Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund

Transkript

1 Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 32/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og framlagt forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan: Plankart, sist datert Planbestemmelser og retningslinjer, datert med følgende endringer: Plankartet: Grønnstruktur sør og sørøst for Langmo forlenges til plangrensen mot øst. Planbestemmelsene, del B: I pkt. 1.1 strykes strekpunkt 1 om at nordlig del av massedeponi Øvre Forset skal fullføres før opparbeiding og utbygging av Langmo kan igangsettes. Pkt. 1.1, strekpunkt 3, endres til «målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav». «i minst ett år før utbygging» strykes. Pkt. 5.2 strykes gjelder krav om at område K3 B ikke kan tas i bruk før det foreligger avklaringer for fv Pkt. 6.3 endres til: «Område R2 kan ikke tas i bruk før det foreligger en ferdig reguleringsplan for fv. 704 Tanem-Tulluan, og det er gjort avtaler om finansiering.» I pkt (om område N2) tilføyes:«, og etter at område K1 A er bygd ut med næringsbebyggelse.» Kommunestyret behandling : Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) ba om vurdering av egen habilitet. Kommunestyret anser Gundersen for å være inhabil, jfr. forvaltningsloven 6 2.ledd. Gundersen fratrådte under behandlingen av saken, og Arne Eggan (SP) tiltrådte. Medlem Astrid Grendstad (MDG) ba om vurdering av egen habilitet. Kommunestyret anser Grendstad for å være habil i saken. Side 1 av 16

2 Medlem Ole Horgøien (FrP) fremmet følgende endringsforslag: «Stryk siste kulepunkt i formannskapets innstilling». Medlem Paal Christian Bjønnes (V) fremmet følgende endringsforslag: «Områdene K3B og R2 tas ut av planen. Begrunnelsen for dette er at vi ønsker å se en helhetlig utvikling av området der vi først og fremst ønsker næringsetableringer og hestesportsenter på Tulluan. Ønsket om næringsetableringer vil være i konflikt med et stort steinbrudd som vil generere både støy og støv. Mange høringsuttalelser fremhever friluftslivsverdiene i området. Fylkeskommunen uttaler at det er god tilgang på råstoffer i andre uttak, og det anbefales at man utvider disse i stedet for å etablere nye». Medlem Astrid Grendstad (MDG) fremmet følgende endringsforslag: 1. Kulturminner, herunder "Via Montana", Fjellveien, seterveier og andre kulturminner i planområdet blir avmerket på kart for planområdet. "Via Montana" er i skriftlige kilder fra 1529 og trykt i 1536, og dermed i verneklasse I og automatisk fredet på grunn av alder. 2. De rødlista naturtypene vest i det planlagte myrarealet blir hensynsivaretatt på plankart. Etablering av næring på denne myra bør bygges med byggeteknikk som ivaretar CO2 lagring». Ved votering over formannskapets innstilling mot Bjønnes forslag, ble formannskapets innstilling vedtatt med 16 mot 6 (V/SV/MDG) stemmer. Ved votering falt Horgøiens endringsforslag med 5 mot 17 (AP/SP/SV/V/MDG) stemmer. Ved votering falt Grendstads endringsforslag pkt 1. med 1 mot 21 (AP/SP/SV/H/FrP/V) stemmer. Ved votering falt Grendstads endringsforslag pkt 2. med 2 mot 20 (AP/SP/SV/H/FrP/V) stemmer. Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og framlagt forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan: Plankart, sist datert Planbestemmelser og retningslinjer, datert med følgende endringer: Plankartet: Grønnstruktur sør og sørøst for Langmo forlenges til plangrensen mot øst. Planbestemmelsene, del B: I pkt. 1.1 strykes strekpunkt 1 om at nordlig del av massedeponi Øvre Forset skal fullføres før opparbeiding og utbygging av Langmo kan igangsettes. Pkt. 1.1, strekpunkt 3, endres til «målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav». «i minst ett år før utbygging» strykes. Pkt. 5.2 strykes gjelder krav om at område K3 B ikke kan tas i bruk før det foreligger avklaringer for fv Side 2 av 16

3 Pkt. 6.3 endres til: «Område R2 kan ikke tas i bruk før det foreligger en ferdig reguleringsplan for fv. 704 Tanem-Tulluan, og det er gjort avtaler om finansiering.» I pkt (om område N2) tilføyes:«, og etter at område K1 A er bygd ut med næringsbebyggelse.» Formannskapet behandling : Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser Gundersen for å være inhabil i saken, jfr. forvaltningsloven 6 2.ledd. Gundersen fratrådte under behandlingen av saken. Saksprotokoll fra miljøutvalgets behandling av saken , ble delt ut i møtet. Medlem Paal Christian Bjønnes (V) fremmet følgende endringsforslag: «Områdene K3B og R2 tas ut av planen. Begrunnelsen for dette er at vi ønsker å se en helhetlig utvikling av området der vi først og fremst ønsker næringsetableringer og hestesportsenter på Tulluan. Ønsket om næringsetableringer vil være i konflikt med et stort steinbrudd som vil generere både støy og støv. Mange høringsuttalelser fremhever friluftslivsverdiene i området. Fylkeskommunen uttaler at det er god tilgang på råstoffer i andre uttak, og det anbefales at man utvider disse i stedet for å etablere nye». Medlem Ole Horgøien (FrP) fremmet følgende endringsforslag: «Stryk siste kulepunkt i rådmannens innstilling». Ved votering falt Horgøiens endringsforslag med 2 mot 4 (AP/SV//V) stemmer. Ved votering falt Bjønnes endringsforslag med 1 mot 5 (AP/SV/H/FrP) stemmer. Ved votering ble rådmannens innstilling vedtatt med 5 mot 1 (V) stemme. Utvalg for miljøs vedtak Utvalg for miljø har ikke merknader til rådmannens innstilling til formannskapet. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) ba om vurdering av egen habilitet. Utvalg for miljø anser Gundersen for å være habil i saken. Medlem Astrid Grendstad (MDG) ba om vurdering av egen habilitet. Utvalg for miljø anser Grendstad for å være habil i saken. Medlem Astrid Grendstad (MDG) fremmet følgende forslag: 1. «Utvalg for miljø anbefaler at området «K3B» og «R2» tas ut av planen». 2. «Veien «Via montana» - automatisk fredet kulturminne hensyntas i planen». 3. «Området «N2» vurdere om ny teknologi for CO2 lagring blir tatt i bruk». Ved votering falt Grendstads forslag punkt 1 med 4 mot 1 (MDG) stemme. Ved votering falt Grendstads forslag punkt 2 med 3 mot 2 (SV/MDG) stemmer. Ved votering falt Grendstads forslag punkt 3 med 3 mot 2 (SV/MDG) stemmer. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 3 mot 2 (SV/MDG) stemmer Ved votering over innstillingen mot Grendstads forslag, ble innstillingen vedtatt. Side 3 av 16

4 Rådmannens innstilling til Utvalg for miljø Utvalg for miljø har ikke merknader til rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling til formannskapet Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og framlagt forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan: Plankart, sist datert Planbestemmelser og retningslinjer, datert med følgende endringer: Plankartet: Grønnstruktur sør og sørøst for Langmo forlenges til plangrensen mot øst. Planbestemmelsene, del B: I pkt. 1.1 strykes strekpunkt 1 om at nordlig del av massedeponi Øvre Forset skal fullføres før opparbeiding og utbygging av Langmo kan igangsettes. Pkt. 1.1, strekpunkt 3, endres til «målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav». «i minst ett år før utbygging» strykes. Pkt. 5.2 strykes gjelder krav om at område K3 B ikke kan tas i bruk før det foreligger avklaringer for fv Pkt. 6.3 endres til: «Område R2 kan ikke tas i bruk før det foreligger en ferdig reguleringsplan for fv. 704 Tanem-Tulluan, og det er gjort avtaler om finansiering.» I pkt (om område N2) tilføyes: «, og etter at område K1 A er bygd ut med næringsbebyggelse.» SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, sist dat Planbestemmelser og retningslinjer, dat Planbeskrivelse, dat basert på planforslag dat. august-september Formannskapets sak 25/16, møte Uttalelser etter ny høring - Offentlige instanser - Organisasjoner, grunneiere m.fl. Dokumenter fra første høring, sendt ut september 2015, kan ses på kommunens hjemmeside: Tanem-Tulluan/Horing/ Side 4 av 16

5 SAKSOPPLYSNINGER Forslaget til kommunedelplan har tidligere vært behandlet av formannskapet i september 2015 og mars 2016, og vært ute på høring i to omganger. Planen legges nå fram med sikte på sluttbehandling og vedtak. Planen berører alle de fagområder Utvalg for miljø har ansvar for miljø, næring og samferdsel. Utvalget gis derfor anledning til å komme med merknader. Den formelle myndighet til behandling og vedtak er tillagt formannskapet og kommunestyret. Etter åpent møte og høring sist høst kom det inn i alt 19 uttalelser. Disse er oppsummert og vurdert ved formannskapets behandling , jf. vedlegg 4. Planforslaget viser areal for grus- og steinuttak, massedeponi, boliger (Langmo), næringsbebyggelse m.m. Forslaget består av plankart, samt bestemmelser og retningslinjer. Det er dessuten utarbeidet en planbeskrivelse. Denne inneholder bl.a. opplysninger om formålet med planen, status og forslagets innhold, samt en konsekvensutredning. Ved formannskapets forrige behandling var areal for steinuttak et viktig tema. Dette gjaldt områdene R2 og K3 B på plankartet. Formannskapet vedtok at disse fortsatt skulle være med i planen. Videre framgår følgende av vedtaket: «Åpning av de to omtalte steinbruddene utsettes inntil det foreligger avklaringer tilknyttet trasevalg og finansiering av Fv 704 fra Tanem til Tulluan. Formannskapet ønsker at høringsuttalelser omhandler konsekvenser av å ta med eller ta ut R2 og K3B.» For øvrig gikk formannskapet inn for følgende endringer, som er innarbeidet i det forslaget som framgår av vedlegg 1 og 2: Kravet om at fv. 704 skal være ferdig utbedret forbi Tanem utvides til også å gjelde næringsområde N2, framtidig næringsbebyggelse innenfor grustakene og deponi innenfor Nedre Forset. Regulering og utbygging av næringsbebyggelse i grustakene, utover virksomhet som har tilknytning til masseproduksjon, utsettes til grusen er tatt ut. Utbygging av Langmo utsettes til grusuttaket og påfølgende istandsetting har kommet lenger sør enn foreslått tidligere. Illustrasjonsplanene tas ut og bestemmelsene endres slik at de blir mindre detaljert mht interne driftsforhold i grustak og steinbrudd. Etappeinndeling og krav om istandsetting i grusområdene ved grensen mellom Øvre og Nedre Forset endres. Ved 2. gangs høring kom det inn i alt 17 uttalelser se vedlegg 5 og senere gjennomgang. Formannskapet må nå vurdere om det er behov for å gjøre nye endringer i planen. Eventuelle vesentlige endringer kan kreve ny høring. Dersom formannskapet ikke ønsker å imøtekomme vilkår for egengodkjenning fra statlige og regionale etater, vil det være aktuelt med avklaringer gjennom nye drøftinger eller mekling. Side 5 av 16

6 GJENNOMGANG AV UTTALELSER Nedenfor følger en gjennomgang av de nye uttalelsene som har kommet inn. Det er lagt vekt på å trekke ut de viktigste merknadene, med spesiell fokus på steinbrudd og nye momenter. Innkomne uttalelser Det har kommet inn uttalelser fra følgende offentlige instanser: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag samordnet statlig uttalelse dat , vedlagt uttalelse fra følgende fagmyndigheter: - Statens vegvesen, brev dat Direktoratet for mineralforvaltning, brev dat Fylkesmannens fagavdelinger, brev dat Fra private grunneiere, organisasjoner og andre foreligger uttalelser fra følgende: 3. Jørund Braa, brev dat May Britt Flønes m.fl., brev dat Skillingsvegen sameieforening, brev dat Klæbu skogeierlag, brev dat Kristine O. Stene, brev dat Håvard Grenstad, brev oversendt Astma- og allergiforbundet, brev dat Pro Invenia AS, brev dat Tor Arne Gausen, brev dat Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu, brev dat Selberg Arkitekter AS, brev dat Forum for Natur og Friluftsliv, brev dat Harald S. Hansen, e-post dat Næringsforeningen i Trondheimsregionen, brev dat Søbstad AS/Vassfjellet Næringspark AS, brev dat Oppsummering av uttalelsene 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen har ikke fremmet vilkår for egengodkjenning, og gjentar innspill til forrige høring: «Når det gjelder pukk, er det god tilgang på råstoffer i andre uttak. Ut fra en regional synsvinkel har dermed det planlagte steinuttaket lavere prioritet enn grusressursene.» De minner om utredningen «Pukk og grus i Trondheimsregionen» som generelt sett anbefaler å utvide eksisterende uttak framfor å anlegge nye. Fylkeskommunen understreker også viktigheten av å styre rekkefølgen av uttak. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Med grunnlag i uttalelse fra Statens vegvesen er det fremmet ett vilkår for egengodkjenning: «Bestemmelse 6.3 må endres til: Område R2 kan ikke tas i bruk før det foreligger en ferdig reguleringsplan for Fv. 704 Tanem Tulluan, og det er gjort avtaler om finansiering.» Statens vegvesen mener kommunens formulering er for vag. Denne sier at R2 «ikke kan tas i bruk før det foreligger avklaringer knyttet til trasevalg og finansiering av Fv. 704 fra Tanem til Tulluan». Det gis i tillegg følgende faglige råd fra Fylkesmannen: Side 6 av 16

7 1. Bestemmelser og retningslinjer om rekkefølge og etappevise uttak for å ivareta grøntkorridorer fra Nidelva til utmarksområdene i Vassfjellet må legges til grunn ved utarbeiding av detaljplaner for de enkelte uttaks- og deponiområdene. 2. Ved tilplantning og istandsetting av uttaksområdene må det brukes stedegne arter. 3. Samlet areal til næringsformål innenfor planområdet for kommunedelplanen bør reduseres, enten ved en endring av formålet for deler av de tidligere vedtatte områdene N1 og N2 eller ved å ta ut muligheten av å etablere næringsbebyggelse i område K1 A. 4. Område R2 bør tas ut av planen inntil det er gjort en mer helhetlig vurdering av om behovet for pukk i Trondheimsregionen dekkes av allerede etablerte uttaksområder. 5. Planbestemmelsen 5.1 om at det kan åpnes for uttak av stein i områder for kombinert formål K3 bør tas ut av planen. Supplerende opplysninger og vurderinger i tilknytning faglige råd: Det vil svekke planens innhold som styringsverktøy dersom planen skal ha en lavere detaljeringsgrad mht etappevis uttak. (Se her merknad fra DMF.) Fylkesmannen støtter her Klæbu kommune. De er positive til utvidelse av grøntkorridoren langs Tullbekken, da pga økologisk funksjon og avrenning. Det bør gis en ny vurdering av samlet areal til næringsformål. N1 og N2 ligger i et myrområde som foreløpig er lite utbygd, og som det i dag er høyere prioritert å ivareta enn tidligere. Dette på bakgrunn av kunnskap om naturmangfold og klimautfordringer. Dersom det skal åpnes for næringsbebyggelse i område K1 A, mener de at formålet for deler av N1 og N2 bør endres. Etablering av nye steinbrudd vil medføre store inngrep i landskapet, og slik drift vil være utfordrende mht støy, støv og trafikk. De poengterer at det er åpnet for store uttak ikke langt unna i Trondheim og Melhus. De minner om at Vassfjellet har stor verdi som friluftsområde, også regionalt, samtidig som det er et viktig viltområde og har flere viktige naturtyper. Når det gjelder steinbruddet K3 B nevner Fylkesmannen deres uttalelse til dispensasjon til prøveuttak av stein, der de sier at «omsøkt område bør avsluttes i henhold til reguleringsplanen med igjenfylling og tilbakeføring til landbruksområde». Øvrige merknader: Fylkesmannen poengterer at grusforekomstene ved foten av Vassfjellet er en viktig ressurs, og at uttakene her er viktig både lokalt og regionalt. Landbruk og bygdeutvikling viser til tidligere vilkår til Øvre Forset deponi om en landbruksfaglig vurdering. Kommunen har valgt å ta ut den delen av området som ikke tidligere var avmerket i kommuneplanen. Det gjøres da oppmerksom på at en eventuell utvidelse som foreslås regulert senere, ikke vil være i tråd med overordna plan. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) mener at planen fortsatt har en svært høy detaljeringsgrad for en kommuneplan, som kan åpne for behov for framtidig dispensasjon. De registrerer imidlertid at de punkter de hadde innsigelser til, er tatt ut. De ønsker at begrepet «viktige masseforekomster» i bestemmelsene skiftes ut med «viktige mineralske ressurser». 3. Jørund Braa Braa viser til at hans eiendom gnr 37/55, som ligger like nord for område N2 på plankartet, tidligere er fradelt som boligtomt, og ber om at kartet rettes opp slik at tomta får fargekode som framtidig boligbebyggelse. Side 7 av 16

8 4. May Britt Flønes m.fl. De mener at båndlegging av areal til fv. 704 ikke må berøre deres eiendommer gnr 37/25 og 37/61. Bakgrunnen er de belastninger som regulering og utbygging av næringsområdet har medført. De mener også at traseen bør legges så langt sør for eiendommene at det blir god plass til skjermingssone. Videre ber de om at en sti gjennom og sør for grustaket N3 mot Vassfjellet blir ivaretatt. Det er i etterkant bekreftet at det her er ment område R3. 5. Skillingsvegen sameieforening De fastholder sin motstand mot at det åpnes for store steinbrudd i nærområdet. Åpning av nytt steinbrudd vil føre til store sår i nærområdet og turområdet til innbyggerne på Tanem. Målingene indikerer til dels store mengder nedfallsstøv på Tanem. En utvidelse av virksomheten vil derfor være problematisk. Det må ikke åpnes for nytt steinbrudd før ny fylkesveg er ferdigstilt sør for Tanem. Støvproblemene er for store til at man kan åpne for ny bebyggelse på Langmo. 6. Klæbu skogeierlag De har ingen innvendinger til planen. Planutkastet synes å ta hensyn til næringene. De forutsetter at tiltaka ikke vil forringe adkomsten til skogen, og tar hensyn til viltoverganger. 7. Kristine O. Stene Hun har bl.a. følgende merknader til planforslaget: Det er positivt for Tanemområdet at deler av virksomheten avventes til fylkesvegen legges i tunnel gjennom Tanem. For Tulluan, Lappen og Moen vil derimot belastningen øke enormt, med mer støy, støv og tungtransport inn i området. Et gigantisk steinbrudd sør for dagens på Øvre Forset, vil være et dramatisk og uheldig inngrep i en ganske uberørt del av Vassfjellmarka. Dette vil være uheldig mht landskap og innsyn, støv, støy og friluftsliv. Hun stiller spørsmål ved om det er nødvendig å opprette enda et steinbrudd i området, sør for Bromstadtrøa. Hun mener at man heller bør vurdere å bruke stein fra brudd som allerede er åpnet til oppfylling av pukk på Tullusmyra. Viktigheten av etappevis drift av områdene, og at deler av arealene tilplantes før nye tiltak starter opp poengteres. Skjerming mellom virksomheter og bolig er avgjørende. Det er svært viktig at det blir avsatt skogbevokste skråninger østover mot nordlige Tulluan/Haugamyra etter hvert som virksomhetene i Nedre Forset flyttes nordover. Se kart i uttalelsen. Dette er i tillegg til skjerming også viktig for biologisk mangfold og landskapsopplevelse Hun støtter Fylkesmannens råd om at det ikke bør åpnes for etablering av næringsareal på Øvre Forset (K1), grunnet i nasjonale mål om å unngå tap av biologisk mangfold. Ytre ramme for driftstid bør strammes inn. Det bør være ulike driftstider for ulike virksomheter. 8. Håvard Grenstad Grenstad stiller seg negativ til å åpne nytt steinbrudd R2. En av grunnene til dette er det mulig framtidige boligfeltet i Kleiva, der han er en av grunneierne. Han mener de landskapsmessige virkningene vil være store (30 fotballbaner). Steinbruddet vil bidra til at Tanem blir et mindre attraktivt boligområde, og at færre vil benytte nærområdet til friluftsaktiviteter. Som i tidligere uttalelse er han opptatt av at kommunen stiller seg positiv til uttak av grus på sin eiendom, innenfor område K1 A. Det er her gjort forebyggende tiltak nord for dette området, mot bebyggelse og oppvekstsenter, for å dempe støy og støv. Side 8 av 16

9 9. Astma- og allergiforbundet De mener at begge steinbruddområdene, R2 og K3 B, krever tiltak for å begrense støv. Målinger før og etter tiltak er viktig. 10. Pro Invenia AS, på vegne av Forset Grus AS Forset Grus er spesielt opptatt av at det i kommunedelplanen avsettes nytt område for steinuttak, dette da eksisterende steinbrudd vil være tømt om 2-3 år. Bedriften oppgir at de ikke har ønsker om endringer mht produksjonsmengde og drift. Av argumentene som trekkes fram for videre drift er følgende: Klæbu kommune innehar mineralske ressurser av avgjørende betydning for å kunne dekke etterspørselen i regionen. Ressursene ved Øvre Forset er definert av NGU som nasjonalt viktig, og ligger gunstig til mht transportavstand til markedet. Driften innehar potensial for fortsatt å gi viktige bidrag til kommunens sysselsetting og økonomi. Bedriften sysselsetter i dag 20 personer, og har ringvirkninger gjennom bruk av lokale leverandører og håndverkere. 7 årsverk er knyttet til driften i steinbruddet. De besitter stor kompetanse. Mange av kundene velger Forset Grus på grunn av det store produktmangfoldet. Hvis det ikke åpnes for nytt steinbrudd, vil sannsynligvis mange av kundene finne andre totalleverandører, og eksistensgrunnlaget vil etter hvert reduseres. Steinen har ikke mekanisk styrke til å tilfredsstille kvalitetskravene for vegbygging, men er lett og er blitt ettertraktet vare for mange formål i bygge- og anleggsbransjen i Midt- Norge. Det er viktig at det i regionen er steinbrudd med stein av ulik kvalitet, det er bare på denne måten man sikrer en bærekraftig utnyttelse av brudd med god kvalitet. (Se vedlagt notat fra dr.ing. Svein W Danielsen) Produktutvikling gjennomføres med fast leverandør. (Se vedlegg til høring.) Langsiktige avtaler er viktige for bransjen. Ulemper mht synlighet, støy, støv og transport m.m. må håndteres gjennom krav til tiltak. Alle ulemper kan ikke avbøtes. Ny plan legger til rette for at omgivelsene vil bli belastet mindre enn i dag, bl.a. fordi virksomheten trekkes lengre unna bebyggelsen. Hvis det ikke gis åpning for R2, kommer bedriften i den situasjon at de må ta ut stein i et område vest for dagens uttak, som er regulert i plan av Dette vil medføre ulemper mht støy og støv, og mer framtredende enn fra område R2. Ellers henstiller Forset Grus om at rekkefølgekravet om at område R2 ikke kan tas i bruk før det foreligger avklaringer tilknyttet trasevalg og finansiering av fv. 704, tas ut av planen. Kravet vil ifølge Forset Grus være svært uheldig, og medføre at mange prosjekter blir utsatt. 11. Tor Arne Gausen Gausen mener traseen for fv. 704 vil gjøre et stort innhogg på hans eiendom gnr 37/14. Han er uenig i dette, og mener det fins to andre alternativer som er billigere. Eiendommene gnr 37/14 og 37/21 bør ikke forminskes mer. 12. Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu Naturvernforbundet er negative til at steinbruddene R2 og K3 B tas med i planen. Dette begrunnes med landskapsendringer, økologi, forurensning, kulturminner, friluftsliv, og risiko for ras. De refererer til studier som viser at landskap har stor påvirkning på folks helse, og at dyr og fugler sin bruk av omkringliggende areal til slike inngrep vil endres. Å åpne for steinbrudd vil Side 9 av 16

10 øke støy, støv og tilslamming av vassdrag. Partiklene fra steinbrudd er skarpe og fester seg til gjeller på fisk og bunndyr. Tilslamming endrer leveforhold i vassdraget og kjemikalier fra sprengingen øker eutrofieringen av Nidelva. Det bes om at områdene konsekvensutredes mht støy og støv før vedtak om regulering. De påpeker videre at ved bruk av området til friluftsformål ønskes stillhet og ikke lyden av steinknusere. 13. Selberg Arkitekter AS, på vegne av Langmo AS Langmo AS registrerer at endringene av kommunedelplanen har konsekvenser for deres framdrift. Bestemmelsen til planen inneholder rekkefølgekrav om at opparbeiding og utbygging av Langmo ikke kan igangsettes før nordlige del av massedeponi Øvre Forset er fullført, og målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftenes krav i minst ett år (del B 1.1). Disse kravene ønskes strøket. De viser til prinsippet innen miljøretten om at «forurenser skal betale». De mener det fremstår som urimelig at Langmo må foreta støvmålinger og avvente utbygging i minst ett år, som følge av støvflukt fra deponiet. Avbøtende tiltak må kreves av tiltakshaver. De mener videre at avbøtende tiltak på område A og B og K1 B på Øvre Forset vil tilfredsstille luftkvaliteten på Langmo. Her nevnes også at det allerede er et vegetasjonsbelte ved Langmo som vil kunne fungere som buffer, Utbygger er også opptatt av at det settes tidsrammer for de ulike tiltakene og fasene i planen. Her nevnes spesielt bufferen K1 B nord i grustaket. De foreslår at det legges inn en bestemmelse med krav om at tidsfrist må gå fram av detaljreguleringen av grustaket. 14. Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) FNF understreker viktigheten for folkehelsa av å utøve friluftsliv. Friluftsliv i nærområdene er da et spesielt viktig lavterskeltiltak, for alle aldre. De tar opp bl.a. følgende: Ytterligere etablering av steinbrudd anbefales lagt på is. Steinbrudd er et langt mer dramatisk inngrep enn grustak. Det er mer støyende. Støyen har karakter av impulsstøy, og har lang rekkevidde. Man vil være spesielt sårbar for støy når man går i marka. De minner om at uttak av masser og massedeponier må vurderes opp mot tilsvarende aktiviteter i tilgrensende kommuner. Som ved forrige høring poengterer de at det må vedtas strenge rekkefølgekrav for å hindre at det tas ut for store områder til enhver tid. Terrenget må føres tilbake til naturtilstand etter hvert som uttak er av sluttet. Når det gjelder kartlagte naturverdier i området, bør det vurderes tiltak for å sikre de viktigste. Her nevnes Tullbekken og gammelskogen. Skog og voller er viktige for å hindre støy, støv og avrenning. FNF tar også opp viktigheten av å bevare lavlandsmyrene. Det bør utredes hvor stor påvirkning myrområdene, avsatt til næring, samlet sett har på det biologiske mangfoldet og klimaet, og det bør vurderes omregulering. 15. Harald S. Hansen Hansen viser til regelverket rundt svevestøv og kommunens ansvar som forurensningsmyndighet. Han uttaler at han er sterkt plaget av dette pga all tungtransporten fra grustaket som passerer eiendommen hans. Han ber om at ytterligere utvidelse av grustaket stoppes. Det samme gjelder det planlagte deponiet på Øvre Forset. Hvis tiltaket skal gjennomføres, krever han at Forset Grus gjennomfører svevestøvmålinger i en 5-årsperiode ved sin eiendom. Side 10 av 16

11 16. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) NiT poengterer at det i et regionalt perspektiv er viktig at det er god tilgang på deponi, samt stein- og grusmasser, og at Klæbu har en nøkkelrolle for pågående og kommende byggeprosjekter. De har ellers følgende merknader til planen: NiT er kritisk til at tiltak blir satt på vent til ny fv. 704 er på plass. Det er uheldig at det er lagt inn ulike vilkår for ulike aktører. Eks.: krav til at fv. 704 skal være ferdig utbedret/ krav om avklaringer tilknyttet trasevalg og finansiering. Det er vanskelig å forstå at det kun kan brukes masser fra K3 B for å opparbeide næringsområdene N1, N2 og N3. Det stilles spørsmål om det også vil stilles krav om at fv. 704 er ferdig utbygd før eventuelt travsportsenter kan etableres. Bestemmelsene bør åpne for nye brudd og næringsareal, hvis det samtidig innføres tiltak som bidrar til at støv og støy holdes innen akseptable verdier. 17. Søbstad AS/Vassfjellet Næringspark AS Søbstad uttaler at bestemmelsen om å avvente fjelluttak i område K3 B til trasevalg og finansiering av fv. 704 er avklart, må tas ut. Fjell skal benyttes til oppfylling på næringsarealene. Hensikten er å holde kostnader og utslipp nede. Rådmannens kommentar til uttalelsene Rådmannen vil kommentere uttalelsene med grunnlag i følgende temainndeling: Steinbrudd Etappeinndeling, forurensning Fv. 704 rekkefølgekrav og båndlegging Næringsområder Andre spørsmål Steinbrudd Da planen ble lagt fram for formannskapet til behandling , foreslo rådmannen å ta ut areal for steinuttak i områdene R2 og K3 B. Formannskapet tok med arealene, men ønsket at høringsuttalelsene skulle omhandle konsekvenser av å ta med eller ta ut uttakene. Rådmannen slutter seg til NiT og Pro Invenia sin argumentasjon for at de mineralske ressursene i Klæbu er viktige for Klæbu og for regionen. Det er også opplagt at de negative konsekvensene for Forset Grus sin virksomhet vil bli store dersom man ikke finner nye løsninger for uttak av stein i nær framtid. Bedriften har argumentert godt for virksomhetens fordeler ved å kunne levere et mangfold av mineralprodukter, og for at det bør åpnes for steinbrudd som kan tilby ulik steinkvalitet. Rådmannen ser denne sammenhengen, og at det gjør det hensiktsmessig å åpne brudd med den kvaliteten som finnes ved Øvre Forset. Flere av de som har uttalt seg, har imidlertid vært negative til å åpne for nye steinbrudd i Vassfjellet. Argumentene berører hovedsakelig landskap, friluftsliv, støv, støy og vilt. Både fylkeskommunen og Fylkesmannen er skeptiske til nye areal for steinuttak i Vassfjellet. Fylkeskommunen opplyser at det i dag er god tilgang på pukk i regionen. Ingen av de offentlige instansene har kommet med innsigelser mot steinbrudd i områdene R2 og K3, men Fylkesmannen gir råd om at uttak av stein i disse områdene tas ut av planen. Håvard Grenstad er negativ til å åpne nytt steinbrudd R2 pga mulig framtidig boligfelt i Kleiva som han har interesser i. Kristine Stene mener at det absolutt ikke er nødvendig å åpne Side 11 av 16

12 for nytt steinbrudd i K3 B da det finnes nærliggende steinbrudd. FNF poengterer uheldig impulsstøy. Det er lite trolig at aktiviteten i område R2 vil virke direkte inn på selve Kleiva-området. Istandsetting av terrenget i grustaket vil ha større betydning. Som for Tanem ellers vil imidlertid nærmiljøet til det mulige boligområdet bli påvirket. Rådmannen ser ikke at det er kommet fram vesentlige momenter utover det som var kjent ved forrige behandling, og er fortsatt i tvil om det er riktig å ha med område R2 i planen. Det samme gjelder område K3 B, bl.a. pga eksponeringen av bruddet mot Tulluanområdet. At masser fra dette steinuttaket benyttes til opparbeiding av næringsområdene er et viktig grep som gir både økonomiske og miljømessige fordeler. Alternativt må masser til opparbeiding skaffes fra andre steinbrudd og grustak i nærheten. Rådmannen er altså i tvil, men tar formannskapets forrige vedtak til etterretning, der et klart flertall ga føringer for at områdene R2 og K3 B skal være med. Etappeinndeling, forurensning Etappeinndeling og rekkefølgekrav er et viktig grep i planforslaget. Som følge av Direktoratet for mineralforvaltnings vilkår ved forrige høring, om å redusere detaljnivået i planen mht uttaksetapper, ble planen omarbeidet noe. Planen inneholder imidlertid fortsatt bestemmelser om uttaksretning, istandsetting og rekkefølge. Rådmannen har sett det som svært viktig å sikre at uttaket gjøres ferdig mot nord først, og at områdene istandsettes forløpende. Hensikten med dette er hovedsakelig å dempe støvproblemene og sikre grøntkorridorer. DMF mener fremdeles at planen har svært høy detaljering, noe som de mener kan medføre behov for framtidig dispensasjon fra planen. Både fylkeskommunen og Fylkesmannen understreker viktigheten av å styre rekkefølgen av uttak, og støtter kommunen sitt forslag. Fylkesmannen sier at det vil svekke planen som styringsverktøy hvis den skal ha lavere detaljeringsgrad. De gir råd om å følge opp bestemmelser om rekkefølge og etappevis uttak i detaljplanene for de enkelte uttaks- og deponiområdene. FNF og Kristine Stene er andre som fokuserer på etappevis drift av områder som deretter tilbakeføres til naturområder. Rådmannen ser, med støtte i innkomne uttalelser, ingen grunn til å redusere detaljeringsgraden med hensyn til uttaksetapper ytterligere, og er enig med Fylkesmannen i at dette vil svekke planen som styringsverktøy. Rekkefølgekravene og etappeinndeling må følges opp i den videre reguleringsplanleggingen i området. Langmo AS ser det som positivt at uttaksvirksomheten etter hvert trekker seg lengre unna bebyggelsen. De er imidlertid bekymret for at utbygging med boliger på Langmo skal dra ut i tid, og de vil at det skal settes tidsrammer for de ulike etappene i planen, da spesielt for ferdigstillelse av bufferen K1 B. Planforslaget forsøker å styre driften i grustaket gjennom bestemmelsen om at «område K1 B skal tas ut og istandsettes først». Rådmannen mener at det nå er godt tempo i uttaket, og at forholdene ligger godt til rette for en rask etablering av den permanente bufferen. Settes et tidspunkt, kan dette medføre søknader om dispensasjoner, eventuelt at mineralressursen ikke blir tatt ut. Dette er ikke ønskelig. Langmo AS ønsker også at rekkefølgekravet om at opparbeiding og utbygging av Langmo ikke kan igangsettes før «nordlige del av massedeponiet Øvre Forset er fullført», og «målt støvmengde i området vil tilfredsstille forurensningsforskriftenes krav i minst ett år» skal Side 12 av 16

13 strykes. De viser her til prinsippet om at «forurenser skal betale». Det kan ikke legges ensidig vekt på dette prinsippet. Arealavklaringen for massedeponi på Øvre Forset kom allerede i kommuneplanen fra Kommunen har et overordnet ansvar for å vurdere om boligbygging i området bør tillates eller nektes pga konflikter og hensyn til annen arealbruk. Rådmannen ser imidlertid at disse bestemmelsene kan oppfattes som urimelig. Kommunen har foreløpig ikke mottatt reguleringsforslag for massedeponi på Øvre Forset. Det er derfor usikkert når oppfylling i dette området vil starte opp. Det skal legges til at et skogbevokst område, på ca. 20 meter bredde øst på Langmo, mot fv. 704, vil skjerme noe mot støvflukten fra deponiområdet. Det er også et poeng at oppfyllingen på den nærmeste delen vil være moderat, og bør kunne gjennomføres i løpet av en kort periode. Støvflukt fra et eventuelt massedeponi vil dessuten ikke være like stort som fra eksisterende grusuttak i sør, men mer likt støvflukt fra oppløyde jordbruksområder. Rådmannen vil på denne bakgrunn foreslå at første strekpunkt under bestemmelsenes del B punkt 1.1 strykes. Imidlertid er det viktig å sørge for at vegetasjonsbeltet i dette området blir tatt vare på. Deler av beltet sør og sørøst for boligområdet Langmo er avsatt til grønnstruktur. Bestemmelsene i del B, pkt. 9.4, forutsetter at slike areal skal skjøttes/beplantes, bl.a. ut fra hensynet til skjerming. For å ivareta dette behovet best mulig bør grønnstrukturen forlenges til plangrensen mot øst. Det bør for øvrig stilles strenge krav om avbøtende tiltak ved regulering av Øvre Forset massedeponi. Nordlige del bør fremdeles fylles opp før sørlige del. Forset grustak har ansvaret for at støvmengden i nærliggende boligområde til Langmo tilfredsstiller kravene. Kan Langmo AS, etter at verdiene i nærliggende boligområder er tilfredsstillende, også dokumentere at målinger på området Langmo er tilfredsstillende, mener rådmannen at en utbygging på Langmo kan igangsettes. Strekpunkt 3 under bestemmelsenes del B punkt 1.1, som omhandler måling av støvmengde, foreslås endret til at opparbeiding og utbygging ikke kan igangsettes før «målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav». «i minst ett år før utbygging» bør strykes. Mange kom med negative uttalelser til planen ved forrige høring pga store støvproblem. Skillingsvegen sameieforening er fortsatt meget kritisk til nye tiltak av samme grunn. Harald S. Hansen er imot utvidelser av Forset Grus sitt grustak og nytt deponi på Øvre Forset. Han nevner spesielt støv fra tungtransporten forbi sin eiendom som et stort problem. Astma- og allergiforbundet er opptatt av tiltak mot støv, og målinger. Både Statens vegvesen og kommunen prioriterer tilsyn og tiltak mot støvproblemene og bruker mye ressurser på å følge opp. Støvproblemet på Hansens eiendom skyldes etter rådmannens oppfatning først og fremst svært kort avstand til fv Det er meget vanskelig å gjennomføre tiltak som gir akseptable resultater i dette tilfellet. Trafikken til/fra Forset Grus sitt område går imidlertid i hovedsak i retning Trondheim, altså i liten grad forbi Hansens eiendom. I tørt vær er det oftest vind fra sør. Dette tilsier at støvet først og fremst føres fra grustaket i retning Tanem, ikke mot Hansens eiendom. Fv. 704 rekkefølgekrav og båndlegging Det foreligger vilkår for egengodkjenning fra Fylkesmannen/Statens vegvesen som tydeliggjør kravet om regulering og finansiering av fv. 704 før område R2 tas i bruk. Rådmannen mener dette spørsmålet har vært gjenstand for tilstrekkelig drøfting og avklaring, Side 13 av 16

14 og at kommunestyret bør fatte vedtak i samsvar med vilkåret. Det er gode muligheter for å oppfylle kravet i løpet av rimelig tid. Dette medfører at Pro Invenias og NiT s ønske om oppmyking av rekkefølgebestemmelsene ikke kan imøtekommes. Rådmannen har forsøkt å skille mellom krav om plan og finansiering, og krav om ferdig utbedret veg forbi Tanem. Skillet har gått mellom tiltak som er vurdert som særlig viktige, og tiltak som i større grad kan tåle utsettelse. Rådmannen mener at man bør imøtekomme Søbstads ønske om å fjerne rekkefølgekravet for deres forslag til steinbrudd (område K3). Forutsetningen er at stein fra dette uttaket skal benyttes på næringsområdene. Dette medfører først og fremst intern trafikk. To uttalelser berører båndleggingssonen som er avsatt av hensyn til planlegging av fv. 704 (Flønes og Gausen). Begge er kritisk til traseen og sonens utstrekning i forhold til egne eiendommer. Rådmannen vil understreke at båndleggingssonen ikke er en plan for traseen, men et ganske stort areal som er avsatt for å kunne hindre utbygging eller fradeling som gjør det vanskelig å finne en god trase for fylkesvegen senere. Valg av trasealternativ og konkret løsning vil skje når det utarbeides reguleringsplan, og med grunnlag i høring og behandling av denne planen. På den annen side stiller hovedveganlegg store krav til kurvatur og løsninger for øvrig. Slik traseene har vært skissert foreløpig, er ikke eksisterende boliger direkte berørt. Rådmannen kan ikke gå inn for endringer av planen på dette punktet. Det skal her også nevnes at gjeldende reguleringsbestemmelser for disse eiendommene ikke tillater bygging av nye boenheter. Dette er basert på hensynet til utviklingen av næringsområdene. Næringsområder Fylkesmannen anbefaler at areal til næringsformål reduseres, ved å ta ut deler av områdene N1 og N2, eller ta ut mulighetene for næringsbebyggelse i grustaket, område K1 A. Rådmannen ser fortsatt et stort, langsiktig potensial for næringsbebyggelse i grustaket, og vil fortsatt ikke gå bort fra dette grepet i planen. Et mulig alternativ er å ta ut område N2. Dette innebærer prioritering av areal som kan være enklere å opparbeide, og at et område blir spart av hensyn til bevaring av myr. Det vil også styrke grønnstrukturen i planen. Imidlertid reduserer dette Tulluan som et regionalt viktig næringsområde. Utvikling av området kan skje raskt når ny fv. 704 er bygd. Rådmannen anbefaler derfor at utvikling av grustaket med næringsbebyggelse prioriteres foran utbygging av område N2. Andre spørsmål Jørund Braa ber om at tidligere fradelt tomt, gnr 37/55, avsettes til framtidig boligbebyggelse i planen. Fradelingen ble godkjent i 1995, og gir eier grunn til å forvente muligheter for boligbygging. Formelt er det likevel ikke en selvfølge at tillatelse til bygging skal gis. En slik arealdisponering er uheldig sett i forhold til å utvikle næringsvirksomhet i nærheten, og har ikke vært tatt opp konkret i de to høringsrundene for planen. Det fins også flere andre tilfeller der fradelte tomter fortsatt ligger i landbruks-, natur- og friluftsområder, og der spørsmål om utbygging må behandles som dispensasjonssak. Rådmannen vil på denne bakgrunn ikke anbefale at planen endres i tråd med Braas ønske. Dette har kun som konsekvens at tomta beholder samme status som før. Side 14 av 16

15 Flønes (uttalelse nr. 4) ber om at en sti gjennom og sør for grustaket R3 mot Vassfjellet blir ivaretatt. Stien det siktes til er imidlertid allerede vist i planen (rød stiplet strek). SAMLET VURDERING OG KONKLUSJON Rådmannen vil først gjenta enkelte av momentene fra forrige sak til formannskapet: I arbeidet med planen, og ved høringene, har særlig støv, støy og trafikkforhold vært sentrale tema. Hensyn til friluftsliv, natur og landskap har også stått ganske sentralt. Høringen viser tydelig konfliktene mellom næringsmessige hensyn og bomiljø-/andre miljøhensyn. Virksomheten i massetakene er viktig både for regionen og lokalt. Det er store mineralressurser i området, og virksomheten har vært og vil i lang tid bli omfattende, og gi merkbare konsekvenser for omgivelsene. Rådmannen kan gå inn for en del begrensninger og strenge krav, men kan ikke støtte de mest kritiske holdningene, i retning av at virksomheten skal stoppes. Et sentralt grep i planen er fortsatt at uttak og istandsetting av grustakene skal prioriteres først i nord, mot Tanem, og at virksomheten skal trekkes sørover snarest mulig. Etappevise uttak og istandsetting er et annet viktig prinsipp. Det mest sentrale spørsmålet ved sluttbehandlingen av planen gjelder områdene som er foreslått til steinuttak. Skal hensynet til nærmiljø, friluftsliv og natur i Vassfjellmarka være utslagsgivende? Eller skal næringsmessige hensyn tillegges mest vekt? Formannskapet har signalisert at steinuttak i områdene R2 og K3 B skal være med i planen. Rådmannen har fortsatt den oppfatning at åpning av steinbrudd innenfor de nevnte områdene innebærer meget store inngrep i viktige natur- og friluftsområder, og i nærmiljøet for de som bor i denne delen av Klæbu. Støy og støv forsterker konsekvensene av inngrepene. Konsekvensene av å ta ut de nye steinbruddene er imidlertid store for næringsinteressene, særlig for Forset Grus AS. Pro Invenia og NiT har argumentert godt for viktigheten av å åpne område R2. Uten dette området vil det i løpet av få år bli slutt på mulighetene for uttak av stein. Dette utgjør en viktig del av virksomheten, i tillegg til at steinprodukter i dag er en forutsetning for å kunne tilby et bredt spekter av byggeråstoffer. Det er også et poeng at det er behov for ulike kvaliteter stein. Å ta ut eller ta med steinbruddene er først og fremst et valg mellom hvilke hensyn som skal ha størst vekt, ikke et faglig spørsmål. Rådmannen legger vekt på formannskapets føringer fra forrige behandling, og har tvilt seg fram til en innstilling som er positiv til steinbruddene. Som basis for dette ligger det en klar forutsetning om at reguleringen av områdene skal legge stor vekt på avbøtende tiltak og strenge vilkår som ivaretar hensyn til landskap, ferdsel, friluftsliv, forurensning og bomiljø på en god måte. Endelig vedtak av reguleringsplan er avhengig av at kommunestyret har en trygghet for dette. For øvrig mener rådmannen at de samlede konsekvenser av næringsvirksomhet og utbygging langs foten av Vassfjellet er moderate, med bl.a. små eller ingen konflikter med jordvern, og begrensede konflikter med naturverdier. Dette er også sentrale motiv for å peke ut Tulluanområdet som regionalt viktig næringsområde, og for utbygging av fv Rådmannens Side 15 av 16

16 holdning er bl.a. basert på at viktige grønnstrukturer blir ivaretatt, og at det fortsatt blir fokus på etapper, istandsetting og andre tiltak for å dempe problemer med støv og støy. Som grunnlag for behandlingen foreslås endringer av planen på følgende punkter: Grønnstruktur sør og sørøst for Langmo forlenges til plangrensen mot øst. Bestemmelsene, del B: o I pkt. 1.1 strykes strekpunkt 1 om at nordlig del av massedeponi Øvre Forset skal fullføres før opparbeiding og utbygging av Langmo kan igangsettes. o Pkt. 1.1, strekpunkt 3, endres til «målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav». «i minst ett år før utbygging» strykes. o Pkt. 5.2 strykes gjelder krav om at område K3 B ikke kan tas i bruk før det foreligger avklaringer for fv o Pkt. 6.3 endres til: «Område R2 kan ikke tas i bruk før det foreligger en ferdig reguleringsplan for fv. 704 Tanem-Tulluan, og det er gjort avtaler om finansiering.» o I pkt tilføyes «, og etter at område K1 A er bygd ut med næringsbebyggelse.» Side 16 av 16