SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Tore Eriksen Arkivsaksnr.: 10/1563

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Tore Eriksen Arkivsaksnr.: 10/1563 Arkiv: F40 Etablering av mellombels felles kommunal oppreisingsordning i Sogn og Fjordane for omsorgssvikt/overgrep mot barn under kommunal omsorg Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre sluttar seg til felles kommunal oppreisingsordning i Sogn og Fjordane for barn som vart utsett for overgrep eller omsorgssvikt under kommunal omsorg før i samsvar med framlegg frå ei arbeidsgruppe oppnemnd av KS i fylket. 2. Kommunestyret sluttar seg og til den utarbeidde samarbeidsavtalen med vedtekter. Rådmannen får fullmakt til å skrive under nemnde avtale. I dette ligg at fylkeskommunen vil få mynde til å førebu og ta avgjerd i ev saker som gjeld Luster kommune. Det vert likevel vist til den skisserte klageordninga. 3. Luster kommunestyre vil, innafor ramma av dei ordinære budsjettprosessane, ta stilling til korleis ev oppreisingsbeløp som gjeld Luster kommune skal finansierast. 4. Luster kommunestyre ønskjer med si tilslutnad til denne ordninga å ta eit moralsk ansvar for, og gi ei oppreisning og orsaking utan atterhald til, personar som då dei var barn under kommunal omsorg vart utsett for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon, fosterheim eller under anna plassering.

2 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnde av KS Sogn og Fjordane. Datert Samandrag: Rådmannen tilrår i denne saka at Luster kommune sluttar seg til ei felles kommunal oppreisingsordning i Sogn og Fjordane for barn som vart utsett for overgrep eller omsorgssvikt under kommunal omsorg før , i samsvar med framlegg til samarbeidsavtale og vedtekter frå ei arbeidsgruppe oppnemnd av KS Sogn og Fjordane. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret. Fakta/vurdering: Vedlagt følgjer rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnd av KS Sogn og Fjordane, med framlegg til etablering av felles kommunal oppreisingsordning i fylket for omsorgssvikt/overgrep mot barn under kommunal omsorg. Rapporten skildrar bakgrunn og prosess for arbeidet og hovudelementa i framlegget til samarbeidsavtale og vedtekter. Som vedlegg A) i rapporten følgjer arbeidsgruppa sitt samrøystes framlegg til samarbeidsavtale og vedtekter for ei mellombels felles oppreisingsordning i Sogn og Fjordane. Rapporten inneheld også uttale frå Fylkesmøte i KS Sogn og Fjordane av , med slik ordlyd: Fylkesmøte viser til si uttale frå møte , der ein bad KS Sogn og Fjordane halde fram arbeidet med sikte på etablering av ei felles oppreisningsordning i Sogn og Fjordane. Då det er klarlagt at det ligg føre konkrete saker av denne karakter til handsaming i kommunar i Sogn og Fjordane, og det også er klare indikasjonar på overgrep og omsorgssvikt i den tida fylkeskommunen hadde ansvar, vil Fylkesmøte be arbeidsgruppa om at eit samla framlegg til ei oppreisningsordning snarast råd kan presenterast som ei innstilling for handsaming i kommunane og fylkeskommunen. Fylkesmøte vil understreke at det her er snakk om eit moralsk ansvar, og ikkje ei juridisk innretning, og med føremål å kunne gi menneskje som har vore utsett for omsorgssvikt/ overgrep som barn under offentleg omsorg, ein ny start i livet. Arbeidsgruppa har gjennom denne prosessen kome fram til ei samrøystes innstilling, slik den no ligg føre. Ordninga skal vare i 2 år frå den dato oppreisingsutvalet, som skal etablerast, kunngjer at dei tek imot søknader. Etter dette fell ordninga bort, men slik at søknader som har kome i to-års perioden skal handsamast ferdig. I og med at det i fylkeskommunen skal etablerast både sekretariat og oppreisingsutval med tilhøyrande rekruttering av personell og tilrettelegging elles, er det sannsynleg at ordninga først vil kunne vere operativ frå årsskiftet , om kommunane/fylkeskommunen vel å slutte seg til. Fylkesstyret i KS Sogn og Fjordane gjorde i møte slikt samrøystes vedtak: "Fylkesstyret i KS Sogn og Fjordane vil gi uttrykk for at det no er på høg tid at kommunane og fylkeskommunen i Sogn og Fjordane tek eit moralsk ansvar for - og gjev ei orsaking utan atterhald til

3 - personar som då dei var barn vart utsett for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon, fosterheim eller anna plassering frå kommunane i perioden før 1. januar Fylkesstyret i KS Sogn og Fjordane oppmodar derfor alle kommunane/fylkeskommunen i Sogn og Fjordane om å slutte seg til ei felles kommunal oppreisingsordning, slik det er gjort greie for i rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnd av KS Sogn og Fjordane datert med framlegg til samarbeidsavtale og vedtekter. Fylkesstyret i KS Sogn og Fjordane føreset at alle kommunar og fylkeskommunen handsamar sak om tilslutnad til oppreisingsordninga i kommunestyre/fylkesting i løpet av vårhalvåret 2010." Bakgrunn og prosess Spørsmålet om å sette i gang eit arbeid for å vurdere mulegheiter for etablering av ei felles oppreisningsordning i Sogn og Fjordane for omsorgssvikt/overgrep mot barn under kommunal omsorg, har i fleire samanhengar vore reist overfor KS i fylket, mellom anna frå Fylkesmannen og enkeltkommunar/-personar. Det er også kjent at det ligg saker som vil kunne falle inn under ei slik ordning på vent i fleire kommunar i fylket. På denne bakgrunn vart spørsmålet om vidare utgreiingsarbeid med siktemål å få belyst kva ei slik ordning vil innebere, kva som er føremålet med den, og korleis den kan organiserast, formaliserast og gjennomførast, teke opp i to omgangar gjennom KS Sogn og Fjordane sitt rådmannsutval og fylkesstyre i løpet av Forankringa av prosessen vidare har også skjedd gjennom temamøte, KS Sogn og Fjordane sin Strategikonferanse i 2009, Fylkesmøte i KS Sogn og Fjordane i 2009 og 2010, Fylkesmannen sin kommunekonferanse i 2009 og dialogmøte med representantar for den politiske og administrative leiinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune i 2009 og Fylkesstyret i KS Sogn og Fjordane tok i mars-09 initiativ til å etablere ei arbeidsgruppe som skulle kome med forslag til ei felles oppreisningsordning for kommunane/fylkeskommunen i Sogn og Fjordane for omsorgssvikt/overgrep mot barn under offentleg omsorg. Herunder skulle ein drøfte: Kriteria for kven som skal kunne søkje (personkrets, type vedtak, geografi) Tidsfrist for ordninga (start, slutt, søknadsfrist) Beløpsstorleikar Krav til innhald i søknad Type dokumentasjon Organisering av ordninga Tilhøvet til staten si billigheitsordning (subsidiær/supplementær) Eventuelle andre tema KS Sogn og Fjordane skulle vere sekretariat for arbeidet og fylkesstyret styringsgruppe. Arbeidsgruppa fekk slik samansetting: Vidar Roseth, leiar (leiar av rådmannsutvalet/rådmann i Balestrand kommune) Svein Kåre Senneset (kommunalsjef i Årdal kommune) Lisbeth Nord (barnevernleiar i Eid kommune) Arvid Mellingen (juridisk sjef hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) Merete Myklebust (juridisk rådgjevar i Sogn og Fjordane fylkeskommune slutta seg til arbeidsgruppa etter ny vurdering i fylkesutvalet ).

4 Sekretær for arbeidsgruppa var Jan Ryste, dagleg leiar i KS Sogn og Fjordane. Hovudelement i framlegget Ordninga har som føremål at deltakarkommunane tek eit moralsk ansvar for, og gjev ei oppreising og ei orsaking utan atterhald til, personar som då dei var barn vart utsett for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon, fosterheim eller anna plassering av deltakarkommunane før Oppreisingsordninga vert organisert som eit frivillig samarbeid utan heimel i lov. Ordninga skal ha ei varigheit på 2 år frå den dato oppreisingsutvalet kunngjer at dei tek imot søknader. Etter dette fell ordninga bort. Fylkeskommunen har ansvaret for drifta av oppreisingsordninga, herunder ansvaret for sekretariat og oppreisingsutval. Deltakarkommunane gjev fylkeskommunen mynde til å førebu og ta avgjerd i oppreisingssakene frå det tidspunkt ordninga trer i kraft. Fylkeskommunen legg avgjerdsmynde til eit oppreisingsutval samansett av tre erfarne medlemmar, der leiar skal vere jurist og dei øvrige medlemmane skal ha relevant erfaring og helse- og sosialfagleg kompetanse. Oppreisingsutvalet held fram sitt arbeid inntil alle søknader som er innkomen innan to-års fristen, er handsama, i utgangspunktet maksimalt inntil 6 månader etter opphøyr av ordninga. Deltakarkommunane skal dekkje utgiftene ved oppreisingsordninga slik: a) Utbetaling av heile oppreisingsbeløpet til personar som kommunen har ansvaret for fram til b) Utbetaling av 50% av oppreisingsbeløpet til personar kommunen og fylkeskommunen har delt ansvar for frå til c) Dekking av personar sine ev utgifter til advokatbistand. d) Dekking etter rekning av sekretariatet sine utgifter til handsaming av saker, herunder løn inkl. sosiale kostnader, reiseutgifter og tilsvarande. e) Dekking etter rekning av oppreisingsutvalet sine utgifter til handsaminga av saker. f) Høvesvis dekking av kostnader knytt til informasjonsarbeid og annonsering ved etablering av ordninga. Dette skal altså (også) dekke ekstrakostnadar som fylkeskommunen blir påført som følgje av at ein gjer eit arbeid på vegner av kommunane. Fylkeskommunen skal dekkje utgiftene ved oppreisingsordninga slik: a) Utbetaling av 50% av oppreisingsbeløpet til personar som kommunen og fylkeskommunen har delt ansvaret for frå til b) Dekking av personar sine ev utgifter til advokatbistand. c) Dekking etter rekning av oppreisingsutvalet sine utgifter til handsaming av saker. d) Høvesvis dekking av kostnader knytt til informasjonsarbeid og annonsering ved etablering av ordninga. Når det gjeld oppreisingsbeløp for perioden , jf. pkt. b) i kommunane sitt ansvar, og pkt. a) i fylkeskommunen sitt ansvar, er grunngjevinga for delt oppreisingsbeløp at frå vart ansvaret for barnevernsinstitusjonane overført til fylkeskommunen. Gjennom fosterheimssentralen

5 fikk fylkeskommunen også ansvar for rekruttering og formidling av fosterheimar. Med bakgrunn i desse endringane er det vanleg å legge til grunn at kommunen og fylkeskommunen hadde delt ansvar med omsyn til barnevernet si plassering av barn utanfor heimen etter (Jf studie av kommunale oppreisingsordningar for tidlegare barnevernsbarn utført av institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo på oppdrag frå KS, 2010, s. 39). Det er utarbeidd vilkår for å søkje om kommunal oppreising ( 6) og kriterium for utmåling av oppreising ( 7) i framlegget. For grove seksuelle overgrep eller anna grov psykisk eller fysisk vold, eller gjentekne overgrep som kan karakteriserast som vedvarande barneslavearbeid ytast ei oppreising på kroner. Til dei som gjennom eigenerklæring og eventuell annan dokumentasjon sannsynleggjer at dei har vore utsett for andre overgrep, ytast ei oppreising på kroner. Til dei som gjennom eigenerkæring og eventuell annan dokumentasjon sannsynleggjer at dei har vore utsett for omsorgssvikt, ytast ei oppreising på kroner. Dersom omsorgssvikten vert vurdert som så omfattande og påført over så lang tid at skadeverknadane vurderast som ekstraordinære, kan høgare oppreisingsbeløp innvilgast. Oppreising ytast ikkje med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap, og utan avkorting mot eventuell innvilga erstatning etter Stortinget si utvida og tilpassa vederlagsordning. Det er innarbeidd reglar for sakshandsaming i sekretariatet ( 8.1) og i oppreisingsutvalet ( 8.2) Oppreisingsutvalet sine vedtak kan påklagast til respektive kommune sitt faste klageorgan ( 9). Klagehandsaminga skal følgje reglane i Forvaltningslova, kap. VI, så langt dei passar. Klage skal framsetjast overfor oppreisingsutvalet, som handsamar klaga som underinstans før den vert oversendt til vedkomande kommune/fylkeskommunen. Dato: 25.mai 2010 Tore Eriksen rådmann Særutskrift skal sendast: m/kopi til: