Innføringskurs båt i havbruk. Sluttrapport FORFATTER(E) Turid Myhre OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1

2 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Pirsenteret Telefon: Telefaks: Administrasjon: Telefon: Telefaks: E-post: Internet: Foretaksregisteret: NO MVA Innføringskurs båt i havbruk Sluttrapport FORFATTER(E) Turid Myhre OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) og Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF80A Åpen Ann Torill Benonisen / Bente Sørum GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Turid Myhre Halvard Aasjord ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Jostein Storøy, forskningssjef Målsettingen i prosjektet har vært å utvikle og utprøve et innføringskurs i sikker fartøyoperasjon og lasthåndtering for maritimt personell i havbruksnæringen. I praksis vil dette si at målgruppen for er slikt kurs er alle som jevnlig / daglig bruker arbeidsbåt i sitt arbeide, samt de som har personalansvar og dermed opplæringsansvar for disse. Fase I: Fase II: Utvikling av kursopplegg, innhold og basis kursmateriell Praktisk utprøving og evaluering av prototype innføringskurs. Demonstrasjonskurs med 8 deltakere ble arrangert på Frøya oktober STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 GRUPPE 2 EGENVALGTE Fartøysikkerhet Stabilitet Kurs

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn Prosjektinitiering Målsetting Prosjektorganisering Egeninnsats Fremdrift Avgrensing av oppgaven Demonstrasjonskurs Eierskap til materiell... 6 Referanseliste... 7

4 3 1. Bakgrunn I oktober 1999 ble rapporten "Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk" utgitt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Videnskapsakademi (NTVA) /2/. I rapporten redegjøres det for hvordan havbruksnæringen på sikt kan erstatte fremtidige reduserte inntekter fra olje- og gassindustrien. Forutsetningen er en omfattende og overordnet satsing på havbruksnæringen. For å kunne realisere dette potensialet er kompetanseheving og økt rekruttering av avgjørende betydning. For en næring som i dag fremstår som en av Norges mest risikofylte arbeidsplasser, kan rekrutteringen av dyktig arbeidskraft bli en utfordring. For årene har havbruksnæringen (sjøbasert) en risiko for død på hele 8,72 per årsverk /vedlegg/. Til sammenligning har kategorien jordbruk / skogbruk en risiko på 1,72. Fiskerinæringen (fartøy siden), som historisk er en av de mest utsatte næringene, har for denne perioden en risiko på 8,44. Selv om tidsperioden er for kort til å si noe sikkert om risikonivået, gir det likevel en pekepinn om at havbruksnæringen har en stor utfordring. Havbruk har i internasjonal sammenheng hatt en kraftig vekst de siste årene. Den kraftige veksten i næringen har bidratt til å endrede driftsopplegg. Endringene er gjennomført for å oppnå en mer kostnadseffektiv drift, bedre kvalitet på fisken, forhindre lokal forurensing og forebygge sykdomsutbrudd og spredning. De endringer som er gjennomført har i mange tilfeller gitt de ønskede resultater, men også en del uønskede bivirkninger. Å arbeide på oppdrettsanlegg, og spesielt på merdanlegg, har alltid vært et krevende yrke. Arbeidet innebærer mange tunge og ensformige arbeidsoperasjoner i forbindelse med håndtering av merder, forankring, fôring av fisk osv. Dette som regel kombinert med at arbeidsunderlaget ( fotfestet ) er i bevegelse og, spesielt på vinterstid, eksponert for til tider ekstreme vær- og vindforhold ute på de åpne anleggene og på arbeidsbåtene. Effektivisering, automatisering og innsparing på driftsmidler gjør at selv risikofylte arbeidsoppgaver i mange tilfeller utføres av enkeltpersoner. Det menneskelige aspektet ved å drive oppdrett har ikke vært viet samme oppmerksomhet som fisken som oppdrettes, gjennom f. eks. avl, fiskehelse og fór / ernæring. De endringer som har skjedd med driftsbildet har i liten grad tatt hensyn til arbeidssituasjonen til de ansatte. Det er også en kjensgjerning at kravene til kompetanse ikke har økt i takt med introduksjonen av stadig større og tyngre utstyr. Dette på tross av at slitasjeskader og arbeidsulykker får et mye mer alvorlig omfang i dag enn tidligere på grunn av at utstyr er blitt tyngre, kreftene som er i sving er større, flere av lokalitetene ligger mer eksponert enn tidligere og bemanningen er lav. For å sikre at oppdrettsnæringen kan utvikle seg videre, er det påkrevd at den menneskelige innsatsfaktor prioriteres. Enkelte konkrete felt peker seg allerede ut som spesielt kritiske. Når en ser på dødsulykkene i perioden er det ulykker i og med båt som skiller seg ut /5/. 10 av totalt 13 dødsulykker er knyttet til bruk av båt. Halvparten av båtulykkene inntraff i småbåt, de fleste i forbindelse med stor last i båten. Det er helt klart at manglende kompetanse i bruk av disse båtene, manglende regelverk / krav og mangelfull kontroll fra de som har myndighet over disse farkostene er bakenforliggende årsaker.

5 4 2. Prosjekt initiering SINTEF Fiskeri og havbruk AS har i flere år samarbeidet med personer i NFF, FHL, FFK og Arbeidstilsynet for å få på plass et prosjekt som har til hensikt å styrke helse, miljø og sikkerhet i havbruksnæringen. Flere søknader er sendt inn i fellesskap og til ulike finansieringskilder. Høsten 2000 ble det endelig klart at et prosjekt, der målet var å lage et båtkurs for næringen, kunne finansieres av FHL og NFF, og med støtte fra NHO s Arbeidsmiljøfond. 3. Målsetting Målsettingen i prosjektet har vært å utvikle og utprøve et innføringskurs i sikker fartøyoperasjon og lasthandtering for maritimt personell i havbruksnæringen. I praksis vil dette si alle som jevnlig / daglig bruker arbeidsbåt i sitt arbeide, samt de som har personalansvar og dermed opplæringsansvar for disse. Fase I: Fase II: Utvikling av kursopplegg, innhold og basis kursmateriell Praktisk utprøving og evaluering av prototype innføringskurs. 4. Prosjektorganisering SINTEF Fiskeri og havbruk AS har hatt ansvaret for prosjektgjennomføringen: Turid Myhre (prosjektleder), siv. ing. / forsker Halvard Aasjord, dr. ing / seniorforsker Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av: Ann Torill Benonisen, FHL Knut Elkjær, Arbeidstilsynet Tommy Sæther, Fellesforbundet Jon Grimstad / Edel Åsjord, FFK Knut Elkjær har bidratt med nyttig bakgrunnsmateriell til prosjektet, kvalitetssikring av kompendium og som foreleser på demonstrasjonskurs. 5. Egeninnsats SINTEF Fiskeri og havbruk AS har i sluttfasen av prosjektet også trukket inn siv. ing. Mats Heide, utdannet fra NTNU Institutt for Industri Design, for at han skal bidra til å utvikle grafisk materiell og demonstrasjonsmateriell til kurset. Arbeidet som ble utført av Mats Heide finansieres av instituttet og må sees på som en egeninnsats. Omfanget av egeninnsatsen har vært i størrelsesorden ,-. 6. Fremdrift Prosjektet ble startet høsten Tidlig i prosjektgjennomføringen ble det foretatt en befaringstur til oppdrettere på Hitra og Frøya. Turen ga mange innspill til hva som er aktuelle problemstillinger, og ga også nyttig informasjon om utviklingstrender som enten øker eller reduserer risikoen i næringen. Fra turen er det laget en egen reiserapport, Besøk hos oppdrettere på Hitra og Frøya /1/. I februar 2001 deltok Halvard Aasjord med utvikling av fagplan, undervisningsmateriell og som foredragsholder ved to Sikkerhetskurs for fiskeoppdrettere i Midt-Norge. Her ble deler av

6 5 endelig pensum til båtkurset, presentert. Kurset ble arrangert på initiativ fra oppdrettskonsulenten på Hitra, Eivind Thronæs. Våren 2001 ble viet arbeid med kompendiet til kurset. Demonstrasjonskurset var opprinnelig planlagt gjennomført i løpet av sommeren På grunn av stor arbeidsbelastning på prosjektleder, ble det søkt om utsettelse. Utsettelse ble innvilget av styringsgruppen, ved Ann Torill Benonisen, under forutsetning av at utsettelsen ikke medførte økte kostnader. Prosjektaktiviteten ble derfor frosset sommeren Aktiviteten ble tatt opp igjen i september 2001, og kurset gjennomført oktober Avgrensing av oppgaven Opprinnelig prosjekttittel var Båtførerkurs for havbruksnæringen Utvikling av et innføringskurs i fartøyoperasjon og lasthandtering for maritimt personell i havbruk. Det ble tidlig i prosjektet presisert at Båtførerkurs er et eksisterende kurs, og at kurset som skulle utvikles gjennom prosjektet har en annen karakter. For å kunne operere og laste en arbeidsbåt på en forsvarlig måte er det viktig at brukerne av arbeidsbåtene får en grunnleggende innføring i stabilitetslære samt erfaring med hva dette betyr for den praktiske bruken. Hydrostatikk og stabilitet undervises i et av grunnkursene ved siv. ing. studiet ved NTNU, Fakultet for marin teknikk. Hydrostatikk og stabilitet er også et viktig fag for de som tar skippereksamen. Prosjektgruppens største utfordring har derfor vært å tilpasse dette teoretisk materiell til en målgruppen hvor forkunnskapene kan være alt fra ikke eksisterende til f. eks. kystskippereksamen. Pedagogisk tilrettelegging, samt god tid i undervisningen er av stor betydning. Prosjektgruppen har derfor lagt vekt på grunnleggende stabilitet, fartøyparametre, lasthåndtering og kranbruk som hovedtema for et to-dagers kurs. 8. Demonstrasjonskurs Kompendium og presentasjonsmateriell ble testet ut på et demonstrasjonskurs oktober Kurset ble holdt på Frøya med 8 kursdeltakere (driftsledere og røktere) fra 3 forskjellige oppdrettsselskap. Foredragsholdere var Audun Grimstad (Lodic), Halvard Aasjord (SINTEF Fiskeri og havbruk) og Knut Elkjær (Arbeidstilsynet). For å oppnå målsettingen om en pedagogisk tilrettelegging, er det i kursmaterialet og kompendium presentert beregninger gjennomført på to ulike havbruksbåter. Det er valgt et enskrogs fartøy og et to-skrogs fartøy (katamaran), der begge har lengde på ca. 10 meter. Figurer i kompendiet og presentasjonsmaterialet er i stor grad knyttet til disse to eksempelbåtene. Under demonstrasjonskurset ble det også benyttet en lastkalkulator hvor disse eksempelfartøyene var lagt inn, slik at simuleringer ble vist for kursdeltakere. Følgende agenda ble kjørt under kurset: Dag 1 Arbeidstilsynets lover og forskrifter. Ulykker og risiko i havbruksnæringen. Grunnleggende stabilitetslære (G, B, GM og GZ), fysikk (krefter, momentarm) Besøk på verft.

7 6 Dag 2 Videre om grunnleggende stabilitetslære. Lasthåndtering. Bruk av kran. Demonstrasjon av simuleringer med lastkalkulator. Gjennomgang av Nordisk båt Standard Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne var positive, men flere mente at dette kurset ikke er nødvendig for alle som bruker båt i sitt daglige arbeid. De mente at det var tilstrekkelig at fartøyansvarlige i bedriften har denne kunnskapen. Ingen av kursdeltakerne hadde teoretiske forkunnskaper om stabilitet, og dette var tydelig noe tung teoretisk materiell. Det er derfor klart at fagområdet krever såvidt lang tid som to undervisningsdager. 9. Eierskap til materiell Produktet som vil bli overlevert oppdragsgiver etter at kurset er ferdig: Endelig kompendium Undervisningsmateriell i form av kopier av overheads / foredrag laget i Microsoft PowerPoint på filformat. Materiell utarbeidet til kurset eies av oppdragsgiver og SINTEF Fiskeri og havbruk AS i fellesskap. Det vil være opp til oppdragsgiver å avgjøre hvordan kurset skal tilrettelegges for havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS ønsker å påpeke at kurset setter relativt store krav til de som skal undervise. Dette er teoretisk materiell og det er viktig av de som underviser har gode fagkunnskaper. SINTEF Fiskeri og havbruk AS har valgt å leie inn ekstern kompetanse fra Lodic AS i prosjektet. Et spesielt bidrag under demonstrasjonskurset er derfor bruk av lastkalkulator. Innleid bistand dekker ikke kjøp av software. Bruk av lastkalkulator i senere kurs vil derfor være noe den enkelte kursarrangør må avgjøre.

8 7 Referanseliste 1 Turid Myhre og Halvard Aasjord, Besøk hos oppdrettere på Hitra og Frøya, notat, SINTEF Fiskeri og havbruk, "Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk", rapport fra arbeidsgruppe oppvent av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Videnskapsakademi (NTVA). 3 Halvard Aasjord, Dødsulykker i den norske fiskeflåten. Status for perioden januar 1990 mai 1999, rapport STF80 F99006, SINTEF Fiskeri og havbruk, Knut Elkjær (Arbeidstilsynet), Arbeidsmiljø og sikkerhet i fiskeoppdrett, foreløpig notat, Arbeidstilsynet, Knut Elkjær (Arbeidstilsynet), Oversikt over dødsulykker i fiskeoppdrett , notat, Arbeidstilsynet, Knut Elkjær, Personskader i havbruk Foreløpig oversikt, notat, Arbeidstilsynet, Hallgerd Sjøvoll (Arbeidstilsynet), Målrette HMS-arbeid i fiskeindustri- og oppdrettsbedrifter ved hjelp av systematisk arbeid mot HMS-tap (skader og sykefravær), sluttrapport, FHL, Turid Myhre og Halvard Aasjord, Sikkerhetsmanual for fiskefartøy. Utkast til manual for fartøy med lengste lengde 24 meter og større. 2. utgave, rapport MT40 A98-368, MARINTEK,

9 8 Vedlegg Døde etter næring i årene utvalgte næringer Nr. Næringsgruppe Sysselsatte Ukesverk Årsverk År 1998 År 1999 År 2000 Sum Risk Kilde 1 Jordbruk og skogbruk ,72 Arb.tilsynet 5 b Havbruk - oppdrett av fisk m.m.* ,72 SINTEF-tall 5 Fiske og fangst ,44 SINTEF-tall 5 c Fiskeri - sjarkfiske ,29 SINTEF-tall 5 d Fiskeri - kystfiske ,67 SINTEF-tall 5 e Fiskeri - havfiske ,13 SINTEF-tall NB! Omkomne i havbruk omfatter også sjøtransport av fisk - dvs. to omkomne på brønnbåt Risiko - død / omkommet = Regnes per årsverk Havbruk ,2 9,13 SINTEF-tall Døde etter næring i årene utvalgte næringer Nr. Næringsgruppe Sysselsatte Ukesverk Årsverk År 1998 År 1999 År 2000 Sum Risk Kilde 1 Jordbruk, skogbruk ,72 Arb.tilsynet 5 Fiske og fangst ,44 SINTEF-tall 5 b Havbruk (sjøbasert) ,81 SINTEF-tall Sjøtransport, inkl. flyt. off.shore ,72 Sjøfartsdir. 10, Bergverksdrift ,27 Arb.tilsyn Industriproduksjon ,72 Arb.tilsyn Produksjon av metaller ,92 Arb.tilsyn 45 Bygg og anlegg ,53 Arb.tilsyn Transport, kommunikasjon ,16 Arb.tilsyn 74 Forr.messig tjenesteyting ,17 Arb.tilsyn 75 Offentlig tjenesteyting ,41 Arb.tilsyn SUM Samlet antall : ,50