SULA KOMMUNE Formannskapet

Transkript

1 SULA KOMMUNE Formannskapet INNKALLING MØTE NR. 6/15 Møtedato: Møtestad: Rådhuset - møterom i 4. etasje Møtetid: Kl. 17:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møtet er ope for publikum. Sula kommune Geir Ove Vegsund ordførar

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel Gradering 035/15 Godkjenning av møtebok nr. 5/15 036/15 Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal - vedtak om deltaking 037/15 VA Norm - Sula kommune - Felles med Nordre Sunnmøre 038/15 Overvassnorm - Sula kommune 039/15 Sula kommune - Vegnorm 040/15 Skulebruksplan /15 Sula Bedriftsteneste - ekstra tilskot /15 Søknad om kommunalt tilskot til ny kunstgrasbane - Langevåg IL 043/15 Regionkommune Sunnmøre - gjennomføring av swotanalyse 044/15 Vedr. interpellasjon om kommunal garanti for lag og organisasjonar 045/15 Gatelys langs gangveg - Tusenårsplassen - Langevåg sentrum 046/15 Langevåg skule - Opparbeiding, del av uteområde 047/15 Referatsaker 010/15 Kurs i innovasjon 8.mai ønskes videresendt til kommunale ledere og politikere som kan sette retning for innovasjonsarbeidet 011/15 Skatteinngang mars 2015

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-033 Arkivsaksnr: 14/ /6366 Godkjenning av møtebok nr. 5/15 Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /15 Rådmannen si innstilling: Møteprotokollen vert godkjent. Tittel Dok.ID Protokoll - Formannskapet Protokoll - Formannskapet

4 SULA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL NR. 5/15 FORMANNSKAPET Møtedato: Møtetid: Kl. 19:00-20:30 Møtestad: Brannstasjonen Følgjande medlem møtte Trygve Holm Hallstein Skår Ronny H. Blomvik Geir Ove Vegsund Jostein Molvær Jan Magnar Sandvik Liv Kjersti Finholt Parti AP FRP FRP H KRF SUL V Møteleiar: Geir Ove Vegsund Frå administrasjonen: Rådmann Leon Aurdal, formannskapssekretær Åge Erstad Remvik Innkalling: Ingen merknad. Sakliste: Ingen merknad. Utlevert i møtet: Ingen dokumenter til sakene. Behandla saker: 032/15-034/15 Orientering: Ordføraren orienterte om følgjande: - Kommunereforma: Til arbeidsgruppene som er oppretta i samband med utgreiingsprosjektet av regionkommune Sunnmøre (ny arbeidstittel for storkommune på Nordre Sunnmøre ) vart det foreslått og vedtatt følgjande varamedlemer: Ronny H.Blomvik vara frå Frp Vibeke Bjørkavåg vara Jan Magnar Sandvik Jim- Arve Røssevoll vara Jostein Molvær Vidare vart det orientert om framdriftsplan for utgreiing av føresetnadar for å halde fram som eigen kommune, der det vert lagt opp til felles formannskapsmøte med Giske kommune 21.mai. Giske formannskap vert invitert til Sula, med Devoldfabrikken som møtestad. Vidare vart opplegget for folkemøtet 26.mars drøfta. Formannskapet gav si tilslutning til framdriftsplan og orienteringa for øvrig.

5 Sp.mål/interpell.: Rådmannen synte til spørsmål frå Johan L. Sunde i kommunestyremøte 19.mars om nytt bukollektiv for personar med demens, jf. K- vedtak 054/14, og bad om formannskapet si vurdering av behovet for ei eiga sak til kommunestyret om utviding av investeringsramma for prosjektet. Saka vart drøfta, men utan at det vart gitt eit eintydig og samrøystes svar på spørsmålet. Diverse: Ingen. Underskrifter: Liv Kjersti Finholt Geir Ove Vegsund Hallstein Skår Åge Erstad Remvik referent Side 2

6 Saksliste Saksnr. Sakstittel Gradering 032/15 Godkjenning av møtebok nr. 4/15 033/15 Hovudrullering av delegasjonsregelemntet - utvalsstruktur 034/15 Referatsaker Side 3

7 032/15: Godkjenning av møtebok nr. 4/15 Rådmannen si innstilling: Møteprotokollen vert godkjent. Behandling i Formannskapet Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt. F- 032/15 Vedtak: Møteprotokollen vert godkjent. 033/15: Hovudrullering av delegasjonsregelemntet - utvalsstruktur Rådmannen si innstilling: Arbeidsgruppa for rullering av delegasjonsreglementet har vurdert gjeldande utvalsstruktur og ber om at delegasjonsreglementet vert tilpassa følgjande endringar i hovud- og underutval: Behandling i Formannskapet Saka vart drøfta, men det vart ikkje gjort vedtak om tilrådingar. Etter forslag frå ordføraren vart saka utsett til neste møte slik at forslag og moment kan drøftast i partigruppene. Slike forslag vart lagt fram og drøfta i møtet: Liv Kjersti Finholt (V): redusere tal på formelle utval/nemnder gjennom å overføre funksjon/delegasjon til attverande utval. Samle delegasjonar til t.d. planutval og valnemnd i formannskapet. Likestillingsutvalet kan også t.d. leggjast til formannskap/ rådet for likestilling av funksjonshemma. Avvikle viltnemnda behalde hovudutvalsstruktur i påvente av evt. kommunereform tydeliggjere KNM- utvalet sitt ansvar for folkehelseoppgåver, med folkehelsekoordinatoren nærare knytt til utvalet. Hallstein Skår (Frp): Ein bør førebu reduksjon av tal på kommunestyremedlemer, til dømes til 23 representantar. Næringssaker bør overførast til formannskapet Miljø, slik det i dag ligg til KNM- utvalet, bør overførast til eit nytt hovudutval for tekniske saker Side 4

8 KNM- utvalet bør som konsekvens av dette avviklast Konsekvensar av i å ikkje ha eit dedikert utval for kultursaker vart drøfta, utan konklusjonar. F- 033/15 Vedtak: Saka vert utsett til neste møte. 034/15: Referatsaker Rådmannen si innstilling: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Behandling i Formannskapet Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt. F- 034/15 Vedtak: Meldingane vert tekne til etteretning slik dei ligg føre. Side 5

9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Kjetil Fylling Arkivsaksnr: 07/ /3482 Arkiv: K1-270, K2 - F40 Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal - vedtak om deltaking Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for helse og sosial /15 Fagutvalet for oppvekst /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vedtek å slutte seg til felles oppreisingsordning for tidlegare barnevernsbarn slik det går fram av T-71/14. Vedlagde vedtekter for ordninga gjerast gjeldande for Sula kommune. Det skal utarbeidast eigen avtale mellom Sula kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, om dekking av kostnader for sekretariatsfunskjonar for ordninga. Tittel Dok.ID Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal - iverksetjing.doc Uttale - Oppreisningsordning for barnevernsbarn underlagt kommunal omsorg Saksutgreiing og vedtak Ålesund kommune - Spørsmål om felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn Medieoppslag - Nrk - oppreisningsordning Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn - Til høyring i kommunane i Møre og Romsdal Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn - Vedtak og vedtekter Særutskrift - Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn.pdf Vedtekter for en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal.pdf Bakgrunn for saka: Sula kommunestyre handsama høyringssak om felles oppreisingsordning for tidlegare barnevernsbarn i K-sak 12/14. KS M&R har samordna innspela frå kommunane og handsama reviderte vedtekter for ordninga som vart sendt over til M&R fylkeskommune. Fylkestinget handsama vedtektene i sak T-71/14. Fylkeskommunen vedtok å slutte seg til oppreisingsordninga på visse vilkår og under føresetnad om kommunal medfinansiering, påtar dei seg sekretariatsfunkjon for ordninga. Denne saka handlar om Sula kommune skal knyte seg til ordninga på dei vilkåra M&R 1

10 fylkeskommune har vedteke for sin del. Saksopplysningar: Vedtak Sula kommunestyre i høyringssaka, K-sak 12/14: «K-017/14 Vedtak: 1. Sula kommunestyre stiller seg positiv til å gå inn i ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, slik det er skissert i brev frå KS Møre og Romsdal. 2. Når endeleg forslag til vedtekter og samarbeidsavtale ligg føre, skal saka leggast fram for Sula kommunestyre til handsaming. 3. Kommunestyret vil ved endeleg handsaming av vedtekter og samarbeidsavtale legge vekt på at følgjande merknader er tatt til følgje: a. Ordninga bør omfatte barn som er plassert av barnevernet i bustadkommunen, enten dette var i institusjon eller i fosterheim. b. Sula kommune føreset at kostnader til etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval vert dekt gjennom skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. c. Oppreisningsbeløp vert avgrensa oppad til kr » Vedtak i Fylkesmøtet i KS, : Vedtaket i Fylkestinget, T-sak 71/14: 1. «Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under føresetnad av at kommunane sluttar seg til vedtektene som Fylkesmøtet i KS har tilrådd og med dei endringar som følgjer av pkt 2 og 3 nedanfor. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som er tilkjend etter opphald i Møre og Romsdal fylkeskommune sine barnevernsinstitusjonar i perioden Det er ein føresetnad for at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløpet at den kommunen som er ansvarleg for plasseringa, deltek i den felles oppreisningsordninga. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 40 % av utgifter til administrasjon og oppreisningsutval. 3. Det blir gjort følgjande endring i vedtektene: (endringa er markert med understreking)..» 2

11 Sula kommunestyre fikk gjennomslag for mange av dei påpeikingane som vart gitt i høyringsrunden. Ordninga skal gjelde alle plasseringar gjort av bernevernet i bustadkommunen og maks erstatningsbeløp vart kr Punktet om at Fylkesmannen skulle dekke kostnader til etablering og drift av sekretariat er ikkje teke inn. Fylkesstyret i KS hadde samme formulering. Begrunninga for dette blir oppgitt å vere at det blir inngått avtale mellom fylkeskommunen og den einskilde kommune, medan bruk av skjønnsmidlar blir ei sak mellom Fylkesmannen og den einskilde kommune. Ein reknar altso ikkje med at skjønnsmidlar kan blir brukt til denne ordninga. Status dersom ordninga får tilslutning og blir vedteken slik den ligg føre: Etter vedtaket i fylkestinget , er situasjonen den at fylkeskommunen skal delta i ordninga på linje med dei kommunane som sluttar seg til felles oppreisningsordning. Det inneber at fylkeskommunen dekker halvparten av dei oppreisningsbeløpa som blir tilkjent for plasseringar i tidsrommet For plasseringar før 1980 skal heile beløpet dekkjast av den kommunen som var ansvarleg for plasseringa. Vidare har fylkeskommunen vedteke å påta seg ansvar for å bemanne og drifte sekretariatet, og vil dekkje 40% av sekretariatsutgiftene. Dei resterande 60% skal dekkast av deltakarkommunane etter ein nærare avtalt fordelingsnøkkel. I fylkeskommunens andel ligg i tillegg andel av husleige, arkiv og øvrige kontorstøttefunksjonar. Desse utgiftene vil bli haldne utanfor beløpet som skal fordelast mellom fylkeskommunen og kommunane. Utgiftene til oppreisningsutvalet, som skal bestå av tre personar, skal dekkjast av fylkeskommunen og deltakarkommunane etter same fordelingsmodell. Spørsmålet om statlege midlar via fylkesmannen (skjønnsmidler) til dekning av kommunen sine utgifter til sekretariat, er ei sak mellom kommunane og fylkesmannen. Fylkes-kommunen vil uansett måtte sende sine refusjonskrav til kommunane. For nærare opplysningar om ordninga, juridiske, administrative og økonomiske konsekvensar m.v, visast det til vedlegga, spesielt saksutgreiinga til Sula kommunestyre k-sak 12/14. Vurdering: Etablering av felles oppreisningsordning er motivert av eit ønskje om likskap for innbyggarane i fylket. Dersom det skulle vise seg at det berre blir ein liten del av befolkninga i fylket som får tilbodet, vil det måtte vurderast på nytt om ordninga skal setjast i verk. Det er lagt til grunn at alle deltakarkommunane skal ha dei same vedtektene for ordninga slik at tilbodet er det same uavhengig av bustadkommune. Dei økonomiske konsekvensane er usikre. Det vart gjort eit overslag i tidlegare kommunestyresak. Vi kan vente om lag 15 saker dersom ein, med bakgrunn i erfaringstal frå andre landsdelar, legg til grunn ein førekomst på 1,5 oppreisingssakerssaker pr 1000 innbyggarar. Maksutbetaling med 50% fordeling mellom fylkeskommunen og Sula kommune for saker i perioden , vil då kunne gi ein kostnad på kr 3 million på Sula kommune. Det er nok lite truleg at alle sakene vil munne ut i maksimalt oppreisingssbeløp, men det gir ein peikepinn. For evt saker før 1980, vil Sula kommune måtte dekke alt. Kostnader til sekretariat og utval m.m. er berekna til kr 3,6 million over ein 3-årsperiode. Her skal kommunane dekke 60% og fylket 40%, fordelt på ein lik fastdel og ein del etter folketal. Sula sin del av dette blir neppe større enn kr for treårsperioden. Det vert ikkje foreslått konkrete løyvingar i denne saka. Først må ein sjå at ordninga vert 3

12 etablert. Utbetalingar vil truleg ikkje bli aktuelt før fom Då kan ein vurdere løyving i samband med budsjettet for Kostnadene til sekretariat er så beskjedne at det finn vi ei løysing på om det kjem eit tidleg krav. Svarfristen er Dersom tilslutnaden blir god nok, vil det bli starta arbeid med tilsetting av sekretariatsleiar, utpeikeing av utval, utarbeiding av konkrete samarbeidsavtalar m.m. Så snart samarbeidsavtalen er underskriven, kan ordninga lysast ut. Evt søkjarar har då to år på seg til å fremje søknad om oppreising. Rådmannen vurderer at det forslaget som ligg på bordet no frå Fylkesutvalet, langt på veg har fanga opp dei merknadene som kom frå Sula i høyringsrunden. Eit samrøystes kommunestyre stilte seg bak å slutte seg til ordninga i høyringsrunden. Saka vert lagt fram med råd om tilslutnad. 4

13 Kommunane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 12009/2015/H32 Kristine Svendsen, Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal - iverksetjing Bakgrunn for saka KS Møre og Romsdal har utarbeidd vedtekter for ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal. På grunnlag av høyringsfråsegner frå kommunane og fylkeskommunen gjorde Fylkesmøte i KS slik vedtak i møte den : «Fylkesmøtet godkjenner vedtektene til oppreisningsordning som utarbeidd, med desse presiseringane: 1. Alle som med heimel i Barnevernlova har vorte plassert i institusjonar, som barneheim og spesialskule, og som har vorte utsett for overgrep, omfattast av oppreisningsordninga. 2. Nemnd/ sekretariat har fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfelle, når det ligg føre svært gode grunnar for det. 3. Oppreisningsbeløpet vert sett til maksimalt kr Frist for framsetjing av søknad til denne ordninga er to (2) år. 5. KS Møre og Romsdal meiner at både fylkeskommune og kommune har hatt ansvar i perioden til og bør dele oppreisningsbeløpet med halvparten på kvar for denne perioden. Fylkeskommunen hadde ansvaret for at barnevernsinstitusjonen vart sett i stand til å drive forsvarleg og at den einskilde bebuar fekk forsvarleg omsorg under opphaldet, medan kommunane hadde plasseringsansvaret. 6. KS Møre og Romsdal ber om at Fylkesmannen tek kostnaden med å administrere denne ordninga.» I samsvar med pkt 5 i vedtaket, har saka vore lagt fram fylkestinget, som i sak T-71/14 gjorde vedtak om at: 1.Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under føresetnad av at kommunane sluttar seg til vedtektene som Fylkesmøtet i KS har tilrådd og med dei endringar som følgjer av pkt 2 og 3 nedanfor. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som er tilkjend etter opphald i Møre og Romsdal fylkeskommune sine barnevernsinstitusjonar i perioden Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvn 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

14 Side 2 Det er ein føresetnad for at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløpet at den kommunen som er ansvarleg for plasseringa, deltek i den felles oppreisningsordninga. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 40% av utgifter til administrasjon og oppreisningsutval. Heile vedtaket som fylkestinget gjorde følgjer vedlagt. Vidare er saksframlegget til fylkestinget og vedtekter for felles oppreisningsordning, slik dei lyder med dei tillegg som fylkesmøte i KS vedtok den og dei endringane som Fylkestinget vedtok i sak T -71/14, lagt ved. Status etter fylkestingets vedtak Etter vedtaket i fylkestinget , er situasjonen den at fylkeskommunen skal delta i ordninga på linje med dei kommunane som sluttar seg til felles oppreisningsordning. Det inneber at fylkeskommunen dekker halvparten av dei oppreisningsbeløpa som blir tilkjent for plasseringar i tidsrommet For plasseringar før 1980 skal heile beløpet dekkjast av den kommunen som var ansvarleg for plasseringa. Vidare har fylkeskommunen vedteke å påta seg ansvar for å bemanne og drifte sekretariatet, og vil dekkje 40% av sekretariatsutgiftene. Dei resterande 60% skal dekkast av deltakarkommunane etter ein nærare avtalt fordelingsnøkkel. I fylkeskommunens andel ligg i tillegg andel av husleige, arkiv og øvrige kontorstøttefunksjonar. Desse utgiftene vil bli haldne utanfor beløpet som skal fordelast mellom fylkeskommunen og kommunane. Utgiftene til oppreisningsutvalet, som skal bestå av tre personar, skal dekkjast av fylkeskommunen og deltakarkommunane etter same fordelingsmodell. Spørsmålet om statlege midlar via fylkesmannen (skjønnsmidler) til dekning av kommunen sine utgifter til sekretariat, er ei sak mellom kommunane og fylkesmannen. Fylkeskommunen vil uansett måtte sende sine refusjonskrav til kommunane. Når det gjeld oversendingsframlegget som fylkestinget vedtok om å greie ut ei tilsvarande ordning med oppreisning til personar som har vore innlagt i sanatoriet på Reknes, vil det etter vår oppfatning vere mest hensiktsmessig å behandle denne heilt atskilt frå felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn. Arbeidet med å iverksetje felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn vil difor halde fram uavhengig av fylkestingets vedtak om oversendingsframlegget. Etablering av sekretariat Det er fylkesmannen og fylkesrådmannen som skal setje i verk den felles oppreisningsordninga. Fylkesrådmannen er ansvarleg for å etablere sekretariatet. Det har vore halde eitt møte i januar 2015 der rådgivar May-Ann Brun i KS og direktør Helge Mogstad hjå fylkesmannen i Møre og Romsdal deltok, saman med rådgivar Kristine Svendsen frå fylkeskommunen. Vi tek sikte på å halde slike kontaktmøte i tida framover. Det framgår av fylkesrådmannens saksframlegg til sak T- 71/14 at ein tek sikte på å tilsetje ein person i ei prosjektstilling med 3 års varigheit. Stillinga vil bli lyst ut så snart som råd, med sikte på å ha på plass ein person frå hausten Den personen som blir tilsett skal setje ordninga i verk. Fram til ordninga blir kunngjort, vil arbeidet hovudsakleg bestå av å etablere tett kontakt med kommunane som har slutta seg til ordninga, og i samarbeid med deltakarakommunane utarbeide samarbeidsavtale, søknadsskjema, informasjonsmateriell, rutinar for saksbehandling, arkivering og reglar for utbetaling av oppreisningsbeløp og refusjonsordning mellom fylkeskommunen og deltakarkommunane. Fylkesrådmannen har sett i gang arbeid med søknad til Datatilsynet om konsesjon for å kunne ta imot og behandle søknader om oppreisningserstatning som vil innehalde personopplysningar av svært sensitiv karakter. Vi tek sikte på å ha konsesjon på plass i god tid før oppreisningsordninga blir kunngjort.

15 Side 3 Oppreisningsutval Fylkesmannen skal oppnevne utvalet. Utvalet skal ha 3 medlemer og må ha god kompetanse innafor barnevernsområdet. Leiaren skal vere jurist og fortrinnsvis vere kvalifisert til å vere dommar. Fylkesmannen har sett i gang arbeidet med å finne eigna kandidatar til leiarvervet. Kostnader Når det gjeld kostnader ved å delta i felles oppreisningsordning, er det vanskeleg å anslå desse. Slik det går fram av vedlagte saksframlegg til fylkestinget, har fylkeskommunen teke utgangspunkt i at det samla for heile fylket kjem inn 1,5 søknader pr 1000 innbyggjarar og at gjennomsnittleg oppreisningsbeløp vil vere kr Fylkeskommunen dekkjer halvparten av den delen av beløpet som gjeld tidsrommet etter Etter dette vil samla oppreisningsbeløp for heile fylket anslagsvis vere kr Av dette beløpet legg vi til grunn at fylkeskommunens andel utgjer 11 mill. Den enkelte kommune må gjere sine eigne vurderingar med omsyn til å berekne utgiftene til oppreisningsbeløp ved deltaking i ordninga. Vi har lagt til grunn at det er 1 person tilsett i heil stilling i sekretariatet. Utgifter til denne stillinga vil kunne påløpe frå hausten 2015, oktober-november, når vedkomande etter planen skal tiltre stillinga. Vi har anslagsvis sett kostnadene til sekretariatet til kr 1,2 mill årleg, tilsaman for 3 år, kr 3,6 mill. Utgiftene til denne stillinga skal fordelast mellom fylkeskommunen og kommunane. Vårt forslag inneber at fylkeskommunen dekkjer 40% av utgiftene og kommunane dekkjer 60%. I fylkeskommunens andel ligg i tillegg husleige, samt andel av arkiv og øvrige kontorstøttefunksjonar. Utgifter til oppreisningsutvalet skal inngå i beløpet som skal fordelast mellom fylkeskommunen og kommunane. Det er vanskeleg å anslå kva kostnadene med utvalet vil vere. I saksframlegget frå fylkesrådmannen til fylkestinget, er utgiftene anslått til kr 1,3 pr år, tilsaman for 3 år, kr 3,9 mill. Det er frå fylkeskommunens side ikkje lagt opp til at vårt bidrag til dekning av administrasjonskostnader, skal reknast ut i forhold til antal saker som refererer seg til plasseringar som fylkeskommunen er ansvarleg for etter 4 i vedtektene. Når det gjeld fordelinga kommunane imellom, er vårt forslag at dette skjer etter ein modell der alle kommunar betaler same grunnbeløp, og at det i tillegg blir betalt eit beløp frå kvar kommune basert på folketalet i kommunen. Spørsmålet om fordelingsnøkkel mellom kommunane og fylkeskommunen, og mellom deltakarkommunane, må avtalast nærare før oppreisningsordninga kan setjast i verk. Fylkeskommunen vil utarbeide forslag til samarbeidsavtale som blir drøfta med kommunane som sluttar seg til ordninga. Avtalen skal vere lik for alle kommunane, men det må takast omsyn til at Kristiansund eventuelt har ei meir avgrensa erstatningsordning. Samarbeidsavtalen må vere underskriven av alle deltakarkommunane før oppreisningsordninga blir kunngjort. I tillegg til å regulere fordeling av kostnader, vil avtalen innehalde bestemmelser om at kommunen er bunden av vedtak i oppreisningsutvalet, rutinar for utbetaling, refusjonskrav, plikt til å oversende saksdokument osv. Tilslutning til felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal Etablering av oppreisningsordninga er motivert av eit ønskje om likskap, ut ifrå at fleire fylke har etablert ei ordning med oppreisningserstatning til barn som under opphald i barnevernsinstitusjonar opplevde manglande omsorg eller blei utsett for overgrep. Det er viktig for at ordninga skal tene si hensikt, at den omfattar innbyggjarane utan omsyn til kva for kommune dei er busette i. Det er difor viktig at kommunane sluttar seg til denne ordninga. Dersom det skulle vise seg at det berre blir ein liten del av befolkninga i fylket som får tilbodet, vil det måtte vurderast på nytt om ordninga skal setjast i verk. Det er lagt til grunn at alle deltakarkommunane skal ha dei same vedtektene for ordninga slik at tilbodet er det same uavhengig av bustadkommune.

16 Side 4 I samband med dette vil vi nemne at Kristiansund kommune har gjennomført eiga ordning. Tilbodet omfatta barneheimsplasseringar i kommunens barneheimar i tidsrommet Vi legg til grunn at ordningar som er avslutta ikkje kan opnast opp att på nytt. Kristiansund kommune kan velje å slutte seg til ordninga for plasseringar etter Vi anmoder med dette om at kommunen sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal slik den går fram av vedtektene som ligg ved dette brevet. Kommunar som i samband med at dei har gitt høyringsfråsegn til KS sitt framlegg, har uttrykt at dei sluttar seg til ordninga, blir også bedne om å svare på dette brevet. Kommunane må sjølve vurdere om det er nødvendig med ny behandling i kommunestyret. Kommunane bes opplyse kven som skal vere kontaktperson for kommunen i det vidare arbeidet med å iverksetje ordninga. Fylkeskommunens kontaktperson er rådgivar Kristine Svendsen, tlf , mob , e- post: kristine.elisabeth.svendsen@mrfylke.no Svarfrist blir sett til 1. mai Vidare saksgang Fram til sekratiaratsleiaren begynner i stillinga, vil arbeidet med å førebu igangsetjing av oppreisningsordninga bli ivareteke av tilsette i fylkesrådmannens stab. Etter utløpet av fristen , vil det bli halde møte med kontaktpersonane i kommunane for å drøfte samarbeidsavtale og rutinar/prosedyrer for det praktiske samarbeidet. Vi tek sikte på at samarbeidsavtaler skal vere inngått med alle deltakarkommunane innan utgangen av september Med helsing Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Kristine Svendsen rådgivar Vedlegg 1 Særutskrift - Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn 2 Vedtekter for en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal

17 SAKSFRAMLEGG - Saksbehandlar: Jarl Anders Moe Arkivsaksnr.: 07/ Arkiv: 270, F40 UTTALE - OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEVERNSBARN UNDERLAGT KOMMUNAL OMSORG Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for helse og sosial /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14

18 Rådmannen si innstilling: 1. Sula kommunestyre stiller seg positiv til å gå inn i ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, slik det er skissert i brev frå KS Møre og Romsdal. 2. Når endeleg forslag til vedtekter og samarbeidsavtale ligg føre, skal saka leggast fram for Sula kommunestyre til handsaming. 3. Kommunestyret vil ved endeleg handsaming av vedtekter og samarbeidsavtale legge vekt på at følgjande merknader er tatt til følgje: a) Ordninga bør omfatte barn som er plassert av barnevernet i bustadkommunen, enten dette var i institusjon eller i fosterheim. b) Sula kommune føreset at kostnader til etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval vert dekt gjennom skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. c) Oppreisningsbeløp vert avgrensa oppad til kr d) Eventuelt tilkjent erstatning eller oppreisningsbeløp frå andre ordningar for same tilhøve skal bli trekt frå oppreisningsbeløpet. Behandling i Fagutvalet for helse og sosial Innstillinga samrøystes vedtatt. HS-012/14 Vedtak: 1. Sula kommunestyre stiller seg positiv til å gå inn i ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, slik det er skissert i brev frå KS Møre og Romsdal. 2. Når endeleg forslag til vedtekter og samarbeidsavtale ligg føre, skal saka leggast fram for Sula kommunestyre til handsaming.

19 3. Kommunestyret vil ved endeleg handsaming av vedtekter og samarbeidsavtale legge vekt på at følgjande merknader er tatt til følgje: a) Ordninga bør omfatte barn som er plassert av barnevernet i bustadkommunen, enten dette var i institusjon eller i fosterheim. b) Sula kommune føreset at kostnader til etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval vert dekt gjennom skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. c) Oppreisningsbeløp vert avgrensa oppad til kr d) Eventuelt tilkjent erstatning eller oppreisningsbeløp frå andre ordningar for same tilhøve skal bli trekt frå oppreisningsbeløpet. Behandling i Formannskapet Ronny Harald Blomvik (FRP) sette fram forslag om å stryke punkt 3d i rådmannen si innstilling. Rådmannen si innstilling med forslaget frå Ronny H. Blomvik vart tilrådd med 5 mot 2 stemmer. F-027/14 Vedtak: 1. Sula kommunestyre stiller seg positiv til å gå inn i ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, slik det er skissert i brev frå KS Møre og Romsdal. 2. Når endeleg forslag til vedtekter og samarbeidsavtale ligg føre, skal saka leggast fram for Sula kommunestyre til handsaming. 3. Kommunestyret vil ved endeleg handsaming av vedtekter og samarbeidsavtale legge vekt på at følgjande merknader er tatt til følgje: a) Ordninga bør omfatte barn som er plassert av barnevernet i bustadkommunen, enten dette var i institusjon eller i fosterheim. b) Sula kommune føreset at kostnader til etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval vert dekt gjennom skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. c) Oppreisningsbeløp vert avgrensa oppad til kr Behandling i Kommunestyret Johan L. Sunde (A) sette fram slikt forslag til vedtak:

20 «Punkt 3d) «Eventuelt tilkjent erstatning eller oppreisningsbeløp frå andre ordningar for same tilhøve skal bli trekt frå oppreisningsbeløpet.» vert tatt inn att i vedtaket.» Forslaget frå Johan L. Sunde vart så trekt. Tilrådinga frå formannskapet vart deretter samrøystes vedtatt. K-017/14 Vedtak: 1. Sula kommunestyre stiller seg positiv til å gå inn i ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, slik det er skissert i brev frå KS Møre og Romsdal. 2. Når endeleg forslag til vedtekter og samarbeidsavtale ligg føre, skal saka leggast fram for Sula kommunestyre til handsaming. 3. Kommunestyret vil ved endeleg handsaming av vedtekter og samarbeidsavtale legge vekt på at følgjande merknader er tatt til følgje: a) Ordninga bør omfatte barn som er plassert av barnevernet i bustadkommunen, enten dette var i institusjon eller i fosterheim. b) Sula kommune føreset at kostnader til etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval vert dekt gjennom skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. c) Oppreisningsbeløp vert avgrensa oppad til kr Vedlegg: Dok. dato Tittel Dok.ID Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn Til høyring i kommunane i Møre og Romsdal Vedtekter med kommentarar.pdf Saksutgreiing og vedtak Ålesund kommune Spørsmål om felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn Medieoppslag - Nrk - oppreisningsordning

21 Bakgrunn for saka: KS Møre og Romsdal har sendt på høyring eit forslag om å etablere ei felles oppreisingsordning for barnevernsbarn som har vore under kommunal plassering i perioden fram til 1993 (sjå vedlegg), og som i den perioden dei har vore under kommunal plassering har vore utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. Ordninga skal vere eit samarbeid mellom kommunar i fylket som vil vere med på ordninga, og Møre og Romsdal fylkeskommune som vil ha sekretariatsfunksjonen for eit oppreisningsutval. Den enkelte kommune knyt seg til ordninga gjennom ein samarbeidsavtale når ei felles ordning eventuelt er oppretta. Det vert lagt til grunn at Fylkesmannen vil støtte drift av sekretariat og oppreisningsutval gjennom skjønnsmidlar, men at også kommunane vil bidra økonomisk til denne drifta. Det er vidare ein føresetnad at tilstrekkeleg mange kommunar seier ja til å vere med på ei slik felles ordning for at den skal bli realisert. KS ønskjer å få svar på følgjande: a) Kor mange som vil slutte seg til ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn b) Kva den einskilde kommune meiner om spørsmåla i framlegget til vedtekter (vedlagt) KS si (re)involvering i å etablere ei slik ordning kjem på bakgrunn av eit vedtak i Fylkesutvalet 25/2-2013: «Fylkesutvalet viser til arbeidet som vart gjort av den tidlegare arbeidsgruppa, og ber administrasjonen ta opp att kontakten med Fylkesmannen med sikte på å få til ei felles oppreisningsordning for menneske som vart utsett for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon, fosterheim, spesialskule eller anna kommunal plassering før 1. januar Fylkeskommunen tek på seg sekretariatsansvaret, men ein føreset økonomisk deltaking frå Fylkesmannen. Det skal utarbeidast vedtekter og ei oversikt over kostnader for fylkeskommunen, som vert lagde fram for politisk handsaming. Fylkesutvalet forventar at Fylkesmannen finansierer sekretærordninga i samarbeid med aktuelle kommunar.» Det er med bakgrunn i dette vedtaket utarbeidd eit forslag til vedtekter. Det er desse vedtektene som no er ute på høyring, med kommentarar og spørsmål til kommunane frå KS Møre og Romsdal sitt styre inkorporert i dokumentet. Høyringsfrist er sett til 1. mars Dette er ein frist Sula kommune ikkje rekk, då vi ikkje fekk tilsendt høyringsførespurnaden då denne vart sendt ut i første omgong. Saksopplysningar Etablering av slike ordningar er gjort i eit fleirtal av kommunar og fylke i landet. Bakgrunnen for å etablere desse ordningane er at fleire rapportar (td. Befring-rapporten, NOU 2004:23) og enkeltsaker har avdekka at mange barn som har vore under kommunal plassering i institusjonar, fosterheimar, spesialskular og andre typar plasseringar, har vore utsett for omsorgssvikt eller overgrep av til dels grov karakter. Ansvarstilhøva rundt desse plasseringane er ofte kompliserte. Både stat, fylkeskommunar, plasserande kommunar og kommunane der barna har hatt tilhald, har under varierande

22 organiseringar hatt ansvar for tilsyn og oppfølging. Staten oppretta på bakgrunn av dette ei eiga oppreisningsordning. Fylker og kommunar har følgt etter med ulike typar ordningar, men der det har vorte gjengs praksis at det er plasserande kommune som har gitt oppreisning. Ordningane er frivillige. Kommunane har ingen juridisk plikt til å opprette slike ordningar, og tek ved ordninga ikkje på seg juridisk ansvar knytt til den enkelte sak. Det ein vil oppnå er som følgjer: Å ta moralsk ansvar for oppreisning til personar som har vore utsett for omsorgssvikt eller overgrep under kommunal plassering i barndommen. Ei slik oppreisning kan ha stor symbolsk verdi for den enkelte som har vore utsett for dette. Å forenkle prosessen for dei som var utsett for dette i barndommen og som ønskjer oppreisning: Alternativet for desse er å saksøke kommunen (og/eller andre ansvarlege instansar). Ein slik prosess krev ei ofte komplisert avdekking av ansvarstilhøve og omfattande dokumentasjon og bevis for at overgrep og omsorgssvikt har funne stad. Dette er svært ressurskrevjande for den enkelte, og terskelen vert dermed veldig høg. I ei oppreisningsordning som skissert, som ikkje er å rekne som ei juridisk domfelling av nokon, vil krava til bevis og dokumentasjon vere mindre omfattande, og det vert lagt stor vekt på søkjaren si eigenerklæring. Ei fellesordning med eit sekretariat og forenkla sakshandsaming i eit oppreisningsutval over ein avgrensa periode, vil vere ein effektiv modell for kommunane i høve å få handsama desse sakene. Dei som søkjer om oppreisning seier også frå seg moglegheiten til å saksøkje kommunen for dei same tilhøva seinare. Dei som ikkje søkjer gjennom ordninga vil sjølvsagt framleis ha høve til å saksøkje, også etter at tidsfristen for ordninga er gått ut, så lenge forholda ikkje er forelda etter lovverket. Den enkelte sak der kommunen vert dømt i ein rettsinstans, med juridisk bistand, saksomkostningar og påfølgjande erstatningsutmåling, vil potensielt bli mykje dyrare for kommunen enn det ein måtte betale i oppreisning for same sak gjennom ei oppreisningsordning. Dette må vurderast opp mot at ei slik ordning kan gjere at fleire søkjer oppreisning enn som ville saksøkt, og at ordninga vil kunne omfatte saker som etter vanleg erstatningsrett vil vere forelda. Oppreisningsordninga reiser fleire krevjande problemstillingar. Vi har lista opp nokre av desse under: Kven skal omfattast Det er variasjon i kva grupper som har vore omfatta av dei ulike ordningane. Nokre ordningar har berre opna for oppreisning til barn som har vore plassert i barnevernsinstitusjonar. Andre ordningar har opna for at også barn plassert i fosterheimar, spesialskular og andre plasseringar føretatt av kommunen skal vere omfatta. Fleire stadar har ordninga vorte utvida undervegs. Nokre har satt skiljet ved barn som har vore plassert etter barnevernslovgjevinga, og då er plassering i spesialskular ikkje med. Hovudargumenta for å operere med det snevraste utvalet har i det vesentlege vore knytt til at fosterforeldre ikkje får høve til å forsvare seg mot skuldingar og økonomiske omsyn for kommunane ved å utvide ordninga. Desse skilja har vore omstridd (sjå vedlegg og ). I skissa frå KS M & R er berre barnevernsbarn plassert i institusjon tatt med, og ein opererer då med det aller snevraste utvalet.

23 Oppreisningsbeløp Det er til dels stor skilnad i storleiken på dei oppreisningsbeløpa som vert gitt i dei ulike ordningane. Den mest vanlege ordninga er å operere med oppreisningsbeløp på mellom og kroner, alt etter omfang og alvorsgrad av omsorgssvikt og overgrep. Dette bygger på den praksisen som vart starta i dei første ordningane som vart etablert. Kristiansund, som var første kommune med ei slik ordning her i fylket, går heilt opp til Det er seinare blitt peika på at dette er noko høgt i høve andre typar oppreisningsordningar som er etablert. Fleire etablerte ordningar på dette feltet har derfor lagt seg på eit maksimalt beløp på kroner. Det er viktig å merke seg at desse beløpa ikkje er meint å vere ei erstatning for skade som er påført, men ei symbolsk oppreisning for det som er skjedd. Juridiske utfordringar Det er klare juridiske utfordringar knytt til å etablere slike ordningar som bryt med vanlege rettslege ordningar. I vedlagt saksutgreiing frå Ålesund, er det gjort grundig greie for nokre av desse. Alvorlegast er det at ein bryt prinsippa om at lett identifiserbare personar får skuldingar mot seg, som dei ikkje får høve til å imøtegå. Dette kan gjelde tilsette i institusjonar, men i særleg grad fosterfamiliar. Grunnen for å likevel opprette slike ordningar er nok at ein har sett at det ordinære juridiske systemet ikkje klarer å fange opp openberr urett som er skjedd; krav til dokumentasjon og bevis vert for vanskeleg for den enkelte, og kommunar og andre instansar som skulle gje dokumentasjon til sakene, har ofte ikkje hatt gode nok dokumentasjonsrutinar. Kommunen gir fullmakt til eit oppreisingsutval utanom kommunen Ved å gå inn i ei fellesordning som dette, gir ein frå seg mynde på området. Tidlegare kommunesamansettingar For Sula er det ein ekstra komplikasjon at vi som eigen kommune berre har eksistert sidan Før det har vi vore del av både Ålesund og Borgund kommune. Borgund kommune eksisterer ikkje lengre. Rådmannen vil gi si vurdering av dette seinare i saksutgreiinga. Økonomiske konsekvensar Dei økonomiske konsekvensane av ordninga er svært uoversiktlege. Potensielt kan det vere snakk om relativt store summar. Rådmannen vil drøfte desse konsekvensane nærare seinare i saksutgreiinga. Omfang i Sula Vi veit lite om kva omfang ei slik ordning kan få i Sula. Det vi kan slå fast er at vi til no ikkje har hatt saker der kommunen er blitt saksøkt med krav om erstatning for tilhøve det her er snakk om. Det finnest ikkje noko oversikt over eventuelle henvendelsar vi har hatt, men kommunalsjef og barnevernsleiar veit om to høve der personar med tidlegare tilhald i Sula har bedt om dokumentasjon knytt til sakar dei har ført andre stadar. Prosjekt Oppreisning, eit nasjonalt ressurs- og koordineringsprosjekt for etablering av oppreisningsordningar, som vart avvikla i 2011, legg til grunn at ein kan estimere 1,7 søknader per 1000 innbyggjar i dei store kommunane, og 1,0 søkjar per 1000 innbyggjarar i mindre kommunar. Andre kommunar Rådmannen har gjort nokre undersøkingar om kva omkringliggande kommunar har gjort. Det er funne tre kommunar som har laga sak: Ålesund kommune si saksutgreiing og vedtak ligg ved. Dei går inn for ordninga, med visse atterhald. I Giske kommune gikk rådmannen til

24 liks med i Ålesund under tvil inn for å ikkje slutte seg til ordninga. Politisk vedtak om å slutte seg til, men med ei øvre beløpsgrense på ,- og at sekretariatsfunksjonen vert dekt av skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. I Molde er i skrivande stund saka ikkje politisk handsama, men rådmannen går inn for at ein sluttar seg til ordninga. Det var ikkje mogleg å sjå at saka har vore handsama i Skodje, Hareid, Haram eller Sykkylven. Vurdering: I det følgjande vil rådmannen først gje ei vurdering av KS M & R si skisse til vedtekter for ei oppreisningsordning, punkt for punkt. Sidan vil det bli gitt ei oppsummerande vurdering av saka. Rådmannen si vurdering av skisse til oppreisningsordning: 1 Formål Deltakerkommunene ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern, eller forløperne til dette, i perioden fram til Eventuell oppreisning er ikke en erkjennelse av juridisk ansvar. KS sin kommentar: På dette punktet skiller Fylkesutvalgets vedtak og de foreslåtte vedtektene seg. Fylkesutvalgets vedtak åpner opp for at ordningen også gjelder fosterhjem, spesialskole og annen kommunal plassering. Kommunene bes om å vurdere omfanget; a) Skal ordningen kun gjelde institusjoner eller også fosterhjem, spesialskoler og annen kommunal plassering? b) Skal forslaget til vedtektene kun gjelde der det kommunale barnevernet har hatt plasseringsansvaret? c) Dersom kommunen mener at også annet plasseringsgrunnlag enn barnevernslovgivninger skal gi grunnlag for å søke om oppreisning, bes kommunen konkretisere hvilke type plasseringer dette gjelder for. Jfr. 4 og Fylkesutvalgets vedtak Rådmannen si vurdering: Det første ein bør ta stilling til her er kven som har ansvar. I denne skissa er ansvaret for økonomisk oppreisning lagt på kommunene, då forstått som plasserande kommune. Det bør her vere på sin plass å peike på at det opp gjennom har vore store endringar i kven som har hatt ansvar for oppfølging og tilsyn med barna det er snakk om. Mellom anna hadde fylkeskommunen tilsynsansvar for barn under offentleg omsorg i perioden 1980 til M & R fylke tek i denne ordninga ansvar for å stille med sekretariat, men det vert lagt opp til at Fylkesmannen og deltakarkommunane finansierer dette arbeidet. Spørsmålet er om dei slepp noko «billeg» unna. Rådmannen ser elles at prinsippet med at plasserande kommune tek hovudansvar, er den mest realistiske og rettferdige organiseringa av ordninga. Når det gjeld kva grupper som skal omfattast av ordninga, så er det eit vanskeleg spørsmål. Dess fleire grupper som er med, dess meir usikkert vert omfanget av søknader. Samstundes så går ansvarstilhøva på kryss og tvers i perioden i høve kven som har hatt ansvar for kva for dei ulike gruppene. Opp mot dette står det at dei viktigaste forvaltningsmessige prinsippa vi har er knytt til

25 rettferd og likehandsaming. Det er vanskeleg å argumentere for at den eine gruppa skal få vere med i ordninga, mens den andre ikkje. Om det skal setjast eit skilje, så er det lettast å argumentere for at spesialskuleelevar ikkje vert med i ordninga, då staten ved skuledirektøren hadde medansvar for desse plasseringane, og at staten har si eiga oppreisningsordning. Like viktig er det at plasseringane i spesialskule i dei fleste tilfelle vil vere gjort med tilslutning frå foreldra, og ikkje som ei tvungen plassering etter barnevernlova. Rådmannen meiner at det mest naturlege utvalet er barn som vart plassert av barnevernet i institusjon eller fosterheim, altså eit breiare utval enn det som er forslaget i høyringsutkastet.. 2 Oppreisningsutvalg Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevner et felles oppreisningsutvalg. Utvalgets skal ha tre medlemmer med relevant kompetanse. Leder for utvalget skal være jurist, fortrinnsvis med dommerkvalifikasjoner. I tillegg skal det utpekes tre vararepresentanter. Dersom noen av de ovenfor nevnte personer må fratre i løpet av virkeperioden skal Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevne nye medlemmer/ vararepresentanter. KS sin kommentar: Kommunenes tilslutning til ordningen skjer gjennom en samarbeidsavtale, som beskriver fordeling av kostnadene til oppreisningsutvalget. Rådmannen si vurdering: Ingen kommentar til dette punktet. 3 Sekretariat for oppreisingsutvalget Det skal opprettes et felles sekretariat for oppreisingsutvalget. Sekretariatet skal besitte nødvendig faglig kompetanse som for eksempel psykologfaglig og/eller barnevernfaglig kompetanse samt juridisk kompetanse. Sekretariatet er organisatorisk plassert i Møre og Romsdal Fylkeskommune, men er faglig underlagt oppreisningsutvalget.

26 KS sin kommentar: Kommunenes tilslutning til ordningen skjer gjennom en samarbeidsavtale, som beskriver fordeling av kostnadene til sekretariatsfunksjonen. Fylkesutvalget forutsetter at kommunene dekker utgiftene til felles sekretariat og at fylkesmannen i Møre og Romsdal bidrar økonomisk gjennom skjønnsmidler. Rådmannen si vurdering: Rådmannen har tidlegare peika på at fylkeskommunen slepp noko «billeg» unna medansvaret sitt i den skissa som ligg føre. Rådmannen vurderer det derfor som rimeleg at etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval i heilskap vert dekt av skjønnsmidlar frå Fylkesmannen, og eventuelt av M & R Fylke utover det. 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning Personer som ble plassert i institusjon av deltakerkommunen i perioden fram til , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, kan gis kommunal oppreisning når dette anses rimelig. Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søkeren har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under plasseringen iverksatt av det offentlige. Datidens normer for omsorg legges til grunn ved vurderingen av om omsorgssvikt har skjedd. Oppreisningen ytes bare til søker. Dersom denne dør før vedtak er truffet bortfaller oppreisningen. KS sin kommentar: Tidspunktet er knyttet til iverksetting av ny barnevernlov, der Fylkesnemnda fatter plasseringsvedtak. Når det gjelder omfanget av plassering, vises det til kommentar under 1. Rådmannen si vurdering: Ingen kommentar til dette punktet. 5 Saksbehandling Personer som ble utsatt for overgrep eller opplevde omsorgssvikt, kan søke om kommunal oppreisning. Søknad om oppreisning fremsettes for sekretariat. Søknaden må fremsettes skriftlig. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning, og vedlegge eventuell dokumentasjon. Sekretariatet skal på forespørsel bistå søkerne ved utforming av søknadene. Søker må i forbindelse med søknaden frasi seg retten til å gå til søksmål mot deltakerkommunen for samme forhold som det er innvilget oppreisning for. Dersom det er nødvendig kan sekretariatet og/eller oppreisningsutvalget be søkerne om supplerende opplysninger for å sikre at søknaden blir så godt opplyst, at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget holder møte til behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes.

27 Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Saksbehandlingstiden skal være så kort som mulig og skal uansett ikke overstige ett år. Etter at oppreisningsordningen er avviklet, skal saksdokumenter behandles etter arkivlovens bestemmelser. KS sin kommentar: Utvalgets avgjørelse er ikke et enkeltvedtak, og er dermed ikke gjenstand for klage. Vedr. avsnitt 2: Søker må legge ved all tilgjengelig dokumentasjon som er relevant for vurdering av søknaden. Rådmannen si vurdering: Ingen kommentar. 6 Utmåling av oppreisning Oppreisning kan ytes med et beløp fra kr ,- inntil kr ,- utmålt individuelt etter utvalgets skjønn. Det skal legges vesentlig vekt på søkerens egenerklæring. Ved vurderingen av om oppreisning skal gis, og størrelsen på oppreisningen, skal det særlig legges vekt på: *Om vedkommende var utsatt for konkrete ulovlige og straffbare handlinger *Omfanget av overgrep *Graden av omsorgssvikt *Om søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som var plassert på barnevernsinstitusjon på samme tid *Om deltakerkommunen er å bebreide Oppreisningen ytes ikke for økonomisk tap. KS sin kommentar: Ved å slutte seg til ordningen, forplikter kommunene seg til å utbetale de oppreisningsbeløp som utvalget fastsetter. Kommunene bes vurdere om ramma på kr for utmåling av oppreisningsbeløp, er hensiktsmessig. Rådmannen si vurdering: Eit maksimalt oppreisningsbeløp på ,- ligg høgt samanlikna med andre samanliknbare ordningar. Beløpet er ikkje meint som erstatning for skade, men som ei symbolsk oppreisning for dei det gjeld. Eit maksimalbeløp på ,- verkar difor etter rådmannen si oppfatning meir rimeleg. 7 Avkorting Dersom søkeren har mottatt erstatning/oppreisning fra annen kommunal, fylkesvis eller den statlige oppreisningsordning for det samme forhold skal det gjøres fullt fradrag for det beløp som er tilkjent tidligere. KS sin kommentar: Kommunene bes vurdere om det er rimelig at Stortingets utvidede rettferdsvederlagsordning skal gå til fradrag. Rådmannen si vurdering: Det bør vere ein føresetnad for ordninga at eventuelt tidlegare tilkjent erstatning for same tilhøve skal kome til fråtrekk.

28 8 Frist for fremsetting av søknad Søknader om kommunal oppreisning må fremsettes innen ett år fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tar imot søknader. Det gis ikke oppreisning for fristoversittelse. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. Etter dette faller ordningen bort. KS sin kommentar: Et vanlig «vindu» for å fremme søknader er i de ordningene som er gjennomført to år. Det innebærer at søknader om kommunal oppreisning må fremsettes innen to år fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tar imot søknader. I utkastet er det foreslått ett år. Etter dette faller ordningen bort. Oppreisningsutvalget må fortsette sitt arbeid inntil alle søknadene som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. Kommunene bes uttale seg til spørsmålet om hvor lenge det skal være mulig å søke om oppreisningserstatning etter denne ordninga. Generelle kommentarer: For at det skal etableres en ordning med felles sekretariat, er det en forutsetning at de fleste kommunene i Møre og Romsdal må slutte seg til. Det er en forutsetning for å etablere felles sekretariat og felles nemnd at kommunene har felles vedtekter. Kommuner som ønsker andre vedtekter, vil selvsagt kunne etablere sin egen ordning. Vedtektene tar utgangspunkt i at oppreisning blir gitt av kommunene som har gjort plasseringsvedtaket. Der f.eks. grunnlaget for oppreisning har utgangspunkt i opphold i fylkeskommunal institusjon, legges det ikke opp til at fylkeskommunen tar erstatningsansvar. Dette kan selvsagt være et spørsmål til diskusjon, men dette er hovedregelen i de ordningene som er gjennomført ellers i landet. Rådmannen si vurdering: Rådmannen meiner at ein søknadsfrist på eitt år bør vere tilstrekkeleg for at ordninga skal fungere etter intensjonen. Det gjer også at ordninga burde kunne vere avvikla etter ein 2- årsperiode. Møre og Romsdal fylkeskommune tek i denne modellen sin del av ansvaret for oppreisningsordninga gjennom å stille med sekretariat. Etter rådmannen si vurdering slepp ein då noko «lett» unna sin del av ansvaret, med tanke på at kostnadane ved dette er føresett dekt av deltakarkommunane og skjønnsmidlar frå Fylkesmannen, og at den enkelte kommune tek det fulle ansvaret for oppreisningsbeløpa. Det burde vere naturleg at etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutval vert dekt av skjønsmidlar frå Fylkesmannen og eventuelt med supplerande tilskot frå M & R fylkeskommune. Rådmannen si oppsummerande vurdering: Rådmannen finn denne saka vanskeleg. På den eine sida er det vanskeleg å gå inn i ei ordning som vi ikkje er juridisk forplikta til å gå inn i, og der vi vil kunne få relativt store utgifter i ein stram økonomisk situasjon. Desse utgiftene vil gjere at vi må prioritere vekk andre gode føremål i den kommunale drifta. Vidare ligg slike ordningar på sida av det ordinære rettssystemet, og har fleire diskutable sider ved seg. Dette er drøfta før i saksutgreiinga. På den eine sida er det omsynet til eventuelle personar som har opplevd omsorgssvikt eller overgrep. Det er liten tvil om at det er menneske som har opplevd vonde ting under offentleg

29 omsorg, og som ikkje ser seg i stand til å nå gjennom med krav om oppreisning gjennom det ordinære rettssystemet. Det vil kunne ha stor symbolsk verdi for desse om kommunane gir dei høve til å nå fram med si historie gjennom ei forenkla oppreisningsordning, bli trudd, få ei offentleg unnskulding og ei oppreisning i form av eit oppreisningsbeløp. Slik vert det offentlege ikkje berre eit uangripeleg system, men eit system som tek ansvar når det feilar. Rådmannen går derfor med visse atterhald inn for at Sula gjer som fleirtalet av norske kommunar, og stiller seg positiv til å vere med på ei felles oppreisningsordning. Ein ser føre seg at Sula kommunestyre tek endeleg stilling til deltaking når endelege vedtekter for ei slik ordning ligg føre. Økonomiske konsekvensar Som det går fram av saksutgreiinga til Ålesund, så er det særs vanskeleg å gi eit overslag på kva ei slik ordning vil koste. Kostnaden vil avhenge av kor mange som søker, kor vidt ordninga famnar (berre plassert i institusjon, i institusjon og fosterheim, eller i institusjon, fosterheim og/eller spesialskular). I tillegg vil lokale tilhøve spele inn. Vidare vil maksimal storleik på oppreisningsbeløpa spele inn. Rådmannen går inn for at maksimalbeløpet vert sett til kroner, mot ,- som står i skissa frå KS M & R. Gjennomsnittleg oppreisningsbeløp på landsbasis er i overkant av ,-. Prosjekt Oppreisning, eit nasjonalt ressurs- og koordineringsprosjekt for etablering av oppreisningsordningar, som vart avvikla i 2011, legg til grunn at ein kan estimere 1,7 søknader per 1000 innbyggjar i dei store kommunane, og 1,0 søkjar per 1000 innbyggjarar i mindre kommunar. Om ein legg til grunn at Sula er ein mellomstor kommune med tradisjonelt sett relativt mykje barnevernsproblematikk, og går ut frå ein romsleg faktor på 1,5, samt at gjennomsnittsbeløpet for oppreisning er ,-, så vil dette kunne utgjere ei utgift på i overkant av 6 million kroner. Om maksimalbeløpet for ordninga vert sett til ,-, slik rådmannen går inn for, så vil gjennomsnittsbeløpet verte lågare. Det økonomiske overslaget er som sagt svært usikkert. Avgrensingar Rådmannen meiner at det mest naturlege utvalet er barn som vart plassert av barnevernet i institusjon eller fosterheim, altså eit breiare utval enn det som er forslaget i høyringsutkastet. Sjå elles diskusjon over. Som nemnt tidlegare så har Sula berre eksistert som eigen kommune sidan Før det var vi del av Ålesund kommune frå og av Borgund kommune fram til Borgund kommune eksisterer ikkje lengre. Ei mogleg ansvarsfordeling kan då vere at Sula kommune tek ansvar for dei som var busett i Sula under den perioden vi var del av Borgund kommune. I perioden vi var del av Ålesund frå , så kan det vere ope for diskusjon om det bør vere Ålesund som tek ansvar for desse, då det var Ålesund som også hadde inntektene knytt til desse innbyggarane. Frå 1971 og framover til 1993, er ansvaret til Sula kommune uproblematisk. I Leon Aurdal Rådmann Kjetil Fylling Kommunalsjef

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45 Fra: Kjetil Fylling Sendt: Til: arkivpost Kopi: Emne: VS: Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn - Til høyring i kommunane i Møre og Romsdal Sett meg som sakshansamar Kjetil Fra: May-Ann Bruun [mailto:may-ann.bruun@ks.no] Sendt: 29. januar :01 Til: Kjetil Fylling Emne: VS: Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn - Til høyring i kommunane i Møre og Romsdal Hei Kjetil. Det stemmer at det gjekk ut ein epost frå KS til postmottak i kommunane vedr. denne saka, den 29. november i fjor. Og nettopp no sendte eg ut ein forespørsel der vi ber om tilbakemelding på kva for kommunar som planlegg å gje uttale i saka. Fristen er sett til 1. mars. Sjå epostane under. Kva for media har noko på dette i dag? Med venleg helsing May-Ann Bruun Rådgjevar KS Møre og Romsdal Adviser Epost

46 Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) Beskrivelse: Beskrivelse: C:\Users\bruun\AppData\Local\Temp\msohtmlclip1\01\clip_image001.gif KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities P Ta miljøhensyn - vurder om du verkelig må skrive ut denne e-posten Denne eposten er sendt kommunane i Møre og Romsdal v/ postmottak med kopi til ordførar og rådmann. Til Kommunane i Møre og Romsdal Vi viser til epost sendt 26. november 2013, vedr. oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn og høyring i kommunane, med frist 1. mars. I samband med planlegging av behandling av saka til KS sitt fylkesmøte, ynskjer vi å skaffe ei foreløpig oversikt over kva for kommunar som vil gi uttale i saka. Vi ber difor om ei snarleg tilbakemelding frå kommunane til underteikna på dette.

47 Vi kjem tilbake med dato for fylkesmøtet på eit seinare tidspunkt. Ta gjerne kontakt om det er spørsmål undervegs. Med venleg helsing May-Ann Bruun Rådgjevar KS Møre og Romsdal Adviser Epost Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) Beskrivelse: Beskrivelse: C:\Users\bruun\AppData\Local\Temp\msohtmlclip1\01\clip_image001.gif KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities P Ta miljøhensyn - vurder om du verkelig må skrive ut denne e-posten

48 Fra: May-Ann Bruun Sendt: 26. november :18 Til: 'Aukra kommune'; 'Aure kommune'; 'Averøy kommune'; 'Eide kommune'; 'Fræna kommune'; 'Giske kommune'; 'Gjemnes kommune'; 'Halsa kommune'; 'Haram kommune'; 'Hareid kommune'; 'Herøy kommune'; 'Kristiansund kommune'; 'Midsund kommune'; 'Molde kommune'; Møre og Romsdal fylkeskommune; 'Nesset kommune'; 'Norddal kommune'; 'Rauma kommune'; 'Rindal kommune'; 'Sande kommune'; 'Sandøy kommune'; 'Skodje kommune'; 'Smøla kommune'; 'Stordal kommune'; 'Stranda kommune'; 'Sula kommune'; 'Sunndal kommune'; 'Surnadal kommune'; 'Sykkylven kommune'; 'Tingvoll kommune'; 'Ulstein kommune'; 'Vanylven kommune'; 'Vestnes kommune'; 'Volda kommune'; 'Ørskog kommune'; 'Ørsta kommune'; 'Ålesund kommune' Kopi: Gunnar Bendixen; Emne: Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn - Til høyring i kommunane i Møre og Romsdal Kommunane i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLEGARE BARNEVERNSBARN. Det er gjennomført felles oppreisningsordningar for tidlegare barnevernsbarn i dei fleste kommunar og fylke i landet. Vi refererar til samrøystes vedtak gjort i Fylkesutvalet den 25. februar i år: «Fylkesutvalet viser til arbeidet som vart gjort av den tidlegare arbeidsgruppa, og ber administrasjonen ta opp att kontakten med Fylkesmannen med sikte på å få til ei felles oppreisningsordning for menneske som vart utsett for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon, fosterheim, spesialskule eller anna kommunal plassering før 1. januar Fylkeskommunen tek på seg sekretariatsansvaret, men ein føreset økonomisk deltaking frå Fylkesmannen. Det skal utarbeidast vedtekter og ei oversikt over kostnader for fylkeskommunen, som vert lagde fram for politisk handsaming. Fylkesutvalet forventar at Fylkesmannen finansierer sekretærordninga i samarbeid med aktuelle kommunar.» Arbeidet det er referert til i vedtaket, har munna ut i vedlagte vedtekter. Etter handsaming i styremøte i KS (sjå nedanfor) er det føydd til nokre utdjupande kommentarar og problemstillingar (blå skrift), som vi ber kommunane uttale seg om.

49 Følgjande vedtak er gjort i styremøte i KS Møre og Romsdal den 25. september 2013: Vedtak «1. KS Møre og Romsdal i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal, må forestå det førebuande arbeidet i saka. 2. Før forslaget til vedtekter vert sendt ut, må det følgje med grunngjeving for dei einskilde paragrafar. 3. Saka vert lagt fram for Fylkesmøtet i KS Møre og Romsdal i februar 2014.» KS Møre og Romsdal vil med dette be kommunane i Møre og Romsdal om å gje ein høyringsuttale i saka for å finne ut a) kor mange som vil slutte seg til ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn. b) kva den einskilde kommune meiner om spørsmåla i framlegget til vedtekter (vedlegg). Av omsyn til behovet for grundig handsaming, vert høyringsfrist sett til 1. mars Forslag til vedtekter er lagt ved eposten. Framdrifta i arbeidet vert som følgjer: 1) Høyringsfrist: innan 1. mars ) Fylkesstyremøte i KS M&R: medio mars 3) Fylkesmøte i KS M&R: primo april Fylkesmøtet handsamar forslag til vedtekter basert på innspel frå kommunane og fylkeskommunen. Vedtak gjort i fylkesmøtet vert sendt Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal, som grunnlag for gjennomføring av ei felles oppreisningsordning. Høyringsuttalen vert å sende KS Møre og Romsdal v/ rådgjevar May-Ann Bruun, epostadresse may-ann.bruun@ks.no. Vedlegg: Utkast til vedtekter for en Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal.

50 Med venleg helsing May-Ann Bruun Rådgjevar KS Møre og Romsdal Adviser Epost Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) Beskrivelse: Beskrivelse: C:\Users\bruun\AppData\Local\Temp\msohtmlclip1\01\clip_image001.gif KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities P Ta miljøhensyn - vurder om du verkelig må skrive ut denne e-posten

51 Fra: Sentralbord Sendt: 24. oktober :56 Til: arkivpost Emne: VS: Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn - Vedtak og vedtekter Vedlegg: Vedtak FM - MR Sak 14-4 Oppreisningsordning for.pdf; Vedtekter til oppreisningsordning for tidlegare barnevernsvarn i M&R pdf Fra: May-Ann Bruun [<mailto:may-ann.bruun@ks.no>] Sendt: 24. oktober :46 Til: Aukra kommune; Aure kommune; Averøy kommune; Eide kommune; Fræna kommune; Postmottak Giske kommune; Gjemnes kommune; Halsa kommune; Haram Postmottak; Hareid kommune; Herøy kommune; Kristiansund kommune; Midsund kommune; Molde kommune; Nesset kommune; Postmottak Norddal kommune; Rauma kommune; Rindal kommune; Sande kommune; Servicetorg; Postmottak; Smøla kommune; Stordal kommune; Stranda kommune; Sentralbord; Sunndal kommune; Surnadal kommune; Sykkylven kommune; Tingvoll kommune; Ulstein kommune; Vanylven kommune; Vestnes kommune; Volda kommune; Ørskog kommune; Ørsta kommune; Ålesund kommune Kopi: Møre og Romsdal fylkeskommune; fmmrpostmottak@fylkesmannen.no <mailto:fmmrpostmottak@fylkesmannen.no> Emne: Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn - Vedtak og vedtekter Til Kommunane i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLEGARE BARNEVERNSBARN Fylkesmøtet i KS Møre og Romsdal behandla sak om oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i møte den 17. september Fylkesmøtevedtak og vedtekter for ordninga er oversendt Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune, til vidare oppfølgjing. Med venleg helsing May-Ann Bruun Rådgjevar KS Møre og Romsdal Adviser Epost may-ann.bruun@ks.no <mailto:may-ann.bruun@ks.no> Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) < KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Assosiation of Local and Regional

52 Authorities Ta miljøhensyn - vurder om du verkelig må skrive ut denne e-posten

53 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Kristine Svendsen Saksnr Utval Møtedato U 132/14 Fylkesutvalet T 71/14 Fylkestinget Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn Bakgrunn Som fylkesutvalet er kjend med frå tidlegare saker, har KS Møre og Romsdal utarbeidd vedtekter for ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal. Fylkesutvalet har behandla sak om oppreisningsordning under sak 19/13 og i sak 10/14. Fylkesutvalet har i begge sakene lagt til grunn at Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje skal delta i ordninga, men at fylkeskommunen skal administrere eit felles sekretariat mot at kommunane refunderer utgiftene. Etter at utkast til vedtekter har vore sendt til kommunane til høyring, blei saka lagt fram for Fylkesmøtet i KS til behandling i møte den Fylkesmøtet i KS gjorde følgjande vedtak: «Fylkesmøtet godkjenner vedtektene til oppreisningsordning som utarbeidd, med desse presiseringane: 1. Alle som med heimel i Barnevernlova har vorte plassert i institusjonar, som barneheim og spesialskule, og som har vorte utsett for overgrep, omfattast av oppreisningsordninga. 2. Nemnd/ sekretariat har fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfelle, når det ligg føre svært gode grunnar for det. 3. Oppreisningsbeløpet vert sett til maksimalt kr Frist for framsetjing av søknad til denne ordninga er to (2) år. 5. KS Møre og Romsdal meiner at både fylkeskommune og kommune har hatt ansvar i perioden til og bør dele oppreisningsbeløpet med halvparten på kvar for denne perioden. Fylkeskommunen hadde ansvaret for at barnevernsinstitusjonen vart sett i stand til å drive forsvarleg og at den einskilde bebuar fekk forsvarleg omsorg under opphaldet, medan kommunane hadde plasseringsansvaret. 6. KS Møre og Romsdal ber om at Fylkesmannen tek kostnaden med å administrere denne ordninga.» KS har i brev av sendt saka over til Fylkesmannen i Møre og Romsdal og til fylkeskommunen for vidare oppfølging av arbeidet med oppreisningsordning. Fylkesrådmannen la saka fram for fylkesutvalet på nytt til behandling i møte med innstilling om at fylkesutvalet heldt fast på tidlegare vedtak om å stå utanfor oppreisningsordninga, og påta seg driftsansvar for sekretariat og nemnd mot at kommunane refunderte utgiftene. Fylkesutvalet gjorde vedtak om å utsetje saka til fylkesutvalet 17. november og ba om at fylkesrådmannen la fram ny sak der det blir lagt til grunn at fylkeskommunen skal delta i oppreisningsordninga, samt dekke ein del av kostnadene med sekretariat og oppreisningsutval.(sak U 100/14)

54 Fylkesrådmannens merknader: Vedtektene som fylkesmøte i KS vedtok i møte er lagt ved saka. Fylkesutvalet har i sak 10/14, uttalt seg som høyringsinstans til innhaldet i vedtektene og slutta seg til framlegget med dei merknader som framgikk av fylkesrådmannens saksframlegg. Vi går difor ikkje inn på alle bestemmelsene, men kommenterer kun dei endringane som er gjort i vedtektene gjennom Fylkesmøtet i KS sitt vedtak av Vidare vil vi kommentere endringar som må gjerast på grunn av at fylkeskommunen skal delta i oppreisningsordninga og bere ein del av utgiftene til sekretariat og oppreisningsutval. 1 - Formål Fylkesmøtet vedtok følgjande tillegg til 1: «Pkt 2. Nemda får fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfelle. Pkt 5. Fylkeskommunen og kommunen skal dele oppreisningsbeløp med ein halvpart på kvar for plasseringar i perioden » Føremålsbestemmelsen må endrast dersom fylkeskommunen skal delta i ordninga på linje med kommunane. Vi finn grunn til å knyte nokre merknader til spørsmålet om kven ordninga skal gjelde for, samt kva tidsperiode ordninga gjeld. Målgruppe Vedtektene skal gjelde personar som var under barnevernets omsorg. Dette kjem til uttrykk både i namnet på oppreisningsordninga, som er «Vedtekter for oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn» og i føremålsbestemmelsen i 1, første ledd. Det er kommunens beslutning med heimel i barnevernlov eller forløpar til barnevernlova, om å overta omsorg for barn og plassere barn i institusjon, som er grunnlaget for å kunne søkje oppreisning. Dette inneber at sjukehusinnleggelser, som helsetenesta har ansvar for, fell utanfor ordninga, da dette ikkje er vedtak om omsorgsovertaking og plassering etter barnevernlovas reglar. Det er grunnleggjande for denne ordninga at det er kommunen sitt ansvar etter barnevernlovgivinga som er fundamentet for den felles oppreisningsordninga, og heile prosessen i fylket så langt byggjer på denne grunntanken. Tillegget som kom inn gjennom pkt 2 i fylkesmøtet sitt vedtak, vil ikkje rokke ved dette prinsippet. Også dei tilfella som oppreisningsutvalet reint unntaksvis kan vurdere å ta inn under ordninga, vil måtte gjelde plasseringar som kommunen har gjort etter barnevernlovgjevinga. Det er også grunn til å merke seg at vedtektene ikkje omfattar plassering i fosterheim. Dette er i samsvar med fylkesutvalets vedtak i høyringssaka. Vidare vil ordninga heller ikkje gjelde personar frå Møre og Romsdal som er plasserte i barneverninstitusjonar i andre fylke. Tidsperiode I dei vedtektene som er godkjende av fylkesmøtet i KS, skal ordninga med felles oppreisningsordning gjelde omsorgsovertaking/plassering som skjedde før På dette tidspunkt blei reglane om behandling av kommunens overtakelse av omsorg for barn vesentleg endra, ved at desse sakene skulle leggjast fram for Fylkesnemnda for sosiale saker, og på denne måten underleggjast behandling som tilsvarer domstolsbehandling. I fylkesutvalets møte , blei det peika på at fylkeskommunen hadde ansvar for barneverninstitusjonar i perioden frå 1980 til Når det gjeld grunngivinga for å avgrense ordninga til å gjelde fram til , da reglane om fylkesnemndsbehandling av omsorgsovertakelser etter barnevernlova blei sett i verk, viser vi til høyringssaka, sak U- 10/14, der fylkesutvalet har slutta seg til vedtektsutkastet på dette punktet.

55 Det bør etter vårt skjønn etter dette ikkje vere aktuelt å lage ei eiga fylkeskommunal ordning, da det er ein føresetnad at deltakarane i ordninga har felles vedtekter. For øvrig har ikkje KS og heller ikkje kommunanen reist denne problemstillinga. 4 Vilkår for å søke om kommunal erstatning Bestemmelsen må endrast som følgje av at fylkeskommunen skal delta i oppreisningsordninga. Det må framgå av 4 at Møre og Romsdal fylkeskommune, som ansvarleg for å etablere og drive barnevernsinstitusjonar i fylket i tidsrommet , kan gi oppreisning til den som har vore plassert av ein deltakarkommunes barnevern i fylkeskommunal barnevernsinstitusjon i denne perioden, og som kan dokumentere å ha vore utsett for overgrep eller omsorgssvikt. Oppreisningsordninga gjeld også for omsorgsovertaking og plasseringar i barnevernsinstitusjonar før Fylkeskommunen var ikkje ansvarleg for plasseringar i barnevernsinstitusjonar i fylket i perioden før 1980 og eventuell erstatning knyta til perioden før 1980, vil måtte dekkjast fullt ut av den/dei aktuelle kommunane. 6- Utmåling av oppreisning I vedtaket frå fylkesmøte i KS heiter det følgjande: «Pkt 3. Oppreisningsbeløpet som kan utbetalast til kvar søkjar kan maksimum vere kr » I høyringsutkastet var ramma for oppreisningsbeløp kr Vi viser til vedtak i sak 10/14 om å setje maksimumsbeløpet til kr Vi har ikkje merknader til foreslått endring i vedtektene på dette punkt. Når fylkeskommunen skal delta i oppreisningsordninga, må bestemmelsen også endrast slik at det går fram at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløp for plasseringar i fylkeskommunale barnevernsinstitusjonar i perioden Det er eit vilkår for dekning frå fylkeskommunen at kommunen som har fatta plasseringsvedtaket, deltek i den felles oppreisningsordninga. Vilkåret går fram av ordlyden i 6, men bør kome klart fram i vedtak om å slutte seg til ordninga. 8 Frist for fremsetting av søknad Fylkesrådmannens merknader: I vedtaket frå fylkesmøte i KS heiter det følgjande: «Pkt 4. Søknadsfristen skal vere 2 år.» I høyringsutkastet var søknadsfristen sett til 1 år. Kommunane blei oppmoda til å uttale seg til dette spørsmålet. Fylkesrådmannen har ikkje merknader til endringa i vedtektene. Kostnader For å kunne ha eit utgangspunkt for vurdering av kostnadsspørsmålet, legg vi fram på nytt tabell som fylkesrådmannen har sett opp på grunnlag av informasjon frå sluttrapportar frå 7 fylkeskommunar som har hatt oppreisningsordningar. Det er pr i dag 11 fylkeskommunar som har/har vore engasjerte i felles ordningar med kommunar. Frå sluttrapportane har vi henta ut opplysningar om kostnader ved ordninga, dvs antal søknader, samla oppreisningsbeløp, samt administrasjonskostnader. Fylkeskommunens kostnader er også vist i eiga kolonne i den grad dette går fram av rapportane. Tabellen viser at det er stor skilnad på antal søknader, og kva ordninga har kosta. Dette heng saman med forhold som ulik størrelse på oppreisningsbeløp, søknadsfristen lengde, størrelsen på andelen som fylkeskommunen har bidratt med, osv. Det kjem tydeleg fram at det er svært vanskeleg å

56 forutsjå talet på søknader. Som tabellen viser var det få som søkte i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag, mens det kom inn mange søknader i Rogaland og Østfold. Fylke 1. Tabell som viser kostnadene ved oppreisningsordninga i 7 fylke: Innkomne søknader/ innvilga Søknadsperiode Oppreisningsbeløp Adm kostnad Fylkeskommunens utgifter Antal nemndsmøte Agderfylka 1 421/247 3 år 149 mill Ikkje 25 2 mill opplyst Nord- 28/12 2 år 8 mill 1.9 mill Ikkje 1.9 mill Trøndelag 2 opplyst Rogaland 3 775/637 3 år 379 mill 16 mill mill, samt 1.7 mill som andel av adm.kostn Sogn og 57/37 2 år 22 mill 1.7 mill 10 2 mill Fjordane 4 Vestfold 5 309/246 2 år 118 mill Ikkje mill opplyst Østfold 6 532/350 2 år 205 mill 12 mill 12 mill Sekretariat Det må leggjast til grunn at ein person er tilsett i sekretariatet på heiltid. Det er ønskjeleg med god kompetanse og det er difor pårekneleg at lønn, sosiale utgifter, kontorhald m. vil utgjere oml 1,2 mill pr år til ei slik stilling. I og med at søknadsperioden er 2 år, må både sekretariat og oppreisningsutval arbeide utover dei 2 åra som ordninga skal gjelde for. Vi legg til grunn at det for sekretariatsleiaren må reknast 3 år, medrekna førebuingar før ordninga kan kunngjerast og arbeid med å ferdigstille saker etter at søknadsfristen er ute. I tillegg til denne stillinga, vil det påløpe kostnader ved at dokumentsenteret vil ha arbeid med journalføring og arkivering, økonomiseksjonen vil ha arbeid med utbetaling av oppreisningsbeløp, fakturering av refusjonskrav til deltakerkommunar osv. Det må også påreknast noko arbeid med informasjon som vil involvere informasjonsseksjonen. Vidare må det påreknast noko generell kontorstøtte. Det er lagt opp til at det skal tilsetjast sekretær så snart som mogleg, og at den personen som blir tilsett skal iverksetje ordninga. Stillinga vil vere definert som ei prosjektstilling med 3 års varigheit. I den første perioden, fram til ordninga kan kunngjerast, vil det vere ei viktig oppgåve å rekruttere kommunane til å delta i ordninga. Erfaringane frå andre fylke, har vist at dette arbeidet tek tid. Vidare skal det utarbeidast samarbeidsavtale, som kommunane underteiknar ved tilslutning. Det skal også utarbeidast søknadsskjema. Vidare vil det vere ei viktig oppgåve å utarbeide informasjonsplan og informasjonsmateriell for å nå ut til flest mogleg med informasjon om oppreisningsordninga. Før ordninga kan setjast i verk, må det også vere på plass konsesjon frå Datatilsynet for behandling av sensitive personopplysningar, samt interne rutinar og prosedyrar for behandling av søknadene. Prosjektstillinga vil bli lyst ut på nyåret, og tiltredelse i stillinga kan skje i løpet av juli/august Når det gjeld fordeling av utgiftene mellom deltakarkommunane og fylkeskommunen, vil vi foreslå ei 60/40-deling mellom kommunane og fylkeskommunen. I fylkeskommunens andel 1 Begge fylkeskommunane deltok i ordninga 2 Fylkeskommunen bidrog til ordninga ved å dekke administrasjonskostnadene 3 Fylkeskommunen har dekt 50 % av beløp utbetalt for plassering etter Fylkeskommunen har dekt 50 % av beløp utbetalt for plassering etter 1980 og 50 % av administrasjonskostnadene for saker etter Fylkeskommunen har dekt ein nærare fastsett andel av beløp utbetalt for plassering etter Fylkeskommunen bidrog til ordninga ved å dekke administrasjonskostnadene

57 ligg også husleige til sekretariatet, samt andel av arkiv og øvrige kontorstøttefunksjonar. Fordelinga mellom kommunane, bør gjerast slik at alle deltakarkommunane betaler same grunnbeløp, samt eit tillegg som blir rekna ut på grunnlag av folketal. Oppreisningsutvalet Utvalet skal ha 3 medlemer. Medlemene skal ha betaling for møta, samt for tid til førebuing og etterarbeid. Det vil også måtte påreknast utgifter til forsikring, feriepengar og arbeidsgivaravgift. Reiseutgifter og utgifter til kost og losji kjem i tillegg. Når det gjeld møtegodtgjering og tid til førebuing, kan det vere eit alternativ å ta utgangspunkt i dei offentlege salærsatsane for offentleg oppnemnde advokatar i straffesaker og etter rettshjelpslova. Salærsatsen etter desse reglane er pr i dag kr 965, pr time. Satsen dekker både godtgjersle og tapt arbeidsforteneste. Behovet for møte, avheng m.a. av talet på søknader og saksbehandlingskapasiteten i sekretariatet. I vedtektene 5 om saksbehandling er det sagt at saksbehandlingstida skal vere så kort som mogleg, og skal uansett ikkje overstige eitt år. Når det gjeld antal møte, har Akershus fylkeskommune opplyst at utvalet der har møte kvar månad. Ut ifrå dei erfaringstala som framgår av tabellen ovanfor, blir talet på forventa antal søknader sett til 1,5 pr 1000 innbyggjarar i fylket. ( innbyggjarar pr 1. jan 2014) Det vil etter dette kunne kome oml 390 søknader. Det vil vere behov for møte 1 gong pr månad. Vi legg etter dette til grunn at med dei føresetnadar som er nemnd ovanfor, vil samla utgifter til oppreisningsutvalet vere 1,3 mill pr år. Samla kostnader for perioden på 3 år for oppreisningsutvalet og sekretariatet blir etter dette 7,5 mill. Oppreisningsutvalet skal oppnemnast av fylkesmannen. Vi legg til grunn at utvalet blir oppnemnd i løpet av hausten 2015, og at det vil bli gjennomført maksimum eitt møte hausten Utgiftene til oppreisningsutvalet skal inngå i det beløpet som skal dekkjast av deltakarkommunane og fylkeskommunen etter den fordelingsmodellen som er foreslått ovanfor. Oppreisningsbeløp Utifrå dei sluttrapportane som er tilgjengeleg frå andre fylke, er det vanskeleg å angi utgiftene til oppreisningsbeløp. Dersom det blir lagt til grunn at det kjem 1,5 søknadar pr 1000 innbyggjarar, dvs 390 søknader og at gjennomsnittleg oppreisningsbeløp er kr , vil samla oppreisningsbeløp vere kr Av dette beløpet skal fylkeskommunen dekkje halvparten av den delen som gjeld tidsrommet etter Beløpet blir anslagsvis sett til 11 mill. Det blir lagt til grunn at oppreisningsordninga blir kunngjort i løpet av hausten og at det blir opna for å søkje oppreisning frå 1. november Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under føresetnad av at kommunane sluttar seg til vedtektene som Fylkesmøtet i KS har tilrådd og med dei endringar som følgjer av pkt 2 og 3 nedanfor. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som er tilkjend etter opphald i Møre og Romsdal fylkeskommune sine barnevernsinstitusjonar i perioden

58 Det er ein føresetnad for at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløpet at den kommunen som er ansvarleg for plasseringa, deltek i den felles oppreisningsordninga. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 40% av utgifter til administrasjon og oppreisningsutval. 3. Det blir gjort følgjande endring i vedtektene: (endringa er markert med understreking) 1- Formål: Endra 1. ledd: Deltakerkommunene og Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgsvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern, eller forløperne til dette, i perioden fram til Vilkår for å søke kommunal oppreisning. Nytt 2. ledd: Møre og Romsdal fylkeskommune, som ansvarlig for å etablere og drive offentlige barnevernsinstitusjoner i fylket i tidsrommet , kan gi oppreisning til personer som har vært plassert av deltakerkommunenes barnevern i fylkeskommununal barnevernsinstitusjon i denne perioden,og som kan dokumentere å ha vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt fra ansatt eller annet personale med omsorgs- eller tilsynsansvar under oppholdet. 6 utmåling av oppreisning Nytt 2.ledd: Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som blir tilkjent etter opphold i barneverninstitusjoner som Møre og Romsdal fylkeskommune hadde driftsansvar for i tidsrommet Kostnadene ved å delta i Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, blir innarbeidd i budsjett og økonomiplan for åra 2015, 2016, 2017 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å tilsetje leiar for sekretariatet som 3-årig prosjektstilling med tiltredelse så snart som mogleg. Behandling i Fylkesutvalet Frank Sve (Frp) fremma følgjande oversendingsforslag: «Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen leggje fram eiga sak ang tildligare sanatoriebarn, jamf sak ang oppreisningsordning for tidlegare barnevernbarn.» Forslaget frå Frank Sve blei omgjort til eit felles oversendingsforslag. Votering: Tilrådinga blei samrøystes vedteke. Oversendingsforslaget frå utvalet blei samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding frå Fylkesutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under føresetnad av at kommunane sluttar seg til vedtektene som Fylkesmøtet i KS har tilrådd og med dei endringar som følgjer av pkt 2 og 3 nedanfor.

59 7. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som er tilkjend etter opphald i Møre og Romsdal fylkeskommune sine barnevernsinstitusjonar i perioden Det er ein føresetnad for at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløpet at den kommunen som er ansvarleg for plasseringa, deltek i den felles oppreisningsordninga. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 40% av utgifter til administrasjon og oppreisningsutval. 8. Det blir gjort følgjande endring i vedtektene: (endringa er markert med understreking) 1- Formål: Endra 1. ledd: Deltakerkommunene og Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgsvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern, eller forløperne til dette, i perioden fram til Vilkår for å søke kommunal oppreisning. Nytt 2. ledd: Møre og Romsdal fylkeskommune, som ansvarlig for å etablere og drive offentlige barnevernsinstitusjoner i fylket i tidsrommet , kan gi oppreisning til personer som har vært plassert av deltakerkommunenes barnevern i fylkeskommununal barnevernsinstitusjon i denne perioden,og som kan dokumentere å ha vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt fra ansatt eller annet personale med omsorgs- eller tilsynsansvar under oppholdet. 6 utmåling av oppreisning Nytt 2.ledd: Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som blir tilkjent etter opphold i barneverninstitusjoner som Møre og Romsdal fylkeskommune hadde driftsansvar for i tidsrommet Kostnadene ved å delta i Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, blir innarbeidd i budsjett og økonomiplan for åra 2015, 2016, 2017 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å tilsetje leiar for sekretariatet som 3-årig prosjektstilling med tiltredelse så snart som mogleg. Oversendingsforslag: Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen leggje fram eiga sak ang tildligare sanatoriebarn, jamf sak ang oppreisningsordning for tidlegare barnevernbarn.» Samrøystes vedtak i Fylkestinget Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under føresetnad av at kommunane sluttar seg til vedtektene som Fylkesmøtet i KS har tilrådd og med dei endringar som følgjer av pkt 2 og 3 nedanfor. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som er tilkjend etter opphald i Møre og Romsdal fylkeskommune sine barnevernsinstitusjonar i perioden

60 Det er ein føresetnad for at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløpet at den kommunen som er ansvarleg for plasseringa, deltek i den felles oppreisningsordninga. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 40 % av utgifter til administrasjon og oppreisningsutval. 3. Det blir gjort følgjande endring i vedtektene: (endringa er markert med understreking) 1- Formål: Endra 1. ledd: Deltakerkommunene og Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgsvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern, eller forløperne til dette, i perioden fram til Vilkår for å søke kommunal oppreisning. Nytt 2. ledd: Møre og Romsdal fylkeskommune, som ansvarlig for å etablere og drive offentlige barnevernsinstitusjoner i fylket i tidsrommet , kan gi oppreisning til personer som har vært plassert av deltakerkommunenes barnevern i fylkeskommununal barnevernsinstitusjon i denne perioden,og som kan dokumentere å ha vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt fra ansatt eller annet personale med omsorgs- eller tilsynsansvar under oppholdet. 6 utmåling av oppreisning Nytt 2.ledd: Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som blir tilkjent etter opphold i barneverninstitusjoner som Møre og Romsdal fylkeskommune hadde driftsansvar for i tidsrommet Kostnadene ved å delta i Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, blir innarbeidd i budsjett og økonomiplan for åra 2015, 2016, 2017 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å tilsetje leiar for sekretariatet som 3-årig prosjektstilling med tiltredelse så snart som mogleg. Oversendingsforslag: Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen leggje fram eiga sak ang tidligare sanatoriebarn, jf sak ang. oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Gudmund Lode juridisk sjef

61

62 Vedtekter for en Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal Vedteke av Fylkesmøte i KS i møte og Fylkestinget i Møre og Romsdal i møte (sak T-71/14) 1 Formål Deltakerkommunene og Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern, eller forløperne til dette, i perioden fram til Alle som med hjemmel i Barnevernloven har blitt plassert i institusjoner, som barnehjem og spesialskole, og som har blitt utsatt for overgrep, omfattes av oppreisningsordningen. Nemnd/ sekretariat har fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfeller, når det foreligger svært gode grunner for det. Eventuell oppreisning er ikke en erkjennelse av juridisk ansvar. 2 Oppreisningsutvalg Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevner et felles oppreisningsutvalg. Utvalgets skal ha tre medlemmer med relevant kompetanse. Leder for utvalget skal være jurist, fortrinnsvis med dommerkvalifikasjoner. I tillegg skal det utpekes tre vararepresentanter. Dersom noen av de ovenfor nevnte personer må fratre i løpet av virkeperioden skal Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevne nye medlemmer/ vararepresentanter. 3 Sekretariat for oppreisingsutvalget Det skal opprettes et felles sekretariat for oppreisingsutvalget. Sekretariatet skal besitte nødvendig faglig kompetanse som for eksempel psykologfaglig og/eller barnevernfaglig kompetanse samt juridisk kompetanse. Sekretariatet er organisatorisk plassert i Møre og Romsdal Fylkeskommune, men er faglig underlagt oppreisningsutvalget. 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning Personer som ble plassert i institusjon av deltakerkommunen i perioden fram til , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, kan gis kommunal oppreisning når dette anses rimelig.

63 Møre og Romsdal fylkeskommune, som ansvarlig for å etablere og drive offentlige barnevernsinstitusjoner i fylket i tidsrommet , kan gi oppreisning til personer som har vært plassert av deltakerkommunenes barnevern i fylkeskommunal barnevernsinstitusjon i denne perioden,og som kan dokumentere å ha vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt fra ansatt eller annet personale med omsorgs- eller tilsynsansvar under oppholdet. Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søkeren har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under plasseringen iverksatt av det offentlige. Datidens normer for omsorg legges til grunn ved vurderingen av om omsorgssvikt har skjedd. Oppreisningen ytes bare til søker. Dersom denne dør før vedtak er truffet bortfaller oppreisningen. 5 Saksbehandling Personer som ble utsatt for overgrep eller opplevde omsorgssvikt, kan søke om kommunal oppreisning. Søknad om oppreisning fremsettes for sekretariat. Søknaden må fremsettes skriftlig. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning, og vedlegge eventuell dokumentasjon. Sekretariatet skal på forespørsel bistå søkerne ved utforming av søknadene. Søker må i forbindelse med søknaden frasi seg retten til å gå til søksmål mot deltakerkommunen for samme forhold som det er innvilget oppreisning for. Dersom det er nødvendig kan sekretariatet og/eller oppreisningsutvalget be søkerne om supplerende opplysninger for å sikre at søknaden blir så godt opplyst, at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget holder møte til behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Saksbehandlingstiden skal være så kort som mulig og skal uansett ikke overstige ett år. Etter at oppreisningsordningen er avviklet, skal saksdokumenter behandles etter arkivlovens bestemmelser. 6 Utmåling av oppreisning

64 Oppreisning kan ytes med et maksimalt beløp på kr ,- utmålt individuelt etter utvalgets skjønn. Det skal legges vesentlig vekt på søkerens egenerklæring. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som blir tilkjent etter opphold i barneverninstitusjoner som Møre og Romsdal fylkeskommune hadde driftsansvar for i tidsrommet Ved vurderingen av om oppreisning skal gis, og størrelsen på oppreisningen, skal det særlig legges vekt på: *Om vedkommende var utsatt for konkrete ulovlige og straffbare handlinger *Omfanget av overgrep *Graden av omsorgssvikt *Om søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som var plassert på barnevernsinstitusjon på samme tid *Om deltakerkommunen er å bebreide Oppreisningen ytes ikke for økonomisk tap. 7 Avkorting Dersom søkeren har mottatt erstatning/oppreisning fra annen kommunal, fylkesvis eller den statlige oppreisningsordning for det samme forhold skal det gjøres fullt fradrag for det beløp som er tilkjent tidligere. 8 Frist for fremsetting av søknad Søknader om kommunal oppreisning må fremsettes innen to (2) år fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tar imot søknader. Det gis ikke oppreisning for fristoversittelse. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. Etter dette faller ordningen bort.

65 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Fritz Østrem Arkiv: K2 - M00, K3 - &00 Arkivsaksnr: 14/402 15/5629 VA Norm - Sula kommune - Felles med Nordre Sunnmøre Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for prosjektering, bygg og drift /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Rådmannen si innstilling: PDB utvalet vedtek å godkjenne VA Norm for Sula kommune, som er utarbeid i fellesskap med Nordre Sunnmøre. PDB utvalet gir administrasjonen løyve til og forandre, samt lage nye lokale tillegg til norma. Slik at VA Norma til ein kvar tid er oppdatert etter den tekniske utviklinga i bransjen. Tittel Dok.ID VA Norm Sunnmøre - endeleg.doc Bakgrunn for saka: Sula kommune har arbeidet med ny VA Norm sidan mai 2014, denne er utarbeid i samarbeid med Nordre Sunnmøre. Kvar einskild kommune har sine lokale vedlegg som er tatt med i norma. Saksopplysningar: VA Norma til Sula kommune er i dag ikkje oppdatert i følgje den tekniske utviklinga i bransjen. Det er derfor naudsynt å ha ein VA Norm som stetter dagens tekniske krav, og leggjeteknikkar. Vurdering: Det er viktig for Sula kommune og få ein oppdatert VA-Norm som tek omsyn til den tekniske utviklinga som har vært i bransjen. Den nye normen stetter nye leggeteknikker og materialer, slik at levetiden på dei tekniske anlegga blir så lang som råd er. Dette er viktig for og få så lave årskostnader som råd er på dei tekniske anlegga. 1

66 Kommunalteknisk VA norm for HAREID KOMMUNE HERØY KOMMUNE GISKE KOMMUNE SANDE KOMMUNE SANDØY KOMMUNE SKODJE KOMMUNE STRANDA KOMMUNE SULA KOMMUNE SYKKYLVEN KOMMUNE Dato:12 april 2015 VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

67 FORORD. kommune har med dette dokumentet utarbeidd kommunalteknisk VA norm som gjeld for heile kommunen. Denne norma er vedteken i kommunestyret i sak i kommunestyre. Denne VA norma er felles for 9 kommunar på Sunnmøre. VA norma representerer førehandgodkjente løysingar på korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. Det blir i stor grad vist til NOR Vann/Norsk Rørsenter sine VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdelar. Bruk av alternative løysingar/materiale er ikkje forbode, men i slike tilfelle skal desse godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen VA norma for kommunane på Sunnmøre kommune er basert på mal frå NORSK VANN og heile norma kan lastast ned frå internett på : Utarbeiding av norma har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Lars Hustad Hareid kommune Magnar Grøttå Hareid kommune Øyvind Vassbotn Hareid kommune Odd Elvanes Hareid kommune Fred Arnesen Herøy kommune Ragnvald Kvalsvik Herøy Vasslag Olav Megrund Giske kommune Nils Traa - Giske kommune Asgeir Skogstad Sande kommune Oddbjørn Indregård Sande kommune Geir Hauge - Sande kommune Kjell Martin Vikene Sande kommune Gerhard Fitje Sandøy kommune Magnar Kvalvik Skodje kommune Olger Teigen Stranda kommune Eli Brunstad Høydal Stranda kommune Øyvind Lyngstad Stranda kommune Fritz Østrem Sula kommune Joakim Sletta Sula kommune Birgitte Valderhaug Sula kommune Ivar Selsbakk- Sykkylven Energi Per Magne Drotninghaug Sykkylven Energi I tillegg har Svein Johansen og David Mertsching, Ålesund kommune delteke på arbeidsmøta med observatørstatus. Planarbeidet starta opp mai Det har vore gjennomført 5 møter i arbeidsgruppa. Sivilingeniør Tobias Dahle har vore sekretær. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

68 Innhald Side 1. HEIMELSDOKUMENT (LOVER OG FORSKRIFTER) FUNKSJONSKRAV Berekraftige VA anlegg... 3 VA anlegga skal vere berekraftige Prosjektdokumentasjon Grøfter og leidningsutføring Transportsystem - vassforsyning Transportsystem spillvatn/ avløp felles Transportsystem - overvatn PROSJEKTDOKUMENTASJON Generelle vilkår Mengdeberekning Målestokk Kartteikn og teiknesymbol Teikningsformat Revisjoner Krav til plandokumentasjon Grøftetverrsnitt Kumteikningar Krav til sluttdokumentasjon Graveløyve Beliggenheit/trasevalg A Andre krav GRØFTER OG LEIDNINGSUTFØRING Generelt Fleksible røyr - krav til grøfteutføring Stive røyr - Krav til grøfteutføring Krav til kompetanse for utførande personell Beliggenheit/trasevalg A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - VASSFORSYNING Generelle bestemmelser Val av leidningsmateriale Utrekning av vassforbruk Dimensjonering av vassleidningar Minstedimensjon Styrke og overdekking Røyrledningar Mottakskontroll Armatur Røyrdelar Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal vassleidning Forankring Leidning i kurve Trasé med stort fall Vassverkskummar Avstand mellom kummar Brannventilar Trykkprøving av trykkleidningar Desinfeksjon Pumpestasjoner vatn Leidningar under vatn VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

69 5.21 Reparasjonar A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - SPILLVATN Generelle vilkår Val av leidningsmateriale Utrekning av spillvassmengder Dimensjonering av spillvassleidningar Minstedimensjonar Minimumsfall/sjølvreinsing Styrke og overdekking Røyrleidningar og røyrdelar Mottakskontroll Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal spillvassleidning Leidning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Avløpskummar Avstand mellom kummar Røyrgjennomføringar i betongkum Renovering av avløpskummar Tettleiksprøving Pumpestasjonar spillvatn Leidningar under vatn Sand- og steinfang Trykkavløp A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - OVERVATN Generelle vilkår Val av leidningsmateriale Utrekning av overvassmengder Dimensjonering av overvassleidningar Minstedimensjonar Minimumsfall/sjølvreinsing Styrke og overdekking Røyrleidningar og røyrdelar Mottakskontroll Tilknytting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning Leidning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Overvasskummar Avstand mellom kummar Røyrgjennomføringar i betongkum Tettheitsprøving Sandfang/bekkeinntak A Andre krav TRANSPORTSYSTEM AVLØP FELLES Generelle vilkår sand- og steinfang Regnvassoverløp VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

70 Vedlegg A.1: Plan og lengdeprofil Vedlegg A.2: Grøfteprofil 2 nivå Vedlegg A.3: Grøfteprofil 3 nivå Vedlegg A.4: Tilknyting i kum vassforsyning Vedlegg A.5: Tilknyting i kum avløp Vedlegg A 6: Vasskum i veg Vedlegg A 7: Forenkla kumløysing Vedlegg A 8: Steinfangkum Vedlegg B.1: Retningslinjer for innmåling og oppmåling av VA anlegg Vedlegg B.2: Retningslinjer for innhald i teknisk forprosjekt Vedlegg B.3: Retningslinjer for pumpestasjonar vassforsyning Vedlegg B.4: Retningslinjer for pumpestasjonar avløp Vedlegg B.5: Retningslinjer for overvasshandtering VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

71 Side 1 av Heimelsdokument (lover og forskrifter) Verksemder for vatn- og avløp er underlagt ei rekkje lover og forskrifter som regulerer og påverkar planlegging, utføring og drift av VA-anlegg. Dei viktigaste lovene og forskriftene er lista opp under. Det blir spesielt gjort merksam på at eit VA-prosjekt skal vurderast av fleire instansar i kommunen. Denne norma inneheld dei tekniske krava som kommunen har vedtatt for å sikre teknisk kvalitet med omsyn til overordna målsetjing i planar og rutinar når kommunen skal eige, drive og vedlikehalde VA-anlegg. Norma blir og lagt til grunn for krav i samband med utbyggingsavtalar i kommunen. Eit VA-anlegg må i tillegg til å tilfredsstilla desse krava, og tilfredsstilla krava i Plan- og bygningslova om godkjenning og kvalitetssikring. Planane skal og handsamast av plan- og bygningsmyndighetene. Generelle lover - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Byggherreforskriften Vassforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Anna - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

72 Side 2 av 54 - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vannog avløpsgebyrer - Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Lokale bestemmelser Kommunalteknisk VA norm gjeld for alle VA anlegg dvs. både kommunale anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktørar for deretter å blir overtatt av kommunen/va verksemda i samsvar med 17 og 18.1 i Plan og Bygningslova (PBL). Det er med bakgrunn i eigarrådveldet over eigne anlegg kommunen/va verksemda gir desse reglane for korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. For private anlegg tilknytt eller som skal knyttast til kommunale anlegg, gjeld reglane i Standard Abonnentsvilkår (Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser). VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

73 Side 3 av Funksjonskrav 2.0 Berekraftige VA anlegg VA anlegga skal vere berekraftige Lokale bestemmelser Kommunaltekniske VA anlegg skal byggjast med ei levetid på minst 100 år. Avløpsreinseanlegg, høgdebasseng, pumpestasjonar skal planleggast og byggjast med tanke på lang levetid. 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal vere tilpassa kompleksiteten og storleiken til oppgåva slik at prosjektet omtalar alle naudsynte tekniske detaljar og løysingar. Fullstendig dokumentasjon er samansett av kvalitetssystem, teknisk framstilling, teikningar og orienterande dokument. Denne VA-norma klargjer krav til teknisk standard på anlegga som kommunen skal eige og overta for drift og vedlikehald, men vil så langt det er praktisk mogleg og danna grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtalar og ovanfor private utbyggjarar. 2.2 Grøfter og leidningsutføring Grøfter og leidningsanlegg skal planleggjast og utførast slik at dei tilfredsstiller gjeldande tettleikskrav i heile si planlagde levetid. Materialbruk og utføring skal vere slik at det ikkje fører til uakseptabel senking av kvaliteten på drikkevatnet eller svikt i effektiv transport av drikkevatn, avløpsvatn og overvatn. Produkt og material som blir brukt i vass- og avløpsanlegg, skal ha slike eigenskaper at krava i plan- og bygningslova og dei tekniske krava i forskrifta blir tilfredsstilt Transportsystem - vassforsyning Anlegga skal byggjast og drivast slik at krava i Drikkevannsforskrifta blir tilfredsstilt, og slik at kundane til vassverket får NOK vatn, GODT vatn og SIKKER vassforsyning. Leidningsnett, kummar og pumpestasjonar skal lagast slik at vatnet har helsemessig og bruksmessig god kvalitet og blir levert til ein rimelig kostnad. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav. Material som direkte eller indirekte kjem i kontakt med drikkevatn, skal ikkje gje frå seg stoff til vatnet i mengder som kan medføra helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, røyrmaterial m.m. i kontakt med drikkevatn blir utgitt av Folkehelsa). For å oppnå god og sikker drift av vassforsyningsanlegg rår ein til å byggje opp VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

74 Side 4 av 54 leidningsnettet av ringleidningar der dette er praktisk og økonomisk mogleg. I ringleidningar unngår ein lommer med vatn med særlig lang opphaldstid, dvs. at faren for svekka vasskvalitet blir redusert Transportsystem spillvatn/ avløp felles Leidningsnett og installasjonar skal utførast slik at krav i Forureiningslova og gjeldande utsleppsløyve blir tilfredsstilt. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav Transportsystem - overvatn Det skal sikrast forsvarlig handtering av overvatn. Dette kan gjerast ved lokale fordrøyings-/ infiltrasjonsløysingar, eller ved bygging av tradisjonelle overvassleidningar. Leidningsnett og installasjonar skal utførast med same kvalitet som spillvassanlegga med omsyn til tetthet og funksjon. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid, og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

75 Side 5 av Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelle vilkår Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i samsvar med Plan og bygningslova, og ansvarlige aktørar skal godkjennast gjennom byggjesaksforskrifta. Anlegg som ikkje er uført i samsvar med VA-norma til kommunen og godkjente planar, kan kommunen nekte å overta. Lokale bestemmelser Komplett prosjektdokumentasjon med teikningar, omtale(beskrivelse), kapasitetsberekningar skal sendast til kommunen for gjennomsyn. VA planar skal godkjennast før byggesaksbehandling. Korrigerte teikningar og «som bygd teikningar» skal inngå i anleggsrapporten for prosjektet. Ved utarbeiding av reguleringsplanar skal også teknisk forprosjekt utarbeidast jfr vedlegg B Mengdeberekning Utrekning av mengder skal vere i samsvar med NS Målestokk Teikningar skal påførast valt målestokk i tal og som skala. Målestokken skal vere den same for situasjon og lengdeprofil. Høgdemålestokk skal vere den same for lengde- og tverrprofil. Rettleiande målestokk: - Oversiktsplan 1:5000 eller 1: Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - lengde 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - høgde 1:200 eller 1:100 - Tverrprofil 1:200 eller 1:100 - Byggverk 1:100 og/eller 1: Kum 1:50 og/eller 1:20 VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

76 Side 6 av 54 - Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 - Detaljar 1:20 eller større Lokale bestemmelser Avløpskummar 1: 20 Vasskummar 1: 20 Forankring av bend 1:50 og/eller 1:20 Kryssing av leidningar skal synast på lengdeprofila 3.3 Kartteikn og teiknesymbol Kartteikn og teiknesymbol skal vere i samsvar med til NS Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. Lokale bestemmelser Alle teikningar skal ha naudsynt teiknforklaring. Det skal leggjast vekt på bruk av strektjukkleik og ulik stipling slik at karta kan kopierast i svart/kvitt og likevel vere forståelege 3.4 Teikningsformat Det skal nyttast standard format. Digitale løysingar etter nærare avtale. Bretting av kopiar i samsvar med NS Tekniske tegninger. Lokale bestemmelser Det skal brukast Norsk Standard: A- format på alle teikningar. A1 er største formatstorleik som kan nyttast. Anbodsteikningar skal leverast i A3 format teikningshefte. Alle teikningar skal leverast både på papir og i digitalt format. Type digitalt format skal avtalast nærare 3.5 Revisjoner VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

77 Side 7 av 54 Ved endringar av teikningar etter at desse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenterast slik: - På teikning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringa i teikningslista. - Mottakskontroll av alle revisjonar skal dokumenterast. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

78 Side 8 av 54 Lokale bestemmelser Reviderte teikningar skal sendast kommunen. Komplett revisjonsliste / teikningsliste skal ligge vedlagt. Det må gå klart fram kva som er revidert. Teikninga skal merkast med ny revisjonsindeks og revisjonsdato. Sjekklister og attesterte lister for eigenkontroll av siste reviderte teikningar skal ajourførast kvar veke. 3.6 Krav til plandokumentasjon Både prosjektdokument og sluttdokumentasjonen skal innehalde: a) Tiltaksframstilling som viser omfanget av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Eksisterande bygningar, leidningar og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det skal gå fram kvar informasjonen er henta frå. Planlagde anlegg skal visast med terrenginngrep, påførte røyrtypar og dimensjonar, kummar, slukplasseringar osb. Prosjektet skal visast eintydig, t.d. med utheving i høve til grunnlagsdokumenta. Nordpil og rutenett d) Gjeldande reguleringsplan og eigedomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøgd Fjellprofil Kote topp vassleidning i kummar Kote innvendig botn avløps-/spillvassleidning i kummar Kote innvendig botn overvassleidning i kummar Fallforhold Leidningstype Leidningsmaterial og klasse Leidningsdimensjonar Leidningslengder, med kjeding Kumplassering Slukplassering Stikkleidningar Kryssande/parallelle installasjonar i grunnen VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

79 Side 9 av 54 f) Erklæringar som blir kravd av VA-ansvarleg i kommunen. g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Teikningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterande Tiltakshavar Lokale bestemmelser Ved utskifting og rehabilitering skal det stillast ytterlegare krav til planmateriell/sluttdokumentasjon. Følgjande forhold skal visast spesielt: Grense for rehabilitering/utskifting Rehabiliterte stikkleidningar Eksisterande leidningar, kummar, m.m. som blir fjerna Eksisterande leidningar som blir sett ut av drift, men som ikkje blir fjerna. Vedlagte standard teikning A1 Plan og lengdeprofil viser eksempel på utføring. 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøfta, innbyrdes plassering av leidningane, krav til leidningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmassar. Lokale bestemmelser Grøfteutforming skal vere i samsvar med vedlegga A2 og A 3 jfr pkt 4.1 i denne norma. I spesielle tilfelle der leidningen skal isolerast, skal utforminga og omfang gå fram av grøftesnitt og lengdeprofil. Ved dårlege grunntilhøve (ikkje drenerbare massar - dvs m.a. myr /leire) skal det brukast geotekstil/ fiberduk i botnen av grøfta samt sidene til over leidningsona. Fiberduk skal og brukast der omliggande massar er større steinar/fylling o.l. slik at det er fare for at omfyllingsmassane kan forsvinne ut av grøfta. Fiberduken skal VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

80 Side 10 av 54 dimensjonerast (val av bruksklasse) ut frå botnforhold og steinstorleik. Det blir her vist til VA miljøblad nr 5 samt Håndbok 0.18 frå Statens vegvesen. Kryssing av røyr skal i størst mogleg grad skje utan bruk av bend. For å få dette til, må leidningane ligge på ulike høgdenivå i kryssingspunktet. Aktuell løysing skal synast på utarbeidd lengdeprofil Kumteikningar Skal vise geometrisk utforming, plassering, leidningsføring i kum, røyrgjennomføring i kumvegg, leidningsforankring, materialval, fundamentering, armaturplassering osb. Lokale bestemmelser Kumteikningar vassforsyning skal vise plan og snitt av kum inkludert botnseksjon og avslutting ved topp i forhold til terreng/veg. I tillegg skal teikningane innehalde omtale av kumdelar/ armatur (materialliste) i og utanfor kum, plassering av hol ved flat lok, stigeplassering, drenering og isolering. Dersom fleire kummar ligg i nærleiken av kvarandre (kumgruppe) skal det lagast ei oversiktsteikning i plan og snitt jf pkt 3.7 (lengdeprofil). Spesielt skal kryssingspunkt av leidningar synast. Spill- og overvasskummar skal visast som generell typeteikning i plan og snitt. Alle avløps- og overvasskummar skal i tillegg visast som systemskisse for rennekummar 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlikehald, skal sluttdokumentasjon leverast. Sluttdokumentasjon skal innehalda: Ajourførte teikningar som viser korleis anlegget er utført Koordinatfesta innmålingsdata Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokumentasjon på utført røyrinspeksjon, trykkprøving og desinfisering der dette er påkravd Dokumentasjon på evt. avvik frå originalplanen. Jfr Tinglyste rettar VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

81 Side 11 av 54 Bankgarantiar Ferdigattest Krav til innmåling: For alle nyanlegg (gjeld og utskifting av eksisterande leidningar) skal følgjande punkt innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar: Kummar (topp senter kumlokk), gjeld og for eksisterande kummar når dei har innverknad på anlegget Sluk (topp senter slukrist) Leidningar i kum (sjå målepunkt for kotehøgd på leidning) Retningsendringar (knekkpunkt) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet Overgangar (mellom ulike røyrtypar) Kvar 10. meter for leidning lagt i kurve Kryssingspunkt for eksisterande kommunale leidningar Gren og påkoplingar, gjeld og tilkopling av private leidningar utanfor kum i utbyggingsområde Endeavslutning av utlagde avløpsavstikkarar, gjeld berre for utbyggingsområde Nedgravde hjelpekonstruksjonar (forankringar, avlastingsplater osb.) Inntak Utløp/utslepp Målepunkt for kotehøgd på leidning. Trykkleidningar: Utvendig topp røyr. Sjølvfallsleidningar: Innvendig botn røyr Innmåling med bandmål: Avstand frå senter kumlok til tilkoplingspunkt for private leidningar Koordinatfesta innmålingsdata og eigenskapsdata for leidningsnett med tilhøyrande installasjonar (kummar, pumpar, ventilar osb.) skal leverast på digital form i samsvar med gjeldande SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal godkjennast før overtaking Lokale bestemmelser Generelt skal all innmåling og dokumentasjon av VA anlegg vere i samsvar med vedlegg B 1 ( til ei kvar tid siste reviderte utgåve): «Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg.» Z verdi skal registrerast inn med botn røyr for sjølvfallsleidningar. For Sula gjeld i tillegg; Alle GPS innmåling skal gjerast av kommunen sine eigne personale VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

82 Side 12 av Graveløyve Innhenting av gravetillatelse/melding gjeld i samsvar med regelverket til kommunen. Lokale bestemmelser Graveløyve skal innhentast ved graving i eller i nærleiken av offentleg veg i samsvar med 32 og 57 i Veglova. Dersom arbeid skal utførast i nærleiken av kommunalt VA nett, skal ingen gravearbeide utførast før påvising er gjennomført og skjema signert. Graveløyve skal vere i samsvar med retningsliner for vegeigar kommunane(kommunale vegar) eller Statens vegvesen (fylkeskommunale/riksvegar) Beliggenheit/trasevalg 3.A Andre krav Lokale bestemmelser Erverv av grunn og rettigheitar Endeleg traseval skal vere avklart med grunneigar og avtale underskreve før anlegget kan starte opp. Avtalen skal sikre varig løyve til å ha leidningen liggjande og å kunne gjennomføre naudsynt vedlikehald. Avtalane skal tinglysast som hefte på eigedommane og vil følgje med ved frådeling og sal. Nødvendig areal for høgdebasseng og pumpestasjonar inkludert tilkomst/oppstillingsplass for lett køyretøy, skal stillast til disposisjon for kommunen/ VA verksemda. Vidare skal arealet oppmålast og fortrinnsvis tildelast martrikkelnr. Pumpestasjonar og høgdebasseng som skal overtakast til kommunalt vedlikehald, skal ha køyrbar tilkomst heilt fram til stasjonen. Det skal føreliggje tinglyst vegrett. Framtidige nødvendige vedlikehaldsutgifter for kommunal bruk av vegen skal vere avklart. Dette skal gå fram av tinglysingsdokumentet. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

83 Side 13 av Grøfter og leidningsutføring 4.0 Generelt Generelt blir det vist til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom røyrprodusenten har gitt strengare krav til legging enn VA-norma, skal krava frå produsenten følgjast. Lokale bestemmelser Ved fare for forureina gravemassar skal dette undersøkast og eventuelle massar deponerast i samsvar med til gjeldande krav. 4.1 Fleksible røyr - krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 5, grøfteutføring fleksible røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med fleksible røyr, dvs. røyr av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnvegga stålrøyr. Lokale bestemmelser Fundament og omfyllingsmasse skal vere i fraksjonen 8-16 mm. Innbyrdes plassering av røyra i grøfta skal gjerast slik jfr vedlegg A2 og A3: Giske, Skodje, Sula og Sykkylven 3 nivå med overvassleidning til venstre (alternativt speilvendt) og lengst nede. For Giske skal det vere 50 mm vertikalt avstand mellom røyra. For Skodje og Sula skal det vere 200 mm vertikal avstand. Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Stranda; 2 nivå med vassleidning øvst og overvassleidning til venstre ( alternativt speilvendt). 250 mm avstand frå topp overvassleidning til botn vassleidning Avstanden horisontalt mellom røyr og kabel skal minimum vere 1 m. Bruk av mindre avstand skal godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen.. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

84 Side 14 av Stive røyr - Krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 6, grøfteutføring stive røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med stive røyr, dvs. betong og duktilt støypejern. 4.3 Krav til kompetanse for utførande personell I samsvar med 77 i Plan- og bygningslova, og VA/Miljø-blad nr. 42, krav til kompetanse for utføring av VA-leidningsanlegg, blir det kravd minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarande av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjeld både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling, og for den som legg leidningane. Lokale bestemmelser Det skal ikkje utførast arbeid i grøfta utan at personell med ADK kompetanse/sertifikat er til stades. Personale med tilsvarande kunnskap/erfaring kan godkjennast etter nærare avtale med VA ansvarleg. Ved tiltak som ikkje er søknadspliktige, er krav til ansvarleg foretak det samme som om tiltaket var søknadspliktig. 4.4 Beliggenheit/trasevalg Leidningar skal være tilgjengelige for naudsynt inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjonar og tilknytingar. Det skal være trygg avstand mellom leidning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kablar og VA-leidningar må vere i samråd med alle involverte partar. Hovudleidningar skal fortrinnsvis liggje i veg eller i gang/sykkelveg. Anlegget skal der det er mogleg liggje på offentleg grunn. Dersom hovudleidningar blir liggjande på privat grunn, skal det etablerast avtale for anleggsperioden. Det skal føreliggja tinglyst erklæring om vedlikehald, fornyingar, framtidig tilkomst, osb. Lokale bestemmelser Hovudleidningen skal i utgangspunktet ikkje ligge nærare hus eller andre konstruksjonar enn 4,0 meter målt horisontalt. Dersom dette likevel er naudsynt, skal omtale(beskrivelse) med teikningar og utrekningar vere godkjent av VA ansvarleg i VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

85 Side 15 av 54 kommunen/verksemda før arbeidet blir iverksett/starta opp. Vassleidningar større enn 300 mm skal handsamast spesielt. Det blir elles synt til vedlegga A1, A2 og A3. 4.A Andre krav VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

86 Side 16 av Transportsystem - vassforsyning 5.0 Generelle bestemmelser Hovudregelen er at vassleidningar skal vere heilt skilt frå avløpskum. Dersom VA-ansvarleg i kommunen gjev løyve til vassleidning i avløpskum, skal vassleidningssystem i kum vere heilt skilt frå spillvass- og overvassystem. Drenering av vasskummar til spillvassførande leidning er ikkje tillatt. Vassleidningar skal kunne stengast, tømast, fyllast, luftast og rengjerast. Det er ønskelig at vassleidningar blir utført som ringleidningar. Det skal normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette gjerast slik at den innvendige røyrdimensjonen blir halde ved lag. Lokale bestemmelser Det blir ikkje akseptert felleskummar for vatn, avløp og overvassleidningar. I bustadområde bør kommunale og private leidningar prosjekterast slik at låg vasshastigheit /lang opphaldstid med påfølgjande sedimentering og forringing av vasskvaliteten i leidningen ikkje oppstår. Det blir tilrådd at det minst ein gong pr døgn skal inntreffe vasshastigheit på minst 0,4 meter/sekund. Vidare skal det leggjast peileband over vassleidningen. Dette gjeld for leidningar med dimensjon 50 mm eller større og for alle typer leidningsmaterale. Peilebanda skal førast inn i kummen og klamrast fast til kumvegg. 5.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, valg av rørmateriell, skal vere rettleiande for val av type røyr. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagerhald og reparasjonsrutinar skal vurderast. VA-ansvarleg i kommunen kan kontaktast for meir informasjon. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

87 Side 17 av 54 Lokale bestemmelser Følgjande strategi for materialval skal leggjast til grunn: Materialkvalitetar av PVC, PE og duktilt støypejern kan brukast i heile kommunen. Ved dårlege grunnforhold, borehol og for sjøleidningar skal PE brukast. For Sula kommune skal leidningar av PE materiale brukast i heile kommunen. I tillegg skal Herøy Vasslag bruke PE leidningar innan sitt forsyningsområde. 5.2 Utrekning av vassforbruk Utrekning skal gjerast NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. Lokale bestemmelser Avgrensa hagevatning er tillatt, med mindre spesielle situasjonar oppstår. Jordbruksvanning fra kommunalt nett er ikke tillatt. 5.3 Dimensjonering av vassleidningar Dersom vatnet har for lang opphaldstid i leidningsnett og høgdebasseng, kan vasskvaliteten bli dårligare. Volumet i vassleidningar og basseng skal difor tilpassast variasjonane til eit normalt vassforbruk. Vassverk der det normale forbruket er lite, kan difor ikkje levera store mengder vatn til brannsløkking. I slike område bør store og middels store sprinkleranlegg ha eiga vassforsyning. Dimensjonering skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering av vassleidningar vil ofte dimensjonerande vassmengde vere fastsett ut frå krav til uttak av slokkevatn/sprinklervatn. Ofte vil det kunne vere kryssande interesser mellom brannvesen/eigar av bygg og vassverkseigar med VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

88 Side 18 av 54 omsyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nødvendig kapasitet til slokkevatn/sprinklervatn, skal krava i Drikkevassforskrifta gå framføre krava i teknisk forskrift til Plan og Bygningslova. I samband med utarbeiding av teknisk forprosjekt, jf vedlegg B2 for eit område, skal kommunen fastsetje nødvendig brannvassmengde. Viktige faktorar i denne vurderinga vil vere avstand mellom bygga og om det er bustadområde eller næringsområde. Alternative vasskjelder for uttak av brannvatn er og eit viktig moment. Kommunen /vassverkseigar kan etter nærare avtale gje informasjon om kor mykje vatn som kan påreknast takast ut frå nettet ulike stader. Dersom utbyggar treng meir vatn enn dette, må han sjølv gjennomføre nødvendige tiltak t.d. eige basseng med pumpe etc. Det blir elles synt til VA miljøblad nr Minstedimensjon Minste dimensjon for offentlig leidning er normalt 100 mm, dersom det ikkje er krav til brannvatn. Minste dimensjon for offentlig leidning ved krav til brannvatn er normalt 150 mm. Viser og til: Rettleiing til teknisk forskrift til plan og bygningslova 7.2 Rettleiing til forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn Lokale bestemmelser For Giske, Hareid, Herøy, Sandøy, Stranda og Sykkylven er minste utvendig dimensjon 160 mm. Utan krav om brannvatn er tilsvarande krav 63 mm. I Sula kommune skal minste dimensjon for kommunal overtaking vere 110 mm. 5.5 Styrke og overdekking Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskride nominelt trykk. Leidningane skal ikkje utsetjast for undertrykk. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

89 Kommunale vassleidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved legging av kommunal vassleidning grunnare enn 1,5 m eller djupare enn 2,5 m, skal det hentast løyve frå VA-ansvarlig i kommunen. Sjå: Side 19 av 54 VA/Miljø-blad nr. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, avsnitt om styrke og overdekking. NS-EN , Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold Leggedjupne må vurderast i høve til frostdjupne på den enkelte staden Lokale bestemmelser I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 meter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne sett til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kommune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av vegar og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. 5.6 Røyrledningar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Desse VA/Miljø-blada, bortsett frå nr. 15 og 16, omhandlar både trykkrøyr og trykklause røyr. Det er den generelle teksta, samt krava til trykkrøyr, som gjeld for vassleidningar. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

90 Side 20 av 54 Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokale bestemmelser Krav til PE røyr SDR verdi skal vere 11eller lågare. Designfaktor (tryggleiksfaktor) skal vere 1,6 med materialkvalitet PE 100. Ved bruk av PVC rør gjeld følgjande: Dersom PVC-U blir brukt som leidningsmateriale skal SDR verdi vere 21 eller lågare med design faktor 2.5 Ved bruk av PE røyr, skal faren for forureina grunn (m.a. petroleumsprodukt i grunnen) vurderast og nødvendige tiltak gjennomførast etter avtale med VA ansvarleg i kommunen. Ved trykk over 8 bar, skal trykklasse avtalast spesielt med VA ansvarleg i kommunen. Vassrøyr skal vere tersa m pakning under arbeid heilt fram til leidningen er ferdig montert og sett i drift. 5.7 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal stadfeste mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Vassrøyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere røyr og kummar for feil/ skader. Evt. feil/ skadar skal meldast skriftleg til kommunen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen. Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

91 Side 21 av Armatur Alle støypejernsdelar skal vera i duktilt støypejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseskøytar skal koplast med boltar med smurt gjengeparti. Armatur og boltar skal minst tilfredsstilla same krav til levetid som røyra. Lokale bestemmelser VA miljøblad nr 1 skal danne utgangspunktet for utforming av ventilarrangement. Overflatebehandling av all armatur skal vere i samsvar med GSK standard både med omsyn til prosess og produkt. Ventil T eller ventil kryss med serviceventil skal brukast jfr. teikning A 6. Vannkum i veg. For Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy, Skodje, Stranda, Sykkylven gjeld spesielt; Det skal brukast ventiler frå Ulefos Esco, Hawle, AVK eller av tilsvarande kvalitet. Ventilane skal vere høgrestengde. Som avstengningsventilar skal det brukast glattløps sluseventilar med kort byggelengde For Sula kommune gjeld følgjande Lett monterbare og modulbaserte ventilar skal nyttast. Bruk av andre typar ventilar skal godkjennast av VA ansvarleg. Ventilane skal vere høgrestengde. Vidare skal det brukast strekkfaste koplingar i alle nye kummar på Sula. 5.9 Røyrdelar Røyrdeler skal minst tilfredsstille same krav som røyra. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Lokale bestemmelser Generelt skal oppbygging av røyrdelar i kummen vere i samsvar med VA miljøblad nr 1. Endeleg val av oppbygging av kum og val av røyrdelar skal skje i samråd med VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

92 Side 22 av Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal vassleidning Det blir normalt ikkje gjeve løyve til private stikkleidningar i kommunale VA-kummar. Unntak: tilknyting for sprinklaranlegg tilknyting til viktige hovudvassleidningar I desse tilfella skal avgreining gjerast i kum. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrøyr i spenn er ikkje lov. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Tilknyting til kommunalt nett skal skje i kummar. Tilknyting skal også vere i samsvar med «Standard Abonnementsvilkår for tilknyting til kommunalt VA anlegg» for kommunen. Vidare skal vatn til forbruk og sprinklaranlegg skal gå i felles stikkleidning. Der plassen i kummen er tilstrekkeleg, skal samleflens eller manifoil nyttast for stikkleidningar. Ved større utbyggingar skal det nyttast stikkleidningskummar. Det skal monterast stoppekran i kum for kvar enkelt bustad og merkast med gards og bruksnummer. Stikkleidningen skal være av 32mm PE eller større. Mogleg løysing er synt på standard teikning A4. Tilknyting på undervassleidning/ sjøleidning er ikkje tillatt. Eventuell tilkopling utanom kum skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. For Sula kommune gjeld i tillegg; Alle kommunale og private stikkleidningar frå anboring/stikkleidningskumme og til innvendig stoppekran skal vere av type Rør i rør som er utskiftbare. Røyret skal bestå av følgjande kvalitetar. Det indre røyret skal vere av PE SDR11. Ytterøret VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

93 Side 23 av 54 skal vere av PE SDR 17. Alle private og kommunale vassleidningar til forsyning som kryssa veger, frå 63 mm og mindre dimensjonar skal vere utskiftbare, og av type Røyr i røyr. Innerrøyret skal vere av PE SDR11,Ytterøyret skal vere av PE SDR Forankring Avvinkling med bend er tillatt mellom kummar. Forankring skal dimensjonerast og målast inn i samsvar med kommunale reglar/rettleiing. Se VA/Miljøblad nr 96 (Forankring av trykkledninger). Lokale bestemmelser Forankring i kum skal skje med bruk av godkjent konsoll tilpassa aktuelle røyrdimensjon. Bruk av kiler er ikkje tillatt. Vidare skal botnen i den prefabrikerte kummen vere tilpassa og dimensjonert for kreftene som kan oppstå. Ved bruk av plasstøypt kum må det kunne leggjast fram dokumentasjon på tilstrekkeleg styrke på kumbotnen for innfesting av konsoll Leidning i kurve Som hovudregel skal vassleidning leggast i rett linje mellom knekkpunkt, både horisontalt og vertikalt. Må vassleidningen leggjast i kurve, skal dette avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum Trasé med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP). Ved fare for stor grunnvassstraum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. (Bruk av leire kan medføre auka korrosjonsfare på metalliske rør). Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

94 Side 24 av Vassverkskummar Nødvendige installasjonar i vasskummar skal vurderast etter kva funksjon kummen skal ha. Sjå VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn. Røyrgjennomføringar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1200 mm. I kummar som blir brukt til utspyling og/eller mottak av reinseplugg skal dimensjon på drensleidning vere minimum DN 150 mm. Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering/vere tilstrekkelig tett, slik at vatn ikkje står opp på armaturet. Lokale bestemmelser Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. For armatur 200 mm og større skal diameteren vere minimum 2000 mm. Alt armatur i kummer skal kunne brukast frå bakkenivå. Det skal leggjast flatt lokk med sentrisk hull som er plassert over armaturen for kummar inntil 2.0 meter djupe. For djupare kummar skal det brukast eksentrisk hol plassert over stige. For Sande, Sandøy, Skodje og Stranda kommune kan det brukast kjegler på kummar etter nærare avtale med VA ansvarleg. Det skal alltid monterast justeringsring av betong eller plast, med støttering av aluminium eller varmforsinka stål. Det skal vere minimum 250 mm grusmasse (underbygning) frå kumkant og opp til underkant av asfaltdekke. For fylkeskommunale og riksvegar må krava som gjeld for desse vegane følgjast. Vasskummen skal vere frostsikra. Val av metode må avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Vassverkskummar skal plasserast på ein slik måte at dei let seg drenere(kummen skal vere tørr). Dersom dette ikkje let seg gjere, skal det ikkje setjast ned kummar. I staden skal det brukast forenkla kumløysing dvs. at alle leidningane og armatur ligg nedgravde og slusene blir opererte via spindelforlengarar jf. vedlegg A 7. Dersom det skal monterast brannventil, må det vere eit system for nedtapping. Ei slik løysing skal godkjennast av VA ansvarleg. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

95 Side 25 av 54 Alle endeleidningar skal ha kum med spyleleidning og brannuttak dersom kommunen krev det. Vidare skal det monterast lufteklokke/ventil dersom leidningen ligg med stigning mot endepunktet. Alle vassverkskummar skal og vere tilrettelagt for pluggkjøring. Utforming av reduksjonskummar og vassmålarkummar skal skje etter avtale med VA ansvarleg i kommunen Avstand mellom kummar Avstand mellom vasskummar avheng av fleire faktorar: Brannvassuttak Høgbrekk/lågbrekk Avgreiningar Drift Endeleg avstand skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser I utgangspunktet er det tilstrekkelig med 150 m avstand mellom vasskummar med brannventil. I område med høg risiko t.d. industriområde ( 13 objekt), kan det vere aktuelt med mindre avstand/plassering mellom uttak av brannvatn. I område med redusert risiko/behov kan avstanden aukast etter nærare avtale med VA ansvarleg i kommunen/verksemda. Brannslukking er og til dels basert på tankbilar. Anna slokkeberedskap blir tilpassa behov Brannventilar Brannventilar skal plasserast i samråd med VA-ansvarlig i kommunen. Utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 47, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Lokale bestemmelser I Giske, Skodje og Stranda skal det brukast brannhydrantar. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

96 Side 26 av 54 Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten. I Herøy, Sula og Sykkylven skal det monterast brannhydrantar ved strategiske viktige punkt. Dette gjeld m.a. ved skule, eldresenter, industribygg, sjukehus og elles der kommunen finn det føremålstenleg. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten. Det skal brukast kuleventil ved kumløysing. Hareid, Sande og Sandøy - Det skal som hovudregel brukast brannventilar med sikring og beskyttelseslokk. Det skal alltid vere høve til avstenging av brannventilen slik at vassforsyninga kan oppretthaldast ved service/skifte av ventil. Det skal brukast kuleventil. For alle kommunane gjeld det at det skal brukast brannhydrantar som er knekkbare. Brannventilar skal merkast i samråd med VA ansvarleg i kommunen. Vidare skal detaljert utforming av teknisk løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen 5.17 Trykkprøving av trykkleidningar Trykkprøving skal utførast i samsvar med NS-EN 805. Metoden for utføring av trykkprøving av trykkleidningar etter NS-EN 805, m.a. prøveprosedyrar, prøvingsutstyr og kravet til tettleik omtalt i VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger. Lokale bestemmelser Anleggseigar skal varslast og ha høve til å vere til stades når trykkprøving skal utførast. Prøvinga skal gjennomførast etter gjenfylling, men før sluttdekke er lagt. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

97 Side 27 av Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utførast i samarbeid med VA-ansvarleg i kommunen. Arbeidet skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg, og NS-EN 805, kap. 12. Lokale bestemmelser Før desinfeksjon ved nyanlegg kan gjennomførast, skal leidningen være pluggkjørt Pumpestasjoner vatn Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for nærare informasjon. Lokale bestemmelser Før prosjektering av pumpestasjonar kan ta til, skal det gjennomførast møte/teknisk gjennomgang med VA ansvarleg i kommunen/verksemda. Utforming av pumpestasjonar i vassforsyninga skal vere i samsvar med vedlegg B3; Retningslinjer for utforming av pumpestasjoner vassforsyning. For mindre stasjonar kan enklare utrusting vere aktuelt etter avtale med VA ansvarleg. VA-ansvarleg skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

98 Side 28 av Leidningar under vatn Leidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarleg i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledninger, og VA/Miljø-blad nr. 45, UT Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale bestemmelser Det skal normalt brukast speilsveisa PE leidning under vatn. Andre løysingar t.d. elektromuffer, skal godkjennast av VA ansvarleg. Teknisk løysing ved avgreiningar, skal godkjennast av VA ansvarleg. Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste astronomiske tidevatn LAT). Undervannsledninger skal påføres belastningslodd som tilsvarer 30 % luftfylling av ledningen. I område med sterk strøm, utsatte område, elvekryssingar m.v. vil nødvendig vektbelastning vere høgare. I slike tilfelle vil og styrt boring vere eit alternativ. Val av teknisk løsning må avklarast med VA ansvarleg. Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning 5.21 Reparasjonar Reparasjonar skal utførast etter retningslinene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning. Ut frå omsyn til best mogleg vern mot ureining ved reparasjonar skal rutinane i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner etter brudd, følgjast. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

99 Side 29 av 54 5.A Andre krav Lokale bestemmelser Vassinstallasjoner skal utførast slik at tilbakestrømming av ureine væsker eller gassar ikkje kan skje. Dette gjeld også for tilbakesuging eller inntrenging av vatn frå andre vasskilder. Aktuelle sikringsmetodar går fram av VA miljøblad nr 61 med følgjande presisering: Væskekategori nr 5 kan sikrast med AF(luftgap med overløp) eller BA (Kontrollerbar tilbakeslagssikring). Val av metode skal godkjennast av VA ansvarleg. Stikkleidningar skal sikrast med mot tilbakeslag. Val sikring/ventil skal avklarast med VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

100 Side 30 av Transportsystem - spillvatn 6.0 Generelle vilkår Spillvassleidningar skal utformast med sikte på å unngå tilstopping. Det skal vere tilrettelagt for høgtrykksspyling/suging, røyrinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at innvendig røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokale bestemmelser Nyanlegg og omleggingar av eksisterande anlegg skal byggast som separatsystem. Overvatn skal ikkje leiast inn på spillvassystemet Funksjonskrava gjeld også for eksisterande fellesleidningar ved reperasjon, dvs. avløpsleidningar som fører både spillvatn og overvatn. 6.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for meir informasjon. Lokale bestemmelser Følgjande strategi skal ligge til grunn ved valg av ledningsmateriell: PVC-U PE for anlegg under vatn, område ved høg grunnvasstand og kryssingar i varerøyr. Pumpeleidningar/trykkleidningar skal ha SDR verdi 11. ( sjekke SDR 11 eller SDR 17 tobias sjekke) PP - for anlegg under vatn, område ved høg grunnvasstand og kryssingar i varerøyr. I område med mykje trafikk, overdekking meir enn 2,5 meter eller diameter større enn 315 mm skal materialval avklarast med VA ansvarlig i kommunen. Fleirlagsrør (multilayer- eller coex-rør) i samsvar med NS-EN blir ikke tillatt brukt. Alle spillvassleidningar skal ha ein rødbrunfarge/rødbrun VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

101 Side 31 av 54 stripe/merking. 6.2 Utrekning av spillvassmengder Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største forventa tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane. For verksemder med særlig stort spillvassavløp kan ein setja ei øvre grense for påsleppet til offentlige avløpsanlegg, sjå bestemmelsar om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskrifta ( 15A). Dette medfører at verksemda må byggja t.d. basseng, som utjamnar toppar i spillvassmengda. Spillvassmengder skal utreknast etter nærare avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Utrekning av personekvivalentar skal utførast i samsvar med Norsk Standard NS Spillvassmengder skal utreknast etter planlagt behov. Sjå pkt Beregning av vannforbruk. Innlekking skal vurderast og takast med i utrekninga. 6.3 Dimensjonering av spillvassleidningar Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største forventa tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering av spillvassleidningar skal det takast spesielt omsyn til framtidige spillvassmengder og utbygging av hovudnettet i området. Dette skal ivaretakast ved at det skal utarbeidast eit teknisk forprosjekt jfr vedlegg B2 og pkt 3.0 i denne norma Det blir elles synt til pkt 5.3 Dimensjonering av vassleidningar. 6.4 Minstedimensjonar Minste dimensjon for offentleg spillvassleidning skal som hovudregel vere 150 mm. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

102 Side 32 av 54 Lokale bestemmelser For Giske, Hareid, Sande, Sandøy, Stranda og Sykkylven gjeld følgjande: Mindre dimensjonar kan godkjennast etter nærare avtale av VA ansvarleg. 6.5 Minimumsfall/sjølvreinsing Ved fall mindre enn 10 skal sjølvreinsing dokumenterast via skjærkraft berekningar. Endeleidninger skal vurderast spesielt i samband med sjølvreinsing. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av spillvassleidningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenne minimumsfall 6.6 Styrke og overdekking Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskride nominelt trykk. Kommunale leidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekking. Sjå og NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 meter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne sett til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kommune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av veier og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

103 Side 33 av 54 godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. 6.7 Røyrleidningar og røyrdelar Krav til leidningsmaterial og eksempel på kravspesifikasjonar i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlege VA/Miljø-blad er det den generelle teksta og krava til trykklause røyr som gjeld for avløpsleidningar (ved pumpeleidningar, sjå trykkrøyr). Kommunen avgjer val av leidningsmateriell Lokale bestemmelser Alle spillvassleidningar skal ha ein rødbrunfarge/rødbrun stripe/merking. Spillvassrøyra skal vere tersa med pakning under arbeid heilt fram til leidningen er ferdig montert og sett i drift. Vidare skal stigerøyra på tilsvarande måte vere tersa under arbeid slik at singel/andre uønska ting ikkje kjem inn på leidningsnettet. 6.8 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal stadfeste mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Avløpsrøyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere røyr og kummar for feil/ skader. Evt. feil/ skadar skal meldast skriftleg til kommunen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen. Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

104 Side 34 av Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal spillvassleidning Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal spillvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast greinrøyr, elles kan det brukast anboring (sadelgrein, kort mufferøyr eller Polva). Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysingar i kum, kan VA-ansvarleg i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknyting av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon frå og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Tilknyting til nytt offentlig nett kan skje både i kum og ved greinrør. Mogleg utforming er synt på standard teikning A 5. Ved tilknyting med grenrøyr, skal det vere maksimum 6 meter til privat stake/spylekum.valt løysning skal godkjennast av VA ansvarleg. Tilknyting på undervassleidning/sjøleidning er ikkje tillatt. Ved tilknyting av stikkleidning må kjellargolv og/ eller vasstand i lågaste monterte vasslås liggje minst 900 mm høgare enn innvendig topp hovudleidning, målt ved avgreiningspunktet mellom stikkleidning og hovudleidning. Tilknyting skal også vere i samsvar med kommunen sitt abonnementsvilkår /avtaleverk for tilknyting til kommunalt VA anlegg Leidning i kurve VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

105 Side 35 av 54 Som hovudregel skal spillvassleidning leggjast i rett line mellom kummane, både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarleg i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser Langbend til og med 45 mellom kummar er tillatt. Kortbend er ikkje tillatt. I Sula kommune er det ikkje tillatt å bruke verken langbend eller kortbend mellom kummane. Ved bruk av standardisert botnseksjon er eitt bend med maksimal avbøying 45 grader montert umiddelbart utanfor kumvegg tillatt. Dersom mogleg bør vinkelendringa fordelast på oppstraums og nedstraums side av kummen. Dimensjonsendring skal gjerast i kumvegg med prefabrikert overgang Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i tilbakefyllingsmassane langs traseen, må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen Avløpskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. For dei minste røyrdimensjonane bør renner utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

106 Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vere tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen Side 36 av 54 Lokale bestemmelser Ved retningsendringar på hovudleidning, skal det brukast rettlinja renneløp. Renneløp som ikkje blir brukte skal støypast/tettast slik at hydraulisk føring bli sikra. Årsaka til dette er å unngå tilstoppingar/ oppsamling av avløpssøppel. For kommunane Sandøy, Skodje, Sula, Stranda og Sykkylven gjeld Alle kummer, plast eller betong, skal vere prefabrikkerte. Det er ikkje tillatt med minikummar (400mm stigerør og 400mm ramme og lokk). Minste tillatt kumdiameter er 600mm. Maks djupne for 600mm kummer er 2.5 meter til botn røyr. Ved djupne meir enn 2,5 meter botn kum, skal det brukast kum med minimum 1000 mm diameter og med stigetrinn. For kommunane Hareid, Sande, Giske kommune gjeld; Det skal brukast minikummar med diameter minimum på 400mm. For kummar djupare enn 2,5 meter skal løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Før Herøy kommune gjeld; Det skal brukast minikummar med diameter minimum på 400mm og 600 mm annakvar gong,. For kummar djupare enn 2,5 meter skal løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Det skal etablerast kum ved overgang mellom pumpeleidning og sjølvfallsleidning. Utforming og teknisk løysing skal avklarast med VA ansvarleg i kommunen Avstand mellom kummar Max. avstand mellom avløpskummar er 80 m VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

107 Side 37 av 54 Lokale bestemmelser For Herøy kommune skal maksimal avstand mellom kummar ikkje overstige 50 meter Røyrgjennomføringar i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum Renovering av avløpskummar Renovering av avløpskummar skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. Lokale bestemmelser Renoveringsløysing skal avklarast med VA-ansvarleg Tettleiksprøving Tettleiksprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljøblad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tettleiksprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum. Lokale bestemmelser Trykkledninger for spillvann skal tetthetsprøvast med vatn etter NS-EN 805, VA/Miljø-blad Nr. 25. Trykkprøving av trykkledninger. Trykkleidningar skal vere høgtrykkspylt før prøving. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

108 Side 38 av Pumpestasjonar spillvatn Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for nærare informasjon. Lokale bestemmelser Utforming av pumpestasjonar på avløpssektoren skal vere i samsvar med vedlegg B4; Retningslinjer for utforming av pumpestasjoner avløp. VA-ansvarlig skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen Leidningar under vatn Spillvassleidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarleg i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 46, UT. Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale bestemmelser Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste atronomiske tidevatn LAT). Sjølvfallsleidningar skal ha minimum belastningslodd som tilsvarar 50% luftfylling. Pumpeleidningar skal ha minimum belastningslodd som tilsvarar 70% luftfylling. Avløpsleidningar med lokale høgdebrekk bør unngåast. For slike strekningar skal det vere minst 100 % vektbelastning i høgbrekket. Val av teknisk løysing for slike område skal avklarast med VA ansvarleg I områder med sterk straum, utsette område, elvekrysningar m.v. vil nødvendig vektbelastning vere høgre. I slike tilfelle vil også styrt boring vere eit alternativ. Val av teknisk løysing må avklarast med VA ansvarleg Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

109 Side 39 av Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i leidningsnettet. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande. Lokale bestemmelser Der nye utbyggingsområde blir tilknytt eksisterande avløpsnett, skal det vurderast å etablere steinfangkum i samråd med VA ansvarleg. I tilknyting til steinfangkummen skal det vere høve til omløp eller tilsvarande slik at ordinær drift kan oppretthaldast i samband med reingjering/vedlikehald. For Sande og Sula; Utforming av sand og steinfang kum skal i så fall vere i samsvar med vedlegg A 8; Steinfangkum. Kummen skal lagast av heilsveisa PE materiale. For Giske, Hareid, Herøy, Skodje, Stranda, Sykkylven Eit eksempel på utforming av sand og steinfang kum kan i så fall vere i samsvar med vedlegg A 8; Steinfangkum. Kor vidt det skal brukast Betong eller PE som materiale i kummen, blir avgjort av VA ansvarleg. Val av løysing skal avklarast med VA ansvarleg Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjonerast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr A Andre krav Lokale bestemmelser Overløp frå avløpspumpestasjonar/reinseanlegg skal vere tilknytta drifts- og fjernkontrollanlegg til kommunen. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

110 Side 40 av Transportsystem - overvatn 7.0 Generelle vilkår Overvatn skal som hovudregel handterast lokalt og berre med avgrensa tilførsle til overvasssystem. Det vil seia at alternative transportsystem skal velgjast der det ligg til rette for det. Alternative transportsystem for overvatn som bør vurderast: Infiltrasjon av overvatn. Sjå VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon Flaumvegar. Sjå VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturleg avrenning Vassdrag/bekker Avleiing på bakken På overvassleidningssystemet skal det normalt vere same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at den innvendige røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokale bestemmelser Bruk av overvassnorm vedlegg B5 skal leggast til grunn for handtering av overvatn. 7.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal vere rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for meir informasjon. Lokale bestemmelser Det skal brukast betongrør med innstøypte pakningar eller plastrøyr med pakningar og materialkvalitet PP eller PVC med ringstivhet SN8. PP røyra kan vere både homogene og DV røyr (dobbelvegga røyr). Røyr og utstyr som ikkje er generelt godkjent til bruk, blir vurdert i kvart einskild tilfelle og blir behandla som dispensasjon frå VA-norma VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

111 Side 41 av Utrekning av overvassmengder Overvassleidningar/overvassanlegg skal dimensjonerast etter nærare avtale med VAansvarleg i kommunen. Innløps- og utløpsarrangement i overvassdammar berekna for fordrøyiing og flaumdemping, skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for utrekning av naudsynt volum til overvassdammar berekna på flaumdemping er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum. Lokale bestemmelser Berekning av overvassmengder skal gjerast i samsvar med vedlegg B.5 Retningslinjer for overvasshandtering. 7.3 Dimensjonering av overvassleidningar Kapasiteten til overvassleidningen/anlegget skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarleg i kommunen. I tillegg må det kartleggast og sikrast ein alternativ flaumveg for overvatnet når leidningskapasiteten ikkje strekk til. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering skal det takast spesielt omsyn til framtidig utnytting av areal og avrenningstilhøva i området. Dette skal ivaretakast ved at det blir utarbeidd ein overordna teknisk plan for heile utbyggingsområdet jfr. vedlegg B2 og pkt 3.0 i denne norma Leidningsanlegga skal dimensjonerast i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjerande leidningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg og liknande skal dimensjonerast for volumavrenning. For nærare omtale av dimensjoneringsgrunnlaget blir det synt til vedlegg B 5 Retningslinjer for overvannshandtering. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

112 Side 42 av Minstedimensjonar Minste dimensjon for offentleg overvassleidning er normalt 150 mm. Lokale bestemmelser Minste dimensjon for overvassleidning er 200 mm. Frå sandfangkum til hovudleidning kan dimensjon 160 mm brukast. 7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing Overvassleidningar har som regel same fall som spillvassleidningen i grøfta. Ved separat overvassleidning skal minimumfallet vurderast særskilt. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av overvassleidningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenne minimumsfall. Lokale bestemmelser Overvassleidningar skal ikkje leggjast med mindre fall enn 5 promille 7.6 Styrke og overdekking Kommunale leidninger skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Sjå og NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 meter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne sett til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kommune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

113 Side 43 av 54 Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av vegar og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. 7.7 Røyrleidningar og røyrdelar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlege VA/Miljø-blad er det den generelle teksten og krava til trykklause røyr som gjeld for overvassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokale bestemmelser Stigerøyra skal vere farga svarte og vere tersa under arbeid slik at singel/andre uønska ting ikkje kjem inn på leidningsnettet Leidning av betong materiale skal leverast med gjennomfarga grå farge. Leidning av PVC-U materiale skal leverast med gjennomfarga svart farge. Leidning av PE materiale skal leverast med gjennomfarga svart farge. Leidning av PP materiale skal leverast med svart farge. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

114 Side 44 av Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for videre handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/ skadar. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillete brukt. Stikkprøvar blir gjennomført av kommunen. 7.9 Tilknytting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal overvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast greinrøyr, elles kan ein nytta anboring. Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysingar i kum, kan VA-ansvarleg i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknytning av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon frå og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Ved nyanlegg skal bustadhushus tilknyttast i kum. Overvassrøyr frå sandfang kan tilkoplast med greinrør Leidning i kurve Som hovedregel skal overvassleidning leggjast i rett line mellom kummane, både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarlig i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

115 Side 45 av 54 kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum 7.11 Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser Langbend til og med 45 mellom kummar er tillatt. Kortbend er ikkje tillatt. Ved bruk av standardisert botnseksjon er eitt bend med maksimal avbøying 45 grader montert umiddelbart utanfor kumvegg tillatt. Dersom mogleg bør vinkelendringa fordelast på oppstraums og nedstraums side av kummen. Dimensjonsendring skal gjerast i kumvegg med prefabrikert overgang 7.12 Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen Overvasskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

116 Side 46 av 54 Lokale bestemmelser Nedstigingskum med diameter minst 1200 mm skal normalt brukast i knekkpunkt og større forgreiningspunkt. Ved bruk av minikummar skal diameteren som hovudregel vere 600 mm. Ved retningsendringar på hovudleidning, skal det brukast rettlinja renneløp. Renneløp som ikkje blir brukte skal tettast slik at god hydraulisk vassføring bli sikra. Årsaka til dette er å unngå tilstoppingar/oppsamling av avløpssøppel Avstand mellom kummar Max. avstand mellom overvasskummar er 80 m. Lokale bestemmelser For Herøy kommune skal maksimal avstand mellom kummar ikkje overstige 50 meter Røyrgjennomføringar i betongkum Røyrgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med til VA/Miljø-blad nr. 9 UTV, Rørgjennomføring i betongkum Tettheitsprøving Tettheitsprøving av leidningar skal gjerast i samsvar med NS-EN Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljøblad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetssprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum Sandfang/bekkeinntak Før overflatevatn blir ført inn på kommunal overvassleidning må det passera rist og sandfang. Der det er naudsynt å leggja bekk i røyr/kulvert skal bekkeinntak utformast med vekt på god hydraulisk vassføring og sjølvreinsing av rist. Lokale bestemmelser VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

117 Side 47 av 54 Langs kantstein: Sandfangskum skal som hovudregel ha diameter Ø 650mm BTG eller Ø 600 PP/DV og vassdjupne minimum 900mm. Sandfangkummen skal ha dykka utløp minimumsdimensjon 150 mm. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

118 Side 48 av 54 7.A Andre krav Lokale bestemmelser Ved tilkopling av nye anlegg til eksisterande kommunalt fellessystem, skal det nyttast separatsystem dvs spillvatn og overvatn kvar for seg. Begge leidningane må då liggje så høgt at dei kvar for seg kan krysse eksisterande kommunale fellessystem. Røyr og røyrdelar i plast skal ha svart farge. Gjeld også stigerøyr i minikummar VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

119 Side 49 av Transportsystem avløp felles 8.0 Generelle vilkår Dersom det er teknisk/økonomisk mogleg skal det etablerast separatsystem. 8.1 sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i felles avløpsnett. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar. I nye utbyggingsområde bør mellombels steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande. Lokale bestemmelser Der avløpsleidningar blir ført inn på pumpestasjonar/trykkummar skal det etablerast steinfang. Utforming av sand og steinfang kum skal vere i samsvar med vedlegg A 8; Steinfangkum. 8.2 Regnvassoverløp Regnvassoverløp er ein viktig del av avløpssystemet der nettet, eller delar av nettet er utført som fellessystem. Overløpets skal hindra overbelastning nedstrøms leidningsnettet under nedbør og snøsmelting. Val og utforming av overløpet kan gjerast i samsvar med VA/Miljøblad nr. 74. VA Norm Sunnmøre April 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

120 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Fritz Østrem Arkivsaksnr: 15/413 15/5632 Arkiv: K2 - M00 Overvassnorm - Sula kommune Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for prosjektering, bygg og drift /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Rådmannen si innstilling: PDB utvalet vedtek å godkjenne Overvassnorm for Sula kommune. PDB utvalet gir administrasjonen løyve til og forandre, samt lage nye lokale tillegg til norma. Slik at Overvassnorma til ein kvar tid er oppdatert etter den tekniske utviklinga i bransjen. Tittel Dok.ID B4 Retningslinjer overvasshandtering endeleg utgåve.doc Bakgrunn for saka: Sula kommune har arbeidet med ny VA Norm sidan mai Under arbeid med denne norma fikk oss anledning til å få bruke overvassnorm som er utarbeid på oppdrag frå Driftsassistansen i Hordaland Vatn og Avløp (DIHVA) av Norconsult AS v / Trond Sekse, som har utarbeidd norm for overvasshandtering for 10 kommunar/medlemmer i DIHVA. Norma er utarbeidd med utgangspunkt i Bergen kommune sine retningslinjer for overvasshandtering, og er i prinsippet ein forkorta versjon av desse. Administrasjonen i Sula kommune har tilpassa norma til vårt geografiske område. Saksopplysningar: Sula kommune manglar overvassnorm, og de er svært viktig og ha ein overvassnorm som er tilpassa dei nye klimatiske forholda. Det er forventa at regnvassintensiteten kommer til og auke dramatisk på grunn av klimapåverknader Vurdering: Det er viktig for Sula kommune å ha eine overvassnorm som er tilpassa dei nye klimatiske forholda. Overvassnorma er et viktig verktøy for administrasjonen i kommunen, og eksterne konsulenter i arbeidet med dimensjonering av overvassrøyr/system i kommunen. 1

121 2

122 OVERVASSNORM Rettleiar ved planarbeid og utbyggingsprosjekt Utgåve: til godkjenning

123 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning INNHALD Forord Innleiing Strategi og plankrav Overvassberekningar Generelt Gjentaksintervall (z) Areal/nedbørfelt 50 ha Areal/nedbørfelt 50 ha Den rasjonelle formel Tilknytta areal Avrenningskoeffisient Konsentrasjonstid Nedbør (IVF-kurve) Lokal overvasshandtering (LOH) Krav til maksimal påsleppsmengde Tradisjonelle overvassløysingar Flomvegar Erosjon og sedimentering Omsyn til kaldt klima Overvasskvalitet Ordforklaringar Side 1

124 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning FORORD På oppdrag frå Driftsassistansen i Hordaland Vatn og Avløp (DIHVA) har Norconsult AS v / Trond Sekse utarbeidd norm for overvasshandtering for 10 kommunar/medlemmer i DIHVA. Dokumentet inngår som vedlegg til VA-norm i kommunane, men overvassnorma skal generelt vere gjeldande for all overvasshandtering i kommunen. Det betyr at overvassnorma og skal gjelde for private planar, utbyggarar og tiltak, uavhengig av om anlegg/infrastruktur skal overtakast av kommunen eller ikkje. Norma baserer seg på at aktuelle aktørar i «overvassprosjekt/-tiltak» generelt har tilfredsstillande fagkompetanse for å løyse sine ansvarsoppgåver. Kommunane kan ha ulike krav til overvasshandtering, og dette dokumentet er meint som eit utgangspunkt eller «mal» for kommunane slik at dei om ønskjeleg kan gjere eigne justeringar av innhaldet. Mellom anna må ein vurdere kva nedbørdata som skal nyttast i eigen kommune. Dersom ein lokalt ikkje har gode nedbørdata for berekning av avrenning, kan mest føremålstenlege løysing vere å nytte data for nedbør i Bergen kommune. Nedbørdata/IVF-kurve for Sandsli nedbørmålestasjon i Bergen kommune vil vere representativ og relevant og nytte for nabo- /kystkommunar nær Bergen. Nyttig informasjon og grunnlag med omsyn til overvasshandtering vil ein og kunne finne i : Vann- og avløpsteknikk (ny lærebok fra Norsk Vann i 2012) «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» (Norsk Vann rapport 162/2008) «Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer (Norsk Vann rapport 190/2012) aktuelle VA/Miljøblad I tillegg har Norsk Vann under utarbeiding ein ny rapport/rettleiar som omhandlar flomvegar (ferdig i 2013/2014) Side 2

125 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning 1 INNLEIING Tradisjonelt har handtering av overvatn (regn og smeltevatn) i urbane område vore basert på å leie overvatnet raskast mogeleg bort i lukka leidningssystem. Denne praksis var meint å gje gode urbane miljø og sikring mot oversvømming, men har ofte resultert i auka overvassavrenning i mengde og intensitet, auka vasshastighet og fare for erosjon, senking av grunnvasstanden, skade på vegetasjon og bygningskonstruksjonar og utslepp og spreiing av overvassureiningar Ved utbygging av nye område og fortetting i eksisterande bebygde område vil ein ved bruk av tradisjonell overvasshandtering få større omfang av tette flater og ein reduksjon i naturlig permeabel grunn, vegetasjon og trær. Dette vil, saman med ei venta framtidig auke i nedbørmengder grunna klimaendringar, medføre ein vesentleg auke i avrenning frå området. Figuren nedanfor syner den prinsipielle skilnaden i avrenningsintensitet/-varighet frå areal med ulike overflatar. Eit urbant område vil normalt ha rask og konsentrert avrenning (stor spissavrenning), medan eit naturområde vil ha klart lågare spissavrenning då ei meir dempa avrenning vert fordelt utover ein lengre tidsperiode. Ei framtidsretta og berekraftig overvasshandtering må baserast på å fordrøye og redusere/ infiltrere overflateavrenninga ved lokal handtering av overvatnet. God overvasshandtering i bebygde område kan oppnåast gjennom løysingar som i størst mogeleg grad opprettheld den naturlege vassbalansen i området (naturtilstanden). Skånsom arealbruk med ei hydrologisk orientert arealplanlegging og bruk av eit sett med godt fungerande og integrerte handteringsmetodar er avgjerande for å minimere effekten av menneskelege inngrep på opprinneleg hydrologisk situasjon. Dette er i samsvar med EU sitt Vassdirektiv. Dette dokument skal vere ei rettleiing for alle som planlegg, prosjekterer eller byggjer anlegg der overvasshandtering er ein del av tiltaket Side 3

126 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning 2 STRATEGI OG PLANKRAV Overvassystemet skal avleie nedbør (regnvatn og snø) på ein sikker, miljøtilpassa og kostnadseffektiv måte slik at innbyggjarane si helse, sikkerhet og økonomiske interesser vert ivareteke. Overvatnet skal utnyttast til glede for innbyggjarane ved å gjere vatnet meir synleg og tilgjengeleg i bebygde område. Reetablering/åpning av lukka vassvegar skal prioriterast der det kan gjennomførast innanfor forsvarlege rammer. Problemstillingar knytta til overvasshandtering er regulert av fleire lover. Dei viktigaste er Vassressursloven, Ureiningsloven ( 24 A), Plan- og bygningsloven og naboloven. Plan- og bygningsloven pålegg kommunen å føre tilsyn med at loven vert etterfølgd. Det er kommunen sitt ansvar å vurdere overvassituasjonen med omsyn til flom, erosjon og sikkerhet. Kommuneplanar, reguleringsplanar og prosjekt-/byggeplanar må ivareta krav/føresegner i gjeldande lovverk. I reguleringsplanar bør fareområde og flomutsatte område merkast og ikkje tillatast utbygd utan spesielle tiltak. Konsekvensar for områda nedanfor ei ny utbygging må vurderast. Overvannshandtering innanfor eit større areal involverer som regel fleire partar. Utfordringa er å ivareta ei heilheitleg planlegging, utforming og vedlikehald av anlegg på alle plan-, ansvars- og myndighetsnivå. Arbeidet må samordnast og ansvar fordelast mellom dei ulike partar (kommune/kommunale etatar, byggherre/utbyggjar, planleggarar, entreprenørar) Vi syner her til Norsk Vann rapport 192/2012 «Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer» der eit viktig fokus er behov for samordning mellom ulike planleggjarar og tverrfagleg og heilheitleg planlegging. Alle aktørar må sjå til at den nødvendige kompetanse innanfor dei ulike aspekt av overvasshandteringa er tilstades i planarbeidet og prosjektgjennomføringa. Når det gjeld det teoretiske grunnlaget, berekningsmåtar m.v. må planleggjar/utbyggjar/byggherre sjølv finne fram til og setje seg inn i dette. Planlegging av overvasshandtering må samordnast med all anna arealplanlegging (grøntstruktur, vegplanar, bustadfelt m.v.). Dette kan ivaretakast ved utarbeiding av eigne planar for overvasshandtering; hovudplan, prinsipplan, forprosjekt, flom-/drensplan Side 4

127 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning Vegen mot ei framtidsretta og berekraftig overvasshandtering må mellom anna styrast gjennom krav til utarbeiding av gode planar, både på overordna nivå og detaljnivå. Planar skal utarbeidast med forankring i overordna mål og prioriteringar. Stikkordet er ei hydrologisk orientert arealplanlegging, der krav til overvasshandtering vert forankra i overordna planar. Klimatilpassing og overvassproblemstillingar må handsamast spesielt innafor kvart av plannivåa. Overvasshandtering skal vurderast og utgreiast i samanheng med alle typar arealplanar, utbyggingsprosjekt og byggesaker. I utgangspunktet skal det lagast ein plan for overvass- og flomhandtering. Dette må gjerast i tidleg planfase slik at områdeutforming, tiltak m.v. kan ivaretakast i arealplan/utbyggingsplan. I byggjesaker skal ansvarsrett for overvasshandtering (prosjektering og utførelse) medtakast i og framgå av gjennomføringsplanen som følgjer søknad om byggjeløyve. Planen skal leggjast til grunn for vidare prosjektering av overvasshandtering i det einskilde utbyggingsområde eller byggeprosjekt. Plan for overvasshandtering/flom skal ivareta dei krav og prioriteringar som framgår i overordna planar og i kommunen si overvassnorm. Planen må mellom anna omhandle endringar i avrenningsmønster, flomvegar, vurdering av ureiningsnivå i overvatn, krav til vasskvalitet, krav til løysingar for overvass-handtering på prosjektnivå og lokalisering av eventuelle fellesareal for overvasstiltak. Driftsansvar for eit overvassanlegg må avklarast før utbygging. Kommunen vil normalt vere driftsansvarleg for anlegg som heilt eller delvis er eigd av kommunen. For å sikre nødvendig vedlikehald må det utarbeidast driftsintruks som inneheld kart over anlegget, skildring av anlegget sin funksjon, retningsliner for drift og vedlikehald og reglar og normer for endringar i området som kan påverke avrenninga og overvass-systemet (må vere kjent av alle tomtekjøparar/grunneigarar/huseigarar/ ) For bygge- og anleggsprosjekt der det i anleggsfasen er fare for ureining av overvatn/ resipientar eller der tiltaket i anleggsfasen kan påverke avrenningstilhøve, skal det utarbeidast plan for handtering av overvatn i anleggsfasen Side 5

128 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning 3 OVERVASSBEREKNINGAR 3.1 Generelt Dette kapittelet omhandlar berekning av avrenning og vassmengder for overvass-/ avløpssystem (fellessystem). Leidningsanlegg skal i utgangspunktet dimensjonerast for spissavrenning, medan avskjerande leidningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg o.l. normalt vert dimensjonert for volumavrenning. Ved dimensjonering av overvass- og fellessystem må ein mellom ta høgde for moglege framtidige endringar i: - tilknytta areal (utvida nedbørfelt) - andel tette flater (auka urbanisering) - klima (auka nedbørmengder) Ved planlegging og prosjektering av anlegg skal ein alltid vurdere risiko for og konsekvens av hendingar som overstig dimensjonerande avrenning. For relativt små og enkle nedbørfelt kan overvassmengde bereknast ved bruk av den rasjonelle metode. I denne norma er valgt ei øvre grense på 50 ha for bruk av den rasjonelle metode. Dersom feltet/felta har uregelmessig utforming og/eller vesentleg ulike konsentrasjonstider eller avrenningskoeffisientar, må bruk av alternative metodar vurderast (tid-areal metoden, summasjonskurvemetoden). For større felt (A 50 ha) bør hydrauliske EDB-modellar nyttast. Slike modellar bør og nyttast for areal mindre enn 50 ha der ein har spesielle tilhøve, kompliserte nedbørfelt eller der konsekvensar ved feildimensjonering vil vere store. Dette må avklarast i tidleg planfase gjennom kontakt med VA-ansvarleg i kommunen i samanheng med planbehandling/ førehandskonferanse. Generelt skal overvass-system og fellessystem dimensjonerast i samsvar med NS EN-752. VA-norma gjeld før NS EN-752. Alle berekningar skal utførast av personell med tilfredsstillande kompetanse innafor fagfeltet. Berekningar av vassmengder, magasinvolum, infiltrasjonskapasitet o.l. skal dokumenterast. 3.2 Gjentaksintervall (z) Det vert skild mellom gjentaksintervall for dimensjonerande vassføring ved høvesvis fylt leidning og ved oppstuving til mark-/gate-/kjellarnivå. I opne område der oversvømming medfører relativt små konsekvensar kan dimensjonerande regnskyllhyppighet nyttast. Då skal leidningsanlegg dimensjonerast for fylt leidning, dvs. slik at oppstuving ikkje oppstår ved dimensjonerande gjentaksintervall/regnskyll. I tettbygde område og der oversvømmingar vil medføre større konsekvensar skal normalt dimensjonerande oversvømmingshyppighet nyttast. I slike høve bør berekningar utførast med bruk av EDB-modellar Side 6

129 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning Det vert tilrådd å nytte gjentaksintervall som oppgjeve i Norsk Vann sin rettleiar/rapport 162/2008 : Ovannemnde verdiar er minimumsverdiar. Høgare gjentaksintervall må nyttast der skadepotensialet er stort. Dersom oversvømming vil medføre store kostnader/alvorlege konsekvensar må det vurderast å nytte lengre gjentaksintervall enn vist i tabellen ovanfor. Det same kan seiast dersom kostnaden ved å nytte høgare gjentaksintervall er låg. Spesielle konstruksjonar som flomførebygging, elvekulvertar, kritiske undergangar og liknande krev normalt høgare gjentaksintervall enn oppgjeve ovanfor års gjentaksintervall vert ofte nytta ved dimensjonering av slike anlegg. Val av gjentaksintervall og dimensjoneringsgrunnlag må vurderast spesielt. Når det gjeld krav knyta til dimensjonering, gjentaksintervall og flomsikkerhet må ein og ta omsyn til eventuelt andre gjeldande lover/reglar for det aktuelle tiltaket. Jfr. gjeldande krav/retningslinjer frå NVE, i TEK10 (PBL) og frå Statens Vegvesen. 3.3 Areal/nedbørfelt 50 ha For nedbørfelt større enn 50 ha og for mindre nedbørfelt med kompliserte avrenningsforhold eller der konsekvensar ved feildimensjonering er store, bør det nyttast EDB-baserte simuleringsmodellar ved berekning av overvassmengder og dimensjonering av overvassanlegg. For større terrengområde/vassdrag må det vurderast bruk av spesielle vassdragsmodellar. For urbane område kan det nyttast avløpsmodellar av typen MOUSE eller tilsvarande Side 7

130 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning 3.4 Areal/nedbørfelt 50 ha Den rasjonelle formel Den rasjonelle metode kan nyttast ved berekning av overvassmengder og dimensjonering av overvass-/fellesleidningar for små, homogene nedbørfelt (A 50 ha ). Rasjonelle formel: Q = C i A K f C: avrenningskoeffisient i: nedbørintensitet (frå relevant IVF-kurve) A: areal nedbørfeltet K f : klimafaktor Som klimafaktor skal nyttast K f = 1,4, dvs at ein tar høgde for om lag 40% framtidig nedbørauke Tilknytt areal Areal for nedbørfeltet må definerast. Kartstudie må supplerast med feltsynfaring, spesielt i område med lite fall. Plassering av grøfter og slukar kan ofte ha stor verknad på grenser for nedbørfeltet. Tilhøve som kan ha innverknad på arealstorleik må vurderast, til dømes tiltak for avskjering av delareal, framtidig tilknyting av nye areal m.v Avrenningskoeffisient Avrenningskoeffisienten er avhengig av overflaten sin permeabilitet og type/ruhet, fallforhold, nedbørintensitet og nedbørvarighet. Avrenningskoeffisientar kan nyttast som oppgjeve i tabell nedanfor, men må vurderast ut frå lokale tilhøve. Det må mellom anna takast omsyn til deltakande tette flater, arealstorleik, falltilhøve og grunntilhøve. I tabellen er sett opp retningsgjevande verdiar for avrenningskoeffisient (C). Tette flater (tak, asfalterte plassar/vegar o.l.) 0,85-0,95 Bykjerne 0,70-0,90 Rekkehus-/leilighetsområde 0,60-0,80 Einebustadområde 0,50-0,70 Grusvegar/-plassar 0,50-0,80 Industriområde 0,50 0,90 Plen, park, eng, skog, dyrka mark 0,30-0,50 Fjellområde utan lyng og skog 0,50-0,80 Fjellområde med lyng og skog, steinete og sandholdig grunn 0,30-0,50 For flate og permeable overflatar med stor avstand ned til grunnvassnivå bør ein nytte dei lågaste verdiane. For brattare og meir tette overflatar eller der grunnvassnivået ofte går opp til overflata bør ein nytte dei høgare verdiane. Ein må og ta omsyn til at ein ved vintertilhøve kan ha frossen eller isdekka overflate som kan gje avrenning tilsvarande som frå tette flater Side 8

131 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning Dersom delfelt har ulik avrenningskoeffisient kan gjennomsnittleg avrenningskoeffisient utreknast etter formelen: C midl = (C 1 A 1 + C 2 A C n A n ) / (A 1 + A A n ) Val av avrenningskoeffisient må ta høgde for ei eventuell framtidig endring i arealet sin overflatetype. Ei framtidig utbygging kan medføre auka andel tette flater og dermed høgare avrenningskoeffisient Konsentrasjonstid Varighet for regnskyll vert normalt valt lik konsentrasjonstid for nedbørfeltet: Den største vassføringa oppstår normalt for det regnskyll som har varighet lik heile feltet si konsentrasjonstid Konsentrasjonstid er den lengste tida det tar for vatn som fell på bakken i nedbørfeltet sitt fjernaste punkt å nå fram til det punkt der vassmengda skal bereknast. Konsentrasjonstida (t k ) består av avrenningstid på markoverflata (t s ) og strøymingstid i leidningar, kanalar, grøfter o.l. (t l = l/v). Konsentrasjonstid (t k ) kan bestemmast med bruk av nomogram og/eller formlar. Nedanfor er vist diagram for berekning av tilrenningstid for avrenning på overflaten. Tilrenningstid for eit areal bør ikkje veljast mindre enn 3 minutt. Ved vurdering og val av konsentrasjonstid eller dimensjonerande regnskyllvarighet må ein og vurdere utforming og storleik for feltet. For einskilde felt kan dimensjonerande regnvarighet vere kortare enn konsentrasjonstida Side 9

132 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning Nedbør (IVF-kurve) Det kan vere store stadlege variasjonar i nedbørmengder både over året og over korte tidsrom. Dette må ein ta omsyn til ved val og bruk av nedbørdata/ivf-kurver, der ein må velje den kurve som er mest representativ for det området som skal bereknast. Ein må og ta omsyn til nedbørvariasjon avhengig av høgde over havet, terrengform o.l. Siste oppdaterte kurver for Spjelkavik målestasjon i Ålesund kommune kan nyttast, då denne truleg vil vere mest representative for dei ulike kystkommunane nær Ålesund. IVF-kurver for Bergen Sandsli Side 10

133 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning 4 LOKAL OVERVASSHANDTERING (LOH) God overvasshandtering i urbane strok kan ein oppnå gjennom løysingar som i størst mogeleg grad opprettheld den naturlege vassbalanse i området (naturtilstanden). Slike løysingar vert kalla Lokal overvasshandtering (LOH). Gode heilheitlege løysingar føresett og ei hydrologisk orientert arealplanlegging. Figuren (henta frå Norsk Vann rapport 162/2008) nedanfor syner skilnader mellom eit tradisjonelt/konvensjonelt system for overvatn og eit system basert på open og lokal handtering av overvatn Hovedelementa i lokal overvasshandtering er infiltrasjon og fordrøying. Ved infiltrasjon vatnet vert infiltrert direkte til grunnen, enten via terrengoverflata eller via ulike magasin/grøfter i grunnen. Ved fordrøying vatnet vert leia til eit naturleg eller kunstig Side 11

134 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning magasin der det vert fordrøyd før det vert infiltrert eller ført til resipient eller til avløps- /overvassleidningsnett. Ofte må det nyttast kombinasjonsløysingar av infiltrasjon og fordrøying i opent/lukka basseng. Lokal overvasshandtering medfører i tillegg ofte ei betydeleg reinsing av overvatnet, avhengig av kva løysingar som vert nytta. Norsk Vann sin «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» tilrår at ein nyttar ein tre ledd-strategi ved utforming og dimensjonering av overvassanlegg. Dette er illustrert i figuren nedanfor. Regn fra feltet Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm vann > 20 mm og < 40 mm Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm Figur: Treledd-strategi. Illustrasjon på strategi for handtering av nedbør. Talla er døme og må tilpassast lokalt. Ved utforming av anlegg for lokal overvasshandtering bør ein søke løysingar som styrkar området sin visuelle karakter og som bidrar positivt i nærmiljøet ved å synleggjere vatnet og utnytte dette som eit arkitektonisk element. Rennande vatn er livgjevande og kan utnyttast som eit estetisk element i hagar, parkar, bumiljø o.l. Ofte ligg overvassproblematikken i at vegetasjon vert fjerna. Vegetasjon bidrar til redusert avrenning og til reinsing av overflatevatn. Bevaring av vegetasjon og/eller reetablering av vegetasjon er difor ein viktig del av overvasshandteringa. Overvassavrenning i område med mykje tette flatar kan normalt karakteriserast som avrenning med rask respons, stor spissavrenning og stort volum. Svært liten del av vatnet vert fordrøyd eller infiltrert på sin veg mot slukar og leidningsnett. I tillegg har overvatnet eit varierande innhald av ureiningar avhengig av arealbruk. Ved val av løysingar for handtering av overvatn i bebygde område skal det om mogeleg nyttast tiltak som reduserer og fordrøyer avrenninga, og som reduserer ureiningsinnhald i overvatnet. Dette kan ein mellom anna oppnå gjennom større utnytting av permeable og delvis permeable overflatar på gater, plasser o.l., skille reint/ureint overvatn, meir bruk av fordrøyingsmagasin der det ligg til rette for det, meir bruk av opne renneløysingar i bymiljøet, leie taknedløp til gate/terreng osv. Overvatn skal normalt ikkje førast til avløpsleidning. Dispensasjon frå dette kan gjevast dersom anna løysing ikkje er mogeleg eller medfører urimeleg høge kostnader. Sterkt ureina overvatn kan vurderast ført til avløpsleidning. Alle tiltak som medfører endra avrenningsforhold skal dokumentere slike endringar. Tiltak skal ikkje forverre forhold vedkomande overvasshandtering. Flomvegar skal oppretthaldast, eventuelt etablerast Side 12

135 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning Overvassanlegg må utformast slik at det ikkje oppstår driftsproblem også under vinterforhold. Dette kan oppnåast ved å etablere nødoverløp/drensleidning i magasin/grøfter. På alle tilførsler til magasin, infiltrasjonsflatar m.v. må det etablerast sandfang eller tilsvarande for å redusere eller hindre tilførsle av sand, søppel o.l. Det må være enkel tilkomst til slike punkt for inspeksjon og slamtøming. Rutinar for inspeksjon og vedlikehald må etablerast. Som utgangspunkt ved utbygging av nye område/anlegg og ved tiltak innafor eksisterande område/anlegg skal lokal overvasshandtering vere førsteprioritet. Avvik frå dette skal grunngjevast av utbyggjar/tiltakshavar og må godkjennast av kommunen. Inndelinga av opne overvassystem byggjer på plasseringa i avrenningssystemet, nær kjelda eller mot slutten av systemet. Moglege tekniske løysingar innan dei ulike kategoriane er vist nedanfor. Kategori Lokal overvasshandtering. Infiltrasjon og fordrøying i nærleik av kjelda. Fordrøyd bortleiing Samla fordrøying Eksempel på teknisk utforming Infiltrasjon på graskledde flatar Porøse dekke Infiltrasjon i steinfylling Tilfeldig ansamling av overvatn på spesielle overflatar for oversvømming Dammar Våtmarker Terrengforsenkningar Kanalar Bekker/grøfter Dammar Våtmarksområde Tjørn/innsjøar. Ved planlegging av dei ulike tiltaka bør ulike delar av avrenningssystemet vurderast samla. Eit grunnleggjande prinsipp er at nedbør/avrenning så tidleg som mogleg bør tilbakeførast til det naturlege kretsløpet. Dette kan gjerast på følgjande måte: 1. Den mest effektive måten å redusere overvassavrenninga på er å minske andel tette flater. Ein stor del av overvassavrenninga kan på den måten fjernast. Dette gjeld primært oppe i feltet. 2. Overvatn frå tette flater bør handterast så nær kjelda som mogeleg. Dette kan skje ved avleiing av overvatn til graskledte overflatar eller andre permeable overflatar der det kan infiltrere. 3. Det overvatnet som ikkje kan infiltrerast nær kjelda bør om mogeleg bortleiast i opne renner. I desse vert avrenninga utjamna og fordrøyd, samtidig som ein oppnår ei viss reinsing av overvatnet. 4. Dersom overvatnet ikkje kan handterast innanfor området der det oppstår, bør ein etablere fordrøyingsanlegg lenger nede i systemet. Når det gjeld ulike løysingar for lokal overvasshandtering, dimensjonering, utforming m.v., vert det generelt vist til faglitteratur på dette området (Norsk Vann rapport 162/2008, VA/miljøblad, lærebøker,..) Side 13

136 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning 5 KRAV TIL MAKSIMAL PÅSLEPPSMENGDE Der eksisterande leidningsnett eller resipient er overbelasta eller har liten reservekapasitet, kan det vere aktuelt å stille krav til utbyggar om maksimal påsleppsmengde til leidningsnett/ resipient. Dette vil vere områdeavhengig og må vurderast i kvart einskild høve. Utbyggar/tiltakshavar må utføre nødvendige tiltak for å halde seg innafor gjevne krav. 6 TRADISJONELLE OVERVASSLØYSINGAR Der ein må nytte tradisjonelle løysingar for bortleiing av overvatn skal desse tilfredsstille krav i VA-norm og andre relevante føresegner/standardar med omsyn til dimensjonering, tekniske løysingar, materialval m.v. Ved dimensjonering og utforming av leidningsanlegg skal ein ta omsyn til eventuell framtidig tilknytting av nedbørfelt oppstraums anlegget. Inntak og utløp frå leidningsanlegg, kulvertar, stikkrenner o.l. skal utformast slik at ein unngår tiltetting, uønskt vasshastighet, erosjon og sedimentering. Taknedløp og utspylarar skal primært leiast til gate/terreng og ikkje direkte til leidningsnett. Gateslukar skal planleggast slik at dei i tal, utforming og plassering oppnår ønska funksjon. 7 FLOMVEGAR Overvasshandteringa må vurderast med omsyn til både normal nedbørsituasjon og flom. Dersom leidningssystemet vert overbelasta, tiltetta eller øydelagd, skal det vere eit avrenningssystem på overflaten som overvatnet kan renne bort på utan å gjere skade. Flomvegar skal planleggjast både på overordna plannivå og detaljert plannivå. Flomvegar må visast på aktuelle planar (til dømes reguleringsplanar og byggeplanar). For utsatte område kan flomsonekartlegging vere aktuelt. Flomvegar skal dimensjonerast for å kunne ta unna all avrenning frå heile nedbørfeltet, og må ha kapasitet for å handtere ekstreme nedbørhendingar, gjerne hendingar med gjentaksintervall i området år. Val av dimensjonerande gjentaksintervall må baserast på gjeldande lover/reglar og konsekvensvurdering. Det må kontrollerast at nedanforliggjande område kan handtere tilførte vassmengder frå flomvegar. Veg-/gateoverflate, parkområde o.l. kan eventuelt inngå som ein del av flomvegen. Dette føresett særskild grunngjeving, samt godkjenning av rette myndighet Side 14

137 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning 8 EROSJON OG SEDIMENTERING Ved planlegging og prosjektering av overvassanlegg skal alltid erosjonssikring vurderast. Dette gjeld både for nye anlegg (grøfter, kanalar, dammar o.l.) og for eksisterande anlegg/ vannvegar dersom tiltaket medfører auka avrenning til disse anlegga. For stikkrenner og kulvertar må utforming ved innløp og utløp vurderast spesielt. Aktuelle tiltak for erosjonssikring kan vere reduksjon av vasshastighet ved bruk av energidreparar, plastring av skråningar og innløps-/utløpsområde, bruk av vegetasjon m.v. 9 OMSYN TIL KALDT KLIMA Frost, tele, snø/snøsmelting m.v. kan medføre problem både for tradisjonelle overvassanlegg og anlegg for lokal overvasshandtering. Utfordringar knytt til utforming og drift av overvassanlegg i kaldt klima kan vere: - Frost/is i leidningar - Ising, tiltetting av slukar/innløp, issørpe som hindrar vatnet - Is på dammar (redusert reinse- og fordrøyingseffekt) - Redusert oksygennivå i isdekka dammar - Redusert grunninfiltrasjon - Diverse negative effektar av vegsalting - Høge avrenningskoeffisientar ved frost/isdekka mark - Stor avrenning ved samtidig regn/snøsmelting - Høg ureiningsbelastning ved snøsmelting - Snødeponi - m.v. Problemstillingar knyta til kaldt klima må takast omsyn til ved utforming og bygging av anlegg, og tilfredsstillande forhold med omsyn til drift/vedlikehald av anlegga må ivaretakast. 10 OVERVASSKVALITET Der overvatnet vert leia til vassførekomst skal mottakskapasitet vurderast, både med omsyn til vassmengda og ureining. Overvatn inneheld varierande konsentrasjonar av suspendert stoff, organisk materiale, næringssalt, tungmetall, PAH, og olje/bensinprodukt. Ureiningsnivå varierer betydeleg avhengig av arealbruk, trafikkmengde, atmosfærisk ureining, snøsmelting, nedbørmengder m.v. Den største ureiningskjelda for overvatn i byområde er trafikk, dvs. avrenning frå vegar, gater, plassar, fortau, terminalområde o.l. I tillegg bidrar ulike typar industriareal og bygningar til ei ikkje ubetydeleg ureining av overvatn. Diffus avrenning frå ulike flater og erosjon frå grøfter, vassdrag, jordbruksmark, anleggsområde o.l. kan og bidra i stor grad til ureining av overvatn (partikulært stoff, suspendert stoff og næringsstoff). Avrenning frå tunnelvask, fasadevask, leidningsspyling o.l. må og vurderast spesielt med omsyn til overvasskvalitet. I første fase av ei nedbørhending får vi den såkalla "first flush"-effekten, som medfører at ureiningar som har samla seg sidan føregåande nedbørhending følgjer med i den første Side 15

138 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning overflateavrenninga. Dersom det er lenge sidan førige regnskyll vil avrenninga ved ein slik first-flush kunne innehalde store mengder ureiningar. Overvasskvalitet må inngå i planlegging av tiltak. Sterkt trafikkerte område bør få ein eigen overvassplan, der vassmengder og stipulert ureiningsnivå vert dokumentert og behov for rensing vurdert. Størstedelen av årleg avrenning skuldast nedbørhendingar med relativ låg intensitet. Reinsetiltak treng difor nødvendigvis ikkje å dimensjonerast for dei største nedbørhendingane. Dimensjoneringsgrunnlag må vurderast ut frå resipientkrav og nedbør-/ avrenningsfordeling over året. Ein kurve som syner årleg avrenningsfordeling for området vil såleis vere nyttig ved fastlegging av dimensjonerande avrenning. God arealplanlegging vil i stor grad kunne redusere urbaniseringa si negative effekt på vasskvalitet. Dette krev at ei rekke løysingar for handtering av overvatn vert integrert i arealog byggeplanar, deriblant løysingar som medfører reinsing av overvatnet. Behov for ytterlegare reinsetiltak vil då ofte vere unødvendig. Ureinande arealbruk må lokaliserast slik at ein unngår avrenning direkte til vassdrag. Spesielle reinse- eller sikringstiltak for risikofylt arealbruk må vurderast (oppsamlingsbasseng for spill/lekkasjar, oljeavskillarar o.l.). Overflatevatn frå tette flatar ved bensinstasjonar o.l. må ikkje drenerast direkte til OV-leidningar, vassdrag eller terreng. Ved behov for reinsing må ein gjere nærare vurdering av aktuelle reinsemetodar og forbehandling. Det må vektleggjast løysingar som er driftssikre og stabile med omsyn til reinsing og kapasitet. Overvatn med mye partikulært/sedimenterbart materiale sett spesielle krav til forbehandling, då partikulært materiale kan medføre rask tiltetting av ulike typar filter- og infiltrasjonsanlegg Side 16

139 Overvassnorm for Sula kommune Utgåve: til godkjenning 11 ORDFORKLARINGAR Avløpsvatn Spillvatn frå hushaldningar, industri o.l.. Omfattar og overvatn som vert tilført avløpsleidningane Avrenningsfaktor Forhold mellom avrenning frå eit område og nedbør over same område Dimensjonerende regn Hvilket regn på IVF-kurven det må dimensjoneres for. Fellessystem Avløpssystem der spillvatn og overvatn vert leia bort i felles leidning. First flush Første del av overvassavrenninga ved nedbør. Har ofte stort innhald av ureiningar. Flom Unormalt høg avrenning som kan skuldast ekstrem nedbør, tette, leidningssystem e.l. Flomveg Lågpunkt/-strekningar i terreng eller bebygde område der vatnet kan avleiast ved flom Fordrøying Tilført vatn vert «mellomlagra» i magasin e.l. ved stor avrenning, for å redusere avrenningstoppar til nedanforliggjande anlegg. Framandvatn Infiltrasjons- og innlekkingsvatn som vert tilført leidningsnettet gjennom utette skøytar, kummar o.l. Gjentaksintervall Forventa returperiode for ei bestemt nedbørhending, dvs. for nedbør med ein bestemt intensitet og varighet. Døme: nedbør med 1-års gjentaksintervall opptrer i snitt 1 gang pr. år Infiltrasjon Vatn trenger ned til underliggjande grunn. Jo meir permeabel markoverflaten er og jo meir porøs grunnen er, jo større er infiltrasjonskapasiteten for arealet. IVF-kurve Kurver som viser nedbørsmengde (l/s.ha) som funksjon av nedbørintensitet, nedbørvarighet og gjentaksintervall (frekvens) Konsentrasjonstid Den tid ein vasspartikkel brukar frå fjernaste punkt i nedbørfeltet til eit bestemt punkt i leidningsnettet. Konsentrasjonstida er lik summen av tilrenningstid og strøymingstid i leidning. LOH/LOD Lokal overvasshandtering/lokal overvassdisponering Miljøgifter Tungmetall, PAH, PCB, dioksiner m.v. Nedbørfelt Eit avgrensa område der all nedbør renn ned til eit bestemt punkt nederst i feltet. Vert og ofte kalla nedslagfelt. Overløp/overløpsdrift Ved overbelasting av avløpsleidningsnett vert avløpsvatn avlasta til resipientar. Oversvømmingsfrekvens/-hyppighet andre vassvegar. For leidningsanlegg oppstår oversvømming når Hyppighet for oversvømming/overbelasting i leidningssystem eller vassnivå stig til terrengoverflate eller når tilbakestuving i kjellarar e.l. oppstår. Overvatn Overflateavrennande regnvatn, spylevatn, smeltevatn. Resipient Sjø, vassdrag eller anna mottakar av overvatn eller avløpsvatn Separatsystem Avløpssystem med separate leidningar for spillvatn og overvatn. Spillvatn Ureina avløpsvatn frå bebygde område og industri. Suspendert stoff (SS) Tilrenningstid Små partiklar av organisk og uorganisk materiale som svever i vatnet. Den tid det tar for nedbør å renne frå det fjernaste punkt i eit nedbørfelt og fram til avløps-/overvassleidning Side 17

140 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Steinar Eikrem Arkivsaksnr: 15/375 15/5049 Arkiv: K2 - Q10 Sula kommune - Vegnorm Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for prosjektering, bygg og drift /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Rådmannen si innstilling: PBD - utvalet rår kommunestyret til å vedta at handbok N100- veg og gateutforming vert gjort gjeldande som vegnorm for Sula kommune, med dei endringar som går fram av lokale vedlegg. PBD-utvalet får fullmakt til å gi dispensasjon frå krava i einskilde høve, der krava vert urimeleg høge i høve til kva formål vegen skal tene. Tittel Dok.ID C.2 A Hb-N C.2 Sa E.1.4 Avkjørsler E.7.6 Snuplasser Bakgrunn for saka: Vi får ein del spørsmål frå utbyggarar og planavdeling om kva standard ein skal krevje på vegar som skal byggast ut. Det er difor eit ynskje at det vert vedteke ei norm som er eintydig og gjeldande for alle utbyggarar. Saksopplysningar: Statens vegvesen har gitt ut handbok N100- Veg og gateutforming. Handboka gir ei grundig og detaljert norm for planlegging og bygging av vegar, fortau og gang/sykkelvegar. Denne kan vedtakast som norm også for Sula kommune, med dei eventuelle endringar som ein ynskjer. Vedlagt fylgjer våre forslag til endringar i høve N-100: Forslag til endring er utheva med gul farge i vedlegga. C.2 Sa1 Samlevegar i bustadområder (side 63-65). C2 A1 Adkomstvegar i bustadområder(side 72-73). E.1.4 Avkøyringar (side ). E.7.6 Snuplassar (side ). 1

141 Vurdering: PBD-utvalet bør i særskilde høve kunne gi dispensasjon frå krava, i saker der krava vert urimeleg høge i høve til kva formål vegen skal tene. 2

142 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER A1 Atkomstveger i boligområder, fartsgrense 30 km/t Dette er veger som gir atkomst til boliger. I boligområder bør atkomstvegene utformes som blindveger eller sløyfer. Blindveger bør ikke være lengre enn 250 m, mens sløyfer kan ha lengde inntil 600 m. Atkomstveger i boligområder utformes på de myke trafikanters premisser. Tverrprofil Kjørebanebredden varierer etter antall boenheter langs vegen. For veger inntil 25 boenheter i blindveg eller i sløyfe, bør tverrprofil som vist i figur C.20 brukes. Figur C.20: Tverrprofil A1, 5 m vegbredde (mål i m) For veger med mer enn 25 boenheter i blindveg eller i sløyfe, bør tverrprofilet som vist i figur C.21 brukes. Figur C.21: Tverrprofil A1, min 7,5 m vegbredde (mål i m) Asfaltert bredde er 4 m med 0,25 m grusskulder, fortauet har asfaltert bredde på 2,5 m med 0,5 m grusskulder. Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning bør vegen utformes etter krav gitt i tabell C.17. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. 72

143 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Tabell C.17: Prosjekteringstabell for A1 Minste horisontalkurveradius 30 m Stoppsikt 20 m Møtesikt 50 m Minste høybrekkskurveradius, møtesikt 300 m Minste lavbrekkskurveradius 150 m Maksimal overhøyde 5 % Maksimal stigning 8 % Største resulterende fall 9,5 % Minste resulterende fall 2 % Snuplass skal anlegges i enden av vegen og utformes i samsvar med kapittel E.7.6. Kryssløsninger Kryss der atkomstvegen munner ut i en veg med overordnet funksjon bør utformes etter krav gitt for den overordnede vegen. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E.1.2. Avkjørsler Avkjørsler langs vegen fungerer som møteplasser. Løsninger for gående og syklende Ikke krav til egne løsninger for gående og syklende. Kollektivanlegg Det er ikke krav om kollektivanlegg. Belysning Vegen skal belyses med LED. Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.6. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryss med andre atkomstveger bør dimensjoneres for kjøretøytype L. L bør kunne trafikkere vegen etter kjøremåte B. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. Det kan vurderes om kravet til fri høyde kan reduseres i boligområder. 73

144 Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2013 Veg- og gateutforming NORMAL Håndbok N100

145 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt i 10 hovedtema der hvert tema får sin unike 100-nummerserie. Under hvert hovedtema er håndbøkene, som før, gruppert etter normaler, retningslinjer og veiledninger. Håndbøkene får oppdaterte kryssreferanser til de andre håndbøkene i samsvar med det nye nummereringssystemet. Se håndboksidene ( for mer informasjon om det nye nummereringssystemet og dokumentspeil som viser oversikt over nye og gamle nummer. Det faglige innholdet er uendret. Det er kun håndboknummeret på forsiden og kryssreferanser som er endret. Nye håndboknummer influerer ikke på gyldigheten av separate kravdokumenter, som for eksempel rundskriv, som er tilknyttet håndbøkene med den gamle nummerserien. Denne håndboken erstatter etter omnummereringen håndbok 017, Veg- og gateutforming, Vegdirektoratet, juni 2014

146 Veg- og gateutforming

147 VEG- OG GATEUTFORMING :: Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse og ajourføring av håndbøkene. Denne håndboka finnes kun digitalt (PDF) på Statens vegvesens nettsider, Statens vegvesens håndbøker utgis på to nivåer: Nivå 1: Oransje eller grønn fargekode på omslaget omfatter normal (oransje farge) og retningslinje (grønn farge) godkjent av overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt. Nivå 2: Blå fargekode på omslaget omfatter veiledning godkjent av den avdeling som har fått fullmakt til dette i Vegdirektoratet. Veg- og gateutforming Nr. N100 i Statens vegvesens håndbokserie Forside: Knut Selberg ISBN:

148 :: VEG- OG GATEUTFORMING Forord Denne vegnormalen er utarbeidet med hjemmel i Samferdselsdepartementes forskrifter etter vegloven 13. Forskriftene gir generelle rammer for vegens utforming og standard, og gjelder alle offentlige veger. Forskrift etter vegloven 13 om anlegg av offentlig veg av 29. mars 2007, er gjengitt i det følgende: 1. Virkeområde Forskriften gjelder utforming og standard ved planlegging og bygging av offentlige veger og gater, jf. vegloven 1. Forskriften kan fravikes av Samferdselsdepartementet. 2. Dimensjonerende trafikkmengder og kjøretøy 1. Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal arealbruk og vegfunksjoner vurderes i et 20 års perspektiv etter vegåpning. Forventet trafikkutvikling skal kartlegges for alle trafikantgrupper. 2. Veger som dimensjoneres for tung trafikk skal bygges slik at de normalt kan trafikkeres av kjøretøy med inntil 10 tonns aksellast, inntil 11,5 tonn på drivaksel, inntil 19 tonns boggilast, inntil 4,5 meters høyde og inntil 2,6 meters bredde. Det dimensjoneres for sporingsegenskaper tilsvarende vogntog med ytre venderadius 12,5 m og kjøresporbredde 7,8 meter ved sving 180º. Veger der det ikke er vesentlig behov for trafikk med store kjøretøy skal minimum bygges slik at de normalt kan trafikkeres av kjøretøy med inntil 6 tonns aksellast, inntil 10 tonns boggilast, inntil 3,75 m fri høyde og inntil 2,55 meters bredde. Det dimensjoneres for sporingsegenskaper tilsvarende lastebil med ytre venderadius 12 m og kjøresporbredde 4,8 meter ved sving 180º. 3. Forskrift for trafikklaster for vegbruer, gang- og sykkelvegbruer, ferjekaier og andre konstruksjoner i det offentlige vegnett fastsettes av Vegdirektoratet. Lastforskrifter for vegbruer gjøres gjeldende som minimumsforskrifter for hele det offentlige vegnett. 3. Vegnormaler 1. Vegnormaler som kan ha miljø- eller samfunnsmessige konsekvenser, skal godkjennes av Samferdselsdepartementet. 2. Statens vegvesen ved Vegdirektoratet kan innenfor rammen av forskriftene fastsette utfyllende bestemmelser - vegnormaler. Målet med normalene er effektiv og trafikksikker transport av mennesker og gods, og best mulig tilpasning til bebyggelse, bomiljø, bymiljø, landskap, naturmangfold, kulturmiljø, vegetasjon og landbruksarealer. 3. Det skal redegjøres for miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av vegnormalene før de vedtas. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner som skal benytte vegnormalene, eller som skal ivareta brukerinteresser, bør gis anledning til å uttale seg. Statens vegvesen ved Vegdirektoratet bestemmer på hvilken måte høring skal foregå. Høring kan unnlates hvis den ikke vil være praktisk gjennomførlig eller må anses åpenbart unødvendig. 4. Myndighet til å fravike vegnormalene innenfor forskriftenes rammer, legges til Statens vegvesen ved Vegdirektoratet for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg. 3

149 VEG- OG GATEUTFORMING :: 5. Vegnormalene skal sikre en tilfredsstillende og enhetlig kvalitet på vegnettet ut fra samferdselspolitiske mål. Vegnormalene vil derfor måtte inneholde en del standardkrav. Vegnormalene skal likevel gi frihet til å velge løsning tilpasset forholdene på stedet. 6. Vegnormalene er en del av det tekniske grunnlaget for valg av løsning gjennom planlegging. Planbehandlingen skal skje med hjemmel i plan- og bygningsloven. 7. Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal det fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles. 4. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 24. mars 1987 nr. 225 om anlegg av veg. Håndbok N100 Veg- og gateutforming inneholder standardkrav til utforming av gater (del B) og veger (del C). I del D er det gitt standardkrav til vegstrekninger som skal utbedres. Som grunnlag for senere revisjoner, er det ønskelig at erfaringer og opplysninger av betydning for normalen sendes Vegdirektoratet, e-post N100@vegvesen.no. Denne normalen N100 erstatter håndbok 017 Veg- og gateutforming fra Statens vegvesen Vegdirektoratet, 14. oktober Feilrettinger er gjennomført

150 :: VEG- OG GATEUTFORMING Innhold Forord 3 Innhold 5 Omfang 9 Gyldighet/Fravik 10 A. Overordnet del 11 A.1 Overordnede planforutsetninger 11 A.2 Gater og veger 14 A.3 Gatesystemet 16 A.3.1 Fart og trafikkseparering 16 A.3.2 Transportnett 16 A.4 Vegsystemet 17 B. Gater 21 B.1 Generelle utformingskrav 21 B.2 Fortau 22 B.3 Kantstein og kantsteinsklaring 23 B.4 Kjørebane 24 B.4.1 Ett kjørefelt 24 B.4.2 To kjørefelt 24 B.4.3 Fire kjørefelt 25 B.4.4 Sykkelfelt 26 B.4.5 Kollektivfelt 26 B.4.6 Sambruksfelt 27 B.5 Parkering, varelevering og holdeplass for buss 27 B.5.1 Kantparkering 28 B.5.2 Varelevering 29 B.5.3 Holdeplass for buss 29 B.6 Gågate, sykkelgate og kollektivgate 30 B.6.1 Gågate 30 B.6.2 Sykkelgate 30 B.6.3 Kollektivgate 31 B.7 Miljøgater 31 C. Veger 33 C.1 Dimensjoneringsklasser 33 C.2 Utformingskrav 35 H1 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 60 km/t 37 H2 Nasjonale hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 80 km/t 40 H3 Nasjonale hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 90 km/t 43 H4 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80 km/t 45 H5 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 90 km/t 47 H6 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT over og fartsgrense 60 km/t 50 5

151 VEG- OG GATEUTFORMING :: H7 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT over og fartsgrense 80 km/t 53 H8 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 100 km/t 55 H9 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT over og fartsgrense 100 km/t 57 H Ø 1 Øvrige hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 80 km/t 59 H Ø 2 Øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80 km/t 61 Sa1 Samleveger i boligområder, fartsgrense 50 km/t 63 Sa2 Samleveger, fartsgrense 50 km/t 66 Sa3 Samleveger, fartsgrense 80 km/t 69 A1 Atkomstveger i boligområder, fartsgrense 30 km/t 72 A2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t 74 A3 Atkomstveger i spredt bebyggelse, fartsgrense 50 km/t 76 D. Utbedring av veger 79 D.1 Dimensjoneringsklasser 79 D.2 Utformingskrav 80 U-H2 Nasjonale hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 60 eller 80 km/t 82 U-H4 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80 km/t 86 U-H5 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80 km/t 89 U-H Ø 1 Øvrige hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 60 eller 80 km/t 92 U-H Ø 2 Øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 60 eller 80 km/t 96 U-Sa3 Samleveger, ÅDT < og fartsgrense 60 eller 80 km/t 100 E. Temakapitler 105 E.1 Kryssutforming 105 E.1.1 T- og X- kryss 105 E Linjeføring 106 E Trafikkøy i sekundærveg 106 E Venstresvingefelt 106 E Høyresvingefelt 108 E Siktkrav 108 E Signalregulering av kryss 111 E Passeringslomme 111 E.1.2 Rundkjøringer 112 E Sirkulasjonsareal 113 E Sentraløy 113 E Tilfarter 113 E Deleøyer 114 E Avbøyning 114 E Utfarter 115 E Løsninger for gående og syklende 115 E Siktkrav 115 6

152 :: VEG- OG GATEUTFORMING E.1.3 Planskilte kryss 118 E Rampeutforming 119 E Retardasjonsfelt 120 E Akselerasjonsfelt 120 E Siktkrav 121 E Primær- og sekundærvegens utforming 121 E.1.4 Avkjørsler 122 E Geometrisk utforming 122 E Siktkrav 123 E.2 Løsninger for gående og syklende 124 E.2.1 Gang- og sykkelløsninger 124 E.2.2 Geometrikrav 125 E.2.3 Siktkrav 126 E.2.4 Gangfelt og ledegjerder 128 E.3 Holdeplass for buss 130 E.3.1 Plassering av holdeplasser 130 E.3.2 Kantstopp 130 E.3.3 Utforming av busslomme 131 E Utforming av busslomme ved bygging av ny veg 131 E Utforming av busslomme ved utbedringsstandard 132 E.4 Forbikjøring 133 E.4.1 Forbikjøringsmuligheter 133 E.4.2 Forbikjøringsfelt i stigning 133 E.4.3 Geometrisk utforming av forbikjøringsfelt 134 E.5 Belysning 135 E.5.1 Etablering av belysningsanlegg 135 E.5.2 Belysningsklasser 135 E.5.3 Valg av belysningsklasse 138 E.6 Parkering 140 E.6.1 Sykkelparkering 140 E.6.2 Parkering for personbiler 140 E.6.3 Parkering for forflytningshemmede 142 E.6.4 Kantparkering for busser 142 E.7 Sideanlegg 143 E.7.1 Serviceanlegg 143 E.7.2 Rasteplasser 144 E.7.3 Stopplommer 144 E.7.4 Kjettingplasser 145 E.7.5 Kontrollplasser 145 E.7.6 Snuplasser 145 E.8 Varelevering 147 E.9 Bruer og tunneler 148 E.10 Vegetasjon 149 7

153 VEG- OG GATEUTFORMING :: F. Dimensjoneringsgrunnlag 151 F.1 Dimensjonerende mål 151 F.1.1 Gående og syklende 151 F.1.2 Motorkjøretøy 154 F.2 Framkommelighet dimensjonerende kjøremåte 155 F.3 Breddeutvidelse i horisontalkurver 157 F.4 Fri høyde 158 Referanser 159 Definisjoner og begreper 160 Sporingskurver 171 8

154 :: VEG- OG GATEUTFORMING Omfang Håndbok N100 Veg- og gateutforming beskriver standardkrav for utforming av veger og gater. Det er beskrevet egne standarder for utforming av gater, for nye veger og en utbedringsstandard for utbedring av eksisterende veger. Denne håndboken er inndelt i del A F: Del A - omhandler føringer for håndboken med utgangspunkt i overordnet planlegging av veg- og gatesystemer Del B - omhandler standard for bygging og ombygging av gater Del C - omhandler standard for bygging av nye veger Del D - omhandler standard for utbedring av veger Del E - omhandler ulike tema som kryssutforming, utforming av holdeplasser, løsninger for gående og syklende, belysning osv. Gjelder for både gater og veger Del F - omhandler dimensjoneringsgrunnlaget som ligger til grunn for veg- og gateutforming Del B-F inneholder normalkrav. Kravene omfatter krav til bredder og utforming av tverrprofilet samt geometriske krav til vegkurvaturen. I tillegg er det gitt egne krav til utforming av følgende elementer: kryss og avkjørsler løsninger for gående og syklende holdeplass for buss forbikjøring belysning parkering sideanlegg varelevering vegetasjon overgang mellom veg og bru og veg og tunnel Kravene gjelder for alle offentlige veger og gater. Avgrensning mot øvrige normaler Kravene i denne normalen gjelder fra vegkant til vegkant. Krav til vegens sideterreng er gitt i håndbok N101 Rekkverk og vegens sideterreng. Krav til bredde på midtdelere er gitt i håndbok N100 Veg- og gateutforming, men krav til midtrekkverk, driftsåpninger i midtrekkverk og bredde på indre skuldre er gitt i håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområde. Dimensjonering og oppbygging av vegkroppen samt utforming av grøfter, skjæringer og fyllinger er omtalt i håndbok N200 Vegbygging. Krav til utforming av bruer er gitt i håndbok N400 Bruprosjektering, men krav til brubredde og spesielle krav til sikt ved overgang mellom veg og bru er gitt i håndbok N100 Veg- og gateutforming. Krav til tunneler er gitt i håndbok N500 Vegtunneler, men tunneler kortere enn 500 m skal i henhold til denne håndboken ha samme bredde som vegen for øvrig. Det er også i denne håndboken satt krav til avstand fra tunnelåpning til kryss, rampetilslutninger og sideanlegg (på veg i dagen). Krav til drift og vedlikehold er beskrevet i håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. 9

155 VEG- OG GATEUTFORMING :: Gyldighet/Fravik Samlebegrepet vegnormaler innbefatter både normaler hjemlet i vegloven og normaler hjemlet i vegtrafikkloven/skiltforskriften. Denne håndboka er en vegnormal hjemlet i vegloven. Vegnormalene skal i henhold til forskriften etter veglovens 13 gjelde for all planlegging og bygging av veger og gater på det offentlige vegnettet. Statens vegvesen kan fravike vegnormalene for riksveger. For fylkesveger og kommunale veger er denne myndighet tillagt henholdsvis fylkeskommunen og kommunen. Vegnormalene har to nivå av krav skal og bør der skal-krav er de viktigste. Betydningen av verbene skal, bør og kan, og hvem som har myndighet til å fravike de tekniske kravene for riksveger framgår av tabell 01. Søknad om fravik gjøres på egne skjema. Skjema og instruks finnes på Før rette myndighet kan behandle fravikssøknaden, skal konsekvensene vurderes. Tabell 01: Bruk av skal, bør og kan. Myndighet til å fravike krav for riksveger gitt i denne vegnormalen Verb Betydning Myndighet til å fravike krav Skal Krav Kravene fravikes av Vegdirektoratet. Søknad om fravik skal begrunnes. Bør Krav Kravene fravikes av Regionvegkontoret. Søknad om fravik skal begrunnes, og Vegdirektoratet skal ha melding med mulighet til å gå mot dispensasjonen innen 3 uker (6 uker i perioden 1. juni til 31. august). Kan Anbefaling Fravikes etter faglig vurdering uten krav til godkjenningsrutiner. 10

156 OVERORDNET DEL :: VEG- OG GATEUTFORMING A Overordnet del A.1 Overordnede planforutsetninger Før man planlegger og prosjekterer etter denne håndboken må man ha planlagt tiltaket på et overordnet nivå. Tiltaket bestemmes blant annet ut fra vegens eller gatas funksjon som blant annet forankres i rutevise utredninger. Planlegging på overordnet nivå legger premisser for valg av løsninger på detaljnivå. En slik overordnet vurdering er nødvendig fordi håndbok N100 Veg -og gateutforming kun gir tekniske krav til utforming av veger og gater. Ikke-trafikale forutsetninger som påvirker vegens utforming som landskapsmessige forhold, geoteknikk og geologi (rasproblematikk) er ikke omtalt i denne håndboken. Dette er eksempler på tema som omtales i egne normaler og veiledere. Den overordnede planleggingen har som mål å komme fram til et sett med planforutsetninger for hver enkelt delstrekning eller område. De viktigste er knyttet til følgende tema: transportfunksjon transportkapasitet dimensjonerende trafikkmengde framkommelighet universell utforming trafikksikkerhet miljø klimatiske forhold fartsgrense dimensjoneringsklasse/gatetverrsnitt byggegrense/byggelinje krysstyper og kryssplassering avkjørsler og avkjørselsregulering lokalt veg- og gatenett gang og sykkeltrafikk kollektivtrafikk belysning sideanlegg Transportfunksjon Et veg- eller gatesystem vil være sammensatt av lenker med ulik transportfunksjon. Ulik funksjon krever ulik utforming. De ulike lenkers oppgave i et samlet veg- eller gatesystem må defineres. På den måten kan man fastlegge graden av differensiering og atskillelse for hver enkelt lenke, samt hvilke transportfunksjoner som prioriteres. Transportfunksjon vil blant annet bestemmes ut fra følgende forhold: Har ruta nasjonal/internasjonal betydning? Er tilgjengelighet viktigere enn effektiv transport? Trenger vegen/gata stor kapasitet med forutsigbar trafikkavvikling? Hvordan tilrettelegge for gang-, sykkel- og kollektivtrafikk? Transportkapasitet Spesielt inn mot og i de større byene er det viktig at transportarealene utnyttes mest mulig effektivt. Kollektivtransport med normalt passasjerbelegg i egne kjørefelt har en persontransportkapasitet 3-4 ganger høyere enn personbiltransport. 11

157 VEG- OG GATEUTFORMING :: OVERORDNET DEL Dimensjonerende trafikkmengde Vanligvis brukes årsdøgntrafikken som mål for trafikkmengden, men for atkomstveger i boligområder kan trafikkmengden i tillegg beskrives gjennom boenheter. Trafikkmengden i prognoseåret legges til grunn for dimensjonering av veger. For veger settes prognoseåret normalt til 20 år etter forventet åpningsår. For plankryss og avkjørsler er prognoseåret satt til 10 år. I byområder baseres dimensjonerende trafikkmengde på en detaljert trafikkanalyse hvor vurdering av prognoseår er en del av analysen. Følgende avklares: Total trafikkmengde og fordeling mellom transportmidler Trafikkvekst i de første 20 årene etter forventet åpningsår (ev. andre trafikkvurderinger for byområder) Det foreligger fylkesvise prognoser for biltrafikken som revideres hvert 4. år. Disse legges til grunn dersom det ikke finnes annen og bedre dokumentasjon, for eksempel regionale transportmodeller. For kollektivtrafikk, sykkeltrafikk og gangtrafikk er ofte prognosegrunnlaget mangelfullt. Her er det nødvendig med lokale vurderinger. Vekstprognoser forutsetter vanligvis at det ikke iverksettes vesentlige tiltak for å styre omfanget av transport og valg av transportmiddel. I byer vil det ofte være aktuelt med slike tiltak fordi en fri vekst i biltrafikken gir miljø- og trafikksikkerhetsproblemer. Kapasiteten på veg- og gatenettet i byer er ofte begrenset av bebyggelse og annen arealbruk. Enkeltelementer i trafikksystemet tåler ikke høyere kapasitet enn det systemet som helhet kan håndtere. For eksempel har det liten hensikt å bygge en innfartsveg med høy kapasitet hvis gatenettet lenger inn mot sentrum ikke kan ta seg av en slik trafikkmengde. Slik ubalanse i kapasiteten vil ofte ha liten effekt ut over å flytte køene. Kapasiteten velges ut fra en fornuftig balanse mellom motorisert trafikk og andre transportformer. Mange byer er nær en tålegrense mht. trafikkflyt, miljøproblemer og ulykker. Videre vekst tas med kollektivtrafikk eller gang/sykkeltrafikk. Slik omfordeling krever både restriktive og stimulerende tiltak. Kapasitet i by vurderes ut fra hva som er tjenlig person- og godskapasitet på ulike transportmidler. Framkommelighet Overordnede analyser definerer hvilken avviklingsstandard som kreves. På hovedveger utenom byområder vil reisetid være en naturlig framkommelighetsparameter. I storbyområdene vil fokus på miljøvennlig bytransport og personkapasitet være det viktigste. Universell utforming Prinsippene om universell utforming legges til grunn ved utbygging og utbedring av veger og gater. Universell utforming innebærer utforming eller tilrettelegging av veg- og gatesystemet slik at det kan brukes av alle i så stor utstrekning som mulig. Det gjelder for hele transportsystemet. Trafikksikkerhet Nullvisjonen ligger til grunn for all planlegging i Statens vegvesen. Trafikksikkerhetsstandard beskrives med skadekostnad, og det forutsettes at det i planprosessen beregnes skadekostnader for ulike planalternativer. Viktigst for skadekostnaden er fart og graden av differensiering og atskillelse. Hvis det er behov for fartskontroll eller annen overvåking, vil dette gå fram av planforutsetningene. 12

158 OVERORDNET DEL :: VEG- OG GATEUTFORMING Miljø Utformingen av veganlegg tilpasses landskap og miljø. Det er viktig å unngå/redusere negative miljøeffekter og fremme miljøforbedringer. Det legges vekt på god arkitektonisk utforming som uttrykker og forklarer vegens/gatens funksjon og standard. Veganlegget må ivareta hensyn til natur- og kulturmiljøet. Ved konflikter må avbøtende tiltak iverksettes. Grenseverdier for støy og forurensning fra trafikken er definert i nasjonale mål, forskrifter og retningslinjer. Disse verdiene bestemmer hva slags type avbøtende tiltak som må iverksettes. I områder med bebyggelse vurderes lavere fart som virkemiddel for å minimere lokal luftforurensing. Behov for tiltak for å redusere avrenning av forurenset overvann vurderes. Klimatiske forhold Vegens utforming må bidra til å begrense effekten av ugunstige klima- og værforhold (inkl. ventede klimaendringer) så langt det lar seg gjøre. Dette gjelder begrensning av konsekvenser av stor vannføring /flom, skred, erosjon, store snømengder med mer. Fartsgrense Fartsgrensen er en viktig inngangsparameter for utforming av veger og gater. Fartsgrensen må ses i sammenheng over lengre strekninger eller større områder. Når en lenke defineres som gate vil det sette begrensninger for valg av fartsgrense. Dimensjoneringsklasse/gatetverrsnitt Det er en målsetting at standarden langs en strekning er lesbar og ensartet, og ikke skifter for ofte. Dette tilsier at valget av dimensjoneringsklasse må avklares på overordnet nivå gjennom rutevise planer eller nettvurderinger. Variasjoner i ÅDT trenger derfor nødvendigvis ikke å føre til skifte i dimensjoneringsklasse. Byggegrense/byggelinje Som hovedregel legges veglovens byggegrenser til grunn for veger. I forbindelse med reguleringsplanlegging kan det være aktuelt med andre byggegrenser/byggelinjer, spesielt i bymessige strøk. Dette vurderes som en del av den overordnede planleggingen. Krysstyper og kryssplassering Krysstype bestemmes som en del av overordnet plan. Det legges vekt på å bruke ensartede krysstyper over lengre strekninger, særlig for veger. Kryssplassering ses i sammenheng over lengre strekninger eller større områder. I byområder vil planlegging av nett for de ulike trafikantgruppene være bestemmende for kryssutformingen. Avkjørsler og avkjørselsregulering Avkjørselsstrategien betyr mye for trafikksikkerhet og lokalsamfunn. Viktige transportårer planlegges vanligvis avkjørselsfrie. Det vises også til fartsgrensekriteriene (NA-rundskriv nr. 05/17 av 19. sept Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder og NA-rundskriv nr. 2011/7 Kriterier for fartsgrensene 60, 70, 80, 90 og 100 km/t). I disse kriteriene er graden av aktivitet langs vegen og gata en viktig parameter og antall avkjørsler påvirker dette. Lokalt veg- og gatenett Lokalt veg- og gatenett, avkjørsler og kryss inngår som en del i de overordnede planene. Avkjørselsfrie veger krever sammenhengende lokalvegnett. Å bygge en lokalveg på kortere strekninger for å samle avkjørsler kan gi god effekt på trafikksikkerhet og miljø. 13

159 VEG- OG GATEUTFORMING :: OVERORDNET DEL Gang- og sykkeltrafikk Løsninger for gående og syklende langs veger ses i sammenheng med hovedveger, kryss, avkjørsler og lokalt vegnett. I spredt bebyggelse kan løsningen være en utvidet vegskulder, men dette anbefales ikke der strekningen er klassifisert som skoleveg. I byer og tettsteder planlegges sammenhengende nett for gangtrafikk og for sykkeltrafikk. Disse kan være delvis sammenfallende. For å oppnå effektive nett må også snarvegene kartlegges og inngå som en del av nettene. Gang- og sykkelveger planlegges som et sammenhengende og universelt utformet nett. Kollektivtrafikk Kollektivtiltak for buss planlegges som samlet tilbud der også tog og ekspressbusser inngår. Slike tiltak må derfor avklares gjennom overordnede planer. Den enkelte delparsell kan inneholde ulike kollektivanlegg som holdeplasser, kollektivfelt, kollektivgater, tiltak for bussprioritering i kryss og terminaler for omstigning. Behov for innfartsparkering for bil og sykkel må også avklares. Belysning Belysning har betydning for trafikksikkerhet, framkommelighet, tilgjengelighet, trygghet, trivsel og opplevelse. Det er spesielt viktig med belysning på strekninger der det ferdes gående og syklende. Sideanlegg Sideanlegg omfatter serviceanlegg, døgnhvileplasser, rasteplasser, kjettingplasser, stopplommer, kontrollplasser og snuplasser. Disse planlegges i sammenheng for større områder og lengre strekninger. A.2 Gater og veger Utformingen av en veg eller gate avhenger av blant annet transportfunksjoner og transportformer, omgivelser, fartsgrenser og trafikkmengder (se kapittel A.1). Veger og gater utformes delvis etter ulike prinsipper. Normalen er derfor delt inn i egne deler knyttet til utforming av gater (del B) og veger (del C og del D). En viktig oppgave er å bestemme hvor vegen slutter og gata begynner. Utenfor byer og tettsteder er veger hovedløsningen. I byer og tettsteder er transportsystemet en blanding av veger og gater. Utforming som veg er mest aktuelt på lenker i et overordnet nett for avvikling av store trafikkmengder med mye gjennomgangstrafikk. Gater finnes først og fremst i sentrum av byer og tettsteder, men også i sentrumsnære boligområder. Ofte vil et overordnet vegnett ivareta gjennomgangstrafikken enten gjennom eller utenfor byen. Dette nettet er viktig for å avlaste det lokale nettet, slik at man får et attraktivt sentrum med gode kvaliteter når det gjelder trafikksikkerhet og miljø. 14 Figur A.1: Eksempel på transportsystem i byer/tettsteder

160 OVERORDNET DEL :: VEG- OG GATEUTFORMING Vegnettet utvikles normalt etter prinsipper med differensiering etter transportfunksjon og atskillelse av trafikantgrupper. Trafikantgruppene kan blandes når trafikkmengden er liten og farten lav. Gatenettet utvikles normalt etter prinsipper med blandet trafikk og kryss i plan. Planskilte løsninger kan også brukes i tettbygde strøk. Dette gjelder spesielt der gata eller vegen er en gjennomfartsveg eller er en hovedtrafikkåre. Gater kjennetegnes ved at husene ligger langs en fast byggelinje og danner vegger i gaterommet. Trerekker, tette hekker, murer og gjerder kan også fungere som vegger. Plasser og parker hører også til i et gatenett, slik at det langs en gate kan være åpne partier. Veger vil oftest ligge i mer visuelt åpne landskap. Bygningene langs en veg ligger normalt ikke tett nok eller nært nok til å danne visuelt avgrensede rom. Figur A.2 viser prinsipielle forskjeller mellom veger og gater. Figur A.2: Karakteristiske kjennetegn ved veger og gater 15

161 VEG- OG GATEUTFORMING :: OVERORDNET DEL A.3 Gatesystemet Del B av denne håndboken gir kun krav og anbefalinger for ulike elementer i et gatesystem. Alle andre krav som stilles til byens utforming vil sammen med transportsystemet gi premisser for byens samlede arealbruk og utforming. Som eksempel gis det i normalen kun krav til fortau for den funksjon som er knyttet til framkommelighet for gående. Andre funksjoner med tilknytning til fortau er det ikke gitt krav til da dette avklares sammen med arealdisponeringen for øvrig. Sammenstilling av de ulike transportnettene vil være en naturlig del av en gatebruksplan (veg- og gatenettsplan) og vil være med å styre detaljutformingen av den enkelte gatelenke. A.3.1 Fart og trafikkseparering I gater er lav fart med fartsgrenser i intervallet km/t et hovedprinsipp. Blandet trafikk og lav fartsgrense, 30 eller 40 km/t, er aktuelt når: gata har mange sideaktiviteter gående, syklende og nærmiljøet prioriteres Noe trafikkseparering og fartsgrense 50 km/t er aktuelt når: gatas primære funksjon er transport med motoriserte kjøretøy, og at gata spiller en viktig rolle i et definert transportnett trafikantgruppene separeres i noen grad med egne felt, bredere felt og/eller sikkerhetssoner Fartsdempende tiltak kan være nødvendig i noen tilfeller for å oppnå lav fart. Fartsdempende tiltak er beskrevet i håndbok V128 Fartsdempende tiltak. A.3.2 Transportnett I byer og tettsteder er det et mål å definere sammenhengende nett for hver av transportformene: gangtrafikk sykkeltrafikk personbiltrafikk kollektivtrafikk næringstrafikk Nettene vil være delvis overlappende. Hvordan de enkelte trafikantgruppene prioriteres på den enkelte lenke i transportnettet vil sammen med gatas funksjon være bestemmende for detaljutformingen av gaterommet. Gangtrafikk I byer og tettsteder planlegges sammenhengende nett for gående. Prinsippene for universell utforming legges til grunn. Sykkeltrafikk I byer og tettsteder planlegges sammenhengende nett for syklende. Løsninger for sykkeltrafikken er utdypet i håndbok V122 Sykkelhåndboka. 16

162 OVERORDNET DEL :: VEG- OG GATEUTFORMING Personbiltrafikk Nett for personbiltrafikken i byen inndeles i tre hovedgrupper: gjennomfartsnett overordnet transportnett for gjennomgangstrafikk fordelingsnett - transportnett mellom bydeler eller lokale områder lokalnett betjener atkomst til lokale områder Lenker i gjennomfartsnettet vil vanligvis være utformet som veg, med fartsgrense høyere enn 50 km/t. Når en gate inngår i gjennomfartsnettet utformes den oftest for fartsgrense 50 km/t. For fordelingsnettet kan lenkene utformes som veg eller gate, avhengig av den eksisterende eller planlagte bebyggelsens form og tetthet. Fartsgrenser for dette nettet vil variere mellom 30 og 50 km/t. Lokalnettet for persontransporter med bil er finmasket, og vil i byer vanligvis være utformet som gate. Fartsgrensen er vanligvis 30 eller 40 km/t. Kollektivtrafikk Linjenettet for kollektivtransport består av tre hovedtyper løsninger: blandet med annen trafikk, i egne kollektivgater eller i egne reserverte felt (kollektivfelt, sambruksfelt, kollektivtraséer for sporvogn). Løsninger for kollektivtrafikk er også beskrevet i håndbok V123 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. Næringstrafikk Næringstrafikk kan deles i godstransport og servicetrafikk. Nett for godstransport og servicetrafikk deles i tre ulike typer: gjennomfartsnett - overordnet transportnett for gjennomgangstrafikk fordelingsnett - transporter til og fra terminaler og atkomst til større terminaler, lager og varehus lokalnett - varelevering og renovasjon Lenker i gjennomfartsnettet vil vanligvis være utformet som veg, med fartsgrense høyere enn 50 km/t. Dette nettet vil i stor grad være sammenfallende med gjennomfartsnettet for personbiltrafikk. For fordelingsnettet kan valg av løsning være veg eller gate, avhengig av den eksisterende eller planlagte bebyggelsens form og tetthet. Fartsgrenser for dette nettet vil variere mellom 30 og 50 km/t. Lokalnettet for godstransport og servicetrafikk er finmasket, og vil i byer vanligvis være utformet som gate. Nettet gir atkomst for lokal distribusjonstrafikk og vil i stor grad være sammenfallende med lokalnettet for personbiltrafikk. Fartsgrense er vanligvis 30 eller 40 km/t. Godstransport og servicetrafikk er også omtalt i håndbok V126 Byen og varetransporten. A.4 Vegsystemet I utgangspunktet definerer vegnormalene en standard (del C) som tilfredsstiller målene en har satt for utbygging av nye veger. Det er ikke realistisk å oppnå en slik standard på hele vegnettet. Ulike utbedringstiltak med en definert utbedringsstandard vil ofte være mer realistisk og hensiktsmessig å gjennomføre. Det er derfor utviklet en utbedringsstandard, del D, med reduserte krav til geometri, framkommelighet og sikkerhetsstandard. 17

163 VEG- OG GATEUTFORMING :: OVERORDNET DEL Hvilke strekninger som bygges etter standarden for nye veger og hvilke strekninger som utbedres til utbedringsstandard må avklares gjennom overordnet planlegging (rutevise/nettvise planer, eksempelvis riksvegutredningene). Valg av standard for ny veg, utbedringsstandard eller begge deler langs en strekning gjøres tidlig i planprosessen. Det er viktig at standardsprang unngås og at vegen tilpasses lokale forhold. Det er ikke aktuelt med utbedringsstandard der: dimensjonerende ÅDT > , dvs der det er definert 4-feltløsning som vegnormalstandard dimensjonerende fartsgrense for vegnormalstandard > 80 km/t (unntak for H5) og < 60 km/t dimensjoneringsklasser med gatepreg/stor sideaktivitet eller veger med ren atkomstfunksjon Det er ikke definert en standard for mindre utbedringstiltak eller punktutbedringer. Overordnet planlegging kan konkludere med at riktig standard langs en rute vil variere. Punktene nedenfor viser en gruppering av ulike tiltak som kan være aktuelle: 1. Ingen tiltak 2. Trafikkregulerende tiltak på eksisterende veg 3. Mindre utbedringstiltak 4. Strekningsvis utbygging eller utbedring i henhold til denne håndboken (del C og D) Vegens funksjon Vegtransportnettet deles i nasjonale hovedveger (H), øvrige hovedveger (H Ø ), samleveger (Sa) og atkomstveger (A). I tillegg kommer gang- og sykkelveger. De nasjonale hovedvegene utgjør det overordnede nasjonale vegsystemet, og knytter sammen landsdeler og regioner, og forbinder Norge med utlandet. Samtidig har de nasjonale hovedvegene viktige regionale og lokale funksjoner. Øvrige hovedveger har som primæroppgave å dekke behovet for transport mellom distrikter, områder, byer og bydeler. Samleveger er forbindelsesveger mellom for eksempel boligområder eller bydeler, og bindeledd mellom atkomstveger og øvrige hovedveger. Disse vegene har en oppsamlings- og fordelingsfunksjon. Atkomstveger gir atkomst til boligområder, fritidsaktiviteter, industriområder eller lignende. Trafikkmengde Trafikkmengden i prognoseåret legges til grunn ved dimensjonering. Med hensyn til dimensjonering må det også gjøres vurderinger som omtalt i kapittel A.1 om transportkapasitet og trafikkmengder. Fartsgrense Fartsgrensen er med på å bestemme kravene til vegens linjeføring og er grunnlaget for beregning av geometriske minsteverdier. Fartsgrensen er også styrende for krav til blant annet krysstype, løsninger for gående og syklende, samt krav til lokalt vegnett. Kryss, avkjørsler og lokalt vegnett Utvikling av vegnettet må sees i sammenheng med disponering av arealene langs vegen. Et viktig element i vegnettets standard er hvordan sideområdene er koplet til vegene gjennom kryss og avkjørsler. Langs en strekning gis kryssene en enhetlig standard. På nasjonale hovedveger er rundkjøringer bare aktuell krysstype i såkalte knutepunkt eller ved innkjøring til tettsteder. Med knutepunkt menes kryss mellom to nasjonale hovedveger eller mellom nasjonal hovedveg og annen overordnet veg. 18

164 OVERORDNET DEL :: VEG- OG GATEUTFORMING T- og X- kryss på hovedveger bør forkjørsreguleres. På samle- og atkomstveger kan kryssene være uregulerte. I plankryss på veger med fartsgrense km/t, vurderes redusert fartsgrense gjennom kryssområdet i hvert enkelt tilfelle. På hovedveger tilstrebes så få avkjørsler som mulig. Krav om avkjørselsfri veg vil medføre at det må etableres et lokalt vegnett som knyttes til hovedvegene gjennom kryss. Krav til kryss, avkjørsler og lokalt vegnett er gitt for hver enkelt dimensjoneringsklasse. Løsninger for gående og syklende Forskriften etter vegloven 13 sier at det «ved planlegging og utbygging av vegnettet skal fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles». Det betyr at hvis de myke trafikantene ikke har alternative ruter, må de kunne bruke vegen. Med alternative ruter menes gang- og sykkelveg eller lokalt vegnett. Tosidig utvidet skulder kan være aktuelt dersom både biltrafikken og gang- og sykkeltrafikken ikke er for stor. Valg av løsninger i byer og tettsteder gjøres med utgangspunkt i plan for hovednett for gang- og sykkeltrafikken. Hovedløsningene i disse områdene er blandet trafikk og sykkelfelt. I forbindelse med bygging av gang- og sykkelveger, vurderes sanering av avkjørsler i kombinasjon med etablering av et lokalt vegnett. Løsninger for kollektivtransport Plassering av holdeplasser tilpasses traséer for lokal- og fjernruter. I viktige kollektivknutepunkt legges det til rette for omstigning og parkering (både sykkel- og bilparkering). 19

165 VEG- OG GATEUTFORMING :: OVERORDNET DEL 20

166 GATER :: VEG- OG GATEUTFORMING B Gater Krav og anbefalinger gitt i del B Gater, vil gjelde både for bygging av nye gater og for omregulering/ ombygging av gatenett. Hvordan de enkelte trafikantgruppene prioriteres på den enkelte lenke i transportnettet vil sammen med gatas funksjon i byen være bestemmende for detaljutformingen av gaterommets transportareal. Gatetverrsnittet kan deles i tre hovedgrupper: fortau nærmest fasaden avgrenset med kantstein kjørebane for avvikling av kjørende trafikk areal for av- og påstigning, av- og pålessing og parkering B.1 Generelle utformingskrav Geometriske krav Kjørebane i gater skal ikke ha stigning større enn 8 % Fri sikt langs gater skal være minst 45 m I kryss og avkjørsler skal følgende verdier for stoppsikt benyttes ved definering av sikttrekanter: 20 m ved fartsgrense 30 km/t 30 m ved fartsgrense 40 km/t 45 m ved fartsgrense 50 km/t Resulterende fall skal være maksimalt 9,5 % og minimum 2 % Maksimal overhøyde skal være 5 % Det skal sikres vannavrenning mot sluk. Dette kan gjøres ved å legge inn et lengdefall på minimum 2 %. Kryssløsninger T- og X- kryss i plan er hovedregelen for alle trafikantgrupper, se kapittel E.1.1 Rundkjøringer kan også benyttes i gatenettet, se håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Avkjørsler Avkjørsler utformes i henhold til kapittel E.1.4. Løsninger for gående og syklende Løsninger for gående og syklende vil i byer og tettsteder være fortau, sykkelfelt, sykkelgater, gågater eller gater blandet med øvrig trafikk. Disse løsningene er nærmere beskrevet i kapittel B.2, B.4.4, B.6.1, B.6.2 og E.2. Kollektivanlegg Løsninger for kollektivtrafikken er omtalt i kapittel B.4.5 og E.3. Belysning Gater bør ha belysning, se kapittel E.5. 21

167 VEG- OG GATEUTFORMING :: GATER Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Viktige ruter for godstransport, for eksempel gjennomfartsnett og tilknytning til havner og terminaler, dimensjoneres for vogntog og kjøremåte B kan aksepteres ( jf. kapittel F.2). Busslinjer dimensjoneres for buss og kjøremåte B kan aksepteres. Gatenettet ellers bør utformes slik at lastebil kommer fram med minst kjøremåte C. Fri høyde Tillatt fri høyde over kjørebane skal være minst 4,5 m, tilsvarende krav på fortau og gang- /og sykkelanlegg er 2,25 m. For toleranser vises til del F Dimensjoneringsgrunnlag. B.2 Fortau Fortau er hovedløsningen for gående, og bør være tosidig. I boliggater med lav trafikk og fartsgrense 30 km/t, kan gående benytte kjørebanen eller fortau kan være ensidig. Figur B.1 viser de ulike soner et fortau bør deles inn i. Figur B.1: Inndeling av fortauet i soner med breddekrav (mål i m) Fortaussonene utformes i henhold til tabell B.1. 22

168 GATER :: VEG- OG GATEUTFORMING Tabell B.1: Fortaussoner Sone Bruk Krav Veggsone Sone mot fasade, f. eks benker, trapper, atkomster Aktuelt å anlegge i handle- og oppholdsgater samt i boliggater med lav 1.etasje. Behov og breddekrav defineres gjennom kommunal planlegging Ferdselssone Ferdsel for gående Alle fortau skal ha ferdselssone med minste bredde 2 m Møbleringssone Buffer mot trafikk. Plass for opphold, skilt, trær eller annen beplantning, utsmykking, sykkelparkering etc Kan anlegges i alle gater. Behov avklares gjennom kommunal planlegging Kantsteinssone Sone fri for hindringer Alle fortau bør ha kantsteinssone. Kantsteinssonen bør være minimum 0,5 m. Ved busslommer bør den være minimum 0,7 m Fortausbredde på 2,5 m dekker minste krav til ferdselsareal og kantsteinssone, og muliggjør maskinell rydding av fortauet. Dersom fortauet har møbleringssone bør ferdselsarealet økes til 2,5 m for å gi plass for maskinell rydding. I gater med mange gående og mye sideaktivitet vil en totalbredde på 4-10 m gi gode fortau. B.3 Kantstein og kantsteinsklaring Kantstein brukes for å avgrense arealer for motorisert trafikk. Av estetiske grunner anbefales at kantsteinslinja følger kvartalsstrukturen og har konstante radier i kryss. Avvisende kantstein bør brukes mot fortau eller andre arealer som ønskes skjermet mot biltrafikk. Ikke-avvisende kantstein brukes mot arealer som sporadisk overkjøres. I gater bør avvisende kantstein (avfaset eller avrundet) brukes. Det gjøres tilpasninger ved gangfelt for å oppnå universell utforming. Nedsenket kantsteinshøyde ved gangfelt bør være 2 cm. I forbindelse med holdeplasser for buss varierer kravet til kantsteinshøyde mellom 16 og 18 cm ved ventearealet, se kapittel E.3. Lav kantstein, 4-10 cm gir bedre framkommelighet for gående og syklende og bør brukes i gater med fartsgrense km/t og motorisert trafikk med ÅDT < I gågater anbefales nedsenket kantstein mot kjøreareal i tilstøtende gater, slik at den som kjører inn i gågata krysser kantstein. Mellom kantstein og kjørbart areal er det en overgangssone kalt kantsteinsklaring. Kantsteinsklaring brukes både mot fortau og ved eventuell midtdeler i flerfeltsgater. Kantsteinsklaringen bør være 0,25 m. 23

169 VEG- OG GATEUTFORMING :: GATER B.4 Kjørebane Kjørebanens tverrsnitt kan bestå av: kjørefelt sykkelfelt kollektivfelt/sambruksfelt I gater med horisontalkurveradius mindre enn 500 m, vurderes behov for breddeutvidelse, se kapittel F.3. Tabellene B.2 B.6 viser ulike varianter av tverrprofil for kjørebanen og feltbredder. Dersom det er mange busser og/eller tunge kjøretøy kan kjørefeltbredder økes etter en fraviksbehandling. Forklaringer til forkortelser i tverrprofiltegningene: Kk = kantsteinsklaring Sf = sykkelfelt Kjf = kjørefelt Kof = kollektivfelt B.4.1 Ett kjørefelt Tabell B.2 viser når gater kan bygges med 1 kjørefelt, hvilke element tverrprofilet da består av og bredde på elementene i tverrprofilet. Tabell B.2: Gate med 1 kjørefelt (mål i m) B.4.2 To kjørefelt Tabell B.3 viser når gater bør bygges med 2 kjørefelt, hvilke element tverrprofilet da består av og bredde på elementene i tverrprofilet. 24

170 GATER :: VEG- OG GATEUTFORMING Tabell B.3: Gate med 2 kjørefelt (mål i m) I gater med 50 km/t, ÅDT og lite tungtrafikk kan kjørefeltbredden etter en fraviksbehandling reduseres til 3 m. Sykkelfelt, kollektivfelt, sambruksfelt, holdeplasser for buss, vareleveringslommer eller kantparkering kommer i tillegg, i henhold til kravene i kapitlene B.4.4 B.5.3. B.4.3 Fire kjørefelt Tabell B.4 viser når gater bør bygges med 4 kjørefelt, hvilke element tverrprofilet da består av og bredde på elementene i tverrprofilet. Dersom det ut fra kapasitetsvurderinger viser seg å være behov for flere enn 4 felt, skal også de øvrige feltene ha bredde 3 m. Midtdeler vurderes i flerfeltsgater. Ved gangfelt bør eventuell midtdeler være minimum 2 m bred. Tabell B.4: Gate med 4 kjørefelt (mål i m) Sykkelfelt, kollektivfelt, sambruksfelt, holdeplasser for buss, vareleveringslommer eller kantparkering kommer i tillegg, i henhold til kravene i kapittel B.4.4 B

171 VEG- OG GATEUTFORMING :: GATER B.4.4 Sykkelfelt Alle gater som inngår i hovednett for sykkel skal ha sykkelfelt dersom: ÅDT > eller fartsgrense 50 km/t Fortau og gågater bør ikke inngå som lenker i hovednettet for sykkel. Hovednett for sykkel bør heller ikke legges i samme kjørefelt som sporvogn. Behov for sykkelfelt i gater som ikke inngår i hovednett for sykkel avklares i overordnet plan. Sykkelfelt bør utformes med bredder som vist i tabell B.5. Sykkelfelt skal anlegges på samme nivå som øvrige kjørefelt. Sykkelfelt anlegges normalt som tosidig løsning, men i stigninger kan sykkelfelt være ensidig (på siden med stigning). Tabell B.5: Gate med sykkelfelt (mål i m) I gater med sykkelfelt der det går by-/regionallinjer eller langruter for buss, bør kjørefeltbredden være 3,25 m av hensyn til framkommelighet for buss. B.4.5 Kollektivfelt Kollektivfelt bør etableres dersom det er 8 eller flere busser i en retning i maksimaltimen og mer enn 1 minutt forsinkelse per kilometer. Dersom forsinkelsen for buss er mer enn 2 minutter per kilometer, bør det brukes kollektivfelt selv om det er færre enn 8 busser i maksimaltimen. Normalt vil kollektivfelt være aktuelt ved ÅDT > 8 000, men det kan vurderes også ved lavere trafikkmengder. Ved ÅDT > vurderes det om det er behov for og areal til 4 kjørefelt pluss kollektivfelt. I gater med sykkelfelt og kollektivfelt bør sykkelfeltet ligge til høyre for kollektivfeltet. Det er tillatt å sykle i kollektivfeltet. Alternativt kan derfor sykkeltrafikken avvikles i kollektivfeltet som da utvides som vist i tabell B.6. Det kan anlegges kollektivfelt i en eller begge retninger. Dersom det er kollektivfelt i bare en retning, bør det være sykkelfelt i den andre retningen, forutsatt behov for sykkelfelt. Når kriteriene for kollektivfelt er oppfylt bør tverrprofilet utformes som vist i tabell B.6. 26

172 GATER :: VEG- OG GATEUTFORMING Tabell B.6: Gate med 2 kjørefelt og kollektivfelt (mål i m) Midtdeler vurderes i flerfeltsgater. Ved gangfelt bør eventuell midtdeler være minimum 2 m bred. B.4.6 Sambruksfelt Sambruksfelt kan brukes der det er forsinkelse for buss, men der innføring av et kollektivfelt ikke er ønskelig å gjennomføre av hensyn til den totale trafikkavviklingen. I gater med både sambruksfelt og sykkelfelt bør sykkelfeltet ligge til høyre for sambruksfeltet. Krav til bredder på sykkelfelt er gitt i kapittel B.4.4. Sambruksfelt bør være 3,25 m bredt. B.5 Parkering, varelevering og holdeplass for buss Det kan være aktuelt å reservere areal for følgende: kantparkering varelevering holdeplass for buss 27

173 VEG- OG GATEUTFORMING :: GATER Tabellene B.7 B.9 viser når disse løsningene er aktuelle samt tilhørende krav til bredder. Forklaring til forkortelser i tverrprofiltegningene: Kp = kantparkering Vl = varelevering Bl = busslomme Bk = kantstopp for buss B.5.1 Kantparkering Eventuell parkering bør være langsgående og utenfor kjørefelt. Parkering kan være ensidig eller tosidig. Tabell B.7 viser når det er aktuelt med parkering og hvilke breddekrav som bør legges til grunn. Tabell B.7: Gate med kantparkering (mål i m) Kombinasjon sykkelfelt og kantparkering anbefales ikke. Dersom kombinasjonen likevel benyttes bør følgende forutsettes (se også figur B.2): fartsgrense 30 eller 40 km/t og ÅDT < sykkelfeltet bør utvides med 0,25 m en sikkerhetssone på minimum 0,5 m bør etableres mellom parkeringsarealet og sykkelfeltet Detaljer for utforming av ulike typer parkeringsanlegg er vist i kapittel E.6. Figur B.2: Eksempel på sykkelfelt kombinert med parkeringslomme (mål i m) 28

174 GATER :: VEG- OG GATEUTFORMING B.5.2 Varelevering Varelevering fra kjørebanen kan enten være ved stopp i kjørefelt, fra parkeringslomme eller fra egen vareleveringslomme. Dersom det forutsettes varelevering bør løsningene utformes som vist i tabell B.8. Tabell B.8: Varelevering fra en 2-felts gate (mål i m) Varelevering utenfor egen lomme er hjemlet ved skilting, og anbefales timeregulert til perioder med lav trafikk. Det kan være aktuelt å tillate tidsbegrenset varelevering fra høyre kjørefelt på en 4-feltsgate i spesielle tilfeller. Dersom vareleveringslomme og sykkelfelt kombineres, bør bredden på sykkelfeltet økes med 0,25 m. Detaljer for utforming av løsninger for varelevering er vist i kapittel E.8. B.5.3 Holdeplass for buss Tabell B.9 viser bredder som bør reserveres ved kantstopp (Bk) for buss og busslomme (Bl). 29

175 VEG- OG GATEUTFORMING :: GATER Tabell B.9: Holdeplass for buss på 2-feltsgate (mål i m) Detaljer for utforming av holdeplass for buss er vist i kapittel E.3. B.6 Gågate, sykkelgate og kollektivgate B.6.1 Gågate Gater skiltet som gågate, utformes uten kantstein. Bredde på langsgående areal uten faste hindringer for utrykningskjøretøy, drift og vedlikehold samt varelevering bør være 3,5 m der det ikke er behov for at to lastebiler skal kunne passere hverandre. Faste elementer bør ikke monteres slik at utrykningskjøretøy blir hindret. Utrykningskjøretøy dimensjoneres som kjøretøytype L. I gågater med mye butikker og serveringssteder som har varelevering, bør det tilrettelegges for passering uten faste hindringer på minst 6 m bredde. Korridoren bør ha en lengde på minst 19 m, og kan med fordel være gjennomgående. B.6.2 Sykkelgate Sykkelgate eller sykkelveg med fortau er aktuelle løsninger i bynære områder. Utforming av sykkelveg med fortau er vist i kapittel E.2.1. Sykkelgater brukes som del av hovedsykkelnett eller for å prioritere sykkel. I sykkelgater er kjørebanen for syklende. Fortau bør være minimum 2,5 m og tosidig, avgrenset med kantstein. Kantsteinsklaring bør være 0,25 m. Kjørebanen bør være minimum 3 m. I sykkelgater med mye butikker og serveringssteder som har varelevering fra gata, bør bredden være 6 m (inklusive kantsteinklaring). Dette gir plass til kombinert sykling/ varelevering, samt at to lastebiler gis mulighet for å passere hverandre. 30

176 GATER :: VEG- OG GATEUTFORMING Faste elementer bør ikke monteres slik at utrykningskjøretøy blir hindret. Utrykningskjøretøy dimensjoneres som lastebil. I sykkelgater med handel og servering, bør det planlegges for varelevering. Figur B.3: Utforming av sykkelgate (mål i m) B.6.3 Kollektivgate Gate skiltet som kollektivgate brukes for å prioritere framkommelighet for kollektivtransport og for å knytte sammen kollektivnett i bykjernen. Kollektivgate dimensjoneres etter bredder på kollektivfelt. B.7 Miljøgater Begrepet miljøgate blir som regel brukt om hovedveger gjennom mindre tettsteder som på en kortere strekning blir bygget om til en gate. Målene med ombyggingen er å ta mer hensyn til lokalmiljøet ved å bedre framkommeligheten for gående og syklende, bedre parkeringsforholdene, bedre trafikksikkerheten og bidra til et triveligere tettsted. Blandingen av trafikantgrupper tilsier at fartsgrensen bør være km/t. Trafikantene gis signaler om at man nærmer seg en miljøgate gjennom utformingen av vegen inn mot tettstedet. Ofte vil det være fornuftig med en overgangssone mellom omland og tettsted før en kommer til gata. En rundkjøring i overgangen til tettsteder gir god fartsdemping. Utformingen av gata gjennom tettstedet gjøres slik at ønsket fartsnivå velges. For å bidra til at bilistene holder lav fart i gata, bør strekningen med fartsgrense på 30 eller 40 km/t ikke overstige m. En smal kjørebane (5,5 6,5 m) avgrenset med kantstein anbefales. Der kjørebanen er bredere enn 6,5 m vil det være vanskelig å få personbiler til å overholde fartsgrenser på 30 eller 40 km/t uten å benytte fartshumper eller andre fartsdempende elementer. Fysiske elementer som for eksempel rennesteinsfelt, belysning, gatemøbler, trær og busker brukes bevisst for å skape et gatemiljø hvor trafikantenes naturlige fartsvalg er km/t. Der det er stor andel tunge kjøretøy anbefales kjørebanebredde 6,5 m. 31

177 VEG- OG GATEUTFORMING :: GATER Avhengig av lokale forhold kan parkering tilrettelegges langs gata eller på egne parkeringsplasser. Kantsteinsparkering hvor plassene er belagt store deler av dagen vil virke fartsdempende. Anbefalt løsning for gående vil være fortau. Syklende kan benytte kjørebanen, eventuelt parallelt lokalvegnett dersom det finnes. Når ÅDT overstiger vil miljøgater gi dårlig framkommelighet for syklister. Egne løsninger (for eksempel sykkelfelt) vurderes i slike tilfeller. 32

178 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING C Veger Dette kapitlet beskriver standardkrav på nye veger, se kapittel A.4. C.1 Dimensjoneringsklasser Veger er inndelt i ulike dimensjoneringsklasser, se tabell C.1. Tabellen viser 9 dimensjoneringsklasser for nasjonale hovedveger og 2 dimensjoneringsklasser for øvrige hovedveger. Dimensjoneringsklassene H1 og H4 H9 er felles for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger. I tillegg er det 3 dimensjoneringsklasser for henholdsvis samleveger og atkomstveger. Dimensjoneringsklasse velges i en overordnet planprosess ut fra en helhetsvurdering av ruta/ vegnettet den planlagte parsellen inngår i. Det vil kunne innebære at endringer i ÅDT langs ruta ikke nødvendigvis trenger å resultere i endringer i dimensjoneringsklasse. Det er en målsetting at vegstandarden skal være ensartet over lengre strekninger. Det er derfor viktig at dimensjoneringsklassene planlegges samlet over lengre strekninger og at ikke skifte av dimensjoneringsklasse skjer for ofte. Hver dimensjoneringsklasse har prosjekteringstabeller som gir krav til enkeltelementene i linjeføringen. Dimensjoneringskravene forutsetter våt, men ren og isfri vegbane og kjøring i dagslys. På bruer skal minste horisontalradius økes med 50 % i forhold til krav i prosjekteringstabellene, se kapittel E.9. Vegen utgjør en romkurve, og det er sammensetningen av enkeltelementene som bestemmer romkurven. Den utformes slik at den gir trafikantene god visuell informasjon om vegens geometri og videre forløp. For å unngå standardsprang, er det gitt krav i prosjekteringstabellene til akseptable kombinasjoner av nabokurver. Kombinasjonen av enkeltelementene kan medføre at krav til sikt eller vannavrenning ikke blir oppfylt. Det skal derfor etter at veglinja er planlagt kontrolleres at kravene til sikt og avrenning er ivaretatt. Prosjekteringstabellene angir også tillatte minste siktlengde. De viser både minste stoppsikt ved horisontal veg, og reduksjon eller økning i stoppsikten som følge av stigning eller fall. Verdiene i kolonnen Δst angir hvor mange meter stoppsiktkravet økes eller reduseres ved maksimalt fall/ stigning. Mellom stigning = 0 og maksimalt fall/stigning beregnes Δst ved lineær interpolasjon. Detaljer om og bakgrunnstoff for vegers linjeføring er beskrevet i håndbok V120 Premisser for geometrisk utforming av veger. 33

179 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Tabell C.1: Dimensjoneringsklasser ÅDT < > Fartsgrense [km/t] Nasjonale H1 H2 H3 H1 H2 H3 H1 H4 H1 H5 H6 H7 H8 H6 H7 H9 hovedveger -vegbredde [m] 7,5 8,5 8,5 7,5 8,5 8,5 8,5 10 8,5 12, Øvrige hovedveger H1 H Ø 1 H1 H Ø 2 H1 H4 H1 H5 H6 H7 H8 H6 H7 H9 -vegbredde [m] 6,5 6,5 6,5 7,5 8,5 10 8,5 12, Samleveger Sa1 Sa3 Sa2 H Ø 2 -vegbredde [m] 6/5,5 4/6,5 5,5/6 7,5 Atkomstveger A1/A2/A3 -vegbredde [m] 3,5 7 34

180 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING C.2 Utformingskrav Utformingskravene i de ulike dimensjoneringsklassene er gitt med fartsgrense og ÅDT som inngangsparametere. Bakgrunn for kravene er beskrevet i håndbok V120 Premisser for geometrisk utforming av veger. Vegskuldre skal asfalteres i full bredde, med unntak for veger bygd etter dimensjoneringsklasse A1 og gang- og sykkelveger. Skulderen skal ha samme tverrfall som kjørebanen, unntatt i ytterkurver på veger med 3 m skulderbredde. Her bør den første meteren gis samme tverrfall som kjørebanen, mens resten bør helle utover med fall 2 %. Dette gjelder ikke på bruer. På bruer er det også egne krav til horisontalgeometrien, se kapittel E.9. Trasévalg, høyde på vegbanen (linjepålegg) og utforming av skjæringer/skråninger og dreneringssystem vurderes og gis nødvendig robusthet i forhold til hendelser som følge av vær- og klimaforhold, inkludert sannsynlige klimaendringer. Linjepålegg (byggehøyde) bestemmes med utgangspunkt i beregnede vannstander for 200-års flom og i tillegg en sikkerhetsmargin. I tilfeller der konsekvenser av høy flomvannstand er spesielt store (bl.a. manglende omkjøringsmuligheter) kan det være aktuelt å benytte lengre returperiode. Disse valg skal gjøres i samråd med NVE. Vegen skal ikke være en barriere for eksisterende vannveier. Vegen skal beskyttes mot for store mengder overvann ved å planlegge for helhetsløsninger for drenering, fordrøyningsbassenger, terrenggrøfter osv. Se håndbok N200 Vegbygging. Vegen vil ofte være en barriere for ville dyr. Viltgjerder leder viltet til trygge kryssingspunkter. Bruk av viltgjerder begrenses mest mulig og anbefales kun der det er tett midtdeler eller på veger med mye trafikk (ÅDT > ). Utforming av viltkryssinger er omtalt i håndbok V134 Veger og dyreliv. I områder med drivsnø anbefales vegens sideterreng utformet med slake fyllings- og skjæringsskråninger. Håndbok V137 Veger og drivsnø gir anbefalinger for lokalisering og utforming av veger i drivsnøområder. Dette gjelder både for planlegging av nye veger og utbedring av eksisterende veger. I tabell C.2 er utformingskravene i alle dimensjoneringsklassene oppsummert. 35

181 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Tabell C.2: Dimensjoneringsklasser for veg standardkrav H1 H2 H3 H4 H5 H6 H7 H8 H9 H Ø 1 H Ø 2 Sa1 Sa2 Sa3 A1 A2 A3 36 Vegtype H/H Ø H H H/H Ø H/H Ø H/H Ø H/H Ø H/H Ø H/H Ø H Ø H Ø Sa Sa Sa A A A ÅDT < 12 < 4 < > 12 > > 20 < 1,5 1,5-4 < 1,5 > 1.5 < 1,5 Fartsgrense [km/t] Tverrprofil [m] 8,5 8,5 8, , ,5 7,5 6 6,25* 6, Skulder [m] ,5 0,75 1,5 1,5 3 0,5 0,75 0,25 0,5 0,5 0,5 0,5 Kjørefelt 1 [m] 3,25 3,25 3,25 3,5 3,5 3,25 / 3,25 3,5 / 3,5 3,5 / 3,5 3,5 / 3,5 2,75 3 2,75 2,75 2, Indre skulder [m] 0,75 0,25 0,5 0,5 0,5 Skille kjøreretninger [m] 1 FM 1 M R 1 M K 2 M R 2 M R 2 M R Indre skulder [m] 0,75 0,25 0,5 0,5 0,5 Kjørefelt 2 [m] 3,25 3,25 3,25 3,5 3,5 3,25 / 3,25 3,5 / 3,5 3,5 / 3,5 3,5 / 3,5 2,75 3 2,75 2,75 2,75 3 Skulder [m] ,5 0,75 1,5 1,5 3 0,5 0,75 0,25 0,25 0,5 0,5 0,5 Alternativ utforming [m] 7,5 / 6,5 6* 6* 4 3,5 Min. horisontalkurveradius [m] Min. klotoide [m] Stoppsikt [m] Δst1 (stigning) Δst2 (fall) Møtesikt [m] Forbikjøringssikt [m] Min. vertikalkurveradius, høy [m] Min. vertikalkurveradius, lav [m] Maks. overhøyde [%] Maks. stigning [%] Maks. resulterende fall [%] ,5 11,3 11, ,3 9, ,3 Min. resulterende fall [%] Kryssløsning T,X,R T,R T,R T,R,P P evt.t,r T,X,R,P P P P T,R T,R T,X T,X,R T Avstand mellom kryss Min. horisontalkurveradius [m] 225(T/X) 400 (T) 700 (T) 500 (T) 700 (T) 275(T,X) 350 (T) 500 (T) 1 00 (T) 100 (T) 350 (T) Min. vertikalkurveradius, høy [m] Avkjørsler B/AF B B AF AF AF AF AF AF B B B B B T T T Min. vertikalkurveradius, høy [m] Avstand mellom stopplommer [km] Forbikjøring Eget- eller motg. felt M M E/M E E E E E M M Belysning I/B I I I B B B B B I I B B I B I I Dimensjonerende kjøretøy VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT L L L L VT L Dimensjonerende kjøremåte A,B A A A A A A A A A A C C B B C C * I tillegg kommer fortausløsning Tegnforklaring: Vegtype: Belysning: Avkjørsel Forbikjøring: Kryssløsning: Skille mellom kjøreretninger: Dimensjonerende kjøretøy/kjøremåte: H1, H4-H9 = Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger B = Krav om belysning B = Begrens M = Motgående felt T = T-kryss FM = Forsterket midtoppmerking VT = Vogntog H2 - H3 = Nasjonale hovedveger I = ikke belysning AF = Avkjørselsfri E = Eget felt X = X-kryss MR = Midtdeler med midtrekkverk L = Lastebil Ø Ø H 1 - H 2 = Øvrige hovedveger T = Tillates R = Rundkjøring MK = Midtdeler med kantstein A = Kjøremåte A Sa = Samleveger P = Planskilt kryss B = Kjøremåte B C = Kjøremåte C

182 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING H1 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 60 km/t Dimensjoneringsklasse H1 skal benyttes for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger hvor arealdisponering og aktivitet inntil vegen gjør at fartsgrensen settes til 60 km/t. Det kan være innfartsveg til by eller tettsted som danner en overgangsstrekning mellom spredt bebyggelse og et område med gatestruktur. Dimensjoneringsklassen kan utformes med lukket drenering og kantstein i stedet for grøfteprofil. Bruk av kantstein gir ikke redusert krav til skulderbredde. Tverrprofil Vegen skal bygges med tverrprofil som vist i figur C.1, C.2 eller C.12. Figur C.1: Tverrprofil H1, 7,5 m vegbredde og ÅDT < 4 000, (mål i m) Figur C.2: Tverrprofil H1, 8,5 m vegbredde og ÅDT (mål i m) Nasjonale hovedveger med ÅDT < skal utformes med vegbredde 7,5 m, se figur C.1. Øvrige hovedveger med ÅDT < skal utformes med vegbredde 6,5 m. Tverrprofil med bredde 6,5 m er vist i figur C.12. Veger med ÅDT skal utformes med vegbredde 8,5 m, se figur C.2. 37

183 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning skal vegen utformes etter krav gitt i tabell C.3. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell C.3: Prosjekteringstabell for H1 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 R v,høy R v,høy 3 R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,6 6,0 10, ,7 6,0 10, ,7 6,0 10, ,0 6,0 10,0 2 Ved ÅDT < kan stigningen økes til 8 % og resulterende fall økes til 11,3 %. Forbikjøring Ingen krav til forbikjøring. Kryssløsninger Kryss skal bygges som T-kryss, X-kryss eller rundkjøring. T-kryss bør forkjørsreguleres. X-kryss bør signalreguleres. For T- og X -kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 225 m overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 5 % 38 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 st1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. st2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Gjelder for T- og X- kryss

184 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Minste avstand mellom kryss bør være 250 m. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E.1.2. Avkjørsler Veger med ÅDT > bør være avkjørselsfrie. For veger med ÅDT < kan et begrenset antall avkjørsler tillates. Antall og plassering forutsettes avklart gjennom kommunale planer for arealdisponeringen. Avkjørsler utformes i samsvar med kapittel E.1.4. Løsninger for gående og syklende Sikker og god fremkommelighet for gående og syklende sikres gjennom lokalt vegnett eller gangog sykkelveg. Eventuell langsgående gang- og sykkelveg bør etableres når: ÅDT er over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller strekningen er definert som skoleveg Dersom det er vanskelig å få til egen gang- og sykkelveg og der hvor ÅDT < 4 000, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Denne løsningen bør ikke brukes på strekning definert som skoleveg. Kryssing mellom gang- og sykkelveg/sykkelveg med fortau og kjøreveg bør være planskilt eller signalregulert kryssing i plan for ÅDT > Gang- og sykkelveg utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass bør utformes som busslomme uten refuge. På øvrige hovedveger med ÅDT < kan holdeplass utformes med kantstopp dersom holdeplassen ikke trafikkeres med skolebuss. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Vegen bør belyses dersom ÅDT > Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.5. Sideanlegg Sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT bør sikres framkommelighet etter kjøremåte A med unntak for vegbredde 6,5 m hvor kjøremåte B legges til grunn. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 39

185 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER H2 Nasjonale hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 80 km/t Tverrprofil Vegen skal bygges med tverrprofil som vist i figur C.3. I kostbart og/eller sårbart terreng kan vegbredden reduseres til 7,5 m når ÅDT < 1 500, se figur C.1. Figur C.3: Tverrprofil H2, 8,5 m vegbredde (mål i m) Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning skal vegen utformes etter krav gitt i tabell C.4. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell C.4: Prosjekteringstabell for H2 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Vertikalkurvaturparametre Siktlengde 2 R v,høy R v,høy 3 R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,6 10, ,0 7,1 10, ,5 7,6 10, ,6 8,0 10, ,7 8,0 10, ,7 8,0 10, ,0 8,0 10, Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Gjelder for T- kryss

186 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Forbikjøring Kravene til forbikjøring er beskrevet i kapittel E.4. Kryssløsninger Kryss skal bygges som forkjørsregulert T-kryss eller rundkjøring. På nasjonale hovedveger skal rundkjøringer kun etableres i knutepunkt eller ved innkjøring til tettsteder. Med knutepunkt menes kryss mellom to nasjonale hovedveger eller mellom nasjonal hovedveg og annen overordnet veg. For T -kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 400 m overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 5 % Minste avstand mellom kryss bør være 500 m. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E.1.2. Avkjørsler Antall avkjørsler begrenses. Avkjørsler utformes i samsvar med kapittel E.1.4. Løsninger for gående og syklende Hvis ikke lokalt vegnett gir sikker og god framkommelighet for gående og syklende, kan det være behov for gang- og sykkelveg. Langsgående gang- og sykkelveg bør etableres når: ÅDT er over og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller strekningen er definert som skoleveg Dersom det er vanskelig å få til en egen gang- og sykkelveg, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Denne løsningen bør ikke brukes på strekning definert som skoleveg. Kryssing mellom gang- og sykkelvegen og kjørevegen kan gjøres i plan. Planskilt kryssing bør anlegges på steder hvor barn krysser vegen, for eksempel ved skoler eller hvor det er potensial for mer enn 50 gående og syklende som krysser i maksimaltimen i et normaldøgn. Gang- og sykkelveger utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass bør utformes som busslomme uten refuge. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Sideanlegg Maksimal avstand mellom stopplommer bør være 5 km for hver retning. Stopplomme og eventuelle andre sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. 41

187 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A, se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 42

188 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING H3 Nasjonale hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 90 km/t Tverrprofil Vegen skal bygges med tverrprofil som vist i figur C.4. Figur C.4: Tverrprofil H3, 8,5 m vegbredde (mål i m) Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning skal vegen utformes etter krav gitt i tabell C.5. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell C.5: Prosjekteringstabell for H3 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Vertikalkurvaturparametre Siktlengde 2 R v,høy R v,høy 3 R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,6 10, ,0 7,1 10, ,5 7,6 10, ,6 8,0 10, ,7 8,0 10, ,7 8,0 10, ,0 8,0 10,0 2 Forbikjøring Kravene til forbikjøring er beskrevet i kapittel E.4. 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Gjelder for T- kryss 43

189 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Kryssløsninger Kryss skal bygges som forkjørsregulert T-kryss eller rundkjøring. På nasjonale hovedveger skal rundkjøringer kun etableres i knutepunkt eller ved innkjøring til tettsteder. Med knutepunkt menes kryss mellom to nasjonale hovedveger eller mellom nasjonal hovedveg og annen overordnet veg. For T- kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 700 m overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 5 % Minste avstand mellom kryss bør være 1 km. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E.1.2. Avkjørsler Antall avkjørsler begrenses. Avkjørsler utformes i samsvar med kapittel E.1.4. Løsninger for gående og syklende Hvis ikke lokalt vegnett gir sikker og god framkommelighet for gående og syklende, kan det være behov for gang- og sykkelveg. Langsgående gang- og sykkelveg bør etableres der potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller strekningen er definert som skoleveg. Kryssing mellom gang- og sykkelvegen og kjørevegen bør være planskilt. Gang- og sykkelveger utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass bør utformes som busslomme med refuge. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Sideanlegg Maksimal avstand mellom stopplommer bør være 5 km for hver retning. Stopplomme og eventuelle andre sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 44

190 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING H4 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80 km/t Vegen har standard som motortrafikkveg forutsatt planskilte kryss. Tverrprofil Vegen skal bygges med tverrprofil som vist i figur C.5. Figur C.5: Tverrprofil H4, 10 m vegbredde (mål i m) Kjørefeltene skilles med forsterket midtoppmerking. Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning skal vegen utformes etter krav gitt i tabell C.6. Tabell C.6: Prosjekteringstabell for H4 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 R v,høy R v,høy 3 R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,6 6,0 10, ,7 6,0 10, ,7 6,0 10, ,0 6,0 10,0 2 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Gjelder for T- kryss 45

191 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Forbikjøring Kravene til forbikjøring er beskrevet i kapittel E.4. Kryssløsninger Kryss skal bygges som forkjørsregulert T-kryss, rundkjøring eller planskilt kryss. Hvis vegen skiltes som motortrafikkveg skal planskilte kryss benyttes. På nasjonale hovedveger skal rundkjøringer kun etableres i knutepunkt eller ved innkjøring til tettsteder. Med knutepunkt menes kryss mellom to nasjonale hovedveger eller mellom nasjonal hovedveg og annen overordnet veg. For T- kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 500 m overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 5 % Minste avstand mellom kryss bør være 1 km. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1, E.1.2 eller E.1.3. Avkjørsler Vegen skal være avkjørselsfri. Løsninger for gående og syklende Gående og syklende skal ha et tilbud. Dette bør løses via lokalt vegnett. Helhetlig/sammenhengende tilbud til gående og syklende skal framgå av overordnet plan. Eventuell kryssing mellom gang- og sykkelvegen og kjørevegen skal være planskilt. Kollektivanlegg Holdeplass bør utformes som busslomme uten refuge. Dersom holdeplassen anlegges i tilknytning til planskilte kryss, bør holdeplassen lokaliseres til rampene. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Sideanlegg Maksimal avstand mellom stopplommer bør være 3 km for hver retning. Stopplomme og eventuelle andre sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 46

192 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING H5 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 90 km/t Vegen har standard som motortrafikkveg forutsatt planskilte kryss. Tverrprofil Vegen skal bygges med tverrprofil som vist i figur C.6. Figur C.6: Tverrprofil for H5, tofeltsløsning med bredde12,5 (mål i m) Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk. Skilt skal ikke plasseres i midtdeler på 2- eller 3-felts veger. Krav til bredde på åpning i rekkverk (for utrykningskjøretøy, drift og omregulering av trafikk) og avstand mellom disse er gitt i håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområde. Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning skal vegen utformes etter krav gitt i tabell C.7. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell C.7: Prosjekteringstabell for H5 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp 3 Δst1 Δst2 Min Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,6 6,0 10, ,7 6,0 10, ,7 6,0 10, ,0 6,0 10,0 2 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ordinært midtrekkverk (ca 0,75 m høyt) i venstrekurve anses som ikke sikthindrende. For brurekkverk (vanligvis 1,2 m høyt) skal stoppsiktkravet tilfredsstilles 47

193 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Forbikjøring Kravene til forbikjøring er beskrevet i kapittel E.4. Der det anlegges forbikjøringsfelt skal tverrprofilet utformes som vist i figur C.7. Figur C.7: Tverrprofil H5 med forbikjøringsfelt, bredde 14,75 (mål i m) Kryssløsninger For ÅDT skal kryss bygges planskilt og utformes i samsvar med kapittel E.1.3. For ÅDT skal kryss bygges som forkjørsregulert T-kryss, rundkjøring eller planskilt kryss og utformes i samsvar med kapittel E.1.1, E.1.2 eller E.1.3. På nasjonale hovedveger skal rundkjøringer kun etableres i knutepunkt eller ved innkjøring til tettsteder. Med knutepunkt menes kryss mellom to nasjonale hovedveger eller mellom nasjonal hovedveg og annen overordnet veg. For T- kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 700 m vertikalkurveradius i høybrekk bør være m overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 5 % I plankryss skal rekkverket føres så langt inn mot krysset som mulig uten å hindre sikt i kryssområdet. Minste avstand mellom kryss bør være 1 km. Avkjørsler Vegen skal være avkjørselsfri. Løsninger for gående og syklende Gående og syklende skal ha et tilbud. Dette bør løses via lokalt vegnett. Helhetlig/sammenhengende tilbud til gående og syklende skal framgå av overordnet plan. Eventuell kryssing mellom gang- og sykkelveg og kjørevegen skal være planskilt. 48

194 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Kollektivanlegg Dersom holdeplass anlegges i tilknytning til planskilte kryss, skal holdeplass lokaliseres til rampene. Holdeplass bør utformes som busslomme uten refuge. Dersom holdeplass anlegges på strekninger med plankryss, utformes holdeplassen som busslomme med refuge. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Vegen bør belyses. Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.5. Sideanlegg Maksimal avstand mellom stopplommer bør være 2 km for hver retning. Stopplomme og eventuelle andre sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 49

195 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER H6 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT > og fartsgrense 60 km/t Dimensjoneringsklasse H6 skal benyttes for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger hvor arealdisponering og aktivitet inntil vegen gjør at fartsgrensen settes til 60 km/t. Det kan være innfartsveg til by eller tettsted, som danner en overgangsstrekning mellom spredt bebyggelse og et område med gatestruktur. Dimensjoneringsklassen kan utformes med lukket drenering og kantstein i stedet for grøfteprofil. Bruk av kantstein gir ikke redusert krav til skulderbredde. Tverrprofil Vegen skal bygges med tverrprofil som vist i figur C.8. 16,0 0,75 0,25 0,25 0,75 3,25 3,25 1,0 3,25 3,25 Figur C.8: Tverrprofil H6, minimum 16 m vegbredde (mål i m) Midtdeleren skal være minst 1,5 m bred og bestå av et felt med bredde minst 1 m avgrenset med kantstein og 0,25 m kantsteinsklaring på hver side. Det er ikke krav om midtrekkverk. 50

196 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning skal vegen utformes etter krav gitt i tabell C.8. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell C.8: Prosjekteringstabell for H6 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde R 2 3 v,høy R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,6 6,0 10, ,7 6,0 10, ,7 6,0 10, ,0 6,0 10,0 2 Kryssløsninger Kryss skal bygges som forkjørsregulert T-kryss, X-kryss, rundkjøring eller planskilt kryss. X-kryss skal signalreguleres. For T- og X- kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 275 m overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 5 % Minste avstand mellom kryss bør være 300 m. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1, E.1.2 eller E.1.3. Avkjørsler Vegen skal være avkjørselsfri. 1 Ved R h < 2000 bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (i m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (i m) ved maksimalt fall 3 Gjelder for T- og X- kryss 51

197 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Løsninger for gående og syklende Gående og syklende skal ha et tilbud. Dette bør løses via lokalt vegnett. Helhetlig/sammenhengende tilbud til gående og syklende skal framgå av overordnet plan. Eventuell kryssing mellom gang- og sykkelveg og kjørevegen bør være planskilt eller signalregulert kryssing i plan. Kollektivanlegg Holdeplasser bør bygges som busslomme uten refuge. Dersom holdeplass anlegges i tilknytning til planskilte kryss, bør holdeplass lokaliseres til rampene. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Vegen bør belyses. Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.5. Sideanlegg Eventuelle sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 52

198 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING H7 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT > og fartsgrense 80 km/t Vegen har standard som motorveg. Dimensjoneringsklasse H7 skal benyttes for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger hvor arealdisponering og aktivitet inntil vegen gjør at fartsgrensen ikke kan settes til mer enn 80 km/t. Det kan være innfartsveg til en by, lenke i et ringvegsystem eller forbindelsesveg mellom byer. Tverrprofil Vegen skal bygges som 4-feltsveg med 3,5 m brede kjørefelt og 1,5 m brede ytre skuldre, se figur C.9. Dersom det ut fra kapasitetsberegninger viser seg å være behov for flere enn 4 felt, skal også de øvrige feltene ha bredde på 3,5 m. Figur C.9: Tverrprofil H7, 20 m vegbredde (mål i m) Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk. Krav til bredde på åpning i rekkverk (for utrykningskjøretøy, drift og omregulering av trafikk) og avstand mellom disse er gitt i håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområde. Utvidelse av midtdeleren skal fraviksbehandles i Vegdirektoratet for riksveger. Grunner til å utvide midtdeleren kan være anleggelse av voll, adskilt traséring, behov for midtplassert belysning, behov for brusøyler og større stolper. Horisontal- og vertikalkurvatur Vegen skal utformes etter krav gitt i tabell C.9. 53

199 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Tabell C.9: Prosjekteringstabell for H7 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp 3 Δst1 Δst2 Min Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,6 6,0 10, ,7 6,0 10, ,7 6,0 10, ,0 6,0 10,0 2 Kryssløsninger Kryss skal bygges som planskilte kryss og utformes i samsvar med kapittel E.1.3. Minste avstand mellom kryss bør være 1 km. Avkjørsler Vegen skal være avkjørselsfri. Løsninger for gående og syklende Det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk langs vegen. Gående og syklende skal ha et tilbud. Dette løses via lokalt vegnett. Helhetlig/sammenhengende tilbud til gående og syklende skal framgå av overordnet plan. Kollektivanlegg Holdeplasser skal ikke plasseres langs hovedvegen, men kanaliseres til ramper. Holdeplasser bør utformes som busslomme uten refuge. Rampen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Vegen bør belyses. Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.5. Sideanlegg Maksimal avstand mellom stopplommer bør være 3 km for hver retning. Stopplomme og eventuelle andre sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ordinært midtrekkverk (ca 0,75 m høyt) i venstrekurve anses som ikke sikthindrende. For brurekkverk (vanligvis 1,2 m høyt) skal stoppsikt kravet tilfredsstilles

200 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING H8 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 100 km/t Vegen har standard som motorveg. Tverrprofil Vegen skal bygges som 4-feltsveg med 3,5 m brede kjørefelt og 1,5 m brede ytre skuldre, se figur C.10. Figur C.10: Tverrprofil H8, 20 m vegbredde (mål i m) Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk. Minste avstand fra rekkverk til indre kjørebanekant skal være 0,75 m, se håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområde. Krav til bredde på åpning i rekkverk (for utrykningskjøretøy, drift og omregulering av trafikk) og avstand mellom disse er gitt i håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområde. Utvidelse av midtdeleren skal fraviksbehandles i Vegdirektoratet for riksveger. Grunner til å utvide midtdeleren kan være anleggelse av voll, adskilt traséring, behov for midtplassert belysning, behov for brusøyler og større stolper. Horisontal- og vertikalkurvatur Vegen skal utformes etter krav gitt i tabell C.10. Tabell C.10: Prosjekteringstabell for H8 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp 3 Δst1 Δst2 Min Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,0 10, ,6 6,0 10, ,7 6,0 10, ,7 6,0 10, ,0 6,0 10,0 2 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ordinært midtrekkverk (ca 0,75 m høyt) i venstrekurve anses som ikke sikthindrende. For brurekkverk (vanligvis 1,2 m høyt) skal stoppsikt kravet tilfredsstilles 55

201 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Kryssløsninger Kryss skal bygges som planskilte kryss og utformes i samsvar med kapittel E.1.3. Minste avstand mellom kryss bør være 3 km. Avkjørsler Vegen skal være avkjørselsfri. Løsninger for gående og syklende Det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk langs vegen. Gående og syklende skal ha et tilbud. Dette løses via lokalt vegnett. Helhetlig/sammenhengende tilbud til gående og syklende skal framgå av overordnet plan. Kollektivanlegg Holdeplasser skal ikke plasseres langs hovedvegen, men kanaliseres til ramper. Holdeplasser bør utformes som busslomme uten refuge. Rampen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Vegen skal belyses. Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.5. Sideanlegg Maksimal avstand mellom stopplommer bør være 3 km for hver retning. Stopplomme og eventuelle andre sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 56

202 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING H9 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT > og fartsgrense 100 km/t Vegen har standard som motorveg. Tverrprofil Vegen skal bygges som 4-feltsveg med 3,5 m brede kjørefelt og 3 m brede ytre skuldre, se figur C.11. Dersom det ut fra kapasitetsvurderinger viser seg å være behov for flere enn 4 felt, skal også de øvrige feltene ha bredde på 3,5 m. Figur C.11: Tverrprofil H9, 23 m vegbredde (mål i m) Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk. Minste avstand fra rekkverk til indre kjørebanekant skal være 0,75 m, se håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområde. Krav til bredde på åpning i rekkverk (for utrykningskjøretøy, drift og omregulering av trafikk) og avstand mellom disse er gitt i håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområde. Utvidelse av midtdeleren skal fraviksbehandles i Vegdirektoratet for riksveger. Grunner til å utvide midtdeleren kan være anleggelse av voll, adskilt traséring, behov for midtplassert belysning, behov for brusøyler og større stolper. Horisontal- og vertikalkurvatur Vegen skal utformes etter krav gitt i tabell C.11. Tabell C.11: Prosjekteringstabell for H9 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre R h 1 Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp 3 Δst1 Δst2 Min Min e Maks Maks Min ,0 5,0 9, ,5 5,0 9, ,0 5,0 9, ,5 5,0 9, ,6 5,0 9, ,7 5,0 9, ,7 5,0 9, ,0 5,0 9,5 2 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ordinært midtrekkverk (ca 0,75 m høyt) i venstrekurve anses som ikke sikthindrende. For brurekkverk (vanligvis 1,2 m høyt) skal stoppsiktkravet tilfredsstilles 57

203 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Kryssløsninger Kryss skal bygges som planskilte kryss og utformes i samsvar med kapittel E.1.3. Minste avstand mellom kryss bør være 3 km. Avkjørsler Vegen skal være avkjørselsfri. Løsninger for gående og syklende Det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk langs vegen. Gående og syklende skal ha et tilbud. Dette løses via lokalt vegnett. Helhetlig/sammenhengende tilbud til gående og syklende skal framgå av overordnet plan. Kollektivanlegg Holdeplasser skal ikke plasseres langs hovedvegen, men kanaliseres til ramper. Holdeplasser bør utformes som busslomme uten refuge. Rampen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Vegen skal belyses. Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.5. Sideanlegg Eventuelle sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 58

204 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING H Ø 1 Øvrige hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 80 km/t Tverrprofil Vegen skal bygges med tverrprofil som vist i figur C.12. Figur C.12: Tverrprofil H Ø 1, 6,5 m vegbredde (mål i m) Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning skal vegen utformes etter krav gitt i tabell C.12. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell C.12: Prosjekteringstabell for H Ø 1 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 3 R v,høy R v,høy R v,lav Overhøyde e Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min Maks Maks Min ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,6 8,0 11, ,3 8,0 11, ,9 8,0 11, ,5 8,0 11, ,2 8,0 11, ,8 8,0 11, ,1 8,0 11, ,4 8,0 11, ,7 8,0 11, ,0 8,0 11,3 2 Forbikjøring Kravene til forbikjøring er beskrevet i kapittel E.4. 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Gjelder for T- kryss 59

205 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Kryssløsninger Kryss skal bygges som forkjørsregulert T-kryss eller rundkjøring. For T- kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 350 m overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 5 % Minste avstand mellom kryss bør være 250 m. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E.1.2. Avkjørsler Antall avkjørsler begrenses. Avkjørsler utformes i samsvar med kapittel E.1.4. Løsninger for gående og syklende Det bør bygges gang- og sykkelveg når: ÅDT er over og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller strekningen er definert som skoleveg. Dersom det er vanskelig å få til en egen gang- og sykkelveg, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Denne løsningen bør ikke brukes på strekning definert som skoleveg. Kryssing mellom gang- og sykkelveg og kjøreveg kan skje i plan. Gang- og sykkelveger utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass bør utformes som kantstopp eller busslomme uten refuge. Der det går skolebuss utformes holdeplassen som busslomme. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Sideanlegg Maksimal avstand mellom stopplommer bør være 5 km for hver retning. Stopplomme og eventuelle andre sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte B. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 60

206 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING H Ø 2 Øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80 km/t Tverrprofil Vegen skal bygges med tverrprofil som vist i figur C.13. Figur C.13: Tverrprofil H Ø 2, 7,5 m vegbredde (mål i m) Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning skal vegen utformes etter krav gitt i tabell C.13. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell C.13: Prosjekteringstabell for H Ø 2 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 3 R v,høy R v,høy R v,lav Overhøyde e Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min Maks Maks Min ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,6 8,0 11, ,3 8,0 11, ,9 8,0 11, ,5 8,0 11, ,2 8,0 11, ,8 8,0 11, ,1 8,0 11, ,4 8,0 11, ,7 8,0 11, ,0 8,0 11,3 2 Forbikjøring Kravene til forbikjøring er beskrevet i kapittel E.4. Kryssløsninger Kryss skal bygges som forkjørsregulerte T-kryss eller rundkjøring. 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Gjelder for T- kryss 61

207 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER For T- kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 350 m overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 5 % Minste avstand mellom kryss bør være 500 m. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E.1.2. Avkjørsler Antall avkjørsler begrenses. Avkjørsler utformes i samsvar med kapittel E.1.4. Løsninger for gående og syklende Det bør bygges gang- og sykkelveg når potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet eller strekningen er definert som skoleveg. Hvis det finnes et lokalt vegnett som gir sikker og god framkommelighet for gående og syklende, henvises gang- og sykkeltrafikken til dette. Dersom det er vanskelig å få til en egen gang- og sykkelveg, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Denne løsningen bør ikke brukes på strekning definert som skoleveg. Kryssing mellom gang- og sykkelveg og kjørevegen kan skje i plan. Planskilt kryssing bør anlegges på steder hvor barn krysser vegen, for eksempel ved skoler eller der det er potensial for mer enn 50 gående og syklende som krysser i maksimaltimen i et normaldøgn. Gang- og sykkelveger utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass bør utformes som busslomme uten refuge. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Sideanlegg Maksimal avstand mellom stopplommer bør være 5 km for hver retning. Stopplomme og eventuelle andre sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 62

208 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Sa1 Samleveger i boligområder, fartsgrense 50 km/t Samleveger i boligområder bør ikke være lengre enn 2 km, og ikke ha en trafikkbelastning på mer enn ÅDT Samleveger med ÅDT > utformes til standard vist i dimensjoneringsklasse Sa2. Tverrprofil Vegen bør bygges med tverrprofil som vist i figur C.14 eller C.15. Figur C.14: Tverrprofil Sa1 (alternativ 1) 6 m vegbredde (mål i m) Figur C.15: Tverrprofil Sa1 (alternativ 2) minimum 10,5 m vegbredde inklusive fortau (mål i m) Figur C.15 er vist med tosidig fortausløsning. I områder med arealknapphet kan en anlegge ensidig fortau. Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning bør vegen utformes etter krav gitt i tabell C.14. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. 63

209 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Tabell C.14: Prosjekteringstabell for Sa1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre R h 1 Klotoide Siktlengde 2 3 R v,høy R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Stopp Δst1 Δst2 Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,9 6,1 10, ,7 6,4 10, ,5 6,6 10, ,3 6,8 10, ,1 7,0 10, ,8 7,3 10, ,5 7,6 10, ,2 7,8 10, ,8 8,0 10, ,5 8,0 10, ,9 8,0 10, ,3 8,0 10, ,5 8,0 10, ,0 8,0 10,0 2 På delstrekninger med lengde under 100 m, og med horisontalkurveradius > 400 m, kan maksimal stigning økes til 10 % og tilsvarende maksimalt resulterende fall økes til 12 %. Kryssløsninger Kryss mellom samleveg og veg med høyere funksjon skal utformes i samsvar med krav gitt for den overordnede vegen. Kryss mellom to samleveger og mellom samleveg og atkomstveg bør bygges som T- eller X- kryss. For kryss mellom to samleveger, eller mellom samleveg og atkomstveg, gjelder geometrikravene i tabell C.14 med unntak av krav til minste horisontalkurve og overhøyde. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 100 m overhøyden bør ikke overstige 6 % Kryss utformes i samsvar med kapittel E Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Gjelder for T- og X- kryss

210 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Avkjørsler Avkjørsler etableres etter overordnet plan og utformes i samsvar med kapittel E.1.4. Løsninger for gående og syklende For gående kan kjørebanen eller gang- og sykkelveg være tilbudet. Ved valg av tverrprofil som vist i figur C.16 vil gående ha tilbud i form av fortau. For syklende kan kjørebanen eller gang- og sykkelveg være tilbudet. Er strekningen en del av hovednett for sykkel kan sykkelfelt være en løsning. Gang- og sykkelvegen kan legges parallelt med kjørevegen eller i egen trasé dersom det gir rask, trygg og attraktiv framkommelighet. Gang- og sykkelveg utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass kan utformes som kantstopp. Dersom vegen trafikkeres av mer enn 10 busser per retning per døgn vurderes det å utvide kjørebanen til 6 m. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Vegen bør belyses. Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.5. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryss med atkomstveg eller annen samleveg bør dimensjoneres for kjøretøytype L. L bør kunne trafikkere vegen minst etter kjøremåte C. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 65

211 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Sa2 Samleveger, fartsgrense 50 km/t Samleveger Sa2 utformes for en fartsgrense på 50 km/t. Disse er interne vegforbindelser i byer eller vegforbindelser mellom bygder hvor vegen går gjennom bebygde områder. Denne dimensjoneringsklassen brukes når ÅDT > Tverrprofil Vegen bør bygges med tverrprofil som vist i figur C.16 eller C.17. min 10,5 0,5 5,5 min 1,5 2,5 0,25 0,25 Figur C.16: Tverrprofil Sa2 (alternativ 1) 10,5 m vegbredde inklusive gang- og sykkelveg (mål i m) Bredde på gang- og sykkelveg inkluderer 0,25 m grusskulder mot grøfteareal. Figur C.17: Tverrprofil Sa2 (alternativ 2) 11 m vegbredde inklusive fortau (mål i m) Figur C.17 er vist med tosidig fortausløsning. I områder med arealknapphet kan en anlegge ensidig fortau og avgrense med kantstein mot tomtegrensen på den andre siden av vegen. Dersom vegen trafikkeres av mer enn 10 busser per retning per døgn anbefales tverrprofil som vist i figur C.17. Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning bør vegen utformes etter krav gitt i tabell C.15. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse vist i kapittel F.3. 66

212 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Tabell C.15: Prosjekteringstabell for Sa2 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Klotoide Min Siktlengde 2 R v,høy R v,høy 3 R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Stopp Δst1 Δst2 Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,9 6,1 10, ,7 6,4 10, ,5 6,6 10, ,3 6,8 10, ,1 7,0 10, ,8 7,3 10, ,5 7,6 10, ,2 7,8 10, ,8 8,0 10, ,5 8,0 10, ,9 8,0 10, ,3 8,0 10, ,5 8,0 10, ,0 8,0 10,0 2 På delstrekninger med lengde under 100 m, og med horisontalkurveradius > 400 m, kan maksimal stigning økes til 10 % og tilsvarende maksimalt resulterende fall økes til 12 %. Kryssløsninger Kryss mellom samleveg og veg med høyere funksjon bør utformes i samsvar med krav gitt for den overordnede vegen. Kryss mellom to samleveger og mellom samleveg og atkomstveg bør bygges som T-, X- kryss eller rundkjøring. X- kryss bør signalreguleres. For kryss mellom to samleveger eller mellom samleveg og atkomstveg gjelder geometrikravene i tabell C.15, med unntak av krav til minste horisontalkurve og overhøyde. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 100 m overhøyden bør ikke overstige 6 % Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Gjelder for T- og X- kryss 67

213 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Avkjørsler Avkjørsler etableres etter overordnet plan og utformes i samsvar med kapittel C.3.4. Løsninger for gående og syklende For gående kan kjørebanen eller gang- og sykkelveg være tilbudet. Ved valg av tverrprofil som vist i figur C.17 vil gående ha tilbud i form av fortau. For syklende kan kjørebanen eller gang- og sykkelveg være tilbudet. Er strekningen en del av hovednett for sykkel kan sykkelfelt være en løsning. Gang- og sykkelvegen kan legges parallelt med kjørevegen eller i egen trasé dersom det gir rask, trygg og attraktiv framkommelighet. Gang- og sykkelveg utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass kan utformes som kantstopp. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Vegen bør belyses. Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.5. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryss med atkomstveger eller andre samleveger bør dimensjoneres for kjøretøytype L. L bør kunne trafikkere vegen minst etter kjøremåte B. Se kapittel F.2. Fri høyde Krav til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 68

214 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Sa3 Samleveger, fartsgrense 80 km/t Disse vegene har en øvre grense for trafikkbelastning på ÅDT Veger med høyere trafikkgrunnlag utformes som øvrig hovedveg. Tverrprofil Samleveger med lavt trafikkgrunnlag (ÅDT < 300) bør utformes som 1-feltsveg, mens veger med ÅDT > 300 bør utformes som 2-feltsveg. Se figur C.18 og C.19. Figur C.18: Tverrprofil for Sa3, 1-feltsveg, 4 m vegbredde (mål i m) På 1-feltsveger anlegges møteplasser med om lag 250 m avstand, men aldri lengre fra hverandre enn at det er sikt fra en møteplass til den neste. Møteplassene utformes ved at kjørebanen utvides til 6 m over en lengde på 20 m med 15 m overgangsstrekning til hver side. Totallengde på møteplassen vil da være 50 m. Møteplassene legges på den siden av vegen hvor det er mest hensiktsmessig. Figur C.19: Tverrprofil Sa3, 2-feltsveg, 6,5 m vegbredde (mål i m) 69

215 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning bør vegen utformes etter krav gitt i tabell C.16. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell C.16: Prosjekteringstabell for Sa3 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Klotoide Siktlengde R v,høy R v,høy R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Stopp Δst1 Δst2 Møte Min Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 8,0 11, ,9 8,0 11, ,7 8,0 11, ,5 8,0 11, ,3 8,0 11, ,1 8,0 11, ,8 8,0 11, ,5 8,0 11, ,2 8,0 11, ,8 8,0 11, ,5 8,0 11, ,9 8,0 11, ,3 8,0 11, ,5 8,0 11, ,0 8,0 11,3 2 På delstrekninger med lengde under 100 m, og med horisontalkurveradius > 400 m, kan maksimal stigning økes til 10 % og tilsvarende maksimalt resulterende fall økes til 12 %. Kryssløsninger Kryss mellom samleveg og overordnet veg bør utformes i samsvar med krav gitt for den overordnede vegen. Kryss mellom to samleveger og mellom samleveg og atkomstveg bør bygges som T-kryss eller rundkjøring. For kryss mellom to samleveger eller mellom samleveg og atkomstveg gjelder geometrikravene i tabell C.16, med unntak av krav til minste horisontalkurve og overhøyde. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 350 m overhøyden bør ikke overstige 6 % Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1. Avkjørsler Antall avkjørsler begrenses og utformes i samsvar med kapittel E Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Gjelder 2-feltsveg 4 Gjelder 1-feltsveg 5 Gjelder for T-kryss på 2-feltsveg

216 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Løsninger for gående og syklende Det bør bygges gang- og sykkelveg når: ÅDT er over og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller strekningen er skoleveg. Dersom det er vanskelig å få til en egen gang- og sykkelveg, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Denne løsningen anbefales ikke brukt på strekning definert som skoleveg. Kryssing mellom gang- og sykkelveg og kjørevegen kan skje i plan. Gang- og sykkelveger utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass kan utformes som kantstopp. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryss med atkomstveg eller annen samleveg bør dimensjoneres for kjøretøytype L. Kjøretøytype L bør kunne trafikkere vegen etter kjøremåte B. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 71

217 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER A1 Atkomstveger i boligområder, fartsgrense 30 km/t Dette er veger som gir atkomst til boliger. I boligområder bør atkomstvegene utformes som blindveger eller sløyfer. Blindveger bør ikke være lengre enn 250 m, mens sløyfer kan ha lengde inntil 600 m. Atkomstveger i boligområder utformes på de myke trafikanters premisser. Tverrprofil Kjørebanebredden varierer etter antall boenheter langs vegen. For veger inntil 50 boenheter i blindveg, eller 80 boenheter i sløyfe, bør tverrprofil som vist i figur C.20 brukes. Figur C.20: Tverrprofil A1, 3,5 m vegbredde (mål i m) Figur C.20 er vist med ett kjørefelt, asfaltert bredde 3,5 m. For veger med mer enn 50 boenheter i blindveg eller mer enn 80 boenheter i sløyfe, bør tverrprofilet som vist i figur C.21 brukes. Figur C.21: Tverrprofil A1, 5 m vegbredde (mål i m) Asfaltert bredde er 4 m med 0,5 m grusskulder. Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning bør vegen utformes etter krav gitt i tabell C.17. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. 72

218 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Tabell C.17: Prosjekteringstabell for A1 Minste horisontalkurveradius 30 m Stoppsikt 20 m Møtesikt 50 m Minste høybrekkskurveradius, møtesikt 300 m Minste lavbrekkskurveradius 150 m Maksimal overhøyde 5 % Maksimal stigning 8 % Største resulterende fall 9,5 % Minste resulterende fall 2 % Snuplass bør anlegges i enden av vegen og utformes i samsvar med kapittel E.7.6. Kryssløsninger Kryss der atkomstvegen munner ut i en veg med overordnet funksjon bør utformes etter krav gitt for den overordnede vegen. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E.1.2. Avkjørsler Avkjørsler langs vegen fungerer som møteplasser. Løsninger for gående og syklende Ikke krav til egne løsninger for gående og syklende. Kollektivanlegg Det er ikke krav om kollektivanlegg. Belysning Vegen bør belyses. Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.6. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryss med andre atkomstveger bør dimensjoneres for kjøretøytype L. L bør kunne trafikkere vegen etter kjøremåte B. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. Det kan vurderes om kravet til fri høyde kan reduseres i boligområder. 73

219 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER A2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t Tverrprofil Vegen bør bygges med tverrprofil som vist i figur C.22. Figur C.22: Tverrprofil A2, 7 m vegbredde (mål i m) Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning bør vegen utformes etter krav gitt i tabell C.18. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell C.18: Prosjekteringstabell for A2 Minste horisontalkurveradius 60 m Stoppsikt 45 m Minste høybrekkskurveradius 400 m Minste lavbrekkskurveradius 400 m Maksimal overhøyde 8 % Maksimal stigning 6 % Største resulterende fall 10 % Minste resulterende fall 2 % Kryssløsninger Der atkomstvegen munner ut i en veg med overordnet funksjon utformes krysset etter krav gitt for den overordnede vegen. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E

220 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Løsninger for gående og syklende Behov for egne tiltak for gang- og sykkeltrafikken vurderes særskilt fra prosjekt til prosjekt. Kollektivanlegg Det er ikke krav om kollektivanlegg. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryss med atkomstveg eller samleveg bør dimensjoneres for kjøretøytype VT. VT bør kunne trafikkere vegen minst etter kjøremåte C. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. Kravet til fri høyde bør vurderes etter hvilke virksomheter som planlegges i industriområdet. 75

221 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER A3 Atkomstveger i spredt bebyggelse, fartsgrense 50 km/t I spredt bebygde områder bør ikke atkomstvegene være lengre enn 3 km og ikke ha ÅDT > 300. Dersom vegen er lengre, trafikkgrunnlaget høyere eller høyere fartsgrense ønskes, utformes vegen etter krav som gjelder for samleveger. Tverrprofil Vegen bør bygges med tverrprofil som vist i figur C.2. Figur C.23: Tverrprofil A3, 4 m vegbredde (mål i m) Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning bør vegen utformes etter krav gitt i tabell C.19. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell C.19: Prosjekteringstabell for A3 Minste horisontalkurveradius 60 m Stoppsikt 45 m Møtesikt 100 m Minste høybrekkskurveradius, møtesikt 1100 m Minste lavbrekkskurveradius 400 m Maksimal overhøyde 8 % Maksimal stigning 8 % Største resulterende fall 11,3 % Minste resulterende fall 2 % På 1-feltsveger skal det anlegges møteplasser med om lag 250 m avstand, men aldri lengre fra hverandre enn at det er sikt fra en møteplass til den neste. Møteplassene utformes ved at kjørebanen utvides til 6 m over en lengde på 20 m med 15 m overgangsstrekning til hver side. Anbefalt totallengde er 50 m. Møteplassene legges på den siden av vegen hvor det er mest hensiktsmessig. Snuplass bør anlegges i enden av vegen og utformes i samsvar med kapittel E

222 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Kryssløsninger Der atkomstvegen munner ut i en veg med overordnet funksjon utformes krysset etter krav gitt for den overordnede vegen. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1. Løsninger for gående og syklende Det er ikke krav til egne løsninger for gående og syklende. Kollektivanlegg Det er ikke krav om kollektivanlegg. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryss med andre atkomstveger bør dimensjoneres for kjøretøytype L. L bør kunne trafikkere vegen minst etter kjøremåte C. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 77

223 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER 78

224 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING D Utbedring av veger Dette kapitlet beskriver standardkrav ved utbedring av veger, se kapittel A.4. D.1 Dimensjoneringsklasser Inndeling i dimensjoneringsklasser for utbedringsstandard er vist i tabell D.1. Dimensjoneringsklassene i del D benevnes som tilsvarende dimensjoneringsklasse i del C, men med U først i benevnelsen. Utbedringsstandarden dekker veger med ÅDT < i dimensjoneringsåret som skal utbedres til fartsgrense 60 eller 80 km/t. Tabell D.1: Dimensjoneringsklasser ved utbedringsstandard ÅDT < Fartsgrense (km/t) 60/80 60/ Nasjonale hovedveger - vegbredde (m) U-H2 7,5 / 8,5 U-H2 7,5 / 8,5 U-H4 10 (8,5) U-H5 12,5 (10) Øvrige hovedveger U-H Ø 1 U-H Ø 2 U-H4 U-H5 - vegbredde (m) Samleveger - vegbredde (m) 6,5 / 6,5 U-Sa3 6,5 / 6,5 6,5 / 7,5 10 (8,5) 12,5 (10) Tabellen viser 4 dimensjoneringsklasser for nasjonale hovedveger og 2 klasser for øvrige hovedveger. Dimensjoneringsklassene U-H4 og U-H5 er felles for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger. I tillegg er det en dimensjoneringsklasse som beskriver utbedringsstandard for samleveger. Dimensjoneringsklasse velges i en overordnet planprosess ut fra en helhetsvurdering av ruta/ vegnettet den planlagte parsellen inngår i. Det vil kunne innebære at endringer i ÅDT langs ruta ikke nødvendigvis trenger å resultere i endringer i dimensjoneringsklasse. Det er en målsetting at vegstandarden skal være ensartet over lengre strekninger. Det er derfor viktig at dimensjoneringsklassene planlegges samlet over lengre strekninger og at ikke skifte av dimensjoneringsklasse skjer for ofte. Hver dimensjoneringsklasse har prosjekteringstabeller som gir krav til enkeltelementene i linjeføringen. Dimensjoneringskravene forutsetter våt, men ren og isfri vegbane og kjøring i dagslys. 79

225 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER D.2 Utformingskrav Utformingskravene er gitt i dimensjoneringsklasser med fartsgrense og ÅDT som inngangsparameter. Grunnlaget for kravene er beskrevet i håndbok V120 Premisser for geometrisk utforming av veger. Det er ikke definert en standard for mindre utbedringstiltak eller punktutbedringer. Vegskuldre skal asfalteres i full bredde, med unntak for gang- og sykkelveger. Skulderen skal ha samme tverrfall som kjørebanen. Fare for flom bør være med i vurderingen om en skal utbedre langs eksisterende trase eller velge annen veglinje, se kapittel C.2. Utformingskravene er oppsummert i tabell D.2. 80

226 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Tabell D.2: Dimensjoneringsklasser for utbedringsstandard U-H2 60 U-H2 80 U-H4 U-H5 U-H Ø 1 U-H Ø 2 U-Sa3 Vegtype ÅDT < 4 < < 1,5 1,5-4 < 1,5 Fartsgrense [km/t] /80 60/80 60/80 Tverrprofil [m] 7,5 8,5 10/8,5 12,5/10 6,5 6,5/7,5 6,5 Skulder [m] 0,75 1 1/ 0,75 1,5/1 0,5 0,5 /0,75 0,5 Kjørefelt 1 [m] 3 3,25 3,5/ 3,25 3,5 2,75 2,75 /3 2,75 Indre skulder [m] 0,75/0 Skille kjøreretninger [m] 1 FM/0,5 FM 1 M R/1 FM Indre skulder [m] 0,75/0 Kjørefelt 2 [m] 3 3,25 3,5/ 3,25 3,5 2,75 2,75 /3 2,75 Skulder [m] 0,75 1 1/ 0,75 1,5/1 0,5 0,5/0,75 0,5 Alternativ utforming [m] Min. horisontalkurveradius [m] / / /200 Min. klotoide [m] /110 65/110 60/100 Stoppsikt [m] /100 60/100 60/100 Δst1 (stigning) /-8-4/-8-3/-8 Δst2 (fall) /11 5/11 5/11 Forbikjøringssikt [m] /450 -/450 -/450 Min. vertikalkurveradius, høy [m] / / /1500 Min. vertikalkurveradius, lav [m] / / /500 Maks. overhøyde [%] Maks. stigning [%] Maks. resulterende fall [%] 11,3/10 11,3/ ,3 11,3 11,3 Min. resulterende fall [%] Kryssløsning T,R T,R T,R T,R,P T,R T,R T,R Avstand mellom kryss Min. horisontalkurveradius [m] / / /350 Min. vertikalkurveradius, høy [m] / / /2100 Avkjørsler B B B AF B B B Min. vertikalkurveradius, høy [m] Avstand mellom stopplommer [km] Forbikjøring Eget- eller motg. felt M M E -/M Belysning I I B B I I I Dimensjonerende kjøretøy VT VT VT VT VT VT L,VT Dimensjonerende kjøremåte A A A A B B/A A,B Tegnforklaring: Vegtype: Belysning: Avkjørsel Forbikjøring: Kryssløsning: Skille mellom kjøreretninger: Dimensjonerende kjøretøy/kjøremåte: U - H2 = Nasjonale hovedveger B = Krav om belysning B = Begrens M = Motgående felt T = T-kryss FM = Forsterket midtoppmerking VT = Vogntog U - H4 = Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger I = ikke belysning AF = Avkjørselsfri E = Eget felt R = Rundlkjøring MR = Midtdeler med midtrekkverk L = Lastebil U - H5 = Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger P = Planskilt kryss A = Kjøremåte A U - H Ø 1 = Øvrige hovedveger B = Kjøremåte B U - H Ø 2 = Øvrige hovedveger U - Sa3 = Samleveger 81

227 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER U-H2 Nasjonale hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 60 eller 80 km/t Tverrprofil Vegen skal bygges med tverrprofil som vist i figur D.1 ved fartsgrense 60 km/t eller figur D.2 ved fartsgrense 80 km/t. Figur D.1: Tverrprofil U-H2, 7,5 m vegbredde og fartsgrense 60 km/t (mål i m) Figur D.2: Tverrprofil U-H2, 8,5 m vegbredde og fartsgrense 80 km/t (mål i m) I kostbart og/eller sårbart terreng kan vegbredden reduseres til 7,5 m når fartsgrensen er 80 km/t. Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning skal vegen utformes etter krav gitt i følgende tabeller: tabell D.3 benyttes for fartsgrense 60 km/t tabell D.4 benyttes for fartsgrense 80 km/t For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. 82

228 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Tabell D.3: Prosjekteringstabell for U-H2, fartsgrense 60 km/t Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre R h 1 Nabokurve Klotoide Siktlengde R v,høy R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,6 10, ,0 7,1 10, ,5 7,6 10, ,6 8,0 10, ,7 8,0 10, ,7 8,0 10, ,0 8,0 10,0 2 For ÅDT < kan stigning opp til 8 % og resulterende fall 11.3 % aksepteres. 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ved vurdering av hvorvidt eksisterende veg har tilfredsstillende standard eller hvor det forutsettes slavisk utbedring langs eksisterende veg, settes det ikke krav til minste vertikalkurveradier, men siktkrav skal tilfredsstilles 4 Gjelder for T-kryss 83

229 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER Tabell D.4: Prosjekteringstabell for U-H2, fartsgrense 80 km/t Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre R h 1 Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 R v,høy 3 R v,høy 4 R v,lav 3 Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,6 10, ,0 7,1 10, ,5 7,6 10, ,6 8,0 10, ,7 8,0 10, ,7 8,0 10, ,0 8,0 10,0 2 For ÅDT < kan stigning opp til 8 % og resulterende fall 11.3 % aksepteres. Forbikjøring For fartsgrense 60 km/t er det ingen krav til forbikjøring. For fartsgrense 80 km/t gjelder kravene til forbikjøring beskrevet i kapittel E.4. Kryssløsninger Kryss skal bygges som T-kryss eller rundkjøring. På nasjonale hovedveger med fartsgrense 80 km/t skal rundkjøringer kun etableres i knutepunkt eller ved innkjøring til tettsteder. Med knutepunkt menes kryss mellom to nasjonale hovedveger eller mellom nasjonal hovedveg og annen overordnet veg. T-kryss bør forkjørsreguleres. For T -kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre for primærvegen enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 175 m ved fartsgrense 60 km/t og 350 m for fartsgrense 80 km/t overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 5 % for ÅDT > Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ved vurdering av hvorvidt eksisterende veg har tilfredsstillende standard eller hvor det forutsettes slavisk utbedring langs eksisterende veg, settes det ikke krav til minste vertikalkurveradier, men siktkrav skal tilfredsstilles 4 Gjelder for T-kryss

230 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Eventuelt krav til venstresvingefelt kan erstattes med passeringslomme. Minste avstand mellom kryss bør være 400 m. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E.1.2. Avkjørsler Antall avkjørsler begrenses. Avkjørsler utformes i samsvar med kapittel E.1.4. Løsninger for gående og syklende Hvis ikke lokalt vegnett gir sikker og god framkommelighet for gående og syklende, kan det være behov for gang- og sykkelveg. Langsgående gang- og sykkelveg bør etableres når: ÅDT > 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet eller strekningen er skoleveg Dersom det er vanskelig å få til en egen gang- og sykkelveg, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Denne løsningen bør ikke brukes på strekning definert som skoleveg. Gang- og sykkelveger utformes i henhold til kapittel E.2. Kryssing mellom gang- og sykkelvegen og kjørevegen kan gjøres i plan. Kollektivanlegg Holdeplass bør utformes som busslomme uten refuge i henhold til kapittel E.3. Vegen bør ikke ha større stigning enn 5 % ved holdeplassen. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Sideanlegg Maksimal avstand mellom stopplommer bør være 5 km for hver retning. Stopplomme og eventuelle andre sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A, se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 85

231 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER U-H4 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80 km/t Tverrprofil Vegen skal bygges med tverrprofil som vist i figur D.3. Figur D.3: Tverrprofil U-H4, 10 m vegbredde (mål i m) I kostbart og/eller sårbart terreng kan vegbredden reduseres til bredde 8,5 m som vist i figur D.4. Dersom bredde på eksisterende veg tilfredsstiller breddekravet i figur D.4, så kan dette tverrprofilet legges til grunn. Figur D.4: Tverrprofil U-H4, 8,5 m vegbredde (mål i m) Kjørefeltene i figur D.3 skilles med forsterket midtoppmerking. 86

232 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning skal vegen utformes etter krav gitt i tabell D.5. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell D.5: Prosjekteringstabell for U-H4 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde R v,høy R v,høy R v,lav Overhøyde e Maks Maks Min Stigning Res. fall R 1 h Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,5 6,6 10, ,0 7,1 10, ,5 7,6 10, ,6 8,0 10, ,7 8,0 10, ,7 8,0 10, ,0 8,0 10,0 2 Forbikjøring Kravene til forbikjøring er beskrevet i kapittel E.4. Kryssløsninger Kryss skal bygges som forkjørsregulert T-kryss eller rundkjøring. På nasjonale hovedveger skal rundkjøringer kun etableres i knutepunkt eller ved innkjøring til tettsteder. Med knutepunkt menes kryss mellom to nasjonale hovedveger eller mellom nasjonal hovedveg og annen overordnet veg. For T -kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 400 m overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 5 % Eventuelt krav til venstresvingefelt kan erstattes med passeringslomme. Minste avstand mellom kryss bør være 800 m. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ved vurdering av hvorvidt eksisterende veg har tilfredsstillende standard eller hvor det forutsettes slavisk utbedring langs eksisterende veg, settes det ikke krav til minste vertikalkurveradier, men siktkrav skal tilfredsstilles 4 Gjelder for T-kryss 87

233 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER Avkjørsler Antall avkjørsler begrenses. Avkjørsler utformes i samsvar med kapittel E.1.4. Løsninger for gående og syklende Gående og syklende skal ha et tilbud. Dette bør løses via lokalt vegnett. Helhetlig/sammenhengende tilbud til gående og syklende skal framgå av overordnet plan. Eventuell kryssing mellom gang- og sykkelvegen og kjørevegen bør være planskilt. Gang- og sykkelveger utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass bør anlegges som busslomme uten refuge i henhold til kapittel E.3. Vegen bør ikke ha større stigning enn 5 % ved holdeplassen. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Sideanlegg Maksimal avstand mellom stopplommer bør være 5 km for hver retning. Stopplomme og eventuelle andre sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A, se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 88

234 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING U-H5 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80 km/t Vegen har standard som motortrafikkveg forutsatt utforming som vist i figur D.5 og planskilte kryss. Tverrprofil Vegen skal bygges med tverrprofil og midtrekkverk som vist i figur D.5. Figur D.5: Tverrprofil U-H5 med midtrekkverk, vegbredde 12 (mål i m) Krav til bredde på åpning i rekkverk (for utrykningskjøretøy, drift og omregulering av trafikk) og avstand mellom disse er gitt i håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområde. Skilt skal ikke plasseres i midtdeler på 2- eller 3-felts veger. Dersom bredde på eksisterende veg tilfredsstiller breddekravet i figur D.6, kan tverrprofil med 1 m forsterket midtoppmerking legges til grunn. Bruk av tverrprofilet krever risikovurdering av sideterreng. Figur D.6: Tverrprofil U-H5, 10 m vegbredde (mål i m) Tverrprofilet vist i figur D.6 med tillegg av midtrekkverk mellom kjøreretningene kan vurderes som prøveprosjekt, og skal eventuelt godkjennes av Vegdirektoratet. I disse tilfellene vurderes spesielt behovet for avkjørselsregulering, stoppmuligheter langs vegen, hensyn til breddebehov for spesialtransporter, mulighet til omkjøring og utforming av vegens sideområde. 89

235 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning skal vegen utformes etter krav gitt i tabell D.6. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell D.6: Prosjekteringstabell for U-H5 R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde R v,høy R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp 4 Δst1 Δst2 Min Kryss Min e Maks Maks Min Forbikjøring Kravene til forbikjøring er beskrevet i kapittel E.4. Der det anlegges forbikjøringsfelt skal tverrprofilet utformes som vist i figur D.7. Figur D.7: Tverrprofil U-H5 med forbikjøringsfelt, bredde 14,25 (mål i m) 90 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ved vurdering av hvorvidt eksisterende veg har tilfredsstillende standard eller hvor det forutsettes slavisk utbedring langs eksisterende veg, settes det ikke krav til minste vertikalkurveradier, men siktkrav skal tilfredsstilles 4 Ordinært midtrekkverk (ca 0,75 m høyt) i venstrekurve anses som ikke sikthindrende. For brurekkverk (vanligvis 1,2 m høyt) skal stoppsiktkravet tilfredsstilles 5 Gjelder for T-kryss

236 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Kryssløsninger Kryss skal bygges som forkjørsregulert T-kryss, rundkjøring eller planskilt og utformes i samsvar med kapittel E.1.1, E.1.2 eller E.1.3. På nasjonale hovedveger skal rundkjøringer kun etableres i knutepunkt eller ved innkjøring til tettsteder. Med knutepunkt menes kryss mellom to nasjonale hovedveger eller mellom nasjonal hovedveg og annen overordnet veg. For T -kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 400 m overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 5 % I plankryss skal rekkverket føres så langt inn mot krysset som mulig uten å hindre sikt i kryssområdet. Minste avstand mellom kryss bør være 1 km. Avkjørsler Vegen skal være avkjørselsfri. Løsninger for gående og syklende Gående og syklende skal ha et tilbud. Dette bør løses via lokalt vegnett. Kollektivanlegg Dersom holdeplass anlegges i tilknytning til planskilte kryss, skal holdeplass lokaliseres til rampene. Holdeplass bør utformes som busslomme uten refuge. Dersom holdeplass anlegges på strekninger med plankryss, utformes holdeplassen som busslomme uten refuge. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Vegen bør belyses. Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.5. Sideanlegg Maksimal avstand mellom stopplommer bør være 5 km for hver retning. Stopplomme og eventuelle andre sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A, se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 91

237 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER U-H Ø 1 Øvrige hovedveger, ÅDT < og fartsgrense 60 eller 80 km/t Tverrprofil Vegens bredde tilpasses bredde på eksisterende veg, men tverrprofilet skal minst tilfredsstille breddekravene i figur D.8. Det tilstrebes jevn bredde over lengre strekninger. Figur D.8: Tverrprofil U-H Ø 1, 6,5 m vegbredde (mål i m) Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning bør vegen utformes etter krav gitt i følgende tabeller: tabell D.7 benyttes for fartsgrense 60 km/t tabell D.8 benyttes for fartsgrense 80 km/t For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. 92

238 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Tabell D.7: Prosjekteringstabell for U-H Ø 1 og fartsgrense 60 km/t R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 3 R v,høy 4 R v,høy 3 R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,6 8,0 11, ,3 8,0 11, ,9 8,0 11, ,5 8,0 11, ,2 8,0 11, ,8 8,0 11, ,1 8,0 11, ,4 8,0 11, ,7 8,0 11, ,0 8,0 11,3 2 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ved vurdering av hvorvidt eksisterende veg har tilfredsstillende standard eller hvor det forutsettes slavisk utbedring langs eksisterende veg, settes det ikke krav til minste vertikalkurveradier, men siktkrav skal tilfredsstilles 4 Gjelder for T-kryss 93

239 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER Tabell D.8: Prosjekteringstabell for U-H Ø 1 og fartsgrense 80 km/t R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 3 R v,høy 4 R v,høy 3 R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,6 8,0 11, ,3 8,0 11, ,9 8,0 11, ,5 8,0 11, ,2 8,0 11, ,8 8,0 11, ,1 8,0 11, ,4 8,0 11, ,7 8,0 11, ,0 8,0 11,3 2 Forbikjøring Det er ingen krav til forbikjøring ved fartsgrense 60 km/t. Ved fartsgrense 80 km/t er krav til forbikjøring beskrevet i kapittel E.4. Kryssløsninger Kryss skal bygges som forkjørsregulert T-kryss eller rundkjøring. For T- kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 175 m for fartsgrense 60 km/t og 350 m for fartsgrense 80 km/t overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 6 % Minste avstand mellom kryss bør være 250 m. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E.1.2. Avkjørsler Antall avkjørsler begrenses. Avkjørsler utformes i samsvar med kapittel E Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ved vurdering av hvorvidt eksisterende veg har tilfredsstillende standard eller hvor det forutsettes slavisk utbedring langs eksisterende veg, settes det ikke krav til minste vertikalkurveradier, men siktkrav skal tilfredsstilles 4 Gjelder for T-kryss

240 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Løsninger for gående og syklende Det bør bygges gang- og sykkelveg når: ÅDT > 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet eller strekningen er skoleveg Dersom det er vanskelig å få til en egen gang- og sykkelveg, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Denne løsningen bør ikke brukes på strekninger definert som skoleveg. Kryssing mellom gang- og sykkelveg og kjøreveg kan gjøres i plan. Gang- og sykkelveger utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass bør utformes som kantstopp eller busslomme uten refuge. Busslomme utformes i henhold til kapittel E.3. Vegen bør ikke ha større stigning enn 5 % ved holdeplassen. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Sideanlegg Eventuelle sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte B, se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 95

241 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER U-H Ø 2 Øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 60 eller 80 km/t Tverrprofil Vegens bredde tilpasses bredde på eksisterende veg, men tverrprofilet skal minst tilfredsstille breddekravene i figur D.9 når fartsgrensen er 60 km/t. Det tilstrebes jevn bredde over lengre strekninger. Figur D.9: Tverrprofil U-H Ø 2, 6,5 m vegbredde og fartsgrense 60 km/t (mål i m) For fartsgrense 80 km/t skal tverrprofil i figur D.10 legges til grunn. Figur D.10: Tverrprofil U-H Ø 2, 7,5 m vegbredde og fartsgrense 80 km/t (mål i m) 96

242 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning bør vegen utformes etter krav gitt i følgende tabeller: tabell D.9 benyttes for fartsgrense 60 km/t tabell D.10 benyttes for fartsgrense 80 km/t For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell D.9: Prosjekteringstabell for U-H Ø 2 og fartsgrense 60 km/t Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 3 R v,høy 4 R v,høy 3 R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall 1 R h Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,6 8,0 11, ,3 8,0 11, ,9 8,0 11, ,5 8,0 11, ,2 8,0 11, ,8 8,0 11, ,1 8,0 11, ,4 8,0 11, ,7 8,0 11, ,0 8,0 11,3 2 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ved vurdering av hvorvidt eksisterende veg har tilfredsstillende standard eller hvor det forutsettes slavisk utbedring langs eksisterende veg, settes det ikke krav til minste vertikalkurveradier, men siktkrav skal tilfredsstilles 4 Gjelder for T-kryss 97

243 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER Tabell D.10: Prosjekteringstabell for U-H Ø 2 og fartsgrense 80 km/t R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Nabokurve Klotoide Siktlengde 2 3 R v,høy 4 R v,høy 3 R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Maks Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,6 8,0 11, ,3 8,0 11, ,9 8,0 11, ,5 8,0 11, ,2 8,0 11, ,8 8,0 11, ,1 8,0 11, ,4 8,0 11, ,7 8,0 11, ,0 8,0 11,3 2 Forbikjøring Det er ingen krav til forbikjøring ved fartsgrense 60 km/t. Ved fartsgrense 80 km/t er krav til forbikjøring beskrevet i kapittel E.4. Kryssløsninger Kryss skal bygges som forkjørsregulert T-kryss eller rundkjøring. For T- kryss settes noe strengere krav til en del geometriske parametre enn for fri vegstrekning. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 175 m for fartsgrense 60 km/t og 350 m for fartsgrense 80 km/t overhøyden bør ikke overstige 6 % stigningen bør ikke overstige 6 % Eventuelt krav til venstresvingefelt kan erstattes med passeringslomme. Minste avstand mellom kryss bør være 250 m. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E.1.2 Avkjørsler Antall avkjørsler begrenses og utformes i samsvar med kapittel E Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ved vurdering av hvorvidt eksisterende veg har tilfredsstillende standard eller hvor det forutsettes slavisk utbedring langs eksisterende veg, settes det ikke krav til minste vertikalkurveradier, men siktkrav skal tilfredsstilles 4 Gjelder for T-kryss

244 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Løsninger for gående og syklende Det bør bygges gang- og sykkelveg når potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet eller strekningen er definert som skoleveg. Dersom det er vanskelig å få til en egen gang- og sykkelveg, kan skulderen utvides til 1,5 m på begge sider. Denne løsningen bør ikke brukes på strekninger definert som skoleveg. Kryssing mellom gang- og sykkelveg og kjøreveg kan gjøres i plan. Gang- og sykkelveger utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass bør utformes som kantstopp eller busslomme uten refuge. Busslomme utformes i henhold til kapittel E.3. Vegen bør ikke ha større stigning enn 5 % ved holdeplassen. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Sideanlegg Eventuelle sideanlegg utformes i samsvar med kapittel E.7. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A ved vegbredde 7,5 m. VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte B ved vegbredde 6,5 m. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 99

245 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER U-Sa3 Samleveger, ÅDT < og fartsgrense 60 eller 80 km/t Tverrprofil for 1-feltsveg med bredde 4 m er ikke beskrevet her. Dersom man ønsker å utbedre en 1-feltsveg benyttes kravene i dimensjoneringsklasse Sa3 når ÅDT < 300. Tverrprofil Vegens bredde tilpasses bredde på eksisterende veg, men tverrprofilet skal minst tilfredsstille breddekravene i figur D.11. Det tilstrebes jevn bredde over lengre strekninger. Figur D.11: Tverrprofil U-Sa3, 6,5 m vegbredde (mål i m) 100

246 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning bør vegen utformes etter krav gitt i følgende tabeller: tabell D.11 benyttes for fartsgrense 60 km/t tabell D.12 benyttes for fartsgrense 80 km/t For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. Tabell D.11: Prosjekteringstabell for U-Sa3 og fartsgrense 60 km/t R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Klotoide Siktlengde R v,høy R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,0 8,0 11, ,9 8,0 11, ,7 8,0 11, ,5 8,0 11, ,3 8,0 11, ,1 8,0 11, ,8 8,0 11, ,5 8,0 11, ,2 8,0 11, ,8 8,0 11, ,5 8,0 11, ,9 8,0 11, ,3 8,0 11, ,5 8,0 11, ,0 8,0 11,3 2 På delstrekninger med lengde under 100 m, og med horisontalkurveradius > 400 m, kan maksimal stigning økes til 10 % og tilsvarende maksimalt resulterende fall økes til 12 %. 1 Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ved vurdering av hvorvidt eksisterende veg har tilfredsstillende standard eller hvor det forutsettes slavisk utbedring langs eksisterende veg, settes det ikke krav til minste vertikalkurveradier, men siktkrav skal tilfredsstilles 4 Gjelder for T-kryss 101

247 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER Tabell D.12: Prosjekteringstabell for U-Sa3 og fartsgrense 80 km/t R h 1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre Klotoide Siktlengde R v,høy R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Stopp Δst1 Δst2 Forbi Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 8,0 11, ,9 8,0 11, ,7 8,0 11, ,5 8,0 11, ,3 8,0 11, ,1 8,0 11, ,8 8,0 11, ,5 8,0 11, ,2 8,0 11, ,8 8,0 11, ,5 8,0 11, ,9 8,0 11, ,3 8,0 11, ,5 8,0 11, ,0 8,0 11,3 2 Kryssløsninger Kryss mellom samleveg og veg med høyere funksjon skal utformes i samsvar med krav gitt for den overordnede vegen. Kryss mellom to samleveger og mellom samleveg og atkomstveg bør bygges som T-kryss eller rundkjøring. For T- kryss mellom to samleveger eller mellom samleveg og atkomstveg gjelder geometrikravene i tabell D.11 eller D.12, med unntak av krav til minste horisontalkurve og overhøyde. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 175 m for fartsgrense 60 km/t og 350 m for fartsgrense 80 km/t overhøyden bør ikke overstige 6 % Minste avstand mellom kryss bør være 250 m. Kryss utformes i samsvar med kapittel E.1.1 eller E Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Ved vurdering av hvorvidt eksisterende veg har tilfredsstillende standard eller hvor det forutsettes slavisk utbedring langs eksisterende veg, settes det ikke krav til minste vertikalkurveradier, men siktkrav skal tilfredsstilles 4 Gjelder for T-kryss

248 UTBEDRING AV VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Avkjørsler Antall avkjørsler begrenses. Avkjørsler utformes i samsvar med kapittel E.1.4. Løsninger for gående og syklende Det er ikke krav om eget tilbud til gang- og sykkeltrafikken. Behovet for egne tiltak for gang- og sykkeltrafikken vurderes ut fra lokale forhold og om strekningen er definert som skoleveg. Kryssing mellom gang- og sykkelvegen og kjørevegen kan skje i plan. Kollektivanlegg Holdeplass bør utformes som kantstopp. Vegen bør ikke ha større stigning enn 5 % ved holdeplassen. Holdeplass utformes i henhold til kapittel E.3. Belysning Det er ikke krav om belysning på strekning, men krav til punktbelysning er gitt i kapittel E.5. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryss med atkomstveg eller annen samleveg bør dimensjoneres for kjøretøytype L. Kjøretøytype L bør kunne trafikkere vegen etter kjøremåte A. Vegen bør være framkommelig for VT etter kjøremåte B. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F

249 VEG- OG GATEUTFORMING :: UTBEDRING AV VEGER 104

250 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E Temakapitler Dette kapitlet omhandler utforming av ulike veg- og gateelementer som for eksempel kryss og avkjørsler, løsninger for gående og syklende, holdeplasser og belysning. For flere av disse temaene er det utarbeidet egne veiledere med mer detaljerte beskrivelser se vedlegg om referanser. E.1 Kryssutforming I dette kapitlet er krav til utforming av veg- og gatekryss beskrevet. For utdyping av kravene og konstruksjonsanbefalinger vises det til håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Vurdering av kryssutforming gjøres for et større område samlet og ikke for enkeltkryss. I byer og områder med tett bebyggelse vil T- eller X- kryss være de vanligste krysstypene. Ved å gi gatekryssene en stram utforming med krappe kantsteinsradier og smale kjørefelt, blir kryssingsavstanden for gående kort og farten på motoriserte kjøretøy lav. Dette er viktig for å ivareta målene om universell utforming og god trafikksikkerhet. Sykkelfelt eller kollektivfelt gjennom kryss vil stille spesielle krav til oppmerking og signalregulering. Dette er nærmere omtalt i håndbøkene N303 Trafikksignalanlegg og N302 Vegoppmerking. Valg av dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte er en viktig premiss for kryssenes utforming. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte er nærmere beskrevet i del F. E.1.1 T- og X- kryss T- og X- kryss på hovedveger bør forkjørsreguleres. På samle- og atkomstveger kan uregulerte kryss brukes. Kanalisering av T- og X- kryss gjør det enklere for trafikantene å ferdes gjennom kryssområdet. Kanaliseringen deler konfliktområdet opp i atskilte konfliktpunkter. Figur E.1 viser elementene i kanaliserte kryss. Figur E.1: Elementer i kanalisert kryss 105

251 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER E Linjeføring Krav til primærvegens linjeføring gjennom kryssområdet er gitt i den enkelte dimensjoneringsklasse. Vegen bør tilknyttes primærvegen med tilnærmet rett vinkel. Vinkler (a) mindre enn 70 og større enn 110 grader bør unngås. Figur E.2: Standardisert utforming av sekundærveg (mål i m) Sekundærvegens stigning/fall fram mot kjørebanekant bør ikke være større enn 3 %. Forskjellen mellom primærvegens tverrfall og sekundærvegens lengdefall bør ikke overstige 5 %. Krav til sekundærvegens vertikale linjeføring i kryssområdet er vist i figur E.3. Figur E.3: Krav til sekundærvegens vertikale linjeføring i kryssområdet Der sekundærvegen tilknyttes primærvegen i ytterkurve og med fall inn mot primærvegen, bør sekundærvegen de nærmeste 2 meter fra primærvegens kjørebanekant ha minst 2 % fall utover for å sikre vannavrenning slik at vann fra sekundærvegen ikke kommer inn på primærvegen. E Trafikkøy i sekundærveg I kryss med nasjonal hovedveg bør trafikkøy (dråpeøy) anlegges i sekundærvegen. E Venstresvingefelt Venstresvingefelt bør etableres i henhold til figur E.4. Passeringslomme kan også benyttes som et alternativ til venstresvingefelt ved utbedringsstandard. 106

252 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Figur E.4: Kriterier for venstresvingefelt basert på trafikk i dimensjonerende time Venstresvingefelt utformes som vist i figur E.5. Figur E.5: Utforming av venstresvingefelt Lengden L1 skal beregnes ut fra beregningsmodell for venstresvingefelt gitt i håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Lengden av L2 bør være i henhold til tabell E.1. Tabell E.1: Lengde av L2 Fartsgrense [km/t] L2 [m] 50 og og Venstresvingefelt bør utformes med fysisk kanalisering ved fartsgrense 50 og 60 km/t, og med oppmerket kanalisering ved fartsgrense 80 og 90 km/t. 107

253 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER E Høyresvingefelt Behov for høyresvingefelt bestemmes ut fra krav til kapasitet og avviklingsstandard. Høyresvingefelt kan brukes ved fare for tilbakeblokkering, og eventuelt i signalregulerte kryss. Høyresvingefelt utformes enten parallelført eller kileformet. Parallelført høyresvingefelt anlegges normalt med trekantøy, og bør utformes som vist i figur E.6 og tabell E.2. Figur E.6: Parallelført høyresvingefelt med trekantøy og dråpe i sekundærvegen (mål i m) Hjørneavrundingen utformes med tredelt kurve 2R-R-3R, med R 12 m. Tabell E.2: Utforming av parallelført høyresvingefelt med trekantøy Fartgrense [km/t] L1 [m] L2 [m] L3 [m] For fartsgrense 50 eller 60 km/t vurderes lengden på L1 vurderes ut fra andelen avsvingende trafikk. E Siktkrav Siktkrav i plankryss defineres med sikttrekanter. Disse bestemmes ut fra stoppsikt og kryssenes reguleringsform. Stoppsikt (L s ) for gater er gitt i del B og for veger i hver dimensjoneringsklasse i del C og i del D. Innen sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer (som for eksempel vegetasjon eller snø) ikke være høyere enn 0,5 m over primærvegens kjørebanenivå. I tillegg kontrolleres det at planet mellom øyepunkt i sekundærvegen og kjørebanen i primærvegen, er fritt for sikthindringer. Det innebærer at objekthøyden settes lik null. Enkeltstående trær, stolper og liknende kan stå i sikttrekanten. 108 Enkeltstående trær i sikttrekanten bør plasseres slik at trekrona ikke hindrer sikt. Dette kontrolleres spesielt for vogntog (øyehøyde 2,7 m).

254 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Siktkrav i uregulerte T-kryss Sikt bør sikres i henhold til figur E.7 og tabell E.3. Figur E.7: Siktkrav i uregulerte T-kryss Siktkrav i forkjørsregulerte T- og X-kryss Sikt bør sikres i henhold til figur E.8 og tabell E.3. Figur E.8: Siktkrav i forkjørsregulerte kryss 109

255 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Tabell E.3: Siktkrav i uregulerte T-kryss og forkjørsregulerte T- og X- kryss, L2 [m] Trafikkmengde i sekundærveg 30 og 40 Fartsgrense primærveg [km/t] 50 og og 90 ÅDT < < ÅDT < ÅDT > Siktkrav i uregulerte X-kryss Uregulerte X-kryss bør ikke brukes ved fartsgrense 60 km/t. Ved lavere fartsgrense kan slike kryss anlegges. Sikt i krysset bør sikres i henhold til figur E.9 og tabell E.4. Figur E.9: Siktkrav i uregulerte X-kryss Tabell E.4: Siktkrav i uregulerte X-kryss, L s Siktkrav L s [m] Fartsgrense [km/t] Krav til sikt mot gangfelt Sikt til gangfelt bør være 1,2 ganger stoppsikt. Sikten bør tilsvare en sektor som dekker hele gangfeltet og minst 2 m utenfor kantlinje/fortauskant. 110

256 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E Signalregulering av kryss I signalregulerte kryss skal minst ett trafikklys være synlig for trafikk inn mot krysset over en lengde som minst tilsvarer 1,2 ganger stoppsikt. Trafikkstrømmer som reguleres med egne lyssignaler skal ha egne felt. Gjennomgående kjørefelt føres gjennom krysset med samme bredde som i vegen eller gata forøvrig. Der det anlegges svingefelt kan svingefeltet være smalere enn gjennomgående felt, men ikke smalere enn 2,75 m. Dersom svingefeltet skal trafikkeres av buss utvides bredden av feltet i henhold til valgt kjøremåte. Ei øy med trafikklys bør ha en bredde på minst 1,5 m. Hvis det går et gangfelt over øya, bør bredden økes til 2 m. Signaltekniske forhold er beskrevet i håndbok N303 Trafikksignalanlegg. E Passeringslomme Formålet med en passeringslomme (breddeutvidelse på høyre side av vegen) er at trafikk som skal rett fram kan passere på høyre side av biler som venter på å svinge til venstre. Breddeutvidelsen bør være på 3 3,5 m over en lengde (L) på minst 30 m. Breddeutvidelsen utføres som vist i figur E.10. Passeringslomme kan anlegges i T-kryss hvor det ikke er behov for kanalisering i primærvegen. Passeringslomme kan være et alternativ til venstresvingefelt ved utbedringsstandard. Figur E.10: Passeringslomme (mål i m) 111

257 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER E.1.2 Rundkjøringer Elementene i en rundkjøring er vist i figur E.11. Figur E.11: Ulike elementer i en rundkjøring Rundkjøringer på 2-feltsveger Rundkjøringer på 2-feltsveger bør kun ha ett kjørefelt på tilfarten, i sirkulasjonsarealet og på utfartene, men ved kapasitetsproblemer kan to felt vurderes. På 2-feltsveger bør den ytre diameteren være minst 30 m, og på alle hovedveger bør den være minst 40 m. Rundkjøringer på 4-feltsveger Rundkjøringer på 4-feltsveger bør ha en ytre diameter på minst 45 m. Rundkjøringer på 4-feltsveger bør bygges med to felt i tilfartene, i sirkulasjonsarealet og i utfartene. I rundkjøringer mellom 4-feltsveg og 2-feltsveg kan en med fordel utvide tilfart og utfart på 2-feltsvegen fra ett til to felt. Unntaket er hvis disse armene er lokale veger med liten trafikk. 112

258 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E Sirkulasjonsarealet Sirkulasjonsarealet bør være sirkelformet. Figur E.12 viser den nødvendige bredden på sirkulasjonsarealet for å sikre framkommelighet etter kjøremåte A for ulike dimensjonerende kjøretøy gjennom rundkjøringen, avhengig av rundkjøringens ytre diameter. Figur E.12: Ulike kjøretøys krav til minste kjørefeltbredde i sirkulasjonsarealet Tverrfall i sirkulasjonsarealet bør ikke overstige 3 %. E Sentraløy Sentraløyas utforming vurderes i sammenheng med sirkulasjonsarealets bredde og avbøyningskravene. Med en ytre diameter på 40 m og nødvendig bredde på sirkulasjonsarealet i henhold til figur E.12, blir største diameter for sentraløya 28 m forutsatt vogntog som dimensjonerende kjøretøy. Dersom det bygges rundkjøringer med mindre ytre diameter enn 40 m kreves større kjørefeltbredde i sirkulasjonsarealet. Der minste bredde på sirkulasjonsarealet (i henhold til figur E.12) er benyttet, bør sentraløya være delvis overkjørbar for å sikre framkommelighet for kjøretøy som er større, eller har ugunstigere sporingsegenskaper enn dimensjonerende kjøretøy. Det overkjørbare arealet bør ha en bredde på 1 2 m. Dette arealet bør utformes slik at det virker avvisende på personbiler. E Tilfartene Gjennom rundkjøringen, og en lengde av tilfarten inn mot vikelinja som tilsvarer lengden på dimensjonerende kjøretøy, bør stigningen ikke overstige 3 %. Tilfarten utformes slik at kravet til avbøying blir tilfredsstilt samt at dimensjonerende kjøretøy kommer gjennom rundkjøringen med kjøremåte A. 113

259 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Filterfelt Filterfelt kan brukes for å bedre trafikkavviklingen eller prioritere busstrafikken. E Deleøyer Alle vegarmene i en rundkjøring bør ha en fysisk deleøy. I minirundkjøringer kan deleøyene gjøres overkjørbare eller sløyfes. I rundkjøringer med fem eller flere armer kan det være gunstig å sløyfe deleøyer på lokale vegarmer med liten trafikk. Rundkjøringer med flere enn fire armer bør kun etableres etter at det er gjennomført vurderinger med hensyn til sikkerhet og avvikling. Deleøya bør være minst 10 m lang. Bredden på deleøya bør være minimum 2 m der den krysses av et gangfelt eller en gang- og sykkelveg. Øya bør strekke seg minst 2 m forbi gangfeltet, og det bør være minimum 5 m fra gangfeltet til vikelinja. E Avbøyning For en rundkjøring stilles følgende krav til avbøyning for å sikre lavt fartsnivå : kjørekurvene gjennom rundkjøringen bør ha en radius mindre enn 80 m dersom det er mange gående og syklende som krysser vegarmene i plan, bør radius R k for kjørekurven til kjøretøy som skal rett fram være mindre enn 50 m dersom det er mange gående eller syklende som krysser vegarmene i plan, bør R k, høyre (vist i figur E.13) være mindre enn 30 m Disse kravene gjelder for alle svingebevegelser i rundkjøringen. Ved to felt i tilfarten og i sirkulasjonsarealet gjelder kravet til avbøyning når kjøretøyet holder seg innenfor sitt felt. Figur E.13 viser prinsipp for avbøyning i rundkjøringer. R k R k R k R k, høyre Figur E.13: Prinsipp for avbøyning i en rundkjøring (R k = kjørekurvens radius, kjøresporbredden = 2 m) I enkelte tilfeller er det også mulig å forskyve vegarmene og innføre kontrakurver på tilfartene. 114

260 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E Utfarter Utfarten kontrolleres for framkommelighet for dimensjonerende kjøretøy etter dimensjonerende kjøremåte. E Løsninger for gående og syklende Hvis gående og syklende krysser tilfarten i plan, bør rundkjøringen bare ha ett felt i tilfarten. Dersom det er flere felt i tilfarten bør det etableres signalregulering eller planskilt kryssing for gående og syklende. Gangfelt ved rundkjøringer bør trekkes 5-10 m bort fra sirkulasjonsarealet. Gangfeltene kan opphøyes eller markeres fysisk der det er mange gående eller fare for gjennomkjøring i høy fart. På vegarmer uten deleøy bør det anlegges opphøyd gangfelt for å øke de kjørendes oppmerksomhet og redusere fartsnivået. Eksempler på løsninger for sykkel i rundkjøring er vist i figur E.14 og E.15. Figur E.14: Prinsippløsning for sykkel i rundkjøring, eksempel 1 Figur E.15: Prinsippløsning for sykkel i rundkjøring, eksempel 2 Det bør ikke anlegges eget sykkelfelt gjennom rundkjøringen. E Siktkrav Sikten i tilfartene bør tilfredsstille krav til stoppsikt. I rundkjøringer settes følgende krav til sikt: sikt til venstre for tilfarten (bakover i rundkjøringen) sikt framover i rundkjøringen sikt til gangfelt spesielle siktkrav 115

261 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Sikt i rundkjøringer bør sikres i henhold til tabell E.5, figur E.16 og figur E.17. Tabell E.5: Siktkrav i rundkjøring Kjørekurvens radius[m] Antatt fartsnivå langs kjørekurven [km/t] Lengden av kjørekurven L1 eller L2 [m] Sikt til venstre for tilfarten (bakover i rundkjøringen) En bilfører som befinner seg 10 m bak vikelinja og midt i kjørefeltet bør ha sikt til hele det skraverte arealet vist i figur E.16. Krav til L1 er gitt i tabell E.6. Objekthøyden settes lik 1,25 m. Figur E.16: Sikt til venstre for tilfarten (bakover i rundkjøringen) (mål i m) 116

262 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Sikt framover i rundkjøringen En fører som befinner seg i rundkjøringen, eller 10 m bak vikelinja i en tilfart, bør se sirkulasjonsarealet innen det skraverte arealet vist i figur E.17. Innen siktarealet skal eventuelle sikthindringer ikke være høyere enn 0,5 m over kjørebanen. I tillegg kontrolleres det at planet mellom øyepunkt og kjørebanen er fritt for sikthindringer. Det innebærer at objekthøyden settes lik null. Figur E.17: Sikt framover i rundkjøringen (mål i m) Sikt til gangfelt En fører som skal passere et gangfelt ved utkjøring, bør ha fri sikt i en lengde lik 1,2 ganger L2 (se tabell E.5) til hele gangfeltet samt 4 m av gangarealet på begge sider. Er det stor sykkeltrafikk i gangfeltet, anbefales avstanden økt ut over 4 m. Figur E.18 viser prinsippet for sikt til gangfelt. 117

263 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Figur E.18: Sikt til gangfelt (mål i m) Spesielle siktkrav Sikthindringer i et belte på 6 m av ytterste del av sentraløya bør ikke være høyere enn 0,5 m over nivået på sirkulasjonsarealet. For resten av sentraløya er det ingen restriksjoner på høyden av sikthindringer. Trafikkskilt, tette rekkverk, beplantning og annet bør ikke plasseres slik at sikten hindres. Enkeltstående lysmaster, stolper, trær og liknende anses ikke som sikthindrende, men vurderes i forhold til påkjøringsfaren. E.1.3 Planskilte kryss Et kryss er planskilt når to kryssende veger er koblet sammen med ramper. Minst en av vegene (primærvegen) har ingen kryssende trafikkstrømmer. Mellom primærveg og rampe er det fartsendringsfelt (akselerasjons- eller retardasjonsfelt) hvor fartstilpasningen mellom primærveg og rampe foregår. Figur E.19 viser krysselementene i planskilte kryss. Tilslutningen mellom ramper og sekundærveg utformes normalt som plankryss. 118

264 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Figur E.19: Planskilt kryss krysselementer E Rampeutforming Ramper skal primært ha ett kjørefelt, men utvidelse til to felt kan være nødvendig på grunn av trafikkavviklingen. Ramper bør ha en kjørefeltbredde på 3,5 m. Høyre skulder bør være 1,5 m bred og venstre skulder 0,5 m. Høyre skulder vil da kunne brukes til nødstopp. Figur E.20 viser utforming av ramper. Ramper bør ikke ha større stigning eller fall enn 6 % hvis sekundærvegen ligger under primærvegen, og 8 % hvis den ligger over. Vertikalkurvene i rampene utformes slik at de samsvarer med antatt fartsnivå. Tverrfallet på envegskjørte ramper kan økes utover standard normalkrav, men resulterende fall bør ikke være større enn 12 %. Ramper med horisontalkurveradius 500 meter breddeutvides i henhold til krav i del F. Ramper bør utformes med overgangskurve (klotoide). Figur E.20: Rampens tverrprofil (mål i m) 119

265 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER E Retardasjonsfelt Alle avkjøringer bør ha et retardasjonsfelt. Figur E.21 viser standardutforming av retardasjonsfelt. Figur E.21: Standardutforming av parallelført retardasjonsfelt Lengden L1 beregnes ut fra primærvegens fartsgrense og stigning, samt fartsnivået i rampen. Lengden L2 avhenger av fartsgrensen. En regnemodell skal benyttes for beregning av retardasjonsfeltets lengde, se håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Rampen starter ved retardasjonsfeltets slutt. Bredden på retardasjonsfeltet bør være som feltbredden på den gjennomgående vegen. Skulderen bør også være som på gjennomgående veg, men ikke bredere enn 1,5 m. E Akselerasjonsfelt Planskilte kryss bør ha akselerasjonsfelt. Feltet bør avsluttes med fletting. Standardutforming er vist i figur E.22. Akselerasjonsfelt bør være parallelført og ha samme bredde som feltbredden på gjennomgående veg. Skulderen bør også være som på gjennomgående veg, men ikke bredere enn 1,5 m. Figur E.22: Standardutforming av parallelført akselerasjonsfelt 120

266 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Lengden L1 beregnes ut fra primærvegens fartsgrense og stigning, samt fartsnivået i rampen. Lengden L2 avhenger av fartsgrensen. En regnemodell skal benyttes for beregning av akselerasjonsfeltets lengde, se håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. E Siktkrav Rampe i høyrekurve kan gi dårlig sikt bakover for påkjørende trafikk. Det skal foretas siktkontroll ved bygging av planskilte kryss. Fra et punkt som ligger 50 m tilbake i rampen, målt fra det punktet hvor kjørebanekanten på gjennomgående felt og rampen møtes, bør det være fri sikt til primærvegen i en lengde L s (se figur E.23). L s er gitt i prosjekteringstabellene for hver dimensjoneringsklasse. Figur E.23: Sikt fra påkjøringsrampe (mål i m) E Primær- og sekundærvegens utforming Primærvegen bør føres gjennom kryssområdet med samme standard som på fri vegstrekning. Tverrprofilet for primærvegen bør beholdes gjennom kryssområdet. Dette tilsier at antall gjennomgående kjørefelt beholdes gjennom kryssområdet. Overhøydeutjevning Tverrfallsforskjellen mellom gjennomgående felt og fartsendringsfelt bør ikke være større enn 5 %, se figur E.24. Figur E.24: Forskjell i tverrfall mellom primærveg og fartsendringsfelt 121

267 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Overhøydeoppbyggingen fra fartsendringsfelt til rampe bygges opp som på fri vegstrekning. Avstand mellom ramper Avstanden mellom fartsendringsfelt bør være minst 100 m. Vekslingsstrekninger Korte kryssavstander kan medføre behov for vekslingsstrekninger. Lengden på en vekslingsstrekning bør være minst 300 m. På veger med fartsgrense 60 km/t eller lavere kan lengden reduseres til 200 m. Ved store mengder vekslende trafikk eller når fartsgrensen er 100 km/t, bør vekslingstrekningen minst være på 700 m. Tilslutning til sekundærveg Tilslutning til sekundærveg utføres normalt som plankryss. E.1.4 Avkjørsler Med avkjørsel menes i denne sammenheng kjørbar tilknytning til veg- eller gatenett fra en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. E Geometrisk utforming I byer og tettbygd strøk der vegen eller gata har kantstein, bør nedsenket kantstein føres gjennom avkjørselen for å tydeliggjøre vikepliktsforholdene. For avkjørsler med liten trafikk (ÅDT < 50 eller færre enn 10 boenheter) bør hjørneavrundingen utføres som en enkel sirkel med radius R = 4 m. På de første 2 m fra vegkanten, bør avkjørselen ha et jevnt fall fra vegkant på totalt 5 cm. På de neste 3 m bør avkjørselen ha en naturlig overgangskurve til avkjørselens videre forløp. På de neste 30 m bør avkjørselen ha fall eller stigning på maksimalt 1: 8 (12,5 %), se figur E.25. Figur E.25: Krav til vertikal linjeføring i avkjørsler (mål i m) For avkjørsler med ÅDT > 50, eller med en stor andel lastebiler og vogntog, og ÅDT på primærvegen < 2 000, bør hjørneavrundingen utføres som en enkel sirkelkurve med radius R = 9 m. Disse avkjørslene bør bygges med samme krav til vertikal linjeføring som kryss. Avkjørsler med ÅDT > 50 og ÅDT på primærvegen > bør utformes som kryss. 122

268 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E Siktkrav Siktkrav i avkjørsler defineres med sikttrekanter. Disse bestemmes ut fra stoppsikt. Stoppsikt (L s ) for gater er gitt i del B og for veger i hver dimensjoneringsklasse, i henholdsvis del C og del D. Innen sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer ikke være høyere enn 0,5 m over primærvegens kjørebanenivå. I tillegg kontrolleres det at planet mellom øyepunkt i avkjørselen og kjørebanen i primærvegen, er fritt for sikthindringer. Objekthøyden settes lik 0,25 m. Enkeltstående trær, stolper og liknende, som ikke er sikthindrende, kan stå i sikttrekanten. Sikt bør sikres i henhold til figur E.26. Figur E.26: Siktkrav i avkjørsler Tabell E.6 gir verdier for L2. Stoppsikt er gitt for den enkelte dimensjoneringsklasse. Tabell E.6: Siktkrav i avkjørsler L2, [m] Trafikk i avkjørsel Fartsgrense [km/t] 30 og og ÅDT < ÅDT > Siktkrav til gang- og sykkelveger er gitt i kapittel E

269 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER E.2 Løsninger for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende inngår som en del av overordnet plan, slik at løsningene for gang- og sykkeltrafikken er tilpasset trafikkforholdene. Detaljert beskrivelse av løsningene for gående og syklende er gitt i håndbok V122 Sykkelhåndboka. E.2.1 Gang- og sykkelløsninger Anlegg for gående skal bygges som fortau, gangveg eller gang- og sykkelveg. Anlegg for syklende skal bygges som sykkelfelt, sykkelveg med eller uten fortau eller gang- og sykkelveg. Utforming av fortau og sykkelfelt er vist i del B Gater. Gang- og sykkelveg eller sykkelveg med fortau skal bygges med bredder som vist i tabell E.7. I tillegg kommer en grusskulder på 0,25 m på hver side. Antall gående og syklende gjelder for maksimaltimen i et normaldøgn. Gangveg eller sykkelveg utformes som gang- og sykkelveg, se figur E.27. Disse vegene skal ha bredde som gang- og sykkelveg eller sykkelvegdelen på sykkelveg med fortau vist i tabell E.7. Sykkelveger med potensiale for mer enn 15 gående i maksimaltimen skal ha eget fortau for gående. Tabell E.7: Bredder for gang- og sykkelveg og sykkelveg med fortau, eksklusive skuldre (mål i m) Gående pr time Syklende pr time < > 200 < 15 Gang- og sykkelveg = 2,5 Gang- og sykkelveg = 3 Gang- og sykkelveg = 3 Gangog sykkelveg = 3 Gang- og sykkelveg = 3, Gang- og sykkelveg = Gang- og sykkelveg = Gang- og sykkelveg = Gang- og sykkelveg = 3, Sykkelveg = 3,5 Fortau = 1,5 > 1500 Sykkelveg = 4 Fortau = 1,5 Gang- og sykkelveg = 3 Sykkelveg = 2,5 Fortau = 1,5 Sykkelveg = 2,5 Fortau = 1,5 Sykkelveg = 3 Fortau = 1,5 Sykkelveg = 3,5 Fortau = 1,5 Sykkelveg = 4 Fortau = 1,5 Sykkelveg = 2 Fortau = 1,5 Sykkelveg = 2,5 Fortau = 1,5 Sykkelveg = 2,5 Fortau = 1,5 Sykkelveg = 3 Fortau = 2 Sykkelveg = 3,5 Fortau = 2 Sykkelveg = 4 Fortau = 2 Sykkelveg = 2,5 Fortau = 1,5 Sykkelveg = 2,5 Fortau = 1,5 Sykkelveg = 2,5 Fortau = 2 Sykkelveg = 3 Fortau =2 Sykkelveg = 3,5 Fortau = 2 Sykkelveg = 4 Fortau = 2 Sykkelveg = 2,5 Fortau = 2,5 Sykkelveg = 2,5 Fortau = 2,5 Sykkelveg = 2,5 Fortau = 2,5 Sykkelveg = 3 Fortau = 2,5 Sykkelveg = 3,5 Fortau = 2,5 Sykkelveg = 4 Fortau = 2,5 Gang- og sykkelveg bør bygges med tverrprofil som vist i figur E

270 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Figur E.27: Gang- og sykkelveg (mål i m) Gang- og sykkelveg med tillatt kjøring til eiendommene kan brukes som atkomstveg i utbygde områder, for inntil ca. 10 boliger. Gang-/ og sykkelvegen bør da ha bredde 3 m. Når gang- og sykkelvegen også brukes som atkomstveg, bør skuldrene asfalteres. Sykkelveg med fortau bør bygges med tverrprofil som vist i figur E.28. Bredder for fortau og sykkelveg er gitt i tabell E.7. Figur E.28: Sykkelveg med fortau (mål i m) Hvis en sykkelveg med fortau anlegges parallelt med en veg, anbefales fortauet plassert lengst bort fra vegen. Trafikkdeler mellom veg med fartsgrense større enn 60 km/t og gang- og sykkelveg bør være minst 3 m bred, regnet fra vegkant til vegkant. Ved fartsgrense 50 eller 60 km/t bør trafikkdeleren være minst 1,5 m bred. Disse kravene gjelder ikke for fortau. Se også håndbok N101 Rekkverk og vegens sideterreng. E.2.2 Geometrikrav Minste vertikalkurveradius for en gang- og sykkelveg, sykkelveg og sykkelveg med fortau bør være 50 m. Minste horisontalkurveradius bør være 40 m. Maksimal stigning er avhengig av stigningens lengde. Krav til stigning bør tilfredsstilles i henhold til tabell E

271 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Tabell E.8: Maksimal stigning for gang- og sykkelveg/sykkelveg med fortau Stigningens lengde (m) I sentrumsområder Utenfor sentrumsområder < 3 m 8 % 8 % 3-35 m 5 % 8 % m 5 % 7 % > 100 m 5 % 5 % Krav til fri høyde i underganger er beskrevet i kapittel F.4. Gang- og sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av gang- og sykkelvegen, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 m. E.2.3 Siktkrav Stoppsikt for syklende skal være i henhold til figur E.29. Figur E.29: Stoppsikt (L s ) for syklende (mål i m) Ved fall over 5 % skal stoppsikt for 5 % benyttes. Sikt mellom gang- og sykkelveg/sykkelveg og veg/avkjørsel Sikt mellom gang- og sykkelveg/sykkelveg og veg eller avkjørsel skal være i henhold til figur E.30 eller E.31. Gang- og sykkelvegen kan trekkes 5 m tilbake i kryssområdet slik at en innsvingende bil kan stoppe mellom primærvegen og gang- og sykkelveg/ sykkelveg. 126

272 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Figur E.30: Sikt mellom gang- og sykkelveg/sykkelveg og veg der syklende på gang- og sykkelvegen har vikeplikt (mål i m) Dersom gang- og sykkelvegen/sykkelvegen har et fall på mer enn 3 % bør siktlengden økes inn i gang- og sykkelvegen/sykkelvegen fra 8 til 10 meter i den ene retningen. Figur E.31: Sikt mellom gang- og sykkelveg/sykkelveg og avkjørsel (mål i m) Verdier for L s er gitt i figur E

273 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Sikt mellom to kryssende gang- og sykkelveger eller sykkelveger Sikt mellom to kryssende uregulerte gang- og sykkelveger eller sykkelveger skal være i henhold til figur E.32. Figur E.32: Sikt mellom to kryssende gang- og sykkelveger/sykkelveger uregulert kryss (mål i m) E.2.4 Gangfelt og ledegjerder Kriterier for bruk av gangfelt er omtalt i håndbok V127 Gangfeltkriterier. For eventuell taktil og visuell markering av gangfelt vises det til håndbok V129 Universell utforming av veger og gater. Det vises til håndbok V128 Fartsdempende tiltak for utforming av opphøyde gangfelt. Gangfelt Gangfelt skal utformes som ordinært oppmerket gangfelt eller som opphøyd gangfelt. Gangfelt plasseres der det er naturlig for gående å krysse. Gangfeltet bør enten ligge 1-2 m (L) fra kantstein til den gata som går parallelt med gangfeltet, eller 5 m (L) fra denne, se figur E.34. Kort avstand gir liten omveg for gående langs gata, 5 m avstand gir mulighet for en bil til å stoppe for gående uten å hindre kryssende motorisert trafikk. Bredden på gangfelt skal være minst 3 m ved fartsgrense 50 km/t eller lavere. Der det er mange gående, kan gangfeltbredden med fordel økes. I signalregulerte kryss og ved signalregulerte gangfelt legges stopplinja minst 1 m foran gangfeltet. Ved enkeltstående signalregulerte gangfelt legges stopplinja minst 2 m foran gangfeltet. Høydesprang for nedsenket kantstein bør være 2 cm. 128

274 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Figur E.33: Plassering av gangfelt (mål i m) Ledegjerder Hensikten med ledegjerder er å lede gående mot ønskede kryssingssteder og hindre at personer tråkker ut i kjørebanen når det blir trangt på fortau eller ventearealer. Ledegjerder er aktuelle i kryss, kvartaler eller ved holdeplasser der man ønsker å holde høy framkommelighet for kollektiv- eller biltrafikk, og denne trafikken hindres av gående som krysser utenfor gangfeltene. Ledegjerder anbefales ført m til hver side ved gangfelt. Ledegjerder anbefales plassert minimum 2 m fra husvegg eller annet fast hinder, og 0,4 m fra visflaten på kantstein. Anbefalt høyde på ledegjerder er 0,8 1,1 m. Ved bruk av ledegjerder ved saksede gangfelt bør saksingen gå fra venstre mot høyre, slik at den gående ser mot møtende kjøretøy. Figur E.34: Ledegjerder ved saksede gangfelt Bruk av ledegjerder bør begrenses og brukes kun der uønsket kryssing medfører høy ulykkesrisiko. 129

275 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER E.3 Holdeplass for buss Holdeplasser skal utformes som kantstopp eller busslomme (med eller uten refuge). Tverrfall på kjøreareal ved holdeplass bør være maksimalt 3 %. Krav til stigning er gitt for hver dimensjoneringsklasse. Krav til utforming av venteareal: Plattformen bør være minimum 2,5 meter bred, og bør ha en sklisikker og jevn overflate med nivåforskjeller mindre enn 2 cm. Det bør være resulterende fall på 2 % på ventearealet. Utdyping om plassering og utforming av holdeplasser og ventearealer utover kravene i dette kapitlet er beskrevet i håndbok V123 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. Utforming av ledelinjer og markering av stoppunkter er vist i håndbok V129 Universell utforming av veger og gater. E.3.1 Plassering av holdeplasser Holdeplasser bør ikke ligge slik at bussen stanser nærmere enn 5 m foran et gangfelt eller minst 1 m etter gangfeltet (bussens bakpart). Holdeplasser anbefales plassert etter kryss. Det skal sikres sikt bakover fra bussens speil i en lengde lik 1,2 ganger stoppsikt. Når holdeplass anlegges i tilknytning til plankryss, plasseres den etter krysset på primærvegen. Dersom det er gangveg på den andre siden av krysset kan holdeplassen plasseres i tilknytning til denne. Dersom bussen svinger av på en sekundærveg, bør holdeplasser plasseres i sekundærvegen. I tilknytning til planskilte kryss bør busslommer langs primærvegen unngås. I stedet bør holdeplassene plasseres på rampene nær sekundærvegen slik at bussene får benytte av- og påkjøringsrampene på vanlig måte. E.3.2 Kantstopp Kantstopp for buss med venteareal bør utformes slik det framgår av figur E.35. Dersom bussen stopper i kjørefeltet, anlegges venteareal slik at passasjerene kan vente utenfor kjørebanen. min1 Fortau > 2,5 n*20 Kantsteinshøyde h=0,18 Figur E.35: Kantstopp for buss, n angir antall busser som forventes å stoppe samtidig (mål i m) Kantsteinhøyde ved området for på- og avstigning bør være 18 cm. 130

276 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E.3.3 Utforming av busslomme Ved bygging av ny veg skal busslommer utformes som vist i figur E.36 eller E.37. Der det er bestemt at vegen bygges etter utbedringsstandard, kan busslommer utformes i henhold til figur E.38. Utbedringsstandard er beskrevet i del D. Melding om bruk av busslommen vist i figur E.38 skal sendes til Vegdirektoratet ( N100@vegvesen.no ). E Utforming av busslomme ved bygging av ny veg Busslommer uten refuge bør utformes slik det framgår av figur E.36 og tabell E.9. Figur E.36: Busslomme uten refuge, n angir hvor mange busser som forventes å stoppe samtidig (mål i m) Tabell E.9: Mål for busslomme (mål i m) Fartsgrense (km/t) Innkjøringslengde a Lengde oppstillingsplass Utkjøringslengde b R1 R2 Bredde på busslomme n x n x ,25 Busslomme med refuge bør utformes slik det framgår av figur E.37. Figur E.37: Busslomme med refuge, n angir hvor mange busser som forventes å stoppe samtidig (mål i m) Busslomme med refuge bør ha 4 m bredde av driftshensyn. Verdien for R1 og R2 er gitt i tabell E

277 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Kantsteinhøyde ved området for på- og avstigning bør være cm. E Utforming av busslomme ved utbedringsstandard Ved utbedring av veger kan busslommer utformes som vist i figur E.38 og tabell E.10. R1 R2 R2 R Kantsteinshøyde 0,12 Kantsteinshøyde 0,16-0,18 Figur E.38: Busslomme ved utbedringsstandard (mål i m) Tabell E.10: Mål for busslomme ved utbedringsstandard (mål i m) Fartsgrense (km/t) Innkjøringslengde Lengde oppstillingsplass Utkjøringslengde R1 R2 Bredde på busslomme n x Området mellom innkjøring og oppstilling er en nedsenket del av plattformområdet med kantsteinshøyde 12 cm slik at bussene kan komme inntil oppstillingsområdet uten å skade bussens overheng. 132

278 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E.4 Forbikjøring Det er viktig å tilrettelegge for sikker forbikjøring. Dette oppnås ved tilstrekkelig forbikjøringssikt der kjørefeltet for motgående trafikk benyttes eller ved egne forbikjøringsfelt. E.4.1 Forbikjøringsmuligheter Forbikjøring på alle hovedveger bør sikres i henhold til tabell E.11 og E.12. Kravene gjelder for hver kjøreretning. Tabell E.11: Krav til forbikjøring for nasjonale hovedveger med fartsgrense 80 og 90 km/t ÅDT Ny veg Utbedringsstandard < 4000 Minst 2 forbikjøringsmuligheter pr. 10 km Minst 1 forbikjøringsmulighet pr. 10 km Minst 1 forbikjøringsfelt pr.10 km Minst 1 forbikjøringsmulighet pr. 10 km Minst 1 forbikjøringsfelt pr.10 km Minst 1 forbikjøringsfelt pr.10km Minst 2 forbikjøringsfelt pr.10 km Minst 1 forbikjøringsfelt pr. 10km Tabell E.12: Krav til forbikjøring for øvrige hovedveger med fartsgrense 80 km/t ÅDT Ny veg Utbedringsstandard < 1500 Minst 1 forbikjøringsmulighet pr. 10 km Ingen krav Minst 1 forbikjøringsmulighet pr.10 km Minst 1 forbikjøringsmulighet pr. 10 km Med muligheter menes antall strekninger som minst oppfyller kravet til forbikjøringssikt. Forbikjøringsmuligheten kan være helt eller delvis sammenfallende for begge kjøreretninger. Forbikjøringsfelt kan med fordel legges i stigninger. E.4.2 Forbikjøringsfelt i stigning For å ivareta hensynet til jevnt fartsnivå, er det viktig å vurdere behov for egne forbikjøringsfelt på strekninger hvor fartsdifferansen mellom tunge og lette kjøretøy kan bli for stor. Dette gjelder både i stigning og fall. Forbikjøringsfelt i stigning vurderes i sammenheng med krav til forbikjøringsmulighet på flat veg. For 2-feltsveger bør forbikjøringsfelt anlegges i stigninger der følgende to kriterier er oppfylt: ÅDT > Stigningen er så lang og bratt at det blir stor fartsdifferanse mellom tunge og lette kjøretøy Når fartsdifferansen mellom lette og tunge kjøretøy er 15 km/t, bør det anlegges eget forbikjøringsfelt. Forbikjøringsfeltet bør avsluttes der fartsdifferansen er 10 km/t. På vegstrekninger hvor antall tunge kjøretøy pr. døgn er < 400 kan fartsdifferanse inntil 20 km/t aksepteres før forbikjøringsfelt etableres. Forbikjøringsfeltet kan da avsluttes der fartsdifferansen mellom tunge og lette kjøretøy er 15 km/t. 133

279 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Det er utarbeidet en regnemodell for beregning av forbikjøringsfeltets lengde. For en bestemt stigning kan man med forutsetningene gitt ovenfor beregne både hvor forbikjøringsfeltet skal starte og hvor det skal avsluttes. For tilgang til samt bruk av regneark vises det til håndbok 265 Premisser for geometrisk utforming av veger. E.4.3 Geometrisk utforming av forbikjøringsfelt For 2-feltsveg uten midtrekkverk skal forbikjøringsfeltene ha samme bredde som de gjennomgående feltene. For 2-feltsveg med midtrekkverk utformes forbikjøringsfeltene med profil som vist i figur C.7. Forbikjøringsfelt skal ha en lengde på minst 800 m. I tillegg etableres det overgangsstrekninger med lengde 100 m mellom forbikjøringsfelt og ordinært vegprofil (se figur E.39). Forbikjøringsfelt i stigning skal ha full bredde senest i det punkt hvor dimensjonerende fartsdifferanse er nådd (punkt A i figur E.39). Forbikjøringsfeltet avsluttes tidligst i det punkt hvor fartsdifferansen mellom lette og tunge kjøretøy faller under gitt grenseverdi (punkt B i figur E.39). Ved feltets avslutning kontrolleres siktforholdene slik at en oppnår sikker fletting av trafikken. Figur E.39: Utforming av forbikjøringsfelt med tilhørende overgangsstrekninger Forbikjøring er også behandlet i håndbok V120 Premisser for geometrisk utforming av veger. 134

280 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E.5 Belysning Veg- og gatebelysning etableres primært for å redusere ulykkesrisikoen i mørke. Nærmere beskrivelse av belysningstekniske krav er gitt håndbok V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning. Den som skal prosjektere vegbelysningsanlegg skal ha dokumenterbar lysteknisk kompetanse som autorisert belysningsplanlegger eller tilsvarende. Bare foretak som oppfyller kompetansekravene for elektrisk arbeid og er registrert hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i riktig faglig virkeområde (lavspennings forsyningsanlegg/ ledningsanlegg) kan prosjektere, bygge, drifte og vedlikeholde veg- og gatebelysningsanlegg. E.5.1 Etablering av belysningsanlegg Gater bør ha belysning. I boligområder med liten trafikk og lavt fartsnivå er også hensynet til sosiale funksjoner, trivsel, tilgjengelighet og allmenn sikkerhet viktig. Vegbelysning anbefales når sparte samfunnsøkonomiske kostnader oppveier kostnadene til anlegg og drift av belysningsanlegget. Krav om belysning er gitt for hver dimensjoneringsklasse. I tillegg skal følgende steder belyses for å redusere ulykkesrisikoen i mørke: gangfelt kryssende gang- og sykkelveger kryss med fysisk kanalisering i hovedvegen rundkjøringer manuelle bomstasjoner ferjeleier etablerte viltkryssinger i plan med vegen, som for eksempel åpninger i et viltgjerde gangtunneler korte strekninger (< 500 m) mellom belyste strekninger, for å få sammenheng i belysningen Følgende veger bør belyses: veger med parallelført gang- og sykkelveg gang- og sykkelveger som ikke følger hovedvegen planskilte eller oppmerkede kanaliserte kryss med stor kompleksitet strekninger med mye kryssende vilt bruer med lengde 100 m uten fysisk skille mot gang- og sykkeltrafikk kjettingplasser og kontrollplasser E.5.2 Belysningsklasser Der vegbelysning etableres skal belysningsklassene i MEW-serien benyttes på veger og gater med fartsgrense 40 km/t eller høyere, se tabell E

281 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Tabell E.13: Belysningsklasser i MEW-serien Klasse Lm i cd/m 2 (minimum opprettholdt nivå) Kjørebanens luminans Synsnedsettende blending Tørr tilstand Våt tilstand Tørr tilstand U o (minimum) U I (minimum) U ov (minimum) TI i % (maksimum) Belysning av omgivelsene SR 1) (minimum) MEW1 2,00 0,40 0,60 0, ,50 MEW2 1,50 0,40 0,60 0, ,50 MEW3 1,00 0,40 0,60 0, ,50 MEW4 0,75 0,40 0,60 0, ,50 MEW5 0,50 0,35 0,40 0, ,50 1) Dette kriteriet benyttes bare der hvor det ikke er noe tilstøtende trafikkareal med egne krav ( f eks fortau) Belysningsklassene i CE-serien skal brukes i konfliktområder og for gater/ veger med fartsgrense 30 km/t, se tabell E.14. Tabell E.14: Belysningsklasser i CE-serien Klasse E m i lux (minimum opprettholdt) Horisontal belysningsstyrke U o (minimum) CE0 50 0,40 CE1 30 0,40 CE2 20 0,40 CE3 15 0,40 CE4 10 0,40 CE5 7,5 0,40 Øvrige krav som gjelder: Det kan vurderes å gå opp en belysningsklasse i følgende områder: - i konfliktområder, som gangfelt og viktige og kompliserte kryss - på strekninger med vanskelige trafikkforhold - på strekninger med mange myke trafikanter eller forstyrrende lys fra omgivelsene Det bør ikke være større forskjell enn to relevante belysningsklasser mellom tilstøtende områder. Belysningen bør dimmes i tidsrom hvor det er mindre belysningsbehov (for eksempel sent på natten), med mindre levetidskostnadsanalyser (LCC-analyser) viser at det ikke er lønnsomt å installere et dimbart anlegg. Belysningsklassene i S-serien (se tabell E.15) brukes for fortau, gangveger, gang- og sykkelveger og andre områder som ligger separat eller langs en kjørebane, samt parkeringsplasser og skolegårder. Belysningsstyrken beregnes horisontalt. I S-klassene skal gjennomsnittlig belysningsstyrke (E m ) og minimum belysningsstyrke (E min ) være i henhold til tabell E

282 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Tabell E.15: Belysningsklasser i S-serien Klasse E m i lux (opprettholdt) Horisontal belysningsstyrke E min i lux (minimum opprettholdt) S1 15 5,0 S2 10 3,0 S3 7,5 1,5 S4 5,0 1,0 S5 3,0 0,60 S6 2,0 0,40 I tabell E.16 er det vist lysnivåer for ulike belysningsklasser. Tabell E.16: Belysningsklasser med tilsvarende lysnivåer Midlere luminans i cd/m 2 2 1,5 1 0,75 0,5 Klasser CE0 MEW1 CE1 MEW2 CE2 MEW3 CE3 S1 MEW4 CE4 S2 MEW5 CE5 S3 S4 S5 S6 Midlere belysningsstyrke i lux , For alle belysningssituasjoner skal det utføres lysberegninger i henhold til NS-EN Vegbelysning Del 3: Beregning av ytelse. Ny metode for beregning av SR (surround ratio), som er beskrevet i håndbok V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning, skal benyttes. Kravene til luminans og belysningsstyrke i tabellene er gitt til opprettholdt nivå over anleggets levetid. Vedlikeholdsfaktoren som inngår i lysberegningene bør ikke settes høyere enn 0,80. Et lysanlegg anbefales ikke å startes eller avsluttes på trafikkmessige farlige punkter som for eksempel like før et vegkryss, gangfelt, skarp sving, bakketopp eller tunnel. Der luminansnivået er over 1,0 cd/ m 2 skal det benyttes overgangssoner ved avslutning mot ubelyst veg. Overgangssonen bør ha et luminansnivå på ca. 0,50 cd/m 2 og en utstrekning på m avhengig av fartsgrensen. 137

283 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER E.5.3 Valg av belysningsklasse jekt8_hb 017 tabell18_side136 Belysningsklasse skal velges Side 1i henhold til i tabell E.17. Tabell E.17: Valg av belysningsklasse ÅDT < ÅDT ÅDT >4 000 Veger med midtrekkverk MEW3 MEW3 Veger / gater med fartsgrense 40 km/t Veger /gater med fartsgrense 30 km/t MEW4 MEW3 MEW2 CE3 CE3 Belysning av områder og kryss CE-klassene benyttes for valg av belysningsklasse i kryss med egne svingefelt, rundkjøringer, fergeleier, bomstasjoner og eventuelt andre trafikale områder der det er nødvendig med belysning. Disse klassene kan også benyttes for atkomstveger. Belysningsklassene vist i tabell E.18 skal benyttes for områder og kryss. Tabell E.18: Belysningsklasser CE for områder og kryss Vegkryss Bomstasjoner, Bussterminaler, Belysnings- og rund- Atkomst- Fergeleie tollstasjoner, parkeringsplasser, Gangklasse kjøringer 1) veger kontrollplasser m.v. torg, lommer m.m. tunneler CE0 Oppstillingsplass Manuelt Dag 2) med billettsalg betjeningsområde CE1 MEW1 er Fergeleie/ Automatisk valgt for kaiområde betjeningsområde hovedveg CE2 MEW2 er Bussterminaler 3) valgt for hovedveg CE3 MEW3 er Oppstillingsplass Oppstillingsplass Busslommer Natt valgt for og kjøreområde og inn- og belyst veg hovedveg utkjøringsareal Viltkryssinger CE4 MEW4 er Som Kjettingplasser Parkeringsplasser 4) valgt for alternativ Åpne plasser/torg 5) hovedveg til MEW4 CE5 Som Rasteplasser alternativ Busslomme ubelyst til MEW5 veg Blendingsklasse D6 Avskjermings- I belyste områder skal anlegget tilfredsstille G4. Ved overgang til ubelyste vegområder og der lyset kan klasse forstyrre sjø- eller lufttrafikk skal anlegget tilfredstille G6. 1) Vegkryss skal ha samme belysningsnivå som hovedvegen, men for viktige og kompliserte kryss anbefales det å gå opp en belysningsklasse. 2) Gjelder kun lange tunneler hvor dagslyset ikke slipper tilstrekkelig inn og hvor det er mange gående og syklende. Ved få gående og syklende brukes CE3. 3) CE1 kan velges. 4) CE3 kan velges ved stor trafikk i mørket eller ved store krav til sikkerhet. CE5 kan velges der det er mindre behov for belysning. 5) CE5 kan velges der omgivelsenes belysningsnivå er lavt. 138

284 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Vegkryss Vegkryss skal være fullverdig belyst i en avstand som tilsvarer stoppsikten (målt fra midten av krysset). I kanaliserte vegkryss anbefales det at den fullverdige belysningen i innkjøringsfeltene strekker seg til enden av kanaliseringen dersom denne er lengre enn stoppsikten. Ved kanaliserte kryss på ubelyst veg skal det være overgangssoner når luminansnivået i krysset er over 1,0 cd/m 2. Belysning av sideveger, avkjørsler, busslommer når hovedveg er ubelyst Følgende punkter skal oppfylles: Belysningsklasse CE5 benyttes. Sterkere belysning kan føre til økt ulykkesrisiko på hovedvegen. Belysningen rettes slik at den ikke virker blendende eller synsnedsettende for trafikantene på hovedvegen. Armatur nærmest hovedvegen skal tilfredsstille avskjermingsklasse G6 eller blendingsklasse D6. Det unngås at områder der gående ferdes på hovedvegen blir liggende i et mørkere område enn det belyste området. Sideveger bør ikke belyses helt fram mot ubelyst hovedveg. Hvis det likevel anlegges: Skal denne ha en overgangssone i belysningsklasse MEW5. Eventuelt kan krysset på hovedvegen belyses. Skal første lyspunkt plasseres minimum 15 m fra kantlinjen på hovedvegen. Avkjørsler på ubelyst veg skal ikke belyses særskilt. Når spesielle hensyn tilsier at en avkjørsel belyses: Skal lysarmaturen plasseres slik at kravene til maksimal blending fra sidelysanlegg tilfredsstilles. Skal første lyspunkt plasseres minimum 15 m fra kantlinjen på hovedvegen. Belysning av gang- og sykkelveger Gang- og sykkelveger skal belyses i henhold til følgende krav: Belysningsnivået på gang- og sykkelvegen skal ikke ligge mer enn to belysningsklasser under hovedvegen. Ved liten og middels gang- og sykkeltrafikk benyttes belysningsklasse S4. Ved stor gang- og sykkeltrafikk og i sentrumsområder benyttes belysningsklasse S2. Underganger belyses etter belysningsklasse CE. For å unngå ubehagsblending av gående ved små lyspunkthøyder, skal armaturens blendingstall tilfredsstille blendingsklasse D6. Belysning av gangfelt Gangfelt bør belyses etter ett av de to prinsippene, intensivbelysning eller forsterket belysning. Intensivbelysning er hovedprinsippet dersom det ikke er særlige grunner for å velge forsterket belysning. Lysanlegg ved gangfelt skal ikke nedreguleres eller slås av i mørke. 139

285 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER E.6 Parkering Dette kapitlet beskriver utforming av ulike typer parkeringsanlegg. E.6.1 Sykkelparkering Det tilrettelegges for sykkelparkering i tilknytning til hovednettet for syklende. Sykkelparkering kan enten være vinkelrett parkering eller skråparkering. Ulike typer skråparkering er mer arealeffektivt enn vinkelrett parkering. Parkeringsarealet bør utformes som vist i figur E.40 eller E.41. Figur E.40: Sykkelparkering, vinkelrett parkering (mål i m) Figur E.41: Sykkelparkering, skråparkering (mål i m) E.6.2 Parkering for personbiler Parkeringsarealet for langsgående parkering bør utformes som vist i figur E.42 eller E.43. Lengde på plass for personbil bør være 5 m. Hvis det er mer enn 3 plasser, bør det settes av 1,5-2 m til manøvreringsareal for annenhver plass. 140

286 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Figur E.42: Langsgående parkering (mål i m) Figur E.43: Parkeringslomme (mål i m) Parkeringsplasser Bredden på parkeringsfelt for personbil bør være 2,5 m når kjøretøy parkerer ved siden av hverandre. Plasser som hovedsakelig brukes til arbeidsplassparkering med lite utskifting av kjøretøy i løpet av dagen, kan være smalere (men ikke mindre enn 2,3 m). Lengden på feltet bør være 5 m. Parkeringsplasser bør dimensjoneres som det framgår av figur E.44 og tabell E.19. Figur E.44: Dimensjoner for utendørs parkeringsanlegg for bil 141

287 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Tabell E.19: Krav til dimensjoner for personbilparkering α [ ] b [m] c [m] d [m] e [m] f [m] g [m] Areal pr. plass når 10 plasser anlegges [m 2 ] Areal pr. plass når 100 plasser anlegges [m 2 ] 45 2,30 1) 5,2 2,8 3,2 13,2 5,2 27,9 21,9 60 2,30 1) 5,5 4,0 2,7 15,0 3,2 24,7 20,4 90 2,30 1) 5,0 7,0 2,3 17,0 2,3 19,5 19,5 45 2,40 5,2 2,8 3,4 13,2 5,2 29,4 23,2 60 2,40 5,5 3,8 2,8 14,0 3,2 25,3 21,1 90 2,40 5,0 6,5 2,4 16,5 2,4 19,8 19,8 45 2,50 5,3 2,8 3,5 13,4 5,3 30,6 24,3 60 2,50 5,6 3,5 2,9 14,7 3,2 25,8 21,6 90 2,50 5,0 6,0 2,5 16,0 2,5 20,0 20,0 1): Smale bredder bør ikke brukes der det er vegger, søyler eller andre hindre over kantsteinshøyde. 90 parkering gir som oftest mest effektiv plassutnyttelse (lavest brutto arealbruk pr bilplass), men vinkelen vil være avhengig av hvilken effektiv radbredde som er mulig. E.6.3 Parkering for forflytningshemmede Plasser reservert for forflytningshemmede lokaliseres nært målpunkt/hovedinngang og utformes slik at rullestolbrukere lett kan komme inn- og ut av kjøretøyet og videre inn mot målpunktet. Antallet vurderes i hvert enkelt tilfelle, men ved mindre anlegg (inntil plasser) anbefales minimum 10 % av plassene reservert for forflytningshemmede. For større anlegg (over 100 plasser) reserveres ca 5 % av plassene. Plassene bør ha bredde 4,5 m og lengde 6 m. E.6.4 Kantparkering for busser Krav til dimensjoner for parkeringsplasser for buss er vist i figur E.45. Hvis det er mer enn 3 plasser, anbefales 5 m til manøvreringsareal for annenhver plass. Figur E.45: Kantparkering for buss (mål i m) 142

288 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E.7 Sideanlegg Sideanleggene anlegges for å ivareta trafikantenes behov for stopp, rast og hvile. Politiet, Statens vegvesen og andre myndigheter kan dessuten bruke sideanleggene til kontroll av trafikanter og kjøretøy. Behov for sideanlegg kartlegges gjennom overordnede planer for lengre vegstrekninger eller vegnett. Sideanlegg plasseres slik at inn- og utkjøring kan skje på en trygg måte uten at den øvrige trafikken blir forstyrret. Lommer som ligger nærmere tunnelåpningen enn stoppsikt, bør ikke være tilgjengelig for alminnelig ferdsel. Tosidige anlegg anbefales: på motorveger og avkjørselsfrie veger der sikten og trafikken er slik at venstresving er trafikkfarlig på veger med fartsgrense 90 km/t eller høyere Det anlegget som betjener kjøreretningen bør komme før anlegget som betjener motsatt retning. E.7.1 Serviceanlegg Med serviceanlegg menes sideanlegg med servicetilbud til trafikantene. For å bli kategorisert som serviceanlegg, kreves det at anlegget enten har drivstoffsalg eller innendørs serveringstilbud. Nær store byer og tettsteder anbefales større serviceanlegg med tilbud for langtransportsjåfører. Anleggene tilpasses sjåførenes behov for døgnhvile, og følgende fasiliteter anbefales: oppstillingsplasser reservert for tungtransport, skjermet fra andre trafikanter stikkontakt for 230V, 16A spisested, fortrinnsvis døgnåpent toalettanlegg med dusj god atkomst hele året Anleggene dimensjoneres etter trafikkmengde og behov. Døgnhvileplasser for tungtrafikken er omtalt i håndbok V136 Døgnhvileplasser for tungtrafikken. Atkomst til serviceanlegg bør utformes og dimensjoneres for kjøretøytype VT. Serviceanlegg kan plasseres på frie vegstrekninger eller i tilknytning til kryss. Hvis det forventes mye lokal trafikk til serviceanlegget, bør det også være atkomst fra lokalvegnettet. Serviceanlegg i kryssområder bør ha atkomst fra sekundærvegen. Dersom serviceanlegget knyttes til sekundærvegen i en rundkjøring, bør avkjørselen utformes som en vegarm de siste 20 m inn mot rundkjøringen. Serviceanlegg kan gis atkomst direkte fra motorveg eller motortrafikkveg når: avstand til kryss og antall kryss per kilometer vurderes som tilfredsstillende i forhold til vegnormalens krav det etableres fartsendringsfelt for av- og påkjøring i henhold til vegnormalens krav til kryss Serviceanlegg anlegges ofte i tilknytning til planskilte kryss og anbefales da plassert på utsiden av rampene. Både inn- og utkjøring til anlegget bør skje via en egen avkjørsel fra sekundærvegen eller en annen lokal veg utenom hovedkrysset. I ruterkryss er det ofte akseptabelt med direkte innkjøring til anlegget fra avkjøringsrampen, forutsatt at dette skjer minst 100 m fra start rampe. 143

289 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER I 3-armede rundkjøringer mellom rampe og sekundærveg kan serviceanlegget knyttes til rundkjøringen som en fjerde arm. Avkjørselen bør i så fall utformes som en vegarm de siste 20 m inn mot rundkjøringen. For å unngå feilkjøring, er det viktig at serviceanlegg ved planskilte kryss har en oversiktlig utforming. Figur E.46 viser eksempel på plassering av serviceanlegg i et planskilt kryss. Figur E.46: Eksempel på plassering av serviceanlegg E.7.2 Rasteplasser Rasteplasser er først og fremst aktuelle på hovedveger i spredt bebygde strøk og viktige turistveger prioriteres. Rasteplassen trekkes bort fra vegen. E.7.3 Stopplomme På veger utenfor bebygd strøk skal det ikke legges til rette for parkering på vegen. I stedet bør det anlegges lommer for kortere stans eller nødstopp. Stopplommer bør utformes som vist i figur E.47. Figur E.47: Utforming av stopplomme (mål i m) 144

290 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Dersom lommene dimensjoneres for flere enn to kjøretøy, kan de også brukes til politikontroller. Dette vurderes i sammenheng med behovet for kontrollplasser. Ved utbedringsstandard (del D) kan bredden reduseres til 3,5 m. E.7.4 Kjettingplasser Kjettingplassene bør være minst 5 m brede og ha rekkverk eller refuge mot kjørevegen. Plassene bør belyses. Inn- og utkjøringslengder bør utformes som for stopplommer (figur E.47). Lengden på kjettingplassen bør minst være 25 m, men lengden vurderes ut fra forventet antall kjøretøy som vil stoppe samtidig. E.7.5 Kontrollplasser Økt kontrollvirksomhet er et viktig tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet. Kontrollvirksomheten krever egnede plasser på utvalgte steder. Samlokalisering med rasteplasser er aktuelt noen steder, men det anbefales ikke å etablere faste kontrollstasjoner med egne bygg sammen med rasteplasser. Kontrollplasser kan også plasseres i tilknytning til avkjøringsramper i toplanskryss. Arealbehov og lokalisering vurderes i samarbeid med lokale kontrollmyndigheter. Av hensyn til helse, miljø og sikkerhet for de som arbeider med kontrollvirksomhet, bør det anlegges fysisk skille mellom kontrollplassen og kjørebanen når ÅDT er større enn Plassene bør belyses. Kontrollplassene bør ha et gjennomgående kjørefelt for passering. Kontrollplasser for tyngre kjøretøy bør tilrettelegges for bruk av mobile vekter. Disse krever et areal på minst 4 x 50 m med en helning mindre enn 2 % både for tverrfall og i lengderetning. Kontrollplasser ved veger med ÅDT > bør anlegges med akselerasjons- og retardasjonsfelt. E.7.6 Snuplasser Figur E.48 viser snuplasser med ulik utforming. Av hensyn til sikkerheten tilstrebes snuplasser som ikke medfører rygging av store kjøretøy. Figur E.48: Snuplasser, mål er vist i tabell E

291 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Tabell E.20: Mål for snuplasser Snuplass type Dimensjonerende Kjøretøy R1 [m] R2 [m] R3 [m] R4 [m] A B C Buss (B) 13 4, Vogntog (VT) 13 3, Buss (B) 13 5, Vogntog (VT) 13 3, Buss (B) 13 5,25-12,5 Vogntog (VT) 13 4,0-12,5 Vendehammer for lastebil er vist i figur E.49. Figur E.49: Vendehammer for lastebil (L) (mål i m) 146

292 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E.8 Varelevering I gater er det ofte behov for oppstillingsplass for varelevering. Plassbehov for varelevering med lastebil langs kantstein er m lengde og en nettobredde på 2,75 m, se figur E.50. Anbefalt maksimal stigning på oppstillingsplass er 4 %. Figur E.50: Varelevering langs kantstein (mål i m) Lomme for varelevering bør utformes som vist i figur E.51. Figur E.51: Varelevering i lomme (mål i m) Mer utdyping om varelevering er behandlet i håndbok V126 Byen og varetransporten. 147

293 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER E.9 Bruer og tunneler Krav til utforming av bruer og andre spesielle konstruksjoner (rasoverbygg, ferjekaier) er omtalt i håndbok N400 Bruprosjektering. Krav til utforming av tunneler er omtalt i håndbok N500 Vegtunneler. Krav til rekkverk er omtalt i håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområde. Overgang mellom veg og bru Overgangssonen mellom bru og veg vies spesiell oppmerksomhet. Stigningsgrad samt horisontalog vertikalkurvatur er viktige parametre som påvirker både trafikksikkerhet og estetikk. Veg på bru skal ha samme bredde som tilstøtende veg. Denne bredden skal på bruer på 2-felts veg uten midtrekkverk ikke være mindre enn 7,5 m. Bredde mellom rekkverk på bruer på 1-felts veger skal være 6,5 m. Bruer med lengde over 100 m på veg i dimensjoneringsklasse H5, skal ha bredde 6,5 m mellom rekkverk på delen med ett kjørefelt. Fortau eller gang- og sykkelveg skal ha uendret bredde over bru. Fortau skal minst være 2,5 m bredt. Gang-/sykkelveg som er skilt fra kjørebanen med rekkverk, skal ha fri bredde mellom rekkverk på minimum 3 m. Separat bru for gang-/sykkeltrafikk skal ha minimum fri bredde mellom rekkverkene på 3 m. Linjeføringen inntil og over brua skal vurderes både med hensyn til trafikksikkerhet og estetikk. De viktigste kravene er: Minimumskravet til horisontalkurveradius skal økes med 50 % over brua. Når minste horisontal kurveradius øker, skal øvrige krav i prosjekteringstabellen i hver dimensjoneringsklasse tilhørende det nye horisontalkurvekravet benyttes. Det skal kontrolleres at siktkravet oppfylles og at ikke brurekkverket hindrer sikt. Ulik varmekapasitet mellom veg og bru kan føre til is på brua mens vegen fortsatt er fuktig. Dette øker risikoen for tap av veggrep. Derfor anbefales det også redusert stigningsgrad i forhold til maksimalkravet for vanlig veg. Bruer kan ha utsyn som reduserer bilførerens oppmerksomhet. Derfor anbefales økt vertikalradius for å bedre sikten mot møtende trafikk. Ved tverrfallsendringer eller breddeutvidelser helt eller delvis inne på brua, anbefales overgangslengdene økt i forhold til minimumskravene, for å unngå skjemmende knekk i rekkverkets linjeføring. Overgang mellom veg og tunnel Avstand fra tunnelåpning til midtpunktet av forkjørsregulerte T- og X- kryss skal være minst 2 ganger stoppsikt. Avstand fra tunnelåpning til uregulerte kryss eller til vikelinje i rundkjøring, skal være minst lik stoppsikt. Avstand fra tunnelåpning til start på retardasjonsfelt, slutt på akselerasjonsfelt eller sideanlegg skal være minst lik stoppsikt. I tunneler med lengde < 500 m bør vegens tverrprofil føres uendret gjennom tunnelen. Det vil for eksempel si at man for tverrprofil som vist i figur C.6 skal benytte tunnelprofil T12,5. Det kravet gjelder også midtrekkverk der det er krav om det på tilstøtende veg. Siktkrav beskrevet i denne håndboken skal legges til grunn i tunneler med lengde < 500 m. 148

294 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E.10 Vegetasjon Vegetasjonen tilpasses sted, landskap og omgivelser. Riktig vegetasjonsbruk er viktig for å tilpasse veganlegg til omgivelsene. Prinsippene for vegetasjonsbruk avhenger om anlegget ligger i eller utenfor by og tettsted. Vegetasjon i gater Valg av vegetasjon i by- og tettstedsgater krever god planlegging og prosjektering. Eksisterende trær anbefales bevart. I by og tettsted bør planmessig vegetasjon tilstrebes. Anbefalte bredder for rabatter med trær er: 3-5 m i midtdeler, men bredder ned til 2-2,5 m kan aksepteres 2-3 m langs fortau For rabatter med trær eller busker anbefales 3 5 m bredde, rett utforming av plantehull og at røtter kan vokse inn i omkringliggende masser. For smale rabatter (2-2,5 m) anbefales rotvennlig forsterkningslag eller gjennomgående plantebed. Trær plantes ikke slik at trestammen kommer nærmere fortauskant enn 0,5 m, jamfør krav til kantsteinssone, se figur B.1. Det vises til håndbok N200 Vegbygging og håndbok V271 Vegetasjon ved trafikkårer. Vegetasjon langs veger Krav og anbefalinger til vegetasjonsbruk langs veg: eksisterende vegetasjon ivaretas ny vegetasjon tilpasses landskapet det anbefales stedegne arter av lokal herkomst i naturlandskap anbefales ikke å plante trær og busker det anbefales å bruke naturlig revegetering fra stedlige toppmasser der dette er egnet viktige vegetasjonsstrukturer i jordbrukslandskapet ivaretas og forsterkes vegetasjonen langs veger som tiltrekker seg vilt anbefales ikke krav til sikt og sikkerhetsavstander skal ivaretas fremmede og uønskede arter i massene unngås Se for øvrig håndbok V271 Vegetasjon ved trafikkårer og håndbok V129 Universell utforming av veger og gater. 149

295 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER 150

296 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG :: VEG- OG GATEUTFORMING F Dimensjoneringsgrunnlag F.1 Dimensjonerende mål Dimensjonerende mål gitt i kapittel F.1.1 og F.1.2 skal benyttes ved planlegging og utbygging av veg- og gateanlegg. F.1.1 Gående og syklende Anlegg for gående og syklende skal dimensjoneres ut fra mål gitt i tabell F.1 og figur F.1 - F.6. Tabell F.1: Dimensjonerende mål for myke trafikanter Minste bredde mellom gående er 0,1 m og mellom gående og syklende 0,2 m. 151

297 VEG- OG GATEUTFORMING :: DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Figur F.1: Dimensjonerende mål for gående (mål i m) Figur F.2: Dimensjonerende mål for syklende (mål i m) Figur F.3: Dimensjonerende mål for sykkel med tilhenger (mål i m) 152

298 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG :: VEG- OG GATEUTFORMING Figur F.4: Dimensjonerende mål for gående med barnevogn (mål i m) Figur F.5: Dimensjonerende mål for gående med ledsager eller førerhund (mål i m) Figur F.6: Dimensjonerende mål for rullestolbrukere (mål i m) 153

299 VEG- OG GATEUTFORMING :: DIMENSJONERINGSGRUNNLAG F.1.2 Motorkjøretøy Dimensjonerende kjøretøy velges ut fra veg- og gatenettets funksjon, trafikkmengde og muligheter for omkjøring. Dimensjoner gitt i figur F.7 skal legges til grunn. Der det dimensjoneres for vogntog, bør sporing for buss tilfredsstilles for tilsvarende kjøremåte. Figur F.7: Dimensjonerende kjøretøy Svingradius i figur F.7 gjelder for kjøretøyets ytre karosserihjørne foran. Sporingskurver for hver kjøretøytype er vist i vedlegg. 154

300 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG :: VEG- OG GATEUTFORMING F.2 Framkommelighet dimensjonerende kjøremåte Parallelt med vurdering og valg av dimensjonerende kjøretøy, vurderes også framkommeligheten for ulike dimensjonerende kjøretøy. I områder med gatestruktur vil framkommeligheten i kryss være et virkemiddel for å styre trafikkstrømmene. Når et veg- eller gateanlegg dimensjoneres for personbil (P), vurderes framkommeligheten for brannbiler (lastebiler) og vedlikeholdsmaskiner særskilt. Når en gate trafikkeres av buss i rute sikres framkommelighet for dimensjonerende buss sikres. Hver dimensjoneringsklasse angir krav til dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte. Framkommeligheten skal bestemmes i forhold til følgende tre ulike kjøremåter; kjøremåte A, B eller C (se figur F.8 - F.10). Kjøremåte A Figur F.8: Kjøremåte A Ved kjøremåte A forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy: kjøretøyet skal kunne trafikkere veg-/gateanlegget kun ved bruk av eget kjørefelt. Dette betyr at hele kjøretøyet, inklusiv overheng, skal kunne bevege seg innenfor sitt eget kjørefelt på veger og gater utenom kryss skal disse strekningene kunne trafikkeres med en fart tilsvarende fartsgrensen i kryss skal kjøretøyet kunne kjøre gjennom krysset med en fart på 15 km/t i slyng skal kjøretøyet kunne kjøre med en fart på 15 km/t kjøretøyet skal ikke behøve å rygge på snuplasser 155

301 VEG- OG GATEUTFORMING :: DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Kjøremåte B Figur F.9: Kjøremåte B Ved kjøremåte B forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy: i kryss forutsettes kjøretøyet å kunne bruke deler av motgående kjørefelt i den veg/gate kjøretøyet svinger inn i på veger og gater utenfor kryss antas at valgt kjøretøy på enkelte partier trafikkerer disse med en lavere fart enn fartsgrensen i kryss forutsettes valgt kjøretøy å kunne kjøre gjennom krysset med en lavere fart enn 15 km/t i slyng skal kjøretøyet kunne kjøre med en fart på 15 km/t kjøretøyet vil i noen tilfeller måtte regne med å rygge på snuplasser Kjøremåte C Figur F.10: Kjøremåte C 156

302 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG :: VEG- OG GATEUTFORMING Kjøremåte C vil primært være knyttet til kryss. Ved kjøremåte C forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy: kjøretøyet forutsettes å kunne bruke hele kjørebanebredden både i den veg/gate kjøretøyet svinger av fra og i den veg/gate kjøretøyet svinger inn i valgt kjøretøy forutsettes å kjøre gjennom krysset med en lavere fart enn 15 km/t kjøretøyet vil i noen tilfeller måtte regne med å rygge på snuplasser I områder med begrenset tilgang på areal, vil det være aktuelt å dimensjonere ulike elementer i veg-/ gatesystemet etter kjøremåte B eller C for større kjøretøy, og etter kjøremåte A for mindre kjøretøy. Dette vil først og fremst være aktuelt for veger og gater i områder hvor andel større kjøretøy er relativt liten. I slike områder vil det være viktig å vurdere alternative kjøreruter for å sikre større kjøretøy framkommelighet etter kjøremåte B eller A. F.3 Breddeutvidelse i horisontalkurver Ved kjøring i kurver vil et kjøretøy trenge mer plass enn på rettlinjet veg. Dette skyldes at sporingsbredden øker, samtidig som deler av kjøretøyet vil henge utover hjulene.derfor økes kjørefeltbredden noe i kurver. Breddeutvidelsen er avhengig av dimensjonerende kjøretøy og horisontalkurveradius. Nødvendig breddeutvidelse for fri vegstrekning på 2-felts veg er gitt i tabell F.2. Breddeutvidelse på fri vegstrekning skal legges inn når horisontalkurveradius er 500 m. Ved kjørefeltbredde > 3,25 m reduseres kravene i tabell F.2 med økning i kjørefeltbredde utover 3,25 m. (Eksempel: kjørefeltbredde 2 x 3,5 m gir reduksjon på 0,5 m). Breddeutvidelsen fordeles likt på de to kjørefeltene. Tabell F.2. Breddeutvidelse for 2-felts veger avhengig av kurveradius (mål i m) 4- feltsveger behandles som to 2-feltsveger. 1-feltsveger gis halv breddeutvidelse i forhold til 2-felts veg. I kryss og slyng behandles breddeutvidelsen på en annen måte, se håndbok V120 Premisser for geometrisk utforming av veger. 157

303 VEG- OG GATEUTFORMING :: DIMENSJONERINGSGRUNNLAG F.4 Fri høyde Hovedregelen er at veger og gateareal beregnet for motorisert trafikk skal bygges for kjøretøy med høyde inntil 4,50 m. Dette kravet gjelder absolutt for overordnede veger og gater. På underordnede veger og gater (samle- og atkomstfunksjon) kan reduserte krav til fri høyde (etter fraviksbehandling) vurderes på grunnlag av virksomhetene i området. Bruer For bruer over veg eller bruer med overliggende bæresystem, skal det til kjøretøyets høyde på 4,50 m legges inn en sikkerhetsmargin på 0,20 m. I tillegg kommer byggetoleranser på 0,10 m og en toleranse for vedlikehold av slitelag på 0,10 m. Krav til minste fri høyde ved prosjektering av overgangsbruer blir dermed 4,90 m. Samme krav gjelder for overliggende bæresystem, se håndbok N400 Bruprosjektering. Høydekravet gjelder både for kjørebane og skulder. Det skal tas hensyn til vegens tverrfall. Ved utbedringsstandard kan kravet til kjøretøyets maksimalhøyde reduseres fra 4,50 m til 4,20 m. Tillegg for sikkerhetsmargin, byggetoleranser og vedlikehold av slitelaget er som angitt over, dvs. samlet 0,4 m. Hvis det foreligger oppmåling av fri høyde på stedet, kan tillegg for byggetoleranser og vedlikehold av slitelag sløyfes. Gang- og sykkelveger bør bygges for vedlikeholdskjøretøy med en høyde på minst 3,0 m, inkludert sikkerhetsmargin på minimum 0,05 m. I tillegg kommer 0,10 m i byggetoleranser, toleranse for vedlikehold av slitelag, samt økt fare for isdannelse, spesielt i endene av underganger. Ved prosjektering av underganger for gang- og sykkelveg bør fri høyde derfor være minst 3,10 m. For gang- og sykkelvegbruer med overliggende bæresystem, skal minste fri høyde tilsvarende være 3,10 m. Minste fri høyde for gående (fortau) er 2,25 m i forbindelse med byggverk og skilt. Jordbruksunderganger forutsettes bygget for jord- og skogbruksmaskiner med høyder inntil 4,0 m, inkludert sikkerhetsmargin på minimum 0,05 m. I tillegg kommer byggetoleranser på 0,10 m og en toleranse for vedlikehold av slitelag på 0,10 m. Jordbruksunderganger bør derfor prosjekteres med en minste fri høyde på 4,20 m. Bruer og bærende konstruksjoner over veg skal vurderes med hensyn til påkjøringslaster i henhold til håndbok N400 Bruprosjektering. Påkjøringslasten avtrappes til null ved 6,0 m høyde tillagt toleranser. Med samlet toleranse på 0,20 m blir frihøydekravet 6,20 m for konstruksjoner som mangler kapasitet til å ta opp påkjøringslaster. I håndbok N400 Bruprosjektering og i håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområde finnes krav til fri høyder i vegens sideterreng og eventuelt midtdeler. Det stilles egne krav til fri høyde over jernbane og andre skinnegående transportmidler. Tunneler Krav til fri høyde i tunneler er gitt i håndbok N500 Vegtunneler. 158

304 REFERANSER :: VEG- OG GATEUTFORMING Referanser Lover og forskrifter Vegloven Plan- og bygningsloven Forskrift til veglovens 13 Forskrift om begrensning av forurensing Normaler og retningslinjer N200 Vegbygging (2011) N500 Vegtunneler (2010) N303 Trafikksignalanlegg (2012) N302 Vegoppmerking (2001) N300 Trafikkskilt (2012) R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (2012) N400 Bruprosjektering (2009) N101 Rekkverk og vegens sideområde (2011) Veiledere V128 Fartsdempende tiltak (2006) V271 Vegetasjon av trafikkårer (1994) V123 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg (2009) V122 Sykkelhåndboka (2013) V134 Veger og dyreliv (2005) V126 Byen og varetransporten (2005) V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss (2013) V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning (2013) V120 Premisser for geometrisk utforming av veger (2013) V127 Gangfeltkriterier (2007) V129 Universell utforming av veger og gater (2011) V136 Døgnhvileplasser for tungtrafikken (2010) V137 Veger og drivsnø (2012) 159

305 VEG- OG GATEUTFORMING :: DEFINISJONER OG BEGREPER Definisjoner og begreper Begrep 1-feltsveg 2-feltsveg 4-feltsveg akselerasjonsfelt atkomstveg, atkomstgate avbøyning avkjørsel avkjørselsfri veg avkjørselsregulert veg avvisende kantstein belysningsstyrke blandet trafikk blending blindveg boenheter breddeutvidelse (i kurver) Definisjon Veg med ett kjørefelt for begge kjøreretninger og med møteplasser. Veg med to gjennomgående kjørefelt. Veg med fire gjennomgående kjørefelt. Fartsøkningsfelt langs kjørebanen hvor kjøretøyene akselererer og innpasser seg i primærvegens trafikkstrøm. Veg eller gate som gir atkomst til tilstøtende eiendommer og hvor det er tillatt med avkjørsler til disse. Sideforskyvning et kjøretøy blir utsatt for ved kjøring gjennom en rundkjøring. Angis som radius langs den sirkelkurven som kjøretøyet følger. Kjørbar tilknytning til veg- eller gatenettet for en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. Veg uten direkte avkjørsler til tilliggende eiendommer langs vegen. Veg hvor avkjørsler kun er tillatt i begrenset antall, og hvor disse er lagt opp etter en samlet avkjørselsplan. Kantstein som ikke er beregnet for overkjøring. Avvisende kantstein er utformet med en loddrett eller tilnærmet loddrett kant (3:1 til 5:1), og er samtidig så høy at bilistene ikke vil kunne la seg friste til å krysse kantsteinen med hensikt. Den vil normalt ikke kunne hindre et kjøretøy på avveie i å krysse kantsteinen. Forholdet mellom lyset (lysfluksen) målt i lumen som faller på en flate og flatens størrelse i m 2. Enheten for belysningsstyrke er lux. Belysningsstyrke kalles også for luminans. Når ulik trafikantgrupper ferdes på samme vegareal. Reduksjon av øyets kontrastfølsomhet. Veg hvor det ikke er gjennomkjøringsmulighet. Bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/ wc og kjøkken. Utvidelse av kjørebanen i kurver på grunn av kjøretøyenes sporingsegenskaper. 160

306 DEFINISJONER OG BEGREPER :: VEG- OG GATEUTFORMING bru Byggverk som fører vegen over en fri horisontal åpning på minst 2,5 m. busslomme byggegrense byggelinje dimensjonerende kjøremåte dimensjonerende kjøretøy dimensjonerende timetrafikk fartsgrense fartsnivå fartsprofil filterfelt fletting forbikjøringsfelt forbikjøringssikt forkjørsregulert kryss forsterket midtoppmerking fortau Areal for busstopp som ligger inntil kjørebanen. Kan ligge i direkte kontakt med kjørebanen eller atskilt fra denne med en refuge. Fastlagt grense for tillatt bebyggelse etter reguleringsplan eller vegloven. Linje langs fasaden av bygg. Beskriver den frihet et kjøretøy vil ha i veg/kjørearealet ved trafikkering av vegnettet. Se kjøremåte A, B og C. Representativt kjøretøy med dimensjoner som er typiske for den gruppe det representerer. Dimensjonerende time er den timen som har et trafikkvolum som kun overskrides 29 ganger i løpet av året, det vil si den timen med det 30. høyeste volumet. Høyeste tillatte fart på en vegstrekning. Representativ verdi for fart langs en vegstrekning eller i et snitt på vegen. Aktuelt nivå kan være 85 % -fraktil (den farten som 85 % av bilistene ikke overskrider). Framstilling av variasjon i fartsnivået langs en veglinje avhenig av veggeometri/standard. Separat svingefelt i plankryss. To kjørefelt føres sammen til ett med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser. Ekstra kjørefelt for forbikjøring, for eksempel i stigninger. Minste siktlengde en bilfører må ha framover mot møtende trafikk i det øyeblikket han ønsker å begynne en forsvarlig og trygg forbikjøring. Kryss hvor den ene eller flere av tilfartene er pålagt vikeplikt ved trafikkskilt. Vegoppmerking i midten av vegen som er forsterket med fresing i asfaltdekket som gir vibrasjon i kjøretøyet. Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein. 161

307 VEG- OG GATEUTFORMING :: DEFINISJONER OG BEGREPER fri bredde fri høyde fri sikt fri vegstrekning fullkanalisert kryss fylkesveg fysisk kanalisering gang- og sykkelveg gangfelt gjennomgangstrafikk gågate hinder holdeplass horisontalkurvatur Bredde som er til disposisjon for et kjøretøy, f.eks. mellom sidehindre. Minste høyde mellom kjørebane og overliggende hinder. Det tas hensyn til en viss reservehøyde pga snø, tele, byggtoleranse og vedlikehold av slitelag. Fri høyde i tunnel måles fra kjørebanekant og definerer øvre grense for trafikkrommet. Sammenhengende, synlig veglengde for en bilfører som befinner seg midt i kjørefeltet, og har øyehøyde (a 1 ) over kjørebanen. Den del av vegnettet som ligger utenfor kryssområdene. Kryss hvor det er kanalisering i alle tilfartene til krysset. Offentlig veg med fylkeskommunen som vegmyndighet. Trafikkøyer avgrenset med kantstein for å lede trafikken i kjørefelt eller på bestemt måte. Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Oppmerket kryssingssted av veg/gate for gående. Del av en trafikkstrøm som verken har start eller mål i det definerte planområdet hvor trafikkstrømmen befinner seg. Gate hvor det er forbudt å kjøre motorvogn og hvor trafikkreglenes bestemmelser om gågate gjelder. Gjenstand som befinner seg i, eller i nærheten av kjørebanen. Holdeplass er et fellesbegrep for all stopp knyttet til kollektivtrafikk. Det gjelder alt fra stans i kjørebanen via tradisjonell busslomme med eller uten refuge ut mot kjørebanen, til større kollektivknutepunkter. Veglinjas linjeføring i horisontalplanet. horisontalkurve horisontalkurveradius hovedveg høybrekk Kurve i vegens horisontalprojeksjon. Radius i en sirkelbue i vegens horisontalprojeksjon. Fellesbetegnelse for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger. Konveks vertikalkurve (bakketopp). Kjennetegnes ved at vertikalvinkelpunktet ligger over veglinja. 162

308 DEFINISJONER OG BEGREPER :: VEG- OG GATEUTFORMING høybrekksradius høyresvingefelt ikke-avvisende kantstein innkjøringsbredde kanalisering kantlinje kantstein kantsteinsklaring kantsteinsparkering kantstopp kapasitet kjettingplass kjørebane kjørebanekant kjørefart kjørefelt kjørefeltbredde kjøremåte A Krumningsradien til et høybrekk. Eget kjørefelt for avsving til høyre fra gjennomgående kjørefelt. Kantstein som er beregnet for overkjøring. Kantsteinen er formet med en skrå kant slik at faren for skade på kjøretøyet og annen trafikk på vegen blir liten. Normal helning er 1:2 eller slakere. Kjørefeltbredde på tilfarten til en rundkjøring like foran vikelinja. Tiltak for å lede trafikken i bestemte kjørefelter eller på en bestemt måte (fysiske eller oppmerkede trafikkøyer). Oppmerket linje som markerer kjørebanens ytterkant. Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdelere etc. Vanlige materialer er granitt og betong. Avstand mellom kantstein og kjørebanekant. Parkering på vegareal mot kantstein/ fortau. Bussholdeplass i kjørebanen. Den største trafikkmengde som kan avvikles over en bestemt tidsperiode under gitte veg- og trafikkforhold. Kjettingplass skal gi stoppested for effektiv og sikker montering og demontering av kjetting på kjøretøy. Den del av vegen som er bestemt for vanlig kjøring. Senter kantlinje som viser overgangen mellom kjørebane og skulder. Forholdet mellom kjørt veglengde og kjøretid for en enkelt trafikant, inklusive stans forårsaket av trafikkforholdene. Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke. Bredden av et kjørefelt. Dimensjonerende kjøretøy o skal kunne trafikkere veg-/gateanlegget kun ved bruk av eget kjørefelt o skal kunne holde fartsgrensen på fri veg-/gatestrekning o skal kunne kjøre gjennom krysset med en fart på 15 km/t o skal ikke behøve å rygge på snuplasser 163

309 VEG- OG GATEUTFORMING :: DEFINISJONER OG BEGREPER kjøremåte B kjøremåte C Dimensjonerende kjøretøy o forutsettes å kunne bruke deler av motgående kjørefelt i den veg/gate kjøretøyet svinger inn i o må regne med å kjøre med lavere fart enn fartsgrensen på enkelte partier på fri veg- /gatestrekning o må regne med å kjøre gjennom krysset med en lavere fart enn 15 km/t o må i noen tilfeller rygge på snuplasser Dimensjonerende kjøremåte o forutsettes å kunne bruke hele kjørebanebredden både i veg / gate kjøretøyet svinger av fra og i veg / gate kjøretøyet svinger inn i o må regne med å kjøre med lavere fart enn fartsgrensen på fri veg- / gatestrekning o må regne med å kjøre gjennom kryss med lavere fart enn 15 km/t o må i noen tilfeller rygge på snuplasser kjøretøyhøyde (a 3 ) kjøretøytype klotoide klotoideparameter kløverbladkryss kollektivfelt kollektivtrafikk kommunal veg konfliktområde kontrollplass kryss kryssområde Høyden på dimensjonerende personbil. Kjøretøyhøyden er satt til 1,35 m. Definerte kjøretøy som brukes for dimensjonering av veganlegg. Det er personbil (P), lastebil (L), buss (B) eller vogntog (VT). Overgangskurve hvor krumningen tiltar eller avtar lineært med kurvelengden. Faktor som betegner forstørrelsen i forhold til en enhetsklotoide. Planskilt kryss med ramper i to eller alle fire kvadrantene mellom de to kryssende vegene. Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og vegoppmerking er bestemt for kollektivtrafikk (for eksempel buss og taxi), samt de kjøretøy som nevnes i trafikkreglenes bestemmelser. Transport av trafikanter i større trafikkenheter, f.eks. bane, buss og trikk. Offentlig veg hvor kommunen er vegmyndighet. Område som inneholder ett eller flere konfliktpunkter mellom kjøretøy i et veg/gatekryss. Kontrollplass skal gi stoppested for utførelse av sikker og effektiv kontroll av trafikanter og kjøretøy. Sted hvor en veg/gate munner ut i eller krysser en annen veg/gate. Omfatter selve krysset samt tilfartene innenfor en avstand som er definert av sikttrekantene. 164

310 DEFINISJONER OG BEGREPER :: VEG- OG GATEUTFORMING lavbrekk lavbrekkskurve lavbrekksradius linjeføring lokalveg lokalvegnett luminans lux manøvreringsareal midtdeler midtlinje midtrekkverk motortrafikkveg motorveg møteplass møtesikt nabokurve nasjonal hovedveg Konkav overgang i linjeføringen i vertikalplanet (bunnen av en bakke). Kjennetegnes ved at vertikalvinkelpunktet ligger under veglinja. Vertikalkurve i lavbrekk. Krumningsradien til en lavbrekkskurve. Veglinjas kurvatur i horisontal- og vertikalplanet. Veg som er beregnet for intern trafikk innenfor et begrenset område. Vegnett beregnet for lokaltrafikk. Angir hvor lys en flate er ved forholdet mellom lysstyrken vinkelrett fra flaten (målt i candela) og flatens størrelse i m 2. Enhet for belysningsstyrke. Det areal som er nødvendig for å avvikle trafikken som forutsatt med dimensjonerende kjøretøy. Areal som skiller kjørefelt/ kjørebaner med trafikk i motsatte retninger. Linje på kjørebanen som markerer skille mellom trafikk i motsatte kjøreretninger. Fysisk skille (rekkverk) mellom kjørefelt/ kjørebaner for trafikk i motsatte retninger. Veg som ikke tilfredsstiller vegnormalenes krav til motorvegstandard, men som ikke har direkte tilknytning til eiendommene langs vegen. Motortrafikkveg er forbeholdt motorkjøretøy, nærmere spesifisert i trafikkreglene og er angitt med skilt nr. 503 Motortrafikkveg. Vegtype uten direkte kjøreadkomst til eiendommene langs vegen og som er forbeholdt motorkjøretøyer, nærmere spesifisert i trafikkreglene. Motorveger har en gitt standard etter dimensjoneringsklasse H8 og H9 i håndbok N100 Veg- og gateutforming. Spesielt anlagt og merket breddeutvidelse hvor kjøretøy kan komme forbi hverandre på 1-felts veger. Sikt fram til et kjøretøy med nærmere angitt høyde som kjører i motsatt retning i samme kjørefelt. Sikten skal være lang nok til at begge kjøretøyene rekker å stanse. To sirkelkurver som ligger etter hverandre på vegstrekning. For å sikre jevn geometri stilles det krav til nabokurver i horisontaltraseen. Overordnet veg som knytter sammen landsdeler og regioner, og forbinder Norge med utlandet. 165

311 VEG- OG GATEUTFORMING :: DEFINISJONER OG BEGREPER opphøyd gangfelt optisk linjeføring overgangskurve overheng overhøyde parkering planskilt kryss primærveg rampe rasteplass reguleringsplan reisetid rekkverk resulterende fall retardasjonsfelt rundkjøring ruterkryss Gangfelt som er bygd opp slik at det fysisk ligger høyere enn kjørebanen for øvrig og i kant med/samme høyde som fortauet. Vegutforming som gir trafikanten visuell informasjon om det videre vegforløpet. Se klotoide. Avstanden mellom ytre forhjulsspor og hjørnet på kjøretøyets karosseri ved kjøring i kurve. Kjørebanens tverrfall i forbindelse med en kurve. Enhver hensetting av kjøretøy selv om føreren ikke forlater dette, unntatt kortest mulig opphold for av- og påstigning eller av- og pålessing. Kryss hvor hovedtrafikkstrømmene ikke krysser hverandre i plan. Kontakt mellom hovedtrafikkstrømmene skjer via ramper. Den vegen i et vegkryss eller vegnett som har en overordnet funksjon. Forbindelsesveg mellom kryssende veger. Påkjøringsrampe: forbindelsesveg mellom kryssende veger for trafikk til en primærveg. Avkjøringsrampe: forbindelsesveg mellom kryssende veger for trafikk fra en primærveg. Areal utenfor kjørebanen hvor trafikanten kan stanse for rast og hvile. Detaljert grunnutnyttelsesplan for et større eller mindre område, utarbeidet etter plan- og bygningsloven. Den tid et kjøretøy eller en person behøver for å reise mellom to punkter når eventuelle stans undervegs er medregnet. En anordning som skal hindre at kjøretøy forlater vegen. Resultanten av lengdefall og tverrfall. Kan beregnes som hypotenusen i en rettvinklet trekant der vegens lengdefall og tverrfall er framstilt som katetene. Fartsreduksjonsfelt hvor kjøretøyene retarderer i forbindelse med avkjøring. Betegnelse på kryss i plan der forbindelsen mellom de kryssende veger skjer ved envegskjøring rundt en trafikkøy. Planskilt kryss mellom to gjennomgående veger med ramper i alle kvadranter. Avkjøringsrampene fra primærvegen ligger alltid foran krysset, påkjøringsrampene etter. På sekundærvegen vil de ulike trafikkstrømmene krysse hverandre. Krysstypen kalles også diamantkryss. 166

312 DEFINISJONER OG BEGREPER :: VEG- OG GATEUTFORMING samleveg sekundærveg senterlinje serviceanlegg sideanlegg signalanlegg signalregulert kryss sikttrekant sirkulasjonsareal skadekostnad skjæring skulder skulderbredde snuplass sperrelinje spredt bebyggelse stigningsgrad stopplomme Forbindelsesveg mellom atkomstveg og hovedveg i et differensiert vegsystem. Den veg i et vegkryss eller vegnett som har underordnet funksjon. Angir den linje i tverrprofilet som lengdemåling og høydeangivelse er relatert til. For vanlig 2-feltsveg vil senterlinja ligge midt i kjørebanen. Anlegg som gir trafikanten anledning til avkobling/ avslapping, samt å få dekket eventuelle behov for andre tjenester både for seg selv og kjøretøyet. Samlebetegnelse for ulike anlegg for stopp, som: serviceanlegg/ rasteplass, stopplomme, kontrollplass/vektplass, kollektivterminal (bussterminal) godsterminal, parkeringsplass, og (inkl. samkjørselsplass og oppstillingsplass) kjettingplass. Et styreapparat og vanligvis flere trafikksignal som ved manuell eller automatisk styring regulerer eller varsler trafikk. Kryss hvor de ulike trafikkstrømmene er regulert ved trafikksignaler. Område ved vegkryss og avkjørsel, som etter nærmere angitte regler, sikrer tilstrekkelig sikt. Angir det areal i en rundkjøring som er beregnet for trafikk. Sirkulasjonsarealet ligger utenfor sentraløya, og er begrenset av rundkjøringens ytre diameter. Overkjørbart areal regnes ikke inn i sirkulasjonsarealet. Et kostnadsrettet mål på antall drepte eller skadde personer per kilometer veg per år. Fysisk inngrep i opprinnelig terreng. Den del av vegen som ligger utenfor kantlinjen. På oppmerket veg måles skulderbredden fra midten av kantlinja og til skulderkanten. På grusveg er skulderbredden lik avstanden mellom definert kjørebanekant og skulderkant. Plass som er beregnet for å snu et kjøretøy. Heltrukken linje som skiller kjørefelt, og som angir forbud mot å krysse eller berøre linja. Områder utenom byer og tettsteder, og områder med randbebyggelse. Kjørebanens helning i lengderetningen. Regnes som positiv i stigning og negativ i fall. Areal inntil kjørebanen for kortere stans eller nødstopp. 167

313 VEG- OG GATEUTFORMING :: DEFINISJONER OG BEGREPER stoppsikt sykkelfelt takfall tett bebyggelse tettsted tidsluke tilfart Nødvendig siktlengde fram til et objekt for at bilføreren skal kunne oppdage objektet, reagere, vurdere om han skal bremse og bremse kjøretøyet til stopp. Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende. Vegens tverrfall på en rett strekning hvor midtlinja er toppunkt og hvert kjørefelt har helning ned mot skulderen. Helningen er vanligvis 3 %. Omfatter sentrumsområder, gater, kvartaler, sammenhengende fasaderekker og tung bybebyggelse. Et område hvor det bor over 200 mennesker, og der det ikke er mer enn 50 m mellom husene. Tidsrommet mellom samme punkt på to kjøretøy som kjører etter hverandre, for eksempel front front. Del av veg som leder trafikk inn i et vegkryss eller mot et gangfelt. T-kryss Trearmet vegkryss hvor de tre vegarmene tilnærmet danner en T. trafikant trafikantgruppe trafikkdeler trafikkvolum trafikkstrøm trafikkøy trompetkryss tungt kjøretøy tunnel tverrfall tverrprofil ukanalisert kryss Enhver person som ferdes på veg, eller i kjøretøy på veg. Angir en bestemt type trafikant. Fysisk skille mellom ulike trafikkstrømmer. Rettes opp senere Antall kjøretøy eller personer som passerer et snitt i løpet av en definert tidsperiode. Trafikk med likt kjøremønster, f.eks. samme svingebevegelse. Område som er begrenset av kjørefelt på alle sider og som normalt ikke skal kjøres over. En trafikkøy kan være oppmerket på vegen, eller en forhøyning avgrenset med kantstein. Trompetkryss er et planskilt T- kryss med direkteførte ramper. Kjøretøy med tillatt totalvekt større enn 3,5 tonn. Byggverk som fører vegen i en underjordisk eller undersjøisk passasje. Kjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse. Snitt av en veg vinkelrett på vegens midtlinje. Kryss hvor ingen av tilfartene har fysiske eller oppmerkede øyer for å lede og separere trafikken. 168

314 DEFINISJONER OG BEGREPER :: VEG- OG GATEUTFORMING ulykkesfrekvens ulykkestetthet undergang universell utforming uregulerte kryss utfart vegbredde vegkant vegtype veksling vertikalkurvatur vertikalkurve vertikalkurveradius viltkryssing X-kryss øvrig hovedveg øyehøyde (a 1 ) ÅDT, årsdøgntrafikk Antall politirapporterte personskadeulykker per million vognkilometer. Antall politirapporterte personskadeulykker per kilometer og år. Planskilt kryssing under en veg/gate. Med universell utforming menes fysisk utforming eller tilrettelegging av de ulike delene i transportsystemet slik at transportløsningene i anlegget kan benyttes av flest mulig. Kryss hvor ingen av tilfartene er signalregulert eller skiltet med vikeplikt. Her gjelder den generelle regelen om vikeplikt for trafikk fra høyre. Del av veg som leder trafikk ut av et vegkryss (f.eks i forbindelse med en rundkjøring). Avstanden mellom skulderkantene. Ytre kant av vegskulder. I forbindelse med drift og vedlikehold betyr det skjæringslinja mellom ytre kant av skulder, fortau, sykkelfelt og skråning (grøfte- eller fyllingsmur, bygning e.l.) Inndeling av vegnettet i ulike typer avhengig av vegens funksjon. Kjøretøy i minst to ulike trafikkstrømmer som skifter felt for å tilpasse seg det videre kjøreforløpet. Veksling skjer primært i kryssområder. Veglinjas geometriske elementer i vertikalplanet. Kurve som brukes i vegens vertikalprojeksjon. Radius i en sirkelkurve i vegens vertikalprojeksjon. Tilrettelagt kryssingssted for ville dyr ved bruk av viltgjerde eller over-/ undergang Vegkryss hvor fire vegarmer møtes i samme plan. Overordnet veg som knytter sammen distrikter, områder, byer og tettsteder. Øyehøyde over vegbanen for en bilfører i en personbil. Øyehøyden er satt til 1,1 m. Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med

315 VEG- OG GATEUTFORMING :: DEFINISJONER OG BEGREPER 170

316 SPORINGSKURVER :: VEG- OG GATEUTFORMING Sporingskurver 171

317 VEG- OG GATEUTFORMING :: SPORINGSKURVER 172

318 SPORINGSKURVER :: VEG- OG GATEUTFORMING 173

319 VEG- OG GATEUTFORMING :: SPORINGSKURVER 174

320 ISBN Trygt fram sammen

321 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Sa1 Samleveger i boligområder, fartsgrense 50 km/t Samleveger i boligområder bør ikke være lengre enn 2 km, og ikke ha en trafikkbelastning på mer enn ÅDT Samleveger med ÅDT > utformes til standard vist i dimensjoneringsklasse Sa2. Tverrprofil Vegen bør bygges med tverrprofil som vist i figur C.14 eller C.15. Figur C.14: Tverrprofil Sa1 (alternativ 1) 6 m vegbredde (mål i m) Figur C.15: Tverrprofil Sa1 (alternativ 2) minimum 10,5 m vegbredde inklusive fortau (mål i m) Figur C.15 er vist med tosidig fortausløsning. I områder med arealknapphet kan en anlegge ensidig fortau. Fortau skal være min 2,5 m + 0,5 m grusskulder. Horisontal- og vertikalkurvatur På fri vegstrekning bør vegen utformes etter krav gitt i tabell C.14. For strekninger med horisontalkurveradius 500 m er krav til breddeutvidelse gitt i kapittel F.3. 63

322 VEG- OG GATEUTFORMING :: VEGER Tabell C.14: Prosjekteringstabell for Sa1 Horisontalkurvaturparametre Vertikalkurvaturparametre R h 1 Klotoide Siktlengde 2 3 R v,høy R v,høy R v,lav Overhøyde Stigning Res. fall Min Stopp Δst1 Δst2 Min Kryss Min e Maks Maks Min ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,0 6,0 10, ,9 6,1 10, ,7 6,4 10, ,5 6,6 10, ,3 6,8 10, ,1 7,0 10, ,8 7,3 10, ,5 7,6 10, ,2 7,8 10, ,8 8,0 10, ,5 8,0 10, ,9 8,0 10, ,3 8,0 10, ,5 8,0 10, ,0 8,0 10,0 2 På delstrekninger med lengde under 100 m, og med horisontalkurveradius > 400 m, kan maksimal stigning økes til 10 % og tilsvarende maksimalt resulterende fall økes til 12 %. Kryssløsninger Kryss mellom samleveg og veg med høyere funksjon skal utformes i samsvar med krav gitt for den overordnede vegen. Kryss mellom to samleveger og mellom samleveg og atkomstveg bør bygges som T- eller X- kryss. For kryss mellom to samleveger, eller mellom samleveg og atkomstveg, gjelder geometrikravene i tabell C.14 med unntak av krav til minste horisontalkurve og overhøyde. I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen: horisontalkurveradius bør være 100 m overhøyden bør ikke overstige 6 % Kryss utformes i samsvar med kapittel E Ved R h < bør ensidig fall benyttes 2 Δst1: Reduksjon i krav til stoppsikt (m) ved maksimal stigning. Δst2: Økning i krav til stoppsikt (m) ved maksimalt fall 3 Gjelder for T- og X- kryss

323 VEGER :: VEG- OG GATEUTFORMING Avkjørsler Avkjørsler etableres etter overordnet plan og utformes i samsvar med kapittel E.1.4. Løsninger for gående og syklende For gående kan kjørebanen eller gang- og sykkelveg være tilbudet. Ved valg av tverrprofil som vist i figur C.16 vil gående ha tilbud i form av fortau. For syklende kan kjørebanen eller gang- og sykkelveg være tilbudet. Er strekningen en del av hovednett for sykkel kan sykkelfelt være en løsning. Gang- og sykkelvegen kan legges parallelt med kjørevegen eller i egen trasé dersom det gir rask, trygg og attraktiv framkommelighet. Gang- og sykkelveg utformes i samsvar med kapittel E.2. Kollektivanlegg Holdeplass kan utformes som kantstopp. Dersom vegen trafikkeres av mer enn 10 busser per retning per døgn vurderes det å utvide kjørebanen til 6 m. Vegen bør ikke ha større stigning enn 4 % ved holdeplassen. Holdeplasser utformes i samsvar med kapittel E.3. Belysning Vegen skal belyses med LED. Belysningsanlegg utformes i samsvar med kapittel E.5. Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte Vegen og kryss med atkomstveg eller annen samleveg bør dimensjoneres for kjøretøytype L. L bør kunne trafikkere vegen minst etter kjøremåte C. Se kapittel F.2. Fri høyde Kravene til fri høyde er beskrevet i kapittel F.4. 65

324 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Overhøydeoppbyggingen fra fartsendringsfelt til rampe bygges opp som på fri vegstrekning. Avstand mellom ramper Avstanden mellom fartsendringsfelt bør være minst 100 m. Vekslingsstrekninger Korte kryssavstander kan medføre behov for vekslingsstrekninger. Lengden på en vekslingsstrekning bør være minst 300 m. På veger med fartsgrense 60 km/t eller lavere kan lengden reduseres til 200 m. Ved store mengder vekslende trafikk eller når fartsgrensen er 100 km/t, bør vekslingstrekningen minst være på 700 m. Tilslutning til sekundærveg Tilslutning til sekundærveg utføres normalt som plankryss. E.1.4 Avkjørsler Med avkjørsel menes i denne sammenheng kjørbar tilknytning til veg- eller gatenett fra en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. E Geometrisk utforming I byer og tettbygd strøk der vegen eller gata har kantstein, bør nedsenket kantstein føres gjennom avkjørselen for å tydeliggjøre vikepliktsforholdene. For avkjørsler med liten trafikk (ÅDT < 50 eller færre enn 10 boenheter) bør hjørneavrundingen utføres som en enkel sirkel med radius R = 4 m. På de første 2 m fra vegkanten, bør avkjørselen ha et jevnt fall fra vegkant på totalt 5 cm. På de neste 3 m bør avkjørselen ha en naturlig overgangskurve til avkjørselens videre forløp. På de neste 30 m bør avkjørselen ha fall eller stigning på maksimalt 1: 8 (12,5 %), se figur E.25. Figur E.25: Krav til vertikal linjeføring i avkjørsler (mål i m) For avkjørsler med ÅDT > 50, eller med en stor andel lastebiler og vogntog, og ÅDT på primærvegen < 2 000, bør hjørneavrundingen utføres som en enkel sirkelkurve med radius R = 9 m. Disse avkjørslene bør bygges med samme krav til vertikal linjeføring som kryss. Avkjørsler med ÅDT > 50 og ÅDT på primærvegen > bør utformes som kryss. 122

325 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING E Siktkrav Siktkrav i avkjørsler defineres med sikttrekanter. Disse bestemmes ut fra stoppsikt. Stoppsikt (L s ) for gater er gitt i del B og for veger i hver dimensjoneringsklasse, i henholdsvis del C og del D. Innen sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer ikke være høyere enn 0,5 m over primærvegens kjørebanenivå. I tillegg kontrolleres det at planet mellom øyepunkt i avkjørselen og kjørebanen i primærvegen, er fritt for sikthindringer. Objekthøyden settes lik 0,25 m. Gjerder og hekker skal ha en minste avstand på 1,5 m fra planert vegareal. Enkeltstående trær, stolper og liknende, som ikke er sikthindrende, kan stå i sikttrekanten. Sikt bør sikres i henhold til figur E.26. Figur E.26: Siktkrav i avkjørsler Tabell E.6 gir verdier for L2. Stoppsikt er gitt for den enkelte dimensjoneringsklasse. Tabell E.6: Siktkrav i avkjørsler L2, [m] Trafikk i avkjørsel Fartsgrense [km/t] 30 og og ÅDT < ÅDT > Siktkrav til gang- og sykkelveger er gitt i kapittel E

326 TEMAKAPITLER :: VEG- OG GATEUTFORMING Dersom lommene dimensjoneres for flere enn to kjøretøy, kan de også brukes til politikontroller. Dette vurderes i sammenheng med behovet for kontrollplasser. Ved utbedringsstandard (del D) kan bredden reduseres til 3,5 m. E.7.4 Kjettingplasser Kjettingplassene bør være minst 5 m brede og ha rekkverk eller refuge mot kjørevegen. Plassene bør belyses. Inn- og utkjøringslengder bør utformes som for stopplommer (figur E.47). Lengden på kjettingplassen bør minst være 25 m, men lengden vurderes ut fra forventet antall kjøretøy som vil stoppe samtidig. E.7.5 Kontrollplasser Økt kontrollvirksomhet er et viktig tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet. Kontrollvirksomheten krever egnede plasser på utvalgte steder. Samlokalisering med rasteplasser er aktuelt noen steder, men det anbefales ikke å etablere faste kontrollstasjoner med egne bygg sammen med rasteplasser. Kontrollplasser kan også plasseres i tilknytning til avkjøringsramper i toplanskryss. Arealbehov og lokalisering vurderes i samarbeid med lokale kontrollmyndigheter. Av hensyn til helse, miljø og sikkerhet for de som arbeider med kontrollvirksomhet, bør det anlegges fysisk skille mellom kontrollplassen og kjørebanen når ÅDT er større enn Plassene bør belyses. Kontrollplassene bør ha et gjennomgående kjørefelt for passering. Kontrollplasser for tyngre kjøretøy bør tilrettelegges for bruk av mobile vekter. Disse krever et areal på minst 4 x 50 m med en helning mindre enn 2 % både for tverrfall og i lengderetning. Kontrollplasser ved veger med ÅDT > bør anlegges med akselerasjons- og retardasjonsfelt. E.7.6 Snuplasser Figur E.48 viser snuplasser med ulik utforming. Av hensyn til sikkerheten tilstrebes snuplasser som ikke medfører rygging av store kjøretøy. Figur E.48: Snuplasser, mål er vist i tabell E

327 VEG- OG GATEUTFORMING :: TEMAKAPITLER Tabell E.20: Mål for snuplasser Snuplass type Dimensjonerende Kjøretøy R1 [m] R2 [m] R3 [m] R4 [m] A B C Buss (B) 13 4, Vogntog (VT) 13 3, Buss (B) 13 5, Vogntog (VT) 13 3, Buss (B) 13 5,25-12,5 Vogntog (VT) 13 4,0-12,5 Vendehammer for lastebil er vist i figur E.49. Figur E.49: Vendehammer for lastebil (L) (mål i m) 146

328 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Pål Sindre Digernes Arkiv: K2 - A00, K3 - &30 Arkivsaksnr: 13/ /2574 Skulebruksplan Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /15 Fagutvalet for oppvekst /15 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Fagutval for prosjektering, bygg og drift /15 Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Kommunestyret i Sula har behandla skulebruksplanen og vedtar følgjande tiltak: Tittel Dok.ID Skulebruksplan _endeleg Fråsegn skulebruksplan Planprogram for skulebruksplan revidert etter høyring Fagutvalet for oppvekst Vibeke Bjørkavåg foreslo å utsetje saka. Oppvekstutvalet vedtok utsetjingsframlegget mot ei stemme. Øystein Båtnes foreslo å kalle inn til ekstraordinært møte for å få behandla saka. Oppvekstutvalet vedtok å handsame saka eit ekstra møte torsdag 9.april kl 1730 på Solevåg skule. Rektorane vert invitert. OP-008/15 Vedtak: 1

329 Saka vert utsett. Det kallast inn til eit ekstra møte for å handsame skulebruksplanen, 9.april kl 1730 på Solevåg skule. Rektorane vert invitert Formannskapet Saka vart utsett, grunna utsetjingsvedtak i fagutvalet for oppvekst. F-024/15 Vedtak: Saka vert utsett Fagutvalet for oppvekst Saka vart diskutert og Oppvekstutvalet la fram ein felles uttale med forslag til vedtak: Oppvekstutvalet ynskjer å knytte følgjande kommentar til fellesframlegget til vedtak SKULESTRUKTUR Ein konsekvens av forslaga til vedtak som kjem vidare, er at ein må endre skulestrukturen på Sula. I framtida skal det vere 3 barneskular(langevåg, Rørstadmarka og Solevåg) og Sula ungdomsskule i kommuna. Fellesframlegget frå Oppvekstutvalet, i tillegg til sjølve Skulebruksplanen, beskriv dei strategiske valg som Sula kommunestyre må vedta i denne planen. IKT OP-utvalet legg til grunn at det vert utarbeidd ein eigen plan for IKT i skulen. Den skal ta omsyn til naudsynt investering, vedlikehald og utskifting i åra framover. UTEOMRÅDA VED SKULANE: Dette må lagast eiga sak for den enkelte skule i tett samarbeid med skulen og FAU. Det er alt avsett midlar til området mellom ungdomsskulen og barneskulen. Dette arbeidet må fullførast. Eventuell god gjenbruk av kommunen sine leiker, for eksempel frå Molvær skule,må administrasjonen kunne gjere utan at dette vert vedteke politisk kvar gong. Gjenbruk av leikeapparat vedskular/barnehager er eit ønske. Ein viser her til arbeidsgruppa, leia av Vibeke Bjørkavåg, når det gjeld uteområdet på Sula u. SKULEBYGNINGANE: Prosjekt Sula U.skule: 2

330 Har har meldt inn behov for 2 spesialrom til naturfag og skulekjøkken. Om det er praktisk mogleg, bør romma planleggast saman 2 og 2, då dette gjev optimal utnytting og fleksibilitet. Behov for fleire klasserom vil kome frå skulestart i Spesialrom / fleire klasserom - Bruke underetasjen i gymsalen og bygge den om? - Bruke eksisterande bygningskropp og bygge på nordover eller austover? - Bruke Sula vg bygget? Prosjekt Solevåg skule: Frå skulestart i 2017 vil det mangle undervisningsareal. Rektor har foreslått å bygge på gamleskulen mot vest. Eit anna alternativ kan vere brakker? Saka måutgreieast og prosjekterast. Prosjekt Langevåg skule: Har meldt inn at ein i høve til elevtalsprognosane vil mangle kapasitet fråskulestart i Som omtalt i saksutgreieing vil rådmannen kome tilbake med ei eiga sak i 2016 på dette. Prosjekt Fiskarstrand og Måseide skular = RØRSTADMARKA SKULE Dette er dei eldste skulane i kommuna. Fiskarstrand skule har stort behov for utviding av ulike areal, både ute og inne. Dette er uavhengig av elevtalsauke eller ikkje. Måseide skule er den eldste skulen i kommuna. Bygningskropp og rominndeling varplanlagt i ei anna tid og til eit anna føremål enn i dag. Felles for begge skular er at dei begge treng ukjente beløp til oppgradering som ein ikkje veit storleiken påi dag. Det er mest framtidsretta at ein startar planlegging og prosjektering av ein nyrørstadmarka skule på foreslått stad i arealplanen til erstatning av dagens Måseide og Fiskarstrand skular. Om Sula kommunestyre vedtek eit slikt prosjekt krev det ein lang, grundig og omstendeleg prosess. Verken kostnader eller andre verknader for eit så stort prosjekt er utgreidd. Ein treng ein ny felles skule i denne krinsen om ein vedtek å legge ned dei 2 skulane (Fiskarstran/Måseide-begge frå 60 talet). Framtidig bustadbygging gjer at bygdelaga vert samanbygd til ei felles bygd etterkvart. Ein ny skule skal stette behova for ei framtidig utbygging dei neste 50 åra. Det inneber og at ein må sjå på krinsgrensene og om dei er rett i forhold til dagens planlagte bustadbygging. Det nye kommunestyret får då denne saka til første handsaming. Det nye kommunestyret går vidare med saka om ein vedtek å planlegging/prosjektering/bygging ein ny Rørstadmarka skule. Dette er eit prosjekt til mill sånn omlag. Då må ein ikkje bruke meir enn høgst nødvendig til vedlikehald av dagens Måseide og Fiskarstrand skular. Ein kan leve med midlertidige løysingar (ref Langevåg skule) i påvente av ein ny Rørstadmarka skule. Vert det eit negativt vedtak om ein ny felles skule i Rørstadmarka inneber det ei kraftig satsing pånybygg/oppgradering av dagens 2 skular, Fiskarstrand og Måseide. Fellesforslag til vedtak i Sula kommunestyre frå OP utvalet: Sula kommunestyre ber rådmannen starte arbeidet med utgreiing og prosjektering av dei ulike prosjekta som nevnt over, utanom Langevåg skule(2016). Med fylgjande prioritering: 1. Sula U.skule 2. Solevåg skule 3

331 3. Rørstadmarka skule Sula kommunestyre ber rådmannen om to saker påalt 1. og alt 2.der ein utgreier og prosjekterer med sikte påkommunestyrehandsaming av sakene hausten Det vert sett av inntil kr til prosjektering. Begge prosjekta vert finansiertved auka låneramme. Sula kommunestyre ber rådmannen komme med forslag til eitalt 3, Rørstadmarka skule, vert starta. Saka må utgreieast for å sjåom det er mogelgå realisere ein ny Rørstadmarka skule som skal erstatte dagens Fiskarstrand og Måseide skular. Rådmannen kjem attende til Sula kommunestyre med ei førebels skisse(hausten 2015) som viser kor stor kostnad det her er snakk om. Det nye kommunestyret (hausten 2015) får då denne saka til første handsaming og vedtek ev vidare framdrift. Med eit positivt vedtak er det viktig at ein ikkje brukar meir enn høgst nødvendig pengar til vedlikehald av dagens Måseide og Fiskarstrand skular i påvente av ein ny Rørstadmarka skule. Framlegget vart samrøystes vedteke. OP-012/15 Vedtak: Sula kommunestyre ber rådmannen starte arbeidet med utgreiing og prosjektering av dei ulike prosjekta som nevnt over, utanom Langevåg skule(2016). Med fylgjande prioritering: 1. Sula U.skule 2. Solevåg skule 3. Rørstadmarka skule Sula kommunestyre ber rådmannen om to saker påalt 1. og alt 2.der ein utgreier og prosjekterer med sikte påkommunestyrehandsaming av sakene hausten Det vert sett av inntil kr til prosjektering. Begge prosjekta vert finansiertved auka låneramme. Sula kommunestyre ber rådmannen komme med forslag til eitalt 3, Rørstadmarka skule, vert starta. Saka må utgreieast for å sjåom det er mogelgå realisere ein ny Rørstadmarka skule som skal erstatte dagens Fiskarstrand og Måseide skular. Rådmannen kjem attende til Sula kommunestyre med ei førebels skisse (hausten 2015) som viser kor stor kostnad det her er snakk om. Det nye kommunestyret (hausten 2015) får då denne saka til første handsaming og vedtek ev vidare framdrift. Med eit positivt vedtak er det viktig at ein ikkje brukar meir enn høgst nødvendig pengar til vedlikehald av dagens Måseide og Fiskarstrand skular i påvente av ein ny Rørstadmarka skule. Oppvekstutvalet ynskjer å knytte følgjande kommentar til fellesframlegget SKULESTRUKTUR 4

332 Ein konsekvens av forslaga til vedtak som kjem vidare, er at ein må endre skulestrukturen på Sula. I framtida skal det vere 3 barneskular(langevåg, Rørstadmarka og Solevåg) og Sula ungdomsskule i kommuna. Fellesframlegget frå Oppvekstutvalet, i tillegg til sjølve Skulebruksplanen, beskriv dei strategiske valg som Sula kommunestyre må vedta i denne planen. IKT OP-utvalet legg til grunn at det vert utarbeidd ein eigen plan for IKT i skulen. Den skal ta omsyn til naudsynt investering, vedlikehald og utskifting i åra framover. UTEOMRÅDA VED SKULANE: Dette må lagast eiga sak for den enkelte skule i tett samarbeid med skulen og FAU. Det er alt avsett midlar til området mellom ungdomsskulen og barneskulen. Dette arbeidet må fullførast. Eventuell god gjenbruk av kommunen sine leiker, for eksempel frå Molvær skule,må administrasjonen kunne gjere utan at dette vert vedteke politisk kvar gong. Gjenbruk av leikeapparat vedskular/barnehager er eit ønske. Ein viser her til arbeidsgruppa, leia av Vibeke Bjørkavåg, når det gjeld uteområdet på Sula u. SKULEBYGNINGANE: Prosjekt Sula U.skule: Har har meldt inn behov for 2 spesialrom til naturfag og skulekjøkken. Om det er praktisk mogleg, bør romma planleggast saman 2 og 2, då dette gjev optimal utnytting og fleksibilitet. Behov for fleire klasserom vil kome frå skulestart i Spesialrom / fleire klasserom - Bruke underetasjen i gymsalen og bygge den om? - Bruke eksisterande bygningskropp og bygge på nordover eller austover? - Bruke Sula vg bygget? Prosjekt Solevåg skule: Frå skulestart i 2017 vil det mangle undervisningsareal. Rektor har foreslått å bygge på gamleskulen mot vest. Eit anna alternativ kan vere brakker? Saka måutgreieast og prosjekterast. Prosjekt Langevåg skule: Har meldt inn at ein i høve til elevtalsprognosane vil mangle kapasitet fråskulestart i Som omtalt i saksutgreieing vil rådmannen kome tilbake med ei eiga sak i 2016 på dette. Prosjekt Fiskarstrand og Måseide skular = RØRSTADMARKA SKULE Dette er dei eldste skulane i kommuna. Fiskarstrand skule har stort behov for utviding av ulike areal, både ute og inne. Dette er uavhengig av elevtalsauke eller ikkje. Måseide skule er den eldste skulen i kommuna. Bygningskropp og rominndeling varplanlagt i ei anna tid og til eit anna føremål enn i dag. Felles for begge skular er at dei begge treng ukjente beløp til oppgradering som ein ikkje veit storleiken påi dag. Det er mest framtidsretta at ein startar planlegging og prosjektering av ein nyrørstadmarka skule på foreslått stad i arealplanen til erstatning av dagens Måseide og Fiskarstrand skular. 5

333 Om Sula kommunestyre vedtek eit slikt prosjekt krev det ein lang, grundig og omstendeleg prosess. Verken kostnader eller andre verknader for eit så stort prosjekt er utgreidd. Ein treng ein ny felles skule i denne krinsen om ein vedtek å legge ned dei 2 skulane (Fiskarstran/Måseide-begge frå 60 talet). Framtidig bustadbygging gjer at bygdelaga vert samanbygd til ei felles bygd etterkvart. Ein ny skule skal stette behova for ei framtidig utbygging dei neste 50 åra. Det inneber og at ein må sjå på krinsgrensene og om dei er rett i forhold til dagens planlagte bustadbygging. Det nye kommunestyret får då denne saka til første handsaming. Det nye kommunestyret går vidare med saka om ein vedtek å planlegging/prosjektering/bygging ein ny Rørstadmarka skule. Dette er eit prosjekt til mill sånn omlag. Då må ein ikkje bruke meir enn høgst nødvendig til vedlikehald av dagens Måseide og Fiskarstrand skular. Ein kan leve med midlertidige løysingar (ref Langevåg skule) i påvente av ein ny Rørstadmarka skule. Vert det eit negativt vedtak om ein ny felles skule i Rørstadmarka inneber det ei kraftig satsing pånybygg/oppgradering av dagens 2 skular, Fiskarstrand og Måseide. Bakgrunn for saka: Skulebruksplanen for Sula kommune tek føre seg dei fysiske rammeføresetnadane for skulane i kommunen. Det er kommunen sitt ansvar å sjå til at skulane har tenlege lokalar til disposisjon og at det vert utvikla funksjonelle og formålstenlege skuleanlegg innanfor dei rammer og føresetnader som ligg føre. Planen har som mål å vise situasjonen ved skulane i Sula og gje løysingsalternativ på utfordringane vi står framfor. Utkast til planen ligg ute til offentleg høyring til og med fredag 27. februar. Endeleg skulebruksplan blir ferdigstilt og ettersendt seinast tysdag 3. mars kl 12:00. Saksopplysningar: Skulebruksplanen tar opp ei rekke problemstillingar som Sulaskulen står framfor dei komande åra, sjå spesielt «Tema til diskusjon». Rådmannen ønskjer at desse problemstillingane vert diskutert særskilt. 6

334 SKULEBRUKSPLAN

335 Innhald Innleiing... 3 Det fysiske og psykososiale miljøet på Sulaskulane... 5 Lovgrunnlag... 5 Status i Sula... 6 Analyse Elevtalsutvikling og skulestruktur Lovgrunnlag Status i Sula Analyse Rådmannen si vurdering av innmelde behov og framlegg til tiltak Skulevis oversikt Tema til diskusjon

336 Innleiing Skulebruksplanen som no vert lagt fram til politisk handsaming gjeld for kommande 4-årsperiode og er prega av dei konsekvensane den sterke folketalsveksten og stramme driftsrammer i Sula har for skuledrifta. Planen har difor ikkje som ambisjon å vere fyllesgjerande for alle sider ved skuledrifta, men heller å løfte fram dei mest prekære elementa i utfordringsbiletet når det gjeld kapasitet i Sulaskulen. Rådmannen peikar såleis på nokre løysingar og aktuelle val som må avklarast på relativt kort sikt, slik at ein kan få kome i gang med å planlegge og gjennomføre dei mest naudsynte tiltaka for å oppretthalde kvalitet og optimal ressursbruk i Sulaskulen. Konsekvensane vil på mange område måtte utgreiast basert på dei vedtak som vert fatta i politiske fora. På eit tidspunkt har ein difor erkjent at det er viktig å få nokre problemstillingar løfta opp snarast råd, med tanke på framdrifta. Dette kan ha gått på bekostning av detaljnivå og kor grundig ein har kunna gått inn i alle tema. På områder der det allereie er eit arbeid i gang, som til dømes trygge skulevegar (i regi av trafikktryggingsnemnda) og godkjenning av skulebygg etter forskrift om miljøretta helsevern ( i regi av helsetenesta), har ein valt å omtale det pågåande arbeidet kort. Dette betyr ikkje at desse områda er nedprioritert eller vurdert som mindre viktige, men tvert om at Skulebruksplanen ikkje legg opp til parallelle prosessar i kommunen, men heller peikar på og gir si tilslutning til det pågåande arbeidet. Når det gjeld uteområda på skulane, ser ein at det er behov for grundigare og meir tidkrevjande utfordringsanalyse, kunnskapstilfang og planlegging, dette gjeld ikkje minst i lys av ulike folkehelserapportar. Dette er omtalt som ei av utfordringane som treng særskilt merksemd framover. Det er difor viktig å presisere at denne planen ikkje er fyldestgjerande. Skulebruksplanen for Sula kommune tek føre seg dei fysiske rammeføresetnadane for skuledrift i kommunen. Det er kommunen sitt ansvar å sjå til at innbyggjarane har tenlege skulelokalar og uteområde til disposisjon og at det vert utvikla funksjonelle og formålstenlege skuleanlegg innanfor dei rammer og føresetnader som ligg føre. Planen har som mål å vise hovudtrekk ved situasjonen ved skulane i Sula og peike på løysingsalternativ på dei største utfordringane vi står framfor, slik at ein sikrar eit likeverdig og godt skuletilbod til alle elevane og styrkar arbeidet i skulen som har følgjande lokale og overordna mål: Målsetting for skule, barnehage og PPT: I Sula har vi ein kunnskapsbasert praksis i møtet mellom tilsette i kommunen og born/unge i barnehage, skule, SFO og i kulturarrangement der kommunen er med. Profesjonalitet og romslegheit pregar alle møte med born/unge og deira føresette. Systematisk satsing på etter- og vidareutdanning for det pedagogiske personalet og assistentar er viktig for å halde høg kvalitet på arbeidet i barnehage og skule. I tillegg kan høgare faglig kompetanse gi pedagogiske leiarar, lærarar, assistentar, styrarar og skuleleiarar betre omdøme og høgare status i samfunnet, noko som både kan auke rekruttering til yrket og få fleire til å stå lenger i yrket. (Vedteke 2013, K-sak 91/13) For at Sulaskulen skal lukkast med målsettinga si, krevst hensiktsmessig og tilstrekkeleg skulekapasitet og rammevilkår elles når det gjeld utforming og utstyr. Med utgangspunkt i eigarmeldinga for Sula kommune og innspel frå rektorane, gir planen gi ei skildring av det fysiske og psykososiale læringsmiljøet på skulane i kommunen. Rektorane har meldt inn behova dei har for areal 3

337 og utstyr i eit 3-5-års-perspektiv for at kvart trinn skal kunne arbeide med kompetansemåla i læreplanen for grunnskulen, Kompetanseløftet (forskrift). Rådmannen har vurdert dei innmelde behova og legg i siste kapittel fram forslag til sentrale og relevante drøftingstema. Det er å vone at denne utgreiinga og drøftingane vil gi eit godt grunnlag for konkrete tiltak, prioriteringar og framdrift på korleis Sulaskulen skal riggast i næraste framtid. Det er også å vone at arbeidet vil gi oss betre kontroll på både kvalitet, kapasitet og kostnad. Kvalitetskontroll: Sikrar at alle born som veks opp i Sula får tilbodet dei har krav på med tanke på godt grunnlag for utvikling og læring Kapasitetskontroll: Tilstrekkeleg areal, utstyr og kompetanse Kostnadskontroll: Dei rammene ein får til arbeidet vert nytta på ein god måte som gir best muleg tenester til brukarar Planen behandlar viktige spørsmål som: Korleis kan Sula kommune oppretthalde ein hensiktsmessig skulekapasitet i lys av den sannsynlege elevtalsauka i åra som kjem? Kva vedlikehaldstiltak må setjast i verk for at elevar og tilsette skal nå dei pedagogiske måla våre også i framtida? Er det fysiske- og psykososiale miljøet godt i Sulaskulen, og kva kan gjerast for å få det betre? Er skulane i kommunen strukturert på ein optimal måte, eller bør vi sjå på andre måtar å organisere oss på? 4

338 Det fysiske og psykososiale miljøet på Sulaskulane Lovgrunnlag Opplæringslova 9a-1 seier at «alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Her er det verdt å merka seg følgjande: Eit godt skulemiljø er ein rett elevane «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» -Oppl.lova 9a-1 har. Skuleeigaren sin økonomi er ikkje relevant for om retten skal oppfyllast eller ikkje. Retten omfattar meir enn det reint fysiske miljøet på skulane. Også det psykososiale miljøet skal ivaretakast, det vil seie dei mellommenneskelege forholda på skulen, det sosiale miljøet og korleis elevar og tilsette opplever dette. Skulemiljøet skal ikkje berre hindre plager og dårleg læring, men fremje helse, trivsel og læring. Krav til det fysiske miljøet. Opplæringslova 9a-2 seier at «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir tek omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.» Innhaldet i krava til det fysiske miljøet er utdjupa i forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Mellom forholda som er spesifisert i forskrifta er: - Utforming og innreiing av skulelokala - Reingjering og vedlikehald - Tryggleik og helsemessige forhold - Røyking (Forbod i skulelokala og på uteområda.) - Inneklima/luftkvaliet - Belysning - Lydforhold Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr spesifiserer ytterlegare krav til mellom anna utforming og vedlikehald av uteområda. Krav til det psykososiale miljøet. I opplæringslova 9a-3 heiter det at: «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.» Vidare heiter det at «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Tett knytt til både det fysiske og psykososiale miljøet på skulane, er nærvære av skulehelsetenesten. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten regulerar dette. Føremålet med forskrifta er 1) å fremje psykisk 5

339 og fysisk helse, 2) Fremje gode sosiale og miljømessige forhold, og 3) førebyggje sjukdomar og skader. Status i Sula Det fysiske miljøet. I det følgjande finn ein rektorane sine eigne skildringar av det fysiske miljøet på sine respektive skular. Skildringane har ein deskriptiv del, og deretter ein del som utdjupar korleis dagens tilhøve påverkar skulen sin muligheit til å arbeide med kompetansemåla for skulestega på skulen. Skule Areal Byggeår Elevtal (haust 14) M²/elev Elevtalsutvikling Fiskarstarand skule 1576 m² 1962/97 og ,3 +9 (7 %) 2004 Måseide skule 1115 m² 1962 og ,4 +45 (70 %) Langevåg barneskule 5600 m² , (26 %) Solevåg skule 4751 m² 1954/61 og ,3 +32 (15 %) 2012 Sula ungdomsskule 5120 m² 1966 og ,4 0 (0 %) Vakseopplæringa 94 m² 22 4,3 Ukjent Skule Tilstand Eignaheit Fiskarstarand skule Generelt god Manglande SFO-areal. Måseide skule Bygget er prega av alderen Plassmangel, lagermangel, lite høveleg gymsal (takhøgd/areal), mista felles uteområde med barnehage. Aukande elevtal Langevåg barneskule Ny God Solevåg skule Gamlebygget (1251 m²) har ikkje vært oppgradert sidan 1981 og ber preg av slitasje. Gamlebygget vil få eit plassproblem ved større elevkull Sula ungdomsskule Generelt god Ok, men manglar i høve spesialrom og uteområde Vakseopplæringa (Samlokalisert med Mylna senter) Ok Generelt om Mylna senter: Lite plass, til dels lite eigna lokale, ligg lite eigna til. Brannpålegg. Kjelde: Eigarmeldinga, arkivsaknr 12/1954, saksnr. Kommunetyresak nr. 034/12 Fiskarstrand skule. Eldste delen av bygget, der det no er administrasjon, kontor, forming, bibliotek og storskule er frå Gymsal og fløy for småskule samt kjøkken vart bygt I 2004 vart det sett opp ein brakkerigg til spesialundervisningsbehov og til korps. [ ] Med eit snitt på 20 elevar pr. klasse, så har Fiskarstrand ein ganske økonomisk effektiv skule. Klasseromma er i underkant av 60 m², og dei er dermed ikkje laga for elevtal på meir enn max elevar. Vi kan dermed tole ein viss vekst dersom denne vert nokolunde likt fordelt mellom klassetrinna. Godkjenning av skulen [etter forskrift om miljøretta helsevern] vart tatt opp med kommunelegen hausten Det vart då vurdert at det var best å vente med dette til avvika, som arbeidstilsynet påpeika, vart retta. Det vil seie nytt bygg som erstatning for brakkene. I løpet av skuleåret stoppa denne prosessen opp, sidan samarbeidsutvalet har konkludert med at bevilgninga ikkje held til det 6

340 bygget som skulen treng. Det er framleis mogleg å gjere endringar innvendig i bygget slik at vi kan få auka arealet på den måten. Vedlikehaldsavdelinga har rekna på kva det vil koste å legge etasjeskiljar i inngangspartiet. I prisen er det rekna inn isolering av veggar som kjem i tillegg. Dette vil kunne gi oss eit flott rom på 25m², og vi kan minske på straumkostnadane. Det er svært tronge forhold når det gjeld arbeidsplassar for lærerane. Brakkene, som vert brukte til språkverkstad og diverse eine- og gruppeundervisning, er no svært dårlege. Innvendig kjenner ein dårleg lukt, truleg forårsaka av muggsopp. Utvendig er kledning og vindauge sterkt roteskada. Taket er også i tvilsam forfatning, og det sig truleg vatn inn i isolasjonen. Tiltaket vart behandla ved budsjettprosessen i 2012 og låg inne i investeringsplanen for I planprosessen har det vore viktig å utforme eit tilbygg som er framtidsretta, og som kan ta høgd for ein elevauke i samband med forventa folkevekst. Det er også viktig at utbygginga kan opne for at SFO får meir plass. Samarbeidsutvalet har føreslått ei tenleg løysing. Om uteområdet: Utearealet består av asfaltert område til stikkball, paradis og basketball. Det er ei lita grusbane til fotball. Plenområdet består av ein liten flate og to fine haugar til ski og akebakke. Det er eitt dissestativ og eit litt større leikeapparat med sandunderlag. Her er ein del store tre med klatretau på området. Leikeområdet til elevane er fint tilrettelagt men svært lite. Ein bør vurdere å kjøpe tilleggsarealet som i dag vert brukt til leik. Skulen sitt uteområde blir mykje brukt på kveldstid og i helgane. Men her er ikkje noko anlegg som kan definerast som nærmiljøanlegg i samsvar med krav til tippemidlar. Skulen / FAU har tilrettelagt eit uteskuleområde sør for badeplassen ved Storevatnet. Her er gapahuk og «klatrejungel». Dette blir også mykje nytta i fritida. Gymsalen blir nytta kvar ettermiddag av lag og organisasjonar. For at kvart trinn skal kunne arbeide med kompetansemåla i fagplanane i Kunnskapsløftet, har skulen behov for følgjande areal og utstyr Store nok klasserom til elevgrupper på 28 elevar. Skulen (kommunal satsing) har fått oppgradert PC utstyret til lærarane og elevane og det er veldig bra. Skulen har framleis behov for ytterlegare IKT utstyr Skulekjøkken med arbeidsplassar for ein halv klasse (inntil 14 elevar). Tilpassa rom for elevar med spesielle behov. Grupperom for tilpassa opplæring. Gode kontor for personalet. Lager Garderobe / tørkeplassar. Arealet på leikeområdet ved skulen. Langevåg skule. Langevåg barneskule har 5600 m² og vart tatt i bruk i Skulen er dermed heilt ny og godt eigna. Gymbygget som vi deler med ungdomsskulen er frå I oktober 2014 var dette bygget ferdig renovert. Skulen har skuleåret 2014/ elevar og 37,82 årsverk i skulen og 6,63 i skulefritidsordninga. Både det fysiske og det psykososiale miljøet til elevane er godt. Skulen har god ventilasjon og gode ljostilhøve og godt med areal. Elevane trivast godt på skulen og vi har ikkje store utfordringar knytt til det psykososiale miljøet. På nokre av klasseromma manglar vi skjerming for å unngå gjenskin på tavlene. 7

341 Langevåg skule har søkt om godkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern til kommunehelselege og har hatt tilsyn frå kommunelege og helsesyster, men ventar på tilbakemelding om skulen vert godkjent. Skulefritidsordninga har 151 barn fordelt på to basar klasse og klasse. Skulefritidsordninga held til i fellesareala og brukar i tillegg nokre grupperom og klasserom. Begge basane har tilgang til kjøkken. Skulefritidsordninga manglar mykje inventar. Dette er ein følgje av store kutt i inventarkontoen då skulen vart bygd. Ein bør vurdere å flytte leikeapparat frå gamle Molvær skule til Langevåg skule. Om uteområdet: Skulen har eit flott og stort uteområde med høve til variert leik, men ein del arbeid står att. Gjerdet oppe i amfiet og ned langs trappa, er ikkje på plass endå. Vi treng fleire leikeapparat, m.a har vi berre fire disser. Dette er for lite for 406 elevar. Ein bør vurdere å flytte leikeapparat frå gamle Molvær skule i tillegg til at det må kjøpast inn sklie og fleire disser. Det bør også gjerast eit arbeid for å sikre samanhengen mellom skulen sitt uteområde og tilgrensande område for kroppsøving og uteundervisning i ulike fag, leik, friluftsliv og andre skuleaktivitetar. Det er viktig å etablere gode og trygge korridorar mellom skuleområdet og dei andre områda vi nyttar i undervisninga. For vår del gjeld dette Vasset friluftstpark (Kaffivika). Dersom denne tilkomsten vert stengt må vegen nyttast, noko som er svært uheldig for tryggleiken til elevane. Mellom elevar går gjennom denne korridoren kvar dag. For at kvart trinn skal kunne arbeide med kompetansemåla i fagplanane i Kunnskapsløftet har skulen behov for: Fleire møblar i fellesareala, Klassesett med ipad og digitale tavler på musikk og naturfagrom. Skulen (kommunal satsing) har fått oppgradert PC utstyret til lærarane og elevane og det er veldig bra! Vi har behov for nokre fleire PCar til spesialundervisning/tilpassa opplæring. Skulen har godt areal og gode høve til å drive variert og tilpassa opplæring, men manglar møblar i fellesareal for å kunne nytte arealet godt nok. Måseide skule. Pr. august 2014 er det 63 elevar på skulen, frå 1-7.trinn. Om lag 13,5 årsverk fordelt på 12 pedagogar, 5 fagarbeidarar/assistentar. I tillegg kjem det meir sporadisk inn tospråklege assistentar og lærarar. Om lag alle rom er til ein kvar tid i bruk, i tillegg har 4-7.klasse kroppsøving i Solevågshallen. Måseide barnehage bruker gymsalen når den er ledig. Klasseromma er nedslitne, og fleire av dei treng maling. Golva er stort sett bra. Vindauga er skifta, og skulen har brukt av eigne driftsmidlar til å kjøpe utvendige persienner. I 2014/15 vil det vere omlag 40 born på SFO. Tilbodet gjeld 1-4.klasse. SFO har to av klasseromma og skulekjøkkenet som base. I tillegg brukar dei andre klasserom etter behov, samt gymsalen og sløydsalen. Om uteområda: Ballbingen er nedsliten, og treng ei oppgradering. Her er det starta ein dialog mellom kommunen og idrettslaget (eigar). Musikkbingen står på skulens området, men plasseringa gjer at den ikkje er i bruk av skulen. Dei fleste ettermiddagar er den i bruk til øving av lokale band. Gymsalen er utleigd heile veka frå måndag til torsdag, og enkelte helgar er den i bruk til bursdagar. Utearealet er i bruk heile tida av folk som bur i nærmiljøet. I tillegg ser vi at plasseringa med bedehuset, skulen og barnehagen gjer at uteområdet vert eit slags felles leikeområde for alle desse tre. 17. mai er skuleplassen viktig, det same ved Ola-billøpet om hausten. Også Frikyrkja gjer bruk av uteområdet ved nokre arrangement. 8

342 For at kvart trinn skal kunne arbeide med kompetansemåla i fagplanane i Kunnskapsløftet, har skulen behov for følgjande areal og utstyr: Store nok og mange nok klasserom, og med tilgang til grupperom. I dag er alle rom i bruk heile tida, og det er ikkje rom for fleksibel bruk. Elevar med særskilt norsk treng mykje timar i eigne rom. Spesialrom, eller i det minste plass, til aktivitetar og lager for sløyd, tekstil, teikneforming, musikk, naturfaga og mat &helse. Skulen (kommunal satsing) har fått oppgradert PC utstyret til lærarane og elevane og det er veldig bra! Vi har behov for ytterlegare IKT-utstyr, mellom anna digitale tavler. Kroppsøvingsareal, både inne og ute. Gode leikeareal ute for fysisk og sosial samhandling. Rom for forsterka undervisning, egna for enkeltelevar og for grupper. Egna arbeidsplasser for lærarane. Møterom som er ledige i skuletida. For helsesyster, planlegging for lærarar/assistentar, møter med barnevernet, PPT osv. Garderobe for elevane, med plass til våte klede/tørkemoglegheit for dei minste elevane. Solevåg skule. Det nye bygget frå 2012 med idrettshall og skule for trinn stettar dagens krav til fysisk aktivitet og skule fullt ut. Det gir gode fysiske tilhøve for trinn. Baseromma er imidlertid dimensjonerte for 20 elevar og med den store elevtalsveksten, er dei allereie så vidt store nok. Alle basane har eige grupperom. Bygget har store og gode garderobar. Den nye idrettshallen gir likeeins gode tilhøve for ulik fysisk aktivitet for alle trinna ved skulen. Dei fysiske tilhøva er ikkje like gode for elevane som held til i gamleskulen. Det gamle skulebygget frå 1954 vart påbygd og modernisert siste gang i Bygget huser no trinnet, kontorarbeidsplassar for lærarane og administrasjonsfløy. Bygget egnar seg framleis som skulebygg, men kapasiteten er i ferd med å bli sprengd og diverse utbetringar må til for å betre det fysiske miljøet. Gamleskulen har ikkje vore oppgradert sidan 1981 og ber dermed preg av slitasje. Kontrasten til nybygge vegg i vegg er difor stor. Klasseromma mot aust manglar solavskjerming og ringeanlegget er heilt ute av drift. Dette skapar dårleg inneklima og dårleg læringstilhøve på solrike dagar. I dette bygget blir gangane nytta som garderobar. Renovering av den gamle loftstrappa var imidlertid einaste igjenståande hinder for at skulen kunne bli godkjent etter Forskrift om miljøretta helsevern, denne trappa er no utbetra. [ ] Skulen har eiga helsesøster kvar onsdag. Dette er eit kjærkome tiltak som alle partar er nøgde med. Vi registrerer at mange elevar tek personleg kontakt med helsesøster. Skulefritidsordninga har to lokale i nyskulen; den største basen for 1. og 2. trinnet med stort kjøkken i 3. etg. (54 barn pr. aug-14), og ein litt mindre base i 2. etg. utan kjøkken for 3. og 4. trinnet (28 barn pr. aug -14). Ei velfungerande skulefritidsordning i gode lokale. Skulen, med idrettshall og sitt stor uteområde, har ein sentral funksjon i bygda. Solevågshallen har fast utleige kvar kveld heile veka, og ulike arrangement går her føre seg i helgane. Begge korpsa i bygda har sine øvingar på skulen to gongar i veka. Om uteområda: Uteområdet har fått mange fine og gode leikeapparat, fotballbane, ein stor gapahuk og eit stort urørt skogområde. Svært mange nyttar anlegget på kveldstid, i helger og i ferier. 9

343 Bursdagar blir feira i gapahuken ute eller i sosialt rom inne i hallen, speidarar har overnatta på området og veldig mange småbarnsfamiliar er innom slik borna får leike seg. For at kvart trinn skal kunne arbeide med kompetansemåla i fagplanane i Kunnskapsløftet, har skulen behov for følgjande areal og utstyr : Areal: Av spesialrom har skulen kun musikkrom og sløydsal. Tekstilforming og undervisninga i Mat og Helse går føre på skulekjøkkenet og naturfagrom har vi ikkje. Om tre år, hausten 2017, vil skulen mangle eit klasserom. Då mister vi mest truleg musikkrommet vårt. Så spesialrom er mangelvare. Utstyr: Her manglar vi div modellar og utstyr for å gjere undervisninga betre og meir interessant/ motiverande for elevane. Dette gjeld spesielt i faget naturfag, men og i fleire av dei andre faga. Heile klassesett av moderne atlas, ordlister, lettlestbøker i både norsk og engelsk m.m. er slikt vi må spare oss til. Utvendig volleyballbane og basketballkorger er høgt på ønskelista til elevrådet. Skulen (kommunal satsing) har fått oppgradert PC utstyret til lærarane og elevane og det er veldig bra! Sula ungdomsskule. Renovering av gymbygget er ferdigstilt. Ungdomsskulen deler dette med Langevåg barneskule. Sula ungdomsskule har 5120 m² og vart sett opp i 1968 og renovert i perioden Tilstanden er generelt god, men ein ser at skulen manglar spesialrom og eit eigna uteområde. Energimerking B på bygget. Skulen har skuleåret 2014/ elevar, men elevtalsframskrivinga fram til 2019 syner ein nedgang i elevtalet. Ein auke er venta i åra etter [ ] Skulen har god ventilasjon og gode ljosforhold som gjer at det er godt arbeidsmiljø. [ ] Om uteområdet: Etter vedtak i budsjettmøtet i kommunetyret, desember 2012 er det sett ned ei arbeidsgruppe frå ungdomsrådet og fagutvalet for oppvekst som skal utarbeide forslag til korleis ein kan nytte området mellom Langevåg skule og Sula ungdomsskule på ein betre måte. Til formålet er det avsett kr finansiert med låneopptak, og tilsvarande beløp, kr , skal ein forsøke å oppnå gjennom å søke på ulike fond, tiltaksmidlar m.m. Ein vil også søkje ytterlegare finansiering gjennom tippemidlar. Arbeidsgruppa har utarbeidd 5 forslag til løysing: 1) Basket- og volleyballbane, 2) Møteplass med amfi i 2-4 nivå, 3) Ballbinge, 4) Skatepark, og 5) Løpebane med tartandekke. PBD skal berekne kostnad for dei ulike løysingene. Prosjektering er i gang i regi av PBD. Problemstillingar i høve arbeidet med kompetansemåla for årsstega ved skulen: Det er utfordringar knytt til spesialromma til mat og helse og naturfag som gjer at skulen treng meir areal. Timeplanlegging og undervisningsgjennomføring vert lite fleksibel når ein kun har eitt kjøkken og eitt naturfagrom til så mange elevar. Innføring av valgfag har og ført med seg eit behov for fleire timar på desse romma. Når det gjeld utstyr er det spesielt i faget kroppsøving at ein ser eit behov for ei oppgradering på utstyrsfronten. Skulen har eit absolutt minimum av svømmeundervisning og det er klart at ein burde gjeve eit betre tilbod til elevane i dette faget då det utgjer ein stor del av kompetansemåla i kroppsøvingsfaget. Skulen (kommunal satsing) har fått oppgradert PC utstyret til lærarane og elevane og det er veldig bra! Det er behov for digitale tavler og klassesett med Ipad for at ein skal kunne oppfylle kompetansemål i alle fag og kunne gje god tilpassa opplæring til alle. 10

344 Vaksenopplæringa. Vaksenopplæringa i Sula har lokale i same bygg som Mylna senter, i 3. etg. Dette kom i gang frå skuleåret Vi disponerer der: 1 stk klasserom: 60 m², 1 stk grupperom: 22 m² og arbeidsrom for lærarar: 12 m². Vi deler gang og toalett med Mylna senter. Areala er flotte og høver godt til formålet. Dei ligg nært til aktivitetane til Mylna senter, og det gjer det lett å organisere timeplan i samarbeid med senteret sine behov og forutsetningar. Dette gjer det også lett å få til opplæring i grupper. Nokre haker og ynskje er det likevel. 1. Det er normal tilkomst til lokala med heis. Det er også trapp, men denne er bratt og smal og er berre godkjent som rømningsveg. Nokre elevar i vaksenopplæringa er rullestolbrukarar, og det er uforsvarleg å bruke trappa som rømningsveg for nokre. På grunn av dette er det pr. i dag elev som må ha opplæringa si i bustad. 2. Lærarane sitt arbeidsrom har ikkje vindauge. 3. Det er behov for eit ekstra grupperom. Det er fyrst og fremst viktig at vaksenopplæringa er samlokalisert med Mylna senter. Dette er av stor betydning for organiseringa av opplæringa, noko som også handlar om økonomi i forhold til t.d. mengd undervisningstimar, behov for transport, kontorhald, osb. Sjølve lokala, slik dei framstår i dag, vil også fungere vidare framover. Fordeler og ulemper for drifta dersom lokalitetane er uendra i 1-5års-perioden: Fordeler vil vere svært trivelege, lyse undervisningsrom. Fordel dersom Mylna senter framleis er lokalisert i «Mylna». Godkjenneing etter forskrift om miljøretta helsevern i skulen - status Skulane har søkt om godkjenning i løpet av skuleåret Langevåg skule, Solevåg skule og Sula ungdomsskule er godkjent pr. no. Krav til det psykososiale miljøet. Visjonen for kultur og oppvekst i Sula er som følgjer: «Barn, unge og tilsette i barnehagane, skulefritidsordningane, skulane, PPT og kulturverksemdene i Sula skal kvar dag oppleva at dei lukkast med noko.» (Strategiplan for oppvekstområdet , godkjent i kommunestyret , saksnr. 091/13). Inkludering og medskaping står sentralt i Sulaskulen sin pedagogiske plattform: «Barn, unge og tilsette i barnehagane, skulefritidsordningane, skulane, PPT og kulturverksemdene i Sula skal kvar dag oppleva at dei lukkast med noko.» Elevane i Sulaskulen medverkar på alle nivå, og vert verdsette for sjølvstende og initiativ. Alle opplever læringsglede og bidrar aktivt i utviklinga av sin faglige, etiske, sosiale og kulturelle kompetanse. Det er lagt til rette for elevmedverknad og for at elevane kan gjere bevisste verdival og val av utdanning og framtidig arbeid. -Visjonen for kultur og Det er lagt til rette for godt samarbeid med heimen oppvekst og at foreldre/føresette får medansvar i skulen.foreldre og foresette opplever at dei blir inkludert og respektert i alle forhold som påverkar utviklinga og læringa til borna deira. (Vedteke 2013, K-sak 37/13) 11

345 I det daglege arbeidet i skulane vert det lagt stor vekt på det psykososiale skulemiljøet. Å skape trivsel og gode læringsarenaar er eit kontinuerleg arbeid og hovudansvaret ligg på den enkelte skule. Alle skular i Sula har eigen handlingsplan mot mobbing. Planane tek føre seg førebyggande aktivitetar, aktivitetar som skal avdekke mobbing, samt tiltak som skal settast i verk når mobbing er avdekt. Skulane arbeider systematisk med å skape gode og trygge kvardagar for elevane, og nokre gonger må kommunen tilby ytterlegare tiltak for å betre situasjonen til utsette elevar. I den gjeldande strategiplanen på oppvekstområdet er dei psykososiale forholda til elevane vektlagt i fokusområdet som heiter «Tidleg og tverrfagleg innsats». Den langsiktig målsettinga er å bidra til at elevane som går ut av ungdomsskulen fullfører vidaregåande skule. Seks kritiske suksessfaktorar er definert: Kvalitetsystema er aktive, tilgjengelege og sikrar at både kommunale og private einingar vert drivne i tråd med lov og føreskrifter Gode overgangsrutinar og god kommunikasjon mellom barnehage, skule, heim og andre instansar, sikrar at alle born får ein god skulestart og ein god læringssituasjon. Informasjonsflyt og kompetanseoverføring bidreg til dette. Alle elevane opplever ein god relasjon til minst ein vaksen. Rutiner for tidleg samhandling kring elevar med bekymringsfullt fråver. God Oppvekst prosjektet må prioriterast og vidareførast. Dei utfordrande borna (DUB) skal bidra til å utvikle handlingskompetansen, til å forebygge, avdekke og avhjelpe psykososiale vanskar hjå born i aldreren 4-8 år. I Sulaskulen satsar ein på tidleg og tverrfagleg innsats når ein opplever at enkeltelevar fell utanfor, fagleg eller sosialt, mellom anna gjennom programmet SamBa. SamBa er ein del av kommunen sitt førebyggjande arbeid retta mot barn 0 13 år, som kan vere i risiko for å utvikle psykososiale vanskar, eller som allereie har utvikla slik problematikk. SamBa er ein tverrfagleg møtearena der brukarmedverknad står i fokus. SamBa-teama skal ha eit løysingsorientert fokus og ei målsetting om å rettleie foreldre/føresette og fagpersonar så tidleg som mogleg, medan utfordringane framleis er små. Foreldre/føresette er med på møta. Tiltak kan vere konkret hjelp som deltakarane i SamBa rår over, eller å tilvise til andre instansar. Målet er å løyse vanskane på lavast mogleg nivå, før ein eventuelt tilviser til andre instansar. Kvart team skal ha fast koordinator og faste deltakarar frå barnevern, ppt og helsestasjon. Både foreldre/føresette og fagpersonar i og utanfor kommunen kan ta initiativ til å bestille tid. Skulehelsetenesten er viktig for det fysiske miljøet på skulane, men kanskje enno viktigare for det psykososiale miljøet. Alle skulane i Sula får fast besøk av helsesyster frå skulehelsetenesten. Fiskarstrand: Skulehelsetenesta har tilgang til kontor ved skulen og er bemanna ein dag i veka. Solevåg skule: Skulen har eiga helsesøster kvar onsdag. Dette er eit kjærkome tiltak som alle partar er nøgde med. Vi registrerer at mange elevar tek personleg kontakt med helsesøster. Måseide skule: Helsesyster er på skulen om lag 3 timar dei fleste vekene gjennom året. Ho har samtaler med enkeltelevar og lærarar, og ho har noko undervisning på faste årstrinn i tema som personleg helse og pubertet. Ho er også ei viktig samtalepartnar for rektor i forhold til det psykososiale miljøet for elevane på skulen. 12

346 Langevåg skule: Langevåg skule har fram til no hatt helsesyster ein dag pr. veke. Frå hausten 2014 vil ho truleg kome fleire dagar. Sula ungdomsskule: Sula ungdomsskule har helsesyster to dager i veka. Frå hausten 2014 vil det vere to helsesøstre som skal dele på stillinga og ha kvar sin dag ved skulen. Elevundersøkinga gjev oss ein god peikepinn på kor godt rutinar og tiltak fungerer og på kor godt både det psykososiale og det fysiske miljøet faktisk er i Sulaskulen. Undersøkinga gjennomførast på fast basis og gir elevane høve til å seie kva dei meiner om forhold som er viktige for at dei skal lære og trivast på skulen. Undersøkinga er obligatorisk i 7. og 10. trinn. Mellom dei mest interessante målingsområda/indeksane finn vi trivsel, fysisk læringsmiljø, læringskultur, mobbing og vurdering for læring. I dei følgjande finn vi Sula sine resultat på desse indeksane, samanhaldne med dei samla resultata i Møre og Romsdal, og på nasjonalt nivå. Figur 1. Elevundersøkinga: fysisk læringsmiljø Undersøkinga viser at elevane sin tilfredsheit med det fysiske miljøet er gjennomgåande høg i kommunen, og ligg jamt godt over tilfredsheita i fylket og nasjonalt. Skule Resultat 2014 Sula kommune 3,5 Fiskarstrand skule 4,1 Langevåg skule 4 Måseide skule - Solevåg skule 3,4 Sula ungdomsskule 3,4 Tabell 1. Skulevis resultat fysisk læringsmiljø 2014 Resultata sprikar litt mellom skulane, utan av skilnadene tydeleg kan forklarast på bakgrunn av den generelle standen på skulebygga. Måseide skule har ikkje nok respondentar til å få eigne resultat. Dersom ein lar heile mellomtrinnet på Måseide skule svare på undersøkinga samla, får ein med 20 elevar likevel nok respondentar til å få resultat. Sjå høyringsuttale frå rektor ved Måseide skule for meir informasjon om resultata på skulen. 13

347 Figur 2. Elevundersøkinga: trivsel Figur 3. Elevundersøkinga: mobbing Både når det gjeld trivsel og mobbing ligg resultata til Sulaskulen tett på gjennomsnittsresultatet nasjonalt og i fylket. Ungdomsskulen ligg litt dårlegare an enn landsgjennomsnittet når det gjeld mobbing. Her vart det tilsett Miljøarbeidar i 2013 som blant anna jobbar aktivt inn mot mobbing på skulen. Figur 4. Elevundersøkinga: læringskultur Figur 5. Elevundersøkinga: vurdering for læring Også på andre sentrale indeksar, som læringskultur og vurdering for læring skil ikkje Sulaskulen seg særleg frå gjennomsnittet i fylket og nasjonalt. 14

348 Internkontroll. Sula nyttar det digitale styringssystemet Risk Manager. Systemet sikrar systematisk styring og forbetring av aktivitetane i kommunen. Planar, rutinar, skjema og lenker til lovgrunnlag ligg tilgjengeleg i systemet for alle tilsette i kommunen. Systemet skal mellom anna sikre at årshjul og rutinar knytt til skulemiljøet er tilgjengeleg og kjent for alle. Eit system for helse, miljø og trygglek og miljøretta helsevern er utarbeidd og plassert på eige område på Risk Manager, sjå figur 6. I tillegg til overordna fellesområde har skulane eigne bibliotek der dei legg rutinar og anna dokumentasjon som gjeld på den einskilde skulen, sjå eksempel frå Langevåg skule, figur 7. Figur 6. System for HMT og MH i Risk Manager Figur 7. Kvalitetsdokumentasjon Langevåg skule 15

349 I dei tilfella der aktivitetar ikkje er i samsvar med gjeldande rutinar eller regelverk, skal det meldast avvik i kommunen sitt digitale avvikssystem. Alle tilsette har høve til å melde avvik eller å komme med forbetringsforslag i dette systemet. Figur 8. Avviksmelding i Risk Manger System for kvalitet. Kommunen har utarbeidd eit system for kvalitet i Sulaskulen. Målsetjinga med systemet er som følgjer: Kvalitet og profesjonalitet skal prege møtestaden mellom borna og dei tilsette i grunnskulane i Sula kommune. System for kvalitet skal sikre at skulane vert drivne i tråd med Opplæringslova og forskrifter, og med lokale målsettingar. Viktige element i kvalitetssystemet: Planar og årsmeldingar Einingane lagar kvart år ein verksemdsplan med konkrete mål. Verksemdsplanane byggjer på Kompetanse for kvalitet for skular og barnehagar, ein fireårig plan med felles kommunale prioriteringar. Måla skal vere tydelege og felles for einingane. Verksemdsplanane fører også dei utfordringane som årsmeldinga frå førre året peika på, vidare på ein god måte. Datainnsamling og analyse ved hjelp av utdanningsdirektoratet sine verktøy Kvart år vert det samla inn data som vert analysert og vurdert i skulane og på skuleigarnivå. Kvalitetssamtalar Kvalitetssamtalar gir ein gjennomgang av eit sentralt område av skulen si verksemd. Skulane vel ut to område frå Kompetanse for kvalitet for særleg drøfting, men i prinsippet kan alle områder bli drøfta. Tanken er at dei ulike elementa heng betre saman og at ein får tilbakemelding i større grad enn før. Oppsummeringane frå samtalane gir eit kort samandrag av hovudkonklusjonane. I månadlege mellomleiarsamlingar i Oppvekst blir årshjulet i kvalitetssystemet følgd opp gjennom erfaringsutveksling og fagleg påfyll. 16

350 Rapportar Årsmeldinga og tertialrapportane rapporterer på mål. Kvart år vert det dessutan utvikla ein rapport som beskriv arbeidet med kvalitet; resultat, vurderingar og utfordringar, framover, skuleeigarmelding. Analyse Opplæringslova seier at «alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Kva som konkret ligg i dette kravet er eit vurderingsspørsmål som ikkje utan vidare let seg omsette i objektive mål. Eigarmeldinga utgjer likevel eit godt utgangspunkt for ei vurdering av det «Vi bør planlegge for fysiske miljøet i Sulaskulen. Av den går det tydeleg fortsatt vekst i Sula på fram at det er stor variasjon mellom skulane. Langevåg barneskule, Sula ungdomsskule og minst 1,5 % årleg. Sula nybygget på Solevåg skule er alle i god stand. Også har både fødselsoverskot tilstanden på Fiskarstrand omtalast som «generelt [ ] og netto god» i eigarmeldinga. Måseide skule og gamlebygget på Solevåg skule derimot, er meir innvandring.» prega av alderen. På Solevåg skule vil ein få plassproblem i gamlebygget ved store kull, og på -Årsmelding 2013 Måseide skule er kan også plassmangel bli eit stort problem. Allereie er det er det mangel på lagerplass og gymsalen er lite høveleg. Folketalet i Sula hadde i 2013 rekordvekst, og auka med 254 personar. Ved utgangen av året var folketalet i Sula 8651 personar. Dette er ein vekst på heile 3,0 % frå året før. Landsgjennomsnittet er 1,1%, og fylkesgjennomsnittet er 0,8%. Det er berre Ålesund (714 personar) og Kristiansund (264 personar) av kommunane i fylket som auka meir i absolutte tal. Sula hadde størst prosentvis vekst av alle kommunane i Møre og Romsdal. Veksten dei siste 10 åra er på 1309 personar, som er 17,8% auke (landsgjennomsnitt 11,6%, fylkesgjennomsnitt 6,9%). (Årsmeldinga 2013). Tilsvarande vekst har vi sett i elevtala i kommunen, og det er ingen grunn til å tru at veksten vil avta. Frå 2012 til 2013 auka talet på barn i barnehagealder med godt over 5 %. Dette er barn som vi vil sjå att på skulane i åra framover / / / / /19 Figur 9. Estimert framskriving av elevtal 17

351 På bakgrunn av talet på barn i kommunen som enno ikkje har begynt på skulen og ei forventa folketalsauke, er det grunn til å tru at talet på elevar i Sulaskulen vil vere over 1350 i skuleåret 2018/2019. Dette er i underkant av 200 fleire skuleelevar enn ved skulestart hausten Skulen må rustast for å takle ei slik auke på ein god måte. Av innmeldt behov og merknader er det nokre som peikar seg ut. Sula ungdomsskule: Behov for spesialrom. Dei store kulla ser ut til å ta til i Vi må vere budd. Utbygging og/eller renovering av eldre bygg er relevant. Langevåg skule: Skulen vil ha behov for meir areal truleg i skuleåret Måseide skule Skulen er svært gamal og slitt. Plassutfordringar i planperioden. Elevtalsveksten kan kome i raskt tempo. Opprusting og endring av skulekrins er aktuelt. Ein må vurdere om ein skal sjå Måseide og Fiskarstrand skule (eventuelt også Solevåg skule) sine behov i samanheng og endre skulestrukturen. Solevåg skule Påbygg på gamlebygget må vurderast utgreidd i lys av venta elevtalsvekst. Fiskarstrand skule Brakkene må skiftast ut etter ei heilskapeleg vurdering av skulebygget med romprogram og funksjonaliet. Felles om IKT Gjennom den kommunale satsinga i 2013, har alle skulane fått eit sårt trengt løft i høve IKTutstyr. Utviklinga på området går svært hurtig, og kommunen må vokta seg for ikkje å kome på helane på nytt. 18

352 Elevtalsutvikling og skulestruktur Lovgrunnlag I opplæringslova 8-1 heiter det at «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» I Ot prp nr 46 ( ) er vurderingsgrunnlaget utdjupa: Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same skolen, kapasiteten på skolane og om skolevegen er farleg." Det er opp til kommunen kva skular som skal vere i drift, kvar desse skal plasseres og om dei skal være reine barneskular, ungdomsskular eller kombinerte skular. Opplæringslovutvalget som i NOU 1995:18 kom med si vurdering av korleis opplæringslova skulle vere uttalte: Utvalet understrekar at vurderinga av nærleik må ta utgangspunkt i dei skolane som alt er i kommunen. Ei lovfesting av nærleiksprinsippet bør ikkje i seg sjølv gi grunnlag for krav om å byggje nye eller utvide eller halde oppe eksisterande skolar. I Geir Helgeland si kommentarutgåve av opplæringslova er følgjande samanfatting å lese: Loven inneholder ikke regler om hvor mange skoler det skal være i kommunen, eller om hvor skolene skal plasseres. Kommunen står derfor fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor skolene skal plasseres. Kommunen står altså fritt til å gjere om på skulestrukturen på bakgrunn av ei heilskapleg vurdering av kva løysing ein finn mest tenleg. Viktige moment i ei slik vurdering vil mellom anna vere elevtalsutvikling, eksisterande kapasitet, fysisk læringsmiljø, skuleveg, sosiale tilhøve, skulekvalitet og økonomi. Status i Sula Sula kommune har fire barneskular, ein ungdomsskule og ein skule for vaksenopplæring. Talet på elevar varierer frå 64 på Måseide skule (hausten 2014) til 406 elevar på Langevåg skule. Talet på elevar på dei ulike skulane er imidlertid i sterk utvikling. Innbyggjartalet i kommunen generelt er sterkt aukande, og barnefamiliar utgjer ein relativt stor del av innflyttarane, og som konsekvens aukar talet på barn i skulepliktig alder spesielt raskt. Samla innbyggartal har auka med 1,7-3% siste åra. Talet på barn i barnehagealder aukar meir. Frå 2012 til 2013 auka talet på barn i barnehagealder med godt over 5%. Dette er barn som snart går inn i Sulaskulen. Den hurtige veksten i kommunen gjer at ein bør planlegge med ei generell vekst på 1,5% årleg (jf. Årsmelding 2013). Framskriving av elevtal. Det er vanskeleg å lage eksakte estimat i høve elevtalsutvikling. Mange faktorar og også reine tilfeldigheiter spelar inn. Det er ikkje rå å på førehand forutsjå alle relevante moment, men likevel kan ein gjere ei kvalifisert vurdering av forventa utvikling. For det første veit vi kor mange barn som er folkeregistrert i dei ulike skulekrinsane. Vi veit også alderen deira, og kan soleis vite kva klassetrinn dei vil gå på i åra som kjem. For det andre har vi eit klart bilete av tendensen i elevtalsutviklinga. På bakgrunn av den generelle folketalsutviklinga og det faktum at barnefamiliar er overrepresenterte blant innflyttarane, bør vi legge til grunn ein vekst som er 19

353 høgare enn den generelle veksten. I det følgjande er det derfor lagt til grunn ei forventa årleg elevtalsauke på 2,5 %. Tabellen under viser elevtal hausten 2014, og forventa elevtal skuleåret 2018/19. Rektor har vurdert skulens kapasitet slik bygg og fasilitetar er i dag. Skule Elevar Elevar % Auke Kapasitet* Merknad frå rektor /19 Fiskarstrand % 170 «Med 170 elevar så er forutsetninga at dette fordeler seg heilt jamnt på klassene. Det vil det sjølvsagt ikkje, så talet bør vere lavare enn 170.» Langevåg % 500 «Totalt trur eg vi kan ha 500 elevar slik skulen er no, men med lite forbehold om det klumpar seg på eit trinn td. Då kan det bli verre.» Måseide % 90 «Kapasitet på rundt 90 elevar, men romma har ulik storleik og berre 6 klasserom. Kapasitet kjem i stor grad an på korleis talet er fordelt på trinna. Ein er avhengig av at to trinn det er naturleg å slå saman har eit samla elevtal på maks 20.» Solevåg % 233 «Klasseromma i nyskulen (1.-4. trinn) har ein kapasitet på 20 elevar pr rom X 8 = 160 elevar. Sidan skulen vil bli fulldelt om tre år, så vil vi mangle eit klaserom i gamlebygget hausten 2017! Her er berre fem klasserom og vi treng seks til trinn!» Sula ungdomsskule % 355 «Vi har det maksantalet vi kan ha på skulen i dag. Det er også slik at mange av klasserommet er svært små, samt at mangel på spesialkompetanse også avgrenser.» *Rektor si vurdering basert på dagens bygg/fasilitetar Tabell 2 Elevtalsutvikling med vurdering ved rektor Fiskarstrand skule. Fiskarstrand skule Faktiske elevtal Framskrivne elevtal Rektor si vurdering av fasilitetane i lys av forventa utvikling i elevtalet: «det kan sjå ut som skulen vil komme til å ha nokolunde det elevtalet som vi har i dag. Vi veit at det er planlagt og under utarbeiding nye byggefelt. Når desse blir ferdigstilte, vil folketalet i krinsen auke monaleg. Då vil nok elevtalet fylgje med.» Figur 10. Elevtal Fiskarstrand skule 20

354 Måseide skule. 120 Måseide skule Figur 11. Elevtal Måseide skule Faktiske elevtal Framskrivne elevtal Rektor si vurdering: «Erfaringa vår så langt, er at det er unge familiar som etablerer seg i Mauseidvåg. Dei aller fleste av fyrsteklassingane dei seinare åra er nyinnflytta, og dei er eldst. området ved Grova er det godkjend utbygging av 110 ulike bustader, der dei aller fleste er egna for barnefamiliar. [Utbyggjar opplyser om at første trinn i utbygginga truleg finn stad allereie i I første omgang er det snakk om bygging av 8 hus. Det er sjølvsag vanskeleg å seie noko sikkert, men] det er fullt mogleg å sjå for seg at elevtalet i 2025 vil kunne vere opp mot til 140 elevar. Utan denne utbygginga, vil talet monaleg ligge rundt [ ] Frå hausten 2017 vil det vere vanskeleg å ha faste klasser fast slått saman og då manglar vi eit klasserom. To av dei seks klasseromma er under vanleg standardstørrelse, og kan vanskeleg ha grupper på opp mot hhv 20 og 15 elevar. Det er ikkje eit problem dei fyrste åra, men kan verte det vidare om vi ikkje alltid har ein eller to små klasser. Vi har ei markant auka ev elevar med ei anna språkbakgrunn enn norsk. Det krev ei auka vaksengruppe på skulen, og med det fleire arbeidsplasser og fleire grupperom. Fleire elevar gjer at behovet for fleire lærarar aukar. Då vil vi trenge meir kontorarbeidsplassar. Allereie i dag sit lærarane så trongt at det går utover arbeidet. I tillegg er allereie pauserommet fullt dersom alle der samstundes, vert vi fleire, vil ikkje alle ha plass der inne». Langevåg barneskule. 600 Langevåg skule Faktiske elevtal inkl Molvær skule før samanslåing Framskrivne elevtal Rektor si vurdering: Elevtalsframskrivinga fram til 2019 syner auke i elevtalet. Etter prognosane vert det 510 elevar i skuleåret 2018/2019. Skulen er dimensjonert for elevar elevar pr. trinn i treparallell skule.» Figur 12. Elevtal Langevåg skule 21

355 Solevåg skule. 300 Solevåg skule Faktiske elevtal Framskrivne elevtal Rektor si vurdering: «Skulekrinsen er i eksplosiv vekst og elevtalet er dobla på 13 år. Om 4 år, skuleåret 18/19, syner prognosen at det skal ta til 41 elevar i 1.kl. Dette er baseromma i nyskulen for små til!» Figur 13. Elevtal Solevåg skule Sula ungdomsskule. Sula ungdomsskule Figur 14 Elevtal Sula ungdomsskule Faktiske elevtal Framskrivne elevtal Rektor si vurdering: «Når ein ser på tala som støttestaben har utarbeidd for dei neste fem skuleåra (inkludert inneverande) ser ein ein svak nedgang i elevtalet ved Sula ungdomsskule. Dersom ein ser på antal elevar på dei nedste stega dei næraste åra ser ein at talet vil stige att når dagens småskulesteg kjem til ungdomsskulen. Ein vil om nokre få år ha fast fem og seks klasser på kvart trinn, det vil bety at vi ikkje har nok klasserom til alle. Dette er noko ein allereie no må byrje å sjå på. Elevtalsutviklinga må spesielt sjåast i samanheng med Langevåg skule då auken i deira elevtal saman med vår auke vil bety at ein vil få store utfordringar knytt til undervisning i kroppsøvingsfaget.» Utbygging i krinsane. Dei framskrivne elevtala legg til grunn talet på innbyggjarar etter folkeregisteret og ei forventa årleg auke på 2,5 %. Utbygging i krinsane vil også ha ein innverknad på elevtalsutviklinga men med stor grad av usikkerheit. Den store usikkerheita gjer at dette momentet er haldt utanfor framskrivingstala. På generelt grunnlag kan ein likevel gjere seg følgjande betraktningar: Generelt For areal som ligg inne i arealplanen vil ta noko tid før ein får gjennomført ein reguleringsplanprosess og så å opne for utbygging. I tillegg har vi også ein del eldre reguleringsplanar med ledig utbyggingsareal. Trenden har vore dei seinare åra at nye reguleringsplanar blir raskt utbygd. Held denne trenden fram vil mange av dei nye bustadfelta som har kome inn i det nye arealplanforslaget bli regulerte og utbygde innan ein fem-tiårsperiode. Reguleringsplanprosessen kan ta tid i konfliktfylte område. 22

356 Langevåg krins Det er i dag fleire nyleg godkjente reguleringsplaner og eit par er snart klar. Vanskeleg å gi eksakte estimat på talet nye bueiningar men her er snakk om potensiale på bueiningar innafor ein 5-10 års periode (inkludert nytt areal i arealplanforslaget). I tillegg er det for dei eldre regulerte områda ein god del areal som ikkje er utbygd. Fiskarstrand Her er det berre eitt par nye planar under planlegging men som har stoppa opp av ulike årsakar. Det er mindre areal og representerer ikkje så mange bueiningar. Arealplanen har opna for nokre nye områder og som kan gi opp mot nye bueiningar avhengig av type utnytting som vil bli brukt. Her vil det ta noko tid før ein får ein merkbar auke i talet på nye bygg. Mauseidvåg Er eit område som har hatt få nye reguleringsplanar dei siste 10-åra. Furneset (2004) er delvis utbygd men har noko ledig areal att (ca 10 bueiningar). Eikrem har ei ny plan som kan gi rundt 20 bueingar. Mausaplanen har rom for over 100 bueingar, som no kan sjå ut til at utbygging snart startar opp. Arealplanen har ikkje sett av nye areal men ein område plan rundt Allheim kan gi noko nytt bustadareal men uviss storleik. Solevåg Området har hatt stor utbygging siste tiåret. I første rekkje reguleringsplanane i Bjørkavågsområdet har blitt utbygd. Her er framleis noko ledige tomteareal att. Fleire nye planer er under oppstart og arealplanen har tatt inn fleire større areal som kan gi bueiningar (kanskje meir avhengig av utnyttingsgrad). 23

357 Analyse Sula er ein vekstkommune, noko som merkast godt på skulane i kommunen. 3 av 4 barneskular har ikkje kapasitet til elevtalsutviklinga i planperioden dersom bygg og fasilitetar ikkje blir forbetra. I dei påfølgande åra begynner desse barna på ungdomsskulen som då vil få tilsvarande utfordring med kapasiteten. Noko må gjerast for at Sulaskulen skal vere i stand til å møte veksten på ein god måte. Utviding av eksisterande skular er naturlegvis aktuelt, men ein må også vurdere om dagens skulestruktur er hensiktsmessig i lys av situasjonen kommunen er i. Mykje av diskusjonen i det følgjande vil vere gjeldande på eit generelt plan, men konkret vil truleg ei samanslåing av Fiskarstrand skule og Måseide vere mest aktuelt. Måseide skule ligg an til å få 70 % fleire elevar i planperioden, og med utbygginga som er venta i Grova, kan dette talet bli endå høgare. Kommunen har sett av eige areal ved Rørstadfeltet med tanke på at ei mogleg framtidig samanslåing av Fiskarstrand og Måseide skule. Sjå plassering i kartutsnittet under. I tillegg til elevtalsutvikling og kapasitet, er fleire moment viktige i vurderinga av om endring av skulestruktur generelt og samanslåing av skular spesielt er eit riktig steg å gå. Vil ein større skule gi betre pedagogisk kvalitet? Vil samanslåing gi økonomisk vinst? Korleis vil skulevegen bli til den nye skulen? Kva utslag vil endringa gi sosialt og for nærmiljøa som er omfatta? Desse spørsmåla blir diskutert i det følgjande. Figur 15. Kartutsnitt med mulig plassering av evt. ny skule 24

358 Kvalitet. Det finns generelt lite empiri om samanhengen mellom skulestorleik og kvalitet i skulen i Noreg. Internasjonalt er det gjort ein del studiar på området, men ein skal vere forsiktig med utan vidare å overføre desse funna til Norske skular, då definisjonar i høve skulestorleik i internasjonal forsking skil seg markant frå definisjonane vi nyttar i Noreg. Internasjonalt reknast barneskular med under 300 elevar som små, medan ein må opp i elevar for at ein skule skal definerast som stor. John Hattie gjorde i 2009 ei omfattande gjennomgang av store og små undersøkingar der ein søkte å finne forklaringar på skilnadane i elevar sin skuleprestasjon. Av totalt 138 faktorar står skulestorleik fram som å vere av mindre relevant for å forklare skilnader i prestasjon mellom elevane. NOVA (Norsk institutt for forsking -NOVA Rapport 9/2010 om oppvekst, velferd og aldring) konkluderer som Hattie med at skulestorleik har liten effekt på skilnader i prestasjon. I NOVA rapport 9/2010 kan ein lese at «Når det gjelder skolestørrelse, er det generelt ikke spesielt sterke utslag på elevenes prestasjonsutvikling.» Sjølv om utslaga er små, ser det likevel ut til å vere ein tendens at større skular gir betre faglege resultat blant elevane (Tone Horne Sollien, 2009). Sollien peikar på ei årsak kan vere at større skular oftare har lærarar med meir spesifikk faglig fordjuping i ulike fag. Større skular kan innebere styrka fagmiljø med felles møteplassar der ein møter kvarandre på tvers av fagleg tilhøyre. Likevel er det i sum vanskeleg å argumentere for at forventa utslag kvaliteten på undervisinga skal vere avgjørande for val av framtidig skulestruktur. «Når det gjelder skolestørrelse, er det generelt ikke spesielt sterke utslag på elevenes prestasjonsutvikling.» Økonomi. Torberg Falch, Bjarne Strøm og Marte Rønning ved NTNU utarbeidde i 2005 ein rapport på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet der dei mellom anna tok føre seg samanhengen mellom skulestorleik og ressursbruk. Dei fann ein klar tendens til små skular har ei smådriftsulempe. Ressursbruken per elev er klart høgare i mindre skular. Dette kjem tydeleg til uttrykk når ein ser på lærertimar per elev for ulik skulestorleik. Figur 16. Lærartimar per elev for ulik skulestorleik (Falch, Rønning og Strøm, 2005) 25

359 I rapporten til Falch, Rønning og Strøm kan ein lese følgjande: Realinnsatsen per elev reduseres når skolene blir større, med en stadig mindre reduksjon utover i figuren. Det meste av stordriftsfordelene synes å være uttømt når elevtallet passerer 300, men ressursbruken avtar også for ytterligere økning i skolestørrelsen. Ressursbruken per elev er lavest på skoler med over 600 elever. Agenda Kaupang har gjort funn som harmonerer med dette. I si undersøking av skular i Noreg (Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester delrapport skole, 2011) fann dei at større skular gjennomgåande er billigare i drift: Nasjonalt har større skoler gjennomgående lavere kostnader pr elev. Med vår budsjettfordeling som er basert på antall elever, innebærer dette at de større skolene gjennomgående er mindre sårbare for svingninger i elevtall på det enkelte trinn. Større skoler har lettere for å rekruttere kvalifisert personell, ett forhold som blir viktigere med nye kompetansekrav til lærere. Det gis for øvrig ikke holdepunkter for at skolestørrelse har avgjørende betydning for kvalitet. Figur 17. Skulestorleik utgiftsnivå og kvalitet (Agenda Kaupang, 2011) Sjølv om forskinga tydar på at større skular er mindre kostbare per elev enn mindre skular, er det ikkje dermed automatisk sagt at det også vil vere tilfellet når det gjeld Fiskarstrand og Måseide. Fleire konkrete moment vil spele inn. Mellom dei faktorane som kanskje er viktigast er kostnadar knytt til skuleskyss. Dersom ei samanslåing av to skular inneber at fleire elevar har krav på skuleskyss, vil den økonomiske gevinsten bli meir uklar. I dag er reglane at elevar i 1. klasse har krav på skuleskyss dersom skulevegen er 2 km eller lengre. Elevar i 2. klasse og oppover har krav på skuleskyss dersom skulevegen er 4 km eller lengre (Opplæringslova 7-1). Kommunen betaler totalt om lag kr ,- for skuleskyss årleg. Storleiken på beløpet bereknast på bakgrunn av talet på elevar som skal ha skyss, og distansen den enkelte skal skyssast, med 3 ulike distansenivå. 26

360 Skule Rett til skyss 1. klasse Rett til skyss klasse Fiskarstrand skule 0 0 Langevåg skule 20 0 Måseide skule 1 6 Solevåg skule 3 0 Sula ungdomsskule Totalt Tabell 3. Tal på elevar som har rett til skuleskyss skuleåret (GIS) Normalt har ingen i Fiskarstrand skulekrins rett på skuleskyss. I Måseide skulekrins har totalt 7 elevar rett på skuleskyss. Ved ei samanslåing av dei to skulane, og etablering av ny skule ved Rørstadfeltet, vil fleire ha krav på skuleskyss. Kor mange dette vil vere og dei økonomiske konsekvensane av dette og andre forhold ved ei skulesamanslåing krev grundig analyse, og må eventuelt takast i ei eiga utgreiing dersom det skulle vise seg aktuelt. Det er likevel grunn til å tru at ein vil få større fleksibilitet innanfor ei stram driftsramme med 4 skular enn med fem. 27

361 Andre viktige moment Sosiale moment. For foreldre og elevar er det viktig å få ein stabil skulestruktur over tid. Hyppige endringar er uheldige, og det er derfor viktig at langsiktige prognoser leggast til grunn for dei endringane som blir vedtatt. Overgangen frå å være i eit lite og kjent sosialt miljø, til å fungere i ei større gruppe med nye medelevar og lærarar kan være utfordrande og må gjerast på en slik måte at elevane føler det trygt. På den andre sida kan det vere ein vanskeleg situasjon å vere einaste elev eller ein blant få elevar i sitt årskull på ein liten skule. Sosial trivsel er svært viktig, og det er større sjanse for å finne ein venn når det er fleire barn å «vele mellom». Skulen som sosial alena i nærmiljøet. Skulen er ofte eit sosialt samlingspunkt. Skulens funksjon er i første rekke å være en læringsinstitusjon, men i kulturell og sosial forstand har den en langt breiare funksjon. Vi ser klare døme på det også i Sula. Alle skulane i kommunen fungerer som ein sosial arena også utanfor skuletida, med eigne arrangement og tilstellingar. Skuleveg. Mange elevar og føresette i kommunen opplever skulevegen som utrygg. Dette kom mellom anna fram i høyringsrunda til planprosessen for skulebruksplanen. Ein trygg skuleveg er sjølvsagt generelt viktig i seg sjølv, men også spesielt viktig når ein vurderer endring i skulestrukturen. Det pågår for tida eit arbeid med å utarbeide ein ny trafikktryggingsplan for Sula kommune. I denne planen vert trygg skuleveg vektlagt. I planarbeidet har FAU ved skulane i kommunen blitt bedt om å skissere farlege områder på og ved skuleveg i sin skulekrets. Elevane i 6. klasse i alle barneskulane i kommunen har og vore med på å kartlegge skulevegen sin i kartmodulen «barnetråkk». Tryggingsarbeidet er omfattande og vil ta føre seg ulike aktuelle tryggingstiltak. Vi viser til det arbeidet som gjerast med trafikktryggingsplanen og går ikkje djupare inn i problemstillinga her. 28

362 Rådmannen si vurdering av innmelde behov og framlegg til tiltak Rektorane har meldt inn dei behova dei ser for skulen i eit 3-5-års-perspektiv, i lys av den sannsynlege elevtalsutviklinga. Frå PBD/rektorane har ein henta inn kva som er gjennomført av større vedlikehald dei siste åra. Som grunnlag for å ta strategiske val knytt til kapasitet til å møte elevtalsveksten, til vedlikehaldsbehov på skulebygg og framtidig skulestruktur, har rådmannen vurdert innspela og peika på aktuelle utfordringar og korleis desse kan løysast. Skulevis oversikt I det følgjande vert det gitt ei summarisk oversikt og vurdering av dei innmeldte behova og peika på alternativ som bør diskuterast med tanke på å oppretthalde hensiktsmessig skulekapasitet. Eining: Sula ungdomsskule Elevtalsprognose Forventa endring i elevtal frå 2014/15 til 2018/19: Ingen, med noko færre elevar i åra mellom. Forventa auke etter 2019, jf. elevtalsutviklinga på barneskulane. Utbetringar i Gymnastikkbygget (2014). Dører og skiljeveggar (2013). seinare år Behov innmeldt frå rektor ved Naturfagrom og skulekjøkken - prekært. Vurdere om ein kan bygge om i eksisterande areal eller om ein må bygge på. skulen Prosjektere utviding av kapasitet slik at ein kan handtere fem og seks parallellar på trinna i løpet av få år. Det vil verte trong for meir kontorplass til lærarane, med tanke på elevtalsveksten Det er behov for ein utgang frå amfiet og ut på nordsida av bygget. Vurdering: a. Behov for spesialrom; helst med to skulekjøkken vegg i vegg og to naturfagrom vegg i vegg med tanke på effektiv ressursutnytting og fleksibelt handlingsrom - snarast. b.ta høgde for utbygging/utviding til 5-6 parallellar (undervisningsarel, personalrom/kontor, toalettfasilitetar) dei store kulla tek, slik det noe ser ut, til ved ungdomsskulen hausten Kostnad: Må prosjekterast. Løysingar som har vore lansert: Bygge på hovudbygget/ renovere areal i 1.et på gymbygget (svømmehallen) eller renovere gamlebygget (vgs) i plana på Langevåg skule.) c.uteområdet: Det er utarbeida ei løysing som ligg til prosjektering, og i to vedtak bevilga til saman kr til prosjektet. Konklusjon Sannsynlege tiltak i perioden: Det er på kort sikt, ut i frå eksisterande elevtal, trong for å greie ut korleis ein best kan få til tilstrekkeleg kapasitet på spesialrom; ombygging eller påbygging. I løpet av få år vert det naudsynt å prosjektere utviding av kapasitet slik at ein kan ta i mot elevkulla som kjem til ungdomsskulen etter

363 Uteområdet er under prosjektering og kan iverksetjast innanfor ei kostnadsramme av kr Eining: Langevåg skule Elevtalsprognose Forventa endring i elevtal frå 2014/15 til 2018/19: Frå 406 til 510. Utbetringar i Skulen er ny og vart tatt i bruk i seinare år Behov innmeldt Langevåg barneskule har 5600 kvm og vart tatt i bruk i 2013 og er dermed heilt frå rektor ved ny og godt eigna. Skulen er dimensjonert for 490 elevar. skulen Vurdering Bygget er nytt og godt eigna. Behova er knytt til to faktorar: Mindre tilpassingar som ein først ser behovet for når ein har «budd seg inn» og folketalsveksten i perioden: I følgje prognosane, vil Langevåg skule frå skuleåret ha behov for meir areal enn den er dimensjonert for. Veksten fordeler seg jamt utover på klassetrinna, men auken er størst på 1.trinnet og då frå og med 2016/17. Dersom ein ynskjer å oppretthalde relativt små grupper dei første skuleåra, vert det behov for fleire klasserom i perioden. I teikningane til skulen er det lagt opp til ei mogleg utviding mot nord (gi bygget T-form). Bygget etter vidaregåande skule har og vore lansert som eit potensielt tilleggsareal for skulen. Dersom tannklinikken vert flytta til eit eventuelt Helsehus i perioden, kan ein vurdere å nytte areala i ein overgangsperiode. Val av kva løysing det skal arbeidast vidare med, bør avklarast. Konklusjon Kapasiteten på skulen når taket i perioden. Må prosjekterast når ein har bestemt seg for kva alternativ ein vil gå vidare med. Eining: Måseide skule Elevtalsprognose Forventa endring i elevtal frå 2014/15 til 2018/19: Frå 64 til 109. Utbetringar i seinare år Ny ventilasjon, nye varmestyring og ovner og nye lysarmaturer (2008) Brakke til sløydsal og klasserom/grupperom (2009). Skifting av vindu på heile skulen/nye inngangsdører, tre av fire (?) To nye toalett i vestibylen. Behov innmeldt frå rektor ved skulen Med dei tala på born som er fødd og bur i Mauseidvåg i dag, ser vi at i skuleåret 17/18 er vi ikkje lengre ei fådelt skule. Og då manglar vi eit klasserom. Om det vert krevd av oss at vi likevel skal ha samanslåtte klasser, har vi for lite avlastningsrom, og berre nokre av romma er egna for storklasser på 25 elevar og meir. I tillegg ser vi ei ganske stor tilflytting til området, av barnefamiliar, så at tale vert mindre, har vi lita tru på. Det tydar at skulen står framfor anten ei utviding eller ei samanslåing med ei anna skule i løpet av få år. Elevgrunnlaget til skulen ser ut til å ville passere 100 frå ca 2017/18. Om utbygginga fortsett ved Solevåg, må ein vurdere om Måseide fortsatt kan bruke idrettshallen på Solevåg, eller om ein må gjere noko med gymsalen her. Den er uansett i minste laget for 20 elevar, slik at ein må vurdere bruken allereie i Den har i tillegg lågare takhøgde enn gymsalar vanlegvis har. Skulen ser ut som om den er 50 år, og treng ei generell oppgradering. Dører og 30

364 vegger innvendig er slitte, med hol og malingslitt. Det er snart berre kontordørene inne vi kan låse, alle andre rom står ulåst pga slitasje. Lærarane treng betre arbeidsrom, og vi treng betre lager. Kjellaren er akkurat så fuktig at vi ikkje kan ha kopipapir i den. Vurdering Konklusjon Ved Måseide skule ligg det også an til at vi får plassutfordringar i perioden, i tillegg til at skulen er svært gamal og slitt. Trongen for opprusting har vore kjent i fleire år, og er knytt til upraktiske løysingar i ein moderne skule; frå manglande takhøgd/ areal på gymsalen og tronge arbeidstilhøve for personalet til manglande garderobe til elevane. Det har vore avsett midlar til utbetringar, men prosjektet har stoppa opp av de ein har sett at ei løysing skaper problem og stenger for andre løysingar i bygget. Trongen for auka kapasitet knytt til elevtalsvekst, er nyare, men ser ut til å kunne kome i raskt tempo. Fleire alternativ er moglege: Ein kan ruste opp skulen der han ligg og avgrense elevtalsutviklinga ved å endre skulekretsane (men dette vil berre forskyve utfordringane til dei omliggande skulane). Ein kan halde fram med å skysse dei største elevane til gymundervisning i Solevågshallen og sette opp brakker ved Måseide skule for å auke arealet til undervisning og tilliggande fasilitetar. Ein kan sjå Måseide og Fiskarstrand skule (og eventuelt Solevåg skule) sine behov i samanheng, endre skulestrukturen, og bygge ny skule på avsett tomt på Rørstadmarka. (Vurdere kretsgrensene mellom Solevåg og ein eventuell ny skule, og eventuelt etablere meir barnehagekapasitet på skuletomta på Måseide). På Rørstadmarka er det avsett areal til ein ny skule, på vedlagt teikning frå PBO ser ein eitt døme på korleis eit bygg som t.d. Langevåg skule ville kunne plasserast på tomta. Grunnforholda er ikkje undersøkt. Det er trong for ei generell oppgradering av Måseide skule. Det er trong for påbygg/ombygging for å romme undervisning, lærararbeidsplassar og lager og auke i elevtalet. Gymsalen bør oppgraderast slik at han er egna for undervisning i tråd med Kunnskapsløftet også på mellomtrinnet. Dersom ein vel denne løysinga, bør ein planlegge å løyse dei mindre tiltaka slik at dei ikkje stengjer for framtidig kapasitetsauke. Alternativt kan ein velge å byggje ein skule som skal dekke både Fiskerstrand og Måseide krins. Fram til ein tek ei avgjerd, må det gjerast rimelege grep, som er reversible. Det kan vere mogleg å byggje rimeleg (modular?) på parkeringsplassen aust for skulen. Om ein i same grepet også flyttar musikkbingen opp i det området, vil skulen kunne nytte seg av den på dagtid. I dag bruker ikkje skulen bingen. Ny parkeringsplass for skulen kan ein kanskje få til ved Sularuta? 31

365 Eining: Solevåg skule Elevtalsprognose Forventa endring i elevtal frå 2014/15 til 2018/19: Frå 213 til 245. Utbetringar i seinare år Ny ventilasjon, nye varmestyring og ovner og nye lysarmaturer (2005) Ombygging loft til klasserom og lærarrarbeidsplasser (2008) Ny hall, småskule og uteområde ( 2012) Behov innmeldt frå rektor ved skulen Vurdering Solskjerming på austfløya i gamlebygget er eit HMT-tiltak som har stått som 1. prioritet i mange år. Dette må på plass for å få eit godt læringsmiljø for elevane! Skulen vil mangle areal til kontorarbeidsplassar for nytilsette i åra som kjem. Hausten 2017 vil gamlebygget mangle eit klasserom. Rektor føreslår: Påbygg for å avhjelpe romsituasjonen. Austfløya kan byggast ut mot vest; innover skuleplassen. Skulen er delvis ny, og gamlebygget er i grei stand. Påbygg på gamlebygget må vurderast utgreidd, og bør dersom prognosene held seg oppe, settast i gang seinast våren 2016 slik at ein kan møte elevtalsveksten frå skulestart i Alternativt kan ein vurdere å utvide med brakker. Konklusjon Tilbygg til gamlebygget eller brakker for å utvide kapasiteten, bør prosjekterast og stå klart innan skulestart Eining: Fiskarstrand skule Elevtalsprognose Forventa endring i elevtal frå 2014/15 til 2018/19: Frå 139 til 148, med noko fleire elevar i åra mellom. Utbetringar i Ny ventilasjon, nye varmestyring og ovner og nye lysarmaturer ( 2006) Påbygg seinare år gymsal og klasserom (2001). Ny garderobe inngang SFO (2005) Ombygging administrasjon ( 2012). Renovering 2 etasje alt nytt i forbindelse med vannlekasje (2012) Skifting av vindu på heile skulen/ nye inngangsdører (?) Nye toalett i inngangshallen. Behov innmeldt frå rektor ved skulen Her er ikkje klasserom som eignar seg til grupper på 28 (eller over). Når det vert bygt nytt, bør det lagast eit klasserom som er stort nok til dette. Kjøkkenet er så lite at vi må dele klasser i 3 i heimkunnskap. Innreiinga er utsliten og stettar ikkje helsekrava. I samband med ei framtidig utbygging bør vi finne anna løysing for kjøkkendrifta. Behovet for grupperom er stort. At klasseromma er små, gjer til at det er vanskeleg å sette inn tilpassa opplæring i ein krok av rommet. Ved ei framtidig utbygging må vi ta høgd for dette. Kontorarbeidsplassane er trange, og slik det er no, så har vi akkurat ein plass pr. tilsett lærar. Det er sterkt ynskjeleg å få til eit nytt areal til kontor. Det har fleire gonger vorte førsøkt å få pengar til å lage arbeidsrom over hallen i inngangspartiet til gamledelen av skulen. Garderobe for 1. kl. / SFO er altfor liten. Det er ikkje plass til tørkeskap og anna. 32

366 Lagerplass har vi i kjellaren, men her manglar lager der ting skjer. SFO har eit lite bøttekott som lager i gangen ved SFO. Det manglar lager til musikkutstyr / piano ved scene / gymsal. Godkjenning av skulen vart tatt opp med kommunelegen hausten Det vart då vurdert at det var best å vente med dette til avvika, som arbeidstilsynet påpeika, vart retta. Det vil seie nytt bygg som erstatning for brakkene. I løpet av skuleåret stoppa denne prosessen opp, sidan samarbeidsutvalet har konkludert med at bevilgninga ikkje held til det bygget som skulen treng. Samarbeidsutvalet ved skulen peikar på følgjande mulige løysingar: 1) eit tilbygg på vestsida av skulen som inneheld eit stort klasserom (for min 28 elevar). Bygget må innehalde grupperom og garderobe i tilknytning til dette. Bygget bør forlengast fram til hjørnet av gymsalen og gi plass til ei større scene med tilhøyrande lager. 2) å legge golv i inngangshallen slik at det kan bli kontorarbeidsplassar i 2. etg. 3) å flytte kjøkken. Klasserommet nærast SFO kan bli nytt kjøkken, og «gamlekjøkkenet» kan bli grupperom. Vurdering Konklusjon Fiskarstrand skule gjennomgikk ei rehabilitering i samband med orkanen Dagmar. Likevel står skulen framfor investeringar knytt til utskifting av brakkene, som i si tid vart sett opp for å tilpasse opplæringa for ein elev. I mellomtida har skulen sine behov endra seg, mellom anna er det etablert SFO-tilbod. Det vart lagt inn midlar til å erstatte brakkene i 2014-budsjettet, men i prosessen vurderte skuleleiinga/samarbeidsutvalet ved skulen at planane burde setjast på vent til ein fekk ei utgreiing som såg på funksjonaliteten og romprogrammet i bygget totalt, slik at ei renovering ikkje låser gode og meir praktiske løysingar for framtida. Samarbeidsutvalet har peika på nokre utfordringar dersom skulebygningen skal verte funksjonell - og har skildra og skissert løysingane dei ser for seg. Midlane som var avsett vart difor trekt attende i påvente av ei heilskapleg vurdering som Skulebruksplanen legg opp til. For å fastslå eit kostnadsbilete for ei slik oppgradering av Fiskarstrand skule må løysinga prosjekterast. Realisering av løysinga vil gjere at skulen held mål i planperioden og sannsynlegvis lengre. Uteområdet ligg på nordsida av skulebygget og er lite. Det har vore gjort forsøk på å kjøpe delar av ei nabotomt, utan at dette var realisert. Dersom ein vel å oppgradere skulen, bør ein ha med vurdering av kor vidt det kan vere råd å utvide utearealet. Ser ein Måseide og Fiskarstrand skule under eitt, står ein i realiteten overfor eit snarleg val om anten ei større oppgradering på dei eksisterande bygga, eller ein ny skule og endra kretsgrenser. 33

367 Tema til diskusjon Skulebygningane Dei nye skulebygga Sula ungdomsskule, Solevåg og Langevåg er relativt nye og i god stand. Behova er knytt til kapasitetsauke for å møte elevtalsveksten no og i dei næraste åra, på dei tre skulane, i litt ulikt tidsperspektiv. 1.Sula ungdomsskule har dei siste åra signalisert behov for å få utvida kapasitet på spesialromma, med skulekjøkken og naturfagrom. Ulike løysingar har vore nemnt og rådmannen vurderer dette tiltaket som det som hastar mest. Romma bør dersom det erv praktisk mogleg, ligge to og to, for optimal ressursutnytting/fleksibilitet. 2.Solevåg skule vil i høve prognosane for elevtalsveksten, stå i beit for undervisningsareal frå skulestart Rektor har foreslått å bygge på gamleskulen mot vest, dette bør utgreiast og prosjekterast i løpet av Langevåg skule vil i høve elevprognosane bikke over den kapasiteten skulen vart bygd for frå skuleatart I nybygget er det lagt til rette for utviding mot nord (i ein fløy frå dagens inngangsparti). Ein bør vurdere aktuelle tilleggsareal i løpet av Sula ungdomsskule vil få behov for meir undervisningsareal frå skulestart 2019, når dei store elevkulla kjem. Dei eldste skulebygga (i drift) Fiskarstrand og Måseide skule feira 50 årsjubileum i 2014 og begge skulane står framfor større investeringar dersom dei skal vere egna for framtidig skuledrift. På begge skulane har løysingar på enkeltproblem stoppa opp av di ein såg at det låste framtidige utbetringar. Arbeidstilsynet påla t.d kommunen å sanere brakkene på Fiskarstrand i eit tilsyn i Skulestrukturen Bør forsere ei vurdering, slik at ein tidleg i denne planperioden tek stilling til om ein ynskjer å etablere ein framtidsretta skulestruktur i Sula, med tre store barneskular og ein ungdomsskule, i staden for å måtte vedta større investeringar på to skular. Uteområda Skuleplassane på Sula bør vurderast i eiga sak, med tanke på korleis ein ynskjer at framtidig utforming og utstyr skal vere for å fremje fysisk aktivitet, gode skulemiljø og trivsel. Rom for fysisk aktivitet, mangfald og samspel i leiken er ein av fleire faktorar som betyr mykje for folkehelsa i den yngre delen av befolkninga og som verkar direkte inn på born si læring og utvikling. Dermed er både utforminga av skuleplassen og korleis den vert nytta, ein viktig aspekt av skuledrifta. Mulegheitene for å auke læringsutbyttet, trivselen og fysisk helse for skuleborna i Sula gjennom å vidareutvikle gode skuleplassar, er tema i utviklingsarbeid og prosjekt som kultur- og oppvektsektoren no arbeider med, både lokalt og interkommunalt. I skulebruksplanen har ein difor valdt å løfte fram behovet for at uteområda vert greidd ut i ei eiga sak. Dette er ikkje minst viktig når det vert fleire born som skal bruke uteområda, enn det dei var planlagde for. Ved alle barneskulane i Sula er det no etablert leikepatruljer, noko både FAUa og skuleleiinga ved skulane er positive til. IKT Etter fleire år, med ei rivande utvikling innanfor den digitale røynda, og utan investeringar i Sulaskulen, vart det i 2013 løyvd midlar og starta på eit stort løft for å ruste opp undervisninga på 34

368 området. Det har av ulike årsaker teke tid å få alt på plass, men skulane er no godt utrusta for åra som kjem, sjølv om det framleis vantar nokre digitale tavler, ipads og skrivarar. (Trong for endringa knytt til bygga kjem tydelig fram når ein høyrer vi har klasserom med éi kontakt formodentleg i si tid tenkt framtidsretta til ein kassettspelar). Det bør leggast vekt på å halde oppe den standarden som er valt, og sette av ei årleg ramme til å få på plass dei siste tiltaka i skuleløysinga, og til utskiftingar og oppgraderingar slik at ein unngår å kome på helane på nytt. 35

369 Fråsegn Skulebruksplan Rektor Måseide skule... 2 FAU Solevåg skule... 3 Utdanningsforbundet... 8 Delta... 9 FAU Måseide skule... 10

370 Rektor på Måseide skule og SFO ynskjer å kome med fylgjande uttale til Skulebruksplan På side 12 er elevundersøkinga referert, og der kjem det fram at Måseide skule ikkje har nok respondentar til å få eigne resultat. Men vi har tal som kan seie noko om trivsel likevel. Vi lot heile mellomtrinnet, 20 stk, gjennomføre undersøkinga, ikkje berre 7.trinn. Nokre av dei tala vil vi gjerne dele med skule-eigar: På tre ulike spm om trivsel på skulen, er det ingen elevar på Måseide som kryssar av for «trivst ikkje i det heile/ikkje noko særleg». Det er ingen av elevane som aldri har nokon å vere saman med eller føler seg einsame på skulen. Det er ingen elevar som kryssar av på at dei vert mobba eller plaga, korkje fleire gongar i veka eller ein gong i veka. På spørsmålet: Har du vorte mobba på skulen dei siste månadene, er det 16 som kryssar av på «Ikkje i det heile», og 4 på «ein sjeldan gong». Når det gjeld forholdet til lærarane, svarar elevane på Måseide skule slik: Forhold til dei vaksne Alle Dei fleste Nokre få Berre ein Ingen Opplever du at lærarane bryr seg x 9 x 0 0 om deg? Har dei tru på at du kan gjere det bra 12 x x 0 0 på skulen? Behandlar lærarane deg med respekt? x 9 x 0 0 Når eg har problem med arb.oppg, 12 x x 0 0 får eg god hjelp Dei vaksne synes det er viktig at elevane x x er greie med kvarandre Reagerer dei vaksne når nokon seier/gjer noko som er ekkelt mot ein elev? Fins det vaksne på skulen du kan prate 5 9 x x 0 med om du treng det? (Når det er berre eit svar, kjem det kryss, samstundes som det svaret som ligg nærast også vert kryssa ut) Heile undersøkinga kan leggast fram om det er eit ynskje. Det er rett, at forsking fortel oss at det sosiale samspelet mellom elevane kan by på andre utfordringar på ei lita skule enn på ein stor. På Måseide har dette alltid hatt høgt fokus, og resultata vi får på elevundersøkinga tydar på at vi lukkast i dette arbeidet. Utfordringar rundt det psykososiale miljøet vil difor ikkje vere eit argument for å legge ned Måseide skule. Rektor ynskjer også berre å peike på figur 16 på s. 25. Den store innsparinga når det gjeld lærartimar per elev, finn stad i overgangen frå 50 til 120 elevar. Og det spranget klarer vi på Måseide utan hjelp frå andre skular, ser det ut til! Måseide skule, Henriette Bryn, rektor

371 FAU SULA KOMMUNE *SOLEVÅG SKULE* 6037 EIDSNES TLF Faks Eidsnes, 27. februar 2015 Sula kommune Postboks LANGEVÅG Skulebruksplan 4 8 fråsegn frå FAU Solevåg skule Innleiing FAU Solevåg skule har fått skulebruksplanen for Sula kommune på høyring, med frist 27. februar Overordna mål med skulebruksplanen: Drive i samsvar med lovverket? Det første mål i planprogrammet for skulebruksplanen var at planen skulle medverke til å sikre at skuleareala er godkjente etter gjeldande lov og regelverk. FAU Solevåg skule er skuffa over at det i høyringsutkastet til plan ikkje framgår som eit tydeleg mål at alle skular i Sula skal vere godkjend etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Desse reglane, som ofte blir kalla «barnas arbeidsmiljølov» har vore gjeldande sidan Til tross for dette har Sula kommune ikkje klart å oppfylle dei. Vi er skuffa over at Sula kommune bevisst unnlater å oppfylle lovar og reglar på eit område som er så viktig. FAU Solevåg skule vil peike på at det å etterleve forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. ikkje berre er ei administrativ øving. I 8 i forskriften heiter det: «Ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi.». Det ser dessverre ikkje ut til at trafikktryggleik har blitt vurdert ved planlegging av nye skulebygg på Sula. Spesielt om Solevåg skule 1) FAU Solevåg skule vil slutte seg til dei behova som er meldt inn når det gjeld spesialrom og utstyr. 2) Vi er også veldig glade for at Solevåg skule har blitt med i Lekepatruljen, og vi meiner dette bør forankrast i skulebruksplanen. 3) FAU vil etterlyse klårare mål eller strategiar for å ivareta behovet for gode og trygge uteareal som stimulerer til fysisk aktivitet og leik. Vi veit at dette også styrker det psykososiale miljøet og førebyggjer mobbing. FAU er særleg uroa over at utearela ved Solevåg skule ikkje er omtala eller vurdert i samband med utviding av skulen. I kapitlet «Rådmannen si vurdering av innmelde behov og framlegg til tiltak» gir rådmannen følgjande vurdering: 1

372 Skulen er delvis ny, og gamlebygget er i grei stand. Påbygg på gamlebygget må vurderast utgreidd, og bør dersom prognosene held seg oppe, settast i gang seinast våren 2016 slik at ein kan møte elevtalsveksten frå skulestart i Alternativt kan ein vurdere å utvide med brakker. Konklusjon: Tilbygg til gamlebygget eller brakker for å utvide kapasiteten, bør prosjekterast og stå klart innan skulestart FAU Solevåg skule vil sterkt streke under at vi ikkje er nøgd med kvaliteten på uteområdet ved Solevåg skule. Vi har også dårlege røynsler med Sula kommune si evne til å planleggje uteområde med kvalitet. Eit tilbygg til gamlebygget, vil gå utover eit svært viktig leikeareal ved skulen, det same vil plassering av brakker på skuleplassen. FAU er svært uroa over at elevane risikerer å miste godt tilrettelagt leikeområde når skulen vert bygd ut. Vi er overraska over at dette ikkje er drøfta i skulebruksplanen. Vi meiner det i samband med utbygginga av Solevåg skule må settast av midlar til å opparbeide anna uteområde slik at dei kvalitetane ved uteområdet som går tapt ein stad kan gjenopprettast ein annan stad. Det må også stillast rekkefølgjekrav ved utbygginga; først må fullgodt erstatningsareal opparbeidast, så kan arbeidet med tilbygget starte. 4) FAU Solevåg skule er ikkje samde i påstanden frå rådmannen i dette kapitlet om at «gamlebygget er i grei stand». Dette står i direkte motstrid til rådmannen si omtale av bygget under statusdelen av planutkastet, der det heiter «Gamlebygget (1251 m²) har ikkje vært oppgradert sidan 1981 og ber preg av slitasje». Dette bør oppklarast, FAU har tidlegare fått opplyst at det er tilhøve ved gamlebygget som gjer at skulen ikkje kan godkjennast etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. 5) FAU er overraska over at trygg skuleveg er ikkje eit tema i skulebruksplanen. FAU Solevåg skule vil vise til vår fråsegn til planprogrammet. Her uttalte vi, under overskrifta Tryggare skuleveg: «Som ein del av skulebruksplanen bør dei viktigaste tryggingstiltaka kommunen har identifisert gjennom arbeidet med barnetråkk, trafikktryggingsplan og kommuneplan samlast og prioriterast.» I planprogrammet blei det presisert at skuleveg skulle vere ein del av skulebruksplanen. Dette manglar i det dokumentet som er på høyring. Formelle forhold Det blei utarbeidd eit planprogram for skulebruksplanen, jf. 4-1 i plan- og bygningsloven. FAU Solevåg skule sendte fråsegn til planprogrammet 8. mai 2014, denne fråsegna ligg ved. Det faste utvalet for plansaker har godkjend planprogrammet 10. juni 2014 i sak 47/2014, men fråsegna frå FAU Solevåg skule er ikkje lagt fram i denne saka, og dei innkomne fråsegnene er generelt lite spesifikt kommenterte. Samstundes er det gjort nokre justeringar i det endelege planprogrammet, desse var i tråd med innspela frå FAU Solevåg skule: - Planprogrammet sin juridiske forankring i plan- og bygningslova er tydeleggjort. - Det er ytterlegare presisert at skulebruksplanen også skal omfatte uteareal, skulens tilgrensande områder, samt skuleveg. - Det er ytterlegare presisert at skulebruksplanen også skal omfatte det psykososiale miljøet på skulane 2

373 I den skulebruksplanen som no er sendt ut på høyring, kan FAU Solevåg skule ikkje sjå at det er vist til planprogrammet eller den tidlegare planprosessen i det heile. Status for skulebruksplanen framstår generelt som uklår i høve det kommunale plansystemet. Det er utydeleg for FAU kva for mål som er satt for skulane i Sula, og kva for strategier og tiltak som vil følgje av planen. Vi er difor usikre på kva konsekvensar planen vil ha for utviklinga på Solevåg skule. FAU Solevåg skule ber om at våre innspel denne gangen blir vurdert og kommentert. For FAU Solevåg skule Øystein Solevåg Leiar 3

374 FAU SULA KOMMUNE *SOLEVÅG SKULE* 6037 EIDSNES TLF Faks Eidsnes, 8. mai 2014 Sula kommune Postboks LANGEVÅG Planprogram for skulebruksplan 4 8 fråsegn frå FAU Solevåg skule FAU Solevåg skule har drøfta planprogrammet for skulebruksplanen for Sula. FAU er nøgde med at planprogrammet blir lagt ut til offentleg ettersyn, og ser fram til å bli involvert også i arbeidet med sjølve planen. Område vi ser det som særleg viktig å løfte fram i skulebruksplanen er: 1) Kvaliteten på uteområda skulane som nærmiljøanlegg Det kjem stadig ny kunnskap om samanhengen mellom kvaliteten på uteområdet på skulen og fysisk og psykisk helse. Solevåg skule får stadig fleire elevar. Det at fleire barn skal vere ute og i aktivitet på det same arealet samstundes, fører til at det må leggjast meir vekt på at utearealet faktisk er tilpassa dette. Det bør vere eit mangfald av aktiviteter, tilpassa alder, kjønn og utvikling av ulike ferdigheiter. I takt med at folketalet på Sula aukar raskt, og at mykje av utbygginga skjer i form av fortetting av eksisterande bustadområde, ser vi at mange av dei ubebygde områda borna vore har nytta til leik og andre aktivitetar no blir bygd ned. Skuleområda er frå før mykje nytta til fritidsaktiviteter, som nærmiljøanlegg, dette blir enda viktigare når alternativa forsvinn. Samstundes ser vi at det ikkje har vore noko systematisk satsing på høg kvalitet på uteområda på skulen, dette har blitt ein salderingspost i utbyggingssakene. I skulebruksplanen bør det vere ei eiga satsing for å definere ønskja kvalitet på uteområdet på skulen, saman med ein tiltaksplan for å få til ønskja utvikling. Denne satsinga bør sjåast i samanheng med kommunedelplanen for anlegg og område for idrett og friluftsliv. Det bør også gjerast eit arbeid for å sikre samanhengen mellom skulen sitt uteområde og tilgrensande område for kroppsøving, leik, friluftsliv og andre skuleaktivitetar. Det er viktig å forsøke å etablere gode og trygge «korridorar» mellom skuleområdet og dei andre områda skulen nyttar i undervisninga. For Solevåg skule gjeld dette særleg tilkomsten til Sletta og fjøra, men også Lervågs- og Solavågsfjellet. 4

375 2) Sikre godkjende skular i Sula Solevåg skule er ikkje godkjendt etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Dette kan vi ikkje akseptere. Kommunen har plikt til å sikre at alle skular er godkjende. Det må ha høg prioritet i skulebruksplanen å sikre at alle skulane i kommunen til ei kvar tid er godkjende. Eventuelle manglar må identifiserast i planprosessen, med sikte på å få gjennomført alle utbetringar i løpet av planperioden. 3) Sikre nok skuleareal I rådmannen sitt forslag til kommuneplan, er det sikra eit større areal til framtidig bruk for Solevåg skule. Dette er viktig, skulen må ha rom for å vokse. Framtidig arealbehov og ei vurdering av kva typer areal skulen treng, må vere ein del av skulebruksplanen. 4) Tryggare skuleveg FAU Solevåg skule har i fleire år satsa aktivt på å få barna til å gå eller sykle til skulen. Vi har saman med skulen lagt til rette for «Gåbuss». FAU ønskjer å vidareføre denne satsinga. Samstundes ser vi at det argumentet som oftast blir nytta for ikkje å la barna gå til skulen, er trafikktryggleik. Som ein del av skulebruksplanen bør dei viktigaste tryggingstiltaka kommunen har identifisert gjennom arbeidet med barnetråkk, trafikktryggingsplan og kommuneplan samlast og prioriterast. FAU Solevåg skule har i fleire omgangar sendt inn forslag. Vi vil her særleg nemne manglande gangveg på Eidsnesvegen; sjølve hovudtilkomsten til nyedelen av skulen. 5) Ei god skulehelseteneste Sula kommune har det siste året initiert gode førebyggjande tiltak for barn og unge gjennom SAMBA-prosjektet, der ressursar frå skule, PPT, barnevern og skulehelsetenesta blir sett i samanheng. Tidleg innsats er nøkkelord i denne satsinga. Det er viktig at skulebruksplanen drøftar desse satsingane. Med venleg helsing FAU ved Solevåg skule Øystein Solevåg 5

376 Vår dato Vår sakshandsamar Direkte telefon Til Sula kommune Uttale skulebruksplan Utdanningsforbundet Sula ser positivt på at det no blir utarbeidd ein skulebruksplan for perioden Elevtalet er aukande, og frå alle skulane er det signalisert behov for utvidingar, ombyggingar eller fleire nye spesialrom. Sula kommune er ei vekstkommune, og det ser vi att på elevtalsutviklinga som kjem fram i utredninga. I planen er det skissert opp tema til politisk diskusjon. Dei femnar om skulebygningane, skulestruktur, uteområda og IKT. Det er svært viktig at desse punkta, samt uttalene frå dei ulike eininga, blir tatt opp til politisk handsaming så raskt som råd er. Utdanningsforbundet har ingen merknader til kommentarane frå rektorane. Dei beskriv situasjonen godt, og vi sluttar oss til deira uttaler. Skulebruksplanen må munne ut i ein tiltaksplan/prosjektplan som kommunestyret må ta høgde for i si budsjettbehandling vidare. Det er svært viktig å vere i forkant. Det er ikkje lenge att til 2018/2019, og då må tilhøva vere lagt til rette. Mvh Bjørn Olsnes, nestleiar Utdanningsforbundet Sula Adresse Boks LANGEVÅG E-post/Internett post@sula.utdanningsforbundet.no Turid.stokke@sula.kommune.no Bjorn.olsnes@mimer.no Telefon Telefaks Org.nr. Bankkonto

377 Langevåg, Til Sula kommune Uttale vedrørande skulebruksplan Delta Sula ser det som svært positivt at det vert utarbeidd ein ny skulebruksplan. Som ein ser av framlegget, står kommunen framfor utfordringar med til dels stor auke i barnekulla alt om eit par år. Ein må difor utarbeide ein tiltaksplan så snart som råd er for å møte auken i barnetalet på ein god måte. Det er også ønskeleg med eigne areal for SFO ved skulane. Det kan vere svært ressurskrevjande å rydde bort leiker og utsyr dagleg der SFO er samlokalisert med klasserom. Vi ser det som svært vesentleg at dei tilsette sine representantar på skulane får vere med å drøfte ein tiltaksplan for skulane i framtida og at deira synspunkt også vert tatt med. I framlegget er det tatt med eit punkt om utemråda under tema til diskusjon. Der heiter det at; «Skuleplassane på Sula bør vurderast i eiga sak, med tanke på korleis ein ynskjer at framtidig utforming og utstyr skal vere for å fremje fysisk aktivitet, gode skulemiljø og trivsel». Dette er, etter vår meining ei viktig sak. Uteområda til skulane må vere i fokus ved utforming av eventuelle nybygg og tilbygg. Vi veit kor vesentleg fysisk aktivitet er for barn si utvikling og trivsel. Dersom skulane har gode, oversiktlege og trygge uteområde som kan gi fysiske utfordringar for alle barn, tilpassa funksjonsnivå og alder, vil det vere eit svært godt hjelpemiddel i det daglege pedagogiske arbeidet. Med helsing Rigmor J. Olsnes HTV Delta Sula

378 Høyringssvar frå FAU Måseide skule vedrørande skulebruksplan FAU ved Måseide skule er nøgd med at skuleeigar ser alvoret i skulesituasjonen og at skuleeigar ynskjer å ta tak i dette gjennom arbeidet med langsiktig og målretta planlegging. Med den store tilflyttinga til skulekrinsen vår bør eigentleg skulebruksplanen strekkje seg over ei lengre periode enn det som er skissert i Det er viktig med langsiktige planar for å skape eit stabilt og godt arbeidsmiljø. Då kan vi klare å halde på gode arbeidskrefter, og nye arbeidstakarar, gjerne med spesialkompetanse vil søkje seg hit. Med det aukande elevtalet ved Måseide skule, vert det òg rom for fleire tilsette. Stabilitet i skulestruktur i kommunen, vil òg vere med å hindre usikkerheit og stress omkring det at dei ulike krinsane får behalde skulane sine. Vi treng stabilitet og trygge rammer rundt skulekvardagen for elevar, personale og foreldre. Borna er taparane dersom diskusjonen omkring skulane våre, vert for kvass og firkanta. Når det vert uro rundt skulekvardagen, kan det skape ei negativ haldning til skulen som institusjon. FAU veit at tilsette ved Måseide skule strekkjer seg særs langt og er løysingsorientert for å gi borna våre det dei treng gjennom skulekvardagen. Både fagmessig og på det å sjå kvar enkelt elev. Skulen har òg eit stabilt personale med lite utskiftingar som gir eit godt psykososialtmiljø for elevane. Vi har òg erfart at samspelet mellom dei ulike alderstrinna er framifrå på skulen. Der enkelte andre skular må ha «timeplan» for bruk av areal for ballspel for dei ulike trinna, er det ved Måseide, leik på tvers av alder, der dei eldste byggjer opp under sjølvtilliten til dei yngre. Dette er med på å skape gode psykososiale relasjonar mellom borna. Vi ser også dei positive ringverkingane etter fleire års arbeid med først Trivsel Leder og no Leikepatruljen har for miljøet på skulen. Med den store auken i elevtalet (70%) dei næraste åra, gjer òg at vi kjem vekk frå det å vere ein fådelt skule og skulen får større klasser. Noko som igjen gjer at kvar enkelt elev får større moglegheit til å finne leikekameratar. FAU føler at ein har god dialog og samarbeid mellom heim og skule. Foreldre og born kjenner kvarandre og det gjer det lett å få til ivaretaking i fritida også. Det er mange som bryr seg om kvarandre sine born og det er ein unik ting ved det å ha ein mindre skule. Foreldra har eit godt forhold til skulen, og engasjerer seg, men dette er eit arbeid det må jobbast kontinuerleg med, spesielt med tanke på alle dei ulike nasjonane som no er komne til skulen på kort tid. Skulen er elles det siste naturlege felles samlingspunktet i bygda og den arenaen som verkeleg samlar bygdefolk og skapar grobotn til utvikling. Dei fleste samlande arrangementa er i regi av FAU. FAU har to siste åra arrangert Olabilløp som er særs engasjerande spesielt med relasjon mellom far og born, 17.mai feiring og ulike dugnadar knytt til skulen. Det er mange engasjerte foreldre og sambygdingar som stiller opp. Uansett kva løysing skuleeigar går for, må det gjerast umiddelbare tiltak med tanke på bygningsmasse og at skulen manglar fleire undervisingsrom. Det vere seg permanente eller mellombels løysingar. FAU stiller gjerne til idémyldring for å finne løysingar. FAU ynskjer at De som skuleeigar er tydelege på kva De landar på, både på eit kortsiktig og eit langsiktig plan, slik vi veit kva framtid vi går i møte. Vi har erfaring av at sambygdingar har gjort bevisste val om kvar dei busett seg ut i frå kva skule dei ynskjer at borna skal gå på.

379 Dersom skuleeigar ikkje ynskjer å behalde drift ved Måseide skule, ser vi at tomta som er skissert på Rørstad kan vere eit greitt alternativ på sikt. Dersom De vel samanslåing, må det leggast til rette for eit nytt skulemiljø for elevane, byggje opp ny tilhøyrigheit, felles fritidsaktivitetar, og samarbeid mellom foreldra ved dei to ulike krinsane. Her treng ein tid til å finne gode løysingar slik born og foreldre ved dei ulike krinsane vert kjende med kvarandre, der ein kan få til god integrering og godt samarbeidsklima for å skape ein god skulekvardag. Det vil verte behov for ein langsiktig plan, for ei eventuell samanslåing vil gi ringverknadar på fleire plan. Vi gjer merksam på at skulevegen til skissert tomt kan by på enkelte utfordringar. Elevmassa frå Måseide krins må krysse riksvegen 3-4 gongar og tilkomstveg 2-3 gongar slik skulevegen ligg no. Alle 1. klassingane frå Furnesmarka og området rundt Måseide skule trenge skuleskyss (2.km grensa). I tillegg til dei elevane som allereie får skuleskyss, må De òg rekne med elevar frå ytre delen av Eikrem (4 km grensa). Men, De må også vere klar over kva De da legg ned. Ein særs god læringsarena med trygge born og mogligheit for god psykososial utvikling, med eit framifrå personale. Skulen er samlingspunktet i bygda og den arenaen som også samlar bygdefolk og skapar grobotn til utvikling. Når ei bygd misser dette punktet kan det få store ringverknadar, også for kommunen. FAU har òg i tankane ei eventuell kommunesamanslåing. Alle tiltak som skal gjerast, må startast, òg ferdigstillast før eventuell samanslåing. Vi kan ikkje sjå at vi er tente med ei samanslåing når ein ser kor skulane slit med etterslep i Ålesund kommune. Syns elles nynorsk kommunen Sula, burde vere konsekvent i bruken av ordet skule, sjølv om ein har høve til å nytte ordet skole. De har ein «skulebruksplan» i overskrifta, men elles bruken av ordet skole mykje nytta i teksten. Mvh FAU Måseide skule Jannicke E.V. Høydal Leiar.

380 Planprogram Skulebruksplan Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen

381 Innhald Bakgrunn for planarbeidet... Planprogram... Mandat... Føringar og referansar for planarbeidet... Nasjonale føringar.... Opplæringslova.... Regionale føringar... Kommunale føringar... Målsetjingar og tema i planen.... Målsetjingar.... Tema i planen.... Organisering, medverknad og framdrift... Organisering.... Medverknad... Framdriftsplan

382 Bakgrunn for planarbeidet Førre skulebruksplan gjekk ut i 2013 og var gjeldande for perioden Denne var ein heilskapleg plan som tok føre seg elevtalsutvikling, skulestruktur, bygg og investeringsbehov, samt at den omhandla det pedagogiske arbeidet og bygga sin rolle i elevane sitt psykososiale miljø - i og etter skuletid. I kommunens planstrategi er det lagt føring for at det skal lagast ein ny skulebruksplan i Planprogram Etter 4-1 i Plan- og bygningslova skal det for alle regionale planer, kommuneplaner og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig innverknad på miljø og samfunn, utarbeidast eit planprogram: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere,opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Planprogrammet skal såleis gjera greie for føremålet med planarbeidet, sjølve planprosessen med fristar og deltakarar, opplegg for medverknad, kva alternativ som vil bli vurdert og behovet for eventuelle utgreiingar. Mandat Utarbeide skulebruksplan for Sula kommune Føringar og referansar for planarbeidet Både lov og forskrifter og ulike føringar frå nasjonale styresmakter gjev føringar på innhaldet i ein slik plan. Under følgjer dei føringar som er mest aktuelle for skulebruksplanen. Nasjonale føringar Opplæringslova Plan- og bygningslova Forskrift til opplæringslova Barnelova Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular Arbeidsmiljølova Internkontrollforskrifta Diskriminering og tilgjengelighetslova (universell utforming) Læreplanverket Kunnskapsløftet Folkebiblioteklova Kulturlova Kulturskulelova ( 13-6 i Opplæringslova)

383 Opplæringslova Opplæringslova er eit sentralt dokument ved utarbeiding av skulebruksplanen. Sentrale føringar er: Elevane sitt arbeidsmiljø ( 9a) Formålet med opplæringa Nærskuleprinsippet Skulestorleik Skyss Organisering av elevar i klasser/grupper SFO/leksehjelp Skulebibliotek, inventar, utstyr og læremiddel Skulemiljø Uteområde Fysisk aktivitet Medverknad Inkludering og mangfald Regionale føringar Regional planstrategi Skulebruksplan for fylket Kommunale føringar Kommuneplan for Sula kommune Trafikksikringsplan (under utarbeiding) Folkehelseplan Andre relevante styringsdokument i Sula kommune Målsetjingar og tema i planen Målsetjingar Det er eit overordna mål å sikra kvalitet i skulen og optimal ressursbruk innafor dei rammene som kommunen rår over. Skulebygga i Sula skal vera tilpassa skuledrift i tråd med sentrale og lokale retningslinjer og planar. Skuleanlegga skal og vere tilpassa slik at dei er tenlege for innbyggarane i dei ulike krinsane og skal utformast slik at frivillige lag og organisasjonar skal kunna nytta anlegga. Anlegga skal også kunne inkludere andre kommunale tenester der det er aktuelt t.d skulehelseteneste. Planen skal elles medverke til å: Sikre at skuleareala er godkjente etter gjeldande lov og regelverk Sikre ein stabil skulestruktur på lengre sikt Sikre akseptabel reisetid i samband med skuleskyss Sikre likeverdig og godt skuletilbod til alle elevar Sikre funksjonelle og kostnadseffektive skuleanlegg Sikre eit godt arbeidsmiljø for alle elevar og tilsette, både fysisk og psykososialt Sikre nok skuleareal både inne og ute Sikre trygge skulevegar Sikre trygge område som grensar til skuleareal

384 Tema i planen Faktainformasjon om kvar skule; kapasitet, standard m.m Elevane sitt fysiske-/og psykososiale miljø Skulestorleik, arealnorm og økonomi Investeringsoversikt/handlingsplan Konsekvensar for drift og vedlikehald Kapasitetsutnytting, utnytting av ev overkapasitet Elevtalsutvikling med dagens struktur/opptaksområde Gjennomgang av inntaksområde og eventuelle framlegg til endringar Skulane som nærmiljøanlegg Skulehelseteneste Krinsgrenser /fritt skuleval Skuleveg og skuleskyss/trafikktryggleik Skulefritidsordning (SFO) System for kvalitetssikring for Sulaskulen skal innarbeidast. Organisering, medverknad og framdrift Organisering Styringsgruppe: Fagutvalet for oppvekst Støttestaben utarbeider planutkast og nyttar følgjande som referansegrupper Kommunalsjef KO Rektorane i kommunen Leiar i PPT Barne- og ungdomsrepresentanten Ungdomsrådet Representant(ar) for fagorganisasjonane Representant for FAU i kommunen Planen skal handsamast i fagutvalet for oppvekst og godkjennast i kommunestyret. Medverknad For at planen skal vera forankra i heile organisasjonen skal alle partar ha høve til å bli høyrt. Det vil vera naturleg å engasjera skuleleiarar, lærarar, foreldre, elevar, barnerepresentant og ungdomsråd i prosessen og sikra at alle desse vert høyrt og engasjert i planarbeidet (jamfør Plan- og bygningslova kap.5). Planutkast vil bli sendt ut på høyring. Framdriftsplan Vedtak planprogram ut på høyring, 6 veker Vedtak planprogram Det faste utvalet for plansaker Utsending av Planutkast på høyring Høyringsfrist Politisk handsaming Februar 4. Mars. April Mai 8. Juni August September x Oktober November Medio november--> Primo x

385 Ferdig plan skal handsamast i fagutval for oppvekst og det faste utvalet for plansaker, og kommunestyret gjer vedtak vinteren 2014/2015.

386 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Britt Jorunn Blindheim Arkivsaksnr: 11/25 15/6084 Arkiv: K2 - X65 Sula Bedriftsteneste - ekstra tilskot 2015 Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /15 Rådmannen si innstilling: Sula formannskap vedtek at Sula kommune betaler ut kr i ekstra tilskot for Tittel Dok.ID Driftstilskott - 1 halvår Årsregnskap 2014 med noter.pdf Budsjett 2015 pr xlsx Bakgrunn for saka: Sula kommunestyre vedtok i K-sak 42/09 følgjande: «Sula kommunestyre løyver inntil kr i ekstra årleg tilskot til Sula Bedriftsteneste AS». Vedtaket var eit alternativ til å gi eit eingongstilskot på 2 million kroner til innreiing av nytt vaskeri. Tilskotet skulle bli gitt etter vurdering til drifta av det nye vaskeriet var i balanse. Sula Bedriftsteneste har i brev datert bedt om å få kr i tilskot for Årsrekneskap for 2014 og budsjett for 2015 er vedlagt. Årsrekneskapet viser eit positivt resultat på kr etter at dei har mottatt ekstra tilskot på kr frå Sula kommune. Budsjett for 2015 viser eit positivt resultat på kr medrekna ekstra tilskot frå Sula kommune. For 2014 har eg ikkje resultat pr. avdeling. Saksopplysningar: Det er budsjettert med kr i ekstra tilskot for Vurdering: 1

387 Det vert innstilt på at Sula kommune betaler ut det ekstra tilskotet for

388

389

390

391

392

393

394

395

396

397 Avdeling 10 - Vaskeri jan. 15 feb. 15 mar. 15 apr. 15 mai. 15 jun. 15 jul. 15 aug. 15 sep. 15 okt. 15 nov. 15 des. 15 År 2015 DRIFTSINNTEKTER Sum Salgsinntekt egne varer avg.fritt Sum Beregnet husleie Sum Tilskudd SUM INTERNT SALG OG TILSKUDD Sum SALG VARER OG TENESTER TOTALT SALG OG TILSKUDD DRIFTSKOSTNADER Sum Varekostnad Sum Lønnskostnader Driftskostnader Elektrisitet/gass Leie lokaler Beregnet husleie Bedriftshelsetjeneste Renovasjon, vann, avløp mv Leie andre kontormaskiner Leie transportmidler Leie maskiner Driftsmatriell Driftsmatriell Verksted Driftsmatriell - felles Arbeidsklær og verneutstyr Rep.vedlikehold Revisjons- og sertifisering(iso) Kontorrekvisita Datakostnader Aviser og tidsskrifter, bøker o l Møte, kurs, oppdatering o l Messer/utstillinger Telefon Porto Drivstoff Vedlikehold Traktor -Truck Vedlikehold biler Vedlikehold biler Forsikring Bilgodtgjørelse, oppgavepliktig Passasjertillegg Reisekostnad, ikke oppgavepliktig Reklame/annons kostnad Kontingenter, fradragsberettiget Gaver, fradragsberettiget Patentkostnad ved egen patent Øreavrunding, avgiftspliktig Bank og kortgebyrer Diverse kostnader Sum Driftskostnader Avskrivninger Sum Avskrivninger SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Sum FINANSPOSTER RESULTAT ETTER FINANSPOSTER

398 Avdeling 20 - Sy jan. 15 feb. 15 mar. 15 apr. 15 mai. 15 jun. 15 jul. 15 aug. 15 sep. 15 okt. 15 nov. 15 des. 15 År 2015 DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekt egne varer avgiftsfri Sum Salgsinntekt egne varer avg.fritt Beregnet husleie Sum Beregnet husleie Sum Tilskudd SUM INTERNT SALG OG TILSKUDD SALG VARER OG TENESTER Sum SALG VARER OG TENESTER TOTALT SALG OG TILSKUDD DRIFTSKOSTNADER Sum Varekostnad Sum Lønnskostnader Driftskostnader Elektrisitet/gass Leie lokaler Beregnet husleie Bedriftshelsetjeneste Renovasjon, vann, avløp mv Leie andre kontormaskiner Leie transportmidler Leie maskiner Driftsmatriell Driftsmatriell Verksted Driftsmatriell - felles Arbeidsklær og verneutstyr Rep.vedlikehold Revisjons- og sertifisering(iso) Kontorrekvisita Datakostnader Aviser og tidsskrifter, bøker o l Møte, kurs, oppdatering o l Messer/utstillinger Telefon Porto Drivstoff Vedlikehold Traktor -Truck Vedlikehold biler Vedlikehold biler Forsikring Bilgodtgjørelse, oppgavepliktig Passasjertillegg Reisekostnad, ikke oppgavepliktig Reklame/annons kostnad Kontingenter, fradragsberettiget Gaver, fradragsberettiget Patentkostnad ved egen patent Øreavrunding, avgiftspliktig Bank og kortgebyrer Diverse kostnader Sum Driftskostnader Avskrivninger Sum Avskrivninger SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Sum FINANSPOSTER RESULTAT ETTER FINANSPOSTER

399 Avdeling 30 - Produksjon jan. 15 feb. 15 mar. 15 apr. 15 mai. 15 jun. 15 jul. 15 aug. 15 sep. 15 okt. 15 nov. 15 des. 15 År 2015 DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekt egne varer avgiftsfri Sum Salgsinntekt egne varer avg.fritt Beregnet husleie Sum Beregnet husleie Beregnet tilskudd Sum Tilskudd SUM INTERNT SALG OG TILSKUDD SALG VARER OG TENESTER Salgsinntekt handelsvarer avgiftspl. -60 høy 000 sats Salgsinntekt egentilv. varer avgiftspl. høy sats Salgsinntekt handelsvarer avgiftsfri Annen driftsrelatert inntekt, avgiftspliktig Utgående porto, avgiftspliktig Annen driftsrelatert inntekt, avgiftsfritt Porto -fritt Sum SALG VARER OG TENESTER TOTALT SALG OG TILSKUDD DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Innkjøp Produksjon Innkjøp varer -internt Sum Varekostnad Lønnskostnader Lønninger Overtid Etterbet.fast lønn Feriepenger Feriepenger o.60 år Aut.opprettet bunt nr Koll.pensjonsforsikring Arbeidsgiveravgift Arb.g.avg. av avsatte feriep Refusjon av sykepenger Ref.sykepenger Refusjon lønn Gaver til ansatte Kantinekostnader Kursutgifter Sum Lønnskostnader Driftskostnader Elektrisitet/gass Leie lokaler Beregnet husleie Bedriftshelsetjeneste Renovasjon, vann, avløp mv Leie andre kontormaskiner Leie transportmidler Leie maskiner Driftsmatriell Driftsmatriell Verksted Driftsmatriell - felles Arbeidsklær og verneutstyr Rep.vedlikehold Revisjons- og sertifisering(iso) Kontorrekvisita Datakostnader Aviser og tidsskrifter, bøker o l Møte, kurs, oppdatering o l Messer/utstillinger Telefon Porto Drivstoff Vedlikehold Traktor -Truck Vedlikehold biler Vedlikehold biler Forsikring Bilgodtgjørelse, oppgavepliktig Passasjertillegg Reisekostnad, ikke oppgavepliktig Reklame/annons kostnad Kontingenter, fradragsberettiget Gaver, fradragsberettiget Patentkostnad ved egen patent Øreavrunding, avgiftspliktig Bank og kortgebyrer Diverse kostnader Sum Driftskostnader Avskrivninger Avskrivning Sum Avskrivninger SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FINANSPOSTER Sum FINANSPOSTER RESULTAT ETTER FINANSPOSTER

400 Avdeling 40 - Miljø jan. 15 feb. 15 mar. 15 apr. 15 mai. 15 jun. 15 jul. 15 aug. 15 sep. 15 okt. 15 nov. 15 des. 15 År 2015 DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekt egne varer avgiftsfri Sum Salgsinntekt egne varer avg.fritt Beregnet husleie Sum Beregnet husleie Beregnet tilskudd Sum Tilskudd SUM INTERNT SALG OG TILSKUDD SALG VARER OG TENESTER Salgsinntekt handelsvarer avgiftspl. -80 høy 000 sats Salgsinntekt egentilv. varer avgiftspl. høy sats Salgsinntekt handelsvarer avgiftsfri Annen driftsrelatert inntekt, avgiftspliktig Utgående porto, avgiftspliktig Annen driftsrelatert inntekt, avgiftsfritt Porto -fritt Sum SALG VARER OG TENESTER TOTALT SALG OG TILSKUDD DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Innkjøp Miljø Innkjøp Ved Sum Varekostnad Lønnskostnader Lønninger Overtid Etterbet.fast lønn Feriepenger Feriepenger o.60 år Aut.opprettet bunt nr Koll.pensjonsforsikring Arbeidsgiveravgift Arb.g.avg. av avsatte feriep Refusjon av sykepenger Ref.sykepenger Refusjon lønn Gaver til ansatte Kantinekostnader Kursutgifter Sum Lønnskostnader Driftskostnader Elektrisitet/gass Leie lokaler Beregnet husleie Bedriftshelsetjeneste Renovasjon, vann, avløp mv Leie andre kontormaskiner Leie transportmidler Leie maskiner Driftsmatriell Driftsmatriell Verksted Driftsmatriell - felles Arbeidsklær og verneutstyr Rep.vedlikehold Revisjons- og sertifisering(iso) Kontorrekvisita Datakostnader Aviser og tidsskrifter, bøker o l Møte, kurs, oppdatering o l Messer/utstillinger Telefon Porto Drivstoff Vedlikehold Traktor -Truck Vedlikehold biler Vedlikehold biler Forsikring Bilgodtgjørelse, oppgavepliktig Passasjertillegg Reisekostnad, ikke oppgavepliktig Reklame/annons kostnad Kontingenter, fradragsberettiget Gaver, fradragsberettiget Patentkostnad ved egen patent Øreavrunding, avgiftspliktig Bank og kortgebyrer Diverse kostnader Sum Driftskostnader Avskrivninger Avskrivning Sum Avskrivninger SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT

401 FINANSPOSTER Sum FINANSPOSTER RESULTAT ETTER FINANSPOSTER

402 Avdeling 99 - Felles jan. 15 feb. 15 mar. 15 apr. 15 mai. 15 jun. 15 jul. 15 aug. 15 sep. 15 okt. 15 nov. 15 des. 15 År 2015 DRIFTSINNTEKTER Sum Salgsinntekt egne varer avg.fritt Beregnet husleie Sum Beregnet husleie Sum Tilskudd SUM INTERNT SALG OG TILSKUDD SALG VARER OG TENESTER Sum SALG VARER OG TENESTER TOTALT SALG OG TILSKUDD DRIFTSKOSTNADER Sum Varekostnad Sum Lønnskostnader Driftskostnader Elektrisitet/gass Leie lokaler Beregnet husleie Bedriftshelsetjeneste Renovasjon, vann, avløp mv Leie andre kontormaskiner Leie transportmidler Leie maskiner Driftsmatriell Driftsmatriell Verksted Driftsmatriell - felles Arbeidsklær og verneutstyr Rep.vedlikehold Revisjons- og sertifisering(iso) Kontorrekvisita Datakostnader Aviser og tidsskrifter, bøker o l Møte, kurs, oppdatering o l Messer/utstillinger Telefon Porto Drivstoff Vedlikehold Traktor -Truck Vedlikehold biler Vedlikehold biler Forsikring Bilgodtgjørelse, oppgavepliktig Passasjertillegg Reisekostnad, ikke oppgavepliktig Reklame/annons kostnad Kontingenter, fradragsberettiget Gaver, fradragsberettiget Patentkostnad ved egen patent Øreavrunding, avgiftspliktig Bank og kortgebyrer Diverse kostnader Sum Driftskostnader Sum Avskrivninger SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FINANSPOSTER Sum FINANSPOSTER RESULTAT ETTER FINANSPOSTER

403 Alle avdelinger jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr. 14 DRIFTSINNTEKTER Sum Salgsinntekt egne varer avg.fritt Sum Beregnet husleie Sum Tilskudd SUM INTERNT SALG OG TILSKUDD SALG VARER OG TENESTER TOTALT SALG OG TILSKUDD DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Lønnskostnader Driftskostnader Avskrivninger SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FINANSPOSTER RESULTAT ETTER FINANSPOSTER

404 mai. 14 jun. 14 jul. 14 aug. 14 sep. 14 okt. 14 nov

405 des. 14 År 2014 Alle avdelinger jan. 15 feb. 15 mar. 15 DRIFTSINNTEKTER Sum Salgsinntekt egne varer avg.fritt Sum Beregnet husleie Sum Tilskudd SUM INTERNT SALG OG TILSKUDD SALG VARER OG TENESTER TOTALT SALG OG TILSKUDD DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Lønnskostnader Driftskostnader Avskrivninger SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FINANSPOSTER RESULTAT ETTER FINANSPOSTER

406 apr. 15 mai. 15 jun. 15 jul. 15 aug. 15 sep. 15 okt. 15 nov

407 des. 15 År 2015 jan./nov.14 jan./nov.15 Endring ,0 % ,8 % ,4 % ,1 % ,1 % ,1 % ,7 % ,0 % ,3 % ,1 % ,1 % ,9 % ,3 %

408 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Ingunn Krosby Arkivsaksnr: 07/ /4535 Arkiv: K1-243, K2 - C00 Søknad om kommunalt tilskot til ny kunstgrasbane - Langevåg IL Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for kultur, næring og miljø /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vedtar å yte eit tilskot på kr til kunstgrasbana ved Langevåg stadion, Langevåg IL. Tilskotet blir finansiert frå driftsfondet. Tittel Dok.ID Søknad om kommunalt tilskot til ny kunstgrasbane Fagutvalet for kultur, næring og miljø Med bakgrunn i aktivitet, folketal, medlemsgrunnlag, samt at mange barn og unge utanom idrettslaget brukar anlegga, foreslo Sverre Østrem at tilskotet blir auka frå kr. kr til Sverre Østrem la fram følgjande forslag: Sula kommunestyre vedtar å yte eit tilskot på kr til kunstgrasbana ved Langevåg stadion, Langevåg IL. Tilskotet blir finansiert frå driftsfondet. Ved røysting fekk rådmannen si innstilling 0 røyster og Sverre Østrem sitt forslag fekk 6. KNM-016/15 Vedtak: Sula kommunestyre vedtar å yte eit tilskot på kr til kunstgrasbana ved Langevåg stadion, Langevåg IL. Tilskotet blir finansiert frå driftsfondet. 1

409 Bakgrunn for saka: Langevåg IL søkjer i brev, dagsett 1. mars, om kommunalt tilskot til ny kunstgrasbane på Langevåg stadion. Saksopplysningar: Kunstgrasbanen har ei kostnadsramme på kr og er i 2015 godkjent for statlege spelemidlar. Spelemidlar utgjer ein tredel av godkjent kostnadsramme. Finansieringa vil elles bestå av låneopptak, dugnad og eigne midlar. Banen skal ligge på eksisterande grusbane, rett ved dagens kunstgrasbane. Vurdering: Kommunen har gjennom dei siste åtte åra ytt tilskot til alle dei fire eksisterande kunstgrasbanene på Sula. MSIL har to baner - Allheim og Sundsmyra, FIL har Lømyra og Langevåg IL bygger sin andre kunstgrasbane ved Langevåg stadion. Då dei to første kunstgrasbanene i kommunen skulle byggast (LIL og MSIL 2006/2007), gjekk kommunen inn med teikning av «b-aksjar» på kr , samt teikning av leigeavtale for 3 år på kr Dette var under førutsetning av at det vart skipa eit aksjeselskap. Finansieringa av meirverdiavgifta på kr , vart gitt som lån til selskapet. Anlegga på Sundsmyra (2013) og Lømyra (2009) fekk begge kr kvar. Søknad om ny kunstgrasbane ved Langevåg stadion er godkjent hjå fylkeskommunen i år, men kan rekne med å vente mellom tre og fem år for tilsegn på spelemidlar. Anlegget har prioritet nr. 3 under ordinære anlegg i kommunen sitt handlingsprogram for idrettsanlegg. Begge anlegga på 1. og 2. plass i handlingsprogrammet er kommunale. Rådmannen si innstilling er tilsvarande vedtaket for Lømyra og Sundsmyra. 2

410

411 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-002 Arkivsaksnr: 14/ /6200 Regionkommune Sunnmøre - gjennomføring av swot- analyse Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /15 Innstilling frå arbeidsgruppa: Styringsgruppa tar orienteringa om arbeidet med swot- analyse til vitande, med følgjande merknadar: Tittel Dok.ID Regionkommune Sunnmøre - SWOT-analyse - frist Bestilling til deltakarkommunane.pdf Bakgrunn for saka: Sula kommune deltar i utgreiinga av ein modell for ein storkommune på Nordre Sunnmøre - Regionkommune Sunnmøre. Alle deltakarkommunane i prosjektet har no mottatt ei bestilling på ein swot- analyse (Strengths, Weaknesses, Oportunities and Threats) av den nye storkommunen, der innspela frå kommunane vil danne grunnlag for drøftingar i dei fire arbeidsgruppene som er sett ned, og etter kvart i styringsgruppa for prosjektet. Saksopplysningar: Bestillinga frå prosjektet vart mottatt 11.april, og fristen for å svare er 24.april. Sula si eigen arbeidsgruppe for kommunereforma behandlar bestillinga i møte 21.april (i forkant av formannskapsmøtet), og oppsummering frå denne behandlinga vil bli presentert for formannskapet som styringsgruppe munnleg i møtet. Bestillinga frå prosjektet ligg som vedlegg i saka. 1

412 Fra: Anne Mette Liavaag Sendt: 11. april :06 Til: Bjørn Tømmerdal; Støbakk Knut; Larssen Marit Elisabeth; Sandnes Bjørn; Moen Elin A.; Anders Riise; Bent Arild Grytten; Astrid Eidsvik; Bjørn Inge Ruset; Tor Helge Stavdal; Synnøve Vasstrand Synnes; Thorbjørn Fylling; Ann-Heidi Paulsen Orvik; Hans Endre Sæterøy; Bente Glomset Vikhagen; Regine Bruteig; Terje Vadset; Lars Joranger; Charles Tøsse; Per Ivar Lied; Jan Ove Tryggestad; Kjartan Lied; Åge Erstad Remvik; Geir Ove Vegsund; Leon Aurdal; Njell Hoftun; Petter Lyshol Kopi: Tore Hals; Hanken Turid; Bente Glomset Vikhagen; Erlend Krumsvik; Jan Kåre Aurdal; Emne: Regionkommune Sunnmøre - SWOT-analyse - frist Vedlegg: Windows bitmap.img; Bestilling til deltakarkommunane.pdf; HTML.htm Til kommunene v/ordfører, rådmann og kontaktperson for kommunereformarbeidet, Vi viser til det pågående arbeidet med Regionkommune Sunnmøre. Vedlagt følger bestilling til kommunene om gjennomføring av SWOT-analyse av hvordan hver av kommunene vurderer en regionkommune på områdene 1. Samfunnsutvikling 2 Tjenesteyting og myndighetsutøving 3. Demokratisk arena 4. Økonomi Resultatene fra SWOT-analysene skal danne grunnlag for arbeidet i de fire arbeidsgruppene som er etablert. For å klare å holde tidsfristen for prosjektet må vi be om at analysene sendes regionrådet v/anne Mette innen På regionrådets nettside har vi salmet aktuell informasjon, dokument og lenker som kan være nyttige i arbeidet.

413 < I tillegg er det etablert en egen side for Regionkommune Sunnmøre som vil bli oppdatert med aktuelle dokument og informasjon spesielt knyttet til dette arbeidet. < Ta gjerne kontakt dersom noe er uklart. Med vennlig hilsen Anne Mette Liavaag rådgiver Sunnmøre regionråd IKS Tlf < Meld deg på < vårt nyhetsbrev. Følg oss < på Facebook

414 BESTILLING TIL DELTAKARKOMMUNANE REGIONKOMMUNE SUNNMØRE Analyse av ny kommune på Sunnmøre på områda: 1. Samfunnsutviklar 2. Tenesteytar og utøvar av mynde 3. Demokratisk arena 4. Økonomi Innspel frå deltakarkommunane vil danne grunnlag for drøftingar i styringsgruppa (ordførarane i deltakarkommunane). Drøftingane i styringsgruppa vil bli oppsummert i eit punktvis rammeverk/skisse for korleis den nye kommunen kan realiserast. Grunnlaget vil bli overlevert kommunane og som grunnlag for vidare behandling. Frist for innsending av SWOT-analyser til regionrådet: 24. april. Side 1

415 INNHALD Bakgrunn... 3 Om Regionkommune Sunnmøre; alternativet og prosessen... 4 Kort om bakgrunn og mål for kommunereforma... 5 Tema 1: Samfunnsutviklar... 7 SWOT-analyse; Korleis vurderer du den nye kommunen som samfunnsutviklar?... 8 Tema 2: Tenesteyting og utøving av mynde... 9 SWOT-analyse; Korleis vurderer du den nye kommunen som tenesteytar og utøvar av mynde? Tema 3: Demokratisk arena SWOT-analyse; Korleis vurderer du den nye kommunen som demokratisk arena? Tema 4: Økonomi Side 2

416 BAKGRUNN 12 kommunar har gått saman om å utgreie om det er mogeleg å etablere ein regionkommune på Sunnmøre. Styringsgruppa for prosjektet, ordførarane i deltakarkommunane, har vedteke ein framdriftsplan for prosjektet som skal munne ut i ein rapport som vil bli overlevert til dei nye kommunestyra hausten Det er semje om at prosessen skal halde seg til dei overordna linjene framfor å gå inn i detaljerte utgreiingar. Deltaking i prosessen skal ta utgangspunkt i eit ønske om å delta i samtalar og drøftingar basert på erkjenninga av at vi kan bli betre saman enn kvar for oss. Deltakarkommunane får høve til å leggje føringar for premissar for ein regionkommune på Sunnmøre. Deltakarkommunane blir med dette bedt om å gjennomføre ei SWOT- analyse knytt til korleis kvar av dei vurderer ein regionkommune på Sunnmøre ut frå: 1. Samfunnsutvikling 2. Tenesteyting og utøving av mynde 3. Demokratisk arena 4. Økonomiske utfordringar Det er nedsett fire arbeidsgrupper med deltakarar frå kvar kommune. Arbeidsgruppene skal samordne og drøfte SWOT- analysane frå deltakarkommunane. Med bakgrunn i oppsummeringa skal dei levere innspel til styringsgruppa (ordførarane) knytt til: Kva kommunane meiner er styrken med ein ny regionkommune, og kva nye høve vil ein slik kommune gi. Kva kommunane meiner kan vere svake sider eller trugsmål for den nye kommunen kva for prinsipp eller intensjonar kan i så fall demme opp mot dette. I løpet av våren og hausten 2015 blir det gjennomført fem drøftingsmøte i styringsgruppa. Målet er å ende opp med eit punktvis rammeverk og ei skisse for ein ny regionkommune. Rammeverket i skissa kan danne grunnlag for intensjonsavtalar mellom kommunane fram mot vedtak i den enkelte kommune om å bli ein del av ein ny regionkommune. Vedtak om dette vil bli tatt våren Side 3

417 OM REGIONKOMMUNE SUNNMØRE; ALTERNATIVET OG PROSESSEN Alternativet Regionkommune Sunnmøre består pr dags dato av kommunane Sandøy, Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Ålesund, Sula, Hareid, Giske. Ulstein vurderer deltaking, men dette er ikkje avklart på utsendingstidspunktet. Til saman er dette eit kommunealternativ med rundt innbyggjarar. Dette vil bli ei stor kommune i nasjonal samanheng med dei mulegheiter og utfordringar dette kan medføre. Eit viktig spørsmål er: Vil denne kommunen vere i stand til å ivareta dei oppgåvene kommunane no og i framtida vil få ansvar for på vegne av storsamfunnet? Korleis oppgåvene bør løysast og organiserast, korleis det folkevalde systemet bør organiserast osv vil vere ein del av det som må drøftast når ein eventuelt skal inn i realitetsforhandlingar for dette kommunealternativet. Dette kjem på eit seinare tidspunkt, og det vil bli utarbeidd modellskisser for korleis dette kan og bør gjerast på bakgrunn av mellom anna innspela gjennom SWOT-analysane. Korleis oppgåvene bør løysast og organiserast, korleis det folkevalde systemet bør organiserast osv vil vere ein del av det som må drøftast når ein eventuelt skal inn i realitetsforhandlingar for dette kommunealternativet. Dette kjem på eit seinare tidspunkt, og det vil bli utarbeidd modellskisser for korleis dette kan og bør gjerast på bakgrunn av mellom anna innspela gjennom SWOT-analysane. Styringsgruppa, som består av ordførarane i dei deltakande kommunane, ønskjer at kommunane gjennom SWOT-analysane bidreg med innhald til kva som vil vere dei viktigaste tema, problemstillingar og gjerne forslag til løysingar det må takast omsyn til om ein skal gå i realitetsforhandlingar. Det er viktig at ein i arbeidet ser framover i eit minimum års perspektiv. Ser ein tilsvarande bakover til førre store reform for ca 50 år sidan, veit kvar og ein noko om dei endringane som samfunnet og kommunane har gjennomgått. For meir faktaopplysningar og framskrivingar av desse, vert det vist til vedlagte samanstilling av statistisk materiale. Regionkommune Sunnmøre alternativet legg til grunn at ein ny kommune skal skapast. Det inneber at ein i SWOT-analysane kan tenke seg heilt nye måtar å løyse kjente og nye oppgåver på, heilt anna organisering av tenesteproduksjonen og det folkevalde systemet enn ein kjenner i dag, og at kommunen kan spele ei anna rolle i samfunnsutviklinga enn i dag. Det betyr at ein kan diskutere den nye kommunens samfunnsrolle, andre måtar å utøve politikarrolla på, andre arbeidsmåtar for politisk og administrativt arbeid osv. Kommunelova gir stor fridom til korleis kommunane kan organiserast både politisk og administrativt, det er i stor grad opptil kommunen sjølv. I arbeidsprosessen no er det viktig å ta med det beste frå kvar kommune og tenke seg kva som vil vere viktig for innbyggjarane i åra som kjem. Og kva kan vere det det ein misser og eventuelt må kompensere for i ei ny storkommune. På regionrådets nettside har vi samla aktuelle dokument som kan være nyttige i arbeidet. I tillegg er det etablert ei eiga side for Regionkommune Sunnmøre som vil bli oppdatert med aktuelle dokument og informasjon knytt til arbeidet dette alternativet. Side 4

418 KORT OM BAKGRUNN OG MÅL FOR KOMMUNEREFORMA Regjeringa ønskjer å flytte makt og ansvar til større og meir robuste kommunar. Målet er eit lokaldemokrati som kan ta vara på velferd, og sikre verdiskaping og trivsel. Kommunane må ha kraft til å møte dei mange utfordringane som venter. Dette gjeld endring i demografi, nye og meir omfattande velferdstenester, sterkare krav til kompetanse, evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn, mv. Utfordringa er og knytt til å utvikle regionar med vekstkraft. Dette krev at vi ser lengre enn eksisterande kommunegrenser og på planlegge på tvers av dagens strukturar. Det er etter kvart blitt ei auka forståing for at vi må stå samla for å skape ein attraktiv region for besøkjande, næringsliv og innbyggjarane. Kommunane kan ikkje med dagens struktur klare dette åleine og kvar for seg. Samordna planlegging og handling i regionen vil vere avgjerande viktig for å skape framtidig vekstkraft i konkurranse med andre regionar. Stortinget har slutta seg til følgjande overordna mål for kommunereforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati Desse måla må kommunens legge til grunn i sitt arbeid med reforma. Ekspertutvalet for kommunereforma har sett opp ti kriterier som alle kommunar må vurdere: 1. Tilstrekkeleg kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkeleg distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Side 5

419 «Utfordringsnotat i samband med gjennomføring av kommunereforma» peikar på følgjande kjenneteikn på ein «robust» kommune: 1. Økonomisk soliditet og handlingsrom 2. Tilstrekkelig mengde tenester 3. Kvalitative og likeverdige tenester 4. Profesjonalitet i forvaltninga 5. Kapasitet og evne til å ta utfordringar 6. Kapasitet og evne til å skape utvikling 7. Attraktivitet som arbeidsgivar 8. Variert næringsliv 9. Arbeidskraftsattraktivitet 10. Vel fungerande lokaldemokrati 11. Sunn alderssamansetting demografi 12. Vel fungerande infrastruktur 13. Vi-kjensle 14. Evne til innovasjon 15. Evne til samarbeid (med andre delar av forvaltninga) Det er viktig å ha desse kriteria eller kjenneteikna i tankane når SWOT-analysen av korleis du vurderer regionkommunen på Sunnmøre sine føresetnadar for å bli ein robust kommune for framtida blir gjennomført. Side 6

420 TEMA 1: SAMFUNNSUTVIKLAR Kommunane si rolle som samfunnsutviklar handlar om langsiktig og strategiske val omkring arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, stad- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljømessige utfordringar, folkehelse i brei forstand, mm. Rolla femnar altså vidare enn dei rettane og pliktene kommunen er pålagt å gi innbyggjarane gjennom lover og forskrifter. For å utføre rolla som samfunnsutviklar må kommunen ta omsyn til nasjonale og regionale mål, strategiar og retningsliner. Samtidig må kommunane møte internasjonale trendar som påverkar næringsutviklinga og oss som enkeltindivid og grupper. Sentrale trendar vi må forholde oss til i framtida er mellom anna sterkare globalisering, individualisering og mobilitet i befolkning og næringsliv. Demografiske endringar har som konsekvens at andelen av befolkninga i yrkesaktiv alder vert redusert og talet på eldre aukar. Dette er ei utfordring for rekruttering til arbeidslivet både i offentleg og privat sektor. Mykje av den kommunale innsatsen for samfunnsutvikling skjer på område der dei statlige føringane er avgrensa og den lokale fridomen er relativt stor. I diskusjonen om kommunereform er det tatt til orde for at kommunane kan få ei styrka rolle innan samfunns- og næringsutvikling. Kommunane har gjennom sin lokalkunnskap gode føresetnadar for å vere første line for bedrifter, gründerar, samfunnsentreprenørar og eldsjeler. I dette arbeidet må kommunane ha god kompetanse til å vise vidare til rett instans, gi oversikt over kva dei ulike virkemiddelaktørane kan bidra med og slik gi effektiv rettleiing til dei som treng det. I tillegg ligg det i denne rolla ei leiaroppgåve for kommunane gjennom å mobilisere, utløyse og støtte opp lokale initiativ innan slikt som stadutvikling, infrastruktur, medverknad og omdømmebygging. Kommunane kan gjennom sitt samfunnsengasjement, deltaking og tilrettelegging bidra til å gjere lokalsamfunn og regionen attraktiv for etablert og nytt næringsliv, kompetanseinstitusjonar, busetting og auka rekruttering. Fokus på utvikling av sterke bu-, arbeids- og serviceregionar (ABS-regionar) har stått sentralt lenge. I tillegg har perspektivet på folks kvardagsregionar fått eit sterkt fokus. I dette ligg det at innbyggjarane vil forvente å kunne finne og nytte tilbod og tenester i den regionen dei ferdast i det daglege, ikkje nødvendigvis samanfallande med eksisterande kommunegrenser. I både små og store kommunar er samarbeid viktig i utøvinga av rolla som samfunnsutviklar. Aktørar kommunen har kontakt og samarbeid med, er innbyggjarar, lag og organisasjonar, næringsliv og kompetansemiljø, men og ulike aktørar på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Samarbeidet dreier seg om arenabygging, dialog, medverknad, samarbeid, nettverksbygging og etablering av partnarskap. Kommunane har i dag små og til dels lite ressursar til å utøve samfunnsutviklingsansvaret, særleg når det gjeld å sjå og arbeide med samfunnsplanlegging og samfunnsutviklinga i eit større heile. Vår region er sterkt påverka av nasjonale og internasjonale trendar. Vi må derfor som samfunnsutviklar sjå langt vidare enn vår eigen kommune. Vil dagens kommunar kvar for seg vere i god nok stand til å oppfylle denne rolla på ein god nok måte? Side 7

421 SWOT-ANALYSE; KORLEIS VURDERER DU DEN NYE KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLAR? STYRKER (strengths) SVAKHEITER (weaknesses) MULIGHEITER (opportunities) TRUSLAR (threats) Kva kan styrke mulegheitene? innspel Kva kan kompensere for truslane? innspel Side 8

422 TEMA 2: TENESTEYTING OG UTØVING AV MYNDE Kommunen har ei viktig rolle som produsent av velferdstenester der staten stiller krav til dei kommunale tenestane. I kraft av rolla som tenesteprodusent utgjer kommunane på mange måtar grunnstammen i velferdssamfunnet. Eit sentralt nasjonalt mål er at tenestane skal være likeverdige. Utjamning og likeverdige tenester mellom innbyggjarane og mellom geografiske område har vore eit sentralt mål i oppbygginga av velferdsstaten. Sektormyndighetene stiller generelt krav til god kvalitet i tenestene og at tilboda skal vere individuelt tilpassa. Kommunane har i dag ei brei og omfattande oppgåveportefølje, med ansvaret for sentrale velferdstenester som barnehagar, grunnskular, helse- og omsorgstenester og sosiale tenester. Vidare har dei ansvar for bibliotek, ulike kulturtiltak, brannvern, kommunale vegar, lokalt miljøvern og renovasjon. Kommunane har og ansvaret for planlegging og tilrettelegging for bruk av areal i kommunane, som tilrettelegging for næringstomter og bustadbygging. Dei har og store forvaltningsoppgåver knytt til blant anna landbruk og handsaming av byggesaker. Kommunane har ansvar for store tenesteområde som eldreomsorg, skule og barnehage, samt små/spesialiserte tenesteområde som barnevern, pedagogisk-psykologiske tenester (PPT). Døme på store tenesteområde: Helse- og omsorg; inkludert fastlegeordninga, sjukeheim og heimetenester, samt helsestasjon, grunnskole, skulefritidsordning, barnehage, sosiale tenester. Døme på spesialiserte/små tenesteområde: Spesialundervisning, pedagogisk-psykologisk teneste (PPT), barnevern, brann- og eksplosjonsvern, renovasjon, rusarbeid og psykisk helsearbeid, kulturskule, krisesenter, sivilt beredskap, bibliotek, veg, vann og avløp. Kommunen utøver mynde innanfor ei rekke saksfelt i medhald av lov. Kommunane kan t.d. fatte vedtak om tildeling av tenester, krevje inn skattar og avgifter, gje løyve, fordele tilskot og gje bevillingar. Utøving av mynde kan vere retta mot enkeltindivid, bedrifter eller organisasjonar. Den mangfaldige oppgåveporteføljen inneber at kommunen for eksempel fattar vedtak innanfor grunnopplæring, vedtak om tildelinga av sjukeheimsplass, vedtak om byggjeløyve, ulike tilskot, og fattar vedtak knytt til spesialiserte oppgåver som psykiske helsetenester og barnevern. Rolla som utøvar av mynde heng tett saman med rolla som tenesteutøvar. Tradisjonelt har kommunane handtert ansvar for utøving av mynde og tenesteutøvarrolla i same organisatoriske eining. Utøving av mynde er i denne samanheng å sjå på som utmåling av tenester til ein part i form av eit enkeltvedtak. Tenesteutøving er å yte den aktuelle tenesta i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Utøving av mynde inngår og som eit sentralt element i kommunen si rolle som samfunnsutviklar. T.d. er utbyggjarar og grunneigarar avhengige av planvedtak og byggjeløyve frå kommunen. Gjennom effektiv og korrekt sakshandling kan kommunane leggje til rette for samfunns- og næringsutvikling. Lett tilgjengeleg informasjon og tilgjengelege sakshandsamarar frå kommunen, som gjev god rettleiing og har ein konstruktiv måte å møte innbyggjarar og næringsliv på, er og sentralt. Kommunane må utøve mynde ut ifrå fagleg og politisk skjønn, men innanfor dei rammene lova gjev. Det er difor sentralt at kommunane tek vare på omsynet til innbyggarane sin rettstryggleik ved utøving av mynde. Krava til rettstryggleik rettar seg både imot innhaldet i dei vedtaka som vert fatta, og mot prosessane knytt til desse. Sjølv om mange av velferdsoppgåvene kommunane har ansvar for har er underlagt sterk statleg styring og kontroll, er utøving av ansvaret likevel underlagt lokalpolitisk prioritering og styring. Fleire og fleire kommunale oppgåver blir løyst gjennom interkommunale samarbeid eller i kraft av ordninga med vertskommunar, der kommunane sitt lokalpolitiske ansvar blir utydeleggjort. I kommunereformarbeidet er det lagt vekt på at Side 9

423 generalsitkommunane skal bestå, og debatten er reist om det ikkje bør etablerast kommunar som er i stand til å kunne løyse dei fleste, eller i alle fall langt fleire, oppgåver i regi av primærkommunane. Dei fleste kommunane i vårt område er i dag ikkje i stand til dette, då fagmiljø og brukar/kundegrunnlag blir for små og sårbare. Dersom kommunane skal vere i stand til å ta ansvar for fleire oppgåver i framtida vil også dette perspektivet måtte drøftast. Kommunane står overfor store omstillingar. Forventninga til modernisering, fornying og innovasjon i tenesteytinga krev endring i arbeidsmåtar og tenesteutøving. Dette er nødvendig sett frå eit effektiviseringsperspektiv, men også ut frå eit perspektiv om at kampen om kompetanse og arbeidskraft vil bli hard i tida som kjem. Attraktive arbeidsgivarar vil måtte tilby faglege interessante og kompetente arbeidsmiljø. Mykje av omstillingsarbeidet vil vere knytt til meir effektiv utnytting av dei samla ressursane kommunane rår over. Digitalisering og bruk av teknologi i tenesteytinga vil vere sentrale verktøy i å utvikle nye og smartare arbeidsmåtar. Innovasjon gjennom FOU-prosjekt i kommunesektoren må til. Dette er oppgåver mange kommunar ikkje vil vere i stand til å løyse åleine. Alle innbyggjarar bur i ein kommune. Innbyggjarane forventar å få dei tenestene dei har rett på same kvar dei bur. I dag må mange kommunar samarbeide for å yte dei lovpålagde tenestene vi ivaretek på vegne av storsamfunnet. Gjennom kommunereformprosessen ønskjer ein å rette søkelys på om kommunane kan bli sterkare og meir robuste tenesteytarar innanfor dei områda vi har ansvar for i dag og eventuelle nye som vil kome til. I danning av ein ny stor regionkommune vil deltakande kommunar måtte drøfte korleis den kommunale tenesteytinga skal organiserast og utøvast i overgangsfasen og på permanent basis. Det er opp til kommunane sjølve å finne formålstenlege organisatoriske former for å ivareta og balansere omsynet til behovet for nærleik til tenestene og større faglege og robuste tenestemiljø. I dette perspektivet kan og bør ulike organistariske modellar drøftast og vurderast. Side 10

424 SWOT-ANALYSE; KORLEIS VURDERER DU DEN NYE KOMMUNEN SOM TENESTEYTAR OG UTØVAR AV MYNDE? STYRKER (strengths) SVAKHEITER (weaknesses) MULIGHEITER (opportunities) TRUSLAR (threats) Kva kan styrke mulegheitene? innspel Kva kan kompensere for truslane? innspel Side 11

425 TEMA 3: DEMOKRATISK ARENA Kommunane blir leia av folkevalde der kommunestyret, direkte vald av innbyggarane, er det øvste organet. Kommunestyret kan, innafor visse grenser, delegere sitt mynde til andre folkevalde organ eller administrasjonen. Dersom slik delegasjon ikkje er gitt, eller det i lov ikkje er bestemt noko anna, ligg altså myndet hos kommunestyret. Kommunestyret kan dessutan når som helst trekkje tilbake det delegerte myndet. Med andre ord er det ingen tvil om at kommunen er styrt av folkevalde representantar gjennom såkalla representativt demokrati. Innbyggjarane har lovfesta rett til medverknad, først og fremst gjennom plan- og bygningslova. Kommunelova gir også rett til medverknad gjennom ordninga med innbyggjarinitiativ. Dessutan kan kommunestyret vedta å halde lokal, rådgjevande folkerøysting. Elles har brukarar av kommunale tenester lovbestemt rett til medverknad, jf. opplæringslova (elevråd og foreldreutval)og barnehagelova (foreldreutval). Eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne har særskilt rett til å bli høyrd og gi råd gjennom dei lovpålagte organa eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemma. Kommunen har også eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverknad for grupper som krev spesiell tilrettelegging, mellom desse barn og unge (jf. plan- og bygningsloven). Som vi ser, er kommunen ein svært viktig demokratisk arena der kravet om medverknad er uavhengig av om kommunen er stor eller liten i så vel areal som folketal. I store kommunar vil det derimot vere fleire innbyggarar bak kvar representant i kommunestyret enn i ein liten kommune (minst 11 i kommunar med under innbyggarar, mot minst 43 i kommunar med meir enn innbyggarar). Dette treng ikkje å bety demokratisk underskot så lange medverknaden blant innbyggarane blir reell. Reell medverknad kan bli sikra på mange måtar og ikkje berre gjennom talet på representantar i kommunestyret. Dei siste åra har det utvikla seg eit til dels omfattande interkommunalt samarbeid. Dette skjer fordi vi ser at saman er vi sterkare enn kvar for oss. Eit slikt samarbeid er ein styrkje ved at vi kan gi betre tenester eller kan gi tenester som vi ikkje maktar å gi åleine. Samarbeidet kan også gi økonomiske og personalmessige innsparingar. På den andre sida: Samarbeid gir demokratisk underskot. Dette oppstår i sterkast grad ved etablering av sjølvstendige juridiske einingar slik som interkommunale selskap (IKS), aksjeselskap (AS), stiftingar osv. Ved slikt samarbeid flyttar vi ansvar og mynde vekk frå folkevalde organ i kommunen til styret og dagleg leiar i det aktuelle selskapet. Kommunen har ingen styring over desse. Som eigar eller medeigar kan kommunen berre bruke eigarorganet (representantskapet, generalforsamlinga, årsmøtet) for å påverke den retninga selskapet skal ta. Men for å kunne bruke desse organa aktivt, må kommunen få kjennskap til dei sakene som skal bli behandla der så tidleg at dei kan bli drøfta i kommunens folkevalde organ. Dersom kommunen ikkje tek slik behandling, vil det vere opp til kvart enkelt medlem av representantskapet eller utsendingane til generalforsamlinga å røyste ut frå sin eigen ståstad. Også vertskommunesamarbeid svekkjer lokaldemokratiet, ikkje formelt, men reelt. Det viser seg at kommunar som inngår vertskommunesamarbeid i liten grad brukar sin styringsrett. Vertskommunen får full tillit til å utøve oppgåvene. Det blir i liten grad laga gode rutinar for tilbakemelding eller kontroll. Ein regionkommune som kan erstatte mykje av det interkommunale samarbeidet vil ta tilbake det demokratiske tapet samarbeidet har ført til. Men det krev at ein ny kommune tek lokaldemokrati og medverknad på alvor og spreier deltakinga på mange i staden for nokre få ved stor bruk av gjennomgåande representasjon (nokre få sit i mange organ). Side 12

426 Kommunane i Norge er sterkt knytt til demokratiske verdiar og ein demokratisk tradisjon. I over 170 år har innbyggjarane lokalt hatt høve til å velje sine folkevalde organ i kommunestyra. Kommunane si demokratiske rolle har blitt viktigare ettersom velferdssystemet i stadig større grad har blitt bygd opp rundt kommunen som ansvarleg for viktige delar av offentlege fellesytingar. Kommunane sikrar innbyggjarane betre innverknad over eigen kvardag. At innbyggjarane har høve til å sjølv velje sine lokale politiske leiarar og å stille dei til ansvar for deira innsats er ein del av kjernen i heile vårt demokratiske system. Kommunen si leiing må ta omsyn til kva innbyggjarane meiner om kommunen som demokratisk organ, om dei tenestane kommunen tilbyr og korleis pengane vert prioritert nytta. Dette kan vere ein spore til effektivitet i den enkelte kommune. Det klassiske verdigrunnlaget for eit lokalt sjølvstyre er demokrati, fridom og effektivitet. Dette er verdiar som heng saman. Den kommunale fridomen til lokal politikkutforming opnar for lokal tilpassing, effektiv utnytting av ressursane og gjer det meiningsfullt å ta del i lokalpolitiske prosessar Demokrati handlar og om å skape arenaer for deltaking og meiningsytring mellom val. I tillegg til det representative demokratiet vil derfor tilrettelegging av formar for deltaking som omfattar politisk diskusjon inngå i kommunen si rolle som demokratisk arena. Dette føreset eit aktivt organisasjonsliv, så vel som ei oppegåande lokal presse. Tilrettelegging for alle typar frivillige lag og organisasjonar som lar innbyggarane ta del i utforminga av eige lokalsamfunn er ein måte å forvalte lokaldemokratiet på. Nyare former for deltaking er kommunal tilrettelegging for brukarmedverknad og brukarstyring, samt tilrettelegging for betre å fange opp innbyggjarinitiativ. I tillegg til dette utgjer dei meir spontane formene for deltaking, som underskriftsaksjonar, relasjonspleiing av mediesamfunnet, direkte aksjonar, digitale sosiale nettverk, partnarskap, ulik grad av profesjonell kontakt og henvendingar til politikarane, også ein viktig del av den lokale politiske arenaen. I danninga av ein ny kommune er det opp til dei deltakande kommunane å organisere det demokratiske systemet på ein formålstenleg måte. Kommunelova set få begrensingar i dette, og ulike modellar for både utøving av det representative demokratiet og andre nærdemokratiske ordningar kan og bør vurderast. Side 13

427 SWOT-ANALYSE; KORLEIS VURDERER DU DEN NYE KOMMUNEN SOM DEMOKRATISK ARENA? STYRKER (strengths) SVAKHEITER (weaknesses) MULIGHEITER (opportunities) TRUSLAR (threats) Kva kan styrke mulegheitene? innspel Kva kan kompensere for truslane? innspel Side 14

428 TEMA 4: ØKONOMI Inndelingslova har reglar for oppgjer mellom kommunane ved samanslåing, deling og grensejustering. Slikt oppgjer blir gjort gjeldande berre ved grensejustering og deling. Ved samanslåing blir det ikkje slikt oppgjer. Økonomien i kvar av kommunane blir dermed samla i ein felles pott frå det tidspunktet samanslåinga skjer. Staten vil delvis kompensere for eingongskostnadene med sjølve samanslåingsprosessen og dei akutte behova for den nye kommunen. Dei statlege rammeoverføringane og særlege tilskottsammer den enkelte kommune hadde før samanslåinga, blir ført vidare i ein overgangsfase. I den kommunereforma vi no er inne i, vil staten gi millionar i omstillingsmidlar. Storleiken av beløpet er avhengig av kor store dei mye kommunane blir. Ved samanslåing vil alle eigedomar kommunen har, kjøretøy, osv. bli tatt over av den nye kommunen. Staten vil i den samanheng fråfalle alle krav om dokumentavgift, tinglysingsgebyr, rettsgebyr, omregistreringsavgift osv. Ved samanslåing av kommunar gjeld mellom anna: Skatt: Ved den første likninga etter samanslåing blir skatten utlikna ut frå dei satsane som er fastsett i den kommunen du budde i før samanslåinga. Deretter blir skattesatsane fastsett av den nye kommunen. Lokale forskrifter og vedtekter: Dei forskriftene og vedtektene som var gjeldande i den enkelte kommune før samanslåinga, blir gjort gjeldande innafor dei «gamle» kommunegrensene fram til den nye kommunen gjer eit nytt vedtak. Dette gjeld slikt som politivedtekter, sal- og skjenketider etter alkohollova, eigedomsskatt, avfall, plan- og bygningslova, osv. Ei samordning av alle dei lokale forskriftene og vedtektene bør som hovudregel bli gjort i løpet av det første året etter samanslåinga. Interkommunalt samarbeid: Fristane for å seie opp slikt samarbeid eller endre selskapsavtalar og vedtekter, blir etter samanslåing kortare enn det som elles er gjort gjeldande. Utfordringa blir i kor stor grad den enkelte kommune som no vurderer å slå seg saman med andre skal bruke opp sine fond og likvide midlar før eventuell samanslåing, og i kor stor grad økonomiplanar i den enkelte kommune skal være bindande for den nye kommunen. Side 15

429 SWOT-ANALYSE; KORLEIS VURDERER DU DEN NYE KOMMUNEN SOM ØKONOMISK «ROBUST»? STYRKER (strengths) SVAKHEITER (weaknesses) MULIGHEITER (opportunities) TRUSLAR (threats) Kva kan styrke mulegheitene? innspel Kva kan kompensere for truslane? innspel Side 16

430 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Ingunn Krosby Arkiv: K1-256 Arkivsaksnr: 13/474 15/5936 Vedr. interpellasjon om kommunal garanti for lag og organisasjonar Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for kultur, næring og miljø /15 Formannskapet /15 Ordføraren si innstilling: Saka blir lagt fram utan innstilling Tittel Dok.ID Interpellasjon frå Trygve Holm - Kommunal lånegaranti til lag og organisasjonar i Sula kommune Oppfølging interpellasjon Søknad om kommunal garanti - LIL, MSIL og FIL Idrettslaga i Sula kommune - Søknad om kommunal lånegaranti Vedr. søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune Vedrørande søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune Søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune Fiskerstrand IL Søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune Søknad om lån - Fiskerstrand IL SKJEMA LÅNEGARANTI.xls Søkand om lån Brev - Sula Kommune - Skjema vedr søknad kommunal garanti - LIL.JPG Skjema vedrørande kommunal garanti - Langevåg IL SKJEMA LÅNEGARANTI Langevåg IL.pdf Søknad om kommunal lånegaranti for lån tilhørande MSIL Oversendings e-post - Skjema lånegaranti.xls Skjema Søkand om lån Langevåg Kopi av SKJEMA LÅNEGARANTI Langevåg IL versjon 2.xls Utgreiing av alternativ 3 i sak om kommunal garanti til idrettslaga Fagutvalet for kultur, næring og miljø Saka vart grundig diskutert, og leiar orienterte om kva ordning Haram kommune har gått for. Turid Humlen la fram forslag om at saka skulle vidare til behandling i formannskapet med følgjande vedtak frå KNM-utvalet: KNM-utvalet stiller seg positive til at saken blir tatt på nytt, under føresetnad av at det blir 1

431 gjort ein risikovurdering i forhold til kva økonomiske konsekvensar kommunale lånegarantiar til lag og organisasjonar kan få for Sula kommune. Med bakgrunn i at garantisvar har same eksponering som låneopptak, er det viktig at mulege økonomiske konskvensar blir utreda. KNM-utvalet ber om at følgjande problemstillingar blir utreda før saka eventuelt blir sendt tilbake til kommunestyret: Bør søknad om kommunal garanti verte vurdert frå sak til sak, ut i frå kommunen si økonomiske situasjon og kommunen sine interessar? Dette for å sikre at kommunen vurderar garantiansvaret opp mot eigne lovpålagte oppgåver og planlagte lånopptak. Dreier søknaden seg om prosjekt som kommuen ønskjer eller har nytte av å samarbeide om? Med bakgrunn i omfang og førutsigbarheit, bør ordninga gjelde berre nye prosjekt (nybygg/påbygg)? Vil garantisvar medføre behov for kommunale representantar i styre for lag og organisasjonar der kommunen har eit "større" garantiansvar? Vil ordninga føre til betydeleg ressursforbruk med omsyn til oppfølging og saksbehandling? Kor stor skal den totale ramma for garantiar til lag og organisasonar til ein kvar tid vere, og kva kredittvurderingar skal verte gjort før ein søknad blir innvilga? Skal det vere ei føresetnad at garantien skal gjelde i same tidsrom som avskrivinga på objektet (bygg/idrettshallar 40 år, inventar og utstyr 10 år, osv.)? Finansiell risiko ved å stille kommunale garantiar må bli innarbeida i kommunen sitt finansreglement. Forslaget frå Turid Humlen vart samrøystes vedtatt. KNM-019/15 Vedtak: KNM-utvalet stiller seg positive til at saken blir tatt på nytt, under føresetnad av at det blir gjort ein risikovurdering i forhold til kva økonomiske konsekvensar kommunale lånegarantiar til lag og organisasjonar kan få for Sula kommune. Med bakgrunn i at garantisvar har same eksponering som låneopptak, er det viktig at mulege økonomiske konskvensar blir utreda. KNM-utvalet ber om at følgjande problemstillingar blir utreda før saka eventuelt blir sendt tilbake til kommunestyret: Bør søknad om kommunal garanti verte vurdert frå sak til sak, ut i frå kommunen si økonomiske situasjon og kommunen sine interessar? Dette for å sikre at kommunen vurderar garantiansvaret opp mot eigne lovpålagte oppgåver og planlagte lånopptak. 2

432 Dreier søknaden seg om prosjekt som kommuen ønskjer eller har nytte av å samarbeide om? Med bakgrunn i omfang og førutsigbarheit, bør ordninga gjelde berre nye prosjekt (nybygg/påbygg)? Vil garantisvar medføre behov for kommunale representantar i styre for lag og organisasjonar der kommunen har eit "større" garantiansvar? Vil ordninga føre til betydeleg ressursforbruk med omsyn til oppfølging og saksbehandling? Kor stor skal den totale ramma for garantiar til lag og organisasonar til ein kvar tid vere, og kva kredittvurderingar skal verte gjort før ein søknad blir innvilga? Skal det vere ei føresetnad at garantien skal gjelde i same tidsrom som avskrivinga på objektet (bygg/idrettshallar 40 år, inventar og utstyr 10 år, osv.)? Finansiell risiko ved å stille kommunale garantiar må bli innarbeida i kommunen sitt finansreglement. Bakgrunn for saka: Trygve Holm fremma i kommunestyret den , ein interpellasjon vedr. kommunal lånegaranti for lag og organisasjonar i Sula. I e-post, sendt 30. mars, ber Vegard Eikrem (Langevåg IL) om at interpellasjonen blir følgt opp. Saksopplysningar: Kommunestyret behandla den , sak om kommunal garanti for lån på investeringar for dei tre idrettslaga i kommunen. Ordføraren la fram tre alternativ til innstilling: Alternativ 1. Sula kommunestyre vil av prinsipielle grunnar ikkje yte garanti på lån til investeringar for idrettslag, då det vil kunne medføre at kommunen også må garantere for lån på investeringar frå andre lag og organisasjonar i kommunen. Alternativ 2. Sula kommunestyre vedtar å yte Fiskerstrand IL sjølvskyldnargaranti for eit lån på kr med eit tillegg på 10 % av den til ein kvar tid attståande hovudstol til dekning av renter, omkostningar og gebyr. Garantien skal gjelde for lånet si nedbetalingstid som er 9 år + 2 år. Sula kommunestyre vedtar å yte Mauseidvåg og Solevåg IL sjølvskyldnargaranti for eit lån på kr med eit tillegg av 10 % av den til ein kvar tid attståande hovudstol til 3

433 dekning av renter, omkostningar og gebyr. Garantien skal gjelde for lånet si nedbetalingstid som er 5,6 år + 2 år. Dette under føresetnad om at Fylkesmannen godkjenner vedtaket Sula kommunestyre vedtar å yte Langevåg IL sjølvskyldnargaranti for eit lån på kr med eit tillegg av 10 % av den til ein kvar tid attståande hovudstol til dekning av renter, omkostningar og gebyr. Garantien skal gjelde for lånet si nedbetalingstid som er 5,5 år + 2 år. Dette under føresetnad om at Fylkesmannen godkjenner vedtaket. Det er ein føresetnad at MSIL og LIL endrar nedbetalingstida på låna. Alternativ 3. Sula kommunestyre avslår søknad frå dei tre idrettslaga vedr. kommunal garanti på lån på investeringar. Det kan vere aktuelt å vurdere nærare ei mellomfinansiering på spelemidlar i eiga sak. Formannskapet bad om ei utgreiing av alternativ 3, før saka igjen vart behandla i formannskapet. Kommunestyret var samrøystes i følgjande vedtak: K-098/13 Vedtak: Kommunestyret går inn for ei løysing med mellomfinansiering på spelemidlar gjennom avsetning i fond, jf. ny utredning av alternativ 3 i saka. Ein ber om at det vert lagt fram ei eiga sak med konkret forslag til løysing og forslag til retningslinjer for ei ordning med forskotering av spelemidlar. Interpellasjonen i kommunestyret 19. mars: Trygve Holm ber om at saka om kommunal garanti for lån til idrettslaga blir vurdert på nytt, og ber om å få nedsett ein komité som utarbeidar ei sak til formannskap og kommunestyre. Under behandlinga av saka, vart det sagt at dersom det vert meld direkte frå lag og organisasjonar, og konsekvansar og utforming er grundig utgreidd av administrasjonen, kan kommunestyret vere positive til å sjå på saka på nytt. KNM utvalet kan også ta initiativ til at det vert fremja ei sak. Vedtak K-025/15 lyder slik: Det vart ikkje fremja forslag eller gjort vedtak i samband med interpellasjonen. Vurdering: Det blir opp til KNM-utvalet å vurdere om saka med bakgrunn i interpellasjonen, skal opp til ny behandling. 4

434 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-090, K3 - &29 Arkivsaksnr: 12/183 15/4530 Interpellasjon frå Trygve Holm - Kommunal lånegaranti til lag og organisasjonar i Sula kommune Utval: Møtedato: Saksnr.: Kommunestyret /15 Interpellasjon: Ordfører - vi har tidligare hatt ei sak om kommunal garanti for lån for idrettslaga, der saka enda med at kommunen løyvde 2,5 mill. kroner til idrettslaga, som ei bevilging fram til idrettslaga får spelemidlar frå fylkeskommunen. Vi er på rett veg, men 2,5 mill. kroner som tak på kommunal lånegaranti, som sula kommune vedtok, er for lite. Eg vil at vi ser på denne saka ein gong til, også på om vi kan gi kommunal lånegaranti til alle laga og organiasjonar i Sula kommune, slik at dei får gode lånevilkår på alle prosjekta til alle frivillige lag og organisasjonar, og at dei får gode vilkår på restfinansiering av dei ulike prosjekt (lån) laga har i dag. Dette er ein billig og gratis måte for kommunen å hjelp lag og organisasjonar på. Det er dyrt å være fattig for frivilliheten. Kommunal lånegaranti vil utvikle og bidra til at enda fleire og lag og organisasjonar får fleire til å stille til dugnad og ta på seg styreansvar, dette er ei vinn-vinn sak. Gode rammevilkår er viktig, her kan Sula kommune hjelpe til utan at det kostar ei krone. Alle laga i Sula driver godt og forsvarlig, ingen av laga er på svartelista det eg veit i dag. Spørsmål til ordføraren: tar du denne saka vidare, der vi ser på om det er mogleg at vi kan hjelpe lag og organisasjonar med kommunal garanti som vil styrke frivillige lag og organisasjonar utan at det kostar Sula kommune eit øre. Ordførar, vil du ta denne viktige saka vidare slik at det blir satt ned ein komité som utarbeider ei sak til formannskapet og kommunestyret. Dette er ei meget viktig sak til alle som bur i denne kommunen, dette skaper ein endå betre kommune å bu i og å vekse opp i. Trygve Holm Arbeiderpartiet Kommunestyret Det vart halde ordskifte, og i fleire innlegg påpeikt at dersom behov vert meld direkte frå lag og organisasjonar, og konsekvensar og utforming grundig utgreidd av administrasjonen, kan kommunestyret vere positiv til å sjå på saka på nytt. Fagutvalet for kultur, næring og miljø 1

435 kan også ta initiativ til at det vert fremja ei sak. Det vart ikkje fremja forslag eller gjort vedtak i samband med interpellasjonen. K-025/15 Vedtak: Det vart ikkje fremja forslag eller gjort vedtak i samband med interpellasjonen. Interpellasjonen kom inn i rett tid og skulle vore sendt ut saman med opphavleg innkalling. Utdrag frå møtereglementet til Sula kommunestyre, s.10: 24. INTERPELLASJON a) Kvar medlem kan kome med førespurnad til ordføraren i form av ein interpellasjon. Interpellasjonen bør gjelde prinsipielle spørsmål. Interpellasjonen må vere ordføraren i hende seinast 10 dagar før møtedagen (møtedagen ikkje medrekna). b) Interpellasjonen skal sendast medlemene saman med sakliste og saksdokument. c) Den som har meldt interpellasjonen har rett til å leggje fram ei kort munnleg grunngjeving. d) Møteleiaren svarar på interpellasjonen. e) Ved eventuelt ordskifte kan interpellanten, møteleiaren, rådmannen og gruppeførarane ha ordet to gonger. Elles skal ingen ha ordet meir enn ein gong. f) Møteleiaren, eller 1/3 av medlemene, kan motsetje seg at det vert gjort vedtak i tilknyting til interpellasjonen. 2

436 Fra: Sentralbord Sendt: 30. mars :19 Til: Sula.arkivpost Emne: VS: Oppfølging Interpellasjon v/knm utvalget. Vedlegg: image002.emz Fra: Vegard Eikrem Sendt: 30. mars :11 Til: Ingunn Krosby Kopi: Sentralbord Emne: Oppfølging Interpellasjon v/knm utvalget. Hei! Har med interesse registrert interpellasjon fra Trygve Holm til ordføreren ifb kommunestyremøte nå nylig, vedr saken om kommunal lånegaranti. Saka fra de tre idrettslaga på Sula handla om at de ønska å få mulighet til kommunal lånegaranti på deres lån ifb investeringer de har gjort, og planlegger å gjøre. Dette er en billig og enkel måte for Sula K til å kunne hjelpe laga for å bedre sine rammevilkår, og ikke minst hjelpe de til å kunne utvikle sine anlegg og tilbud enda mer framover. Handsaminga av saka sist gong førte til at kommunen oppretta et fond på 2,5mill, dette er eit fond som skal kunne betale ut 85% av godkjente spillemiddelsum på forskudd, så snart søknaden er godkjent. Som alle vet er det stort etterslep på utbetaling av spillemidler, og laga må ofte vente flere år før pengene kommer. På den måten vil et slikt fond avhjelpe dyre mellomfinansieringskostnader, og det er bra men det er langt i fra nok! En må ikke glemme at spillemidlene kun er 1/3 av prosjekta og dermed må laga også finansiere resten av prosjekta på andre måter, ofte igjennom kostbare banklån. Idrettslag får ikke betingelser som privatpersoner. Det er her Sula K kan hjelpe, igjennom å gi kommunal lånegaranti og dermed bedre levevilkåra for laga i stor grad. Andre kommuner praktiserer ordninga. Det er dyrt å være fattig, spesielt for idrettslaga i denne sak. Vil da med dette be om at interpellasjonen til Trygve Holm blir fulgt opp videre av riktige instanser i Sula Kommune. Mvh Langevåg IL Fotball Vegard Eikrem Daglig leder Tlf:

437 x

438 SAKSFRAMLEGG - Saksbehandlar: Ingunn Krosby Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 13/474-2 SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI - LIL, MSIL OG FIL Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for kultur, næring og miljø /13 Formannskapet /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Ordføraren si innstilling: Alternativ 1. Sula kommunestyre vil av prinsipielle grunnar ikkje yte garanti på lån til investeringar for idrettslag, då det vil kunne medføre at kommunen også må garantere for lån på investeringar frå andre lag og organisasjonar i kommunen. Alternativ 2. Sula kommunestyre vedtar å yte Fiskerstrand IL sjølvskyldnargaranti for eit lån på kr med eit tillegg på 10 % av den til ein kvar tid attståande hovudstol til dekning av renter, omkostningar og gebyr. Garantien skal gjelde for lånet si nedbetalingstid som er 9 år + 2 år. Sula kommunestyre vedtar å yte Mauseidvåg og Solevåg IL sjølvskyldnargaranti for eit lån på kr med eit tillegg av 10 % av den til ein kvar tid attståande hovudstol til dekning av renter, omkostningar og gebyr.

439 Alternativ 3. Garantien skal gjelde for lånet si nedbetalingstid som er 5,6 år + 2 år. Dette under føresetnad om at Fylkesmannen godkjenner vedtaket Sula kommunestyre vedtar å yte Langevåg IL sjølvskyldnargaranti for eit lån på kr med eit tillegg av 10 % av den til ein kvar tid attståande hovudstol til dekning av renter, omkostningar og gebyr. Garantien skal gjelde for lånet si nedbetalingstid som er 5,5 år + 2 år. Dette under føresetnad om at Fylkesmannen godkjenner vedtaket. Det er ein føresetnad at MSIL og LIL endrar nedbetalingstida på låna. Sula kommunestyre avslår søknad frå dei tre idrettslaga vedr. kommunal garanti på lån på investeringar. Det kan vere aktuelt å vurdere nærare ei mellomfinansiering på spelemidlar i eiga sak. Behandling i Fagutvalet for kultur, næring og miljø André Bjørdal har leiarverv i Fiskarstrand IL og erklærte seg inhabil i saka. Utvalet slutta seg til dette og André Bjørdal trakk seg tilbake. Det var då 5 voterande i saka. Saka vart diskutert. Mellom anna vart det påpeika at ein kommunale garantiar vil påføre kommunen ein risiko. Administrasjonen gjekk gjennom saka og kva som ligg i dei ulike alternativa. Heidi S. Skår la fram forslag om å støtte alternativ 3, mens Perdy Elsa Klemetsen kom med framlegg om å støtte alternativ 2. Det vart først røysta på alternativ 1 som fekk 0 røyster. Det vart deretter røysta på Heidi S. Skår sitt framlegg som fekk 4 røyster og Perdy Elsa Klemetsen sitt framlegg som fekk 1 røyst. KNM-036/13 Vedtak: Alternativ 3. Sula kommunestyre avslår søknad frå dei tre idrettslaga vedr. kommunal garanti på lån på investeringar. Det kan vere aktuelt å vurdere nærare ei mellomfinansiering på spelemidlar i eiga sak. Behandling i Formannskapet Rådmannen sa seg inhabil i saka og gjekk frå.

440 Vibeke Bjørkavåg og Trygve Holm sa seg inhabile i saka og gjekk frå medan habiliteten vart drøfta. 5 voterande. Begge vart samrøystes funne inhabile. Jan Magnar Sandvik sette fram forslag om at saka vart utsett for nærare utgreiing av alternativ 3 i innstillinga. Forslaget vart samrøystes vedtatt. Vibeke Bjørkavåg og Trygve Holm kom til att. 7 voterande. F-094/13 Vedtak: Saka vart utsett for nærare utgreiing av alternativ 3 i innstillinga.. Behandling i Formannskapet Rådmannen sa seg inhabil i saka og gjekk frå. Trygve Holm (Ap) og Vibeke Bjørkavåg (H) sa seg inhabile i saka og gjekk frå. 5 voterande. Hallstein Skår (FrP) sette fram følgjande forslag til vedtak: «Kommunestyret går inn for ei løysing med mellomfinansiering på spelemidlar gjennom avsetning i fond, jf. ny utredning av alternativ 3 i saka. Ein ber om at det vert lagt fram ei eiga sak med konkret forslag til løysing og forslag til retningslinjer for ei ordning med forskotering av spelemidlar.» Forslaget frå Hallstein Skår vart samrøystes tilrådd. F-119/13 Vedtak: Kommunestyret går inn for ei løysing med mellomfinansiering på spelemidlar gjennom avsetning i fond, jf. ny utredning av alternativ 3 i saka. Ein ber om at det vert lagt fram ei eiga sak med konkret forslag til løysing og forslag til retningslinjer for ei ordning med forskotering av spelemidlar..

441 Behandling i Kommunestyret Rådmannen sa seg inhabil i saka og gjekk frå. Vibeke Bjørkavåg og Trygve Holm sa seg inhabile i saka og gjekk frå medan habiliteten vart drøfta. Begge vart samrøystes funnen inhabile. 27 voterande. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedtatt. Vibeke Bjørkavåg og Trygve Holm kom attende til møtet. 29 voterande. K-098/13 Vedtak: Kommunestyret går inn for ei løysing med mellomfinansiering på spelemidlar gjennom avsetning i fond, jf. ny utredning av alternativ 3 i saka. Ein ber om at det vert lagt fram ei eiga sak med konkret forslag til løysing og forslag til retningslinjer for ei ordning med forskotering av spelemidlar.. PÅSKRIFT FRÅ ORDFØRAREN: Viser til formannskapet sitt vedtak av Utgreiing av alternativ 3 er nytt vedlegg i saka. Vedlegg: Dok. dato Tittel Dok.ID Idrettslaga i Sula kommune - Søknad om kommunal lånegaranti Vedr. søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune Vedrørande søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune Søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune - Fiskerstrand IL Søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i

442 Sula kommune Søknad om lån - Fiskerstrand IL SKJEMA LÅNEGARANTI.xls Søkand om lån Brev - Sula Kommune - Skjema vedr søknad kommunal garanti - LIL.JPG Skjema vedrørande kommunal garanti - Langevåg IL SKJEMA LÅNEGARANTI Langevåg IL.pdf Søknad om kommunal lånegaranti for lån tilhørande MSIL Oversendings e-post - Skjema lånegaranti.xls Skjema Søkand om lån Langevåg Kopi av SKJEMA LÅNEGARANTI Langevåg IL versjon 2.xls Utgreiing av alternativ 3 i sak om kommunal garanti til idrettslaga Bakgrunn for saka: I brev dagsett , ber Mauseidvåg og Solevåg IL (MSIL), Langevåg IL (LIL) og Fiskerstrand IL (FIL) om kommunal garanti på banklån for investering i anlegg. Sidan rådmannen i kraft av sitt tillitsverv i fotballkretsen eksplisitt er referert i saka, har rådmannen etter Forvaltningslova 6, vurdert seg som inhabil. Saka blir lagt fram av ordføraren. Saksopplysningar Dei tre idrettslaga viser til deira betyding som kulturell og aktivitetsfremmande faktor i kommunen, men med mange utfordringar når det gjeld bygging og vedlikehald av anlegg. Laga har dei seinare åra gjort store investeringar og har samla sett gjeld på nær 4 mill. kroner Søkjarane påpeikar at dugnad er ein vesentleg faktor for å få idrettslaga til å gå rundt økonomisk, og at Sula kommune er avhengig av den innsatsen idrettslaga gjer med å bygge og vedlikehalde anlegg for barn, unge og vaksne. For å avhjelpe idrettslaga med store investeringar ber difor laga om kommunal garanti, og viser mellom anna til at ordninga ikkje er ukjend i andre kommunar, t.d. Haram. Årsaka er at kommunal garanti vil lågare rente. Det har mangla nokre opplysningar i saka, det vart difor kalla inn til eit møte mellom søkjarar og kommunen den 11. september. Frå kommunen var økonomisjef Britt Blindheim og einingsleiar for kultur Ingunn Krosby til stades. Om kommunal garanti: Kommunale garantiar er heimla i Kommunelova sitt kapittel 9. gjeldsforpliktelser m.m., 51, og i forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantiar. Her står det at å stille økonomisk garanti på meir enn kr krev godkjenning frå Departementet

443 (Fylkesmannen). Kommunen må gi maksimumsbeløp og løpetid. Det er vanleg å gi simpel kausjon eller sjølvskyldnargaranti. Ved garantiar knytt til investering skal garantien si varigheit ikkje overstige levetida til objektet det vert søkt garanti for. Her vil det vere aktuelt å gi sjølvskyldnargaranti, dvs at garantisten forpliktar seg til å betale ut garantien når dei garanterte forpliktingar ikkje vert oppfylt av debitor, og kreditor då gjer sitt krav gjeldande. Sjølvskyldnargaranti gir ein risiko for kommunen. Langevåg idrettslag: LIL ber om garanti på kroner for sine lån - fire aktivitetsanlegg, ein garderobe og ein ATV. Mauseidvåg og Solevåg idrettslag: MSIL ber om garanti på kroner for kunstgrasbane og oppussing av Allheim. Fiskarstrand idrettslag: FIL ber om garanti på kroner for kunstgrasbana. Vurdering: Saka er av prinsipiell karakter, då dei ber om garanti for lån på investering og ikkje som ei mellomfinansiering på spelemidlar. Ein kan tenkje seg at andre lag og organisasjonar har behov for same type garanti på investeringar. Kommunen må i så fall ta stilling til om kommunal garanti berre skal gjelde for idrettslag eller om alle andre bygg og aktivitetsareal som lag og organisasjonar forvaltar, også skal kunne søkje. I vedlegget som følgjer søknaden viser søkjarane til liknande situasjonar i andre kommunar som t.d. Haram, men her garanterer Haram kommune for mellomfinansiering på spelemidlar. Idrettslaga ber om kommunal garanti for lån på investering generelt.

444 Til orientering så gjorde Ålesund bystyre vedtak den 24. juni 2013, om å opprette eit spelemiddelfond som skal hjelpe idretten med mellomfinansiering inntil spelemidlar ved utbygging av idrettsanlegg og liknande er utbetalt. Sula kommune kan eventuelt gå inn for ei mellomfinansiering på spelemidlar. For søknadane vil det seie at t.d. ein ATV vil komme utanfor ei slik ordning, sidan ei slik investering ikkje er berettiga spelemidlar. Her er også fleire anlegg som allereie har fått utbetalt spelemidlar. Det er t.d. ikkje søkt spelemidlar på oppussing av Allheim. Totalt sett er det berre anleggsnummer garderobe LIL som ennå ikkje har fått tilsegn på spelemidlar. Ei mellomfinansiering på spelemidlar vil derimot kunne vere gjeldande for framtida og gjere det lettare økonomisk for idrettslaga å rehabilitere anlegg og investere i nye anlegg. Dersom ein går inn for å støtte søknadane så er vurderingane/berekningane frå administrasjonen slik: For LIL: Ved berekningar viser det seg at LIL må endre levetida på låna i samsvar med lovleg nedskrivingstid. Kommunen kan, under føresetnad om at Fylkesmannen godkjenner, gå inn for å yte sjølvskyldnargaranti for eit lån på kr med eit tillegg av 10 % av den til ein kvar tid attståande hovudstol til dekning av renter, omkostningar og gebyr. Garantien skal gjelde for lånet si nedbetalingstid, 5,5 år + 2 år. For MSIL: Kunstgrasbana har for lang levetid på lånet, det er 10 år som gjeld. I tillegg var lånet over restverdien for lang i forhold til 10 års levetid. Kommunen kan, under føresetnad om at Fylkesmannen godkjenner, gå inn for å yte sjølvskyldnargaranti for eit lån på med eit tillegg av 10 % av den til ein kvar tid attståande hovudstol til dekning av renter, omkostningar og gebyr. Garantien skal gjelde for lånet si nedbetalingstid, 5,6 år + 2 år. For FIL:

445 Kommunen kan gå inn for å yte sjølvskyldnargaranti for eit lån på kr med eit tillegg på 10 % av den til ein kvar tid attståande hovudstol til dekning av renter, omkostningar og gebyr. Garantien skal gjelde for lånet si nedbetalingstid, 9 år + 2 år. Geir Ove Vegsund Ingunn Krosby

446

447

448

449

450 SULA KOMMUNE «Soa_Navn» «Sse_Navn» Idrettsleiarane v/ Kåre Bakken, Magnar Indrevåg, André Bjørdal og Vegard Eikrem Vår ref.: 13/5302 Saksbeh.: IKR Ark.: 256 Dykkar ref.: Dato: VEDR. SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI - LÅN FOR IDRETTSLAGA I SULA KOMMUNE Viser til dykkar søknad om kommunal garanti, dagsett For at kommunen skal behandle søknaden er der nokre moment som må konkretiserast: - søknaden må vere på eit konkret beløp (lån) - søknaden må vise til nedbetalingstid, men ikkje lenger enn forventa levetid for anlegga. - søknaden må vise til kva for anlegg det er snakk om, samt investeringstidspunkt - vi ber om at eventuell pant i anlegga vert spesifisert Likelydande brev vert sendt til alle idrettsleiarane pr. e-post Med helsing Ingunn Krosby Einingsleiar Adresse: «Sse_Adr» «Sse_Postnr» «Sse_Poststed» Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: «Sbr_Tlf» «Sse_Fax» E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

451

452 FISKERSTRAND IDRETTSLAG Postboks FISKARSTRAND Sula kommune v/ Ingunn Krosby Fiskarstrand, Søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune Viser til felles brev fra LIL,MSIL og FIL ang. søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune. Det ble fra Sula Kommune v/ Ingunn Krosby, bedt om utfyllende informasjon om de enkelte lånene/anleggene og vi håper følgende opplysninger er tilstrekkelig for behandlingen av søknaden. Vi søker om kommunal garanti for lån i Sparebanken Møre. Saldo per 15. mars 2013 er kr Lånet forventes innfridd 15. mars Lånet er tatt for finansiering av vårt kunstgressbaneanlegg som stod ferdig desember Vi har for øvrig ingen andre lån. Pant kan sikres i vår eiendom med gnr. 4, bnr 133, som er fullverdiforsikret med alle øvrige anlegg og driftsmidler i Eika Forsikring. Forsikringsverdier: - Klubbhus, fullverdi: kr Løsøre med kunstgressbanen: kr Garasje med løsøre: kr Fotballbinge: kr Mvh. André Bjørdal Leder Fiskerstrand Idrettslag

453 Fra: Sendt: Til: Ingunn Krosby Kopi: Emne: RE: SV: VS: Vedr. søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune (L)(255075).pdf - Adobe Reader Hei Ingunn. Da har Vegard fyllt opp mailboksen ser eg. Kjekt med nokken som dreg oss i øret. Legg ved årsregnskapet og årsoppgaven fra bank for MSIL. Viser at MSIL ved årsskiftet hadde samlet lån på Ca av dette tilskrives lån på MSIL stadion og resten ca tilskrives oppussing på Allheim. Fotballgruppa får utbetalt tippemidler på kiosken ved bana nå i år og dette er bestemt skal gå til nedbetaling av lån. Dette lånet blir derfor tilsvarende redusert. Er litt usikker med hensyn til løpetid på dei forskjellige låna, men betalte renter og avdrag gir vel en peikepinn i så måte. Lån på Allheim har vært rentefritt i fem år og vi begynner å betale avdrag på dette nå i år. Her har vi ti år løpetid til på dette lånet. Mvh. Magnar Original Message From : Ingunn Krosby[mailto:ingunn.krosby@sula.kommune.no] Sent : :31:57 To : magnar.indrevaag@mimer.no Cc : Subject : RE: SV: VS: Vedr. søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune (L)(255075).pdf - Adobe Reader Ok, då har eg notert meg ny adresse. Med helsing Ingunn Krosby Einingsleiar for kultur Sula kommune Tlf. direkte Tlf. sentralb Mobil ingunn.krosby@sula.kommune.no Opprinnelig melding----- Fra: magnar.indrevaag@mimer.no [ mailto:magnar.indrevaag@mimer.no ]

454 Sendt: 9. april :22 Til: Ingunn Krosby Emne: FW: VS: Vedr. søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune (L)(255075).pdf - Adobe Reader Da var det greitt å lese. Har flyttet til ny leverandør av breibånd og derfor blir det også endret mailadresse. Den gamle adressen vil bli sanert etterhvert. Til orientering. Mvh. Magnar Original Message From : MAGNAR INDREVÅG[ mailto:magnar@oiraentreprenor.no ] Sent : :11:51 To : magnar.indrevaag@mimer.no Cc : Subject : FW: VS: Vedr. søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune (L)(255075).pdf - Adobe Reader Fra: Ingunn Krosby [ mailto:ingunn.krosby@sula.kommune.no ] Sendt: ma :30 Til: MAGNAR INDREVÅG Emne: Vedr. søknad om kommunal garanti - lån for idrettslaga i Sula kommune (L)(255075).pdf - Adobe Reader Hei Magnar Får du opp denne? Mvh Ingunn

455 FISKERSTRAND IDRETTSLAG Postboks l FISKARSTRAND,l I.GE l-t.f Sponeon*rer,, Sula kommune Postboks ANGEVAG v/ Ingunn Krossby Fiskarstrand 16. september 2013 Lfl nesgknad kunstgrasbane Vi viser virt m6te av 11. september d6. og sender som avtalt soknad om l6n pa kr Dette gir til dekning av virt lin i Sparebanken M6re, l6n Per i dag er saldo pi dette l6net kr L7O94/.. Den samlede totalsum for anlegget er kr 2 M Banen ble ferdig-attestert t Ytterligere informasjon fremgdr av vedlagte skjema for 16negaranti. Med vennlig hilsen =),utnt(,'-q It (\ Sigurd Tuvnes Kasserer Fiskerstrand ldrettslag '- -':Yvu+1

456 ANLEGGSOVERSIKT: ANNTEGGS ANTEGG INVESTERINGSARAVSKRIV. REST RESTVERDI IANEBELOP NEDBETATINGSTID NR. ovs. srsre ARST ild AVSKRIVINGSTID(nedskrevet verdil tatt Fiskarstrand st. Kunstgrasbane Ar 96r kr kr lr

457 ANLEGGSOVERSIKT: ANNLEGGS ANLEGG INVESTERINGSÅR AVSKRIV. REST RESTVERDI LÅNEBELØP NEDBETALINGSTID NR. DVS. SISTE ÅRET TID AVSKRIVINGSTID (nedskrevet verdi) LÅN Fiskarstrand st. Kunstgrasbane år 9 år kr kr år

458 Fra: Sigurd Tuvnes Sendt: Til: Ingunn Krosby Kopi: Emne: Søkand om lån Vedlagt følger vår lånesøknad. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål. Mvh Sigurd Tuvnes kasserer FIL tlf > From: Ingunn Krosby > Sent: :36:25 CEST > To: Kåre bakken Magnar Indrevåg Sigurd Tuvnes > Cc: Andre Bjørdal > Subject: VS: SKJEMA LÅNEGARANTI.xls > > Frist for innlevering av søknad og ferdig utfylt exel-skjema er 20. september > > Med helsing > > Ingunn Krosby > Einingsleiar for kultur > Sula kommune > > Tlf. direkte > Tlf. sentralb > Mobil > > > > > Fra: Britt J. Blindheim > Sendt: 12. september :34 > Til: Ingunn Krosby > Emne: SKJEMA LÅNEGARANTI.xls > >

459

460

461 ANLEGGSOVERSIKT: ANNLEGGS ANLEGG INVESTERINGSÅR AVSKRIV.REST RESTVERDI LÅNEBELØP NEDBETALINGSTID NR. DVS. SISTE ÅRETID AVSKRIVINGSTID (nedskrevet verdi) LÅN LIL-Tun Garderober år 10år ÅR 9Mnd Lysanlegg Langevåg Stadion år 32år år og 11mnd Kunstgrasbane langsiktig lån år 33år år og 5mnd Kunstgrasbane kortsiktig lån år 33år år og 0mnd ATV år 8år år og 8mnd Sandbaneanlegg år 37år år og 2mnd

462

463 Fra: Sendt: Til: Ingunn Krosby Kopi: Emne: RE: VS: SKJEMA LÅNEGARANTI.xls Her er søknad om kommunal garanti for våre lån. Det minste lånet har vært rentefritt frem til i år. Mvh. Magnar Original Message From : Ingunn Krosby[mailto:ingunn.krosby@sula.kommune.no] Sent : :36:25 To : kaabak@online.no; vegard@langevagil.no; magnar.indrevaag@mimer.no; sigurdtu@online.no Cc : andrb@online.no Subject : RE: VS: SKJEMA LÅNEGARANTI.xls Frist for innlevering av søknad og ferdig utfylt exel-skjema er 20. september Med helsing Ingunn Krosby Einingsleiar for kultur Sula kommune Tlf. direkte Tlf. sentralb Mobil ingunn.krosby@sula.kommune.no Fra: Britt J. Blindheim Sendt: 12. september :34 Til: Ingunn Krosby Emne: SKJEMA LÅNEGARANTI.xls

464

465

466 Fra: Vegard Eikrem Sendt: Til: Ingunn Krosby Kopi: Emne: VS: Søkand om lån Fiskarstrand Hei Ingunn! Her har du skjemaet - fylt ut med en ekstra kolonne kalt "investeringsbeløp". Mvh Langevåg IL Fotball Vegard Eikrem Daglig leder Mail: vegard@langevagil.no Besøk: Tlf: Opprinnelig melding----- Fra: Ingunn Krosby [mailto:ingunn.krosby@sula.kommune.no] Sendt: 20. september :05 Til: Vegard Eikrem; 'Kåre bakken' Kopi: Britt J. Blindheim Emne: SV: Søkand om lån Fiskarstrand Det holder med beløpene i en eigen e-post. Fristen var i dag, og det har ikkje vore mulegheit til å sjå på dette før. Siste søknad kom i dag. Med helsing Ingunn Krosby Einingsleiar for kultur Sula kommune Tlf. direkte Tlf. sentralb Mobil ingunn.krosby@sula.kommune.no Opprinnelig melding----- Fra: Vegard Eikrem [mailto:vegard@langevagil.no] Sendt: 20. september :00 Til: Ingunn Krosby; 'Kåre bakken' Emne: SV: Søkand om lån Fiskarstrand

467 Hei! OK. Men dette var ikke noe særlig tydelig tilbakemelding fra Britt B. Jeg leser hun skriver at vi opererer med for lang avskrivingstid. Opprinnelig investeringsbeløp står ikke noe om i skjemaet vi fikk utsendt. Da tolker jeg det slik at vist du får disse beløpene i en egen mail så holder det. Og antar at når vi ikke fikk vite dette før i dag, så er vi godt innenfor tidsfristen selv om vi avtalte 20.sep:) Mvh Langevåg IL Fotball Vegard Eikrem Daglig leder Mail: vegard@langevagil.no Besøk: Tlf: Opprinnelig melding----- Fra: Ingunn Krosby [mailto:ingunn.krosby@sula.kommune.no] Sendt: 20. september :34 Til: vegard@langevagil.no; Kåre bakken Emne: VS: Søkand om lån Fiskarstrand Hei Sjå kommentar frå Britt Blindheim under. Tilbakemelding så fort som muleg. Med helsing Ingunn Krosby Einingsleiar for kultur Sula kommune Tlf. direkte Tlf. sentralb Mobil ingunn.krosby@sula.kommune.no Opprinnelig melding----- Fra: Britt J. Blindheim Sendt: 20. september :31 Til: Ingunn Krosby Emne: SV: Søkand om lån Fiskarstrand

468 For Langevåg må vi få opprinneleg investeringsbeløp for dei oprerer med for lang avskrivingstid. Britt -----Opprinnelig melding----- Fra: Ingunn Krosby Sendt: 20. september :05 Til: Britt J. Blindheim Emne: VS: Søkand om lån -----Opprinnelig melding----- Fra: Sigurd Tuvnes Sendt: 15. september :58 Til: Ingunn Krosby Kopi: Emne: Søkand om lån Vedlagt følger vår lånesøknad. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål. Mvh Sigurd Tuvnes kasserer FIL tlf > From: Ingunn Krosby > Sent: :36:25 CEST > To: Kåre bakken Magnar Indrevåg Sigurd Tuvnes > Cc: Andre Bjørdal > Subject: VS: SKJEMA LÅNEGARANTI.xls > > Frist for innlevering av søknad og ferdig utfylt exel-skjema er 20. september > > Med helsing > > Ingunn Krosby > Einingsleiar for kultur > Sula kommune > > Tlf. direkte > Tlf. sentralb > Mobil > > > > > Fra: Britt J. Blindheim > Sendt: 12. september :34 > Til: Ingunn Krosby

469 > Emne: SKJEMA LÅNEGARANTI.xls > >

470 ANLEGGSOVERSIKT: ANNLEGGS ANLEGG INVESTERINGSÅR AVSKRIV. REST RESTVERDI NR. DVS. SISTE ÅRET TID AVSKRIVINGSTID (nedskrevet verdi) LIL-Tun Garderober år 10år Lysanlegg Langevåg Stadion år 32år Kunstgrasbane langsiktig lån år 33år Kunstgrasbane kortsiktig lån år 33år ATV år 8år Sandbaneanlegg år 37år

471 LÅNEBELØP NEDBETALINGSTID LÅN ÅR 9Mnd Investeringsbeløp , år og 11mnd , år og 5mnd år og 0mnd år og 8mnd , , år og 2mnd ,-

472 SULA KOMMUNE «Soa_Navn» «Sse_Navn» Kommunestyret Vår ref.: 13/16632 Saksbeh.: IKR Ark.: 256 Dykkar ref.: Dato: UTGREIING AV ALTERNATIV 3 I SAK OM KOMMUNAL GARANTI TIL IDRETTSLAGA Mellomfinansiering på spelemidlar: Ei mellomfinansiering på spelemidlar vil fungere som forskotering av spelemidlar på godkjente søknadar frå frivillige lag og organisasjonar (godkjente av fylkeskommunen, departementet). Ordninga vil lette dei økonomiske forpliktingane som frivillige lag og organisasjonar pådrar seg ved finansiering av idrettsanlegg, areal for fysisk aktivitet og nærmiljøanlegg der tilskot frå spelemidlar inngår. Ålesund kommune har etter vedtak i Bystyret inngått ei slik ordning, og det er avsett eit fond på 8 mill. kroner. Ordninga fungerer slik at forskoterte beløp blir tilbakeført kommunen når spelemidlane blir utbetalt frå fylkeskommunen. Haram kommune har valt å gi kommunal garanti på eigenandel og forskotering av spelemidlar i samband med Brattvåg IL Anleggsutvikling AS sine søknadar. Idrettslaga står for ein vesentleg del av anleggsutbygginga for idrett og fysisk aktivitet i Sula, og har difor store investeringar knytt til anlegg som blir nytta av alle barn og unge i kommunen. Skular og barnehagar gjer nytte av anlegga som idrettslaga bygger og driftar. Kommunen har ved fleire høve bidrege med tilskot til anleggsprosjekt som t.d. kunstgrasbanar og sandvolleyballanlegg. Det er likevel behov for å lette anleggsutbygginga til lag og organisasjonar, særleg med tanke på den lange ventetida for å få tilsegn på midlar. Ei mellomfinansiering eller forskotering på spelemidlar vil i prinsippet gjelde alle godkjente spelemidlar (nye bygg/anlegg, rehabilitering, nærmiljøanlegg), så lenge det er midlar til rådigheit. I Møre og Romsdal tar det rundt fem år å få tilsegn på spelemidlar på godkjente søknadar. Det lange etterslepet på utbetaling av spelemidlar gjer at det er hardt økonomisk for idrettslag å finansiere særleg dei større prosjekta. Dersom kommunen går inn for ei forskotering av spelemidlar vil dette lette lån på investering. Adresse: «Sse_Adr» «Sse_Postnr» «Sse_Poststed» Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: «Sbr_Tlf» «Sse_Fax» E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

473 Forskoteringa bør ikkje overstige 85 % av det søkjarane kan få i tilskotssum. Dette har samanheng med at Kulturdepartementet heller ikkje betalar ut meir enn 85 % av midlane under byggeperioden. Søknaden til idrettslaga gjeld til saman 7 konkrete prosjekt, der t.d. ATV ikkje er berettiga spelemidlar Av dei godkjente spelemiddelmiddelprosjekta er det berre prosjekt rehabilitering av garderobe LIL som førebels ikkje har fått tilsegn på spelemidlar. Prosjekt rehabilitering av Allheim er det ikkje søkt spelemidlar for. Eit vedtak om forskotering, vil med unnatak for garderobeprosjekt (LIL), i hovudsak gjelde for framtidige spelemiddelprosjekt. Økonomi: Dersom kommunestyret vedtar ei ordning om forskotering, bør det avsettast eit fond til dette formålet. Administrasjonen vil anbefale å nytte kapitalfondet. Normalt har kommunen rundt 5 godkjente spelemiddelprosjekt til ein kvar tid, der over halvparten er idrettslag og andre organisasjonar sine prosjekt, resten kommunale. Den totale tilskotssummen det blir søkt om, vil variere frå år til år. Større prosjekt, t.d. kunstgrasbane på Sundsmyra står åleine for kroner i tilskotssum (85 % = ). Dersom ein skulle ta omsyn til søknadar som ligg inne for 2014 er det snakk om i underkant av 1 mill. i tilskot (85 %). I søknadsprosessen for 2013 var talet 1, 8 mill. kroner. Her er ikkje dei kommunale prosjekta medrekna. Fondet vil ein kunne nytte til utbetaling så lenge der er midlar. Fondet blir regulert slik at når laga får tilsegn på sin del av spelemidlane, blir midlane tilbakeført fondet. Bruk av kapitalfondet vil ikkje belaste driftsbudsjettet til kommunen. Fondet bør vere på 2,5 mill. kroner. Det må eventuelt utarbeidast og vedtakast retningsliner for ei ordning med forskotering av spelemidlar. Med helsing Ingunn Krosby Einingsleiar Side 2 of 2

474 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Birgitte Valderhaug Arkivsaksnr: 10/161 15/6183 Arkiv: K2 - Q02 Gatelys langs gangveg - Tusenårsplassen - Langevåg sentrum Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for prosjektering, bygg og drift Formannskapet /15 Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Kommunestyret vedtek å løyve kr ,- til oppsetting av LED gatelys langs gangveg i Langevåg sentrum samt kr ,- til oppsetting av nye lys på sjølve Tusenårsplassen, til saman kr ,-. Dette medfører kr ,- i bruk av kapitalfond. Tittel Dok.ID T-3423 Belysning v 1000 års plassen Tekn. spesifikasjon Kart gangveg SulaKommune Gatelys Tusenårsplassen Bakgrunn for saka: Det er per i dag ikkje gatelys langs gangvegen som går langs vestsida av Tusenårsplassen i retning Devold. Forslaget er derfor å sette opp fire nye lys langs gangvegen, samt å erstatte eit eksisterande lys med eit dobbelt LED armatur for slik å få betre belysning. Det er også dårleg belysning på sjølve Tusenårsplassen, då denne vert lyst opp av lave lyssøyler som jamleg ver utsett for herverk. Saksopplysningar: Det har blitt henta inn pristilbod på oppsetting av fire nye lysmaster og fem nye LED armatur. Dette kjem på kr ,- eks mva. I tillegg kjem kostnader til grøfter, trekkerør, fundament og tilstelling. Ein antek til saman inkl. mva. Det har også blitt henta inn tilbod på 13 lys på Tusenårsplassen. Prisen her kjem på kr inkl. mva. Sjå og vedlagte tilbod. Vurdering: Administrasjonen foreslår å ruste opp lysa i heile området når ein først set i gang tiltak. Då det er mange tiltak innan trafikktrygging som har høgare prioritet ser ein ikkje å kunne bruke av midlar ein har tilgjengeleg. 1

475 2

476 Sula kommune Tilbud T Belysningsanlegg Langevåg Sentrum Vi viser til forespørsel og besiktigelse på gatelys i forbindelse med området øst for 1000-års plassen. Tilbud er basert på mengde avtalt i befaring. På eksisterende stålmast mot sydøst byttes toppen til dobbel buet, og påmonteres en ekstra armatur. Langs gangveg mot småbåthavn plasseres 4 nye stålmaster med buet topp og nye Led armaturer. Utførelse iflg. vedlagte spesifikasjon. Sum gatelys kr ,- eks. mva. Tilbudet er basert på dagens pris og lønnsnivå Tilbudet er gyldig 3.mndr. Dato: Mørenett AS Svein Værnes Ekstern virksomhet Mørenett AS Retiroveien Ålesund Tlf.:

477 TEKNISK SPESIFIKASJON Sula kommune Tilbud T Belysningsanlegg Langevåg sentrum

478 TEKNISK SPESIFIKASJON Side 3 KUNDE: Sula kommune T-nr 3423.: ANLEGG: Belysning Langevåg sentrum Dato Pos Ant. Spesifikasjon 1. Generelt. Tilbudet omfatter belysningsutstyr og tilhørende materiell og arbeid som er beskrevet nedenfor. Anleggsrelatert arbeid som grøfter, nedsetting av fundament og legging av trekkerør samt tilstelling forutsettes utført av kunde. Master og fundament Det settes ned stålfundament 750mm, c/c 160 for 4 nye master som vist på vedlagte kart. Mellom mastepunkt legges trekkerør 50mm for gatelyskabel som avsluttes med fleksibelt rør inn i fundament. Det legges rør til nærmeste eksisterende mastepunkt for tilknytning. Det sydligste mastepunkt forsynes fra nærmeste pullertbelysning, med rørføring for ny kabel. Fundamenter, master og montering av master er inkludert. Master i grønn utførelse, 5m lph og buet topp. Kabel. Det er medregnet gatelyskabel 25qmm mellom master. Kabel trekkes i ferdiglagt trekkerør. Joding mellom mastepunkt med 25q cu.wire legges sammen med trekkerør i grøft. Lysarmaturer. I tilbudet er inkludert levering og montering av 5 stk nye LED armatur av fabrikat Philips, type København (som tidligere montert i området) Tilførsel. Tilførsel tas fra eksisterende mast for de tre punktene langs gangvei. Den sydøstre forsynes fra pullert armatur på trebryggen. Montasje. Alt beskrevet utstyr ferdig montert og idriftsatt. Diverse. Kunden besørger nedsetting av fundament, graving av grøfter og legging av trekkerør og jording, samt tilstelling. Leveringstid: Levering iflg. avtale. Lysutstyr kan ha leveringstid opp til 6 uker.

479

480 PRISTILBUD Geilneset 2, 6030 Langevåg DATO: 4. november 2014 TILBUDSNR. Til: DERES REF: J.M.Eikrem Sula Kommune v / J.M.Eikrem VÅR REF: Natalia GJELDER: Utebelysning Viser til hyggelig samtale ang montering av utebelysning og har gleden av å gi pristilbud på følgende BESKRIVELSE STK PRIS BELØP Lysaramtur SG OPUS (H:970mm), LED 16 W, svart, med montering 3, ,00 kr 9 720,00 Lysaramtur SG OPUS (H:396mm), LED 16 W, svart, med montering 10, ,0 kr ,00 SUM KOMPLETT EKS. MVA. kr ,00 MVA. kr ,00 SUM KOMPLETT INKL. MVA. kr ,00 Alle priser er oppgitt eks. mva. Vi håper tilbudet har Deres interesse, ta gjerne kontakt hvis det er spørsmål. Vennlig hilsen HM ELEKTRO AS Natalia Øvstegård

481

482 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Terje Havnegjerde Arkiv: K1-614, K2 - A20, GBNR - 91/94, GBNR - 91/122, GBNR - 91/116, GBNR - 91/100 Arkivsaksnr: 11/ /6228 Langevåg skule - Opparbeiding, del av uteområde Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /15 Rådmannen si innstilling: Formannskapet vedtar å løyve pengar til oppgradering av deler av uteområdet ved Langevåg skule. Beløpet skal i utgangspunktet nyttast til jordslåing av skråningar og montering av kantstein mellom grøne areal og trafikkareal. Område som skal prioriterast er: 1. Område mellom Sulahallen og fotballbaner kr Rabatt mellom Sula vg skule og Sulahallen kr Veg mellom Gymsal og Langevåg skule kr Område mellom Gymsal og Sulahallen kr Naturområde mot sør kr Område vest for gymsal kr Beløpet skal inndekkast ved bruk av kapitalfond. Tittel Dok.ID Oversiktskart Bakgrunn for saka: Langevåg skule vart tatt i bruk til skuleåret 2013/14. Det var i det opprinnelige byggeprosjekt budsjettert med eit beløp som på langt nok var tilstrekkeleg til å få eit ferdig og funksjonelt uteområde. Saksopplysningar: Når byggeprosjektet nærma seg slutten vart det i BS-sak 005/13 m.a. vedtatt følgjande: Det er behov for ein del tilstelling samt komplettering av uteområdet ved Langevåg skule som ikkje ligg inne i entreprisen til Ålesund Bygg AS. Ingen store postar, men mange mindre kostnadar som til saman kan verte fleire hundre tusen kroner dersom ein skal utføre alt. Ideelt sett burde ein del av dette verte gjort i sommarferien, men vi har holdt tilbake med å bestille arbeidet då det kan sjå ut som om det ikkje vil vere pengar igjen på budsjettet til dette. Etter ei tids bruk ser vi at det er nokre ting som burde ha vore gjennomført ganske fort. Dette gjeld: opparbeide overgangar mellom gang-/trafikkareal og grøne areal med t.d. ei steinrekke 1

483 av naturstein. Her er det flytande overgangar og jord/sand blir dradd utover område og inn i skulebygget. Dette aukar reinhalds- og vedlikehaldsbehovet i bygningsmassa. Jordslåing av ikkje-bearbeidde skråningar. Skråningane er det ikkje gjort noko med sidan byggefasen. Stein, jord, røter, plast i skjøn forening. Har noko med heilhetsinntrykket å gjere. Dreneringsproblematikk i skog og utmark Oppmerking av parkeringsplass og utviding av vegbane, rundkøyring No blir både grøne areal og beplanta område brukt til transport. Vurdering: Det som er mest prekært å få gjort noko med er sette opp avgrensingar mellom grønt og trafikkarealet. Dette kan gjerast enten med naturstein eller kantstein av betong. Der naturstein er å foretrekke. Vidare for å forbetre det visuelle inntrykket til dei besøkande til skuleområdet, er å jordslå nokre av skråningane langs trafikkareala. I første omgang kan skråningane jordslåast med solda jord. I neste omgang, kan skråningane ordnast meir permanent med duk og planter. Skulen og uteområdet skal i samband med 17.mai feiringa vere samlingsplassen for bygdefolket i Langevåg. Innmarsjen med folketoget vil kome inn mellom Sulahallen og skulen si fotballbane. Eit område, slik det framstår i dag, ikkje er representativt for Langevåg skule til å vise fram. Rådmann tilrår at det blir løyvd pengar til dei prioriterte tiltaka (1 til 6) til oppgradering av uteområdet ved Langevåg skule. 2

484

485 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-033 Arkivsaksnr: 14/ /6367 Referatsaker Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /15 Rådmannen si innstilling: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 1

486 Fra: Åge Erstad Remvik Sendt: 25. mars :27 Til: Emne: Vedlegg: Sula.arkivpost VS: Kurs i innovasjon 8.mai ønskes videresendt til kommunale ledere og politikere som kan sette retning for innovasjonsarbeidet image004.emz; image006.emz; image008.emz Fra: Sentralbord Sendt: 25. mars :16 Til: Sula.Leiargruppe HS; Åge Erstad Remvik Emne: VS: Kurs i innovasjon 8.mai ønskes videresendt til kommunale ledere og politikere som kan sette retning for innovasjonsarbeidet Fra: Audun Aakvik Tenden [<mailto:audun.aakviktenden@ks.no>] Sendt: 25. mars :04 Til: Sentralbord Emne: Kurs i innovasjon 8.mai ønskes videresendt til kommunale ledere og politikere som kan sette retning for innovasjonsarbeidet Hvordan komme i gang med innovasjon? Det vi trenger å lære for komme i gang, det lærer vi ved å gjøre det" SLIK er et verktøy utviklet av KS som skal inspirere kommuner til å definere sine behov og sin retning; Hvor begynner vi, hvem involveres og hva er god innovasjonsledelse?