Kognitiv rehabilitering ved MS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kognitiv rehabilitering ved MS"

Transkript

1 Kognitiv rehabilitering ved MS Kjersti Træland Hanssen PhD /spesialist i klinisk nevropsykologi mail: kjerstipost@gmail.com Kunstner: Kirsti Birkelid

2 Agenda 1. Multippel Sklerose (MS) 2. MS og kognisjon 3. Kognitiv rehabilitering 4. Studien «MS-rehabilitering med kognitivt fokus» Kunstner: Kirsti Birkelid

3 1. Multippel Sklerose (MS) Kunstner: Kirsti Birkelid

4 Faktaboks MS Kronisk Immunmediert Rammer CNS Synlige og usynlige symptomer Fysiske / psykiske / kognitive Diagnosen stilles ofte i alderen Store konsekvenser for pasient, familie og nettverk Unike, uforutsigbare forløp

5 MS former Progressiv-relapsing MS (5%) Sekundær progressiv MS utvikles etterhvert for 80% med RRMS Primær progressiv MS (10%) Relapsing-remitting MS (85%)

6 Fysiske MS symptomer Store individuelle forskjeller, men MS påvirker ofte: Syn Sanseopplevelse (smerter, parestesier) Blære, tarm, seksualfunksjon Svelg/tale Koordinasjon, finmotorikk, gangfunksjon, balanse Energinivå (fatigue er vanligste MS-symptom)

7 MS og psykiske helse MS kan påvirke følelser og atferd (aggresjon, apati, eufori, innsiktsproblemer) Depresjon: ca 30% Angst: ca 20% (Beiske et al, 2008) Depresjon kan oppstå som - symptom - reaksjon - bivirkning

8 2. MS og kognisjon Kunstner: Kirsti Birkelid

9 Kognitive funksjoner ivaretar hjernens informasjonshåndtering Ta til seg informasjon Oppmerksomhet og konsentrasjon Lagre informasjon Læring og hukommelse Bearbeide informasjon Tenkning, planlegging, problemløsning Uttrykke seg Språk TENKETEMPO

10 Eksekutive funksjoner Personens evner til å formulere og utføre mål, samt engasjere seg i målrettet atferd for å ivareta seg selv på en hensiktsmessig måte (Lezak) Planlegging og problemløsning Kontroll av oppmerksomhet Kontroll av følelser Fleksibilitet Egenledelse BRUKE RESSURSENE

11 Konsekvenser av eksekutiv dysfunksjon Oppmerksomhetsproblemer Vanskelig å planlegge, velge strategier, komme i gang Vanskelig å være fleksibel Vanskeligere å holde tilbake gråt og latter

12 Lettrørt?

13 Kognitive symptomer Når sykdom eller skade i hjernen fører til reduksjon i et eller flere kognitive funksjonsområder ift «forventet» - alder - tidligere fungering Varig

14 Kognitive symptomer ved MS Forekomst: 43-70% For de fleste dreier det seg om lette symptomer, men en mindre gruppe utvikler mer uttalt kognitiv svikt Kan oppstå i alle MS subgrupper og når som helst i forløpet Ingen klar sammenheng mellom kognitive- og fysiske symptomer Forverres ofte forbigående i forbindelse med atakker

15 Kognisjon Kognitive ved symptomer MS ved MS Ofte affisert Tenketempo Kompleks oppmerksomhet Læring og hukommelse Eksekutive funksjoner Vanligvis intakt Enkel oppmerksomhet Språkforståelse Kognitivt evnenivå

16 «Du ser jo så godt ut» De fleste fungerer godt i en-til-en samtaler, f.eks på fastlegekontoret På den andre siden blir mer fremtredende symptomer som dysartri og nystagmus ofte feiltolket som tegn på kognitiv svikt

17 Prediktorer for kognisjon ved MS Genetikk Kjønn Evnenivå Sykdomsforløp MRI-mål Komorbiditet (psykiske helseplager) Helseatferd Mest utsatt: Mannlige pasienter med tidlige tegn på hjerneatrofi (grå substans) Bedre prognose: Høyt premorbid funksjonsnivå (Review av Benedict og Zivadinov, 2011)

18 Selv lette kognitive symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltagelse Kognitiv rehabilitering er viktig for den enkelte pasient og i et samfunnsøkonomisk perspektiv

19 3. Kognitiv rehabilitering Kunstner: Kirsti Birkelid

20 Definisjon kognitiv rehabilitering Et systematisk, anvendt sett medisinske og terapeutiske tjenester utformet for å bedre kognitiv fungering og deltagelse i aktiviteter som kan være påvirket av vansker innenfor et eller flere kognitive domener (Katz, Ashley, O Shanick and Connors, 2006)

21 Mål med kognitiv rehabilitering Å hjelpe personer med kognitive, emosjonelle eller atferdsmessige vansker nå sitt maksimale potensiale i forhold til psykologisk og sosial fungering i arbeid og fritidsaktiviteter og i hverdgslivet generelt (Barbara Wilson, 2009) Kunstner: Kirsti Birkelid

22 Mål med kognitiv rehabilitering Å fungere best mulig med sykdom/skade At pasient og nærpersoner blir så trygg på tilstanden og tilfreds med situasjonen som mulig Best mulig livskvalitet og psykisk helse

23 Innsikt og tilpasning

24 Fremme innsikt Ved informasjonsformidling Ved utredning Legge til rette for refleksjon Etablere et terapeutisk miljø

25 SLIK JEG VAR FØR Mål Forventninger Forståelse Verdier Opplevelse av sprik og motsetninger SLIK JEG ER NÅ Målstatus Atferd Aktivitet Evner Relasjoner Skape trygghet Oppdaterte, realistisk selvbilde der modning og erfaring er integrert «Trygg usikkerhet» Wilsons Y-modell

26 Hvorfor fremme innsikt? Realistisk målsetting Utnytte restfunksjoner Valg av kompenseringsstrategier Forstå reaksjoner og atferd

27 Innsiktsbygging: Hva påvirker hukommelsen din? Gunstige og ugunstige faktorer HUKOMMELSE

28 Fatigue Døgnrytme Stress Søvn HUKOMMELSE Depresjon Trening

29 Psykososiale variabler assosiert med depresjon ved MS: Mangelfulle mestringsstrategier Stress Fatigue Døgnrytme Søvn Usikkerhet Hjelpeløshet HUKOMMELSE Høyt stressnivå Mangelfulle sosiale relasjoner Tap av fritidsaktiviteter Depresjon Trening

30 Psykososiale variabler assosiert med depresjon ved MS: Mangelfulle mestringsstrategier Stress Fatigue Døgnrytme Søvn Usikkerhet Hjelpeløshet HUKOMMELSE Høyt stressnivå Mangelfulle sosiale relasjoner Tap av fritidsaktiviteter Depresjon Trening

31 Fremme tilpasning Gjenopptrening Kompensering Kognisjonsvennlige omgivelser Redusere effekten av faktorer som hemmer optimal bruk av kognitive ressurser

32 Fremme tilpasning Gjenopptrening Kompensering Kognisjonsvennlige omgivelser Redusere effekten av faktorer som hemmer optimal bruk av kognitive ressurser

33 Fremme tilpasning Gjenopptrening Kompensering Kognisjonsvennlige omgivelser Redusere effekten av faktorer som hemmer optimal bruk av kognitive ressurser

34 Fremme tilpasning Gjenopptrening Kompensering Kognisjonsvennlige omgivelser Redusere effekten av faktorer som hemmer optimal bruk av kognitive ressurser

35 Kognisjonsvennlige omgivelser Struktur -Ro og orden Forutsigbarhet -Forventningsavklaring Lengre tid Forenkle oppgaver

36

37 Fremme tilpasning Gjenopptrening Kompensering Kognisjonsvennlige omgivelser Redusere effekten av faktorer som hemmer optimal bruk av kognitive ressurser

38 Redusere effekten av faktorer som hemmer optimal bruk av kognitive ressurser Fysiske helseplager Psykiske helseplager Slitenhet Søvnplager Måltidsrytmeproblemer Livsbelastning/stress osv

39 Fremme innsikt Fremme tilpasning Systemnivå / Genefell info - Undervisning / konferanser - Litteraturtips Individnivå - Adressere kognitiv fungering ved MS-konsultasjoner - Formidle resultater fra nevropsykologisk undersøkelse og annen relevant utredning til pasienten - Hjelpe pasienten å kommunisere om kognitive utfordringer og hvordan andre kan ta hensyn Aksept og alternativ målsetting Behandling / Gjenopptrening vs Redusere effekten av faktorer som påvirker bruken av kognitive funksjoner - Fysiske helseplager - Psykiske helseplager - Fatigue - Livsbelastning / stress Eks: Fysioterapi / trening /fysisk aktivitet Logopedi/ADL-trening Angst/depresjonsbehandling Økonomisk rådgivning Stressmestringstiltak Computertrening Drillingsoppgaver Kompensering Utnytte restkapasitet Strategier Indre - Husketriks / Studieteknikk - Metakognitiv bevissthet Ytre - Hjelpemidler - Påminnere Kognisjonsvennlige omgivelser Struktur -Ro og orden Forutsigbarhet -Forventningsavklaring Forenkle oppgaver Lengre tid Pauser og hviletid

40 Fremme innsikt Fremme tilpasning Systemnivå Informasjonsformidling Individnivå - Adressere kognitiv fungering - Formidle utredningsresultater Aksept og alternativ målsetting - Etablere terepeutisk miljø Hjelp til å kommunisere om utfordringer og behov Behandling / Gjenopptrening Redusere effekten av faktorer som påvirker bruken av kognitive funksjoner - Fysiske helseplager - Psykiske helseplager - Fatigue - Livsbelastning / stress Eks: Fysioterapi / trening /fysisk aktivitet Logopedi/ADL-trening Angst/depresjonsbehandling Økonomisk rådgivning Stressmestringstiltak Computertrening Drillingsoppgaver Kompensering Utnytte restkapasitet Strategier Indre - Husketriks / Studieteknikk - Metakognitiv bevissthet Ytre - Hjelpemidler - Påminnere Kognisjonsvennlige omgivelser Struktur -Ro og orden Forutsigbarhet -Forventningsavklaring Forenkle oppgaver Lengre tid Pauser og hviletid

41 Gjenopptrening eller hverdagsmestring?... Det ene utelukker ikke det andre Sette mål innen flere områder parallelt Gjenopptrening kan godt integreres i helhetlig rehabilitering Avhengig av pasientens utfordringer og valg

42 4. Studien «MS-rehabilitering med kognitivt fokus» Kunstner: Kirsti Birkelid

43 MS-Rehabilitering med kognitivt fokus. - Innsikt og tilpasning Bidragsytere Erik Hessen, dr.philos/professor. Hovedveileder Antonie Giæver Beiske, PhD/nevrolog, daglig leder, MS-Senteret Hakadal Biveileder Nils Inge Landrø, dr.philos /professor. Biveileder Dag Hofoss, seniorforsker, dr. philos/professor Jūratė Šaltytė Benth, PhD/forsker Inger Grethe Løyning, ergoterapeut Kjersti Træland Hanssen, stipendiat Finansiering MS forbundet Kristiansand og omegn MS-forening MS-Senteret Hakadal

44

45 Mål med studien Økt forståelse for kognitiv MS-rehabilitering, med fokus på eksekutive funksjoner Identifisere personer som har behov for kognitiv rehabilitering Tilby kognitiv rehabilitering av høy kvalitet Forstå faktorer som påvirker måloppnåelse slik at rehabiliteringen kan skreddersys

46 Intervensjonen: MS-Rehabilitering med kognitivt fokus

47

48 Treatment as usual Fysisk aktivitet og trening Undervisning Individuell oppfølging av et tverrfaglig team nevrolog fysioterapeut sykepleier/hjelpepleier sosionom ergoterapeut nevropsykolog psykolog kostveileder

49 Intervensjonsgr: Individuell oppfølging Nevropsykologisk undersøkelse med tilbakemelding Ukentlige samtaler med ergo og nevropsyk. Målsetting På MSsenteret Telefonoppfølging. Måloppnåelse - Annenhver uke - Tre første mnd etter oppholdet

50 MINE KOGNITIVE REHABILITERINGSMÅL Resultater fra NPUS Normalt gode resultater: Kognitive evner -språk og visuell logikk Hukommelse Ordflyt Håndtempo Utfordringer: Arbeidshukommelse Ha «flere baller i luften samtidig Litt langsomt tenketempo Tips om tilrettelegging For at du skal få med deg beskjeder - Be om skriftlig info - Ta deg tid til å skrive ned Fokus på en arbeidsoppgave om gangen God tid Pauser HOVEDMÅL 1. Oversikt over familiens aktiviteter og gjøremål 2. Mestre jobben VIKTIGHETSOMRÅDER Oversikt Forutsigbar oppgavefordeling ENDRINGER Opprette kommandosentral med kalender handleliste oppgaveliste for barna Forebygge stress Legge til rette for en rolig start på dagen Hvilepauser God kommunikasjon med arbeidsgiver og kolleger Arbeide uten forstyrrelser Informere om MS sykdommen og utfordringene Opptattskilt på døren Ta imot beskjeder på E-post

51 Hva skjer i gruppen?

52 Kognitiv gruppe 1 Kognisjon Målsetting 2 Hverdagsplanlegging 3 Kommunikasjon

53 Gruppesamling 1: Kognisjon og målsetting

54 Gruppesamling 2: Hverdagsplanlegging

55

56 Gruppesamling 3: Kommunikasjon

57 Måleutfordringer i kognitiv rehabilitering Nevropsykologiske undersøkelsesresultater gir et nyansert bilde av ressurser og eventuelle utfordringer, men: begrenset generaliserbarhet fra testresultater til hverdagsmestring test-retest problematikk Sjekklister gir godt grunnlag for sammenligning på tvers, men: kan gi irrelevante svar tak/gulv-effekter

58 Goal Attainment Scaling (GAS) Matematisk teknikk for kvantifisering av måloppnåelse Utviklet av Kiresuk og Sherman på 60-tallet for å evaluere behandling innen psykisk helsevern Brukt for å evaluere helsetjenester, rehabilitering, utdanningsprogram og sosiale tjenester

59 Eks GAS mål: Trening Flere enn 4 treningsøkter i uken +2 Mye bedre enn forventet 4 treningsøkter i uken +1 Litt bedre enn forventet 3 treningsøkter i uken 0 Som forventet 1-2 treningsøkter i uken -1 Litt verre enn forventet 0 treningsøkter i uken -2 Mye verre enn forventet

60 Eks GAS mål: Ukens ekstra ryddeøkt Over 2 timer per uke timer per uke +1 1 time per uke 0 Litt, men under 1 time per uke -1 0 timer per uke -2

61 57 pasienter satte 148 GAS mål innenfor 7 kategorier snitt=2.6 mål (1-4) Eksempler på måloppnåelse som forventet (GAS=0) Strukturmål (n= 53) Trening / fysisk aktivitet (n= 41) Lystbetonte aktiviteter (n= 23) Pauser og hviletid (n= 11) Sosialisering (n= 10) Jobbmestring/pliktoppølging (n= 7) Kommunikasjon (n= 3) Oppdatere oppslagstavlen 1 x i uken Gjennomføre treningsprogram fra fysio 3 x uken Spille gitar / høre på musikk minst 15 minutter daglig Siesta 5 x i uken Invitere venner på tidsavgrenset besøk (maks 2 t) annenhver uke Jobbe bak ikke forstyrr-skilt frem til lunch når jeg er på kontoret Kommunisere at jeg trenger pause i 50% av tilfellene

62 Virker det?

63 Metode Prospektiv randomisert, kontrollert studie (RCT) 120 deltakere (60+60) Alle fikk nevropsykologisk undersøkelse med tilbakemelding Alle fylte ut selvrapporteringsskjema over et tidsspenn på sju mnd

64

65 Inklusjonskriterier Subjektive kognitive symptomer Motivasjon for kognitiv rehabilitering Ikke annen sykdom eller skade forbundet med affeksjon av CNS Ikke akutt sorg/alvorlige psykiske helseplager Tilstrekkelig norskkunnskaper til å kunne delta i gruppe MMSE 25 I-gr K-gr

66 Rekruttert til MS-RKF-studien n=120 Randomisering Norske MS populasjonen n > Deltakere på 4 ukers rehabopphold m datainnsaml. ved MSSH Okt Aug 2012 n= ca 420 Intervensjons gruppe n=60 Fullført n= 54 (90%) Kontroll gruppe n= 60 Fullført n= 48 (80%)

67 Datainnsamling: Nov Aug 2012 Rehabiiliteringsopphold Telefonoppfølging Baseline Før hjemreise 3 første mnd etter hjemkomst 3 mnd etter hjemkomst 6 mnd etter hjemkomst Nevropsyk us Selvrap.skjema Selvrap.skjema Telefon annenhver uke m fokus på GAS mål-oppnåelse Selvrap.skjema Selvrap.skjema Kvalitativt telefon intervju I gruppe + K gruppe I gruppe + K gruppe Kun I-gruppe I gruppe + K gruppe I gruppe + K gruppe Uke 1 Ukee mnd 3 mnd 6 mnd

68 Artikler 1. Hanssen, K.T., Beiske, A.G., Landrø, N.I., Hofoss, D., & Hessen (2015) Cognitive Rehabilitation in Multiple Sclerosis. A Randomized Controlled Trial. Acta Neurol Scand. 2. Hanssen, K.T., Beiske, A.G., Landro, N.I., & Hessen, E. (2013). Predictors of executive complaints and executive deficits in multiple sclerosis. Acta Neurol Scand. 129(4): doi: /ane Hanssen, K.T., Saltyte Benth, J., Beiske, A.G., Landrø, N.I., & Hessen, E. (2015). Goal attainment in cognitive rehabilitation in MS patients. Neuropsychol Rehabil, 25(1): doi: /

69 Artikkel 1: Virker kognitiv rehabilitering? Vi undersøkte Er MS-RKF effektiv for å bedre: Eksekutiv og kognitiv fungering Psykologisk velvære Livskvalitet (psykologiske aspekter ved helserelatert livskvalitet)

70 Artikkel 1, Vi fant: Sammenlignet med kontrollgruppen rapporterte intervensjonsgruppen signifikant større bedring i psykologisk velvære og livskvalitet (psykologiske aspekter ved helserelatert livskvalitet). Begge grupper rapporterte like stor bedring i eksekutiv fungering.

71 Artikkel 1, Vi fant: Ja, det virker. Sammenlignet med kontrollgruppen rapporterte intervensjonsgruppen signifikant større bedring i psykologisk velvære og livskvalitet (psykologiske aspekter ved helserelatert livskvalitet). Begge grupper rapporterte like stor bedring i eksekutiv fungering.

72 Artikkel 2: Prediktorer for eksekutive problemer? Prediktorer for selvrapporterte og målte eksekutive problemer Sammenhenger mellom eksekutive problemer, depresjon og nevrologisk funksjon

73 Depresjon Subjektive eksekutive problemer Nevrologisk funksjons nedsettelse Objektive eksekutive problemer

74 Artikkel 2: Hva vi fant Depresjon var den sterkeste prediktoren for subjektive eksekutive problemer Nevrologisk funksjonsnedsettelse var den sterkeste prediktoren for objektive eksekutive problemer (målt med nevropsykologiske tester)

75 Depresjon Subjektive eksekutive problemer Nevrologisk funksjons nedsettelse Objektive eksekutive problemer

76 Hvordan går det etter hjemreise?

77 Artikkel 3: Hva påvirker måloppnåelse? Vi undersøkte om følgende MS-relaterte variabler påvirker måloppnåelse: Eksekutive funksjoner Nevrologisk funksjonsnedsettelse Depresjon Generelle, kognitive evner Metode: Goal Attainment Scaling (GAS)

78 Artikkel 3: Hva vi fant Deltakerne lyktes med å sette GAS-mål Målene ble nådd og måloppnåelsen opprettholdt

79 Artikkel 3: Hva vi fant Måloppnåelsen lot seg ikke predikere av eksekutiv fungering. Ei heller av de andre variablene som ble undersøkt Konklusjon: GAS-er en robust metode som passet godt for alle deltakerne

80 Nytteverdien av GAS Letter kommunikasjonen Strukturerer målsettingsprosessen Tidkrevende, men vel anvendt tid Hjelper pasienten å nå mål Pasienter setter stor pris på å bli ringt til Lærerikt for oss som ringer

81 Konklusjoner Kognitive og eksekutive problemer er vanlig ved MS subjektive + objektive Viktig å ta på alvor gjennom hele sykdomsforløpet Grundig utredning: - testing / undersøkelser - selvapportering - ta prediktorer med i betraktningen Skreddersy behandling Individuell måloppnåelse nyttig som effektmål

82 Ydmykhet og handlekraft i møte med kompleksiteten som ofte karakteriserer hverdagen med kronisk sykdom

83 ... Ikke det ene eller det andre Hjelp pasienten å finne frem til det han eller hun ønsker å oppnå og ta i bruk alle nyttige triks

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? Tema

Hvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? Tema Hvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? v/ Kjersti Træland Hanssen nevropsykolog, MS-Senteret Hakadal / Nevroklinikken, Ahus Tema Hva er hukommelse?

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Kognitiv rehabilitering Definisjon: Med ordet kognitiv rehabilitering menes altså

Detaljer

Rehabilitering av voksne med CP

Rehabilitering av voksne med CP Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser

Detaljer

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc Helsetjeneste til personar med MS Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc Helsetjeneste i dag i fremtida Samhandle Helhet Forløp Veileder Behandle Oppfølging av behandling Tilpasset rehabilitering

Detaljer

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om

Detaljer

Eike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB

Eike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB KOGNITIVE VANSKER UTFORDRINGER I OVERGANG FRA SYKEHUS TIL KOMMUNEN Eike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB Innhold Kognitive

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Introduksjon til ny veileder: Kognitiv tilnærming. Thomas Johansen Møteplassen, Oslo 21. November 2017

Introduksjon til ny veileder: Kognitiv tilnærming. Thomas Johansen Møteplassen, Oslo 21. November 2017 Introduksjon til ny veileder: Kognitiv tilnærming Thomas Johansen Møteplassen, Oslo 21. November 2017 Identifisere hvordan uhensiktsmessige tanker, følelser og atferd hindrer arbeidsdeltagelse Formål Identifisere

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Livsglede Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Høyspesialisert rehabilitering MSSH har fokus på begge deler Antonie Giæver Beiske Lam, fatigue eller

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)

Detaljer

Hjerneskolen. En presentasjon. v/psykologspesialist Johan Pettersen. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF

Hjerneskolen. En presentasjon. v/psykologspesialist Johan Pettersen. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF Hjerneskolen - En presentasjon v/psykologspesialist Johan Pettersen HJERNESKOLEN Ved avd fys.med/rehab, Ålesund sh siden 2005 Et rehabiliteringstilbud til personer med ervervet hjerneskade Tverrfaglig

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

Kjersti Træland Hanssen, Inger Grethe Løyning, Randi Eikeland, Elisabeth Gulowsen Celius, Tori Smedal, Jan Harald Aarseth

Kjersti Træland Hanssen, Inger Grethe Løyning, Randi Eikeland, Elisabeth Gulowsen Celius, Tori Smedal, Jan Harald Aarseth 2.3.4 Kognitive endringer Kjersti Træland Hanssen, Inger Grethe Løyning, Randi Eikeland, Elisabeth Gulowsen Celius, Tori Smedal, Jan Harald Aarseth Navigasjon: Klikk på teksten inne i boksene for utfyllende

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Forord... 5 Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Innledning: Misforståtte barn med usynlige vansker... 15 Rare Ole, 13 år utsatt for omsorgssvikt?... 16 Nødvendigheten av «kunnskapsbriller»... 18 Om de

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling

Detaljer

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere

Detaljer

Kognitiv Rehabilitering

Kognitiv Rehabilitering Fagdag Rehabilitering 18. oktober 2018 Unicare Steffensrud Kognitiv Rehabilitering Nevropsykolog Laila Hagen Use it, or loose it De siste 15 årene har vi gjennom forskning lært mer om hjernen enn noen

Detaljer

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Prosjektstatus Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Møte i nettverk for forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse og velferdstjenester, Rogaland 7. September 2017 Bente Gunnarshaug

Detaljer

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

Samhandling om pasientopplæring

Samhandling om pasientopplæring Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk

Detaljer

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut 07.09.18 Disposisjon Om Kurbadet Bakgrunn Tverrfaglig rehabilitering

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Nasjonalt program for Velferdsteknologi Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18

Detaljer

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Hverdagsmestring Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Temaer Organisering hjemmerehabilitering i Sandefjord kommune Inkludering av pasienter en tverrfaglig vurdering Endringsarbeid

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G

AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G TVERRFAGLIG UTREDNING VED CFS/ME POLIKLINIKK AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G R E H A B I L I T E R I N G S K L I N I K K E N H AU K E L A N D U N I V.

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018

Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018 Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018 Ellen Pettersen, fagutviklingssykepleier Solbergtoppen rehabilitering, SSE. Eksisterende tilbud Diagnoseavklaring (2-3 uker) Kartlegging

Detaljer

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Barnehabiliteringen i Finnmark Hammerfest Finnmark fylke sammensetning Plan ICF forståelse

Detaljer

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Kåre Birger Hagen Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonjemmet Sykehus k.b.hagen@medisin.uio.no Om

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og

Detaljer

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Når pluss blir minus. Prosjektnummer: 2012/3/0358

Når pluss blir minus. Prosjektnummer: 2012/3/0358 Når pluss blir minus Prosjektnummer: 2012/3/0358 Forord Takk til prosjektgruppen Kjersti Øien, Inga Matheis, Cees Post, Lilly Fyllingen Nielsen som har bidratt inn med sin unike forståelse som pårørende

Detaljer

Prosjekt jobbmestrende oppfølging

Prosjekt jobbmestrende oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse: Prosjekt jobbmestrende oppfølging Prosjektleder NAV Hilde Kristin Weng 14.01.2010 Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Skal styrke og bygge opp under

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter - CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold

Detaljer

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Stressmestring via app? Resultat fra en studie Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre Anne Nævra 2014 2 Bakgrunn KID «Kurs i mestring av depresjon» er Grunnlag for TBB TBB ble utarbeidet

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt

Detaljer

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale

Detaljer

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening PTØ Norge- tilbud om intensiv trening Presentere oss som er her i dag: - Vibeke, direktør - Ann Helen- ergoterapeut - Eirik- som trener på PTØ Innlegget vårt: - Hva er PTØ Norge? - Hva tilbyr PTØ Norge?

Detaljer

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer