Beredskapsarbeid i sykehus Organisering og ledelse. Else-Marie Ringvold, Beredskapssjef, SiV

Transkript

1 Beredskapsarbeid i sykehus Organisering og ledelse Else-Marie Ringvold, Beredskapssjef, SiV

2 Sykehuset i Vestfold Organisering av spesialisthelsetjenesten Begrepet sykehusberedskap i utvikling Organisering av beredskapsarbeidet Varsling via UMS HelseCIM Vedlikehold og dag-til-dag-oppfølging

3 Sykehuset i Vestfold Mellomstort sykehus(blant de største av de små) Eneste sykehus i Vestfold Dekker ( ) innbyggere 5400 ansatte, 4000 årsverk Døgnkontinuerlig drift

4 Organisering av spesialisthelsetjenesten 4 regionale helseforetak(rhf) Store og små helseforetak heleid av RHF Foretak kan bestå av et eller flere sykehus Eierstruktur med styre Lokalsykehus med/uten akuttberedskap, Regionale senter/universitetssykehus, enkelte legespesialister i offentlig regulert praksis(avtalespesialister) Spesialiserte støttefunksjoner i/utenfor sykehus(lab, rtg) Akuttmedisinsk beredskap Medisinsk nødmeldetjeneste Luftambulansetjeneste

5 Tradisjonell sykehusberedskap

6 Tradisjonelt beredskapsarbeid Hvordan gjøre sykehuset i stand til å takle en massetilstrømming av pasienter? Men Det vi gjør til daglig, bare i større skala Normal dag i akuttmottaket ved SiV: pasienter Normal operasjonskapasitet: 19 operasjonsstuer i gang samtidig på dagtid Enorm reservekapasitet!

7 Utvidelse av beredskapsbegrepet

8 Hva er sykehusberedskap i dag? Å være i stand til å drifte sykehuset ved hendelser som truer kapasitet og drift Økt tilstrømming av pasienter Manglende tilgang på personell Interne trusselsituasjoner Svikt i kritisk infrastruktur IKT Telefoni Elektrisitet Vannforsyning Avløp 8

9 Arbeid med beredskap i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt beredskapsplanverk Regional beredskapsplan for HSØ Rammeplan for SiV Årlig mål og handlingsplan Delplaner for forskjellige hendelselsestyper Klinikk/seksjons/avdelingsvise planer Nasjonale, regionale og lokale risikoanalyser

10 Nasjonalt Risikobilde

11 Fylkes-ROS

12 Foretaks-ROS: Hva truer driften mest? Bortfall av IKT Bortfall av telefoni Leveringssvikt av legemidler og medisinske forbruksvarer Vannmangel Bortfall av ekstern strømtilførsel Svikt i avløp Personellmangel Massetilstrømming av pasienter

13 Dagens utfordring: Hvordan oppfylle sørge-for-ansvaret ved hendelser som truer drift og kapasitet?

14 Prinsipper for alt beredskapsarbeid Ansvar: Den som har ansvar under normale driftsforhold har også ansvar under økt beredskap og i kriser. Likhet: Det skal være størst mulig likhet mellom organisering under normale forhold, under beredskap og i kriser. Nærhet: Krisesituasjoner skal håndteres på lavest mulig nivå i virksomhetene. Samvirke: Situasjonene skal løses i samvirke med andre nødetater

15 Forvaltning av planverket ved SiV I planleggingsfasen Beredskapskomiteen Alle beslutninger som angår hele sykehuset. Vedtak av rammeplan og mål og handlingsplan AU-Beredskap Forvaltning og oppfølging av delplaner Normal lederlinje i klinikkene Skal forvalte, oppdatere, revidere og øve egne planer ut fra delplaner og rammeplan Ved en krise Strategisk ledelse Overordnet oppfølging og tilpasning av drift ved hendelser. Kontakt med andre foretak, eier og media Taktisk ledelse Følger opp den aktuelle hendelsen i stab. Drifter foretaket gjennom situasjonen Operativ ledelse der jobben gjøres. Ledelse av situasjonen på seksjon/lokasjon/avdeling

16 BEREDSKAPSSYSTEM SiV Rammeplan SiV Delplaner: Eksterne hendelser Interne hendelser Svikt situasjoner FØRINGER Støttefunksjoner Ekstern ulykke Epidemisk utbrudd Brann/ eksplosjon Trussel, vold og terror Svikt i vannlevering Svikt i levering av med. trykkluft Svikt i IKTtjenester Inform. beredskap Evak.- plan Pandemisk influensa Kjemikalie og gass Bombe trussel Svikt i kraftforsyning Svikt i avløp Svikt i levering av med. gasser Pårørende støtte Katast. psykiatri Adgangsbegrensning FØRINGER Mangel på økt behov for livsviktige legemidler Beredskapsbarnehage Klinikk/ avdelingsnivå Klinikk/ Avdeling Klinikk/ Avdeling Klinikk/ Avdeling Klinikk/ Avdeling

17 Beredskapsnivåer Grønn beredskap Etableres der det i begrenset grad er behov for ekstra ressurser. Gul beredskap Iverksettes når en uønsket hendelse er inntruffet (eller det er stor fara for at den kan inntreffe) og der det er sannsynlig at de ordinære ressurser ikke strekker til. Begrenset beredskapsøkning. Rød beredskap Iverksettes når en større uønsket hendelse er inntruffet og de ordinære ressursene ikke strekker til. Omfattende beredskapsøkning.

18 Når setter vi stab? Grønn beredskap: B-sjef, rådgiver, ass B-sjef, fagdirektør, evt direktør for virksomhetsstyring, andre interessenter Gul beredskap: Taktisk ledelse Rød beredskap: Taktisk og strategisk ledelse

19 Varsling via UMS Enkel betjening: forhåndsprogrammert panel Tale- eller tekstmelding til mobiltelefon Forhåndsdefinerte grupper Krever en del vedlikehold av telefonlister: delegert i linje Sårbart ved ikt-svikt

20 HelseCIM: Tiltakskort, loggføring og rapportering

21 Praktisk bruk av Helse-CIM

22 Beredskapsrommet

23 Opplæring og bruk av HelseCIM Taktisk og strategisk ledelse har flere øvelser i HelseCIM i løpet av året Korte øvelser med pålogging og loggføring Lengre øvelser der en hendelse blir håndtert Alle har admin tilganger Alle kan sende rapporter Alle loggfører egen aktivitet

24

25 Hvordan vedlikeholder vi beredskapsarbeidet? Årlig revisjon av rammeplan og utarbeidelse av mål- og handlingsplan Hyppige øvelser, gjerne korte, for taktisk og strategisk kriseledelse. Taktisk ledelse: Starter de fleste møtene med et kort scenario, opprigging av møterom, innhenting av nødvendig informasjon og første statusmøte En større samvirkeøvelse pr år Mye kontakt med andre helseforetak samt politi og brann på operativt og taktisk nivå: regelmessige samarbeidsmøter, Vestfold Operative Lederforum, Årlig beredskapskonferanse i HSØ, Nasjonal helseberedskapskonferanse, Nasjonal beredskapskonferanse Bruke hverdagshendelser til å øve

26 Bruk av hverdagshendelser for øvelse Bortfall av strøm Start av nødstrømsaggregat en gang pr mnd. Lengre kjøring ved oppgraderinger av strømnettet Bortfall av IKT Sykehuspartner driver regelmessige små og store oppgraderinger. Ved større oppgraderinger overgang til manuelle rutiner over inntil 5 døgn Bortfall av vann Kartlegging av lokalt vannbehov, vedlikehold av avtaler om vanntilkjøring Pasientkartlegging for eventuell evakuering Punktmåling av evakueringsbehov Bortfall av telefoni Øve på overgang til andre kommunikasjonssystemer(mobiltelefon, nødnett)

27 Spørsmål?