156985/V20 Plassens poesi og politikk
|
|
- Eva Egeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 156985/V20 Plassens poesi og politikk Prosjektets tema er forholdet mellom mennesker og steder, og det bygger på det tidligere NFR-støttede prosjektet Annerledeslandet. Gjennom ulike empiriske studier viser prosjektet hvordan steder skapes gjennom menneskelig aktivitet, og hvordan steder påvirker folk og deres handlinger. I delprosjektene (7, hvorav 1 post.doc) diskuteres ulike plasser i tid og rom. Vi beskjeftiger oss med et fredelig norsk Vestland, arenaer for frivillig og ufrivillig landflyktighet, og områder som har gjennomgått store politiske omveltninger som Kroatia og Sør-Afrika. Deltagerne deler et perspektiv på sted som i dag omfattes med stadig større interesse. Det handler om at steder ikke lenger oppfattes som objektive beholdere man stiger inn i og forlater igjen, men at steder stadig blir formet gjennom menneskelig virksomhet, og at rommet og stedet er med på å forme oss og vår tankeverden. Vi tilegner oss steder, men de tilegner seg også oss. Sted blir altså ikke oppfattet som en uforanderlig enhet, men er en kategori i konstant forandring. Steder er ikke statiske, men skjer gjennom prosesser hvor omgivelsene ikke blir tatt for gitt, men får betydning gjennom våre ideer om, og bruk av omgivelsene. I våre studier viser vi at steder omvurderes, omskapes og gjenskapes, at de avfortrylles og gjenfortrylles, politiseres og avpolitiseres. Disse prosesser studeres i de ulike delprosjekter gjennom bruk av museer, minneplasser og monumenter, festivaler og ritualiseringer, men også gjennom litteratur, fortellinger og lokalhistorie. Kort sagt gjennom ulike representasjoner av steder. De ulike delprosjekter: Tre av studiene (professor Nils Gilje, professor Jonas Frykman og post.doc. Kirsti M. Hjemdahl) dreier seg om meningsskaping knyttet til monumenter og minneplasseri områder med tydelige politiske konflikter. Frykmans studier er særlig knyttet til vurdering og omvurdering av partisanmonumenter i Istria i Kroatia, og Mathisens studier handler om bruken av Tito-monumenter etter Jugoslavias fall. Nils Gilje studerer Voortrekkermonumenter knyttet til boerkulturen i Sør-Afrika og Mathisen har og undersøkt Robben Island i Cape Town. De tre deltagerne har alle gjort sine feltarbeider i disse områdene. Her er det snakk om både politisering og avpolitisering av steder og minneplasser. I nye politiske kontekster transformeres materiell kultur og nye meningsdimensjoner blir både presset inn og presset ut av kulturen. Musealisering og monumentalisering av industrikulturen nærmere bestemt i Tyssedal i Hardanger er tema for førsteamanuensis Hans Jakob Ågotnes sine studier, og han er også generelt opptatt av museenes fortellinger om det nasjonale i det lokale, og det lokale i det nasjonale sett i et historisk perspektiv. Dette er konkret knyttet til museer på det norske Vestlandet. Museets betydning i forestillingen om hjemlandet, og som møteplass på et nytt sted er fokus for førsteamanuensis Haci Akmans studie av jødisk og kurdisk diaspora i London. Akman viser også til hvordan kurdiske spisesteder og restauranter i London ivaretar mange av museets tradisjonelle funksjoner. Han er opptatt av hvordan kollektive minner bevares i landflyktighet, og hvordan det skapes minneplasser i diaspora. Professor Nils Gilje studerer også hvordan visse steder er og har blitt møteplasser for alternative bevegelser, for mennesker i frivillig landflyktighet. Han henter sin empiri fra byen Ascona ved Lago Maggiore mellom 1900 og 1920, og er særlig opptatt av hvordan stedet og miljøet ble representert i noen av tidens romaner. Førsteamanuensis Eva Reme studerer den stadig
2 økende lokale popularitet av bergensfortellinger Bergensiana. Hun ser denne popularitet i lys av et samspill mellom byens rom og byens fortellinger; hvordan fortellingene former opplevelser av byen som igjen skaper stadig nye historier. Fortellinger kan også ritualiseres i festivaler, og dette er tema for professor Torunn Selbergs sammenlignende studie av Selja på Vestlandet og grenseområdet Finnskogen. Gjennom å hente frem og dramatisere den lokale fortiden tematiseres forholdet mellom sentrum og periferi, og mellom det lokale og globale. Til sammen viser forskningsbidragene hvordan steder stadig får ny mening. De handler om politisering og fortrylling, om forskyvninger av relasjoner mellom det lokale og globale, om hvordan mennesker i landflyktighet opprettholder og kultiverer bildet av et hjemsted i fremmede omgivelser. Men de handler også om hvordan fortellinger omformer et sted og lader det med ny mening og slik sett skaper nye opplevelser av stedet. Vi viser også hvordan steder avfortrylles og gjenfortrylles på ulike måter. Steder er noe som er stadig forandring, steder skjer. Globalisering og glokalisering I dette prosjektet er vi opptatt av hvordan det lokale og globale virker sammen, både i fortid og nåtid. Da prosjektet ble etablert var begrepene globalisering og glokalisering sentrale. Disse prosessene er også knyttet til en fornyet interesse for steder. Globalisering som omfatter både økonomiske, sosiale og kulturelle endringer har ført til at verden er blitt sterkere sammenbundet og dypere integrert samtidig som nærhet og kontakt kan skape rammebetingelser for konflikter, slik Georg Simmel har påpekt. Dette har igjen ført til forestillinger om at vi alle blir utsatt for samme type kulturell påvirkning, ulike steder blir mer avhengig av hverandre, noe som igjen fører til en oppfatning om at steder blir stadig mer like. Men på den andre siden er det også slik at globaliseringen fører til en ny oppmerksomhet på ulikheter, som igjen skaper nye forskjeller mellom steder. Gjennom empiriske studier er det vår oppfatning at reaksjonene på de globale kreftene er forskjellige, mennesker lar seg ikke motstandsløst påvirke, homogeniseringen fører snarere til ulike typer motstander. Denne motstandens dialektikk gjenfinner vi på mange plan. Det er og blitt påpekt at lokaliseringsprosesser i en global verden fører til en streben etter det særegne, unike eller spesielle og er en global institutionalization of the expectation and construction of local particularism, som sosiologen Roland Robertson uttrykker det. En slik generell påstand må imidlertid undersøkes empirisk. På hvilke måter foregår slike prosesser lokalt? Er et slik at nye globale impuler utspiller eg i det lokale og smelter sammen med lokale kulturtrekk til noe nytt? Denne andre siden av globaliseringen omtales ofte som glokalisering, et begrep som handler om av det lokale og særegne er en av konsekvensene av globaliseringen, men begrepet understreker også at kulturell forandring faktisk finner sted, og må studeres blant aktører i en virkelig verden. Vi fokuserer på at de nye globale prosesser som gjerne oppfattes som abstrakte prosesser som foregår utenfor og over lokalsamfunnet, faktisk finner sted i det lokale og smelter sammen med lokale kulturtrekk til noe nytt. Vår oppfatning er at globaliseringen kan observeres og studeres lokalt på ulike steder. Den kinesiske geografen Yi- Fu Tuan har sagt at der er langt mere universalisme i et snevert lokalsamfunn enn i det nye verdenssamfunn. Regionale, nasjonale og globale prosesser foregår på steder, og slik blir steder knutepunkter for mange forestillinger og fortellinger. Et sted er ikke lukket og avgrenset men åpent for impulser, fortellinger og meninger i sirkulasjon i en større verden, slik de ulike del-prosjektene fokuserer på. Jonas Frykman har sammenliknet steder med bikuber «buzzing with images, information, interpretation of smells and tastes, and directions of the surrounding world» og ikke som noe som styrer mennesker gjennom gitte regler og systemer (i Frykman & Gilje 2002: 26). Et sted skapes i stadig pågående kulturelle prosesser i relasjon og vekselvirkning
3 med prosesser både på og utenfor stedet. I dette prosjektet er vi opptatt av hvordan det lokale og globale virker sammen, både i fortid og nåtid. I den globale verden fremstår alle steder som en mix av spesifikke praksiser og relasjoner, men en slik spesifikk lokalisert konstellasjon varierer både i sosial form og i symbolske uttrykk fra et sted til et annet, og fra en tid til en annen. Selv om velkjente og overlokale kulturelle elementer tas i bruk i profilering av et sted, gis de likevel lokal betydning og mening. Selja, som Selberg studerer, markerer i dag sin fortid som et pilegrimssted i middelalderen og henter med det betydning fra en fortelling som har interesse i store deler av den vestlige verden og er lokalisert til mange steder. Slik skapes fortellinger som rokerer på forestillinger om sentrum og periferi, steder som har vært perifere sett i et nasjonalt perspektiv, kan være sentrale i aktuelle globale fortellinger. Det er og vår oppfatning at slike prosesser for det første, ikke er av ny dato; at steder alltid har vært forbundet med andre steder,(slik for eksempel Selja som katolsk bispesete og pilegrimsplass i middelalderen var forbundet med Roma, sentrum for den Katolske kirken og dermed del av en global kirke, eller at Ascona på 1900tallet første tiår var et sentrum for en internasjonal alternativ bevegelse). Og for det andre, at slike prosesser må studeres empirisk og lokalt, med det siktemål å få frem variasjon heller enn generelle antagelser omkring globalisering og glokalisering. Våre empiriske undersøkelser representerer en etnografisk variasjon, og sier til sammen noe om den forskjellighet steder representerer både i tid og rom. Et poeng i denne sammenheng er at variasjon og komparasjon er vesentlig for å kunne svare på om der er en generell tendens i senmoderne samfunn til å fremheve lokal egenart. I selve begrepet kultur ligger der allerede en oppfatning av forskjeller. Antropologen Kirsten Hastrup sier at kulturer som sådan er implisitt komparative. Derfor dreier all kulturforskning seg i bunn og grunn om forskjeller. Kultur kan bare materialisere seg i forhold til, og i kontrast til, en annen kultur. Også steder fremstår som steder når de oppleves og tematiseres i forhold til andre steder. Mennesker beskriver ofte et sted gjennom å referere til at det minner om andre steder. Det materielle og fortalte sted Fortelling og narrativitet er og viktig i de fleste av delprosjektene. I mange av studiene er særlig fortellingene om den lokale fortiden til stede. Fortidsprosjekter av ulik karakter er med på å gjøre stedet meningsfullt. Fortellingene om stedets fortid gir også opplevelser som igjen skaper nye fortellinger, slik Reme fremhever i sitt prosjekt om Bergen og Bergensiana. Når fortellinger fra ulike perioder projiseres inn i steders materialitet muliggjøres en vandring som krysser grenser mellom fortid og nåtid, den representerte verden blir gjenskapt og fornyet. Gjennom våre erfaringer og fortellinger får steder en ny eksistens som igjen lar seg transformere til nye tekstuelle uttrykksformer. Fortellingens representative verden er i en kontinuerlig dialog med vår egen erfarte verden; vi ikke bare skaper fortellinger, men fortellingene skaper også oss. Fortellinger om steder skapes ikke ex nihilo. De knytter an til landskap, til historiske hendinger og til reelle mennesker. Stedets materialitet aksentueres og utvelges i fortellingene, men en slik stoffligheten bearbeides av mennesker: Vi utformer stedene og gjør dem til våre. På denne måten blir steder blir bearbeidet i fortellinger, festivaler, minneplasser, monumenter og museer. Fortellingene åpner stedet for oss, gir det mening, organiserer det, setter det inn i en større sammenheng, relaterer stedet til andre steder. Slik sett forsterkes og bekreftes innholdet i fortellingene av stedets materialitet. Steder skjer, de er i stadig forandring, og det er denne stadige forandring og meningsdannelse knyttet til ulike steder vi søker å gripe i dette prosjektet.
4
5 Litteratur: Frykman, Jonas & Nils Gilje (eds) (2003): Being There. New Perspectives on Phenomenology and the Analysis of culture. Lund, Nordic Academic Press Formidling Hans Jakob Ågotnes & Torunn Selberg (2002) (red): Temanummer: Nye perspektiver på sted. Tidsskrift for Kulturforskning.2002:3/4 Frykman, Jonas & Nils Gilje (eds) (2003): Being There. New Perspectives on Phenomenology and the Analysis of culture. Lund, Nordic Academic Press Kulturelle landskap. Sted, fortelling og materiell kultur. Publikasjon hvor alle deltakerne i prosjektet bidrar. Fagbokforlaget. (In press) Tito revisited. Celebrating the Day of Youth in Kumrovec. Red. Av Kirsti Mathisen Hjemdahl og Nevene Skrbic. Høyskoleforlaget. (In press). Boken er resultat av Mathisens feltarbeide i Kroatia i samarbeide med doktorgradsstudenter ved Zagreb Universitet. Minnesmärken att tolka det förflutna och besvärja framtiden. Red. Av Jonas Frykman og Billy Ehn. Carlsson. (in press). Blant mange, også noen av deltakerne i Prosjektet Plassens poesi og politikk. Prosjektet arrangerer april seminaret Myte, makt og monument ved Universitetet i Bergen. Nordiske foredragsholdere, sammen med prosjektets deltakere. Seminaret er åpent for alle masterstudenter i Kulturvitenskap. Det planlegges et dobbeltnummer om monumenter i Tidsskrift for Kulturforskning i løpet av 2006, basert på dette seminaret. Gilje og Selberg deltar med foredragene Apartheid Festivals and Nation-building in SouthAfrica og The religious festival of St. Sunniva on Selja, Dept of Ethnology and Cultural Anthropology, Zagreb Universitet s sommerskole, april Alle deltakerne i prosjektet deltar med foredrag på konferansen Metamorfoser den 30. nordiske konferansen for etnologer og folklorister, stockholm juni Vi arrangerer sesjonen Sted og fortelling. Gilje, Reme, Selberg og Ågotnes arrangerer og vil delta med innlegg på workshop på ISSEI (International Society for the Stduy of Ideas) -konferanse på Malta i juli. Tittel: Places. Narratives and Lieux de Memoire: the Role of the Past in the Present. Selberg deltar i boken Ett demokratisk kulturarv? Nationella institutioner, universella värde, lokala praktiker. Red. Annika Alzén och Peter Aronsson. (Basert på seminaret Ett demokratisk kulturarv i Linköping november 2004.) Reme deltar med foredrag om Byen Bergen i bilder på Nordik Undertittel: Tradisjon og visuell kultur. i mai 2006.
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi
Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerLa de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling
La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,
DetaljerÅ UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER
Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsarkitektur, NMBU Ås IN`BY AS Oslo Samplan - Trondheim 14. mars 2018 Europas grønne
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
Detaljer3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap
3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap Stjørdal Så bygger vi litt her og der og så blir det som det blir Stedstap fører til... Fragmentering (klatteplaner)
DetaljerForutsetninger for å ta forskning i bruk
Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerBIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en
BIFF et som jobber og har en og en bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting MANUAL Bibelstudieopplegget BIFF er utviklet ved VID Misjonshøgskolen som del av trosopplæringsprosjektet
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerÅ skrive på et andrespråk
Å skrive på et andrespråk Normer for skriving, plagiering, læringsstrategier og identitetsutvikling Ingri D. Jølbo, UiO Plan Møte med tre elever Skriving i skolen - rammer Plagiering Læringsstrategier
Detaljer1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER
Innhold Takk... 5 Forord... 6 Bokens struktur og bruk... 15 Del 1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER... 17 Kapittel 1 Prosesser og aktører... 19 Kapittel 2 Bokens filosofiske utgangspunkt... 24
DetaljerKort om innholdet i foredraget
Prosjekter, Undertittel posisjoner og fellesskap når vi er de andre El Ellen Andenæs Institutt for språk og litteratur, NTNU Fagsamling, Kompetanse Norge, 17.11.17 Kort om innholdet i foredraget Hovedspørsmålet:
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE
UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på Falstadsenteret,
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerBarnehagen som danningsarena
Barnehagen som danningsarena Kunnskapsbanken Kunnskapsdepartementet 2108 2012 v/ Elin Eriksen Ødegaard Senter for Utdanningsforskning Høgskolen i Bergen Innspill til en kritisk danningspedagogikk Hvordan
DetaljerSTEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger
STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET - ulike tilnærminger Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 Europas grønne hovedstad?
DetaljerDen lærde uvitenheten
Nordisk Postdoktoralt Selskap for Caring Science Velkommen til det 9. nordiske hermeneutikk-seminaret på Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Fakultet for helsefag Høgskolen i Oslo og Akershus
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerEt desentrert blikk for politikk
Et desentrert blikk for politikk 1 / 7 //]]]]> ]]> BOKOMTALE: Hvilken rolle kan naturen spille i historien om forvaltningen av naturen? Er «natur» et passivt objekt som politikken er reaktiv i forhold
DetaljerHermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger
Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerLOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen
LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv
DetaljerRegionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling
Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Per Ingvar Haukeland Senter for natur- og kulturbasert nyskaping -Bø Kystnasjonalparkseminar 14. oktober 2010
DetaljerNotat til utlysningen av forskning om Kunst og makt
Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt Bakgrunn Det foreligger per i dag begrenset forskningsbasert kunnskap om kunst og makt. Det er blitt gjennomført to store maktutredninger i Norge, én
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerKonsekvensutredning av vegprosjekter: utrederens ansvar og dilemmaer
Konsekvensutredning av vegprosjekter: utrederens ansvar og dilemmaer - fra et byggherreperspektiv Kristin Marie Berg Statens vegvesen/institutt for landskapsplanlegging ved NMBU - kan brukes til det meste
DetaljerMuseale inkluderingspraksiser Hvem skal inkluderes, og i hva? Thomas Walle, Førstekonservator
Museale inkluderingspraksiser Hvem skal inkluderes, og i hva? Thomas Walle, Førstekonservator Det relevante museum Trondheim 18.10.2016 Hva er inkludering? 1.2 Visjon og mål for meldinga Ein inkluderande
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerLitteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)
Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /
DetaljerNordisk selskap for interartstudier NorSIS. Generalforsamling 2003. Dagsorden: 1. Rapport fra styreleder:
Nordisk selskap for interartstudier NorSIS Generalforsamling 2003 Det vises til tidligere bekjentgjøring av generalforsamlingen i NorSIS 2003. Generalforsamlingen avholdes i etterkant av konferansen Kunstens
DetaljerKUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning
DetaljerFolkekirken mulighetenes kirke
Folkekirken mulighetenes kirke Foredrag på konferansen «Muligheter i folkekirken» Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme «Å selge sand i Sahara»? Et bispedømme
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerFaktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE
DetaljerEvaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016
Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk
DetaljerFredsbygging fra kunnskap til handling
DEFINERE FOKUS En ny kunnskapstjeneste for FN Siden 2002 har Center for Peace Studies (CPS) ved Universitetet i Tromsø etablert seg som et internasjonalt forskningssenter for freds- og konfliktstudier.
DetaljerSe mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.
Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional
DetaljerFor lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:
FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...
DetaljerHøyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst
Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerOmdømme gjennom eventer. Trine Kvidal-Røvik UiT Norges arktiske universitet SNOW 16, Alta
Omdømme gjennom eventer Trine Kvidal-Røvik UiT Norges arktiske universitet SNOW 16, Alta Foto: www.booking.com Omdømme hva er det? Et rykte Summen av oppfatninger av et sted eller virksomhet (Apeland,
DetaljerLast ned Cape Town - Tomm Kristiansen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Cape Town Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Cape Town - Tomm Kristiansen Last ned Forfatter: Tomm Kristiansen ISBN: 9788202390020 Antall sider: 243 Format: PDF Filstørrelse: 18.19 Mb Bli med til Tomm Kristiansens favorittby og hans andre
DetaljerUBAS Nordisk. Lik og ulik Tilnærminger til variasjon i gravskikk. Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Terje Østigård (red.
Lik og ulik UBAS Nordisk Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter Lik og ulik Tilnærminger til variasjon i gravskikk Terje Østigård (red.) 2 UBAS Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Nordisk
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016
Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Uke Kompetansemål Delmål Hvordan Vurdering Samf 34-40 Å kunne presentere aktuelle samfunnsspørsmål. Utforske hva som kreves for at et samfunn skal eksistere. Forklare
Detaljer2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid en introduksjon... 13 Berit Berg og Torunn A. Ask Integrasjon, arbeid, levekår... 14 Medvirkning, roller og makt... 17 Likeverdige
DetaljerHvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon
Hvem styrer museene? Innlegg 11.10.2013 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon hvem styrer museene?... styret armlengde Museet, strategi og 4 f er forventinger demos;
DetaljerDokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.
Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier
DetaljerKANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.
KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,
DetaljerKulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø
Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare
DetaljerThe 1 / 2 / 3 Method. The 1 / 2 / 3 Method
The / 2 / 3 Method Method for experience and awareness of architecture and places / Birgit Cold Direct phenomenological experience 2 Analytic approach 3 Evaluation and syntheses (workshop at Wednesday)
DetaljerKulturminner og kulturmiljø som samfunnsressurs
Kulturminner og kulturmiljø som samfunnsressurs Seminar Partnerforum 25.April 2012 Morten Clemetsen Aurland naturverkstad AS Universitetet for miljø- og biovitenskap Runesteinen på Stedje i Sogndal Vitenskaplig
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerKunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA
13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et
DetaljerFagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017
Fagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017 Personvern: Hele året: 35, 36 - Bruke grunnleggende nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om regler for personvern i digitale medium. - Formulere spørsmål
DetaljerLast ned Gud - John Bowker. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Gud Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Gud - John Bowker Last ned Forfatter: John Bowker ISBN: 9788276941319 Antall sider: 400 Format: PDF Filstørrelse:14.25 Mb Det har aldri eksistert et samfunn hvor ikke Gud. i en eller annen form.
DetaljerHVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?
NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens
DetaljerHCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon
VELKOMMEN REPETISJON HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst UCD og livssyklusmodell Kognisjon og mentale modeller Intervju, spørsmålstyper og observasjon Behov, krav, personas og scenario DEL 1 HCI,
DetaljerKonferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!
Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016 Støtte til asylsøkere og flyktninger i foreldrerollen gjennom bruk av International Child Development Programme (ICDP) l TEMA: Hva er ICDP? Bruk av ICDP i arbeid
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Verdipedagogikk et oversett område i barnehagen... 15 Det verdipedagogiske oppdraget... 17 Verdifelt... 18 Verdifelt sammenhengende, men ulike... 19 Kapittel 2
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerKunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse?
Kunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse? Gode kunstprosjekter kan spille en rolle i stedsutvikling og reiseliv, men også fungere som sosiale møtesteder og lokale identitetsmarkører. E6 fører
DetaljerUtveksling til Newcastle
Utveksling til Newcastle Utveksling til Newcastle - 2. Semester 2013/2014 Ved Høgskolen i Østfold gikk jeg en Bachelor i Samfunn, Språk og Kultur - det første året bestående av Engelsk, det andre bestående
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerKulturarv i byenes randsoner
Kulturarv i byenes randsoner En studie av kulturminneplaner og lokale verditilskrivelser Grete Swensen, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Innlegg på konferansen Verdifull natur Miljø 2015-konferansen
DetaljerLast ned Makt og fortrøstning - Knut Wollebæk. Last ned
Last ned Makt og fortrøstning - Knut Wollebæk Last ned Forfatter: Knut Wollebæk ISBN: 9788230014431 Antall sider: 365 Format: PDF Filstørrelse:38.86 Mb Boka har to deler: Del 1 handler om hvordan ledelse
DetaljerHva er meningen med livet? (2)
Hva er meningen med livet? (2) // //]]]]> // ]]> BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget
DetaljerUTVIKLINGSLEDELSE OG UTVIKLINGSSTRATEGIER
UTVIKLINGSLEDELSE OG UTVIKLINGSSTRATEGIER Sommarøy, 12.6.15 Professor, dr. philos UiT, Norges arktiske universitet HVA ER UTVIKLING Tiltak som settes i gang for å forbedre eksisterende operasjonelle, tekniske
DetaljerÅpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene
Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE
UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere. Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på
Detaljer2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte
DetaljerIntroduksjonsforelesning DRAMA
Introduksjonsforelesning DRAMA 1.Semester FØ Liv Dyrdal 11.09.08 DRAMA Som kunstfag i førskolelærerutdanningen Som uttrykksform og arbeidsmåte i barnehagen Observasjonsoppgaver i praksis Rammeplanen for
DetaljerForord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale
Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale Hva er steder, hvordan kan steder forstås, og hvordan skapes steder?... På sporet av teorier,
DetaljerJeg gikk en tur på. Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013
Jeg gikk en tur på stien Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013 Sti, opplevelse, relasjon Stien som premissleverandør for opplevelsen Stien som filter mellom turgåeren og verden Stien som fortolkningsforslag
DetaljerSteigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune
Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har
DetaljerLast ned Profesjonsveiledning - Eva Bjerkholt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Profesjonsveiledning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Profesjonsveiledning - Eva Bjerkholt Last ned Forfatter: Eva Bjerkholt ISBN: 9788202482886 Antall sider: 252 Format: PDF Filstørrelse:39.13 Mb Denne boka handler om veiledning som fagfelt og om
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerInternasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk
Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.
DetaljerHistorieskriving som minnekultur
Historieskriving som minnekultur 1 / 6 BOKOMTALE: «Hva har fått høre med i historikernes fortellinger om krigen? Hvem sin historie har vært fortalt, og hvordan? Hvordan har disse fortellingene endret seg
DetaljerStereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse
Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon til nærmiljø og samfunn... 13 Innledning... 13 Et lavt prioritert «tredje ledd»?... 13 Noen faglige begreper med relevans for området... 15 Samfunn...
DetaljerNaturbasert reiseliv og lokalsamfunnsutvikling - to sider av samme sak? - Med eksempel fra prosjektområde Varanger
Naturbasert reiseliv og lokalsamfunnsutvikling - to sider av samme sak? - Med eksempel fra prosjektområde Varanger Morten Clemetsen, Institutt for landskapsarkitektur, LANDSAM, NMBU Knut Bjørn Stokke,
DetaljerHVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen
ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.
DetaljerStudentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder
Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter
DetaljerPrivatistinformasjon for historie. Onsdag
Privatistinformasjon for historie. Onsdag 27.02.19 S.2: Rammer for muntlig eksamen i samfunnsfagene privatister 2018 S.3: Vurderingskriterier til muntlig eksamen i samfunnsfagene S.4-7: Læreplaner i historie
DetaljerForberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal
Detaljer