Nasjonal og regional helseberedskapsplan

Transkript

1 1 Nasjonal og regional helseberedskapsplan

2 Nasjonal helseberedskapsplan 2 Behov for beredskapsplaner: Aktører beskrevet i planen skal ta utgangspunkt i denne planen når de lager egne beredskapsplaner. For at samhandling skal fungere optimalt når hendelsen skjer skal aktørene være forberedt. Alle virksomheter har ansvar for at eget personell og egen organisasjon er opplært og øvet. Krisens art og omfang avgjør behovet for å etablere operativ og strategisk krisehåndtering på lokalt, regionalt og sentralt nivå

3 3 Nasjonal helseberedskapsplan Formål Gi en samlet oversikt over helse- og omsorgsektorens beredskap. Verne om liv og helse og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie og omsorg i kriser og katastrofer i fredstid og krig. Planen utgjør grunnlag for helsesektorens håndtering av alle typer og katastrofer. Nasjonal helseberedskap Helseberedskap er forvaltningens og helse- og omsorgstjenestens forberedelser for å forebygge mot og håndtere helsemessige konsekvenser av en hendelser ulykker, kriser og katastrofer. Er nasjonalt rammeverk for helsesektorens beredskap: Kap 2: Rammer, regelverk, planer og veiledere Kap 3: Aktører, roller, ansvar og samhandling Kap 4: Spesialiserte planer, kompetanse og ressurser Kap 5: Varsling, kriseledelse og samhandling ved hendelser og kriser

4 Prinsippene for beredskap og krisehåndtering Ansvarsprinsippet Den virksomheten som har ansvar for et fagområde eller tjenestetilbud i en normalsituasjon, har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Ansvaret gjelder også informasjon innenfor eget fagområde. Likhetsprinsippet Den organisasjon man etablerer under kriser skal være mest mulig lik den man operer med til daglig, jf. Ansvarsprinsippet. Nærhetsprinsippet Kriser håndteres på lavest mulig nivå Samvirkeprinsippet Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

5 Krav til helseberedskap i lover og forskrift Lovverket gir heimel og føringar for beredskapsarbeidet i dei regionale og lokale helseføretaka med underliggjande einingar. Følgjande lovverk og forskrifter er sentrale for arbeidet med helseberedskap: Helseberedskapslova (lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap). Smittevernlova (lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer). Spesialisthelsetjenestelova (lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.). Strålevernlova (lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling). Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid. Forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskrifta). Ei rekke andre lovar og forskrifter gir føringar for beredskapsarbeidet.

6 6 Aktørene Planen beskriver alle aktører som har en rolle i helseberedskapen og overordnede rammer og samhandling: Kommunene Fylkeskommunen RHF og HF Fylkesmannen Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens strålevern Statens helsetilsyn Statens legemiddelverk Mattilsynet Redningstjenesten (Hovedredningssentralene og 27 lokale redningssentraler, lokale redningssentraler LRS) Samarbeid med frivillige organisasjoner Beredskap på Svalbard Internasjonalt samarbeid (EU/EØS, WHO, IAEA, NATO) Beredskap ved hendelser i utlandet: Utenriksdepartementets utrykningsenhet, helseteam ved kriser i utlandet.

7 7 Lik bruk og forståing av omgrep Det er eit mål å sikre lik forståing av sentrale omgrep som blir nytta i beredskapsarbeidet i Helse Vest. Dei to sentrale omgrepa beredskapsnivå og beredskapsleiing er nærare gjort greie for under. I tillegg er det utarbeida ein oversikt over alle sentrale omgrep med definisjonar i vedlegg Helseføretaka må leggje desse definisjonane til grunn for arbeidet med sine planverk.

8 8 Nivåene i beredskap HOD har valgt å bruke tredelingen: Nasjonalt nivå: HOD og etater på sentralt nivå Helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, Mattilsynet Regionalt nivå: RHF, Fylkesmann og Fylkeskommunen Lokalt nivå: HF/ IKT/ SAV, kommunene NASJONALT nivå REGIONALT nivå LOKALT nivå Denne tredelingen beskriver de tre nivåene i beredskap og oppbygning av varsling og rapportering i en forhåndsdefinert ansvarskjede.

9 9 Beredskapsnivå GRØN BEREDSKAP / A Ei uavklart situasjon, der det kan bli behov for ekstraordinære ressursar/ tiltak. Det er eit avgrensa GRØN BEREDSKAP / A Ei uavklart situasjon, der det kan bli behov for ressursar/ tiltak. Det er eit avgrensa behov for ekstra ressursar. Situasjonen krev auka merksemd. GUL BEREDSKAP / B Ei uønskt hending med avgrensa omfang har skjedd, der situasjonen må handterast med utvida innsats/ ekstraordinære ressursar/ tiltak. RØD BEREDSKAP / C Ei alvorleg uønskt hending har skjedd og det er stort behov for ekstraordinære ressursar/ tiltak. behov for ekstra ressursar. Situasjonen krev auka merksemd. GUL BEREDSKAP / B Ei uønskt hending med avgrensa omfang har skjedd, der situasjonen må handterast med utvida innsats/ ekstraordinære ressursar/ tiltak. RØD BEREDSKAP / C Ei alvorleg uønskt hending har skjedd og det er stort behov for ekstraordinære ressursar/ tiltak.

10 10 Helse Vest RHF - ansvar og rolle: Ivareta sørgje-for ansvaret ved å sikre nødvendige spesialisthelsetenester til befolkninga. Sørgje for at beredskapshandteringa skjer iht. prosedyrar og planar for verksemda og heile regionen. Dette krevjar mellom anna følgjande: Gjere nødvendige avklaringar med råka verksemd når det gjeld ansvar og oppgåvefordeling, inkludert beredskapssituasjonar som overgår kapasiteten til helseføretaket. Kommunisere med og støtte HF-leiinga i deira handtering, inkludert handtering av kommunikasjon, omdømme, mediehandtering og HR. Sikre statusoppdateringar og nødvendig rapportering. Rettleie og utøve myndigheit som eigar, inkludert yte styringsrett til disponering av personell. Ansvar for nødvendig kontakt, statusoppdatering og rapportering til overordna myndigheter. I ein beredskapssituasjon har administrerande direktør utvida fullmakter frå styret i Helse Vest RHF. Helse Vest RHF har ein intern beredskapsplan som omtaler detaljane i leiings- og informasjonsberedskapen for RHF-et.

11 11 Helseføretaka sitt ansvar og rolle Helseføretaka (HF) har det daglege og operative ansvaret for at befolkninga har tilgang på nødvendige helsetenester frå spesialisthelsetenesta. Helseføretaka er sjølvstendige pliktsubjekt, og har eit sjølvstendig ansvar for å følgje opp lovkrav, etablere god verksemdstyring og foreta lukking av avvik. Dette inkluderer eit ansvar for å etablere eit forsvarleg planverk for helseberedskapen i eige helseføretak, og for å fastsetje, rullere og øve på den lokale beredskapsplanen. Dette er eit leiaransvar.

12 12 Helsemessig beredskap i en krise Nasjonalt nivå: HOD vil delegere den overordnede koordineringsfunksjonen til Helsedirektoratet. HOD vil forsikre seg om at nødvendig varsling har skjedd og aktørene ivaretar sitt ansvar via situasjonsrapporter Hdir vil forestå overordnet koordinering av helse- og omsorgsektorens innsats, iverksette nødvendige tiltak og beskrive et overordnet helhetlig situasjonsbilde for sektoren: Vil iverksette situasjonsrapportering og sende rapporter til HOD Skal holde RHF oppdatert om situasjonen, samt komme med bestillinger til RHF for aktivitet og rapporter Departementsnivå/ nasjonalt nivå: Kriserådet som høyeste koordineringsorgan på administrativt nivå. Kriserådet skal: Foreta strategiske vurderinger Vurdere spørsmål om lederdepartement (Justis og beredskap er fast leder dep. HOD kan bli i kriser med stort helse omfang Sikre koordinering av tiltak i ulike sektorer Sikre koordinert informasjon til publikum, media og andre Påse at spørsmål som krever politisk avklaring rask legges frem for departementenes politiske ledelse eller regjeringen, herunder avklaring av fullmakter og budsjett.

13 13 Strategisk ledelse på myndighetsnivå jf. St. meld nr. 29 ( ) Regjeringen Statsministerens kontor Kriserådet Leder dep JBD FD HOD UD Andre dep. NASJONALT nivå Krisestøtteenheten Sivil operasjonssenter DSB Fylkesmann Kommunene Helsedirektoratet Regionale helseforetak Helseforetak REGIONALT nivå LOKALT nivå

14 Varsling, kriseledelse og rapportering 14 Varsling: Er første beskjed fra berørt virksomhet til overordnet, sideordnet, underordnet ledd om at en ekstraordinær hendelse har inntruffet Følger en forhåndsdefinert ansvarskjede Inneholder informasjon om hva som har skjedd, hvordan håndteres situasjonen, behov for etablering av beredskap, eventuelt behov for ressurser Varsling fra lokalt til nasjonalt nivå: Varsling fra nasjonalt til lokalt nivå AMK og legevaktsentralens landsdekkende system - HOD varsler underliggende etater sørger for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon - Hdir varsler RHF, Fylkesmannen, andre dep og innen helsetjenesten. (Nødnett, helseradionettet) berørte virksomheter i helse- og andre sektorer Kommunen varsler Fylkesmann HF/RHF - RHF varsler HF, Luftambulansetjenesten ANS Fylkesmann og RHF varsler Hdir Helsetjenestens- Innkjøpsservice AS (HINAS) og Hdir varsler HOD og andre berørte enheter ved behov driftsorganisasjon for Nødnett HF (HDO) - Fylkesmannen varsler kommunen Mal for rapporter ligger i Helse CIM og utvikles og oppdateres av Helsedirektoratet (Varsel til Hdir)

15 Varsling av leiinga på regionalt nivå 15 Helse Vest RHF ved leiinga skal få varsel frå leiinga i føretaka ved: Større hendingar som oppstår lokalt, og som utløyser beredskap. Hendingar der det må vurderast om sørgje-for ansvaret er oppfylt. Hendingar som kan få mediemerksemd, eller som på anna måte blir vurdert som viktig at Helse Vest RHF er kjent med. Hendingar der det er behov for dialog med Helse Vest RHF. Det skal vere låg terskel for varsling av RHF-et. Dersom ein er i tvil skal ein likevel varsla. I vedlegg er det spesifisert nærare korleis beredskapsleiinga i Helse Vest RHF skal bli varsla. Kontaktinformasjon i ei prioritert rekkefølgje for varsling

16 Varsling frå regionalt til nasjonalt nivå 16 Helse Vest RHF skal varsle Helsedirektoratet (døgnbemanna vakttelefon) ved regionale beredskapssituasjonar. Kopi av varsel skal sendast til Fylkesmannen. Det regionale helseføretaket skal samtidig informere Helse- og omsorgsdepartementet gjennom eigarkanalen. Om hendinga er svært stor, slik at det kan forventast nasjonal merksemd, eller det er behov for ein overordna nasjonal koordinering av beredskapshandteringa, kan helseføretaka varsle nasjonale myndigheter direkte på Helsedirektoratet sin beredskapstelefon.

17 Beredskapsleiing i Helse Vest RHF 17 Helse Vest RHF sin beredskapsleiing er lik det regionale helseføretaket sin daglege leiing. RHF-et har ikkje ein operativ rolle i beredskapshandteringa, men vil handtere ei beredskapssituasjon på eit strategisk nivå regionalt og nyttar proaktiv leiingsmetodikk i sin handtering. I ein beredskapssituasjon vil beredskapsleiinga i Helse Vest RHF ha sin kommunikasjon med den strategiske beredskapsleiinga lokalt (HF, Sjukehusapoteka Vest og Helse Vest IKT). Beredskapsleiingas arbeid i ein beredskapssituasjon blir handtert i forhold til etablerte styrings- og konktaktlinjer mellom helseføretaka og det regionale helseføretaket. Tiltakskort for å handtere ulike situasjonar ligg føre i den interne beredskapsplanen for Helse Vest RHF.

18 Proaktiv leiing 18 Proaktiv beredskapshandtering betyr at handteringa er basert på ein «worst case» - scenario tankegang. Hendinga blir slik handtert ut i frå potensialet, slik at nødvendige avgjerder, handlingar og ressursar raskt blir satt i verk og rekvirert. Proaktiv leiing hjelper beredskapsleiinga til å : Ha ein struktur for beredskapshandteringa Vere i forkant av hendinga Sørgje for nødvendig informasjon og kommunikasjon Sjå kva som må gjerast: no seinare kan vente Ha rutinar for statusmøter og få oversikt over situasjonen

19 19 Kriser og trender i Norge Større ulykker med mer enn 50 omkomne i Norge de siste 35 år: Aleksander Kielland Ulykken. 123 omkomne 1980 Scandinavian Star brannen. 159 omkomne terroren 77 omkomne 258 skadde Partner Air ulykken. 55 omkomne 1996 Charterfly ulykken Operafjellet, Svalbard 141 omkomne Verstefall scenarioer for Norge, Nasjonalt risikobilde 2013, DSB: Storm indre Oslofjord Flom Østlandet Tre samtidige skogbranner Atomulykke på gjenvinningsanlegg Varslet fjellskred i Åkneset Kvikkleireskred i by Skipskollisjon på Vestlandet Olje og gassutblåsning på borerigg Brann på oljeterminal i by

20 20

21 21 Utfordrande for oss Det som vil vere aller mest utfordrande for oss er ikkje kritisk skadde nær eit av våre større sjukehus (sjølv om det vil vera meir enn krevjande nok!), - men store masseulykker og -skader i kommunikasjonsmessig krunglete områder langt frå eit middels eller stort sjukehus.

22 22 Utfordrande for oss Det som vil vere aller mest utfordrande for oss er ikkje kritisk skadde nær eit av våre større sjukehus (sjølv om det vil vera meir enn krevjande nok!), - men store masseulykker og -skader i kommunikasjonsmessig krunglete områder langt frå eit middels eller stort sjukehus.

23 Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik med fagre fjell og fjord og tronge vik, det stig i all sin venleik stort og vilt og atter møter meg så mjukt og mildt.

24