Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Fylkestingssalen Møtedato Tid 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Fylkestingssalen Møtedato Tid 11:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 69/13 Akershus Energi AS - eierskap 70/13 Båt til Fornebu - oppfølging av sak 71/13 Styring, rapportering og oppfølging på fylkesveiområdet i Akershus - oppfølging av vedtak i fylkestinget 72/13 Oppfølging av organisering næringsutviklingsarbeid Akershus fylkeskommune 73/13 Utvidelse av politisk styringsgruppe i plansamarbeidet etter vedtak i Oslo kommune 74/13 Nes arena - Friidrett- og flerbrukshall i Nes kommune - Eventuelt fylkeskommunalt tilskudd 75/13 Evalueringsrapport av pilotene tilknyttet Kunstpolitisk plan 76/13 Konsulentbruk i Akershus fylkeskommune i /13 Akershusskolenes tilgang til og bruk av digitale læremidler, herunder læremidler fra NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena 78/13 Statusrapport for Undervisningsevalueringen /13 Tannhelse årsmelding 80/13 Tilsvar fra AFK Eiendom FKF jf. spørsmål fremmet i kontaktmøtet med fylkesutvalget og i fylkestinget våren /13 Politisk møteplan /13 Parkeringspolitikk i Bærum kommune - uttalelse til høringsforslag 83/13 Søknad om fritak fra fylkeskommunale verv - Nils Aage Jegstad (H) - valg av fylkesordfører 84/13 Bente Stein Mathisen (H) - søknad om fritak fra politiske verv i Akershus fylkeskommune 85/13 Åsmund Aukrust (Ap) - søknad om fritak fra politiske verv i Akershus fylkeskommune 86/13 Supplering av fylkesutvalg og reorganisering av hovedutvalgene 87/13 Søknad om fritak fra fylkeskommunale verv - Nils Aage Jegstad (H) - tillegg til sak Interpellasjoner 14/13 Interpellasjon fra representanten Morten Vollset (Sp) om ekspressbusser Spørsmål 8/13 Spørsmål fra representanten Torunn Skottevik (Ap): følges vannforskriftene i Haldenvassdraget? 9/13 Spørsmål fra repr. Kjell Maartmann-Moe (Ap) om sommer- og ordinære ruter for Nesodden

4

5 Sakertilbehandling

6 Sakertilbehandling

7 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 130/13 Fylkesutvalg /13 Fylkesting /13 Fylkesutvalg /13 Fylkesting Akershus Energi AS - eierskap Innstilling 1. Akershus fylkeskommunes utøvelse av eierskap i Akershus Energi skal være preget av stabilitet og langsiktighet. Det er på den måten fylkets finansielle interesser også best ivaretas over tid. 2. Fylkeskommunen fortsetter som eneeier i selskapet. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper med god lønnsomhet både på kort og lang sikt. 3. Vannkraftproduksjon skal fremdeles være fundamentet for selskapets virksomhet. 4. Fjernvarmesatsingen begrenses, og det fokuseres på tiltak som kan bedre lønnsomheten, som f. eks. å knytte nye kunder til eksisterende fjernvarmeanlegg. 5. Eierskapet er ikke en ren finansiell plassering. Selskapet skal også kunne brukes som redskap for å nå fylkeskommunale mål om regional utvikling, f.eks. gjennom satsing på fornybare energikilder i samarbeid med bl.a. kunnskaps- og kompetansemiljøer i fylket. Det inngås en samarbeidsavtale med selskapet for å avklare oppgaver og roller i det regionale utviklingsarbeidet. I den sammenheng skal samarbeidet mellom selskapet og fylkeskommunen innen elektromobilitet og hydrogen avklares. Arbeid innenfor miljø, næringsutvikling og samarbeid skole arbeidsliv skal sees i sammenheng og inkluderes i avtalen. 6. Utbyttepolitikken skal gi fylkeskommunen økonomiske muligheter til å ivareta sine oppgaver og sikre Akershus Energi tilstrekkelig kapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. De nærmeste årene vil det derfor være behov for å holde tilbake mer kapital i selskapet. Dette sikres med ny utbyttemodell: Ved årsresultat inntil 80 mill. kr skal 80 mill. kr betales som utbytte.

8 Ved årsresultat mellom 80 mill. kr og 150 mill. kr skal i tillegg 60 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Ved årsresultat over 150 mill. kr skal i tillegg 80 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Med årsresultat menes konsernets årsresultat etter norsk regnskapsregler. 7. Styrets årvisse strategirevisjoner legges fram for generalforsamlingen. Det avholdes eiermøter to ganger i året. Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesrådmannens innstilling: 8. Akershus fylkeskommunes utøvelse av eierskap i Akershus Energi skal være preget av stabilitet og langsiktighet. Det er på den måten fylkets finansielle interesser også best ivaretas over tid. 9. Fylkeskommunen fortsetter som eneeier i selskapet. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper med god lønnsomhet både på kort og lang sikt. 10. Vannkraftproduksjon skal fremdeles være fundamentet for selskapets virksomhet. 11. Fjernvarmesatsingen begrenses, og det fokuseres på tiltak som kan bedre lønnsomheten, som f. eks. å knytte nye kunder til eksisterende fjernvarmeanlegg. 12. Eierskapet er ikke en ren finansiell plassering. Selskapet skal også kunne brukes som redskap for å nå fylkeskommunale mål om regional utvikling, f.eks. gjennom satsing på fornybare energikilder i samarbeid med bl.a. kunnskaps- og kompetansemiljøer i fylket. Det inngås en samarbeidsavtale med selskapet for å avklare oppgaver og roller i det regionale utviklingsarbeidet. I den sammenheng skal samarbeidet mellom selskapet og fylkeskommunen innen elektromobilitet og hydrogen avklares. Arbeid innenfor miljø, næringsutvikling og samarbeid skole arbeidsliv skal sees i sammenheng og inkluderes i avtalen. 13. Utbyttepolitikken skal gi fylkeskommunen økonomiske muligheter til å ivareta sine oppgaver og sikre Akershus Energi tilstrekkelig kapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. De nærmeste årene vil det derfor være behov for å holde tilbake mer kapital i selskapet. Dette sikres med ny utbyttemodell: Ved årsresultat inntil 80 mill. kr skal 80 mill. kr betales som utbytte. Ved årsresultat mellom 80 mill. kr og 150 mill. kr skal i tillegg 60 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Ved årsresultat over 150 mill. kr skal i tillegg 80 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Med årsresultat menes konsernets årsresultat etter norsk regnskapsregler.

9 14. Styrets årvisse strategirevisjoner legges fram for generalforsamlingen. Det avholdes eiermøter to ganger i året. Utvalgets behandling: Representanten Vibeke Limi (Frp) fremmer alternativt forslag på vegne av Frp: Fylkestinget merker seg at fylkesrådmannens forslag heldigvis ikke inneholder en finansiering av AEAS gjennom FK, slik vi fikk presentert som et alternativ i et tidligere notat fra fylkesrådmannen, noe FrP mener at var både galt og unødvendig. Pt 1 4 som fylkesrådmannens Nye punkter; 5. AEAS er et av de best kapitaliserte kraftselskaper i Norge med en bokført egenkapital (EK) over 50% og en verdijustert EK på over 70%, som er vesentlig høyere enn eksempelvis Statkraft, Statnet, Hafslund, Eidsiva, og Lyse. Fylkestinget er derfor sikre på at AEAS vil skaffe seg den nødvendige lånekapital de har behov for i markedet til gode betingelser, estimert av AEAS til ca. 1,5 mrd i de neste årene. Fylkestinget ser helt klart fordelen av å etablere en ny utbyttemodell. Det bør presiseres at utbyttet slik det har vært de siste to år ikke kan fortsette fordi utbyttet har vært høyere enn selskapets resultat. Pt 6 (som rådmannen) Utbyttepolitikken skal gi fylkeskommunen økonomiske muligheter til å ivareta sine oppgaver og sikre Akershus Energi tilstrekkelig kapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. De nærmeste årene vil det derfor være behov for å holde tilbake mer kapital i selskapet. Dette sikres med ny utbyttemodell. Tillegg; Fylkestinget vil understreke at det er krevende å estimere kraftprisene fremover, og det er en av grunnene til at vi vil ha en enklere utbyttemodell. Nytt pt 7. En utbyttemodell vil skape bedre forutsigbarhet for AEAS, men fylkestinget ønsker samtidig en modell som sikrer at AEAS hvert år kan øke sin EK. Fylkestinget vil legge utbytteandelen på 90% etter skatt, fordi selskapet er et av landets best kapitaliserte selskaper i Norge. Dessuten og viktigere er at utbytteprosenten de siste 6 år har vært gjennomsnittlig 96 %. Fylkestingets forslag er derfor 6 % lavere enn gjennomsnittet av de siste 6 år. Modellen er i tråd med andre kraftselskapers utbyttemodell i Norge. Nytt pt 8. Fylkestinget ber samtidig om at det etableres en tilsvarende utbyttemodell for AEAS sine datterselskaper, m.a.o. må AEAS i forhold til sine datterselskaper forutsette at disse også løfter opp til morselskapet en tilsvarende utbytteandel på 90 % av resultatet. For å kunne stille AEAS litt friere i forhold til sine datterselskaper kan denne prosenten settes til gjennomsnittlig minimum 90 %. Uten denne forutsetningen vil ikke utbytte i AEAS bli forutsigbart i forhold til konsernets- og selskapets utbyttekapasitet. Votering: Fylkesrådmannens innstilling punkt 1-4 ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådmannens innstilling punkt 5 ble vedtatt mot 1 stemme (Frp).

10 Fylkesrådmannens innstilling punkt 6 ble vedtatt mot 1 stemme (Frp). Ved alternativ votering over fylkesrådmannens innstilling punkt 7 og forslaget fra Limi om nytt punkt 7 ble fylkesrådmannens innstilling vedtatt mot 1 stemme (Frp). Ved alternativ votering over fylkesrådmannens innstilling punkt 8 og forslaget fra Limi om nytt punkt 8 ble fylkesrådmannens innstilling vedtatt mot 1 stemme (Frp). Fylkesutvalgets innstilling: 1. Akershus fylkeskommunes utøvelse av eierskap i Akershus Energi skal være preget av stabilitet og langsiktighet. Det er på den måten fylkets finansielle interesser også best ivaretas over tid. 2. Fylkeskommunen fortsetter som eneeier i selskapet. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper med god lønnsomhet både på kort og lang sikt. 3. Vannkraftproduksjon skal fremdeles være fundamentet for selskapets virksomhet. 4. Fjernvarmesatsingen begrenses, og det fokuseres på tiltak som kan bedre lønnsomheten, som f. eks. å knytte nye kunder til eksisterende fjernvarmeanlegg. 5. Eierskapet er ikke en ren finansiell plassering. Selskapet skal også kunne brukes som redskap for å nå fylkeskommunale mål om regional utvikling, f.eks. gjennom satsing på fornybare energikilder i samarbeid med bl.a. kunnskaps- og kompetansemiljøer i fylket. Det inngås en samarbeidsavtale med selskapet for å avklare oppgaver og roller i det regionale utviklingsarbeidet. I den sammenheng skal samarbeidet mellom selskapet og fylkeskommunen innen elektromobilitet og hydrogen avklares. Arbeid innenfor miljø, næringsutvikling og samarbeid skole arbeidsliv skal sees i sammenheng og inkluderes i avtalen. 6. Utbyttepolitikken skal gi fylkeskommunen økonomiske muligheter til å ivareta sine oppgaver og sikre Akershus Energi tilstrekkelig kapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. De nærmeste årene vil det derfor være behov for å holde tilbake mer kapital i selskapet. Dette sikres med ny utbyttemodell: Ved årsresultat inntil 80 mill. kr skal 80 mill. kr betales som utbytte. Ved årsresultat mellom 80 mill. kr og 150 mill. kr skal i tillegg 60 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Ved årsresultat over 150 mill. kr skal i tillegg 80 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Med årsresultat menes konsernets årsresultat etter norsk regnskapsregler. 7. Styrets årvisse strategirevisjoner legges fram for generalforsamlingen. Det avholdes eiermøter to ganger i året.

11 Saksprotokoll i Fylkesting Fylkesutvalgets innstilling: 8. Akershus fylkeskommunes utøvelse av eierskap i Akershus Energi skal være preget av stabilitet og langsiktighet. Det er på den måten fylkets finansielle interesser også best ivaretas over tid. 9. Fylkeskommunen fortsetter som eneeier i selskapet. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper med god lønnsomhet både på kort og lang sikt. 10. Vannkraftproduksjon skal fremdeles være fundamentet for selskapets virksomhet. 11. Fjernvarmesatsingen begrenses, og det fokuseres på tiltak som kan bedre lønnsomheten, som f. eks. å knytte nye kunder til eksisterende fjernvarmeanlegg. 12. Eierskapet er ikke en ren finansiell plassering. Selskapet skal også kunne brukes som redskap for å nå fylkeskommunale mål om regional utvikling, f.eks. gjennom satsing på fornybare energikilder i samarbeid med bl.a. kunnskaps- og kompetansemiljøer i fylket. Det inngås en samarbeidsavtale med selskapet for å avklare oppgaver og roller i det regionale utviklingsarbeidet. I den sammenheng skal samarbeidet mellom selskapet og fylkeskommunen innen elektromobilitet og hydrogen avklares. Arbeid innenfor miljø, næringsutvikling og samarbeid skole arbeidsliv skal sees i sammenheng og inkluderes i avtalen. 13. Utbyttepolitikken skal gi fylkeskommunen økonomiske muligheter til å ivareta sine oppgaver og sikre Akershus Energi tilstrekkelig kapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. De nærmeste årene vil det derfor være behov for å holde tilbake mer kapital i selskapet. Dette sikres med ny utbyttemodell: Ved årsresultat inntil 80 mill. kr skal 80 mill. kr betales som utbytte. Ved årsresultat mellom 80 mill. kr og 150 mill. kr skal i tillegg 60 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Ved årsresultat over 150 mill. kr skal i tillegg 80 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Med årsresultat menes konsernets årsresultat etter norsk regnskapsregler. 14. Styrets årvisse strategirevisjoner legges fram for generalforsamlingen. Det avholdes eiermøter to ganger i året. Utvalgets behandling: Representanten Vibeke Limi (FrP) gjenopptok alternativt forslag på vegne av FrP: Fylkestinget merker seg at fylkesrådmannens forslag heldigvis ikke inneholder en finansiering av AEAS gjennom FK, slik vi fikk presentert som et alternativ i et tidligere notat fra fylkesrådmannen, noe FrP mener at var både galt og unødvendig. Pt 1 4 som fylkesrådmannens

12 Nye punkter; 5. AEAS er et av de best kapitaliserte kraftselskaper i Norge med en bokført egenkapital (EK) over 50% og en verdijustert EK på over 70%, som er vesentlig høyere enn eksempelvis Statkraft, Statnet, Hafslund, Eidsiva, og Lyse. Fylkestinget er derfor sikre på at AEAS vil skaffe seg den nødvendige lånekapital de har behov for i markedet til gode betingelser, estimert av AEAS til ca. 1,5 mrd i de neste årene. Fylkestinget ser helt klart fordelen av å etablere en ny utbyttemodell. Det bør presiseres at utbyttet slik det har vært de siste to år ikke kan fortsette fordi utbyttet har vært høyere enn selskapets resultat. Pt 6 (som rådmannen) Utbyttepolitikken skal gi fylkeskommunen økonomiske muligheter til å ivareta sine oppgaver og sikre Akershus Energi tilstrekkelig kapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. De nærmeste årene vil det derfor være behov for å holde tilbake mer kapital i selskapet. Dette sikres med ny utbyttemodell. Tillegg; Fylkestinget vil understreke at det er krevende å estimere kraftprisene fremover, og det er en av grunnene til at vi vil ha en enklere utbyttemodell. Nytt pt 7. En utbyttemodell vil skape bedre forutsigbarhet for AEAS, men fylkestinget ønsker samtidig en modell som sikrer at AEAS hvert år kan øke sin EK. Fylkestinget vil legge utbytteandelen på 90% etter skatt, fordi selskapet er et av landets best kapitaliserte selskaper i Norge. Dessuten og viktigere er at utbytteprosenten de siste 6 år har vært gjennomsnittlig 96 %. Fylkestingets forslag er derfor 6 % lavere enn gjennomsnittet av de siste 6 år. Modellen er i tråd med andre kraftselskapers utbyttemodell i Norge. Nytt pt 8. Fylkestinget ber samtidig om at det etableres en tilsvarende utbyttemodell for AEAS sine datterselskaper, m.a.o. må AEAS i forhold til sine datterselskaper forutsette at disse også løfter opp til morselskapet en tilsvarende utbytteandel på 90 % av resultatet. For å kunne stille AEAS litt friere i forhold til sine datterselskaper kan denne prosenten settes til gjennomsnittlig minimum 90 %. Uten denne forutsetningen vil ikke utbytte i AEAS bli forutsigbart i forhold til konsernets- og selskapets utbyttekapasitet. Fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) foreslo å utsette saken. Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes.

13 Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesrådmannens innstilling: 15. Akershus fylkeskommunes utøvelse av eierskap i Akershus Energi skal være preget av stabilitet og langsiktighet. Det er på den måten fylkets finansielle interesser også best ivaretas over tid. 16. Fylkeskommunen fortsetter som eneeier i selskapet. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper med god lønnsomhet både på kort og lang sikt. 17. Vannkraftproduksjon skal fremdeles være fundamentet for selskapets virksomhet. 18. Fjernvarmesatsingen begrenses, og det fokuseres på tiltak som kan bedre lønnsomheten, som f. eks. å knytte nye kunder til eksisterende fjernvarmeanlegg. 19. Eierskapet er ikke en ren finansiell plassering. Selskapet skal også kunne brukes som redskap for å nå fylkeskommunale mål om regional utvikling, f.eks. gjennom satsing på fornybare energikilder i samarbeid med bl.a. kunnskaps- og kompetansemiljøer i fylket. Det inngås en samarbeidsavtale med selskapet for å avklare oppgaver og roller i det regionale utviklingsarbeidet. I den sammenheng skal samarbeidet mellom selskapet og fylkeskommunen innen elektromobilitet og hydrogen avklares. Arbeid innenfor miljø, næringsutvikling og samarbeid skole arbeidsliv skal sees i sammenheng og inkluderes i avtalen. 20. Utbyttepolitikken skal gi fylkeskommunen økonomiske muligheter til å ivareta sine oppgaver og sikre Akershus Energi tilstrekkelig kapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. De nærmeste årene vil det derfor være behov for å holde tilbake mer kapital i selskapet. Dette sikres med ny utbyttemodell: Ved årsresultat inntil 80 mill. kr skal 80 mill. kr betales som utbytte. Ved årsresultat mellom 80 mill. kr og 150 mill. kr skal i tillegg 60 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Ved årsresultat over 150 mill. kr skal i tillegg 80 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Med årsresultat menes konsernets årsresultat etter norsk regnskapsregler. 21. Styrets årvisse strategirevisjoner legges fram for generalforsamlingen. Det avholdes eiermøter to ganger i året. Utvalgets behandling: Representanten Åsmund Aukrust (Ap) ble innvilget permisjon før behandlingen av saken og fylkesutvalget talte 12 medlemmer fra behandlingen av denne saken. Representanten Vibeke Limi (Frp) gjenopptok Frps alternative forslag fremmet i fylkestinget :

14 Fylkestinget merker seg at fylkesrådmannens forslag heldigvis ikke inneholder en finansiering av AEAS gjennom FK, slik vi fikk presentert som et alternativ i et tidligere notat fra fylkesrådmannen, noe FrP mener at var både galt og unødvendig. Pt 1 4 som fylkesrådmannens Nye punkter; 5. AEAS er et av de best kapitaliserte kraftselskaper i Norge med en bokført egenkapital (EK) over 50% og en verdijustert EK på over 70%, som er vesentlig høyere enn eksempelvis Statkraft, Statnet, Hafslund, Eidsiva, og Lyse. Fylkestinget er derfor sikre på at AEAS vil skaffe seg den nødvendige lånekapital de har behov for i markedet til gode betingelser, estimert av AEAS til ca. 1,5 mrd i de neste årene. Fylkestinget ser helt klart fordelen av å etablere en ny utbyttemodell. Det bør presiseres at utbyttet slik det har vært de siste to år ikke kan fortsette fordi utbyttet har vært høyere enn selskapets resultat. Pt 6 (som rådmannen) Utbyttepolitikken skal gi fylkeskommunen økonomiske muligheter til å ivareta sine oppgaver og sikre Akershus Energi tilstrekkelig kapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. De nærmeste årene vil det derfor være behov for å holde tilbake mer kapital i selskapet. Dette sikres med ny utbyttemodell. Tillegg; Fylkestinget vil understreke at det er krevende å estimere kraftprisene fremover, og det er en av grunnene til at vi vil ha en enklere utbyttemodell. Nytt pt 7. En utbyttemodell vil skape bedre forutsigbarhet for AEAS, men fylkestinget ønsker samtidig en modell som sikrer at AEAS hvert år kan øke sin EK. Fylkestinget vil legge utbytteandelen på 90% etter skatt, fordi selskapet er et av landets best kapitaliserte selskaper i Norge. Dessuten og viktigere er at utbytteprosenten de siste 6 år har vært gjennomsnittlig 96 %. Fylkestingets forslag er derfor 6 % lavere enn gjennomsnittet av de siste 6 år. Modellen er i tråd med andre kraftselskapers utbyttemodell i Norge. Nytt pt 8. Fylkestinget ber samtidig om at det etableres en tilsvarende utbyttemodell for AEAS sine datterselskaper, m.a.o. må AEAS i forhold til sine datterselskaper forutsette at disse også løfter opp til morselskapet en tilsvarende utbytteandel på 90 % av resultatet. For å kunne stille AEAS litt friere i forhold til sine datterselskaper kan denne prosenten settes til gjennomsnittlig minimum 90 %. Uten denne forutsetningen vil ikke utbytte i AEAS bli forutsigbart i forhold til konsernets- og selskapets utbyttekapasitet. Votering: Ved alternativ votering over fylkesrådmannens innstilling og forslaget fremmet av Limi (Frp) ble fylkesrådmannens innstilling vedtatt med 11 mot 1 stemme. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Akershus fylkeskommunes utøvelse av eierskap i Akershus Energi skal være preget av stabilitet og langsiktighet. Det er på den måten fylkets finansielle interesser også best

15 ivaretas over tid. 2. Fylkeskommunen fortsetter som eneeier i selskapet. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper med god lønnsomhet både på kort og lang sikt. 3. Vannkraftproduksjon skal fremdeles være fundamentet for selskapets virksomhet. 4. Fjernvarmesatsingen begrenses, og det fokuseres på tiltak som kan bedre lønnsomheten, som f. eks. å knytte nye kunder til eksisterende fjernvarmeanlegg. 5. Eierskapet er ikke en ren finansiell plassering. Selskapet skal også kunne brukes som redskap for å nå fylkeskommunale mål om regional utvikling, f.eks. gjennom satsing på fornybare energikilder i samarbeid med bl.a. kunnskaps- og kompetansemiljøer i fylket. Det inngås en samarbeidsavtale med selskapet for å avklare oppgaver og roller i det regionale utviklingsarbeidet. I den sammenheng skal samarbeidet mellom selskapet og fylkeskommunen innen elektromobilitet og hydrogen avklares. Arbeid innenfor miljø, næringsutvikling og samarbeid skole arbeidsliv skal sees i sammenheng og inkluderes i avtalen. 6. Utbyttepolitikken skal gi fylkeskommunen økonomiske muligheter til å ivareta sine oppgaver og sikre Akershus Energi tilstrekkelig kapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. De nærmeste årene vil det derfor være behov for å holde tilbake mer kapital i selskapet. Dette sikres med ny utbyttemodell: Ved årsresultat inntil 80 mill. kr skal 80 mill. kr betales som utbytte. Ved årsresultat mellom 80 mill. kr og 150 mill. kr skal i tillegg 60 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Ved årsresultat over 150 mill. kr skal i tillegg 80 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Med årsresultat menes konsernets årsresultat etter norsk regnskapsregler. 7. Styrets årvisse strategirevisjoner legges fram for generalforsamlingen. Det avholdes eiermøter to ganger i året. Sammendrag I denne saken gjennomgås fylkeskommunens eierskap i Akershus Energi (AE). Sentrale temaer er rammebetingelsene for kraftbransjen, fylkeskommunens klimapolitiske målsettinger, selskapets forretningsområder, strategiske posisjon og inntjening, og fylkeskommunens formål med eierskapet. Fylkestinget har vedtatt at AE skal beholdes som heleid fylkeskommunalt selskap, og at fylkeskommunen skal legge til rette for et stabilt og langsiktig eierskap. I samsvar med fylkeskommunale målsettinger har selskapet de siste årene satset betydelig på fornybare energikilder, hovedsakelig fjernvarme. Denne satsingen har hittil ikke vist seg

16 lønnsom. Styret i selskapet har derfor besluttet å redusere fjernvarmesatsingen og fokusere på å knytte nye kunder til eksisterende fjernvarmeanlegg. Fylkesrådmannen slutter seg til dette. Fylkesrådmannen mener ambisjonsnivået og finansieringen av selskapets aktiviteter innenfor næringsutvikling, miljø og samarbeid skole arbeidsliv bør avklares i en egen avtale mellom fylkeskommunen og AE. Dette for at fylkeskommunens og AEs aktiviteter kan sees i sammenheng og bidra til å forsterke arbeidet med å nå politiske målsettinger. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. Det foreslås en ny utbyttemodell og et utbyttenivå som i større grad er tilpasset dette. Saksutredning Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sitt møte , under behandlingen av sak 52/12 Inntektsrammer og strategier for ØP , bl.a. følgende: Akershus Energi AS skal beholdes som heleid fylkeskommunalt selskap. Akershus fylkeskommune legger til rette for et stabilt og langsiktig eierskap gjennom utarbeidelse av ny eiermelding. I den sammenheng vurderes også ulike utbyttemodeller. Eierskapet i Akershus Energi er, sammen med eierskapet i fylkeskommunens øvrige selskaper, behandlet i eierskapsmeldingene som legges fram hvert annet år. Forrige gang fylkestinget behandlet eierskapet i Akershus Energi i egen sak var (sak 48/07 Akershus Energi - strategi og eierskap - Innstilling fra politisk arbeidsgruppe), der følgende ble vedtatt: 1 Fylkeskommunen viderefører sitt eierskap i Akershus Energi, med krav om at selskapet drives etter forretningsmessige prinsipper med god lønnsomhet både på kort og lang sikt. Majoritetseierskap sikrer fylkeskommunens kontroll og innflytelse, men det er foreløpig ikke noen grunn til nedsalg. Fylkeskommunen fortsetter derfor som eneeier i selskapet. Eierskapet er ikke en ren finansiell plassering. Selskapet skal også kunne brukes som redskap for å nå fylkeskommunale mål om regional utvikling, f.eks. gjennom satsing på fornybare energikilder i samarbeid med bl.a. kunnskaps- og kompetansemiljøer i fylket. 2 Vannkraftproduksjon skal fortsatt være fundamentet for selskapets virksomhet. Fylkestinget er positivt til at Akershus Energi tar en aktiv rolle som investor innenfor alternative energiformer og som deltager i regionalt partnerskap for å sikre langsiktig satsing på innovasjon innenfor energisektoren. Selskapets satsing innenfor alternative energiformer må underlegges krav til lønnsomhet på lang sikt. 3 Ved en regiondannelse fra 2010 mener fylkestinget at Akershus vil være best tjent med å få til industrielle løsninger sammen med nabofylker som også har interesser i kraftsektoren, fremfor å overdra aksjene til kommunene. 4 Utbyttepolitikken skal gi fylkeskommunen økonomiske muligheter til å ivareta sine oppgaver og sikre Akershus Energi tilstrekkelig kapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter.

17 AEs soliditet og investeringsplaner tilsier ikke at det de nærmeste årene er behov for å holde tilbake vesentlig mer kapital i selskapet. Fylkestinget mener det ikke er behov for kapitaluttak nå, men utbyttenivået bør være høyt. 5 Styret i Akershus energi skal fortsatt ha 7 medlemmer valgt av generalforsamlingen. Dagens ordning med politisk oppnevning av styremedlemmene videreføres. 6 Styrets årvise strategirevisjoner legges heretter fram for generalforsamlingen. Eiermelding legges fram hvert annet år. Det avholdes årlige eiermøter. Etter 2007 er mye endret, og det er tid for å vurdere eierskapet på ny. Til arbeidet med dette har vi hatt bistand av Pöyry. Om bransjen rammebetingelser Bransjen er til dels sterkt regulert av politiske rammebetingelser. De viktigste er: Hjemfallsordningen: Ordningen ble revidert i 2010 og innebærer at private aktører ikke kan eie over 1/3 av et kraftverk eller selskap som eier kraftverk, og at det ikke vil bli gitt nye konsesjoner til private aktører. Ordningen omfatter ikke småkraft. Kravet om offentlig eierskap begrenser markedet for omsetning av eierposter i norske vannkraftverk, og kan medføre at markedsverdien av kraftverkene blir lavere enn den ville vært i et åpent marked. Mål om redusert utslipp av klimagasser: EU har forpliktet seg til betydelige reduksjoner av klimagassutslipp gjennom sine mål. I Norge er det et mål at 67 % av energiforbruket innen 2020 skal komme fra fornybar energi. I Regjerningens klimamelding er målet at Norge skal være CO2-nøytral innen Det satses på fornybar/miljøvennlig energi gjennom «grønne sertifikater», teknologisk utvikling av CO2-håndtering, elektrifisering av oljeplattformer og økt bruk av fjernvarme. Et norsk/svensk elsertifikatmarked er et teknologinøytralt markedsbasert støttesystem for å fremme utbygging av fornybare elektrisitetskilder. Målet med støtteordningen er nyetablering av tilsammen 26,4 TWh fornybar elektrisitet i Norge og Sverige innen Ordningen startet i 2012, og omfatter hovedsakelig fornybar kraftproduksjon etablert etter (for småkraftverk gjelder ordningen kraftverk bygget etter ). Produsenter av fornybar elektrisitet tildeles et sertifikat per MWh elektrisitet de produserer i 15 år. Alle kraftleverandører har en lovpålagt plikt til å kjøpe sertifikater for en bestemt andel av sitt salg. Det oppstår da en etterspørsel etter sertifikatene og de vil få en pris. Fornybarprodusentene får inntekter fra salg av kraft på NordPool og salg av grønne sertifikater. Sluttbrukerne bidrar til utbyggingen gjennom strømregningen. Fjernvarmeproduksjon mottar kun sertifikater for den mengde elektrisitet som produseres, og kun hvis det kan dokumenteres at produksjonen er basert på organisk avfall (for eksempel flis).

18 Fjernvarme: Enova formidler støtte fra Energifondet til investeringer i lokale varmesentraler, biogassproduksjon, nyetablering av fjernvarmeanlegg og utbygging av infrastruktur for fjernvarme. Enova har som mål at de skal bidra til energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 6 1/4 TWh innen utgangen av Det finnes en rekke utfordringer for bransjen fremover. Noen utfordringer som først og fremst har relevans for nettvirksomheten er økte krav til forsyningssikkerhet, elektrifisering av norsk sokkel og transportbransje, kraftsystemets integrasjon mot utlandet og utsiktene til mer ekstremvær i fremtiden. I kraftproduksjon vil det være behov for betydelige investeringer i årene fremover. Det er anslått et kapitalbehov på milliarder kroner i kommende 10-års periode for at Norge skal nå klimamålene. Kapitalbehovet er fordelt over rehabilitering av eksisterende vannkraft, utbygging av vindkraft og ny vannkraft samt oppgraderinger av strømnettet. Det foreligger ingen konkret plan for hvordan kapitalbehovet skal finansieres og tilpasses egenkapitalkrav i kraftsektoren. Dette representerer således en utfordring for hele den norske kraftbransjen. De viktigste utfordringene med relevans for Akershus Energi (AE) er. Økt kortperiodisk volatilitet på kraftprisene: Det bygges nå ut betydelig kapasitet på vindkraft og småkraft vann, dvs. det blir et betydelig innslag av uregulerbar fornybar energi i kraftsystemet. Produksjonen fra disse kildene vil variere betydelig, noe som innebærer usikkerhet omkring den kortperiodiske kraftbalansen og med påfølgende fare for volatilitet i kraftprisene. Fare for utflating/nedgang i kraftprisen de nærmeste årene: Kraftprisene i Norden avhenger i hovedsak av tre faktorer: Prisene på olje, gass og kull, kvoteprisen for CO2 og kraftbalansen i Norden. Prisene på olje, gass og kull kan variere mye fra et år til et annet, og er avhengige av internasjonale forhold. Usikkerheten knyttet til fremtidig CO2 er betydelig, og også knyttet til internasjonale forhold som klimapolitikken og konjunkturutviklingen. Den omfattende utbyggingen av ny fornybar energi og andre investeringer øker produksjonskapasiteten i Norden. Ingenting tyder på at etterspørselen vil øke tilsvarende. Det er derfor lite sannsynlig at det nordiske markedet oppnår en balanse mellom produksjonskapasitet og etterspørsel, snarere er det rimelig å legge til grunn at samlet kraftoverskudd frem mot 2020 øke. Dette øker sannsynligheten for lavere kraftpriser fremover. Mange analysefirmaer utarbeider prisscenarioer langs tre retninger, basis, optimistisk og pessimistisk. Pöyrys syn på engrosprisen er illustrert i figuren nedenfor. Den viser en stagnasjon / moderat nedgang de nest 2-3 år, for deretter å stige noe fremover. En pessimistisk vurdering innebærer betydelig nedgang for først å komme opp på dagens nivå etter Pöyrys syn på el-pris utviklingen I Norge frem til 2035 (reelle 2011 /MWh)

19 Kilde: Pöyry Prisen på grønne sertifikater: Dagens priser ligger på et lavt nivå. Prisutviklingen videre er imidlertid vanskelig å prognostisere idet de lave prisene kan gi en produsentadferd som innebærer å kjøpe grønne sertifikater nå for salg senere. Pöyry forventer økning i sertifikatprisene noen år fremover, deretter reduksjon. Lønnsomheten ved fjernvarme: Norsk fjernvarme har generelt sett problemer med lønnsomheten ved sine anlegg. Akershus klimapolitiske målsettinger Fylkestinget ba ved økonomiplanbehandlingen 2007 ( , sak 96/07) om at det utarbeides en regional klimaplan med ambisiøse mål for reduksjon av utslippene av klimagasser. Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke. Dette ble fulgt opp med utarbeiding av Klima- og energiplan Akershus ( , sak 117/10), hvor ambisjonen (i strategivedtak ) om klimapolitisk å framstå som en foregangsregion er beholdt. Blant delmålene er å redusere klimautslipp fra vegtrafikk til 80 % av 1990-nivået, og å utvikle et nasjonalt ledende kompetansemiljø og næringsliv innen klima og energi. For transportsektoren har fylkeskommunen de senere år avsatt betydelige midler til regional utvikling av elektromobilitet (transport basert på el- og hydrogenkjøretøyer). Med forvaltningsreformen ble fylkeskommunen fra 2010 vannmyndighet med prosessansvar for fem vannområder i Akershus (delegert fra vannregionmyndigheten). Som vannmyndighet har fylkeskommunen ansvar for å påse og bidra til at disse vannområdene innen 2021 oppnår vannforskriftens krav til god miljøtilstand samt egne brukermål. Akershus Energi har kraftverk i to av fylkeskommunens ansvars-vannområder, Øyeren (4 kraftverk) og Hurdalsvassdraget-Vorma (1 kraftverk). Om selskapet og forretningsområdene AE er et ikke-integrert energiselskap i den forstand at det ikke eier nett og har ikke sluttbrukersalg. Virksomheten har fokus på store vannkraftanlegg, småkraft gjennom 25 % andel i Norsk Grønnkraft, samt fjernvarme. Økonomi

20 Nøkkeltall drift konsern (IFRS) Salgsinntekter (mill. kr) Driftsinntekter (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) Årsresultat (mill. kr) Utbytte (mill. kr) Totalkapital (mill. kr) Egenkapitalandel (%) Gjeldsgrad (%) Ansatte (antall) Kilde: Europow er ( ), Årsrapport Akershus Energi (2012) AE har hatt stabile salgsinntekter siden 2008, jf. tabellen over. Som følge av urealiserte verdiendringer for finansielle kontrakter har driftsinntektene hatt en større variasjon. Konsernets totalkapital, egenkapitalandel og gjeldsgrad har vært stabile. I forbindelse med utbyggingen av fjernvarme og rehabilitering av kraftverk har antall ansatte økt de siste årene. Nøkkeltall balanse konsern 2012 (IFRS) (mill. kr) EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Immaterielle eiendeler 224 Innskutt egenkapital 465 Varige driftsmidler Opptjent egenkapital Finansielle anleggsmidler Sum egenkapital Sum anleggsmidler Langsiktig gjeld Varer 4 Kortsiktig gjeld 684 Fordringer 94 Sum gjeld Investeringer 80 Bankinnskudd, kontanter o.l. 107 Sum omløpsmidler 285 SUM SUM Kilde: Årsrapport Akershus Energi (2012) Konsernet har en totalkapital på 4,7 milliarder kroner, jf. tabellen over. Kapitalen er hovedsakelig investert i anleggsmidler, herunder varige driftsmidler som representerer heleide kraftverk og finansielle anleggsmidler som fortrinnsvis representerer andeler i deleide kraftverk. Konsernet har hatt en betydelig opptjent egenkapital og har en finansieringsstruktur med omtrent like deler egenkapital og gjeld. 2/3 av konsernets gjeld er langsiktig og 1/3 kortsiktig. Utsatt og betalbar skatt representerer nesten halvparten av den totale gjelden. Kredittinstitusjoner holder 20 % av selskapets totale gjeldsforpliktelser. Obligasjonseierne holder 10 %. Konsernet er i ferd med å gjennomføre omfattende vedlikehold og investeringer for omlag 1,5 mrd. kr de neste fem årene, i all hovedsak finansiert med låneopptak i markedet. Gjelden vil øke med 70 %, noe som vil svekke konsernets soliditet og påvirke konsernets rating i lånemarkedet negativt. Konsernets uoffisielle lånerating i markedet er i dag A/A- som er en god rating. Vannkraft AE eier ni elvekraftverk i Akershus, Østfold og Telemark, og er deleier i ti kraftverk i Oppland, Buskerud og Hedmark. Konsernet er også engasjert i småkraftverk gjennom sin 25 % eierpost i Norsk Grønnkraft. Samlet årsmiddelproduksjon er omlag 1 210GWh fra heleide kraftverk og 1 070GWh fra deleide kraftverk, i alt 2 326GWh. Norsk Grønnkraft eies av AE (25%), Energiselskapet Buskerud (25%), E-CO (25%) og Østfold Energi (25%). Selskapet eier og drifter 26 småkraftverk, med en egenproduksjon på 150 GWh, og er med dette en av de største småkraftaktørene i Norge. Selskapet er også involvert i