Modum kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. innkalles til møte kl Sted: Formannskapssalen. Møteleder: Forfall: Varamedlemmer:

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET innkalles til møte kl Sted: Formannskapssalen Møteleder: Forfall: Varamedlemmer: Andre møtende:

2 SAKSLISTE FOR FORMANNSKAPET DEN Saksnummer Innhold 35/09 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 3/09 KOMMUNEPLAN STATUS OG OPPFØLGING PR. MAI /09 KOMMUNAL VEDERLAGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN 38/09 PARTNERSKAPSAVTALE MED BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 39/09 FINANSIERING AV INVESTERINGER I MIDT NETT BUSKERUD AS 40/09 ØKONOMIRAPPORT. TERTIAL SENTRALADMINISTRASJONEN 4/09 SAMARBEIDE OM TURISTINFORMASJON PÅ BLAAFARVEVÆRKET 42/09 SØKNAD OM SALGSBEVILLING - KIWI VIKERSUND 43/09 STORTINGSVALGET OG SAMETINGSVALGET NYE MEDLEMMER TIL STEMMES 44/09 ØKONOMIRAPPORT -. TERTIAL 2009 Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den MODUM KOMMUNE

3 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/ Gro Asbjørnhus Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/09 FORMANNSKAPET /09 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL ORDFØRERENS FORSLAG: Møteprotokoll for formannskapet 20. april 2009 godkjennes. BEHANDLING/VEDTAK I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 35/09 BEHANDLING: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Møteprotokoll for formannskapet 20. april 2009 godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll FORMANNSKAPET 20. april 2009 Saksopplysninger:

4 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/ Morten Eken Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/09 FORMANNSKAPET /09 KOMMUNEPLAN STATUS OG OPPFØLGING PR. MAI 2009 RÅDMANNENS FORSLAG: Status for kommuneplanarbeidet tas til orientering. Formannskapet stadfester den foreslåtte oppfølgingen av de innspillene som har innkommet så langt i prosessen. Innspill som kommer inn på seinere tidspunkt håndteres av rådmannen på tilsvarende måte iht. planprogrammet. BEHANDLING/VEDTAK I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 3/09 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Status for kommuneplanarbeidet tas til orientering. Formannskapet stadfester den foreslåtte oppfølgingen av de innspillene som har innkommet så langt i prosessen. Innspill som kommer inn på seinere tidspunkt håndteres av rådmannen på tilsvarende måte iht. planprogrammet. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Status for arbeidet

5 Sak 3/09 Kommuneplanarbeidet har etter at planprogrammet ble vedtatt i februar har vært preget av forberedende arbeider som kurs (ny plandel i plan- og bygningsloven), organisering av administrativ kommuneplangruppe, og intern og ekstern formidling av planarbeidet (bl.a. tema på rådmannens ledersamling og mellomledersamling, samt temamøte i teknisk etat). I formannskapets møte. mars ble det foretatt en gjennomgang av en del arealinnspill, og forslag til hvordan innspillene skal kategoriseres i forhold til videre behandling. Rådmannen har bearbeidet materialet noe videre, og legger fram en oversikt over alle innspill og måten de tenkes fulgt opp for stadfesting av formannskapet. Arbeidet med konsekvensutredninger for de arealinnspillene som vi iht. planprogrammet skal føre videre, er ikke igangsatt ennå. Dette var forutsatt gjennomført i vår, men har både av kapasitetsmessige årsaker, samt behov for avklaringer i møte i planforum Buskerud, blitt utsatt. Det er imidlertid et godt håp om at dette arbeidet kan forseres utover sommeren, slik at vi kan presentere et første planutkast for formannskapet i august/september. Organisering av arbeidet Det er oppnevnt ei administrative arbeidsgruppe med slik sammensetning: Morten Eken, - Sentraladministrasjonen (leder) Hilde Øverbye Helse- og sosialsektoren Gunnar Hoff Undervisningssektoren Aage Norman Eilertsen Kultursektoren Øystein Lid Larsen Teknisk sektor (arealplan) Tormod Olsen Teknisk sektor (byggesak) Jan Erik Gravermoen Teknisk sektor (teknisk drift) Gruppa har ikke vært samlet ennå, men vil tre i funksjon med det første. Samfunnsdelen Kommuneplanarbeidet har til nå har vært konsentrert om noen av fokusområdene iht. planprogrammet. Levekår og folkehelse Folkehelsetemaet har blitt prioritert høyt i vår. Gjennom arbeidet i kommunens tverrsektroielle arbeidsgruppe for folkehelse har kommuneplanlegger fått utvidet forståelse for, og mange gode innspill i det videre kommuneplanarbeidet. Kommunen har ellers vært bredt representert på en to-dagers folkehelsesamling i regi av Fylkesmannen i Buskerud i mars. Videre har kommuneplanlegger medvirket i flere møter og en to-dagers samling i ei arbeidsgruppe for utarbeidelse av folkehelsestrategi for Buskerud fylkeskommune. Dette arbeidet har også stor overføringsverdi til vår egen kommuneplan. Kommuneplanlegger har dessuten medvirket i forarbeidene for et nærings- og helseprosjektet Modum i bevegelse. Dette prosjektet er nå tilstrekkelig finansiert for å kunne starte opp. Samfunnssikkerhet og beredskap Modum kommunes ROS-analyse har vært under rullering ei god stund, og dette arbeidet har blitt sluttført i vår. Kommuneplanlegger har medvirket underveis, og også nå i sluttfasen av dette arbeidet. Modum kommunes arbeide på dette området har høstet anerkjennelse, og har bl.a. medført at kommunen i vår på oppdrag fra Norsk Utdanningssenter for

6 Sak 3/09 Samfunnssikkerhet og beredskap utarbeidet og gjennomførte en leksjon om temaet. ROSanalysen er samme med plan for kriseledelse det viktigste grunnlagsdokumentet for kommunens arbeid innenfor temaet samfunnssikkerhet og beredskap, og gir føringer for så vel kommuneplan som økonomiplan. Barn og unges interesser Innenfor dette temaet har det i løpet av vinteren blitt gjennomført et godt arbeide med utarbeiding av nye Retningslinjer for omfang og kvalitet av anlegg for barn og unge i Modum kommune. Arbeidet har vært tverretatlig, og har blitt koordinert av arealplanlegger ved teknisk etat. De nye retningslinjene ble forelagt ungdommens kommunestyre for uttalelse i møte 5. mai, og vil bli fremmet for videre politisk behandling i planutvalget 0. juni, og endelig for kommunestyret i første møte til høsten. Kommunens tjenesteproduksjon Hovedutvalg for undervising har nedsatt ei politisk arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til skolepolitiske mål. Gruppa vil legge skolepolitiske mål fram for behandling i hovedutvalget i løpet av Kommuneplanlegger har deltatt i arbeidsgruppas oppstartsmøte, og vil følge dette planarbeidet underveis. Videre er det igangsatt et arbeid med ny omsorgsplan innenfor helse- og sosialetaten, samt rullering av boligsosial handlingsplan. Kommuneplanlegger har også her vært involvert ved oppstarten av planprosessene, og vil følge arbeidet videre med sikte på å sikre de nødvendige koblinger mot kommuneplanen. Omdømmebygging Det er satt i gang en prosess med administrativ ledelse og formannskapet rundt temaet. Arbeid med temaplaner Strategisk næringsplan Arbeidet med strategisk næringsplan er igangsatt, og koordineres av rådgiver Audun Mjøs på rådmannskontoret. Det har vært avholdt møter med Modum Næringsselskap, og kommunen deltok på et to-dagers seminar om temaet i regi av Norsk Forening for Næringsutvikling. Hovedplan Vann og avløp I regi av GVD (Godt vann Drammensregionen), der Modum kommune er deltakerkommune, utarbeides det en overordnet felles hovedplan for vann og avløp i regionen. Grunnlagsmateriale for fellesplanen er innhentet og sammenstilt, og det har så langt vært avholdt flere fagsamlinger samt et seminar med politisk representasjon. De deltakende kommunene vil få hovedplanen til politisk behandling i løpet av Parallelt med dette overordnede planarbeidet har Modum kommune igangsatt utredninger mht. framtidig avløpssituasjon i Øya og Elvika rensedistrikt, samt framtidig reservevannsforsyning. Videre har det blitt utarbeidet og vedtatt saneringsplan for avløp på Tangen i Vikersund, og her igangsettes arbeider i løpet av året. Ellers deltar også Modum kommune i et annet GVD-prosjekt som omfatter spredte avløp. Her har Modum kommune vedtatt tilslutning til et felles kontor for å håndtere spredte avløp i hele regionen. Av forskjellige årsaker har imidlertid framdriften i prosjektet blitt forsinket, og etablering av felleskontor vil ikke kunne skje før i 200. Ny sak vedr. dette vil fremmes for politisk behandling i de deltakende kommuner i løpet av høsten. Klima- og energiplan

7 Sak 3/09 Det er ikke igangsatt arbeid med temaplan ennå. Dette skyldes både kapasitets- og ressursmessige forhold. Kommuneplanlegger har imidlertid hatt et møte med Modum Kraftproduksjon og MidtNett for å se på evt. muligheter for å koble temaplanarbeidet opp mot de obligatoriske energiutredningene som kommunen og nettselskapet samarbeider om. Videre er det avholdt et møte med nettsjefen i MidtNett for gjensidig orientering om kommunens planer mht. framtidig utbyggingsområder og nettselskapets utbyggings- og vedlikeholdsplaner. Ut over dette har det blitt søkt på ulike støtteordninger til energitiltak gjennom ENOVAs tilskuddsprogram, bl.a. energibrønn ved NMU og utskifting av vinduer i Modum rådhus. Kommunedelplan for fritidsbebyggelse Det er ikke igangsatt noe planarbeid ennå. Arealdelen Eksterne innspill Det har kommet inn i alt 35 innspill til kommuneplanprosessen i forbindelse med høringen av planprogrammet. 22 av innspillene er reine arealbruskinnspill, mens 3 av innspillene er merknader av planfaglig eller samfunnsmessig art. Det må påregnes at det vil komme flere innspill videre i prosessen. Vi vil imidlertid legge stor vekt på å få inn mest mulig av innspill før utarbeidelsen av planforslag. De vil derfor bli økt innsats på å gjøre folk i Modum kjent med at de bør melde sine interesser i løpet av sommeren. Det foreslås at alle innspill som ligger innenfor planprogrammets arealbruksstrategier føres videre til konsekvensutredning. Iht. planprogrammet vil også tidligere utbyggingsområder, der det ikke er igangsatt oppfølgende reguleringsarbeid konsekvensutredes etter de samme kriteriene som de nye innspillene. Arealinnspill som ikke faller inn under planprogrammets arealbruksstrategier avvises, og tilbakesendes forslagsstiller med melding om at de ikke vil bli vurdert videre i denne kommuneplanrulleringen. Kommuneplanlegger har, iht. det som ble presentert i formannskapet. mars, foretatt en grovsiling av innspillene som har kommet inn til nå. Innspillene med forslag til videre oppfølging er gjengitt nedenfor. Alle innspill ligger dessuten på kommunens hjemmesider

8 Sak 3/09 Interne innspill Foreløpig har ikke sektorene kommet med innspill til planprosessen. Det må antas at det også ved denne rulleringen vil komme opp en del arealbehov, bl.a. er det signalisert behov for arealutvidelser ved et par barnehager. Innspill fra sektorene vil bli innhentet og dersom de medfører vesentlige arealbruksendringer (eks. fra friområde-byggeområde eller LNF-områdebyggeområde) vil de konsekvensutredes etter de samme kriterier som alle andre innspill. Endelige kriterier for KU vil avklares med overordnet myndighet i møte i planforum Buskerud. Modum kommune har bedt om slikt møte i løpet av mai måned. Vikersund sjøfront Vikersund sjøfront er en kommune-initiert sak som har aktualisert seg i forbindelse med at det trolig blir tilgang på store steinmasser fra en kraftverksutbygging i Embretsfoss. Kommunen har vha. konsulent fått utarbeidet en prosjektskisse. Videre har kommunen selv utarbeidet et planprogram og kunngjort oppstart av reguleringsarbeide. I disse dager bestilles konsekvensutredninger for utfyllingens virkninger på det biologiske mangfoldet i området. Dersom disse utredningene, og Fylkesmannen som trer inn som forvaltningsmyndighet, konkluderer med at tiltaket er forsvarlig i forhold til verneinteressene i fjorden, vil ytterligere konsekvensutredninger (hydrologi, trafikkanalyser m.m.) bli bestilt. Videre planarbeid

9 Sak 3/09 Modum kommune har bedt om å møte overordnede planmyndigheter i planforum for Buskerud. Her møtes beslutningstakere fra Fylkeskommnen, Fylkesmannen, NVE vegvesenet og kommunen for å drøfte planfaglige utfordringer og bli enige om videre arbeid. I det videre arbeidet med kommuneplanen vil den administrative plangruppa også tre i virksomhet, bl.a. for å innhente innspill fra sine respektive sektorer samt å medvirke i konsekvensutredningene som skal gjennomføres. Teknisk etat har fått en særlig plass i den administrative gruppa, og vil bl.a. bli utfordret mht. utforming av arealdelen og forslag til planbestemmelser. Tekniske etat vil videre bistå med den karttekniske framstillingen av planforslag og endelig plan. Det legges opp til medvirkning fra befolkningen i planprosessen. Foreløpig er det lagt opp til å arrangere et folkemøte i Vikersund vedr. Vikersunds utvikling. Dette møtet vil bli holdt når vi ser mer konturene av mulighetene for realisering av prosjekt Vikersund sjøfront. Andre temaer for folkemøter vil trolig være aktuelle, og politisk nivå oppfordres herved ti å komme med ideer i så måte. Videre legges det opp til å avholde noen forhåndsannonserte kommuneplandager, der publikum kan bestille time hos kommunepanlegger for å framføre evt. innspill og ønsker i prosessen. Vurdering: Kommuneplanarbeidet er i gang, men vi ligger litt bak skjemaet i forhold til skissert framdrift i planprogrammet. Dette søkes tatt inn igjen i løpet av sommeren. Tidspunkt for ferdig kommuneplan endres derfor ikke på nåværende tidspunkt. Formannskapet som kommuneplanutvalg inviteres til å stadfeste den foreslåtte kategoriseringen (grovsilingen) av de arealinnspill som har kommet inn så langt i prosessen. Det må påregnes at det vil komme en del innspill også videre i planprosessen. Rådmannen lagger opp til å håndtere nye innspill fortløpende, dvs. en grovsiling iht. planprogrammets arealbruksstrategier og videre konsekvensutredning for de innspillene som er i henhold til planprogrammet.

10 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/09 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET /09 KOMMUNAL VEDERLAGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN RÅDMANNENS FORSLAG:. Modum kommune etablerer en vederlagsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av Modum kommunes barnevern. 2. Ordningen gjelder for vedtak fattet i perioden Vedlagt vedtekter fastsettes som vedtekter for vederlagsordningen. 4. Det etableres et eksternt sekretariat. 5. Kostnadene til vederlagsordningen og sekretariatet vurderes ved senere økonomirapporter og ved rullering av økonomiplanen. BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 37/09 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING:. Modum kommune etablerer en vederlagsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av Modum kommunes barnevern. 2. Ordningen gjelder for vedtak fattet i perioden Vedlagt vedtekter fastsettes som vedtekter for vederlagsordningen. 4. Det etableres et eksternt sekretariat. 5. Kostnadene til vederlagsordningen og sekretariatet vurderes ved senere økonomirapporter og ved rullering av økonomiplanen.

11 Sak 37/09 Vedlegg: Vedtekter for kommunal vederlagsordning for tidligere barnehjemsbarn Brev fra Stiftelsen Rettferd for taperne Saksopplysninger: Stiftelsen Rettferd for taperne har tilskrevet alle landets rådmenn og ordførere, og framsatt krav om opprettelse av billighetserstatningordning i kommunene til tidligere barnehjemsbarn, skolehjemsbarn (spesialskolene) og forsterhjemsbarn (se vedlegg). Også i media har dette fått en del oppmerksomhet. Modum kommune har mottatt søknader fra fem personer, og dette tilsier at vi relativt raskt bør avklare om kommunen skal opprette en vederlagsordning. Stortingets Rettferdsvederlagsordning I 2004 dokumenterte Befring-rapporten omfattende omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner over hele landet i tiden fra 945 til 980. Gjennomgående var barns rettssikkerhet svak i denne perioden. Det forelå riktignok regler om tilsyn med institusjonene, men disse ble ikke etterlevd i praksis. Utvalget tok også stilling til de erstatningsrettslige spørsmålene. De alminnelige erstatningsrettslige regler stiller strenge krav til økonomiske tap eller varig skade, årsakssammenheng med barnehjemsoppholdet og uaktsom/uforsvarlig behandling av barnet. I tillegg er krav fra perioden 945 til 980 foreldet. Dersom det skulle være aktuelt med en vederlagsordning, måtte det være basert på andre prinsipper enn de alminnelige erstatningsrettslige prinsipper. Utvalget foreslo derfor en billighetserstatning hvor det ble foretatt en konkret rimelighetsvurdering, kravet til bevis skulle ikke være for strenge og man skulle se bort fra reglene om foreldelse. Det viktige var, etter utvalgets oppfatning, å vise at samfunnet påtar seg et ansvar. Ordningen med billighetserstatning ble vedtatt av Stortinget i inst.s.nr 7 27 ( ). Det ble fastsatt et tak på erstatningen på kr Ordningen het tidligere Statens Billighetserstatning, men skiftet betegnelse i desember 2008 til Stortingets Rettferdsvederlagsordning. Kommunale vederlagsordninger Som en følge av Befringutvalgets kartlegging, ble det iverksatt arbeid med vederlagsordninger i flere kommuner. Dette er en moralsk og "ikke-juridisk" erstatningsordninger for personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon under barnevernets omsorg eller mens de var i fosterhjem oppnevnt av barnevernet. For å være berettiget til oppreisning gjennom disse ordningene må det være barnevernet i plasseringskommunen som har fattet vedtak om omsorgsovertagelse. Disse ordningene kommer i tillegg til Stortingets Rettferdsvederlagsordning. Ca 70 kommuner i landet har innført vederlagsordninger for tidligere barnevernsbarn. I Buskerud har Drammen og Lier innført slik ordning. I noen fylker har de innført fylkesvise ordninger. Når fylkeskommunen er med i oppreisningsordningen, oppnår man at perioden (da fylkeskommunen hadde ansvar) også blir dekket, samtidig som man får en bedre samordning og sikrer likebehandling i

12 Sak 37/09 flest mulig saker. Fylkesstyret i KS Buskerud behandlet 7. februar sak 09/5 om en eventuelt samordnet ordning i Buskerud. De vedtok Styret i KS Buskerud vil overlate til de enkelte kommunene i fylket å vurdere eventuelle innkomne søknader selv. Drammen kommune Drammen kommune vedtok sin vederlagsordning Søknaden sendes til kommuneadvokaten som har ansvar for å forberede saken gjennom innhenting av dokumentasjon og protokollering av forklaring. Kommuneadvokaten innstiller ikke i sakene. Erstatningsutvalget avgjør spørsmålet. Erstatningsutvalget består av en dommer, en psykolog og en barnevernpsykolog. Erstatningsutvalget må selv lage utredning og konkludere. I praksis er det dommeren som tar den saksforberedende jobben for utvalget og får honorert for dette arbeidet etter medgått tid. Denne ordningen ble valgt for å unngå for stor arbeidsbelastning internt hos kommuneadvokaten. Ordningen gjelder for perioden 945 til 980. Drammen kommunes ordning med billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn trådte i kraft og varte i 2 år, før den bortfalt. Erstatningens størrelse fastsettes individuelt og skjønnsmessig etter hva som anses rimelig og ikke på grunnlag av mulig økonomisk tap. Erstatningsbeløpet kan i utgangspunktet være inntil kr Ved seksuelle overgrep og grov vold kan erstatning tilkjennes med inntil kr Disse beløp er maksimumsbeløp, uavhengig av om saken gjelder flere forhold. Lier kommune Lier kommune vedtok sin vederlagsordning Det er opprettet et eksternt sekretariat som forbereder sakene. Det er opprettet et vederlagsutvalg på tre uavhengige personer, ledet av en jurist. Utvalget avgjør søknadene om vederlag. Erstatningsbeløpet ved overgrep er inntil kroner og for omsorgssvikt inntil kroner. Ordningen gjelder for perioden 945 til 980. Lier kommunes ordning varer i 2 år, fram til Vurdering Rådmannen mener det bør opprettes vederlagsordning for tidligere barnehjemsbarn i Modum. Ordningen bør samsvare med tilsvarende ordninger i andre kommuner for å sikre stor grad av likebehandling. Det bør oppnevnes et vederlagsutvalg på tre uavhengige personer, ikke ansatt i Modum kommune, som avgjør søknadene om vederlag.

13 Sak 37/09 Det bør også opprettes et sekretariatet som forbereder sakene før behandling i utvalget. Sekretariatet kan gi veiledning om framgangsmåten, bistå i å fylle ut søknadsskjema og utarbeide egenerklæringen dersom søkeren ønsker det. Når saken er tilstrekkelig klarlagt, skal sekretariatet skrive innstilling med begrunnet forslag til vedtak til vederlagsutvalget, som skal avgjøre søknaden. Saksbehandlingstiden bør normalt ikke overstige seks måneder. Rådmannen mener det er viktig at saksforberedende instans har juridisk kompetanse, og foreslår at det opprettes et eksternt sekretariat. Når det gjelder erstatningsbeløpenes størrelse er rådmannens forslag i tråd med erstatningsordninger i andre kommuner. Spørsmålet om avkorting varierer fra kommune til kommune. Enkelte har valgt å gjøre avkorting for en eventuell statlig erstatning, men de fleste har valgt å se bort fra dette, noe rådmannen også foreslår. Forslaget til vedtekter er basert på tilsvarende ordning i andre kommuner, og ordlyden er i stor grad i samsvar med Lier kommunes vedtekter. Det er vanskelig å anslå hvilke økonomiske konsekvenser en slik ordning vil få for Modum kommune. Dette vil avhenge av antall saker og erstatningsbeløp. I tillegg vil det påløpe utgifter til sekretariat og utvalg. Rådmannen foreslår at kostnadene vurderes i senere økonomirapporter og ved rullering av økonomiplanen.

14 Sak 37/09 VEDTEKTER FOR KOMMUNAL VEDERLAGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN (Vedtatt av Modum kommunestyre xx.xx.xxxx, sak xx/xx) Formål Modum kommune ønsker med denne vederlagsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av Modum kommunes barnevern i perioden Vederlagsutvalg for Modum kommune Det opprettes et vederlagsutvalg på tre personer. Leder for utvalget skal være jurist. Utvalgsmedlemmene oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere. 3 Sekretariat for vederlagsutvalget Det opprettes et eksternt sekretariat for vederlagsutvalget. 4 Vilkår for å søke om kommunalt vederlag Personer som var plassert i institusjon eller fosterhjem av Modum kommunes barneverntjeneste i perioden , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, innvilges kommunalt vederlag når dette anses rimelig. 5 Kriterier for utmåling av vederlag Det skal tilkjennes vederlag når dette anses rimelig. Søkers saksfremstilling skal tillegges stor vekt. Det skal også tas hensyn til at det for den enkelte kan være vanskelig å sannsynliggjøre og /eller beskrive detaljert hva man har vært utsatt for. Vederlagets størrelse fastsettes skjønnsmessig og individuelt. Ved vurderingen av om vederlag skal gis, og størrelsen på vederlaget, skilles det mellom aktive overgrepshandlinger, dvs. konkrete ulovlige og straffbare handlinger og det som kan kalles passive handlinger, dvs. omsorgssvikt. Overgrep Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grov vold, ytes et vederlag på inntil kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte overgrep. Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for andre overgrep, ytes et vederlag på inntil kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes et standardvederlag på inntil kroner. Omsorgssvikt Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for omsorgssvikt, ytes et vederlag på inntil kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes et vederlag på inntil kroner. Søkere som får tilkjent et vederlagsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep, kan ikke i tillegg få vederlag for omsorgssvikt.

15 Sak 37/09 Vederlag ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap. Vederlag ytes til den som selv har søkt om det. Dersom søker dør etter at søknaden er innlevert, skal søknaden likevel realitetsbehandles, og vederlag som innvilges etter søkers død, tilfaller dødsboet. Vederlaget skal ikke avkortes/reduseres fordi søkeren eventuelt har mottatt eller senere mottar erstatning fra den statlige billighetserstatningsordningen. Saksbehandling Personer som var plassert i institusjon eller fosterhjem av Modum kommunes barneverntjeneste i perioden , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, kan søke om vederlag. Retten til å søke om vederlag er ikke avhengig av at man har avgitt forklaring til Fylkesmannens granskingsutvalg. Søknad om vederlag fremsettes for vederlagsutvalgets sekretariat eller Modum kommune. Søknaden må fremsettes skriftlig, og inneholde navn, adresse og fødselsnummer. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om erstatning. Sekretariatet skal gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne om utforming av søknadene. Vederlagsutvalget kan be søkerne om supplerende opplysninger, dersom det er nødvendig for å sikre at søknaden blir godt nok opplyst til at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet kan i særlige tilfeller innvilge dekning av utgifter til advokatbistand eller annen faglig bistand for å få utarbeidet søknaden, og skal ellers gi all nødvendig hjelp til søkerne for å fremme søknad. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til vederlagsutvalget. Vederlagsutvalget holder møte for behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Vederlagsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Søknadsbehandlingstiden skal normalt ikke overstige måneder, ekskl. eventuell klagebehandlingstid. 7 Klage Vederlagsutvalgets vedtak kan påklages til Modum kommunes klagenemnd, jf. forvaltningsloven 28 annet ledd. Når klagenemnda behandler denne type saker settes den med ytterligere to medlemmer, en med juridisk kompetanse, og en med barnevernfaglig kompetanse. 8 Frist for fremsetting av søknad Søknader om kommunalt vederlag må fremsettes innen to år fra den dato vederlagsutvalget kunngjør at de tar imot søknader. Etter dette faller ordningen bort. Vederlagsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene, som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. 9 Vedtektsendringer Mindre endringer i vedtektene kan foretas av rådmannen

16 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/972 0 &0 Aud Norunn Strand Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/09 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET /09 PARTNERSKAPSAVTALE MED BUSKERUD FYLKESKOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG: Partnerskapsavtale mellom Buskerud fylkeskommune og regionrådet for Midt- Buskerud tiltres. BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 38/09 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Partnerskapsavtale mellom Buskerud fylkeskommune og regionrådet for Midt- Buskerud tiltres. Vedlegg: Partnerskapsavtale Fylkestingssak: Gjennomføringsavtale 2009 Midt-Buskerud og bevilgning av midler Saksopplysninger: Den første partnerskapsavtalene mellom fylkeskommunen og regionen ble behandlet av kommunestyret i sak 5/04 og gjaldt for perioden Denne avtalen ble videreført også i Det er nå utarbeidet en ny avtale for perioden Denne er behandlet av regionrådet i møte 30.mars 2009 og godkjent av fylkestinget Generelt om partnerskapsavtalene Formålet med avtalene er beskrevet i pkt.2 i avtalene: Partnerskapsavtalen skal bidra til utvikling av regionen i et bærekraftig perspektiv med utgangspunkt i den nedfelte visjonen i Regional planstrategi for Buskerud Ei ynskt utvikling i Buskerud skal væra bærekraftig og innovativ for å fremje næringsutvikling og bulyst og under hensyntagen til regionens egen utviklingsstrategi. Avtalen forplikter partene gjensidig til å delta i gjennomføringen av de satsingsområdene som er utpekt i den regionale planstrategien samt å følge opp prioriterte samarbeidsområder gjennom årlige gjennomføringsavtaler, konkrete tiltak/prosjekter samt finansiering av disse. Avtalen skal bidra til synlige resultater gjennom konstruktivt engasjement og samarbeid,

17 Sak 38/09 forenkling og effektivisering, der aktiv nyttiggjøring av partnernes kompetanse og gjensidig erfaringsutveksling er sentralt. Samarbeidsområdene er beskrevet i avtalenes pkt.3: De prioriterte samarbeidsområder er basert på satsingsområdene i Regional planstrategi og de enkelte temaenes handlingsprogram. Samarbeidet i avtaleperioden knyttes til følgende prioriterte områder: A. Klima og energi B. Samferdsel med kollektivtrafikk C. Satsingsområder for næringsutvikling a. Arbeidskraft b. Forskning og innovasjon c. Reiseliv d. Kulturnæring e. Kunst og kultur D. Læring hele livet E. Kommuner med nedgang i folketallet F. Vassdrag/Vassbruk G. Folkehelse Innenfor disse satsingsområda, er det gjennom gjennomføringsavtale bestemt hvilke prosjekter som skal tildeles regionale utviklingsmidler i Denne avtalen er behandelt av regionrådet og fylkestinget. Prioriterte tiltak er omtalt i saksframlegget til fylkestinget som vedlegges til orientering.

18 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/999 S0 Aud Norunn Strand Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/09 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET /09 FINANSIERING AV INVESTERINGER I MIDT NETT BUSKERUD AS RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune går inn for at egenkapitalen i Midt Nett Buskerud AS styrkes med 0 mill kroner. Dette gjennomføres ved at andel av ansvarlige lån fra eierne konverteres til egenkapital. BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 39/09 BEHANDLING: Med bakgrunn av vedtak i formannskapet i Sigdal kommune, ble utsettelsesforslag fremmet av ordfører Terje Bråthen (Ap) enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen for ny felles utredning om den langsiktige finansieringen av Midt Nett Buskerud AS og det gjennomføres et nytt eiermøte før ny politisk behandling i kommunen. Vedlegg: Saksframlegg Sigdal kommune Styrets behandling med vedlegg Saksunderlag fra behandling i 2002 Saksopplysninger: Midt Nett Buskerud AS (MNB) står foran investeringer på 0 mill kroner de nærmeste 0 år. Om lag 00 mill kroner må lånefinansieres. I den sammenhengen ber styret eierne (Modum,% og Sigdal 33,4%) styrke egenkapitalen ved at 0 mill kroner av deres ansvarlige lån gjøres om til egenkapital. Selskapet ønsker å behandle saken på generalforsamling 9. juni. Ordførerne i eierkommunene må få fullmakt til å stemme for en egnet løsning. Bakgrunn Midt Nett Buskerud AS har siden stiftelsen i 999 skapt i snitt gode driftsresultat. Totalt i perioden fra 999 til og med 2008 er det summerte driftsresultat i nettselskapet (før finans og skatt) på ca 89 millioner kroner. I samme periode er rentene på ansvarlig lån og øvrige lån regnskapsført til ca 7 millioner kroner. Renteinntektene var på ca 4 millioner kroner.

19 Sak 39/09 Resultatet etter skatt er totalt for perioden på ca 22 millioner kroner. Og av dette resultatet er det utbetalt utbytte til eierne på 9,5 millioner kroner. I samme periode er det investert om lag 80 mill kroner i nettanlegg og i fornyelse av disse. Dette har i hovedsak vært knyttet til nye anlegg og tilkoblinger. Likviditetssituasjonen har som følge av dette blitt kraftig forverret, og ikke minst har evnen til egenfinansiering av nødvendige langsiktige investeringer blitt betydelig redusert. Likviditetsproblemet er løst ved inngåelse av avtale om kassekreditt. Det er et stort investeringsbehov for ytterligere forsterkninger, rehabiliteringer og pålagte ombygginger. Dette behovet er anslått til 0 mill kroner i kommende 0-årsperiode. MNB har årlige avskrivninger på om lag 5 millioner kroner. Dette representerer samtidig en langsiktig øvre grense for egenfinansierte investeringer så lenge selskapet ikke har stabile, positive årsoverskudd. Om lag 50 mill kr kan dermed forventes egenfinansiert, mens det resterende må lånes. Investeringene vil øke selskapets verdier og også øke inntektsrammen til selskapet. Dette vil igjen over tid, øke MNBs resultat og gi rom for noe større avkasting, men de nærmeste årene vil det være reduserte muligheter for store uttak fra foretaket. Selskapet har i flere år varslet behov for endringer knyttet til egenkapital og likviditet, og intensiverte derfor arbeidet med refinansieringen mot slutten av Etter flere styremøter og 2 fellesmøter med ordførere og rådmenn i eierkommunene, har det vært drøftet med alle involverte parter hva som kan være en god finansieringsløsning. Dagens modell Ved etableringen av Midt Nett Buskerud AS i 999 var det følgende utgangspunktet for valg av finansieringsmodell: - søke optimal fordeling egenkapital/fremmedkapital - gi det fusjonerte kraftnettselskapet tilstrekkelig finansiell styrke til å mestre oppgavene framover - minst mulig statlig selskapsskatt Eierne (og selskapet) vil være tjent med å kunne ta ut så stor andel av det økonomiske resultatet som en finner forsvarlig i form av renter, i stedet for utbytte. Skatterabatten vil være på 28% i forhold til utbytteuttak. Det ble valgt en modell med 2 mill kroner i markedslån og 9 mill kroner i ansvarlige lån fra eierne Balanse..99 var da slik: Egenkapital 7,8 mill kr 5% Gjeld til eierne 90,0 mill kr 39% Annen (kortsiktig) gjeld 2,7 mill kr 9 % 229,4 mill kr I 2002 ble en ny stor andel av selskapets egenkapital (0 mill kr) gjort om til markedslån, og eierlånene ble dermed økt fra 90 millioner kroner til 50 millioner kroner. Det var den gangen sterke økonomiske/skattemessige motiver for å gjøre om egenkapitalen til rentebærende lån og det var en fornuftig og god endring for eierne, og problemfritt for selskapet så lenge det var tilstrekkelig kapital igjen i selskapet. Det var den gang også enighet om å reversere endringen dersom selskapet i framtida fikk behov for ny kapital/eksterne lån. (se vedlegg)

20 Sak 39/09 I 2007 ble markedslån og ansvarlig lån slått sammen til ett ansvarlig lån. Balanse pr Egenkapital 9,4 mill kr 24% Gjeld til eierne 50,0 mill kr 53% Annen (kortsiktig) gjeld 4,8 mill kr 23 % 284,3 mill kr Aktuelle løsninger Lånebehovet kan dekkes ved økt lån fra eierne eller ved eksterne lån. Øke utlån fra eierne Det ble i utgangspunktet forutsatt at kommunen kan ta opp lån til noe gunstigere betingelser enn selskapet, og at ytterligere utlån fra eierne derfor vil gi en liten gevinst. Kommunene kan ikke ta opp lån for å låne videre til MNB, men egne midler kan lånes ut. Modum kommunestyre vedtok derfor i kommunestyresak 2/08 å omgjøre finansiering på deler av investeringsbudsjettet, slik at fondsmidler ble frigjort og eventuelt kunne disponeres til videre utlån til MNB. Det har på eiermøtene kommet fram at dette ikke er en aktuell løsning for Sigdal, og dette alternativet er derfor lagt til side. Låne eksternt Siden det på grunn av begrenset fri kapital i eierkommunene er vanskelig å se for seg en løsning med økte eierlån, er alle parter innstilt på at MNB tar opp eksterne lån til framtidige investeringer og rehabiliteringer i nettet. For å få akseptable lånevilkår er det fra selskapets side ønske om å styrke egenkapitalen. For å styrke egenkapitalen uten å måtte skyte inn ny kapital, ble det på eiermøtet vurdert som tjenlig å reversere den tidligere økningen av eierlån ved å gjøre om 0 mill kr av de ansvarlige lånene til egenkapital. Dette reverserer endringen som ble gjort i Framgangsmåten for dette er angitt i vedlagte notat fra Endringen vil øke egenkapitalandelen fra ca % til 45%, før den igjen faller etter opptak av nye lån. I sak 0/09 MNB Langsiktig finansiering av MNB gjorde styret i Midt Nett Buskerud AS følgende vedtak: Styret anbefaler generalforsamlingen å gjøre følgende vedtak: Midt Nett Buskerud AS står foran store investeringer knyttet til nettet og til selskapets strategiplan. En stor andel av denne aktiviteten må lånefinansieres. Derfor styrkes egenkapitalen i selskapet med 0 millioner kroner. Dette gjennomføres ved at andel av ansvarlige lån fra eierne konverteres til egenkapital. Selskapet anbefaler samtidig eierne at det etableres kontoer i MNB som renter fra ansvarlig lån settes inn på, og at selskapet tilpasser utbetalinger av likviditet ut fra at selskapet har overskuddslikviditet. På denne måten kan eierne regnskapsføre inntekter uavhengig av faktiske utbetalinger. I formannskapssak 09/23 fra Sigdal kommune (vedlagt) er imidlertid rådmannens forslag til vedtak Sigdal kommune ber Midt Nett Buskerud AS om å ta opp lån uten kapitalforhøyelse fra eierkommunene.

21 Sak 39/09 Rente på ansvarlig lån fra eierkommunene fastsettes av kommunene i fellesskap og ikke av generalforsamlingen i Midt Nett Buskerud AS. Det blir i denne saken argumentert for at selskapet kan ta opp nesten like gunstige lån som kommunen siden det er et heleid kommunalt selskap uten annen langsiktig gjeld. Saken behandles av Sigdal formannskap 7.mai og Sigdal kommunestyre 28. mai. Vurdering: Det har i forkant av styremøte og kommunestyrebehandling vært gjennomført eiermøter for å komme fram til en løsning som begge eierkommunene kan støtte. Nå har imidlertid Sigdal kommune lagt fram sak der det skisseres en annen løsning enn den styret har anbefalt. Gjennom aksjonæravtalen har partene forpliktet seg til å opptre samordnet i spørsmål som har med de ansvarlige låneavtalene å gjøre. Det ville være lite hensiktsmessig at eierkommunene gir ulike fullmakter til ordførerne/ generalforsamling. Det bør derfor være samsvar mellom vedtak i Sigdal kommunestyre 28. mai og Modum kommunestyres vedtak 5.juni. Både styrets vedtatte anbefaling og Sigdals forslag innebærer at selskapet selv skal finansiere investeringer ved eksternt låneopptak. Forskjellen er at Sigdal ikke går inn for styrets anbefaling om at 0 mill kroner av lån gjøres om til egenkapital. Dette har betydning for - egenkapitalgraden - eierkommunenes utlån/ rentegrunnlag. Egenkapitalgraden har betydning for risikovurdering ved låneopptak. Det er ulike vurderinger rundt hvilken betydning dette får for lånebetingelsene. Størrelsen på eierkommunenes utlån har betydning for kommunenes renteinntekter. Det reduserte eierlånet vil medføre et lavere grunnlag for beregning av renter. Med sterke føringer fra skatteetaten på fastsettelse av den årlige rente, må det forventes en klar sammenheng mellom lånestørrelse og renteutbytte. Når det ansvarlige lånet nå foreslås redusert fra 50 til 90 mill kroner betyr det at grunnlaget for renter reduseres med 40 % og med ellers likt rentenivå, vil kommunens renteinntekter fra MNB bli redusert med inntil 40 %. For den siste 5- årsperioden ville dette utgjort inntil 2,8 mill kr pr år i sum for begge kommunene. Tilsvarende vil denne løsningen gi reduserte utgifter for selskapet og styrke muligheten for egenfinansiering. Finansieringsplanen forutsettes også at det ikke betales utbytte fra selskapet de nærmeste årene. Dette blir dermed en avveining mellom eierkommunenes behov for kapital i nettselskapet og behov for driftsressurser i kommuneorganisasjonen. Ved etablering av selskapet ble det satt følgende mål for selskapet: Selskapet skal ha en inntjening som gir en rimelig avkastning på verdier i selskapet. Denne avkastningen bør benyttes til blant annet videreutvikling og kvalitetsheving i selskapet samtidig som det også må være rom for å gi eierne en avkastning på innskutt kapital. Effektiviteten i monopolvirksomheten skal forbedres løpende. Konkrete krav til resultater (konkurranseutsatt virksomhet) og kostnadsnivå (monopoldelen) vedtas av selskapets styre i tilknytning til årlige strategi og budsjettprosesser. Selskapet skal ha en egenkapital som står i forhold til den risiko selskapet påtar seg. Modum kommunestyre har gjennom vedtatt økonomiplan signalisert at inntektene fra kraftselskapene skal ligge på mill kroner i planperioden. For å nå dette må eventuelt

22 Sak 39/09 reduserte inntekter fra MNB oppveies av tilsvarende økte inntekter fra Modum Kraftproduksjon KF. Dette vurderes som realistisk. På lengre sikt forventes igjen rom for økte uttak fra MNB. Når det gjelder spørsmålet om lån/egenkapital bør det være samsvar mellom eierkommunenes vedtak. Dersom dette er i tråd med forslaget i Sigdals saksframlegg, vil spørsmålet om konvertering til egenkapital likevel kunne tas opp til ny vurdering senere. Investeringene gjennomføres over en tiårsperiode, og flere forhold vil avklares undervegs. Dersom det viser seg at lav egenkapitalgrad vil medføre dårlige betingelser kan dette være grunnlag for revurdering av spørsmålet. Videre vil det samlede lånebehovet påvirkes av mulighetene for egenfinansiering i perioden. Eventuelle endringer i sentralt fastsatte rammebetingelser som gir større rom for å ivareta sikkerheten i strømnettet, vil være av betydning. Rådmannen velger å legge fram innstilling i tråd med eiermøtets konklusjon og styrets anbefaling. Det forutsettes imidlertid at eierkommunene i tiden fram til vedtak kommer fram til en omforent løsning.

23 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/ Jan-Erik Nilsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/09 FORMANNSKAPET /09 ØKONOMIRAPPORT. TERTIAL SENTRALADMINISTRASJONEN RÅDMANNENS FORSLAG: Økonomirapporten vedrørende. tertial 2009 for sentraladministrasjonen tas til orientering. Formannskapet godkjenner at inntil kr fordeles på sektorens kompetanseutviklingsposter med dekning av konto 99 0 disposisjonsfond sentraladministrasjonen. BEHANDLING/VEDTAK I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 40/09 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Økonomirapporten vedrørende. tertial 2009 for sentraladministrasjonen tas til orientering. Formannskapet godkjenner at inntil kr fordeles på sektorens kompetanseutviklingsposter med dekning av konto 99 0 disposisjonsfond sentraladministrasjonen. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I tillegg til den samlede tertialrapporten for årets fire første måneder for hele kommunens virksomhet, forelegges med dette en spesifikk tertialrapport for sentraladministrasjonen vedrørende samme tidsrommet. Ved utgangen av april har vi følgende tall for sentraladministrasjon: Hittil i år (tall i 000 kr) Regnskap Budsjett Avvi Avvik april jan - april jan - april k Avvik lønn 0 Politisk styrings-/kontrollorg Administrasjon Administrasjonslokaler

24 Sak 40/09 3 Næringsvirksomhet Bidrag til kirke og andre org Tallresultatet slik det framstår i tabellen viser så langt et positivt resultat. Følgende bemerkes til de enkelte driftsområdene: Politisk styrings-/kontrollorganer: Nærmere oversikt over utviklingen på godtgjøringspostene får vi i 2. tertial når juniutbetalingene foreligger. Administrasjon: En del driftsposter, blant annet kontingenter, rekvisita og kjøp av tjenester (bedriftshelsetjenste) har til dels betydelige overskridelser, når det tas utgangspunkt i størrelsen på de budsjetterte postene. Dette merforbruket mer enn oppveies av besparelser og merinntekter blant annet på lønnsposter og gebyrer. Administrasjonslokaler: Intet spesielt. Næringsvirksomhet: Boligdrifta er årsaken til at dette området viser et positivt resultat på ca kr. Som det tidligere er muntlig redegjort for, tilsier periodisert budsjett at det hittil minst skulle vært brukt tilsvarende beløp på vedlikehold av boligbyggene. I tillegg til løpende vedlikeholdsoppgaver har vi hittil bedt teknisk etat sørge for utførelse av større prosjekter i støttelsesorden ca., mill. kr. Disse er under forberedelse, men utgiftene vil ikke påløpe før i andre halvår. Av hensyn til budsjettbalansen må omfanget av vedlikehold også til slutt avpasses etter hva som samlet står til disposisjon på tjenesteområdene 300 bolig og 30 forvaltningsutgifter eiendomsforvaltning. 5. Bidrag til kirke og andre organisasjoner: Intet spesielt. Oversikt over sektorens fond: Kapittel: - BUNDNE DRIFTSFOND Konto Konto tekst Saldo hittil i FORVALTN AV NATURVERNOMRÅDER , TAPSFOND FORM.LÅN ETTER , TILSK. NÆRINGSVIRKSOMHET , BOLIGTILSK. ETABLERING 0, BOLIGTILSK. TILPASNING ,99 Sum Kapittel: - BUNDNE DRIFTSFOND -59 8,50

25 Sak 40/09 Kapittel: - DISPOSISJONSFOND Konto Konto tekst Saldo hittil i DISP.FOND KOMPETANSEUTV , KOMPETANSEUTV. LEDERGRUPPA -7 3, DISP.FOND SENTRALADM ,2 99 UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE , TAPSFOND KOMM. KRAV ,00 99 KOMMUNENS NETTSTED , TAPSFOND FORMIDL.LÅN , SYSSELSETTINGSTILTAK ,03 Sum Kapittel: - DISPOSISJONSFOND ,4 Under kap. står det to kompetansefond. Det største på kr vil bli brukt til fellesformål, for eksempel felles lederkompetanseutvikling for mellomledere. Det andre på kr er avsatt av midler som er knyttet opp mot rådmannens ledergruppe og vil dermed primært bli brukt til dette formålet. Med hensyn til sentraladministrasjonens eget behov, står det nå svært knappe midler til disposisjon. I tråd med pkt. 5 i kommunestyrets årsbudsjettvedtak foreslås at inntil kr kan fordeles på sektorens kompetanseutviklingsposter ved dekning av disposisjonsfondet på konto Sykefravær: Fravær - dager % Fravær 7-5 dager % Fravær > 5 dager % Sum fravær % Sentraladministrasjonen 2,0 2,22 2,59 7,4 Samlet fravær i etaten for tilsvarende tidrom i 2008 utgjorde 3,7%. For ca. 30 årsverk kan noen få sykefraværstilfeller gjøre store utslag. Vi antar at fraværet vil komme ned på et lavere nivå sett over et noe lengre tidsrom. Vi følger med på utviklingen og gjør tiltak. Det er ikke noe som tyder på at økningen skyldes arbeidsrelaterte forhold. Konklusjon/utfordringer: Hovedutfordringen består fortsatt i at vi greier å tilpasse oss de reduserte rammene som er vedtatt i budsjettet. Vi gjør tiltak for å sikre at alle i sentraladministrasjonen har felles kunnskap om nødvendigheten av å få det til. Så langt har vi samlet sett noenlunde balanse.

26 Modum kommune FORMANNSKAPET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/990 U4 Gro Asbjørnhus Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/09 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 4/09 SAMARBEIDE OM TURISTINFORMASJON PÅ BLAAFARVEVÆRKET RÅDMANNENS FORSLAG:. I tillegg til de avsatte kr til drift av turistinformasjon på Modums Blaafarveværk bevilges det for kr til støtte til drift av turistinformasjon. Beløpet belastes disposisjonsfond kultur med kr med overføring til Det gjøres ny vurdering om støtte til turistinformasjonen på Modums Blaafarveværk i forbindelse med behandling av økonomiplan BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 4/09 BEHANDLING: Terje Bråthen (Ap) og Jon Hovland (H) erklærte seg inhabile. Varaordfører Ingunn D. Øderud (Sp) overtok som ordfører ved behandlingen av saken. Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Beløpet i første linje punkt. ble rettet opp fra kr til kr. INNSTILLING:. I tillegg til de avsatte kr til drift av turistinformasjon på Modums Blaafarveværk bevilges det for kr til støtte til drift av turistinformasjon. Beløpet belastes disposisjonsfond kultur med kr med overføring til Det gjøres ny vurdering om støtte til turistinformasjonen på Modums Blaafarveværk i forbindelse med behandling av økonomiplan Vedlegg: Brev fra Blaafarveværket datert

27 Sak 4/09 Saksopplysninger: Stiftelsen Modums Blaafarveværk (MB) ber, i brev av , om at kommunen støtter planlagt turistinformasjon som åpner i mai på Blaafarveværket. Ønsket fra MB er deling av kostnadene til en stilling ved turistinformasjonen. Dette ønsker de som et fast driftstilskudd til turistinformasjonen i fem år. Beløpet er kr pr år. MB tilbyr seg å fortsette rydding/vask og søppeltømming ved Butjern. Modum kommune har i budsjett for 2009 avsatt kr i støtte til drift av turistinformasjon. Dette beløpet baserer seg på samme åpningstider som i For 2009 vil perioden turistinformasjonen er åpen være lengre enn i 2008 og en kan påregne noe større utgifter på grunn av det. Utover de kr er det ikke avsatt midler i budsjett til drift av turistinformasjonen. MB får i fast årlig støtte fra Modum kommune kr. I tillegg har Modum kommune påtatt seg ansvar for drift og vedlikehold av Malmveien, en kostnad beregnet til ca kr. Modum kommune har i forbindelse med etablering av turistinformasjonen søkt om regionale utviklingsmidler i Buskerud fylkeskommune. Vi ønsker, i samarbeid med Sigdal og Krødsherad og etter ønsker fra reiselivsnæringen i regionen, å utvikle digitalt presentasjonsmateriell til bruk i turistinformasjonene i regionen og i generell profilering av regionen. Konket er det planlagt interaktiv presentasjon via terminal i turistinformasjonen på MB og det er planlagt produksjon av film fra regionen som kan vises på storskjerm i turistinformasjonen. I dette prosjektet er kr Modum kommunes planlagte andel av finansieringen. Dette er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettet. De andre kommunene bidrar med kr og fylkeskommune innstiller på kr i støtte til prosjektet. Fylkeskommunen vedtok 30 april å støtte prosjektet med kr. Modum Blaafarveværk har også søkt om regionale utviklingsmidler til turistinformasjonsbygget. Regionrådet for Midt-Buskerud har innstilt på i støtte til etableringen. Saken ble behandlet i fylkestinger torsdag 30 april og støtten på kr ble vedtatt, jfr sak om partnerskapsavtale. Det har vært dialog mellom kommunen og MB fortløpende i prosessen omkring etablering av turistinformasjonen. Modum kommune har vært avventende til å gi signaler om eventuell støtte til etablering/drift til det foreligger konkret søknad om støtte. Ut over de allerede avsatte kr til bruk til lønn i turistinformasjonen ønsker rådmannen å bidra ytterligere i Det er ikke midler i ordinært driftsbudsjett til støtte til etablering/drift av turistinformasjonen på MB. Derfor foreslås det å bruke kr fra disposisjonsfond kultur (saldo pr april kr). Det betyr totalt kr i tilskudd til drift av turistinformasjonen ved MB i Når det gjelder årlig driftsstøtte i en femårsperiode vil rådmannen komme tilbake til dette i forbindelse med behandling av økonomiplan