NOU 2011:11 INNOVASJON I OMSORG - HØYRINGSFRÅSEGN

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 310 Saksh. Torgersen, Matti Saksgang Møtedato Fylkesutvalet NOU 2011:11 INNOVASJON I OMSORG - HØYRINGSFRÅSEGN SAMANDRAG NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalet) er sendt på høyring med frist 15. november. Utvalet skulle greie ut nye innovative løysingar for å møte framtida sine omsorgsutfordringar. Mandatet var å greie ut moglegheiter og gjere framlegg om nye innovative grep og løysingar for å møte framtida sine omsorgsutfordringar. Utvalet har 5 hovudframlegg: Næromsorg den andre samhandlingsreforma Teknoplan 2015 Teknologistøtte til omsorg Nye rom Framtida sine bustadløysingar og nærmiljø Eit nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg Omsorgsfeltet som næring Etter fylkesrådmannen si meining er utvalet si innstilling eit viktig bidrag for å få setje ein naudsynt debatt om innovasjon i omsorgssektoren på dagsordenen. Utvalet si skildring av utfordringar, samt framlegg til tiltak er etter fylkesrådmannen si meining gode og fornuftige. Eg meiner også at fylkeskommunane bør bli trekte med i det vidare arbeidet med å utforme eit nasjonalt program for innovasjon i omsorg.

2 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fylkesutvalet støtter utvalet sine hovudframlegg om å stimulere til innovasjon i omsorgssektoren, både for å møte framtida sine omsorgsutfordringar, og for å stimulere til ei norsk omsorgsnæring. 2. Dei framtidige omsorgsutfordringane set store krav til nytenking innan omsorgssektoren. Fylkesutvalet er samd i at dette krev ei monaleg auke i økonomiske midlar til stimulering for forsking og utvikling. Fylkesutvalet er samd i at det er behov for ordningar for risikoavlasting og skjerma økonomiske ordingar for å styrkje innovasjonsevna i kommunane. Korleis dette bør organiserast, må utgreiast nærare. Fylkesutvalet vil peike på at fylkeskommunane har ei rolle i arbeidet med innovasjon i omsorgssektoren, m.a. gjennom folkehelsearbeidet, gjennom regionale forskingsfond og gjennom å understøtte kommunane sitt utviklingsarbeid. Vi ber difor at fylkeskommunane også blir trekte inn i dette arbeidet. 3. Fylkesutvalet meiner det er behov for å utvikle ny teknologi som bidrag til framtidige omsorgsløysingar. Samstundes må ikkje teknologi erstatte menneskeleg kontakt og omsorg, og det vil også vere naudsynt å avklare personvernomsyn nærare. 4. Fylkesutvalet er samd i at det er eit stort potensial knytt til utvikling av ei norsk omsorgsnæring. Dette krev at verkemiddelapparatet blir innretta mot å stimulere til næringsutvikling innan dette området. Fylkesutvalet er likevel skeptisk til å opprette ei stifting som har som føremål å fremje norsk eksport av produkt og løysingar på omsorgsfeltet. Eksisterande organ bør brukast, i første rekkje Innovasjon Norge. Paul M. Nilsen Fylkesrådmann Jan Per Styve Regionaldirektør Vedlegg: Fylkeseldrerådet i Hordaland høyringsuttale til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalet) er sendt på høyring med frist 15. november. Utvalet skulle greie ut nye innovative løysingar for å møte framtida sine omsorgsutfordringar. Fylkeseldrerådet har gitt ei uttale til saka, sjå vedlegg. Mandat Mandatet var å greie ut moglegheiter og gjere framlegg om nye innovative grep og løysingar for å møte framtida sine omsorgsutfordringar med vekt på: Ny teknologi Arkitektur og nye bustadformar Brukarmedverknad og eigenmeistring Forsking og utvikling Mandatet går altså både på å greie ut ulike bustadformar som møter framtida sine behov, og tar i bruk brukarane sine ressursar, saman med innføring av velferdsteknologi. Vidare gjere framlegg om tiltak med sikte på å styrkje innovasjon og forsking i omsorgssektoren. Utvalet vart også beden om sjå på moglegheitene dette gjer for produktutvikling, næringsutvikling og eksport. Dei vart beden om å vurdere dette i eit førebyggjande perspektiv. Utfordringar Utvalet viser til 6 ulike framtidsutfordringar knytt til omsorgssektoren: To som det blir meir av: - Nye yngre brukargrupper - Fleire eldre med hjelpebehov Tre utfordringar om det som det blir for lite av: - Mangel på friviljuge omsorgsytarar og helse- og sosialpersonell - Manglande samhandling og medisinsk oppfølging - Mangel på aktivitet og dekking av psykososiale behov Den sjette utfordringa er at dei andre utfordringane må sjåast på i ein internasjonal samanheng: - Personellmarknaden blir internasjonalisert og arbeidskrafta blir både eksportert og importert - Større tenestetilbydarar opererer i ein internasjonal marknad, ofte som multinasjonale selskap - Fleire pasientar og brukarar kryssar landegrensene for å få behandling, rekreasjon og opptrening. Framlegg til tiltak Utvalet har 5 hovudframlegg. 1. Næromsorg; Det blir gjort framlegg om ein ny samhandlingsreform som handlar om å mobilisere ressursar og set samspelet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum for merksemda. Denne inneber: Ein nasjonal overeinskomst og lokale avtalar om partnarskap mellom offentlege og frivillige verksemder på omsorgsområdet Ny eigar- og driftsformar som samvirkeføretak brukarstyrte område og sosialt entreprenørskap Nye arbeidsmetodar og faglege tilnærmingar med større vekt på aktiv omsorg, kvardagsrehabilitering, gruppemetodikk, kultur og trivsel Ein ny og moderne pårørandepolitikk 3

4 Ein omsorgsteneste som organiserar seg inn mot familie og nærmiljø, med satsing på heimetenester, opne institusjonar og nettverksarbeid 2. Teknoplan 2015 teknologistøtte til omsorg Omsorgstenestene har i følgje utgreiinga eit stort uutnytta potensial for å ta i bruk tilgjengeleg teknologi og for å utvikle ny. Både når det gjeld velferdsteknologi som kan gje brukarane større tryggleik og betre moglegheit for å klare seg sjølve i kvardagen, telemedisinske løysingar i behandling, tilsyn og pleie, og teknisk støtte til kommunikasjons, administrasjon og forvalting som frigjer tid til meir direkte brukarkontakt. Utvalet gjer framlegg om ein 3-trinns plan for utbreiing og praktisk bruk av velferdsteknologi, og gjer framlegg om at den inngår som ein del av regjeringa si Omsorgsplan 2015: Trinn 1: Vidareutviklar tryggleiksalarmen til ein tryggleikspakke som inkluderar tilrettelegging for smarthus. Trinn 2: Ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi og sosiale medium for å ta kontakt med helseog sosialteneste, halde kontakt med familie og vener og delta i brukarforum. Trinn 3: Ta bruk teknologi som stimulerar, underhaldar, aktiviserar og strukturerar kvardagen. Utvalet gjer framlegg om at nye eller renoverte hus som finansierast gjennom Husbanken sitt investeringstilskot til sjukheimar og omsorgsbustader skal vere tilrettelagt for tilkopling til alarmar, sensorar og smarthusteknologi, Vidare må bruk av sporings- og varslingshjelpemidlar regulerast meir direkte i helse- og sosiallovgivinga. 3. Nye rom Framtida sine bustadløysingar og nærmiljø Dei fleste av dei bustader og institusjonar som vi skal bu og leve i og ta imot helse- og sosialtenester dei neste tiåra, er allereie bygd. Dette gjeld først og fremst den ordinære bustadmassen. Utvalet er redd for at ein for stor merksemd på nybygging kan leie til ei neglisjering av ombygging, og gjer framlegg om å styrkje verkemidlane til bustadpolitikken til ombygging og fornying av allereie eksisterande bustader. Dei gjer framlegg om å opprette ei rådgjevingsteneste for bustadstilpassing i eit samarbeid mellom Husbanken, kommunane og NAV hjelpemiddelsentralar. Utvalet gjer også framlegg om eit system for klassifisering av bustader med utgangspunkt i krava til universell utforming. Utvalet peiker på at dei store institusjonar si tid er forbi, og vil ha ei omsorgsteneste med bustader og lokale som er ein integrert del av nærmiljøet, der offentlege fellesareal blir delt med befolkninga elles. Knutepunkt med lokalisering av velferdssenter og ulike bustadtilbod må difor inngå som eit ledd i kommunane si heilskaplege planlegging. Dei viser til at nær halvparten av landet sine institusjonsplassar og bustader snart er modne for fornying og utskifting. Etter utvalet si oppfatning er det viktig at denne bustadmassen blir fornya fram mot 2025, når ei auke i behova med fleire hjelpetrengande eldre kjem. Ei slik fornying gir store moglegheiter for næringsutvikling og auka etterspurnad mot bygge- og teknologinæringane. 4. Eit nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg Innovasjon i omsorg vil først og fremst skje i den einskilde kommune, med nærleik til brukarane og folkevalt ansvar for tenestene. Dei sentrale styresmakter si rolle vil vere å lage ein insentivstruktur som fremjar innovasjon og nyskaping innanfor sektoren, og byggjer opp ein infrastruktur for forsking, utvikling og innovasjon. Det er også naudsynt å gje kommunane tilgang til eit eiga verkemiddelapparat målretta for å gje kommunane risikoavlasting og skjerma økonomiske ordningar for å styrkje innovasjonsevna, prøve ut nye arbeidsformar og finne nye måtar å løyse omsorgsoppgåvene på. Utvalet gjer framlegg at det i samarbeid med KS blir etablert eit nasjonalt utdanningstilbod i innovasjon for kommunale leiarar og andre som har nøkkelfunksjonar i eller for omsorgstenestene og eventuelt andre delar av kommunesektoren. 4

5 Utvalet meiner det er eit stort behov for å styrkje kunnskapsutvikling, forskings-, innovasjons- og utviklingsarbeid. Dette både for å auke forskingsbasert kunnskap for å kunne planleggje framtida si tenestetilbod, for å få opp risikovilje og innovasjonsevne for å prøve ut nye faglege tilnæringsmåtar og finne nye måtar og løyse omsorgsoppgåvene på, samt å få til langsiktig utviklingsarbeid for å førebu og gjennomføre naudsynte endringar og omstillingar. Utvalet meiner budsjettet til dette bør aukast frå 2 promille til ein prosent av budsjettet til omsorgstenestene. Vidare gjer dei framlegg om at aktuelle departement etablerer eit sekretariat saman med KS for kommunal innovasjon, som i første omgang set fokus på omsorgssektoren med forgreiningar til dei regionale sentra for omsorgsforsking og dei fylkesvise utviklingssentra for sjukeheimar og heimetenester. Oppgåvene vil vere knytt til rådgjering, tildeling og forvalting av innovasjonstilskot og koordinering og vidareutvikling av lokale og regionale innovasjonsnettverk. 5. Omsorgfeltet som næring Utvalet ser eit stort potensial for å utvikle ein norskbasert næring for leveransar til omsorgsfeltet. Det er behov for å styrkje omsorgssektoren si bestillar- kompetanse. Dette kan gjerast gjennom ei systematisk opplæring av kommunale aktørar, ei finansieringsordning for innovasjonsprosjekt i omsorgssektoren samt eit nasjonalt program for utbreiing av velferdsteknologi. Ei fare ved samhandlingsreforma er at ein blir for opptekne av å byggje ut institusjonstilbod og sengeplassar, spesielt i høve til å møte det veksande talet på eldre. Dette gjeld både sentrale styresmakter, helseføretaka og kommunane. Dette er i seg sjølve viktig, men viktigare er det at ein unngår så langt som mogleg innlegging i institusjonar. Dette må skje både gjennom ein auka satsing på førebyggjande tiltak og betre folkehelse. Og gjennom tilrettelegging for at flest mogleg kan greie seg lengst mogleg i heimen. Dette gjerast gjennom fokus på å leggje til rette for bustadformar der personar med funksjonssvikt kan greie seg mest mogleg, gjennom å styrkje samarbeidet med frivillige organisasjonar, gjennom betre pårørandepolitikk, gjennom eit større fokus på samarbeide mellom omsorgstenesta og organisasjonar. Utvalet peiker på at seniormarknaden, også for tilrettelagte bustadløysingar og velferdsteknologi, kan forventast å bli stort. Dette krev tiltak for å bevisstgjere og styrkje forbrukarane i marknaden. Samt å auke etterspurnaden etter ombygging av bustader slik at dei blir betre tilrettelagt. Utvalet meiner også at samarbeid mellom private bedrifter er av avgjerande for utvikling av produkt som blir etterspurt i marknaden Særleg vil det vere behov for å sjå bustadsnæringa og teknologimiljø under eitt. Dette krev: Avklaring og belysning av industrielle tekniske standardar slik at norske bedrifter blir utvikla etter standardar som er framtidsretta Det generelle offentlege verkemiddelapparatet må brukast til å auke interessa for omsorgsfeltet sine moglegheiter og stimulere og finansiere utviklingsprosjekt med nytte og kommersielt potensial. Det bør opprettast ei eiga stifting som har som føremål å fremje norsk eksport av produkt og løysingar på omsorgsfeltet. Det bør utviklast eit norsk eksportprodukt på eit raskt vaksande eksportmarknad saman med dei andre nordiske land. Også andre samfunnssektorar bør involverast som leverandørar til omsorgssektoren. Fylkesrådmannen sine vurderingar Omsorgssektoren vil få auka utfordringar med den framtidige auken i talet på eldre. Dette kan ikkje åleine løysast gjennom å byggje ut tenestene i takt med veksten i talet på menneskjer med eit stort omsorgsbehov. Det vil vere heilt naudsynt å møte omsorgsutfordringane ved å gjere ting på nye og smartare måtar. Etter fylkesrådmannen si meining er utvalet si innstilling eit viktig bidrag for å få setje ein naudsynt debatt om innovasjon i omsorgssektoren på dagsordenen. Utvalet si skildring av utfordringar, samt framlegg til tiltak er etter fylkesrådmannen si meining gode og fornuftige. 5

6 Utvalet har stikkord som Næromsorg den andre samhandlingsreforma, Teknoplan 2015 teknologistøtte til omsorg, samt Nye rom Framtida sine bustadløysingar og nærmiljø. Det vil særleg setje stor krav til kommunane, som vil vere hovudansvarleg for å iverksetje dei fleste av tiltak på desse områda. Folkehelsearbeidet bør trekkjast inn i arbeidet med innovativ omsorg, og det må leggjast vekt på førebyggjande arbeid. Det er behov for å ta i bruk ressursane hjå pårørande og friviljuge organisasjonar på ein betre måte. Samstundes må det avklarast kva som er frivillig arbeid og kva som helse- og omsorgtenesta sitt ansvar. Pårørande må ikkje overta helsepersonellet sine oppgåver. Det vil ta tid å etablere nye tekniske løysingar i omsorgssektoren. Teknologi må ikkje erstatte menneskeleg kontakt og omsorg, og det vil også vere naudsynt å avklare personvernomsyn. Samstundes kan også teknologisk løysingar gjere det lettare med kontakt utad. Det er behov for meir midlar til forsking og utvikling av omsorgsteknologi. Kommunane har ofte ikkje tilstrekkeleg med kapasitet og økonomi til å drive med større forskings- og utviklingsarbeid. Fylkesrådmannen er difor samd med utvalet sitt framlegg om at det blir gitt risikoavlasting og skjerma økonomiske ordingar for å styrkje innovasjonsevna i kommune. Korleis dette bør organiserast, må utgreiast nærare. Fylkesrådmannen vil vise til at fylkeskommunane både gjennom folkehelsearbeidet og gjennom Regionale forskingsfond er aktive med å stimulere til både innovasjon og fornying i offentleg sektor. Fylkeskommunane har også ei viktig oppgåve i å understøtte kommunane sin utviklingsaktivitet på ei rekkje felt. Fylkeskommunane bør difor også bli dregne inn i dette utgreiingsarbeidet. Det er også eit stort potensiale for næringsutvikling som følgje av ny omsorgsteknologi. Her bør det vere rom for sterkare satsing på å byggje opp ein sterk næring også i Hordaland på omsorgsteknologi. Dette krev at verkemiddelapparatet blir innretta aktivt mot å stimulere til dette arbeidet. Fylkesrådmannen er likevel skeptisk til utvalet sitt forslag om å opprette ei eiga stifting som har som føremål å fremje norsk eksport av produkt og løysingar på omsorgsfeltet. Her bør ein bruke eksisterande organ i staden for å opprette nye organ, i første rekkje Innovasjon Noreg. 6