Samarbeid om helsetjenester på Øvre Romerike.

Transkript

1 Øvre Romerike Utvikling Samarbeid om helsetjenester på Øvre Romerike. En forstudie SLUTTRAPPORT 21. Oktober 2009

2 Oppdragsgiver: Øvre Romerike Utvikling Rapportnr: R6381 Rapportens tittel: Samarbeid om helsetjenester på Øvre Romerike. Ansvarlig konsulent: Finn Arthur Forstrom Kvalitetssikret av: Svein Lyngroth Dato: 21. Oktober

3 AGENDA Innhold 1 MÅL, ARBEIDSOPPLEGG OG FRAMDRIFT ENDRET MÅLSETTING OVER TID MÅLSETTING OG ARBEIDSOPPLEGG KONKRETISERING AV GJENNOMFØRING OG FRAMDRIFTSPLAN Opprinnelig planlagt men vedtatt ikke gjennomført ORGANISERING 7 2 HOVEDKONKLUSJONER OPPSUMMERING FRA KOMMUNENE Nærmere om prosessen Hovedkonklusjonene fra kommunene og faggruppen AHUS SYN SÅ LANGT 11 3 VEDLEGG VEDLEGG 1 INNSPILL FRA STENSBY SYKEHUS VENNER Navn og Visjon Forutsetninger: Forslag til behandlingstilbud: Utvalg og videre utredninger VEDLEGG 2 OPPSUMMERING FRA KOMMUNEMØTENE Forsterket korttid Lindrende enhet Andre sykehjemsplasser Legevakt Jordmortjeneste Hurdal Legetjeneste i sykehjem Samfunnsmedisin etc Sterkbolig funksjonshemmede og andre grupper med utagerende adferd Barnebolig, avlastning, kompetansesenter Psykiatri/rus Somatisk tilbud til dårlige pasienter Opplæring av ansatte og pasienter VEDLEGG 3 OPPSUMMERING FRA MØTET MED FAGGRUPPEN Forsterkekt korttid Lindrende enhet Andre sykehjemsplasser Legevakt Jordmortjeneste Legetjeneste sykehjem Samfunnsmedisin etc. 21 R6381 3

4 3.3.8 Sterkbolig funksjonshemmede og andre grupper med utagerende adferd Barnebolig, avlastning, kompetansesenter Psykiatri/rustilbud Somatisk dårlige pasienter Opplæring av ansatte og pasienter VEDLEGG 4 TIL STEDE PÅ MØTET 5. JUNI. 24 Vedlegg 4

5 AGENDA Forord Det har lenge vært kjent at AHUS etter 2010 ikke lenger ønsker å drifte Stensby sykehus. Spørsmålet om å etablere/opprettholde fortsatt medisinsk/helserelatert virksomhet ved Stensby etter 2010 i et samarbeid mellom Helse Øst/Ahus lokale/regionale myndigheter og eventuelt private helseinstitusjoner var derfor utgangspunktet for dette prosjektet. I forbindelse med oppstart av prosjektet kom det imidlertid fram at en ønsket å trekke prosjektet noe ut i tid 1. Dette medførte at fokus kunne flyttes fra utnyttelse av bygningsmassen (Stensby) til behovet for helsetjenester på Øvre Romerike. Redusert tidspress gjorde også at en hadde anledning til å strekke sluttføringen av forstudien til over sommeren, det vil si etter at regjeringen la fram stortingsmelding 47 om samhandlingsreformen. Resultatet fra denne forstudien omhandler derfor hvilke helsetilbud kommunene på ØR bør samarbeide om. Arbeidet har vært gjennomført i et nært samarbeid mellom den oppnevnte prosjektgruppen og konsulent, den oppnevnte referansegruppen har blitt konsultert underveis, mens styringsgruppen har styrt prosjektet med stødig hånd etter hvert som rammebetingelsene har endret seg. Finn Arthur Forstrøm har vært AGENDAS prosjektleder. Han har hatt med seg Svein Lyngroth og Nils Ebbesen i gjennomføringen av oppdraget. Vi benytter anledningen til å takke for et godt samarbeid gjennom prosjektperioden fra desember 2008 til september Dette er sluttrapporten etter at et rapportutkast 2 ble lagt fram for referansegruppen 24. September og styret i ØRU 25. September Høvik, 21. oktober 2009 AGENDA Utredning & Utvikling AS 1 Blant annet at det var fra og ikke AHUS ikke lenger ville drifte Stensby. 2 Det er ikke foretatt innholdsmessige endringer i sluttrapporten. R6381 5

6 1 Mål, arbeidsopplegg og framdrift 1.1 Endret målsetting over tid Det har lenge vært kjent at AHUS etter 2010 ikke lenger ønsker å drifte Stensby sykehus. Spørsmålet om å etablere/opprettholde fortsatt medisinsk/helserelatert virksomhet ved Stensby etter 2010 i et samarbeid mellom Helse Øst/AHUS lokale/regionale myndigheter og eventuelt private helseinstitusjoner var derfor utgangspunktet for dette prosjektet. I forbindelse med oppstart av prosjektet kom det imidlertid fram at en ønsket å trekke prosjektet over en noe lenger tidsperiode enn først hadde planlagt, da AHUS ønsker å drifte Stensby ut I tillegg kom det fram at AHUS fortløpende vil vurdere å leie ut ledige lokaler til ulike interessenter i denne perioden, og ikke ønsket at det skulle gjennomføre noen form for prosess med virksomheter som har signalisert at de kan tenke seg å leie lokaler på Stensby sykehus. Dette medførte at fokus kunne flyttes fra utnyttelse av bygningsmassen (Stensby) til behovet for helsetjenester på Øvre Romerike. Redusert tidspress gjorde også at en hadde anledning til å strekke sluttføringen av forstudien til over sommeren, det vil si til etter at regjeringen la fram stortingsmelding 47 (samhandlingsreformen). Resultatet fra denne forstudien er derfor i hovedsak blitt hvilke helsetilbud en bør samarbeide om slik det går fram målsettingen og arbeidsopplegget i neste avsnitt. 1.2 Målsetting og arbeidsopplegg Den reviderte målsettingen med forstudien har vært å få fram en utredning omkring muligheter for fortsatt medisinsk/helserelatert virksomhet ved Stensby etter En utredning som skal danne beslutningsgrunnlag for å avgjøre graden av involvering fra ØRUs sin side videre. Prosessen med kommunene skulle ha som resultat i best mulig måte å svare på følgende fire spørsmål. (1) Hvilke type medisinsk/helserelatert tilbud mangler eller er dårlig løst slik tilbudet 6 er (og så langt en kjenner til det er planlagt) av ulike aktører som helseforetak, kommune og private tilbydere? Medisinsk/helserelatert helsetilbud må her forstås i vid forstand, gjelde for alle aldersgrupper, både være av forebyggende og kurativ art, kunne inneholde elementer av pleie og omsorg og også være knyttet til f eks opplæring av personell. (2) Hvilke av de manglende tilbudene nevnt i punkt 1 kan det være fordelaktiv å samlokalisere for hele eller deler av Øvre Romerike? Selv om enkelte av disse tilbudene i dag har uklar finansiering bør det framgå hvem som har finansieringsansvaret for tilbudet. (3) Hvilke av de aktuelle tilbudene nevnt i punkt 2 som kommune/ sykehus har finansieringsansvaret for (helt eller delvis) er det aktuelt for kommune/sykehus å være med å finansiere?

7 AGENDA Dette bør i noen grad drøftes politisk allerede i forstudien. (4) Hvor godt egnet er Stensby sykehus til å være arena for tilbudene som framkommer under punkt 2 og 3. Her må det beregnes arealbehov med mer ut fra beskrivelse av de aktuelle tilbudene og deres markedsgrunnlag ut fra befolkningsgrunnlaget Dette må matches opp mot størrelsesorden på areal og funksjonalitet ved Stensby. 1.3 Konkretisering av gjennomføring og framdriftsplan Etter et oppstartsmøte i desember, der både styrings-, referanse-, og prosjektgruppen var til stede og et intervju med direktøren for AHUS 3 har prosjektet vært gjennomført slik: 1. Drøfting av prosjektopplegg i prosjektgruppen, den 7. Januar Hver kommune og Stensbys sykehus venner har gjennomført en prosess i sin virksomhet, ledet av medlem av prosjektgruppen og støttet av konsulent. Dette har utgjort kjernen i prosjektarbeidet 3. Underveis i prosessen har det vært avholdt det to prosjektgruppemøter 4. Et prosjektgruppemøte på Stensby sykehus den 15. april, der blant annet Stensby Sykehus Venner presenterte sitt innspill (Vedlegg 1) og AHUS redegjorde for sine synspunkter (går fram av avsnitt 2.2) Møte den16.septmeber på Stensby 5, der oppsummeringen av prosessen i kommunene ble presentert (Går fram av avsnitt 2.1). 4. Skriving av sluttrapport Opprinnelig planlagt men vedtatt ikke gjennomført. Det var opprinnelig planlagt å gjennomføre en dialogkonferanse der både prosjektgruppe, styringsgruppa og Stensbyutvalget skulle delta. Hensikten med dette var å forbedre og forankre de foreløpige konklusjonene som nå er trukket opp i kapittel 2. Blant annet på grunn av endringen i innretningen av prosjektet underveis har styringsgruppen besluttet å trekke denne fasen ut av dette prosjektet. 1.4 Organisering ØRU- styret har vært styringsgruppe for prosjektet. Rent praktisk har det vært rådmannskontakten 6 og adm. dir., for ØRU (Kurt Gøran Adriansen) som har utført styringsgruppefunksjonen. 3 Var nødvendig som bakgrunn for å utarbeidede prosjektplanen siden han ikke hadde mulighet til å delta på oppstartsmøte 4 I tillegg et møte i referansegruppemøte 24. September. Underveis er det også gitt en orientering på ØRUs årskonferanse. 5 Uten representant fra AHUS pga direktørskifte. R6381 7

8 Den oppnevnte prosjektgruppen har bestått av: Eidsvoll: Helle Aasgaard Hurdal: Berit Hansen Nannestad: Jon Sverre Bråthen 7 Gjerdrum: Unni Berit Schjervheim Ullensaker: Unni Berit Schjervheim Nes: Jorunn Lyster Repr. fra Ahus/Stensby: Erik Kreyberg Normann Repr. fra Stensbys venner: Dagfinn Habberstad Repr. fra Eidsvolls tverrpolitiske gruppe: Marius R. Andresen Rådmannsrepresentant 8 : Brynhold Hovde, Eidsvoll kommune I tillegg har det møtt flere fra AHUS på et par av møtene. Det oppnevnte Stensbyutvalget har vært referansegruppe for prosjektet. Det består av: Bjørn Erik Hjorth og Kjersti Almåsvold Moe, Eidsvoll Asle Ruud og Merete von der Fehr, Hurdal Jan Haugerud og Arild Kjempekjenn, Nannestad Dagrunn Ødegaard og Alex H. Fredsvik, Gjerdrum Liv S. Gullichsen og Eli Stensby, Ullensaker Tove Nyhus og Lillian Hansen, Nes AGENDA har vært engasjert som prosjektleder for arbeidet. 2 Hovedkonklusjoner Slev om temaet har favnet vidt og prosjektgruppen både har bestått av representanter fra AHUS og Stensby sykehus venner er det likevel oppsummeringen fra kommunene (avsnitt 2.1) som vil danne det viktigste fundamentet for arbeidet videre. Dette er tema for avsnitt Oppsummering fra kommunene Nærmere om prosessen Prosessen er gjennomført i tre steg som en del av prosjektarbeidet. 9 6 Jon Sverre Bråthen fram til ca. juli, deretter Brynhild Hovde. 7 Fram til 1/7 også rådmannsrepresentant. 8 Fra 1/7 9 Parallelt med denne prosessen har det bl.a. foregått en parallell prosess hos Stensby sykehus venner, bl.a. som inspirasjon for denne prosessen i kommunene. 8

9 AGENDA 1. En runde/undersøkelse i kommunene vedrørende hvilke type medisinsk/helserelatert tilbud som kan være aktuelt å vurdere gjennom en forespørsel fra konsulenten til kommunene. Resultatet av denne runden finnes i vedlegg Nærmere diskusjon omkring de aktuelle tilbudene m.m., gjennomført i møter mellom representanter med kommunene og konsulenten. Oppsummeringen fra disse møtene dannet deler av grunnlagsmaterialet for det oppsummerende møtet (pkt. 3). De oppdaterte oppsummeringene etter møtet 5. juni følger som vedlegg Oppsummerende møte med helsefaglige representanter fra kommunene. 10 Deltakerliste følger i vedlegg 4. Resten av notatet utgjør hovedkonklusjonen en har kommet fram til gjennom denne prosessen, oppsummert i møte 5. juni 11 i Ullensaker rådhus på Jessheim Hovedkonklusjonene fra kommunene og faggruppen Konklusjonene gjengitt nedenfor utgjør faggruppens enstemmige råd vedrørende hvilke typer virksomhet en med fordel kan samlokalisere og hvordan dette bør organiseres og noen grad lokaliseres. Vurderingene er først og fremst gjort med utgangspunkt i kommunens oppgaver (inkludert utvidelse av arbeidsoppgaver som en så langt kjente som følge av samhandlingsreformen 12 ), men i spørsmålet om helsehus har en også vurdert spesialisthelsetjenester og private tilbud. Virksomhet det kan være fordelaktig å samlokalisere Følgende medisinsk/helserelatert tilbud kan det være fordelaktiv å samlokalisere for hele eller deler av Øvre Romerike for å forbedre kvaliteten på tjenestetilbudet: Forsterket korttidsenhet Lindrende enhet. Legevakt Tilbud til krevende utagerende pasienter. Legetjenesten på sykehjem (kompetansesamarbeid) Miljørettet helsevern Opplæring av pasienter/ pårørende. Dette gjelder kronikergrupper som KOLS og diabetes, men også andre grupper Opplæring av ansatte/fagutvikling 10 Senere kalt faggruppen. 11 Et utkast av dette notatet ble sendt møtedeltakerne for kontroll 19. juni. Dette er, med noen kosmetiske endringer, identisk med dette utkastet. 12 Ingen nye signaler kom i selve stortingsmeldingen konkluderte vi på det siste prosjektgruppemøte. R6381 9

10 Felles bedriftshelsetjeneste Vaksinasjonspoliklinikk 13 Beredskap, kriser, smittevern 14 Utdyping av de enkelte punktene er lagt til vedlegg 3. Organisering, samlokalisering og styring av disse tjenestene De alle fleste av tiltakene over fremheves må løses av kommunen selv, gjennom de kommunale helse- og omsorgsoppgavene. Det vurderes som viktig å starte arbeidet med å få på plass et samarbeid om de nevnte oppgavene. I tillegg er det viktig å få opp et rammeverk for kjøp/salg av kapasitet av ulike andre tjenestetilbud særlig for tjenester med lite volum eller der etterspørselen varierer noe over tid. Faggruppen gjorde også en vurdering av betydningen av hvor viktig det er å samlokalisere de tilbudene det er fornuftig å samlokalisere i et felles helsehus sammen med desentraliserte spesialisthelsetjenester og private tjenester. Faggruppen ser klare fordeler ved å samlokalisere for eksempel funksjoner som legevakt, forsterket korttid og lindrende enhet med sykehus (Lørenskog/ Stensby aktuelt). Blant annet ut fra en vurdering om at det ut fra geografiske forhold vil være uaktuelt å legge felles legevakt for hele ØR på Stensby, ser faggruppen at det vil være lite aktuelt å samlokalisere alle funksjonene der. Når dette ikke er mulig mener faggruppen at det verken er nødvendig eller fornuftig å samlokalisere funksjonene det er aktuelt å samarbeide om på et geografisk sted. En bør legge funksjonene til steder som er geografiske fornuftig og til steder/institusjoner som har opparbeidet kompetanse og eller har kapasitet. Nes som lokalisering av forsterket korttid og Jessheim som lokalisering av legevakt kan være eksempler på dette. Det er imidlertid viktig at det utarbeides en felles styringslinje for disse tiltakene, i regi av ØRU, med administrativ /økonomisk styring fra rådmannsnivå og faglig styring fra helse- sosialsjef/ kommuneoverlegenivå. Bruk av Stensby til samhandlingstiltak Hovedhuset på Stensby sykehus har en total bygningsmasse på ca kvm brutto. Uten å ha beregnet arealbehov eksakt kan det nevnes at dagens korttidsenhet holder til i en del av i alt 4 etasjer i den nyeste fløyen av sykehuset. Ut fra det omfang av kommunale tjenester faggruppen av kvalitative grunner mener bør samlokaliseres på ØR og vurderinger den samme gruppen har gjort vedr av samlokalisering i et helsehus ; vil gruppen ikke anbefale at kommunen overtar driftsansvaret for Stensby sykehus. Dette utelukker imidlertid ikke at det kan være aktuelt å plassere 15 flere av funksjonene ved Stensby sykehus, dersom AHUS likevel velger å påta seg driftsansvaret også etter 1.januar 2011, eller en finner andre til å overta. 13 Momentet kom med i sluttmøtet med prosjektgruppen 14 Momentet kom med i sluttmøtet med prosjektgruppen 10

11 AGENDA 2.2 AHUS syn så langt Fra og med ønsker ikke AHUS å drifte Stensby sykehus, men har ønske om å bidra til å ha desentralisert virksomhet her eller andre steder på Øvre Romerrike etter mønster fra andre steder innenfor helseforetaket. AHUS eier bygningsmassen på Stensby, mens Akershus fylkeskommune eier en del av bygningene rundt. AHUS vil, når de avvikler ansvaret for driften, strekke seg langt ift. til hva bygningen kan brukes i noen grad også i forhold til konkurrerende virksomhet, men vil sette grensen ved å bidra til etablere konkurrerende virksomhet slik at AHUS selv må redusere sin aktivitet. 15 Eller at funksjoner, som f eks forsterket korttid, forblir på Stensby, men med litt endret innhold, driftet av kommunene. R

12 3 Vedlegg 3.1 Vedlegg 1 Innspill fra Stensby sykehus venner Navn og Visjon ØVRE ROMERIKE Visjon/Organisasjon: HELSESENTER (HELSEHUS FOR ØVRE ROMERIKE) Pasienten i sentrum, jfr. helsebildet, med helhetstekning i behandlingstilbudet, og størst mulig samlokalisering av offentlige og private helseaktører i behandlingen, jfr. også Leon-prinsippet. Planperiode: 30 år. Aldersområde: år. Geografisk område: Øvre Romerike. Vurdere Sør-Stange. Plassering: Tidligere Stensby Sykehus, med eventuelle satellitter Selskapsform interkommunalt selskap, eventuelt stiftelse. Utvikle et felles IKT- system Hjemmel: Kommunehelsetjeneste- og spesialisthelsetjenesteloven Forutsetninger: Ikke behov for anestesilege med vaktordning. Ikke akutt - kun halvakutt/halvøyeblikkelig hjelp Forslag til behandlingstilbud: 1 Poliklinikk for spesialisthelsetjenesten 16 Tilbud innen ortopedi, hjerte/kar, lunge (KOLS), gastro, diabetes hver sine ukedager, og med mulighet for halvakutte/halvøyeblikkelige vurderinger. Støttefunksjoner: laboratorietjenester, blodtapping, radiologi, inkludert CT og ultralyd. Dialysebehandling 3 dager pr uke. Sykepleiepoliklinikk for sårbehandling, hjertesykepleie, diabetesoppfølging. 2 Døgnbemannede offentlige enheter17: Døgnlegevakt/LV sentral for Eidsvoll og Hurdal (all øyeblikkelig hjelp, innen kommunehelsetjenesten, (legesentrene kun planlagt virksomhet) Apotek Palliativ enhet for kreftpasienter Rehabilitering for ortopediske pasienter 16 Ansvar/finansieirng: Staten 17 Ansvar/finansieiring: Staten/ Kommunene 12

13 AGENDA Spesialisert korttidsenhet, halvannen linjetjeneste (som Nedre Romerike) med avdeling, spesialbehandling av demente, rehabilitering, Psykiatri og rusomsorg Fødestue 3 Senter for livsstilssykdommer 18 f eks fedmebehandling, kostholdsveiledning, innlagte for slankeprogram med fysisk aktivitet, operativ behandling med innsnevring av magesekk, fettsuging og fjerning av fettforkle etter slanking. 4 Kurs- og opplæringssenter for pasienter, pårørende og ansatte (ansvar:staten/kommunene Alle deler av helsetjenestene. Forebyggende helsearbeid. 5 Legesenter for fastlegeordningen (Privat) Jfr. færre pasienter pr. fastlege 6 Jordmorsenter/helsestasjon (Kommunene/Privat) Konsultasjoner 7 Tannhelsetjeneste for eldre og funksjonshemmede 19 8 Hørselssenter, øyelege (Privat) Hørselprøve høreapparater (for dårlig tilbud i dag) 9 Fysikalsk institutt/kiropraktor (Privat) 10 Alternativ medisin ( Privat) Utvalg og videre utredninger Det oppnevnes et statlig utvalg for å gjennomgå organisering og funksjonsfordeling for spesialist helsetjenesten utenfor sykehus, som tilpasses universitetssykehusenes og kommunehelsetjenestens nye funksjoner. Tjenestene bør samlokaliseres i større grad enn i dag. Målsettingen er å effektivisere dagens behandlingstilbud, og sørge for nødvendig kompetanse ved lokalsykehusene. Eventuelle økonomiske besparelse tilføres sykehusene, kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen. Kommunehelsetjenesten og hjemmetjenesten utbygges, ut fra prinsippet om at menneskene skal bo lengst mulig hjemme, med fullgod behandling for pleie og omsorg og i trygghet for egen sikkerhet. (Omsorgsboliger +) Finansieringssystemet for statlige, fylkeskommunale og kommunale helsetjenester endres med større prioritering av den kommunale helsetjenesten. Siste retting 20. mars DAH 18 Ansvar/finansiering: Staten/ Private 19 Ansvar: Kommune/ Fylkeskommune R

14 3.2 Vedlegg 2 Oppsummering fra kommunemøtene I de følgende presenterer vi ulike tiltak som kommunene fremhevet som aktuelle for samarbeid Forsterket korttid Vurderingene fra kommunene over behovet for etablering av forsterket korttid er som følger: Eidsvoll Kommunen ser behovet for denne type avdeling, gjerne samlokalisert med felles legevakt for hele ØRU. Anser at det er behov for interkommunalt samarbeid nødvendig grunnet kostnader i forhold til behov for plasser. Ullensaker Dagens tilbud ved Stensby fungerer bra. Positiv til å drøfte interkommunalt samarbeid dersom tilbudet blir kommunalt ansvar. Men ikke sikker på om en interkommunal løsning er riktig. Nes Kommunen er knyttet til Kongsvinger i dag, derfor brukes ikke enheten ved Stensby i noen særlig grad i dag. Opplever at det i et videre samarbeid er viktig at Nes knyttes mot A-hus og ikke Kongsvinger. Alle spleiselag med ØRU-kommunene er kompliserte grunnet problemstillingen Kongsvinger/ AHUS. Har selv både plass (ledig sykehjemsavdeling på 30 plasser, god kompetanse (blant annet geriater i hel stilling) og bred erfaring/kompetanse med denne type pasienter. Inntakskriterier og beslutningsprosesser vedrørende hvem som skal benytte disse plassene blir svært viktig. Nannestad Kommunen opplever at denne type pasienter er aktuelle for pasienter som er for dårlige til sykehjem, og for friske til sykehus. Har vurdert muligheten for å etablere tilbud i egne ledige lokaler. Kan tenke seg Stensby, men gjerne plassering i Nannestad. Utfordringen er dagens økonomiske problemer. Hurdal Tilbud på Stensby fungerer bra. Vil få problem om dette avvikles. Viktig å få til et godt rehabiliteringstilbud tidlig. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom et ukes opphold ved en forstreket korttid med god rehabiliteringskompetanse Lindrende enhet Eidsvoll Kommunen har vurdert å bygge egne plasser på sykehjem til lindrende behandling. Ullensaker Anser at dette er et behov i kommunene, og ser positivt på tilbudet som lanseres på A- hus. I hvilken grad dette vil realiseres er trolig et kostnadsspørsmål. Nes Har for tiden to plasser på korttidsavdelingen og et tilbud i hjemmetjenesten til dette formålet. 14

15 AGENDA Nannestad Lindrende enhet oppleves ikke som et savn i kommunen pr. i dag. Mange ønsker å dø på sykehjem fremfor eksempelvis Lovisenberg. Har synliggjort interessen for å kjøpe plass på lindrende enhet ved A-hus Gjerdrum Ser behovet og ønsker lindrende enhet som en del av tjenestetilbudet Hurdal Kommunen tar hånd om denne problemstillingen selv, men opplever at dette representerer sammensatte problemstillinger som er vanskelig. Dette henger sammen med sykepleierkompetansen Andre sykehjemsplasser Eidsvoll Kommunen har 120 plasser, hvorav 20 korttidsplasser i ett sykehjem. Planlegger flere korttidsplasser, langt færre langtidsplasser og flere boliger med omsorg. Ullensaker Har 24 korttid, hvorav 9 rehabiliteringsplasser, 131 langtidsplasser, samt at kommunen kjøper enkelte plasser utenbygds. Nes Kommunen har bygd flere institusjonsplasser enn økonomien tilsier. Ca. 30 plasser står ubenyttet. Videre har kommunen flere korttidsplasser, og har behov for differensierte plasser på korttid. Utredning, akutt, terminal. Innen områdene demens og forstreket demens, har kommunen god kunnskap. Nannestad Anser det som uaktuelt med samarbeid om sykehjem, det er kun forsterket korttid som er av interesse/behov Gjerdrum Opplever at det er krevende demente som er en utfordring Hurdal Kommunen har 26 plasser inkludert korttid/avlastning og kreft/døende og 10 skjerma plasser. Mangler noen omsorgsboliger for å få til en god omsorgstrapp Legevakt Eidsvoll Har i dag felles med Hurdal på Stensby, ikke daglegevakt. (nesten) ingen fastleger deltar. Klar faglig forbedring med en felles for hele ØR, I hvert fall natt(helg). Ullensaker Interkommunal legevakt sammen med Gjerdrum og Nannestad, lokalisert på Jessheim. Ullensaker betaler ca 62 %, Positiv til å utvide nedslagsfelt til hele ØR, men dette kan ikke gjøres i dagens lokaler R

16 Nes Ønsket egen legevakt (politisk). Daglegevakttelefon og alarm på Stensby. Dette er en kostbar løsning. Ikke daglegevakttilbud. Ikke administrativt/faglig ønskelig, ønsker felles legevaktording på ØRU. Nannestad Har en tilfredsstillende ordning pr. i dag. Har i dag en felles daglegevakt bestående av tre legekontor med felles telefonlinje (Rød linje via vaktnr.) ellers er det legevakten på Jessheim som fungerer på kveld, natt og i helger. Hurdal Dagens samarbeid på Stensby fungerer bra. Hvis den opphører må Hurdal bli med i en annen interkommunal ordning. Kan ikke klare seg selv Jordmortjeneste Eidsvoll Kommunen har en ordning med egne ansatte. Fungerer bra med kommunal løsning. Ullensaker Kommunalt tilsatte etc. Løser denne oppgaven selv Nes Opplever at dagens praksis fungerer bra. Har 2 ansatte i hver sin halve stilling; jobber ellers ved hvert sitt sykehus Nannestad Opplever at dette fungerer bra i dag. Har en person i 50 % stilling som også arbeider på sykehus. Mener jordmortjenesten bør være lokal og kommunal Hurdal Har 20 % stilling; en som jobber på sykehus i Oslo ellers. Fungerer bra som det er i dag Legetjeneste i sykehjem Eidsvoll Arbeider med å forbedre den og å knytte den til 2 personer (1,2 årsverk). Positiv til innspill om oppringt bakvaktsamarbeid som interkommunalt tiltak Ullensaker Jobber med å forbedre den og å knytte den til færre personer. Har tro på et faglig forum blant legene, gjerne koblet opp mot fagmiljø på A-hus når det er på plass, men tror ikke på bakvaktsamarbeid. Med godt fungerende legetjeneste på dagtid, vil ikke dette være nødvendig. Bør bygge på legevakt, støttet opp med kontakt med A-hus. Ved et av sykehjemmene (Kløfta) har en jobbet i tett dialog med ambulant tjeneste (også sykepleie) fra A-hus: Nes Har Geriater i hel stilling, men ønsker seg 0,5 stilling til. 16

17 AGENDA Nannestad Har i dag 3 leger inne på sykehjem, og en dekning med 13 timer pr. uke. Ønsker en sykehjemslege i 80 % stilling, med 1 fast person har institusjon som primæroppgave. Ønsker at de som er sykehjemsleger inngår i en vaktpool på tvers av kommunene i stedet for å bruke legevakt. Hurdal Har 20 % legestilling i sykehjem som ønskes økt til 30 % Samfunnsmedisin etc. Eidsvoll Mye av jobben innenfor miljørettet helsevern og smittevern krever annet en legekompetanse. En samlet kommunelege/samfunnsmedisin funksjon på ØR vil kunne gi mulighet til å ha f eks ingeniør kompetanse, tilgang til samfunnsmedisiner på døgnbasis. Ullensaker Ikke felles kommunelegetjeneste på hele ØR, men en bør samarbeide om miljørettet helsevern. Basen for en slik tjeneste kan lokaliseres på Stensby Nes Har en person i 50 % stilling i dag. Vanskelig å rekruttere. Forsøkte med å få felles kommunelege med annen kommune uten resultater. Positivt til å få til felles samfunnsmedisinsk miljø. Mye av jobben innenfor miljørettet helsevern krever annet en legekompetanse, her bør det samarbeides. Nannestad Har arbeidet mye med dette området. Kan godt ha en felles pool for miljørettet helsevern mellom kommunene. Kommuneoverlegen er i følge dagens lovverk knyttet til en kommune. Eksempelvis kunne smittevernplan vært felles for ØRU, samt det kunne vært samarbeid om psykisk helsevern. Hurdal Har ikke egen kommuneoverlege, men legene utfører funksjonene Sterkbolig funksjonshemmede og andre grupper med utagerende adferd Eidsvoll Kan være aktuelt å samarbeide om, men tilbud til pasienter med utagerende adferd/ dårlig impulsstyring er mer aktuelt å samarbeide om. Tilbudet skreddersys gjerne for hver pasient/ kjøpes dyrt av Incita. Med hele ØR som nedslagsfelt bør en kunne ha et mer fast tilbud Ullensaker Opplever dette som et viktig tiltak. Kraftig økning i behov de senere år. Er usikker på kvaliteten på tilbudet i dag. Ser for seg en større driftsenhet med spredt bosetting i tun; interkommunal løsning pga størrelsesorden. R

18 Nes Her har kommunen god kompetanse/lang erfaring og vil bygge videre på dette i egen regi. Har blant annet forsterket enhet innenfor demens. Nannestad Ønsker ikke dette til Stensby. Bør ha tilbud i egen kommune. Er åpne for å kjøpe enkelte plasser ved spesielle behov Hurdal Har for tiden 5 enheter for psykisk utviklingshemmede Barnebolig, avlastning, kompetansesenter Eidsvoll Ønsker ikke samarbeid om felles barnebolig, men samarbeid om avlastning kan være av interesse. Ullensaker Dette er et av områdene der en har klare forbedringsområder. Ser for seg et kompetansesenter (for eksempel på Stensby) som kan jobbe både forebyggende og gi avlastningstilbud. I dag har kommunen 5 avlastningsplasser og 2 barneboligplasser (bare fysisk plass, brukes ikke i dag) og kjøper seg ellers fri gjennom BPA ordninger de fleste gjennom privat firma. Nes Har barnebolig/avlastningsbolig, bygd for 8 beboere brukes av noe færre pga adferdsproblematikk. Kjøper i tillegg private tilbud. Nannestad Ønsker ikke å plassere dette på Stensby. Bør ha tilbud i egen kommune. Er åpne for å kjøpe enkelte plasser ved spesielle behov Hurdal Opplever at dette er en god ide en bør arbeide videre med Psykiatri/rus Ullensaker Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll og Ullensaker samarbeider i dag med DPS Jessheim (Ahus) har i dag et samhandlingsprosjekt som innebærer et alternativ til ACT team (ambulerende team); et tilbud som blant annet finnes i Follo og på Nedre Romerike Nes Kommunen har et lavterskeltilbud innenfor rus Nannestad Psykiatritilbudet fungerer bra. God samarbeid med DPS. At rus er i NAV er en utfordring, ønsker at rus skal ut av NAV Hurdal Er et utfordrende område innenfor spesialisthelsetjenesten. Opplever at det alltid er fullt på Jessheim (DPS) 18

19 AGENDA Somatisk tilbud til dårlige pasienter Eidsvoll Avviklingen av poliklinisk tilbud ved Stensby har ført til at de dårligste pasientene i praksis (pga reisevei) har mistet det polikliniske tilbudet. Mener det er behov for et Distrikts Medisinsk senter på ØR, men at kanskje lokalisering Stensby gir liten oppslutning. Ullensaker Selv om det kan være forbedringspunkter, mener en at det er andre områder som bør prioriteres høyere. Nes Det viktigste for Nes er å få et foretak å forholde seg til. Vanskelig med lokalfunksjon somatikk på Kongsvinger, resten på AHUS. Hurdal Opplever at det er langt til AHUS (ca 1 time). Peker spesielt på dialyse Opplæring av ansatte og pasienter Ullensaker Anser at opplæring av ansatte og pasienter bør kunne legges til Stensby; Læring og mestringselementer Nes Fagutvikling foregår først og fremst i samarbeid med Skedsmo og Lørenskog R

20 3.3 Vedlegg 3 Oppsummering fra møtet med faggruppen I det følgende presenteres faggruppens vurdering av de ulike punktene som er undersøkt i kommuneundersøkelsen: Forsterkekt korttid Gruppen har følgende vurderinger Forsterket korttid er et viktig tiltak Det er viktig at kommunene har styring på pasientstrømmen Behov for forsterkede korttidsenheter, men det er viktig å avvente hva som kommer ut av samhandlingsreformen Dersom det blir pålegg om at kommunene skal ta imot sykere pasienter må det komme et pålegg om dette fra sentralt hold Hvilke kommuner som kan være aktuelle for samhandling om forsterket korttid må avklares nærmere Konklusjon: Ønske om forsterket korttid, men avventer stortingsmelding, økonomi mv. Må vurdere hvor mange kommuner som skal samarbeide om aktuelle enheter. Dette henger blant annet sammen med beliggenhet og transport Lindrende enhet Gruppen har følgende vurderinger Må avklare hva som ligger i begrepet lindrende enhet Bør være et sted for å hjelpe de sykeste Palliativt team på A-hus er viktig i samarbeidet om lindrende enhet Det er viktig at det er kompetanse om denne type arbeid i kommunene Et tiltak med lindrende enhet bør ikke kun være et sted på en institusjon, men et sted kommunene kan samarbeide med/dele kompetanse med Konklusjon: Viktig med kompetanse i kommunene, god kapasitet på plassene, og samarbeid mellom kommunene og sykehus om lindrende enhet Andre sykehjemsplasser Gruppen har følgende vurderinger Krevende demente er en utfordring for små kommuner, mens de store kommunene er relativt bra dekket En mulighet er at de små kommunene kan kjøpe plasser av de store kommunene 20