SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje, Geir Magne Sund Arkiv: 143 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje, Geir Magne Sund Arkiv: 143 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og å sende forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, på ny høring. Forslaget legges samtidig ut til offentlig ettersyn. Nytt plankart, endret i samsvar med planskisse dat , og planbestemmelser og retningslinjer av samme dato legges til grunn for høringen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, dat Planbestemmelser og retningslinjer, dat Illustrasjonsplaner 4. Planbeskrivelse, dat Uttalelser - Offentlige instanser - Organisasjoner, grunneiere m.fl. 6. Planskisse, dat Planbestemmelser og retningslinjer, endringsforslag dat Øvrige dokumenter kan ses på kommunens hjemmeside: Meny/planer/Temaplanerdelplaner/Kommunedelplan-Tanem-Tulluan/Horing/ SAMMENDRAG Saksframlegget består først av et kort avsnitt med saksopplysninger. Det består deretter, og i hovedsak, av en gjennomgang av uttalelsene til planforslaget. Det har kommet mange og til dels omfattende uttalelser. Til slutt framgår en samlet vurdering og konklusjon. Klæbu formannskap vedtok i møte å legge forslag til kommunedelplan for et område langs Vassfjellet, fra Tanem til Tulluan, ut til offentlig ettersyn, og sende det på høring. Under høringen ble det gjennomført et åpent møte på grendahuset på Tanem. Det kom inn i alt 19 uttalelser. Planforslaget viser areal for grus- og steinuttak, massedeponi, boliger (Langmo), næringsbebyggelse m.m., og består av plankart, bestemmelser og retningslinjer, og illustrasjonsplaner. Vedlegg 1-4 omfatter de dokumenter som ble sendt på høring.

2 Ved høringen har særlig støv og trafikkforhold, og delvis støy, hatt mye oppmerksomhet. Hensyn til friluftsliv, natur og landskap har også stått ganske sentralt. Høringen viser tydelig konfliktene mellom næringsmessige hensyn og bomiljø-/andre miljøhensyn. Virksomheten i massetakene er viktig både for regionen og Klæbu. Det er store mineralressurser i området, og virksomheten har vært og vil i lang tid bli omfattende, og gi merkbare konsekvenser for omgivelsene. Rådmannen kan gå inn for en del begrensninger og strenge krav, men kan ikke støtte de mest kritiske holdningene, i retning stopp i aktiviteten. Statsetatene fremmet en del vilkår for egengodkjenning ved høringen. Dette omfatter avgrensning av deponi på Øvre Forset, minimumskrav til utnytting i næringsområdene og krav om tiltak som må vente til fv. 704 er ferdig utbedret forbi Tanem. Det var også knyttet vilkår til at detaljeringsgraden måtte reduseres, på kart og bestemmelser som omhandler intern drift i grustak og steinbrudd. Rådmannen har som følge av høringen, og med bakgrunn i drøfting med statsetatene, fått utarbeidet en ny planskisse og forslag til endringer av bestemmelsene, jf. vedlegg 6 og 7. Bl.a. følgende endringer anbefales: Kravet om at fv. 704 skal være ferdig utbedret forbi Tanem utvides til også å gjelde næringsområde N2, framtidig næringsbebyggelse innenfor grustakene og deponi innenfor Nedre Forset. Regulering og utbygging av næringsbebyggelse i grustakene, utover virksomhet som har tilknytning til masseproduksjon, utsettes til grusen er tatt ut. Nytt steinbrudd, R2, og utvidelse av uttak/steinuttak ved Tulluan, K3 B, tas ut. Utbygging av Langmo utsettes til grusuttaket og påfølgende istandsetting har kommet lenger sør enn foreslått tidligere. Illustrasjonsplanene tas ut og bestemmelsene endres slik at de blir mindre detaljert mht interne driftsforhold i grustak og steinbrudd. Endringer av etappeinndeling og krav om istandsetting i grusområdene ved grensen mellom Øvre og Nedre Forset. Forslagene til endringer har først og fremst sammenheng med konfliktene mellom grus- og steinuttak og nærmiljøet, store omdisponeringer av naturområder, og behovet for utbedring av fv Til dels er det uklart når støvproblemet blir håndtert på en god nok måte, og hvordan avbøtende tiltak vil virke. Et sentralt grep i planen er fortsatt at uttak og istandsetting av grustakene skal prioriteres først i nord, mot Tanem, og at virksomheten snarest mulig skal trekkes sørover. Konsekvensene av endringene er store for nærings- og utbyggingsinteressene. Det legges opp til sterke begrensninger på steinuttak, og boligbyggingen på Langmo blir noe utsatt. Forslagene til endringer av planen er vesentlige, med store konsekvenser for mange parter. Det må derfor gjennomføres nytt offentlig ettersyn og høring før forslaget legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. SAKSOPPLYSNINGER

3 Klæbu formannskap vedtok i møte å legge forslag til kommunedelplan for et område langs Vassfjellet, fra Tanem til Tulluan, ut til offentlig ettersyn, og sende det på høring. Forslaget ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i løpet av september, med uttalefrist Det ble gjennomført et åpent møte på grendahuset på Tanem Ved høringen har det kommet inn i alt 19 uttalelser se senere gjennomgang. Planforslaget viser areal for grus- og steinuttak, massedeponi, boliger (Langmo), næringsbebyggelse m.m. Forslaget består av plankart, bestemmelser og retningslinjer, og illustrasjonsplaner se vedlegg. Det er dessuten utarbeidet en planbeskrivelse. Denne inneholder bl.a. opplysninger om formålet med planen, status og forslagets innhold, samt en konsekvensutredning. Vedlegg 1-4 er de dokumentene som ble sendt på høring. Med bakgrunn i vilkår for egengodkjenning har rådmannen gjennomført et dialogmøte med statsetatene Mulige endringer av planforslaget er deretter tatt opp med etatene. Resultatet av prosessen så langt framgår av gjennomgangen av uttalelsene. Formannskapet må nå vurdere hvilke endringer som bør gjøres i planforslaget. Eventuelle vesentlige endringer kan kreve ny høring. Dersom formannskapet ikke ønsker å imøtekomme vilkår for egengodkjenning fra statlige og regionale etater, vil det være aktuelt med avklaringer gjennom nye drøftinger eller mekling. GJENNOMGANG AV UTTALELSER Nedenfor følger en gjennomgang av innkomne uttalelser. Det er lagt vekt på å trekke ut de viktigste merknadene. I oppsummeringen er uttalelsene sortert etter tema, og for hvert tema har rådmannen gitt kommentarer. Avklaringer med statsetatene i etterkant av høringsrunden er også gjennomgått. Innkomne uttalelser Det har kommet inn uttalelser fra følgende offentlige instanser: 1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag samordnet statlig uttalelse dat (utsatt frist), vedlagt uttalelse fra følgende fagmyndigheter: - NVE, brev dat Statens vegvesen, brev dat Direktoratet for mineralforvaltning, brev dat Fylkesmannens fagavdelinger, brev dat Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat Trondheim kommune, brev dat Melhus kommune, brev dat Fra organisasjoner, grunneiere og andre har det kommet inn uttalelser fra følgende: 5. Håvard Grenstad, brev mottatt Skillingsvegen sameieforening, to brev, datert og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Tanem oppvekstsenter, brev dat «Støvgruppa», brev mottatt Tanem Oppvekstsenter/SU, brev dat Tulluan/Moen velforening, e-post dat , med brev dat m.m.

4 11. Forum for Natur og Friluftsliv, brev dat Kristine O. Stene, brev dat Pro Invenia på vegne av Forset Grus AS, brev dat Tanem Velforening, brev dat Klæbu idrettsråd, e-post dat Næringsforeningen i Trondheimsregionen, brev dat Sameiet Vassfjelltunet, brev dat Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu, brev dat Harald Stenberg Hansen, e-post dat (utsatt frist), med vedlegg om overtredelsesgebyr Næring og landbruk I dette avsnittet trekkes fram uttalelser som fokuserer på næringsmessige konsekvenser, men det gis også korte oppsummeringer av uttalelser der det argumenteres for sterke begrensninger på næringsvirksomhet. Uttalelser fra offentlige instanser Fylkesmannen (uttalelse nr. 1) har satt to vilkår for egengodkjenning: Foreslått utvidelse av deponi på Øvre Forset må tas ut av planen inntil det er foretatt en mer grundig landbruksfaglig vurdering som viser om det er klare agronomiske fordeler med den foreslåtte utvidelsen. Det må tas inn minimumskrav som sikrer god utnyttelse av næringsområdene N1 og N2 i bestemmelsene. Det gis faglig råd om at det vurderes hvorvidt ungskog og eventuelle MIS-figurer blir berørt av planforslaget. Videre at det ikke bør åpnes for etablering av næringsareal på område K1, ut fra hensynet til grøntdrag og den samlede belastningen på naturmangfoldverdiene. Sør-Trøndelag fylkeskommune (2) er positiv til at det lages en helhetlig plan. Ut fra en regional synsvinkel, pga god tilgang til pukk i andre uttak, har det planlagte steinuttaket lavere prioritet enn grusressursene. Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Håvard Grenstad (5) er opptatt av at kommunen stiller seg positiv til uttak av grus på sin eiendom, innenfor område K1 A. Han trekker fram at det er drevet uttak i området i snart 3 generasjoner, og at dette startet før bygging av boliger, barnehage og skole i området. Videre nevner han tiltak som er gjennomført for å dempe støy- og støvproblem, og presiserer at slike tiltak må prioriteres. Mange uttalelser er kritisk til uttak av mer grus og stein, og særlig utvidelser, pga støvproblem, men også pga støy og trafikkmessige forhold. Dette gjelder Skillingsvegen sameieforening (6), FAU ved Tanem oppvekstsenter (7), «Støvgruppa» (8), Tulluan/Moen velforening (10), Forum for Natur og Friluftsliv (11), Kristine O. Stene (12), Sameiet Vassfjelltunet (17) og Harald S. Hansen (19). For øvrig skal følgende trekkes fram: FAU ved Tanem oppvekstsenter (7) spør om hvilke «industriformål» det er tale om i grustaket sør for Tanem, og ønsker ikke næringsbygg som på Torgårdsletta. Synet og lyden

5 av næring så nært klasserom vil være forstyrrende. Utbyggingen vil også ødelegge for undervisning, rekreasjon og helse i området langs turstien/fjellet. Kristine O. Stene (12) sier hun ser behovet for lokal næringsutvikling, men mener den samlede belastning på området blir for stor, at ambisjonene må ned, og at tiltakene som er mest dramatisk (steinbruddene) må tas ut av planen. Pro Invenia (13) tar opp bl.a. følgende, på vegne av Forset Grus AS: De geologiske ressursenes betydning grusressursene er nasjonalt viktig. Ny plan legger til rette for at omgivelsene vil bli mindre belastet enn før. Forset Grus sysselsetter i dag ca. 20 personer, og har betydelige ringvirkninger lokalt. Eksisterende steinbrudd vil være tømt om 3-4 år, og 7 årsverk er knyttet til driften der. Forhindres videre drift, vil dette lede til oppsigelser. Rekkefølgekravet om at fv. 704 skal være utbedret forbi Tanem før det nye steinbruddet (R2) kan tas i bruk, er avgjørende viktig for Forset Grus, og rører ved selskapets eksistensgrunnlag. Det oppfattes som forskjellsbehandling at rekkefølgekravet kun er knyttet til Forset Grus sin virksomhet, og ikke f.eks. næringsområdet på Tulluan. Uttalelsen er kritisk til en del begrensninger i bestemmelsene, og den detaljeringsgrad det er lagt opp til som driftstider, etappeinndeling, driftsretninger m.m. (mer om disse merknadene er tatt med i avsnittene om forurensning og under «Annet») Reguleringsarbeidet er godt i gang, men ofte viser det seg at dette tar lengre tid enn antatt. For å hindre unødvendig driftsstans ønskes at tidsperioden for videre drift i område K1 A og B utvides til 1 år etter at kommunedelplanen er vedtatt. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (16) trekker fram bl.a. følgende: Uttak og mottak av masser er en stor næring i Klæbu, som genererer betydelige inntekter til offentlig sektor. Klæbu er sentralt plassert og bidrar positivt på klimaregnskap, transport, og kostnader for byggeprosjekter. NiT er bekymret angående prinsipper som likebehandling, da restriksjoner på videre drift og utvikling inntil vegløsning forbi Tanem er på plass, kun pålegges en av aktørene. Kravet kan i praksis medføre opphør av vesentlige deler av virksomheten. Bestemmelsene bør åpne for at det gis mulighet til nytt brudd hvis det samtidig innføres tiltak som bidrar til at støy og støv holdes innen akseptable verdier Naturvernforbundet (18) framhever at aktuelle tiltak i området berører svært store areal, og er kritisk innstilt til konsekvensene. Harald S. Hansen (19) viser til store støvproblem som følge av virksomheten til Forset Grus, og er meget kritisk til at det etableres deponi på Øvre Forset. Med henvisning til at alle områder rundt der han bor graves opp på et eller annet tidspunkt, ber han om at «kommunen ikke igangsetter dette tiltak». Videre ber han om at de som er kommet uskyldig opp i denne situasjonen, kan komme skadesløs ut av dette. Hvis kommunen tillater slike tiltak, mener han det må kreves at tiltakshaverne kjøper ut husene til takst, hvis de rammes så hardt som han. Rådmannens kommentar

6 Til Fylkesmannens vilkår for utvidelse av deponiet på Øvre Forset, skal bemerkes at regulering er igangsatt, og at landbruksfaglig vurdering er under arbeid i denne forbindelse. Vurderingen foreligger imidlertid ikke ennå. Det ser ikke ut til å være annen løsning foreløpig enn å gå tilbake til avgrensningen på tidligere kommuneplankart, og foreta nærmere avklaring ved behandlingen av reguleringsplanen. Den avgrensningen som ble foreslått i kommunedelplanen, er basert på en vurdering av hva som vil være naturlig grense mot veg, og hvilke areal som kan være aktuelle å nedplanere, for å få en best mulig arrondering. Et m bredt belte langs fylkesvegen utgjør over halvparten av tillegget. Rådmannen er enig med Fylkesmannen i at god utnytting av næringsområdene N1 og N2 er viktig, og foreslår nye bestemmelser om dette se nytt forslag datert (vedlegg 7). Derimot mener rådmannen at grustaket, område K1 A, kan ha stort potensial for næringsutvikling. Dette har sammenheng med områdenes beliggenhet og attraktivitet i aksen Torgård-Tulluan. Utbygging i grustakene, utover virksomhet som har tilknytning til masseproduksjon, bør imidlertid utsettes til grusen er tatt ut i sin helhet, og området er istandsatt. Dette har delvis sammenheng med at grunnlaget for regulering av næringsbebyggelse er utydelig. Undergrunnen og dermed framtidig terreng er mangelfullt kartlagt. Det blir da vanskelig å planlegge gode løsninger mht til infrastruktur. Avkjørsel fra fv. 704 er en spesiell utfordring, siden vegtraseen ikke er fastlagt. Dessuten er det et poeng at næringsområdene på Tulluan bør utnyttes først, og at næringsetableringer ikke bør spres utover et stort område. Uttalelsene viser tydelig konfliktene mellom næringshensyn og bomiljø- og andre miljøhensyn. Det kommer både direkte og indirekte fram at beboerne i området foreløpig har liten tiltro til at virksomhetene, kommunen og andre offentlige instanser er i stand til å ivareta hensynet til bomiljøet på en tilfredsstillende måte. Rådmannen har, til tross for tidligere politiske målsettinger som vektlegger både nærings- og bomiljøhensyn, forståelse for innvendingene til vesentlig ekspansjon i bruk av areal og økt virksomhet. Rådmannen mener FAU s betenkeligheter med næringsbebyggelse i grustaket går for langt. Etter at grusen er tatt ut, og skråninger er tilsådd og beplantet, vil aktuelle tomteareal bli liggende vesentlig lavere enn boligfeltene på Tanem, og godt skjermet. Pro Invenia og NiT mener rekkefølgekravet om ny fylkesveg før nytt steinbrudd innebærer forskjellsbehandling. Rådmannen mener et slikt krav må ta utgangspunkt i de tiltak som har potensial for størst konsekvenser, og i mindre grad hvilke virksomheter som blir rammet. Det er heller ikke riktig at det kun er Forset Grus som berøres. I reguleringsplanen for næringsarealene på Tulluan er det satt begrensninger på utviklingen av dette området. Før 200 dekar er tatt i bruk, må det være bygd gang- og sykkelveg fra Tulluan til Tanem. Et tilsvarende prinsipp er lagt til grunn i reguleringsbestemmelsene for Moen boligfelt. Videre er det i kommunedelplanen for massedeponi satt begrensninger på deponivirksomhet ved Furuhaugen. Med bakgrunn i Fylkesmannens/Statens vegvesens vilkår foreslås nå at rekkefølgekravet utvides til flere tiltak se senere avsnitt om trafikk. For Forset Grus AS vil det oppstå store negative konsekvenser dersom man ikke finner nye løsninger for uttak av stein i nær framtid. I regional sammenheng har dette likevel ikke stor betydning for tilgangen til stein som byggeråstoff, pga store pukkverk ved Skjøla. Åpning for at stein kan tas imot til knusing og bearbeiding, i motsetning til hva gjeldende

7 reguleringsplan forutsetter, kan bidra positivt for Forset Grus. Løsningen er ikke en god langsiktig løsning, men kan være et poeng bl.a. ved utbyggingen av fv Forurensning støy, støv og avrenning (Støy i turområdene blir kommentert under «Friluftsliv».) Uttalelser fra offentlige instanser Fylkesmannen/Fylkesmannens fagavdelinger (1) fremmer følgende faglige råd: Ved detaljplanleggingen av uttaks- og deponiområder langs Tullbekken bør det tas inn bestemmelser som sikrer økologisk og kjemisk tilstand i bekken med tilløpsbekker jf. bestemmelser i vannforskriften. Grøntkorridoren med vegetasjonssone langs Tullbekken bør etableres så stor at den ivaretar den økologiske funksjonen, og samtidig slik at det sikres en buffer mellom uttak/deponi og bekken, jf. bestemmelser i vannforskriften. Det gjøres oppmerksom på forurensningsforskriften kap 30 som gjelder forurensning fra produksjon av pukk, grus og sand, og retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Sistnevnte er veiledende. Uansett om krav mht nedfallsstøv i forskriften overstiges eller ikke, skal det utføres tiltak for å begrense utslipp av støv ( 30-4). De informerer også om at Fylkesmannen vil vurdere utslippstillatelse for bedrifter som driver med pukkverksdrift og grustak med siktestasjoner. Fylkesmannen påpeker at det er viktig at bestemmelser om driftstid tas inn ved detaljregulering for å begrense støy. Fylkesmannen minner om at målet for Tullbekken som renner igjennom planområdet er god økologisk tilstand innen 2021 (jf. vanndirektivet). Det skal da nevnes at bekken har moderat økologisk tilstand (Vannett). Fylkesmannen påpeker at det er kommunens rolle å påse at dette tas hensyn til i alle arealplaner. «Dette må innarbeides ved detaljplanlegging av området, med påleggshjemler til aktuelle påvirkere for å kartlegge, overvåke, hindre og/eller begrense påvirkning på vann (overflate og grunnvann).» Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Håvard Grendstad (5) opplyser at det er drevet grusuttak på hans eiendom i 3 generasjoner. Store deler av bebyggelsen på Tanem ble etablert etter at grusuttak var igangsatt. Forslag til videre uttak er lokalisert lengre fra bebyggelsen på Tanem. Tidligere uttak nærmere bebyggelsen er oppfylt og tilsådd og buffer mot nytt uttak er etablert. Han mener derfor at støvplagene på Tanem pga uttak i nytt område ikke bør være noe problem. Skillingsveien sameieforening (6) mener at næringsvirksomheten ved Forset Grus AS, sør for Tanem skole, må reduseres heller enn utvides. Dette da beboerne i Skillingsvegen opplever store støvproblemer. De mener at det ikke må tillates uttak av mer stein og grus uten at konsekvenser mht støy og støv garantert er godt innenfor folkehelsas anbefalinger. Det stilles liten troverdighet til støvrapport utarbeidet av faglig firma. De konstaterer at det foreligger målinger som viser høye mengder nedfallstøv, og at mengden er økende. Det mangler totalt garantier for at støvet ikke er helseskadelig for de som bor og ferdes i området. De mener også at tiltak som vanning i steinbruddet ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig effekt, og at bufferen ved grustaket fører til at støvet skyter fart.

8 FAU, Tanem oppvekstsenter (7) støtter ikke utvidelser i eksisterende steinbrudd, R1, og etablering av større steinbrudd, R2. En av begrunnelsene er økt støv- og støyplage. Elevene og barnehageungene er i dag utsatt for støvplage fra pukkverk og steinbrudd. FAU ser av støvrapporten at mengde nedfallstøv overskrider kravene i loven, 2 perioder er nevnt. FAU viser til forskrift om miljørettet helsevern, Folkehelseplanen for Klæbu og Opplæringslova. Det fokuseres her på helse, trivsel og miljømessige forhold i barnehager og skoler. FAU mener det ikke er gjort vurderinger/målinger av om barna daglig utsettes for farlig svevestøv. «FAU mener at fortsatt drift og evt. utvidelse av steinbrudd og pukkverk er i strid med formålet til forskriften om miljørettet helsevern når ikke tilfredsstillende dokumentasjon finnes.» Støvgruppa (8) hevder at barn og ansatte ved Tanem oppvekstsenter og beboere på Tanem i dag er sterkt plaget av støy og støv fra virksomhetene i planområdet. De slår fast at senere målinger viser at nedfallstøv i enkelte perioder klart har oversteget kravene. Vinteren nevnes spesielt som plagsom, med tørt vær og vind fra sørøst. De mener det er uforståelig å sette i gang utbygging på Langmo nært opp til uttaksvirksomheten. Det vises til en rekke studier som viser at eksponering av svevestøv over en viss tid forårsaker helseskader. Det poengteres at støveksponeringen utgjør en særdeles alvorlig helserisiko for utsatte grupper som mennesker med hjerte-karsykdom og respirasjonsvansker, eldre og barn. Beboerne klager over synlige støvpartikler som legger seg på terrasser og husvegger og som kommer inn i husene gjennom vinduer og ventiler. De mener at dette vil føre til at området blir lite ettertraktet og verdiene på boligene i området synker. De mener det har vært en rekke brudd på forurensningsforskriften som: Brudd på krav om voller, for lite beplantning og hogst av vegetasjon Mangler ved gjennomføring av støvdempende tiltak Manglende støvmålinger og dokumentasjon på av kravene er overholdt Krav om kontinuerlige svevestøvmålinger da situasjonen på Tanem er spesiell «Støvgruppa» konkluderer med bl.a følgende: De vil sterkt motsette seg en utvidelse av uttak av stein og grus i områdene Tanem, Øvre og Nedre Forset og Tulluan. At det legges opp til drift i lang tid framover vil føre til langvarig eksponering for støv. Dersom områdene likevel skulle bli regulert for videre uttak, må det opprettes en permanent målestasjon ved Tanem barnehage for kontinuerlig måling av svevestøv Driftstiden som er foreslått i høringen, mellom kl , er uakseptabel og må innskrenkes betydelig Tanem Oppvekstsenter (9) viser til uttalelse fra FAU. I tillegg er det en bekymring for om støv og støy i store mengder kan være helseskadelig for ansatte. Det påpekes at nedfallsstøv har overskredet tillatte verdier i perioder. Støy høres fra anlegg og fra tungtrafikk på veg. Ansatte ønsker at dette blir ivaretatt i planen.

9 Tulluan/Moen velforening (10) mener vaskeutrustning/rengjøring av kjøretøy må være etablert og godkjent før deponi tas i bruk. «Offentlig veg skal ikke være et forlenget anleggsområde.» Kristine O. Stene (12) uttaler bl.a. følgende: Belastningen av tiltakene synes i sum å være størst på Tulluan. Foreslått plan vil generere mye mer støy i Tulluanområdet. Ifølge støyberegningen vil flere områder ihht støyberegningen få verdier over grenseverdiene. Hun påpeker at det er viktig å betrakte støyen fra tiltakene som impulsstøy. Steinbruddene må tas ut av planen. Det må kun etableres «støysvak» næring, eks. lager og innendørsproduksjon, på Tullusmyra. Det må settes ytterlige begrensninger i driftstider, ekstra strenge driftstider for ev. steinuttak og tilhørende knusing, boring mm. Ut fra en føre-var-tankegang og for å skape forutsigbarhet for beboerne, mener hun at samme driftstider må gjelde alle tiltakshavere i området. Nye tiltak må skjermes godt mot bebyggelse. Det vises til målsettinger i Folkehelseplan og Kommuneplan for kommunen, som hun mener ikke kan forenes med den storstilte utbyggingen i Vassfjellplanen. Pro Invenia (13) hevder at ny plan legger til rette for at Forset Grus AS vil belaste omgivelsene mindre enn det virksomheten gjør i dag. De har ikke konkrete innvendinger til bestemmelsene om rengjøring i forbindelse med massetransport, men advarer mot krav om vaskehall før fv. 704 er avklart. Når det gjelder støy, mener de det er uheldig å legge begrensninger på driftstider i overordnet plan. Dersom bestemmelsen om dette videreføres, anmodes det om at den generelle tidsrammen for utkjøring utvides til kl Tanem Velforening (14) har følgende ønsker: Buffersonen mot nord på Øvre Forset bør ferdigstilles før Langmo boligfelt etableres Buffersonen og området rundt ferdigstilles slik at dette utgjør et naturlig skille mellom boligfelt og industri Svevestøvmålinger for å bekrefte at verdiene er innenfor tillatt grense Kommunen følger opp med tilsyn. Lover og regler må følges. Det stilles spørsmål om de høye verdier av støv som er målt kommer fra knusing av betong. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (16) mener det er usikkerhet omkring støvmålingene som er foretatt i perioden juni-oktober 2015, fordi prøvene inneholder partikler som ikke kan ha kommet dit på egenhånd via luft. De hevder videre at det ikke kan sannsynliggjøres at ny permanent vegløsning endrer støvplagene i området vesentlig, eller at svevestøv og støy kun skyldes aktøren som foreslås pålagt begrensninger. Ifølge uttalelsen bør det åpnes for nytt steinbrudd hvis det samtidig innføres tiltak som bidrar til at støv og støy holdes innen akseptable verdier. Sameiet Vassfjelltunet (17) mener at utvidelse av driften med nytt steinbrudd samt utvidelse av arealer til masseuttak er uakseptabelt. Dette begrunnes med støy og støv i boligområdet og

10 tungtrafikk gjennom Tanem. «Støvmengdene fører til dårlig trivsel og et lite attraktivt boområde.» De stiller seg kritiske til at driften ved Forset Grus AS skal fortsette slik som det er per i dag, og mener støvplagen har tiltatt, spesielt de siste par årene. De er bekymret for svevestøvet og partiklene i dette som kan finnes i området, og mulige helseskadelige virkninger. De registrerer også ut fra rapporten som foreligger, at nedfallstøvet ligger over tillatte verdier i 3 av 4 tilfeller, i ett av tilfellene langt over. De krever at det iverksettes tiltak for å begrense nedfalls- og svevestøv, f.eks. ved: Etablering av buffere, høye nok og beplantet Tildekking av åpne sand-, grus- og steinarealer som ikke er i bruk Spyling av biler før de kjører ut av anlegget Kontinuerlig målinger av nedfallsstøv og svevestøv. Offentliggjøring av disse, og stopp i driften når grensene nås. Samarbeid mellom driver, beboere, kommunen og ekstern aktør for kontroll. Full stans i virksomheten ved Forset Grus AS inntil nye målestasjoner for nedfallstøv og svevestøv (3 målestasjoner i min.1 år), samt tiltak for støvreduksjon er på plass Analyser og dokumentasjon av måleresultatene, i tillegg til konsekvensutredning mht helseskadelige virkninger Naturvernforbundet i Klæbu og Melhus (18) Forurensning av vassdrag. Naturvernforbundet har vært på befaring i Tullbekken. De uttrykker glede ved observasjon av spor etter bever. De observerte imidlertid også tilsig tilsig fra myrdeponi. Det vises til at bekken er vurdert med rød risiko (høyeste risiko) for ikke å nå fastsatte miljømål i vannforskriften, til 2021, «altså forurenset». De er bekymret for at forurensende kjemikaler i sprengstoffrester havner i vannsystemet. Det opplyses at partikler fra sprengstein vil reagere kjemisk med vannet og endre vannkjemien. Skarpe partikler kan være skadelig for livet i bekken. Tilslamming av bunn og vann kan ha negativ effekt på fisk og bunndyr. Skadelige stoffer kan i tillegg vaskes ut i vannet og gi giftvirkning. Det kreves flere målinger og tiltak i forbindelse med omsøkte planer. «Naturvernforbundets lokallag Klæbu og Melhus vil at vannkvaliteten undersøkes før oppstart av tiltak for å ha en referanseverdi.» Vannkvaliteten må også kartlegges under driftsperioden, og i en lang periode etter avsluttet drift. Prøvetaking med analyse av jordkvalitet må i tillegg gjennomføres. Det kreves videre at areal for vask av utstyr og kjøretøy skal ha oljeutskiller. Det kreves at deponert masse er så ren som mulig, og at dette avklares før deponering. «For å lage en forutsigbarhet for fugler og dyr, og mennesker, bør det være en felles driftstid langs hele Nidelva.» Det foreslås ulike driftstider i henhold til årstid. Ingen drift bør tillates lørdag og søndag. Harald Stenberg Hansen (19) opplyser at han i mange år har vært plaget av støvet som kommer fra grustaket. Skal det anlegges deponi like ved huset i tillegg, så vil stedet bli helsefarlig og ubeboelig pga. støv. Det opplyses om at det har vært gjennomført målinger ved

11 huset, 1 meter fra fv. 704, som viser 6,6 g/m 2 mineralsk støvnedfall. Han kommenterer ellers en del detaljer i utførte støvmålinger/analyser. Han krever at hvis kommunen skal tillate slike tiltak, må de kreve at tiltakshaverne kjøper ut husene til takst, hvis de er rammet like hardt som ham. Dette må legges inn som forutsetning ved ev. innvilget sak. Rådmannens kommentar Kommentarer til faglige råd fra Fylkesmannen: Det bør ved detaljplanlegging av området langs Tullbekken tas inn bestemmelser som sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i Tullbekken og sidebekker. Her nevnes krav om å kartlegge, overvåke og hindre avrenning til bekkene. I planskissen i vedlegg 6 er det lagt inn en bredere grøntsone langs Tullbekken, ca meter på hver side av vassdraget. Dette bl.a. for å hindre avrenning til bekken fra næringsformål, dvs. mineraluttak, deponi og annen virksomhet. Rådmannen tar her Fylkesmannens råd til følge. Kommunedelplanen gir en ytre ramme mht driftstider. Ytterligere begrensninger i driftstid vil bli vurdert tatt inn i bestemmelsen ved detaljregulering av de ulike områdene. Hovedfokuset i de fleste av de øvrige uttalelsene gjelder støvplage på Tanem fra drift i nærliggende grustak og steinbrudd. De opplever støvet som plagsomt, og er også engstelig for eventuelle helseskader. Her nevnes svevestøv og eventuelt farlige komponenter i støvet. Det gjennomføres kontinuerlige målinger av nedfallsstøv på Tanem. Dette er gjort over flere år. Kravet ifølge forurensningsforskriften (kap.30) er at mengde nedfallsstøv ikke overstiger 5 g/m 2 mineralsk støv pr 30 døgn. Det betyr at målingene foretas en gang i måneden. En vil her ikke få fram variasjoner i støvmengde gjennom måneden. For å få noen hint om variasjonene i støvnedfall ble det gjennomført måleperioder på ca. 15 døgn fra vinteren 2014 til sommeren Målepunktene er flyttet noe etter ønske fra beboerne i området. Pr. desember 2015 finnes ett målepunkt i Skillingsvegen og ett ved oppvekstsenteret. Målingene viser at det i løpet av 16 sammenhengende måleperioder i tiden til ikke har vært overskridelser av utslippskravene for mineralsk støvnedfall. Rapporten sier at området er «lite forurenset hva angår mineralsk støvnedfall. Estimert svevestøvnivå PM 10 ligger under grenseverdiene med de forutsetninger som er lagt til grunn». Sistnevnte bygger på undersøkelser som er foretatt av sammenhengen mellom støvnedfall og svevestøv, som sier at det ved moderate mengder støvnedfall finnes en sammenheng. Tidligere målinger i 2007 og 2008 er også innenfor kravet. Noe høyere verdier enn ellers ble registrert januar-februar 2014 og første halvdel av oktober (Over 4 g/m 2 ). Målingene viser at støvflukten på Tanem i løpet av 2015 har økt, og i 2 perioder (for 2 måneder) har en målt nedfallstøv som ligger over kravet i forskriften. Sistnevnte gjelder for målepunktene ved Skillingsvegen. Det er liten tvil om at store deler av økt støvmengde skyldes åpen grus/sand-skråning mot sør, lengst nord på Øvre Forset. Registreringer på snødekt mark viser dette. Deler av oppført buffer på eiendommen Øvre Tanem er ikke tilgrodd, og er nok også årsak til noe av støvflukten, likeledes masser som er blitt deponert på området Langmo.

12 Rådmannen ser det som viktig at støvmålingene fortsetter til man har god sikkerhet for at støvinnholdet i lufta ligger på et tilfredsstillende nivå over tid. Klæbu kommune har gjort avtale med Trondheim kommune om målinger av svevestøv som supplement til målingene av nedfallsstøv. Måleutstyr vil bli satt opp i vinter og målinger gjort kontinuerlig i perioder. Målingene her kan si noe mer om støvtopper under spesielle værforhold, og eventuelle helseskader. For å redusere støvflukten mot Tanem er det i kommunedelplanen foreslått lagt inn en bestemmelse om at «uttak av grus som prinsipp skal skje fra nord mot sør, slik at virksomheten tidligst mulig trekkes sørover, bort fra tettbebyggelsen på Tanem. Område K1 B skal tas ut og istandsettes først. Uttaket innenfor område K1 B etterfølges med oppfylling til en permanent buffer er bygd opp med en sammenhengende voll fra Vassfjellet til eksisterende Fv. 704.» Det kan opplyses at bufferen som er bygd opp på Øvre Tanem skal tilplantes med trær av Allskog våren Beplantningen vil høyst sannsynlig også stoppe noe av støvflukten. Støvmålingene viser at område Langmo (B5) i dag vil være svært utsatt for støvflukt. Rådmannen mener at bygging i området ikke må igangsettes før nordlige del av grustaket til Forset Grus er ferdigstilt med buffersone og beplantning. Rådmannen støtter her langt på veg holdningen til Tanem Velforening og «Støvgruppa». Utbyggingen på Langmo bør heller ikke igangsettes før man har god sikkerhet for at støvinnholdet i lufta ligger på et tilfredsstillende nivå over tid. I ny planskisse og forslag til bestemmelser er disse hensynene forsøkt ivaretatt. Etter å ha gjennomgått innkomne uttalelser er rådmannen skeptisk til å åpne 2 urørte områder for steinuttak. Rådmannen er av den holdning at en åpning av nye steinbrudd, grusuttak og annen næringsvirksomhet vil måtte føre til økte ulemper i form av forurensning til nærliggende boligområder og turområder. Tanemsområdet er spesielt utsatt for støv pga vindretningen fra sør og sørøst. Flere av de som har kommet med uttalelser mener det ikke vil være riktig å åpne for nye steinbrudd, og noen er også skeptisk til videre utvidelse av grusuttak. I høringsforslaget ble det stilt krav i bestemmelsene om at gammelt steinbrudd (R1) skulle istandsettes før det ble igangsatt steinuttak i nytt område (R2). For å redusere støv og støy ble det lagt inn en bestemmelse om at finknusing og sortering av stein fra grustak (K1) og nytt steinbrudd (R2) skulle skje i gammelt steinbrudd (R1). Skulle konklusjonen bli at det nye, store steinbruddet tas ut av planen, vil det likevel være viktig mht støv og støy å kunne plassere finknusing og sortering av stein i gammelt steinbrudd. Område R1 A/B vil da være mest skjermet. Dette forutsettes gjennomført når det fins tilstrekkelig areal til formålet. Nytt forslag til bestemmelser er tilpasset dette, jf. vedlegg 7. Flere mener at driftstidene er for romslige. Ytterligere vurdering av driftstider bør gjøres ved utarbeiding av reguleringsplaner, som kommentert av Fylkesmannen. Begrensninger i driftstider må settes i forhold til type aktivitet og beliggenhet. En utvidelse av den ytre rammen, slik som Pro Invenia foreslår, vil være klart i strid med hensynet til nærmiljøet. Mange er opptatt av at næringsområdene skjermes med buffere og vegetasjon. Dette for å hindre avrenning, støvflukt og innsyn. Som nevnt er det i plankartet foreslått lagt inn en

13 bredere buffer rundt Tullbekken, for bl.a. å hindre avrenning. Rådmannen foreslår også nytt punkt i bestemmelsene for å hindre at vegetasjonen i område avsatt til grønnstruktur hogges, og stille krav om beplantning der det er behov for dette. Vanning, sprøyting med klorkalsium, støymålinger etc., som flere mener det må stilles krav om, må tas opp ved detaljplanleggingen av områdene, og da legges inn i reguleringsbestemmelsene og eventuelt i utslippstillatelsen. Trafikk Uttalelser fra offentlige instanser Fylkesmannen/Statens vegvesen (1) har satt følgende vilkår for egengodkjenning: Det må lages en rekkefølgebestemmelse som sier at områder som ikke allerede er regulert og vedtatt videreført, ikke kan åpnes for drift og bygging før ny trase for fv. 704 er ferdig regulert og bygd. Det vises til at planen åpner for store mengder uttak og deponi, og at det er planlagt uttak av store mengder pr. år. Dette vil medføre økte problemer med støy og støv fra vegtrafikken, og trafikksikkerhetsmessige problemer. Det vises også til usikkerhet for arealdisponeringen, fordi trase for fv. 704 ikke er endelig fastlagt. Trondheim kommune (3) vil be Sør-Trøndelag fylkeskommune om å prioritere fv Tungtrafikken er ifølge uttalelsen allerede en stor belastning, og en god og trafikksikker adkomst er viktig for å skape et godt næringsmiljø på Tulluan, og for annen næring langs vegen. Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Svært mange av uttalelsene fra organisasjoner, grunneiere m.m. berører trafikkmessige spørsmål: Skillingsvegen sameieforening (6) trekker fram økt trafikk som en konsekvens av økt aktivitet, og at dette medfører mer støv og støy og økt fare for ulykker. Mange barn ferdes på og ved vegene. Med utgangspunkt i at planene om en ny og sikker veg mellom Tanemskrysset og Tulluan er skrinlagt for mange år framover, mener de en så stor utvidelse av næringsvirksomheten må stoppes. De nevner konkret at utvidelse av steinbruddet ikke må tillates før ny veg er ferdig. FAU ved Tanem oppvekstsenter (7) er imot utvidelse og nytt steinbrudd ut fra trafikkmessige og flere andre hensyn. Trafikkforholdene gjør at de også er imot utvidet virksomhet ved Tulluan og etablering av næringsvirksomhet på Tullusmyra. Dette vil medføre økt tungtrafikk gjennom og sør for Tanem. FAU uttaler at det ikke eksisterer gang- og sykkelveg fra Tanem til Moen, og at økt trafikk fører til utrygg skoleveg og mer forurensning. «Støvgruppa» (8) tar først og fremst opp problem med støv fra grus- og steinuttak, men nevner også at det i tillegg virvles opp støv fra vegen pga tungtrafikk forbundet med virksomheten. Tulluan/Moen velforening (10) mener det vil bli en enorm mengde tungtransport gjennom Tanem og mot Moen, og at kommunen ikke kan godkjenne alle disse prosjektene samtidig. Da må det i tilfelle inn sterke føringer i tid og antall turer pr. gruve. Det er ifølge foreningen

14 uansvarlig å godkjenne prosjektene uten at det er gang- og sykkelveg til Moen. Strekningen er i realiteten en «ikke vei» for myke trafikanter i dag. Forum for natur og friluftsliv (11) peker på viktigheten av at barn kan ferdes trygt, ikke bare for den daglige transporten langs vegen, men også for å komme ut i skogen på egen hånd for å leke. Ideelt sett mener de at ny fv. 704 burde ha vært på plass på hele strekningen før virksomheten utvides. Kristine O. Stene (12) mener ny fv. 704, inkl. gang- og sykkelveg, må være på plass helt til Moenkrysset før en økning i tungtrafikken kan skje. Hun sier at allerede i dag ferdes barn og turgåere langs denne vegen med «livet som innsats». Dersom ny veg langs Vassfjell-lia droppes, må gang- og sykkelveg på plass før aktivitet og tungtrafikk økes. Pro Invenia (13) mener at trafikkutfordringene ikke er større enn det man finner mange steder ellers, og at tungtransport på vegen ikke er uforsvarlig. Ifølge uttalelsen er det ikke grunnlag for det rekkefølgekravet som er stilt om at område R2 ikke kan tas i bruk før fv. 704 er ferdig utbedret forbi Tanem. De mener at kravet må ha saklig relevans til den merbelastning som bruken av området vil medføre, og sier at hensikten med utvidelsen er å sikre dagens virksomhet råstoff i overskuelig framtid. Det planlegges ikke økning. Premissen om at tiltaket vil legge til rette for vesentlig økning, er derfor gal. Det hevdes videre at trafikken til/fra Forset Grus AS utgjør en forsvinnende liten del av den totale trafikken på fv. 704, og en liten del av den totale tungtrafikken. Tanem Velforening (14) savner planer for fv. 704 på strekningen, og mener at man må bestrebe seg på å få til en alternativ løsning i løpet av en tidsbegrenset periode, gjerne i samarbeid med næringslivet. Foreningen mener det vil bli mer trafikk over Tanem i årene som kommer, som følge av Langmo boligfelt, travbanen, Tulluan industriområde m.m., og minner også om at det vil bli opprettet ett eller flere grustak på Fremo. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (16) ser det som uheldig at det er stilt absolutte krav om utbedring av fv. 704 forbi Tanem før oppstart av nytt steinbrudd. De mener at strekningen Tanem-Tulluan er utsatt på ubestemt tid pga mangel på penger, og at utbedring/ny veg ifølge fylkeskommunen neppe er mulig før etter De er også bekymret for at et slikt krav vil pålegges andre framtidige omreguleringer med tanke på næringsutvikling. Sameiet Vassfjelltunet (17) uttaler at tungtrafikken til og fra Forset Grus sitt anlegg er et risikomoment for alle, og spesielt barna som bor og ferdes i området. Ny vegtrase kan bidra til å redusere trafikk- og støyproblemet. Rådmannens kommentar Både Statens vegvesens vilkår og mange lokale uttalelser taler for at man må begrense utvidelse og utvikling av ny virksomhet før fylkesvegen er utbedret forbi Tanem. Vilkåret inneholder imidlertid så sterke begrensninger at det delvis strir mot andre viktige hensyn i planen. Dette gjelder hensynet til å sluttføre uttaks- og deponivirksomheten i nord snarest mulig, og næringsmessige hensyn. Etter drøfting hos Fylkesmannen utarbeidet administrasjonen et kompromissforslag. I tillegg til nytt steinbrudd ble næringsområdet N2, deponi innenfor Nedre Forset og næringsbebyggelse i grustakene på Øvre Forset og Øvre

15 Tanem (K1 A) tatt med som tiltak som må vente på utbedring av fylkesvegen. Statens vegvesen har gitt signaler om at de ikke har merknader til dette forslaget. Rådmannen ser behov for kompromisser mellom bomiljø og næringsmessige hensyn, og har forsøkt å ivareta dette i nytt forslag til bestemmelser. Selv om økt aktivitet ikke er et uttrykt mål, ifølge uttalelsen fra Pro Invenia, mener fortsatt rådmannen at et nytt, stort steinbrudd legger til rette for dette. Erfaringene fra eksisterende steinbrudd er bl.a. at uttaket har gått mye raskere enn det man forutså ved oppstart. Det er etterspørselen og forretningsmessige forhold som har styrt dette. Fylkesmannen har gjennom sin håndtering av utslippstillatelsen foreløpig lagt lite begrensninger på produksjonen. Næringsforeningen har et pessimistisk syn på mulighetene for videreføring av fv. 704 forbi Tanem. Kommunestyret har ved behandlingen av reguleringsplanen for strekningen Røddekrysset-Tanem gitt klart uttrykk for at vegen må videreføres til Tulluan snarest mulig. Rådmannen mener det er gode muligheter for dette. Et annet utgangspunkt er uaktuelt. Naturmangfold og landskap Uttalelser fra offentlige instanser Fylkesmannen/Fylkesmannens fagavdelinger (1) fremmer følgende faglige råd til kommunedelplanen: Fylkesmannen anbefaler at det vurderes hvorvidt ungskog og ev. MIS-figurer blir berørt av planforslaget. For å ivareta et større, sammenhengende grøntdrag mellom Vassfjellet og Nidelva og for å redusere den samlete belastningen på naturmangfoldverdiene i utmarksområdene opp mot Vassfjellet har Fylkesmannen faglig råd om at det ikke bør åpnes for etablering av næringsareal på eiendommen Forset Øvre (K1) når uttak av grus og deponering av masser avsluttes, jf. nasjonale mål om å unngå tap av biologisk mangfold. Grøntkorridoren med vegetasjonssone langs Tullbekken bør etableres så stor at den ivaretar den økologiske funksjonen, og samtidig slik at det sikres en buffer mellom uttak/deponi og bekken, jf. bestemmelser i vannforskriften. I tidligere uttalelse til kommuneplanen for Klæbu sier Fylkesmannen at planen ikke gir noen vurdering av den samlete belastningen i randsonen av Vassfjellet ved de omfattende utvidelsene som foreslås, f.eks. ved at viltkorridorer stenges. «Det vil være uheldig om det åpnes for mange nye uttaksområder uten at avslutta uttaksområder er istandsatt på tilfredsstillende måte.» I uttalelse til kommunedelplanen sier Fylkesmannen at de ser det som viktig at det gjennomføres etappevis uttak av grus, deponering av masser og senere istandsetting av arealene. «Dette slik at det hele tiden vil være intakte grøntdrag av en slik kvalitet at de ivaretar funksjonen som viltkorridor». De støtter her prinsippene i illustrasjonsplanene, og sier det er positivt at dette tas inn som punkt i planbestemmelsene. Fylkesmannen er negativ til at det åpnes for etablering av næringsareal på Forset Øvre. I tillegg til at det vil øke belastningen på «naturmangfoldverdiene», mener de det er satt av nok næringsareal på Tulluan for lang tid framover. Det må her gis en behovsvurdering i planen.

16 Det påpekes at vegetasjonssonen/grøntkorridoren langs bekken må etableres så stor at den ivaretar den økologiske funksjonen. Dette for å bevare livsmiljøet for organismene som lever i, på eller ved vannet, eller som er avhengig av bekkedraget som levested. Fylkesmannen minner om aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven og vannressursloven som tilsier at eventuelle funn vil utløse nye vurderinger og grunnlag for strengere beskyttelseshjemler ved ny etablering av virksomhet. NVE fremmer følgende faglige råd: «NVE anbefaler at det tas inn bestemmelser om at kantsone mot vassdragene bør være på minimum 30 meter for å ivareta de allmenne interessene.» De er ellers svært fornøyd med at forslag til bestemmelser innehar krav om åpne vassdrag og før- og etterundersøkelser i forbindelse med inngrep i nærhet av disse. Melhus kommune (4) mener stengsler for vilt bør sees i sammenheng også med nabokommunene ved Skjøla og Rødde. Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), Tanem oppvekstsenter (7) mener at en utvidelse av eksisterende steinbrudd og etablering av nytt stort steinbrudd vil føre til et stort inngripen i oppvekstsenterets nærmiljø, og skape store sår i naturen som aldri kan gro. De viser til naturmangfoldloven ( 9) og mener det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkningene for naturmiljøet. Forum for Natur og Friluftsliv (11) mener: Det må vedtas strenge rekkefølgekrav. «Når man er ferdig i et område må man begynne å tilpasse terrenget så det får naturlige formasjoner og planter kan begynne å vokse.» Det må ikke skapes hinder for vilt som trekker i øst-vestlig retning. Å bygge industri på myrområder medfører store negative effekter på klimaet (karbonlager). Dette burde ha vært utredet. Tullusmyran er viktig for biologisk mangfold og har fått verdi som lokalt viktig (C). Myrene i Norge er under press. Kristine O Stene (12) uttaler bl.a. følgende: Foreslåtte tiltak vil medføre en barriere mellom Nidelva og Vassfjellet, som vil medføre store konsekvenser for vilt og naturmangfold. Del av Tullusmyra (N2) må tas ut av planen, verdi som Intakt lavlandsmyr. Naturtyper er i sterk tilbakegang, myr er karbonlager som vil frigjøres ved inngrep. Tilstøtende beite og kalvingsområde for elg må bevares i sin «helhet» (inkludere N2). I tillegg trekkveger som fører dit. Nye tiltak må skjermes mot bebyggelsen, eks. bevare skog. - Hun ønsker at område «Eggan nord» registrert som naturtype gammel barskog av lokal viktighet skal bevares ev. delvis bevares. Området vil ha verdi for naturmangfoldet og som viltkorridor, men også som støv- og støyskjerming mot nærliggende gårder/bebyggelse. Det vises til Naturmangfoldloven (føre-var-prinsippet og samlet belastning) og mål i kommuneplanen. Nye tiltak må skjermes mot bebyggelsen, eks. bevare skog.

17 Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu (18) poengterer at kunnskapen om naturen i planområdet er «svært mangelfull, og av eldre dato». «Føre-var-prinsippet» er derfor viktig å benytte. Det opplyses om at det tidligere var dammer på myrer og ved «Kisvegen» som gikk langs med Vassfjellet, og at det i disse levde sjeldne insekter. Naturvernforbundet mener at disse dammene bør restaureres når de omsøkte tiltakene er avsluttet. De ber spesielt om at Tjønnmyra ved Øvre Forset kartlegges ved regulering av området. «En intakt myr kan berike naturopplevelsen.» Naturvernforbundet mener at «vilt har endret sitt naturlige tilhold i områder som er tilført lagret masse». Man har for lite kunnskap om hvilke faktorer som her spiller inn og de ønsker at det forskes mer på dette. De mener at ravinedalen langs med Tullusbekken må bevares for kommende generasjoner, langs strekket fv. 704 i Tullusdalen til Vassfjellveien. Det må opprettes en vernesone på hver side av vassdraget på minimum 25 meter da dette er en viktig viltkorridor mellom Nidelva og Vassfjellet. Det meandrerende del av bekkeløpet må bevares i sin helhet. Rådmannens kommentar Kommentarer til faglige råd fra Fylkesmannen: Det er ikke registrert MIS-figurer i planområdet. Ungskog finnes i to områder innenfor planområdet. Ett av ungskogområdene ligger i LNF-område, og blir således ikke berørt av inngrep. Det øvrige ungskogområdet, tidlig hogstklasse 3, omfatter store deler av uttaksområde K2 B. Det er foreslått at det ikke tas ut grus i dette området før område K2 A er uttatt og istandsatt. Skogen i området vil således erstattes ved krav om at område K2 A tilplantes før uttak i K2 B. Det vil sannsynligvis ta en del år før uttak av grus i område K2 B starter opp. Opptaket av CO 2 i ung og hurtigvoksende skog er stort, og det er således en fordel at uttak i dette området forsinkes. Samfunnsinteressene av å ta ut grusmassene vil for øvrig være av større verdi enn skogen i området. Det gis råd om at det ikke bør åpnes for etablering av næringsareal i område K1, dette for å ivareta et større sammenhengende grøntområde mellom Vassfjellet og Nidelva og hindre tap av biologisk mangfold. Administrasjonen har etter drøftingsmøte hos Fylkesmannen utarbeidet en ny planskisse, der bl.a. område KI B, dvs. buffersonen/grøntsonen mot Tanem, er utvidet ca. 100 meter mot sør, jf. kart i vedlegg 6. Grøntsonen mellom fv. 704 og Vassfjellmarka vil da på det smaleste være nærmere 200 meter. Som i gjeldende reguleringsplan foreslås at det i resterende del av område K1 A fremdeles åpnes for næringsbebyggelse som er direkte knyttet til produksjon av masser. Det meste av området ligger i dag åpent uten vegetasjon. Vi kan ikke se at å benytte dette til næring vil medføre tap av biologisk mangfold. Spørsmålet om permanent etterbruk til næringsbebyggelse er nærmere vurdert i avsnittet om næring og landbruk. I den nye planskissen er det lagt inn en bredere grøntsone lang Tullbekken, ca. 30 meter på hver side av vassdraget. Fylkesmannens og NVEs råd tas her til følge. Dette imøtekommer også Naturvernforbundets ønske.

18 Som kommentar til Melhus kommune sitt råd om å se bevegelsen av vilt i sammenheng med nabokommunen, mener vi dette er gjennomført. Flere kommenterer viktigheten av at det opprettes «grønne korridorer» mellom Nidelva og Vassfjellet, og at det er viktig med rekkefølgebestemmelser, slik at en etappevis restaurerer terrenget etter uttak. Kristine Stene mener også at del av Tullusmyra, N2, bør tas ut av planen da tilstøtende beite og kalvingsområde for elg må bevares i sin helhet, i tillegg til trekkveger som fører hit. Rådmannen foreslår at vestlige deler av N2 innskrenkes noe. Buffersonen mot Tullbekken vil da også bli bredere her. Kristine Stene nevner en del naturtypeområder hun mener bør tas vare på. Ingen av disse områdene, med unntak av et område med gammel barskog av lokal verdi, vil bli berørt i forslag til plan. Denne skogen, ca. 4 daa, ligger på Nedre Forset, i område K2 B i en bratt skråning mot øst. Det kan være vanskelig å bevare denne skogen hvis det skal tas ut grus i området. Det foreslås imidlertid at det gjennom regulering av området sikres at skogen blir stående lengst mulig som en skjerming mot bebyggelsen i øst. Det skal nevnes at å hindre hogst ved å regulere naturtypeområder med skog som naturvernområde vil medføre erstatningskrav. Naturverdiene i et naturtypeområde som er registrert med A-verdi (svært viktig) skal for øvrig ivaretas ved hogst. Forum for Natur og Friluftsliv og Kristine O. Stene har vært negativ til at Tullusmyran bygges ut med industri. Argumentene er at dette medfører negative effekter på klimaet da myrene fungerer som karbonlager. Tullusmyra har dessuten verdi som intakt lavlandsmyr, en naturtype som er under press. Tullusmyra N1 har formålet næring i gjeldende kommuneplan og er regulert. Store inngrep har vært gjort i dette myrområdet. Område N2 er også med i tidligere vedtatt kommuneplan. Myra er delvis intakt og er registrert som lokalt viktig. Klæbu kommune har flere større intakte myrområder med viktig verdi, dvs A- og B- områder. Rådmannen har derigjennom vurdert og prioritert området som viktig del av Tullusmyra industriområde. FAU mener at en utvidelse av eksisterende steinbrudd og etablering av nytt steinbrudd vil skape et stort inngripen i oppvekstsenterets nærmiljø og gi store sår i landskapet. Rådmannen er i hovedsak enig i dette, men vil med bakgrunn i flere momenter komme tilbake til dette under den samlede vurdering til slutt i saksframlegget. Naturvernforbundet peker på at kunnskapen om naturen i planområdet er mangelfull. Det kan opplyses at området ble grundig registrert mht naturverdier i 2012, i forbindelse med utredning av ny vegtrase for fv Dette er ikke lagt inn i naturbasen hos Miljødirektoratet. I planbeskrivelsen til kommunedelplanen er imidlertid naturverdiene i området beskrevet. Naturvernforbundet mener at dammer som er forsvunnet langs «Kisvegen» og på myrer i området bør restaureres. Dette kan muligens tas opp som et eget prosjekt, men rådmannen vil ikke foreslå at dette legges inn som en forutsetning ved reguleringen av området. Friluftsliv Uttalelser fra offentlige instanser

19 Fylkesmannen/Fylkesmannens fagavdelinger (1) har her ingen konkrete merknader, men understreker at Vassfjellområdet er et viktig friluftsområde både lokalt og regionalt, og at mulighet for fortsatt tilgang til området må ivaretas. Melhus kommune (4) gjør oppmerksom på at vurdering av stengsler for friluftsliv bør sees i sammenheng med hva som skjer av tiltak i nabokommunene ved Skjøla og Rødde. Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Skillingsvegen sameieforening (6) sier bl.a.: «Selv om det er lagt opp til grønne korridorer, vil det ikke bli spesielt attraktivt å gå på tur mellom steinbrudd, grusuttak og deponiområder.» Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), Tanem oppvekstsenter (7) «fraråder utvidelser og etablering av steinbrudd og pukkverk langs Vassfjellfoten (uavhengig av ny Fv. 704)». Bruk av området til friluftsliv er her en viktig begrunnelse: Dette vil medføre at elevene i skolegården og særlig på skogsturer (som gjerne foregår i undervisningen) blir rammet av økt støy og støv. Nærheten til naturen og marka er for mange en av de viktigste årsakene til at barnefamilier har valgt å bosette seg på Tanem. FAU viser til føringer i Folkehelseplanen for Klæbu hvor det bl.a. sies at å bevare eller skape grønne nærområder er viktig ved at de stimulerer til fysisk aktivitet og virker stressreduserende. FAU viser også til kommuneplanens samfunnsdel som har følgende hovedmål: «Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil». FAU opplyser at Nedre Forset grustak i dag ligger tett inntil et mye brukt rekreasjonsområde, Forsetmoan-Bromstadtrøa. De peker videre på at en utvidelse av Nedre Forset grustak vil medføre inngripen som vil være synlig fra turvegen sommer og vinter. De gjør også oppmerksom på at et mye brukt turmål med bålplass ved Litjfagerlibekken vil bli berørt av nytt steinbrudd (K3 B) på Tulluan. Støvgruppa (8) uttrykker at foreslåtte uttak av grus og stein vil føre til at landskapet i et svært mye benyttet turområde vil bli utsatt for store ødeleggelser. I tillegg vil turområdene bli utsatt for økt støyplage og sannsynligvis helseskadelig støveksponering. Tulluan/Moen velforening (10) mener at muligheten for ferdsel opp mot fjellet blir sterkt redusert. De grønne arealene som er tegnet inn mellom foretakene er stort sett i en bekkedal som ikke egner seg til alminnelig ferdsel. Et kart som viser arealbruken på hele strekningen fra Tanem til Vassfjellet skisenter burde vært lagt ved. Forum for Natur og Friluftsliv (11) tar opp følgende: Planområdet er et viktig nærturområde. Det gir store verdier for samfunnet i form av mindre sykefravær og reduserte sykehuskostnader. Viktig nærområde for skolen og barnehager på Tanem. Det vises til kommunens folkehelseplan som legger vekt på tilrettelegging for fysisk aktivitet.

20 Det må stilles strenge krav til avbøtende tiltak mot støy, spesielt utenfor vanlig arbeidstid da mange går på tur. Det vises til veilederen for støy, T-1442, med egne krav til støy i rekreasjonsområder. For nærfriluftsområder er denne på L den 40 db. Områder som overskrider denne er ikke registrert. Man må vedta strenge rekkefølgekrav for å hindre at det tas ut for store områder til enhver tid. Terrenget må repareres etter hvert som uttak er avsluttet. Man må kartlegge nøye hvor folk går for å komme opp i Vassfjellet, både fra Tanem og Tulluan. Stiene må mest mulig skjermes mot inngrep. Rekkefølge er viktig så flere stier ikke ødelegges samtidig. Det settes spørsmål ved etablering av ytterligere steinuttak i Vassfjellet. Steinbrudd er langt mer dramatisk inngrep enn grustak. Det er også mer støyende og har karakter av impulsstøy. Kristine O Stene (12): Tulluanområdet mister sti- og løypeforbindelser til Vassfjellmarka, eks. skiløypa over Tullusmyra til Vassfjellet skisenter. Det blir mindre attraktivt areal for friluftsliv og leik i nærmiljøet. Opprinnelige stier og kjerreveger bør i størst mulig grad tas vare på. Eks. skogsveg mellom fv. 704 og Bromstadtrøa. Ser ikke på kart om denne skal bevares. «Når det legges mange industritiltak i Vassfjellets «markagrense» vil marka bli mindre attraktiv» Stort nytt steinbrudd vil være dramatisk og uheldig i en ganske uberørt del av Vassfjellmarka. Sansemessig sumvirkning vil være større enn det illustrasjonene i landskapsrapporten gir inntrykk av (eks. støy og støvflukt). Det vises til kommunale planer og sentrale føringer: Mål i kommuneplanen, «Grønn og landlig bo-kommune..» I Folkehelseplanen nevnes bl.a. at grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak. Stillhet oppleves som viktig for friluftsliv. Det bør være stans i industriaktiviteter i helger. Tanem Velforening (14) savner «litt om» vedlikehold av turstier. Klæbu idrettsråd (15) foreslår at det opprettes en markagrense/byggegrense for Vassfjellmarka. Det er viktig at det opprettholdes en trase fra Tiller til Vassfjellet skisenter. Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu (18): - «Tanem skole og barnehager som benytter utmarka både i og ved de planlagte tiltakene blir sterkt berørt» - Det berømmes at det er lagt ved kart hvor stier og tråkk er inntegnet. Naturvernforbundet mener at det må opprettes en vernesone på hver side av turvegene på minimum 25 meter i plankartet. Rådmannens kommentar I de fleste av uttalelsene påpekes det at Vassfjellet og planområdet er et viktig nærturområde, og at det også er viktig som uteområde for skolen og barnehagen på Tanem. Det vil «ikke bli spesielt attraktivt å gå tur mellom steinbrudd, grustak og deponiområder tett innpå.» Holdningen er at landskapet i turområde vil forringes ved gjennomføring av alle tiltakene.