Konseptbygg AS. Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse

Transkript

1 S Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Utgave:

2 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: S Rapporttittel: Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Utgave/dato: 5/ Arkivreferanse: Oppdrag: Reguleringsplan Årstad, gnr 160, bnr 674 m fl, Adolph Bergs vei. Oppdragsleder: Knut Hellås Fag: Landskap Tema Forretningsområde1Forretningsområde1Forretningsområde1 Skrevet av: Katrine Bjørset Falch Kvalitetskontroll: Knut Hellås

3 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av S for å utarbeide detaljreguleringsplan for Adolph Bergs vei 58. Katrine Falch har vært kontaktperson for oppdraget. Linda Telle, Inga McCarley Potter, Kjersti Ingolvsdotter Vevatne, Jarle Skjold, Vibeke Jorn Myran og Eva Osberg har også deltatt i arbeidet. Arkitekter har vært B+B arkitekter AS ved Tamara Sekulic og Arne Bjerk. Knut Hellås og Katrine Falch har vært oppdragsledere for Asplan Viak. Bergen, Knut Hellås Oppdragsleder Knut Hellås Kvalitetssikrer

4 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG Nøkkelopplysninger Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Intensjonen med planforslaget Planprosessen Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Fylkes(del)plan Kommuneplan/ kommunedelplan Reguleringsplan(er) Temaplaner til kommuneplanens arealdel Rikspolitiske retningslinjer Beskrivelse av planområdet (dagens situasjon) Beliggenhet Avgrensning Tilstøtende arealers bruk/ status Eksisterende bebyggelse Topografi/ landskapstrekk Solforhold Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Grønne interesser Kulturminneverdier Vei og trafikkforhold Støy Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Vann- og avløp Energi Privat og offentlig servicetilbud Risiko- og sårbarhet Privatrettslige bindinger...34

5 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 4 7 Utredning i hht. Forskrift om konsekvensutredninger Beskrivelse av planforslaget Innledning Reguleringsformål Byggeformål Uteoppholdsareal Offentlig grønnstruktur Parkering Trafikkareal Støytiltak Avfallshåndtering/ miljøstasjon Vann- og avløp Risiko- og sårbarhet Annet Konsekvenser av planforslaget Overordnede planer og vedtak Eksisterende reguleringsplaner Estetikk Konsekvenser for naboer Trafikk og parkeringsforhold Kulturminner Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Privat og offentlig servicetilbud Risiko- og sårbarhet Infrastruktur /vei, vann/ avløp, el- anlegg etc.) Konsekvenser for næringsinteresser Juridiske/ økonomiske interesser for kommunen Medvirkning Informasjonsmøte Annen medvirkning Forslagsstillers avsluttende kommentar...72

6 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 5 1 SAMMENDRAG Planforslaget regulerer eiendommen gnr/ bnr 160/674 m.fl., der hovedformålet er bolig- blokkbebyggelse. Øvrige formål er grønnstruktur, kjørevei og fortau. Planområdet ligger innenfor senterområdet S12 Sletten, der det er mål om boligfortetting langs bybanetraséen. På tomten ligger det et eldre kontor, industri og lagerbygg som forutsettes fjernet og erstattet med boligbebyggelse, et formål som vil harmonere godt med den øvrige boligbebyggelsen i området. Planforslaget regulerer to bygningsvolum, på henholdsvis 5 og 4 boligetasjer, og er illustrert med til sammen 52 leiligheter. Et større vinkelformet bygningsvolum, blokk A, som følger det stigende terrenget mot øst og et mindre bygningsvolum på vestsiden av tomten, blokk B, som ligger parallelt med søndre del av blokk A. Byggene er plassert med tanke på eiendomsgrenser for gnr/ bnr 160/674, best mulige sol- og utsiktsforhold, samt ønsket om å skape et solrikt, felles uterom som har forbindelse både til idrettsanleggene i sør og adkomst fra Adolph Bergs vei i nord. Bygningsvolumene er vestvendte og forholdsvis smale, med store fasadelengder som gir godt dagslysinnfall. Det felles uterommet mellom byggene er gjennomgående fra nord til sør. Det ligger hevet over adkomstveien i nord, og man kan ankomme via trapper/ ramper fra nordsiden, eller følge gangveien på vestsiden og komme inn på terreng. Under uterommet ligger parkeringskjeller (U1), med innkjøring fra nord, umiddelbart etter adkomst til tomten. Det er lagt vekt på å ikke trekke trafikk inn i området, men skape rolige, og sikre uteområder for bebyggelsen. Det er også lagt vekt på å bevare og oppgradere eksisterende gangforbindelser. Fortauet langs Adolph Bergs vei videreføres fram til tomt. Der fortsettes gangforbindelsen sørover i form av gangvei/ turvei. Slik opprettes det en kontinuerlig gangforbindelse fra kryss med Wiers- Jenssens vei i nord til Bergenshallen og øvrige idrettsanlegg i sør. Snarvei mellom Adolph Bergs vei og Kristofer Jansons vei skal også opprettholdes, men vil delvis bli reetablert ved hjelp av trapper og murer. Slik vil gangmulighetene gjennom planområdet sikres og styrkes gjennom prosjektet. Gjennom en foreslått opprustning av området rundt branndammen vil det også kunne etableres en gangforbindelse gjennom grønnstrukturen som binder sammen området på tvers, i tillegg til å tilføye en ny, parkmessig kvalitet i nærområdet. Gjennom planarbeidet har vært en prosess med koordinering av planforslaget for Adolph Bergs vei 58 til planen for Sletten barnehage, som er under utarbeidelse på naboeiendommen gnr/ bnr 160/180. De to planene grenser til hverandre i vest og i sør. Det har gjennom planprosessen vært dialog om dette med naboplanens forslagsstiller Etat for utbygging. De viktigste diskusjonstemaene har vært gangforbindelse til idrettsområdene i sør og tilkomst til brannredningsarealer for boligbebyggelsen sett opp mot barnehagens behov for utearealer. I lys av dette har de to planforslagenes plangrenser vært en viktig avklaring som det nå er oppnådd enighet om.

7 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 6 2 NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagsstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Årstad Adolph Bergs vei 160/674 m.fl Felles grøntarealer (reguleringsplan) Offentlig formål (KDP Landås) Senterområde S12 i KPA 2010 S Selskapet Adolph Bergs vei 58 AS Ny plans hovedformål Boligbebyggelse- blokkbebyggelse Planområdets areal i daa Ca. 9,7 daa Grad av utnytting 190% BRA Nytt bruksareal (BRA) 7165 m² Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Byggehøyder, utnyttelsesgrad, adkomstvei, forholdet til naboplan, kulturminner, fjellskjæring Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) n Konsekvensutredningsplikt (j/n) n Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt. (j/n) j 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 Bakgrunn Bakgrunnen for reguleringsplanen er at selskapet Adolph Bergs vei 58 AS ved S har kjøpt eiendommen gnr/ bnr 160/674 med den hensikt å erstatte dagens verkstedbygg med boliger. Tomten ligger svært sentralt på Sletten, med kort vei til Sletten senter, skoler og barnehager og bybanestopp, og har stort fortettingspotensial. Dagens verkstedbygg ligger ugunstig til innerst i en trang boliggate, og gir en lite hensiktsmessig utnyttelse av en såpass sentral tomt. Verkstedbyggets forutsettes følgelig revet og er planlagt erstattet med to nye boligblokker. 3.2 Intensjonen med planforslaget Intensjonen er en bymessig fornyelse av eiendommen i tråd med kommuneplanens arealdel 2010 sin målsetting om fortetting langs kollektivakser, og da i særdeleshet ved bybanestoppene (i dette tilfellet senterområde S12). Den eksisterende boligmassen i området er av eldre dato og mangler således deler av de kvalitetene som en finner i dagens boligproduksjon, og forslagsstiller legger vekt på å kunne etablere nye boliger med de kvaliteter som kreves i dag. Eksisterende gangforbindelser vil bli opprettholdt og til dels reetablert, og deler av Sletten batteri oppgraderes og gjøres tilgjengelig.

8 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 7 4 PLANPROSESSEN Varsel om planoppstart Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Adolph Bergs vei 58 ble sendt til berørte parter og annonsert i Bergens tidende og Bergensavisen Møter med Bergen kommune Det ble avholdt oppstartsmøte med etat for byggesak og private planer Videre ble det avholdt underveismøte den , og et nytt underveismøte ble avholdt den Sistnevnte var også et fellesmøte med Etat for utbygging, for å få en endelig avklaring og enighet om grensesnittet mellom de to tilgrensende reguleringsplanene som er under utarbeidelse. I referatet fra oppstartsmøtet med fagetaten er det konkludert med at planforslaget ikke krever behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger (jf. referat datert , pkt. 2.2). Den ble det avholdt et møte med byantikvaren, der framtiden for kanonstillingen som er den del av Sletten luftvernbatteri ble diskutert (jf. referat datert ). Utvidet varsling Som følge av Trafikketatens krav om fortau- og veiutvidelse for Adolph Bergs vei ble det foretatt en utvidelse av plangrense mot øst, samt i kryss med Wiers Jenssens vei (for å få med siktsoner). Dette ble varslet i eget brev til berørte naboer datert Kunngjøringsannonse som trykket i BT og BA. Etter avtale med fagetaten i Undervegsmøtet den , er plangrensen utvidet mot sør uten tilleggsvarsling. Det nye arealet lå tidligere i planforslaget for Sletten barnehage, og er varslet i forbindelse med planoppstart og offentlig ettersyn for denne planen. Fagetaten har derfor vurdert at det ikke er behov for utvidet varsling i forbindelse med denne utvidelsen. Informasjonsmøte Den ble det avholdt informasjonsmøte for naboer på østsiden av Adolph Bergs vei, som vil bli berørt av en fortau- og veiutvidelse (nærmere omtalt i kap.10.1). Det har også vært avholdt møter med Sameiet i Adolph Bergs vei 53 og styret i Borettslaget Kristofer Jansons vei 80x. Det har også vært møte med Kristofer Jansons vei AS ved Vestbo angående erverv av deres eiendom til veiareal. Prosess etter innsending til 1. gangs behandling Komplett planforslag ble innlevert til 1.gangs behandling Beslutning om offentlig ettersyn ble gjort i fagnotat datert Planforslaget var til offentlig ettersyn og høring i tidsrommet Det kom inn 10 uttalelser fra høringsinstanser og 8 private merknader. Disse er oppsummert og kommentert i merknadsskjema vedlagt planleveransen. Merknadene ble gjennomgått og drøftet med Etat for byggesak og private planer på merknadsmøte den Fram mot bystyrets vedtak har prosjektet gjennomgått en del justeringer som har resultert i vedtatt planforslag.

9 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 8 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 Fylkes(del)plan Fylkesplan for Hordaland (forlenget inntil videre) Fylkesplanen inneholder blant annet arealpolitiske retningslinjer som vil gjelde for planområdet. Fylkesplanen gir viktige føringer når det gjelder transport, areal, miljø og landskap, kulturminner, kulturmiljø både som målsetninger og arealpolitiske retningslinjer. Klimaplan for Hordaland Klimaplan er en regional klimaplan med visjonen Klimafylket Hordaland tar ansvar og skaper bærekraftige løsninger. Hovedtema er energi, forbruk og avfall, bygninger, arealbruk og transport, næringsliv og teknologi samt samarbeid og virkemiddel for å få til nødvendige endringer. Regional plan for folkehelse- Fleire gode leveår for alle Planen skal bidra til et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid i kommunene, fylkeskommunen og statlige organ. Fylkesdelplan Kulturminne (fremdeles retningsgivende) Det overordna målet i planen er å forvalte kulturarven i Hordaland slik at en sikrer en bærekraftig utvikling og verner kulturminne og kulturmiljø som dokumentasjon av fortiden og ressurs for framtida. Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planens hovedmål er at innbyggerne i Hordaland skal kunne være "aktiv hver dag" etter egne ønsker og forutsetninger på allment tilgjengelige områder i naturen og i anlegg i nærheten av der de bor. FylkesRos Hordaland 2015 FylkesROS Hordaland 2009 tar for seg de fleste risiko-tilfellene samfunnet må planlegge for å kunne ta hånd om. Risiko- og sårbaranalysen tar for seg bla. relevante scenario som store ulykker, og hendelser knyttet til ekstrem nedbør med flom og ras, samt virksomhetsbasert risiko.

10 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Kommuneplan/ kommunedelplan Kommuneplanens arealdel 2010 Tomten ligger innenfor senterområde S12 (Sletten) i kommuneplanens arealdel Innenfor lokalsentra og bybanestopp er maksimal byggehøyde satt til 16 meter og % BRA= 250%. For bybanestopp mellom Danmarksplass og Paradis (deriblant S12) kan inntil 20 meter byggehøyde vurderes for enkeltbygg. Angitt maksimal utnyttelse gjelder for områdeplanlegging og samlet planlegging for flere eiendommer. For S12 gjelder parkeringsbestemmelsene til sone P2 (jf. parkeringsnormen). Kommuneplanens arealdel 2016 Rullering av kommuneplanens arealdel har pågått parallelt med planarbeidet, og utkast til ny KPA lå ute på høring i perioden Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Kommunedelplan Landås I KDP Landås fra 1996 er området avsatt til offentlig formål. Det er stiplet inn trasé for hovedgangveisystem som berører tomten lengst nord. Det offentlige området grenser i nordøst til V3 «De gamles by» (boligområde med vernebestemmelser vedr. bygningens størrelse og form). Område V3 har adkomst fra Kristoffer Jansons vei, og er grunnet vegetasjon, annen bebyggelse og høydeforskjell lite synlig fra Adolph Bergs vei. I sør ligger idrettsområder med Bergenshallen, turnhaller m.m. Utsnitt av kommunedelplan Landås. Kommuneplanens samfunnsdel Bystyret vedtok kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030 i møte 24. juni Samfunnsdelen skal legges til grunn for blant annet kommuneplanens arealdel, som det ble kunngjort oppstart for. På kommunens nettsider står det at: «Bergens samfunnsdel legger opp til at utfordringen og veksten frem mot 2030 skal møtes med å utvikle en tettere, kompakt og mer velfungerende by og der sentrum må utvides betraktelig. Med omfattende fortetting vil

11 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 10 Bergen skape en mer urban, arealeffektiv og grønnere by, hvor det legges til rette for at innbyggerne skal bevege seg mer i hverdagen. Trafikkøkningen må skje gjennom kollektivtransport, gange eller sykkelbruk og kommuneplanen legger derfor premissene for at en slik utvikling kan realiseres gjennom rullering av arealdelen. For å få den ønskete utviklingen må kommunen vise handlekraft og innta en mer aktiv rolle som koordinator og pådriver i byutviklingen». Bergen ROS 2014 Bergen kommune startet opp arbeid med en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til lov om kommunal beredskaps plikt 14, gjennom bystyresak i møte 29. mai ROS-analysen, skal legges til grunn for Kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Analysen går gjennom temaene naturhendelser (ekstremvær osv.), store ulykker (transport ulykker industriulykker m.m.), kritisk infrastruktur (svikt i systemer), tilsiktede hendelser (sabotasje, terror, m.m.) og helse (pandemi, forurenset mat m.m.) og gir en vurdering av sannsynlighet, risiko og konsekvens for hver hendelse. Til slutt gis en samlet vurdering av risikobildet. ROS- analysen for Bergen er relevant ved utarbeidelse av ROS- analyse for planprosjektet da det sier litt om det overordnete risikobildet for kommunen. 5.3 Reguleringsplan(er) Eksisterende reguleringsplan i området er Årstad, Bergensdalens sydlige del, distrikt Slettebakken (planid ). I forbindelse med kommunedelplan for Landås ble det utarbeidet en rapport for «Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i bydelen Landås». I denne står noen av tankene rundt eksisterende reguleringsplan beskrevet. Teksten under er hentet fra denne rapporten. Reguleringsplanen for Bergens sydlige del- Slettebakksplanen fra 1949 ble utarbeidet av Kåre Frølich og Kristian Korff og omfatter området mellom Fana i sør og Hagerups vei i nord. reguleringsområdet bestod hovedsakelig av spredt gårdsbebyggelse, noen få eneboliger samt et kolonihageanlegg ved Tveitevannet, og ble mye brukt som rekreasjonsområde for bergenserne. For noen områder ble det utarbeidet egne reguleringsplaner. Paddemyren og Mannsverk fikk f.eks. egen plan i Et overordnet mål ved Slettebakkenplanen var å ta vare på landskapets karakter og avsette rikelig med friluftsområder. Planen er sentrert rundt Tveitevannet og det er lagt vekt på å bevare karakteristiske landskapsformer. I dette grønne landskapet er det plassert smale 3-etasjers lamellblokker i vekslende grupperinger tilpasset terrenget og solforholdene. Det ble lagt vekt på en åpen bebyggelse med minst mulig privatiserte areal, ingen gjerder og fri ferdsel mellom byggene. I mer kuperte områder var det planlagt småhusbebyggelse. Reguleringsplanen var også inspirert av den amerikanske nabolagstradisjonen og hvert distrikt skulle være selvforsynt med servicetilbud som butikksentrum, kirke, daghjem, aldershjem, idrettsområde m.m. Slettebakksplanen ble kritisert på grunn av for dårlig tomteutnyttelse og ble omarbeidet flere ganger. Hovedlinjene i planen ble likevel fulgt opp, men tomteutnyttelsen ble langt høyere enn opprinnelig planlagt. Grøntarealene ble redusert, og det samme ble områdene med småhus. Hovedvekten av bebyggelsen består derfor av blokkbebyggelse. Området ble stort sett utbygd i løpet av årene, og hovedsakelig med BOB og Vestbo som byggherrer. Boligområdet sør for Hagerups vei- Birkeveien ble bygd ut av Vestbo i I bygde Vestbo også ut et større boligområde mellom Birkeveien og Nordal Rolfsens vei med stjernehus, boligblokker og rekkehus, og omtrent samtidig reiste kommunen blokker i den sydlige delen av Adolph Bergs vei. BOBs blokker i Nordal Rolfsens vei stod ferdig i 1956, mens utbyggingen av Mannsverk var det siste sammenhengende utbyggingsområdet som ble bygget ut av Vestbo og BOB i årene

12 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 11 Bildet viser planområdet sitt forhold til tilgrensende/ overlappende planer. Det meste av omkringliggende områder er regulert gjennom Årstad. Bergensdalens sydlige del, distr. Slettebakken, planid Direkte tilgrensende planer er Årstad. Gnr.160, bnr.180, Sletten, planid og Årstad. Gnr 160 bnr 783 m.fl. Slettebakken. Sletten senter, planid Eksisterende reguleringsplan i området Bergensdalens sydlige del. Illustrasjonen til høyre viser at dette fortsatt er gjeldende plan for et stort område på Sletten, inkludert planområdet.

13 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 12 Planer i nærområdet Planid ÅRSTAD. GNR 160 BNR 783 M.FL., SLETTEBAKKEN, SLETTEN SENTER, ikrafttrådt Nyere plan for Sletten senter. Denne planen grenser til planområdet i nord da den regulerer Wiers Jenssens vei fram til kryss med Adolph Bergs vei. Plangrensene overlapper hverandre i krysset. Planid ÅRSTAD. SLETTEBAKKEN, BUTIKKSENTERET - ikrafttrådt Eldre plan for senterområdet på Sletten Over: Planid ÅRSTAD. SLETTEBAKKEN, ENDRING - ikrafttrådt T.h.: Planid ÅRSTAD. SLETTEBAKKEN, IDRETTSOMRÅDE - ikrafttrådt Plan for idrettsområdet sør for planområdet, direkte tilgrensende på sørsiden. Den oransje linjen viser «ny begrensningslinje for idrettsområdet». Eksisterende bygg på 160/674 ligger nord for dette, og linjen ser ut til å gå gjennom kollen som skiller tomten fra idrettsområdet ved Bergenshallen. Planen er gammel, og det bygde miljøet ser annerledes ut i dag enn da denne planen ble vedtatt.

14 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 13 Planid ÅRSTAD/FANA. BYBANE I BERGEN, DELSTREKNING 4 - WERGELAND HOPSBROEN, ikrafttrådt Planen grenser ikke til planområdet, men ligger vest for området Planid ÅRSTAD. GNR 160 BNR 180, BAPTISTKIRKEN PÅ SLETTEBAKKEN, ikrafttrådt Planid ÅRSTAD. BYBANE I BERGEN, STREKNINGEN WERGELAND HOPSBROEN, ikrafttrådt Utsnittet viser reguleringa v traséen utenfor Sletten senter.

15 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 14 Planer under arbeid Over: Planid ÅRSTAD, GNR. 160, BNR. 180, SLETTEN. BARNEHAGE. Denne planen grenser til eiendommen Adolph Bergs vei 58 og har felles/ overlappende grense vest og sør for planområdet. Planen har plangrense i eiendomsgrensen mot 160/674 og omfatter parkeringsplassen som i dag brukes av virksomheten i Adolph Bergs vei 58, og adkomstveien til p-plassen. Planen har ligget ute til offentlig ettersyn. Illustrasjon viser plankartet som ble sendt inn til 1.gangs behandling. Planen for Sletten barnehage ble vedtatt i Utsnittet under viser plankart for den vedtatte planen. Planid ÅRSTAD. Gnr. 160 bnr. 904 m.fl, Sletten bussholdeplass. Lå ute til offentlig ettersyn i 2013, men er ikke vedtatt. Planen ligger nordvest for planområdet, nord for Sletten senter. Den legger til rette for bussholdeplass/ snuplass ved v/sletten bybanestopp, med nødvendige fasiliteter, som del av Sletten kollektivknutepunkt.

16 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Temaplaner til kommuneplanens arealdel Temakart Grønne interesser Planområdets lokalisering er vist med rødstiplet sirkel. Kartet viser at det er flere grønne korridorer i området (grønnstiplet linje). Kartet er overordnet og skiller ikke mellom eksisterende forbindelser og vurderte behov. Temakart Sosial infrastruktur Kartet viser at det er nærhet både til skoler, barnehager, idrettsanlegg og alders- og sykehjem. Den sosiale infrastrukturen i området må således sies å være god. Området faller inn under levekårssoner som er prioriterte områder for tiltak som kan gi positiv virkning på levekår og helse. Planområdet ligger i levekårssone Slettebakken. Samlet levekårsindeks er 8.5, på en skala fra 1.9 (best) til 9.1 (dårligst). Slettebakken er blant levekårssonene med størst utfordringer.

17 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 16 Temakart Støy I henhold til temakart for støy ifb. Kommuneplanens arealdel er ikke planområdet utstatt for veitrafikkstøy. Planområdet ligger også en del høyere enn Vilhelm Bjerknes vei, med bebyggelse i forkant. Strategisk temakart 2030 Temakartet skal gi føringer for utarbeidelse av kommuneplanens arealdel med kart og bestemmelser og viser 7 kompakte byutviklingsområder, samt 7 næringsareal til arealkrevende industri og lager. Målet er at fram mot 2030 skal utbyggingen av den kompakte byen med boliger, kontorarbeidsplasser og daglig privat offentlig service skje innenfor de 7 kompakte byutviklingsområdene vist med oransje farge på det strategiske kartet. Planområdet er i tråd med temakartet da det ligger innenfor det kompakte byutviklingsområdet som strekker seg fra sentrum og sørover. Arkitektur- og byformingspolitikk, Bergen kommune, 2. mai 2011 Har som mål å sikre vakre, klimanøytrale og livskraftige byutviklingsprosjekter, som svarer på de store utfordringene Bergen står overfor. Dokumentet skal sette grunnleggende arkitektur- og byformspørsmål på dagsorden, slik at funksjonelle og visuelle kvaliteter i vårt bygde miljø skal være et tema i alle økonomiske, faglige og demokratiske prosesser som bidrar til å endre byen vi bor i. Dokumentet er delt inn i 4 nivåer; bysamfunnet, byrom/ fellesarealer og hverdagslandskapet, bygg/anlegg/ klimatilpasninger og spesielle fokusområder. Det defineres målsettinger og ansvar for hvert nivå. Videre går man gjennom strategier og virkemidler som kan benyttes og aktuelle aktører og samarbeidsfora. Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Trafikksikkerhetsplan for Bergen er utarbeidet av Statens vegvesen og Bergen kommune, og revideres hvert 4. år. Planen gir en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Bergen som grunnlag for prioritering av trafikksikringsmidler, med hovedformål å få færre drepte og hardt skadde i trafikken.

18 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 17 Rapporter Gangveier til bybanen, Kronstad Nesttun Det er vist en gangforbindelse nord for tomten i tiltaksgruppe 1, som vil si at den anbefales gjennomført. Deler av trasé 1 berører planområdet og vil ivaretas i planen. Oppsummeringstabell fra rapport Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer, KDP Landås I forbindelse med kommunedelplan for Landås laget Foreningen til norske fortidsminnemerkers Bevaring en registrering av verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Landåsområdet. Flere bygg/ boligmiljø i nærhet til planområdet er omtalt i rapporten «Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer», som f.eks. Adolph Bergs vei og 33-35, Wiers-Jenssensvei og 35, eller Kristofer Jansons vei 55-71, også omtalt som «De gamles by». 5.5 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Formålet med de rikspolitiske retningslinjene er blant annet å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Relevant for dette planarbeidet er å vurdere konsekvensene for barn og unge i forhold til tiltakene i planen, og sikre viktige ferdselsårer som benyttes av barn- og unge. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Formålet med rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessige

19 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 18 gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikktrygghet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Relevant for dette planarbeidet er god ressursutnyttelse, gode løsninger for transportsystemet med tanke på trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling, og hensynet til eksisterende og planlagt bomiljø. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Den statlige planretningslinjen skal legges til grunn ved (jf. plan- og bygningsloven 6-2): A. Statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, B. Enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. Relevant for planarbeidet er å legge til rette for bygging av energieffektive bygg og tilknytning til fjernvarme. 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Årstad bydel, mellom Sletten senter og Bergenshallen. Tomten ligger på et slakt hellende platå bak bebyggelsen langs Vilhelm Bjerknes vei, der bybanen har sin trasé gjennom området. Planområdet tilhører skolekretsene for Slettebakken barneskole, som ligger ca. 250 meters gange fra planområdet, og Storetveit ungdomsskole. Det går lokale turveier/ gangveier langs Tveitevannet og rundt Storetveitmarken, og det er grusstier i skogsområdet bak Bergenshallen. Det er også kort vei til større, sammenhengende turområder med bl. a. Landåsfjellet, Nattlandsfjellet og Ulriken som ligger øst for planområdet. Oversiktskart som viser tomtens plassering (rød sirkel).

20 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Avgrensning Reguleringsplanen omfatter i hovedsak eiendommen med gnr/ bnr 160/ 674, samt deler av den kommunale eiendommen gnr/ bnr 160/180 og Adolph Bergs vei fra planområdet og fram til og med kryss med Wiers- Jenssens vei. På østsiden av veien går plangrensen noe inn på tilgrensende boligtomter. I nordvest grenser planområdet til kommunale blokker i Adolph Bergs vei og boligblokk i Adolph Bergs vei 53. Mindre deler av gnr/ bnr 160/673 (Adolph Bergs vei 53) omfattes av plangrensen for å få videreført fortau fram til utbyggingsområdet og for å omfatte siktsonen ved avkjørsel fra Kidsa barnehage. I vest og i sør går plangrensen noe inn på gnr. 160 bnr. 180 og 905, for å få etabler gangforbindelse til idrettsområdene i sør. I vest grenser planområdet til barnehagen sør for Baptistkirken, som også er under regulering. De to planenes grenser er tilordnet hverandre. I nord følger grensen eiendomsgrense mot gnr/ bnr 160/693 og tar med seg adkomsten fra Adolph Bergs vei til Kidsa barnehage samt tilliggende skråningsareal. Plangrensen som ble varslet ved oppstart tok også med seg den delen av 160/ 180 som i dag benyttes til parkeringsplass for virksomheten i Adolph Bergs vei 58. Etter merknad fra Etat for utbygging som påpekte at dette arealet var en del av utearealet for barnehagen i den pågående regulering av Sletten barnehage ble plangrensen trukket tilbake. Parkeringsplassen tatt ut av planen, men eksisterende vei inngår for å sikre tilkomst til brannredningsarealer for boligene. 6.3 Tilstøtende arealers bruk/ status Vest for planområdet er det per i dag parkeringsplass som benyttes av leietakerne i eksisterende bygg. Videre ut mot Vilhelm Bjerknes vei ligger en midlertidig barnehage som nå reguleres til permanent drift (sletten barnehage), og nord for denne ligger Baptistkirken. Nord for planområdet ligger Kidsa Slettebakken barnehage og en blokk som har vært renovert i den senere tid (Adolph Bergs vei 53). På høyden øst for planområdet og langs Adolph Bergs vei ligger blokkbebyggelse og flermannsboliger. Sør for planområdet ligger det flere idrettsanlegg, der Bergenshallen og turnkassen er de nærmeste. 6.4 Eksisterende bebyggelse På tomten står det i dag et verksteds- og kontorbygg som leies av A2G. Bygningen består av flere deler og bygningsmassen varierer fra 1-3 etasjer, for å ta opp terrengnivået som stiger fra adkomst i nord til innkjøring for verkstedbygget i sørvest. Det totale arealet er ca. 2000m². Eksisterende bygningsmasse ble i hovedsak bygget på midten av 60-tallet. Den opprinnelige verkstedbygningen er oppført delvis i slemmet tegl og delvis med elementplater som per i dag er hvitmalte. Det meste av bygningsmassen har flate tak, med lik gesimshøyde. Vinduene har vertikal orientering og er samlet i platekledte vindusfelt. Bygningsdelen lengst nord på tomten har saltak og liggende trekledning, og skiller seg uttrykksmessig fra den resterende bygningsmassen. Ut fra opprinnelige tegninger ser det ut til at denne fløyen kan ha blitt bygget på i høyden i ettertid, da tegninger fra 60-tallet viser flatt tak og én etasje pluss sokkel. Den sørligste bygningsdelen er et uisolert lagerbygg, med stålplatefasade og rulleport, som er et tilbygg fra1991. I eksisterende bygning ligger det et privat tilfluktsrom i 1.etasje som i dag fungerer som garderobe. Sivilforsvaret/ DSB har i brev datert samtykket til sletting av dette tilfluktsrommet. (Jf. brev fra DSB datert ).

21 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 20 Bilde fra nordvest på tomten. I svingen står en liten paviljong som fungerer som røykeskur. Bilde tatt fra sørvest. Uisolert lagerbygg skimtes på høyre side. Offentlig tilfluktsrom På eiendommen med gnr/ bnr 160/ 1018 ligger det et offentlig tilfluktsrom i forlengelse av turnhallen, som har tilkomst via denne. Dette eies av turnforeningen, og inneholder blant annet innendørs løpebane. Det er likevel betegnet som et offentlig tilfluktsrom som vedlikeholdes og driftes av Bergen kommune, da det er oppført med offentlig støtte. Det medfører at det skal holdes åpent for allmennheten i en krisesituasjon. Dette tilfluktsrommet skal holdes i hevd også i framtiden. Det har vært dialog med Bergen kommune ved Olav Andersen og sivilforsvaret angående forholdet til tilfluktsrommet. I e-post fra DSB til forslagsstiller, datert , samtykkes det til plassering av tiltaket i tråd med planforslaget (jf. e-post DSB datert ). Bebyggelseskarakter/ strøkskarakter Bebyggelseskarakteren i området er varierende. På sørsiden av planområdet ligger det flere idrettsanlegg, med blant annet Bergenshallen, turnkassen og fotballbaner. Nord for tomten er det hovedsakelig boligbebyggelse, men med Sletten senter som et viktig kommersielt samlingspunkt. Dette stod ferdig i 1964 og ble oppført som et tidstypisk funkisbygg, og har gjennomgått ombygging i de senere år. Det har også foregått en del fortetting rundt bybanetraséen, sa særlig sør for planområdet. Blant annet Bybos prosjekt Bjerknes park i Slettebakken syd, som legger til rette for en omfattende utbygging av leiligheter i forlengelse av idrettsområdet. Området bærer preg av utviklingen Slettebakken/ Landåsområdet gjennomgikk på 50/60- tallet, med storstilt boligutbygging der målet var boliger til flest mulig. Bebyggelseskarakteren i området er derfor preget av blokkbebyggelse fra denne perioden, med innslag av rekkehus og fortettingsprosjekter. Blokkbebyggelsens struktur preges av langstrakte volum, som følger retningen nord/ sør i Bergensdalen. Blokkene ligger parallelt eller samlet i tun med enkelte blokker på tvers av hovedretningen. Byggehøydene i området varierer, men 3-5 etasjer er dominerende, og den opprinnelige blokkbebyggelsen er stort sett murhus med saltak. Det ligger to nyere barnehagebygg i umiddelbar nærhet til planområdet. Barnehagen vest for tomten er oppført som midlertidig, enetasjes brakkebygg, med flatt tak. Bygget for Kidsa barnehage nord for tomten er et enetasjes saltakshus. Langs Vilhelm Bjerknes vei, mellom de to barnehagene, ligger Baptistkirken bygget i Bak verkstedbygget på tomten er det et bratt, vegetasjonskledt skråning som fungerer som buffer mot blokkbebyggelsen i bakkant. Dette vegetasjonsbeltet strekker seg videre sørover bak idrettsanleggene og det går flere stier her som både er gangforbindelser mellom boligområdene, turstier og forbindelser til større, sammenhengende turområder. I forbindelse med kommunedelplan for Landås laget Foreningen til norske fortidsminnemerkers Bevaring en registrering av verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Landåsområdet. Flere bygg/ boligmiljø i nærhet til planområdet er omtalt i rapporten «Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer», som f.eks. Adolph Bergs vei og 33-35, Wiers-Jenssensvei og 35, eller Kristofer Jansons vei 55-71, også omtalt som «de gamles by». Dette er boliganlegg som er med på å prege nærmiljøet, men som ikke ligger i direkte kontakt med eller er i særlig grad er synlige fra planområdet.

22 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 21 Adolph Bergs vei, sett sørover mot planområdet. Blokkbebyggelse i Kristofer Jansons vei, på høyden øst for planområdet. Rekkehus/ flermannsboliger på østsiden av Adolph Bergs vei. Blokkbebyggelse typisk for området, på vestsiden av Adolph Berg vei Bergenshallen, fasade mot planområdet. Kidsa Slettebakken barnehage t.v. og renovert boligblokk i Adolph Bergs vei 53 t.h. Baptistkirken.

23 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 22 Sletten senter, fra baksiden med innkjøring til parkeringskjeller og p- plasser. Områdekarakter Levekårsrapport for Slettebakken viser et boligområde med en høy andel kommunale boliger, en stor andel ikke vestlig innvandring og høy ungdomskriminalitet. Samlet levekårs indeks er på 8.5 (på en skala fra ). Området er derfor prioritert som område der det skal gjøres tiltak for å bedre levestandarden. Når det gjelder aldersfordeling i området viser rapporten at Slettebakken har størst andel bosatte i alderen år, med et tall på ca Det er færrest barn og unge i gruppen år, med tall rundt 250 (men dette er også et mindre aldersintervall enn flere av de andre gruppene). Barn i alderen 0-5 og 6-15 ligger begge rundt 650, mens voksne fra er på ca.1500 og eldre fra 67 og oppover rundt Topografi/ landskapstrekk Det overordnete landskapsrommet består av Bergensdalen med Byfjellene (Løvstakken og Ulriken) som danner horisont og grønn omramming av byen og Bergensdalen. I Hordaland fylkeskommunes verdivurdering er Bergensdalen avgrenset som et eget landskapsområde og klassifisert som landskapstype "sprekkedal" med følgende karakteristikk: "Vid sprekkedal som går nord-sør, med bratte dalsider og flatere dalbunn, men med store variasjoner i dalbunn, flere vann i dalbunnen. Tett boligbebyggelse i det meste av området, litt skog i øvre del av området øst og vest." Dalføret er gitt verdiklasse 2, vanlig forekommende landskap i fylket. 1 Landskapsregion er 21, Ytre fjordbygder på Vestlandet, underregion 21.5 Bergensbuene. Fjellsidene i Bergensdalen er alle gitt høy verdi som viktig omgivelse (B). Planområdet ligger på Sletten, helt sør i Adolph Bergs vei. Tveitevannet ligger nordvest for planområdet og fra vannet stiger terrenget østover mot Landåsfjellet/ Nattlandsfjellet. Området rundt Tveitevannet er et forholdsvis slakt terreng. Selve tomten 160/674 ligger i kupert terreng ved foten av en skråning som avgrenser området fra den høyereliggende blokkbebyggelsen i Kristoffer Jansons vei. Terrengnivået er ca. 5 meter høyere enn nivået for Sletten barnehage i vest. Omkringliggende terreng, vegetasjon, det eksisterende byggets lave profil og annen bebyggelse i området gjør tomten lite synlig fra omgivelsene. Tomten ligger delvis skjult på grunn av vegetasjon, skråningen som stikker seg fram og Adolph Bergs veis kurvatur, 1 Clemetsen, Uttakleiv og Skjerdal. Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke. Aurland Naturverkstad rapport

24 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 23 Eksisterende bygg kan skimtes i enden av veien, men ligger delvis skjult bak vegetasjon, terrengformasjoner og annen bebyggelse (bildet er hentet fra Google Maps). Planområdet ligger i dalen mellom fjellene og er lite eksponert (bildet er hentet fra Google Maps). 6.6 Solforhold Planområdet ligger i vestvendt skrånende terreng og har verken bebyggelse eller vegetasjon i forkant som kaster skygge i området. Sol- og skygge studie av eksisterende situasjon (jf. figur under) viser at solforholdene på tomten er gode. Eksisterende bygg kaster noe skygge, men ikke slik at det får konsekvenser for naboeiendommene. I tillegg er det noe skyggevirkning fra skråningen i øst til enkelte tidspunkt. Skygge fra eksisterende vegetasjon er ikke medregnet.

25 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse mars kl mars kl mars kl mai kl mai kl mai kl mai kl juni kl

26 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse juni kl desember kl På denne tiden av året er det lite sol i området. 6.7 Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Skogen i skråningen bak tomten er i arealressurskartet AR 5 vist som skog med særs høy bonitet. Denne er en del av et større skogsområde sør for planområdet. For øvrig er området allerede opparbeidet med bebyggelse og harde flater. Det er ikke gjort registreringer i artskartet innenfor selve planområdet, men Tveitevannet lenger nordøst er registrert som viktig område for andefugler. Planområdet har ingen direkte tilknytning til Tveitevannet. I henhold til merknad fra Grønn etat er det i nordlige deler av gnr/bnr 160/908 (sør for planområdet) en nylig registrering av arten stær i naturbase. Skogen i bakkant av eksisterende bebyggelse på tomten er markert som skog med særs høy bonitet. Det er gjort en enkel vurdering av naturmiljø (jf. notat Naturmiljø, datert ). I notatet er følgende observasjoner oppsummert: Naturmangfold I Statens vegvesens håndbok V712 deles temaet naturmangfold inn i ulike kategorier for verdifastsettelse. Kategoriene som er relevante for dette prosjektet er landskaps-økologiske sammenhenger, naturtyper på land og i ferskvann, viltområder, geologiske forekomster og artsforekomster. Disse omtales her.

27 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 26 Landskaps-økologiske sammenhenger Dette området er uten landskapsøkologisk betydning og får derfor liten verdi. Naturtyper på land og i ferskvann Miljødirektoratet laget i 2014 utkast til faktaark til bruk ved kartlegging av naturtyper. Det undersøkte området inneholder ingen naturtyper nevnt i disse faktaarkene. Det er riktignok et enkeltstående asketre rett nordøst for bygningen, og på motsatt side av veien, men siden det er 40 cm i diameter i brysthøyde og ikke innhult, kvalifiserer det ikke som naturtypen store, gamle trær. Temaet naturtyper på land og i ferskvann får derfor liten verdi. Viltområder Det er ingen kjente viltforekomster i området og deltemaet vurderes derfor til liten verdi. Geologiske forekomster Området inneholder geologiske forekomster som er vanlige for distriktet og deltemaet vurderes derfor til liten verdi. Artsforekomster Arealene øst for Adolf Bergs vei og øst for eksisterende bygninger består av ung skog med boreale lauvtrær som rogn og hegg. Området er vestvendt og inneholder derfor også enkelte varmekjære edellauvskogsarter som ask og hassel. Ask er rødlistet og vurdert som sårbar (VU) i Norge av Artsdatabanken. Det står også et enkelt individ av ask nordøst for bygningen og på motsatt side av veien. På det vokser bare vanlige epifytter som vanlig smaragdlav, krusgullhette og kystbustehette. Skogen er også negativt påvirket av store mengder av den fremmede arten plantanlønn, en art som av Artsdatabanken er vurdert til svært høy risiko (SE) i Norge. Det står også noe platanlønn sørøst for bygningen. Trærne i området er omtrent uten epifytter (lav og moser). Inne i skogspartiet er det også enkelte vertikale bergvegger. De står i skygge og har derfor bare vanlige mellavarter (Lepraria spp.) og enkelte individer av sisselrot. I busksjiktet i skogsmarken er det i tillegg til hegg, også en del bulkemispel. Også dette er en fremmed art vurdert med svært høy risiko (SE). I feltsjiktet ble det bare registrert vanlige arter som for eksempel bringebær, firkantperikum, geitrams, kratthumleblom, krattmjølke, mjødurt, skogburkne og skvallerkål. Sør for bygningen, ved gjerdet, er det relativt åpent med bare enkelte unge individer av osp og selje. Arealet består av arter som bringebær, geitrams, kystbjørnekjeks, skvallerkål og sølvbunke, og er trolig en eldre og gjengrodd innmark. Noe krypfredløs finnes også her, en fremmed art som også er vurdert som høy risiko (HI) i Norge. Faunaen i området er sparsom og i tillegg til vanlige fuglearter som er kjent herfra, kan neves stær, en art som er vurdert som nær truet (NT). Siden stær er en huleruger, er registreringen av arten lite relevant for plansaken fordi det ikke er et hult gammelt tre i brattkanten der hvor arten eventuelt kunne hekke. Ellers er det kjent spretthaler og brunrotte herfra. Floraen og faunaen i området består av vanlige arter og to rødlistearter og inneholder i tillegg to fremmede arter med svært høy risiko. Basert på kriteriene for verdisetting i SVV håndbok V712, får deltemaet artsforekomster derfor middels verdi. Samlet vurdering Med unntak av deltemaet artsforekomster, som har middels verdi, har alle andre relevante deltemaer liten verdi. Det undersøkte arealet er derfor samlet sett vurdert til liten verdi for temaet naturmangfold. 6.8 Grønne interesser Skråningen øst eksisterende bebyggelse er for bratt til å være et verdifullt lekeområde for barn, og det er til dels mye høytvoksende og tett vegetasjon som gjør det lite framkommelig. På toppen av skråningen er det et slakt platå fram til blokkbebyggelsens uteområde, der spor etter Sletten luftvernbatteri kan sees i form av en kanonstilling og rester etter en branndam. Også dette platået er gjenvokst med kratt og branndamen brukes til

28 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 27 deponering av hageavfall. Under hageavfallet har det samlet seg en del vann. Betongmuren har på et tidspunkt blitt brutt, med tanke på å hindre at det står så mye vann at den utgjør drukningsfare for barn som leker i området, Det går en bratt sti fra nordre del av tomten til bebyggelsen på det høyere platået i øst som fungerer som snarvei til Sletten senter, bybanestopp osv. Videre går det en gruset sti fra nordre del av planområdet i retning vest, mellom barnehagetomtene og Baptiskirken. Denne kommer ut på parkeringsplassen mellom barnehagen og kirken. I sør går det stier som både fungerer som snarvei til områdene rundt Bergenshallen og til turstier i bakkant av idrettsområdet. Det er kort vei til idrettsanlegg, da Bergenshallen, turnhall, fotballbaner m.m. ligger umiddelbart sør for planområdet. Barnehagene som grenser til planområdet, bruker ikke tomten, ettersom denne i dag er verksted og kontor. Men barnehagen som er under regulering til permanent drift har innlemmet eksisterende parkeringsplass for verkstedet i barnehageformålet, med plan om å opparbeide denne til å bli en del av uteområdet for barnehagen. Skogsområdet sørøst for planområdet som forbinder blokkbebyggelsen i enden av Kristofer Jansons vei med Bergenshallen er for øvrig opparbeidet med grusstier, sykkelløype og det er flere spor etter barns lek. Registrerte stier i kartgrunnlag og ved befaring i området.

29 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 28 1) Gruset gangvei/ gangsti som går mellom gjerdene på de to tilgrensende barnehagene. Stien er forholdsvis smal (ca. 1-1,5 m) og følger et unaturlig bevegelsesmønster mellom inngjerdede arealer, men har slake stigningsforhold. Stien er smal, har til dels dårlig dekke og avsluttes ut i p- plass for Kidsa barnehage. Stien fremstår som lite tilrettelagt for bevegelseshemmede. 2) Sti som er registrert i kartgrunnlaget. Denne ligger innenfor det inngjerdede og opparbeidete utearealet til barnehagen som er under regulering til permanent barnehage, og er følgelig ikke i bruk av allmennheten. 3) Tydelig etablert sti/ snarvei mellom Adolph Bergs vei og høyereliggende boligområder øst for planområdet. Denne starter i nordøst på tomten og kommer opp langs gjerdet for blokkbebyggelsen i Kristofer Jansons vei Stien er bratt, ulendt og tidvis våt. 1) Gruset gangsti. 4) Registrerte stier i kartgrunnlaget, fra planområdet ned og inn i skog bak turnhallen. Det går også sti fra blokkene i Kristofer Jansons vei ned til turnhallen. Dette er delvis opparbeidete grusstier og delvis tråkk. Skogen sørøst for planområdet ser ut til å være mye brukt. 3) Snarvei mellom Adolph Bergs vei og Kristofer Jansons vei, sett fra bunnen og fra toppen. 5) Tråkk/ snarvei fra sør i Adolph Bergs vei ned til p- plass nord for Bergenshallen. Denne er avslutningsvis i sør svært bratt og ulendt. 4) Eksisterende stier sørøst for planområdet. Deler av sykkelbanen som er opparbeidet i skogen sørøst for planområdet vises på bildet. En ser også Moniermagasinet markert på kart for kulturminner (jf. pkt. 6.9) 5) Sti fra Adolph Bergs vei i sør til p-plass for Bergenshallen (bildet t.v.).

30 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Kulturminneverdier Området har vært del av Landås gård som hørte til Årstad herred fram til Området hørte trolig til kongsgården på Alrekstad i middelalderen (Bergen byleksikon), og har vært del av et større jordbrukslandskap. I nasjonal database for kulturminner er det ikke kjente fredete eller andre verneverdige objekter innenfor planens grenser. Det er heller ikke kjent at der er slike i den umiddelbare nærhet. Figur hentet fra kulturminnegrunnlaget med oversikt over funn i området. Slettebakken kirkested er fredet (id 85497), og ligger 250 meter sørvest for planen. Luftvernbatteriet på Slettebakken ligger dels innenfor plangrensen. Dette anlegget er ikke registrert i offentlige databaser, men er kjent i et fylkeskommunalt datasett for krigsminner. Anlegget ligger så vidt innenfor østre plangrense, og strekker seg videre sør og østover. Dette var en del av Bergens befestninger fra før siste verdenskrig, og kanonen som sto her skal ha avfyrt det siste skuddet mot tyskerne den 9. april Tyskerne overtok anlegget, demonterte kanonen, og utvidet anlegget mot sør og øst. Bildet under viser standplass for en av luftvernkanonene. Selve kanonen er borte. Stillingen ligger innenfor plangrensen. Like ved kanonstillingen er det også rester av noe som kan ha vært en branndam. Lenger sørøst (godt utenfor planområdet) ligger et moniermagasin et typisk norsk ammunisjonslager fra før krigen. Etter krigen ble det anlagt en stor søppelfylling der Bergenshallen/turnhallen ligger i dag. Generelt er planområdet og området rundt preget av transformasjonen på 50- og 60-tallet med blokkbebyggelse og noen rekkehus. Innenfor planområdet er det svært lite opprinnelig terreng. Potensial for nye arkeologiske funn vurderes som lite. Standplass for luftvernkanon Vei og trafikkforhold Adolph Bergs vei er en blindvei. Planområdet er lokalisert i sør enden av Adolph Bergs vei. Adolph Bergs vei har ensidig fortau på vestsiden av veien frem til Adolph Berghs vei 53. Fartsgrensen er 30km/t. Det er i dag ca. 60 boenheter som sokner til Adolph Bergs vei. I tillegg har Kidsa barnehage bringe/hente og parkering via denne veien, og bedriften A2G holder til innenfor planområdet.

31 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 30 Fra trafikketaten Bergen kommune har vi fått oppgitt at ved siste trafikktelling i 2011 var ÅDT lik 350 i Adolph Berghs vei. Det finnes ikke nyere trafikkregistreringer for gaten. Den er en tofelts vei med bredde ca. 5,0 m. Bredde på eksisterende fortau er ca. 2m bredt. Veien har breddeutvidelse i kurve. Det er direkte adkomst inn til boligeiendommene langs østsiden av veien. Det er kantparkering langs fortau og veien oppleves dermed som smalere enn den er. Vei og fortau har ikke grøft og det er asfalt helt inn til kantstein, hekker, gjerder og murer langs eiendommene. Det parkeres langs fortauet på vestsiden av veien. Det er 4 parkeringsgarasjer på samme side mot nord, i forlengelse av blokken Adolph Bergs vei I tillegg er det private, oppmerkede p-plasser på vestsiden av veien langs Adolph Bergs vei 53. Disse parkeringsplassene forutsetter bruk av den offentlige veien som manøvreringsareal for inn- og utkjøring til p-plassene. Eiendommene langs østsiden har opparbeidet private oppstillingsplasser for bil på egen tomt. Det er direkte adkomst inn/ut til alle disse boligeiendommene langs østsiden av veien. Veien kurver svakt og stiger innover i planområdet. Stigning på innerste del av veien er maks 1:10. Siktkrav iht. N100 i avkjørsel/kryss fra Adolph Bergs vei inn til Wiers Jenssens vei er tilfredsstilt. Wiers- Jenssens vei har fortau på begge sider. Kryss Wiers Jenssens vei Adolph Bergs vei, sett mot planområdet (kilde: google maps). De fleste veiene/gatene i nærområdet har ensidige eller tosidige fortausløsninger som er smalere enn det kravet i håndbok N100 tilsier. I tillegg til fortausløsninger er det i Wiers- Jenssens vei kryssing for de myke trafikantene i oppmerket gangfelt. Det er også gangfeltkryssing i Adolph Bergs vei nord for krysset med Wiers- Jenssens vei. Slettebakken skole ligger vest for Sletten shopping senter og kan nås av fotgjengere ved hjelp av fortau i Adolph Berghs vei via Wiers- Jenssens vei, samt sti som går mellom Kidsa barnehage og kommunal barnehage. Stier og snarveier for øvrig er beskrevet tidligere under kapittel 6.8 Grønne interesser Støy Planområdet omfattes ikke av støysoner vist i kommuneplanens arealdel. Ettersom støyvurderingene gjort i forbindelse med kommuneplanen ofte er noe grove er det utarbeidet en egen støyrapport for planområdet av Sweco AS (jf. Adolph Bergs vei 58, støyvurdering, datert Denne konkluderer med at støynivået på uteområdet og ved fasade i Adolph Bergs vei 58 er Lden<55dB. Det er derfor ikke nødvendig med tiltak for å tilfredsstille grenseverdiene i kommuneplanens arealdel 2010 og T-1442/ 2012.

32 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 31 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel som viser at gul støysone strekker seg inn på gnr/ bnr 160/180 og 160/1046, tomtene for henholdsvis Sletten barnehage og Baptistkirken Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Bybanen har stopp på Slettebakken og ved Sletten senter (ca. 350 meters avstand) og har hyppige avganger, på det meste hvert minutt. Det er planlagt bussterminalen ved Sletten senter. I forbindelse med ny rutestruktur i Bergensområdet skal alle busslinjene i sørkorridoren tilpasses bybanen ved at det blir flere knutepunkter med omstigningsmulighet mellom buss og bane. Sletten skal være et slikt knutepunkt, og det må derfor legges til rette for nødvendig infrastruktur for busser og annen trafikk ved Sletten bybanestopp. Reguleringsplanen for Sletten bussholdeplass (planid ) har ligget til offentlig ettersyn, men er ikke vedtatt Vann- og avløp Vannforsyning og brannvann Vannforsyningen i området leveres fra Svartediket vannbehandlingsanlegg, med et trykk på 110 m, sone 2. Offentlig vannforsyning i området består av: Ø150mm vannledning i grått støpejern, Sone 2, anleggs år: 1953 Brannuttak, brannventil i BU1 og brannhydrantene HY1og HY2. Spillvann Offentlig avløp i området føres til kulverten i Kanalveien hvor det videreføres til Knappen renseanlegg. Ø225mm Fellesledning i Betong fra 1953 i Adolph Bergs vei. Overvann Overvannshåndtering i området består av: Sandfang tilknyttet Ø225mm Fellesledning i Betong fra 1953 i Adolph Bergs vei. Stikkledninger fra takrenner (Adolph Bergs vei 58) tilknyttet Ø225mm Fellesledning Adolph Bergs vei.

33 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 32 Overvann fra tak blir ført direkte til fellesledninger mot kulvert i Kanalveien og videre til Knappen, ved store nedbørsmengder går vannet i overløp ved Tveitevannet. Resterende overvann har avrenning i vei mot Tveitevannet hvor det delvis føres i sandfang langs vei både i AF ledning (Adolph Bergs vei) og i overvannsledninger. (Nedslagsfelt som har avrenning gjennom planområdet i tillegg til flomveier og tilrenning for planarealet er vist i tegning, HB Energi Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme i Bergen og har tilknytningsplikt. Fjernvarmetraséen går i Vilhelm Bjerknes vei på vestsiden, med tur- retur ledning lagt fram til sørøstsiden av Bergenshallen. Det har vært avholdt eget særmøte med BKK varme AS ( ) angående kapasitet og påkobling til fjernvarmenettet. Restkapasitet for ledningene er oppgitt å være kw. Av uttalelsen fra BKK Nett AS framgår det at BKK har høyspenningskabler og lavspenningsanlegg innenfor planområdet. Kabeltrasé framgår av figur under Privat og offentlig servicetilbud Barnehage Bystyret vedtok i 2011 Plan for barnehageutbygging der målsettingen var at alle skal kunne få barnehageplass når og hvor de vil. I henhold til denne, var dekningsgraden per på 71%. I Årstad. Da var andelen barn med barnehageplass i eget område på 60%, mens forventet dekningsgrad innen 2015 var på 87%. I henhold til fagnotat for Årstad, gnr. 160, bnr. 180 mfl., Sletten. Barnehage. Arealplan ID (tilgrensende plan) var dekningen i 2013 på 74%, 23% lavere enn kommunens målsetting. Årstad byområde hadde per barnehager fordelt med 13 kommunale barnehager og 21 private barnehager. Til samme tidspunkt var det ved disse barnehagene til sammen 1635 barnehagebarn, 598 små barn og 1037 store barn.

34 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 33 Det er flere barnehager i nærområdet, der de nærmeste er Kidsa Slettebakken, og barnehagen vest for tomten som nå er under regulering til permanent drift. Denne drives av International school of Bergen, og har i henhold til fagnotatet for reguleringsplanen plasser. Barnehagene som ligger nærmest planområdet er listet opp under med antall barn: Kidsa Slettebakken: ca.55 barn International school of Bergen, barnehage på Sletten: 60-80pl (jf. fagnotat Sletten. Barnehage) Øvrebø barnehage: ca.58 barn Sletten barnehage: ca.45 barn Slettebakken menighetsbarnehage: ca.20 Tveitevannet barnehage: ca.17 barn Forventet barnetallsutvikling prognosen forventer at tallet på barn i førskolealder vil øke gjennom hele perioden. Den gjennomsnittlige årlige tilveksten ser ut til å ligge rundt 30 barn. Imidlertid forventes veksten å være størst de kommende tre årene med en gjennomsnittlig årlig vekst på over 60 barn. Dersom utviklingen går som 2010-prognosen forventer vil tallet på førskolebarn i Årstad byområde stige med omtrent 460 barn til ca barn ved inngangen til år Tiltak for å oppnå høyere dekning er bygging av flere barnehager, og utvidelse av eksisterende barnehager. I Plan for barnehageutbygging er bygging av barnehage på Slettebakken barnehage ved FYSAK nevnt som et tiltak. Reguleringsplan ble godkjent i Videre er Øvrebø foreslått utvidet. Barnehagen vest for planområdet reguleres til permanent drift, med en mulighet for økning av antallet plasser. Skolekapasitet Nærmeste barneskole er Slettebakken skole som ligger ca. 330 meter unna, på vestsiden av Vilhelm Bjerknes vei. De nærmeste ungdomsskolene er Gimle og Storetveit, mens nærmeste videregående er Langhaugen videregående skole. I henhold til Skolebruksplan har: Slettebakken skole en elevkapasitet på 400 elever. I 2010/ 2011 hadde skolen 350 elever. Det er iht. skolebruksplanen forventet en stor økning i elevtallsutviklingen fra Gimle har 523 elever og elevkapasitet på 600. Det er forventet stor økning på elevtall i siste del av perioden. Storetveit har elevtall på 383 og elevkapasitet på 450. Det er forventet en økning i elevtallsutviklingen fra Andre servicetilbud Det er ca. 350 meter til Sletten senter med dagligvarehandel, helsetilbud og en rekke butikker Risiko- og sårbarhet Det er gjennomført ROS-analyse for planområdet i samsvar med PBL 4-3. ROS-analysen følger som vedlegg til reguleringsplanen. ROS-analysen har ikke avdekket risiko- og sårbarhetsforhold som er uakseptable. På bakgrunn av tidligere virksomhet på tomten er det gjort en vurdering av forurenset grunn tidlig i planfasen. Undersøkelsene er utført på grunnlag av at Bergen kommunes aktsomhetskart viser mistanke om forurenset grunn, trolig som følge av at det har vært mekanisk verksted i bygningen, og/eller det er mistanke om det har vært påført PCB-holdig maling på bygget. Planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde 1. På grunnlag av utført miljøkartlegging vurderes sannsynligheten for at det er vesentlig grunnforurensning innenfor planområdet som liten, men at det likevel vil være nødvendig med en nærmere avklaring med miljøtekniske grunnundersøkelser i prosjekteringsfasen. Dette gjelder spesielt arealene med løsmasser som ligger inntil bygningen. Området der fyringsoljetanken ligger, og noe nedstrøms denne må undersøkes nærmere mhp.

35 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 34 forurenset grunn i forbindelse med sanering av tanken og rørsystemet. Bygningsmasse og konstruksjoner kan også være potensielle forurensningskilder. Der en bratt fjellskjæring i bakkant av eksisterende bygg som delvis må sprenges bort og bearbeides for å etablere ny bebyggelse. Sikringstiltak i forbindelse med dette er en aktuell problemstilling. Etter diskusjon med skredekspert er det vurdert at det i planfasen er tilstrekkelig å stille krav til stabilitetsvurdering av fjellskjæring før bygging Privatrettslige bindinger Ikke aktuelt. Det er ingen kjente bruksretter eller klausuler tilknyttet eiendommen. 7 UTREDNING I HHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt. Det er gjort en vurdering i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger ved oppstart av planarbeidet, der det er konkludert med at det ikke er grunnlag for å kreve konsekvensutredning for planforslaget. Bergen kommune har heller ikke krevd dette ved planoppstart.

36 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 35 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 Innledning Innledende arbeid- arkitektkonkurranse Forslagstiller, S, gjennomførte høsten 2014 en arkitektkonkurranse for utforming av boligbebyggelse på gnr/ bnr 160/674, der tre inviterte arkitektkontor deltok. Arkitektenes utgangspunkt var en invitasjon fra forslagstiller med informasjon om: - Program. - Konkurransebestemmelser - Jury Juryen trakk en foreløpig konklusjon i medio desember 2014, hvor et arkitektkontor ble valgt bort. Det ble gitt nye opplysninger til de to gjenværende arkitektkontorene, herunder informasjon om det pågående planarbeidet for barnehagetomten på naboeiendommen (barnehageplanen). Forslagene ble deretter bearbeidet ytterligere. Endelig konklusjon ble trukket i januar 2015, der B+B arkitekter ble kåret til vinner av arkitektkonkurransen. Juryens begrunnelse var at B+B hadde utarbeidet det prosjektet som best kunne videreføres/ videreutvikles. Formann i juryen var sivilarkitekt Per Kleve, tidligere byggesakssjef i Bergen kommune. Vinnerprosjektet tok utgangspunkt i: - Tomtens grenser og høydeforskjeller på terrenget - Orientering av bygningskroppene for å få best mulige sol- og utsiktsforhold - Ønske om at bygningskroppene skal danne et felles solrikt uterom som henvender seg både mot idrettsanlegg i sør og adkomst fra Adolph Bergs vei i nord - Relativt smale bygningskropper som gir store fasadelengder med godt dagslysinnfall - Tosidig belyste leiligheter Kort om planforslaget Forslaget viser to boligblokker der den høyeste (blokk A) er lagt i vinkel inn mot det bratte terrenget øst på tomten. Blokk A har fem boligetasjer, mens blokk B er én etasje lavere med 4 etasjer. Vinkelen på blokk A følger terrenget i bakkant og bidrar til at bebyggelsen åpner seg mot adkomsten i nord. Blokk B er plassert nordvest på tomten, parallelt med søndre del av blokk A. Den reduserte høyden på blokk B gir bedre solforhold i felles uteområdet mellom byggene. Avstanden mellom de to bygningsvolumene er ca. 13 meter på det smaleste. Prosjektet etablerer et gjennomgående uterom fra nord til sør mellom de to bygningsvolumene i enden av Adolph Bergs vei. Fotgjengere i Adolph Bergs vei møter en bred trapp med ramper som leder opp til et felles uterom mellom blokkene. Man kan også gå gjennom området via turvei på vestsiden av boligområdet. Felles uteoppholdsareal etableres på dekke over parkeringskjeller og vil der det er mulig beplantes. Alle etasjer som ligger over bakken inneholder boliger. De fleste leilighetene på bakkeplan har direkte tilkomst til det felles utearealet på dekket. Bygg A har to utganger til fellesarealet (T1 og T2), mens blokk B har en utgang (T3). Under boligetasjene og uterommet er det parkeringskjeller i en etasjer med hovedinngang/ lobby, boder, tekniske rom og sykkelparkering. På grunnlag av tomtens lokalisering innenfor senterområde S12 og nære tilknytning til kollektivtransport og servicefunksjoner er det lagt opp til en relativ høy utnyttelse. Blokk A har 40 leiligheter, mens blokk B har 12 leiligheter. Til sammen er det planlagt en utbygging av 52 boenheter. I utformingen er det lagt vekt på gode bokvaliteter i leilighetenes planløsninger, fellesarealer/ inngangspartier og tilgjengelige, opparbeidede utomhusareal. Leiligheter i 1.etg. blokk A som vender mot felles tun, får skjermede private utearealer. Øvrige leiligheter får private balkonger.

37 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 36 All adkomst, både for myke trafikanter og kjørende, skjer i nord, umiddelbart etter ankomst til tomten. Fortau etableres kontinuerlig langs Adolph Bergs vei fra kryss med Wiers- Jenssens vei fram til prosjektets hovedatkomst. Her er inngang til lobby, utvendig trapp- og rampeanlegg til tunet og innkjøringer til garasjeanlegg. I tillegg er det inngang til alle tre trappehus fra tunet. Dessuten er det gangadkomst til boliger i blokk A i bakkant av bygget. Innkjørsel til garasje i U1 etasje skjer fra nord, under blokk B. Høyden på innkjøringen ligger på kote +67,5. Ved å ha innkjøring til parkeringskjeller umiddelbart etter adkomst til området unngår man å trekke trafikk inn i området og man unngår å bruke i utgangspunktet knappe arealer til trafikkareal. Foran blokk A i nord er det en snuhammer der også renovasjonsløsning for området er tenkt plassert. Kjøreveien avsluttes ved innkjøring til U1, men traséen fortsetter i form av gangvei/ turvei videre til Bergenshallen i sør. Illustrasjonsplan som viser planlagt utnyttelse av tomten. Tegningen er rotert slik at nord er mot venstre. Det nye boligområdet vil få en aktiv sone med flere funksjoner som skal ivaretas på nordligste del av tomten. Ved adkomsten til området er det planlagt en bred trapp som inviterer gående opp til uterommet mellom boligblokkene. Mellom trappene går det ramper som muliggjør trilling av barnevogn og sykler, men som grunnet terrengforskjellene er for bratt til å tilfredsstille kravene til universell tilgjengelighet. Videre vil det skapes en mer skjermet sone i sørvest, der felles uteareal for beboerne er planlagt. Nordligste del av tunet/ felles uteoppholdsareal må være kjørbart for å ivareta brannredningsarealer til blokk A. Men den sørligste delen skal opparbeides med grønne kvaliteter og som lekeareal for barn. I illustrasjonsplanen er det vist en kjørbar gangvei som leder inn til tunet, omtrent der eksisterende vei går i dag, mens den i plankartet reguleres til turvei. Bestemmelsesområdet #2 ivaretar tilkomst til brannredningsarealer for bebyggelsen og oppstillingsplass for brannbil med stigningsforhold 1:20 på selve oppstillingsarealet. Gangforbindelse videre sørover er også skissert i illustrasjonsplanen. Det oppgraderes og tilrettelegges stiforbindelser fra adkomst i nord til eksisterende boliger og friareal i øst og sør, kfr. kommunedelplan for Landås. Området bak kanonstillingen planlegges opprustet og tilgjengeliggjort for allmennheten, som avbøtende tiltak for at kanonstillingen må flyttes fra sin opprinnelige plassering. Det er da planlagt en stiforbindelse på tvers av grønnstrukturen som forbinder området til

38 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 37 eksisterende stier og grønnstruktur i nærområdet. Selve kanonstillingen planlegges flyttet noen meter lenger øst og det settes opp en plakat som forteller historien rundt Sletten luftvernbatteri. Bearbeidelser av prosjektet gjennom prosessen etter 1. gangs behandling Prosjektet har utviklet seg gjennom prosessen, der viktige innspill og dialog underveis har dannet grunnlag for revisjoner. Et av de mest diskuterte temaene har vært byggehøyder for blokk A. Blokk A har blitt endret fra å ha en full 6. etasje før Undervegsmøtet med fagetaten, til en delvis 6.etasje fram til 1. gangs behandling. Etter offentlig ettersyn ble utformingen av blokk A justert ytterligere, slik at 6.etasjen på blokk A ble redusert til 200m² og trukket tilbake fra veggliv i 5 etg. Gjennomgående gesimshøyde blokk A var +87,8 med byggehøyde 16,4m mot uterommet mellom blokkene. Blokk B var uforandret etter offentlig ettersyn, med gesimshøyde k+84,8 og byggehøyde 13,4m. KPA 2010 bestemmelsene pkt. 20 angir ved lokalsentra/ bybanestopp 16m byggehøyde og %BRA =250%. Etter 2. gangs behandling er prosjektet ytterligere revidert ved at 6.etasje er fjernet fullstendig. Blokk A har isteden en full 5.etasje. Etasjehøydene er redusert, samt at hele anlegget er senket 0,5 m ned i terrenget. Det innebærer at ny maksimal byggehøyde for blokk A er k+86,3 og byggehøyde for blokk B er k+83,9. Illustrasjonen under viser blokkene med justert høyde. Snitt utarbeidet til befaring med Komité for miljø og byutvikling i desember Et annet omdiskutert tema er skjæringen i bakkant av blokk A, som blant annet medfører at kanonstillingen må fjernes fra sin opprinnelige plassering. Planforslaget argumenterer for at dette er et nødvendig grep for å få til en hensiktsmessig utnyttelse av arealet man har til rådighet. Ved bygging i et senterområde må det påregnes en vesentlig høyere utnyttelsesgrad på tomten enn dagens, særlig i lys av at fortetting i framtiden i hovedsak skal skje i tilknytning til de definerte senterområdene. Som et avbøtende tiltak foreslås det å ruste opp området rundt kanonstillingen slik det er beskrevet ovenfor og i kapittel 8.5. Det har også vært gjort mindre justeringer som reduksjon av størrelse på trafotomt, for å sikre tilstrekkelig avstand til barnehagen med tanke på strålingsfare. Boligformålet er utvidet med ca. 1,2 meter mot sør, over eiendomsgrense for gnr/ bnr 160/1018 (tilfluktsrom). I tillegg har er det gjort en mindre utvidelse i øst der en liten del av gnr/ bnr 160/180 er innlemmet i boligformålet, for å gjøre rommet i bakkant av blokk A mer åpnet og slippe inn mer lys.

39 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Reguleringsformål Formål som inngår i planen er følgende: 1) Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelsekonsentrert småhusbebyggelse (1112) Boligbebyggelseblokkbebyggelse (1113) Barnehage (1161) Øvrig kommunalteknisk anlegg (trafo) (1560) 2) Samferdsel og teknisk infrastruktur Vei (2010) Kjørevei (2011) Fortau (2012) Gangvei (2016) Annen veigrunn- tekniske anlegg (2018) Annen veigrunngrøntareal (2019) Kombinert formål/ Fortau/ avkjørsel (2800) 3) Grønnstruktur Grønnstruktur (3001) Turvei (3031) Utsnitt plankart.

40 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur Formål Feltbenevning BKS Boligbebyggelsekonsentrert småhusbebyggelse (1112) BBB 0,12 Størrelse (daa) Sum daa 0,27 Boligbebyggelseblokkbebyggelse (1113) BBB 0,09 3,74 BBB1 3,52 Barnehage (1161) BBH 0,06 Øvrig kommunalteknisk anlegg (trafo) (1560) BKT 0,03 Vei (2010) o_sv 0,24 Kjørevei (2011) SKV 0,09 o_skv 1,99 Fortau (2012) o_sf1-0,09 o_sf2 0,2 o_sf3 0,15 o_sf4 0,04 2,08 0,48 Gangvei (2016) o_sgg 0,15 Annen veigrunn- tekniske anlegg (2018) Annen veigrunn- grøntareal (2019) SVT 0,27 SVT 0,02 SVT 0,05 o_svg 0,03 o_svg 0,04 0,34 0,09 Kombinert formål/ Fortau/ O_SKF1 0,01 avkjørsel (2800) o_skf2 0,02 0,07 o_skf3 0,04 Grønnstruktur (3001) o_g 1,91 Turvei (3031) o_gtd 0,31 Sum formål i plan 9,8 8.3 Byggeformål All eksisterende bebyggelse på tomten forutsettes revet og erstattet med to nye bygningsvolum, omtalt som blokk A og blokk B. Disse er på henholdsvis 5 etasjerog 4 etasjer. Utbyggingsformen er valgt for å legge til rette for en høy utnyttelse av tomten, i henhold til status i kommuneplanens arealdel. Det høyeste volumet er plassert inn mot den bratte skråningen som skiller tomten fra blokkene i Kristofer Jansons vei. Dette er vurdert som den mest gunstige plasseringen av et høyt volum på tomten, med minst konsekvenser for nabobebyggelse.

41 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 40 Det er til sammen 52 leiligheter, 40 i blokk A og 12 i blokk B. Innenfor byggeformål BBB1 ligger også felles uteoppholdsareal mellom bygningsvolumene, samt parkeringskjeller U1. Der det i tillegg til bilparkering er avsatt plass for sykkelparkering, boder, fellesareal til f.eks. lobby og postkasser, varmesentral for fjernvarme m.m. Utnyttelsesgrad BRA over terreng (boligareal) Størrelse Bygg A 3426 m² Bygg B 1024 m² Underetasje (eks. parkering) 599 m² Sum 5049 m² BRA under terreng (parkeringsareal for bil og 1430 m² sykkel): SUM BRA 6479m² Tomtestørrelse 3450 m² Utnyttelsesgrad %BRA: BRA x 100 = 6479m² x 100 = 188% BRA Tomt 3450m² Maksimalt tillatt utnyttelsesgrad settes til 190% BRA. Øvrig boligformål som inngår i planforslaget er deler av eksisterende boligtomter på østsiden av Adolph Bergs vei samt gnr/ bnr 160/903 (Adolph Bergs vei 53). Høyder og byggegrenser Maksimalt tillatt gesimshøyde for bygg A er k+86,3, med en byggehøyde på 15,4m målt fra tunet (k+70.9). Dette er ivaretatt gjennom bestemmelsesområde #5. Bygg B er planlagt med 4 etasjer og byggehøyde på k+83,9. Maks gesimshøyde i henhold til plankart er k+83,9. Snitt 1, som går gjennom søndre del av blokk A.

42 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 41 Snitt 2- viser snitt gjennom blokk B og laveste del av blokk A. Byggegrensen er plassert i formålsgrensen for BBB1 for å sikre at man kan oppføre parkeringskjellerne, samt nødvendige trapper, ramper, murer og avfallsløsning innenfor byggeformålet. For å angi plasseringen av de to bygningsvolumene A og B innenfor formålet er det laget to bestemmelsesområder, #4 og #5 som blokkenes hovedvolum skal plasseres innenfor. Blokk B skal ligge innenfor #4 og blokk A skal ligge innenfor # Uteoppholdsareal Felles uteoppholdsareal Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 2010 setter krav til 15m² felles uteoppholdsareal per boenhet i bydelssentra/ senterområder. Kvalitetskravene sier at det skal være sol på 50% av disse arealene kl.15 ved jevndøgn, vår og høst. Inntil 50% av arealet kan ligge på dekke med god terrengkontakt og god kontakt til hovedinngang, og 50% kan dekkes av nærliggende offentlige areal. Av offentlige areal i nærheten er skogområdet (ca. 70 m) sørøst for planområdet satt av til grønnstruktur i KPA 2010 Det samme gjelder området rundt Tveitevannet, med turvei, parkområde og lekeareal. I kommunedelplan for Landås er områdene offentlige friområder. Ut fra dette vurderes tilgangen til offentlige areal å være god i dette området. Illustrasjonen under viser fordelingen av felles uteoppholdsareal. Det vises til grå skravur på felles uteoppholdsareal i illustrasjonen under. Arealene som inngår er felles uterom på dekke mellom bygg A og B (841m²) og areal mellom dekket og offentlig turvei (117,8m²)Samlet utgjør dette 922,4m², som tilsier 17 m² per boenhet. Illustrasjonen viser felles uteoppholdsareal/ tun mellom bygningene (med brannoppstillingsplasser og avstandskrav vist med stipling), skråning mot offentlig turvei og rom mellom blokk A og skjæring.

43 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 42 Hovedarealet for felles uteopphold er lagt til dekket mellom blokkene. Dette arealet alene utgjør ca. 15m² per boenhet. Arealet er sørvestvendt og solrikt. Det ligger i sin helhet på dekke, men med god terrengkontakt og med god kontakt til hovedinnganger. Høyde på dekket er satt til k+70,9. Turvei som går vest for denne ligger på ligger på 70,9 ved innkjøring til dekket og ender på til k+69,8 der den møter parkeringsplassen ved Bergenshallen. Terrenget for kollen som delvis ligger innenfor barnehagens uteområder må reetableres der det møter offentlig turvei, og forslag til kotering er vist i skisse for turveien (jf. pkt 8.5.1). Det vil være liten høydeforskjell mellom dekket og den offentlige turveien på vestsiden. Mot sør stiger terrenget mot tilfluktsrommet. Generelt vil det legges vekt på myke og naturlige overganger der eksisterende og nytt terreng møtes. Et av de viktige grepene i prosjektet er at byggene er plassert med tanke på å få et større samlet uteoppholdsareal, framfor fragmenterte småareal, og med en mest mulig solrik plassering. Arealet vil tilrettelegges for lek, opphold og møteplass for beboerne. Der det er mulig vil utearealet opparbeides med grønne kvaliteter og beplantes. Dette gjelder den sørvestre sonen, der man ikke trenger hardt dekke for tilkomst med brannbil. Mindre trær og busker legges i avgrensede områder med tilstrekkelig jorddybde for beplanting (jf i reguleringsbestemmelsene). Lekearealet er planlagt lengst sørvest på tomten og vil ha svært gunstige solforhold. I henhold til KPA 201 skal 50%, tilsvarende 461m² av utearealet i dette prosjektet, ha sol kl ved vårjevndøgn. Samlet vil ca. 805,6m² av det felles utearealet ha sol kl ved jevndøgn. Deler av utearealet må være kjørbart for å ivareta tilkomst til brannredningsarealer for blokk A. Oppstillingsplasser og avstandskrav er illustrert med stiplede rektangler i skissen (over). Det harde dekket i disse sonene legger til rette for andre typer aktiviteter og lek som sykling etc. I overgangen mellom grå overflater i BBB1 (redningsareal for brannbil) og grøntområder etableres det en overgang med høyde på ca. 150 mm. Jorddybden skal øke mot sørvest mot o_gtd og stedvis ha en dybde på 800 mm. Type beplantning tilpasses oppnåelig jord dybde. Det er tilkomst som tilfredsstiller universell tilgjengelighet via heis tilknyttet bygningenes innganger/ utganger til fellesarealet. Rampen som er vist mellom trappene ned til Adolph Bergs vei er for bratt til å tilfredsstille kravene, men kan brukes til trilling av barnevogner og sykler. Gangadkomst i øst, i bakkant av blokk A, er en sekundær gangadkomst for boliger i blokken. Denne er viktig mht. rømning og dagslysinnfall/ luftinntak for leilighetene. Arealet vil ikke ha sol, da det ligger mellom blokk A og skjæringen, men det ligger på terreng. Det er lagt vekt på at det blir god bredde mellom bygg og terreng slik at den ikke noe sted er smalere enn to meter, samt at den får en utforming og diskret belysning som gjør den mer tiltalende. Noen steder er også arealet bredt nok til at det kan etableres plantefelt (ikke inntil husvegg). Selve skjæringen vil sikres med nett, som gjør det mulig å beplante den med klatreplanter. Arealet inngår ikke i beregningsgrunnlaget for felles uteoppholdsareal. Dagslysberegning En viktig forutsetning i prosjektet har vært gjennomlyste leiligheter. Det er derfor, etter høring og offentlig ettersyn gjort en beregning av dagslysforholdene. Det er tatt utgangspunkt i det antatt dårligst stilte rommet for varig opphold med tanke på innfall av dagslys, soverom i 1.etasje, ca. midt på blokk A (jf. vedlagt notat Dagslysberegninger). Foten av skjæringen ligger i sør 5m fra fasaden. Beregningen viser en gjennomsnittlig dagslysfaktor på 2,02%, som oppfyller krav iht. TEK 10 om at gjennomsnittlig dagslysfaktor skal være større eller lik 2%. Siden dette rommet oppfyller kravet vil høyst sannsynlig de andre rommene også oppfylle krav til dagslys. Det tas noe forbehold da det ikke er gjort nye beregninger av dagslysforholdene etter siste revisjon av prosjektet, der blant terreng er senket 0,5 meter i forhold til det som lå til grunn i foretatt beregning. Viser til notatet Dagslysberegninger ved Sweco AS Norge AS, datert for ytterligere informasjon. Privat uteoppholdsareal For leilighetene er det planlagt private uteareal på balkong eller dekke for hver boenhet. Reguleringsbestemmelsene setter krav til at alle leiligheter skal minimum ha balkonger/ privat uteareal på dekke på minimum 7 m², i henhold til kravene i KPA Private uteareal på dekke vil skjermes (jf )

44 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Offentlig grønnstruktur Arealene sør og øst i planområdet er avsatt til offentlig grønnstruktur, o_g. Arealer avsatt til grønnstruktur i sør er omtalt i pkt Arealene i øst er per i dag lite tilgjengelig grunnet tettvokst bringebærkratt, deponering av hageavfall og stedvis bratt terreng. Det slakere partiet mellom blokkene i Kristofer Jansons vei og planlagt skjæring har en liten høyde der kanonstillingen ligger i dag. Planlagt skjæring gjør at deler av denne høyden forsvinner. Som et avbøtende tiltak er det foreslått å ruste opp det som bevares av dette partiet, og flytte kanonstillingen ca. 5 meter i retning øst. Verdien av kulturminnet reduseres ved flyttingen, men kan ha verdi som et historiefortellende element. Skissen under viser planlagt opparbeidelse av området, med forslag til ny plassering av kanonstillingen. Det må opplyses om at den er flyttet fra sin opprinnelige plassering. Det er foreslått at området ryddes for hageavfall og kratt og at det anlegges stier frem til (og gjennom) branndammen fra nord og sør slik at området blir mer tilgjengelig. Universell tilgjengelighet for bevegelseshemmede er ikke mulig grunnet terrengets beskaffenhet og liten plass, særlig fra nord. Eksisterende stier i området er kun tråkk/ snarveier, og heller ikke universelt utformet. En grussti gjennom området som forbinder snarvei til Kristofer Jansons vei med grønnstruktur sør for planområdet vil uansett gjøre området tilgjengelig for vesentlig flere enn per i dag. I restene av branndammen er det foreslått å bevare murene og det kan f.eks. anlegges regnbed for håndtering av overvann. I tillegg er det vist plassering av benker der man kan sitte og se mot kanonstillingen og regnbedet. Det foreslås å sette opp en plakett som forteller noe om historien til Sletten luftvernbatteri. På østsiden av branndammen er det fine, mosegrodde berg som kan renskes og bli en fin kvalitet i området. For øvrig vil eksisterende gangforbindelser fra tomten til boligområder i øst og idrettsområder i sør ivaretas. Eksisterende vegetasjon ivaretas der det er mulig, men innslag av svartlistearten platanlønn bør fjernes. Skisse som viser forslag til hvordan offentlig grønnstruktur kan ivaretas.

45 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 44 Turvei Planforslaget regulerer for en sammenhengende gangforbindelse, fra kryss med Wiers-Jenssens vei i nord til Bergenshallområdet i sør. I forlengelse av gangveien og fortauet nord for BBB1 reguleres det en turvei. Denne skal være kjørbar fram til felles uteoppholdsarealer innenfor byggeformålet BBB1, og er sikret med bestemmelsesområde #2 i plankartet. Turveien reguleres videre ned til Bergenshallen og idrettsområdene i sør. Den vil ligge utenfor barnehagens inngjerdede område for å kunne ivareta allmenn ferdsel til idrettsområdene, og hindre at barnehagens utearealer blir vanlig gjennomgangsrute i området. Turveien reguleres til offentlig formål ettersom den ligger på kommunal grunn, men skal vedlikeholdes privat. Turveiformålet o_gtd fortsetter i forlengelsen av offentlig gangareal o_sgg og videre helt ned til Bergenshallen der det kobles sammen med fortau som reguleres i naboplanen for barnehagen. Det har vært undersøkt to ulike tilkoblinger til fortauet (jf. Skisser under) der alternativ 2 er valgt med tanke på at denne løsningen gir det mest uavhengige gangmønsteret. Alternativet gir best gangforbindelse til idrettsfunksjoner sørover (som Turnhallen m.m), og er ikke like førende mtp gangtrafikk på fortauet som fortsetter vestover mot Vilhelm Bjerknes vei. Det er forsøkt å gi turveien slakest mulige stigningsforhold, ved at den holder noenlunde høyden fra innkjøringen til tunet, på k+70,9. Høyden i møtepunktet med asfalterte arealet ved Bergenshallen ligger på k +69,8. Slik kan man få en slak gangvei, som ligger på høyde med uteoppholdsarealet for bebyggelsen. Det gir noe større inngrep i kollen vest for turveien. Forslag til bearbeidelse av terrenget øst og vest for gangvegen er vist i skissen under med koter. Forslaget argumenterer for et bearbeidet terreng for kollen, framfor en mur langs vegkant. Hensikten er å skape et hyggeligere miljø å ferdes på langs turveien. Kollen må uansett bearbeides noe og det vil bli satt opp gjerde langs barnehagegrensen. Detaljutforming må skje når det er gravd ut for den nye bebyggelsen. Ned mot fortauet i sør er det antakelig nødvendig å sette opp en mur. Alternativ 1. Turstien slynger seg rundt kollen og møter fortauet. Gangforbindelse til Kristofer Jansons vei Alternativ 2. Turveien møter fortauet lenger oppe. Høyder vist i skissene for gangveg til Bergenshallen er ikke oppdatert etter at prosjektet er senket med 0,5 meter. Høyden ved innkjøring til dekket er noe lavere enn det skissen viser, og ligge rpå k+70,9. Gangforbindelsen mellom Adolph Bergs vei og Kristofer Jansons vei kommer i dag ut ved nordvestre hjørne for dagens bebyggelse. Denne traséen må flyttes noe nordover da den kommer i konflikt med blokk A. Det er laget skisser for en løsning med omlegging av traséen der deler av stien byttes ut med trapp (under). Fjellskjæring som kommer øst for blokk A og ved snuhammer til o_skv/ hentepunkt for renovasjon skal etablerest ved sømboret fjell. Det vil si at kontursprengningen oppgraderes til sømboring med avstand på ca. 250 mm mellom hullene slik at de virker som bruddanviser og man får en rett og presis fjellskjæring. Gangforbindelsen reetableres da med at det settes en lavere betongmur på toppen av fjellskjæringen. Betongmurens overkant tilpasses ettersom det er trapper eller tilnærmet horisontal gangtrasé i bakkant, og høyde vil variere fra ca. 0,5-1,5 m. muren skal utføres med forskalingsbord som er «krabbet til fjell». Det må monteres et sikringsgjerde på topp murkant som følger murens stigning.den nye traséen vil ende opp nord for snuhammer og bosscontainere, som vist i figur under.

46 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 45 Høydeforskjellen fra trappens høyeste punkt og ned på snuhammer er ca. 8-9 meter i skissert løsning. Det er med andre ord stor høydeforskjell, noe som følger naturlig av at bygget er lagt inn i terrenget med en fjellskjæring på ca. 10 meter, men selve betongmuren som ligger på fjellskjæringen blir ikke høyere enn halvannen meter. I detaljprosjekteringen vil også tiltak for å redusere høydevirkning vurderes. Jevnt over vil framkommeligheten uansett bli bedre med ny trappeløsning framfor dagens ulendte sti. Snarveien reguleres ikke med eget arealformål i plankartet ettersom det kan oppstå behov for justering av traséen under prosjektering og utførelse, men opparbeidelsen er sikret etablert gjennom reguleringsbestemmelsene (jf. 3.2 og 7.1.3). Ny trasé for dagens snarvei mellom Adolph Bergs vei og KristoferJansons vei. 8.6 Parkering Tomten ligger innenfor et senterområde i KPA 2010, og byfortettingssone BY2 i KPA 2016, som tilsier at all parkering skal skje i underjordisk anlegg, kjellere eller bygg uten fasade mot byrom (jf. pkt i bestemmelser til KPA 2010). Parkering i planforslaget er løst i parkeringskjeller U1, men innkjøring nord i området under blokk B. I henhold til KPA 2010 ligger området innenfor sone P2, med krav til 1,2-1,4 p-plasser for bil per 100m² BRA, og 2 sykkelplasser per 100m² BRA, mens i høringsforslaget til KPA 2016 er det i BY2 krav til 0,4-1 p-plass per 100m² bolig BRA. Etter 2. gang behandling er det klart at høringsutkastet til KPA 2016 skal legges til grunn for parkeringsdekningen i boligområdet. Det settes krav til maks 1 p-plass for bil per 100m² boligareal. Regnestykkene blir da som følger: BRA boligareal 5049² x 1/ 100m²= 51plasser Av disse skal 10% av plassene være utformet og reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand og gunstig trasé til hovedatkomst. Alle parkeringsplassene skal tilrettelegges for strømtilførsel med tanke på lading av el-bil, men eksakt antall plasser med ladepunkt fastsettes senere ut fra behov/ etterspørsel. Det er undersøkt med BKK at det er mulig å øke transformatorytelsen i den planlagte nettstasjonen slik at en kan dekke behovet for el-billading for alle beboerplasser. Det er i plankartet vist avkjørselspil fra o_sv til eiendommen Adolph Bergs vei 53, for å sikre avkjørsel til en mulig framtidig parkeringsplass på dekket over garasjen til sameiet. Eiendommen inngår ikke i plangrensen og mulig parkeringsplass er derfor ikke vist i planmaterialet. For sykkelparkering er kravene i KPA 2010 lagt til grunn. Kravet til sykkelparkering i KPA 2010 er 2 plasser per 100 m² boligareal, som tilsier at det skal etableres 101 plasser (5049m² x 2pl./100m² BRA=101pl). Av disse ligger

47 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse av plassene i private boder tilhørende leilighetene. I tillegg er det beregnet 39 plasser i felles innvendig sykkelparkering i anlegget, samt 8 plasser i felles utvendig sykkelparkering. 8.7 Trafikkareal Oppgitt ÅDT for Adolph Bergs vei er 350. I samråd med Bergen kommune trafikketaten legger planen til rette for at veg og fortau utvides til en Sa1 veg i henhold til statens vegvesen sin håndbok N100. Det innebærer en utvidelse av eksisterende fortau- og veibredder der fortau bli på 2,5 m, skulder bredde 0,25 m, veibredde på 5 meter (2,5m +2,5m) og veiskulder på 0,5 m. Ny samlet bredde blir 8,25 meter. Det foreslås et ensidig fortau fra kryss med Wiers Jenssens vei og opp til nye boliger. Adolph Bergs vei vil bli senket noe i forhold til dagens nivå øverst, mot de nye boligene i sør. Det er fortau langs Adolph Bergs vei frem til innkjøringen til Adolph Bergs vei 53. I reguleringsplanen videreføres fortauet fram til et stykke inn på eiendommen gnr/ bnr 160/674, over avkjørsel til Kidsa Slettebakken barnehage. Der videreføres gangforbindelsen i form av turvei fram til Bergenshallen i sør. Fortauet skal fungere både for gangtrafikk til og fra området, i tillegg til å være del av en gangforbindelse til og fra barnehagene og idrettsområdet ved Bergenshallen/ Fysak m.m. Det har vært en dialog med beboere på østsiden av veien om hvor utvidelsen av vei og fortau skal skje (jf. kap10.1). Vårt forslag er ensidig utvidelse mot øst, slik det ble avtalt i møte med Trafikketaten den Naboene på østsiden har derimot ønsket en delt utvidelse mellom østsiden og vestsiden. I den forbindelse ble det gjort en henvendelse til Trafikketaten for å innhente deres syn i saken. I brev av skrev trafikketaten følgende: «Trafikketaten er av den oppfatning at utvidelse mot øst, som tidligere avtalt er den beste løsningen. Dette begrunnes med at en eventuell utvidelse på begge sider av veien vil slik vi ser det, skape mer uro ved at planområdet utvides og flere parter involveres. Det skal også tas hensyn til trafikkavvikling og sikring av myke trafikanter i anleggsperioden, noe som vil være en større utfordring ved tosidig utvidelse. I tillegg kommer kostnader for flytting av veilys og evt. annen infrastruktur. Trafikketaten kan således ikke anbefale at veien utvides på begge sider.» Normalprofil for Adolph Bergs vei I områdene rundt/ utenfor planområdet har de fleste veier/ gater tosidig fortausløsning, men med noe smalere fortau enn N100 tilsier. En profil for gater med to kjørefelt og tosidig fortau hadde vært ønskelig, men det hadde

48 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 47 medført betydelige inngrep i eiendommer på østsiden av veien, med bortfall av parkeringsplasser på deres tomter. Dette ville ført til en forverring av parkeringssituasjonen i Adolph Bergs vei. Adolph Bergs vei 53 har skiltet private parkeringsplasser langs Adolph Berghs vei. Disse ligger delvis i offentlig veiareal, og forutsetter bruk av offentlig vei for manøvrering til inn- og utkjøring til parkeringsplasser. Disse plassene vil forsvinne som følge av at fortauet, etter krav fra trafikketaten, videreføres frem til de nye boligene og sti/gangforbindelsen. En liten del av gnr/ bnr 160/ 673 må erverves for å få etablert det nye fortauet. På østsiden ligger det 3 carporter/garasjer. Disse opprettholdes, men gjerder og søyler som ligger utenfor egen eiendom vil måtte flyttes, fjernes eller reetableres lengre ut fra senterlinjen. Siktlinjer blir regulert inn fra Adolph Bergs vei til Wiers-Jenssens vei som veikryss med vanlig vikeplikt (høyreregel). Det vil ikke bli store endringer i dette krysset. Fartsgrense i Wiers Jenssens vei er 30km/t. Framtidig trafikkmengde, inkludert økning med 54 nye leiligheter, er beregnet til ÅDT lik 470. Utsnittet viser snuhammer nord for blokk A. (Utsnittene er rotert slik at nord er t.v.) Ustnitt som viser innkjøring til parkeringskjeller U1 under blokk 2. Regulert sikttrekant blir: Avstand fra skulder for Wiers Jenssens vei 6m inn i Adolph Bergs vei og siktlengde blir L1= Ls(45m) x1,2= 54m. Planlagt fortetting/utbygging legger til rette for parkering i kjelleretasje under boligene på egen eiendom og med direkte avkjørsel til parkerings garasje fra Adolph Bergs vei fra to sider. Sikt fra avkjørslene vil være minimum 3 x 20m og svingradius for avkjørsel blir minimum R=4. Avkjørsler er utformet i henhold til Statens vegvesen sin håndbok N100. Kombinert avkjørsel og snuhammeren i nord/østre hjørne av de nye blokkene blir dimensjonert for lastebil. For å sikre at brannbiler skal kunne kjøre fram til brannredningsarealer på utearealet mellom blokk A og B er det planlagt at brannbiler skal kunne manøvrere seg via avsatt areal til gangvei på barnehageareal og inn på plassen. Brannbil skal kunne stå oppstilt på utsiden av blokk B og inne på plassen mellom byggene. Bilen skal kunne snu på plassen før den returnerer samme veien ut. Eksisterende gangforbindelse langs Adolph Bergs vei er i dag et fortau som stanser ved innkjøringen til Adolph Bergs vei 53. I planforslaget utvides og forlenges fortauet som offentlig fortau forbi avkjørsel til Kidsa barnehage, og videre derfra mot sør som gangvei o_sgg, til den møter turvei o_gtd. Det vil tilrettelegges for sykkelparkering inne i garasjeanlegget. I Sykkelstrategi for Bergen er en av bydelsrutene Slettebakksruten. Planområdet ligger nært Hagerups vei som er en del av denne. God tilrettelegging internt i planområdet (sykkelparkering etc.) vil derfor være viktig for å bidra til økt sykkelandel i Bergen.

49 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Støytiltak Avstand til nærmeste trafikkerte vei, fv. 251 Vilhelm Bjerknes vei, er ca. 80 meter i luftlinje. I henhold kommuneplanens støysonekart ligger deler av tilgrensende barnehagetomt innenfor gul støysone. Planområdet ligger ikke innenfor viste støysoner i kommuneplanen. Det er utarbeidet en støyvurdering for planforslaget (jf. Adolph Bergs vei 58, støyvurdering datert ) som viser at beregnet støy på uteområde og ved fasade er Lden>55dB. Det er konkludert med at det ikke er nødvendig med tiltak for å tilfredsstille grenseverdiene i kommuneplanens arealdel 2010 eller T 1442/ Avfallshåndtering/ miljøstasjon Det har vært avholdt eget særmøte med BIR angående løsninger for avfallshåndtering. Beregningen under gir følgende behov: Restavfall: 54 leiligheter x 100 l= 5,4m 3 Papp/ papir: 54 leiligheter x 140 l= 7,6m 3 Plast: 54 leiligheter x 160 l = 8,6m 3 BIR har anbefalt en løsning med nedgravde beholdere (med og uten komprimator). Ut fra dette er det planlagt fire nedgravde containere på østsiden av snuhammer, nord for blokk A. Det er beregnet to containere for restavfall, en for plast og en for papir. Arealet avsatt til avfallshåndtering er sjekket mot BIRs standard og snuhammer er dimensjonert for manøvrering med kranbil med lengde 11,4 m. Det er lagt til grunn 6m lang arm på kranbil og at den står parallelt med containere og 0,5m fra containerne. I bakkant av de nedgravde containerene er det en avstand på 1m inn til skjæring, etter krav fra BIR. Illustrasjon fra BIRs nettsider. Oppstilling kranbil (rød skravur) ved miljøstasjon. Svart strek viser rekkevidde på kran. Illustrasjonen viser sporing av kranbil i snuhammer ved miljøstasjon.

50 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 49 Felles renovasjonssystem med barnehagen har vært diskutert, men er ikke aktuelt da det blir en blanding av bolig og næringsformål med ulike krav til leverandører Vann- og avløp Det er utarbeidet en VA-rammeplan som viser prinsippløsninger for området mht. vann-, avløps- og overvannshåndtering, samt sammenhengen med overordnet hovedsystem. VA-rammeplan datert er godkjent av VA-etaten i brev datert På grunnlag av offentlig ledningsnett og befaring er det utarbeidet en situasjonsplan for VA som er vist på tegning nr. HB003. Det kan påregnes at nybygg i planområdet får tilknytningsrett til kommunalt vann og avløpsnett i området. Figur under viser foreslåtte hovedtraséer for vann, spillvann og overvann (jf. HB003 VA- rammeplan). Dimensjoner av ledningene må avklares ved detaljprosjektering. All utførelse skal skje i henhold til kravene fra VA-norm for Bergen kommune. Utsnitt fra tegning HB003 som følger VA- rammeplanen. Vannforsyning og brannvann Vannforsyning samt brannvann er forsynt via 150 mm ledning i Adolph Bergs vei. Forsyning til utbygging vil legges med stikkledninger som indikert i HB003 og kobles på det offentlige nettet. Brannvann Det kommunale nettet er av tilstrekkelig dimensjon for slukkevann og det finnes per i dag en hydrant og en brannkule i kum i planområdet med tilstrekkelig dekning for utbygging. Ved flytting av vei vil Hyd 1 og Hyd 2 utgå og bli erstattet med brannkuler i kum merket som BU2 og BU3. Sprinkleranlegg dimensjoneres ved

51 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 50 detaljprosjektering og det bør da tas stilling til om det er nødvendig med evt. trykkforsterker. Trykket ligger på om lag 40m (110m-70m) og dette er noe lavt for et sprinklersystem. Spillvann Spillvannet fra den nye bebyggelsen vil gå via stikkledninger som indikert i HB003. Disse leder med fall til 225 mm AF-ledning i Adolph Bergs vei. Overvannshåndtering Det er i utgangspunktet ikke tillatt å føre økte overvannsmengder til offentlig nett/elver. Overvannshåndtering skal håndteres lokalt i henhold til Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Det er per dags dato ingen overvannsledning i området, dagens situasjon er slik at overvann fra takflate (innenfor planområdet) ledes direkte til AF ledning via stikkledning. Etter ønske fra kommunen skal denne løsningen ikke videreføres til ny bebyggelse. Det er i midlertid ikke mulig å koble opp noen overvannsledning i eller ved plangrense. Det er slik at veien skal rehabiliteres og utvides for å tilfredsstille dagens standard, dette innebærer en del masseutskiftning på østsiden av veien. Her er det dermed mulighet til å legge overvannsledning ned strekket Adolph Bergs vei 58 frem til Wiers-Jenssens vei og erstatte AF-ledningens funksjon som overvannsløsning. Ledningen avsluttes nær plangrensen i påvente av at overvannsledninger utvides i Wiers- Jenssens vei. Denne nye overvannsledningen vil være midlertidig påkoblet med stikk til AF-ledning som indikert i HB003 i. Belastningen fra ny overvannsledning på eksisterende AF-ledning er omtalt under og vil være betydelig redusert pga. fordrøyning, både i selve overvannsledningen, samt i fordrøyningsvolum som beskrevet under. Ved veiutbygging skal fortauet også utvides og eksisterende kjefteslukker må da justeres i forhold til utvidelsen. Det er hensiktsmessig å knytte disse til ny overvannsledning i påvente av at dette kobles til det øvrige kommunale nettet. For å begrense belastning på eksisterende AF-ledning vil vann fra takflater og dels øvrige areal ledes til fordrøyning. Kommunen har åpnet for at det er mulighet for at en liten andel vann blir ledet fra fordrøyning og inn på AF ledning, via planlagt overvannsledning i Adolph Bergs vei som indikert i HB003. Dette vil som nevnt bli en midlertidig løsning i påvente av utvidelse av overvannsnettet. Tilførelsen skal være regulert for å minimere påslipp slik at AF ledningen ikke blir overbelastet. Foreslått tilførsel fra fordrøyningsbasseng er 3 l/s fordelt på begge fordrøyningsvolumene. Dette tilsvarer en reduksjon på 15 l/s (18 l/s til 3 l/s) fra dagens belastning og vil tillatte nødvendig, gradvis tømming av fordrøyningsvolumet. Reduksjonen i belastning på det offentlige nettet vil da bli 83%. I konklusjonen er det foreslått at tilførsel til AF ledning går fra 18 l/s til 3 l/s fordelt fra to fordrøyningsbasseng. Overvannsledning skal kobles separat til AF-ledning slik at kobling lett kan skiftes til overvannsystem når dette kommer på plass. Øvrig avrenning i terreng Øvrig eksisterende overvann har avrenning fra området via Adolph Bergs vei og er gradvis fordelt over sandfang tilknyttet ny overvannsledning (i Adolph Bergs vei) midlertidig tilknyttet AF-ledning og OV ledninger (lenger ned i Wiers-Jenssens vei) samt avrenning langs flomveien ut i Tveitevannet. Denne avrenningen kommer i dag på totalt 110 l/s ved maks nedbørsmengde (128l/s -18 l/s). Dimensjonerende overvann øker fra 128 l/s til 159 l/s. Dette utgjør en økning på 29 l/s. 22 l/s av dette er økning i avrenning mens 10 l/s av dette er økning fra takflate. Ettersom det er ønske med endring i håndtering av takvannet er det tatt høyde for dette med økt fordrøyningsvolum slik at belastning på nærområdet ikke øker. Grunnlag for fordrøyningsvolumet blir derfor 22l/s for avrenning i tillegg til 13 l/s for takvann (17.9-3l/s), dette gir 37 l/s. For å unngå økt belastning på nettet og nærområdet gir 37 l/s et fordrøyningsvolum på 22.2 m 3 (37*600/1000). Dette blir fordelt utover to volum som indikert i HB003. Volumfordelingen over de to bassengene bør være tilnærmet 13 m 3 for basseng i bakkant av det største bygget og 10 m 3 for det øvrige bassenget. Utslipp blir som nevnt maksimalt 3 l/s fordelt fra de to fordrøyningsvolumene. Det skal i tillegg bygges garasje under planområde. Her er det tenkt oppsamling av vann i bunnen av nedkjørsel med infiltrasjon i grunnen.

52 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Risiko- og sårbarhet Det er utført ROS-analyse for planområdet i henhold til plan- og bygningslovens 4-3. ROS-analysen foreligger som egen rapport og følger som vedlegg til planforslaget. Nedenfor vises det generelle risikobildet i planområdet. Sannsynlighet Konsekvens En hendelse oftere enn hvert 20. år En hendelse per år En hendelse per år Ubetydelig / ufarlig S5 8, 9, 10, 22, 23, 26, 27, 36 S4 Mindre alvorlig / en viss fare Betydelig / kritisk Alvorlig / kritisk Svært alvorlig / katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 S3 18 1, 34 33, 35, 47, 48 En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år Tabell 2: Endelig risikovurdering S2 11 S1 Det generelle risikobildet som går fram av tabell 2 viser 9 hendelser med lav risiko (grønn sone) og 7 hendelser med middels risiko (gul sone). Ingen av hendelsene er vurdert å ha høy risiko (rød sone). Hendelser som er vurdert med middels risiko er omtalt i tabellen under. Skred/ steinsprang Fare for skred/ steinsprang er en risiko som er klassifisert i gul sone i ROS-analysen. Det er stilt krav i reguleringsbestemmelsene om undersøkelse og sikring av naturlig skråning og sprengt skjæring, knyttet opp mot ulike utbyggingsfaser før det kan gis tillatelse til tiltak. Vurderingen skal utføres av firma med geoteknisk og eller ingeniørteknologisk kompetanse. Jf i bestemmelsene. Kilder til permanent forurensing Fare for forurensing i grunn og i bygningsmasse, og fjerning av dette vurderes å utgjøre en middels risiko. Det stilles krav i bestemmelsene om at det skal gjøres miljøtekniske undersøkelser av grunnen når eksisterende bygg er revet. Eventuelle funn følges opp med tiltaksvurdering og tiltaksplan, og eventuell tiltaksplan skal sendes inn senest ved søknad om igangsettingstillatelse for grunnarbeid. (Jf i reguleringsbestemmelsene). Miljøsanering sikres i 2.1.3, men det er også krav til miljøsanering i TEK 10, jf. kapittel 9, 9-6 og 9-7. Fare for forurensning til grunn ved sanering av bygg Det er en risiko for forurensning til grunnen ved miljøsanering av eksisterende bygg. Det stilles krav i reguleringsbestemmelsene om at eventuelle funn ved miljøtekniske undersøkelser må følges opp med videre tiltaksvurdering og tiltaksplan. Jf Trafikkulykker Det er registrert 3 trafikkulykker innenfor planområdet, i Wiers- Jenssens vei. Den ene ulykken er alvorlig, mens de to andre trafikkulykkene innebærer lettere skadde. Alle ulykkene er ulykker med fotgjenger som har krysset kjørebanen i gangfelt utenfor kryss, og kryssing av kjørebanen for øvrig. Mange avkjørsler fra Wiers- Jenssens vei og trafikk til/ fra Sletten Senter gjør trafikksituasjonen noe uoversiktlig. Det kan forventes en trafikkvekst i Adolph Bergs vei og i Wiers Jenssens vei. Trafikkøkning gir økt sannsynlighet for trafikkulykker. Planforslaget forutsetter gjennom plankart og bestemmelser opprustning av Adolph Bergs vei med tilhørende fortau til veinormal-standard.

53 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse Annet Energi- trafostasjon Eksisterende bebyggelse er strømforsynt av nettstasjon som er plassert i et av byggene til Slettebakken skole. Kapasiteten på forbindelsen er ca. 200kW. Det er gjort beregninger som viser at det totale effektbehovet vil komme over 200kW, og det må derfor etableres en ny nettstasjon innenfor planområdet. På møte med BKK Nett AS den ble prinsippene for strømforsyning og plassering av nettstasjon avklart. Det ble avklart at en ekstern trafo er den beste løsningen i dette prosjektet, og skråningen mellom o_sgg og o_sv, er vurdert som den beste plasseringen. Tomten reguleres til kommunalteknisk anlegg, og er i plankartet benevnt som o_bkt. Ettersom trafotomten ligger i nærheten av Kidsa barnehage har BKK Nett gjort en beregning av om mangnetfeltet fra trafokiosken vil komme over utredningsnivået på 0,4 mikrotesla. Ut fra opplysningene i planforslaget om et totalt bruksareal på i overkant av 7200m² er det anslått et årlig elektrisk energiuttak på mellom kWh og kWh, avhengig av hvor stor del av det totale energibehovet som dekkes av fjernvarmeforsyning. Normal brukstid for energiuttaket for en nettstasjon kan komme ned mot 3500 timer. Det betyr at det maksimale effektuttaket er forventet å ligge mellom 210kW til 330kW. Den nye nettstasjonen vil få en transformator med forsyningsspenning på 400V, og dersom vi legger til grunn et årlig energiuttak på kWh får vi følgende verdier for det beregnede magnetfeltet: Ut fra beregningen vil magnetfeltet være under utredningsnivået (0,4 mikrotesla) i en avstand av mellom 4 og 5m fra nettstasjonen. I praksis vil de reelle magnetfeltverdiene ligge lavere enn det som fremkommer av beregningen. Størrelse på trafotomt og plassering av selve trafokiosken på tomten, med tanke på avstand til barnehage og bredder rundt bygg for tilkomst, er avklart med BKK Nett. Det er en jevn avstand på 7,5 meter fra trafoens vestvegg til formålsgrensen for barnehage. Tilrettelegging av alle parkeringsplassene for el-billading vil føre til et noe høyere energibehov. Det er lagt til grunn at en personbil har årlig gjennomsnittlig kjørelengde på 1500 mil. Gjennomsnittlig energibruk er på 1,5kWh pr. mil. Dersom man regner med at det blir behov for å lade 54 biler tilsier det en årlig energibruk på 54x1,5x1500=121500kWh. Det vil si en økning av den totale energibruken på fra 10% til 17%. Magnetfeltet vil dermed også øke med 10-17%. Til tross for dette vil det være nok avstand til barnehagetomten mtp utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla.

54 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 53 Fjernvarme Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme i kommuneplanens arealdel 2010 og har tilknytningsplikt. Den nye bebyggelsen vil koble seg på fjernvarmenettet fra området ved Bergenshallen i sør. Fjernvarmetraséen går langs Bergenshallens østsiden, og ny trasé for ledningene vil legges i skråning mellom Bergenshallen og Adolph Bergs vei 58. Ledningen legges i 90 graders vinkler for å ta opp stigningen i terrenget og få rett høyde inn til bygget. Ved etablering av fjernvarmenettet for Adolph Bergs vei 58 skal det tilrettelegges for enkel tilknytning for naboprosjektet. Rekkefølgebestemmelser Prinsippskisse for framtidig fjernvarmetrasé. Før igangsettingstillatelse for byggetiltak innenfor BBB1 er det knyttet rekkefølgekrav til at eventuelle sikringstiltak for fjellskjæringen må være utført. Før igangsettelsestillatelse kan gis, er det stilt krav om at det skal foreligge avtale med grunneier om anleggsområde og istandsetting etterpå for areal som blir berørt ved bygging av gangveg, o_gtd. Før midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest er det stilt rekkefølgekrav til opparbeidelse av fortau- og kjørevei, ferdigstillelse av felles uteoppholdsareal, opparbeidelse av gangforbindelser, ferdigstillelse av VA- anlegg og renovasjonsanlegg og ferdigstillelse av parkeringsanlegg. Bestemmelsesområder Det er avsatt fem bestemmelsesområder i plankartet. Midlertidig bygge- og anleggsområde #1 er midlertidig låneareal fra boligtomter på østsiden av Adolph Bergs vei og fra gnr/ bnr 160/180 i forbindelse med fortau- og veiutvidelse og byggetiltak på gnr/ bnr 160/674. Bestemmelsesområde- vilkår for bruk av arealer #2 er avsatt for å sikre areal til adkomst til brannredningsarealer innenfor BBB1. Sonen er dimensjonert for oppstilling og manøvrering med brannbil. #3 er avsatt for å sikre det offentlige tilfluktsrommet som ligger sør for BBB1. Ved opparbeidelse av området skal tilfluktsrommet ivaretas og sikkerheten ikke svekkes. DSB har godkjent tiltaket basert på snitt som viser forhold og avstander til tilfluktsrommet (jf. fig i kap 9.4.4). #4 og #5 - innenfor bestemmelsesområdene #4 og #5 skal hovedvolumene for blokk A og blokk B plasseres.

55 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 54 9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 Overordnede planer og vedtak Planforslaget er i all hovedsak i tråd med intensjoner i overordnet plan (både KPA 2010 og KPA 2016). Det har etter 1.gangs behandling vært flere revisjoner og omarbeidelser av plaforslaget. Til 2.gangs behandling ble utformingen av blokk A justert ved at 6.etasje ble redusert til 200m 2 og trukket tilbake fra veggliv i 5 etg. Etter 2. gangs behandling er prosjektet ytterligere revidert ved at 6.etasje er fjernet fullstendig. Blokk A har isteden en full 5.etasje. Etasjehøydene er redusert, samt at hele anlegget er senket 0,5 m ned i terrenget. Det innebærer at ny maksimal byggehøyde for blokk A er k+86,3 og byggehøyde for blokk B er k+83,9. I bestemmelser til kommuneplanens arealdel 2010 er maksimal byggehøyde satt til 16 meter, der inntil 20 meter kan vurderes for enkeltbygg (jf. pkt.20 i bestemmelser til KPA 2010). Angitt maksimal utnyttelse gjelder for områdeplaner eller samlet planlegging for flere eiendommer. Planområdet omfatter flere eiendommer, men den planlagte utbyggingen skal skje på gnr/ bnr 160/674. Byggehøyde for blokkene er etter reduksjon i høyder innenfor 16m som angitt i bestemmelser til kommuneplanens arealdel Det ble tidlig i prosessen blitt tatt initiativ til felles reguleringsplan med Sletten barnehage, med målsetting om en mer helhetlig plan for utviklingen av området. Dette var ikke ønsket av Etat for utbygging som står som tiltakshaver for naboplanen. Partene har derimot gjennom dialog blitt enige om grensesnittet mellom de to tilgrensende reguleringsplanene. På felles møte med seksjon for byggesak og private planer den ble det gjort en endelig avklaring av plangrensene, samt på hva som skal inngå i hvilken plan. Planforslaget er ikke i samsvar med kommunedelplan for Landås fra 1996, der området er avsatt til offentlig formål. På dette punktet er kommuneplanens arealdel vurdert å være mer oppdatert og i samsvar med dagens utvikling, med mål om boligfortetting i senterområder. Det forsøkes likevel å ta hensyn til viktige retningslinjer og føringer lagt i arbeidet med kommunedelplanen. Hovedgangveisystemet som er stiplet inn over området i KDP Landås viser en grov registrering av ferdselsårer gjennom området. Reguleringsplannivået ivaretar forbindelsen med større nøyaktighet, og viktige gangforbindelser gjennom området er forsøkt identifisert og ivaretatt der det er mulig. Planforslaget følger også hovedsakelig bebyggelsesmønsteret i området med parallelle volum som følger terrenget. Dette brytes noe ved vinklingen av blokk A i nord, men grepet er vurdert som et viktig for å åpne opp mot adkomsten i Adolph Bergs vei i nord og felles uterom i sør. Samtidig får leilighetene i denne del av blokken større avstand til motstående blokk og fri utsikt med ettermiddags- og kveldssol. 9.2 Eksisterende reguleringsplaner Eksisterende plan for området er fra 1949, men er fortsatt gjeldende plan for et stort område på Sletten/ Slettebakken. Planforslaget vil erstatte eksisterende plan. Konsekvenser for tilstøtende planer Planforslaget overlapper planen for Sletten senter (planid ) fra 2006 i krysset med Wiers- Jenssens vei. Formålene er for øvrig vei og siktsoner i begge planene. I tillegg har planforslaget foreslått fortauet langs Adolph Bergs vei forlenget rundt sving slik at det følger Wiers Jenssens vei et lite stykke på sørsiden, men dette er i samsvar med eksisterende situasjon. Forholdet til planen for Sletten barnehage Planid ÅRSTAD, GNR. 160, BNR. 180, SLETTEN. BARNEHAGE. Denne planen grenser til eiendommen Adolph Bergs vei 58 det har vært jobbet mye underveis med å løse grensesnittet mellom de to planene. I møte med Etat for utbygging den kom man til enighet om hovedløsningen, som blir lansert i planforslaget for Adolph Bergs vei 58.

56 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 55 Løsningen som ble lansert overfor Etat for utbygging gikk ut på å videreføre gangforbindelsen sørover i form av turvei. Da vil noe areal som var planlagt brukt til uteareal for barnehagen gå tapt. Som kompensasjon ble det foreslått å innlemme kollen sør i området, samt eksisterende gangvei mellom de to barnehagene til uteareal. Totalt vil da ca. 403m² som var planlagt brukt til barnehageareal gå med til gangforbindelsen mot sør, mens man kan innlemme ca. 421m² fra eksisterende gangvei mellom de to barnehagene og kollen som var planlagt avsatt til grønnstruktur i barnehageplanen. I tillegg er det et lite areal innenfor gnr/ bnr 160/674 som blir liggende utenfor turveien, som vil kunne inngå i barnehagearealet. Foreslått gangforbindelse mot sør vil ikke kunne oppnå universell tilgjengelighet, men det vil legges til rette for bedre framkommelighet enn i dagens situasjon, der stien går bratt ned knausen mellom planområdet og Bergenshallen. Forbindelsen vurderes å gi et mer logisk gangmønster enn eksisterende gangsti mellom barnehagene, som følger gjerdene i rette vinkler. Det er enighet med Etat for utbygging om å regulere en gangforbindelse sørover, som ligger i grensen mellom de to planene. Gjerdet til barnehagen vil gå på vestsiden av denne. Denne reguleres med formålet turvei og må som tidligere beskrevet være kjørbar inn til felles utearealer i BBB1. Deretter videreføres den som turvei til Bergenshallen i sør. Slik oppnår man en sammenhengende gangforbindelse langs Adolph Bergs vei, fra kryss med Wiers- Jenssens vei i nord til idrettsområdene ved Bergenshallen i sør. Grønn etat har signalisert at de kan akseptere at kollen innlemmes i barnehageformålet forutsatt at: Hensynssone grønnstruktur også må omfatte det areal som nå foreslås endret fra grønnstruktur til barnehageformål. Området som nå blir del av barnehagens uteareal forblir «ubearbeidet grønnstruktur», herunder at evt. store trær blir ivaretatt. Gangforbindelsen vil etter deres oppfatning være en snarvei, ikke rekreasjonsvei, og Grønn etat vil ikke ha fremtidig forvaltnings- og driftsansvar for veien. På felles møte med seksjon for byggesak og private planer den ble det gjort en endelig avklaring for plangrensene til de to planene, samt hva som skal inngå i hvilken plan. Det ble bestemt at turveien sørover i sin helhet reguleres i planen for Adolph Bergs vei 58, samt grønnstrukturen øst for turveitraséen som tidligere har vært foreslått regulert i planen for barnehagen. Alle samferdselsformål i sør inngår i barnehageplanen. Bruk av barnehagens areal for å etablere kjørbart gangareal til tunet og ta opp høydeforskjellen mellom de to planene løses ved hjelp av en privatrettslig avtale. 9.3 Estetikk Det arkitektoniske uttrykket man ønsker å oppnå for de bygningsvolumene er en enkel ytre form med kontinuerlig fasadeliv. Nærliggende blokkbebyggelse på vestsiden av Adolph Bergs vei har også et nøkternt og rent uttrykk. Disse er på fire etasjer med hevet 1.etasje og loft i tillegg. Den eldre blokkbebyggelsen i området har saltak, mens nærmeste boligblokk i Adolph Bergs vei 53 har flatt tak. Forslaget viser balkonger som er integrert i bygningskroppen, en løsning som var karakteristisk for den eldre bebyggelsen på Landås, mens taket er flatt som for de nyere byggene i området. Ettersom taket til en viss grad vil framstå som den femte fasaden har grønne tak vært vurdert, men løsningen er forkastet ut fra hensynet til drift og vedlikehold. Fordrøyning av vann på flate tak er vurdert å gi stor risiko for lekkasjer og vannskader, og vedlikehold av tak er et forhold som ofte neglisjeres etter innflytting. Den nye bebyggelsen vil bli mer synlig fra nærområdene enn dagens lave verkstedbygg. Med en utbygging av blokker på 4 og 5 etasjer vil særlig blokk A bli godt synlig ved ankomst fra Adolph Bergs vei. Blokk A vil ligge godt inn i bakenforliggende skråning som gjør at høyden tåles bedre på denne delen av tomten, men vil like fullt bli høyere enn terrenget i bakkant. Bygg B, lengst vest på tomten er lavere og vil ligge mer skjult bak annen bebyggelse om man står lenger nede i Adolph Bergs vei. Det er laget perspektiv som viser fjernvirkningen fra Tveitevannet (jf. illustrasjoner under), sett fra gangveien langs Hagerups vei, i nordvestenden av vannet. Illustrasjonene viser situasjonen før og etter utbygging, og viser

57 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 56 at de øverste etasjene på blokk A vil bli synlige over bygningene som tilhører Slettebakken skole. Kristofer Jansons vei blir mindre synlig enn i dagens situasjon, men blokkens øverste etasje er fortsatt synlig. Det antas at den nye bebyggelsen også vil bli mer synlig fra Vilhelm Bjerknes vei, men her er det høydeforskjeller og vegetasjon som skjermer tomten i større grad. Eksisterende situasjon Framtidig situasjon, der det nye boliganleggets øverste etasjer er synlig over skoleanlegget. Pilen viser standpunkt for perspektivene over.

58 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 57 Skråningen i bakkant av bebyggelsen må delvis sprenges ut/ fjernes for å skape rom i bakkant av blokk A for alternativ tilkomst, og for å få mer rom/ plass vest på tomten. Dette medfører nødvendigvis inngrep og bearbeidelse av eksisterende terreng, men inngrepet vil i liten grad være synlig for omgivelsene da blokk A ligger i forkant. Rommet som oppstår mellom fjellskjæring og blokk A er først og fremst viktig som sekundær tilkomst til boliger og rømning, samt dagslysinnfall og luftemuligheter for leilighetene. Som følge av at denne adkomsten ligger mellom en forholdsvis høy fjellskjæring med helning ca. 10:1 og blokk A vil rommet her til en viss grad framstå som en sjakt, men er ingen steder smalere enn 2 meter. Terrenginngrepet er ikke optimalt men nødvendig for å oppnå en god og riktig utnyttelse av eiendommen. For å gi en tiltalende utforming vil fjellskjæring langs gangadkomsten renskes, og rommet vil lyssettes slik at østvendte soverom ikke forstyrres. Skjæringen sikres med nett, som muliggjør beplantning med klatreplanter. Delvis oppfylling av rommet mellom blokk A og skjæring for å redusere høyden på skjæringen har vært vurdert, men er forkastet ut fra hensyn til gjennomlyste leiligheter, tilkomst for drift og vedlikehold, og det uhensiktsmessige i å ha ulike høyder på tilkomst til leilighetene i bakkant av blokk A. rommet mellom blokk A og skjæring for å redusere høyden på skjæringen har vært vurdert, men er forkastet ut fra hensyn til gjennomlyste leiligheter, tilkomst for drift og vedlikehold, og det uhensiktsmessige i å ha ulike høyder på tilkomst til leilighetene i bakkant av blokk A. Eksisterende gangforbindelse mellom Adolph Bergs vei og Kristofer Jansons vei vil bli berørt av utbyggingen. Denne er per i dag en ulendt sti, som er sleip i vått vær, og svært bratt. Traséen foreslås flyttet noe lenger nord og stedvis erstattet med trapper som vil øke framkommeligheten. Murer og trapper vil gjøre forbindelsen mer synlig enn den er i dag, men på den andre siden vil den være bedre tilrettelagt for bruk. Dette er tidligere beskrevet i kap Konsekvenser for naboer Utsikt Konsekvensene vil være størst for nabobebyggelsen øst for planområdet som taper utsikt, da særlig leiligheter i 1.etasje i Kristofer Jansons vei 83 og 85. Boligene har i dag et 3 etasjers bygg i forkant som har lavere byggehøyde enn toppunkt på skråning/ kolle i forkant av boligblokken, så utbyggingen vil utgjøre en stor forskjell for disse naboene. Snittene under viser forholdet til eksisterende bebyggelse øst for planområdet, Avstanden til bakenforliggende bebyggelse er derimot såpass stor (ca. 25m i snitt 3) at innsyn antakelig ikke vil bli noe problem. Den nye bebyggelsen vil ha balkonger mot vest, som ikke vil bli synlige fra eksisterende blokker. Snitt 5, sett fra nord, er tatt omtrent der blokk A vinkles etter terrenget.

59 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 58 Snitt 3, sett fra nord. Snittet viser bakenforliggende bebyggelses forhold til den blokk A. Det framgår også at det blir endringer av eksisterende terreng i bakkant av blokk A. Snitt B. Snittet går gjennom Blokk B, med blokk A, terreng og bebyggelsen øst for tomten i oppriss. Fotomontasjen under viser framtidig utsikt fra balkong fra balkong i 1., 2., og 3. etasje på midterste balkong, lengst sør, i Kristofer Jansons vei Dette er de av leilighetene i blokken som antas å miste mest utsikt som følge av utbyggingen. Fotomontasjen viser at utsiktstapet er størst i for leiligheten i 1.etasje. Fotomontasjene som følger er ikke oppdatert etter at 6.etasje på blokk A ble fjernet og viser således ikke den framtidige situasjonen på en korrekt måte.

60 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 59 Perspektiv fra balkong i 1.etasje. Illustrasjonen er ikke oppdatert med tanke på fjernet 6.etasje på blokk A. Perspektiv fra balkong i 2.etasje. Illustrasjonen er ikke oppdatert med tanke på fjernet 6.etasje på blokk A. Perspektiv fra balkong i 3.etasje. Illustrasjonen er ikke oppdatert med tanke på fjernet 6.etasje på blokk A. Uheldige konsekvenser for nabobebyggelsen i bakkant må veies opp mot høyere fortetting i et definert senterområde. Prosjektet fører til noe tap av utsikt, men har forholdsvis god avstand til nabobebyggelsen. Det er heller ingen uteoppholdsarealer som vender mot eksisterende bebyggelse. Utnyttelsen er vurdert å kunne forsvares i lys av lokaliseringen. Enkelte uheldige konsekvenser for eksisterende bebyggelse må påregnes når det fortettes i såpass tettbygde områder, såfremt de ikke framstår som uakseptable. Flere perspektiv som viser endret situasjon for nabobebyggelsen følger med planforslaget.

61 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 60 Standpunkt for perspektivene. Perspektivet er tatt sørvest på tomten til Kristofer Jansons vei Eksisterende situasjon. Illustrasjonen er ikke oppdatert med tanke på fjernet 6.etasje på blokk A. Framtidig situasjon. Illustrasjonen er ikke oppdatert med tanke på fjernet 6.etasje på blokk A.

62 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 61 Solforhold- og skygge situasjon 21. mars kl Bebyggelsen kaster skygge på nabotomt i nord (Adolph Bergs vei 53). Naboblokk mister en del formiddagssol på felles uteareal. 21. mars kl Bebyggelsen kaster noe skygge på platting for naboblokk. Det er sol på over halvparten av felles uteoppholdsareal. 21. mars kl Blokk A kaster skygge på bebyggelsen i bakkant. 3d illustrasjoner lenger ned viser hvor mye skygge det vil bli på fasaden. Det også lite sol på felles tun innad i planområdet. 20. mai kl Blokk A kaster skygge på deler av naboblokkens uteareal/ platting. 20.mai kl Ingen skyggekonsekvenser for bakenforliggende bebyggelse. 20. mai kl Skyggene når ikke fram til fasade på blokken bak.

63 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse mai kl Mye skygge fra blokk A. 3D illustrasjon med samme dato og tidspunkt viser hvor mye av fasaden som blir liggende i skygge. 21.juni kl juni kl desember kl mai kl Viser hvor mye skygges som kastes på bakenforliggende fasade. 21. mars kl Sørligste del av bakenforliggende blokk og øverste etasjer har fortsatt sol på fasade/ balkong. Sol og skygge studien viser at blokken i bakkant mister noe kveldssol. I mars mister noen av de nederste etasjene sol på balkong kl. 20. Bebyggelsen kaster også en del skygge på felles uteareal for naboblokk i nord. Vindforhold Hovedvindretningene i Bergen følger Bergensdalen og er fra sør-sørøst (SSØ) og fra nord-nordvest (NNV). Vind fra SSØ er hyppigst, mens vind fra NNV virker mest i sommerhalvåret, noe som forsterkes av solgangsbrisen.i bebygde strøk vil gatenettet styre vindstrømmene og vegetasjon vil bremse vinden. Begge de nye bygningene er lagt i dalens retning og derved også langs hovedvindretningene. Det er den korte endefasaden på bygningene vinden treffer og derved ledes den lettere rundt og forbi bygningen og gir lite turbulens. Høyhus kan forårsake turbulente vindforhold på bakkeplan. Definisjonen på et høyhus er en bygning som er vesentlig høyere enn omgivelsene. I dette tilfelle vurderes ikke de nye bygningene som vesentlig høyere enn de eksisterende, og de ligger langt lavere i terrenget enn bakenforliggende bebyggelse. Det er også god avstand mellom nye og eksisterende bygninger, noe som gjør at vinden lett ledes forbi. Den nye bebyggelsen vurderes derfor ikke å skape endrede vindforhold for nabobebyggelsen.

64 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 63 Der det imidlertid kan oppstå økt vind er i sonen bak Blokk A, i partiet som danner en «grop» langs bygget. På hjørnene og langs fasaden der det er vist inngangspartier, kan dette sammen med skygge gi mer ugunstige forhold. Illustrasjonen viser rommet mellom blokk A og skjæring (merket med blått) som får minst gunstige vindforhold.illustrasjonen er ikke oppdatert etter at 6.etasje er fjernet. Offentlig tilfluktsrom på naboeiendom Tilfluktsrommet skal fortsatt holdes i hevd og utbyggingen vil ikke ha konsekvenser for bruken av dette. I bestemmelsene er det sagt at det kan tillates terrengbearbeidelser ved/inntil tilfluktsrommet, noe som vil være aktuelt i anleggsfasen, såfremt tilfluktsrommet opprettholdes og sikkerheten ikke svekkes. Tilfluktsrommet er målt inn med koordinater i innvendige hjørner mot nord, og høyde fra gulv til tak. I tillegg er terrenghøyden målt inn. På grunnlag av dette er det utarbeidet snitt som viser framtidig situasjon (jf. figur under). Snittet viser at vegg mot sør vil ligge ca. 4 meter fra tilfluktsrommets yttervegg. Byggegrensen er satt 2 meter fra eiendomsgrense for gnr/ bnr160/1018. Snittet er forelagt sivilforsvaret/ DSB som ikke har merknader til planen under forutsetning av at prinsippet i snitt og forelagte tegninger følges i utbyggingen. Snitt som viser terrengbearbeidelse mot offentlig tilfluktsrom. Prinsippløsningen er forelagt DSB.

65 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse 64 Midlertidig anlegg- og riggområde Det er avsatt ca. 3 meter til midlertidig anlegg- og riggområde på østsiden av Adolph Bergs vei (#1). Dette arealet skal tilbakeføres til boligtomtene etter endt anleggstid, enten i den stand det var i før tiltaket eller etter avtale med tiltakshaver. Midlertidige konsekvenser for beboere langs veien med tanke på tilkomst og parkering avklares gjennom egen rigg- og sikringsplan, kfr. bestemmelsene Konseptbygg vil orientere om anleggstid og hvordan tilgang skal sikres i anleggsperioden i god tid før arbeidenes oppstart. Adkomst, evt. midlertidig parkering, skilting osv. vil inngå i senere utarbeidet rigg- og sikringsplan. På informasjonsmøtet med naboene ble det også gitt informasjon om disse forholdene. Innenfor #1 skal det også være rom for bearbeiding/ gjenoppretting av terreng etter sprengt skjæring og nytt etablert sikringsgjerde. Grunnavståelse Det vil være behov for noe grunnerverv i forbindelse med utvidelse av fortau og vei. Behov grunnerverv ved valgt alternativ; alternativ 1-utvidelse mot øst framgår av tabellen under. Videre er det behov for grensejustering med den kommunale eiendommen 160/180 i nordøst der skjæring går utover tomtegrensen for gnr/ bnr 160/674. Hele skjæringen er innlemmet i boligformålet. Det er også behov for erverv i forbindelse med veiutvidelsen, samt etablering av trafostasjon i skråning ned mot innkjøring til Kidsa barnehage. Det har vært møte med Etat for eiendom angående dette. Eiendom/ gnr/bnr Erverv Midlertidig bygge- og Behov Ikke behov anleggsområde Takstnr. Arealbehov i forbindelse med veiutvidelse 1 160/777 1,6 m² 17,2 m² 2 160/778 3,4 m² 14,3 m² 3 160/779 2,7 m² 14,3 m² 4 160/780 4,2 m² 35,6 m² 5 160/665 0,7 m² 35,0 m² 6 160/666 0,0 m² 14,5 m² 7 160/667 0,0 m² 14,5 m² 8 160/668 0,0 m² 14,6 m² 9 160/669 0,0 m² 14,5 m² /670 0,0 m² 14,4 m² /671 0,0 m² 14,4 m² /672 5,1 m² 40,8 m² / ,8 m² 121,7 m² / ,2m² 119,7m² /673 37,7 m² Annet behov for grunnerverv ifb. med utbygging / ,3m² /180 46,8 m² /180 64,3 m²

66 Årstad, gnr 160 bnr. 674 mfl., Adolph Bergs vei. Arealplan- id Planbeskrivelse /180 11,6 m² / ,7 m² Avtale om grunnerverv fra gnr/ bnr 160/693 er inngått med borettslaget Kristofer Jansons vei AS. Areal som går med til snuhammer overdras til det offentlige, samt et lite areal i nordvestre hjørne for gnr/ bnr 160/674 som skal inngå i barnehagens uteområder (jf. figurer under for takst nr. 15 og 16). Arealene er på hhv. 129,1m² og 14,4 m². 9.5 Trafikk og parkeringsforhold Regulert veistandard Sa1 som kan ha en trafikkbelastning opp til ÅDT1500, vil være en forbedring av dagens standard, både med tanke på veibredde og fortausbredde. Det er planlagt 54 nye boenheter i planområdet, men ettersom det i bestemmelsenes 5.2 er satt et maks antall på 55 boenheter legges dette tallet til grunn i utregningen av trafikkmengde og trafikkøkning. Bedriften A2G er leietakere i det eksisterende bygget som forutsettes revet. Estimert netto økning i ÅDT for område blir som følger: Erfaringstall for turproduksjon på 3,5 turer pr bolig per døgn legges til grunn i beregning. Ny trafikk blir da 55x3,5= 193 bilturer per døgn. Fjerning av arbeidsplasser gir en reduksjon på 4turer per ansatt x estimert ansatte (20 stk). Det er ikke bygget flere boliger eller etablert flere arbeidsplasser i Adolph Berghs vei siden 2011, så vi legger til grunn en ÅDT på 350 som er oppgitt trafikktall fra trafikketaten Bergen kommune. Reduksjon trafikk pga. bedrift: 350- (20x4) =270. Tillegg ny trafikk pga. boliger: 60x3,5=210