Gjennomførte, pågående og planlagte prosjekter og tiltak. En oversikt, vurdering og tilråding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomførte, pågående og planlagte prosjekter og tiltak. En oversikt, vurdering og tilråding"

Transkript

1 Bedre samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Gjennomførte, pågående og planlagte prosjekter og tiltak En oversikt, vurdering og tilråding Helsebygg Midt-norge Trondheim, mars 2002

2 Samarbeid 1 INNHOLDSFORTEGNELSE side 1. Sammendrag Innledning Prosjekter og generell satsing Generelle prosjekter Nye Narvik sykehus ORBIT prosjektet Gla i Glomda Samarbeid om folkehelse og helsetjenester i Nordfjord Samarbeidsprosjektet FHK Generell satsing Regionsykehuset i Tromsø Namsos sykehus Innherred sykehus Nord-Trøndelag fylke Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane, Førde Fylkessjukehuset på Stord Spesielle prosjekter Samarbeid mellom legar Helhetlig helsetjeneste Midt-norsk Helsenett Ørlandsmodellen Fagspesifikke prosjekter Hypertonigruppa i Trondheim Gastrogruppa Trondheim Palliativ kreftomsorg og død i hjemmet Sykehjemssenger til palliativ kreftomsorg Ressurspersonmodellen -R Barn og ungdom med kreft og deres familier Barn og ungdom som pårørende Slagenhet med utvidet ansvar Hjemmebasert rehabilitering av slagpasienter Geriatrisk seksjon Geriatrisk team til Midtre Gauldal Geriatrisk team i Nord-Trøndelag Psykiatri i Vesterålen Helhetlig psykiatriplanlegging Sykepleierbasert hjertesviktpoliklinikk Enkelttiltak Forutsetninger for samarbeid Samarbeidsråd/utvalg Samarbeidskoordinatorer Møteplasser Informasjon Kommunikasjonsrutiner Praksiskonsulenter...32

3 Samarbeid Kompetanseutvikling Generelt Hospitering - sykepleiere og andre Hospitering - leger Ambulerende team Ressursutnyttelse Felles adresse for øyeblikkelig hjelp Vaktsamarbeid Utskrivningsklare pasienter Jordmortjenesten Helhetlig helsetilbud Prosedyrer Epikrisen Poliklinisk tilbud Tilbud til spesielle pasientgrupper Rehabilitering Avviksbehandling Elektronisk kommunikasjon Prosessanalysene Kvinne/barnsenteret Barn - akutt Barn - kronisk Gravide/Føde/Perinatal Gynekologi - innlagte pasienter Gynekologi - polikliniske pasienter Laboratoriesenteret Nevrosenteret Øre-nese-hals/Kjevekirurgi Øye Slag/anfall Traumer/CNS tumorer Rygg Nevrologiske symptomer/geriatri Billeddiagnostikk Akutt/Intensiv Operasjon/Anestesi/Oppvåking Akutt og operasjoner Pasientopphold - Prosess Produksjon og bemanning Prosessanalysene Vurdering Generelt Prosjekter Enkelttiltak Rammebetingelser for samarbeid Kompetanseutvikling Optimal ressursbruk Enhetlig helsetjeneste Tilrådning...63 Litteratur... 66

4 Samarbeid 3 1. Sammendrag Dette er en oversikt og vurdering av gjennomførte, pågående eller planlagte prosjekter og tiltak for å bedre samarbeidet mellom sykehuset og primærhelsetjenesten. Oppdragsgiver er RIT 2000 og begrunnelsen er det planlagte sykehusets behov samt en erkjennelse av en innovatørrolle i norsk helsetjeneste. Oversikten er i hovedsak basert på informasjon fra norske sykehus, tilgjengelig litteratur og kontakt med enkeltpersoner. Den beskriver en rekke satsinger og generelle, spesielle eller fagspesifikke prosjekter. Oversikten beskriver videre de enkelte tiltakene som har vært benyttet og referer også prosessanalysene i regi av RIT 2000 så langt de omtaler samarbeidet med primærhelsetjenesten. Oversikten avsluttes med en vurdering og tilråding. Det har i Norge de siste årene vært gjennomført og gjennomføres fortsatt, en rekke prisverdige prosjekter eller tiltak for å skape et bedre samarbeid mellom sykehuset og primærhelsetjenesten og et mer helhetlig helsetilbud til befolkningen. Noen av prosjektene har vært strengt vitenskapelige i sitt opplegg, noen har hatt kompetanseutvikling som sitt hovedmål, mange har forsøkt nye måter å arbeide på og noen har påtatt seg mer overordnede oppgaver. Mye ny erkjennelse og fremfor alt innsikt, er skapt av entusiastiske og dyktige helsearbeidere rekruttert fra begge nivåene i helsetjenesten. Blant de mange enkelttiltakene som er aktuelle, vurderes de som sikter mot å utnytte mulighetene som moderne kommunikasjonsteknologi gir, til å være de viktigste for å bedre samarbeidet mellom nivåene. Deretter rangerer man praksiskonsulentordningen høyest, men anbefaler også å satse på andre tiltak som f.eks. samarbeidsråd, møteplasser, hospitering, ambulerende team, spesial/kontaktsykepleiere, faglige nettverk, akutt poliklinikker og samlokalisering av øyeblikkelig hjelp funksjonen.

5 Samarbeid 4 2. Innledning RIT 2000 planlegges med et mindre antall senger og kortere liggetid enn ved dagens sykehus. Dette vil stille store krav til samarbeidet med primærhelsetjenesten. Det samme vil ønsket om å skape et mer helhetlig helsetilbud til befolkningen. RIT 2000 har derfor et bedre samarbeid med primærhelsetjenesten som en prioritert målsetting og erkjenner også i denne sammenheng en spesiell innovatørrolle. På denne bakgrunn ønsket RIT 2000 en oversikt og vurdering av gjennomførte, pågående eller planlagte prosjekter med siktemål å bedre samarbeidet mellom første- og andrelinjetjenesten. Oppdraget ble gitt til en sykehusspesialist med mangeårig erfaring fra typer lederstillinger ved dagens sykehus og bakgrunn fra et langvarig vellykket samarbeidsprosjekt med primærleger i Trondheim (Gastrogruppa Trondheim). Forståelsen for betydningen av et godt samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten, har økt betydelig de siste årene. I de fleste sykehusområder har det vært gjennomført, pågår det eller planlegges det tiltak eller prosjekter for å bedre dette samarbeidet. Det finnes imidlertid intet sentralt register over slike prosjekter, og de fleste blir heller ikke publisert på en slik måte at de er oppsporbare via et litteratursøk. Den følgende oversikten er fremkommet først og fremst via en skriftlig forespørsel ved samtlige av landets sykehus høsten 2000, litteratursøk og direkte kontakt med sentrale enkeltpersoner. Man fikk tildels utførlig svar fra majoriteten (80%) av sykehusene og kunne via direkte kontakt med de involverte personene vanligvis fremskaffe utførlig supplerende informasjon om de fleste aktuelle prosjektene. Et foreløpig rapportutkast ble høsten 2001 sendt til alle sykehusdirektører, alle som hadde bidratt med informasjon og mange andre, i forbindelse med invitasjon til et seminar om samarbeide mellom nivåene i helsetjenesten (Rica Hell Hotel, Stjørdal, 9. januar 2002). Det ble oppfordret til supplering og korreksjon. Det som ble mottatt innen medio februar 2002, er inkludert i rapporten. Av naturlige grunner er den foreliggende oversikten utvilsomt mest komplett når det gjelder Regionsykehuset i Trondheim, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylke. Den kan derfor gi et feilaktig inntrykk av at initiativene for å skape et bedre samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten har vært spesielt mange og omfattende i Sør- Trøndelag. Målsettingen med oversikten har ikke bare vært å gi en oversikt over samarbeidsprosjekter og satsinger, men også å gi en oversikt og vurdering av enkelttiltakene som har vært benyttet. Kravet til leselighet har gjort det nødvendig med en del gjentagelser. Oversikten avsluttes med en vurdering og tilråding vedrørende prioritering. Skriftlig materiale om prosjekter og tiltak er oftest ikke lett tilgjengelig. For å gjøre det mulig for leseren å skaffe seg supplerende informasjon, har man oftest valgt å identifisere prosjekter, satsinger og delvis også enkelttiltak, via angivelse av det involverte sykehuset, til tross for at dette ofte er misvisende i forhold til prosjektets eller tiltakets tyngdepunkt når det gjelder initiativ eller aktivitet.

6 Samarbeid 5 3. Prosjekter og generell satsing 3.1 Generelle prosjekter Nye Narvik sykehus (Narvik sykehus) Prosjektets målsetting er å skape en bedre helhetlig organisering av helsetjenesten gjennom samordning av tilbudet i Narvik sykehus og primærhelsetjenesten. Sykehuset og de åtte nedslagskommunene skal oppfattes som en helhet der helsepersonellet er gjensidig ansvarlig overfor hverandre uavhengig av forvaltningsnivå. Prosjektet er 4årig og ble startet i Det har vært finansiert av Nordland fylkeskommune og Sosial- og Helsedepartementet og ledes av en bredt sammensatt styringsgruppe. Prosjektet har full politisk støtte og oppslutning både i sykehuset og primærhelsetjenesten og består av fire delprosjekter: Interkommunal legevakt Det siktes mot en kompetanseforsterket og flerfaglig løsning i sykehuset samt en strukturert kompetansehevning av ambulansepersonellet. Prosjekteringsarbeidet pågår. I 2001 ble det gjennomført kurs i kommunene vedrørende prehospital medisin og det er utviklet et samarbeidsforum mellom nivåene når det gjelder laboratorietjenester. Rotasjon/utveksling av helsepersonell Man planlegger en fleksibel primærlegehospitering i sykehuset styrt av primærlegens behov og interesse. Sykehuslegehospitering i primærhelsetjenesten er ikke planlagt, men man ønsker å sende sykehusspesialistene ut til primærlegene for å lære hvordan disse håndterer pasientene tilhørende egen spesialitet, og for å korrigere eller eventuelt hjelpe i forhold til spesielle behov. Når det gjelder pleiepersonell, er det allerede startet en rotasjon begge veier. Informasjonsteknologisk basert kommunikasjon Eksempelvis tenker man seg i forbindelse med utskrivning, telemedisinsk kommunikasjon mellom sykehuslegen og primærlegen mens pasienten er tilstede. Dette tror man vil gi bedre kommunikasjon og større trygghet for pasienten. Når det gjelder pasienter fra Narvik, vil man ved alvorlige sykdommer eller spesielle behov tilkalle pasientens primærlege slik at denne kan være tilstede ved utskrivningen. Primærlegene i Narvik har sagt seg villige til å være med på en slik ordning. Kompetanseheving/undervisning og helsefremmende arbeide Foreløpig har det ikke vært aktivitet i dette delprosjektet.

7 Samarbeid ORBIT prosjektet (Orkdal Sanitetsforenings Sykehus) Dette prosjektet startet med noen entusiastiske allmennpraktikere i nedslagsfeltet til Orkdal Sanitetsforenings sykehus (OSS). Man var inspirert av O. J. Kvammes arbeide (1) samt praksiskonsulentordningen, og ønsket blant annet å utvikle et brukervennlig og IT basert epikrise- og kommunikasjonssystem. Det ble arrangert flere allmenn-praktikermøter omkring problematikken. OSS var allerede i gang med et arbeide omkring utskrivnings- og innskrivningsrutinene og møtte primærlegestanden med en meget positiv holdning. Det ble knyttet fruktbare kontakter med kommunene, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Midt-norsk Helsenett og etter hvert også Kommunenes Sentralforbund (KS) som stilte ressurser til rådighet. Satsingsområdene har vært følgende: Praksiskonsulentordning Nylig er det blitt ansatt fire praksiskonsulenter og en koordinator ved OSS. Som noe helt nytt har man også ansatt en sykepleier fra en kommune som praksiskonsulent ved sykehusets slagenhet. Epikrise Et av prosjektets initiale mål var å utvikle en epikrisemal egnet for elektronisk overføring. Prosjekttilknyttede allmennpraktikere har stått sentralt i dette arbeidet som nå er i sin avslutningsfase. Kartlegging av behovet for elektronisk kommunikasjon Kartleggingen ble foretatt i Meldal kommune. Elektronisk kommunikasjon og epikriseoverføring Seks legekontorer er allerede knyttet opp mot Midt-norsk Helsenett. Kriterier og mal for henvisning til dagkirurg Det er etablert kriterier for henvisning til dagkirurgi. Målet er at pasientene kan mottas direkte uten forutgående spesialistkonsultasjon. Felles omsorg for diabetikere Målsettingen for dette arbeidet har vært å hindre at pasientene må tilbake til spesialisten. Hospitering for allmennpraktikere på poliklinikken Interkommunal legevaktordning i sykehuset Det planlegges en felles legevaktsentral ved OSS og en vaktordning som forutsetter at en sykehuslege har primærlegeansvaret på nattetid mens allmennpraktikeren kun har et ansvar som bakvakt. Man ser for seg økt sikkerhet, besparelser, redusert vaktbelastning for allmennpraktikerne og bedret rekruttering. Man planlegger også å la vakthavende allmennlege få anledning til å disponere sykehusets observasjonssenger. Man tenker seg videre et system som gjør det mulig for allmennpraktikeren som har hatt vakt, å hospitere neste dag på sykehuset.

8 Samarbeid 7 Et informasjonsblad (Orbitnytt) som informerer om prosjektet, distribueres til leger, kontoransatte, ordførere og rådmenn Gla i Glomda (Kongsvinger sykehus) Prosjektets målsetting er bedre samhandling mellom Kongsvinger sjukehus (KoS) og kommunene/utdanningsinstitusjonene. Prosjektet har sin bakgrunn i svakheter påvist i forbindelse med en kartleggingsundersøkelse initiert av et samarbeidsutvalg. Prosjektet som startet i 1999 og finansieres av KoS og kommunene i fellesskap, omfatter blant annet en koordinator i halv stilling plassert i sykehuset. Prosjektet er i en tidlig fase og har en rekke satsingsområder med oppnevnte arbeidsgrupper, f. eks.: Bedre samarbeid mellom sykehusets direktør og Regionrådet. Samarbeidsutvalg Et samarbeidsorgan for KoS og tilhørende kommuner med tanke på utvikling av samarbeidsrutiner, satsingsområder, utveksling av kunnskap og et felles undervisningsutvalg. Avvikshåndtering Et system som fører til at alle involverte deler av helsetjenesten får melding om avvikshendelser og et system som garanterer at sakene blir oppfulgt. Sykepleierdokumentasjon Individuelle rehabiliteringsplaner Møteforum for pleiepersonalet på avdelingsnivå Samarbeid om folkehelse og helsetjenester i Nordfjord (Fylkessjukehuset på Nordfjordeid) Dette prosjektet er et planlagt og strukturert samarbeid mellom Fylkessjukehuset på Nordfjordeid, fylkeskommunen og syv primærkommuner. Prosjektet tar utgangspunkt i problemene knyttet til at befolkningens helsetjenestetilbud er bundet til forskjellige forvaltningsnivå og et ønsket om å bryte ned barrierene som dette skaper. Et annet utgangspunkt er utfordringene knyttet til rekrutteringen av helsepersonell. Prosjektets hovedmål er å bedre samhandlingen i tjenestetilbudet samt forebygging av helseskader og fokusering på faktorer som har innvirkning på folkehelsen. Fordi trygdeetaten betaler en vesentlig del av totalutgiftene knyttet til utredning og behandling, ønsker man å få også denne etaten med i prosjektet. Prosjektet som er i startfasen, har følgende satsingsområder: Forebyggelse og folkehelsen Man erkjenner at det lokale helsevesenets betydning i dag ikke er stor i denne sammenheng og dette ønsker man å forsøke å endre ved å satse på ulykkesforebygging, helseopplysning, ungdomshelsetjeneste og rusforebygging.

9 Samarbeid 8 Arenaer for samhandling i helsetjenesten. Man ønsker å satse på følgende områder: - vaktordningen for leger organisert i større enheter - felles akuttmottak for primærhelsetjenesten og sykehuset - rekrutteringsfremmende tiltak, f.eks. hospitering for primærleger - samhandling innen smittevern, rehabilitering og liknende - medisinsk faglig samarbeid, f.eks. opprette medisinsk faglig kollegium - utvidet samarbeid om gråsonepasienter - samarbeid med trygdeetaten, f.eks. utvidelse av egenmeldingsperioden - miljørettet helsevern, - opprette en interkommunal miljøetat - kompetanseutvikling/overføring innen psykiatri, rehabilitering og geriatri - personellsambruk når det gjelder legevakter, vikarer og jordmortjenester - kvalitetssikring, f.eks. prosedyreperm og medical audit Prosjektledelsen mener at man har behov for en prosjektleder i 50% stilling og en samfunnsmedisiner i 100% stilling. Det er bevilget midler til prosjektleder fra 1/1-01. Prosjektet forutsettes å vare i 3 år. Evalueringen er det ennå ikke standpunkt til Samarbeidsprosjektet FHK (Fylkessjukehuset i Haugesund) Dette 3årige prosjektet startet i 1998 for å samordne deler av virksomheten mellom Fylkessjukehuset i Haugesund (FSH) og kommunehelsetjenesten i Haugesund og Karmøy kommune. Målet har vært en mer helhetlig pasientbehandling på tvers av forvaltningsnivåene. Prosjektet har vært basert på forpliktende avtaler om samarbeid og har vært organisert med en politisk og en administrativ styringsgruppe. I tillegg til arbeidstakerorganisasjonene har også Den Norske Kreftforening vært representert. Prosjektteamet har vært utgjort av en prosjektleder og en prosjektmedarbeider. Det er nedsatt en rekke tverrfaglig sammensatte arbeidsgrupper med representanter fra virksomhetene som deltar i prosjektet. Flere pilotprosjekter er igangsatt; det er organisert seminarer, og prosjektets progresjon beskrives i en prosjektavis (FHK- Nytt) som kommer ut hver måned. Prosjektet er kostnadsberegnet til ca. 3.5 millioner kroner og finansieres gjennom Sosial- og Helsedepartementet, FSH og de deltagende kommunene. Prosjektet har hatt følgende satsingsområder: Gjensidig hospitering Man har satset på å bygge faglige nettverk og kompetansefellesskap mellom personell i første- og andrelinjetjenesten via gjensidig hospitering mellom forvaltningsnivåene for alle typer profesjoner (men ikke leger). Det siste året har 25 personer hospitert 2 uker på en arbeidsplass på "den andre siden" og ca. halvparten har vært sykehusansatte som har hospitert utenfor sykehus. Det har vært lagt vekt på å tilrettelegge tjenesten slik at flytforståelsen utvikles maksimalt. Erfaringene med ordningen er meget positive. Prosjektet har ytt støtte til vikarutgifter.

10 Samarbeid 9 Rutiner for samhandling og informasjon/kompetanseutveksling Man har satset på rutiner for hvordan informasjonsutveksling, kompetanseutvikling og samhandling innen pleie, behandling, og rehabilitering skal skje i samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten. Delprosjekter i denne sammenheng er spesialopplæring (f.eks. lindrende behandling og respiratorbehandling) og fagrapporter. Det er spesielt de pleiemessige og sosialmedisinske problemene man har fokusert på. Progresjonen har så langt vært tilfredsstillende. Epikrise Man har laget en standardisert og EDB-basert foreløpig epikrise som blir enkel å bruke. Utskrivningsrutiner Når det gjelder utskrivningsrutinene, har man spesielt satset på å bedre rutinene for pasienter med typer hjelp/behov eller særlig kompliserte og sammensatte medisinske problemer. Det arrangeres i slike tilfeller ofte forberedelsesmøte før utskrivning der både pårørende og primærlege deltar. Utrykkende team I første omgang har man satset på pasienter med kreft og problemer i denne sammenheng, f.eks. smerter. Avhengig av behovet, rykker personer med spesialkompetanse ut. Evalueringen forutsettes fokusert mot prosessene, resultatene og prosjektmodellen. 3.2 Generell satsing Regionsykehuset i Tromsø Ved Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) pågår flere samarbeidsprosjekter med primærhelsetjenesten som samtlige er mer eller mindre sekundære til prosjektet Allmennpraktikere i sykehus, et praksiskonsulentprosjekt finansiert dels av Sosialog Helsedepartementet og dels av sykehuset selv. Allmennpraktikere i sykehus Etter initiativ fra kommunelege I-forum i Tromsø ble en praksiskonsulentordning etter dansk mønster innført allerede i 1995 (2). Det er i dag ansatt 8 allmennpraktikere i 10% stilling ved 8 forskjellige avdelinger ved sykehuset. De er alle blitt rekruttert via lokal headhunting. Sykehuset har også ansatt en koordinator. Allmennpraktikerne møtes en til to ganger pr. år for å diskutere hverandres erfaringer. Ordningen fungerer godt og i henhold til intensjonene. Praksiskonsulentene er meget godt fornøyd og er stort sett blitt godt mottatt i sykehusavdelingene. Ordningen har bidratt til et godt samarbeidsklima ved sykehuset og at det er blitt utarbeidet konkrete rutiner for henvisning, innleggelse, utskrivning, behandling og kontroll av definerte pasientgrupper samt informasjonsflyten mellom nivåene. Praksiskonsulentene har dessuten bidratt til initieringen av flere konkrete prosjekter:

11 Samarbeid 10 Allmennpraktiker ved psykiatrisk poliklinikk En allmennpraktiker er også blitt tilknyttet en psykiatrisk poliklinikk med oppgaver lik praksiskonsulentenes ved de somatiske avdelingene. Ordningen førte til en spørreskjemaundersøkelse av hva som fungerte godt og dårlig i forhold til primærhelsetjenesten. Allmennpraktikeren oppsøkte deretter de forskjellige legekontorene for å få et mer nyansert inntrykk av problemene. Initiativet har allerede ført til visse forbedringer. Effekten av prosedyrer For å undersøke om de utarbeidede prosedyrene for henvisninger virkelig førte til bedre kvalitet på henvisningene, ble 80 allmennpraktikere randomisert (fordelt via en type loddtrekning) til å få tilsendt eller ikke få tilsendt slike prosedyrer. Ved Gastroenterologisk laboratorium ble deretter 250 fortløpende henvisninger vurdert blindt med henblikk på kvaliteten. Undersøkelsen er ikke avsluttet. Kortere ventetid for ortopediske operasjoner Prosjektet består i en sterkere grad av standardisering av henvisningene og forundersøkelsene når det gjelder enkle ortopediske inngrep som senekul, hallux valgus samt artrose i hofter og knær. Dette skal sikre at de nødvendige opplysninger og røntgenundersøkelser foreligger når pasienten kommer til innleggelse. Den preoperative polikliniske spesialistvurderingen skal på denne måten bli overflødiggjort og kapasitet frigjort til økt operativ virksomhet. Konkrete resultater foreligger ennå ikke. Epikrise Forhold knyttet til epikrisen er blitt vurdert ved enkelte avdelinger. Ved Kreftdelingen ble den gjennomsnittlige epikrisetiden funnet å være 9,6 dager. Det var datatekniske problemer knyttet til adressaten, men kvaliteten på konklusjonen og retningslinjene for kontroll, ble vurdert som god i forhold til primærlegenes behov. Det har hittil vært vanskelig å korte ned epikrisetiden Namsos sykehus Namsos sykehus (NS) har i mange år forsøkt å gi samarbeidet med kommunene i opptaksområdet et innhold, men arbeidet har vært opplevd som vanskelig pga. mangel på samarbeidspartnere med tilstrekkelig autoritet. En årsak til dette mener man er at ansvaret for primærhelsetjenesten er oppstykket på en rekke instanser. Man har imidlertid lyktes i å skape et fruktbart samarbeid, og redskapene benyttet har vært et kontaktutvalg, helsepersonellkonferanser, en basisavtale for samarbeid og en samordnet plan for rehabilitering. Kontaktutvalg Kontaktutvalget mellom NS og Namdalskommunene har hatt representanter fra begge sider, en ordfører, en rådmann og en helse- og sosialsjef fra kommunene samt direktør, sjefsykepleier og sjefslege fra sykehuset. Utvalget har gjennomført en rullerende besøksordning til enkeltkommunene der man har møtt kommunens politiske og administrative ledelse til gjensidig informasjon og drøftinger. Alle nedslagsfeltets 16 kommuner er blitt besøkt i løpet av de 4 årene utvalget har eksistert.

12 Samarbeid 11 Ambulerende spesialisttjeneste Ved NS yter flere spesialiteter ambulerende tjenester i kommunene. Tilbudet omfatter også veiledning av personellgrupper og undervisning. Geriatrisk team Et ambulerende geriatrisk team utgående fra Geriatrisk seksjon ved NS, har vært i virksomhet siden Teamet består av en geriater og 3 spesialutdannede sykepleiere. Teamet besøker alle nedslagfeltets kommuner 2 ganger årlig og yter pasientrettede tjenester i tillegg til rådgivning og undervisning (se også Geriatrisk team i Nord-Trøndelag ) Innherred sykehus Hospitering for primærleger For å øke stabiliteten i primærhelsetjenesten, etablerte Innherred sykehus (IS) i 1991 en korttidshospiteringsordning for primærleger (3). Ordningen som senere har skapt mønster for andre sykehus ( Innherredsmodellen ), forutsetter en ukes hospitering på hver avdeling, maksimum 2 avdelinger pr år og en rulleringsordning som gjør det mulig å komme innom alle sykehusets avdelinger i løpet av 4-5 år. Ordningen var de første årene meget populær, men behovet har vært lite de siste årene. Hospitering generelt IS har også organisert hospitering ved sykehuset både for sykepleiere og andre faggrupper. Møtevirksomhet IS har faste møter med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, og et arbeidsutvalg møtes oftere. Videre arrangerer man typer legemøter med kommunehelsetjenesten. Dels dreier det seg om møter mellom avdelingsoverlegene, sjefslege og kommunelegene 3-4 ganger årlig. Disse møtene benyttes til gjensidig oppdatering, utdyping av saker, endringer og tilpasninger. Dels arrangeres det også dagsmøter med kommunehelsetjenestens leger der alle sykehuslegene deltar. Møtets tema kan også være av faglig natur Nord-Trøndelag fylke Helsepersonellkonferanser Gjennom de siste 4 årene har Fylkeshelsesjefen i Nord-Trøndelag i samarbeid med KS, arrangert helsepersonellkonferanser hvor det skapes en felles arena for sykehusene og kommunene i fylket. Grupper bestående av 4-6 representanter fra kommunene og sykehusene, bestemmer sammen med fylkeshelsesjefen programmet. Eksempler på tema som har vært tatt opp, er akuttfunksjonen, oppgavefordelingen og fremtidens sykehjem. Basisavtalen for samarbeid Basisavtalen for samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og den enkelte kommune, hadde delvis sin bakgrunn i konflikter omkring de utskrivningsklare pasientene i sykehusene. Det ble laget en avtale tilsvarende den mellom Trondheim

13 Samarbeid 12 kommune og Regionsykehuset i Trondheim, men uten noe punkt om økonomiske sanksjoner i forhold til kommunene. Avtalen inneholdt også rutiner for melding av avvik. Samordnet plan for medisinsk rehabilitering En samordnet plan for medisinsk rehabilitering i Nord-Trøndelag omfatter også opprettelsen av et forum for rehabiliteringskoordinatorer hvor både sykehusene og kommunene er representert Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane, Førde Samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane, Førde styres i stor grad av et samarbeidsråd. Et annet sentralt element er årlige seminarer mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten der alle typer tema blir tatt opp, f. eks. meldetjenester, skjema, faglig kommunikasjon og samarbeidet mellom sykehusleger og primærleger. De viktigste satsingsområdene har vært: Kommunikasjonen mellom nivåene Man har satset på å identifisere problemområdene og å gripe inn med tiltak. Spesielt har man gjort en innsats for å finne frem til de riktige adressene for skriftlige og muntlige meldinger. Man har dessuten forsøkt å klargjøre begrepet utskrivningsklar pasient og har leget skjema for foreløpige epikrise, innleggelse som øyeblikkelig hjelp, sykepleierrapport og søknad om pleie og omsorgstjeneste. Elektroniske overføringer Elektroniske overføring av laboratorie- og mikrobiologisvar, henvisninger og epikriser. Et epikriseprosjekt er i realiseringsfasen. Faglig ressursteam Man arbeider med å etablere faglige ressursteam innen rehabilitering og psykisk helsevern. Forebygging av selvmord Sykehuset deltar i samarbeid med kommunelegene i fire nærkommuner, i et selvmordsforebyggende prosjekt initiert av Statens helsetilsyn. Det dreier seg først og fremst om oppfølgingen av pasienter som har prøvd å ta sitt eget liv. Jordmorprosjekt Sykehuset samarbeider med enkeltkommuner om jordmortjenesten. Det dreier seg både om pågående og gjennomførte prosjekt. Serviceerklæringer Serviceerklæringer har vært i bruk ved kirurgisk avdeling i 2 år. To ganger i året har avdelingen sendt legene i primærhelsetjenesten samt andre det kan være av interesse for, en grundig og systematisert redegjørelse for alt nytt ved avdelingen siden sist og da med hovedvekt på drift og tilbud.

14 Samarbeid Fylkessjukehuset på Stord Gjennomføringen av Odd Jarle Kvammes prosjekt Samarbeid mellom legar (1) skapte i og utenfor Fylkessjukehuset på Stord (FSS) et helt spesielt samarbeidsklima. I samarbeid med de 5 omliggende kommunene foregår det i dag flere prosjekter, og sykehuset planlegger å samle samarbeidsutviklingen i området under en felles paraply med fast sekretariat på sykehuset. Høsten 2000 arrangerte samarbeidsmiljøet i området den landsomfattende nettverkssamlingen Sykehuset og primærhelsetjenesten ei behandlingskjede. Samarbeid og koordinering på alvor Følgende samarbeidssatsinger er planlagt eller pågår ved FSS: Hospitering for leger Man har laget et rulleringssystem for korttidshospitering etter Innherredsmodellen. Sykehusets avdelinger er delt inn i 4 enheter (Medisinsk avdeling, Kirurgisk avdeling, Gynekologisk avdeling og andre avdelinger). Hver allmennlege har tilbud om 1 ukes hospitering på en avdeling pr. år. Hver avdeling forutsettes å ta imot 8-10 leger pr. år. Lokalsykehusområdets 40 allmennpraktikere vil således kunne hospitere ved alle enhetene i løpet av en 4-5 års periode. De hospiterende legene får ingen økonomisk kompensasjon. Avdelingen forutsettes å sette opp en strukturert ukeplan for den hospiterende legen. Ordningen er i startgropen. Praksiskonsulentordning Praksiskonsulentordningen ble innført ved FSS allerede Sykehuset har i dag for egen regning, ansatt 4 praksiskonsulenter (kontaktleger) og en koordinator i 20% stilling. Ordningen har vært meget vellykket (se ellers "Praksiskonsulenter"). Samforum Seks ganger pr. år arrangeres fellesmøter for alle legene i Stord sykehusområde. Koordinator er i samarbeid med sykehuslegene, ansvarlig for programmet. Møteserien er søkt godkjent for spesialiteten i allmennmedisin. Tema er fag og organiseringen av det faglige samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten. Standardtemaet er kliniske prosedyrer som praksiskonsulentene har ansvaret for. Innsats for spesielle pasientgrupper Det arbeides med å utvikle enkle modeller for organiseringen av det tverrfaglige samarbeidet omkring ulike pasientgrupper. Aktuelle pasientgrupper er de som er gjengangere både i første- og andrelinjetjenesten, f.eks. kreftsyke, pasienter med behov for rehabilitering, eldre med kroniske sykdommer og pasienter som er ofte innlagt i sykehus.

15 Samarbeid Spesielle prosjekter Samarbeid mellom legar (Fylkessjukehuset på Stord) Ein studie av intervensjonar i samarbeid mellom allmennlegar og sjukehuslegar, ved akuttinnleggingar i somatisk sjukehus. Odd Jarle Kvamme (1). Dette er et omfattende arbeide rettet mot legene i og utenfor Fylkessjukehuset på Stord (FSS), gjennomført i og initiert og ledet av allmennlege Odd Jarle Kvamme. Arbeidet ble finansiert av Kvalitetssikringsfond i Den norske lægeforening, Sosial og helsedepartementet og Hordaland fylkeskommune. Arbeidets målsetting var først og fremst å påvirke samarbeidet mellom legene i allmennpraksis og i sykehuset når det gjelder akuttinnleggelsene. Det man konkret ønsket å påvirke var legetilfredsheten, kvaliteten på de ulike tiltakene knyttet til utredning, behandling og oppfølging av akuttinnlagte pasienter, samt ressursbruken. Hovedhypotesen var at et bedre samarbeid mellom allmennlege og leger i sykehuset ville føre til mer trygge og tilfredse leger som igjen ville føre til bedre kvalitet i pasientbehandlingen og også redusere ressursforbruket. Det ble iverksatt tiltak i forhold til telefonrutiner (allmennlegene ble pålagt å rådføre seg med bakvakten i sykehuset ved akuttinnleggelser), prosedyrer, regelmessige fellesmøter mellom allmennleger og sykehusleger, praksiskonsulenter og et informasjonstidsskrift som ble sendt alle legene i Sunnhordland hver måned. To allmennpraktikere ble ansatt som praksiskonsulenter 3 dager pr. måned ved medisinsk og kirurgisk avdeling. De skulle fungere som kontaktledd mellom allmennlegene og sykehuset i henhold til den danske modellen. Ved hjelp av praksiskonsulentene utviklet allmennlegene og sykehuslegene i fellesskap lokale prosedyrer for vanlige akuttmedisinske tilstander. Intervensjonsperioden varte i ett år og var forutgått av et meget omfattende karleggings- og forberedelsesarbeide. Legenes tilfredshet ble vurdert før og etter intervensjonsperioden ved hjelp av spørreskjema. Kvaliteten på pasientbehandlingen ble vurdert i 8 ukers perioder før og etter intervensjonsperioden i forhold til definerte pasientkategorier, ved hjelp av ekspertgrupper og pasientintervjuer. Ressursbruken ble vurdert i 8 ukers perioder før og etter intervensjonene samt ennå en gang etter ytterligere 6 måneder. Denne vurderingen ble basert på systematisk dataregistrering vedrørende alle akuttinnlagte pasienter. Parallelle undersøkelser av legetilfredsheten og delvis ressursbruken, ble gjennomført også for Voss sykehusområde og delvis også Odda og Bergen. Pga. åpenbare forskjeller mellom sykehusene og deres nedslagsfelter, ble resultatene fra disse sykehusene kun benyttet til å belyse resultatene fra intervensjonsområdet. Undersøkelsene etter intervensjonsperioden har påvist endel overbevisende (statistisk signifikante) forbedringer når sammenliknet med før intervensjonsperioden. Legene opplevde en bedring av samarbeidsklimaet, og forekomsten av utrygge leger som hovedårsak til innleggelser, ble redusert. Kvaliteten på pasientforløpet utenfor sykehuset ble også bedre. Imidlertid førte ikke intervensjonene til et overbevisende bedre pasientforløp i sykehuset og heller ikke til færre akuttinnleggelser, færre

16 Samarbeid 15 akuttinnleggelser om natten, kortere liggetid eller redusert forekomst av reinnleggelser "Helhetlig helsetjeneste ( Sør-Trøndelag) Samspillet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved utvikling av nytt regionsykehus i Trondheim Prosjektet er et samarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund (KS), Sør-Trøndelag fylkeskommune og RIT Bakgrunnen er et nytt regionsykehus med færre senger og kortere liggetid og erkjennelsen av at dette nødvendiggjør et bedre samarbeid mellom sykehuset og primærhelsetjenesten og sannsynligvis også en endret oppgavefordeling. Prosjektets overordnede målsetting er en samhandlende helsetjeneste i regionen til pasientenes og innbyggernes beste. Prosjektet bygger også på erkjennelse av den innovatørrollen som RIT 2000 vil ha i norsk helsetjeneste de nærmeste årene. Det er nedsatt tre arbeidsgrupper, en for å fremme konkrete forslag til endringer i oppgavefordelingen mellom nivåene i helsetjenesten, en for å vurdere konsekvensene for kompetanse og utdanning og en gruppe for å vurdere de økonomiske konsekvensene. I prosjektets styringsgruppe, kontaktutvalg og arbeidsgrupper deltar representanter fra en rekke av fylkets kommuner, KS, fylkeskommunen og RIT Allmennpraktikerstanden og dagens RiT er tynt representert, og spesielt er ikke sykehusets spesialisthelsetjeneste representert i noe forum. Det planlegges oppnevnt ekspertgrupper med ressurspersoner fra sykehuset og fra primærhelsetjenesten for å utdype og angi detaljene i de konkrete forslagene som man etter hvert kommer frem til. Det foreligger en statusrapport for prosjektet fra 31/8-00 (Arvid B. Grønning). Denne er en videreføring av en liknende rapport fra mai-00. Den første delen av statusrapporten gjør rede for aspekter knyttet til endringer i oppgavefordelingen. Den omfatter en grundig gjennomgang av de forventede endringer og utfordringer som vil møte helse- og omsorgstjenesten de nærmeste årene som en konsekvens av endringene i sykdomspanoramaet, den medisinske og tekniske utvikling og pasientenes alder, holdninger og forventninger. Rapporten gjennomgår deretter forutsetninger for endret oppgavefordeling og peker på en rekke områder som det knytter seg forbedringspotensiale til og skisserer tiltak av forskjellig art som kan åpne opp for endret oppgavefordeling. Spesielt pekes det på mulighetene knyttet til kommunikasjonsteknologi og pasientopplæring. Endel fagområder som akuttmedisin, hjerneslag, geriatri, kreftomsorg, hjertekarsykdommer og sykdommer i bevegelsesapparatet blir gjenstand for spesiell omtale der man meget kortfattet eller i stikkordsform antyder tiltak som kan endre oppgavefordelingen. Her trekkes f.eks. frem akutt sykehjem, bedret akutt poliklinisk service ved sykehuset, spesiell ryggischias poliklinikk, tilbud til problempasienter og eksterne polikliniske tilbud. Pasientopplæring satt i system antydes i flere sammenheng og det presenteres interessante tanker omkring etablering av en stor observasjonsavdeling ved sykehuset bemannet med både sykehusleger og allmennpraktikere, for pasienter med uklare eller sammensatte tilstander. Denne delen av rapporten inneholder også endel

17 Samarbeid 16 tallmaterialer, først og fremst vedrørende innleggelser av kategorier pasienter ved Regionsykehuset i Trondheim (RiT) i Statusrapporten fra arbeidsgruppen med kompetanseforskyvning og utdanning som ansvarsområde, er noe preget av at man er tidlig i prosessen og at det ennå ikke foreliggende konkrete forslag vedrørende endringer i oppgavefordelingen. Mandatforståelsen diskuteres og det pekes blant annet på at kompetansebegrepet også omfatter holdninger og forutsetninger for kommunikasjon. Gruppen planlegger å bruke hospitering som middel i kompetanseoppbyggingsprosessen, og problemstillinger i denne sammenheng vurderes belyst via et pilotprosjekt. Rapporten beskriver ellers prosjekter rettet mot samspillet mellom lokalsykehuset og to definerte kommuner når det gjelder f.eks. organisering, hospitering, samarbeidet med Midtnorsk Helsenett og desentralisert spesialisthelsetjeneste. Rapporten beskriver også en spørreundersøkelse man har initiert blant sykehus og et begrenset antall kommuner, for å få frem forventningene til RIT 2000 og fremfort alt hva kommunene mener om konsekvensene av at RIT 2000 planlegges med færre sengeplasser og kortere liggetid. Den gjennomførte spørreundersøkelsen viste av kommunene blant annet ønsker seg: - bedre samarbeid med sykehusene - bedre opplæring av kommunenes helsepersonell - observasjonsplasser i sykehuset - bedre undersøkelser og tverrfaglig vurdering før innleggelse - mer praktisk og IT basert samarbeid mellom fastlege og pasientansvarlig lege i sykehuset - bedre oppfølging av geriatriske pasienter - ambulerende geriatrisk team - geriatrisk akuttbehandling i sykehjem - bedre opplæring av kommunens helsepersonell når det gjelder kreftbehandling - deler av kreftbehandlingen til kommunehelsetjenesten - felles og realistisk planlegging av rehabilitering Prosjektet arrangerte et større seminar på Røros 4-5 april Endel av målsettingen var å få klarlagt hva kommunene kan overta av oppgaver, hva foregår allerede i andrelinjetjenesten som kan utvikles videre og hva egner seg som prøveprosjekt. Programmet omfattet blant annet presentasjoner av gjennomførte og pågående samarbeidsprosjekter i Sør-Trøndelag innen slagbehandling, geriatri, kreftbehandling, prosjekter knyttet til praksiskonsulentordningen, elektronisk kommunikasjon og legevaktsamarbeid. Gruppearbeidene fokuserte spesielt på geriatri, rehabilitering og kreftomsorg som satsingsområder for samarbeid. Problemstillingene som det spesielt ble fokusert på var, interkommunale løsninger, behov for desentralisert spesialisthelsetjeneste og behov for sykehustjenester

18 Samarbeid Midt-norsk Helsenett (Helseregion Midt-Norge) Dette er et prosjekt under det Regionale Helseutvalg i Helseregion Midt-Norge. Prosjektet har pågått siden 1998 og har følgende målsettinger: Etablere infrastruktur, dvs det konkrete datanettverket Midt-norsk Helsenett for kommunikasjon mellom alle instanser i hele helseregionen. Utvikle organisasjonen, dvs etablere organisasjonen Midt-norsk Helsenett som på vegne av det Regionale Helseutvalget i helseregionen, skal utvikle og drive informasjonsnettet Midt-norsk helsenett. Være nettverksleverandør, dvs integrere all allerede operativ bruk av datanettverk i helsetjenesten i Midt-Norge i Midt-norsk Helsenett. På sikt skal alle helseinstitusjoner og helsevirksomhet kun behøve å ha dette nettverket som sin eneste eksterne nettilkobling. Bygge opp datakultur, dvs bygge en kultur for elektronisk samhandling og nettanvendelse blant regionens helsearbeidere og helseadministratorer. Det tenkes her spesielt på kommunikasjonen mellom primærhelsetjenesten på den ene siden og spesialisthelsetjenesten og sykehusene på den andre. Være utviklingsarena, dvs utvikle en arena for forskning og næringsutvikling på området elektronisk samhandling. I fysisk forstand er Midt-norsk Helsenett en sammenkobling av de åtte somatiske sykehusene i Midt-Norge med datakommunikasjonsremedier og fiberoptiske datakabler. Primærhelsetjenesten skal få mulighet til å henge seg på, dvs det vil bli etablert terminaler i primærhelsetjenesten. Dermed etableres et Intranett for hele helsesektoren i Midt-Norge som vil kunne tas i bruk for alle helsevesenets behov for datakommunikasjon, f.eks.: - Nettbasert tilgang til oppdaterte samlinger av pasientinformasjon og prosedyrer. - Overføring av billedmateriell, film og røntgenbilder. - Nettbasert tilgang på ventelistedata - Elektronisk henvisning og rekvirering av prøver/undersøkelser o.l. - Elektroniske epikriser og prøve- og undersøkelsessvar. - Elektronisk resept og sykmelding - Elektronisk fakturering - Nettbaserte faglige kontaktkanaler for helsepersonell - Tilgang til Internett Et hovedpoeng med et eget nettverk er at det skal kunne brukes til å utveksle alle typer følsom pasientinformasjon på en sikker og enkel måte. Det satses betydelig på brukervennlighet. Det arbeides ellers med et datasystem som skal gjøre det mulig å oppdatere allmennlegens pasientjournal med epikriseopplysninger sendt over nettet. Det arbeides også med å utvikle egne multimedia pasient- og publikumstjenester basert på kortsystem.

19 Samarbeid 18 Midt-norsk Helsenett satser også på telemedisinsk kommunikasjon mellom primærlege og spesialist. Ved Oppdal medisinske senter ønsker man å tilby telemedisinsk spesialistassistanse til legene en dag pr. uke i forbindelse med endoskopiske og andre billedbaserte undersøkelser ( Nettopp-spesialistpoliklinikk hos allmennlege ). Legene ved Oppdal medisinske senter skal få tilgang til videokommunikasjonsutstyr og en mediaserver i Midt-norsk Helsenett, hvor det blir lagt ut multimedia prosedyremateriell og opplærings- og instruksjonsmateriell for endoskopiske undersøkelser og prosedyrer. Håpet er at pasienter skal slippe å reise til RiT eller andre institusjoner for å møte en spesialist Ørlandsmodellen (Sør-Trøndelag) Desentralisert spesialisthelsetjeneste er etablert mange steder, men få steder har ordningen samme omfang som ved Ørland Medisinske Senter og det nært lokaliserte kommunesenteret. Den første desentraliserte spesialisthelsetjenesten ble etablert for ortopedi allerede i Andre fagområder er kommet til etter hvert, til å begynne med først og fremst via spesialister fra Orkdal Sanitetsforenings sykehus og de siste årene også fra Regionsykehuset i Trondheim. I dag besøkes Ørland Medisinske Senter regelmessig av spesialister tilhørende 10 spesialiteter. Pasientene kommer også fra nabokommunene og det samlede befolkningsgrunnlaget svarer til ca personer. I år 2000 var antallet spesialistkonsultasjoner Ni av ti pasienter ble ferdigbehandlet perifert. Tilknyttet Ørland Medisinske senter er det i tillegg til spesialistpoliklinikken, også fødestue, dialyseavdeling, Fosenteamet (psykiatri), desentralisert lysbehandling, urodynamisk poliklinikk, bedriftshelsetjeneste og en akutt medisinsk skadepoliklinikk. Virksomheten ved Ørland Medisinske senter er vist å redusere behovet for sentrale spesialisthenvisninger og sannsynligvis også behovet for sykehusinnleggelser og liggedager i sykehus. Besparelsene hva angår reiseomkostninger beløp seg i år 2000 til ca. 3.8 millioner kroner. Kommunen stiller lokaliteter og noe personell til disposisjon for virksomheten, og utgiftene i denne forbindelse var i år 2000 kr Mye av utstyret som benyttes, er skaffet til veie via typer "bingopenger". Målsettingen for de neste årene er mer systematisert utredning før innleggelse i sykehus, digitalisert røntgenutstyr og utvidet dagkirurgisk virksomhet. Ved Alta Helsesenter er man også kommet godt i gang med å etablere en liknende spesialistpoliklinikk bemannet fra Regionsykehuset i Tromsø og Hammerfest sykehus. Ved Oppdal Medisinske Senter er man i ferd med å bygge opp et liknende tilbud basert på privatpraktiserende spesialister med 20% driftstilskudd. Her har man også startet et utviklingsprosjekt knyttet til endoskopi og telemedisin i samarbeide med Regionsykehuset i Trondheim.

20 Samarbeid Fagspesifikke prosjekter Hypertonigruppa i Trondheim (Regionsykehuset i Trondheim) Ca. halvparten av den norske befolkning over 50 år har høyt blodtrykk, og mange har behov for medikamentell behandling. Å stille diagnosen høyt blodtrykk er ikke enkelt, og det er heller ikke enkelt å gjennomføre en blodtrykksbehandling. Det har vist seg at bare en liten andel av de som får medikamentell behandling, oppnår optimal blodtrykkskontroll. I den hensikt å bedre diagnostikken og behandlingen av høyt blodtrykk, tok Nefrologisk seksjon ved Regionsykehuset i Trondheim i 1985 initiativet til et samarbeid med primærhelsetjenesten. De etablerte en samarbeidsgruppe ( Hypertonigruppa i Trondheim ) bestående av seksjonens spesialister og 5 allmennpraktikere i Trondheim. Samarbeidet har i stor grad vært basert på møtevirksomhet som har gått på rundgang mellom legekontorene. Gruppen har arbeidet med å standardisere prosedyrer og gi anbefalinger for diagnostikk og behandling av høyt blodtrykk. Man har utviklet en blodtrykksjournal og en egenerklæringsjournal for pasienten, og nylig også en elektronisk hypertonijournal for bruk i allmennpraksis.(4) Det er opprettet en hypertonipoliklinikk hvor verktøyet utprøves. Hypertonigruppa i Trondheim eksisterer fortsatt og har hatt stor betydning for profileringen av forskningen ved det nefrologiske miljøet i Trondheim. Gruppa har dessuten bidratt til å skape betydelig ekspertise, forskning og ny viden om høyt blodtrykk blant allmennpraktikere inklusive en doktorgrad (5) Gastrogruppa Trondheim (Regionsykehuset i Trondheim) Bakgrunnen for samarbeidsprosjektet Gastrogruppa Trondheim var en erkjennelse av at spesialistenes kunnskaper om fordøyelsessykdommene utenfor sykehuset var mangelfulle og at det blant allmennpraktikere heller ikke eksisterte vesentlige kunnskaper om fagområdet. I 1980 ble det derfor startet et samarbeid mellom spesialistene ved den medisinske gastroenterologiske enheten ved Regionsykehuset i Trondheim og 5 motiverte allmennpraktikere i Trondheim (6). Målsettingen var å skape ekspertise om fordøyelsessykdommene utenfor sykehuset og da spesielt hos allmennpraktikerne selv. Fordi en uavhengig ekspertise forutsetter egen forskning, ble også forskning og forskningsekspertise en del av målsettingen. Gruppens arbeide ble baserte på kveldsmøter i privat regi, de første årene minst ukentlig, men etter hvert noe sjeldnere. Det ble delt ut oppgaver vedrørende mange tema, og gruppen knyttet nære kontakter med statistikere, dataekspertise og psykolog, for å nevne de viktigste. Det ble startet en rekke vitenskapelige prosjekter fokusert mot typer fordøyelsessykdommer som forekommer spesielt hyppige utenfor sykehuset. Satsing på metoder til å gjøre studier på enkeltindivider førte til viktig støtte fra farmasøytisk industris viktige internasjonale kontakter. Det ble etter hvert noen få utskiftninger blant gruppens medlemmer, men dens størrelse og aktivitetsnivå forble rimelig uendret frem til begynnelsen av 90-årene. Siden har kontaktene fortsatt å eksistere, men da bare knyttet til gjennomføringen av

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas Disposisjon Samhandling i helsevesenet Fastlegenes rolle Erfaringer Utfordringer Samhandlingsreformen Bedre samhandling var

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innherred medisinske forum Foredragene fra Innherred medisinske forum Nettadresse

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskoordinator Unni Ringberg Bodø 24.4.06 1 Disposisjon Kort historikk Dagens organisering ved UNN Mål /Organisering /Arbeidsområder og -måter Noen resultater Hofteleddsartrose,

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF De viktige trendene Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge UNN Verdens nordligste universitetssykehus 450 senger - somatikk 125 senger - psykiatri 72 tekniske senger 80 senger i eget

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 6

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 6 Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Innholdsfortegnelse

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering

Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 FORBEDRINGSOMRÅDER 1.Kvalitet på tjenester 2.Spesialavdelinger og spesialfunksjoner.

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt. 6 april 2011

Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt. 6 april 2011 Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt 6 april 2011 Sykehuset i tall 2010 55 792 sykehusopphold 2 500 årsverk 3 800 ansatte 19 sengeposter Ca. 400 senger Den akuttmedisinske kjeden av tjenester

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Tjenesteavtale nr 6. mellom. Berg kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale nr 6. mellom. Berg kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DA\h» NORGGA UN:VERSITEHTABUOHCCEVIESSU # BERG KOMMUNE Tjenesteavtale nr 6 mellom Berg kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer

Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer Samarbeids- og samhandlingsprosjekt mellom Oslo kommune og Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus Vidar Kårikstad, prosjektleder

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer