Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Universitetet i Nordland

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /590 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/58 Komite for plan, næring og miljø /167 Bystyret Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Universitetet i Nordland Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan for Universitetet i Nordland, slik det er vist på kart merket med planid 2435, datert , planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse datert Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan for Universitetet i Nordland, slik det er vist på kart merket med planid 2435, datert , planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse datert Bystyrets behandling i møte den : Votering Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan for Universitetet i Nordland, slik det er vist på kart merket med planid 2435, datert , planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse datert

2 Sammendrag Forslag til detaljreguleringsplan for Universitetet i Nordland anbefales vedtatt med endringer i planbestemmelser, plankart og planbeskrivelse etter offentlig ettersyn. Hensikten med detaljreguleringsplanen er å tilrettelegge for en utvidelse av Universitetet i Nordland på Mørkved. Gjennom planen åpnes det for vel m² nytt bruksareal. Dette er mer enn en dobling av arealet som universitetet har i dag. Ved full utbygging legger planforslaget til rette for omlegging av Høgliveien og krysset Høgliveien-Mørkvedveien. Dette for å samle universitetets byggeområde på én side av veien og for å bedre universitetets kontakt mot idrettsanlegget i Mørkvedlia. Omleggingen innebærer at krysset Høgliveien-Mørkvedveien flyttes 40 m østover. Fordi detaljreguleringen vil medføre utbygging av vel m² nytt bruksareal, er det krav om konsekvensutredning. Konsekvensutredningen for temaene landskap og grøntstruktur, byutvikling og bystruktur, trafikk og parkering og støy er tatt inn som en del av planbeskrivelsen. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden etter vedtak av Byplansjefen. Det har kommet inn totalt 7 uttalelser. Innspillene til planforslaget er referert og kommentert i saksfremlegget, og her redegjøres det også for de endringer som er gjort i plandokumentene etter offentlig ettersyn. Endringene er av mindre karakter og medfører ikke nytt offentlig ettersyn. Planforslaget er grundig og velbegrunnet. Det er viktig for Bodø kommune å tilrettelegge for en utvidelse av Universitetet i Nordland av mange grunner, og utvikling av universitetet er ett av seks satsningsområder som utpekes i «Kommuneplan Strategisk samfunnsdel Bodø 2030». Universitetsfunksjonen er sentral i den videre utviklingen av Mørkved bydel. Fortetting av campus er en del av by- og bydelsutviklingen i Bodø, og også i tråd med nasjonale føringer om samordnet areal- og transportplanlegging. Med denne detaljreguleringsplanen legges til rette for en langsiktig utvikling av Universitetet i Nordland frem mot Saksopplysninger Bakgrunn UiN og Statsbygg utarbeidet sammen med Bodø kommune og andre offentlige og private aktører «Utviklingsplan for campus Bodø», september Av denne utviklingsplanen fremkommer at Universitetet i Nordland i 2011 hadde ca 6200 studenter og ca 630 ansatte. Av disse var ca 5600 studenter og 590 ansatte lokalisert ved campus på Mørkved. Universitetet er i sterk vekst og det er et presserende behov for å utvide bygningsmassen både på kort og lang sikt. Utbyggingspotensialet innenfor gjeldende reguleringsplan er fullt utnyttet. Ny reguleringsplan for Universitetet i Nordland står nevnt som første tiltak i denne utviklingsplanen. Planprosessen Oppstartsmøte ble avholdt Oppstart av planarbeid ble kunngjort i Avisa Nordland, og grunneier, naboer og høringsetater ble varslet med brev. Frist for innspill ble satt til Det kom inn åtte innspill, som alle er referert og kommentert i planbeskrivelsen. Planprogram ble vedtatt av Komitè for plan, næring og miljø i møte Følgende tema er konsekvensutredet: Landskap (fjern- og nærvirkning) og grøntstruktur Byutvikling, bystruktur, byggehøyder og estetikk Trafikk og parkering

3 Støy Planområdet er på ca 79 daa, og ligger sentralt i Mørkved bydel. Forslagsstiller er Statsbygg og planmaterialet er utarbeidet av Norconsult AS, Bergen. Planforslaget Som nevnt legges til rette for vel m² nybygg i tilknytning til eksisterende campus på Mørkved. Utbyggingen vil skje over en lang periode frem mot 2030, og planen har derfor en viss fleksibilitet. Hovedstrukturer, utnyttelsesgrad og maksimale byggehøyder er definert, mens organisering og volumfordeling i hvert felt først vil fastsettes i forbindelse med rammesøknad. Det vises totalt 6 felt for eksisterende og ny bebyggelse. Det er ikke fastsatt hvordan en framtidig utbygging vil se ut, eller hvor de ulike funksjonene vil bli plassert. For å samle universitetets byggeområde på én side av veien og for å bedre kontakten mellom universitetet og idrettsanlegget i Mørkvedlia, foreslås en omlegging av Høgliveien ved at krysset med Mørkvedveien flyttes 40 m østover. Planen vektlegger gode uterom og sammenhenger gjennom området. Øvre Slekkåsveien omdannes til et torg, som forbinder ny og eksisterende bebyggelse, og blir en ny hovedakse gjennom campus. Parkering skal i hovedsak skje i innvendige anlegg. Det vises i tillegg tre åpne parkeringsplasser. Bestemmelsene om parkeringsdekning er i samsvar med kommuneplanens arealdel Trafikale løsninger i området beholdes i hovedsak. Både Høgliveien og Mørkvedveien opprettholdes som hovedveier, men krysset Høgliveien-Mørkvedveien flyttes som nevnt 40 m østover. Universitetsalleen beholdes som atkomst til Mørkvedgården. På Øvre Slekkåsveien blir det kun tillatt med kjøring for taxi og vedlikehold. Mesteparten av trafikken til universitetet vil kjøre inn til parkeringsplasser i starten av Universitetsalleen. Ny atkomstveg fra Høgliveien ved Mørkvedtråkket vil betjene parkeringsanlegg og varemottak. For å bedre trafikksikkerheten forlenges dagens 30-sone i Mørkvedveien forbi krysset med Universitetsalleen.

4 I dag og i nærmeste fremtid vil bussene som betjener universitetet ha holdeplass i Kudalsveien. En økning i antallet studenter og ansatte bør føre til endringer i holdeplass-plassering og/eller rutestruktur. Det er ikke konkludert på disse punktene, men planforslaget legger til rette for at framtidens bussholdeplass for Universitetet kan flyttes til Høgliveien. Det er behov for omlegging av eksisterende teknisk infrastruktur både når det gjelder vannforsyning og spillvann/overvann. Det skal tilrettelegges for tilkobling til fjernvarme. Utbyggingen skal følge krav i TEK10 til universell tilgjengelighet. Fra Høgliveien og opp til campus har aksen bredde nok til at terrenget kan formes slik at deler av torget får stigning 1:20. Fra Mørkvedveien og opp til campus er det for stor høydeforskjell til at rampe 1:20 kan etableres. Universell tilgjengelighet løses ved sentralt plassert heis, som gir forbindelse mellom inngang fra Mørkvedveien og parkering på nedre plan, til fellesfunksjoner, hovedinngang og campusaksen. Totalt er m² satt av til offentlige uteoppholdsareal og torg. Campusaksen knytter sammen eksisterende innganger til universitet. Bestemmelsene krever at ny bebyggelse skal ha inngang mot aksen slik at den blir et sentralt uterom som knytter bygningene og de ulike fakulteter og funksjoner sammen. Offentlig ettersyn Planforslaget var ute til offentlig ettersyn i perioden Åpent møte om planforslaget skulle avholdes på Universitetet, men det var ingen fremmøtte. Det har kommet inn totalt 7 uttalelser til planforslaget, én av dem etter høringsfrist. Her refereres og kommenteres de enkelte uttalelser: Bodø kirkelige fellesråd: Ingen merknader Tas til orientering. Statens vegvesen: Trafikkanalysen som er utført konkluderer med at Hunstadkrysset vil kunne avvikle den trafikkøkningen som universitetets utbyggingsplaner skaper på en god måte både i dag og i tiden fremover. Planbeskrivelsen konkluderer derfor med at det ikke er behov for noen rekkefølgebestemmelser knyttet til riksveg 80 i forbindelse med utbyggingen. På denne bakgrunn har Statens vegvesen ingen merknader til planen. Tas til orientering. Nordland fylkeskommune: Ved en inkurie er uttalelsen fra fylkeskommunen sterkt forsinket. Plandokumentene er etter fylkeskommunens mening klare og entydige og tjener formålet som både juridiske dokumenter og informasjon til publikum. Fylkeskommunen kan ikke se at tiltaket vil være i strid med regional politikk. Planforslaget ser heller ikke ut til å være i strid med kjente verneverdige kulturminner. Tas til orientering. Salten Brann IKS: Salten brann viser til at hydranter og slukkevannskummer må være bevart etter bygging. Det må etableres hydrant m fra inngang til hovedangrepsvei i område o_kt4». Det må være

5 mulighet for oppstilling av brannvesenets materiell i nærhet til hovedangrepsveier og hovedinngang. Alle deler av parkeringskjeller skal kunne nås med 50 m maksimalt slangeutlegg. Trapperom til parkeringskjeller med plan under øverste kjellergulv må ha brannsluse med tørropplegg for slokkevann på hvert plan. Det er mulig å kjøre frem til alle hovedinnganger og på alle gangveier i planen. Branntilkomst til bygg og parkeringskjellere, samt spørsmål knyttet til brannhydrant og brannsluse vil bli avklart i forbindelse med rammesøknad. Jernbaneverket: I innspill til oppstart ble det gjort oppmerksom på at det er registrert en del ulovlig kryssing av jernbanesporet mellom Mørkvedlia idrettsanlegg og RV80, og at konsekvensutredningen for planforslaget derfor burde gjøre en vurdering av hvorvidt utbyggingen på Universitetet kan medføre økt villkryssing over jernbanesporet i dette området. Merknaden ble ikke tatt til følge. Jernbaneverket mener kommunen må se denne planen i sammenheng med øvrige planer i området, både for RV80 Mørkved Sør og planene til UiN sør for RV80 vist i kommuneplanens arealdel, når det gjelder utløsende behov for planfri fotgjengerkryssing. Jernbaneverket ber derfor kommunen om å foreta en helhetsvurdering av behovet for planfri fotgjengerkryssing av jernbanen sett i sammenheng med øvrige planer i Mørkvedområdet, og om nødvendig sikre en slik etablering gjennom rekkefølgebestemmelser og eventuelle utbyggingsavtaler. Detaljregulering for Universitetet i Nordland konsentrerer universitet snarere enn å spre funksjonene til sør for jernbanen og RV80. Behovet for å etablere en jernbaneundergang må etter kommunens syn ses i sammenheng med den utviklingen som i framtiden vil skje sør for jernbanen og RV80. Det er naturlig å vurdere rekkefølgekrav til etablering av denne undergangen ved framtidige utviklinger sør for RV80 og jernbanen. Bodø kommune, Kulturkontoret: Villkryssing av Mørkvedveien mellom gang/sykkelveien og Mørkvedlia er en stor utfordring for gående. Det krysses utenfor oppmerkete gangfelt på flere steder både på vest- og østsiden av innkjøringen til Mørkvedlia. Det krysses også over Mørkvedveien fra dagens innkjøring til Universitetet og til en sti som fungerer som snarvei til Mørkvedlia. Med et økende student-tall vil dette problemet øke. For syklende på gang/sykkelveien er uoversiktlige kryss og ulike rettigheter i forbindelse med veikryssing en stor utfordring. En del syklister velger av denne grunn å sykle i Mørkvedveien. Dette medfører køer i morgen- og ettermiddagsrushet, da Mørkvedveien er for smal til forbikjøring med motgående trafikk. Det er stor trafikk av både gående og syklende på ettermiddagen, særlig mellom målpunktene Universitetet, Mørkvedsenteret og Mørkvedlia/Stamina. Særlig området mellom Bodin videregående skole og Greisdalsveien er utsatt. En måte å løse dette på er en bredere gang/sykkelvei med plass til å separere gående og syklende, eventuelt eget sykkelfelt i Mørkvedveien. Overgang mellom gang- og sykkelvei og vei, og mellom gang- og sykkelvei og fortau har potensiale til å skape trafikkfarlige situasjoner. Trafikksikkerhet og bedring av forholdene for gående og syklende har vært et hovedtema gjennom planarbeidet. Gang- og sykkelveisystemet forbedres som et resultat av planen og nye krysningspunkt er lagt i de korteste gangtraséene. Det er lagt inn krav om etablering av gjennomgang gjennom felt KT4. Det nye gangsystemet i campusaksen og Høgliveien vil bidra til mer attraktive og sikre gangforbindelser enn dagens system. Separering av gang- og sykkeltrafikken langs Mørkvedveien har ikke vært spilt inn som et ønske fra kommunen tidligere i reguleringsplanarbeidet. Når det er sagt, har vegen bredde nok til å etablere separate systemer for gående og syklende. På bakgrunn av uttalelsen foreslås rekkefølgebestemmelse 7.5 endret slik: «Før omlegging av krysset KV3 Høgliveien og KV1 Mørkvedveien skal det utarbeides en plan for å separere gående og syklende langs KV1 Mørkvedveien innenfor planområdet. Trafikksikringstiltak

6 langs KV1 Mørkvedveien, herunder veg for gående/syklende eller fortau, skal opparbeides senest samtidig med flytting av krysset med KV3 Høgliveien.» Knuthaugen borettslag: Atmosfæren og miljøet vil endres som resultat av utbyggingen og følelsen av privatliv vil bli totalt borte med et massivt 3-etasjes bygg kloss inntil. Borettslaget har en flott utsikt som ikke ønskes stengt, noe som vil skje dersom det bygges som foreslått. Borettslagets arealer brukes året rundt, og utbyggingen vil påvirke disse arealene gjennom økt innsyn og tap av utsikt. Riving av dagens kantine og oppføring av bygg i flere etasjer her vil påvirke flere av boligene i borettslaget ved å gi mer innsyn, ta vekk utsikt samt å endre solforholdene på eiendommen. Det fryktes en byggeplass midt i barnas skolevei fra byggestart og fram mot Borettslaget frykter for belastningene på Mørkvedtråkket i anleggsperioden. Ber om at en framtidig bygging forholder seg til normal arbeidstid og ikke begynner for tidlig om morgenen eller holder på for sent, samt at det er byggestopp i helgene. Borettslaget frykter at påvirkningen som utbyggingen vil ha på innsyn, utsikt og solforhold vil medføre en verdireduksjon på boligene. Det beste alternativet for Knuthaugen vil være om bebyggelsen kunne konsentreres bebyggelsen i og rundt området øst for politihøyskolen. Store deler av dette området er ikke planlagt utnyttet. Alternativt kreves lavere bygninger slik at utsikt og solforhold mot sør og vest beholdes, eller implementering av siktlinjer i sør og vest for Knuthaugen. Uttalelsen ligger vedlagt i sin helhet. Reguleringsplanen legger til rette for en utbygging på eiendommer eid av Statsbygg. Området øst for politihøgskolen ligger utenfor denne eiendommen. Hovedtyngden av den nye utbyggingen er lagt inntil Mørkvedveien. Bebyggelsen i front av Knuthaugen er trappet ned for å ta hensyn til naboene. Maksimal byggehøyde er på nivå med bebyggelsen på Knuthaugen. Omfang av denne utbyggingen er innenfor det som må anses påregnelig innenfor et senterområde. Siktlinjer som ivaretar utsikt fra alle boligene i Knuthaugen vil bety at hele østre del av planområdet (KT2 og del av KT4) kun kan bygges i to etasjer. Dette er for lav utnyttelse ved nybygging i senterområdet. KT2 fører ikke til redusert solforhold for Knuthaugen i sommerhalvåret. Nybygget på kantinetomta i fire etasjer vil gi skygge om ettermiddagen for de nærmeste naboene. På bakgrunn av uttalelsen foreslås det derfor å legges inn en byggegrense slik at avstand mellom nybygg og nærmeste nabo blir minst 20 m som i dag. Videre tas det også inn krav om at toppetasjen skal trekkes tilbake fra gesims. Alle nye utbyggingsområder har atkomst direkte til offentlig kjøreveg slik at Mørkvedtråkket ikke trengs å belastes i anleggsperioden. Første byggetrinn planlegges i front av Universitetet og bil ikke føre til anleggstrafikk på Mørkvedtråkket. Det er videre i bestemmelsene krav om at det skal etableres en ny kjørevei langs Mørkvedtråkket (KV4) før 5000 m² nybygg kan tas i bruk. Det betyr at før bygging i feltene som kan berøre skoleveien, vil ny kjørevei KV4 være etablert. Det er tatt inn rekkefølgebestemmelser som skal redusere ulempene i anleggsperioden, se pkt 7.2. Vurderinger I detaljregulering for Universitetet i Nordland legges det til rette for videreutvikling og utvidelse av universitetet med vel m². Det er gledelig for Bodø kommune at Universitetet opplever en slik vekst at det utarbeides en detaljreguleringsplan som tilrettelegger for en dobling av Universitetets areal.

7 I Utviklingsplan for Campus Bodø, september 2012, ble det tatt et valg om å utvikle Universitetet videre som et samlet campus på Mørkved. Innenfor et planområde på 79 daa har man klart å finne rom for å doble antallet kvadratmeter. Campus ligger på en høyde over Mørkvedveien, og har boliger som sin nærmeste nabo i bakkant. Knuthaugen borettslag er det borettslaget som vil oppleve størst endringer når utbyggingen kommer til gjennomføring. Maksimal mønehøyde på nybygget i KT2 ligger 1,5 m lavere enn høyden på studenthotellet som ble bygd i 2013, men på høyde med bebyggelsen i Knuthaugen. Avstanden mellom boligene og nybygget i KT2 varierer mellom meter. Det er 30 meter fra studenthotellet til nærmeste bolig. Utbyggingen av Universitetet i Nordland vil føre til en endret situasjon for Knuthaugen borettslag. Ulempene som påføres borettslaget overstiger likevel ikke det som er påregnelig når man hensyntar nærheten til senterområdet på Mørkved og utviklingen av Nordlands eneste universitet. Knuthaugen borettslag har ikke sendt innspill til planarbeidet ved varsel om oppstart/høring av planprogram. På bakgrunn av høringsuttalelser foreslås det to justeringer i plandokumentene. Av hensyn til boligbebyggelsen i Knuthaugen legges det inn en byggegrense på 20 m i område KT1 hvor dagens kantine ligger, og legges inn krav om tilbaketrukket toppetasje på bygget. I rekkefølgebestemmelsene foreslås det at det skal utarbeides en plan for separering av gående og syklende langs Mørkvedveien før omlegging av krysset Høgliveien-Mørkvedveien. Endringene er av mindre karakter, og medfører ikke krav om nytt offentlig ettersyn. Konklusjon og anbefaling Forslag til detaljregulering for Universitetet i Nordland anbefales vedtatt med de endringer som er gjennomført etter offentlig ettersyn. Annelise Bolland byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Saksbehandler: Kristin Stavnes Jordbru Trykte vedlegg: 1 Plankart 2 Planbestemmelser 3 Planbeskrivelse 4 Trafikkanalyse 5 Solstudier 6 Grunnforholdrapport 7 Skisseplan_VA 8 Illustrasjonsplan 9 Planprogram 10 UttalelseKnuthaugen

8 Utrykte vedlegg: <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>