Beredskapsarbeid i spesialisthelsetjenesten. Else-Marie Ringvold, Beredskapssjef, SiV

Transkript

1 Beredskapsarbeid i spesialisthelsetjenesten Else-Marie Ringvold, Beredskapssjef, SiV

2 Agenda Sykehuset i Vestfold Begrepet sykehusberedskap i utvikling Organisering av beredskapsarbeidet Varsling via UMS HelseCIM Vedlikehold og dag-til-dag-oppfølging

3 Sykehuset i Vestfold Mellomstort sykehus (blant de største av de små) Eneste sykehus i Vestfold Dekker ( ) innbyggere 5400 ansatte, 4000 årsverk Døgnkontinuerlig drift/akuttberedskap

4 Tradisjonell sykehusberedskap

5 Tradisjonelt beredskapsarbeid Hvordan gjøre sykehuset i stand til å takle en massetilstrømming av pasienter? Men Det vi gjør til daglig, bare i større skala Normal dag i akuttmottaket ved SiV: pasienter Normal operasjonskapasitet: 19 operasjonsstuer i gang samtidig på dagtid På en normal tirsdag i september: 97 pasienter innom en operasjonsstue Flere titalls leger og sykepleiere opptatt med poliklinikk og kan dermed frigjøres på kort varsel Enorm reservekapasitet!

6 Utvidelse av beredskapsbegrepet

7 Definisjon på beredskapssituasjon En situasjon der det er ubalanse mellom ressurstilgang og behov I tradisjonell tankegang planla vi bare for et akutt økt behov masseskader med stor pasientpågang Så kom epidemi- og pandemitenkningen, der pågangen kanskje er større, men fordeler seg over tid Så kom man på at de ansatte kanskje også er syke ved en pandemi slik at det er redusert tilgang på personalet ved en pandemisituasjon Derav fulgte at det kanskje finnes andre situasjoner som truer driften ved at normale ressurser, utstyr og hjelpemidler ikke er tilgjengelige

8 Hva er sykehusberedskap i dag? Å være i stand til å drifte sykehuset ved hendelser som truer kapasitet og drift Økt tilstrømming av pasienter Manglende tilgang på personell Manglende tilgang på medisinsk forbruksmateriell og medikamenter Interne trusselsituasjoner Svikt i kritisk infrastruktur IKT Telefoni Elektrisitet Vannforsyning Avløp

9 Arbeid med beredskap i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt beredskapsplanverk Regional beredskapsplan for HSØ Rammeplan for SiV Årlig mål og handlingsplan Delplaner for forskjellige hendelselsestyper Klinikk/seksjons/avdelingsvise planer Nasjonale, regionale og lokale risikoanalyser (Nasjonalt risikobilde, fylkes-ros)

10 Gjeldende lovverk - LOV Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) - LOV Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelstjenesteloven) - Nasjonal helseberedskapsplan lan_ pdf - Meld.St. 16( ) Beredskap mot pandemisk influensa 000dddpdfs.pdf - FOR Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap

11 ROS-analyser Nasjonalt risikobilde Fylkes-ROS Lokale ROS-analyser(Foretaks-ROS)

12 Nasjonalt risikobilde Scenariobasert risikoanalyse(dsb) Kom årlig frem til 2014 Fra 2015 årlige tilleggsanalyser I 2016: Nasjonal IKT-risikobilde(NSM)

13 Nasjonalt Risikobilde

14

15 Fylkes-ROS

16 Foretaks-ROS: Hva truer driften mest? Bortfall av IKT Bortfall av telefoni Leveringssvikt av legemidler og medisinske forbruksvarer Vannmangel Bortfall av ekstern strømtilførsel Svikt i avløp Personellmangel Massetilstrømming av pasienter

17 SiV sine IKT virksomhetskritiske systemer i prioritert rekkefølge: Nettverket Basis påloggingstjenester (autentisering) DIPS : Både som PAS og som EPJ Helse-CIM: Kommunikasjonsverktøy og krisestyring AMK-systemer Amis Opprinnelsesmarkering Transmed TransCOM Lydlogg Nice CLS Ressursdata Nissy

18 Radiologiske systemer: PACS/RIS Kundrad/Sectra Laboratoriesystemer: Unilab Blodbank (Prosang) PICIS : Inneholder all klinisk informasjon om alle pasienter på intensivavdeling, operasjonsstuer og postoperativ avdeling Partus : dokumentasjon av fødsler Accuwin Pro (Blodtrykksmåling) Intranett EK/EQS GAT: personalstyring Personalportalen

19 Prinsipper for alt beredskapsarbeid Ansvar: Den som har ansvar under normale driftsforhold har også ansvar under økt beredskap og i kriser. Likhet: Det skal være størst mulig likhet mellom organisering under normale forhold, under beredskap og i kriser. Nærhet: Krisesituasjoner skal håndteres på lavest mulig nivå i virksomhetene. Samvirke: Situasjonene skal løses i samvirke med andre nødetater

20 Forvaltning av planverket ved SiV I planleggingsfasen Beredskapskomiteen Alle beslutninger som angår hele sykehuset. Vedtak av rammeplan og mål og handlingsplan AU-Beredskap Forvaltning og oppfølging av delplaner Normal lederlinje i klinikkene Skal forvalte, oppdatere, revidere og øve egne planer ut fra delplaner og rammeplan Ved en krise Strategisk ledelse Overordnet oppfølging og tilpasning av drift ved hendelser. Kontakt med andre foretak, eier og media Taktisk ledelse Følger opp den aktuelle hendelsen i stab. Drifter foretaket gjennom situasjonen Operativ ledelse der jobben gjøres. Ledelse av situasjonen på seksjon/lokasjon/avdeling

21

22 Beredskapsnivåer

23 Når setter vi stab? Grønn beredskap: B-sjef, rådgiver, ass B-sjef, fagdirektør, evt direktør for virksomhetsstyring, andre interessenter Gul beredskap: Taktisk ledelse Rød beredskap: Taktisk og strategisk ledelse

24 Varsling via UMS Enkel betjening: forhåndsprogrammert panel Tale- eller tekstmelding til mobiltelefon Forhåndsdefinerte grupper Krever en del vedlikehold av telefonlister: delegert i linje Sårbart ved ikt-svikt

25 HelseCIM: Loggføring og rapportering

26 Helse-CIM: tiltakskort/sjekklister

27 Helse-CIM: Rapportering

28 Praktisk bruk av Helse-CIM

29 Beredskapsrommet

30 Opplæring og bruk av HelseCIM Taktisk og strategisk ledelse har flere øvelser i HelseCIM i løpet av året Korte øvelser med pålogging og loggføring Lengre øvelser der en hendelse blir håndtert Alle har admin tilganger Alle kan sende rapporter Alle loggfører egen aktivitet

31 Hvordan vedlikeholder vi beredskapsarbeidet? Årlig revisjon av rammeplan og utarbeidelse av mål- og handlingsplan Hyppige øvelser, gjerne korte, for taktisk og strategisk kriseledelse. Taktisk ledelse: Starter de fleste møtene med et kort scenario, opprigging av møterom, innhenting av nødvendig informasjon og første statusmøte En større samvirkeøvelse pr år Mye kontakt med andre helseforetak samt politi og brann på operativt og taktisk nivå: regelmessige samarbeidsmøter, Vestfold Operative Lederforum, Årlig beredskapskonferanse i HSØ, Nasjonal helseberedskapskonferanse, Nasjonal beredskapskonferanse Bruke hverdagshendelser til å øve

32 Bruk av hverdagshendelser for øvelse Bortfall av strøm Start av nødstrømsaggregat en gang pr mnd. Lengre kjøring ved oppgraderinger av strømnettet Bortfall av IKT Sykehuspartner driver regelmessige små og store oppgraderinger. Ved større oppgraderinger overgang til manuelle rutiner over inntil 5 døgn Dessuten regelmessig ikke-planlagte utfall av systemer Bortfall av vann Kartlegging av lokalt vannbehov, vedlikehold av avtaler om vanntilkjøring Pasientkartlegging for eventuell evakuering Punktmåling av evakueringsbehov Bortfall av telefoni Øve på overgang til andre kommunikasjonssystemer(mobiltelefon, nødnett)

33 Spørsmål?