Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kartlegging av erfaringer med endret oppgavedeling i Norge og andre nordiske land

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kartlegging av erfaringer med endret oppgavedeling i Norge og andre nordiske land"

Transkript

1 Rapport IS-2108 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kartlegging av erfaringer med endret oppgavedeling i Norge og andre nordiske land

2 Publikasjonens tittel: Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Utgitt: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling utdanning og personell Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2108

3 INNHOLD INNHOLD 2 INNLEDNING 4 SAMMENDRAG 7 1. HELSEDIREKTORATETS ARBEID, METODE Ressurser Datainnsamling Spørreundersøkelse/ Questback Intervjuer Litteratursøk Epost-kommunikasjon RESULTATER Questback Vurderinger Intervjuer Oslo Universitetssykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus AS St. Olavs Hospital Vurderinger 27 2

4 INNHOLD 2.3 Litteratursøk Oppgavedeling på operasjonsstuer Bildediagnostikk Patologi Endoskopi Poliklinikker Helsesekretærer og annet merkantilt personell Vurderinger KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 - Søkeord Vedlegg 2 - Questback presentasjon Vedlegg 3 Intervjuguide 73 3

5 INNLEDNING Oppdraget Helsedirektoratet mottok oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten. Oppdraget var tredelt: Utarbeide en kunnskapsoppsummering om effekt av endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre land for de oppgavene som er spesifisert nedenfor. Aktuelle endepunkter vil være kvalitet og pasientsikkerhet, ventetider og effekt på kostnader. Hvis publiserte studier beskriver hvordan slike tjenester finansieres, vil det også være av interesse. Frist for levering er 1. september Kartlegge og beskrive erfaringer fra ulike forsøk med endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre nordiske land. Frist for levering er 1. september Utrede om endret oppgavedeling på områdene som er spesifisert under kan bidra til å redusere ventetid og gi mer effektiv pasientbehandling. Utredningen kan bl.a. basere seg på tilgjengelig ventetidsstatistikk, relevante kvalitetsindikatorer som strykning av planlagte operasjoner og intervjuer med ledere i helseforetak. Frist for levering er 15. november For alle deloppdragene er oppgavedeling mellom følgende yrkesgrupper av særskilt interesse: Operasjonsteknikere/operasjonssykepleiere Radiografer/radiologer Patologassistenter/patologer Sykepleiere/leger til skopier (fiberoptiske undersøkelser) Fysioterapeuter og sykepleiere /leger i oppfølging og kontroll på poliklinikker Bruk av helsesekretærer og annet merkantilt personell i nye og endrede roller. Helsedirektoratet ba Kunnskapssenteret om å bistå i oppdragets første punkt. De andre to punktene ivaretas av Helsedirektoratet, avdeling utdanning og personell. Kunnskapssenterets resultater presenteres i egen rapport. Oppdraget er en oppfølging av helse- og omsorgsministerens ti grep for fremtidsrettede sykehus bedre og smartere oppgavedeling mellom ansatte i sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet presenterte oppdraget ved et orienteringsmøte 10. juni Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og de fleste profesjonsorganisasjonene deltok. Formålet med 4

6 INNLEDNING møtet var å orientere overordnet om innretningen og prosess i arbeidet med oppgavedeling mellom ansatte i sykehus. Bakgrunn Tilstrekkelig antall og optimal sammensetning av helsepersonell er avgjørende for kvalitet og kapasitet og for å sikre fremtidig bærekraft. I Norge viser personellfremskrivninger at situasjonen er stabil i enda noen år, men på lengre sikt vil det bli store utfordringer. Det er derfor behov for å se på tiltak for å utnytte de totale personellressursene i helsesektoren på en bedre måte. Norge har en profesjonsnøytral helsepersonell-lov der forsvarlighetsprinsippet og pasientsikkert er ivaretatt: 4. Forsvarlighet «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.» 5. Bruk av medhjelpere «Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn». 6. Ressursbruk «Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.» Helsepersonell-loven åpner for å fordele oppgaver på tvers av profesjonsgrenser så fremt forsvarlighet, kvalitet og pasientsikkerhet er i varetatt. Helsepersonell er forpliktet til å sørge for at oppgavene løses mest mulig hensiktsmessig og ressursbesparende. Rapporten 5

7 INNLEDNING I denne delrapporten omtales foreløbige resultater fra Helsedirektoratets kartlegging av erfaringer med oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre nordiske land. På grunn av kort tidsfrist og ferieavvikling vil ikke kartleggingen være fullstendig og nøyaktig, men den kan gi et inntrykk av erfaringene ved noen sykehus. Den endelige rapporten som leveres 15. november, vil være en bredere vurdering av hvordan endret oppgavedeling kan bidra til reduserte ventetider og gi mer effektiv pasientbehandling. I tillegg er direktoratet oppmerksom på at flere pågående prosjekter som omhandler oppgavedeling, er i sin avslutningsfase og skal evalueres denne høsten. Noen av resultatene skal blant annet presenteres på to konferanser i september. Det forventes ytterligere bakgrunnskunnskap i løpet av de neste månedene. Rapporten skisserer resultatene av de datainnsamlingsmetodene som er benyttet, spørreundersøkelse, intervju, litteratursøk og epostforespørsler. Datagrunnlaget fra andre nordiske land er varierende. Henvendelser på epost til helsemyndigheter i de nordiske land har gitt noen tilbakemeldinger fra Danmark og Sverige. Fra Finland er det mer beskjeden respons. Island syntes tema var interessant og ville gjerne være med på en diskusjon, men det har ikke lyktes å finne erfaring med oppgavedelingsprosjekter derfra. Det er generelt gjort lite forskning på området. Siden kartleggingen ble utført i sommerferieperioden, er trolig responsen på spørreundersøkelse og eposthenvendelser mindre enn den ville vært ellers i året. 6

8 SAMMENDRAG Kartleggingen av erfaringer med oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten er utført av Helsedirektoratet i perioden Rapporten beskriver erfaringer samlet inn via spørreundersøkelse til regionale helseforetak i Norge, intervju med ledere fra ulike helseforetak med erfaring fra oppgavedeling, litteratursøk fra Norge og Norden og eposthenvendelser med oppfølgingsspørsmål. Det ble mottatt 122 tilbakemeldinger på spørreundersøkelsen, de fleste var fra Helse Sør-Øst. Det foreligger få skriftlige evalueringer fra gjennomførte prosjekter og lite forskning på området. Resultatene må derfor betraktes som gjengivelse av et øyeblikksbilde, ikke en fullstendig oversikt. Kartlegging ellers i Norden baserer seg i stor grad på opplysninger fra Sverige og Danmark og noe fra Finland. Helsedirektoratet har ikke lyktes å skaffe opplysninger om oppgavedelingsprosjekter på Island. Kartleggingen viser at bakgrunnen for å gjennomføre endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten stort sett er kapasitetsproblemer, begrunnet i enten manglende rekruttering eller økt etterspørsel. Endringene som gjennomføres er forberedt og iverksatt etter god planlegging med stor vekt på opplæring og kompetanseheving. Intern opplæring dominerer som kompetansehevingstiltak, ofte i kombinasjon med hospitering, kurs eller formell utdanning. Ivaretagelse av kvalitet og pasientsikkerhet har høyt fokus. Risikovurdering før oppstart er utført hos 30 % av respondentene. Erfaringene viser at de fleste opplever en bedring i arbeidsflyt, pasientflyt og effektivitet etter gjennomføring av oppgavedeling og at det blir frigjort tid til andre gjøremål. Endringsprosjektene har for mange hatt positiv innvirkning på arbeidsmiljø og jobbtilfredshet. Oppgavedeling mellom leger og sykepleiere eller fysioterapeuter på poliklinikk dominerer. Nye og endrede roller for helsesekretærer og annet merkantilt personell følger som nummer to. I tillegg til oppgavedeling mellom yrkeskategoriene som er nevnt i oppdraget, viser kartleggingen at mange flere helsepersonellgrupper er involvert i oppgavedelingsprosjekter i varierende grad for å dekke lokale behov. Det bemerkes både i litteratur og i intervjuer at god forankring i ledelse og hos 7

9 SAMMENDRAG helsemyndigheter er en forutsetning for å lykkes med oppgavedeling. I Danmark og Sverige er oppgavedeling i stor grad forankret hos sentrale myndigheter. Initiativet fra HOD om erfaringskartlegging er blitt godt mottatt. Større grad av oppgavedeling mellom yrkesgrupper har vært kontroversielt. Motstand har vært sterkest hos profesjonsforeninger og fagpersoner i maktposisjoner. Dette kan være til hinder for gjennomføring. Et argument mot at leger skal gi fra seg oppgaver til andre helsepersonellgrupper, er at dette er til hinder for spesialistutdanning av leger. Operasjonsteknikere er ikke en etablert tittel eller utdanning i Norge. Flere helseforetak har imidlertid god erfaring med bruk av assistenter på operasjonsstuen. Disse har forskjellig bakgrunn og tittel og har gjennomgått intern opplæring tilpasset behovet. I Norge, Danmark og Sverige er det mangel på operasjonssykepleiere, og for å løse kapasitetsproblemet har man latt annet helsepersonell få opplæring i å utføre ulike arbeidsoppgaver på operasjonsstuer. Danmark har, til forskjell fra Norge, ikke formell videreutdanning i operasjonssykepleie. Sykepleiere kvalifiseres til arbeid på operasjonsstuer etter lokal opplæring og klinisk praksis. I 2010 ble det opprettet en 2,5 års yrkesfaglig utdannelse som operasjonstekniker til tross for stor skepsis fra sykepleiernes fagforening. Sverige tilbyr en yrkesfaglig utdanning til «specialistundersköterska i operasjon, anestesi og intensivvård». Fra politisk hold har det blitt fremmet forslag om å rekruttere flere «undersköterskor» (helsefagarbeidere) for å avlaste sykepleierne (kap ). Radiografers oppgaver har utviklet seg i takt med teknologien. Ved enkelte sykehus i Norge har radiografer gjennomført videreutdanning som «beskrivende radiografer» eller «sonografer» (ultralyd) og fått utvidede roller og oppgaver. Motstand fra radiologforeningen har ført til stans av norsk viderutdanningstilbud. I Danmark har nasjonale screeningprogrammer for kreft lagt press på radiologressursene. De danske regioners helsedirektører besluttet som følge av en rapport om oppgavedeling i 2012 å etablere en nasjonal utdanning til beskrivende radiograf. Det praktiseres også andre former for oppgavedeling der flere yrkesgrupper er involvert, basert på helhetstenkning og LEANprinsippet der den enkeltes kompetanse blir utnyttet maksimalt. Sveriges röntgensjuksköterska sin rolle er i stadig utvikling og flere videreutdanningstilbud 8

10 SAMMENDRAG etableres. Mange yrkesgrupper er involvert (kap ). En sterk økning i antall vevsprøver hos kreftpasienter kombinert med mangel på patologer blir ansett som en utfordring i alle de nordiske landene. Nasjonal kreftstrategi fremholder at oppgavedeling mellom patolog og andre yrkesgrupper kan løse noe av kapasitetsproblemet. Intern opplæring av bioingeniører er gjennomført flere steder. Disse benevnes ofte patologiasistenter. En standardisert, formell utdanning finnes ikke, men dette er etterspurt i fagmiljøene. I Danmark har bioanalytikere overtatt flere av spesiallegenes oppgaver spesielt innen cytologi og bearbeiding av prøvemateriale. I Sverige starter høsten 2013 en ny, to-årig utdanning på masternivå for biomedisinske analytikere (bioingeniører) i klinisk laboratoriemedisin med mulighet til å spesialisere seg innen patologi. Legers synspunkt på dette er delte til tross for mangel på patologer. Videreutdanning av «undersköterskor» til patologiassistent er under diskusjon, og en omstridt laboratorieutdanning i Uppsala har vært i drift siden Finland har ikke mangel på patologer. Man har likevel valgt å overføre rutineoppgaver fra patologer til profesjoner med lavere utdanning. Begrunnelsen er ønske om å forbedre arbeidsflyten etter LEAN-pronsipper (kap ). Behov for økt kapasitet til skopier i et nasjonalt screeningprogram for kolorektal kreft har bragt opp forslag om sykepleierutførte skopier. Det finnes ingen formell utdanning innen dette i Norge. Forslaget anses som kontroversielt og har vakt motstand i Norsk Gastroenterologisk Forening. Foreløpig er oppgavedeling lite utbredt innen dette feltet. I Danmark skal screening for kolorektal kreft innføres fra På grunn av mangel på legespesialister er det besluttet at det skal utdannes sykepleiere til ivaretagelse av diagnostiske koloskopier. De første ventes å være ferdigutdannet høsten Socialstyrelsen i Sverige har foreslått nasjonal screening av tarmkreft. Landstingene vil begynne å bygge opp organisasjoner og kompetanse for å i møte kapasitetspresset. Det finnes allerede noen endoskoperende sykepleiere, og antallet ventes å øke. Ett to-årig utdanningstilbud på høgskole har eksistert siden 2006 og har som mål å gi sykepleiere kompetanse til å utføre gastro- og koloskopiundersøkelser selvstendig (kap ). 9

11 SAMMENDRAG Omtrent halvparten av respondentene spørreundersøkelsen oppgir at de har erfaring med oppgavedeling mellom lege og sykepleier eller fysioterapeut. Fysioterapeuter er flere steder involvert i utredning før eventuell operasjon og oppfølging etter ulike operasjoner i hofte, kne eller skulder. Sykepleiere har overtatt oppgaver på flere områder i poliklinikker. Noen eksempler er klargjøring av henvisninger, resepter og søknader som deretter godkjennes av lege. Sykepleiere har også fått opplæring i ultralyd og utfører ultralydundersøkelser av aorta og perifere kar. Jordmødre har overtatt ultralydundersøkelse av gravide. Noen steder har sykepleiere overtatt deler av poliklinisk utredning, behandling og oppfølging av pasienter med atrieflimmer, diabetes, stomier, urologiske og kreftpasienter, slagpasienter og pasienter med Multibel Sklerose og Parkinssons sykdom. Ved ett av sykehusene som deltok i intervju, gjør sykepleier behandling for krokfinger samt utredning og behandling av søvnapne og oppfølging av pasienter med kroniske tarmlidelser (kap ) Helsesekretærer i primærhelsetjenesten har ofte hatt større ansvarsområde og flere oppgaver enn i spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen viser imidlertid mange eksempler på at helsesekretærer har overtatt oppgaver fra flere andre yrkesgrupper. I Danmark har økte krav til dokumentasjon og administrasjon ført til overføring av oppgaver til administrativt personell. I Sverige har også «läkarsekreterare, vårdadministrator» og lignende vært utsatt for nedskjæringer, men det er nå et anerkjent faktum at gruppen representerer verdifulle ressurser som kan brukes til å avlaste annet helsepersonell (kap ). Kartleggingen viser at det er store variasjoner både i hvilke grupper som får og hvilke som gir fra seg oppgaver. Inntrykket er at man i stor grad tar utgangspunkt i de personalressursene man har og fordeler oppgavene best mulig mellom disse. Opplæring for å kunne utføre nye oppgaver gis i henhold til behov. Hvorvidt man velger å få på plass formalisert (offentlig godkjent eller lignende) opplæring av personell som gis nye oppgaver, ser til en viss grad ut til å være avhengig av om det er nødvendig for å få aksept for endringene blant andre yrkesgrupper og for å skape trygghet i forhold til kvalitet og pasientsikkerhet. Både ambulansearbeidere, ergoterapeuter, audiografer, vaktmestre og portører er involvert i 10

12 SAMMENDRAG oppgavedelingsprosjekter i tillegg til de som allerede er nevnt. Resultatene fra kartleggingen viser at profesjonskamp er medvirkende til at oppgavedeling ikke lykkes i større grad. Konflikter mellom enkelte helsepersonellgrupper har foregått over lang tid. Vellykkede prosjekter preges av enkeltpersoners evne og vilje til endring og samarbeid med helhetsperspektiv i fokus. Helsedirektoratets kartlegging av erfaringer med oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten er utført i sommerferieperioden. Det er grunn til å tro at dette kan ha påvirket responsen på spørreundersøkelser og eposthenvendelser. Likevel har kartleggingen vist at det er interesse for oppgavedeling i helseforetakene og at det flere steder jobbes målrettet med prosjekter innen tema. Foreløpig foreligger det få skriftlige evalueringer, men flere prosjekter avsluttes og evalueres kommende høst og flere publikasjoner ventes. Damark er et foregangsland innen Norden når det gjelder fleksibel oppgavedeling blant helsepersonell med solid forankring hos helsemyndigheter. 11

13 1. HELSEDIREKTORATETS ARBEID, METODE Erfaringer ved norske sykehus ble kartlagt ved spørreundersøkelse/questback, litteratursøk og intervjuer av noen nøkkelpersoner. Det ble ikke sendt spørreundersøkelser til de andre nordiske land og heller ikke utført intervjuer med disse. Epostkorrespondanse ble benyttet i både Norge og Norden. 1.1 Ressurser Helsedirektoratets avdeling utdanning og personell, divisjon for primærhelsetjenesten, er ansvarlige for leveransen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter avdeling sykehustjenester (SPST) og avdeling utdanning og personell (PHPE). I tillegg ble det innhentet ressurser fra Kommunikasjonsavdelingen, Bibliotek og publikasjoner og Finansiering/DRG. To studenter fra masterstudium i Ledelse, administrasjon og arbeid ved Universitetet i Oslo ble ansatt i engasjement og har hatt sommerjobb i avdeling utdanning og personell. De har i seks uker hovedsakelig jobbet med oppgavedelingsoppdraget. Det er avholdt åtte møter i arbeidsgruppen. Møtereferater foreligger. 1.2 Datainnsamling Spørreundersøkelse/ Questback For å få en bredest mulig kartlegging ved norske sykehus, ble det laget et spørreskjema. Skjemaet ble sendt ut som questback på epost fra divisjonsdirektørene for Spesialisthelsedivisjonen og Primærhelsedivisjonen til de fire regionale helseforetakene med anmodning om videresending i linjen til klinikk- og divisjonsledere som kunne svare på spørsmålene. Fristen ble først satt til 1. juli. Etter to purringer var det fortsatt manglende tilbakemelding fra Helse Sør-Øst. De svarte til slutt at de ønsket utvidet frist til 12. august og fikk dette innvilget. Forlengelse av fristen ble bare gjeldende for denne ene regionen. Responsen som helhet svarte til forventningene tatt i betraktning at helseforetakene var i ferieavvikling da forespørselen gikk ut. Resultatene ble bearbeidet fremstilt av Helsedirektoratets kommunikasjonsrådgiver (vedlegg 2). 12 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

14 Spørreskjemaet ble kun sendt til norske sykehus. Resten av Norden ble kartlagt ved litteraturstudier og ved epostforespørsler. Spørreundersøkelsens hensikt var å få en oversikt over hvor mange som hadde gjennomført oppgavedelingsprosjekter, bakgrunnen for gjennomføring av endret oppgavedeling, hvilke yrkesgrupper som var involvert, hvilke forberedelser som var gjort, om endringen løste problemet og om det medførte uventede positive eller negative konsekvenser. Det ble tatt utgangspunkt i de spesifiserte yrkeskategoriene som var nevnt i oppdraget, i tillegg til at arbeidsgruppen føyde til en ny kategori «leger/sykepleiere, stråleterapeuter, fysioterapeuter innen kreftbehandling samt en åpen kategori for «andre» der det var mulig å spesifisere oppgavefordeling mellom andre yrkesgrupper enn de det var bedt spesielt om. Det kom inn en del kommentarer fra helsepersonell som responderte på spørreundersøkelsen i forhold til valg av yrkesgrupper i kartleggingen. Blant annet ble det påpekt at siden det ikke ligger formell utdanning til grunn for funksjonen operasjonstekniker, var det uheldig å bruke tittelen. Kun et fåtall av oppgave-endringsprosjektene hos de som har besvart spørreundersøkelsen er skriftlig evaluert. Resultatet fra questback refereres i kapittel Intervjuer Oppgavedeling har vært praktisert flere steder i forskjellig grad og mellom ulike yrkesgrupper. Det var derfor naturlig å ta kontakt med ledere i enkelte helseforetak som hadde erfaringer med oppgavedelingsprosjekter. Det ble foretatt intervjuer med ledere ved Oslo universitetssykehus (OUS), ved Lovisenberg Diakonale Sykehus samt telefonintervju/samtale med St. Olavs hospital i Trondheim. Intervjuguide ble utarbeidet på forhånd (vedlegg 3). Siden intervjuene var åpne og bar mye preg av samtale, ble intervjuguiden i enkelte tilfeller mer brukt som en sjekkliste. Intervjuene ble tatt opp på bånd etter tillatelse. To ble transkribert ord for ord og analysert, det tredje (telefonintervjuet) ble referert Litteratursøk Kunnskapssenterets oppgave i oppdragets første del var å utarbeide en kunnskapsoppsummering om effekt av endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre land for noen utvalgte oppgaver. Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk utarbeidet i henhold til de inklusjons- og eksklusjonskriteriene som er satt av og beskrevet i Kunnskapssenterets prosjektbeskrivelse. Biblioteket i Helsedirektoratet gjorde også et søk med de samme søkekriteriene som Kunnskapssenteret brukte, men uten filtrering. Resultatet ble ca publikasjoner. Etter en gjennomgang viste det seg at av disse hadde relevans for oppdraget. Videre ble det foretatt helsedirektoratets arbeid, metode 13

15 søk i referanser angitt i de relevante publikasjonene. I tillegg ble det gjort søk på følgende søkemotorer: («Overlegen») - (Atekst, med UiO-VPN) (kursinfo, skriv, osv) (BMJ-artikler i PMC-database) Liste over søkeord vises i vedlegg Epost-kommunikasjon Noen av publikasjonene diskuterte temaer der det ble naturlig å ta kontakt med artikkelforfattere, prosjektmedarbeidere, myndighetspersoner, eller ledere ved sykehus. Disse ble stort sett kontaktet pr. epost. Dette gjaldt særlig forespørsler til de andre nordiske land. Responsen på eposthenvendelser har vært blandet på grunn av ferieavvikling. Det ble også sendt epost til helsemyndigheter i Norden for å få hjelp til kartlegging av erfaringer med oppgavedeling. En del sykehus har gitt tilbakemeldinger, spesielt Danmark og Sverige. Respons fra Finland og Island har vært begrenset. 2. RESULTATER 2.1 Questback Spørreundersøkelsen ble sendt ut som en questback fra klinikkledere for spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten til alle de fire regionale helseforetak. Undersøkelsen ble deretter videresendt i linjen til klinikkledere eller andre som kunne svare på spørsmålene. Det kom inn 122 svar. Responsfordelingen på de fire helseregionene vises i tabellen nedenfor Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Totalt svarte 92 bekreftende på at de hadde gjennomført oppgavedelingsprosjekter. 24 svarte nei på dette spørsmålet og 6 visste ikke. 14 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

16 Hos de 30 som svarte at de ikke hadde gjennomført oppgavedeling svarte 13 at det hadde vært vurdert, 9 hadde ikke vurdert endret oppgavedeling. Mangel på kompetanse ble oppgitt som hovedårsak til at man lot være. Andre årsaker som var oppgitt var mangel på økonomi, at det ikke var hensiktsmessig, at det ikke løser problemet, motstand blant de ansatte og mangel på tid. En kommentar var at det ikke har vært tema men at de skulle se nærmere på det til høsten. «Hvilke yrkesgrupper har vært involvert?» Oppdraget fra HOD fokuserte på oppgavedeling mellom noen spesielle yrkeskategorier. Resultater fra questbacken viser at de fleste erfaringene med endret oppgavedeling var knyttet til poliklinikker, enten overføring av oppgaver fra lege til sykepleier eller fra lege til fysioterapeut. Tabellen nedenfor viser fordeling mellom de ulike yrkeskategorier. Yrkeskategori involvert i oppgavedeling Antall Fysioterapeuter og sykepleiere/ lege til oppfølging og kontroll på poliklinikker 45 Bruk av legesekretærer og annet merkantilt personell i nye og endrede roller 33 Andre 22 Radiografer/ radiologer 21 Lege/sykepleiere, stråleterapeuter, fysioterapeuter innen kreftbehandling 14 Sykepleiere/leger til skopier 7 Patologassistenter/ patologer 6 Operasjonsteknikere/operasjonssykepleiere 5 I tillegg til de avgrensede yrkesgruppene som er spesifisert i oppdraget, viser undersøkelsen at det foregår oppgavedeling mellom flere andre kategorier. Kommentarene nedenfor viser et utdrag av kommentarer vedrørende oppgaver som er fordelt. Yrkesgruppe Sykepleiere Fysioterapeuter Patologassistenter Jordmor Lege Portør Helsesekretær/ hjelpepleiere Oppgaver som er overtatt Klargjøring av blodprøvetaking, resepter andre søknader som lege skal godkjenne Ultralydundersøkelser av aorta og perifere kar Psykologs testassistent Kontroller poliklinisk Krokfingerbehandling Utredning og behandling av søvnapnoe Utredning, behandling og oppfølging av atrieflimmerpasienter Utredning, behandling og oppfølging av IBD-pasienter Delegert injeksjonsbehandling ved enkle leddlidelser etter ultralyd Teamkoordinator (pasientkoordinator) Skulderutredning screening av cytologiske preparat Jordmødre med ultralyd kompetanse Allmennpraktikere i opplæring for å overta flere kontroller av visse pasientgrupper Leger som tar HR-oppgaver Legesekretæroppgaver overført til leger (!) Kjøkkentjeneste Rydding/klargjøring ved utskriving Ressurssekretær (bemanning) Resultater 15

17 I tillegg til disse er det eksempler på at ergoterapeuter har fått oppgaver fra nevropsykologer og audiograf har overtatt øreskylling fra lege. Ambulansearbeidere er i en årrekke blitt tilført stadig nye og mer avanserte oppgaver, og man antar at denne utviklingen vil fortsette. «Hva var bakgrunnen for at endringene ble gjennomført?» Bakgrunnen for at endringene ble gjennomført var for de fleste begrunnet med effektivisering. Mer effektiv pasientbehandling og arbeidsflyt var de to hovedårsakene til ny oppgavedeling. Mer effektiv pasientbehandling Mer effektiv arbeidsflyt Personell/ kompetansesituasjonen gjorde det nødvendig/mulig Redusere ventetider Fjerne "flaskehalser" Tekniske fremskritt gjorde det mulig Annet Kommentarene nedenfor utdyper begrunnelsene: Nedbemanning pleieårsverk Nedskjæring/omstilling av sekretærer Krav fra sykehusledelsen Riktig kompetanse på riktig sted til rett tid Avlaste legenes arbeidssituasjon Kvalitetsforbedring Bedre kontinuitet for pasienten Høy motivasjon hos radiografer for utvidede oppgaver. Ønske fra ansatte «Hvilke forberedelser ble gjort før endringen?» Alle respondentene hadde gjennomført forberedende tiltak på forhånd. Bruken av ulike kompetansehevende tiltak er beskrevet i tabellen nedenfor. Det er hovedsakelig intern opplæring som er benyttet for kompetansehevende tiltak. Ekstern opplæring og formell, poenggivende utdanning er benyttet i mindre grad. Flere har gjennomført risikovurdering på forhånd. Intern opplæring Ekstern Risikovurdering Kurs Utdanning Nyansettelser Annet opplæring Kommentarene utdyper hvilke forberedelser som ble gjort: Kartlegging av kompetansebehov og kvalitetssikring Laget kompetanseplan hvor sekretærer autoriseres til helsesekretærer. Ansetter kun nye med autorisasjon Løpende veiledning og diskusjon Ordentlig og langvarig prosess med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Standardisering av pasientforløp- (gjelder nese-bihule-pasienter til postoperative). Utarbeidet flere pasientforløp 16 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

18 Innføring av lokalt kvalitetsregister Forprosjekt, for å prøve ut tjenesten Testassistent, før den ble implementert Interne samarbeidsmøter Studieturer Samarbeidsmøter «Spesifiser hvilke kurs/utdanning» Respondentene ble bedt om å spesifisere hvilke kurs/utdanning som ble gjennomført. Nedenfor følger et noen av tiltakene: Sykepleier Jordmor Radiograf merkantilt personell Psykiatri Yrkeskategori Fysioterapeut Helsesekretærer Patologassistenter Generelt Type kurs/utdanning Opplæring og kurs i bruk av medisinsk teknisk utstyr Kurs i pacemaker Opplæring i screening Videreutdanninger innen diabetes Kursing innen hypo-sensibilisering. Opplæring i instrumentering Kurs i ECT - utredning og behandling Videreutdanninger til uroterapeut, stomiterapeut, sårterapi, kreftsykepleie Hospitering på andre sykehus: Aker, Tromsø, Gøteborg, Rikshospitalet i Danmark Formalisert utdanning for "UL jordmødre" i Trondheim Ultralydsutdanning ved nasjonalt senter for fostermedisin (jordmor) For jordmødre videreutdanning innen ultralyd Interne kurs innen ultralyd Utdanning til beskrivende radiograf. Dedikert radiolog som veileder under praksisen i studiet. Spesialkurs innen aktuelle fagområde: Immunsvikt, diabetes, ekkokardiografi. Ultralydutdanning for radiografer Videreutdanning i MR og CT Opplæring i ultralydveiledet injeksjonsbehandling av enkle leddlidelser Videreutdannelse for å bli autorisert Kurs i personalportal Kurs i DIPS, Agresso, ephorte, kurs i motiverende intervju (MI), internkurs Elektronisk kvalitetshåndbok (EK) Kurs i blodprøvetaking Spirometri og vibrometrikurs Opplæring i rekvirering av røntgen Kontinuerlige sykdomslærekurs som også er krav for at høgskoleutdannede og nye psykologer skal være pasientansvarlige behandlere (PAB) Videreutdanning i f.eks. kognitivterapi, mentaliseringsbasert terapi, TEK kurs (nevropsykologisk test) Eget og tilpasset universitetskurs innen cytodiagnostikk Intern opplæring og hospitering Deltagelse på kongresser, hospitering Varierer fra fagfelt til fagfelt. Medisinskfaglig ansvarlig vurderer hva som er nødvendig Resultater 17

19 «Er oppgavedelingen blitt skriftlig evaluert?» For å få en oversikt over hvilke erfaringer man hadde med hensyn til effekter, spurte vi om oppgaveendringen var evaluert skriftlig. Av de 122 som hadde besvart undersøkelsen var det bare 15 som hadde evaluert skriftlig. Noen få sa at de fortsatt holdt på med evalueringen og noen skulle starte. Siden evalueringsrapportene vil kunne gi verdifull bakgrunnsinformasjon for direktoratets arbeid er de som har evaluert skriftlig og har tilgjengelige rapporter bedt om å sende inn dette. "Hva har vært effekten av oppgavedelingen?» Til tross for at de fleste ikke hadde foretatt en systematisk, skriftlig evaluering, hadde mange likevel en oppfatning av effekten. Noen hadde evaluert muntlig. De fleste oppgaveendringene hadde ført til frigjort tid til andre gjøremål, og opplevde at arbeidsflyt og pasientbehandling var blitt mer effektiv. Økt jobbtilfredshet var også en tydelig effekt. I tabellen nedenfor følger en oversikt over erfarte effekter av endret oppgavedeling. Effekt av endret oppgavedeling Antall Frigjort tid til andre gjøremål 61 Mer effektiv arbeidsflyt 59 Mer effektiv pasientbehandling 54 Økt jobbtilfredshet 45 Kortere ventetid 37 Bedre kvalitet på tjenesten 35 Færre «flaskehalser» 30 Økt pasienttilfredshet 27 Organisatoriske effekter 21 Andre positive eller negative utilsiktede effekter 8 Annet 7 Kommentarene nedenfor utfyller tallene: Større fleksibilitet Større krav til koordinering, samarbeid og tverrfaglighet I og med innføring av kvalitetsregister har prosessen rundt den kirurgiske pasient i rhinologi blitt mer tidkrevende for sykepleiere - frigjort noe legetid. Stort potensiale for forskning og kvalitetssikring av virksomheten = bra! Økning i ventetid, men mindre enn hva ville forventet hvis ikke sykepleier kunne ta enkle kontroller Større krav til koordinering, samarbeid og tverrfaglighet «Spesifiser andre positive eller negative utilsiktede effekter» En enkelt radiograf gjør visse gjennomlysningsundersøkelser på barn. Dette gir god kvalitet på undersøkelsen, da hun blir svært godt trent i prosedyren. Ulempen er at unge leger ikke oppnår kompetanse i disse prosedyrene. Bedre teamfølelse- samarbeid- arbeidsmiljø Fysioterapeuter har overtatt kontroller etter operasjon (funksjonsvurdering): Sparer tid for legene. Fysioterapeutene siler pasienter og sørger for at de som trenger videre oppfølging hos fysioterapeut får det. 18 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

20 Ergoterapeut har fått utvidede oppgaver i forbindelse med utskrivning (kartlegging av hjemmeforhold). Bidrar til at kommunen stoler på vurderingen og tar pasienten raskere tilbake. Misnøye blant radiologer. Tettere og tydeligere samarbeid mellom profesjoner. En artikulert forventning til hverandre. Portørtjenesten forsto hvor viktige de var for sykehusets drift, altså at de opplevde å se nytten ved eget arbeid Ved å la fagmiljøene finne løsningene så har de også lært at de blir vist tillit. «Er oppgavedeling noe dere vil fortsette med som varig arbeidsform? Grunngi gjerne svaret» På spørsmål om oppgavedeling er noe man ønsker å fortsette med, svarer 80 av respondentene JA. 1 svarer NEI, mens 2 vil vurdere det. Den som svarte NEI, begrunner dette med at det har gått ut over autonomi til den enkelte og skapt problemer i arbeidsmiljøet. Det hadde heller ikke medført større pasienttilfredshet, og kvaliteten på arbeidet er heller blitt dårligere enn bedre. En annen svarer JA, men nevner at endringer som medfører at lege må gjøre sekretæroppgaver ikke er ønskelig Vurderinger Resultatene av spørreundersøkelsen viste at oppgavedeling foregår ved mange sykehus i Norge og mellom flere forskjellige yrkesgrupper. Noen av respondentene poengterer at oppgavedeling har vært brukt i mange år der det har vært naturlig. Idéen er gammel og velprøvd og benyttes som ledd i kontinuerlig forbedringsarbeid. I følge tilbakemeldingene på spørreundersøkelsen er oppgavedeling helt nødvendig for å utnytte ressursene best mulig og frigjøre personell med spesiell kompetanse til definerte oppgaver. Økt fleksibilitet og å utnytte kompetansen på riktig nivå oppleves som vesentlig. I tillegg oppleves pasientenes stadig mer komplekse behov som krevende, og oppgavedeling synes nødvendig for å imøtekomme disse. Årsak til flaskehalsene kan være ressursmangel på kritisk kompetanse og/eller stor økning i oppgavemengde. Hensiktsmessig bruk av knappe legeressurser oppleves som viktig hos mange respondenter. Det behov for å avlaste nøkkelpersonell innen flere fagområder (radiologer, radiografer, bioingeniører, patologer) for å fjerne flaskehalser og få bedre arbeidsflyt. Flere gir uttrykk for at overføring av oppgaver til andre løser noe av problemet. Oppgavedeling medfører økt faglig kompetanse hos de som overtar. Mange svarer at de har opplevd at når en yrkesgruppe overtar oppgaver fra en annen, fører dette ofte til økt motivasjon og jobbtilfredshet. Å få flere selvstendige oppgaver oppleves som utfordrende og lærerikt. Som en følge av dette viser erfaringene fra spørreundersøkelsen at flyt og kvalitet forbedres. Det kommer frem av undersøkelsen at hensikten med endret oppgavedeling ofte er effektivisering, det vil si bedre arbeidsflyt, raskere pasientbehandling og raskere svar til kliniker. Prosessen rundt endret oppgavedeling medfører mulighet for bedre pasientforløp og bedre arbeidsflyt samt riktig ressursutnyttelse. En gir uttrykk for at det underveis i etablering av nye pasientforløp gjøres vurdering av hvilke yrkesgrupper og sammensetning det er behov for. Resultater 19

21 Spørreundersøkelsen viser at de fleste tilfellene med oppgavedeling skjer rundt oppfølging på poliklinikker. Pasienter som skal ha tett oppfølging settes noen steder opp på poliklinikk til sykepleier med veiledning av lege når det er nødvendig. Sykepleier har kontroll av slagpasienter og mellomkontroller av MS- og parkinsonpasienter. Det samme gjelder fysioterapeuter som tar rutinekontroller der man forventer at de aller fleste går etter planen. Bruk av fysioterapeut er en fordel fordi de i tillegg kan gi råd om opptrening. Endret oppgavedeling avlaster legene og frigir tid til ny-henviste pasienter. Legetimer kan forbeholdes de sykeste pasientene. Endringene i poliklinikkdriften ved overføring av oppgaver til fysioterapeut og sykepleier, medfører at pasienter er bedre utredet før de kommer til lege. Mange opplever at pasienttilfredsheten har økt. Undersøkelsen viser at andre yrkesgrupper også mottar nye oppgaver. Flytting av oppgaver fra sykepleier til helsesekretær ved poliklinikk er også et område der forbedring og effektivisering er mulig. Kontortjenesten opparbeider seg ofte gode kunnskaper gjennom mange års erfaring og positiv innstilling til nye oppgaver. Mange sykehus har sett muligheten til å benytte seg av den kompetansen som hver enkelt ansatt innehar. Dette gir god kvalitet og gode resultat. Helsesekretær og annet merkantilt personell kan avhjelpe leger og annet pleiepersonell med administrative oppgaver for å få bedre arbeidsflyt. Dette kan frigjøre mye tid for sykepleierne slik at de benyttes mere i direkte pasientkontakt. Ett eksempel nevner en legesekretær og en sekretær som har overtatt blodprøvetaking av inneliggende pasienter på morgenen. Tiltaket ble igangsatt fordi bioingeniører sluttet å utføre oppgaven, og sykepleiere som var tiltenkt å ta blodprøver hadde ikke tid til dette om morgenen. Tiltaket er vellykket og blir kontinuert. En av kommentarene fra spørreundersøkelsen dreier seg hjelpepleiere som har overtatt oppgaver fra andre. Ved sterilsentral, operasjon- og anestesiseksjonen arbeider mange hjelpepleiere, med tittel hjelpepleier/spesialhjelpepleier. De har ulike funksjoner som er et resultat av endret oppgavefordeling mellom flere yrkesgrupper. Dette oppfattes som hensiktsmessig bruk av ressurser. Hjelpepleiere ved radiologisk avdeling gjør for eksempel oppgaver som radiografene tidligere utførte. Oppgavedeling mellom radiologer og radiografer er også ganske utbredt blant de som har svart på undersøkelsen. Radiografer er interessert i å videreutvikle sine ferdigheter og oppgaver. Man er også positiv til å gi fra seg oppgaver til eksempelvis sekretærer. Et sted melder de om vellykket prosjekt der to radiografer med videreutdanning gjør ultralydundersøkelser. Dette gir god avlastning for radiologene, og har medført at ventetidene er betydelig redusert. Det blir også utført flere ultralydundersøkelser ved avdelingen. Kvaliteten er høy på arbeidet som blir utført. Endring i oppgavedeling har dannet utgangspunkt for flere studier og masteroppgaver. Et tydelig trekk i undersøkelsen er at endring i oppgavedeling er planlagt og godt forberedt med ulike former for kompetansehevende tiltak. Noen har også utført risikoanalyse på forhånd. En respondent hevder at kvaliteten ved undersøkelse av operasjonspreparat blir høyere (påvist i internasjonal litteratur) etter overføringer av oppgaver fra patolog til bioingeniør/patologassistent. 20 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

22 Det kan være utfordrende å lykkes med endret oppgavedeling. En respondent mener at endring i oppgavedeling er vanskelig i større skala på grunn av motstand i fagforeningene. Positiv holdning hos fagpersoner som er villige til å avgi oppgaver er avgjørende for å lykkes. Det bemerkes at det dessverre de siste årene også har vært "jobbglidning" feil vei, nemlig at leger i betydelig grad har tatt over masse sekretærarbeid i forbindelse med journaldokumentasjon. Det er en utfordring er at sekretærer og sykepleiere er blitt nedbemannet. Om oppgavedeling skal innføres for flere, må støttepersonell opp-bemannes. Ett av sykehusene har hatt oppgavedeling som et satsingsområde i 3 år, og nå er det innarbeidet som en del av handlingsplanarbeidet. Legesekretær har overtatt rene administrative oppgaver fra fagpersoner. Tiltak som underbygger og støtter pasientbehandlingen vurderes fortløpende. En av respondentene ønsker at man oppretter en "erfaringskatalog" fra ulike sykehus slik at man kan lære av hverandre. Kun et fåtall av oppgave-endringsprosjektene hos de som har besvart spørreundersøkelsen er skriftlig evaluert. Svarene fra spørreundersøkelsen gjenspeiler derfor udokumenterte erfaringer, meninger og opplevelser. Det er fortsatt et stort potensiale for å bedre kvaliteten på pasientbehandlingen, logistikken, bruken av kompetansen til de ansatte, og samlet gi en mer effektiv behandling. At det initieres en satsning fra HOD er positivt, og det vil være en viktig støtte i arbeidet med å få dette til. 2.2 Intervjuer Kandidatene til intervju ble valgt ut fordi de representerer ulike miljøer i spesialisthelsetjenesten med erfaringer med endret oppgavedeling. Ledere ved Oslo universitetssykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus AS og St. Olavs hospital ble intervjuet. Som forberedelse til intervjuene ble det utarbeidet en intervjuguide (vedlegg 3). Målet med intervjuet var å få kartlagt hva som var gjort, hvorfor de hadde satt i gang endringene, hvilke forberedelser som var gjort i planleggingsfasen, hvilken effekt oppgaveendringen hadde hatt og om endringen i oppgavedeling løste problemet Oslo Universitetssykehus Oslo universitetssykehus (OUS) er landets største med over ansatte. Sykehuset er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst, har en rekke nasjonale funksjoner og har et budsjett på 17 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for størstedelen av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. De har hatt flere oppgavedelingsprosjekter på gang, spesielt innen radiologi og patologi og har publisert artikler og deltatt på konferanser om tema. Direktøren i OUS har nylig gitt i oppdrag å finne mer ut om hvordan oppgaver kan fordeles mellom leger og helsesekretærer. Dette prosjektet er i oppstartfasen. Resultater 21

23 Helsedirektoratet møtte to ledere fra Klinikk for diagnostikk og intervensjon (KDI) med erfaring fra oppgavedelingsprosjekter innen bildediagnostikk. Den ene var tidligere klinikksjef og ledet prosjektet «Jobbglidning og annen optimalisering av ressursbruk i ARN» (2010). Nå er hun spesialrådgiver og leder arbeidet med helsefag, organisasjonsutvikling og prosjekter i stab hos klinikksjef i KDI. Den andre var seksjonsleder for en radiografseksjon. Radiografer i KDI har overtatt flere av radiologenes oppgaver, som for eksempel å beskrive bilder og foreta ultralydundersøkelser. Bakgrunn Arbeidspresset for radiologene i OUS er generelt for stort. Innenfor ortopedisk radiologi medførte dette presset oppsigelser blant radiologer. Radiologene måtte både gi tid til tilsynelatende bagatellmessige oppgaver som forstuede håndledd og benbrudd, samtidig som de skulle forske, drive fagutvikling og utvikle nye MR-maskiner og CT maskiner. Radiologmangel ble en flaskehals og produksjonen stod ikke i forhold til bemanningen. Et annet område der presset var stort, var arbeidsforholdene og arbeidsmengden rundt ultralydundersøkelser. Ledelsen ønsket derfor å se på andre løsninger enn de eksisterende. Planlegging og forberedelser Ledere analyserte arbeidsflyten i avdelingen, tok for seg oppgavene hver for seg, kartla hvilke oppgaver som kunne gjøres av hvem og hva som trengtes av bakgrunn og kompetanse for å ivareta kvalitet og forsvarlighet. Dermed kunne de drive målrettet kompetanseutvikling. For å opparbeide tillit og legitimitet, var det viktig at man valgte godkjente, anerkjente utdanninger. England har lang tradisjon i å utdanne og benytte beskrivende radiografer. Utdanningen er EU-godkjent. Det ble bestemt at to radiografer dro dit for å utdanne seg til beskrivende radiografer. Avdelingsleder og en radiolog utviklet et system inspirert fra en lege i Uppsala, der ultralydundersøkelse kunne bli tatt opp på film av radiograf slik at legen etterpå kunne se undersøkelsen på skjerm og beskrive den. Dette var betydelig raskere enn dersom legen skulle gjort hele undersøkelsen selv. Systemet forenklet arbeidsflyten og forkortet tiden. En ultralydundersøkelse tar ca. 20 minutter. Med denne metoden brukte radiologene ca. 5 minutter til beskrivelse av undersøkelsen. To radiografer fra Ullevål ble sendt på sonografutdanning ved Høgskolen i Gjøvik. Studiet er bygget opp etter anbefalinger innen ultralydopplæring fra European Federation of Societies for Ultrasound in. Bruk av sonografer er vanlig i Europa og USA. Motstand Til tross for radiologmangel, var det stor skepsis til å overlate oppgaver til radiografene. Det ble holdt flere møter og gitt mye tid til «modning» for å overtale og overbevise radiologene. Tillitsvalgte ble også involvert, men støtte fra fagforeningene uteble. Gjennomføringen av endringsprosjekter er problematisk uten støtte fra fagforeningene. Prosjektet var heller ikke initiert derfra, og det skapte skepsis. Å gjennomføre en formell, systematisk prosess kan oppfattes som provoserende og unødvendig hos de som blir berørte. Bemanningskrise og arbeidspress bidro likevel til at gjennomføringen av nye løsninger og endringer i oppgavefordelingen lot seg gjøre. Motstanden ble imidlertid værende lenge hos mange radiologer. Radiografene måtte jobbe hardt for å bevise at de var dyktige nok. Det var viktig å evaluere 22 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

24 prosjektet slik at man faktisk fikk bekreftet og dokumentert at kvaliteten ikke ble forringet. Radiologene ønsket heller mer legeressurser og ble oppfattet som lite samarbeidsvillige for å få til alternative løsninger. Det faktum at radiografene hadde vært igjennom et strukturert læringsprogram og hadde tilegnet seg formell kompetanse, ble ikke mottatt godt hos radiologene. Forholdet til ortopedene endret seg etter hvert. De utviste større respekt for radiografene etter hvert som de fikk se hva de kunne. Et spesielt vendepunkt kom etter en episode der det var uenighet mellom ortoped og radiograf om diagnose og radiografens avgjørelse viste seg å være riktig. Radiologforeningen er fortsatt ikke interessert i denne form for oppgavedeling, men lokalt opplever man at noen av radiologene ser dette som nyttig. Effekt Det har ikke vært påvist direkte økonomisk gevinst av å overføre oppgaver fra radiologer til radiografer ved OUS. Etter hvert ble radiografene med videreutdanning veldig populære og ønsket på jobb, særlig hos ortopeder, som i utgangspunktet også var skeptiske. Til slutt ble det en selvfølge at det skulle være beskrivende radiografer på jobb på legevakten til enhver tid. Samtidig ble det satt pris på at radiografene kunne produsere ferdige og bedre produkter for radiologene. Radiologene kunne nå beskrive ultralydopptak som allerede var gjort av radiografene. Radiografer fikk mengdetrening og tilegnet seg spisskompetanse på et utvalg undersøkelser. Å få utvidet ansvar og nye oppgaver var et karrierehopp og virket inspirerende. Selv om nye oppgaver ikke umiddelbart resulterte i lønnspålegg, ble oppgavene mer interessante. Økt motivasjon og høyere utdanningsnivå, skapte sterkere eierforhold til oppgavene og bedre kvalitet. Å beskrive bilder og gjøre ultralydopptak er fortsatt ikke noe radiografene «eier», men utfører i noen grad. Bearbeiding av CT og MR bilder slik at radiologene får bilder som er klare til å vurdere er i ferd med å bli en radiografoppgave. Radiografer med videreutdanning ble svært attraktive arbeidstakere. To radiografer fikk nye jobber i eksterne bedrifter og forsvant ut med sin kompetanse. Til høsten sendes to nye til samme utdanning i England for å styrke kompetansen i avdelingen. Flaskehalser er fremdeles et faktum. Endring i oppgavedeling har ikke medført at problemet er løst, men det har bidratt til noe bedring og en langt større jobbtilfredshet hos flere arbeidstakere. Å endre kultur og holdninger tar tid. Tillitsvalgte, profesjonsidentitet og makten til legespesialistene ble opplevd som barrierer og store hindringer for prosjektene. I tillegg er oppgavene så kompliserte og sammenhengene så komplekse i store organisasjoner at endringsprosesser som dette blir ekstra krevende. Ansattes kompetanse har de siste årene endret seg radikalt, i takt med den teknologiske utviklingen. Dette er kompetanse som Helse-Norge må kreve at sykehusene benytter til beste for pasientene Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Lovisenberg Diakonale Sykehus AS (LDS) er Norges største private sykehus og drives på ideell basis med diakonalt verdigrunnlag. Sykehuset eies av de diakonale stiftelsene Diakonova og Diakonissehuset Lovisenberg og har driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF. Lovisenberg er lokalsykehus for flere bydeler i Oslo innen indremedisin og psykiatri. Kirurgien tar imot pasienter fra hele landet for planlagte operasjoner. For planlagt behandling gjelder Fritt sykehusvalg. Resultater 23

25 Helsedirektoratet møtte administrerende direktør og sjef for helsefag. LDS har hatt oppgavedeling mellom profesjoner som satsningsområde over flere år. Informantene fremholder at for å få optimal arbeidsflyt er det ikke nødvendigvis optimal sammensetning av personalet som er viktigst, men optimal arbeidsdeling for å få best mulig resultat ut av de personalressursene man har. Det trengs et godt lovverk for å fremme optimal oppgavedeling mellom profesjoner. Andelen konsultasjoner utført av sykepleiere har vært økende. Refusjonssystemet fra 2008 er delvis lagt om slik at refusjon på poliklinikk på sykehus ikke lenger er knyttet til legen og legens rolle men hvilken behandling/undersøkelse som utføres. Dette har lagt veldig til rette for å gi sykepleiere nye oppgaver. Fortsatt gjenstår omlegging for andre yrkesgrupper, bl.a. fysioterapeuter. Det er store variasjoner i oppgavedeling mellom yrkesgrupper i sykehus. Underveis i intervjuet ble det referert fra en undersøkelse som viser en oversikt over konsultasjoner utført av sykepleiere i poliklinikk. Diakonhjemmet har størst andel sykepleierkonsultasjoner i poliklinikk med 24,8 %. Deretter følger Helse Førde HF med 23,8 % og Helse Stavanger HF med 16,0 %, Sykehuset Telemark HF med 15,8 % og Lovisenberg med 15,3 %. Lavest ligger Betanien Hospital (Telemark) med 0,3 % og Sunnaas sykehus HF og flere andre med 0,0 %. En av informantene hadde hatt kontakt med Herlev Hospital i Danmark der halvparten av pleiepersonalet hadde kortere utdannelse en tilsvarende norsk helsefagarbeider/hjelpepleier). Avdelingssykepleieren deres var fornøyd med bemanningen. Portører fikk også utvidede roller. LDS sin filosofi er å løfte de med lavest formalkompetanse. Kompetanseprogram for portørene ble gjennomført våren I programmet inngikk tema som verdier, kommunikasjon, patofysiologi (hjerte, lunge, bevissthet), aggresjon og risikosituasjoner, håndtering av utstyr (f.eks. oksygenkolber), forflytning. Med dette har man oppnådd å synliggjøre portørenes viktige rolle i sykehuset, gitt økt trygghet ved transport og kommunikasjon med pasienter og pårørende. Portørene er fortsatt sultne på nye utfordringer og påfyll. Egen kontorfagutdanning LDS etablerte egen kontorfagutdanning våren Grunnen var at legene ønsket avlastning av administrative oppgaver. Målet var å styrke kvaliteten på støttefunksjoner rundt pasientbehandling, økt trivsel, og håndtere knapphet på helsepersonell. Dette var et tilbud til alle ansatte og ble organisert i et samarbeid med Diakonhjemmet Høgskole med 4 samlinger og eksamen. Programmet gir 15 studiepoeng. Første pulje gjennomfører studiet nå, og pulje nr. 2 starter etter nyttår. Totalt 60 ansatte deltar. Helsefagarbeiderlærling og fagskoleutdanning Det er stort behov for helsefagarbeidere fremover. LDS har samarbeid med Cathinka Guldbergsenteret om felles læretid for helsefagarbeiderlærlinger. I tillegg planlegges en fagskoleutdanning som er en videreutdanning for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere med fag som kreftomsorg og lindrende pleie, rus og psykiatri. Studieplan er nå til vurdering hos NOKUT og planen er å starte i januar Utdanningen er et samarbeid med Aschehaug Fagskole. 24 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

26 Oppgavedeling på poliklinikk Atrieflimmer Ved arterieflimmer er det viktig å komme raskt i gang med utredning og behandling. Jo raskere behandling starter, jo mindre sannsynlig blir tilstanden permanent. Utredningen ble tidligere ofte startet hos fastlegen og pasienten ble deretter henvist frem og tilbake mellom fastlege og spesialist som hadde hver sine roller i utredningen. Målet med å starte atrieflimmerpoliklinikk var å bedre pasientflyt, pasienttilfredshet og kvalitet i utredningsløpet. Lovisenberg utviklet et enhetlig utrednings- og behandlingsløp der sykepleier har et større ansvar for å organisere pasientflyt, ta imot telefonhenvendelser, vurdere symptomer og medikamenter. Alt dette skjedde i tett samarbeid med kardiolog. Totalt sett ga endringen kortere ventetid og pasienten kom i gang med behandling raskere. Oppfølging av pasienter med Inflammatory Bowl Disease (Chrons sykdom, Ulcerøs Colitt) Sykepleier har hovedansvaret for oppfølgingen av pasienten I tett dialog med lege. Dette inkluderer screening, hurtigtester, kartlegging, prøvetaking, oppfølging og behandling. Oppgavedeling på sengepost Våren 2013 ble det utført en kartlegging på medisinske sengeposter av hvilke oppgaver som ikke MÅ utføres av helsepersonell. Resultatet ble at portørene har ansvar for rydding og klargjøring ved utreise, sentrallageret setter varer inn i hyllene og kjøkkenassistenter har fått ansvar for oppvask fra kveld og natt. Postoperative kontroller Fysioterapeuter utfører postoperative 3 månedskontroller etter hofteoperasjoner og kneproteser og 6 månedskontroll etter skulderoperasjoner. Dette frigjør tid for legen til vurderinger og operasjoner og gir fysioterapeuten nye oppgaver. Samarbeidet blir tettere og kvaliteten på vurderinger og dokumentasjon har økt. Utredninger og behandling ved poliklinikk Fysioterapeuter gjør preoperativ vurdering av skulderpasienter etter at henvisning er vurdert av ortoped. Man antar at ca 2/3 av de henviste trolig trenger fysikalsk behandling før eller isteden for operasjon. Prosjektet startet i februar Manuell terapeut utreder skuldre og assisterer ved ultralydveiledet behandling ved kirurgisk poliklinikk Behandling av krokfinger ved injeksjon og utretting (Dupuyrenskontrakturbehandling). Ortoped vurderer indikasjon og sykepleier setter injeksjon og utfører utretting av finger etter 24 timer. Ortoped er tilgjengelig ved behov for konsultasjon eller vurdering. Søvnapneutredning og behandling ble tidligere utført ved et inngrep. Nå benyttes behandling med maske. Nesten all utredning er forskjøvet til sykepleiere etter at henvisningen er vurdert av øre-nesehals-lege. Søvnregistrering gjøres stort sett av medisinerstudenter som kobler utstyret på. Deretter Resultater 25

27 sover pasienten på sykehuset eller hjemme. Sykepleierne diagnostiserer på bakgrunn av registreringen, gir veiledning og tilpasning av masken og håndterer alle søknader i forhold til utstyr. Sykepleier tar også tremånederskontrollene og skriver epikrisen. Hittil har øre-nese-hals-lege kontrollert sykepleierens arbeid for å sikre at kvaliteten opprettholdes. Effektiviteten har økt, spesielt i forhold til søknader. Videre prosjekter Sykehuset arbeider med å innhente eksempler og erfaringer fra andre sykehus og andre land. Portørtjenesten har grenseflater mot andre profesjoner som man ønsker å utvikle. Det vurderes også å benytte nye sykepleierroller, som «Nurse Practitioner» og å utdanne sykepleiere til skopisykepleier St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital er universitetssykehus for Midt-Norge for innbyggere pr 1. januar 2013, og lokalsykehus for befolkningen i fylket med vel innbyggere. Gjennom et etablert samarbeid med kommunene ønsker sykehuset å legge til rette for gode pasientforløp mellom første- og andrelinjetjenesten, så vel som internt i sykehuset. St. Olav har flere oppgavedelingsprosjekter på gang. Helsedirektoratet hadde et telefonintervju med viseadministrerende direktør/fagdirektør. Han kjente ikke så godt til de konkrete prosjektene men svarte på generelt grunnlag. Informanten mente at jobbglidning er, og har alltid vært, et kontroversielt tema. Til tross for mangel på leger, vil mange skeptikere hevde at det finnes lite dokumentasjon på at endret oppgavedeling fører til økt effektivitet. Det er viktig å se ting i en større logistisk sammenheng. Vanligvis får helhetsperspektivet for lite fokus. For å finne de riktige, mest hensiktsmessige løsningene, må man analysere hvordan folk jobber. Hvis arbeidsprosessene og oppgavedelingen er god, oppnår man god flyt i pasientforløpet. Dette bør være en dynamisk, kontinuerlig prosess. Pasientforløp - ikke enkeltoppgaver- må være i fokus for å skape best mulig arbeidsflyt. Mange sykehus opplever at antall sekretærer er redusert. Dette medfører at leger må overta sekretæroppgaver, og dette anses som anti-«jobbglidning». Motstand mot endringer vil alltid være til stede. Dette utgjør barrierer mot å få til ny oppgavedeling og må tas tilstrekkelig på alvor. Ledere i Helseforetak bør arbeide for å etablere en kultur der endringer blir en del av hverdagen. Kodeverket bidrar til at man taper penger på å overlate oppgaver til andre enn leger. Å gjøre kodeverket til et profesjonsnøytralt system er et viktig incitament. Et viktig suksesskriterium er god helsepolitisk forankring i toppledelse og på alle nivåer i organisasjonen, spesielt på lavere operative nivå. I endringsprosjekter vektlegges ofte studiedesign og krav til rapportering for lite. Man bør ha strenge krav til metode og hva man skal måle for å kunne påvise effekten av tiltaket. Å gjøre flere undersøkelser for samme kostnad og fjerne køer må være målet med endringene. 26 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

28 2.2.4 Vurderinger Intervjuene ble utført ved organisasjoner som var svært ulike med hensyn til størrelse, oppgaver, funksjoner og utfordringer. Erfaringene med oppgavedeling var dermed også forskjellige. I tillegg hadde informantene ulike funksjoner. Svarene ble dermed farget av hvilket nivå de befant seg på i organisasjonen. OUS ga et bilde av oppgavedeling mellom radiologer og radiografer innen en klinikk, mens LDS ga en oversikt over oppgavedeling i hele organisasjonen. Ved St. Olav ble intervjuet mer på prinsipielt plan. Ved OUS var profesjonskamp et tydelig hinder for god oppgavedeling. Ved LDS kom det frem at man bevisst valgte bort prosjekter som man visste ville vekke motstand for å ikke utfordre arbeidsmiljøet. I tillegg var personlige egenskaper hos den ansatte avgjørende for hvilke områder det var aktuelt med oppgavedeling. Forankring i ledelsen var tydelig. Helse Midt-Norge har utlyst betydelige økonomiske midler (20 millioner i 2012) til oppgavedelingsprosjekter. Ytterligere midler ble tildelt i Mange av disse prosjektene foregår ved St. Olav og er inne i sluttfasen. Resultatene presenteres på et seminar i Stjørdal 24. september. 2.3 Litteratursøk På grunn av manglende litteratur og tilbakemeldinger fra Island og delvis fra Finland er det hovedsakelig erfaringer fra Norge, Danmark og Sverige det refereres til i dette kapittelet. Der Finland og Island ikke er nevnt, er årsaken at det ikke har lyktes å innhente opplysninger Oppgavedeling på operasjonsstuer Kapittelet omtaler flere yrkesgrupper: Kirurger, operasjonssykepleiere, operasjonsteknikere (gipsteknikere, portører, renholdere, sterilteknikere/-assistenter), helsefagarbeidere/ hjelpepleiere. NORGE Mens det i andre nordiske land er sykepleiere som opplæres i å overta legelige oppgaver som svar på landets legemangel i operasjonsstuene, er det i Norge ikke like stor legemangel. Derav har det ikke vært stor grad av oppgaveoverføring fra kirurger til sykepleiere. Kompetanseutvikling blant operasjonssykepleierne har vist seg å kunne øke kvaliteten av behandlingen gjennom å bidra til et mer stabilt operasjonsteam. Dette kommer frem som resultater av at tre operasjonssykepleiere ved Oslo Universitetssykehus, som landets første, fikk assistere kirurgen under kikkhullsoperasjoner av prostata utført med robot (2012). Flere av våre informanter fra spørreundersøkelsen i norske sykehus melder at både horisontal og vertikal oppgaveglidning har funnet sted i deres foretak, som følge av faglig og teknologisk utvikling. Noen mener glidningen har gått i «feil» retning: at de fleste arbeidsoppgaver skal håndteres av spesialsykepleiere, mot at man tidligere også benyttet vanlige sykepleiere, hjelpepleiere og assistenter i operasjonsavdelingene. På grunn av den reduserte tilgangen på spesialkompetent personell, er man tilbake til en situasjon hvor man er avhengig av annen eller lavere kompetanse for å opprettholde driften. Etterspørselen i norske operasjonsstuer retter seg mot operasjonssykepleiere, og diskusjonen dreier seg om hvorvidt helsefagarbeidere (hjelpepleiere) eller «operasjonsteknikere» kan læres opp i å overta visse arbeidsoppgaver som tradisjonelt har tilhørt sykepleierne. Tanken om at fagarbeidere skal bevege seg inn på operasjonsstuene, har skapt kritikk. Det har lenge vært en debatt rundt operasjonsteknikerne. Det har vært arbeidet med å få til tilleggsutdannelse i operasjonsteknikk for hjelpepleiere helt siden I 1987 ble Resultater 27

29 videreutdanningen vedtatt av Stortinget, og midler ble bevilget. Samme år satte Helsedirektoratet ned en arbeidsgruppe for utvikling av undervisningsplass, hvor både Norsk Hjelpepleierforbund (NHF) og Norsk Sykepleierforbund (NSF) ble invitert til å delta. NSF takket nei. Tross direktoratets oppfordring om å delta i prøveprosjektet, var det ingen som meldte seg, og man vedtok plikt for utvalgte sykehus om å motta hjelpepleiere for videreutdannelse i operasjonsteknikk. Med bakgrunn i brudd på dette, gjennomførte hjelpepleierne på Harstad Sykehus en tariffstridig 7-timersstreik (ARD ). I 1995, da Telemark Sentralsykehus hadde vedtatt å iverksette videreutdannelse av hjelpepleiere i operasjonsteknikk, sa 13 medlemmer av Norsk Sykepleierforbund opp sine stillinger som operasjonssykepleiere. Oppsigelsene ble trukket tilbake da videreutdannelsen ikke ble iverksatt (ARD ). Arbeidsretten erkjente også denne aksjonen for tariffstridig. Kampen om arbeidsoppgavene fortsatte utover 90- og 2000-tallet, og ble senest nevnt i januar i år i NUFHOs utvalgsmøte. Spesielt har Norsk Sykepleieforbund utvist betydelig motstand. I et notat til Helsedirektoratet fremmes det et fokus på kvalitet, trygghet og pasientsikkerhet, som de mener blir best ivaretatt uten operasjonstekniker i det kirurgiske teamet. Videre heter det: «I en operasjonsavdeling samarbeider det kirurgiske teamet ut fra kunnskap og kompetanse en operasjonstekniker har et svært begrenset kunnskapsområde som ikke ivaretar behovet for å se, forstå og handle riktig under kompliserte kirurgiske inngrep. De kan derfor ikke erstatte operasjonssykepleiernes kompetanse i teamet» (notat ). (Øker tvert imot belastningen på andre i teamet se skriv fra NSFLOS til NSF) Det er ikke ønskelig at hjelpepersonellet forsvinner fra operasjonsavdelingene, men at de får spesialisert kompetanse til spesialrenhold og sterilsentralarbeid utenfor operasjonsstuene og pasientbehandlingen, uttrykker NSF. For tiden arbeider NUFHO (Nasjonalt Utvalg for Fagskoleutdanning i Helse- og oppvekstfag) med en ny plan for operasjonsfagarbeideren. Erfaringer Ved St. Olavs Hospital har det lenge blitt arbeidet med å forbedre pasientflyt, men det er ønskelig å se muligheter for ytterligere forbedring. Dette har resultert i et prosjekt kalt «Den kirurgiske pasient ØNH bedre flyt» der det er ønskelig å forbedre pasientflyt og utnyttelse av kompetanse. Prosjektet er iverksatt med støtte fra Helse Midt-Norge. Prosjektarbeidet innebærer en grundig gjennomgang av rutiner ved inntakskontor, poliklinikk, operasjon, sekretærstab, oppvåkning, intensivavdeling, anestesi, sterilsentralen, rengjøring. I prosjektbeskrivelsen beskrives blant annet et arbeid med standardisering av poliklinisk håndtering, utredning på dagpost, innleggelse og operasjon. Implementeringen av standardisert pasientforløp innen ørenese-hals og kreft vil være sentral i prosjektet. Det er antatt at jobbglidning mellom yrkesgrupper kan bidra til å forbedre aktiviteten i operasjonsstuene betraktelig. Via mailkorrespondanse (oppfølging av spørreundersøkelsen) med Universitetssykehuset i Nord-Norge opplyses det om at Anestesi- og Operasjonsavdelingen i en årrekke har drevet med oppgaveglidning, både horisontalt (mellom ulike spesialistgrupper i samme profesjon) og vertikalt (mellom ulike profesjoner). Denne utviklingen har gått i retningen av at de fleste arbeidsoppgaver skal håndteres av spesialsykepleiere, noe som har medført at andre yrkesgrupper, slik som vanlige sykepleiere, hjelpepleiere og assistenter gradvis har forsvunnet. Som følger av en redusert tilgang på spesialsykepleiere er situasjonen nå at bruk av personalgrupper med annen/lavere kompetanse er nødvendig for å kunne 28 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

30 opprettholde nødvendig drift. Det har spesielt blitt arbeidet med overføringer av operasjonssykepleiernes arbeidsoppgaver til vanlige, offentlig godkjente sykepleiere, assistenter og instrumentassistenter. Erfaringene så langt har vært positive. Operasjonssykepleierne får avlastning og er utsatt for mindre stress. I tillegg har det skapt en høy grad av medarbeidertilfredshet. I forkant av endringsarbeidet ble det gjennomført et tverrfaglig arbeid med fokus på faglig grunnlag for oppgaveglidning, dette for å sikre ansvar, kvalitet, avgrensning og tilfredsstillende opplæring. DANMARK I Danmark har sykepleiere tradisjonelt ivaretatt operasjonsassisterende funksjoner, men ettersom etterspørselen etter sykepleiefaglig kompetanse overskrider tilgjengelige ressurser i Danmark, så har det blitt diskutert hvorvidt sykepleiefaglig kompetanse er essensielt for å ivareta operasjonsassisterende, eller om slike oppgaver kan trygt ivaretas av ansatte uten sykepleiefaglig bakgrunn, slik flere land har lengre erfaring med. Spørsmålet om forholdet mellom operasjonssykepleiere og operasjonsassistenter har vært gjenstand for debatt i fagpolitiske sammenheng. Dansk Sygeplejerråd har uttrykt sterk skepsis til Region Hovedstadens initiativ til utarbeidelse av en utdannelse til operasjonstekniker (Jørvad 2009). Det anses som bekymringsverdig at en yrkesgruppe med en vesentlig kortere utdannelsesløp og annerledes bakgrunn skal inn på operasjonsstuene og ivareta oppgaver som tradisjonelt har tilhørt operasjonssykepleierne. Det eksisterer likevel ingen formalisert spesialutdanning for operasjonssykepleiere, men klinisk praksis og lokal opplæring kvalifiserer sykepleiere med grunnutdannelse til en slik funksjon. I forbindelse med at Rigshospitalets Hjertecenter høsten 2008 brått opplevde en stor avgang av svært kompetente operasjonssykepleiere, ble det aktuelt å opplære personell uten sykepleiefaglig bakgrunn og ansette dem i de ledige stillingene. Etter ønske fra Hjertecenterets sykepleiefaglige ledelse ble besluttet å foreta en vitenskapelig undersøkelse av operasjonssykepleierens praksis, og det ble opprettet kontakt mellom Hjertecenteret og Forskningsenhed for Klinisk Sygepleje på Aalborg Universitetshospital. Resultatene fra undersøkelsen ble publisert som en etnografisk studie i 2012 (Sørensen 2012). Kunnskapen fra denne undersøkelsen ble viktig i diskusjoner, vurderinger og planlegging av omfordeling av arbeidsoppgaver. Til tross for motstand har det over tid blitt et anerkjent faktum at det ikke utdannes nok sykepleiere til å utfylle de oppgaver det stilles krav om, slik at det både har blitt relevant og nødvendig å utdanne operasjonsteknikere. Fra og med 2010 har Region Hovedstaden tilbudt 2 ½ års yrkesfaglig utdannelse (erhvervsuddannelse) til operasjonstekniker. Operasjonsteknikeren skal ta seg av en lang rekke praktiske oppgaver, før, under og etter operasjoner og på den måten være en avlastning for operasjonssykepleierne. Første kull bestående av åtte kandidater var ferdig i februar Dette er de første av tre kull som skal utdannes i regionen frem mot Eksemplene nedenfor omhandler likevel ikke denne nye yrkesgruppen. I stedet handler det om erfaringer med andre yrkesgrupper i operasjonsassisterende funksjoner, slik som portører. Erfaringer Ved Kolding sykehus er det med utgangspunkt i LEAN-prinsipper i organisering av operasjonsstuene, oppnådd svært gode resultater. Alle arbeidsprosesser ble kartlagt og man inviterte de ulike faggruppene til diskusjon om hvordan optimalisere disse Resultater 29

31 prosessene. Initiativet og forslaget med å overta andres oppgaver kom i stor grad fra de ansatte selv. Slik ble kirurgen og dennes assistent satt til å overta portørers oppgaver, for å ha mulighet til å prate med pasienten, og på den måten være sikker på at vedkommende ble lagt riktig etter bedøvelsen. Portøren, på sin side, assisterer ved operasjoner. For å avlaste sykepleierne, som er travle med å klargjøre alt for å motta neste pasient, kjører legen pasienten opp til oppvåkning etter operasjonen, da vedkommende allikevel skal opp for å diktere journal. Videre har det blitt utviklet et skjema som fylles ut under operasjonen og som legen bærer med seg, istedenfor at anestesisykepleieren gir beskjed på oppvåkningsavdelingen. Alle faggruppene har medvirket med ideer, som følges opp hver uke og som evalueres av ledelsen. Gjennom denne prosessen har tiden mellom operasjonene blitt kortet ned fra 1,5 time til minutter, noe som igjen har resultert i kortere ventetider og lavere kostnader. Det blir også meldt om at dette har medført økt kvalitet og bedre opplevelse for pasienten. Dette har klar sammenheng med et annet viktig aspekt: arbeidsmiljø. Flere av faggruppene rapporter om en mindre stresset situasjon, og mer ro rundt pasienten. At det tok over 90 minutter fra en operasjon var ferdig, til det var klart for neste, skyldtes ineffektive arbeidsprosesser og dårlig arbeidsflyt. Ved å omorganisere arbeidsoppgavene, både horisontalt og vertikalt, ble det både skapt et bedre arbeidsmiljø, samt sørget for økt pasientsikkerhet og økonomisk effektivitet. Ved Vestjysk Sygehus, Grindsted assisterer portørene på operasjonsstuene som følge av en konstant mangel på reserveleger. Oppgavene består blant annet i å holde sår åpne, suge opp blod og væske og klipsing av hudlag. Opplæringen har blitt gitt i form av gammeldags mesterlære hos kirurgen. I 2009 var det seks portører som assisterte under operasjoner, og disse har vært deltakende i mellom 500 og 600 operasjoner i året. Ved Hvidovre Hospital har portører overtatt en rekke oppgaver på operasjonsstuen som tidligere tilhørte yngre leger. Mangel på yngre leger og operasjonssykepleiere, i tillegg til et ønske om å effektivisere operasjonsforløpet, bidro til at det var ønskelig å ta portøren med i hele forløpet, også under selve operasjonen. Portørene har gjennomgått en praktisk, intern opplæring, og oppgavene innebærer blant annet å sørge for forberedende prosedyrer, å assistere under selve operasjonen og avslutte forløpet med å bringe pasienten til oppvåkningsavsnittet. Prosjektet har vist seg å være tidsbesparende og hensiktsmessig, ved at de yngre legene kan fritas fra oppgavene på operasjonsstuen og heller bidra andre steder på sykehuset der det er et sterkt behov for dem. Effekten er bedre kontinuitet og arbeidsflyt og færre prosessledd. På ortopedkirurgisk avdeling på Klinik Farsø har flere yrkesgrupper fått nye, og utvidede roller og arbeidsoppgaver i et forsøk på å effektivisere arbeidsprosessene. Endringen begynte i da avdelingen stod overfor økonomisk press, og mangel på ansatte. Dette resulterte i et grundig evalueringsarbeid av arbeidsprosessene og utarbeidet kompetanseprofiler til samtlige yrkesgrupper ved avdelingen. Fokuset lå på tverrfaglighet og helhetstankegang og tok utgangspunkt i LEAN-prinsipper. Endringen var et ledd i prosjektet «Det aktive pasientforløb». Stort sett alle faggrupper har fått og avgitt oppgaver i prosessen. Blant annet har serviceassistenter (serviceassistenter kan være både faglærte og ufaglærte) overtatt 30 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

32 administrative oppgaver som kvalitetskontroll av sterilvarer og arkiveringsoppgaver fra operasjonssykepleiere. Fysioterapeuter og sykepleiere har overtatt 2-3-måneders- og 1-årskontroller fra legene for planlagte pasienter som har fått hofte- eller kneproteser. Sykepleiere har overtatt oppgaven med innkalling og planlegging av pasientforløp fra legesekretærer. Selv pasientene har fått nye oppgaver som tidligere ble ivaretatt av faggrupper. Social- og sundhetsassistenter (tilsvarende helsefagarbeidere) har overtatt oppgaven med å lede det totale pasientforløpet fra sykepleierne. Denne oppgaven innebærer å følge pasienten fra det aller første orienteringsmøtet til den endelige utskrivningen. Disse assistentene har også overtatt en rekke andre oppgaver, som å gå visitt, dosere medisin, skifte forbindinger, gi blodfortynnende injeksjoner og holde innleggelses- og utskrivningssamtaler. SVERIGE Sverige har i flere år hatt mangel på operasjonssykepleiere. En årsrapport fra Socialstyrelsen (2013) viser en betydelig nedgang på operasjonssykepleiere og at etterspørselen etter denne yrkesgruppen overskrider tilgjengelige ressurser. Yrkeshögskolan (tilsvarende fagskole i Norge) tilbyr utdanning til «specialistundersköterska i operation, anestesi og intensivvård». Mangelen og rekrutteringsvanskene har medført at det fra politisk hold har blitt fremmet forslag om å rekruttere flere «undersköterskor» (tilsvarende hjelpepleiere/helsefagarbeidere) for å avlaste sykepleiere. Det har ikke lyktes Helsedirektoratet å innhente erfaringer om aktuelle prosjekter Bildediagnostikk Kapittelet omhandler hovedsakelig oppgavedeling fra radiologer til radiografer innen ultralyd og annen bildediagnostikk. NORGE Utviklingen av norske radiografers rolle, ansvar og oppgaver følger utviklingen i andre europeiske land, f. eks Storbritannia, og radiografen har ekspandert sitt virke som tradisjonell medhjelperrolle til å bidra selvstendig med tolkning, beskrivelse og rapportering av undersøkelser. Denne utviklingen bør sees i sammenheng med en stor arbeidsbelastning på radiologer, som betraktes som en knapphetsressurs, økende etterspørsel etter bildediagnostiske tjenester, samt teknologisk nyvinning. En annen utslagsgivende faktor for radiografers rolleutvidelse og økende utdanningsmuligheter. Utviklingen med beskrivende radiografer er dog gjenstand for kontrovers på foreningsnivå, der synspunktene mellom Norsk Radiografforbund og Norsk Radiologisk Forening er motsetningsfulle. Sistnevnte har stilt seg svært kritiske til radiografer i beskrivende og diagnostiske roller. Initiativet til oppgavedeling har først og fremst kommet fra radiografhold der forbundet har gjort det til et viktig satsningsområde. I 2007 ble det startet en videreutdanning i ultralyd ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) for radiografer, som et samarbeid- og prøveprosjekt mellom høgskolen og Sykehuset Innlandet. Dette var omstridt i det radiologiske miljøet fordi utdanningen ville istandsette radiografene til ikke bare å fremstille bilder, men også beskrive og tolke dem (Vigeland 2010; Lillemoen 2009). Det finnes en rekke andre videreutdanningsmuligheter for radiografer i Norge som kan bidra til at de avanserer i ansvar og oppgaver. Det er imidlertid Storbritannia en ser til og inspireres av når det gjelder radiografers utviklingsmuligheter og rolleutvidelse (masteroppgave1). Her tilbys det en rekke formaliserte etter- og videreutdanninger innen beskrivende radiografi og diagnostikk som kvalifiseres for rolleutvidelse. Videre finnes det en rekke utenlandske Resultater 31

33 sammenliknende studier av kvalitet, nøyaktighet og effektivitet ved radiografers håndtering av tidligere radiologoppgaver, se f.eks. Brealey S. m.fl. (2005) og van den Biggelaar (2008). Erfaringer På tross av uenigheter på systemnivå, slik som mellom radiologforeningen og radiografforbundet, finnes det en rekke eksempler på implementering av endret oppgavedeling mellom disse faggruppene. Et økende antall radiografer får enten opplæring internt eller blir sendt på videreutdanning i utlandet. For øvrig bør merkes at noen av prosjektene er relativt nylig igangsatt slik at evaluering av endelige erfaringer og resultater gjenstår. Ved Sykehuset Levanger er det igangsatt et oppgavedelingsprosjekt innen bildediagnostikk støttet av midler fra Helse Midt-Norge, der ultralydundersøkelser skal overføres fra radiolog til radiograf med videreutdanning i ultralyddiagnostikk, såkalt sonograf. Målet er at sonografen skal ta endelig ansvar for beskrivelse med endelig signering på lik linje med leger i spesialisering. Prosjektets overføringsverdi i regionen er regnet for å være stor. Som en del av et større utviklingsprosjekt ved Nordfjord Sykehus pågår et kompetansehevings- og oppgavedelingstiltak. Dette involverer videreutdanning for to radiografer innen beskrivende diagnostikk og innen ultralyd. Ved Sykehuset i Vestfold, radiologisk avdeling, er det iverksatt et oppgavedelingstiltak der to radiografer videreutdannes i tolkning og rapportering av skjelettbilder i Danmark. Dette skal bidra til økt tilgang på kvalifisert personell til å utføre diagnostisk arbeid ved avdelingen fra Et prosjekt som har gitt erfaringer er fra Oslo Universitetssykehus. Her ble det i 2010 startet et oppgavedelingsprosjekt som blant annet innebar en kartlegging av radiografenes kompetansebeholdning i avdelingen for radiologi og nukleærmedisin, utfra tanken om at deres kompetanse kan brukes til å avlaste radiologene. Dette ble undersøkt i relasjon til de siste ti årenes oppgaveoverføring fra radiologer til radiografer. Undersøkelsen munnet ut i en rekke anbefalinger for oppgaveoverføring, ressursutnyttelse i avdelingen og videreutdanning. Ved OUS har man gode erfaringer med å lære opp radiografer til å lage standardiserte videoopptak av ultralydundersøkelser. Denne nye standardiserte arbeidsmåten innen ultralyd startet som et prosjekt i Resultater har vist at radiografenes opptak holder samme diagnostiske kvalitet og verdi som radiologopptak. De to radiologene med ansvar for dette har utviklet et kurs for ultralydinteresserte leger og radiografer over hele landet, et kurs som er godkjent av den Norske Legeforeningen. Andre eksempler på yrkesgrupper som har vært involvert i oppgavedeling innen ultralyd: På revmatologisk poliklinikk ved St. Olavs Hospital drives et prosjekt der sykepleiere gis nødvendig opplæring i bruk av ultralyd av pasienter med revmatiske sykdommer. Prosjektet er finansiert av Helse Midt-Norge. Formålet er å effektivisere den polikliniske sykepleiekonsultasjonen ved at sykepleier kan utføre en større del av konsultasjonen. Sykepleiere på revmatologisk poliklinikk har tradisjonelt assistert legespesialister og ikke hatt behandlingsoppgaver eller utført ultralyd, men etterutdannede sykepleiere har med tiden blitt delegert oppfølgingsoppgaver. 32 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

34 Ved St. Olavs Hospital er det iverksatt et oppgaveglidningsprosjekt innen ultralydscreening for hoftedysplasi hos spedbarn på Barneortopedisk seksjon, finansiert med midler fra Helse Midt-Norge. Tre sykepleiere vil bli opplært til å ta over ultralydscreeninger av denne pasientgruppen. Opplæringen foregår både internt i form av forelesninger og workshops på poliklinikken og barselavdelingen, samt eksternt via kursdeltakelse på kurset «Course in Infant Hip Ultrasound» som gis ved Dorset County Hospital i England. Sluttevaluering av prosjektet skjer i desember Undersøkelser og forskning Det finnes i tillegg en rekke undersøkelser som belyser endret oppgavedeling fra radiologer til radiografer. Einar Vigeland, avdelingsoverlege og radiolog ved Sykehuset i Vestfold har undersøkt radiologers holdninger til radiografer i utvidete roller i sin masteroppgave (2008). Her konkluderes det med at radiologene ikke avviser oppgavedeling per se. Egnede radiografer kan, slik flere radiologer ser det, innta begrensede diagnostiske roller såfremt begrensningene er klare og kontroll alltid utføres. Dog er de fleste skeptiske til at radiografene tar seg inn på det diagnostiske feltet. I en masteroppgave (Kildal 2009) beskrives erfaringer med innføring av sonografer i norske bildediagnostiske avdelinger. Informantene i denne studien opplevde ordningen med at sonografene fikk ansvar for å undersøke og beskrive utvalgte, vanlig forekommende problemstillinger som faglig forsvarlig, forutsatt god dokumentasjon. Kari Gerhardsen Vikestad utførte i 2012 en kost-nytteanalyse ved bruk av radiografer med videreutdanning i ultralyd (sonografer) til å utføre tidligere radiologoppgaver ved Sykehuset Innlandet (Vikestad 2012). Her ble sonografens fokusområde avklart på forhånd. Utgangspunktet var at de skulle konsentrere seg om å skille mellom det normale og det patologiske. Likevel har erfaringer vist at sonografene også evnet å gjenkjenne vanlig forekommende patologi i tillegg til å avdekke patologiske tilstander andre steder enn hva som var indikert i henvisningen. Kunnskap om sonografenes kompetanse var en premissgivende faktor for tillit. Ansvarsplassering var imidlertid problematisk for radiologene. Funnene viste en ventetidsreduksjon, samt at radiologenes tid ble frigitt til mer spesialiserte oppgaver. Studien konkluderer med at det er samfunnsmessig økonomisk nyttig å la sonografer utføre diagnostiske ultralydundersøkelser ved Sykehuset Innlandet. DANMARK Danmark har, som Norge, mangel på radiologer og er kommet lengre i nytenkning rundt oppgavefordeling. Nasjonale screeningprogrammer for kreft legger ytterligere press på eksisterende radiologressurser. I midten av 2012 besluttet de danske regionenes helsedirektører å etablere en nasjonal utdanning i beskrivende radiografi (Danske Regioner rapport). Denne beslutningen kom som følge av regionenes interesseorganisasjon, Danske Regioner, sitt arbeid for oppgavedeling i helsesektoren. Til arbeidet med å utarbeide en slik utdanning ble det nedsatt en arbeidsgruppe med to representanter fra hver region, innmeldt av regionens helsedirektører. Gruppens medlemmer har både administrativ, radiograf- og sykepleiefaglig bakgrunn. Til tross for at det var ønskelig med både radiolog- og radiografrepresentasjon ble det ikke innmeldt noen radiologer til å delta i arbeidsgruppen. For å sørge for samsvar mellom utdanning og sykehusenes behov, har utdanningens innhold og struktur blitt drøftet med 12 ledende overleger fra landets bildediagnostiske avdelinger. Legenes konstruktive Resultater 33

35 bemerkninger ble inkludert i en rapport som ble sendt på høring i en bred interessentkrets. Dette har møtt motstand blant enkelte interessenter. Det anses som problematisk at ikke gruppen har en legerepresentant. I tillegg hevdes det en slik utdanning kan få negativ innvirkning på rekrutteringen av legespesialister, da disse kan komme til å måtte konkurrere med beskrivende radiografer i utdanningsløpet og ved fremtidig jobbsøking. Utdanningstilbudet er utviklet i samarbeid mellom Region Syddanmark og Syddansk Universitet og med University College Lillebælt som sekundær samarbeidspartner, av hensyn til fasiliteter. Det var videre anbefalt av arbeidsgruppen å danne en nasjonal styregruppe med bred og faglig representasjon, for å sikre utdanningen en tverrfaglig og tverregional forankring. Erfaringer Danmark har forholdsvis lang erfaring med endret oppgavedeling mellom radiologer og radiografer. Det praktiseres imidlertid også andre former for oppgavedeling der flere yrkesgrupper er involvert. Generelt ser danske sykehus til å ivareta en større grad av helhetstankegang rundt fordeling av oppgaver mellom yrkesgrupper enn norske. En stor del oppgavefordelingsaktiviteter er forankret i LEAN-konseptet, der den enkeltes kompetanse blir utnyttet maksimalt. Eksempler som involverer oppgavedeling mellom andre yrkesgrupper enn radiologer og radiografer på røntgen- og ultralydfeltet beskrives i slutten av dette kapittelet. Ved Sykehus Lillebælt, Vejle, har flere radiografer tatt videreutdanning til beskrivende radiograf på diplomnivå i England. Ideen for en slik omfordeling av arbeidsoppgaver tilhører overlege Thomas Skjødt og strekker seg tilbake til Arbeidsoppgavene har blitt utvidet til blant annet å omfatte beskrivelser og kontrasignering, veiledning av beskrivende radiografer og leger under utdanning. Tiltaket har bidratt til effektivisering av behandlingstilbudet og et vesentlig kutt i ventetider for både røntgen og ultralyd. Sykehusets øvrige avdelinger har vært positive til de beskrivende radiografene. Det har blant annet vist seg at ortopedkirurgene hadde en del materiale liggende som kunne brukes i forskning og til utvikling av bedre behandlinger. Endret oppgavedeling har frigjort tid slik at slikt blir mulig. Tidligere hadde de radiologiske overlegene simpelthen ikke tid. I tillegg har det hatt positiv innvirkning på samarbeidet mellom radiologene og radiografene. Ved Sygehus Sønderjylland, Sønderborgavsnittet, er det igangsatt et større oppgavedelingsinitiativ, som involverer alle faggrupper. Dette kommer som følger av rekrutteringsproblemer og radiolog- og radiografmangel. Initiativet innebærer blant annet at en rekke oppgaver er flyttet fra radiologene til erfarne radiografer. Avdelingen har utarbeidet retningslinjer for hvilke undersøkelser som krever tilsyn av lege og hvilke som kan bookes uten forutgående legevisitt. Radiografer tar seg blant annet av en rekke knokkel- og thoraxundersøkelser. I tillegg har flere basisoppgaver, som telefon, post, registrering og booking blitt overført fra radiografer og røntgensykepleiere til legesekretærer. Sosial- og sunnhetsassistenter (tilsvarende helsefagarbeidere) har overtatt en rekke oppgaver fra radiografene, som selvstendig arbeid på ultralydstuene, selvstendig pasientarbeid i form av observasjon av blodtrykk og pulsmåling, innlegging av venflon, samt bestilling av utstyr til bruk på ultralydstuene. Slik har radiologene og radiografene fått frigjort tid til oppgaver kun de kan løse. Denne helhetstankegangen rundt pasientforløpet har ført til en nedkorting av 34 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

36 ventetider, samt at det har gitt bedre samarbeidsforhold, økt motivasjon og større forståelse mellom faggruppene. Røntgenavdelingen på Kolding Sykehus og Fredericia Sykehus har over lenger tid arbeidet med gjennomgående oppgavedeling fra leger til radiografer og sykepleiere, og fra sykepleiere til sosial- og sunnhetsassistenter. Radiografene har overtatt legeoppgaven med ultralydskanning. Dette har sørget for bedring i pasientforløp i tillegg til en høy grad av medarbeidertilfredshet. På bakgrunn av positive erfaringer ønsker røntgenavdelingen å utdanne flere radiografer til å overta tradisjonelt legearbeid. Det finnes også flere eksempler på oppgavedeling mellom andre yrkesgrupper enn radiologer og radiografer på områdene ultralyd og bildediagnostikk: På avdeling for bildediagnostikk ved Viborg Sykehus ble det på bakgrunn av rekrutteringsproblemer til radiograf- og røntgensykepleierstillinger besluttet å lære opp utvalgte sosial- og sunnhetsassistenter til å utføre oppgaver som tidligere tilhørte radiografene og røntgensykepleierne. Arbeidet med å screene kvinner for brystkreft foregår sammen med røntgensykepleiere i et tverrfaglig team. Screeningassistentene utfører sykepleiefaglige oppgaver de tidligere ikke utførte, som å assistere ved biopsitaking og ultralydskanning, samt å ta seg av oppfølgingssamtaler. Opplæringen består av et 20 ukers screeningkurs, og fører frem til tittelen «screeningassistent». En rekke interessenter har vært involvert i etableringen av screeningassistenter som yrkesgruppe, som Den Danske Sundhetsstyrelsen, helsepolitikere i regionen, sykehusledelsene og referansegrupper bestående av radiologer og sykepleiere. På tross av noe radiografmotstand i startfasen er ordningen med tilførselen av denne yrkesgruppen en suksess. Screeningassistentene oppfyller i overkant av tilfredsstillende kvalitetsmål i samsvar med europeiske retningslinjer. På bakgrunn av personalmangel besluttet Region Midt-Jylland for en del år tilbake å gi opplæring til 20 sosial- og sunnhetsassistenter for at de kunne overta oppgaver tidligere reservert for sykepleiere. Opplæringen bestod av 10 ukers teori og selvstendig gjennomføring av 200 mammografier. Effekter av denne omfordelingen av oppgaver er blant annet økt screeningkapasitet, tilfredsstillende bildekvalitet og positive tilbakemeldinger fra pasienter. Ved Kardiologisk Ambulatorium på Odense Universitetshospital, Svendborg Sygehus, utfører sykepleiere ultralydskanninger, noe de har gjort i en årrekke. Bakgrunnen for dette er lange ventelister på hjerteskanninger, slik at det i 2000 ble besluttet å la spesialopplærte sykepleiere overta hjerteskanninger. Ordningen har vært velfungerende. På Organkirurgisk Avdeling ved Odense Universitetshospital, Svendborg Sygehus er legeoppgaver overført til sykepleiere som er videreutdannet i ultralydskanning av pasienter med åreknuter. I begynnelsen ble de satt til kontrollskanninger men oppgaveregisteret har blitt utvidet til å inkludere alt i forbindelse med å skanne pasienten, informere om behandlingsalternativer og avslutte undersøkelsen. Opplæringen har foregått internt og gjennom observasjon. Prosjektet har vært en suksess, både med hensyn til kvalitet, medarbeidertilfredshet og tidsbruk. Resultater 35

37 På de radiologiske avdelingene i Region Midt-Jylland har mammografiscreeninger blitt utført av etterutdannede sosial- og sundhetsassistenter (tilsvarende helsefagarbeidere). Disse har vært igjennom et 10 ukers opplæringsløp i team ledet av en erfaren radiograf eller røntgensykepleier med erfaring innen klinisk mammografi. Mammografiassistentene utfører standardiserte arbeidsoppgaver med billedtaking. Undersøkelsene dokumenteres i et felles røntgeninformasjonssystem. Radiologene tar seg av videre arbeid med vurdering av bildene. Prosjektet har hatt et betydelig fokus på faglig kvalitet og kun i svært få tilfeller har det vært nødvendig å gjenta billedtakingen. Prosjektet har ført til høy grad av medarbeidertilfredshet og etableringen av utdanningen har hatt positiv effekt på rekrutteringen. En viktig forutsetning har vært Sundhetsstyrelsens godkjenning vedrørende sosial- og sundhetsassistenters mulighet til å kvalifisere seg til å ivareta oppgaver omkring mammografiscreening. Tiltaket evalueres kontinuerlig. Forskning og undersøkelser Det eksisterer flere danske forskningspublikasjoner og undersøkelser om endret oppgavedeling mellom radiologer og radiografer. Lena Wesphal Johansen (2009, 2010) har undersøkt radiologers og radiografers holdninger til at radiografer beskriver og tolker mammografiscreeninger. Hun kom frem til at radiologenes holdninger er knyttet til enten kvalitets-, organisasjons- eller profesjonelle perspektiver. Studien viser at radiografer evner å lære seg å lese og beskrive mammografiscreeninger på et tilstrekkelig nivå, forutsatt at det gjennomføres en rutinemessig måling av arbeidets kvalitet. Johansen hevder videre at motstand mot oppgavedeling kan skyldes en emosjonelt betinget frykt for tap av faggrenser og kontroll over kjerneoppgaver (jurisdiksjon). Det har tradisjonelt vært motstand mot dette på foreningsnivå. Dansk Forening for Radiologisk Mammadiagnostik fremholder at de prinsipielt er imot denne type oppgaveglidning, og peker på viktigheten av å etterfølge de kvalitetskrav som er beskrevet i European Guidelines for Quality Assurance in Mammography Screening (2007). Da denne motstanden daterer noen år tilbake kan det tenkes at foreningen har endret synspunkt noe. Johansen konkluderer med at suksess med slik oppgavedeling forutsetter en tydelig forankring i organisasjonen og ledelsen. Den danske radiografen Carsten Lauridsen har i sitt doktorgradsprosjekt sammenliknet radiografer og radiologer som tolker og beskriver CT-skanninger av tykktarm (Svane- Knudsen 2012, Lauridsen m. fl. 2013). Undersøkelsen foregikk på Odense Universitetshospital og Københavns Universitetshospital Herlev. Som ledd i dette prosjektet har han i samarbeid med en radiolog utviklet et forslag til en videreutdanning. Kvaliteten på denne utdanningen ble så testet ved at fire radiografer som hadde gjennomført utdanningen ble satt til å analysere skanninger av tykktarmen hos en rekke pasienter. Radiologene ble så satt til å gjøre det samme og resultatene ble så sammenliknet. Funnene viste at radiografenes diagnostiske presisjon samsvarte med radiologenes. Lauridsen konkluderte med at radiografer med videreutdanning kan bli like kvalifiserte til å oppdage tykktarmskreft på CTskanninger som radiologene, og at dette kan bidra til mer effektiv kreftbehandling. 36 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

38 SVERIGE Den svenske «röntgensjuksköterskan» sin rolle er under stadig utvikling. Den teknologiske utviklingen bidrar til at denne yrkesgruppen, også i Sverige, blir gitt mer kunnskapskrevende og selvstendige oppgaver. Videreutdanningsmulighetene blir stadig større, blant annet tilbys det videreutdanning i medisinsk ultralyd (sonograf) ved Karolinska Institutet, og fra og med høsten 2013 tilbyr Göteborgs Universitet, Lunds Universitet og Høgskolan i Jönköping i samarbeid flere kurs innen radiografi som gjør det mulig for «röntgensjuksköterskor» å spesialisere seg på cand. mag. og masternivå. Erfaringer Informasjon tilsendt Helsedirektoratet fra ulike landsting i Sverige etter forespørsel, viser at flere sykehus arbeider med kompetanseoverføring mellom ulike yrkeskategorier. Som i Danmark finnes det også i Sverige eksempler på oppgavedeling mellom andre yrkesgrupper enn radiologer og radiografer på områdene ultralyd og bildediagnostikk. Skåne Läns Landsting opplyser om at det ved Bild- og funktionsdiagnostisk centrum (BFC) ved Skånes Universitetssykehus praktiseres oppgavedeling fra blant annet radiolog til röntgensjuksköterska, fra radiolog til klinisk fysiolog (nukleærmedisin) og fra röntgensjuksköterska til biomedisinsk analytiker (tilsvarende bioingeniør) eller onkologisykepleier. Bakgrunnen for dette har vært utfordringer med rekruttering av visse yrkeskategorier og kompetanser. I tillegg har det vært et ønske om å effektivisere pasientbehandlingen samt stimulere ansatte til kompetanseutvikling. Prosessene har hatt klar forankring i ledelsen og i faglig miljø. Videre har det i innledende fase vært viktig å identifisere egnede medarbeidere til kompetanseutvikling. Intern opplæring har blitt gitt de mest erfarne medarbeiderne, som gjennom delegering har fått nye arbeidsoppgaver. Dette fornyes årlig. Innenfor området PET-CT-skanning har det i samarbeid med en ekstern utdanningsinstitusjon (vårdskola) blitt utviklet en utdanning blant annet for radiografer. Utdanningen har foregått parallelt med klinisk arbeid. Denne endrede oppgavedelingen har gitt radiologene avlastning og således frigjort deres tid til mer spesialiserte oppgaver. Endringen oppleves positivt blant medarbeidere som har blitt gitt mer stimulerende arbeidsoppgaver. Videre har det ført til smidigere og mer tidseffektive behandlingsprosesser. Ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Västra Götalandsregionen er det fra begynnelsen av 2012 blitt arbeidet aktivt med å utrede mulighetene for omfordeling av oppgaver. En tilnærming til dette arbeidet er en grundig analyse av dagens situasjon med det mål å identifisere pågående eller tidligere endringer i oppgavedeling. Det sees også til andre land for inspirasjon og kunnskap. En annen tilnærming er gjennomføring av pilotprosjekter på enkelte områder. Et av disse områdene er klinisk fysiologi. Her er det allerede igangsatt et pilotprosjekt der ultralydskanninger utføres av biomedisinske analytikere (tilsvarende bioingeniør) i stedet for leger. Alle pilotprosjekter utføres i samarbeid med personer med logistisk ekspertise, virksomhetsutviklere, HR og personer med økonomifunksjon. Ved Centralsjukhuset Kristianstad i region Skåne utfører sykepleiere med videreutdannelse i ultralyd (sonografer) ultralyd av buk, hals, kjertler og kar. Resultater 37

39 Sonografutdanningen er treårig og pågår på samtlige sykehus tilknyttet sentralsykehuset. Ansatte tar utdanningen i Stockholm og praksisen foregår i egen virksomhet. Erfaringene har jevnt over vært gode og endret praksis har ikke ført til avvik. Eksempler utover informasjonen fra de svenske landstingene: Röntgenklinikken ved Varbergs Sjukhus har over lengre tid praktisert endret oppgavedeling, der standardiserte røntgenundersøkelser er overført fra assistentleger til sykepleiere. Tolkningen av bildene utføres av legene. Dette endringsarbeidet ble initiert mange år tilbake og har bidratt til å frigjøre legekapasitet, som igjen har bedret muligheten for å utvikle det radiologiske fagområde. Videre har det bidratt til ventelistereduksjon og en betydelig produksjonsøkning. Tidligere var det et problem at assistentlegene som utførte denne arbeidsoppgaven over tid gikk over til mer avanserte oppgaver, slik at de standardiserte undersøkelsen ble overtatt av en ny og uerfaren assistentlege. Dette gav en uønsket variasjon i kvalitet. Omfordeling av oppgaven til sykepleierne har gitt et klart positivt utslag på kvalitet, som ivaretas av kontinuerlig og nært samarbeid med legespesialister. Andre sykepleieroppgaver har blitt overført til hjelpepleiere. Dette har frigjort sykepleieressurser som trengs i forbindelse med radiologisk metodeutvikling. Behovet for sykepleieressurser har også gitt seg utslag i en overføring av bookinger fra sykepleiere til helsesekretærer, som har blitt gitt intern opplæring Patologi Kapittelet omhandler oppgavedeling fra patologer til bioingeniører (patologassistenter) innen bearbeiding av celle- og vevsprøver. NORGE De siste årene har det i media vært et stort fokus på problemer og flaskehalser i kreftbehandling. Målet, som regjeringen fremmet i 2011, er at 80 % av alle kreftpasienter skal ha påbegynt utredning etter 10 virkedager, og starte behandling innen 20 virkedager etter at henvisningen er mottatt (Regjeringen 2011, Kreftutredningen ). I 2011 var det imidlertid bare syv av 21 behandlingssteder som startet behandling for brystkreft innen 20 dager (Storvik 2012). Flere vevsprøver kombinert med mangel på patologer er en utfordring. Med bakgrunn i dette har jobbglidning, eller oppgavedeling, vært oppstilt som en mulig løsning. «Norge kan dekke noe av sitt kompetanse- og personellbehov ved at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også skal kunne utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser» fremkommer det i Nasjonal kreftstrategi (Helse- og omsorgsdepartementet 2013). Et av delmålene går ut på at man ønsker å sikre et tilstrekkelig antall sykepleiere og annet helsepersonell med kompetanse om kreftbehandling, både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Et annet delmål går ut på å vurdere autorisasjonsordning for medisinske fysikere innen bildediagnostikk og stråleterapi. Bioingeniørfaglig institutt reagerer på at verken radiografer eller bioingeniører blir nevnt spesifikt som en viktig del av prosessen (Sletteng 2013). Raskere diagnostisering og utredning, er en forutsetning for rask behandling. I tidsskriftet Bioingeniøren (Wiig 2012) argumenteres det for at utdanning og 38 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

40 jobbglidning fra patologer til spesialutdannede bioingeniører kan bidra til å løse kapasitetsutfordringer ved patologiavdelinger. Erfaringer Oslo Universitetssykehus har erfaring med bruk av bioingeniører som overtar noen av patologenes oppgaver. Allerede i 2005 ansatte Radiumhospitalet sin første «patologiassistent», og per 2012 arbeider det to patologiassistenter ved hvert driftssted: Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål, bestående av fire bioingeniører, én kjemiingeniør, og én molekylærbiolog. De avlaster legene blant annet gjennom makrobeskjæringer, etter intern spesialopplæring. Foretaket etterspør imidlertid en mer standardisert opplæring. I USA har yrket eksistert siden 1972, og siden 1995 har man hatt en formell utdanning på mastergradsnivå. I en presentasjon om oppgaveglidningsprosjekt innen patologi ved OUS konkluderes det blant annet med at jobbglidning bidrar til å redusere flaskehalser og at patologiassistenter ikke utgjør noen trussel for patologprofesjonen. Det har forekommet noe motstand, men det viser seg at de som hadde erfaring fra før med bioingeniører som gjør makrobeskjæringer, er mer positive enn andre (ved at de innså behovet og gav dem raskt oppgaver). De negative argumentene, formulert av leder for Den norske patologforeningen, Ying Chen, beror blant annet på at: o den mikroskopiske undersøkelsen går mye raskere når legen selv har gjort makrobeskjæringen o for å kunne gi en korrekt diagnose må patologen ha oversikt og ha vurdert hvert trinn i håndtering av preparatet Inger Farstad, leder for avdeling for patologi ved OUS, besvarer kritikken med at man kan kvalitetssikre forløpet ved fotodokumentasjon underveis i undersøkelsen og etablere lav terskel for legekonsultasjon og et godt samarbeid. I tillegg fremkommer følgende mulige positive effekter: o Avlaster legene (frigjør tid til spesialiserte oppgaver (som å beskrive og gi ut svar) og forskning) o Bidrar mye i forberedelsene til diagnostisering o Får legene raskere gjennom spesialistutdanningen o Effektiviserer arbeidet totalt sett DANMARK I Danmark har det vært et stort fokus på bioanalytikeren (tilsvarende bioingeniøren) som faglig samarbeidspartner. De fleste feil og utilsiktede hendelser skjer under prøvetagning og svaravgivelse, altså hos rekvirenten/bestilleren og i overgangen mellom denne og laboratoriet (DBIO 2013). Den danske organisasjonen for biomedisinske analytikere, Danske Bioanalytikere (DBIO), mener at bioanalytikernes kompetanse kan anvendes enda bedre i alle faser av pasientforløpet. Slik kan feil og utilsiktede hendelser minimeres, pasientsikkerheten styrkes, og i tillegg kan det også skapes en omkostningsbesparende behandling. Den diagnostiske samarbeidspartner er et begrep som ble brakt frem i 2008 av DBIO som et ledd av deres store Prosjekt Professionsidentitet. Blant annet på grunn av dårlig samarbeid mellom faggruppene, og dårlig kostnadsutnyttelse for eksempel gjennom overflødige blodprøver, startet et arbeid med å utforske og utvikle fagidentiteten og dens tilhørende arbeidsoppgaver og kompetanse. Resultater 39

41 Prosjektet skal først og fremst betraktes som et nytt perspektiv på profesjonen, et nytt tankesett, der man har økt pasientkontakt og økt kommunikasjon med leger, sykepleiere, sekretærer, og andre. I dag er «Diagnostisk samarbejdspartner» nå en del av utdannelsen på University College Sjælland. Da Herning og Holstebro (Hospitalenheden Vest) innførte akutt-team, skjedde dette uten nyansettelser av ekstra personale. Det ble i stedet foretatt en omlegging av organisasjonen, hvor større effektivitet kombineres med at bioanalytikere inngår i det diagnostiske samarbeidet. De har blitt en fast del av det tverrfaglige team på akuttmottagelsen. På bakgrunn av ekstraopplæring kan de også arteriepunktere og sette venflon for å avlaste sykepleierne. I tillegg kan de bestille blodprøver for sykepleierne, ta prøver og sende dem med rørpost til analyse hos kollegaene på laboratoriet. Det meldes om at både bioanalytikere og andre grupper i teamet blir klokere gjennom samarbeidet, at pasientene blir diagnostisert hurtigere og får dermed raskere oppstart av behandling. I tillegg har man observert en økonomisk gevinst. Gjennom at bioanalytikerne har informert teamet om analyseprisene, blir avgjørelsen overveid en ekstra gang om hvorvidt den faktisk er nødvendig. Det tas i dag for eksempel færre D-dimer (koagulasjonsanalyse) enn det ble gjort tidligere. På Fælles Akut Modtageenhed (FAME) i Horsens jobber to bioanalytikere på skift, blant annet med ansvar for å ta blodprøver og EKG er på dagtid, og foreta blodgassanalyse via ABL. For å avlaste sykepleierne tar de også arterieblodprøver, noe som viste seg å kreve lite opplæring fordi bioanalytikerne allerede var vant til å stikke. De driver også et prosjekt om å kunne omregne venøs syre-base-status til arterielle verdier og anvende dem til diagnostikk. Erfaringene tilsier at både for pasientene og de ansatte er det raskere og mer fleksibelt at bioanalytikerne er til stede for å ta prøver med det samme. Grunnet patologmangel på Aalborg Sygehus, har bioanalytikere overtatt flere av spesiallegenes oppgaver. Cyto-bioanalytikerne økte sin spesialisering i da de ble delt i to team: lungecytologi og eksudatcytologi. De har blant annet som oppgave å sikre at de vevsprøvene legene tar gjennom EBUS (Endo-Bronkial- UltralydsSkanning) stammer fra de ønskede lymfeknuter eller prosesser. De screener og vurderer alle børsteprøver og sekreter fra EBUS, og gir forslag på diagnose overfor patologen, som tar den endelige beslutning. Bioanalytikerne har også noe å si i forbindelse med prøvetagningen. Hvis de er i tvil om legen har gjort det rett, gir de beskjed, og legen må ta en ekstra prøve med det samme. DSPAC (Dansk Selskab for Patologisk Anatomi & Cytologi) har på bakgrunn av et spørreskjema om oppgaveglidning innen patologifeltet listet opp positive og negative erfaringer med oppgaveglidning (DSPA 2011). Blant positive erfaringer med oppgaveglidning fra lege til bioanalytiker nevnes (stedene erfaringene er fra står i parentes): o Håndtering av mammapreparater (finne lymfeknuter) (Næstved/Slagelse). o Bioanalytiker vurderer vaktpostlymfeknute med henblikk på metastase fra brystkræft. Sker på frysesnittssatellitt med telekommunikasjon med legespesialist (Skive). o Bioanalytiker vurderer HER-2 FISH (Skive). o Håndtering av friske preparater (uterus, colon, nyre) (Næstved/Slagelse). 40 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

42 o o o o o o o o Utskjæring av små hudpreparater (Holstebro, Skive, Roskilde). Utskjæring av konus (Århus). Mikroskopi av vaktpostlymfeknute ved malignt melanom (Århus). Avgivelse av positive «smearsvar» (Næstved/Slagelse, Holstebro, Skive, Randers). Screening av cytologiske preparater (BAL væske, lungefinnåler) (Næstved/Slagelse). Fremleggelse av finnålsprøver ved lungekonferanse forutgått av overlegeoppsyn (Århus). Besvarelse av godartede prøver (bronchialcytologi, børstebiopsier, urincytologi) (Holstebro). Beskrivelse av flowcytometriske prøver leger gjør den endelige besvarelse (Esbjerg). Blant negative erfaringer med oppgaveglidning fra leger til bioanalytikere samt mellom andre yrkesgrupper nevnes: o Primær vurdering av knokkelmargsaspirater (fra lege til bioanalytiker) (Næstved/Slagelse). o Assistanse ved eksviscerasjon (fra kapelbetjent til regøringsassistent) (Næstved/Slagelse). o Medhjælp ved små utskjæringer (fra bioanalytiker til sekretær) (Hillerød). o Mikroskopi av konus etterfulgt av overlegeoppsyn (fra læge til bioanalytiker)(århus). SVERIGE Sverige står overfor store utfordringer når det kommer til mangel på patologer. Det antas at den manglende kapasiteten svekker både medisinsk kvalitet og forskning. Regjeringen befalte en gjennomgang av problemet, og ønsket en utredning av mulige tiltak. Marie Beckman Suurküla fikk i 2011 et oppdrag av sosialministeren til å foreta en utredning om patologifeltet i Sverige. Rapporten som ble publisert i 2012 inneholdt en rekke forslag til løsninger på ressursmangel. En av disse er videreutdanning av annet personale enn leger, og oppgavedeling (Suurküla 2012). «Det är framför allt genom att införa nya metoder och processer som nya yrkesgrupper skulle kunna påverka kapaciteten vid patologavdelningarna genom avlastning av sådana uppgifter, som inte kräver en patologs kompetens» (side 38). Suurküla konkluderer slik med at kapasiteten i patologien kan økes ved hjelp av andre yrkesgrupper. Hun rådfører til at administratorer, personalledere og sekretærer ikke bør undervurderes, ei heller IT- eller journalsystem. Samtidig kan teknikere kan ta større ansvar over apparater. Introduksjon av helt nye yrkesgrupper, som for eksempel molekylærbiologer, blir også foreslått som en vei å gå. Et annet forslag som blir nevnt er videreutdanning av biomedisinske analytikere, eller andre med naturvitenskapelige grunnutdanninger, til for eksempel cytodiagnostiker. Cytodiagnostikere anses som en nøkkelgruppe, da de kan selvstendig analysere og sette diagnose. I utredningen foreslås det å utvide dette til en toårig masterutdanning. Også fagskoleutdanning av obduksjonsteknikere kan lette på patologenes tidspress. Det opplyses om en forekomst av obduksjonsteknikere som gjennomfører obduksjoner under distansert veiledning av lege, gjennom for eksempel et webkamera. Rekruttering er et annet argument i forbindelse med dette, fordi yngre patologer i spesialisering får et dårlig inntrykk av profesjonen, og får mindre tid til spesialisering i histopatologisk diagnostikk. Resultater 41

43 Den danske idéen om «Diagnostisk samarbeidspartner» ble nevnt som en inspirasjonskilde i en workshop for biomedisinske analytikere i Sverige i vår (Berndt 2013). Det kan tenkes at dette er noe svenskene også vil jobbe frem mot. Høsten 2013 starter en ny utdanning for biomedisinske analytikere i klinisk laboratoriemedisin ved Örebro Universitet. Utdanningen er to-årig og på masternivå. Innen utdanningen er det mulighet til å spesialisere seg ytterligere innen blant annet patologi, klinisk kjemi eller mikrobiologi. Denne utdanningen skal gjøre biomedisinske analytikere i stand til å kunne ta over deler av patologenes arbeid. Disse skal på egenhånd kunne gjøre utskjæringer på ulike vev. Svensk Förening for Patologi understreker at foreningen ikke har tatt et offisielt standpunkt til denne utviklingen, men påpeker at det eksisterer delte meninger blant leger om en slik endret praksis. Erfaringer I Skåne har biomedisinsk analytiker overtatt arbeidsoppgaver innen klinisk patologi som tidligere ble utført av lege. På Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg utfører biomedisinske analytikere nevrografi og andre undersøkelser som gjør at køer kortes ned og legene får frigjort tid til annet arbeid. På Danderyds sykehus i Stockholm utdannes biomedisinske analytikere til å tolke langtids- EKG for å avlaste legene. I tillegg er det verdt å nevne at mangel på biomedisinske analytikere også har bidratt til en debatt om ikke helsefagarbeidere (undersköterskor) kan overta enkelte oppgaver fra denne yrkesgruppen. I Uppsala har det eksistert en omstridt laboratorieteknikerutdanning siden ca FINLAND Dr. Heikki Helin, leder for avdeling patologi og genetikk ved Helsinki Universitetssykehus opplyser i e- postkorrespondanse at Helsinki ikke har mangel på patologer. Utvalgte områder i Finland kan i perioder mangle patologer, men det er ikke avgjørende for deres arbeid med oppgavedeling. Det foreligger to begrunnelser for hvorfor man valgte å satse på dette. For det første anses et utvalg av patologenes arbeidsoppgaver som rutinearbeid som kan utføres av profesjoner med lavere utdanning, så lenge patologene har tilsyn med dem. For det andre var det for å forbedre arbeidsflyten gjennom LEAN-prinsipper. Erfaringer På Universitetssykehuset i Helsinki ble det gjennomført et internt prosjekt om oppgaveoverføring fra patologer til bioingeniører (medical laboratory technologists). Oppgaven som har blitt overført er «grossing», for eksempel makroskopisk eksaminering og disseksjon av kirurgiske vevsprøver, for så å plassere disse i kassetter. Prosjektet startet med en opplæringsperiode bestående av et teoretisk kurs på Helsinki University of Applied Sciences, og praksis på deltakernes egne laboratorier. Kurset ble skreddersydd på bakgrunn av sykehusets behov, og består ikke av avsluttende eksamen. Tross at det ikke er en formalisert utdanning, har deltakerne blitt kompensert økonomisk gjennom lønnsforhøyelse. Gjennom oppgaveoverføringen har patologenes tid blitt frigjort, slik at de i større grad kan konsentrere seg om mer utfordrende oppgaver, som mikroskopi. Prosjektet åpnet også for forbedring av arbeidsflyt. Tidligere måtte patologene selv sjekke om prøver var klare for 42 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

44 undersøkelse, samtidig som de har andre ting å gjøre. Bioingeniørene er alltid til stede på laboratoriet, klare til å undersøke ved behov, og det skapes dermed bedre flyt i arbeidet. Totalt sett rapporterer Dr. Helin at resultatene er oppmuntrende, og at det er ønskelig å fortsette med denne formen for oppgavedeling. Han poengterer at tilstrekkelig og grundig opplæring er uunnværlig og at samarbeid med leger og assistenter om prosjektet er essensielt for at det skal fungere optimalt Endoskopi Kapittelet omhandler Oppgavedeling fra leger til sykepleiere innen gastroenterologi og endoskopiske undersøkelser av mage- og tarmkanal. Endoskopi er en undersøkelsesmetode der man fører et rør forsynt med elektrisk lys og speilanordning inn i et av kroppens hulorganer, slik at det kan besiktiges innvendig. Det kan enten være stivt (farer og begrensninger) eller bøyelig (fiberoptikkendoskop). Det kan føres gjennom urinrøret til blæren (cystoskopi), gjennom anus til endetarm og tykktarm (anoskopi, rektoskopi, koloskopi), gjennom munnen til spiserør (øsofagoskopi), magesekk (gastroskopi) eller tolvfingertarm (duodenoskopi), de store gallganger og pankreasganger (ERCP), strupehodet (laryngoskopi) og luftrørsgrenene (bronkoskopi). Det kan føres gjennom øret til øregangen og trommehinnen (otoskopi), eller gjennom brystveggen til brysthulen (thoracoskopi), gjennom bukveggen til bukhulen (laparoskopi), eller inn i ledd til undersøkelse av disse (artroskopi). Undersøkelsen gjøres som regel under lokalbedøvelse. Gjennom fine kanaler i endoskopet kan man suge opp slim og sekret for å bedre oversikten. Man kan gjennom kanalene føre ned tynne instrumenter og ta vevsprøver fra sår eller svulster som ser mistenkelige ut. Det er også mulig å fargefotografere, filme og gjøre videoopptak gjennom endoskopet. Undersøkelsesresultatet kan lagres for senere dokumentasjon, sammenligning og undervisning. Man kan også operere gjennom endoskopet, «kikkhullskirurgi». NORGE Oppstarten av et forprosjekt for nasjonalt screeningprogram for kolorektal kreft har brakt opp forslag om sykepleierutførte koloskopier. Behov for sigmoideoskopier eller koloskopier i et nasjonalt screeningprogram vil kreve økt aktivitet og en økning av endoskopører. Oppgaveglidning fra leger til sykepleiere antas å kunne øke endoskopikapasiteten slik at man unngår kapasitetsbrist. På foreningsnivå anses en overførsel av skopier fra leger til sykepleiere å være kontroversiell. Med utgangspunkt i faglig argumentasjon anser Norsk Gastroenterologisk Forening det som ikke tilrådelig å overføre gastroenterologisk endoskopi til andre yrkesgrupper (Fossmark, Bretthauer og Gustafsson 2013). Foreningen betviler ikke sykepleieres mulighet til å erverve seg kompetanse til utføre slike undersøkelser, derimot settes det spørsmålstegn ved grunnlaget for en slik praksis. Foreningen hevder blant annet at markante skiller mellom norske økonomiske og andre lands logistiske forhold svekker overføringsverdien til studier utført i andre land. Videre er det knyttet en viss komplikasjonsrisiko til endoskopier, noe som utfordrer ansvarsfordeling når flere yrkesgrupper er involvert. Foreningen tilbakeviser dessuten argumentet med legemangel i Norge ved å hevde at det etter all sannsynlighet kommer til være et stort antall medisinstudenter som kommer til å søke turnusplasser de neste årene, som tilsier at det i fremtiden ikke vil være mangel på unge leger. Rekruttering av unge leger til legespesialiteter er derfor svært viktig å satse på. Likevel er det et anerkjent faktum at det er en underkapasitet på endoskopører som gjør det nødvendig å tenke nytt rundt oppgavedelingen på dette området. Resultater 43

45 Det arbeides mye med å øke sykepleiefaglig ekspertise og kompetanse innen dette feltet. Norsk Sykepleieforbunds Faggruppe av Sykepleiere i Gastroenterologi arbeider kontinuerlig med kunnskapsutvikling om gastroenterologiske undersøkelses- og behandlingsmetoder, samt stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning. NSF/FSG samarbeider i tillegg med Scandinaian Association for Digestive Endoscopy (SADE), som arrangerer fellesnordiske kurs innen endoskopi for leger og sykepleiere. I tillegg arrangeres det årlig en kongress for sykepleiere av European Society of Gastroenterology and Endoscopy Nurses and Associates (ESGENA). Ved Høgskolen i Bergen er det etablert en videreutdanning for sykepleiere i gastroenterologisk sykepleie som har som formål å utvikle sykepleieres handlingskompetanse innen gastrosykepleie. Erfaringer På gastroenterologisk laboratorium, kirurgisk poliklinikk, ved Diakonhjemmet Sykehus startet en sykepleier internopplæring i koloskopi på oppfordring fra overlegen i Undersøkelsen skjer ved at sykepleieren starter koloskopien sammen med en sykepleieassistent og gir beskjed om eventuelle funn når cøkum (første del av tykktarmen) nærmer seg. Vedkommende har kontinuerlig utviklet selvstendighet i undersøkelsen og har gjennomført over 300 koloskopier til cøkum på egenhånd. Sykepleierutførte skopier har ikke medført en økning av smertestillende eller beroligende midler, sammenliknet med legeutførte skopier. Legen har til enhver tid overordnet ansvar, foretar oppsyn, og er tilgjengelig dersom komplikasjoner skulle oppstå. De sykepleierutførte koloskopiene har blitt møtt med stor grad av pasienttilfredshet og blir ansett som tidsbesparende ved at legen får frigjort tid til å gjøre forfallent arbeid, godkjenne epikriser, se på ny-henvisninger, utføre gastroskopier m.m. Andre erfaringer med oppgavedeling på området gastroenterologi: Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus på medisinsk poliklinikk for kroniske mage- og tarmsykdommer er det ansatt en IBD (Inflammatory Bowel Disease)-sykepleier. Vedkommende utfører hurtigtester slik at dårlige pasienter som får utslag raskt blir kanalisert inn til gastroenterolog. I tillegg håndterer vedkommende endel standardscreeninger, samt følger opp pasienter ved blant annet å sørge for informasjon om opp- og nedtrapping av medisiner og om refusjonsordninger for hjelpemidler og mat og rådføre pasienten i sykdomshåndtering i feriesammenheng. Dette gjøres både via telefon og via oppmøter, i tett samarbeid med lege. Det er legen som vurderer om pasientens tilstand er akutt slik at vedkommende må hurtigtestes eller om vedkommende kan vente, i tillegg til å vurdere behandlingsalternativer. Mange av behandlingene, slik som remicadebehandling, den vanligste intravenøse behandlingen, gis av sykepleieren. I tillegg utfører sykepleierne på dagmedisin blodrensing av inflammatoriske prosesser i blodet via en maskin. LDS har også vurdert muligheten for å sende sykepleiere på en diplomutdanning for sykepleiere innen gastrointestinal endoskopi i Stockholm, men dette er foreløpig ikke blitt gjort grunnet motstand innad i miljøet, samt mangel på egnede kandidater. DANMARK I Danmark opplyser Dansk Gastroenterologisk og Hepatologisk Selskab at det tidligere har vært en debatt rundt oppgaveglidning der spesialutdannede sykepleiere skal utføre diagnostiske skopier, og i særlig grad koloskopier. Det er overordnet besluttet at det skal innføres screening for kolorektal kreft 44 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

46 fra 2014, noe som vil øke presset på kapasiteten betraktelig. I den forbindelse er det besluttet at det skal utdannes sykepleiere til ivaretagelse av diagnostiske koloskopier i alle fem regioner og utarbeidelsen av utdannelsen skjer på Regionenes (sykehuseiernes) initiativ. Den viktigste årsaken til dette er mangelen på legespesialister. Region Syd-Danmark opplyser på sin HR-portal at utvalgte sykepleierne skal ha minst ett år klinisk erfaring på endoskopisk avsnitt. Endoskopiske avsnitt etterstreber en opprustning i relasjon til kommende kreftoppgaver og skreening for tarmkreft med oppstart 1. januar Dette er delvis basert på skoperende sykepleiere. Målet med utdannelsen er at sykepleierne skal selvstendig kunne utføre endoskopiske undersøkelser, vevsprøvetaking, samt kunne utføre fjerning av polypper under 1 ca. i tarmen via koloskop. Undersøkelsene blir dokumentert via video og bilder. I tillegg skal det foreligge klare skriftlige retningslinjer i forbindelse med sedering og bruk av legemidler uten anestesiledsagelse. De første sykepleierne forventes å være ferdigutdannede i løpet av høsten Det legger vekt på pasientsikkerhet og kvalitet. Skopifunksjonen er en delegert legeoppgaveflytning. Dansk Kirurgisk Selskab (DKS) opplyser i mailkorrespondanse om at Danmark har 6-9 års erfaring med endoskoperende sykepleiere. Dette har inntil videre utelukkende vært i Jylland, der det på enkelte avdelinger er sykepleiere som utfører koloskopier og sigmoideoskopier, men det er ikke kjent at sykepleiere utfører gastroskopi. Årsaken til dette er mangel på legespesialister. DKS påpeker at det ikke det er kvalitetsproblemer forbundet med arbeidet sykepleierne utfører. Dog har det generelt blitt utført langt færre endoskopier på de sengeposter som bemannes av sykepleiere. I tillegg har det vært problemer med slitasje på sykepleiere som har utført mange endoskopier per uke. Det har tidligere vært hevdet at en overførsel av endoskopiske prosedyrer til sykepleiere kan ha en potensiell negativ effekt på rekruttering og utdanning av legespesialister, dersom sykepleiere i fremtiden skal utføre en stor del av rutineskopiene. (Qvist 2005; Dall 2007). DKS opplyser om at det fremdeles er stor søkning til kirurgisk spesialisering og det kan ikke påvises at utviklingen med sykepleierutførte endoskopier har hatt noen negativ effekt på rekrutteringen. Dog er foreningen av den holdning at endoskopi primært er en legeoppgave, noe som innebærer at det er essensielt at det finnes et tilstrekkelig antall skopier tilgjengelig for leger, av hensyn til deres opplæring og vedlikehold av erfaring. Det anses derfor som problematisk at det er utarbeidet en formell utdannelse i endoskopi for sykepleiere, når det ikke finnes noen formalisert endoskopiutdannelse for leger. DKS arbeider for at en slik utdannelse skal etableres. Erfaringer På tross av kontrovers rundt endret oppgavedeling fra leger til sykepleier innen gastrointestinal endoskopi så finnes det en rekke eksempler på slik oppgavedeling i Danmark. Ved Endoskopisk Avsnitt på Sygehus Lillebælt, Vejle, ble det som følge av krefthandleplanen fra 2000 og det press den la på kapasiteten, besluttet å la sykepleiere overta oppgaven med å koloskopere. Utvelgelsen av egnede sykepleiere foregår etter nøye vurdering, og de utvalgte går igjennom en grundig teoretisk og praktisk internt utdanningsforløp som avsluttes med en type eksamen som godkjennes av overlege. Inntil de blir selvstendige så skal sykepleierne ha vært igjennom minst 200 pasienter der alt blir dokumentert på DVD. Legen delegerer og har det overordnede ansvar for at oppgaven blir utført i tråd med avdelingens prosedyrer og kliniske retningslinjer. Prosessen har vært tydelig forankret i organisasjonen og det har vært viktig å arbeide for aksept blant alle yrkesgrupper. I perioden 2002 til 2009 hadde 8 sykepleiere ved Sygehus Lillebælt blitt opplært i å skopere. Mellom 2003 og 2009 hadde avdelingen produsert 7500 sykepleierutførte skopier. Resultatet har Resultater 45

47 vært en mer effektiv pasientflyt og en høy grad av pasienttilfredshet. Tiltaket har i tillegg hatt positiv effekt på rekruttering. Ved Kirurgisk Gastroenterologisk Ambulatorium ved Aalborg Sygehus har to sykepleiere fra 2011 selvstendig utført en del koloskopier. Det har ikke vært noen faglige innvendinger blant legene å flytte en del av skopiene over til skopisykepleiere. Årsaken er at det er langt over tilstrekkelige antall med skopier slik at oppgaveforflytningen ikke går utover de yngre legers muligheter til å blir utdannet og lære seg rutiner. Da sykepleierne på forhånd er svært erfarne så kan de kvalifiseres i løpet av 3-6 måneder. Det finnes til enhver tid en «stand-bylege» som kan tilkalles ved behov, men dette behovet har over tid blir mindre og mindre nødvendig. Pasientene har i aller høyeste grad vært tilfreds med å møte sykepleiere. I tillegg har det ført til en høy grad av medarbeidertilfredshet. Dette prosjektet anses som svært vellykket slik at det også i fremtiden blir aktuelt å videreføre denne oppgavepraksisen. SVERIGE I Sverige er tykk- og endetarmskreft ansett for å være den nest dødelige kreftformen. Et nasjonalt screeningsprogram antas å minske dødeligheten med 15 % ettersom prognosen er god dersom sykdommen oppdages på et tidlig stadium. Dette kan innebære at ca. 300 liv blir reddet hvert år. Socialstyrelsen har foreslått nasjonal screening av tarmkreft. Fra og med 2013 kommer landsting og regioner til å delta i en nasjonal studie om testmetoder ved screening av krefttypen. Dette vil medføre at landstingene vil begynne å bygge opp organisasjoner og kompetanse for å kunne innføre screeningprogrammet og imøtekomme kapasitetspress. Oppgaveflytning av endoskopier fra leger til sykepleiere antas å være en mulig løsning på mangel på legeressurser. Stockholm Läns landsting og Region Gotland har screenet siden Endoskopiske undersøkelser har tidligere kun blitt utført av leger. Per 2012 finnes det ikke det ikke så mange endoskoperende sykepleiere i Sverige, men antallet vil økes. Flere leger har stilt seg kritiske til opprettelsen av utdannelser for sykepleiere. Ved Lund Universitetssykehus har det fra legehold blitt poengtert legenes fortrinn innen endoskopi. Leger trenes også i å vurdere funn, ta stilling til laboratorieutredninger, ta hensyn til eventuelle andre sykdommer, i tillegg til å sette i gang riktig behandling og gi prognose. Denne treningen mangler sykepleiere. Det er videre understreket at det er viktig å se til at leger i opplæring får den trening som behøves for å håndtere de mer avanserte terapeutiske endoskopiene. Ved endoskopiseksjonen ved Universitetssykehuset i Malmö har sjef og gastroenterolog Ervin Töth ytret et ønske om at endoskoperende sykepleieres praksis grundig vurderes før det utdannes flere endoskopisykepleiere. I tillegg hevdes det at det ikke kun dreier seg om teknikk i slike undersøkelser, men også om evnen til å tolke og behovet for en helhetlig og omfattende kunnskap. Endoskopivirksomhet har stort behov for sykepleieassistenter og dersom de mest kompetente av disse utdanner seg til å bli selvstendige endoskopører så kan dette få negativt utslag på dette behovet. Videre poengteres faren for behandlingskrevende komplikasjoner, slik at lege uansett alltid må være i nærheten. Sist men ikke minst poengteres det at endoskopi er en av gastroenterologens viktigste oppgave slik at det kan få negativ effekt på rekrutteringen av gastroenterologer dersom denne yrkesgruppen mister denne oppgaven. Erfaringer Flere sykepleiere ved Karlskrona Sjukhus har blitt utdannet til endoskopister ved Ersta Sköndals Högskola i perioden , men denne utdannelsen er lagt ned. Blekinge 46 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

48 Tekniske Høgskole. Erfaringene har vært en nedkorting av køer i tillegg til frigjort legetid til mer avanserte oppgaver. Utdannelsen ved Ersta Sköndals Högskola ble lagt ned, men fra 2009 har flere sykepleiere blitt sendt på en nyopprettet utdannelse ved Blekinge Tekniska Högskola. Dette er en oppdragsutdanning fra Södra Regionsvårdnämden, som består av fire landsting, og vil gi sykepleiere kompetanse til å selvstendig kunne utføre gastro- og koloskopiundersøkelser. Utdannelsen foregår over 2 år og gir 60 studiepoeng. Opprettelsen av utdanningen er basert på en utredning om kø- og ventetider til endoskopi, som viste et stort behov for å utdanne sykepleiere til å komplettere leger i enkle diagnostiske gastro- og koloskopier. De manglet spesialleger og hadde lange køer. I tillegg ble det høsten 2012 startet en nasjonal diplomutdannelse i gastrointestinal endoskopi ved Sophiahemmet Högskola. Ved høgskolen ble det våren 2012 i tillegg utarbeidet en kunnskapsoppsummering, i form av et eksamensarbeid, av 19 forskningsartikler som beskriver resultater i henhold til pasienttilfredshet og kvalitet ved praksis med endoskoperende sykepleiere (Törnqvist 2012). Ved Gastroseksjonen ved Norrlands Universitetssjukhus i Umeå administrerer og monitorerer sykepleiere ulike behandlinger, blant annet Remicade og Ferinject. De formidler også kontakt mellom pasienten og den behandlende legen. I tillegg arbeider de med legemiddelutprøving, alt fra å rekruttere pasienter til å administrer studiene. Deres arbeidsinnsats har ført til arbeidsbesparing for legene og en forbedret tilgjengelighet for pasientene. Helsedirektoratet har fått opplyst på epost at det ved Centralsjukhuset Kristianstad har pågått/pågår endringer i oppgavedeling fra leger til sykepleiere innen gastroskopi, coloskopi og cystoskopi. Her sendes sykepleiere på videreutdanning i både Stockholm og Danmark. FINLAND Antallet undersøkelser og behandlinger innen gastroenterologiske tjenester ved gastroenterologisk avdelinger i sykehusdistriktet Helsinki og Uusimaa (tre sykehus) er regnet for å være ett av de høyeste i Europa (Vuorinen m. fl. 2009). Eeva- Riitta Ylinen med flere (2007) har undersøkt sykepleieres kunnskap og ferdigheter i relasjon til smertehåndtering ved koloskopi. Utvalget sykepleiere i studien ble hentet fra bortimot alle finske sykehus som utfører koloskopier. I Finland er det ikke vanlig å bruke sedative eller smertelindrende preparater i forbindelse med koloskopi. I følge forfatterne spiller sykepleiere en viktig rolle i smertehåndtering ved slike undersøkelser. Gastroenterologiske sykepleiere i Finland har sin egen forening kalt Suomen Gastroenterologiahoitajat (Den Finske Gastroenterologiske Sykepleierforening). Foreningens primære formål er å utvikle kunnskap om gastroenterologi og endoskopi sykepleiepraksis, og utvikle kvalitet i tillegg til å tilrettelegge for utdanningsmuligheter for sykepleiere. Foreningen har i tillegg arrangert kurs i samarbeid med utdanningsinstitusjon. Erfaringer Det har ikke blitt funnet noe informasjon om erfaringer med endret oppgavedeling fra leger til sykepleier innen endoskopifeltet. Det er heller ikke mottatt svar på forespørsel om informasjon om skoperende sykepleiere i Finland Poliklinikker Kapittelet omhandler oppgavedeling mellom lege og sykepleiere eller lege og fysioterapeut. Resultater 47

49 NORGE Sykepleiere Det har lenge blitt praktisert endret oppgavedeling fra leger til sykepleiere når det gjelder oppfølging og kontroll. Dette har ikke skjedd uten motstand. Flere leger har stilt seg svært kritiske til at klare legefunksjoner overtas av sykepleiere. Kritikken har bunnet blant annet i frykt for uklare grenser mellom helseprofesjoner når det gjelder ansvar. Likevel har det lenge vært og er fremdeles en relativt vanlig praksis i poliklinisk virksomhet å flytte typiske legeoppgaver over til spesialtrente sykepleiere. Legeforeningen har akseptert slik praksis, men har understreket viktigheten av at dette gjøres i tråd med helsepersonellovens forsvarlighetskrav og på bakgrunn av nødvendig opplæring, tilsyn og klargjorte ansvarsforhold (Sundar 2002). Fysioterapeuter I en epost fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) til Helsedirektoratet redegjøres det hvordan forbundet stiller seg til endret oppgavedeling fra leger til fysioterapeuter. Etter forbundets erfaringer bidrar det faktum at poliklinisk fysioterapi ikke inngår i ISF-ordningen til at sykehusene vurderer bruk av annet helsepersonell til oppgaver som fysioterapeutene har best kompetanse på. Dersom rett kompetanse på rett plass etterstrebes, er det hensiktsmessig, i større grad, å bruke fysioterapeuters kompetanse i funksjonsvurdering. I følge forbundet er følgende oppgaver i spesialisthelsetjenesten blant de polikliniske tiltakene som utføres og bør utføres av fysioterapeuter: Legedelegerte kontroller, funksjonsutredninger som tillegg til legespesialistutredning, oppfølging og kontroller av sjeldne tilstander der det er kjent at 1. linjetjenesten mangler kompetanse og teamarbeid rundt kompliserte pasienter. NFF viser til en litteraturstudie gjennomført av Danske Fysioterapeuter, der det bekreftes at kvalitet og pasienttilfredshet ved fysioterapeutisk utredningen kan måle seg med legeutredning. Videre oppstiller forbundet en rekke eksempler på oppgaver fysioterapeuter kan utføre. Disse er: Førstekontaktsvurderinger av utvalgte pasienter med skulderplager. Dette kan være pasienter der det antas at forløpet vil være konservativt, slik som scapulainstabilitet, epikondylitt og rotator cuff-syndrom. Vanlige ortopediske etterkontroller. Denne oppgaven bør tillegges fysioterapeuter ved alle sykehus. Utfylling av ortopediske hjelpemiddelskjema. Fysioterapeuter har både kunnskap og kompetanse til å gjøre vurderinger vedrørende tilpasning av aktuelle hjelpemidler samt til å ha kontakt med ortopedingeniør ved behov. Behandling av pasienter med analinsuffiens. Her vises det til erfaringer ved Østfold Sykehus der behandlingsflyten ble drastisk forbedret og ventetiden forkortet ved å la pasientene først komme til fysioterapeut. Fysioterapeuten henviser kun de mest aktuelle videre til kirurgen og kan umiddelbart starte behandlingen på pasienter som ikke trenger videre henvisning. Testing av pasienter med hjerte/lungeproblemer med ergospirometri/cpet (kardiopulmonal anstrengelsestest), en test som kartlegger fysiologisk respons av hjerte og lunger under fysisk aktivitet. Fysioterapeutene besitter kunnskap om fysiologi og vurdering av fysisk kapasitet og treningstoleranse. Overtakelse av flere oppgaver i forbindelse med diagnostisering av for eksempel ME, i samarbeid med leger. 48 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

50 I ryggpoliklinikk bør fysioterapeuter få oppgaven med å vurdere pasienter utfra operasjonskriterier, på bakgrunn av klinisk undersøkelse og vurdering av MR, CT, i tillegg til kliniske retningslinjer. Kontroller av pasienter med hjerneslag. Det er mangel på nevrologer, noe som medfører til at sykehus får vanskeligheter med å tilfredsstille kravet om tremåneders kontroller av denne pasientgruppen. Ambulant virksomhet: Fysioterapeuter bør være del av medisinskfaglige team som driver pasientoppfølging og opplæring av fagfolk i kommunen. Her finnes det flere oppgaver som kan og bør utføres av fysioterapeuter, slik som opplæring i hjemmerespirator og lignende apparater. Her vises det til Helse Bergen der fysioterapeuter på lungeteam ivaretar slike oppgaver. Skadelegevakt: Skader i muskel- og skjelettapparat en betydelig del av skadene på skadelegevakt faller innenfor fysioterapeutenes kjernekompetanseområde. Det er derfor hensiktsmessig at fysioterapeuter kan stå for kliniske førsteundersøkelser i forbindelse med leddbåndskader, dislokasjon samt undersøkelser med tanke på videre bruddutredning. Forskning Line Alvestad m. fl. (2013) har i en studie sammenliknet sykepleierdreven poliklinisk oppfølging og tradisjonell oppfølging av gastroenterolog eller unge turnusleger med hensyn til IBD (Inflammatory Bowel Disease) - pasienters helserelaterte livskvalitet. Studien konkluderer med at sykepleieroppfølging holder samme kvalitet som konvensjonell oppfølgingsmodell der leger utfører konsultasjonene. Pasientene i sykepleieroppfølgingsgruppen var betydelig mer tilfredse med denne oppfølgingen. Jelsness-Jørgensen m. fl. foretok i 2011 en komparativ studie av oppfølging utført av IBD-sykepleiere kontra tradisjonell oppfølging av gastroenterolog og de ulike oppfølgingsmodellenes effekt på pasientrapporterte utfall (PRO Patient Reported Outcomes) (Jelsness-Jørgensen m.fl. 2011). Det ble tatt utgangspunkt i faktorer som helserelatert livskvalitet, sykdomsrelaterte bekymringer og stress, grad av tilbakefall, sykefravær, sykehusinnleggelser og operasjoner. IBD-sykepleierne i studien hadde alle videreutdanning på universitetsnivå, samt mer enn 10 års klinisk erfaring med oppfølging av IBDpasienter. Studien viser at sykepleieroppfølging gir PRO-resultater tilsvarende gastroenterologers, og kan nedkorte tiden mellom et tilbakefall og igangsatt behandling. Erfaringer Lege - Sykepleier Medisinsk Avdeling ved Ringerike Sykehus har siden 1999 drevet en hjertesviktspoliklinikk der en spesialtrent sykepleier assisterer en ansvarlig kardiolog. Kontrollopplegget består av kardiologvurdering, kombinert med kontroll av sykepleier utfra et standardisert undersøkelsesprogram. Stabile pasienter med kroniske tilstander blir kontrollert av sykepleier, slik at pasientene ikke alltid blir vurdert av lege ved hver kontroll. Oppgavene er legedelegerte og forutsetter et nært samarbeid med spesialisten. Bakgrunnen har vært et ønske om å optimalisere behandling og oppfølging av pasienter med hjertesvikt, samt å redusere behovet for innleggelser hos denne pasientgruppen. Dette er hevdet å gi pasientene bedre livskvalitet og tilbud. Denne praksisen er inspirert fra Danmark og Sverige. Resultater 49

51 Et eksempel på omdisponering av sykepleierressurser og utvidet sykepleierrolle finnes ved Rikshospitalet. Her ble det i 2003 startet et prosjekt der sykepleiere ble flyttet fra sengepost til poliklinikk for å yte et mer behovstilpasset tilbud til pasienter med alvorlige blodsykdommer med hensyn til oppfølging og rehabilitering. Det var et behov for å endre oppfølgingsvirksomheten til å ikke kun dreie seg om medisinsk kontroll, behandling og fysisk rehabilitering, men også inkludere psykisk og sosial rehabilitering. I tillegg var det ønskelig å bedre ressursutnyttelsen av allerede tilgjengelige ressurser. Målet med sykepleietilbudet var å bidra til å øke pasientenes mestring av endret livssituasjon som følger av sykdom og behandling. Prosjektet var i høy grad forankret hos de ansatte med ledelsen som en rådgivende funksjon. Sykepleierne ble gitt et mandat utarbeidet av oversykepleier, avdelingssykepleier og seksjonsoverlege som blant annet bestod av å utarbeide turnus, utarbeide skriftlig forslag til sykepleieoppfølging av pasienter som besøker poliklinikk og pasienter som venter på allogen stamcelletransplantasjon og utarbeide en plan for samarbeid med pasientansvarlig sykepleier i sengeposten, samt i 1.- og 2.-linjetjenesten. Sykepleierne som gjennomførte prosessen ble gitt en stor grad av frihet og selvstendighet i beslutninger. Prosjektet ble ansett for å være vellykket etter at det ble evaluert etter ett år, slik at organiseringen ble gjort permanent og videreført i sin helhet. Omorganiseringen resulterte i en tydelig forbedring av kvalitet ved at pasientene har fått et mer helhetlig tilbud. Ved St. Olavs Hospital er det ved Klinikk for Hjertemedisin iverksatt et prosjekt der sykepleiere vil bli gitt spesialopplæring for å istandsettes til å kunne utføre legeoppgaver. Dette innebærer at sykepleier utdannes til å kunne utføre kardinal ultralyd og til å utføre kontroller av pasienter med elektrofysiologiske implantater slik som Pacemaker og hjertestarter, i tillegg til blant annet å drive en atrieflimmerpoliklinikk i samarbeid med kardiolog. Prosjektet er antatt å bedre pasientflyt for store pasientgrupper, i tillegg til å ha overføringsverdi til andre foretak. Ved St. Olavs Hospital er det igangsatt et prosjekt ved øyeavdelingen innenfor AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon). Behandling av denne lidelsen er ofte livslang, med gjentatte injeksjoner hver 2 3 måned og pasientgruppen har økt betraktelig siden Dette har medført kapasitetsbrist slik at det har blitt aktuelt å hente inn øyesykepleiere til arbeidet med å kontrollere pasientene. Deres kompetanse skal videreutvikles til å inkludere mestring av OCT-apparat (en noninvasiv bildeteknikk). Sykepleierne skal videreutdannes over 2 år ved Karolinska Institutet i Stockholm. Dette vil istandsette sykepleierne til å utføre kontroller av AMD-pasienter. Sykepleieren kan ved behov konferere funn med legen som befinner seg i umiddelbar nærhet. Det er tenkt at sykepleieren skal avklare halvparten av pasientene, noe som vil lette legens arbeidsmengde betraktelig. Målet med prosjektet er å spare 2 legearbeidsdager per uke i tillegg til at kveldspoliklinikk ikke blir nødvendig. Prosjektet vil evalueres og er tenkt presentert i artikkelform og som et foredrag ved øyelegenes årsmøte. Ved St. Olavs Hospital er det startet et oppgaveglidningsprosjekt i oppfølging av pasienter med prostatakreft. Bakgrunnen for dette er en betydelig økning i diagnostisering av prostatakreft og pasienter som blir operert, noe som medfører kapasitetsbrist. I tillegg ble ikke den gjeldende oppfølgning regnet som tilfredsstillende. Prosjektet innebærer en kompetanseoverføring fra lege til kreftsykepleier/ spesialsykepleier/uroterapeut, der legen utarbeider opplæringsskjema og 50 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

52 konsultasjonsmaler til deres bruk. Kreftsykepleier/spesialsykepleier/uroterapeut blir sendt på videreutdanning på masternivå og vil deretter gjennomgå opplæring på 6 måneder i tillegg til å gjennomføre hospitering ved andre universitetssykehus i Norge og Sverige. Det er også ønskelig å oppnå et forbedret samarbeid med primærhelsetjenesten. Det er regnet at en oppfølging av kreftsykepleier, spesialsykepleier/uroterapeut vil kunne ha positiv innvirkning på pasienters livskvalitet. Prosjektet avsluttes i slutten av Gjennom et jobbglidningsprosjekt ved på Kirurgisk poliklinikk ved St. Olavs Hospital skal praksisen for nyhenviste pasienter med analinkontinens endres. Dette prosjektet er kommet til på bakgrunn av et stort behov for ventetidsreduksjon for gastropasienter. Det skal utarbeides maler og sjekklister der sykepleiernes nye oppgaver klart skal beskrives. Sykepleierne vil hospitere ved ulike sykehus. Ved at pasientene screenes av sykepleiere kan over 100 timer/konsultasjoner hos lege frigjøres hvert år. Ved Kirurgisk Poliklinikk ved St. Olavs Hospital er et prosjekt iverksatt for å avhjelpe ventetidsproblemer og øke kapasitet. Dette foregår blant annet ved at kontroller etter operasjon av nyrekreftpasienter overflyttes fra kirurg til kreftsykepleier. Dette er tenkt å kunne frigjøre kirurgen fra i overkant av 200 timer/konsultasjoner. Som en del av endringsprosjektet vil kreftsykepleieren gjennomgå en mastergradsutdanning. Vedkommende vil også hospitere ved andre universitetssykehus. Prosjektet avsluttes i slutten av Ved St. Olavs Hospital skal spesialtrente sykepleiere overta oppgaver fra spesialist i plastikkirurgi. Oppgaveglidning vil blant annet foregå på områder som brystvortetatovering etter brystrekonstruksjon, påfylling av ekspanderproteser etter brystrekonstruksjon med proteser, Kenacortbehandling på hypertrofiske/keloide arr, tapping av serom samt enkle postoperative kontroller. Det vises til gode erfaringer fra Ullevål Sykehus med sykepleierdreven poliklinikk for plastikkirurgiske pasienter der en slik oppgavedeling har gitt meget god oppfølging og pasientbehandling. Sykepleierne gjennomgår intern opplæring og veiledning gitt av lege, i tillegg og sendes på kurs og kongress plastikkirurgi i Helsinki og hospitering ved OUS. Prosjektet skal evalueres hvert halvår og skal ende med en sluttrapport etter to år. Ved Ålesund Sykehus er det iverksatt et prosjekt på Revmatologisk poliklinikk med selvstendige sykepleierkonsultasjoner. Dette skal avhjelpe ressursmangel og sørge for fristoverholdelse av kontrolltimer. I henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer utarbeides retningslinjer for sykepleierdreven poliklinikk og én erfaren sykepleier hospiterer ved ulike revmatologiske poliklinikker i Norge, der sykepleierdrevne poliklinikker er innført. Prosjektet er inspirert av gode erfaringer med liknende endring ved blant annet St. Olavs Hospital. Her har endret praksis ført til en drastisk nedkorting av ventelister samt en kvalitetsforbedring av tjenesten. Prosjektet avsluttes i august På Revmatologisk avdeling ved Buskerud Sykehus har sykepleierne i en årrekke hatt selvstendige pasientkonsultasjoner. Bakgrunnen for dette var hovedsakelig lange ventelister og ubesatte legestillinger. Sykepleierens oppgaver innebærer da å utføre hele rutinekontrollen på arterittpasienter, gjøre leddstatus i tillegg til å vurdere sykdomsaktivitet, medisineffekt, sikkerhet mht. blod- og urinprøver, bivirkninger og ADL (dagligdagse gjøremål). I tillegg bidrar sykepleieren med pasientundervisning. Legen Resultater 51

53 tilkalles mot slutten av konsultasjonen og får oppsummert status av sykepleieren. Erfaringene med dette har vært svært gode, både fra pasienthold, legehold og sykepleierhold. Det er klare fordeler med et slikt tett samarbeid mellom sykepleier og lege da det gir en mer helhetlig pasientbehandling. Legene har også fått frigjort arbeidskapasitet i tillegg til at sykepleiernes kompetanse blir maksimalt utnyttet. Sykepleierne har gjennomgått videreutdanning i klinisk revmatologi der første kull ble uteksaminert i Leger fysioterapeut Det finnes få eksempler på norske erfaringer med endret oppgavedeling fra leger til fysioterapeuter i litteraturen. Dog finnes det flere eksempler på dette i resultatene fra spørreundersøkelsen. DANMARK Sykepleiere Danskene har lenge eksperimentert med utvidelse av sykepleierollen. Utfordringer forbundet med et økende antall kroniske syke har gjort at Danmark har sett til andre lands erfaring med utviklingen av såkalte kliniske ekspertsykepleiere. Innføringen av denne «nye» yrkesgruppen skal også avhjelpe rekrutteringsproblemer til sykepleieryrket, noe som er nødvendig tar man antatt fremtidig ressursmangel i betraktning. Kliniske ekspertsykepleiere har med sin videreutdanning og innenfor et avgrenset felt kompetanse til blant annet selvstendig å ordinere visse typer medisiner og igangsette og justere pleie og behandling. OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) har nylig i en rapport oppfordret Danmark til å fokusere på kliniske ekspertsykepleiere etter å ha gjennomgått det danske helsevesenet. Det er dog først og fremst primærhelsetjenesten det er snakk om i denne rapporten. I følge Dansk Sygeplejeråd vil kliniske ekspertsykepleiere kunne arbeide selvstendig i poliklinikker og helsesentre. Utdannelsen til klinisk ekspertsykepleierske er per dags dato enda ikke utarbeidet. Fysioterapeuter Oppgaveglidning har siden noen år tilbake vært en sak på fagforbundets Danske Fysioterapeuter sin agenda. Dette har gitt diskusjoner med formål å klargjøre hvilke krav og forventninger forbundet skal ha til oppgaveglidning. Forbundet stiller seg i all hovedsak positiv til oppgaveglidning som en mulighet til å utvide arbeidsområdet, såfremt nye oppgaver innehar fysioterapifaglige perspektiver og fungerer som en forlengelse av profesjonens grunnleggende fagkompetanse. Det pekes på framskrivninger av personell der det vil mangle leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Samtidig forventes antallet fysioterapeuter å øke. Det gir i seg selv grunnlag for å vurdere områder der fysioterapeuter, utfra sin kompetanse, kan avhjelpe personalmangel. Fysioterapiforbundet har følgende forslag til oppgaveflytning fra lege til fysioterapeut: o Fysioterapeuter i ambulerende funksjon, for eksempel i geriatriske team, tar blodprøver, dele ut medisiner og veilede om ernæring. o Fysioterapeuter på ortopedkirurgiske avdelinger utfører postoperative kontroller, slik som kontrollrøntgen, forbindingsskifting, pleie av arr på pasienter som har gjennomgått operasjon av hofteartrose. o Fysioterapeuter utfører forundersøkelser, slik som ultralydskanning av pasienter med skulderproblemer med sikte på operasjon. 52 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

54 o Fysioterapeuter behandler og veileder pasienter på skadestuen med akutte overbelastningsskader og traumer i ledd og muskler. Erfaringer Lege sykepleier På ryggsenterpoliklinikken, Ortopedkirurgisk avdeling ved Vejle og Give Sygehus er sykepleierne gitt nye roller og oppgaver. De utfører selvstendig oppgaver som blant annet å ordinere smertelindrende medisin til pasienten etter interne kliniske retningslinjer, informere pasienten om videre undersøkelser og informasjonsmøter og delta aktivt i diagnostiske møter. Fordelene ved denne nye oppgavefordelingen er blant annet at pasienter med størst behov også kommer først til spesialist og får én kontaktperson som de forholder seg til. I tillegg er dette med å frigjøre legetid til andre oppgaver. På brystkreftpoliklinikken ved Vejle og Give Sygehus førte ubesatte legestillinger og stort press på de gjenværende legene til at sykepleiere overtok oppgaven med serumpunktur og injeksjon av kontrastmiddel. Over tid opplevde man en endret situasjon der sykepleierne stod under betydelig press. Det gjorde at oppgavene ble felles for begge profesjoner, selv om det fremdeles er sykepleierne som typisk utfører dem. At begge yrkesgrupper kan utføre oppgavene sikrer fleksibilitet slik at oppgaven kan utføres når det passer pasienten best. Den endrede praksisen krever undervisning og opplæring innad i klinikken i tillegg til en utarbeidelse av prosedyrebeskrivelse. På Neurologisk poliklinikk ved Vejle og Give Sygehus ble det besluttet å overføre oppgaven med pasientsamtaler og informasjon fra leger til sykepleiere. Konsultasjonen slik den var tidligere hadde fokus på undersøkelser og behandling, og manglet således det sosiale og psykiske aspektet, noe som anses som svært viktig for pasienten. Nå er det sykepleierens ansvar å informere og drive samtale om det å leve med epilepsi. Pasientenes reaksjon har vært positive og endringen har bidratt til at behovet for legekonsultasjoner er blitt mindre. På øyeklinikken ved Sydvestjysk Sygehus, Esbjerg har sykepleiere overtatt den tidligere legeoppgaven med forundersøkelse av pasienter til operasjon av grå stær. Det er på forhånd oppstillet en rekke kriterier for hvilke pasienter som er egnet til å gjennomgå et raskere forløp slik at sykepleierne kan sortere disse ut og bestille tid i poliklinikken til undersøkelse. På øyeavdelingen ved Sygehus Sønderjylland, Sønderborg, har sykepleiere overtatt en rekke sentrale legeoppgaver. Blant annet utfører sykepleiere forundersøkelser ved grå stær, utmåler linser, foretar synsprøver og står for en stor del av informasjonsarbeidet. Samtlige sykepleiere er i tillegg opplært for selvstendig å kunne foreta etterkontrollen pasienter som er opererte for grå stær. Sykepleierne er i tillegg opplærte til å undersøke netthinnen gjennom OCT-undersøkelse og tar seg av behandling av forkalkning i øyet (AMD) gjennom injeksjon. Sykepleierne har til enhver tid mulighet til å tilkalle legeassistanse ved uforutsette komplikasjoner. Opplæringen foregår både gjennom praktisk og teoretisk undervisning. Hjertepoliklinikken ved Holbæk Sygehus drives av sykepleiere. En blodtrykksklinikk som tidligere legene drev, er siden 2004 drevet av sykepleierne. Dette har medført at 95% av Resultater 53

55 pasientene har nådd målet med et blodtrykk på under 140/90 på kun fire år, mot legenes 50%. Denne forbedringen kan knyttes til sykepleiernes helhetlige pasientsyn og evne til å drive pasientundervisning. Sykepleierne styrer også hjertesviktsklinikken og rehabiliteringsklinikken ved poliklinikken og utfyller en rekke tradisjonelle legefunksjoner. Der mange ulike leger tidligere tok seg av pasientene på poliklinikken følger sykepleierne nå pasientene gjennom hele forløpet. Dette gir en bedre pasientflyt og legene får frigjort tid til å ta seg av mer komplekse pasienttilfeller. En bedre ressursutnyttelse gjør at det er spart fire legebesøk per pasient på få år. Sykepleierne er svært erfarne på det kardiologiske området i tillegg til at de har gjennomgått grundig opplæring av legene ved poliklinikken. Dette fordrer et godt samarbeid med leger og overleger i tillegg til kontinuerlig støtte fra ledelsen. Lege fysioterapeut På skulderpoliklinikken ved Regionshospitalet Viborg har to fysioterapeuter overtatt ortopedkirurgenes oppgaver på to av tre pasienter med skulder- og albuelidelser. Formålet med dette er å optimere pasientforløp via tverrfaglig arbeid. Det er legen i skulder-albueteamet som har delegert den ortopedkirurgiske del av fysioterapeutenes oppgaver til fysioterapeutene. Fysioterapeutene, begge svært erfarne, har gjennomgått et grundig og intensivt internt læringsforløp som omfatter både teoretiske og praktiske elementer, blant annet relatert til ultralyds- og røntgendiagnostikk. Det overordnede ansvar påligger til enhver tid legene, men fysioterapeutene står selv for både utredning og diagnostisering, der røntgenbilder og ultralydskanninger spiller en viktig rolle. Videre står de for henvisning til relevant behandling eller videre utredning, i tillegg til å ta de seg av enkelte postoperative kontroller. Ved behov tilkalles legen avslutningsvis i undersøkelsen. Fysioterapeutene kan avslutte en tredjedel av de henviste pasientene etter utredning og videre henvisning. Den andre tredjedelen må avklares ytterligere, for eksempel med henblikk på bildediagnostikk, neurofysiologisk undersøkelser eller fysioterapi. Den siste tredjedelen pasienter, som skal opereres, tar legene seg av. Prosjektet har blitt igangsatt uten eksterne midler og anses som svært vellykket. En evaluering av ordningen viser at avdelingen har funnet en modell som sikrer høy faglighet, medarbeidertilfredshet, godt læringsmiljø og kollegialt samarbeid. Både leger og fysioterapeuter har status som eksperter i skulderteamet, som består av ortopedkirurger, fysioterapeuter, sykepleiere og legesekretærer. I tillegg til har endringen ført til en betydelig ventetidsreduksjon på undersøkelse og behandling fra et halvt år til seks uker. Fysioterapeut utfører forundersøkelser: Ved Sygehus Lillebælt på ortopedisk avdeling har fysioterapeutene overtatt noen av ortopedkirurgens oppgaver. Rundt årtusenskiftet opplevde avdelingen store utfordringer med å håndtere den stadig økende strømmen av pasienter som følger av mangel på kirurger. Samtidig var det sterkt fokus på å øke kvaliteten på tjenesten. I 2002 tilbød avdelingen et tverrfaglig utredningspakke der utredningen skulle gjøres i løpet av én dag. I tillegg til ortopedkirurgisk og fysioterapeutisk undersøkelse, innebar utredningen også røntgen eller skanning. Dette ble et svært populært tilbud, noe som medførte at ressursene måtte utnyttes til det maksimale. Som følger av den betydelige 54 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

56 aktivitetsøkningen ble det startet et systematisk arbeid med å overføre en del av legeoppgavene til fysioterapeutene. Legeoppsynet av fysioterapeutenes arbeid har over tid utviklet seg til et nært samarbeid der begge yrkesgrupper har kunnet lære av hverandres kunnskap. I dag er utredningen av de fleste pasienter et fysioterapeutarbeid der legen involveres i etterkant av utredningen for videre behandlingsplanlegging og eventuell nerveblokade. De nye oppgavene har bidratt til at noen av fysioterapeutene har valgt å ta formell videreutdanning. En av fysioterapeutene er blant annet i gang med en seksårig videreutdannelse som skal utvikle vedkommende sin evne til å diagnostisere lidelser i bevegelsesapparatet. SVERIGE Sykepleiere I Sverige er utvidelsen av sykepleierkompetanse ansett som viktig og nødvendig for å møte fremtidens kompetanseutfordringer i helse- og omsorgstjenesten. Dette har ført til utviklingen av «avancerad specialistsjuksköterska», en yrkesrolle som faller mellom lege og sykepleier. Kompetansen erverves på masternivå og skal kunne istandsette sykepleiere til å overta en rekke legeoppgaver, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Mellom 2003 og 2008 ble et tyvetalls sykepleiere utdannet til «avancerad specialistsjuksköterska» ved Högskolan i Skövde. Denne utdanningen ble lagt ned men er planlagt startet opp igjen, med psykiatri og eldreomsorg som mulige fordypninger. Ved universitetet i Linköping ble det i 2012 startet en utdanning for «avancerad specialistsjuksköterska» med fordypning i kirurgi. Per dags dato finnes det fordypninger innen anestesisykepleie, distriktsykepleie, helse- og omsorg for barn og ungdom, intensivsykepleie, kirurgisk sykepleie, medisinsk sykepleie og psykiatrisk sykepleie. Muligheten for formalisert kompetanseutvikling på dette nivå bidrar sterkt til å forskyve grensene for oppgavedelingen mellom sykepleiere og leger. Fysioterapeuter I Sverige har ikke det svenske fysioterapiforbundet uttalt seg i forbindelse med endret oppgavedeling fra leger til fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten. I primærhelsetjenesten har det vært diskutert hvorvidt fysioterapeuter kan avhjelpe mangelen på allmennleger. Det hevdes blant annet at hver tiende pasient i primærhelsetjenesten kan vises direkte til fysioterapeut i stedet for til allmennlege, noe som kan bidra til å frigjøre legetid til allerede pressede leger (Andersson og Hertting 2012). Til tross for at det finnes lite i litteraturen om svenske erfaringer med oppgaveflytning fra leger til fysioterapeuter i sykehus, så har Helsedirektoratet per epost fra svenske landsting fått informasjon om deres erfaringer med slik oppgavedeling. Forskning Anna Strömberg (2004) har undersøkt svenske erfaringer med «avancerad specialistsjuksköterska» over en tiårsperiode utfra hvilke innvirkninger utviklingen av denne yrkesrollen har fått på pasientbehandling og helsetjenesten og hvilke muligheter den har gitt sykepleiere og pasienter. Hun viser til at oppfølging på en sykepleierdrevet hjertefeilklinikk, som innebærer pasientundervisning, helhetlig behandling og sosial støtte, har vist seg å forbedre overlevelsesmuligheter og evnen til egenpleie, samt redusere behovet for sykehustjenester, hos pasienter med hjertefeil. På bakgrunn av dette hevder hun at denne type oppfølgingsmodell også bør vurderes for pasienter i andre Resultater 55

57 europeiske land. Hun understreker at formell kompetanse kontinuerlig må utvikles og forbedres for å kunne imøtekomme kvalitetskrav, noe som gjør det viktig å satse på utdanning. Nettverksutvikling for hjertefeilsykepleiere på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå spiller en viktig rolle i denne utviklingen. Koinberg med flere (2002) har undersøkt brystkreftpasienters grad av tilfredshet med oppfølging basert på behov av spesialsykepleier. Kvinnene i studien ble vanligvis rutinemessig undersøkt av onkolog og oppfattet disse undersøkelsene som lite tilfredsstillende. I studien skulle kvinnene gjennomgå sykepleieroppfølging der behandlingen gikk utpå at kvinnene selv tok kontakt ved behov. Sykepleierne i studien var erfarne innen kreftområdet og hadde gjennomgått opplæring av onkologer. Det konkluderes med at sykepleieroppfølging er et godt oppfølgingsalternativ. Pasientene vært svært tilfredse med både kunnskapen og ferdighetene til sykepleierne. I 2004 ble sykepleieoppfølging av brystkreftpasienter ved behov sammenliknet med legeoppfølging i relasjon til tilfredshet og medisinsk sikkerhet (Koinberg m. fl. 2004). Denne studien konkluderer med at oppfølging av spesialsykepleier av kvinner med brystkreft på stadie 1 og 2 ikke avvek fra legeoppfølging, og gir høy grad av pasienttilfredshet og medisinsk sikkerhet. En sammenliknende studie av sykepleieroppføling kontra kirurgoppfølging av tarmkreftpasienter konkluderer med at sykepleieroppfølging utført av spesialopplært sykepleier oppnådde like høy grad av pasienttilfredshet som oppfølging av legespesialist (Strand m. fl. 2011). Denne form for oppfølging gikk heller ikke på kompromiss med medisinske kvalitet og sikkerhet, eller viste seg å være økonomisk dyrere enn legeoppfølging. På bakgrunn av dette blir sykepleieroppfølging anbefalt. Innen diabetes, hjerte- og karsykdom, lungesykdom og kreftpleie har det vært vellykket å erstatte legebesøk med sykepleierdrevne klinikker, noe som har gitt forskere grunnlag for å undersøke pasienters erfaring med sykepleierdreven revmatologiklinikk. Larsson med flere (2012) har undersøkt pasienters erfaringer med å erstatte annenhvert besøk hos revmatolog med sykepleierbesøk. De fant at sykepleieren og revmatologen komplementerte hverandre og at sykepleiertilskuddet gav kontrollbehandlingen et per helhetlig preg. Erfaringer Lege - sykepleier Sykepleier Matilda Fagerberg og overlege Per-Olof Nostell på kirurgisk klinikk, Urologsektionen ved Höglandssjukhuset i Eksjö har hatt svært positive erfaringer med blærekreftmottak drevet av sykepleiere. I 2005 utførte de en mindre studie på oppfølging av urinblærekreft som en sykepleieroppgave (Fagerberg og Nostell 2005). Bruken av fleksible cystoskoper har forenklet undersøkelsesmetoden betraktelig, og det har vist seg at assisterende sykepleiere raskt lærer seg å beherske tolkning av cystoskopiene. Denne erfaringen, samt en britisk studie, styrket forfatternes oppfatning om at oppfølging av kjent urinblærekreft kan være en del av en videreutdannet urologsykepleier oppgaver. Studien omfatter 50 kontroller av pasienter med kjent urinblærekreft utført av spesialopplært sykepleier. 23 tilbakefall ble oppdaget, samtlige av sykepleieren. En studie utført ved sentralsykehuset i Västerås på sykepleieroppfølging av pasienter som er opererte for endetarmskreft, og den konklusjon at sykepleiere vel så godt som leger kan ta seg av denne oppgaven, gav grunnlag til å innføre en ny ordning der sykepleiere læres opp til å overta tidligere legeoppgaver i forbindelse med både endetarmskreft og tykktarmskreft. Studien ble innledet i 2003 da en sykepleier personlig 56 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

58 ble delegert legeoppgaver som palpering av rektum og buk og utføring av rektoskopi etter opplæring av overlege. Bakgrunnen for denne endringen var at kolorektalkirurgene skulle få økt tid til nye pasienter. Se Strand m. fl ovenfor for mer informasjon om studien. Helsedirektoratet har fått opplyst på epost at det ved Centralsjukhuset Kristianstad har pågått/pågår betydelige endringer i oppgavedeling fra leger til sykepleiere når det gjelder oppfølging og kontroll på poliklinikk. Eksempler på dette er: Kirurgi - oppfølging og kontroll av pasienter som har gjennomgått bypassoperasjon av kar Ortopedi - oppfølging Kardiologi - oppfølging av pasienter med hjerteinfarkt og/eller PCI (ballongblokking av koronarkar), oppfølging av pacemakerpasienter, kontroll av ICD - (hjertestarter) pasienter, kontroll og assistanse ved innleggelse av implanterbar rytmeovervåker Diabetes - oppfølging av diabetespasienter med hensyn til insulinordinasjon Neurologi oppfølging av MS-pasienter. Dermatologi oppfølging bensår Øye nybesøk og oppfølging Videre opplyses det om at sykepleiere, siden få år tilbake, driver egne mottak. Dette gjelder hovedsakelig innen oppfølging. Innen enkelte spesialiteter, for eksempel på øyeområdet, tar sykepleiere også hånd om nybesøk i forbindelse med tilbakefall. Erfaringene er jevnt over gode. Det har ikke oppstått avvik i forbindelse med at sykepleiere har overtatt legeoppgaver. Det er ikke gjort noen særskilte evalueringer av disse endringene. Lege fysioterapeut På ortopedisk klinikk ved Skånes Universitetssjukhus har det i flere år foregått et arbeid med overflytning av postoperative kontroller (kne, skulder, fot, rygg) til fysioterapeuter. De siste to årene har også spesialutdannede fysioterapeuter blitt brukt til å ta i mot pasienter som henvises med ryggproblem. Etter legene innledningsvis har gjennomgått henvisningene, fordeles bortimot 80 % av alle henvisninger til fysioterapeut. Fysioterapeuten kan bedømme og foreslå behandling hos bortimot 80 % av disse pasientene. Resterende 20 % går til legene for operasjonsvurdering. Oppgaveflytningen fra lege til fysioterapeut har bidratt til en vesentlig ventetidsreduksjon for ryggpasienter slik at klinikken kan opprettholde ventetidsgarantien på 90 dager. Ved Akademiska Sjukhuset i Uppsala, er det nylig påbegynt et ryggprosjekt der fysioterapeuter tar hånd om endel nybesøk fra ventelisten til ryggseksjonens leger på ortopedklinikken. Opplegget er styrt og planlagt av en prosjektgruppe og oppdraget deles av to fysioterapeuter. Fysioterapeutene er opplært internt. Formålet med dette er å korte ventelistene til ryggspesialist, som har vært opptil 6 måneder. På denne måten både kompletterer og avlaster fysioterapeutene ryggkirurgene. Fysioterapeutene og ryggkirurg treffes én gang ukentlig i et møte for å klargjøre og bestemme pasientutfall og hvorvidt ryggkirurgen skal håndtere pasienten videre Ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset opplyses det om at det, utfra vurderinger gjort i 2012, er kommet frem til at fysioterapeuter med spesialisering på masternivå kan erstatte leger, dersom de får kompetanse til å foreta tidlige vurderinger for å sortere pasienter. Det er foreslått at det gjennomføres et pilotprosjekt på området ortopedi der Resultater 57

59 fysioterapeut utfører første besøk og gjør en vurdering om det eksempelvis bør utføres røntgen. FINLAND Sykepleier Finland har forholdsvis lang erfaring med utvidelse av sykepleierrollen, da spesielt når det gjelder oppgavedeling mellom sykepleier og leger i primærhelsetjenesten. Også i spesialisthelsetjenesten innenfor blant annet polikliniske konsultasjoner og på operasjonsstuen, har den finske sykepleieren avansert. I en presentasjon gjort av det finske helse- og sosialdepartementet tilgjengelig på internett kommer det frem at både leger og pasienter opplever det positivt at sykepleiere får utvidet sin rolle etter formell kompetanseheving (Vallimeies-Patomäki 2013). Blant annet kommer det frem at dette gir bedre tilgang til helsetjenester, bedre behandlingsflyt og bedre pasientundervisning. Totalt 14 % har vist negative holdninger til oppgavedeling fra leger til sykepleiere. Fra legenes ståsted kommer det frem at utvidede sykepleierroller gir leger mer pasienttid og forbedret tverrfaglig samarbeid. På den andre siden fører dette også til større arbeidsmengde for legene i tidlige faser av endret oppgavedeling, samt mer utfordrende tilfeller, noe som blir oppfattet som negativt. I følge en OECD rapport fra 2010 utvikles det stadig nye utdanninger for sykepleiere på masternivå, som har til formål å utvikle flere sykepleiere til mer avanserte roller (OECD 2010). Her kommer det også frem at legemangel, forbedret tilgjengelighet av helsetjenester og behovet for å øke kvalitet og behandlingsflyt er viktige nøkkelfaktorer for å promotere utvikling av avansert sykepleie i Finland. Erfaringer Til tross for at det har vært arbeidet mye med å utvikle sykepleierrollen til mer avanserte oppgaver i Finland har det ikke lykkes å innhente noe informasjon om erfaringer med endret oppgavedeling fra leger til sykepleiere i oppfølging og kontroll ved poliklinikk. Det er ikke funnet informasjon om erfaringer med endret oppgavedeling fra leger til fysioterapeuter i Finland Helsesekretærer og annet merkantilt personell Kapittelet omhandler bruk av helsesekretærer og annet merkantilt personell i nye og endrede roller. NORGE I Norge er helsesekretærkompetanse en mye ubrukt kompetanse. Helsesekretærer ved legesentre har ofte større ansvars- og oppgaveområde enn ved sykehusene. Norsk Helsesekretærforbund arbeider for at sykehusene skal bli kjent med hvilke ubrukte ressurser en helsesekretær besitter. Blant annet påpekes det at helsesekretærer, i motsetning til sykepleiere, har blodprøvetaking som en del av utdannelsen sin. Dette gjør at flere, blant annet Bioingeniørfaglig Institutt (BFI) mener denne oppgaven bør delegeres helsesekretæren dersom andre yrkesgrupper enn bioingeniører skal ta blodprøver. Dog presiseres det av BFI at denne oppgavens overordnede ansvar påligger til en hver tid bioingeniørene. At oppgaven med blodprøvetaking faller på helsesekretærene, i stedet for sykepleierne, frigjør også sistnevntes tid til å utføre andre, mer sykepleiefaglige oppgaver. Helsesekretærene innehar også kontorfaglig og datateknisk kompetanse, i tillegg til logistikkkompetanse til å tilrettelegge for pasientløp. I Norge har det vært en tendens til at det kuttes i sekretærstillinger, mye som følger av den konstante utviklingen av digital teknologi, blant annet talegjenkjenningssystemer og elektronisk pasientjournal. Kari Ilebrekk beskriver i sin masteroppgave hvordan endringer i helsesekretærers rolle og oppgaveområde er knyttet til legers og sykepleieres arbeidsoppgavefordeling (2008). Slik kan 58 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

60 press på sykepleiere legge grunnlag for at oppgaver forskyves, slik at det blir aktuelt å la helsesekretærene utføre enkle sykepleieoppgaver, slik som å ta blodprøver, for å avlaste sykepleiere. Disse kan igjen avlaste legene ved behov. Utviklingen fra legesekretærer til helsesekretærer med helsepersonellautorisasjon og bedre utdanningsforløp gir også rom for rolleutvidelse for denne yrkesgruppen. Grunnutdanning som helsesekretær kvalifiserer for videreutdanning i helseadministrasjon på fagskole. Erfaringer Ved St. Olavs Hospital på lungemedisinsk avdeling har to helsesekretærer overtatt oppgaven med blodprøvetaking fra bioingeniørene. Oppgaven ble opprinnelig gitt til sykepleierne, men da disse hadde det svært travelt ble oppgaven forskjøvet til helsesekretærene. Tidligere brukte sekretærene ved St. Olav svært lite av helseutdanningen sin og fungerte mest som rene sekretærer, men etter at nye teknologiske journalsystemer ble innført forsvant også en rekke sekretæroppgaver. At disse får brukt mer av det de er utdannet til og er gitt mer varierte arbeidsoppgaver oppleves som svært positivt, både for helsesekretærene og for sykepleierne. Også ved kreftklinikken ved sykehuset er prosedyrene endret. Her er det helsesekretærene som utfører blodprøver, i tillegg til å måle blodtrykk, puls, temperatur, høyde og vekt ved akuttinnleggelser og ved behov. De utvidede oppgavene kommer i tillegg til kontorfaglige oppgaver. Ved Rikshospitalet har helsesekretærer fått opplæring til å overta oppgaver som tidligere ble utført av psykologer, sykepleiere og bioingeniører. De nye oppgavene inkluderer blant annet ulike tester, EKG, blodtrykksmålinger og blodprøvetaking. Ved Drammen Sykehus, avdeling for medisinsk biokjemi arbeider det 12 helsesekretærer som alle får brukt bredden i grunnkompetansen sin i tillegg til å gjennomgå kompetanseheving. Oppgavene består blant annet av laboratoriearbeid, blodprøvetaking, håndtering av prøver fra både eget og andre sykehus, samt å sørge for videresendelser av prøver. Helsesekretærene rullerer daglig på ulike poster og har mye pasientkontakt. I tillegg utfører de en del eksternt arbeid, som utreiser til Lier sykehus for blodprøvetaking og en daglig rute innom seks legekontor for innhenting av prøver. Resultatet har vært at helsesekretærene avlaster bioingeniørene og at samarbeidet mellom disse yrkesgruppene har blitt tettere og bedre. I e-postkorrespondanse med fagforbundet Delta, som Norsk Helsesekretærforbund er tilsluttet, opplyses det om at helsesekretærer arbeider på laboratorium eller med blodprøvetaking ved følgende sykehus: Sykehuset Telemark avdeling Notodden, Ringerike Sykehus, Ålesund Sykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge, Stavanger Universitetssykehus og Sykehuset Østfold avdeling Sarpsborg. DANMARK I Danmark utgjør det stadige økte fokuset på kvalitet, pasientsikkerhet og mer helhetlige pasientforløp med påfølgende økt presset på helsepersonell, viktige årsaker til at ulike oppgaveflytningsalternativer blir valgt. Det er en uønsket ringvirkning at helsepersonells tid til kjerneoppgaver, som behandling, pleie og diagnostikk, spises opp til fordel for dokumentasjon og administrative oppgaver. De administrative oppgavene stiller på sin side høyere krav til administrasjonskompetanse. For å frigjøre helsepersonells tid fra slike oppgaver er det derfor Resultater 59

61 naturlig å overflytte disse til personell med ren administrativ bakgrunn eller til legesekretærer. Dette kan gi mer helhetlige og flytende pasientløp og bedre kvalitet på oppgavene som utføres. Samtidig kan det tenkes å ha sterk positiv effekt på arbeidsmiljø og rekruttering. Danmark utdanner legesekretærer til å ivareta funksjoner innenfor sykehusets administrative arbeidsområder. De skiller seg derfor ut fra de norske helsesekretærene, som har laboratoriearbeid og blodprøvetaking som en del av utdannelsen. Erfaringer På operasjonsavsnittet ved Bornholms Hospital har legesekretærer overtatt operasjonsbookingen, dette som følger av sykepleiemangel. Planleggingen, koordineringen og utarbeidelsen av operasjonsprogrammet ble tidligere utført av avdelingssykepleier i tett samarbeid med legesekretær. Det var sykepleierens ansvar å koordinere programplanleggingen med leger og operasjonspersonale. Legesekretæren tok seg av rene sekretæroppgaver. Endringen bestod av at legesekretæren overtok hele operasjonsplanleggingen med hensyn til programutarbeidelse, koordinering, planlegging og kunnskapsdeling mellom ulike avsnitt og bestilling av instrumentpakker. Operasjonsplanlegging har således blitt en av legesekretærens kjerneoppgaver. Dette har forbedret avdelingens planleggingskapasitet og sørget for færre avlysninger av operasjoner. Ved Bornholms Hospital på medisinsk avdeling har legesekretærer overtatt tidligere legeoppgaver med blant annet å registrere data til NIP-databasen (Det Nationale Indikatorprojekt) og skrive epikriser. Bakgrunnen for den endrede oppgavedelingen var at rapporteringen til NIP-databasen la et økt tidspress på legene, samt at avdelingen opplevde det som en utfordring å ivareta tidsbestemte leveringer av epikriser i tråd med oppstilte servicemål. Legesekretærene utfører rapportering av data vedrørende apoleksi og hjertesvikt etter et legeutfylt skjema. Som et ledd i oppgaven utskriver legesekretærene lister fra de pasientadministrative systemer vedrørende diagnoser som skal rapporteres til NIP-databasen, i tillegg til å sørge for at skjemaene til utfyllelse er tilgjengelige ved de relevante sengeavsnitt eller poliklinikkavsnitt, samt i mottaket. Det formelle ansvaret for rapporteringen påligger overlegen. Epikriseskrivingen har blitt tilrettelagt for legesekretærene ved at utskrivningsnotatene inneholder nødvendig informasjon for at epikrisen blir fullstendig, slik at legen skal diktere diagnosekoder, prosedyrekoder mm. Utskrivningsnotatene brukes således som mal for epikrisen. Denne endringen har sikret en mer systematisk oppfølging og flere pasienter rapporteres i tide til NIP. Legesekretærene har også forbedret behandlingsflyten ved å ta over epikriseskrivingen. Opplysninger som ble fremstilt via pasientsystemer og journal, fremgår nå av utskrivningsnotatene. Epikrisene kan dessuten sendes raskere til allmennlege slik at etterbehandling og videre pasientforløp blir hurtigere iverksatt. På fysiologisk klinikk ved Rigshospitalet er det ansatt en avdelingsadministrator. Årsaken til dette var at klinikkledelsen brukte betydelig mye tid på administrative oppgaver i tillegg til å behøve hjelp til mer komplekse økonomiske oppgaver. Det fantes i tillegg et behov for å sikre at disse oppgavene ble utført i tråd med kvalitetshensyn. Ved å ansette spesialisert administrativt personale til å ta seg av slike oppgaver har klinikkledelsen fått frigjort tid til oppgaver relatert til pasientbehandling, forskning og undervisning. På overlegenivå oppleves det positivt at avdelingsadministratoren kan bidra med støtte i 60 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

62 koordinasjonsoppgaver. Disse medarbeiderne fungerer som støttefunksjon til klinikkledelsen i henhold til drifts- og utviklingsspørsmål, økonomi- og aktivitetsstyring og utvikling av administrative verktøy. Ved Vejle og Give Sygehus på anestiologisk avdeling er det innført begrepet «sundhedsservicesekretær». Dette er en utvidelse av legesekretæren til å overta en rekke administrative og praktiske oppgaver som lå utenfor legesekretærens område. Oppgavene inkluderer blant annet klargjøring av journaler i forkant av operasjon, renskriving av operasjonsprogrammer i tillegg til en rekke praktiske oppgaver. Dette har frigjort avdelingssykepleierens tid til å ivareta helsefaglige oppgaver og minsket stress for lederne. På Klinikk for Patologisk Anatomi ved Sydvestjysk Sygehus, Esbjerg har legesekretærer frigjort bioanalytikeres (tilsvarende bioingeniører) tid til kjerneoppgaver ved å ivareta alle oppgaver tilknyttet mottakelse, registrering og prøvemerking. Dette ble besluttet som følger av ineffektive arbeidsprosesser. SVERIGE I Sverige er begreper som läkarsekreterare, vårdadministrator, medicinsk sekreterare og hälso- och sjukvårdssekreterare betegnende for ulike administrative funksjoner ved sykehus. Slike titler oppnås etter utdanning ved yrkeshögskola, tilsvarende den norske fagskolen. Ansatte med denne bakgrunn tar seg av oppgaver relatert til blant annet pasientrelatert pleie- og behandlingsdokumentasjon, ITstøtte og personaladministrasjon. Dersom den ansatte i tillgg innehar ledelsesevne- og erfaring vil vedkommende kunne arbeide som klinikkassistent eller såkalt administrerende enhetssjef. I Sverige, som i Danmark og Norge, har skjedd en betydelig økning av administrative oppgaver relatert til krav om dokumentasjon, som igjen spiser opp helsepersonells tid til mer medisinsk- og pleierelaterte oppgaver (Nordin 2013). Dette bidrar til behov for nytenkning rundt bruk av yrkesgruppene som nevnt innledningsvis. Slikt personell har tidligere vært utsatt for betydelige nedskjæringer, men det er nå et anerkjent faktum at disse representerer verdifulle ressurser som kan brukes til å avlaste annet helsepersonell, noe som blant annet kommer av utdanningsforbedring og utvikling (Thornblad 2012). Et prosjekt utført på oppdrag fra Västerbottens Läns Landsting har undersøkt hvordan legenes administrasjonsbyrde kan minskes (Bergström 2012). Et av forslagene til tiltak er å overgi endel legeadministrativt arbeid som ikke krever medisinsk kompetanse til annet personal, slik som medisinske sekretærer. Erfaringer På en ortopedklinikken ved Skånes Universitetssjukhus i Malmö pågår det et prosjekt der ulike yrkesgrupper, deriblant såkalte medicinske sekreterare, overtar administrative oppgaver for å avlaste legene. Prosjektet har sprunget ut fra en idé en erfaren medisinsk sekretær fikk etter i en årrekke å ha vært vitne til den stadig økende mengden dokumentasjonskrav og presset det påførte legene. Vedkommende satte sammen en prosjektgruppe der alle yrkesgrupper var representerte, med formål å undersøke og diskutere hvilke administrative oppgaver som var egnet til og flyttes på. Prosjektet høstet delte meninger blant sykepleierne og hjelpepleierne. Legene derimot var svært entusiastiske. Sistnevnte utarbeidet en liste over 18 ulike arbeidsoppgaver de ønsket å bli fritatt fra. Disse var blant annet å signere behandlingsplaner, skrive ut henvisninger til fysioterapeuter og søke etter sengeplasser for akuttinnleggelser. I tillegg er virksomheten Resultater 61

63 blitt organisert i team med tilknyttede sekretærer. Disse såkalte teamsekretærene har fått utvidet sitt ansvarsområde til å innbefatte oppgaver som journalskriving, arbeid med mottaksvirksomhet, innkallelser og ventelistekoordinering. Dette har gitt gode resultater i henhold til effektivitet og ressursutnyttelse. Helsedirektoratet fått opplyst på epost at det ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Västra Götalandsregionen i 2012 pågikk et arbeid med å undersøke mulighetene for en omfordeling arbeidsoppgaver mellom yrkesgrupper med det formål å effektivisere virksomheten og avhjelpe ressursmangel. Her er blant annet oppgaveforskyvning fra helsepersonell til administrativt personell nevnt Vurderinger Litteratursøk viser at det er gjennomført lite ren forskning på oppgavedeling mellom helsepersonell. Likevel er det publisert en rekke artikler, leserinnlegg og så videre der erfaringer og synspunkter drøftes. Oppgavedeling mellom lege og sykepleiere dominerer. Danmark er kommet lengst i Norden og arbeider systematisk med å forankre oppgavedeling i den danske helsetjeneste, fra myndighetsnivå til fagorganisasjoner ned til ledere og medarbeidere i sykehusene. Sverige har latt seg inspirere av danskene og følger etter. I Norge pågår en rekke prosjekter som ventes evaluert i løpet av KONKLUSJON Fleksibel og smart oppgavedeling mellom helsepersonell i spesialisthelsetjenesten er avgjørende for best mulig pasientflyt og kortest mulig ventetid på behandling. Kartleggingen som er omtalt i denne rapporten, viser at mange helseforetak er opptatt av dette. Flere enn man kunne anta på forhånd har gjort endringer i oppgavedeling for å effektivisere arbeidsflyten. Å se hele pasientløp under ett og analysere de enkelte elementene i arbeidsprosessen, er et utgangspunkt mange benytter for å se hvilke endringer det er behov for. Kartleggingen tok for seg yrkeskategoriene spesifisert i oppdraget. Tilbakemeldingene viste imidlertid at oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten ikke bare er knyttet til disse, men at mange andre personellgrupper også er involvert i slike endringsprosesser. Hvilke personellgrupper som er involvert varierer med behovet i det det lokale helseforetaket. Personlige egenskaper og holdninger er viktige forutsetninger for å lykkes. Kartleggingen har et begrenset omfang, og resultatene kan ikke anses som fullstendige. Siden svært få av prosjektene er skriftlig evaluert, kan ikke denne kartleggingen skriftlig dokumentere effekt på økonomi, redusert ventetid eller raskere arbeidsflyt. Mange mener likevel at gjennomførte endringer har hatt effekt. Bildediagnostikk og patologi er essensielle i utredning og oppfølging av kreftpasienter. Etterspørselen etter tjenestene øker stadig. Det er klare tilbakemeldinger om forbedret og raskere arbeidsflyt der 62 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

64 radiografer har overtatt ultralyd og beskriver bilder og bioingeniører preparerer vevsprøver. Dette bidrar til å gi klinikerne raskere svar til bruk i videre pasientforløp. Ventelisten er kanskje ikke kortere fordi etterspørselen stadig øker, men den enkelte pasient eller vevsprøve bruker kortere tid gjennom systemet, og det er en gevinst i seg selv. Det fremgår også at der sykepleiere eller fysioterapeuter tar over noen av legekonsultasjonene på poliklinikken, har driften blitt mer rasjonell. Tilbakemeldingene viser at både pasientene og helsepersonell er mer fornøyd. Det er i kategorien lege sykepleier det er funnet flest eksempler på oppgavedeling.. På enkelte områder er oppgavedeling mer kontroversielt enn andre, for eksempel å la spesialutdannede sykepleiere utføre endoskopi. Å åpne for assistenter på operasjonsstuer er et annet eksempel som har vakt mye motstand på fagforeningsnivå. Generelt kan man si at profesjonsstrid har bidratt sterkt til å hindre oppgavedeling på de fleste områder i sykehus. En annen årsak til at ikke flere har lyktes, kan være manglende forankring hos ledelse og helsemyndigheter. Danmark fremstår som det land i Norden som har kommet lengst med oppgavedeling. Bildet av skarpe profesjonsgrenser som til tider har preget debatten, er i ferd med å snu. Ledere og medarbeidere finner hele tiden bedre og kortere veier til løsning av oppgavene. Bernt Hansen, formann for Danske Regioner uttaler: «Vi vil have, at opgaverne bliver placered der, hvor de bliver løst bedst både i forhold til kvalitet, ressourcer og hensyn til organiseringen. Opgaveglidning er med til at sikre, at medarbejdernes kompetencer og ressourcer bruges bedst mulig til fordel for patienterne.» (Danske Regioners nettside 2010). Han fremholder også at oppgavedeling er med på å styrke arbeidsgleden og gjør det mulig for medarbeidere å bruke og utvikle sin kompetanse innenfor nye områder der de kan bli utfordret. Videre sier han at bærekraftige løsninger utvikles best av ledere og medarbeidere lokalt slik at løsningene passer med de særlige behov som finnes på den enkelte arbeidsplass. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har utarbeidet en «Inspirasjonskatalog» og opprettet en referansegruppe for oppgavedeling for helsepersonell med deltagelse fra regionene og fagorganisasjonene. Gruppen møtes fire ganger per år og drøfter oppgavedeling. Databasen «VIS» er utviklet for at sykehusene skal kunne dele kunnskap og erfaringer seg imellom. Oppgavedeling har solid forankring både hos helsemyndigheter og i regionene. Denne rapporten gir et inntrykk av erfaringer med oppgavedeling i Norge og nordiske land. For å kunne analysere effekten av oppgavedelingsprosjekter mer nøyaktig må det gjøres grundigere undersøkelser. Ett regionalt helseforetak har lyst ut midler til prosjekter som dreier seg om endret oppgavedeling (jobbglidning). Dette har resultert i oppstart av flere prosjekter der mange ennå ikke er ferdig evaluert. Mange av prosjektene er i avslutningsfasen og presenteres på seminar i september. Helsedirektoratet imøteser disse evalueringene med stor interesse og regner med å kunne komme tilbake til disse i neste rapport som har leveranse 15. november. «Økt kunnskap gjør jobben mer meningsfylt» (Merete G. Nordstad). Dette er også en erfaring i denne kartleggingen. Konklusjon 63

65 4. REFERANSER Alvestad, L., P. C. Valle, og A.R. Broderstad A comparision of health related quality of life in IBD patients between nurse-led outpatients clinic and conventional follow-up. Journal of Crohns s and colitis. Vol. 7. Tillegg 1. Side: S251. Sammendrag hentet 29. juli 2013 fra: https://www.eccoibd.eu/publications/congress-abstract-s/item/p600-a-comparison-of-health-related-quality-of-life-in-ibdpatients-between-nurse-led-outpatients-clinic-and-conventional-follow-up.html Andersson, V. og A. Hertting «Sjukgymnaster frigör läkartid». Jnytt. 9. april. Hentet 29. august 2013 fra: Bergström, E Vårdadministrative resurser läkaradministration. Hentet 28. august 2013 fra: Berndt, A «Biomedicinska analytiker kan!» Hentet 7. august 2013 fra: Brealey S., A. Scally, S. Hahn, N. Thomas, C. Godfrey, og A. Coomarasamy. (2005): Accuracy of radiographer plain radiograph reporting in clinical practice: a meta-analysis. Clinical Radiology, 60: doi: /j.crad Dall, M «Gastroenterologisk endoskopi er (fortsat) primært en lægelig opgave!» Ugeskrift for læger. 169(17):1591. Dansk Forening for Radiologisk Mammadiagnostik «Formandens beretning». Hentet 20. august 2013 fra: DBIO (Danske bioanalytikere) Brug bioanalytikeren bedre. [PDF]. Hentet 23. juli 2013 fra: %2F%2Fwww.dbio.dk%2Fdownload.php%3Fid%3D &ei=M60gUqzbEsKO5ATc24D ACQ&usg=AFQjCNE0RNShnOmZ5ZeRdWlbLdtf5BQZww DSPAC (Dansk Selskab for Patologisk Anatomi & Cytologi) «DSPAC s Udvalg for kvalitetsudvikling. Resultater for spørgeskema ang. opgaveglidning». Hentet 23. juli 2013 fra: Fagerberg, M. og P. O., Nostell Uppføljning av urinblåsecancer en uppgift för urologsjuksköterska? Läkartidningen. 102(30-31): Hentet 24. juli 2013 fra: 64 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

66 Fossmark, R., M. Bretthauer, og B. I. Gustafsson «Hvem bør utføre endoskopier?» Tidsskrift for Den norske legeforening. 133(11):1171. doi: /tidsskr Helse- og omsorgsdepartementet. Sammen mot kreft. Nasjonal kreftstrategi Oslo: Helseog omsorgsdepartementet. Ilebrekk, K Helsesekretærer i klinisk virksomhet, Sørlandet Sykehus HF. Hvilke faktorer påvirker denne rollen? I hvilken retning endres rollen? ATM-skriftserie nr. 22. Bergen: Stein Rokkan senter for flerfaglige studier. Hentet 27. august 2013 fra: Jelsness-Jørgensen, L-P, T. Bernklev, M. Henriksen, R. Torp og B. Moum Is patient reported outcome (PRO) affected by different follow-up regimens in innflammatory bowel disease (IBD)? A one year prospective, longitudinal comparision of nurse-led versus conventional follow-up. Journal of Crohn s and Colitis. 6(9): Doi: /j.crohns Johansen, L. W Opgaveglidning ved mammografiscreening Muligheder for og barrierer imod at radiografer gransker screeningmammografier. Master of Public Health. Københavns Universitet. Hentet 5. august 2013 fra: _254._Johansen Lena_Westphal.pdf/ Jørvad, M «Bekymring over teknikere på operationsstuen». Hentet 23. august 2013 fra: Kildal, N. H Erfaringer med innføring av sonografer i norske bildediagnostiske avdelinger. Masteroppgave i helsevitenskap. [pdf]. Hentet 1. august 2013 fra: Koinberg, I-L., L. Holmberg og B. Fridlund Breast cancer patients satisfaction with a spontaneous system of check-up visits to a specialist nurse. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 16: doi: /j x Koinberg, I-L., B. Fridlund, G-B., Engholm og L. Holmberg Nurse-led follow-up on demand or by a physician after breast cancer surgery: a randomised study. European Oncology Nursinc Society. 8: doi: /j.ejon Lauridsen, C., P. Lefere, O. Gerke, S. Hageman, J. Karstoft, og S. Gryspeerdt Comparison of the diagnostic performance of CT colonography intepreted by radiologists and radiographers. Insights Imaging. 4: doi: /s x Lillemoen, M «Nye roller i helsevesenet». Oppland Arbeiderblad. 30. januar. Hentet 2. august 2013 fra: Nordin, E «Administrationsbörden har exploderat under senare år». Hentet 28. august 2013 fra: Referanser 65

67 OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) Nurses in advanced roles: A description and evaluation of practices in 13 developed countries. doi: /5kmbrcfms5g7-en Qvist, N «Gastroenterologisk endoskopi er primært en lægelig opgave!» Ugeskrift for læger. 167(46):4383. Regjeringen «Krav til bedre og raskere kreftbehandling. Hentet 1. juli 2013 fra: Sletteng, S «Ny kreftstrategi viktige yrkesgrupper ikke nevnt». Bioingeniøren. 5. juni. Hentet 11. juli 2013 fra: Socialstyrelsen Nationella Planeringsstödet 2013 tilgång och efterfrågan på vissa personalgrupper innom hälso- och sjukvård samt tandvård. Hentet 25. august 2013 fra: Storvik, A. G «Patologmangel er kreftflaskehals». Dagens Medisin. 12. april. Hentet 1. juli 2013 fra: Strand, E., I. Nygren, L. Bergkvist og K. Smedh Nurse or surgeon follow-up after rectal cancer: a randomized trial. Colorectal Disease. 13(9): doi: /j x Strömberg, A Nurse-led heart failure clinics: Swedish experiences of Advanced Nurse Practice during 10 years. Pflege. 17(4): Sammendrag hentet 28. august 2013 fra: Sundar, T Legeoppgaver på avveie. Tidsskrift for Den norske legeforening. 122(3): Hentet 25. juli 2013 fra: Suurküla, M. B Svensk patologi en översyn och förslag till åtgärder. Hentet 7. august 2013 fra: https://vardforbundet.se/documents/v%c3%a5rdfokus/rapport%20patologi% pdf Svane Knudsen, D «Radiografer kan lave røntgenlægers arbejde.» Hentet 5. august 2013 fra: Sørensen, E. E Bak masker og lukkede døre: En etnografisk undersøgelse af operationsassisterende funktioner i dansk hospitalsvæsen. Hentet 29. juli 2013 fra: masker_og_lukkede_doere.pdf Thornblad, H Så ska läkare avlastas administrativ arbetsbörda. Hentet 28. august fra: Törnqvist, M Endoskoperende sjuksköterskor. En vinst for pasienten? Hentet 26. august 2013 fra: 66 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

68 Vallimies-Patomäki, M Redistribution of tasks in health care in Finland. New roles of nurses and nursing personnel. [Powerpoint]. Presentert av det finske helse- og sosialdepartement. Hentet 28. august 2013 fra: Van den Biggelaar F.J.H.M., P.J. Nelemans, og K. Flobbe. (2008): Performance of radiographers in mammogram interpretation: A systematic review, The Breast, 17: doi: /j.breast Vigeland, E Profesjonsgrenser i medisinsk bildediagnostikk. Tid for en ny arbeidsdeling? Masteroppgave i helseledelse og helseøkonomi. Universitetet i Oslo. Hentet 26. juli 2013 fra: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/30209/vigelandxe.xduoxpdf.pdf?sequence=1 Vikestad, K. G Er det samfunnsøkonomisk forsvarlig å la radiografer med videreutdanning i ultralyd utføre ultralyd av øvre abdomen? En kost/nytteanalyse fra tre radiologiske avdelinger ved Sykehuset Innlandet. Masteroppgave i helseledelse og helseøkonomi. Universitetet i Oslo. Hentet 26. juli 2013 fra: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34564/master-k-g-vikestad.pdf?sequence=2 Vuorinen, R., E. Heino, og R. Meretoja Endoscopy Nurse as a Patient Care Coordinator. The Expanded Role of the Competent Nurse in the Gastroenterology Setting. Gastroenterology Nursing. 32(6): doi: /SGA.0b013e3181c Wiig, F. W Overarbeidende patologiavdelinger: Er jobbglidning løsningen? Bioingeniøren. Tidsskrift for Nito Bioingeniørfaglige Institutt. Hentet 11. juli 2013 fra: Ylinen, E-R., K. Vehviläinen-Julkunen, og A-M Pietilä Nurses knowledge and skills in colonoscopy patients pain management. Journal of Clinical Nursing. 16: doi: /j x Zur-Mühlen, B. V «Skrikande brist på patologer». Hentet 7. august 2013 fra: Østby, B. A «Sykepleiere assisterer under robot-operasjoner». Hentet 26. juli 2013 fra: Referanser 67

69 5. VEDLEGG 5.1 Vedlegg 1 - Søkeord NORSK Arbeidsoppgavedeling Arbeidsoppgavefordeling Arbeidsoppgaveomfordeling Delegering Gruppekompetanse Helseteam Operasjonstekniker - søkt Operasjonsassistent sykehus - søkt Oppgavedeling Oppgavefordeling Oppgaveomfordeling Oppgaveoverføring Patologi lege sykepleier - søkt ENGELSK: Task change Task transfer Transfer of tasks Task shift Norway - søkt Skill mix Skill mix nurse Norway - søkt Skill mix hospital søkt Skill mix hospital Norway søkt Skill substitution Personnel mix Reprofiling Staffing levels Staffing mix Changing roles Group s competence in practical handling of patients 68 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

70 DANSK: Faggrænsebrydning Fleksibel opgavevaretagelse Jobdeling Jobglidning Opgaveflytning Opgaveforskydning Opgaveglidning SVENSK: Uppgiftsglidning ISLANDSK: Verkaskipting starfsstétta (yrkesmessig arbeidsdeling) Hjúkrunarfræðingur (sykepleier) Vedlegg 69

71 5.2 Vedlegg 2 - Questback presentasjon Presentasjonen nedenfor viser resultatene fra spørreundersøkelsen i hovedtrekk. 70 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

72 Vedlegg 71

73 72 Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten

Oppgavedeling I spesialisthelsetjenesten

Oppgavedeling I spesialisthelsetjenesten Oppgavedeling I spesialisthelsetjenesten Kartlegging av erfaringer med endret oppgavedeling I Norge og andre nordiske land Utvalgsmøte i NUFHO 13.09.13 Oppdraget Helsedir 1. sept. Kunnskapssenteret. 1.sept.

Detaljer

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Bedre oppgavedeling Behov for kompetanse Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Klart vi skal! Disposisjon Hva er oppgavedeling? Hvordan ser fremtiden ut? Hva har LDS gjort på kompetanseheving

Detaljer

Prosjekt: Jobbglidning innen bildediagnostikk ved Sykehuset Levanger, Ultralydundersøkelser utført av radiograf Fra legeoppgave til radiografoppgave.

Prosjekt: Jobbglidning innen bildediagnostikk ved Sykehuset Levanger, Ultralydundersøkelser utført av radiograf Fra legeoppgave til radiografoppgave. Med. Serv. klinikk Avd. for bildediagnostikk v/ Gunnvor O. Brandseth Sykehuset Levanger Postboks 333 N-7601 LEVANGER E-post: postmottak@hnt.no www.hnt.no Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr:

Detaljer

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle

Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle Etterutdanningsuka for spesialsykepleiere OUS Oversikt over foredraget Oppgaveglidning/deling definisjon

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk Nasjonalt topplederprogram Hege Rolstad Skjæveland Sandnes, 26.1.2016 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Ifølge Nasjonal helse-

Detaljer

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH

Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH Oppgavedeling som en løsning på utfordringer i driften ved en kirurgisk klinikk NSH 10/9-2013 Lars R. Vasli Klinikksjef Kirurgisk Klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Klinikk for kirurgi - LDS Særlige

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide?

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Anna Pettersen forbundsleder Norsk Radiografforbund Radiografiens dag 8.november 2007 Høgskolen i Gjøvik Bør radiografer gis utvidede roller? (stikkord fra

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bruk av beskrivende radiografer i tolkning og rapportering av skjelettbilder ved Sykehuset i Vestfold HF

Utviklingsprosjekt: Bruk av beskrivende radiografer i tolkning og rapportering av skjelettbilder ved Sykehuset i Vestfold HF Utviklingsprosjekt: Bruk av beskrivende radiografer i tolkning og rapportering av skjelettbilder ved Sykehuset i Vestfold HF Nasjonalt topplederprogram Ronald Kvamme Kull 11 Tønsberg, 02.11.11 Bakgrunn

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning Helse Midt-Norge Avdeling for helsefag, forskning og utdanning Omstilling 2012-2017 Helse Midt-Norge vil stimulere prosjekter som bidrar til nye måter å løse oppgavene på. Stikkord: Jobbglidning; færre

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 18. desember 2014 Saksbehandler: Fagdirektør Vedlegg: SAK 72/2014 ARBEID MED PASIENTFORLØP - PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse

Detaljer

Prosjekt jobbglidning

Prosjekt jobbglidning Prosjekt jobbglidning Sykepleierkonsultasjoner Revmatologisk poliklinikk Ålesund sjukehus Prosjektpresentasjon september 2013 Kristin Grepstad Mørkeseth Revmatologisk avdeling, Ålesund Eneste revmatologiske

Detaljer

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Fagområder Tiltak Ansvar Status pr februar 2016 Frist Psykologspesialister

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Oppgavegliding av blodprøvetaking mellom laboratoriene og akuttmottak, Haugesund sjukehus

Oppgavegliding av blodprøvetaking mellom laboratoriene og akuttmottak, Haugesund sjukehus Oppgavegliding av blodprøvetaking mellom laboratoriene og akuttmottak, Haugesund sjukehus Nasjonalt topplederprogram Anna-Marie P. Tveita Haugesund 6. nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring for

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene

Detaljer

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Strategisk kompetanseplan fase 2 Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Prosjektorganisering Prosjektmandat strategisk kompetanseplan fase 2 Rekruttere Utvikle gode og effektive rekrutteringsprosesser Stabilisere

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Vivi-Ann Sandersen Fagutviklingssykepleier Operasjonsavdelingen, AKU, Oktober 2015. Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken, OUS

Vivi-Ann Sandersen Fagutviklingssykepleier Operasjonsavdelingen, AKU, Oktober 2015. Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken, OUS Vivi-Ann Sandersen Fagutviklingssykepleier Operasjonsavdelingen, AKU, Oktober 2015 1. Befolkningens sammensetning og behov endres Høyere alder mennesker >80 år øker med 2 % pr. år Økt behov for behandling

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Helse Midt Norge RHF Oppfølging av Styringsdokumentet for 2015 I foretaksmøte som ble holdt den 12.2.2015 ble St. Olavs Hospital bedt om å legge fram planer for å redusere ventetider, implementere standardiserte

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04. PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.13 Godkjent: Ola D Sæther Dato: 23.04.13 Innhold 1 BAKGRUNN... 3

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015 Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Forløpskoordinatorrollen er viktig Sommerferie avvikling

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK

Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK Nasjonalt topplederprogram Jan-Petter Odden Oslo 08.04.16 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser SAKSFREMLEGG Sak 11/10 Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Nasjonalt topplederprogram Gunn Hege Valøy Bodø, april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Hensiktsmessig oppgavedeling

Hensiktsmessig oppgavedeling Hensiktsmessig oppgavedeling En mulighetsstudie i barnehage-, skole og helsesektoren www.afi.no Utgangspunktet: samfunnsmessige utfordringer Økt behov for og redusert tilgang til arbeidskraft som følge

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Hvordan håndtere økende behov for radiologiske

Hvordan håndtere økende behov for radiologiske Hvordan håndtere økende behov for radiologiske tjenestert Hans Petter Aarseth divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Disposisjon Hvordan er organiseringen av det radiologiske tilbudet Antall undersøkelser

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering.

1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 22.01.15 SAK NR 005 2015 IMPLEMENTERING AV PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering.

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter Nasjonalt topplederprogram Randi Hansen Vikhammer vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Barne- og ungdomsklinikken består

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Saksframlegg VENTETIDER OG FRISTBRUDD. Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015. Forslag til vedtak:

Saksframlegg VENTETIDER OG FRISTBRUDD. Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015 VENTETIDER OG FRISTBRUDD Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om arbeidet med ventetid og fristbrudd

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Bakgrunn: Høsten 2014 direktøren utfordrer operasjonsavdelingen i Arendal til å øke effektiviteten på operasjonsstuene. Ligger allerede

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål.

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Endringsoppgave: Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Nasjonalt topplederprogram Inger Larsen Oslo, 26.10.2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Akuttmottakets kjerneoppgave

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11.

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Oppdrag som en del av LUO Gjennomført en stor organisatorisk endring i UNN etterpå skulle ny struktur

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Saken gjelder:

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Solgunn Marie Haddeland m.fl. Styresak 84/15 Rekruttering, kompetanse og ressursstyring Arkivsak

Detaljer

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet OPPSLAG I OG BRUK AV PASIENTJOURNALEN Journalen er et viktig verktøy

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 14/4391- Vår ref.: 14/10075-7 Saksbehandler: Elisabeth Olafsen Dato: 08.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til ny

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid

Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid Nasjonalt topplederprogram Eva Stensland Tromsø 30.03.15 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn: Medisinske

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer