mmm m^i JiHv;:H ;^^u^ m:--^':r,j\ 'yl^: uml

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "mmm m^i JiHv;:H ;^^u^ m:--^':r,j\ 'yl^: uml"

Transkript

1 W: ;^^u^ mmm m:--^':r,j\ JHv;:H m^ 'yl^: uml

2 HANDBOUND AT THE UNIVERSITY OF TORONTO PRESS

3

4

5

6

7 MAAL OG MINNE NORSKE STUDIER UTGIT AV BYMAALS-LAGET VED MAGNUS OLSEN 1913 KRISTIANIA. BYMAALS-LAGETS FORLAG

8 DET MALLINGSKE BOGTRYKKERI 1913

9 I /,! INDHOLD Harald laarfagres løfte. Av StenKonow 1 Ordforklarnger. Av Alf Torp sjamd (s. 23). 2. Isl. hyldr pl. (s. 24). 3. klæbersten (s. 24). 4. blngse (s. 25). Elverskud og Elverhø. Av JustBng 26 Nyt om Holberg. Vljam Olsvg: Ludvg Holbergs unge dage. Anmeldt avfrancsbuu 37 Det evgt gronskande tradet vd Uppsala hednatåmpel. Tllagg tll Festskrft tl H. F. Felberg. Av L. Fr. Laffler 49 Sagnfortællng Sætesdal. Av Knut Lestøl 53 Om Harald haarfagres kongsgaarde. En tekstrettelse tl Haraldskvæb str AvMagnusOlsen 66 Dalekternes stllng nutd og fremtd. Populært foredrag av Hjalmar Falk 73 Et brev fra K. Knudsen, Ved Ddrk Arup Sep 85 Fnsk sagnverden og dens sammenhæng med den nordske. Av Redar Th. Chrstansen 91 Hvad er et Pronomen? Av J. E. Thaasen f 117 Nogen norvagsmer norsk-dansken det 18de hundreaar. Av Ddrk Arup Sep 125 Folketoner fra Nordre Gudbrandsdalen. Av O. M. Sandvk 131 Nogen fremmedord Arendals bymaal. Av Ragnvald Iversen Fjeldnavnet Hadyr, Haadyret. Av G. Brkeland og Magnus Olsen. 157 Sde Smaastykker. I. Spørgsmaal om vnden. Av AxelOlrk 42 II. Levnnger av en hedensk høtd krsten td. Av Ed v. Bull.. 42 III. Hvorledes Rogn Øgaren blev bebygget. [Efter Tor ke Lllefosse] ved Haakon Schetelg 43 IV. Bronsealdersrøser Smaalenene og de forestllnger, som knytter sg tl dem. Av R. K. Brynldsen og Jan Petersen V. Sagn fra Edsberg Smaalenene. [Efter Ole Mysen og Jørgen Dal] ved Jan Petersen 46 VI. Musen som Lokes arvtager? Av F. Bull og Redar Th. Chrstansen 46

10 VII. «Trø meg nkj VIII. «Nogle Hebergske Sde for nære». Av Karl Aubert 47 Analekter». Av Francs Bull Tl første levnetsbrev (s. 107). 2. Tl Den ellefte Jun (s. 107). 3. Om et brev fra Holberg (s. 108). IX. Et utrykt dgt av Johan Nordabl Brun. Av Francs Bull X. Kung Orre. Av C. W. v. Sydow 110 XI. Hvorledes et «sagn» kan opstaa. Av Oluf Kolsrud 111 XII. Uskrænshole. Av P. Holmesland 112 XIII. tflytte fjælen». Av P. Holmesland 112 XIV. Spelstrenghyse. Av O. Nordgaard 113 XV. «Maltere». Av Ragnvald Iversen 114 XVI. Meldalsk og y. Av Elert Mo 115 XVII. «Vorte de», «vore de». Av Elert Mo 116 «Namn och bygd». Anmeldt av M. O. 160

11 Blandt HARALD HAARFAGRES LØFTE. Av Sten Konow. alle de træk som vore sagaer beretter om Harald haarfagre, er der et som v vsselg alle vore barneaar har fæstet os ved, og det er fortællngen om hvordan han avla det løfte kke at klppe eller kjæmme st haar, før han var blt enekonge Norge. Mn far, som længe var prest oppe Vang Valdres, fortalte om hvordan han engang ved en skoleeksamen bad en av gutterne om at fortælle det han vdste om Harald haarfagre. Og guttens beretnng var kke lang, men saa kom han ogsaa med den uten at betænke sg et øeblk, og den lød: han klypte haaret st. Jeg tror kke det er mange av os som kke har fundet denne hstoren om haaret særlg nteressant, og der er kanske somme som lketl har syntes det var ondt, da de fk høre at vore dages krtkere kke anerkj ender den. Det var kjedelg at maatte opg troen paa noget som v hadde glædet os over barndommen. Men nu vet v at saa meget av det som fortælles om kong Harald er senere tlsætnnger, at hans saga er blt saa gjennemvævet med sagn og eventyr at det mangengang er vanskelg at sklle ut den hstorske kjerne. Og tl dsse senere tldgtnnger hører da ogsaa sagnet om Haralds løfte. I beskrvelsen av Fnmarkens amt Norges Land og Folk har professor Moltke Moe offentlggjort en ypperlg avhandlng om eventyrlge sagn den ældre hstore, som ogsaa er utkommet særtryk, Krstana 1906, Der behandles ogsaa haarklpnngssagnet, og jeg skal korthet referere de resultater som der 1 Maal og mnne. 1913,

12 2 sten Konow. er vundet. Det har for mt øemed kke nogen nteresse at komme nd paa den øvrge lteratur om spørsmaalet. Den er, saavdt jeg vet, blt fuldstændg utnyttet professor Moes stude. De ældre skaldekvad vet ngentng om Haralds løfte. Som professor Moe bemerker, «fortællngen optrær først sagaer, som er 200 tl 300 aar yngre end Haralds død, og beretnngen bærer alle kjendemerker paa at være et yngre sagn, dannet senere tder tl forklarng av Haralds to tlnavne, særlg Lu fa, saaledes som dette navn er opfattet de slandske sagaer. Sagnet tl knytter sg nemlg øensynlg Lufa dette ords vestnorske betydnng, lurvehovedet ; hensgten er at forklare, først hvordan en navnkundg konge med ære har kunnet bære et navn som maatte forekomme folk som et økenavn, og dernæst hvorledes to tlnavne, som syntes at utelukke hnanden, «Lurvehoved» og «Haarfager», har kunnet tllægges én og samme mand.» Første gang v hører om Haralds løfte, er, naar v bortser fra den fragmentarske fremstllng Agrp, tredje kaptel av Egls saga, som følge Fnnur Jonsson skrver sg fra tden omkrng aar V hører der at «han hadde avlagt det løfte kke at la skjære eller kjæmme st haar før han blev enekonge over Norge. Han blev kaldt Harald Lufa.» I Fagrsknna, som sættes tl omkrng aar 1220, læser v om kong Harald: «hans haar var langt og floket; derfor kaldtes han Luva.» Og senere, at da han var blt enekonge Norge, «klppet Ragnvald jarl paa Møre hans haar og gav ham navnet Harald den haarfagre.» I Hemskrngla, som er skrevet aarene mellem 1220 og 1230, sættes som bekjendt kong Haralds løfte forbndelse med det svar han fk paa st frer tl Gyda Erksdatter, at hun kke vlde ægte ham uten han blev enekonge over Norge. Harald tyktes at det var kke lde talt, og han sa, hører v Haralds saga kaptel 4: «det lover jeg, og paa det kræver jeg den gud tl vdne som skapte mg og som raar for alt, at man aldrg skal skjære eller kjæmme mt haar, før jeg har tlegnet mg hele Norge.» Da saa Harald var blt enekonge, fortæller sagaen kaptel 23, hvordan han var tl vetsle hos Ragnvald jarl paa Møre. Der lauget han sg og lot gree st haar, og da skar Ragnvald jarl haaret hans, som kke var blt skaaret eller kjæmmet paa t aar.»

13 Harald haarfagres løfte. 3 En noget anden form faar laarsagnet Flateyjarbok I^åttr Halfdanar svarta. Der fortælles om hvordan kong Halvdan sat paa Oplandene, og saa begyndte meget gods og gud at forsvnde fra hans skatkammer. Det lykkedes kongen at faa tak utøveren av dsse tyverer, en dger jotun ved navn Dovre, som han lot lægge lænker. Det blev under dodsstraf forbudt at hjælpe ham eller g ham mat. Men den unge Harald, som da var fem aar gammel, brydde sg kke om forbudet og satte Dovre frhet. Derover blev Halvdan vred og jog sønnen fra sg. Saa kom Dovre og tok gutten med sg tl Dovrefjeld, der han bodde, og fostret ham der fem aar. Saa en dag sa Dovre tl Harald: «Nu har jeg lønnet dg, ford du frelste mt lv, t nu har jeg laget det saa at du blr konge. Dn far er død, og jeg var kke langt borte da det hændte. Nu skal du drage hjem og overta dt rke. Ikke skal du la klppe dt haar eller dne negle, før du blr enekonge over hele Norge. Jeg skal hjælpe dg og være hos dg slagene, uten at nogen ser mg.» Her er altsaa forholdet fremstllet slk, at Dovre ser tl Harald at han kke skal klppe st haar før han blr enekonge, og der er kke mere tale om et frvllg løfte Harald gjør. Dette sagn om Dovre og Harald forekommer altsaa første gang Flateyjarbok, men Sophus Bugge og Moltke Moe har paavst at det maa være betydelg ældre. Det har nemlg paavrket den fortæljng om hvordan maten blev stjaalet bort fra kong Halvdan svarte, som v kj ender fra Ågrp og Hemskrngla og Flateyjarbok. Hovedmotvet dette sagn har, ser Moltke Moe, naadd nordboerne fra kelterne Sydvestengland og stammer fra en vralssk cmabnog», det vl s en slags eventyrfortællng. Dette sagn er saa smeltet sammen med hjemlge eventyr om huldrer og overnaturlge væsener, «som usynlg er tlstede gjæstebud og lag og forsyner sg av retterne, saa fat og kar tømmes for gjæsternes øne.» Vdere hævder Moltke Moe, «at fortællngen om matranet ndeholder træk, som ntet tlsvarende har det keltske eventyr og kun er let varerede gjentagelser fra sagnet om Harald og Dovre. Naar Harald matransagnet slpper den fangne fn løs og følger ham fra kongsgaarden, lkesom han Dovresagnet løser den fangne Dovre og kort efter følger ham tl hans heller, saa har v her en uomtvstelg paavrknng paa sagnet om fnnen og matranet fra Dovresagnet.»

14 A Sten Konow. Det er da klart at sagnet om Dovre og Harald maa ha dannet sg før Ågrp blev nedskrevet ved slutten av det 12te aarhnndred. Moltke Moe mnder saa vdere om at «det eventyr hvorav Dovresagnet efter st væsentlge ndhold er oprundet, har desuten mer end 200 aar før Ågrps td været kjendt Norden. Det kan sees derav, at dette eventyr lgger tl grund for en del av eddakvadet Grmnsmål, som er fra omkrng 950.» «Hovedklden for Dovresagnet er,» hører v, «et gammelt og overmaade utbredt eventyr, som bærer mange navn efter eventyrets helt. Det kan efter den typske skldrng av ham kaldes «Guldhaaret» («Goldener») et ; ganske almndelg navn er ogsaa «Skurveho vedet» («der Grndkopf»).» I dette eventyr forekommer nu kke det træk at haaret kke skal klppes eller kjæmmes, og kong Haralds løfte er derfor, ser professor Moe, «kke grodd op av eventyret, om det end tør være eventyret, som har foranledget sammenknytnngen.» Tl forklarng av selve motvet, at man avlægger et løfte om kke at skjære eller kjæmme st haar før et eller andet forehavende er utført, har forskjellge sdestykker været anført, hos germaner, gallere og romere. Professor Moe hævder mdlertd at «ved nærmere betragtnng vl størstedelen av dsse paralleler forsvnde: Enten er der, som hos romerne, kke tale om noget løfte, men alene om at la haar og skjæg vokse uklppet som tegn paa sorg, eller ogsaa gaar løftet ut paa kke at la være at klppe haaret, men netop at Jclppe det, som betalng eller som offer for opfyldelsen af et ønske.» Professor Moe gjennemgaar de forskjellge tlfælde som har været anført som paralleler tl kong Haralds løfte, og hefter sg bare ved to germanske eksempler. I det ene lover en mand havsnød kke at skjære st haar før han har fremstllet sg for den hellge Nketus tl tak for rednngen. I det andet tlfælde er sakserne blt slaat av sveverne og forbnder sg tl kke at klppe haar eller skjæg, før de har hevnet sg. Det samme fortælles saa ogsaa om langobarderne. Moltke Moe gjør opmerksom paa at det her gjælder fortællnger hos utpræget krkelge forfattere, Gregor av Tours og Paulus Daconus. Det første tlfælde er da, mener han, kke noget andet end en krkelg anvendelse av det jødske nasræerløfte. «Og hvad den anden fortællng angaar,» ser han, «synes det ogsaa for dens vedkommende overveende sandsynlg, at den beror paa lterær ndflydelse, enten fra bbelens beretnng

15 Harald haarf ågres løfte. 5. om nasræerne, som Gregor altsaa har anvendt den første fortællng, eller kanske snarere fra den romerske hstoreskrver Svetons meddelelse om Julus Cæsar: da han hørte at en av hans hære hadde ldt et nederlag, «lot han haar og skjæg vokse og tok det kke av, før han hadde hevnet sg.» I ethvert tlfælde er uttrykkene Gregors fortællng om løftet for vage og hele beretnngen for enestaaende, tl at den kan bevse eksstensen av en saadan skk blandt germanerne.» Professor Moe mener nu vdere at sagnet om kong Haralds løfte lkeledes er en adapton av de tradtonelle beretnnger om nasræerløftet. Han mnder om det krstne præg som hvler over enkelte beretnnger om Harald haarfagre, saaledes naar det heter et tllæg tl Fagrsknna fra første halvdel av det fjortende aarhundred, at han lovet kke at ofre tl andre end den gud som skapte solen og ordnet verden, «t det er dog tydelg at se at hverken jeg eller nogen anden kan ha hjælp av en gud, hvs hele magt kun er ndskrænket tl en sten eller en skog». Vdere mnder Professor Moe om at alt P. A. Munch var opmerksom paa det krstne præg som beretnngen om Haralds løfte bærer. Om Haralds frer og hans løfte ser Munch: «Begge dsse fortællnger er vst temmelg gamle, dog har de et altfor romantsk præg tl at kunne fortjene tltro. Især er det forsøk der dem begge gjøres paa at fremstlle Harald som en halv krsten, eller som en mand der allerede hadde dyrket den eneste sande gud, der hadde lært at ndse og vovede aabenbart at uttale sn foragt for de hedenske guder, øensynlg utgaaet fra sldgere krstne sagnfortællere, der ønsket at fremstlle natonens yndlngshelt, landets første enevoldskonge, det bedste og for mddelalderens ensdge betragtnngsmaate av relgonsforholdene gunstgste lys. Ikke at tale om at de begge ndeholder anakronsmer.» Professor Moe konkluderer da med at bemerke: «I vrkelgheten vser de ord som lægges Harald munden, og deres relgøse farvelægnng at v her utvlsomt staar foran et senere forsøk fra sagaskrverens sde paa at overføre paa kong Harald en skk som ansaaes for krstelg.» Om selve nasræerløftet ser professor Moe: «med dette bbelske stof var de gestlge sagaforf åttere fuldt fortrolge. Efter 4de Moseboks 6te kaptel skal den som avlægger et specelt nasræerløfte, avholde sg fra vn og holde sg borte fra lk, og «der skal kke komme rakeknv paa hans hode; ndtl hans løfte

16 6 sten Konow er opfyldt, skal han være hellg og la st hovedhaar frt vokse.» Tl forklarng af navnet Lfa og dets forhold tl navnet Haarfager har sagafortællerne alene havt bruk for forbudet mot klpnng av haaret.» Jeg har kke været stand tl at fnde Moltke Moes forklarng helt tlfredsstllende. Forskjellge ceremonér og skkke som har med haaret at gjøre fnder v rundt om verden, og der er vel kke tvl ora at de ogsaa har spllet en stor rolle hos germanerne. De træk som Sophus Bugge har fremhævet sne studer (s. 214) er saa henseende kke let at bortforklare. Navnlg er, noget som mn ven professor Magnus Olsen har mndet mg om, fortællngen om Yaale, som kke tor sne hænder eller kjæmmer st hode før han faar lagt Balder paa baare, egnet tl at vse at der fandtes gamle germanske skkker med haaret som kommer nær op tl fortællngen om Harald haarf ågres løfte. Det skulde da kke være nødvendg at ty tl nasræerløftet for at fnde en forklarng. Naar v ser nærmere paa tradtonerne om Haralds løfte, vl v se at v paa den ene sde har beretnngen Egls saga og Hemskrngla, og paa den anden sde Dovresagnet, slk som det forelgger Flateyj årbok. Hvs v gaar ut fra at haarmotvet er en senere tldgtnng, maa det da vel være overført fra den ene av dsse beretnnger tl den anden, og spørsmaalet blr hvlken av dem det kan tænkes at være oprndelgst. Som fortællngen staar der Egls saga, synes den ltet motveret. I Hemskrngla dermot er det hele bedre utført. Men det krstne præg som her synes at hvle over beretnngen, maa gjøre os mstænksomme. Og fremfor alt, v ndser kke rgtg hvorfor eller hvordan selve hstoren om haarløftet er blt tl. Hvad v skulde vente var at motvet er ndkommet ved sammen smeltnnomed sagn som hadde saa mange berørngspunkter med Haralds hstore at en assmlaton av motver vlde være naturlg. Men slke sagn kjender v al fald foreløbg kke. Anderledes lgger, tror jeg, saken an med hensyn tl Dovresagnet. Et karakterstsk træk dette er det at Dovre har trængt sg nd hos kong Halvdan og der er blt lde behandlet. Harald hjælper ham og blr derfor jaget hjemmefra. Dovre fostrer ham saa, og en dag fortæller han at han har lønnet Harald med at stelle det slk at han skal bl konge, det Halvdan er død. V faar et bestemt ndtryk av at Dovre her har

17 Harald haarfagres lofte. 7 havt en fnger med spllet, at han har voldt Halvdans død. I det av Dovresagnet paavrkede matransagn Hemskrngla er det en klok (margfrobr) fn som blr pnt av kong Halvdan, og som fa ar hjælp av Harald tl at komme sg undav. Harald følger ham, og fnnen lønner ham en dag med at fortælle at Halvdan er død, og, ser han, «du skal faa hele det rke som han har havt, og tlmed skal du vnde hele Norge.» Her blr altsaa kke Harald jaget hjemmefra av sn far, men følger godvllg med fnnen. V har her tydelgvs, som professor Moe mener, for os eventyrtræk, som er blt overført paa Harald, og parallele eventyr er blt fremdradd av Moltke Moe, men ngen av dsse har noget som svarer tl haarløftet. Altsaa heller kke her syntes v at kunne fn de den søkte forklarng. Nu fndes der mdlertd et ndsk sagn, som har særdeles mange overensstemmelser med Dovresagnet, og som desuten har et træk som paafaldende mnder om haarmotvet. Hvs det altsaa kunde gjøres sandsynlg at dette sagn var kjendt Norden, vlde gaaden være løst. Det ndske sagn maatte ha assmleret sg med Dovresagnet, paa grund av de mange overensstemmelser mellem de to, og derved maatte haarmotvet være ndkommet Dovresagnet, hvorfra det saa gk over sagaerne. Gaar v vdere ut fra at forestllnger av samme art som de som møter os haarsagnet, fra før av var kjendt Norden, saa vlde det falde saa meget lettere at forståa hvordan et slkt træk gk over fra det ndske sagn tl Dovresagnet. Inden var fra gammel td opstykket mange smaastater. Ved den td da Alexander den store kom tl landet, hadde der dannet sg en ret betydelg stat Gangeslandet under Nandaernes herskerhus. Dette blev saa styrtet av en mand, som sagnet gjør tl en søn av den sdste Nandakonge. Denne hadde, hører v, to dronnnger. Den yngste av dsse var av lav avstamnng, men var kongens yndlng. Hendes søn var Tschandragupta, og han var det som, efterat Alexander hadde forlatt Inden, samlet store dele av Nordnden tl et rke. Han er den første vrkelge enehersker Inden, en slags sdestykke tl vor Harald haarfagre, og græske gesandter ved hans hof har gjort hans navn kjendt ogsaa utenfor Indens grænser. I st arbed for at samle landet under s^ hadde han en ypperlg støtte sn

18 8 sten Konow. mnster Tschånakya, som tl alle tder er vedblt at staa for opfatnngen Inden som den personfcerte statskløkt. Om Tschandragupta og Tschånakya har der nu tdlg Inden dannet sg en sagnkreds, og mange fortællnger om dem er os overleveret. Fra Kaschmr har v to berømte samlnger av eventyr og fabler, Somadevas Kathåsartsågara og Kschemendras Brhatkathåmajar, som begge er blt tl det ellevte aarhundred, men som begge er bearbedelser av en og samme gamle orgnal. Her fortælles (Kathåsartsågara V. 108 ff., Brhatkathåmanjar II. 208 ff.) at en av den sdste Nandakonges mnstre ønsket at rydde ham av veen. Tl dette øemed benyttet han sg av Tschånakya. Han hadde nemlg faat se hvordan denne vrede rykket op et stvt stråa som han hadde stukket foten sn pa a, og sluttet derav at han var av et hdsg temperament. Han ser tl Tschånakya at han vl faa megen ofrnger, og at han der skal sætte sg hæder ved Nandas øverst. Men da han vl gjøre det, kommer en anden og gjør ham rangen strdg, og denne faar medhold av kongen. Tschånakya blr da rasende, løser st haar og avlægger et høtdelg løfte om at dræpe Nanda nden en ukes forløp. Da først vl han gjen bnde st haar. Saa blr Nanda dræpt og Tschandragupta gjort tl konge. En anden fremstllng av sagnene om Tschandragupta og Tschånakya forelgger den ndske dsjanasekts hellge bøker, og kan her følges tlbake tl omkrng aaret 500. V hører her at Tschånakya alt ved sn fødsel hadde faat alle sne tænder, og derav sluttet munkene at han skulde bl konge. Men hans far vlde kke vte av det og at Tschånakya vlde komme tl at herske gjennem lot tænderne ta ut. Munkene sa da en anden. Da han vokset tl, blev han en svare lærd mand. Han egtet en fattg pke, og en dag kom hans kone lag med sne søstre, som alle var blt gft med rke mænd, og dsse gjorde nar av hende ford hun kke var saa fn som de. Tschånakya bestemte sg da tl at skaffe sg penge, og han begav sg tl Nandas hovedstad, da han hadde hørt at kongen pleet at g rke gaver t] berømte brahmaner. Da han kom tl hoffet, satte han sg uten vdere paa kongens plads. Saa kom kongen nd med sn søn, og prnsen bemerket at Tschånakya sat kongens sæte. En kammerpke bød ham da en anden stol, men han reste sg kke, men la st drkkekar paa den anden. Da saa pken kom

19 Harald haarfagres lofte. ( med en tredje stol, la han sn stok paa den, men blev fremdeles sttende. Tlslut puffet pken ham væk, og han blev da rasende og avla det løfte at tlntetgjøre Nandas magt. «Indtl jeg faar tlntetgjort Nanda,» heter det her et haandskrft, «skal denne mn haarflette kke bl skaaret.» Tschånakya forlot saa byen, og da han husket spaadommen at han skulde herske gjennem en anden, drog han ut for at fnde en han kunde bruke. Han hk saa fat Tschandragupta og de to tlntetgjorde Nandas magt, hvorefter Tschandragupta blev konge. Denne fremstlles her kke som en ætlng av Nandafamlen, men som født av datter av høvdngen over dem som opdrættet kongens paafugle. Dette træk er mdlertd tydelgvs et forsøk paa at forklare Tschandraguptas slægtsnavn Maurya, det dette de gamle dalekter lyder morya, og ordet som betyr paafugl der er mora. V kan altsaa bortse fra det, og ellers fremstlles Tschandragupta overalt som en ætlng av Nandaernes herskerhus. Endnu en tredje fremstllng av sagnet forutsættes det berømte drama Mudråråkschasa, som skrver sg fra det syvende aarhundred. I en kommentar tl dette skuespl, som er skrevet aaret 1713, men som gaar tlbake tl ældre klder, faar v høre at-nandakongen Sarvårthasddh hadde to hustruer. Den ældste het Sunandå, den anden Mura. Hun var av lav kaste, men vakker og god og kongens yndlng. I tdens løp fk Sunandå n sønner, de n Nandaer, og Mura en, som fk navnet Maurya. Han blev gjort tl armeens øverstbefalende og fk hundred sønner, av hvlke Tschandragupta var den ældste. Nandaerne stræbte Maurya og hans sønner efter lvet, og de fk ogsaa gjort ende paa alle undtagen Tschandragupta. Denne ansatte de en rnge stllng, det de luret paa en anlednng tl at rydde ham hemmelg av veen. Han paa sn sde saa tden an, det han ønsket at komme dem tllvs. En dag fk han se en brahman som var saa snt at han rev op et stvt græs som hadde stukket sg nd foten hans, med roten. Han trodde at slk en snt mand maatte kunne brukes tl at faa gjort det av med Nandaerne, og han sluttet sg tl ham. Det var ngen anden end Tschånakya, en mester statskunst og astronom. Tl ham fortalte Tschandragupta alt han hadde havt at gjennemgaa, og fk av ham løfte om Nandaernes rke. En dag Tschånakya var sulten, gk han nd Nandaernes borg og satte sg høsætet, men Nandaerne kastet ham ut, og saa løste han

20 \Q Sten Konow, st haar og lovet høtdelg kke at bnde det gjen, før han hadde gjort det av med Nandaerne. Han forlot byen, og Tschandragupta, som frygtet for st eget lv, fulgte hemmelghet efter, og sluttet sg tl ham. Snart blev ogsaa alle Nandaer ryddet av veen og Tschandragupta sat paa tronen. Her begynder det gamle drama. Nandafamlen er tlntetgjort, og Tschandragupta stter som hersker deres sted. Men endnu er der fyrster som staar ham mot. I første akt optrær Tschånakya med haaret løst. Hvs nu hans høtdelge løfte bare hadde gaat ut paa at tlntetgjøre Nandaerne, vlde han saa, da dette var gjort, ha bundet haaret gjen. Saa er mdlertd kke tlfælde. Gjennem det hele drama arbeder han for at befæste Tschandraguptas trone, og først da alle fender er overvundne, og han stter der ubestrdt som enehersker, først da bnder Tschånakya gjen st haar, det han erklærer at nu har han opfyldt st løfte. Hvs v nu prøver at samle de mest fremtrædende træk dsse ndske sagn, saa maa de vel sges at være de følgende. En vs brahman trænger sg nd hos en konge for at vnde gods og gud eller for at skaffe sg mat. Der blr han forhaanet og lde behandlet, og han lover høtdelg at utrydde kongen og hans nærmeste, og, v kan vel tlføe, at sætte en anden paa tronen og gjøre ham tl enekonge landet. St haar, som han før pleet at bnde op, løser han og lover først at bnde det gjen, naar hans løfte er opfyldt. Det synes mg ubestrdelg at v her har saa mange berørngspunkter med beretnngerne om Harald haarfagre, at der maa være en sammenhæng. Fnnen det med Dovresagnet sammenhængende matransagn er som Tschånakya en mand som skjønner sg paa mangt og meget, han er margfrodr. Han saavelsom Dovre det egentlge Dovresagn blr slet behandlet av den regjerende konge, hos hvem de hadde ndsneket sg for at skaffe sg mat eller kostbarheter, akkurat som det ndske sagn. Der er ogsaa flere lkheter mellem de to fortællnger. Som bekjendt fortæller Hemskrngla at Halvdan svarte var gft to gange, først med Eagnhld, datter av kong Harald guldskjæg Sogn, og sden med Ragnhld, datter av Sgurd Hjort paa Rngerke. I det sdste egteskap hadde han den søn som skulde bl Norges enekonge. Paa samme vs hadde Nandakongen to hustruer, og den yngste fødte ham Tschandragupta, den vordende

21 Harald haarfagres lotte. W enehersker. I andre punkter skller de to sagn sg fra hverandre. I det norske er det Harald som lover kke at kjæmme eller klppe st haar, eller som opf ordres av Dovre tl kke at gjøre det, for han er blt enehersker. I det ndske er det den fornærmede Tschanakya som lover kke at bnde st haar, før han har hevnet sg ved at skaffe kongen av veen og gjøre en anden tl enehersker. I en av de norske beretnnger hører v at Harald drves tl at avlægge st løfte for at tlfredsstlle den kvnde tl hvs haand han beler, lkesom det følge et av de ndske sagn er for at skaffe sn hustru den stllng hun attraar, at Tschanakya gaar tl kongens gaard. Her synes altsaa den vordende konge og hans hjælper at ha skftet roller. Men denne uoverensstemmelse lar sg vsselg forklare. I Norge var det en kjendsgjernng at Harald samlet rket. Hvs de to sagn har noget med hverandre at gjøre, maa det være det ældre ndske som har paavrket det norske. Men da maatte træk som det ndske sagn tllægges hovedpersonen Tschanakya, naturlg det norske bl overført paa Harald, som der jo er den vgtgste person. Moltke Moe antar at fortællngen om Haralds løfte kke egentlg hører Dovresagnet tl. Det er vsselg rgtg, for saa vdt som dette træk kke forekommer de eventyr som lgger tl grund for Dovresagnet. Paa den anden sde er der neppe nogen grund tl at tvle paa at løftemotvet har havt sn plads Dovresagnet, saalænge dette har været knyttet tl Harald haarfagres navn. Og hvs det skulde vse sg at være tlfælde, lgger det nær at slutte at det er ndkommet sagnet ved en sammensmeltnng mellem det gamle eventyr, som v fnder det forutsat av Grmnsmål, og et andet, som var beslegtet med det som Inden fortælles om Tschanakya og Tschandragupta. Det gamle eventyr om «Guldhaaret», som følge Moltke Moe er hovedklden for Dovresagnet, fortæller om en konge, som fanger en vldmand eller rse og sætter ham bur. Kongens søn løser ham fra buret, og blr derfor jaget hjemmefra eller sendt avsraarde for at avlves. Vldmanden tar ham da tl sg og opfostrer ham, og han faar et haar som gud og udmerker sg paa mange maater. Da han blr voksen, sger vldmanden tl ham at han skal ta tjeneste paa en kongsgaard nærheten, men der skal han gjemme st gyldne haar. I Grmnsmål forkynder den fangne Grmnr at kongens

22 \2 sten Konow, søn A^nar skal bl enehersker over goternes land, og Moltke Moe mener at dette træk herfra er gaaet over Dovresagnet og derfra er blt optat matransagnet. Det sprnger nu ønene at der er en række berørngspunkter mellem det sagn v blandt andet kj ender fra Grmnsmål, og de ovenfor meddelte ndske fortællnger. I begge hører v om en som blr slet behandlet av kongen, men blr hjulpet av kongens søn. Alt Grmnsmål forutser den mshandlede at kongssønnen skal bl enehersker, som Tschånakya gjør Tschandragupta tl enefjrste, stedenfor den konge som har fornærmet ham. I det ndske sagn gjør Tschånakya dette for at hevne sg, og noget lgnende kan ogsaa ses om Dovresagnet, skjønt hevnmotvet der er overskygget av Dovres taknemmelghet. Der var altsaa nok av lkhetspunkter tl at gjøre en sammensmeltnng av de to sagn sandsynlg, om det kunde antas at den ndske sagnkreds som knytter sg tl Tchånakya og Tschandragupta, har været kjendt Norden en forholdsvs tdlg td. Og det kan vrkelg bevses at ha været tlfælde. Professor Moltke Moe har været saa venlg at henlede mn opmerksomhet paa, at den sagnkreds hvorfra fortællngerne om Tschånakya og Tschandragupta er hentet, ogsaa ellers har paavrket de nordske sagn om Harald haarfagre. I det arnamagnæanske haandskrft Hauksbok (ss. 445 ff. oldskrft-selskabets utgave, København ) fndes en lten saga, Skåldasaga, som kke kjendes fra andre klder. Fnnur Jonsson mener at den kke kan være ældre end slutnngen av det trettende aarhundred. V hører den, at Harald haarfagre raadet over Norge. Han hadde mange gjæve mænd med sg. Tre skålde var hos kongen, Olve hnufa, Thorbjørn hornklove og Audun lskjælda. Kong Harald kom tl et gldt gjestebud hos sn slegtnng Ingebjørg den rke, en vakker enke paa Hustad paa Nordmøre. Enken opvartet selv, og bevertnngen var den bedste. Hun var en ven og høvsk kvnde. Hun skjænket Audun et dyrehorn at drkke, og han grep haand hendes da han tok mot hornet, og sa: «Du er en vakker kvnde, og jeg synes svært godt om dg, og vl du la mg faa sove hos dg nat, saa ^l ^S g ^g denne rng, som kongen har gt mg, og mange andre tng, om du vl tækkes.» Hun svaret: «Dette er kke dt alvor, for du er nok drukken, og kongen vl bl vred paa dg, om han merker det.» Audun svaret: «Det bryr jeg mg kke om, hvs

23 Harald haarfagres lofte. 3 du vl samtykke.» Hun ser paa rngen, og synes den er fager, og ser: «Eftersom jeg synes godt om dg, og dette kunde bl holdt lønt, saa vl jeg være dg tl vljes, hvs du vl fare frem som jeg raar dg. Du skal komme tl mn skemme naar tredjeparten av natten er forb, og jeg skal sørge for at skgardsporten er aapen, og lkesaa de tre dører, som er utenfor skemmen.» Han sa ja tl det, og kysset hende tl avsked. Dernæst gk Ingebjørg tl Thorbjørn hornklove paa samme maate, og der gk det paa samme vs. Han skulde komme ved mdnat. Sdst kom hun saa tl Olve hnfa, og han fk tlsgelse naar en tredjedel av natten var gjen. Enken tok alle guldrngene og tråk sg tlbake. Da kongen gk tl ro om kvælden, blev mange sttende gjen, og de blev meget drukne, og sovnet hvor de sat. Bare skaldene sat vaakne og glemte kke det de hadde fore. Da en tredjedel av natten var gaat, reste Audun sg og gk avsted. Han kom uhndret gjennem skgarden og den ene dør efter den anden, tl han kom tl skemmen. Der var døren laast. Da han saa snur sg for at gaa tlbake, smelder døren han sdst var kommet gjennem laas, og der stod han. Ved mdnat kommer Thorbjørn hornklove, og gaar uhndret gjennem skgardsporten og en dør tl men ; længer kommer han kke, og da han vl snu, lnder han at det er laast efter ham. Da saa en tredjedel av natten er gjen, kommer Olve, og slpper nd gjennem skgarden,, men fnder dørene laast, og da han vl snu, er skgardsleet laast. Der stod de altsaa alle tre og vsste kke om hverandre. Ingen hadde andet end lnklær og en kappe paa, og veret var koldt og der var skarp frost. Da kongen kom høgsæte om morgenen, savnet han sne skålde og lot søke efter dem. Ingebjørg fortæller da kongen hvad hun vsste, og kongen gaar med mange folk ut og fnder dem. Han var saa snt at han vlde la dem dræpe med en gaag, men han gk paa deres venners forbøn nd paa at de skulde slppe fra det med lvet, om de vlde dra tl sveakongen og stfte fred mellem rkerne, et hverv som var særdeles farlg. Eesten av fortællngen, om hvordan skaldene hadde lykken med sg Sverge og kom helskndet hjem tl kong Harald, og hvordan alt endte godt og vel, vedkommer os kke her. Det som har nteresse, er at selve mellem enken kjærlghetsntrgen Alt Konrad og de tre skålde tydelgvs er av ndsk oprndelse.

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Folketællingen i Norge

Folketællingen i Norge NORGES OFFICIELLE STATISTIK. VI. 77. Folketællngen Norge 1 december 1910. Hovedoversgt. (Recensement du 1 decembre 1910: Apercu general.) Utgt av Det statstske Centralbyraa. Krstana. I kommsson hos H.

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

HØYMESSE I OSLO DOMKIRKE

HØYMESSE I OSLO DOMKIRKE HØYMESSE I OSLO DOMKIRKE 5. søndag treenghetstden 28. jun 2015 Høymesse Oslo domkrke 5. søndag treenghetstden 28. jun 2015 kl. 11.00 Øyvnd Kvarsten, Johan Berg, klokker Åse Mare Berg og Frode Pakusch,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG.

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. Foredrag i Norsk Geologisk Forening!ste april 1916. AV CARL BUGGE. et geologiske arbeide som jeg sammen med bergingeniør D A. BuGGE i de senere aar har

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Grüner, Grüner & Grüner

Grüner, Grüner & Grüner Grüner, Grüner & Grüner amledynastet med tre enerasjoner myntmestere Peter (1643-50), rederk (1651-74), o Peter dy (1674-95) S t a t o l d erården Peter (den første) Grüners bol Krstana, sn td byens overleent

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE DR. HANS REUSCH NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NORGES rettet 1858. GEOLOGISKE UNDERSØKELSE blev op Før vi omtaler denne institutions virksomhet, vil vi kaste et blik paa geologiens utvikling i Norge i

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Rt-1916-559. http://www.rettsnorge.no/sakslinker/rettspraksis/rt-1916-559_dommered.htm

Rt-1916-559. http://www.rettsnorge.no/sakslinker/rettspraksis/rt-1916-559_dommered.htm Rt-1916-559 Side 559 Assessor Bjørn: Murerhaandlanger Johan Andersen blev ved dom, avsagt 16 november 1915 av meddomsret inden Øvre Telemarkens østfjeldske sorenskriveri, for overtrædelse av løsgjængerlovens

Detaljer

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

HØYMESSE I OSLO DOMKIRKE

HØYMESSE I OSLO DOMKIRKE HØYMESSE I OSLO DOMKIRKE 4. søndag påsketden 26. aprl 2015 Høymesse Oslo domkrke 4. søndag påsketden 26. aprl 2015 kl. 11.00 Elsabeth Thorsen, Alexandros Tuboglou Johnsen, klokker Steffen Au og Anta Larsen,

Detaljer

Undset Hamsun ÆRER DE UNGE

Undset Hamsun ÆRER DE UNGE Undset Hamsun mot ÆRER DE UNGE Det fjerde bud: «DU SKAL HEDRE DIN FAR OG DIN MOR» Og hvorfor forarge sig saa over min Fremstilling av det Fjerde Bud? Er denne Fremstilling saa langt av Veien? Jeg paastaar

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Jeg har en venn. Ó j œ. # œ œ. œ œ. Ó J. œ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ. Norsk trad. arr Mattias Ristholm. Soprano.

Jeg har en venn. Ó j œ. # œ œ. œ œ. Ó J. œ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ. Norsk trad. arr Mattias Ristholm. Soprano. eg vn Norsk trd rr Mts Rstholm oprno 4 3 Ó # eg vn gett stt lv, for eg skll få le ve Det ss 4 3 Ó eg vn gett stt lv, for eg skll få le ve Det 6 fn nes n l t n tv Det nyt t å stre ve For d eg le v så Ó

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Noen brev fra Knut Hamsun til Marie Hamsun 1911-21. Transkripsjoner.

Noen brev fra Knut Hamsun til Marie Hamsun 1911-21. Transkripsjoner. Noen brev fra Knut Hamsun til Marie Hamsun 1911-21. Transkripsjoner. Tirsdag Kvæld 10 [24.1.1911] Elskedeisen, tror jeg er nyt. Ser du nu har jeg faat akkurat seinle smaat og ellegant Brevpapir i dag.

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg

som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg Project Gutenberg's Presten som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg This ebook is for the use of anyone anywhere at no cost and with almost no restrictions

Detaljer

www.skoletorget.no HC Andersen Norsk Side 1 av 5 Tepotten

www.skoletorget.no HC Andersen Norsk Side 1 av 5 Tepotten Side 1 av 5 Tepotten Tekst: Sitert fra samlingen H. C. Andersens Eventyr, Flensteds Forlag, Odense (årstall ikke angitt) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Parasha 5 Torah. Første Mosebok. Kapittel 23 Kapittel 24 Kapittel 25. Kapittel 23

Parasha 5 Torah. Første Mosebok. Kapittel 23 Kapittel 24 Kapittel 25. Kapittel 23 Parasha 5 Torah Første Mosebok Kapittel 23 Kapittel 24 Kapittel 25 Kapittel 23 Sara levde i hundre og tjuesju år. Dette var Saras leveår. 2 Så døde Sara i Kirjat-Arba, det er Hevron, i Kanaans land, og

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

HI-FI KOMPONENTSYSTEM

HI-FI KOMPONENTSYSTEM VENNLIGST MERK: Dne høyttalere (følger kke med) kan være forskjellge fra de som er llustrert dette nstruksjonsheftet. modell RNV70 HI-FI KOMPONENTSYSTEM Vedlkehold og spesfkasjoner Du MÅ lese bruksanvsnngen

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

Læreverk: MIDGARD 6 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Læreverk: MIDGARD 6 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2014/2015. Utarbedet av: Espen Larsen Læreverk: MIDGARD 6 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 Vkngtda fortelle om hovedtrekk ved

Detaljer

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY Digitaliseret af / Digitised by DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY København / Copenhagen For oplysninger om ophavsret og brugerrettigheder, se venligst www.kb.dk For information on copyright and

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

Litt om det å tro. Adena Kramedos

Litt om det å tro. Adena Kramedos Litt om det å tro. Skumringsalvenes religion baserer seg på forfedre dyrking, og dyrking av naturen. Deres høyeste helligdom er Jorden, skapt av verdens mor, Adena, og hennes make, Kramedos. Historiene

Detaljer

NORSKE FOLKEEVENTYR OG SAGN

NORSKE FOLKEEVENTYR OG SAGN 0. T. OLSEN NORSKE FOLKEEVENTYR OG SAGN SAMLET I NORDLAND KEISTIANIA J.W.CAPPELENS FORLAG INDHOLD. I. Underjordiske. 1. Dvergen 1 2. Umund Snasen skyter dvergen 2 3. Dvergen paa Rufsvold 3 4. Tomtegubben

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch. NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIGE A Hans-Wlhelm Mørch. SANNSYNLIGHETER FOR HVORAN TRUMFEN(ELLER ANRE SORTER) ER FORELT Anta at du mangler n kort trumffargen. Ha er sannsynlgheten for at est har a a dem? La

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Dikt Johann Herman Wessel

Dikt Johann Herman Wessel Side 1 av 13 Smeden og Bageren Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Der var en liden Bye, i Byen var en Smed, Som farlig var, naar han blev vred.

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

HØYMESSE I OSLO DOMKIRKE

HØYMESSE I OSLO DOMKIRKE HØYMESSE I OSLO DOMKIRKE 2. søndag påsketden 12. aprl 2015 Høymesse Oslo domkrke 2. søndag påsketden 12. aprl 2015 kl. 11.00 Jonas Lnd Aase, Carl Petter Opsahl og Mara Halldén, er Steffen Aune, klokker

Detaljer

AARSBERETNING FRA LANDSFORENINGEN FOR NATURFREDNING I NORGE 1916

AARSBERETNING FRA LANDSFORENINGEN FOR NATURFREDNING I NORGE 1916 INDHOLD Side. Aarsberctning for Landsforeningen for Naturfredning i Norge 1016 3 In memorian: professor B. Collett og professor Y. Nielsen 7 Fredede naturminder i Norge pr. /l2 1016 9 Be tænkn in ger:

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for I r SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JoumalpostID: 13/1353 I Arkv sakid.: 11/2844 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Plan- og Utvklngsutvalget II Sak nr.: 017/13 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG r Saksbehandler: Lse Gun

Detaljer

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse IN Projector Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du konfgurerer projektoren. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Presten som ikke kunde brukes. Carl Edin Nordberg

Presten som ikke kunde brukes. Carl Edin Nordberg Carl Edin Nordberg Table of Contents Presten som ikke kunde brukes...1 Carl Edin Nordberg...2 Forord. Presten som ikke kunde brukes...3 Kapitel 1. Den gamle prest maa reise...4 Kapitel 2. Den nye prest

Detaljer

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Håp Kjære deg som går med TO SKO! Det er alt august og ferien er over for mange. Skolebarna og studentene begynner å innstille seg på et nytt skoleår/studieår,

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

PONSON DU TERRAIL ROCAMBOLE RAJAHENS DIAMANTER. Eneste uavkortede oversættelse efter den store franske originalutgave ved Aksel Borge.

PONSON DU TERRAIL ROCAMBOLE RAJAHENS DIAMANTER. Eneste uavkortede oversættelse efter den store franske originalutgave ved Aksel Borge. PONSON DU TERRAIL ROCAMBOLE RAJAHENS DIAMANTER Eneste uavkortede oversættelse efter den store franske originalutgave ved Aksel Borge. Bortkomne eher 5 beskadigede Bøger maa erstattes med Bogens fulde Værdi.

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

3.a Hvis ja: Er habilitetsmessige. jf. stiftelsesl. 27, som gjelder krav til styrets sammensetn. ivaretatt? Unntak gitt i medh. av 19 el 27?

3.a Hvis ja: Er habilitetsmessige. jf. stiftelsesl. 27, som gjelder krav til styrets sammensetn. ivaretatt? Unntak gitt i medh. av 19 el 27? Kartleggngsskjema II for helseforetakenes engasjement stftelser, og lgnende med oppsummerng tl slutt tabellen Oppdatert sst 08092009 (Sort skrft: samme skjema som Kartleggngsskjema I, men med tlleggsspørsmål

Detaljer

Eksamen 31.05.2016. Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 9 17

Eksamen 31.05.2016. Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 9 17 Eksamen 31.05.2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål NOR1218-NOR1238 Norsk elev samsk som andrespråk Elevar og prvatstar / Elev og prvatst Nynorsk sde 2 4. Bokmål sde 5 7. Felles vedlegg sde 9 17

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer