PLAN FOR ORGANISERING AV FOSTERHJEMSARBEIDET I OPPDAL OG RENNEBU FOR PERIODEN

Transkript

1 PLAN FOR ORGANISERING AV FOSTERHJEMSARBEIDET I OPPDAL OG RENNEBU FOR PERIODEN Planene er utarbeidet av administrasjonen v/fagansvarlig for barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu og godkjent av Driftsutvalget i Oppdal kommune i sak xx/xx den xx.xx.xxxx.

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING S MÅL FOR STYRKING AV FOSTERHJEMSARBEIDET S KOMMUNAL PLAN FOR ORGANISERING AV FOSTERHJEMSARBEIDET S RAMMER FOR FOSTERHJEMSPLANEN. S FOSTERHJEMSARBEID I OPPDAL OG RENNEBU KOMMUNER S Organiseringen av fosterhjemsarbeidet S Ansvarsfordeling S Opplegg for besøk og tilsyn S Rapportrutiner S Rekruttering av og kontakt med Tilsynspersone S Tilgjengeligheten for fosterforeldre/fosterbarna også i akuttsituasjoner S Informasjon til fosterforeldre m. v. S AVSLUTTENDE KOMMENTARER S. 13

3 3 1. INNLEDNING Barne- og familiedepartementet har i rundskriv Q-0013/97 av 25. august 1997, «Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet», beskrevet en satsing som skal sikre en styrking av fosterhjemsarbeidet for stat, fylkeskommune og kommune. Rundskrivet angir at hensikten er å bedre arbeidet med fosterhjemmene bl.a. gjennom økt oppfølging, opplæring, avlastning og tilsyn, samt sikre bedre kontinuitet og systematikk i oppfølgingsarbeidet med fosterhjem/ fosterbarn. Det skal nevnes at fylkeskommunens ansvar innen barnevernsområdet siden er blitt overført til staten v/barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Det er også blitt opprettet et eget Barne-, ungdoms- og familiedirektorat sentralt på statlig nivå. I tillegg styres barnevernsarbeidet innenfor nåværende Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet. I selve planen vil derfor Bufetat være aktuell samarbeidspart for kommunens barneverntjeneste. Rundskrivet fra 1997 er så langt ikke endret som følge av den organisatoriske endringen på statlig/fylkeskommunalt nivå. Derimot er det kommunale arbeidet fra barneverntjenestens side med fosterhjem og fosterbarn siden 1997 blitt nøye regulert, slik at fosterhjemsplanen i seg selv ikke synes å ha noen sentral rolle mht. å sikre kontinuiteten og systematikken i dette arbeidet slik hensikten med rundskrivet i 1997 var. I praksis vil Forskrift av 18. desember 2003 om fosterhjem, med endringer sist endret gjeldende fra ,, samt Retningslinjer av 15. juli 2004 for fosterhjem i dag være styrende for barneverntjenestens arbeid innenfor dette området. Fosterhjemsplanen vil derfor i stor grad kunne henvise til forskrift og retningslinjer som her nevnt. I tillegg ble det i 2006 fra Barne- og likestillingsdepartementet utgitt en egen Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem som også vil være et nyttig bidrag i arbeidet med fosterhjem og fosterbarn. Endelig er det fra trådt i kraft en Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester. Også denne forskriften bidrar til å sikre at barneverntjenestens arbeid planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester, også når det gjelder fosterhjemsarbeidet. Barneverntjenesten har utarbeidet eget dokument med internkontroll i samsvar med ovenfor nevnte forskrift. Da rundskriv Q-0013/97 av 25. august 1997 ikke er trukket tilbake, må det legges til grunn at det fortsatt gjelder krav om at kommunen har en fosterhjemsplan med de mål og krav som framgår av aktuelt rundskriv fra -97. Planen vil derfor måtte bære preg av dette. Oppdal og Rennebu sin respektive kommunestyrer har i 2009 fattet vedtak om at kommunene skal organisere sine barneverntjenester som en interkommunal tjeneste med Oppdal kommune som vertskommune, gjeldende fra og med Tjenesten benevnes nå som "Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu", og vil i denne planen bare omtales som barneverntjenesten.

4 Vertskommunen Oppdal har etter dette ansvar for alle tjenester etter lov om barneverntjenester for Oppdal og Rennebu, og fosterhjemsplanen for må derfor gjøres gjeldende for hele barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu MÅL FOR STYRKING AV FOSTERHJEMSARBEIDET Barne- og familiedepartementet har angitt følgende mål for styrking av fosterhjemsarbeidet: Mål 1: Sikre regelmessig oppfølging av fosterbarn og fosterforeldre. Mål 2: Avklare framtid og oppfølging av fosterbarn i god tid før fylte 18 år. Mål 3: Øke kompetansen og styrke opplæringen av fosterforeldre. Mål 4: Øke rekrutteringen av fosterhjem. Mål 5: Avklare og bedre samarbeids- og ansvarsforholdene. Mål 6: Øke kunnskap og forskning om fosterbarn og fosterhjem. Mål 7: Revidere de fylkeskommunale fosterhjemsplanene innen KOMMUNAL PLAN FOR ORGANISERING AV FOSTERHJEMSARBEIDET Den kommunale planen for organisering av fosterhjemsarbeidet, heretter kalt fosterhjemsplanen, er knyttet til mål 1 i Barne- og familiedepartementets handlingsplan. Barne - og familiedepartementet sier i sitt rundskriv Q-0013/97 at «Kommunene organiserer sitt arbeid med fosterhjemmene på ulike måter, avhengig av antall fosterbarn/fosterhjem, kommunestørrelse og andre lokale forhold. For å sikre bedre kontinuitet og systematikk i oppfølgingsarbeidet, mener departementet at det er hensiktsmessig at kommunene lager en fosterhjemsplan for hvordan dette arbeidet skal organiseres og tilrettelegges». Planen skal ikke lenger sendes fylkesmannen, men vil kunne bli etterspurt ved fylkesmannens tilsynsbesøk. Fylkeskommunen har ikke lenger ansvar etter barnevernloven. Fagansvarlig for barneverntjenesten i Oppdal står for utarbeidelsen av planforslaget for fosterhjemsplan for Rundskriv Q-0013/97 angir at planen bør revideres hvert annet år. 4. RAMMER FOR FOSTERHJEMSPLANEN. Planen bygger på de eksisterende økonomiske og personellmessige rammer for barneverntjenesten. Barne- og familiedepartementet angir i sitt rundskriv Q 0013/97 at fosterhjemsplanen bør beskrive følgende forhold:

5 1. Organiseringen av fosterhjemsarbeidet 2. Ansvarsfordeling 3. Opplegg for besøk og tilsyn 4. Rapportrutiner 5. Rekruttering av og kontakt med Tilsynspersone 6. Tilgjengeligheten for fosterforeldrene/fosterbarna også i akuttsituasjoner 7. Informasjon til fosterforeldre o.l FOSTERHJEMSARBEID I OPPDAL OG RENNEBU KOMMUNER 5.1 Organiseringen av fosterhjemsarbeidet Fosterhjemsarbeidet i Oppdal og Rennebu kommuner utføres av den interkommunale barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu, med Oppdal som vertskommune etter kommunelovens kap. 5A, 28-1b (administrativt vertskommunesamarbeid). Barneverntjenesten er administrativt og faglig organisert som en del av Enhet helse og familie i Oppdal kommune, med kontorer både i Oppdal og Rennebu. Barneverntjenesten har i dag stillingshjemler som omfatter 1,0 fagansvarlig, 6,3 saksbehandlere, 0.3 tiltaksstilling og 0,35 merkantil ressurs. I tillegg er 0,1 stillingsandel av enhetsleders stilling finansiert gjennom den interkommunale samarbeidsavtalen. Disse stillingene omfatter også stillinger gjennom ordningen med statlig styrking av barneverntjenesten i form av stillinger som omfatter 1,9 fagstilling, 0,3 tiltaksstilling og 0,15 merkantil stilling med årlige bevilgninger. Utdanningsmessig omfatter fagtjenesten sosionomer, barnevernspedagoger og førskolelærere. Alle ansatte i barneverntjenesten har Oppdal kommune som arbeidsgiver fra og med 2010 da den interkommunale tjenesten trådte i kraft. Fagansvarlig er faglig ansvarlig for alt faglig arbeid etter lov om barneverntjenester og er tillagt vedtaksmyndighet for alle kommunalt fattede vedtak i enkeltsaker etter lov om barneverntjenester. I tillegg er fagansvarlig gitt søksmåls- og ankekompetanse i saker etter samme lov. Enhetsleder for Helse og familie har budsjett- og personalansvar, samt et overordnet faglig og administrativt ansvar for barneverntjenesten som for alle andre tjenester innenfor sin driftsenhet. Deler av personalansvaret vil i 2016 bli delegert fra enhetsleder til fagansvarlig som da blir benevnt leder for barneverntjenesten. Barneverntjenesten benytter eget fagprogram, Familia, som en del av kommunens totale IKTløsninger. Alle klientopplysninger lagres elektronisk på lukket server ved bruk av dette fagprogrammet. Fagprogrammet er tilgjenglig fra kontorene både i Oppdal og Rennebu via leide sikre/kypterte datalinjer mellom kommunene. Fra og med tok barneverntjenesten i bruk fullelektronisk arkivsystem av typen "Visma Samhandling Arkiv (VSA). Dette innebærer at alle saker som er opprettet fra og med kun har elektronisk saks- og arkivsystem. For øvrig eksisterer på vanlig måte fysiske klientmapper for oppbevaring av fysiske dokumenter innkommet før inntil de aktuelle barnevernssakene blir faset ut grunnet alder eller henleggelser av annen grunn.

6 Oppdal kommune er arkivansvarlig for alle dokumenter/opplysninger for aktive saker pr eller seinere. Eldre saker som måtte bli reaktivert, vil Oppdal kommune overta arkivansvaret for ved ny arkivering Ansvarsfordeling Så vel fagansvarlig som saksbehandlere driver saksbehandling etter lov om barneverntjenester, der klienter, herunder også fosterbarn/fosterfamilier, er fordelt mellom fagansvarlig og saksbehandlere. Tilsvarende gjelder oppfølging av meldinger/undersøkelser/vedtak etter loven, der fagansvarlig er ansvarlig for beslutninger og det å fatte vedtakene. Lønnsarbeid knyttet til fosterhjemsarbeidet ivaretas av merkantilt personale/oppdal kommunens lønningskontor, på bakgrunn av vedtak/attestasjon/anvisninger fra barneverntjenesten. Bufetat står ansvarlig for rekruttering av fosterhjem i konkrete saker, på bakgrunn av søknad fra barneverntjenesten. Bufetat er også ansvarlig for å rekruttere et nødvendig antall fosterhjem som kan brukes i fremtidige saker om plassering av barn i fosterhjem, uten at de aktuelle fosterhjemmene er rekruttert til et bestemt barn. I den grad barneverntjenesten benytter lokale fosterhjem eller fosterhjem i slekt med biologiske foreldre, f. eks. i forbindelse med fosterhjemsplassering som hjelpetiltak, rekrutteres disse av barneverntjenesten selv. Bufetat og kommunal barneverntjeneste har inngått samarbeidsavtaler som også innebærer felles innsats om å rekruttere nye fosterhjem lokalt i Oppdal og Rennebu, samt vurdere mulige fosterhjem i aktuell families nettverk/slekt. Bufetat og lokal barneverntjeneste samarbeider ellers på et tidlig tidspunkt i den grad potensielle fosterforeldre fra Oppdal/Rennebu henvender seg til Bufetat med sikte på å skulle inngå i Bufetat sin oversikt over aktuelle fosterhjem. Dette samarbeidet anser begge forvaltningsnivå som viktig for på et tidligst mulig tidspunkt å kunne gi en foreløpig vurdering av det videre arbeid, også i det tilfellet vedkommende som har henvendt seg til Bufetat av den lokale barneverntjenesten ikke under noen omstendigheter vil kunne bli godkjent som fosterhjem i noen konkret sak. I så fall vil vedkommende familie bli gjort kjent med dette av Bufetat, og familien inngår da ikke i Bufetats videre arbeid eller i deres oversikt over aktuelle fosterhjem. I samsvar med eventuelt ønske fra Bufetat gjennomføres også gjerne hjemmebesøk hos familier som på generelt grunnlag søker om å bli fosterfamilier. Slike hjembesøk gjennomføres av representant fra Bufetat og ev. fra barneverntjenesten for på den måten å kunne foreta en foreløpig vurdering av søkerfamiliene uten at vedkommende hjem på dette tidspunkt er knyttet til noe konkret barn. Dersom søkerfamilien ut fra en nærmere vurdering anses egnet som fosterfamilie, vil familien inngå i Bufetat sitt register over aktuelle fosterhjem etter forutgående opplæring/kursing i Bufetat sin regi. Søknad fra barneverntjenesten om behov for konkret fosterhjem sendes Bufetat så snart det er klart at barneverntjenesten ønsker fosterhjem. Det er barneverntjenestens erfaring at aktuelt fosterhjem fra Bufetat side først blir innkoplet når sak om fosterhjemsplassering er besluttet skal behandles i Fylkesnemnda/vedtak fra Fylkesnemnda foreligger, med mindre det framstår som åpenbart at plassering i fosterhjem vil bli gjennomført frivillig.

7 7 I slike åpenbare tilfeller kan aktuelt fosterhjem også bli benyttet som beredskapshjem f. eks. i en akuttfase, og da fram til eventuell formell omsorgsovertakelse. Saksbehandlingsmessig vil det være fordelaktig å kunne vise til konkret fosterhjem hvis sak om fosterhjemsplassering fremmes for Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. I rekrutteringsfasen av konkret fosterhjem knyttet til bestemt barn vil det ved behov kunne gjennomføres felles hjembesøk av representanter fra Bufetat og barneverntjenesten, ev. både fra omsorgskommune og fosterhjemskommune knyttet til konkrete plasseringer, for å sikre at aktuelt fosterhjem av alle parter anses godt egnet til den aktuelle plasseringen, sett i forhold til barnets særlige behov, antatt plasseringstid m.v. I samsvar med lov om barneverntjenester er det barneverntjenesten v/fagansvarlig som fatter særskilt beslutning om godkjenning av fosterhjem i Oppdal/Rennebu knyttet til konkrete plasseringer. Den kommune som har overtatt omsorgen for et barn/foretatt frivillig plassering av barn i fosterhjem, er å regne som omsorgskommune med ansvar for all faglig oppfølging, som hovedregel oppfølgingsbesøk min. 4 ganger per. år, og alle omsorgstiltak knyttet til barnet og tiltak knyttet til fosterhjemmet forøvrig, dersom kommunene ikke har inngått skriftlig avtale om annen ansvarsfordeling. Omsorgskommunen har følgelig også økonomisk ansvar for all oppfølging, unntatt tilsynsbesøk, og alle tiltak knyttet til fosterhjemmet/-barnet. Den kommune som fosterhjemmet ligger i, er å regne som fosterhjemskommune, med ansvar for at lovpålagt tilsyn gjennomføres, som hovedregel, min. 4 besøk pr. år i fosterhjemmet, og fra hvert besøk sender tilsynsrapport til fosterhjemskommunen som sender kopi til omsorgskommunen for videre oppfølging av fosterbarnet/-hjemmet, dersom kommunene ikke skriftlig har avtalt annet. Fosterhjemskommunen er ansvarlig for godtgjørelse av tilsynsperson dersom annet ikke er avtalt mellom kommunene. Omsorgskommunen vil ha plikt til å refundere fosterhjemskommunens utgifter til tilsynet. Fosterhjemskommunen har ikke ansvar for å iverksette tiltak i fosterhjemmet, ev. vurdere forsterkning av fosterhjem, drive veiledning, opplæring eller flytting av fosterbarn. Dette er omsorgskommunens ansvar. Ansvarsfordelingen som her nevnt mellom omsorgskommune og fosterhjemskommune gjelder uavhengig av om omsorgen for barnet er overtatt av omsorgskommunen eller barnet er plassert i fosterhjem som frivillig hjelpetiltak. Fra ble fosterhjemsforskriftens aktuelle lovbestemmelse i lov om barneverntjenester 4-22 endret. Endringene innebærer hovedsakelig følgende forhold: Det er kommunen der fosterhjemmet ligger som har tilsynsansvaret for barn i fosterhjem, mot tidligere barneverntjenesten. Dette innebærer at kommunen står friere mht. hvordan tilsynet organiseres. Tilsynsansvaret kan legges til andre tjenester enn barneverntjenesten. Det skal framgå av kommunens delegeringsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet. Forskriftsendringen krever at tilsynsansvaret presiseres i Oppdal kommunes reglement ved kommende revidering av reglementet i Tilsynet opphører når barnet fyller 18 år. Tidligere kunne tilsynet fortsette ut over 18 år. Tilsynet forventes profesjonalisert ved økt vektlegging på opplæring av tilsynspersoner.

8 8 5.3 Opplegg for besøk og tilsyn I løpet av de 3 første månedene, samt etter 12 måneder etter plasseringen av fosterbarn vil det bli foretatt et nytt hjembesøk i fellesskap mellom Bufetat og barneverntjenesten i omsorgskommunen der den primære hensikten er å sikre at fosterhjemsavtaler, ordninger om barnetrygd, lønnsforhold, tilsynsperson og ev. samvær med biologiske foreldre er kommet på plass. Dette besøket kommer naturligvis i tillegg til forutgående besøk og oppfølginger av den lokale barneverntjenesten forøvrig. Både før og etter plassering skal fosterforeldrenes veiledningsbehov kartlegges av barneverntjenesten i omsorgskommunen som også skal samordne fosterhjemmenes behov og gi tilbakemelding til Bufetat i den grad veiledningsbehovet bør dekkes i regi av Bufetat sine kurs for fosterforeldre det første året etter plassering. Tilsvarende gjelder behov som avdekkes via lokale tilsynspersoner for egne fosterbarn og fosterbarn plassert i Oppdal/Rennebu av barneverntjenester i andre kommuner. Det er viktig med muligheter for kursing og økonomisk dekning til dette uansett hvilken kommune fosterbarnet kommer fra, men det praktiske og økonomiske ansvaret følger ansvarsfordelingen mellom omsorgskommune og fosterhjemskommune jfr. pkt Barneverntjenesten benytter standard fosterhjemsavtale rutinemessig for så vidt gjelder fosterhjemsplasseringer ved omsorgsovertakelser. Barneverntjenesten benytter fosterhjemsavtale også for frivillige fosterhjemsplasseringer så langt disse passer. Fosterhjemsavtalen vil regulere kommunens forpliktelser overfor fosterhjemmet. Barneverntjenesten prioriterer oppfølging av fosterhjem meget sterkt, da dette av barneverntjenesten selv og fosterforeldrene anses som særdeles viktig. God oppfølging av plasseringer i fosterhjem ved besøk og annen kontakt er et av de viktigste tiltakene for å sikre at fosterbarna får korrekt hjelp i rett tid, samt at fosterforeldrene har lav terskel for fortløpende å kunne ta opp med barneverntjenesten i omsorgskommunen forhold som er utilfredsstillende eller krever justering. God kontakt mellom saksbehandler ved barneverntjenesten og fosterbarn/fosterforeldre/ biologiske foreldre øker også mulighetene for hensiktsmessig oppfølging av fosterbarn som skal tilbakeføres til biologiske foreldre eller som seinere skal flyttes ut av fosterhjem, med tilhørende behov for oppfølging utenfor fosterhjemmet, som voksen. Barneverntjenesten har som utgangspunkt at fosterforeldre skal imøtekommes så langt som overhode mulig ved forespørsler om barneverntjenesten kan komme på besøk/delta i møter også utenom det fosterhjemsforskriften krever. Fornøyde fosterforeldre øker sikkerheten for at fosterbarna blir tatt godt hånd om og får den omsorgen de har krav på, uten unødige skifter av fosterhjem. Med økt positiv omtale av barneverntjenesten fra fosterforeldrene selv, bedres også mulighetene med tanke på rekruttering av nye fosterforeldre/nye plasseringer i eksisterende fosterhjem, noe ikke minst barneverntjenesten selv er avhengig av.

9 9 Tilsynspersoner og fosterforeldre blir gjort kjent med gjeldende forskrift om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem der det også framgår hva som er formålet med tilsyn og hvor ofte tilsyn skal foregå. Det vises forøvrig til fosterhjemsplanens pkt. 5.4, 5.5 og Rapportrutiner Det må innledningsvis nevnes at bruk av særskilt fagprogram som dataverktøy er et viktig bidrag til kvalitetssikring av rutiner i barneverntjenestens arbeid generelt og tilsvarende også for fosterhjemsarbeidet. Fagprogrammet inneholder både «huskeliste» med forfallsdatoer, rapporter som sikrer div. statistikk, samt inneholder ulike fastsatte skjema til bruk i arbeidet. Fagprogrammet registrerer alle tilsynsbesøk og kontrollerer at tilsynsfrekvensen er i samsvar med fosterhjemsforskriften. Videre vil gjeldende forskrift og retningslinjer om fosterhjem regulere arbeidet også på dette området. Følgende rapportrutiner foreligger for fosterhjemsarbeidet: Barneverntjenesten fører fortløpende journal ved bruk av fagprogram for alle inn- og utgående henvendelser knyttet til arbeidet, det være seg telefonisk kontakt med fosterforeldre, lege, Tilsynsperson, biologiske foreldre, politi, Bufetat, fylkesmann, fylkesnemnd, advokat m.v. Barneverntjenesten har derfor mulighet til full oversikt over hvilke bevegelser/henvendelser som har vært i saken fra 1. melding om et barn er kommet inn til barneverntjenesten. Dersom søkere ønsker å bli fosterhjem uten at dette er relatert til et bestemt barn fra barneverntjenesten, så vil vedkommende bli henvist til Bufetat for nærmere utredning/kursing som nevnt. Dersom fosterhjemmet rekrutteres i Oppdal/Rennebu mht. et konkret barn som barneverntjenesten skal plassere i Oppdal/Rennebu, krever barneverntjenesten at søkerne fremmer formell søknad på særskilt skjema om godkjenning som fosterforeldre. Ved kommunalt behov for fosterhjem, sendes søknad om fosterhjem til Bufetat på særskilt skjema utarbeidet av Bufetat. Det skal foreligge helseattest for hvert voksent familiemedlem i potensielt fosterhjem. Det skal foreligge uttømmende politiattest for hvert familiemedlem over den kriminelle lavalder. Barneverntjenesten ber om opplysninger om barnet, antatt plasseringstid, særlige behov, plasseringsvedtak og omsorgsplan m.v. dersom det er annen kommune som planlegger plassering av fosterbarn i Oppdal/Rennebu. Når søknad med attester foreligger, skal barneverntjenesten foreta hjembesøk minst 1 gang med sikte på å gjennomgå potensielle fosterforeldres særlige forutsetninger for å kunne være fosterforeldre i den aktuelle saken, barnets ev. særlige behov, antatt plasseringstid m.v. Det vises forøvrig til pkt. 5.2 og 5.3 vedr. samarbeid med Bufetat.

10 10 Barneverntjenesten i fosterhjemskommunen fatter særskilt beslutning etter lov om barneverntjenesten om eventuell godkjenning av fosterhjem, m/kopi til fosterforeldre og ev. annen omsorgskommune. Det er fosterhjemskommunen som har ansvar for godkjenning av fosterhjem, dersom ikke annet er skriftlig avtalt mellom fosterhjemskommune og omsorgskommune. Tilsvarende gjelder ansvaret for å utføre tilsyn. Dersom fosterhjemsplassering i Oppdal/Rennebu skjer av annen kommune, skal søknad m/vedlegg og ev. beslutning om godkjenning foreligge før plassering finner sted. Dette er av og til ikke mulig å få til, f. eks. ved plassering av barn i beredskapshjem. Det er p. t. i tillegg utfordrende å få på plass uttømmende politiattester pga. stor pågang på aktuelt politidistrikt knyttet til prioritering av aktuelle stillinger som skal opprettes mht. asylmottak. Dette forholdet forsinker arbeidet med godkjenning av aktuelle fosterhjem, og godkjenning av tilsynspersoner m. v. Gjenpart av inngått fosterhjemsavtale med vedlegg sendes fosterforeldrene og Bufetat i tillegg til omsorgskommune/fosterhjemskommune. Praktiske rutiner rundt innkjøp av klær og utstyr i etableringsfasen (1. år) blir gjennomgått med fosterforeldrene og ev. fosterbarnet selv. Midlertidig omsorgsplan utarbeides av omsorgskommunen ved omsorgsovertakelse, og endelig omsorgsplan utarbeides innen 2 år fra omsorgsovertakelse. Planene skal sendes og gjennomgås sammen med fosterforeldre. Fosterforeldre skal tilbys dekning av eventuelt medlemskap i Norsk Fosterhjemsforening (Bufetat dekker 1. året), Bufetat tilbyr alle nye fosterhjem "Fosterhjemshåndboka". Fosterforeldre underskriver taushetserklæring som barneverntjenesten i omsorgskommunen har utarbeidet i forkant av plassering. Barneverntjenesten i omsorgskommunen gir melding til folkeregisteret om flytting av fosterbarn. Barneverntjenesten i omsorgskommunen gir orientering, ev. pr. telefon/brev til skole/barnehage/nav og helsestasjons- og skolehelsetjenesten m.v. om plassering av aktuelt fosterbarn Tilsynsperson skal få tilsendt kopi av forskrift om fosterhjem fra fosterhjemskommune. Tilsynsperson underskriver taushetserklæring og oppdragsavtale med fosterhjemskommune før arbeidet starter opp, med mindre tilsynet blir organisert på annen måte i form av person som er ansatt i kommunen, eller har oppdrag for et visst antall fosterbarn. Tilsynsperson skal godtgjøres i samsvar med gjeldende godtgjørelse for tilsynsperson for øvrig i fosterhjemskommunen, selv om godtgjørelsen utbetales fra omsorgskommunen. Godtgjørelsen reguleres årlig i samsvar med sentrale tariffoppgjør for kommunal sektor. Tilsynsperson pålegges å utarbeide skriftlige rapporter ved bruk av standard skjema «Rapport fra tilsynsfører» for hvert besøk i samsvar med gjeldende forskrift. Barneverntjenesten sender

11 11 kopi av rapport til ev. omsorgskommune. Det er omsorgskommunens plikt å følge opp ev. merknader i tilsynsrapport med sikte på forbedringer for fosterhjem/fosterbarn. Ev. søknad om forsterkningstiltak som overstiger kommunal egenandel fremmes for Bufetat på særskilt skjema. Avtale om forsterkningstiltak inngås først når tilsagn fra Bufetat om delvis refusjon foreligger. Ev. refusjonskrav i samsvar med tilsagn om forsterkning sendes Bufetat kvartalsvis på særskilte skjema. Samværsavtaler/tidsavgrensede samværsavtaler mellom fosterhjem og biologiske foreldre/andre utarbeides skriftlig/muntlig for fosterbarn med Oppdal/Rennebu som omsorgskommune. En eventuell muntlig avtale skal journalføres. Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal i samsvar med lov om barneverntjenester 4-15 i god tid før fosterbarnet fyller 18 år i samarbeid med barnet selv avklare behov for tiltak etter fylte 18 år, og ev. lage en plan for fremtidige tiltak. Planen må utarbeides og ev. revideres i nært samarbeid med vedkommende ungdom selv. Barneverntjenesten foretar skriftlig og muntlig henstilling til barn som fyller 18 år med ev. forespørsel om skriftlig samtykke om forlengelse av tiltak jf. loven, samt tilsvarende melding til biologiske foreldre med orientering om konsekvenser av at barnet er fylt 18 år i forhold til samvær/ foreldreansvar/tilsyn. Det må fattes administrativt vedtak etter lov om barneverntjenester fra tidspunkt da fosterbarn under omsorg fyller 18 år. Dette gjelder også i det tilfelle det ikke skal iverksettes tiltak etter fylte 18 år og barnet har vært under omsorg. Foreldre til ungdom under omsorg eller frivillig plasserte får sammen med barnet selv skriftlig melding om at foreldrenes partsrettigheter og foreldreansvar er opphørt, når ungdommen fyller 18 år. 5.5 Rekruttering av og kontakt med tilsynsperson Barneverntjenesten vil ved bruk av fagprogram være løpende oppdatert på eksisterende/tidligere tilsynspersoner, ev. kunne undersøke muligheten for å rekruttere tilsynsperson fra andre «yrkesgrupper» slik som støttekontakter e. a. ved å søke på respektive grupper. Rekrutteringen foregår ellers i stor grad på bakgrunn av bekjentskap mellom potensielle tilsynspersoner og barneverntjenestens ansatte. Til en viss grad vil tilsynspersoner også måtte rekrutteres ved hjelp av 3. personer, f. eks. via ansatte i helse og familie/samarbeidsparter. Ansatte i barneverntjenesten kan normalt være tilsynsperson etter lov om barneverntjenester etter forskriftsendringen fra , men ikke dersom vedkommende selv har hatt direkte befatning med eller vært saksbehandler for den samme barnevernsaken. På samme måte som for fosterforeldre legger barneverntjenesten vekt på at tilsynsperson skal ha lav terskel for å kunne kontakte barneverntjenesten etter behov. Arbeidet med regelmessig veiledning og opplæring av tilsynsperson bør styrkes, men forutsetter bruk av overtid, da tilsynsperson også som oftest har egne arbeidsforhold på dagtid. Tilsvarende gjelder for så vidt også andre bidragsytere i/utenfor fosterhjemsarbeidet, slik som besøkshjem og støttekontakter.

12 Tilgjengeligheten for fosterforeldre/fosterbarna også i akuttsituasjoner Barneverntjenesten har en ordning som benevnes som Barnevernvakta. Denne ordningen er formalisert som en lokal avtale mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, og innebærer at barneverntjenesten ved bruk av mobiltelefon vil være tilgjengelig alle helger, samt på hverdager utenom arbeidstid, d.v.s. knyttet til natt/helg/høytider. Dette er imidlertid ingen vakttjeneste på beredskapsmessig basis, slik at fosterforeldre/fosterbarn ikke er garantert direkte kontakt med barneverntjenesten i akuttsituasjoner. Kommunal legevaktsentral og interkommunal politivakttjeneste er også skriftlig orientert om denne ordningen. Barnevernvakta sitt telefonnummer er medtatt i standard bunntekst på alle utgående brev fra barneverntjenesten. Her finnes også barneverntjenestens internettadresse for kommunens hjemmeside. Vaktnummeret er også tilgjengelig via den nasjonale alarmtelefonen for barn og unge på , samt på tilhørende nasjonale oversikt på Bufetat har også selv etablert ordning med mulighet for fosterforeldre til å kontakte Bufetat pr. telefon i krisesituasjoner, noe Bufetat selv bekjentgjør. Barneverntjenesten benytter ev. allerede etablerte besøkshjem eller andre som barnet måtte kjenne lokalt fra før, ved ev. behov for akutt avlastning lokalt. Det skal likevel sies at dette behovet er svært begrenset. Barneverntjenesten har godt samarbeid med Bufetat om bruk av ev. beredskapshjem hvis behov, samt bruk av akuttinstitusjonen ved akuttbehov utenom Bufetat sin ordinære arbeidstid. Det er Bufetat som har ansvaret for kommunal tilgang til beredskapshjem. Det er barneverntjenestens inntrykk at fosterforeldrene stort sett er godt fornøyd med tilgjengeligheten i barneverntjenesten. Dette skyldes nok i stor grad at barneverntjenesten generelt prioriterer samarbeidet med fosterhjemmene høyt, slik at de aller fleste problemer som måtte oppstå, kan avklares fortløpende, samt at telefoniske /muntlige/ skriftlige henvendelser til barneverntjenesten om ulike tiltak/avklaringer besvares raskt. 5.7 Informasjon til fosterforeldre m.v. Fosterhjemsavtalen med vedlegg danner et godt utgangspunkt for den informasjon barneverntjenesten bør og skal gi fosterforeldre m. v. Dette omfatter både informasjon om det konkrete barnet, om samvær og om deres juridiske rettigheter og saksbehandlingsregler. Barneverntjenesten og fosterforeldre legger gjensidig vekt på å holde fosterforeldre best mulig orientert om barnets situasjon, så vel som sakens utvikling forøvrig, herunder om barneverntjenestens planer for barnet, samt veiledning knyttet til ev. samarbeid/konflikter i forhold til biologiske foreldre, endring av satser for fosterhjemsgodtgjørelse, samværsavtaler m.v.

13 13 6. AVSLUTTENDE KOMMENTARER Barneverntjenesten har etter egne vurderinger gode rutiner som sikrer en regelmessig oppfølging av fosterbarn og fosterforeldre i ulike faser/situasjoner. På enkelte punkt kan rutinene bedres, slik som regelmessig oppfølging av støtteapparat (tilsynspersoner, støttekontakter, besøkshjem osv.) rundt fosterhjemmet. Det er ingen tvil om at bruken av et fagprogram for barneverntjenesten er et vesentlig bidrag til å systematisere arbeidet og sikre at rutiner blir overholdt i arbeidet. Dette gjelder så vel fosterhjemsarbeidet som barnevernsarbeidet i klientsaker mer generelt. Etableringen av den interkommunale barneverntjenesten mellom Oppdal og Rennebu øker også fosterforeldre og andres tilgjengelighet til barneverntjenesten ved at flere personer er ansatt i barneverntjenesten enn det som selvsagt var tilfelle ved adskilte kommunale barneverntjenester i kommunene. I tillegg er rutinehåndboka for fosterhjemsarbeidet, samt innføringen av internkontroll for barneverntjenesten og innføringen av KF Kvalitetssystem verktøy for å forbedre rutinene innen dette arbeidsområdet ytterligere. Implementeringen av KF-kvalitetsverktøy er noe forsinket innen barneverntjenesten, men er delvis innført p. t. Barneverntjenesten vil gi den politiske ledelsen av barneverntjenesten skriftlig/muntlig orientering om arbeidet med fosterhjem så vel som barneverntjenestens virksomhet for øvrig i den form og med den hyppighet den politiske ledelsen selv måtte ønske. I dag er slik informasjonsflyt ikke etablert for noe område innen barneverntjenesten ut over det som måtte komme fram gjennom tertialrapporter og årsmeldinger. Dette arbeidet burde vært forbedret ved. f. eks. muntlige/skriftlige orienteringer til Driftsutvalget som halvårsrapportering e. a. Det synes i forbindelse med barnevernsarbeid å være et stadig økende krav til faglig/metodisk så vel som juridisk kompetanse som ledd i saksbehandlingen, noe som fordrer en regelmessig tilførsel av kompetanse til de ansatte for at disse i neste omgang skal kunne utføre en best mulig jobb i denne typen saker og gi viktig og riktig informasjon til sine samarbeidspartnere. Dette behovet antas å øke betydelig ved ev. overføring av nye oppgaver fra statlig til kommunalt barnevern. En styrking av fosterhjemsarbeidet må i planperioden primært innebære en kvalitativ sikring av det personell som skal overholde gamle og nye rutiner som sammen med en faglig solid innsats skal og bør føre til at Barne- og familiedepartementets handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet, mål 1 - «Sikre regelmessig oppfølging av fosterbarn og fosterforeldre»- fortsatt nås. Det vil i tillegg alltid være behov for å foreta en fortløpende vurdering av å sikre tilstrekkelig bemanning for å kunne ha en tilfredsstillende oppfølging av så vel fosterhjemsarbeidet som det øvrige arbeidet som påligger barneverntjenesten å utføre med hjemmel i lov om barneverntjenester. Dette må ses i sammenheng med stadig økende statlige krav til den kommunale barneverntjenesten om kvalitetssikring og oppfølging av fosterbarn, samt ettervern av disse fosterbarna. Omorganiseringen av Bufetat har så langt ikke medført noen endring av bemanningen i retning fra stat til kommune, mens den statlige satsingen på kommunal barneverntjeneste har medført en økning i antall ansatte i barneverntjenesten for Oppdal og

14 Rennebu i perioden Det har ikke vært noen økning i antall ansatte finansiert av kommunale midler i samme periode. 14 Det vil i planperioden måtte avklares helt konkret om barneverntjenesten fortsatt skal ha ansvaret for å utøve tilsynet for fosterbarn, i og med at kommunene fra er fristilt mht. hvilken instans som skal ha dette ansvaret i den enkelte kommune. Det kan trolig være mange gode grunner til å videreføre ansvaret for denne oppgaven til nettopp barneverntjenesten, men dette må en komme tilbake til ved presisering i kommunens delegeringsreglement som nevnt.