Oppgaveglidning: erfaringer og utfordringer i helsesektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgaveglidning: erfaringer og utfordringer i helsesektoren"

Transkript

1 Vedlegg 2. Oppgaveglidning Innhold Oppgaveglidning: erfaringer og utfordringer i helsesektoren... 1 Prosjekter på oppgaveglidning og mulige tiltak... 2 Kirurg spesialsykepleier; spesialsykepleier sykepleier... 2 Radiolog beskrivende radiograf... 2 Sykepleier merkantilt personell... 3 Lege fysioterapeut (poliklinikk)... 4 Lege sykepleiere (poliklinikk)... 5 Patolog bioingeniører (patologiassistent)... 6 Endoskopi (fra lege til sykepleier)... 7 Referanser... 8 Oppgaveglidning: erfaringer og utfordringer i helsesektoren For å takle nåværende eller fremtidige kapasitetsutfordringer, har en rekke sykehus i Norden begynt å tenke nytt om oppgavefordelingen mellom yrkesprofesjoner. Mens man tradisjonelt sett har vært låst i tankegangen om at en type sykehusoppgave er forbeholdt og utføres av en bestemt type yrkesutøvere, har man i nyere tid sett på hvordan oppgaver kan fordeles på tvers av profesjoner med den hensikt å forbedre flyt og utnyttelse av personell, såkalt oppgaveglidning. I en rapport fra helsedirektoratet nevnes det at den sterkeste årsaksfaktoren for slike oppgaveendringer hittil har vært: ønsket en mer effektiv pasientbehandling, etterfulgt av mer effektiv arbeidsflyt, personell/kompetansesituasjonen gjorde det nødvendig/mulig, å redusere ventetider, fjerne flaskehalser, tekniske fremskritt gjorde det mulig og/eller annet. Og i de prosjektene som har blitt evaluert har man altså klart å frigjøre tid til andre gjøremål, oppnådd bedre arbeidsflyt, mer effektiv pasientbehandling, økt jobbtilfredshet, redusert ventetid, bedre kvalitet på tjenesten, færre flaskehalser, økt pasienttilfredshet, organisatoriske effekter, samt andre positive eller negative utilsiktede effekter. Til tross for behovet for oppgaveglidning, samt de positive resultatene fra ulike utprøvingsprosjekter, er ikke slike endringer helt uproblematiske. Fagforeninger og ulike yrkesprofesjoner har ytret stor skepsis og motstand til at slike prosjekter blir gjennomført, hvilket bunner i en tvil om at andre bakgrunner er kvalifisert for å overta deres oppgaver. Resultatet har blitt en profesjonskamp. Overbevisning har allikevel skjedd på avdelinger hvor man har lyktes med oppgaveglidningsprosjekter, men først etter at prosjektet har blitt iverksatt og at de nye oppgaveutførerne har opparbeidet seg tillit og faglig akseptert av andre. Synet til fagforeningen er derimot uendret. En kjempeutfordring har dermed vært å få aksept for slikke endringer av yrkesprofesjoner og fagforeninger, og en hjørnestein for vellykkede prosjekter er derfor god

2 forankring og gjennomføringskraft av ledelsen. Gode arbeidsanalyser og god opplæring/utdanning av de som skal utføre de nye oppgavene har også blitt identifisert som suksessoppskrift. Prosjekter på oppgaveglidning og mulige tiltak Kirurg spesialsykepleier; spesialsykepleier sykepleier Norge har, i motsetning til andre nordiske land, mindre utfordring med hensyn på legemangel på operasjonsstuer. Problemet gjenspeiler derimot mangel spesialsykepleiere, og i kjølvannet av dette mener mange at oppgaveglidningen har beveget seg i feil retning; lavere utdannede (vanlige sykepleiere, hjelpepleiere) tar seg av oppgavene som ellers burde blitt utført av personer med større faglige forutsetninger. Det er en heftig debatt om man bør tillate andre enn spesialsykepleiere inn på operasjonsstuen. Tross diskusjon og motstand, har man enkelte steder gjort det. Anestesi- og Operasjonsavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge rapporterer om redusert arbeidsstress og mer avlastning blant operasjonssykepleiere som et resultat av at de har latt vanlige, offentlig godkjente sykepleiere, assistenter og instrumentassistenter overta noen av oppgavene til deres. Denne endringen har også ført til høy grad av medarbeidertilfredshet. Så et mulig tiltak er å la vanlige sykepleiere overta oppgaver til spesialsykepleiere. En studie har også vist at operasjonssykepleiere kan bidra til et mer stabilt operasjonsteam under kikkhullsoperasjoner av prostata utført med robot, og således bedre kvaliteten i behandlingen. Så et annet tiltak er å la operasjonssykepleiere være med som et del av operasjonsteam. Radiolog beskrivende radiograf For å takle bemanningskrise tilskrevet et for høyt arbeidspress, har man flere steder i Europa lyktes med å la radiografer med videreutdanning (beskrivende radiografer) og/eller med intern opplæring overta oppgaver til radiologer. Særlig Danmark og Storbritannia er langt fremme på denne type oppgaveglidning. I Norge begynner dette også å bli vanlig praksis, og flere av sykehusene har satt i gang prosjekter for dette, spesielt på å overføre ultralydundersøkelser fra radiolog til radiograf med videreutdanning i ultralyddiagnostikk, såkalt sonograf (prosjekt på sykehuset i Levanger og i Nordfjor). Andre pågående prosjekter er å la radiografer begynne å tolke og rapportere skjelettbilder (Sykehuset i Vestfold) og til å lage standardiserte videoopptak av ultralydundersøkelser (Universitetssykehuset i Oslo). Av disse er det kun Universitetssykehuset i Oslo som har foreløpige resultater, i alle fall i form av publisert materiale. Studier som har undersøkt hvordan radiografer, med etterutdanning, utfører oppgaver som tidligere inngikk i radiologers virke, og som har sammenlignet kvaliteten mellom disse profesjonene, har rapportert om en rekke positive funn. En studie i Danmark har påvist at radiografer med intern opplæring til å tolke og beskrive CT-skanninger av tykktarm utfører like nøyaktige og faglige gode tolkninger som radiologer, og at de er like flink til å oppdage tykktarmskreft hos pasienter (Svane- Knudsen 2012, Lauridsen m. fl. 2013). I samme land har det også blitt vist at radiografer evner å lære seg å lese og beskrive mammografiscreeninger på et tilstrekkelig nivå (Lena Wesphal Johansen, 2009; 2010). På Universitetssykehuset i Oslo bestemte man seg for å sende radiografer til England og Høgskolen i Gjøvik for å utdanne seg til beskrivende radiograf og sonograf, respektivt, for senere komme tilbake å utføre oppgaver som favner inn under radiologers virke. Dette med henblikk på å få bukt med flaskehals -problematikken. Effekten av endringen har vært positiv, men fremdeles henger det igjen forsinkelser, dog mye mindre en før. Det rapporteres også om høynet motivasjon og trivsel som følge av et større eierforhold til oppgavene, samt at de ble oppfattet som mer interessante, hvilket hadde positive ringvirkninger på kvalitet og utførelse.

3 I all litteratur på oppgaveglidning mellom radiograf radiolog ser man at det eksisterer en stor skepsis til at radiografer med etterutdanning kan utføre oppgaver tidligere kun utført av radiologer. Skepsisen fra de som jobbet på feltet forsvant i takt med at de nye radiografene demonstrerte ferdigheter helt på linje med radiologene, hvilket ga grobunn til integritet og godt samarbeid med legespesialistene. Skepsisen fra fagforeningene ble derimot uendret. Viktige suksessfaktorer for å lykkes med denne form for oppgaveglidning ser ut til å ha vært god ledelse som har hatt en urokkelig tro på gjennomføringen av prosjektet, samt god opplæring og utdanning av radiografer til å utføre de nye oppgavene. For å takle kapasitetsproblemer i mangel på radiologer, kan det være aktuelt å sende radiografer til England for å utdanne seg til beskrivende radiografer. Enkelte steder har man også hatt suksess med intensiv og god intern opplæring. Studiet sonograf ved Høgskolen i Gjøvik er også en annen god løsning for å gjøre radiografer kvalifisert til diagnostikk i Ultralyd. Sykepleier merkantilt personell Det ser ut til å være store forskjeller i praksisen på å flytte sykepleier - relaterte oppgaver til merkantilt personell i Norden, så oppsummeringen tar i hovedsak for seg praksisen i Norge og anbefalte tiltak på å endre nåværende praksis, spesielt med henblikk på oppgaveglidning mellom sykepleiere og helsesekretærer. I helsedirektoratets rapport fremgår det at helsesekretærer er en mye uutnyttet ressurs på norske sykehus. På grunn av høyt arbeidspress på sykepleiere, går anbefalingene i retningen av å flytte oppgaver fra denne yrkesgruppen over til helsesekretærene. I kraft av at helsesekretærer har blodprøvetaking som en del av sin utdanning, i motsetning til sykepleiere, har det blitt anbefalt av Bioingeniørfaglig institutt (BFI) disse bør utføre blodprøvetaking i fravær av bioingeniører. Og slik vil også sykepleiere, samt bioingeniører og psykologer, få frigjort tid som kan nyttes til sine kjerneoppgaver. Ved St. Olavs Hospital på lungemedisinsk avdeling har man hatt suksess med at to helsesekretærer har overtatt oppgaven med blodprøvetaking fra bioingeniørene. Et svært vellykket prosjekt som har resultert i høyere jobbtilfredshet av sykepleiere og helsesekretærer. På kreftavdelingen på samme sykehus har også helsesekretærer som utfører blodprøver, i tillegg til å måle blodtrykk, puls, temperatur, høyde og vekt ved akuttinnleggelser og ved behov. Ved Rikshospitalet har også helsesekretærer fått opplæring i og overtatt oppgaver som EKG, blodtrykkmålinger og blodprøvetaking og andre diverse tester, alle oppgaver tidligere utført av psykologer, sykepleiere og bioingeniører. Ved Drammen sykehus har helsesekretærer fått oppgaver som omfatter laboratoriearbeid, blodprøvetaking, håndtering av prøver fra både eget og andre sykehus, samt å sørge for videresendelser av prøver. I kraft av denne oppgaveglidningen har man oppnådd styrket gruppekohesjon mellom bioingeniører og helsesekretærer. Helsesekretærer har også fått arbeidsoppgaver på laboratorium eller med blodprøvetaking ved en rekke andre sykehus i Norge. Fundert på disse erfaringene, går anbefalingene mye i retning av å la helsesekretærer avlaste sykepleiere og bioingeniører ved å utføre blodtrykkmålinger og andre tester som de kvalifisert for.

4 Lege fysioterapeut (poliklinikk) Det finnes få eksempler på oppgaveglidning mellom lege og fysioterapeut i Norge, men fysioterapiforeningen har kommet med en rekke fremtidige forslag om mulige oppgaveglidninger mellom lege og fysioterapeut (se under). Heller ikke i våre naboland, Sverige og Danmark, er det mange eksempler på slik oppgaveglidning, men noen interessante er det: På ortopedisk klinikk ved Skåne universitetssykehus har man hatt suksess med overflytning av postoperative kontroller til fysioterapeuter. I tillegg har man oppnådd en betydelig ventetidsreduksjon ved at spesialutdannede fysioterapeuter, etter en innledningsvis henvisningssjekk av lege, har blitt sendt til fysioterapeut for bedømmelse og behandlingsforslag, hvilket gjenspeiler 80 % av henvisningene. De resterende går til Lege. Ved Sahlgrenska Universitetssjukhus opplyses det om at det, utfra vurderinger gjort i 2012, er kommet frem til at fysioterapeuter med spesialisering på masternivå kan erstatte leger, dersom de får kompetanse til å foreta tidlige vurderinger for å sortere pasienter. Det er foreslått at det gjennomføres et pilotprosjekt på området ortopedi der fysioterapeut utfører første besøk og gjør en vurdering om det eksempelvis bør utføres røntgen. I Danmark vises det til et meget interessant prosjekt på skulderklinikken ved Regionshospitalet Viborg der to fysioterapeuter har overtatt ortopedkirurgenes oppgaver på to av tre pasienter med skulder- og albuelidelser. Her står fysioterapeutene selv ansvarlige for både utredning og diagnostisering, der røntgenbilder og ultralydskanninger spiller en viktig rolle. Videre står de for henvisning til relevant behandling eller videre utredning, i tillegg til å ta de seg av enkelte postoperative kontroller. Det er viktig å bemerke seg at disse to fysioterapeutene begge er svært erfarne, samt at de har gjennomgått et grundig og intensivt internt læringsforløp som omfatter både teoretiske og praktiske elementer, blant annet relatert til ultralyds- og røntgendiagnostikk. Høy faglighet, medarbeidertilfredshet, godt læringsmiljø og kollegialt samarbeid er noen av de psykososiale gevinstene som det rapporteres om. Det er flere gode grunner til oppgaveglidning mellom lege og fysioterapeut. En viktig grunn til å bruke fysioterapeuter til oppgaveglidning er at det ikke er mangler på fysioterapeuter, og at det heller ikke vil bli dette i framtiden. Fysioterapiforeningen i Norge sine fremtidige forslag til oppgaveglidning dreier seg om: 1) Førstekontaktsvurderinger av utvalgte pasienter med skulderplager. Dette kan være pasienter der det antas at forløpet vil være konservativt, slik som scapulainstabilitet, epikondylitt og rotator cuff-syndrom. 2) Vanlige ortopediske etterkontroller. Denne oppgaven bør tillegges fysioterapeuter ved alle sykehus. 3) Utfylling av ortopediske hjelpemiddelskjema. Fysioterapeuter har både kunnskap og kompetanse til å gjøre vurderinger vedrørende tilpasning av aktuelle hjelpemidler samt til å ha kontakt med ortopedingeniør ved behov. 4) Behandling av pasienter med analinsuffiens. Her vises det til erfaringer ved Østfold Sykehus der behandlingsflyten ble drastisk forbedret og ventetiden forkortet ved å la pasientene først komme til fysioterapeut. Fysioterapeuten henviser kun de mest aktuelle videre til kirurgen og kan umiddelbart starte behandlingen på pasienter som ikke trenger videre henvisning. 5) Testing av pasienter med hjerte/lungeproblemer med ergospirometri/cpet (kardiopulmonal anstrengelsestest), en test som kartlegger fysiologisk respons av hjerte og lunger under fysisk aktivitet. Fysioterapeutene besitter kunnskap om fysiologi og vurdering av fysisk kapasitet og treningstoleranse. 6) Overtakelse av flere oppgaver i forbindelse med diagnostisering av for eksempel ME, i samarbeid med leger.

5 7) I ryggpoliklinikk bør fysioterapeuter få oppgaven med å vurdere pasienter utfra operasjonskriterier, på bakgrunn av klinisk undersøkelse og vurdering av MR, CT, i tillegg til kliniske retningslinjer. 8) Kontroller av pasienter med hjerneslag. Det er mangel på nevrologer, noe som medfører til at sykehus får vanskeligheter med å tilfredsstille kravet om tremåneders kontroller av denne pasientgruppen. 9) Ambulant virksomhet: Fysioterapeuter bør være del av medisinskfaglige team som driver pasientoppfølging og opplæring av fagfolk i kommunen. Her finnes det flere oppgaver som kan og bør utføres av fysioterapeuter, slik som opplæring i hjemmerespirator og lignende apparater. Her vises det til Helse Bergen der fysioterapeuter på lungeteam ivaretar slike oppgaver. 10) Skadelegevakt: Skader i muskel- og skjelettapparat en betydelig del av skadene på skadelegevakt faller innenfor fysioterapeutenes kjernekompetanseområde. Det er derfor hensiktsmessig at fysioterapeuter kan stå for kliniske førsteundersøkelser i forbindelse med leddbåndskader, dislokasjon samt undersøkelser med tanke på videre bruddutredning. Lege sykepleiere (poliklinikk) To studier er av spesielt stor interesse med henblikk på aktuelle tiltak på oppgaveglidning mellom lege-sykepleie. En studie av Line Alvestad og kollegaer (2013) fant at sykepleierdreven poliklinisk oppfølging av IBD (Inflammatory Bowel Disease) holder like høy kvalitet som tradisjonell oppfølging av gastroenterolog eller unge turnusleger. En komparativ studie av Jelsness-Jørgensen og kollegaer (2011) styrker også disse resultatene, hvilket antyder at sykepleieroppfølging av IBD kan korte ned tiden mellom et tilbakefall og igangsatt behandling. Og slikt sett kan dette være et mulig tiltak. Det finnes et stort antall eksempler på vertikale oppgaveglidninger mellom leger og sykepleiere. På medisinsk avdeling ved Ringerike sykehus har man siden 1999 drevet en hjertesvikts poliklinikk der en spesialtrent sykepleier assisterer en kardiolog i kontrollopplegget, spesielt av kroniske pasienter. Dette betyr at Kardiologen ikke alltid står for kontrollen. Bedre livskvalitet og tilbud er to viktige resultater man hevder å ha oppnådd som følge av endringen. På Rikshospitalet har man lyktes med et prosjekt der sykepleiere har blitt flyttet fra sengepost til poliklinikk for å yte mer behovstilpasset tilbud til pasienter med alvorlige blodsykdommer med hensyn til oppfølging og rehabilitering. Ved St. Olavs Hospital er det ved Klinikk for Hjertemedisin igangsatt et prosjekt der sykepleiere vil bli gitt spesialopplæring for å istandsettes til å kunne utføre legeoppgaver. Dette innebærer at sykepleiere utdannes til å kunne utføre kardinal ultralyd og til å utføre kontroller av pasienter med elektrofysiologiske implantater slik som Pacemaker og hjertestarter, i tillegg til blant annet å drive en atrieflimmerpoliklinikk i samarbeid med kardiolog. Prosjektet er antatt å bedre pasientflyt for store pasientgrupper, i tillegg til å ha overføringsverdi til andre foretak. På grunn av kapasitetsbrist har man ved St. Olavs Hospital innført et prosjekt ved øyeavdelingen innenfor AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon), hvor man har skolert opp øyesykepleiere til å utføre kontroller av disse pasientene. Prosjektet er i sin helhet ikke evaluert, men det forventes at man sparer 2 legearbeidsdager per uke. På samme sykehus er det igangsatt et oppgaveglidningsprosjekt i oppfølging av pasienter med prostatakreft. Prosjektet innebærer en kompetanseoverføring fra lege til kreftsykepleier/ spesialsykepleier/uroterapeut, der legen utarbeider opplæringsskjema og konsultasjonsmaler til

6 deres bruk. Det er regnet at en oppfølging av kreftsykepleier, spesialsykepleier/uroterapeut vil kunne ha positiv innvirkning på pasienters livskvalitet. I mangel på leger har man på revmatologisk avdeling ved Buskerud sykehus hatt selvstendige pasientkonsultasjoner. Sykepleierens oppgaver innebærer da å utføre hele rutinekontrollen på arterittpasienter, gjøre leddstatus i tillegg til å vurdere sykdomsaktivitet, medisineffekt, sikkerhet mht. blod- og urinprøver, bivirkninger og ADL (dagligdagse gjøremål). I tillegg bidrar sykepleieren med pasientundervisning. Legen tilkalles mot slutten av konsultasjonen og får oppsummert status av sykepleieren. Erfaringene med dette har vært svært gode, både fra pasienthold, legehold og sykepleierhold. Det er klare fordeler med et slikt tett samarbeid mellom sykepleier og lege da det gir en mer helhetlig pasientbehandling. Legene har også fått frigjort arbeidskapasitet i tillegg til at sykepleiernes kompetanse blir maksimalt utnyttet. Med bakgrunn i litteraturen og i disse eksemplene er det mange muligheter for vertikale oppgaveglidninger mellom leger og sykepleiere. De mulige tiltakene dreier seg om å ha sykepleierdrevne poliklinikker, flytte sykepleiere fra sengepost til poliklinikk, la sykepleiere utføre selvstendige pasientkonsultasjoner med kontroll fra Lege, eller at de gjør andre legeoppgaver forutsatt av riktig og god opplæring, samt oppfølging. Patolog bioingeniører (patologiassistent) For å løse kreftbehandlingsproblematikken, som er tilskrevet knapphet på patologer og en stadig økende arbeidsmengde på denne yrkesgruppen, anbefales det at andre yrkesbakgrunner kommer på banen. Og det har blitt argumentert for at oppgaveglidning fra patologer til spesialutdannede bioingeniører kan bidra positivt i håndteringen av denne utfordringen (Wiig, 2012). Universitetssykehuset i Oslo har positive erfaringer med bruk av bioingeniører som såkalte patologiassistenter, hvilket innbefatter arbeid innenfor makrobeskjæringer, for å avlaste legene. For å bli kvalifisert for slikt arbeid, har bioingeniørene gjennomgått intern spesialopplæring. Erfaringene er positive, hvilket gjenspeiler en betydelig flaskehals-reduksjon. De som fra før av har erfaring med bioingeniører som patologiassistenter synes å være mer positive enn de som ikke har erfaring, et implisitt signal på at kvaliteten til patologiassistentene holder høy standard. Likevel er det en utfordring at det i Norge ikke finnes noen standardisert opplæring og/eller formell utdanning av patologiassistenter, mens ser vi til USA har de allerede 20 års erfaring med å utdanne bioingeniører til patologiassistenter på mastergradsnivå. I Danmark har utnyttelsesgraden av Bioingeniører kommet lenger, i kraft av at man har startet prosjektet Den diagnostiske samarbeidspartner. Målet med prosjektet er å øke samarbeid mellom faggrupper og skjerpe kvaliteten og kostnadene. Ved Hospitalenheden Vest inngår bioingeniørene nå som en del av et tverrfaglig team ved akuttmottagelsen. Oppgavene som bioingeniørene har blitt tildelt dreier seg om artieriepunksjon, venflonsetting, bestilling av blodprøver, ta prøver og å videresende dem til laboratoriet. Bedre læring og effektivisering er effektene som det rapporteres om. En spørreundersøkelse utført av DSPAC (Dansk Selskab for Patologisk Anatomi & Cytologi) viser hvilke oppgaveglidningsprosjekter som har vært vellykkede og mindre vellykkede mellom leger og bioingeniører. Vellykkede prosjekter har vært: - Håndtering av mammapreparater (finne lymfeknuter)

7 - Bioanalytiker vurderer vaktpostlymfeknute med henblikk på metastase fra brystkreft. Skjer på frysesnittssatellitt med telekommunikasjon med legespesialist - Bioanalytiker vurderer HER-2 FISH (Skive). - Håndtering av friske preparater (uterus, colon, nyre) - Utskjæring av små hudpreparater - Utskjæring av konus - Mikroskopi av vaktpostlymfeknute ved malignt melanom - Avgivelse av positive «smearsvar» - Screening av cytologiske preparater (BAL væske, lungefinnåler) - Fremleggelse av finnålsprøver ved lungekonferanse forutgått av overlegeoppsyn - Besvarelse av godartede prøver (bronchialcytologi, børstebiopsier, urincytologi) - Beskrivelse av flowcytometriske prøver leger gjør den endelige besvarelse Mindre vellykkede oppgaveglidningsprosjekter fra lege til bioingeniør: - Primær vurdering av knokkelmargsaspirater (fra lege til bioanalytiker) - Assistanse ved eksviscerasjon (fra kapelbetjent til rengjøringsassistent) - Medhjelp ved små utskjæringer (fra bioanalytiker til sekretær) - Mikroskopi av konus etterfulgt av overlegeoppsyn (fra lege til bioanalytiker) Endoskopi (fra lege til sykepleier) Oppgaveglidning fra leger til sykepleiere har blitt nevnt som et forslag for å kunne øke endoskopikapasiteten slik at man unngår kapasitetsbrist, men ikke alle er like samstemte på fagforeningsnivå. Diskusjonen dreier seg i mindre grad om sykepleiere kan tilegne seg fagkunnskapen for å gjennomføre slike undersøkelser, men snarere om hvorfor det er så viktig at det nettopp er sykepleiere som utfører denne oppgaven. Norge opererer med bedre økonomiske rammebetingelser og mindre utfordring med legemangel, slik at Norsk Gastroenterologisk Forening mener at en slik oppgaveglidning virker unødvendig. Det skal likevel nevnes at på gastroenterologisk laboratorium, kirurgisk poliklinikk, ved Diakonhjemmet Sykehus har man hatt suksess med prosjekt på denne typen glidning. Her har sykepleier fått god opplæring i koloskopi og gjennomfører slike undersøkelser på egenhånd, med ansvarsoppfølging fra lege. At legen har bedre tid til andre oppgaver, samt at kvaliteten på undersøkelsene er av høy kvalitet, er noen av de gevinstene som blir trukket fram.

8 Referanser Alvestad, L., P. C. Valle, og A.R. Broderstad A comparision of health related quality of life in IBD patients between nurse-led outpatients clinic and conventional follow-up. Journal of Crohns s and colitis. Vol. 7. Tillegg 1. Side: S251. Sammendrag hentet 29. juli 2013 fra: https://www.eccoibd.eu/publications/congress-abstract-s/item/p600-a-comparison-of-health-related-quality-of-life-inibd-patients-between-nurse-led-outpatients-clinic-and-conventional-follow-up.html Helsedirektoratet. (2013). Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten. Jelsness-Jørgensen, L-P, T. Bernklev, M. Henriksen, R. Torp og B. Moum Is patient reported outcome (PRO) affected by different follow-up regimens in innflammatory bowel disease (IBD)? A one year prospective, longitudinal comparision of nurse-led versus conventional follow-up. Journal of Crohn s and Colitis. 6(9): Doi: /j.crohns Johansen, L. W Opgaveglidning ved mammografiscreening Muligheder for og barrierer imod at radiografer gransker screeningmammografier. Master of Public Health. Københavns Universitet. Hentet 5. august 2013 fra: _254._Johansen Lena_Westphal.pdf/ Lauridsen, C., P. Lefere, O. Gerke, S. Hageman, J. Karstoft, og S. Gryspeerdt Comparison of the diagnostic performance of CT colonography intepreted by radiologists and radiographers. Insights Imaging. 4: doi: /s x Svane Knudsen, D «Radiografer kan lave røntgenlægers arbejde.» Hentet 5. august 2013 fra: Wiig, F. W Overarbeidende patologiavdelinger: Er jobbglidning løsningen?

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Prosjekt: Jobbglidning innen bildediagnostikk ved Sykehuset Levanger, Ultralydundersøkelser utført av radiograf Fra legeoppgave til radiografoppgave.

Prosjekt: Jobbglidning innen bildediagnostikk ved Sykehuset Levanger, Ultralydundersøkelser utført av radiograf Fra legeoppgave til radiografoppgave. Med. Serv. klinikk Avd. for bildediagnostikk v/ Gunnvor O. Brandseth Sykehuset Levanger Postboks 333 N-7601 LEVANGER E-post: postmottak@hnt.no www.hnt.no Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr:

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Oppgavedeling I spesialisthelsetjenesten

Oppgavedeling I spesialisthelsetjenesten Oppgavedeling I spesialisthelsetjenesten Kartlegging av erfaringer med endret oppgavedeling I Norge og andre nordiske land Utvalgsmøte i NUFHO 13.09.13 Oppdraget Helsedir 1. sept. Kunnskapssenteret. 1.sept.

Detaljer

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Fagområder Tiltak Ansvar Status pr februar 2016 Frist Psykologspesialister

Detaljer

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH 10/9-2013 Lars R. Vasli Klinikksjef Kirurgisk Klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Klinikk for kirurgi - LDS Særlige

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Vivi-Ann Sandersen Fagutviklingssykepleier Operasjonsavdelingen, AKU, Oktober 2015. Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken, OUS

Vivi-Ann Sandersen Fagutviklingssykepleier Operasjonsavdelingen, AKU, Oktober 2015. Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken, OUS Vivi-Ann Sandersen Fagutviklingssykepleier Operasjonsavdelingen, AKU, Oktober 2015 1. Befolkningens sammensetning og behov endres Høyere alder mennesker >80 år øker med 2 % pr. år Økt behov for behandling

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide?

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Anna Pettersen forbundsleder Norsk Radiografforbund Radiografiens dag 8.november 2007 Høgskolen i Gjøvik Bør radiografer gis utvidede roller? (stikkord fra

Detaljer

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Bedre oppgavedeling Behov for kompetanse Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Klart vi skal! Disposisjon Hva er oppgavedeling? Hvordan ser fremtiden ut? Hva har LDS gjort på kompetanseheving

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Prosjekt jobbglidning

Prosjekt jobbglidning Prosjekt jobbglidning Sykepleierkonsultasjoner Revmatologisk poliklinikk Ålesund sjukehus Prosjektpresentasjon september 2013 Kristin Grepstad Mørkeseth Revmatologisk avdeling, Ålesund Eneste revmatologiske

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bruk av beskrivende radiografer i tolkning og rapportering av skjelettbilder ved Sykehuset i Vestfold HF

Utviklingsprosjekt: Bruk av beskrivende radiografer i tolkning og rapportering av skjelettbilder ved Sykehuset i Vestfold HF Utviklingsprosjekt: Bruk av beskrivende radiografer i tolkning og rapportering av skjelettbilder ved Sykehuset i Vestfold HF Nasjonalt topplederprogram Ronald Kvamme Kull 11 Tønsberg, 02.11.11 Bakgrunn

Detaljer

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Rapport fra Kunnskapssenteret nr 12 2013 Systematisk oversikt Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av

Detaljer

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3

Detaljer

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015 Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Forløpskoordinatorrollen er viktig Sommerferie avvikling

Detaljer

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK

Detaljer

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Helse Midt Norge RHF Oppfølging av Styringsdokumentet for 2015 I foretaksmøte som ble holdt den 12.2.2015 ble St. Olavs Hospital bedt om å legge fram planer for å redusere ventetider, implementere standardiserte

Detaljer

Oppgavegliding av blodprøvetaking mellom laboratoriene og akuttmottak, Haugesund sjukehus

Oppgavegliding av blodprøvetaking mellom laboratoriene og akuttmottak, Haugesund sjukehus Oppgavegliding av blodprøvetaking mellom laboratoriene og akuttmottak, Haugesund sjukehus Nasjonalt topplederprogram Anna-Marie P. Tveita Haugesund 6. nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring for

Detaljer

Helsesekretærenes ulike oppgaver i sykehus og kommunehelsetjenesten

Helsesekretærenes ulike oppgaver i sykehus og kommunehelsetjenesten Helsesekretærenes ulike oppgaver i sykehus og kommunehelsetjenesten Tenk smart, skap kvalitet, bruk helsesekretærene Tenker de smartere i kommunehelsetjenesten enn på sykehusene? Gro Bengtson www.nhsf.no

Detaljer

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk Nasjonalt topplederprogram Hege Rolstad Skjæveland Sandnes, 26.1.2016 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Ifølge Nasjonal helse-

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 18. desember 2014 Saksbehandler: Fagdirektør Vedlegg: SAK 72/2014 ARBEID MED PASIENTFORLØP - PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Oppgavedeling mellom bioingeniør og patolog i OUS. Linn Buer Bioingeniør- patologiassistent OUS-Ullevål 16. September 2014

Oppgavedeling mellom bioingeniør og patolog i OUS. Linn Buer Bioingeniør- patologiassistent OUS-Ullevål 16. September 2014 Oppgavedeling mellom bioingeniør og patolog i OUS Linn Buer Bioingeniør- patologiassistent OUS-Ullevål 16. September 2014 Patologi mer enn du tror Det nærmer seg påske og du ser påskekrim. Eller Det tredje

Detaljer

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E OPPGAVEDELING VED KVINNEKLINIKKEN - T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E L I N D A E R T Z E I D K L I N I K K O V E R S Y K E

Detaljer

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Saken gjelder:

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Solgunn Marie Haddeland m.fl. Styresak 84/15 Rekruttering, kompetanse og ressursstyring Arkivsak

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

SAK NR 073-2015 OVERSIKT OVER UTDANNINGS- OG REKRUTTERINGSTILTAK I SYKEHUSET INNLENDET VEDTAK:

SAK NR 073-2015 OVERSIKT OVER UTDANNINGS- OG REKRUTTERINGSTILTAK I SYKEHUSET INNLENDET VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.10.15 SAK NR 073-2015 OVERSIKT OVER UTDANNINGS- OG REKRUTTERINGSTILTAK I SYKEHUSET INNLENDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar oversikten over utdannings- og rekrutteringstiltak

Detaljer

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Strategisk kompetanseplan fase 2 Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Prosjektorganisering Prosjektmandat strategisk kompetanseplan fase 2 Rekruttere Utvikle gode og effektive rekrutteringsprosesser Stabilisere

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av

Detaljer

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Endringsoppgave: Økt bidrag i oppgavedeling for yrkesgrupper i Klinikk for kliniske servicefunksjoner i St. Olavs Hospital HF

Endringsoppgave: Økt bidrag i oppgavedeling for yrkesgrupper i Klinikk for kliniske servicefunksjoner i St. Olavs Hospital HF Endringsoppgave: Økt bidrag i oppgavedeling for yrkesgrupper i Klinikk for kliniske servicefunksjoner i St. Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Marianne Mesteig Trondheim, 9.november 2015 1. Bakgrunn

Detaljer

Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kartlegging av erfaringer med endret oppgavedeling i Norge og andre nordiske land

Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kartlegging av erfaringer med endret oppgavedeling i Norge og andre nordiske land Rapport IS-2108 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kartlegging av erfaringer med endret oppgavedeling i Norge og andre nordiske land Publikasjonens tittel: Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SAMISK HELSEPARK SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SPESIALISTLEGESENTERET I KARASJOK Etablert i 1987 i privat regi: 1 indremedisiner+1 øyelege Lakselv 1988: 2 spesialister: indremed+indremed/cardiolog

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Alternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF

Alternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF Alternativ forside Laila Nemeth, Helse Fonna HF Bakgrunn Stor økning i påtrykk medisinske pasienter Erkjennelse-begrensede ressurser nå og i framtida Utvikling på at alle skal gjøre alt Utvikling større

Detaljer

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling Nevrologisk avdeling Molde Vår ref: krh Dato: 09.06. 2013 Prosjektsøknad A) Obligatoriske opplysninger Prosjektets navn Jobbglidning fra Nevrolog til sykepleier vedrørende oppfølging av pasienter med epilepsi

Detaljer

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Johannes Bergsåker-Aspøy, Prosjektleder Dalane Distriktsmedisinske

Detaljer

Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle

Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle Etterutdanningsuka for spesialsykepleiere OUS Oversikt over foredraget Oppgaveglidning/deling definisjon

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK Kompetanse i radiologisk avdeling Radiografer CT Komplekst utstyr Kunnskap og opplæring nødvendig Høyt

Detaljer

Sak nr Sak/vedtak Ansvar. 1/4 Referatet fra 08.01.14 godkjent AGV 2/4 Mandat. Gjennomgang.

Sak nr Sak/vedtak Ansvar. 1/4 Referatet fra 08.01.14 godkjent AGV 2/4 Mandat. Gjennomgang. Referat Til stede Meldt forfall Anne Grethe Vhile, Egil Hagen, Bjørg Holm, Grethe Abusdal, Beate Sommer, Hege Sund Refsnes, Andreas Nygaard, Trond Mørk, Bjørg Synnøve Nikolaisen, Øyvind Rosenvinge, Eldrid

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning Helse Midt-Norge Avdeling for helsefag, forskning og utdanning Omstilling 2012-2017 Helse Midt-Norge vil stimulere prosjekter som bidrar til nye måter å løse oppgavene på. Stikkord: Jobbglidning; færre

Detaljer

Pasientforløp Brystkreft

Pasientforløp Brystkreft Pasientforløp Brystkreft Nidaroskongressen 2015 Jarle Karlsen Overlege Kreftklinikken St Olavs Hospital Brystkreft generelt Internt forløp Regionalt forløp Pakkeforløp Pasienthistorie Brystkreft Brystkreft

Detaljer

Ny teknologi - nye utdanninger?

Ny teknologi - nye utdanninger? Ny teknologi - nye utdanninger? INNHOLD Helseteknologi Litt om hvor jeg kommer fra En utviklingsmodell Faglig identitet Hva er utfordringene? Noen observasjoner, to kulturer? Noen tanker om eventuelt nye

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5

Detaljer

Koordineringsgruppe kreftpakker

Koordineringsgruppe kreftpakker Organisering ved STHF Koordineringsgruppe kreftpakker Ledere, personell fra aktuelle fagmiljø, IKT, brukerrepresentanter, rep fra fastlegene DIPS Analyse Forløpskoordinatorer m/stedfortredere Prosjektleder/Kreftkoordinator

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14.

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Pakkeforløp for kreft Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Januar 2015 Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er et standard

Detaljer

Kompetanseforhold ved PET/CT Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem

Kompetanseforhold ved PET/CT Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem CT og PET gir komplementær anatomisk og molekylær informasjon respektivt, der PET gir spesifisitet til anatomiske funn og CT presis lokalisasjon av metabolsk aktivitet.

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015

Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015 Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015 Seminar 26. november 2013 Silje Paulsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Kjell Åge Nilsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Overordnet mål Å sikre

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering.

1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 22.01.15 SAK NR 005 2015 IMPLEMENTERING AV PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering.

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering. Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital

Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering. Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital Utfordringer innenfor arbeidet i en voksenhabilitering Sidsel Jullumstrø, Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital Tørre fakta Til sammen 23 fagstillinger 9 vernepleiere 2 psykiatriske sykepleiere

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling 1. Viktige begivenheter Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling har dette året

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 014/2015 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Oppdrag og bestilling 2015 Trykte vedlegg: Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst

Detaljer