SULA KOMMUNE Fagutvalet for oppvekst

Transkript

1 SULA KOMMUNE Fagutvalet for oppvekst INNKALLING MØTE NR. 4/15 Møtedato: Møtestad: Sula ungdomsskule Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møtet er ope for publikum. Sula kommune Jan Magnar Sandvik utvalsleiar

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel Gradering 013/15 Barnevernt - rapportering til politisk nivå april /15 Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal - vedtak om deltaking 015/15 Oppvekst - Budsjettkontroll pr mars /15 Referatsaker 003/15 Høring - forslag til regulering av gratis kjernetid i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 004/15 VS: Høring - Djupedal-Utvalget NOU

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Siw Kristin Tønnesen Arkiv: K2 - F40, K3 - &31 Arkivsaksnr: 14/289 15/5623 Barnevernt - rapportering til politisk nivå april 2015 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /15 Rådmannen si innstilling: Fagutvalet for oppvekst i Sula kommune tek rapport for barnevernet til vitande. Tittel Dok.ID Rapportskjema for kommune pr Bakgrunn for saka: HS-011/14 Vedtak: «Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune ønskjer følgjande system for rapportering frå barnevernet inntil vidare: Budsjettkontrollar med avviksforklaringar til kvart møte. Rekneark med kostnadsoversikt for tiltak (budsjett og rekneskap) til kvar tertialrapport. 2 saker med utfyllande opplysningar og KOSTRA-tal i etterkant av kvar halvårsrapportering. Sakene vert supplert med anonymisert munnleg tilleggsrapport frå barnevernleiar, om naudsynt i lukka møte. Barnevernleiar vil gi munnlege tilleggsrapportar om ekstraordinære tilhøve ved behov.» Barneverntenesta vart frå ilag med helsestasjon og PPT organisert i ny tiltakseining for barn og unge. Fagutvalet for oppvekst ønskjer same rapportering som fagutvalet for helse og sosial i høve til barnevernet sin situasjon og utvikling. Saksopplysningar: KOSTRA-tal med analyse og kommentarar. Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga/tenesta 1

4 Type indikator (kjelde - henta frå) Netto driftsutgift. pr innbygger 0-17, barnevernt.(kostra) Netto driftsutgift. pr. barn i barnevernet (KOSTRA) Andel netto driftsutg. til sakshandsaming, prosent (KOSTRA) Noreg 2014 K.gr Sula 2014 Sula 2013 Haram 2014 Giske ,8 33,3 17, ,4 28 Ut frå tabellane ser ein at Sula bruker mindre pengar på barnvern i år enn tidlegare. Ein ser også at Sula brukar langt mindre enn pengar på sakshandsaming enn andre kommunar. Tala syner også at barnevernet prioriterer hardt, mange barn under omsorg og relativt få på hjelpetiltak. Siste kjende halvtårsrapportering med analyse og kommentarar. Tal på meldingar Nye undersøkingar Avslutta undersøkingar Pr halvår halvår halvår halvår halvår halvår 2012 Det har frå hausten 2013 og ut 2014 vore ei stor auke i talet på meldingar. I 2014 kom det inn 150 meldingar, dette er dobbelt av det som har vore gjennomsnittet dei siste åra der det har lagt på om lag 75 meldingar. Mange av meldingane er av svært alvorleg karakter, som familievald, rus, psykiatri, foreldre som er i konflikt rundt barna sine. Som følgje av mange meldingar har ein også fleire undersøkingar. I utgangspunktet er ein for få tilsette til å greie å ta unna så mange meldingar, men i tillegg har det vore sjukemeldingar ved barneverntenesta. Nokre av sjukmeldingane er direkte relatert til høgt arbeidspress. Dette har medført at ein ikkje har greidd å halde undersøkingsfristane. Ved sist halvårsrapportering hadde ein fristbrot på 47%. Nokre av desse er svært alvorlege fristbrot der ein har brukt over eit år på undersøkinga. Fristbrota har også ført til at Fylkesmannen har meldt om tilsyn, og kjem til Sula 17. april. Det har så langt i 2015 vore ein nedgang meir mot det normale når det gjeld innkome av meldingar. Fram til har det kome inn 22 meldingar. Av dei 28 avslutta undersøkingane er 12 over frist. For tida har ein 38 undersøkingar i gang, 14 av desse er over frist. Fem undersøkingar er ikkje påbegynt. Fom har ein vore fullt bemanna og ein har 75% ekstra då ein har ledige lønsmidlar, men ein tilsett går ut i permisjon fom Situasjonen er framleis alvorleg i høve til å ta unna undresøkingssakene innan fristen. Sula fekk i 2013 ei statleg stilling til tiltak. Det har vore naudsynt å bruke delar av denne stillinga inn mot undersøkingssakene andre halvdel av 2014 for å få ta unna undersøkingssaker. Ein har frå 2015 gjort eit internt bytte når det gjelde denne stillinga, og no fungerer den stillinga slik den skal, altså som ei tiltaksstilling. 2

5 Utvikling i tiltak 251/252 med kommentarar. Hjelpetiltak 251 Herav statlege tiltak Plasseringstilta k 252 Herav statlege tiltak Det er 2 som tidlegare har vore under omsorg og som er over 18 år, men som framleis ønskjer oppfølging av barnevernet, eine flytta nyleg inn igjen i fosterheimen. Talet på barn i tiltak er forholdsvis stabilt. Ein har nyleg akuttplassert eit barn. Eit barn flytta nyleg på institusjon. Det er for tida mange alvorlege saker der ein ser at plassering utafor heimen kan bli den einaste løysinga. Slik at talet på plasserte barn kan auke. Imidlertid er det også nokre som vert myndige i løpet av året, og det er usikkert om og kva tiltak dei ønskjer frå barnevernet vidare. Dei kan ha tiltak fram til dei fyller 23 år dersom dei ønskjer dette. I oktober 2014 hadde vi tilsyn frå Fylkesmannen i høve til oppfølging av fosterheimsplasserte barn. Her fekk vi ingen avvik, barnevernet i Sula følgjer godt opp dei barna ein har tatt omsorga for. Saker for domstolane med analyser og kommentarar. Tal på fylkesnemndsaker Tal på tingrettsaker Tal på lagmannsrettsaker Tal på saker bruk av sakkunnig Tal på barn i parantes 2015 (til no) (1) 6(6) 5(10) 2 8(11) 4(4) 3(7) 2(8) trekt 0 1(3) 2(2) 5(7) 3(7) 3(7) 3(5) 0 0 1(1) avvist, anka til høgsterett 0 1(2) avvist 0 1(1) 2(6) 2(3) 2(4) 9(16) 3(7) 1(1) 5(9) Saker for rettsapparatet varierer frå år til år. Noko som er annaleis no enn for 10 år tilbake er at så å seie alle vedtak fatta i fylkesnemnda vert anka vidare til tingretten. Dei fleste stansar der. Ut i frå det ein er kjend med i dag er 2(2) saker beramma for tingretten no i april. Den eine gjeld krav frå privat part om tilbakeføring av barn under omsorg, og den andre gjeld klage på opphald i rusinstitusjon. 2(4) saker er sendt til fylkesnemnda, men ikkje beramma enda. Den eine gjeld fremjing om omsorgsovertaking for 3 barn, og den andre gjeld begjæring frå privat part om tilbakeføring av omsorg til biologisk foreldre der barnevernet har omsorga. I tillegg har ein tidsfrist(6 veker) på å fremje sak for fylkesnemnda på barnet som nyleg er akuttplassert. Det er ressurskrevjande både tidsmessig og økonomisk å førebu og gjennomføre 3

6 saker for fylkesnemnd/tingrett. Når det gjelde bruk av sakkunnig så prøver ein å vere restriktiv, men nokre gongar vurderer ein det som heilt naudsynt å hente inn ekstern kompetanse i dei alvorlegaste sakene. Det hender også at fylkesnemnda oppnemner sakkunnig, og dette må kommunen dekke utgiftene til. Ein har i dag ei sak(3 barn) der sakkunnig vart påstarta sist haust, og som ikkje er ferdig. I tillegg er det behov for å sette inn i 1-2 saker til. Vurdering: Som sist rapportering august 2014, finn barnevernleiar det naudsynt å påpeike kor alvorleg situasjonen i barnevernet er i høve til kapasitet for å få unna arbeidet ein er pålagt etter lova. Det er eit stort arbeidspress, særleg på dei som arbeider med undersøking og oppfølging av hjelpetiltak. Nokre av dei tilsette har lite erfaring og behovet for støtte og rettleiing er stort. Barnevernet har behov for meir stillingar slik barnevernleiar vurderer det. 4

7

8

9

10

11

12

13

14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Kjetil Fylling Arkivsaksnr: 07/ /3482 Arkiv: K1-270, K2 - F40 Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal - vedtak om deltaking Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for helse og sosial /15 Fagutvalet for oppvekst /15 Formannskapet Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vedtek å slutte seg til felles oppreisingsordning for tidlegare barnevernsbarn slik det går fram av T-71/14. Vedlagde vedtekter for ordninga gjerast gjeldande for Sula kommune. Det skal utarbeidast eigen avtale mellom Sula kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, om dekking av kostnader for sekretariatsfunskjonar for ordninga. Tittel Dok.ID Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal - iverksetjing.doc Uttale - Oppreisningsordning for barnevernsbarn underlagt kommunal omsorg Saksutgreiing og vedtak Ålesund kommune - Spørsmål om felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn Medieoppslag - Nrk - oppreisningsordning Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn - Til høyring i kommunane i Møre og Romsdal Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn - Vedtak og vedtekter Særutskrift - Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn.pdf Vedtekter for en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal.pdf Bakgrunn for saka: Sula kommunestyre handsama høyringssak om felles oppreisingsordning for tidlegare barnevernsbarn i K-sak 12/14. KS M&R har samordna innspela frå kommunane og handsama reviderte vedtekter for ordninga som vart sendt over til M&R fylkeskommune. Fylkestinget handsama vedtektene i sak T-71/14. Fylkeskommunen vedtok å slutte seg til oppreisingsordninga på visse vilkår og under føresetnad om kommunal medfinansiering, påtar dei seg sekretariatsfunkjon for ordninga. Denne saka handlar om Sula kommune skal knyte seg til ordninga på dei vilkåra M&R 1

15 fylkeskommune har vedteke for sin del. Saksopplysningar: Vedtak Sula kommunestyre i høyringssaka, K-sak 12/14: «K-017/14 Vedtak: 1. Sula kommunestyre stiller seg positiv til å gå inn i ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, slik det er skissert i brev frå KS Møre og Romsdal. 2. Når endeleg forslag til vedtekter og samarbeidsavtale ligg føre, skal saka leggast fram for Sula kommunestyre til handsaming. 3. Kommunestyret vil ved endeleg handsaming av vedtekter og samarbeidsavtale legge vekt på at følgjande merknader er tatt til følgje: a. Ordninga bør omfatte barn som er plassert av barnevernet i bustadkommunen, enten dette var i institusjon eller i fosterheim. b. Sula kommune føreset at kostnader til etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval vert dekt gjennom skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. c. Oppreisningsbeløp vert avgrensa oppad til kr » Vedtak i Fylkesmøtet i KS, : Vedtaket i Fylkestinget, T-sak 71/14: 1. «Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under føresetnad av at kommunane sluttar seg til vedtektene som Fylkesmøtet i KS har tilrådd og med dei endringar som følgjer av pkt 2 og 3 nedanfor. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som er tilkjend etter opphald i Møre og Romsdal fylkeskommune sine barnevernsinstitusjonar i perioden Det er ein føresetnad for at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløpet at den kommunen som er ansvarleg for plasseringa, deltek i den felles oppreisningsordninga. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 40 % av utgifter til administrasjon og oppreisningsutval. 3. Det blir gjort følgjande endring i vedtektene: (endringa er markert med understreking)..» 2

16 Sula kommunestyre fikk gjennomslag for mange av dei påpeikingane som vart gitt i høyringsrunden. Ordninga skal gjelde alle plasseringar gjort av bernevernet i bustadkommunen og maks erstatningsbeløp vart kr Punktet om at Fylkesmannen skulle dekke kostnader til etablering og drift av sekretariat er ikkje teke inn. Fylkesstyret i KS hadde samme formulering. Begrunninga for dette blir oppgitt å vere at det blir inngått avtale mellom fylkeskommunen og den einskilde kommune, medan bruk av skjønnsmidlar blir ei sak mellom Fylkesmannen og den einskilde kommune. Ein reknar altso ikkje med at skjønnsmidlar kan blir brukt til denne ordninga. Status dersom ordninga får tilslutning og blir vedteken slik den ligg føre: Etter vedtaket i fylkestinget , er situasjonen den at fylkeskommunen skal delta i ordninga på linje med dei kommunane som sluttar seg til felles oppreisningsordning. Det inneber at fylkeskommunen dekker halvparten av dei oppreisningsbeløpa som blir tilkjent for plasseringar i tidsrommet For plasseringar før 1980 skal heile beløpet dekkjast av den kommunen som var ansvarleg for plasseringa. Vidare har fylkeskommunen vedteke å påta seg ansvar for å bemanne og drifte sekretariatet, og vil dekkje 40% av sekretariatsutgiftene. Dei resterande 60% skal dekkast av deltakarkommunane etter ein nærare avtalt fordelingsnøkkel. I fylkeskommunens andel ligg i tillegg andel av husleige, arkiv og øvrige kontorstøttefunksjonar. Desse utgiftene vil bli haldne utanfor beløpet som skal fordelast mellom fylkeskommunen og kommunane. Utgiftene til oppreisningsutvalet, som skal bestå av tre personar, skal dekkjast av fylkeskommunen og deltakarkommunane etter same fordelingsmodell. Spørsmålet om statlege midlar via fylkesmannen (skjønnsmidler) til dekning av kommunen sine utgifter til sekretariat, er ei sak mellom kommunane og fylkesmannen. Fylkes-kommunen vil uansett måtte sende sine refusjonskrav til kommunane. For nærare opplysningar om ordninga, juridiske, administrative og økonomiske konsekvensar m.v, visast det til vedlegga, spesielt saksutgreiinga til Sula kommunestyre k-sak 12/14. Vurdering: Etablering av felles oppreisningsordning er motivert av eit ønskje om likskap for innbyggarane i fylket. Dersom det skulle vise seg at det berre blir ein liten del av befolkninga i fylket som får tilbodet, vil det måtte vurderast på nytt om ordninga skal setjast i verk. Det er lagt til grunn at alle deltakarkommunane skal ha dei same vedtektene for ordninga slik at tilbodet er det same uavhengig av bustadkommune. Dei økonomiske konsekvensane er usikre. Det vart gjort eit overslag i tidlegare kommunestyresak. Vi kan vente om lag 15 saker dersom ein, med bakgrunn i erfaringstal frå andre landsdelar, legg til grunn ein førekomst på 1,5 oppreisingssakerssaker pr 1000 innbyggarar. Maksutbetaling med 50% fordeling mellom fylkeskommunen og Sula kommune for saker i perioden , vil då kunne gi ein kostnad på kr 3 million på Sula kommune. Det er nok lite truleg at alle sakene vil munne ut i maksimalt oppreisingssbeløp, men det gir ein peikepinn. For evt saker før 1980, vil Sula kommune måtte dekke alt. Kostnader til sekretariat og utval m.m. er berekna til kr 3,6 million over ein 3-årsperiode. Her skal kommunane dekke 60% og fylket 40%, fordelt på ein lik fastdel og ein del etter folketal. Sula sin del av dette blir neppe større enn kr for treårsperioden. Det vert ikkje foreslått konkrete løyvingar i denne saka. Først må ein sjå at ordninga vert 3

17 etablert. Utbetalingar vil truleg ikkje bli aktuelt før fom Då kan ein vurdere løyving i samband med budsjettet for Kostnadene til sekretariat er så beskjedne at det finn vi ei løysing på om det kjem eit tidleg krav. Svarfristen er Dersom tilslutnaden blir god nok, vil det bli starta arbeid med tilsetting av sekretariatsleiar, utpeikeing av utval, utarbeiding av konkrete samarbeidsavtalar m.m. Så snart samarbeidsavtalen er underskriven, kan ordninga lysast ut. Evt søkjarar har då to år på seg til å fremje søknad om oppreising. Rådmannen vurderer at det forslaget som ligg på bordet no frå Fylkesutvalet, langt på veg har fanga opp dei merknadene som kom frå Sula i høyringsrunden. Eit samrøystes kommunestyre stilte seg bak å slutte seg til ordninga i høyringsrunden. Saka vert lagt fram med råd om tilslutnad. 4

18 Kommunane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 12009/2015/H32 Kristine Svendsen, Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal - iverksetjing Bakgrunn for saka KS Møre og Romsdal har utarbeidd vedtekter for ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal. På grunnlag av høyringsfråsegner frå kommunane og fylkeskommunen gjorde Fylkesmøte i KS slik vedtak i møte den : «Fylkesmøtet godkjenner vedtektene til oppreisningsordning som utarbeidd, med desse presiseringane: 1. Alle som med heimel i Barnevernlova har vorte plassert i institusjonar, som barneheim og spesialskule, og som har vorte utsett for overgrep, omfattast av oppreisningsordninga. 2. Nemnd/ sekretariat har fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfelle, når det ligg føre svært gode grunnar for det. 3. Oppreisningsbeløpet vert sett til maksimalt kr Frist for framsetjing av søknad til denne ordninga er to (2) år. 5. KS Møre og Romsdal meiner at både fylkeskommune og kommune har hatt ansvar i perioden til og bør dele oppreisningsbeløpet med halvparten på kvar for denne perioden. Fylkeskommunen hadde ansvaret for at barnevernsinstitusjonen vart sett i stand til å drive forsvarleg og at den einskilde bebuar fekk forsvarleg omsorg under opphaldet, medan kommunane hadde plasseringsansvaret. 6. KS Møre og Romsdal ber om at Fylkesmannen tek kostnaden med å administrere denne ordninga.» I samsvar med pkt 5 i vedtaket, har saka vore lagt fram fylkestinget, som i sak T-71/14 gjorde vedtak om at: 1.Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under føresetnad av at kommunane sluttar seg til vedtektene som Fylkesmøtet i KS har tilrådd og med dei endringar som følgjer av pkt 2 og 3 nedanfor. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som er tilkjend etter opphald i Møre og Romsdal fylkeskommune sine barnevernsinstitusjonar i perioden Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvn 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

19 Side 2 Det er ein føresetnad for at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløpet at den kommunen som er ansvarleg for plasseringa, deltek i den felles oppreisningsordninga. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 40% av utgifter til administrasjon og oppreisningsutval. Heile vedtaket som fylkestinget gjorde følgjer vedlagt. Vidare er saksframlegget til fylkestinget og vedtekter for felles oppreisningsordning, slik dei lyder med dei tillegg som fylkesmøte i KS vedtok den og dei endringane som Fylkestinget vedtok i sak T -71/14, lagt ved. Status etter fylkestingets vedtak Etter vedtaket i fylkestinget , er situasjonen den at fylkeskommunen skal delta i ordninga på linje med dei kommunane som sluttar seg til felles oppreisningsordning. Det inneber at fylkeskommunen dekker halvparten av dei oppreisningsbeløpa som blir tilkjent for plasseringar i tidsrommet For plasseringar før 1980 skal heile beløpet dekkjast av den kommunen som var ansvarleg for plasseringa. Vidare har fylkeskommunen vedteke å påta seg ansvar for å bemanne og drifte sekretariatet, og vil dekkje 40% av sekretariatsutgiftene. Dei resterande 60% skal dekkast av deltakarkommunane etter ein nærare avtalt fordelingsnøkkel. I fylkeskommunens andel ligg i tillegg andel av husleige, arkiv og øvrige kontorstøttefunksjonar. Desse utgiftene vil bli haldne utanfor beløpet som skal fordelast mellom fylkeskommunen og kommunane. Utgiftene til oppreisningsutvalet, som skal bestå av tre personar, skal dekkjast av fylkeskommunen og deltakarkommunane etter same fordelingsmodell. Spørsmålet om statlege midlar via fylkesmannen (skjønnsmidler) til dekning av kommunen sine utgifter til sekretariat, er ei sak mellom kommunane og fylkesmannen. Fylkeskommunen vil uansett måtte sende sine refusjonskrav til kommunane. Når det gjeld oversendingsframlegget som fylkestinget vedtok om å greie ut ei tilsvarande ordning med oppreisning til personar som har vore innlagt i sanatoriet på Reknes, vil det etter vår oppfatning vere mest hensiktsmessig å behandle denne heilt atskilt frå felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn. Arbeidet med å iverksetje felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn vil difor halde fram uavhengig av fylkestingets vedtak om oversendingsframlegget. Etablering av sekretariat Det er fylkesmannen og fylkesrådmannen som skal setje i verk den felles oppreisningsordninga. Fylkesrådmannen er ansvarleg for å etablere sekretariatet. Det har vore halde eitt møte i januar 2015 der rådgivar May-Ann Brun i KS og direktør Helge Mogstad hjå fylkesmannen i Møre og Romsdal deltok, saman med rådgivar Kristine Svendsen frå fylkeskommunen. Vi tek sikte på å halde slike kontaktmøte i tida framover. Det framgår av fylkesrådmannens saksframlegg til sak T- 71/14 at ein tek sikte på å tilsetje ein person i ei prosjektstilling med 3 års varigheit. Stillinga vil bli lyst ut så snart som råd, med sikte på å ha på plass ein person frå hausten Den personen som blir tilsett skal setje ordninga i verk. Fram til ordninga blir kunngjort, vil arbeidet hovudsakleg bestå av å etablere tett kontakt med kommunane som har slutta seg til ordninga, og i samarbeid med deltakarakommunane utarbeide samarbeidsavtale, søknadsskjema, informasjonsmateriell, rutinar for saksbehandling, arkivering og reglar for utbetaling av oppreisningsbeløp og refusjonsordning mellom fylkeskommunen og deltakarkommunane. Fylkesrådmannen har sett i gang arbeid med søknad til Datatilsynet om konsesjon for å kunne ta imot og behandle søknader om oppreisningserstatning som vil innehalde personopplysningar av svært sensitiv karakter. Vi tek sikte på å ha konsesjon på plass i god tid før oppreisningsordninga blir kunngjort.

20 Side 3 Oppreisningsutval Fylkesmannen skal oppnevne utvalet. Utvalet skal ha 3 medlemer og må ha god kompetanse innafor barnevernsområdet. Leiaren skal vere jurist og fortrinnsvis vere kvalifisert til å vere dommar. Fylkesmannen har sett i gang arbeidet med å finne eigna kandidatar til leiarvervet. Kostnader Når det gjeld kostnader ved å delta i felles oppreisningsordning, er det vanskeleg å anslå desse. Slik det går fram av vedlagte saksframlegg til fylkestinget, har fylkeskommunen teke utgangspunkt i at det samla for heile fylket kjem inn 1,5 søknader pr 1000 innbyggjarar og at gjennomsnittleg oppreisningsbeløp vil vere kr Fylkeskommunen dekkjer halvparten av den delen av beløpet som gjeld tidsrommet etter Etter dette vil samla oppreisningsbeløp for heile fylket anslagsvis vere kr Av dette beløpet legg vi til grunn at fylkeskommunens andel utgjer 11 mill. Den enkelte kommune må gjere sine eigne vurderingar med omsyn til å berekne utgiftene til oppreisningsbeløp ved deltaking i ordninga. Vi har lagt til grunn at det er 1 person tilsett i heil stilling i sekretariatet. Utgifter til denne stillinga vil kunne påløpe frå hausten 2015, oktober-november, når vedkomande etter planen skal tiltre stillinga. Vi har anslagsvis sett kostnadene til sekretariatet til kr 1,2 mill årleg, tilsaman for 3 år, kr 3,6 mill. Utgiftene til denne stillinga skal fordelast mellom fylkeskommunen og kommunane. Vårt forslag inneber at fylkeskommunen dekkjer 40% av utgiftene og kommunane dekkjer 60%. I fylkeskommunens andel ligg i tillegg husleige, samt andel av arkiv og øvrige kontorstøttefunksjonar. Utgifter til oppreisningsutvalet skal inngå i beløpet som skal fordelast mellom fylkeskommunen og kommunane. Det er vanskeleg å anslå kva kostnadene med utvalet vil vere. I saksframlegget frå fylkesrådmannen til fylkestinget, er utgiftene anslått til kr 1,3 pr år, tilsaman for 3 år, kr 3,9 mill. Det er frå fylkeskommunens side ikkje lagt opp til at vårt bidrag til dekning av administrasjonskostnader, skal reknast ut i forhold til antal saker som refererer seg til plasseringar som fylkeskommunen er ansvarleg for etter 4 i vedtektene. Når det gjeld fordelinga kommunane imellom, er vårt forslag at dette skjer etter ein modell der alle kommunar betaler same grunnbeløp, og at det i tillegg blir betalt eit beløp frå kvar kommune basert på folketalet i kommunen. Spørsmålet om fordelingsnøkkel mellom kommunane og fylkeskommunen, og mellom deltakarkommunane, må avtalast nærare før oppreisningsordninga kan setjast i verk. Fylkeskommunen vil utarbeide forslag til samarbeidsavtale som blir drøfta med kommunane som sluttar seg til ordninga. Avtalen skal vere lik for alle kommunane, men det må takast omsyn til at Kristiansund eventuelt har ei meir avgrensa erstatningsordning. Samarbeidsavtalen må vere underskriven av alle deltakarkommunane før oppreisningsordninga blir kunngjort. I tillegg til å regulere fordeling av kostnader, vil avtalen innehalde bestemmelser om at kommunen er bunden av vedtak i oppreisningsutvalet, rutinar for utbetaling, refusjonskrav, plikt til å oversende saksdokument osv. Tilslutning til felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal Etablering av oppreisningsordninga er motivert av eit ønskje om likskap, ut ifrå at fleire fylke har etablert ei ordning med oppreisningserstatning til barn som under opphald i barnevernsinstitusjonar opplevde manglande omsorg eller blei utsett for overgrep. Det er viktig for at ordninga skal tene si hensikt, at den omfattar innbyggjarane utan omsyn til kva for kommune dei er busette i. Det er difor viktig at kommunane sluttar seg til denne ordninga. Dersom det skulle vise seg at det berre blir ein liten del av befolkninga i fylket som får tilbodet, vil det måtte vurderast på nytt om ordninga skal setjast i verk. Det er lagt til grunn at alle deltakarkommunane skal ha dei same vedtektene for ordninga slik at tilbodet er det same uavhengig av bustadkommune.

21 Side 4 I samband med dette vil vi nemne at Kristiansund kommune har gjennomført eiga ordning. Tilbodet omfatta barneheimsplasseringar i kommunens barneheimar i tidsrommet Vi legg til grunn at ordningar som er avslutta ikkje kan opnast opp att på nytt. Kristiansund kommune kan velje å slutte seg til ordninga for plasseringar etter Vi anmoder med dette om at kommunen sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal slik den går fram av vedtektene som ligg ved dette brevet. Kommunar som i samband med at dei har gitt høyringsfråsegn til KS sitt framlegg, har uttrykt at dei sluttar seg til ordninga, blir også bedne om å svare på dette brevet. Kommunane må sjølve vurdere om det er nødvendig med ny behandling i kommunestyret. Kommunane bes opplyse kven som skal vere kontaktperson for kommunen i det vidare arbeidet med å iverksetje ordninga. Fylkeskommunens kontaktperson er rådgivar Kristine Svendsen, tlf , mob , e- post: kristine.elisabeth.svendsen@mrfylke.no Svarfrist blir sett til 1. mai Vidare saksgang Fram til sekratiaratsleiaren begynner i stillinga, vil arbeidet med å førebu igangsetjing av oppreisningsordninga bli ivareteke av tilsette i fylkesrådmannens stab. Etter utløpet av fristen , vil det bli halde møte med kontaktpersonane i kommunane for å drøfte samarbeidsavtale og rutinar/prosedyrer for det praktiske samarbeidet. Vi tek sikte på at samarbeidsavtaler skal vere inngått med alle deltakarkommunane innan utgangen av september Med helsing Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Kristine Svendsen rådgivar Vedlegg 1 Særutskrift - Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn 2 Vedtekter for en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal

22 SAKSFRAMLEGG - Saksbehandlar: Jarl Anders Moe Arkivsaksnr.: 07/ Arkiv: 270, F40 UTTALE - OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEVERNSBARN UNDERLAGT KOMMUNAL OMSORG Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for helse og sosial /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14

23 Rådmannen si innstilling: 1. Sula kommunestyre stiller seg positiv til å gå inn i ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, slik det er skissert i brev frå KS Møre og Romsdal. 2. Når endeleg forslag til vedtekter og samarbeidsavtale ligg føre, skal saka leggast fram for Sula kommunestyre til handsaming. 3. Kommunestyret vil ved endeleg handsaming av vedtekter og samarbeidsavtale legge vekt på at følgjande merknader er tatt til følgje: a) Ordninga bør omfatte barn som er plassert av barnevernet i bustadkommunen, enten dette var i institusjon eller i fosterheim. b) Sula kommune føreset at kostnader til etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval vert dekt gjennom skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. c) Oppreisningsbeløp vert avgrensa oppad til kr d) Eventuelt tilkjent erstatning eller oppreisningsbeløp frå andre ordningar for same tilhøve skal bli trekt frå oppreisningsbeløpet. Behandling i Fagutvalet for helse og sosial Innstillinga samrøystes vedtatt. HS-012/14 Vedtak: 1. Sula kommunestyre stiller seg positiv til å gå inn i ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, slik det er skissert i brev frå KS Møre og Romsdal. 2. Når endeleg forslag til vedtekter og samarbeidsavtale ligg føre, skal saka leggast fram for Sula kommunestyre til handsaming.

24 3. Kommunestyret vil ved endeleg handsaming av vedtekter og samarbeidsavtale legge vekt på at følgjande merknader er tatt til følgje: a) Ordninga bør omfatte barn som er plassert av barnevernet i bustadkommunen, enten dette var i institusjon eller i fosterheim. b) Sula kommune føreset at kostnader til etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval vert dekt gjennom skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. c) Oppreisningsbeløp vert avgrensa oppad til kr d) Eventuelt tilkjent erstatning eller oppreisningsbeløp frå andre ordningar for same tilhøve skal bli trekt frå oppreisningsbeløpet. Behandling i Formannskapet Ronny Harald Blomvik (FRP) sette fram forslag om å stryke punkt 3d i rådmannen si innstilling. Rådmannen si innstilling med forslaget frå Ronny H. Blomvik vart tilrådd med 5 mot 2 stemmer. F-027/14 Vedtak: 1. Sula kommunestyre stiller seg positiv til å gå inn i ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, slik det er skissert i brev frå KS Møre og Romsdal. 2. Når endeleg forslag til vedtekter og samarbeidsavtale ligg føre, skal saka leggast fram for Sula kommunestyre til handsaming. 3. Kommunestyret vil ved endeleg handsaming av vedtekter og samarbeidsavtale legge vekt på at følgjande merknader er tatt til følgje: a) Ordninga bør omfatte barn som er plassert av barnevernet i bustadkommunen, enten dette var i institusjon eller i fosterheim. b) Sula kommune føreset at kostnader til etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval vert dekt gjennom skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. c) Oppreisningsbeløp vert avgrensa oppad til kr Behandling i Kommunestyret Johan L. Sunde (A) sette fram slikt forslag til vedtak:

25 «Punkt 3d) «Eventuelt tilkjent erstatning eller oppreisningsbeløp frå andre ordningar for same tilhøve skal bli trekt frå oppreisningsbeløpet.» vert tatt inn att i vedtaket.» Forslaget frå Johan L. Sunde vart så trekt. Tilrådinga frå formannskapet vart deretter samrøystes vedtatt. K-017/14 Vedtak: 1. Sula kommunestyre stiller seg positiv til å gå inn i ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, slik det er skissert i brev frå KS Møre og Romsdal. 2. Når endeleg forslag til vedtekter og samarbeidsavtale ligg føre, skal saka leggast fram for Sula kommunestyre til handsaming. 3. Kommunestyret vil ved endeleg handsaming av vedtekter og samarbeidsavtale legge vekt på at følgjande merknader er tatt til følgje: a) Ordninga bør omfatte barn som er plassert av barnevernet i bustadkommunen, enten dette var i institusjon eller i fosterheim. b) Sula kommune føreset at kostnader til etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval vert dekt gjennom skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. c) Oppreisningsbeløp vert avgrensa oppad til kr Vedlegg: Dok. dato Tittel Dok.ID Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn Til høyring i kommunane i Møre og Romsdal Vedtekter med kommentarar.pdf Saksutgreiing og vedtak Ålesund kommune Spørsmål om felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn Medieoppslag - Nrk - oppreisningsordning

26 Bakgrunn for saka: KS Møre og Romsdal har sendt på høyring eit forslag om å etablere ei felles oppreisingsordning for barnevernsbarn som har vore under kommunal plassering i perioden fram til 1993 (sjå vedlegg), og som i den perioden dei har vore under kommunal plassering har vore utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. Ordninga skal vere eit samarbeid mellom kommunar i fylket som vil vere med på ordninga, og Møre og Romsdal fylkeskommune som vil ha sekretariatsfunksjonen for eit oppreisningsutval. Den enkelte kommune knyt seg til ordninga gjennom ein samarbeidsavtale når ei felles ordning eventuelt er oppretta. Det vert lagt til grunn at Fylkesmannen vil støtte drift av sekretariat og oppreisningsutval gjennom skjønnsmidlar, men at også kommunane vil bidra økonomisk til denne drifta. Det er vidare ein føresetnad at tilstrekkeleg mange kommunar seier ja til å vere med på ei slik felles ordning for at den skal bli realisert. KS ønskjer å få svar på følgjande: a) Kor mange som vil slutte seg til ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn b) Kva den einskilde kommune meiner om spørsmåla i framlegget til vedtekter (vedlagt) KS si (re)involvering i å etablere ei slik ordning kjem på bakgrunn av eit vedtak i Fylkesutvalet 25/2-2013: «Fylkesutvalet viser til arbeidet som vart gjort av den tidlegare arbeidsgruppa, og ber administrasjonen ta opp att kontakten med Fylkesmannen med sikte på å få til ei felles oppreisningsordning for menneske som vart utsett for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon, fosterheim, spesialskule eller anna kommunal plassering før 1. januar Fylkeskommunen tek på seg sekretariatsansvaret, men ein føreset økonomisk deltaking frå Fylkesmannen. Det skal utarbeidast vedtekter og ei oversikt over kostnader for fylkeskommunen, som vert lagde fram for politisk handsaming. Fylkesutvalet forventar at Fylkesmannen finansierer sekretærordninga i samarbeid med aktuelle kommunar.» Det er med bakgrunn i dette vedtaket utarbeidd eit forslag til vedtekter. Det er desse vedtektene som no er ute på høyring, med kommentarar og spørsmål til kommunane frå KS Møre og Romsdal sitt styre inkorporert i dokumentet. Høyringsfrist er sett til 1. mars Dette er ein frist Sula kommune ikkje rekk, då vi ikkje fekk tilsendt høyringsførespurnaden då denne vart sendt ut i første omgong. Saksopplysningar Etablering av slike ordningar er gjort i eit fleirtal av kommunar og fylke i landet. Bakgrunnen for å etablere desse ordningane er at fleire rapportar (td. Befring-rapporten, NOU 2004:23) og enkeltsaker har avdekka at mange barn som har vore under kommunal plassering i institusjonar, fosterheimar, spesialskular og andre typar plasseringar, har vore utsett for omsorgssvikt eller overgrep av til dels grov karakter. Ansvarstilhøva rundt desse plasseringane er ofte kompliserte. Både stat, fylkeskommunar, plasserande kommunar og kommunane der barna har hatt tilhald, har under varierande

27 organiseringar hatt ansvar for tilsyn og oppfølging. Staten oppretta på bakgrunn av dette ei eiga oppreisningsordning. Fylker og kommunar har følgt etter med ulike typar ordningar, men der det har vorte gjengs praksis at det er plasserande kommune som har gitt oppreisning. Ordningane er frivillige. Kommunane har ingen juridisk plikt til å opprette slike ordningar, og tek ved ordninga ikkje på seg juridisk ansvar knytt til den enkelte sak. Det ein vil oppnå er som følgjer: Å ta moralsk ansvar for oppreisning til personar som har vore utsett for omsorgssvikt eller overgrep under kommunal plassering i barndommen. Ei slik oppreisning kan ha stor symbolsk verdi for den enkelte som har vore utsett for dette. Å forenkle prosessen for dei som var utsett for dette i barndommen og som ønskjer oppreisning: Alternativet for desse er å saksøke kommunen (og/eller andre ansvarlege instansar). Ein slik prosess krev ei ofte komplisert avdekking av ansvarstilhøve og omfattande dokumentasjon og bevis for at overgrep og omsorgssvikt har funne stad. Dette er svært ressurskrevjande for den enkelte, og terskelen vert dermed veldig høg. I ei oppreisningsordning som skissert, som ikkje er å rekne som ei juridisk domfelling av nokon, vil krava til bevis og dokumentasjon vere mindre omfattande, og det vert lagt stor vekt på søkjaren si eigenerklæring. Ei fellesordning med eit sekretariat og forenkla sakshandsaming i eit oppreisningsutval over ein avgrensa periode, vil vere ein effektiv modell for kommunane i høve å få handsama desse sakene. Dei som søkjer om oppreisning seier også frå seg moglegheiten til å saksøkje kommunen for dei same tilhøva seinare. Dei som ikkje søkjer gjennom ordninga vil sjølvsagt framleis ha høve til å saksøkje, også etter at tidsfristen for ordninga er gått ut, så lenge forholda ikkje er forelda etter lovverket. Den enkelte sak der kommunen vert dømt i ein rettsinstans, med juridisk bistand, saksomkostningar og påfølgjande erstatningsutmåling, vil potensielt bli mykje dyrare for kommunen enn det ein måtte betale i oppreisning for same sak gjennom ei oppreisningsordning. Dette må vurderast opp mot at ei slik ordning kan gjere at fleire søkjer oppreisning enn som ville saksøkt, og at ordninga vil kunne omfatte saker som etter vanleg erstatningsrett vil vere forelda. Oppreisningsordninga reiser fleire krevjande problemstillingar. Vi har lista opp nokre av desse under: Kven skal omfattast Det er variasjon i kva grupper som har vore omfatta av dei ulike ordningane. Nokre ordningar har berre opna for oppreisning til barn som har vore plassert i barnevernsinstitusjonar. Andre ordningar har opna for at også barn plassert i fosterheimar, spesialskular og andre plasseringar føretatt av kommunen skal vere omfatta. Fleire stadar har ordninga vorte utvida undervegs. Nokre har satt skiljet ved barn som har vore plassert etter barnevernslovgjevinga, og då er plassering i spesialskular ikkje med. Hovudargumenta for å operere med det snevraste utvalet har i det vesentlege vore knytt til at fosterforeldre ikkje får høve til å forsvare seg mot skuldingar og økonomiske omsyn for kommunane ved å utvide ordninga. Desse skilja har vore omstridd (sjå vedlegg og ). I skissa frå KS M & R er berre barnevernsbarn plassert i institusjon tatt med, og ein opererer då med det aller snevraste utvalet.

28 Oppreisningsbeløp Det er til dels stor skilnad i storleiken på dei oppreisningsbeløpa som vert gitt i dei ulike ordningane. Den mest vanlege ordninga er å operere med oppreisningsbeløp på mellom og kroner, alt etter omfang og alvorsgrad av omsorgssvikt og overgrep. Dette bygger på den praksisen som vart starta i dei første ordningane som vart etablert. Kristiansund, som var første kommune med ei slik ordning her i fylket, går heilt opp til Det er seinare blitt peika på at dette er noko høgt i høve andre typar oppreisningsordningar som er etablert. Fleire etablerte ordningar på dette feltet har derfor lagt seg på eit maksimalt beløp på kroner. Det er viktig å merke seg at desse beløpa ikkje er meint å vere ei erstatning for skade som er påført, men ei symbolsk oppreisning for det som er skjedd. Juridiske utfordringar Det er klare juridiske utfordringar knytt til å etablere slike ordningar som bryt med vanlege rettslege ordningar. I vedlagt saksutgreiing frå Ålesund, er det gjort grundig greie for nokre av desse. Alvorlegast er det at ein bryt prinsippa om at lett identifiserbare personar får skuldingar mot seg, som dei ikkje får høve til å imøtegå. Dette kan gjelde tilsette i institusjonar, men i særleg grad fosterfamiliar. Grunnen for å likevel opprette slike ordningar er nok at ein har sett at det ordinære juridiske systemet ikkje klarer å fange opp openberr urett som er skjedd; krav til dokumentasjon og bevis vert for vanskeleg for den enkelte, og kommunar og andre instansar som skulle gje dokumentasjon til sakene, har ofte ikkje hatt gode nok dokumentasjonsrutinar. Kommunen gir fullmakt til eit oppreisingsutval utanom kommunen Ved å gå inn i ei fellesordning som dette, gir ein frå seg mynde på området. Tidlegare kommunesamansettingar For Sula er det ein ekstra komplikasjon at vi som eigen kommune berre har eksistert sidan Før det har vi vore del av både Ålesund og Borgund kommune. Borgund kommune eksisterer ikkje lengre. Rådmannen vil gi si vurdering av dette seinare i saksutgreiinga. Økonomiske konsekvensar Dei økonomiske konsekvensane av ordninga er svært uoversiktlege. Potensielt kan det vere snakk om relativt store summar. Rådmannen vil drøfte desse konsekvensane nærare seinare i saksutgreiinga. Omfang i Sula Vi veit lite om kva omfang ei slik ordning kan få i Sula. Det vi kan slå fast er at vi til no ikkje har hatt saker der kommunen er blitt saksøkt med krav om erstatning for tilhøve det her er snakk om. Det finnest ikkje noko oversikt over eventuelle henvendelsar vi har hatt, men kommunalsjef og barnevernsleiar veit om to høve der personar med tidlegare tilhald i Sula har bedt om dokumentasjon knytt til sakar dei har ført andre stadar. Prosjekt Oppreisning, eit nasjonalt ressurs- og koordineringsprosjekt for etablering av oppreisningsordningar, som vart avvikla i 2011, legg til grunn at ein kan estimere 1,7 søknader per 1000 innbyggjar i dei store kommunane, og 1,0 søkjar per 1000 innbyggjarar i mindre kommunar. Andre kommunar Rådmannen har gjort nokre undersøkingar om kva omkringliggande kommunar har gjort. Det er funne tre kommunar som har laga sak: Ålesund kommune si saksutgreiing og vedtak ligg ved. Dei går inn for ordninga, med visse atterhald. I Giske kommune gikk rådmannen til

29 liks med i Ålesund under tvil inn for å ikkje slutte seg til ordninga. Politisk vedtak om å slutte seg til, men med ei øvre beløpsgrense på ,- og at sekretariatsfunksjonen vert dekt av skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. I Molde er i skrivande stund saka ikkje politisk handsama, men rådmannen går inn for at ein sluttar seg til ordninga. Det var ikkje mogleg å sjå at saka har vore handsama i Skodje, Hareid, Haram eller Sykkylven. Vurdering: I det følgjande vil rådmannen først gje ei vurdering av KS M & R si skisse til vedtekter for ei oppreisningsordning, punkt for punkt. Sidan vil det bli gitt ei oppsummerande vurdering av saka. Rådmannen si vurdering av skisse til oppreisningsordning: 1 Formål Deltakerkommunene ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern, eller forløperne til dette, i perioden fram til Eventuell oppreisning er ikke en erkjennelse av juridisk ansvar. KS sin kommentar: På dette punktet skiller Fylkesutvalgets vedtak og de foreslåtte vedtektene seg. Fylkesutvalgets vedtak åpner opp for at ordningen også gjelder fosterhjem, spesialskole og annen kommunal plassering. Kommunene bes om å vurdere omfanget; a) Skal ordningen kun gjelde institusjoner eller også fosterhjem, spesialskoler og annen kommunal plassering? b) Skal forslaget til vedtektene kun gjelde der det kommunale barnevernet har hatt plasseringsansvaret? c) Dersom kommunen mener at også annet plasseringsgrunnlag enn barnevernslovgivninger skal gi grunnlag for å søke om oppreisning, bes kommunen konkretisere hvilke type plasseringer dette gjelder for. Jfr. 4 og Fylkesutvalgets vedtak Rådmannen si vurdering: Det første ein bør ta stilling til her er kven som har ansvar. I denne skissa er ansvaret for økonomisk oppreisning lagt på kommunene, då forstått som plasserande kommune. Det bør her vere på sin plass å peike på at det opp gjennom har vore store endringar i kven som har hatt ansvar for oppfølging og tilsyn med barna det er snakk om. Mellom anna hadde fylkeskommunen tilsynsansvar for barn under offentleg omsorg i perioden 1980 til M & R fylke tek i denne ordninga ansvar for å stille med sekretariat, men det vert lagt opp til at Fylkesmannen og deltakarkommunane finansierer dette arbeidet. Spørsmålet er om dei slepp noko «billeg» unna. Rådmannen ser elles at prinsippet med at plasserande kommune tek hovudansvar, er den mest realistiske og rettferdige organiseringa av ordninga. Når det gjeld kva grupper som skal omfattast av ordninga, så er det eit vanskeleg spørsmål. Dess fleire grupper som er med, dess meir usikkert vert omfanget av søknader. Samstundes så går ansvarstilhøva på kryss og tvers i perioden i høve kven som har hatt ansvar for kva for dei ulike gruppene. Opp mot dette står det at dei viktigaste forvaltningsmessige prinsippa vi har er knytt til

30 rettferd og likehandsaming. Det er vanskeleg å argumentere for at den eine gruppa skal få vere med i ordninga, mens den andre ikkje. Om det skal setjast eit skilje, så er det lettast å argumentere for at spesialskuleelevar ikkje vert med i ordninga, då staten ved skuledirektøren hadde medansvar for desse plasseringane, og at staten har si eiga oppreisningsordning. Like viktig er det at plasseringane i spesialskule i dei fleste tilfelle vil vere gjort med tilslutning frå foreldra, og ikkje som ei tvungen plassering etter barnevernlova. Rådmannen meiner at det mest naturlege utvalet er barn som vart plassert av barnevernet i institusjon eller fosterheim, altså eit breiare utval enn det som er forslaget i høyringsutkastet.. 2 Oppreisningsutvalg Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevner et felles oppreisningsutvalg. Utvalgets skal ha tre medlemmer med relevant kompetanse. Leder for utvalget skal være jurist, fortrinnsvis med dommerkvalifikasjoner. I tillegg skal det utpekes tre vararepresentanter. Dersom noen av de ovenfor nevnte personer må fratre i løpet av virkeperioden skal Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevne nye medlemmer/ vararepresentanter. KS sin kommentar: Kommunenes tilslutning til ordningen skjer gjennom en samarbeidsavtale, som beskriver fordeling av kostnadene til oppreisningsutvalget. Rådmannen si vurdering: Ingen kommentar til dette punktet. 3 Sekretariat for oppreisingsutvalget Det skal opprettes et felles sekretariat for oppreisingsutvalget. Sekretariatet skal besitte nødvendig faglig kompetanse som for eksempel psykologfaglig og/eller barnevernfaglig kompetanse samt juridisk kompetanse. Sekretariatet er organisatorisk plassert i Møre og Romsdal Fylkeskommune, men er faglig underlagt oppreisningsutvalget.

31 KS sin kommentar: Kommunenes tilslutning til ordningen skjer gjennom en samarbeidsavtale, som beskriver fordeling av kostnadene til sekretariatsfunksjonen. Fylkesutvalget forutsetter at kommunene dekker utgiftene til felles sekretariat og at fylkesmannen i Møre og Romsdal bidrar økonomisk gjennom skjønnsmidler. Rådmannen si vurdering: Rådmannen har tidlegare peika på at fylkeskommunen slepp noko «billeg» unna medansvaret sitt i den skissa som ligg føre. Rådmannen vurderer det derfor som rimeleg at etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval i heilskap vert dekt av skjønnsmidlar frå Fylkesmannen, og eventuelt av M & R Fylke utover det. 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning Personer som ble plassert i institusjon av deltakerkommunen i perioden fram til , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, kan gis kommunal oppreisning når dette anses rimelig. Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søkeren har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under plasseringen iverksatt av det offentlige. Datidens normer for omsorg legges til grunn ved vurderingen av om omsorgssvikt har skjedd. Oppreisningen ytes bare til søker. Dersom denne dør før vedtak er truffet bortfaller oppreisningen. KS sin kommentar: Tidspunktet er knyttet til iverksetting av ny barnevernlov, der Fylkesnemnda fatter plasseringsvedtak. Når det gjelder omfanget av plassering, vises det til kommentar under 1. Rådmannen si vurdering: Ingen kommentar til dette punktet. 5 Saksbehandling Personer som ble utsatt for overgrep eller opplevde omsorgssvikt, kan søke om kommunal oppreisning. Søknad om oppreisning fremsettes for sekretariat. Søknaden må fremsettes skriftlig. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning, og vedlegge eventuell dokumentasjon. Sekretariatet skal på forespørsel bistå søkerne ved utforming av søknadene. Søker må i forbindelse med søknaden frasi seg retten til å gå til søksmål mot deltakerkommunen for samme forhold som det er innvilget oppreisning for. Dersom det er nødvendig kan sekretariatet og/eller oppreisningsutvalget be søkerne om supplerende opplysninger for å sikre at søknaden blir så godt opplyst, at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget holder møte til behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes.

32 Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Saksbehandlingstiden skal være så kort som mulig og skal uansett ikke overstige ett år. Etter at oppreisningsordningen er avviklet, skal saksdokumenter behandles etter arkivlovens bestemmelser. KS sin kommentar: Utvalgets avgjørelse er ikke et enkeltvedtak, og er dermed ikke gjenstand for klage. Vedr. avsnitt 2: Søker må legge ved all tilgjengelig dokumentasjon som er relevant for vurdering av søknaden. Rådmannen si vurdering: Ingen kommentar. 6 Utmåling av oppreisning Oppreisning kan ytes med et beløp fra kr ,- inntil kr ,- utmålt individuelt etter utvalgets skjønn. Det skal legges vesentlig vekt på søkerens egenerklæring. Ved vurderingen av om oppreisning skal gis, og størrelsen på oppreisningen, skal det særlig legges vekt på: *Om vedkommende var utsatt for konkrete ulovlige og straffbare handlinger *Omfanget av overgrep *Graden av omsorgssvikt *Om søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som var plassert på barnevernsinstitusjon på samme tid *Om deltakerkommunen er å bebreide Oppreisningen ytes ikke for økonomisk tap. KS sin kommentar: Ved å slutte seg til ordningen, forplikter kommunene seg til å utbetale de oppreisningsbeløp som utvalget fastsetter. Kommunene bes vurdere om ramma på kr for utmåling av oppreisningsbeløp, er hensiktsmessig. Rådmannen si vurdering: Eit maksimalt oppreisningsbeløp på ,- ligg høgt samanlikna med andre samanliknbare ordningar. Beløpet er ikkje meint som erstatning for skade, men som ei symbolsk oppreisning for dei det gjeld. Eit maksimalbeløp på ,- verkar difor etter rådmannen si oppfatning meir rimeleg. 7 Avkorting Dersom søkeren har mottatt erstatning/oppreisning fra annen kommunal, fylkesvis eller den statlige oppreisningsordning for det samme forhold skal det gjøres fullt fradrag for det beløp som er tilkjent tidligere. KS sin kommentar: Kommunene bes vurdere om det er rimelig at Stortingets utvidede rettferdsvederlagsordning skal gå til fradrag. Rådmannen si vurdering: Det bør vere ein føresetnad for ordninga at eventuelt tidlegare tilkjent erstatning for same tilhøve skal kome til fråtrekk.