Pure Farming AS/ Atlantos AS/ Nekton Havbruk AS(PF+)- GAUSTAD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pure Farming AS/ Atlantos AS/ Nekton Havbruk AS(PF+)- GAUSTAD"

Transkript

1 Generert: :33 Salmon Group Systems Pure Farming AS/ Atlantos AS/ Nekton Havbruk AS(PF+)- GAUSTAD Opprettet: :57 Oppdatert: :26 Oppdatert av: Versjon:3 8.1 Fiskehelse og Fiskevelferd FISKEHELSEOGDYREVELFERDSPLAN SALMON GROUPAS Som medlem i Salmon Group AS,skal vi kontinuerlig arbeide for optimal sk ehelse og dyrevelferd i våre anlegg, med målsetting å oppnå best mulig helsestatus på sk en, og sikre god dyrevelferd. Medlemmene i Salmon Group AS har som mål å arbeide for å skape best mulig sk ehelse og skåne sk en for stress, ubehag og smerte; både under oppdrett, transport og slakting. Dagleg leiar for kvar medlemsbedrift har det overordna ansvaret for arbeidet, og for at tilsette skal kjenne rutiner og krav. Alle tilsette ansvar for å sette seg inn i relevant dokumentasjon og følge denne. Veterinær- og sk ehelsetjeneste Veterinær-/ sk ehelsetjeneste benyttes ved faste besøk minst 6 ganger årlig, og ved rådgivning innen forebyggende helsearbeid. Veterinær-/ sk ehelsetjenesten som benyttes er akkreditert. Vaksinasjon For å hindre infeksjoner og oppnå best mulig helse i anlegget, bør yngelen ha ei snittv ekt på 35g ved vaksinering.vaksinering skal ikkje skje dersom vasstemperaturen er over 20C.Val av vaksine skjer i samarbeid med kundar og veterinær.for å sikra at vaksinasjonen blir utfør t riktig også skånsomt som mulig, skal alle tilsette som deltek i vaksineringa ha opplæring i rutinane og kritisk e punkter ved vaksinering.ved bruk av eksterne rma skal det gjennomførast vaksinasjonskontr oll i samarbeid med desse. Veterinær bør og vera tilstades i vaksinasjonsprosessen og foreta ein kontroll. Medisinering Medisinering skjer berre etter avtale med veterinær og etter stilt diagnose. Veterinær/ sk ehelsetjeneste må benyttes ved val og bruk av medisinfôr. Resepten som leveres med fôret skal Side1 av6

2 følges mht dosering. En fôrer alltid først med medisinfôret i fôringsøkten. Veterinær/ fiskehelsetjeneste må godkjenne at tilbakeholdelsestid er overholdt hvis medisinering er utført. Smittebegrensningensning Det er utarbeidet egne prosedyrer for desinfeksjon og renhold. Selskapet har rutiner som hindrer smitte inn i anlegget, og for å unngå spredning av smitte internt mellom lokalitetene. Besøkende stilles spørsmål om de har vært på andre anlegg, og det skal utleveres egne sko (eller fotbad benyttes). Renhald av not er meget viktig for å oppnå optimale forhold for fisken i forhold til fiskehelse og velferd. Vi har hyppige frekvenser for renhold av nøter, slik at fisken får tilstrekkelig med oksygen og utskiftning av vannmasser. Det er egne krav til brønnbåter for å redusere risiko for å introdusere eller spre smitte. Dødfisk handsaming og avlivning Dødfisk vert teld og loggførd kvar dag. Loggen vert arkivert og og registrert elektronisk. Ved auka dødeleghet vert veterinær kontakta. Det er eige utstyr til handsaming av dødfisk. Ved auka dødeleghet skal det plukkast dødfisk fleire gongar dagleg. I samband med dødfiskplukkinga skal og svimarar fjernast frå kara. Fisk som svimer skal tas opp og avlives med mekanisk slag mot hodet. Får en tak i fisk som ikke ser friske uteller som har deformiteter, skal de skal tas opp og avlives med mekanisk slag mot hodet. Miljø og miljøregistreringereringer For å sikre overvåking og oppfølging av miljøet fisken lever i, vert det utført miljøregistreringer. For matfisk skal det skal gjøres registreringer daglig på temperatur, vær og straum. I perioder med høye temperaturer skal det måles oksygen. For å overvåke tilstand og endringer i resipienten, skal lokalitetene gjennomføre miljøundersøkelser på bunnforholdene, i henhold til den klassifiseringen de har fått ved sist MOM-B undersøkelse. For settefiskanlegga er miljøregistreringane gjort etter ein ferdig oppsett plan utarbeida i samarbeid med leverandøren av anlegget. I tillegg vert det gjort automatisk loggføring i overvakingsprogrammet til anlegget. Side 2 av 6

3 Tetthet Tettheten varierar med fiskestørrelse. På fisk opp til 600g bør ikkje tettheten vera over 50kg/m3. Det viktigaste ved høg tetthet er at vasskvaliteten framleis må vera like god som ved lav tetthet. I matfiskanlegga skal ikke tettheten i merdene overstige 20 m3, for å sikre tilstrekkelig oksygen til fisken og unngå sykdom. Unntak er ved levering og sortering. Unngå stress for fisken Stress har ein negativpåverknadpå fiskevelferda. Ved handsaming må fisken utsetjast for minst muleg stress. Det er viktig at fisken får tilstrekkeleg tilgang på oksygen ved sortering, levering og transport.ved arbeid / ferdsel på anlegget er det viktig åunngå å stressa fisken unødig. Ved båttransport inn til anlegga, skal farten senkes for å ikke å stresse fisken, dette gjelder både internt og eksternt. Ved arbeid / ferdsel på anlegget er det viktig åunngå å stresse fisken unødvendig. Valg av fòr og fòring Hovedkriteriet ved valg av fòr er at fòret skal innholde de rette sammensettinger av fett, proteiner og mineraler for ågi de rette næringsstoffer for fisken. Fisken fòres etter appetitt, og all fisken i hele noten skal bli mett. Appetitten skal sjekkes kontinuerlig, og justeres. Dette gjøres vedå observere aktiviteten til fisken fra overflaten og via kamera under fôring. Ved avvik fra det normale skal veterinær kontaktes. I forkant av operasjoner som kan medføre risiko for redusert fiskehelse eller fiskevelferd, skal helsefôr nyttes for å styrke immunforsvaret hos fisken. Yngelkvalitet For å sikre god yngelkvalitet skal det foreligge helseattest ved yngelkjøp. Ved kjøp fra ny leverandør skal fisken inspiseres hos leverandøren før mottak. Yngel ved mottak skal sjekkes iht; transportskader, misdannelse, sår, finnbiting, generell størrelse og utseende. Utpumpingskal også skje skånsomt for å unngå stress. Smoltkvalitet Side 3 av 6

4 For å sikre god smoltkvalitet skal det foreligge helseattest ved smoltkjøp. Ved kjøp fra ny leverandør skal settefiskanleggetinspiseres hos leverandøren før avtale inngås. Før leveringskal fisken inspiseres hos leverandøren. Smolt ved mottak skal sjekkes iht; transportskader, misdannelse, sår, finnbiting, generell størrelse og utseende. Utpumping skal også skje skånsomt for å unngå stress. Sortering For åsikre fòrtilbud til den minste fisken,kunne ha jamn fisk i anlegget og evt ta ut taper grupper,kanfisken sorteres etter størrelse. En unngår helst å sortere pga risiko for å utsette fisken for stress, ved å ta inn jamnast mulig grupper smolt. Eventuell sorteringen må foregå skånsomt, anlegget bruker Shetlandsrist hvis ein må sortere. Fisken må sultesfør sortering. Leveringering Ved levering av smolt, skal fisken vera svelta i minimum 15dC. Fisken vert pumpa frå kara til tankar på bil og deretter transportert ned til brønnbåt. Ved levering av matfisk, skal orkastnot brukes først på slutten av levering, og mannskap på anlegg skal alltid ha kontroll på trenging av fisken. Transport Fisken transporteres ved ankomst til anlegget, ved sortering og levering. Under transport er det veldig viktig at fisken behandles skånsomt. Inn og utpumping må foregå rolig, for å stresse fisken minst mulig og unngå skader. Telling vert utført elektronisk. Bil / Brønnbåten må ha tilstrekkelig med oksygen pr m3 fisk, og god gjennomstrømning i tanken. Anlegget foretar rutinesjekker i bil/brønnbåt for å forsikre at transport vert utført etter gitte krav. Kontroll oll med lus For å sikre god helsestatus på fisken, og redusere forekomst av lus i miljøet til ett minimum, blir forekomst av lus kontrollert og registrert hver 7 dag ved sjøtemperaturer over 10 Celsius.Krav i luseforskrift vert fulgt og avlusing er i samråd med fiskehelsenettverk og mattilsyn. Lus vert testa for resistens innen stoff vert valt, og avlusing vert evaluert. Side 4 av 6

5 Rømming Rømming er uønsket. All utstyr på anlegg i sjø er sertifisert og vert ettersett og vedlikehalde i tråd med krav i brukerhandbøker. All arbeid som innebærer risiko for rømming er laga rutiner for, som skal redusere risiko for rømming. For å unngå rømming frå settefiskanlegg har me sikra avløp i alle kar. I tillegg har me sikra sekundæravløp ogkummarmed rister. Det er krav om gjenfangst av rømt fisk, og vi har gjort innkjøp av garn hvis dette skulle oppstå. Dykkerkontrolloll Vi har hyppige kamerakontroller for å sjekke hull som gjør at fisken kan rømme, groe for å ha kontroll med miljøet i noten, og lodding for å sikre at noten henger korrekt. Kontrollen utføres med faste intervall, og ellers ved uforutsette hendelser eller mistanke om hull. Opplæring av ansatte Alle tilsette skal ha opplæring innenfor renhold/ hygiene/ smitte, fiskehelse og velferd, fôring (inkl medisinfôring), vedlikehald og fiskens atferd. Risikoanalyse Det utføres årlige risikoanalyser for alle arbeidsoperasjoner som har innvirking på helse og dyrevelferd. Risikoanalysen blir utført med flest mulig av de tilsette tilstades på anlegget. Eksempel på dette er; mottak av yngel, valg av fòr, fòring, sortering, levering, smitte, lokalisering, vasskvalitet og miljøforhold. Krav til slakteri Side 5 av 6

6 Vislakter kun hos slakteri godkjent av norske myndigheter / mattilsyn. Slakteriet skal handsame fisken mest mulig skånsomt, og ha rutiner for å ivareta dyrevelferd og god kvalitet på fisken etter slakting. Slakteriet skal ha dokumentasjon på IK og HMS, dere skal ha innsynsrett i denne dokumentasjonen. Slakteriet skal ha plan for fiskehelse og dyrevelferd. Eksterne Linker Referanser - Oppdateringer på nyheter fiskehelse Beredskap Kravspesifikasjon rognleverandør Medisinering / behandling Kompetanse og opplæring Risikoanalyser Beredskapsplan sykdom og massedød Innkjøp, mottakskontroll og lagring av fôr Fiskehelsetjeneste - tilsynsveterinæravtale Lusetelling og krav til behandling og samordning Avlusing Hygieneplan og renholdsplan Dødfiskhåndtering Risikoanalyse Fiskehelse og Fiskevelferd Kravspesifikasjon yngel / settefisk / smolt leverandør Tiltaksplan mot sykdom Bedøving av fisk Avliving og destruering av fisk Risikokartlegging matvaresikkerhet Tilbakekallingsrutiner Risikovurdering smitte Side 6 av 6

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår Generert: 02.10.2015 12:01 Salmon Group Systems EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår Opprettet: 07.05.201212:32 Oppdatert: 18.09.201515:15 Oppdatert av: Versjon:2 8.1 Fiskehelse og Fiskevelferd FISKEHELSEOGDYREVELFERDSPLAN

Detaljer

KVARØY FISKEOPPDRETT AS Administrasjon Kvarøy Fiskeoppdrett

KVARØY FISKEOPPDRETT AS Administrasjon Kvarøy Fiskeoppdrett KVARØY FISKEOPPDRETT AS Administrasjon Kvarøy Fiskeoppdrett 1 IK og HMS-system 1.1 Kvalitetssystemet 1.1.1 Innhold Salmon Group Kvalitetshandbok 1.1.2 Beskrivelse av Kvalitetssystemet, HMS og IK-akva 1.1.3

Detaljer

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Utarbeidet av: Bosness, Meland og Hestvik Side 1 av 5 Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Bakgrunn. Kravet til planen er beskrevet i luseforskriftens

Detaljer

Salmon Group Systems. Engsund Fiskeoppdrett AS - Ådnekvamme

Salmon Group Systems. Engsund Fiskeoppdrett AS - Ådnekvamme Generert: 03.12.2015 15:23 Salmon Group Systems Engsund Fiskeoppdrett AS - Ådnekvamme Kvalitetshandbok innholdsfortegnelse - 1 IK og HMS-system - 1.1 Kvalitetssystemet - 1.1.1 Innhold Kvalitetshandbok

Detaljer

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage

Detaljer

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår Generert: 02.10.2015 11:59 Salmon Group Systems EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår Kvalitetshandbok innholdsfor tegnelse - 1 IK og HMS-system - 1.1 Kvalitetssystemet - 1.1.1 Innhold Kvalitetshandbok

Detaljer

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk

Detaljer

1.0 Innholdsfortegnelse IK-akva, IK-HMS og IK-vassdragsanlegg for Midt-Norsk Havbruk as

1.0 Innholdsfortegnelse IK-akva, IK-HMS og IK-vassdragsanlegg for Midt-Norsk Havbruk as Dokument nr.: 1.0 Dokument navn: Innholdsfortegnelse Antall sider: 3 Erstatter dokument: 03.05.17 Revisjon dato: 28.02.18 Utarbeidet av: AGN Godkjent av: Frank Øren Godkjent dato: 03.05.18 1.0 Innholdsfortegnelse

Detaljer

SVANØY HAVBRUK AS Vågsøya - Stamfisk

SVANØY HAVBRUK AS Vågsøya - Stamfisk SVANØY HAVBRUK AS Vågsøya - Stamfisk 1 IK og HMS-system 1.1 Kvalitetssystemet 1.1.1 Innhold Kvalitetshandbok 1.1.2 Beskrivelse av Kvalitetssystemet, HMS og IK-akva 1.2 Organisering av HMS og IK-akva arbeidet

Detaljer

Akvakulturfaget Røkting og drift

Akvakulturfaget Røkting og drift Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Akvakulturfaget

Detaljer

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 70 IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 1.0 Formål og omfang: 1.1 Dokumentet skal beskrive oppbygging og anvendelse av beredskapsplanene for bedriften. 1.2 Beredskap er de materielle, menneskelige

Detaljer

STEINVIK FISKEFARM AS Generelt

STEINVIK FISKEFARM AS Generelt 1.0 IK og HMS -system Revisjonsdato 1.01 Kvalitetssystemet 1.01.01 Innhald Kvalitetshandbok. Steinvik Fiskefarm AS 1.01.02 Beskriving av Kvalitetssystemet, HMS og IK-akva 1.01.02-1 Omgrep i IK-akvakultur

Detaljer

Status rensefiskbruk

Status rensefiskbruk FHFs nationale konferanse Forebygging og kontroll av lus Status rensefiskbruk med fokus på velferd og helse Trondheim, 22.januar 2018 Siri Giskegjerde, veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø as - Fiskehelsetjeneste

Detaljer

6.0 Beredskapsplan MNH

6.0 Beredskapsplan MNH 6.0 Beredskapsplan MNH 6.0 Beredskapsplan MNH Formål Beredskapsplanen skal bidra til å forebygge, hindre og evt. håndtere situasjoner som rømming, akutt fiskesykdom, massedød, forurensning samt trusler

Detaljer

Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd

Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd Akseptkriterier for risikovurdering Isqueen AS Score Sannsynlighet Sannsynlighet Fiskehelse og fiskevelferd Score Kategori Konsekvens Rømming- laks Konsekvens Helse / arbeidsmiljø Konsekvens Ytre miljø

Detaljer

Internkontroll manual. Aller Aqua Norway Langøy i Solund Kommune. Revidert 1. mars 2017

Internkontroll manual. Aller Aqua Norway Langøy i Solund Kommune. Revidert 1. mars 2017 Internkontroll manual Aller Aqua Norway Langøy i Solund Kommune Revidert 1. mars 017 Revisjon: 1 Dato: 15.04.016 1 Forfatter: SS Kontroll SS Innholdsfortegnelse Kapittel/ dok nr. Dok. tittel Perm Revidert

Detaljer

En beredskapssituasjon oppstår når en hendelse truer miljø og fiskehelse i tillegg til fiskevelferden på den enkelte lokalitet.

En beredskapssituasjon oppstår når en hendelse truer miljø og fiskehelse i tillegg til fiskevelferden på den enkelte lokalitet. Dokument administrator: Steinar Myrvold Gyldig fra: 19.06.2017 Revisjon: 1.6 Godkjent av: Steinar Myrvold Revisjonsfrist: 19.06.2018 ID: 1083 Beredskapsplan forøkt dødelighet, rømming eller mistanke om

Detaljer

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk

Detaljer

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012 PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012 Nummer 03.01 Tittel BEREDSKAPSPLAN FOR RØMMING Firma Helgeland Havbruksstasjon Avdeling Dønna og Storskala Kategori Drift Ansvarlig Avdelingsleder

Detaljer

SJUKDOMS- OG LUSESMITTE. BRUK AV LEPPEFISK Gjelder kun lokalitet: Langeråa,Vågsøya,Marøytåa,Grunnsøya

SJUKDOMS- OG LUSESMITTE. BRUK AV LEPPEFISK Gjelder kun lokalitet: Langeråa,Vågsøya,Marøytåa,Grunnsøya SJUKDOMS- OG LUSESMITTE Tilstede: Johan Peter Andersson,Elin Tveit Sveen,Harald Johan Karstensen,Trond Sveen,Geir Karstensen,Ann Helen Hovden,Nils Tore Karstensen,Øyvind Mjønerud, Versjon 3, sist gjennomgang

Detaljer

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om

Detaljer

Rognkjeks: Biologi og behov

Rognkjeks: Biologi og behov www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging

Detaljer

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva LINGALAKS AS Lingalaks AS - Administrasjon Lokalitet: Lingalaks AS - Administrasjon Opprettet: ettet:14.04.2015 11:07 Sist revidert t av: Ulrik Hansen Godkjent av: Revisjon: 02.11.2016 19:21 Versjon: 3

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Dok.ID: D Ansvar 1.0 Formål Administrerande direktør har ansvar for: - at verksemda har ein oppdatert beredskapsplan.

Dok.ID: D Ansvar 1.0 Formål Administrerande direktør har ansvar for: - at verksemda har ein oppdatert beredskapsplan. Kvalitetssystem Beredskapsplan ved rømming av fisk Utgåve: 9.01-01.11.2016 Oppdatert av: RK Dok.ansvarleg: RK Godkjent av: VH Første utgåve: 01.11.2005 Dok.ID: D00113 Beredskapsplanen skal sikra at rømming

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne

Detaljer

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:

Detaljer

VEDLEGG NR 9 IK, BEREDSKAP OG RISIKOANALYSE

VEDLEGG NR 9 IK, BEREDSKAP OG RISIKOANALYSE ST RDAL AQUAPRODUKSJON VEDLEGG NR 9 IK, BEREDSKAP OG RISIKOANALYSE Vedlegg til søknad om settefisktillatelse Internkontroll- beskrivelse av kvalitetssikringssystem, beredskapsplaner, fiskevelferd, fiskesykdommer,

Detaljer

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6. BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6. KRAVENE ER NÆRINGENS TILNÆRMING FOR Å SIKRE SEG MOT NY ELLER ALVORLIG SYKDOM, OG GJELDER NORDOVER

Detaljer

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets

Detaljer

1.1.1 Innhold Kvalitetshandbok Beskrivelse av Kvalitetssystemet, HMS og IK-akva Organisering av HMS og IK-akva arbeidet

1.1.1 Innhold Kvalitetshandbok Beskrivelse av Kvalitetssystemet, HMS og IK-akva Organisering av HMS og IK-akva arbeidet LOKAL KVALITETSHÅNDBOKA SULEFISK AS Sulefisk AS 1 IK og HMS-system 1.1 Kvalitetssystemet 1.1.1 Innhold Kvalitetshandbok 1.1.2 Beskrivelse av Kvalitetssystemet, HMS og IK-akva 1.1.3 Organisering av HMS

Detaljer

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet: SULEFISK AS Utskriftsdato: 09.11.2016 SJUKDOMS- OG LUSESMITTE Tilstede: Dirk Klein,Thilo Damerau,Henning Nielsen,Sissel Kråkås,Kjetil Sundal,Øyvind Mjønerud,Stein Anders Krakhellen,Rafal Lamert,Øystein

Detaljer

Nordlaks Oppdrett AS

Nordlaks Oppdrett AS Formål 1 av 10 - Forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer - Håndtere sykdomsutbrudd og massedød - Sikre god fiskevelferd Beredskapsplanen gjelder for lokalitetene: Driftsenhet Vesterålen Lokalitetsnavn:

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Sist oppdatert - Februar 2015 1.Internkontroll HMS/AKVA Formål i lovgivning 1 i IK-akva-forskriften - formålsparagrafen: Sikre systematisk gjennomføring av tiltak

Detaljer

Beste praksis, hva er det?

Beste praksis, hva er det? Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo

Detaljer

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling Sjekkpunkt ved utsett av fisk Montering av utstyr flytekrage, not, fortøyning og flåte Generelt Arbeides det systematisk med IK Akvakultur (eksempelvis; prosedyrer, rutiner, sjekklister og opplæring av

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Sist oppdatert - Mars 2017 1.Internkontroll HMS/AKVA Formål i lovgivning 1 i IK-akva-forskriften - formålsparagrafen: Sikre systematisk gjennomføring av tiltak

Detaljer

Beredskapslan for værmessig påvirkninger og havari

Beredskapslan for værmessig påvirkninger og havari Beredskapslan for værmessig påvirkninger og havari Opprettet: 05.03.2015 - Av: Jonny Nikolaisen Endret: 14.07.2015 - Av: Evy Roymo Tittel: Kategori: Beredskapslan for værmessig påvirkninger og havari Matfisk\Prosedyrehåndbok\Beredskapsplaner

Detaljer

Helse- velferdsplan Dato

Helse- velferdsplan Dato Helse- velferdsplan Dato 27.07.2018 Anlegg: Onarheim Bruk AS avd. Postsmolt, lokalitetsnr. Hovedmål: Anlegget skal produsere postsmolt slik at fiskens velferd ivaretas og fisken ikke utsettes for

Detaljer

PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler

PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler Fareområder PM2 Matfisk-vekst PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum Dato: 08.12.2014 (endret 15.06.2015) Kontaktperson: Berit Johansen Generelt om bruk av dødfiskoppsamler Dødfiskoppsamler i

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Nye reguleringer i Norge og Europarådet Nye reguleringer i Norge og Europarådet Animal welfare in fisheries and aquaculture, Workshop, Bergen Aquarium, 6-7 December Inger Helen Stenevik, Mattilsynet, Hovedkontoret, Seksjon dyrevern og kosmetikk

Detaljer

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS Laget til: GAIA SALMMON Forberedt av: Bjarne Bjørkan Dato: 10.05.2016 Dokument nummer: LPL-003-02-2016-B Copyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 1 av 6 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Høring revisjon av Luseforskriften

Høring revisjon av Luseforskriften Mattilsynet Vår ref: TS Oslo 11. mai 2017 Høring revisjon av Luseforskriften Tekna er landets største forening for akademikere. Vi har 72 000 medlemmer med høyere grads - og utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa Esri norsk brukerkonferanse Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 06.02.14 Svein Andersland ...Akvator AS... Konsulentfirma på

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 8 Formål: Veilederen skal bidra til å sikre en optimal og effektiv bruk av rognkjeks som rensefisk til lusebekjempelse i havbruk,

Detaljer

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT ROMSDAL OG SUNNMØRE MELLOM HUSTADVIKA OG STADT Oppdatert 21. juni 2019

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT ROMSDAL OG SUNNMØRE MELLOM HUSTADVIKA OG STADT Oppdatert 21. juni 2019 BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT ROMSDAL OG SUNNMØRE MELLOM HUSTADVIKA OG STADT Oppdatert 21. juni 2019 Kravene er næringens tilnærming for å sikre seg mot ny eller alvorlig sykdom, og gjelder mellom

Detaljer

Risikokartlegging. Lokalitet: Uføro. Type anlegg: 6 stk. Aqualine 160m plastringer

Risikokartlegging. Lokalitet: Uføro. Type anlegg: 6 stk. Aqualine 160m plastringer Risikokartlegging Lokalitet: Uføro Type anlegg: 6 stk. Aqualine 160m plastringer Sannsynlighet: Vurdering 1-5 1=lav sannsynlighet, 5=høg sannsynlighet Konsekvens: Vurdering 1-5 1=lav konsekvens, 5=høg

Detaljer

Produksjonsområder og sonedrift

Produksjonsområder og sonedrift Produksjonsområder og sonedrift Fiskehelsesituasjonen i Midt Norge Aud Skrudland. Mattilsynet region Midt Det store bildet er urovekkende i Midt Norge Resistens Sykdommer Velferd Svinn De store selskap

Detaljer

OPPLÆRINGSLOGG - VG3 AKVAKULTUR. Røkting og drift

OPPLÆRINGSLOGG - VG3 AKVAKULTUR. Røkting og drift OPPLÆRINGSLOGG - VG3 KVKULTUR Røkting og drift 1 Kompetansemål 1 kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidsprosesser i akvakulturnæringen etter gjeldende standarder og regelverk eskrivelse

Detaljer

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Oppsummering Pilotprosjekt AGD Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy

Detaljer

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon

Detaljer

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Krav fra markedet? Det er ikke bra at dere bruker lys 24 timer i døgnet fisken får ikke sove! Kan dere dokumentere at leppefisken har det bra?

Detaljer

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen Fiskeridirektoratet region Nordland Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep Roger Sørensen 22.03.2010 Fagområder og begrep 1) MTB er sentralt begrep i akvakulturregelverket 2) Driftsplan matfisk

Detaljer

Landbaserte matfiskanlegg

Landbaserte matfiskanlegg Landbaserte matfiskanlegg Etableringssøknader Aud Skrudland. Mattilsynet, region Midt. 19.april Mattilsynets godkjenning Akvakulturlovens 6 krever tillatelse fra Mattilsynet Krav i forskrift om etablering

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

Hvordan vurdere risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner

Hvordan vurdere risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner Dokument ID: Versjon 1.0 Dato opprettet: 05.12.2017 Revidert: Hvem gjelder faktaarket for: Hvordan vurdere risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner Brønnbåter som vare- og tjenesteleverandører

Detaljer

Marine Harvest, Storstrompan

Marine Harvest, Storstrompan JOURNAL 2-2018 19.02.2018 LOKALITET Storstrompan LOK. NR. / KONSESJONSNR. NL0007/13124 GENERASJON H17 DATO 19/2-18 SJØTEMPERATUR 6,13 grader ANTALL FISK (UKE 7) 1 307 505 SNITTVEKT (UKE 7) 1,4 kg SETTEFISK

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Rømmingsfare og avlusing

Rømmingsfare og avlusing Rømmingsfare og avlusing Berit Johansen FosenSeminaret 25.11.15 Agenda Rømming laks per 01.09.15 Hvor rømmer fisken fra? Hva er årsaken til rømming? Avlusingsoperasjon-generelt Håndtering av notpose Faremomenter-noen

Detaljer

Beredskapsplan for Hardingsmolt AS

Beredskapsplan for Hardingsmolt AS Beredskapsplan for Hardingsmolt AS Dato: 08.01.2015 Revisjonsdato: 13.02.2015 Utarbeida av: KB Side nr: 1 av 6 Denne beredskapsplanen er utarbeida i samsvar med Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturforskriften),

Detaljer

Plan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5

Plan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5 Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: 07.01.15 Godkjent av: TGR Side 1 av 5 1. Formål Beredskapsplanen har som hovedmålsetting å forhindre og begrense eventuell rømming, forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Risikovurdering (4-02)

Risikovurdering (4-02) Mottak av fisk Risiko Førebyggjande for Not sett i sjø før utsett av fisk Nota heng seg fast ved utsett og det vert hull i nota 0 Anbefales Skal ha dykker som kontrollerar nota før det vert sett fisk i

Detaljer

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell

Detaljer

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming Marianne Halse Fiskehelsesjef LUSEBEKJEMPELSE I SALMAR Lusebekjempelse i SalMar Farming handler om forebygging heller enn brannslukking

Detaljer

Risikoanalyse Storevikholmen

Risikoanalyse Storevikholmen Utarbeidet av: Jarle Eidet Risikoanalyse Storevikholmen Dok.ansv.: trei Godkjent av: Willy Berglund Dok ID: 4.1.4.2 Ver: 2.00 Dato: 11.02.2015 Side 1 av 15 Innledning: Risikoanalysen skal belyse alle risikoer

Detaljer

IVERKSETT TILTAK > VARSLE INTERNT > VARSLE EKSTERNT

IVERKSETT TILTAK > VARSLE INTERNT > VARSLE EKSTERNT 7.3 Rømming av fisk Opprettet: 14.04.2016 Revidert: 10.02.2017 Tegn som kan tyde på rømming av fisk - Observasjon av oppdrettslaks ved anlegg. - Det blir observert villfisk i merd. - Reduksjon i appetitt.

Detaljer

Beredskapsplan ved mistanke om rømming og ved rømming

Beredskapsplan ved mistanke om rømming og ved rømming Grieg Seafood Finnmark AS Beredskapsplan ved mistanke om rømming og ved rømming Dokument id: 2.6.2.1.1. 6 Revisjonsnummer: 6 Revidert dato : 25. 6.18 1 av 3 Beredskapsplan ved mistanke om rømming og ved

Detaljer

RAPPORT GRØN KONSESJON SF-SU 38 LOKALITET BUKKHOLMEN (11721) SULEFISK AS

RAPPORT GRØN KONSESJON SF-SU 38 LOKALITET BUKKHOLMEN (11721) SULEFISK AS RAPPORT GRØN KONSESJON SF-SU 38 LOKALITET BUKKHOLMEN (11721) SULEFISK AS Sulefisk AS fekk 04.07.14 tildelt løyve SF-SU 38. Konsesjonen vart tildelt i gruppe C ved tildeling av grøne konsesjonar. Sulefisk

Detaljer

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING Vest Aqua Base AS Årskog 5419 FITJAR Deres ref: Vår ref: 2016/201741 Dato: 09.12.2016 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING Saken gjelder 35357 - ÅRSKOG, Lokalitetsnummer 35357 Hovedinntrykk

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke? Hva forventer forvaltningen av oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke? Årssamling i Midtnorsk Havbrukslag 2011 Jan Erich Rønneberg, Fiskeridirektoratet rmr Hva er en ulykke i denne sammenheng?

Detaljer

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa Erstatter versjon fra 18.02.19. Gjelder fra 07.05.2019 Neste endring ved behov Kontaktperson Lene-Catrin Ervik (telefon 911 70477): lene@akerbla.no

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa Erstatter versjon fra 19.6.2018. Gjelder fra 5.10.2018 Neste endring ved behov Kontaktperson Lene-Catrin Ervik (telefon 911 70477): lene@akerbla.no

Detaljer

Dok.id.: 10.1.5. Gjelder fra: 13.02.2014. Generell del... 1. 1. Beredskapsplan matfisk bygger på de planene som er lagt for beredskap i SalMar ASA.

Dok.id.: 10.1.5. Gjelder fra: 13.02.2014. Generell del... 1. 1. Beredskapsplan matfisk bygger på de planene som er lagt for beredskap i SalMar ASA. Beredskapsplan 12844 Seterneset Dok.id.: 10.1.5 Utgave: 1.00 Skrevet av: Lill Connie Furu Gjelder fra: 13.02.2014 Sign.: Alf Jostein Skjærvik Vesentlige endringer skal meldes til Mattilsynet Innhold Generell

Detaljer

Beredskapsplan for sykdom og massedød

Beredskapsplan for sykdom og massedød Dokumentadministrator: Inger Lise Bølgen ID: 1309 Gyldig fra: 21.11.2016 Versjon: 1.10 BEREDSKAPSPLAN VED SYKDOM OG MASSEDØD Beredskapsplan for sykdom og massedød NRS Finnmark AS Markvn. 38 B Postboks

Detaljer

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa Erstatter versjon fra 13.6.2017. Gjelder fra 22.11.2017 Neste endring ved behov Kontaktperson Lene-Catrin Ervik (telefon 911 70477): lene@akerbla.no

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri Nofima & FHF 18. sept 2012 - Tromsø Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen, Hovedkontoret Hva jeg ønsker å formidle

Detaljer

Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør Gardermoen

Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør Gardermoen Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør 10.10.08 Gardermoen Marine Harvest Norway 216 konsesjoner 95 lokaliteter 25 anlegg ferskvann 2 anlegg for avl / rogn 4 pakkeri ca 1200 ansatte 2 Region Sør

Detaljer

Risikomatriser til bruk i VIS. Risikomatriser NRS

Risikomatriser til bruk i VIS. Risikomatriser NRS 1. Hygiene Risikomatriser NRS Gul farge Kontrollpunkt. Kan være fare for mattryggheten. Risikoreduserende tiltak vurderes. Rød farge CCP. Høy fare for mattrygghet. Vil som oftest kreve strakstiltak eller

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Beredskapsplan mot sykdom og massedød. Konsesjonsnumre: Godkjente lokaliteter: Kapasitet MORTENSNES STORE KUFJORD 10839

Beredskapsplan mot sykdom og massedød. Konsesjonsnumre: Godkjente lokaliteter: Kapasitet MORTENSNES STORE KUFJORD 10839 7.2 BEREDSKAPSPLAN MOT SYKDOM OG MASSEDØD Prosedyre for tiltak ved sykdom og/eller massedød Handlingsplan for forebygging av sykdom og massedød NRS Finnmark AS Markedsgata 3, Postboks 1154, 9504 Alta Konsesjonsnumre:

Detaljer

PM 2.7 Spyling av not i sjø.

PM 2.7 Spyling av not i sjø. Fareområde PM2 Matfisk-vekst PM 2.7 Spyling av not i sjø. Dato: 17.11.2015 Kontaktperson: Berit Johansen Eksempel på beltegående vaskerobot. (Foto: MPI) Vaskerigg som håndteres med kran (Foto: Akvagroup)

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Sunnhordland Fiskehelsenettverk

Sunnhordland Fiskehelsenettverk Avtalen beskriver et forpliktende samarbeid inngått mellom selskapene i Sunnhordland Fiskehelsenettverk se vedlegg A Nettverkskontakt: Nils Arve Eidsheim Vara, nettverkskontakt: Lene Stokka (MH) Nettverkssekretær:

Detaljer

Forskrift om fangstbasert akvakultur Hjemmel: Rettelser:

Forskrift om fangstbasert akvakultur Hjemmel: Rettelser: Forskrift om fangstbasert akvakultur Dato FOR-2014-12-15-1831 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015, 01.07.2015 Sist endret Endrer FOR-2004-12-22-1799,

Detaljer

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS Styret og ledelsen - rolleforståelse og grensesnitt Advokatfirmaet Selmer AS Analyse Utviklingstrekk

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS -Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Petternes H17 Dette er 2. delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy kommune

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften

Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr.

Detaljer

Fokus på fiskevelferd

Fokus på fiskevelferd Fokus på fiskevelferd -Utfordringer sett fra Mattilsynet Innlegg under AquaNor 2017 Margareth Bergesen Veterinær / Spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord Mattilsynet = Festbremsen? Hvilke roller har

Detaljer