Konseptbygg AS Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse

Transkript

1 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Utgave:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsleder: Fag: Tema Skrevet av: Kvalitetskontroll: Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Reguleringsplan Årstad, gnr 160, bnr 674 m fl, Adolph Bergs vei. Knut Hellås Landskap Forretningsområde1 Katrine Bjørset Falch Knut Hellås

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide detaljreguleringsplan for Adolph Bergs vei 58. Katrine Falch har vært kontaktperson for oppdraget. Linda Telle, Inga McCarley Potter, Kjersti Ingolvsdotter Vevatne, Jarle Skjold og Eva Osberg har også deltatt i arbeidet. Knut Hellås har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Bergen, Knut Hellås Oppdragsleder Knut Hellås Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG Nøkkelopplysninger Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Intensjonen med planforslaget Planprosessen Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Fylkes(del)plan Kommuneplan/ kommunedelplan Reguleringsplan(er) Temaplaner til kommuneplanens arealdel Rikspolitiske retningslinjer...17 Beskrivelse av planområdet (dagens situasjon) Beliggenhet Avgrensning Tilstøtende arealers bruk/ status Eksisterende bebyggelse Topografi/ landskapstrekk Solforhold Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Grønne interesser Kulturminneverdier Vei og trafikkforhold Støy Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Vann- og avløp Energi Privat og offentlig servicetilbud Risiko- og sårbarhet Privatrettslige bindinger...34

5 4 7 Utredning i hht. Forskrift om konsekvensutredninger Beskrivelse av planforslaget Innledning Reguleringsformål Byggeformål Uteoppholdsareal Grønnstruktur Parkering Trafikkareal Støytiltak Avfallshåndtering/ miljøstasjon Vann- og avløp Risiko- og sårbarhet Annet Konsekvenser av planforslaget Overordnede planer og vedtak Eksisterende reguleringsplaner Estetikk Konsekvenser for naboer Trafikk og parkeringsforhold Kulturminner Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Privat og offentlig servicetilbud Risiko- og sårbarhet Infrastruktur /vei, vann/ avløp, el- anlegg etc.) Konsekvenser for næringsinteresser Juridiske/ økonomiske interesser for kommunen Medvirkning Informasjonsmøte Annen medvirkning Forslagsstillers avsluttende kommentar...65

6 1 5 SAMMENDRAG Planforslaget regulerer eiendommen gnr/ bnr 160/674 m.fl., der hovedformålet er boligblokkbebyggelse. Øvrige formål er grønnstruktur, kjørevei og fortau. Planområdet ligger innenfor senterområdet S12 Sletten, der det er mål om boligfortetting langs bybanetraséen. På tomten ligger det et eldre kontor, industri og lagerbygg som forutsettes fjernet og erstattet med boligbebyggelse, et formål som vil harmonere godt med den øvrige boligbebyggelsen i området. Planforslaget regulerer to bygningsvolum, på henholdsvis 5-6 boligetasjer og 4 boligetasjer, og er illustrert med til sammen 55 leiligheter. Et større vinkelformet bygningsvolum, blokk A, som følger det stigende terrenget mot øst og et mindre bygningsvolum på vestsiden av tomten, blokk B, som ligger parallelt med søndre del av blokk A. Byggene er plassert med tanke på eiendomsgrenser for gnr/ bnr 160/674, best mulige sol- og utsiktsforhold, samt ønsket om å skape et solrikt, felles uterom som har forbindelse både til idrettsanleggene i sør og adkomst fra Adolph Bergs vei i nord. Bygningsvolumene er vestvendte og forholdsvis smale, med store fasadelengder som gir godt dagslysinnfall. Det felles uterommet mellom byggene er gjennomgående fra nord til sør. Det ligger hevet over adkomstveien i nord, og man kan ankomme via trapper/ ramper fra nordsiden, eller følge gangveien på vestsiden og komme inn på terreng. Under uterommet ligger det to parkeringsdekker (U1 og U2), med innkjøring fra nord, umiddelbart etter adkomst til tomten. Det er lagt vekt på å ikke trekke trafikk inn i området, men skape rolige, og sikre uteområder for bebyggelsen. Det er også lagt vekt på å bevare og oppgradere eksisterende gangforbindelser. Fortauet langs Adolph Bergs vei videreføres fram til tomt. Der fortsettes gangforbindelsen sørover i form av gangvei/ turvei. Slik opprettes det en kontinuerlig gangforbindelse fra kryss med Wiers- Jenssens vei i nord til Bergenshallen og øvrige idrettsanlegg i sør. Snarvei mellom Adolph Bergs vei og Kristofer Jansons vei skal også opprettholdes, men vil delvis bli reetablert ved hjelp av trapper og murer. Slik vil gangmulighetene gjennom planområdet sikres og styrkes gjennom prosjektet. Gjennom planarbeidet har vært en prosess med koordinering av planforslaget for Adolph Bergs vei 58 til planen for Sletten barnehage, som er under utarbeidelse på naboeiendommen gnr/ bnr 160/180. De to planene grenser til hverandre i vest og i sør. Det har gjennom planprosessen vært dialog om dette med naboplanens forslagsstiller Etat for utbygging. De viktigste diskusjonstemaene har vært gangforbindelse til idrettsområdene i sør og tilkomst til brannredningsarealer for boligbebyggelsen sett opp mot barnehagens behov for utearealer. I lys av dette har de to planforslagenes plangrenser vært en viktig avklaring som det nå er oppnådd enighet om.

7 2 6 NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Årstad Adolph Bergs vei 160/674 m.fl Felles grøntarealer (reguleringsplan) Offentlig formål (kdp Landås) Senterområde S12 i KPA 2010 Forslagsstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Selskapet Adolph Bergs vei 58 AS Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Grad av utnytting Nytt bruksareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Boligbebyggelse- blokkbebebyggelse Ca. 9,5 daa 215 % 7179 m² Byggehøyder, utnyttelsesgrad, adkomstvei, forholdet til naboplan, kulturminner, fjellskjæring n n Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt. (j/n) j 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 Bakgrunn Bakgrunnen for reguleringsplanen er at selskapet Adolph Bergs vei 58 ved har kjøpt eiendommen gnr/ bnr 160/674 med den hensikt å erstatte dagens verkstedsbygg med boliger. Tomten ligger svært sentralt på Sletten, med kort vei til Sletten senter, skoler og barnehager og bybanestopp, og har stort fortettingspotensial. Dagens verkstedbygg ligger ugunstig til innerst i en trang boliggate, og gir en lite hensiktsmessig utnyttelse av en såpass sentral tomt. Verkstedbyggets forutsettes følgelig revet og er planlagt erstattet med to nye boligblokker. 3.2 Intensjonen med planforslaget Intensjonen er en bymessig fornyelse av eiendommen i tråd med kommuneplanens arealdel 2010 sin målsetting om fortetting langs kollektivakser, og da i særdeleshet ved bybanestoppene (i dette tilfellet senterområde S12). Den eksisterende boligmassen i området er av eldre dato og mangler således deler av de kvalitetene som en finner i dagens boligproduksjon, og forslagsstiller legger vekt på å kunne etablere nye boliger med de kvaliteter som kreves i dag. Eksisterende stier som krysser eiendommen blir dels beholdt og dels reetablert.

8 4 7 PLANPROSESSEN Varsel om planoppstart Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Adolph Bergs vei 58 ble sendt til berørte parter og annonsert i Bergens tidende og Bergensavisen Møter med Bergen kommune Det ble avholdt oppstartsmøte med etat for byggesak og private planer Videre ble det avholdt underveismøte den , og et nytt underveismøte ble avholdt den Sistnevnte var også et fellesmøte med Etat for utbygging, for å få en endelig avklaring og enighet om grensesnittet mellom de to tilgrensende reguleringsplanene som er under utarbeidelse. I referatet fra oppstartsmøtet med fagetaten er det konkludert med at planforslaget ikke krever behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger (jf. referat datert , pkt. 2.2). Utvidet varsling Som følge av Trafikketatens krav om fortau- og veiutvidelse for Adolph Bergs vei ble det foretatt en utvidelse av plangrense mot øst, samt i kryss med Wiers Jenssens vei (for å få med siktsoner). Dette ble varslet i eget brev til berørte naboer datert Kunngjøringsannonse som trykket i BT og BA. Etter avtale med fagetaten i Undervegsmøtet den , er plangrensen utvidet mot sør uten tilleggsvarsling. Det nye arealet lå tidligere i planforslaget for Sletten barnehage, og er varslet i forbindelse med planoppstart og offentlig ettersyn for denne planen. Fagetaten har derfor vurdert at det ikke er behov for utvidet varsling i forbindelse med denne utvidelsen. Informasjonsmøte Den ble det avholdt informasjonsmøte for naboer på østsiden av Adolph Bergs vei, som vil bli berørt av en fortau- og veiutvidelse (nærmere omtalt i kap.10.1).

9 8 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 Fylkes(del)plan Fylkesplan for Hordaland (forlenget inntil videre) Fylkesplanen inneholder blant annet arealpolitiske retningslinjer som vil gjelde for planområdet. Fylkesplanen gir viktige føringer når det gjelder transport, areal, miljø og landskap, kulturminner, kulturmiljø både som målsetninger og arealpolitiske retningslinjer. Klimaplan for Hordaland Klimaplan er en regional klimaplan med visjonen Klimafylket Hordaland tar ansvar og skaper bærekraftige løsninger. Hovedtema er energi, forbruk og avfall, bygninger, arealbruk og transport, næringsliv og teknologi samt samarbeid og virkemiddel for å få til nødvendige endringer. Regional plan for folkehelse- Fleire gode leveår for alle Planen skal bidra til et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid i kommunene, fylkeskommunen og statlige organ. Fylkesdelplan Kulturminne (fremdeles retningsgivende) Det overordna målet i planen er å forvalte kulturarven i Hordaland slik at en sikrer en bærekraftig utvikling og verner kulturminne og kulturmiljø som dokumentasjon av fortiden og ressurs for framtida. Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planens hovedmål er at innbyggerne i Hordaland skal kunne være "aktiv hver dag" etter egne ønsker og forutsetninger på allment tilgjengelige områder i naturen og i anlegg i nærheten av der de bor. FylkesRos Hordaland 2015 FylkesROS Hordaland 2009 tar for seg de fleste risiko-tilfellene samfunnet må planlegge for å kunne ta hånd om. Risiko- og sårbaranalysen tar for seg bla. relevante scenario som store ulykker, og hendelser knyttet til ekstrem nedbør med flom og ras, samt virksomhetsbasert risiko.

10 5.2 9 Kommuneplan/ kommunedelplan Kommuneplanens arealdel 2010 Tomten ligger innenfor senterområde S12 (Sletten) i kommuneplanens arealdel Innenfor lokalsentra og bybanestopp er maksimal byggehøyde satt til 16 meter og % BRA= 250%. For bybanestopp mellom Danmarksplass og Paradis (deriblant S12) kan inntil 20 meter byggehøyde vurderes for enkeltbygg. Angitt maksimal utnyttelse gjelder for områdeplanlegging og samlet planlegging for flere eiendommer. For S12 gjelder parkeringsbestemmelsene til sone P2 (jf. parkeringsnormen). Kommuneplanens arealdel Det ble meldt oppstart for kommuneplanens arealdel den Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Kommunedelplan Landås I KDP Landås fra 1996 er området er avsatt til offentlig formål. Det er stiplet inn trasé for hovedgangveisystem som berører tomten lengst nord. Det offentlige området grenser i nordøst til V3 «De gamles by» (boligområde med vernebestemmelser vedr. bygningens størrelse og form). Område V3 har adkomst fra Kristoffer Jansons vei, og er grunnet vegetasjon, annen bebyggelse og høydeforskjell lite synlig fra Adolph Bergs vei. I sør ligger idrettsområder med Bergenshallen, turnhaller m.m. Utsnitt av kommunedelplan Landås. Kommuneplanens samfunnsdel Bystyret vedtok kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030 i møte 24. juni Samfunnsdelen skal legges til grunn for blant annet kommuneplanens arealdel, som det ble kunngjort oppstart for. På kommunens nettsider står det at: «Bergens samfunnsdel legger opp til at utfordringen og veksten frem mot 2030 skal møtes med å utvikle en tettere, kompakt og mer velfungerende by og der sentrum må utvides

11 10 betraktelig. Med omfattende fortetting vil Bergen skape en mer urban, arealeffektiv og grønnere by, hvor det legges til rette for at innbyggerne skal bevege seg mer i hverdagen. Trafikkøkningen må skje gjennom kollektivtransport, gange eller sykkelbruk og kommuneplanen legger derfor premissene for at en slik utvikling kan realiseres gjennom rullering av arealdelen. For å få den ønskete utviklingen må kommunen vise handlekraft og innta en mer aktiv rolle som koordinator og pådriver i byutviklingen». Bergen ROS 2014 Bergen kommune startet opp arbeid med en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til lov om kommunal beredskaps plikt 14, gjennom bystyresak i møte 29. mai ROS-analysen, skal legges til grunn for Kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Analysen går gjennom temaene naturhendelser (ekstremvær osv.), store ulykker (transport ulykker industriulykker m.m.), kritisk infrastruktur (svikt i systemer), tilsiktede hendelser (sabotasje, terror, m.m.) og helse (pandemi, forurenset mat m.m.) og gir en vurdering av sannsynlighet, risiko og konsekvens for hver hendelse. Til slutt gis en samlet vurdering av risikobildet. ROS- analysen for Bergen er relevant ved utarbeidelse av ROS- analyse for planprosjektet da det sier litt om det overordnete risikobildet for kommunen. 5.3 Reguleringsplan(er) Eksisterende reguleringsplan i området er Årstad, Bergensdalens sydlige del, distrikt Slettebakken (planid ). I forbindelse med kommunedelplan for Landås ble det utarbeidet en rapport for «Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i bydelen Landås». I denne står noen av tankene rundt eksisterende reguleringsplan beskrevet. Teksten under er hentet fra denne rapporten. Reguleringsplanen for Bergens sydlige del- Slettebakksplanen fra 1949 ble utarbeidet av Kåre Frølich og Kristian Korff og omfatter området mellom Fana i sør og Hagerups vei i nord. reguleringsområdet bestod hovedsakelig av spredt gårdsbebyggelse, noen få eneboliger samt et kolonihageanlegg ved Tveitevannet, og ble mye brukt som rekreasjonsområde for bergenserne. For noen områder ble det utarbeidet egne reguleringsplaner. Paddemyren og Mannsverk fikk f.eks. egen plan i Et overordnet mål ved Slettebakkenplanen var å ta vare på landskapets karakter og avsette rikelig med friluftsområder. Planen er sentrert rundt Tveitevannet og det er lagt vekt på å bevare karakteristiske landskapsformer. I dette grønne landskapet er det plassert smale 3etasjers lamellblokker i vekslende grupperinger tilpasset terrenget og solforholdene. Det ble lagt vekt på en åpen bebyggelse med minst mulig privatiserte areal, ingen gjerder og fri ferdsel mellom byggene. I mer kuperte områder var det planlagt småhusbebyggelse. Reguleringsplanen var også inspirert av den amerikanske nabolagstradisjonen og hvert distrikt skulle være selvforsynt med servicetilbud som butikksentrum, kirke, daghjem, aldershjem, idrettsområde m.m. Slettebakksplanen ble kritisert på grunn av for dårlig tomteutnyttelse og ble omarbeidet flere ganger. Hovedlinjene i planen ble likevel fulgt opp, men tomteutnyttelsen ble langt høyere enn opprinnelig planlagt. Grøntarealene ble redusert, og det samme ble områdene med småhus. Hovedvekten av bebyggelsen består derfor av blokkbebyggelse. Området ble stort sett utbygd i løpet av årene, og hovedsakelig med BOB og Vestbo som byggherrer. Boligområdet sør for Hagerups vei- Birkeveien ble bygd ut av Vestbo i

12 I bygde Vestbo også ut et større boligområde mellom Birkeveien og Nordal Rolfsens vei med stjernehus, boligblokker og rekkehus, og omtrent samtidig reiste kommunen blokker i den sydlige delen av Adolph Bergs vei. BOBs blokker i Nordal Rolfsens vei stod ferdig i 1956, mens utbyggingen av Mannsverk var det siste sammenhengende utbyggingsområdet som ble bygget ut av Vestbo og BOB i årene Bildet viser planområdet sitt forhold til tilgrensende/ overlappende planer. Det meste av omkringliggende områder er regulert gjennom Årstad. Bergensdalens sydlige del, distr. Slettebakken, planid Direkte tilgrensende planer er Årstad. Gnr.160, bnr.180, Sletten, planid og Årstad. Gnr 160 bnr 783 m.fl. Slettebakken. Sletten senter, planid Eksisterende reguleringsplan i området Bergensdalens sydlige del. Illustrasjonen til høyre viser at dette fortsatt er gjeldende plan for et stort område på Sletten, inkludert planområdet.

13 12 Planer i nærområdet Planid ÅRSTAD. GNR 160 BNR 783 M.FL., SLETTEBAKKEN, SLETTEN SENTER, ikrafttrådt Nyere plan for Sletten senter. Denne planen grenser til planområdet i nord da den regulerer Wiers Jenssens vei fram til kryss med Adolph Bergs vei. Plangrensene overlapper hverandre i krysset. Planid ÅRSTAD. SLETTEBAKKEN, BUTIKKSENTERET - ikrafttrådt Eldre plan for senterområdet på Sletten Over: Planid ÅRSTAD. SLETTEBAKKEN, ENDRING - ikrafttrådt T.h: Planid ÅRSTAD. SLETTEBAKKEN, IDRETTSOMRÅDE - ikrafttrådt Plan for idrettsområdet sør for planområdet, direkte tilgrensende på sørsiden. Den oransje linjen viser «ny begrensningslinje for idrettsområdet». Eksisterende bygg på 160/674 ligger nord for dette, og linjen ser ut til å gå gjennom kollen som skiller tomten fra idrettsområdet ved Bergenshallen. Planen er gammel, og det bygde miljøet ser annerledes ut i dag enn da denne planen ble vedtatt.

14 13 Planid ÅRSTAD/FANA. BYBANE I BERGEN, DELSTREKNING 4 - WERGELAND HOPSBROEN, ikrafttrådt Planen grenser ikke til planområdet, men ligger vest for området Planid ÅRSTAD. BYBANE I BERGEN, STREKNINGEN WERGELAND HOPSBROEN, ikrafttrådt Utsnittet viser reguleringa v traséen utenfor Sletten senter. Planid ÅRSTAD. GNR 160 BNR 180, BAPTISTKIRKEN PÅ SLETTEBAKKEN, ikrafttrådt

15 14 Planer under arbeid Over: Planid ÅRSTAD, GNR. 160, BNR. 180, SLETTEN. BARNEHAGE. Denne planen grenser til eiendommen Adolph Bergs vei 58 og har felles/ overlappende grense vest og sør for planområdet. Planen har plangrense i eiendomsgrensen mot 160/674 og omfatter parkeringsplassen som i dag brukes av virksomheten i Adolph Bergs vei 58, og adkomstveien til p-plassen. Planen har ligget ute til offentlig ettersyn. Illustrasjon viser plankartet som ble sendt inn til 1.gangs behandling. T.h: Planid ÅRSTAD. Gnr. 160 bnr. 904 m.fl, Sletten bussholdeplass. Lå ute til offentlig ettersyn i 2013, men er ikke vedtatt. Planen ligger nordvest for planområdet, nord for Sletten senter. Den legger til rette for bussholdeplass/ snuplass ved v/sletten bybanestopp, med nødvendige fasiliteter, som del av Sletten kollektivknutepunkt.

16 Temaplaner til kommuneplanens arealdel Temakart Grønne interesser Planområdets lokalisering er vist med rødstiplet sirkel. Kartet viser at det er flere grønne korridorer i området (grønnstiplet linje). Kartet er overordnet og skiller ikke mellom eksisterende forbindelser og vurderte behov. Temakart Sosial infrastruktur Kartet viser at det er nærhet både til skoler, barnehager, idrettsanlegg og alders- og sykehjem. Den sosiale infrastrukturen i området må således sies å være god. Området faller inn under levekårssoner som er prioriterte områder for tiltak som kan gi positiv virkning på levekår og helse. Planområdet ligger i levekårssone Slettebakken. Samlet levekårsindeks er 8.5, på en skala fra 1.9 (best) til 9.1 (dårligst). Slettebakken er blant levekårssonene med størst utfordringer.

17 16 Temakart Støy I henhold til temakart for støy ifb. Kommuneplanens arealdel er ikke planområdet utstatt for veitrafikkstøy. Planområdet ligger også en del høyere enn Vilhelm Bjerknes vei, med bebyggelse i forkant. Arkitektur- og byformingspolitikk, Bergen kommune, 2. mai 2011 Har som mål å sikre vakre, klimanøytrale og livskraftige byutviklingsprosjekter, som svarer på de store utfordringene Bergen står overfor. Dokumentet skal sette grunnleggende arkitektur- og byformspørsmål på dagsorden, slik at funksjonelle og visuelle kvaliteter i vårt bygde miljø skal være et tema i alle økonomiske, faglige og demokratiske prosesser som bidrar til å endre byen vi bor i. Dokumentet deler inn i 4 nivåer; bysamfunnet, byrom/ fellesarealer og hverdagslandskapet, bygg/anlegg/ klimatilpasninger og spesielle fokusområder. Det defineres målsettinger og ansvar for hvert nivå. Videre går man gjennom strategier og virkemidler som kan benyttes og aktuelle aktører og samarbeidsfora. Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Trafikksikkerhetsplan for Bergen er utarbeidet av Statens vegvesen og Bergen kommune, og revideres hvert 4. år. Planen gir en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Bergen som grunnlag for prioritering av trafikksikringsmidler, med hovedformål å få færre drepte og hardt skadde i trafikken. Rapporter Gangveier til bybanen, Kronstad Nesttun Det er vist en gangforbindelse nord for tomten i tiltaksgruppe 1, som vil si at den anbefales gjennomført. Deler av trasé 1 berører planområdet og vil ivaretas i planen.

18 17 Oppsummeringstabell fra rapport Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer, KDP Landås I forbindelse med kommunedelplan for Landås laget Foreningen til norske fortidsminnemerkers Bevaring en registrering av verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Landåsområdet. Flere bygg/ boligmiljø i nærhet til planområdet er omtalt i rapporten «Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer», som f.eks. Adolph Bergs vei og 33-35, Wiers-Jenssensvei og 35, eller Kristofer Jansons vei 55-71, også omtalt som «De gamles by». 5.5 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Formålet med de rikspolitiske retningslinjene er blant annet å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Relevant for dette planarbeidet er å vurdere konsekvensene for barn og unge i forhold til tiltakene i planen, og sikre viktige ferdselsårer som benyttes av barn- og unge. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Formålet med rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikktrygghet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Relevant for dette planarbeidet er god ressursutnyttelse, gode løsninger for transportsystemet med tanke på trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling, og hensynet til eksisterende og planlagt bomiljø. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighetsog virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Den statlige planretningslinjen skal legges til grunn ved (jf. plan- og bygningsloven 6-2): A. Statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, B. Enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. Relevant for planarbeidet er å legge til rette for bygging av energieffektive bygg og tilknytning til fjernvarme.

19 18 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Årstad bydel, mellom Sletten senter og Bergenshallen. Tomten ligger på et slakt hellende platå bak bebyggelsen langs Vilhelm Bjerknes vei, der bybanen har sin trasé gjennom området. Planområdet tilhører skolekretsene for Slettebakken barneskole, som ligger ca. 250 meters gange fra planområdet, og Storetveit ungdomsskole. Det går lokale turveier/ gangveier langs Tveitevannet og rundt Storetveitmarken, og det er grusstier i skogsområdet bak Bergenshallen. Det er også kort vei til større, sammenhengende turområder med bl. a. Landåsfjellet, Nattlandsfjellet og Ulriken som ligger øst for planområdet. Oversiktskart som viser tomtens plassering (rød sirkel). 6.2 Avgrensning Reguleringsplanen omfatter i hovedsak eiendommen med gnr/ bnr 160/ 674, samt deler av den kommunale eiendommen gnr/ bnr 160/180 og Adolph Bergs vei fra planområdet og fram til og med kryss med Wiers- Jenssens vei. På østsiden av veien går plangrensen noe inn på tilgrensende boligtomter. I nordvest grenser planområdet til kommunale blokker i Adolph Bergs vei og boligblokk i Adolph Bergs vei 53. Mindre deler av gnr/ bnr 160/673 (Adolph Bergs vei 53) omfattes av plangrensen for å få videreført fortau fram til tomt og for å omfatte siktsonen ved avkjørsel fra Kidsa barnehage. I vest og i sør går plangrensen noe inn på gnr. 160 bnr. 180 og 905, for å få etabler gangforbindelse til idrettsområdene i sør. I vest grenser planområdet til barnehagen sør for Baptistkirken, som også er under regulering. De to planenes grenser er tilordnet hverandre.

20 19 I nord følger grensen eiendomsgrense mot gnr/ bnr 160/693 og tar med seg adkomsten fra Adolph Bergs vei til Kidsa barnehage samt tilliggende skråningsareal. Plangrensen som ble varslet ved oppstart tok også med seg den delen av 160/ 180 som i dag benyttes til parkeringsplass for virksomheten i Adolph Bergs vei 58. Etter merknad fra Etat for utbygging som påpekte at dette arealet var en del av utearealet for barnehagen i den pågående regulering av Sletten barnehage ble plangrensen trukket tilbake. Parkeringsplassen tatt ut av planen, men eksisterende vei inngår for å sikre tilkomst til brannredningsarealer for boligene. 6.3 Tilstøtende arealers bruk/ status Vest for planområdet er det per i dag parkeringsplass som benyttes av leietakerne i eksisterende bygg. Videre ut mot Vilhelm Bjerknes vei ligger en midlertidig barnehage som nå reguleres til permanent drift (sletten barnehage), og nord for denne ligger Baptistkirken. Nord for planområdet ligger Kidsa Slettebakken barnehage og en blokk som har vært renovert i den senere tid (Adolph Bergs vei 53). På høyden øst for planområdet og langs Adolph Bergs vei ligger blokkbebyggelse og flermannsboliger. Sør for planområdet ligger det flere idrettsanlegg, der Bergenshallen og turnkassen er de nærmeste. 6.4 Eksisterende bebyggelse På tomten står det i dag et verksteds- og kontorbygg som leies av A2G. Bygningen består av flere deler og bygningsmassen varierer fra 1-3 etasjer, for å ta opp terrengnivået som stiger fra adkomst i nord til innkjøring for verkstedbygget i sørvest. Det totale arealet er ca. 2000m². Eksisterende bygningsmasse ble i hovedsak bygget på midten av 60-tallet. Den opprinnelige verkstedbygningen er oppført delvis i slemmet tegl og delvis med elementplater som per i dag er hvitmalte. Det meste av bygningsmassen har flate tak, med lik gesimshøyde. Vinduene har vertikal orientering og er samlet i platekledte vindusfelt. Bygningsdelen lengst nord på tomten har saltak og liggende trekledning, og skiller seg uttrykksmessig fra den resterende bygningsmassen. Ut fra opprinnelige tegninger ser det ut til at denne fløyen kan ha blitt bygget på i høyden i ettertid, da tegninger fra 60-tallet viser flatt tak og én etasje pluss sokkel. Den sørligste bygningsdelen er et uisolert lagerbygg, med stålplatefasade og rulleport, som er et tilbygg fra1991. I eksisterende bygning ligger det et privat tilfluktsrom i 1.etasje som i dag fungerer som garderobe. Sivilforsvaret/ DSB har i brev datert samtykket til sletting av dette tilfluktsrommet. (Jf. brev fra dsb datert ).

21 Bilde fra nordvest på tomten. I svingen står en liten paviljong som fungerer som røykeskur. 20 Bilde tatt fra sørvest. Uisolert lagerbygg skimtes på høyre side. Offentlig tilfluktsrom På eiendommen med gnr/ bnr 160/ 1018 ligger det et offentlig tilfluktsrom i forlengelse av turnhallen, som har tilkomst via denne. Dette eies av turnforeningen, og inneholder blant annet innendørs løpebane. Det er likevel betegnet som et offentlig tilfluktsrom som vedlikeholdes og driftes av Bergen kommune, da det er oppført med offentlig støtte. Det medfører at det skal holdes åpent for allmennheten i en krisesituasjon. Dette tilfluktsrommet skal holdes i hevd også i framtiden. Det har vært dialog med Bergen kommune ved Olav Andersen og sivilforsvaret angående forholdet til tilfluktsrommet. I e-post fra DSB til forslagsstiller, datert , samtykkes det til plassering av tiltaket i tråd med planforslaget (jf. e-post DSB datert ). Bebyggelseskarakter/ strøkskarakter Bebyggelseskarakteren i området er varierende. På sørsiden av planområdet ligger det flere idrettsanlegg, med blant annet Bergenshallen, turnkassen og fotballbaner. Nord for tomten er det hovedsakelig boligbebyggelse, men med Sletten senter som et viktig kommersielt samlingspunkt. Dette stod ferdig i 1964 og ble oppført som et tidstypisk funkisbygg, og har gjennomgått ombygging i de senere år. Det har også foregått en del fortetting rundt bybanetraséen, sa særlig sør for planområdet. Blant annet Bybos prosjekt Bjerknes park i Slettebakken syd, som legger til rette for en omfattende utbygging av leiligheter i forlengelse av idrettsområdet. Området bærer for øvrig preg av utviklingen Slettebakken/ Landåsområdet gjennomgikk på 50/60- tallet, med storstilt boligutbygging der målet var boliger til flest mulig. Bebyggelseskarakteren i området er derfor preget av blokkbebyggelse fra denne perioden, med innslag av rekkehus og fortettingsprosjekter. Byggehøydene i området varierer, men 3-4 etasjer er dominerende, og den opprinnelige blokkbebyggelsen er stort sett murhus med saltak. Det ligger også to nyere barnehagebygg i umiddelbar nærhet til planområdet. Barnehagen vest for tomten er oppført som midlertidig, enetasjes brakkebygg, med flatt tak. Bygget for Kidsa barnehage nord for tomten er et enetasjes saltakshus. Langs Vilhelm Bjerknes vei, mellom de to barnehagene, ligger Baptistkirken bygget i Bak verkstedbygget på tomten ligger et skogsområde i en bratt skråning, som buffer til blokkbebyggelsen i bakkant. Dette skogbeltet strekker seg videre sørover bak idrettsanleggene og det går flere stier her som både er gangforbindelser mellom boligområdene, turstier og forbindelser til større, sammenhengende turområder. I forbindelse med kommunedelplan for Landås laget Foreningen til norske fortidsminnemerkers Bevaring en registrering av verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Landåsområdet. Flere bygg/ boligmiljø i nærhet til planområdet er omtalt i rapporten «Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer», som f.eks. Adolph Bergs vei og 33-35, Wiers-Jenssensvei og 35, eller Kristofer Jansons vei 55-71, også omtalt som «de gamles by». Dette er boliganlegg som er med på å prege nærmiljøet, men som ikke ligger i direkte kontakt med eller er i særlig grad er synlige fra planområdet.

22 21 Adolph Bergs vei, sett sørover mot planområdet. Blokkbebyggelse i Kristofer Jansons vei, på høyden øst for planområdet. Rekkehus/ flermannsboliger på østsiden av Adolph Bergs vei. Blokkbebyggelse typisk for området, på vestsiden av Adolph Berg vei Bergenshallen, fasade mot planområdet. Kidsa Slettebakken barnehage t.v. og renovert boligblokk i Adolph Bergs vei 53 t.h. Baptistkirken.

23 22 Sletten senter, fra baksiden med innkjøring til parkeringskjeller og p-plasser. Områdekarakter Levekårsrapport for Slettebakken viser et boligområde med en høy andel kommunale boliger, en stor andel ikke vestlig innvandring og høy ungdomskriminalitet. Samlet levekårs indeks er på 8.5 (på en skala fra ). Området er derfor prioritert som område der det skal gjøres tiltak for å bedre levestandarden. Når det gjelder aldersfordeling i området viser rapporten at Slettebakken har størst andel bosatte i alderen år, med et tall på ca Det er færrest barn og unge i gruppen 1619 år, med tall rundt 250 (men dette er også et mindre aldersintervall enn flere av de andre gruppene). Barn i alderen 0-5 og 6-15 ligger begge rundt 650, mens voksne fra er på ca.1500 og eldre fra 67 og oppover rundt Topografi/ landskapstrekk Det overordnete landskapsrommet består av Bergensdalen med Byfjellene (Løvstakken og Ulriken) som danner horisont og grønn omramming av byen og Bergensdalen. I Hordaland fylkeskommunes verdivurdering er Bergensdalen avgrenset som et eget landskapsområde og klassifisert som landskapstype "sprekkedal" med følgende karakteristikk: "Vid sprekkedal som går nord-sør, med bratte dalsider og flatere dalbunn, men med store variasjoner i dalbunn, flere vann i dalbunnen. Tett boligbebyggelse i det meste av området, litt skog mot i øvre del av området øst og vest." Dalføret er gitt verdiklasse 2, vanlig forekommende landskap i fylket.1 Landskapsregion er 21, Ytre fjordbygder på Vestlandet, underregion 21.5 Bergensbuene. Fjellsidene i Bergensdalen er alle gitt høy verdi som viktig omgivelse (B). Planområdet ligger på Sletten, helt sør i Adolph Bergs vei. Tveitevannet ligger nordvest for planområdet og fra vannet stiger terrenget østover mot Landåsfjellet/ Nattlandsfjellet. Området rundt Tveitevannet er et forholdsvis slakt terreng. Selve tomten 160/674 ligger i kupert terreng ved foten av en skråning som avgrenser området fra den høyereliggende blokkbebyggelsen i Kristoffer Jansons vei. Terrengnivået er ca. 5 meter høyere enn nivået for Sletten barnehage i vest. Omkringliggende terreng, vegetasjon, det eksisterende byggets lave profil og annen bebyggelse i området gjør tomten lite synlig fra omgivelsene. Tomten ligger delvis skjult på grunn av vegetasjon, skråningen som stikker seg fram og Adolph Bergs veis kurvatur, 1 Clemetsen, Uttakleiv og Skjerdal. Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke. Aurland Naturverkstad rapport

24 23 Eksisterende bygg kan skimtes i enden av veien, men ligger delvis skjult bak vegetasjon, terrengformasjoner og annen bebyggelse (bildet er hentet fra Google Maps). Planområdet ligger i dalen mellom fjellene og er lite eksponert (bildet er hentet fra Google Maps). 6.6 Solforhold Planområdet ligger i vestvendt skrånende terreng og har verken bebyggelse eller vegetasjon i forkant som kaster skygge i området. Sol- og skygge studie av eksisterende situasjon (jf. figur under) viser at solforholdene på tomten er gode. Eksisterende bygg kaster noe skygge, men ikke slik at det får konsekvenser for naboeiendommene. I tillegg er det noe skyggevirkning fra skråningen i øst til enkelte tidspunkt. Skygge fra eksisterende vegetasjon er ikke medregnet.

25 21. mars kl mars kl mars kl mai kl mai kl mai kl mai kl juni kl

26 21. juni kl desember kl På denne tiden av året er det lite sol i området. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Skogen i skråningen bak tomten er i arealressurskartet AR 5 vist som skog med særs høy bonitet. Denne er en del av et større skogsområde sør for planområdet. For øvrig er området allerede opparbeidet med bebyggelse og harde flater. Det er ikke gjort registreringer i artskartet innenfor selve planområdet, men Tveitevannet lenger nordøst er registrert som viktig område for andefugler. Planområdet har ingen direkte tilknytning til Tveitevannet. I henhold til merknad fra Grønn etat er det i nordlige deler av gnr/bnr 160/908 (sør for planområdet) en nylig registrering av arten stær i naturbase. Skogen i bakkant av eksisterende bebyggelse på tomten er markert som skog med særs høy bonitet. Det er gjort en enkel vurdering av naturmiljø (jf. notat Naturmiljø datert ). Om artsforekomster i området står det følgende i notatet: «Arealene øst for Adolph Bergs vei og øst for eksisterende bygninger består av ung skog med boreale lauvtrær som rogn og hegg. Området er vestvendt og inneholder derfor også enkelte varmekjære edellauvskogsarter som ask og hassel. Ask er rødlistet og vurdert som nær truet (NT) i Norge av Artsdatabanken. Det står også et enkelt individ av ask nordøst for bygningen og på motsatt side av veien. På det vokser bare vanlige epifytter som vanlig

27 26 smaragdlav, krusgullhette og kystbustehette. Skogen er også negativt påvirket av store mengder av den fremmede arten plantanlønn, en art som av Artsdatabanken er vurdert til svært høy risiko (SE) i Norge. Det står også noe platanlønn sørøst for bygningen. Trærne i området er omtrent uten epifytter (lav og moser). Inne i skogspartiet er det også enkelte vertikale bergvegger. De står i skygge og har derfor bare vanlige mellavarter (Lepraria spp.) og enkelte individer av sisselrot. I busksjiktet i skogsmarken er det i tillegg til hegg, også en del bulkemispel. Også dette er en fremmed art vurdert med svært høy risiko (SE). I feltsjiktet ble det bare registrert vanlige arter som for eksempel bringebær, firkantperikum, geitrams, kratthumleblom, krattmjølke, mjødurt, skogburkne og skvallerkål. Sør for bygningen, ved gjerdet, er det relativt åpent med bare enkelte unge individer av osp og selje. Arealet består av arter som bringebær, geitrams, kystbjørnekjeks, skvallerkål og sølvbunke, og er trolig en eldre og gjengrodd innmark. Noe krypfredløs finnes også her, en fremmed art som også er vurdert som høy risiko (HI) i Norge. Faunaen i området er sparsom og i tillegg til vanlige fuglearter som er kjent herfra, kan neves stær, en art som er vurdert som nær truet (NT). Siden stær er en huleruger, er registreringen av arten lite relevant for plansaken fordi det ikke er et hult gammelt tre i brattkanten der hvor arten eventuelt kunne hekke. Ellers er det kjent spretthaler og brunrotte herfra. Floraen og faunaen i området består av vanlige arter og to rødlistearter og inneholder i tillegg to fremmede arter med svært høy risiko. Basert på kriteriene for verdisetting i SVV håndbok V712, får deltemaet artsforekomster derfor middels verdi Med unntak av deltemaet artsforekomster, som har middels verdi, har alle andre relevante deltemaer liten verdi. Det undersøkte arealet er derfor samlet sett vurdert til liten verdi for temaet naturmangfold». (Hentet fra notatet Naturmiljø, datert ). 6.8 Grønne interesser Skråningen bak eksisterende bebyggelse er for bratt til å være et verdifullt lekeområde for barn, og det er til dels mye høytvoksende og tett vegetasjon som gjør det lite framkommelig. Det går en bratt sti fra nordre del av tomten til bebyggelsen på det høyere platået i øst som fungerer som snarvei til Sletten senter, bybanestopp osv. Videre går det en gruset sti fra nordre del av planområdet i retning vest, mellom barnehagetomtene og Baptiskirken. Denne kommer ut på parkeringsplassen mellom barnehagen og kirken. I sør går det stier som både fungerer som snarvei til områdene rundt Bergenshallen og til turstier i bakkant av idrettsområdet. Det er kort vei til idrettsanlegg, da Bergenshallen, turnhall, fotballbaner m.m. ligger umiddelbart sør for planområdet. Barnehagene som grenser til planområdet, bruker ikke tomten, ettersom denne i dag er verksted og kontor. Men barnehagen som er under regulering til permanent drift har innlemmet eksisterende parkeringsplass for verkstedet i barnehageformålet, med plan om å opparbeide denne til å bli en del av uteområdet for barnehagen. Skogsområdet sørøst for planområdet som forbinder blokkbebyggelsen i enden av Kristofer Jansons vei med Bergenshallen er for øvrig opparbeidet med grusstier, sykkelløype og det er flere spor etter barns lek.

28 27 Registrerte stier i kartgrunnlag og ved befaring i området. 1) Gruset gangvei/ gangsti som går mellom gjerdene på de to tilgrensende barnehagene. Stien er forholdsvis smal (ca. 1-1,5 m) og følger et unaturlig bevegelsesmønster mellom inngjerdede arealer, men har slake stigningsforhold. Stien er smal, har til dels dårlig dekke og avsluttes ut i p-plass for Kidsa barnehage. Stien fremstår som lite tilrettelagt for bevegelseshemmede. 1) Gruset gangsti. 2) Sti som er registrert i kartgrunnlaget. Denne ligger innenfor det inngjerdede og opparbeidete utearealet til barnehagen som er under regulering til permanent barnehage, og er følgelig ikke i bruk av allmennheten.

29 28 3) Tydelig etablert sti/ snarvei mellom Adolph Bergs vei og høyereliggende boligområder øst for planområdet. Denne starter i nordøst på tomten og kommer opp langs gjerdet for blokkbebyggelsen i Kristofer Jansons vei Stien er bratt, ulendt og tidvis våt. 3) Snarvei mellom Adolph Bergs vei og Kristofer Jansons vei, sett fra bunnen og fra toppen. 4) Registrerte stier i kartgrunnlaget, fra planområdet ned og inn i skog bak turnhallen. Det går også sti fra blokkene i Kristofer Jansons vei ned til turnhallen. Dette er delvis opparbeidete grusstier og delvis tråkk. Skogen sørøst for planområdet ser ut til å være mye brukt. 4) Eksisterende stier sørøst for planområdet. Deler av sykkelbanen som er opparbeidet i skogen sørøst for planområdet vises på bildet. En ser også Moniermagasinet markert på kart for kulturminner (jf. pkt. 6.9) 5) Tråkk/ snarvei fra sør i Adolph Bergs vei ned til p-plass nord for Bergenshallen. Denne er avslutningsvis i sør svært bratt og ulendt. 6) Sti fra Adolph Bergs vei i sør til p-plass for Bergenshallen.

30 Kulturminneverdier Området har vært del av Landås gård som hørte til Årstad herred fram til Området hørte trolig til kongsgården på Alrekstad i middelalderen (Bergen byleksikon), og har vært del av et større jordbrukslandskap. I nasjonal database for kulturminner er det ikke kjente fredete eller andre verneverdige objekter innenfor planens grenser. Det er heller ikke kjent at der er slike i den umiddelbare nærhet. Figur hentet fra kulturminnegrunnlaget med oversikt over funn i området. Slettebakken kirkested er fredet (id 85497), og ligger 250 meter sørvest for planen. Luftvernbatteriet på Slettebakken ligger dels innenfor plangrensen. Dette anlegget er ikke registrert i offentlige databaser, men er kjent i et fylkeskommunalt datasett for krigsminner. Anlegget ligger så vidt innenfor østre plangrense, og strekker seg videre sør og østover. Dette var en del av Bergens befestninger fra før siste verdenskrig, og kanonen som sto her skal ha avfyrt det siste skuddet mot tyskerne den 9. april Tyskerne overtok anlegget, demonterte kanonen, og utvidet anlegget mot sør og øst. Bildet under viser standplass for en av luftvernkanonene. Selve kanonen er borte. Stillingen ligger innenfor plangrensen. Like ved kanonstillingen er det også rester av noe som kan ha vært en branndam. Lenger sørøst (godt utenfor planområdet) ligger et moniermagasin et typisk norsk ammunisjonslager fra før krigen. Etter krigen ble det anlagt en stor søppelfylling der Bergenshallen/turnhallen ligger i dag. Generelt er planområdet og området rundt preget av transformasjonen på 50- og 60-tallet med blokkbebyggelse og noen rekkehus. Standplass for luftvernkanon. Innenfor planområdet er det svært lite opprinnelig terreng. Potensial for nye arkeologiske funn vurderes som lite.

31 Vei og trafikkforhold Adolph Bergs vei er en blindvei. Planområdet er lokalisert i sør enden av Adolph Bergs vei. Adolph Bergs vei har ensidig fortau på vestsiden av veien frem til Adolph Berghs vei 53. Fartsgrensen er 30km/t. Det er i dag ca. 60 boenheter som sokner til Adolph Bergs vei. I tillegg har Kidsa barnehage bringe/hente og parkering via denne veien, og bedriften A2G holder til innenfor planområdet. Fra trafikketaten Bergen kommune har vi fått oppgitt at ved siste trafikktelling i 2011 var ÅDT lik 350 i Adolph Berghs vei. Det finnes ikke nyere trafikkregistreringer for gaten. Den er en tofelts vei med bredde ca. 5,0 m. Bredde på eksisterende fortau er ca. 2m bredt. Veien har breddeutvidelse i kurve. Det er direkte adkomst inn til boligeiendommene langs østsiden av veien. Det er kantparkering langs fortau og veien oppleves dermed som smalere enn den er. Vei og fortau har ikke grøft og det er asfalt helt inn til kantstein, hekker, gjerder og murer langs eiendommene. Det parkeres langs fortauet på vestsiden av veien. Det er 4 parkeringsgarasjer på samme side mot nord, i forlengelse av blokken Adolph Bergs vei I tillegg er det private, oppmerkede p-plasser på vestsiden av veien langs Adolph Bergs vei 53. Disse parkeringsplassene forutsetter bruk av den offentlige veien som manøvreringsareal for innog utkjøring til p-plassene. Eiendommene langs østsiden har opparbeidet private oppstillingsplasser for bil på egen tomt. Det er direkte adkomst inn/ut til alle disse boligeiendommene langs østsiden av veien. Veien kurver svakt og stiger innover i planområdet. Stigning på innerste del av veien er maks 1:10. Siktkrav iht. N100 i avkjørsel/kryss fra Adolph Bergs vei inn til Wiers Jenssens vei er tilfredsstilt. Wiers- Jenssens vei har fortau på begge sider. Kryss Wiers Jenssens vei Adolph Bergs vei, sett mot planområdet. De fleste veiene/gatene i nærområdet har ensidige eller tosidige fortausløsninger som er smalere enn det kravet i håndbok N100 tilsier. I tillegg til fortausløsninger er det i WiersJenssens vei kryssing for de myke trafikantene i oppmerket gangfelt. Det er også gangfeltkryssing i Adolph Bergs vei nord for krysset med Wiers- Jenssens vei. Slettebakken skole ligger vest for Sletten shopping senter og kan nås av fotgjengere ved hjelp av fortau i Adolph Berghs vei via Wiers- Jenssens vei, samt sti som går mellom Kidsa barnehage og kommunal barnehage. Stier og snarveier for øvrig er beskrevet tidligere under kapittel 6.8 Grønne interesser.

32 Støy Planområdet omfattes ikke av støysoner vist i kommuneplanens arealdel. Ettersom støyvurderingene gjort i forbindelse med kommuneplanen ofte er noe grove er det utarbeidet en egen støyrapport for planområdet av Sweco (jf. Adolph Bergs vei 58, støyvurdering, datert Denne konkluderer med at støynivået på uteområdet og ved fasade i Adolph Bergs vei 58 er Lden<55dB. Det er derfor ikke nødvendig med tiltak for å tilfredsstille grenseverdiene i kommuneplanens arealdel 2010 og T-1442/ Utsnitt fra kommuneplanens arealdel som viser at gul støysone strekker seg inn på gnr/ bnr 160/180 og 160/1046, tomtene for henholdsvis Sletten barnehage og Baptistkirken Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Bybanen har stopp på Slettebakken og ved Sletten senter (ca. 350 meters avstand) og har hyppige avganger, på det meste hvert minutt. Det er planlagt bussterminalen ved Sletten senter. I forbindelse med ny rutestruktur i Bergensområdet skal alle busslinjene i sørkorridoren tilpasses bybanen ved at det blir flere knutepunkter med omstigningsmulighet mellom buss og bane. Sletten skal være et slikt knutepunkt, og det må derfor legges til rette for nødvendig infrastruktur for busser og annen trafikk ved Sletten bybanestopp. Reguleringsplanen for Sletten bussholdeplass (planid ) har ligget til offentlig ettersyn, men er ikke vedtatt Vann- og avløp Vannforsyning og brannvann Vannforsyningen i området leveres fra Svartediket vannbehandlingsanlegg, med et trykk på 110 m, sone 2. Offentlig vannforsyning i området består av: Ø150mm vannledning i grått støpejern, Sone 2, anleggs år: 1953 Brannuttak, brannventil i BU1 og brannhydrantene HY1og HY2.

33 32 Spillvann Offentlig avløp i området føres til kulverten i Kanalveien hvor det videreføres til Knappen renseanlegg. Ø225mm Fellesledning i Betong fra 1953 i Adolph Bergs vei. Overvann Overvannshåndtering i området består av: Sandfang tilknyttet Ø225mm Fellesledning i Betong fra 1953 i Adolph Bergs vei. Stikkledninger fra takrenner (Adolph Bergs vei 58) tilknyttet Ø225mm Fellesledning Adolph Bergs vei. Overvann fra tak blir ført direkte til fellesledninger mot kulvert i Kanalveien og videre til Knappen, ved store nedbørsmengder går vannet i overløp ved Tveitevannet. Resterende overvann har avrenning i vei mot Tveitevannet hvor det delvis føres i sandfang langs vei både i AF ledning (Adolph Bergs vei) og i overvannsledninger. (Nedslagsfelt som har avrenning gjennom planområdet i tillegg til flomveier og tilrenning for planarealet er vist i tegning, HB Energi Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme i Bergen og har tilknytningsplikt. Fjernvarmetraséen går i Vilhelm Bjerknes vei på vestsiden, med tur- retur ledning lagt fram til sørøstsiden av Bergenshallen. Det har vært avholdt eget særmøte med BKK varme AS ( ) angående kapasitet og påkobling til fjernvarmenettet. Restkapasitet for ledningene er oppgitt å være kw. Av uttalelsen fra BKK Nett AS framgår det at BKK har høyspenningskabler og lavspenningsanlegg innenfor planområdet. Kabeltrasé framgår av figur under.

34 Privat og offentlig servicetilbud Barnehage Bystyret vedtok i 2011 Plan for barnehageutbygging der målsettingen var at alle skal kunne få barnehageplass når og hvor de vil. I henhold til denne, var dekningsgraden per på 71%. I Årstad. Da var andelen barn med barnehageplass i eget område på 60%, mens forventet dekningsgrad innen 2015 var på 87%. I henhold til fagnotat for Årstad, gnr. 160, bnr. 180 mfl., Sletten. Barnehage. Arealplan ID (tilgrensende plan) var dekningen i 2013 på 74%, 23% lavere enn kommunens målsetting. Årstad byområde hadde per barnehager fordelt med 13 kommunale barnehager og 21 private barnehager. Til samme tidspunkt var det ved disse barnehagene til sammen 1635 barnehagebarn, 598 små barn og 1037 store barn. Det er flere barnehager i nærområdet, der de nærmeste er Kidsa Slettebakken, og barnehagen vest for tomten som nå er under regulering til permanent drift. Denne drives av International school of Bergen, og har i henhold til fagnotatet for reguleringsplanen plasser. Barnehagene som ligger nærmest planområdet er listet opp under med antall barn: Kidsa Slettebakken: ca.55 barn International school of Bergen, barnehage på Sletten: 60-80pl (jf. fagnotat Sletten. Barnehage) Øvrebø barnehage: ca.58 barn Sletten barnehage: ca.45 barn Slettebakken menighetsbarnehage: ca.20 Tveitevannet barnehage: ca.17 barn Forventet barnetallsutvikling prognosen forventer at tallet på barn i førskolealder vil øke gjennom hele perioden. Den gjennomsnittlige årlige tilveksten ser ut til å ligge rundt 30 barn. Imidlertid forventes veksten å være størst de kommende tre årene med en gjennomsnittlig årlig vekst på over 60 barn. Dersom utviklingen går som 2010-prognosen forventer vil tallet på førskolebarn i Årstad byområde stige med omtrent 460 barn til ca barn ved inngangen til år Tiltak for å oppnå høyere dekning er bygging av flere barnehager, og utvidelse av eksisterende barnehager. I Plan for barnehageutbygging er bygging av barnehage på Slettebakken barnehage ved FYSAK nevnt som et tiltak. Reguleringsplan ble godkjent i Videre er Øvrebø foreslått utvidet. Barnehagen vest for planområdet reguleres til permanent drift, med en mulighet for økning av antallet plasser. Skolekapasitet Nærmeste barneskole er Slettebakken skole som ligger ca. 330 meter unna, på vestsiden av Vilhelm Bjerknes vei. De nærmeste ungdomsskolene er Gimle og Storetveit, mens nærmeste videregående er Langhaugen videregående skole. I henhold til Skolebruksplan har: