MØTENOTAT. Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Arkivref: 2015/989 GLA002 Dato:

Transkript

1 Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Arkivref: 2015/989 GLA002 Dato: MØTENOTAT Utvalg/møte i: Forskningsadministrativt forum Møteleder/referent: Pål Vegar Storeheier/ Gølin I. Larsen Møtedato: 1. desember 2015 Til stede: Pål Vegar Storeheier (AFU), Sølvi B. Anderssen (AFU), Randi Østhus (AFU), Gølin I. Larsen (AFU), Tore Guneriussen (NT-fak), Børge Damsgård (BFEfak), Lise Myrvang (Jurfak), Ståle Liljedal (Helsefak), Inger Kaisa Bækø (TMU), Kari Riddervold (UB), Isabelle Guissard (Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag) Forfall: Hanna Horsberg Hansen (Kunstfak), Saksliste: Orienteringer Bruk av bibliometriske verktøy ved UiT v/ seniorrådgiver Randi Østhus Forskningsportal på nett, se lenke: Eventuelt Orienteringer: UiT har delegasjon på klimakonferansen i Paris, UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC): Conference of the Parties, Paris 30. nov.-11.des Frist 1. desember 2015 for å melde inn kandidater til Marie Curie programmet ved UiT. Det blir ny runde med tematiske satsinger våren Søknadsfristen blir i perioden medio april til primo mai ADM2020 prosess innen forskningsadministrasjon er utsatt til januar Fusjon med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik: Arbeidsgruppe FoU- og formidling har levert sin rapport, lenke Organiseringen av administrasjonen etter fusjonen vil fastsettes innen Norinnova fikk anbudet på kommersialiseringstjenester ved UiT. Studentweb åpner for alle 8000-emner fra 15. desember Det er lyst ut ledige plasser i førstelektorprogrammet fra høsten Frist for instituttene til å oversende søknader til AFU/ førstelektorutvalget er 5. januar Syv professor II- stillinger fordelt innenfor VRI Troms. Fem kvinnelige professor II-stillinger fordelt. To til vil fordeles til de som står på venteliste (TMU og BFE-fak). Det vil bli utlyst en juriststilling ved AFU. Seniorrådgiver og jurist Espen Eidlaug slutter i AFU fra 1. februar Ny indikator for publiseringsdata kommer i 2016 Planlagte styresaker: o Postdoktorfordeling (fullmaktsak) o CIRFA (februar 2016) o Refordeling av rekrutteringsstillinger (mars 2016) o UiTs priser (mars 2016) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 o Revisjon av ph.d.-forskriften for å få inn midtveisevaluering, og HiN sitt ph.d.- program (mai 2016) o Forsknings- og utdanningsmeldinga 2015 (juni 2016) Bruk av bibliometriske verktøy ved UiT v/ seniorrådgiver Randi Østhus Bibliometri er forskning, analyser og indikatorproduksjon basert på data om vitenskapelig publisering. Datagrunnlaget for bibliometriske analyser leveres i tillegg til Cristin, i hovedsak av to kommersielle aktører, Thomson Reuters og Elsevier. Disse har i økende grad rettet fokus mot å selge software-løsninger. UiO har brukt verktøyet InCites i perioden , men har nå kontrakt med SciVal (Elsevier). På nasjonalt nivå jobbes det for å inngå en nasjonal avtale med en av de kommersielle tilbyderne. UiT må ta stilling til om og hvordan vi skal ta i bruk slike verktøy. Forumet foreslår at UiT nedsetter en arbeidsgruppe bestående av rådgivere i Cristin-forumet supplert med rådgivere innen eksternfinansiering som skal vurdere, og komme med anbefalinger om bruk av bibliometriske verktøy ved UiT. Presentasjon til Randi Østhus er vedlagt notatet Forskningsportal på nett KSA jobber med nye internettsider for UiT, og bhar i den forbindelse laget et utkast til ny forskningsportal på nett, Forslaget til ny forskningsportal på UiTs internettsider ble drøftet. Blant annet kom det innspill på at det er uklart hvem som skal være målgruppen for denne forskningsportalen Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt. Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør Gølin Irene Larsen rådgiver UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Bruk av bibliometriske verktøy ved UiT Forskningsadministrativt forum 1. desember 2015

4 Hva er bibliometri? Forskning, analyser og indikatorproduksjon basert på data om vitenskapelig publisering Fått viktig rolle som analytisk redskap for å følge utviklingen i et stadig mer omfattende og globalt forskningssystem Økt vitenskapelig aktivitet og publisering > større behov for statistikk og indikatorer om fagområders utvikling, samarbeidsrelasjoner og hvor mye ulike publikasjoner benyttes som grunnlag for videre forskning (siteringer) Også et eget forskningsfelt

5 Bibliometriske data, statistikk, indikatorer og forskning Grunnlagsdata Leveres i hovedsak av Thomson Reuters (WoS, 1963) og Elsevier (Scopus, 2004) Må kvalitetssikres og bearbeides, «vaskes»! Kan ev. suppleres med CRIStin-data Statistikk og indikatorer Vise utvikling i vitenskapelig aktivitet/produksjon (fordelt på fagdisipliner, institusjoner, nasjoner osv.), produktivitet, bruk av tidligere forskningsresultater (siteringer), samarbeidshyppighet og omfang etc. Teller publikasjoner/forfatterandeler, siteringer, samforfatterskap Evalueringer, rapporter, politikk og strategier Komponent i resultatbaserte ordninger (finansiering, opprykk) Forskning om forskning Analyser om utviklingen innenfor vitenskapelig kunnskapsproduksjon

6 Hvordan brukes bibliometri? Datagrunnlaget for bibliometriske analyser skiller seg fra annen FoU- og innovasjonsstatistikk ved at det leveres av kommersielle aktører Thomson Reuters Elsevier Sammenstiller data og selger disse til aktuelle brukere Utvikling fra å selge grunnlagsdata til å selge software-løsninger som brukere kobler seg til (f eks SciVal, InCites) Nasjonalt: NIFU, Forskningsrådet, UH-sektoren, helseforetakene Internasjonalt: Rankinger, benchmarking Rapporter, evalueringer, «screening» mm. Økende fokus nasjonalt og internasjonalt, også kritisk.

7 Eks.1 siteringsindikator: H-indeks

8 H-indeks forts. Styrker: Enkelt å beregne Enkelt mål på impact av samlet produktivitet Ufølsomt overfor få meget høyt siterte publikasjoner Insitament til å publisere belønner ikke lav produktivitet Svakheter: Vanskelig å sammenligne på tvers av vitenskapsområder/fagdisipliner Ikke følsomt for meget høyt siterte publikasjoner («outliers») Urimelig overfor unge forskere («age»-indeks) Sier ikke noe om kvalitet H-indeks må ses i kontekst: En forsker med notorisk høye siteringstall, og høy h-indeks, har sannsynligvis en viss impact innenfor sitt forskningsfelt. Men lave siteringstall og lav h-indeks kan skyldes forskning innenfor et snevert felt (få siteringer), at det publiseres på annet språk enn engelsk, at det publiseres fortrinnsvis monografier.

9 Eks.2: Journal Impact Factor (JIF) JIF er et mål for det gjennomsnittlige antall siteringer et gitt tidsskrifts publikasjoner har mottatt over en gitt periode (f eks to eller fem år). Opphav av Eugene Garfield (1955) for å evaluere et biblioteks samling, ikke forskere (bibliometriens grunnlegger) Svakheter: Grad av selvsiteringer, også fra redaksjonen «suspicious editorials» Teller alle siteringer i nevner, selv om kun research- og reviewartikler tas med i nevner Ikke normalisert og bør ikke sammenlignes på tvers av fagområder Fordeling av siteringer er skjev; noen få artikler siteres veldig mye Dominert av «review»-tidsskrift

10 Fordeling av siteringer på publikasjonstyper

11 Bibliometriske indikatorer Stort omfang og stadig under utvikling for å gjøre mer presise Fraksjonering: teller kun en enhets forfatterandel(er) i publikasjonen Feltnormering: justering for å jevne ut forskjeller mellom fagområdet mht siteringer, relative siteringsindekser (f eks MNJS), Størrelsesnormering Top 10%, top 5% mm.

12 Begrensninger Kvalitetssikring av data (forfatternavn, inst.navn, hva telles med..) Kunnskap om hva indikatorene sier noe om og ikke. Faktorer som påvirker indikatorene Størrelse (på nettverk) Publikasjonstype (x review-artikler) Fagområde (publikasjonsfrekvens, lengde på ref.lister, siteringspraksis, antall medforfattere) Databasens dekning (emnemessig, geografisk, indekseringsperiode, publikasjonstyper) Tid (x akademisk alder) Manipulasjon (x selvsiteringer) > Bibliometriske indikatorer gir ikke et klart mål på forskningskvalitet, selv om de viser viktige aspekt ved kvalitet.

13 Bruk av InCites ved UiO ( ) Kun brukt på institusjonsnivå pga datakvalitet Ledelsesinformasjon til rektoratet Benchmarking mot andre institusjoner, ulike fagområder Analyser og oversikter over sampublisering med utvalgte land og institusjoner i forb. med besøk og potensielt samarbeid Informasjon til fakulteter og institutter Benchmarking på utvalgte fagområder og enkelte oversikter over mest siterte forskere Siteringsdata til bruk ved ERC-søknader Siteringsdata om utvalgte forskere Bibliometrisk kartlegging i analyse for nytt Livsvitenskapsbygg Bibliometriske kortanalyser som bakgrunnsinfo om kandidater til UiOs forskningspris

14 Aktualitet for UiT? CRIStin-data gode og dekkende for nasjonale oversikter og analyser, nå også verktøy for internasjonalt samarbeid (Tableau) For mer dyptgående analyser av global utvikling innen et fagområde eller av samarbeidsnettverk norske forskere deltar i, trenger man tilgang til mer komplette data på verdensbasis, samt bedre verktøy. Stadig viktigere kompetanse når bibliometri brukes utenfor institusjonen og som grunnlag for egen anvendelse. Nasjonalt bibliometri-nettverk i emning. Områder: Rekruttering; tilsettinger, samarbeid Benchmarking; sammenligning mellom institusjoner/enheter Evaluering; institusjon, fakultet, institutt, forskningsgrupper, forsker Søknadsprosesser > Ansvarlig bibliometri: Leiden-manifestet (Nature, 2015)

15 SciVal UiO nå kontrakt med SciVal (Elsevier) Mer anvendelig for f eks å bruke CRIStin-data inn i analysene God support Presentasjon av SciVal ved UiT tidligere Planlegger testmåned (gratis) i februar Forberede slik at flere kan ta i bruk i perioden Seminarer/innføring (v/elsevier) Sjekke data og dekningsgrad grundig Teste hva vi finner gode tall og beskrivelser av, og også hva og hvilke fagområder verktøyet ikke har nytte for

16 Innspill?