Innhold: Om barnehagen. Barnehagens visjon og profil. Hva er en årsplan? Barnehagens hovedmål. Dyra på gården

Transkript

1

2 Innhold: Om barnehagen Barnehagens visjon og profil Hva er en årsplan? Barnehagens hovedmål Dyra på gården Hva jobber vi spesielt med i Nedre Auren: Fjøsstell Tradisjoner Natur Dokumentasjon Barns medvirkning Overgang fra barnehage til skole Temaarbeid/Prosjekter Bursdagsfeiringer Temauke om mobbing Prosjekter 2013/2014 Bygningene på gården Gamle dager Planleggingsdager Samarbeid mellom barnehagen og foreldre SU Foreldreutvalget

3 Nedre Auren Gårdsbarnehage Nedre Auren gård ble i februar 2007 kjøpt av Guro Thea Skurdal og Hans Christian Bjerketveit. De hadde lenge vært på utkikk etter en gård, og fikk endelig drømmen oppfylt da de fikk kjøpt Nedre Auren. Sammen med Guro og Hans flyttet også barna Axel, Ida og Erling. Nedre Auren ligger idyllisk til på Knestang i Haug, med god utsikt til både Tyrifjorden og Norefjell, og Ørenmarka og Ringkollen i ryggen. Guro hadde lyst til å gjøre noe mer med gården enn bare å ha den som vanlig gård, og da de selv fikk erfare hvor stor barnehagemangel det var i Hønefoss, kom ideen fort om å starte gårdsbarnehage. Og etter en lang periode med søknader og bygging, sto Nedre Auren gårdsbarnehage klar til åpning 25.august Da sto 11 ansatte og 37 spente barn på tunet og så at landbrukssjefen klippet snora, og erklærte barnehagen for åpnet. Her har barna masse boltreplass, med naturen og gården som arena.

4 Barnehagens visjon og profil Gi barna gode barndomsminner i trygge omgivelser Vi ønsker at barna som går i Nedre Auren Gårdsbarnehage skal se tilbake på barnehagetiden med glede. Vi ønsker at barnehagen skal være et sted hvor barna kan samle gode minner og få nyttig kunnskap de vil få bruk for senere i livet. I Nedre Auren Gårdsbarnehage får barna oppleve: Nærhet til dyra Stell av hest, ridning, kjøring med hest Gå på turer i skog og mark Lage mat ute og inne Forberede grønnsakshage, høste fra grønnsakshagen Fjøsstell Lamming, slakting, klipping Felles for alle gårdsbarnehager er at det er et pedagogisk opplegg med røtter i kulturhistorie og gårdsdrift.

5 Barnehagens hovedmål: Barna i Nedre Auren Gårdsbarnehage har en opplevelsesrik hverdag med nærhet til gården og norsk gårdstradisjon gjennom: Daglig stell og omgang med dyr Stell og dyrking av jord Pedagogiske opplegg hvor vi følger maten fra jord til bord Kulturarv- prosjekter hvor vi setter aktiviteter på gården i historisk sammenheng Samvær mellom barn og eldre Hva gjør vi i Nedre Auren Gårdsbarnehage for å nå hovedmålet? Det er årstidenes rytme og arbeidsoppgavene på gården som bør styre aktivitetene og det pedagogiske opplegget i barnehagen. Vi har laget en oversikt over aktivitetene gjennom året. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Saueklipp Lamming, forberede grønnsakshage, såing Våronn, grønnsakshage, såing Grønnsakshage, saueslipp på skogen, slåtton Sauesank, slakting Saueklipp Væren slippes Bake 7 slag, juletradisjoner, nissefest på låve, kanefart til kirka

6 Hva er en årsplan? En årsplan har flere funksjoner: Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bestemt og uttalt retning Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen Informasjons om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte Barnehagen skal gjennom omsorg, danning, lek og læring jobbe for å sikre barna gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nært samarbeid med barnas hjem. (Rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold) I tillegg til Årsplanen har vi følgende styringsdokumenter: Barnehageloven Rammeplan for barnehager Barnehagens vedtekter HMS for Nedre Auren Gårdsbarnehage

7 Dyra på Nedre Auren Gård Sau Barna i Nedre Auren Gårdsbarnehage får ta del i hele prosessen fra væren slippes til lammene kommer i april. De får kjenne på spenningen rundt det å vente, de får være tilskuere til lammingen og de får kose med lammene når de kommer. Barna får være med å se når sauene klippes. Førskolegruppa får være med på saueslipp i skogen. Barnehagen bruker noe av ulla til formingsaktiviteter i barnehagen. Hest Alle avdelinger i Nedre Auren Gårdsbarnehage har minst 1 ridedag i uka. Barna får oppleve hestekjøring med både vogn og slede. Barnehagen har som tradisjon at vi kjører kanefart til julegudstjenesten i kirka. Høner Barna er med på å plukke egg og å klargjøre dem til bruk Barna får være tilskuere til at høna ruger på egg som etter hvert blir til små kyllinger Gården har også kaniner, geiter, hund og katt. Fjøsstell Daglig omgang med husdyr og kjæledyr hører med i gårdsbarnehagen. Barna får oppgaver som naturlig hører til på en gård. De får ansvar for praktiske gjøremål slik det var naturlig for barn som vokste opp på gårder før i tiden. Barna lærer å stelle dyra og de lærer dyra å kjenne. Hvordan oppfører man seg sammen med dyr? Hvordan ser man at dyra har det godt? Tradisjoner Hver avdeling har 1 matdag i uka. Barnehagen skal bruke de råvarene gården har og vi skal ha fokus på tradisjonell mat. Barna dyrker eksempelvis poteter og gulrøtter i grønnsakshagen om våren som høstes inn på høsten. Å gjødsle, luke og vanne er noe gårdsbrukere gjør det er viktig at barna får et forhold til dette. Fra jord til bord vi lager enkle pedagogiske opplegg hvor vi følger maten fra jord til bord. Fra vi sår til vi spiser maten. Til jul baker vi tradisjonelle julekaker.

8 Barna får kunnskap om dyr og planter og utvikler respekt for alt som lever. Natur Hver avdeling har 1 fast turdag per uke. Barnehagen har i tillegg et stort naturområde i nær tilknytting til barnehagen. Vi har helt bevisst ingen leker i Hestehagen. Dette er fordi vi ønsker at barna skal bruke fantasien og redskaper som finnes i naturen i leken. Barna er ute til alle årstider, vi ønsker at barna skal bli glad i å være ute i all slags vær. I naturen får barna ro til å leke i en atmosfære med naturens lyder, lukter og stemninger. Vi tilpasser rytmen til barna og naturmiljøet rundt oss. Naturen lever og forandrer seg fra dag til dag, fra årstid til årstid. Et rikt naturmiljø er med på å skape kreative barn. Vi må sjeldent legge til rette for lek i naturen, det er mer å finne på leken utvikler seg av seg selv. Lekeområdene har ingen gjerder som setter begrensninger for barna. Dokumentasjon: Observasjon og vurdering av enkeltbarn i samarbeid og forståelse med barnas foresatte. Gjennom daglige samtaler med foreldrene vil barnehagens personale rapportere om barnas hverdag og om spesielle hendelser/situasjoner. Foreldrene vil også få tilbud om foreldresamtaler 2 ganger per år og etter behov. Det vil avholdes foreldremøte 2 ganger per år. Årsplanen lages av barnehagens personale og godkjennes av samarbeidsutvalget. Årsplanen sendes også til kommunen og til Basil som begge har tilsyn i barnehagen. Årsplanen evalueres til jul og til våren av personalet i barnehagen. Hver avdeling har sine månedsplaner og månedsbrev, i månedsbrevet rapporteres det om forrige måned. Gjennom bilder, tegninger, sitater, dags og månedsrapporter, utstillinger etc dokumenterer vi barnas hverdagsopplevelser. Barns medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Temaheftet om barns medvirkning i barnehagen)

9 Hvordan jobber vi med barns medvirkning i Nedre Auren Gårdsbarnehage? Vi tar barna på alvor og deres innspill har virkning i fellesskapet, vi viser barna respekt og ser hvert enkelt barns behov. Barna får rom for å uttrykke seg psykisk og fysisk. På Kyllingene kommer dette til uttrykk eksempelvis ved levering i barnehagen. Det kan være leit og tøft for en 1 åring å si farvel til mamma eller pappa, dette uttrykkes med gråt og fortvilelse hos barnet. De voksne i barnehagen hjelper barnet med å sette ord på barnets følelser og ved å anerkjenne at dette er leit. Vi forsøker ikke å avlede barnet eller å undergrave barnets følelser. For barna på storebarnsavdelingene kan dette komme til uttrykk ved at hvert enkelt barn får bestemme sanger vi skal synge, leker vi skal leke, aktiviteter de vil holde på med, mat de vil spise etc. Det viktige er å understreke at barna føler seg sett og at de blir tatt på alvor. Barna får ta egne valg innenfor gitte rammer.

10 Overgangen fra barnehage til skole: Barnehagen skal i nært samarbeid med barnets hjem legge til rette for en myk overgang fra barnehage til skole (Rammeplanen). Barnehagen har en førskolegruppe. Hva skjer i førskolegruppa? Barnehagen er opptatt at det skal være forskjell på førskolegruppa og resten av barnegruppa. De skal eksempelvis få gå først i rekka på tur og få hjelpe de små barna på Kyllingene. Gjennom hele barnehageåret skal det arrangeres planlagte voksenstyrte aktiviteter hvor vi legger opp til innhold tilpasset denne aldersgruppen. Tall, bokstaver, former og figurer, problemløsning, tegning, eventyr vil være noen av temaene som vil ble synlig i aktivitetene. Vi jobber med at barna skal bli emosjonelt klar til skolestart. På våren besøker barna skolen i nærmiljøet. Vi arrangerer også en overnatting i barnehagen. Førskolegruppa får også bli med på saueslipp i skogen. På sommerfesten gjør vi litt ekstra stas på førskolebarna.

11 Aktiviteter i barnehagen Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Ski og akedag, trollefest Påske, påskefrokost Sommerfest 2 uker sommerstengt Høstfest Lucia, nissefest, baking

12 Prosjekter/temaarbeid Selv om årsplanen vår utgjør hovedretningslinjen angående temaer vi kommer til å ta opp, er det likevel viktig for oss å ha en viss fleksibilitet i valg av temaer for prosjekter. Her spiller medbestemmelse av barna, lekesituasjoner og eventuell behov en viktig rolle. For barnehageåret 2013/2014 har vi planlagt 2 prosjekter: Prosjekt gamle dager Invitere eldre til barnehagen for å fortelle om gamle dager Knytte bånd mellom generasjoner ved å gi barna meningsfulle oppgaver som hjelper eldre Invitere til kaffeslabberas Bygningene på gården: Stabburet Fjøset Våningshuset Lære om bygningene gjennom å forske i bøker, på nett og i samtaler med bonden. Se på bilder og tradisjoner. Tegne Lage egne bygninger av forskjellige materialer Vi skal også ha ei temauke høsten 2013 om mobbing hvor barnehagen jobber med Manifest mot mobbing. Bursdagsfeiringer Vi henger ut flagg når barna har bursdag. Vi har ei bursdagseske med to forskjellige kroner og to forskjellige kapper som barna får lov til å ha på seg om de vil. Vi har bursdagssamling hvor barnet får ekstra oppmerksomhet, barnet får velge aktivitet fra et utvalg vi har i bursdagsboksen. Vi ønsker ikke å ha fokus på mat ved bursdagsfeiringen, vi ønsker å ha fokus på barnet. Planleggingsdager:

13 Samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem SU samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Ansatte: Styrer 100% Ida Eriksen Rapp Pedagogisk leder Sau: Marit Marvin 100%, Nina Høivik i 60% vikariat frem til Guro Thea Skurdal dekker resterende 40%. Assistent Sau: Toril Eriksen 80% Pedagogisk leder Geiter Anne Grete Mosengen Bye 100% Assistent Torill Mosengen 90% Pedagogisk leder Kyllinger Vegard Smestadmoen 100% Assistenter Elin Bakken 80% Margrete Risting 100% Tone Berg 100% Assistenter på hele huset Camilla Dahl 100% Anne Marthe Erlandsen 10%