INNSPILL TIL FREMTIDENS SJØMATNÆRING

Transkript

1 Fiskeri og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo FISKERIFORUM VEST INNSPILL TIL FREMTIDENS SJØMATNÆRING Fiskeriforum Vest støtter regjeringens visjon om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Marin sektor er blant våre fem viktigste næringer, men sjømatnæringen er den sektoren der Norge har det største fremtidige potensial for verdiskaping både nasjonalt og globalt. Det forutsetter at vi med denne meldingen tar de nødvendige grep for en aktiv nærings- og kunnskapspolitikk som gir oss mulighet til å utnytte havressursene på en god måte. Vestlandet har lange tradisjoner innen høsting og produksjon av sjømat, og regionen har i dag en viktig nasjonal posisjon innen fiske, produksjon, foredling og salg av sjømat til det globale sjømatmarkedet. Bergensregionen står for 30 % av den nasjonale verdiskapningen og 25 % av omsetningen. Havbruk og fiskeri er også viktig for sysselsettingen langs kysten. Bergen marine forskningsklynge er i dag Europas største konsentrasjon av marine forskningsmiljø. Nesten 60 % av Norges totale marine FoU virksomhet i 2009 fant sted på Vestlandet. Fiskeriforum Vest har følgende innspill til sjømatmeldingen: 1. Etablere et Hav og kystdepartement Norge er en stor sjømat- og havnasjon i internasjonal sammenheng, som forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Havressursene vil spille en stor betydning for verdens matsikkerhet. Primærproduksjonen i havet er anslått til 100 milliarder tonn årlig. Det bør kunne danne grunnlag for å løfte den blå globale matproduksjonen fra omlag 140 millioner tonn og et stykke nærmere den terrestrielle matproduksjonen som i dag er på nærmere 7.5 milliarder tonn dersom vi videreutvikler en mer rasjonell høsting av marine ressurser, nye fangstregimer både på nye fiskearter og på ulike trofiske nivå samt havbruket - alt på bærekraftig vis. Norge har i dag en internasjonal anerkjent ressursforvaltning, men vi må stadig styrke forskningsinnsatsen på havressursene for å maksimere varig verdiskaping, forstå dynamikken og for å kunne kvantifisere uttak enda bedre. Dagens overvåking er adekvat og god til å kunne overvåke bestandene og miljøet, men vi må ha mer kunnskap for å forstå årsakene til variasjonene i økosystemene og hva som styrer dynamikken i de ulike trofiske nivåene og hva som er en videre bærekraftig utvikling av de marine ressursene i havet.

2 INNSPILL TIL STORTINGSMELDINGEN OM SJØMAT SIDE 2 En mer bærekraftig bruk og utnyttelse av våre produktive hav og kystområder kan kun utføres dersom vi har en mer helhetlig forvaltning av våre havområder. 2. Legge til rette for en bærekraftig vekst i sjømatnæringen Visjon: Bidra til verdens matvaresikkerhet Vestlandet har unike forutsetninger for høsting, produksjon og foredling av marine ressurser. Vestlandet bør ta som mål å være et internasjonalt utstillingsvindu for en forvaltningsmodell som sikrer en optimal bærekraftig vekst av marin sektor. Havbruksnæringen har i dag høye produksjonstap som gir en mindre effektiv utnyttelse av arealet, og høye produksjonskostnader. Havbruksnæringens behov for bærekraftig arealforvaltning må derfor sees i sammenheng med løsningen på disse utfordringene, samtidig må veksten må skje innenfor rammen av hva miljøet tåler. Det forutsetter mer kunnskap om miljøpåvirkning, en mer rasjonell høsting av marine ressurser og en videreutvikling av ressursforvaltning av hav- og kystfiske. Sjømatnæringen må drives miljømessig forsvarlig og ta hensyn til havmiljø, fiskevelferd og biologisk mangfold. Tilgang på akvakulturlokaliteter er i dag den største utfordringen for videre vekst for havbruksnæringen. Det å sikre tilgang på akvakulturlokaliteter er derfor en forutsetning for å skape en videre vekst i norsk havbruksnæring. Det er idag store interessekonflikter for anvendelse og vern av kystsonen, her kreves det en mer aktiv næringspolitikk i å utnytte kysten og avsette regioner for videre utviklingen av sjømatnæringen. Havbruksnæringen er en relativ ny næring og det er behov for å utvikle en forvaltning som fremstår mer samstemt i forhold til den overordnede politikken. Fiskeriforum Vest vil derfor at Hordaland skal bli pilotfylke for en bærekraftig havbruksnæring, for å utvikle et mer helhetlig forvaltningsregime for regulering av miljøeffekter og arealtilpasning for havbruksnæringen. Hordaland Fylkeskommune får ansvar for å samordne de andre myndighetsutøverne så som: Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Fylkesmannens miljøavdeling, Kystverket osv. Forvaltningssystemet må sikre at produksjonen på hver enkelt lokalitet er tilpasset bæreevnen og at enkeltlokalitetene sees i en større geografisk sammenheng. Fiskeriforum Vest ber også at regjeringen ser nærmere på ulike former for arealavgift, og regler for tildeling av akvakulturkonsesjoner som sikrer en lokal eierskap og utvikling i de distriktene hvor akvakultur har sin hovedaktivitet. Fylkeskommunen bør også få beholde hele konsesjonstilskuddet og sørge for at midlene kommer både lokalsamfunnene og næringen til gode. Hordaland bør bli et pilotfylke for en bærekraftig havbruksnæring, med utvikling av et helhetlig forvaltningsregime for regulering av miljøeffekter og arealtilpasning for havbruksnæringen. En aktiv næringspolitikk som sikrer tilgang på gode havbrukslokaliteter for en videre bærekraftig vekst Vurdere ulike former for arealavgift og regler for tildeling av akvakultur konsesjoner Fylkeskommunen bør beholde konsesjonstilskuddet og tilbakeføre dette til lokalsamfunnet

3 INNSPILL TIL STORTINGSMELDINGEN OM SJØMAT SIDE 3 3. SAMLOKALISERING AV BERGEN MARINE FORSKNINGSKLYNGE Det bør satses langt mer offensivt på forskning og infrastruktur for å utvikle Norge til en verdensledende Havnasjon. Bergen Marine Forskningsklynge er i dag spredt på Universitetet, Havforskningsinstituttet, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning), Fiskeridirektoratet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet. En samlokalisering og en bedre utnyttelse av forskningsinfrastrukturen vil kunne legge til rette for en forskning i verdensklasse innenfor fiskehelse, ernæring, bioteknologi. Universitetet i Bergen har den største bredden innen hele havbruksfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Sammen med Havforskningsinstituttet, NIFES, Nofima, UNI Research, CMR, Helse-Bergen og Veterinærinstituttet utgjør Bergen marine forskningsklynge et markant forskningsmiljø i verdenssammenheng. Leiekontrakten for Havforskningsinstituttet går ut i Vi har derfor en gylden mulighet til å tilrettelegge for en fysisk samlokalisering av det marine forskningsmiljøet i Bergensregionen. Begge de to største aktørene Universitetet og Havforskningsinstituttet ønsker dette og det samme gjør næringen. Marineholmen er godt egnet for en slik lokalisering. Institutt for biologi, Høyteknologisenteret, UNI Research, Nansen- og Bjerknessenteret, Bergen Teknologioverøring, samt Sarsia og Vil Vite er allerede etablert i dette området. Legge til rette og videreutvikle state of the art infrastruktur for en bedre samlokalisering av Bergen marine forskningsklynge, både av forsknings og forvaltningsaktører innenfor det marine området Samlokaliser både forsknings og forvaltningsmiljøene på Marineholmen 4. ETABLERE ET MARINT FORSKNINGSSENTER HAV OG HELSE I BERGENSREGIONEN Visjon: Fremst i verden på bioteknologi, mat og helse Skal Norge hevde seg internasjonalt må vi satse på de forskningsmiljøene der vi allerede er internasjonalt ledende. Det er stor internasjonal konkurranse om de gode forskerne. Det er derfor helt avgjørende at regjeringen gir tydelige føringer for satsing på de nasjonale forskningsmiljøene der vi er verdensledende innen hav og helse. I Bergensregionen er det tatt initiativ til å samle de marine forskningsmiljøene for å skape et senter for forskning på internasjonalt topp nivå innen ernæring, helse og marin bioteknologi. Ny forskning skjer ofte i grensesnittet mellom ulike fagmiljø. Et tettere samarbeid med farmasimiljøene, farmasøytisk industri vil også være med å fremme forskning som har relevans for en bærekraftig, trygg og sunn marin matproduksjon og marine produkter av stor betydning for vår helse og velferd. Forsknings,- og industriaktørene i regionen har tatt initiativ til å skape en komplett «blå industriell verdikjede» innenfor ny produksjon av marint biomasse, og bioforedling av marint

4 INNSPILL TIL STORTINGSMELDINGEN OM SJØMAT SIDE 4 råstoff. Målet er å få etablert et nasjonalt pilottestanlegg for forskningsdrevet industriell bioproduksjon av mikroalger med bruk av renset CO2 fra Teknologisenteret på Mongstad. På Skaganeset i Sund arbeides det for et forskningsanlegget for å teste ut nye kommersielle marine ingredienser til bruk i fôr, farmasi og helsekost. Det er et stort potensial å skape nye industri arbeidsplasser basert på høyverdi foredling og utviklingen av nye produkt- og prosesstekniske løsninger. Begge prosjektene handler om grunnforskning og dagens rammevilkår gir lite rom for slike innovative forskningsprosjekter. Skal Norge lykkes med å bli verdensledende innen sjømat må man ta like offensive grep som ble gjort ved etablering av petroleumsindustrien. Det er behov for en langt mer offensiv offentlig investering i den marine forskningsinfrastrukturen. Etablere et nasjonalt industrielt pilottestanlegg for mikroalger på Mongstad Etablere et nasjonalt pilottestsenter for fôrteknologi og marin bioprosessering på Skaganeset 5. ETABLERE ET INTERNASJONALT FORKNINGSSENTER FOR FISKEHELSE Visjon: Fremst i verden på fiskehelse Fiskehelse bør være et sentralt forskningsområde for å skape en mer bærekraftig havbruksnæring. De store tapene i havbrukssektoren, der over 20 % av utsatt fisk forsvinner fra utsett til slakt, bør være begrunnelse nok til et betydelig taktskifte i denne satsingen. Det er behov for en offensiv satsing på mer forskningsmidler på dette feltet. Norsk akvakulturproduksjon er intensiv som gjør den utsatt for store sykdomsproblemer. Sykdommer har store økonomiske konsekvenser for næringen, omdømme og dyrevelferden. Laks er et relativt nytt husdyr, og sykdomsproblemene er ofte nye med komplekse årsaksfaktorene og kan i mange tilfeller karakteriseres som produksjonssykdommer. Styrke og videreutvikle forskingsfeltet innenfor fiskehelse og utløse det potensialet som ligger i kompetansen og bedre utnyttelse av fasilitetene ved forskningsmiljøet ved Marineholmen og hos nærliggende samarbeidspartnere som IMR, NIFES, Veterinærinstituttet og næringsaktørene Veterinærinstituttet bør bli en sentral del av det fremtidige fiskehelsemiljøet i Bergen Marine Forskningsklyngen på Marineholmen Få godkjent profesjonsstudium for Fiskehelse ved Universitetet i Bergen Styrke det translasjonelle aspektet i biologiforskning med fokus på fiskeribiologi, molekylærbiologi, fiskehelse, utviklingsbiologi, mikrobiologi, fiskeriøkologi, biodiversitet, fysiologi, miljøtoksilogi, og modellering.

5 INNSPILL TIL STORTINGSMELDINGEN OM SJØMAT SIDE 5 6. STYRKE PRIVAT FINANSIERING AV MARIN FORSKNING Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Fylkeskommunene har i dag en rekke virkemidler som skal stimulerer til økt samhandling i den marine sektoren for å styrke forskningsinnsatsen fra næringen. SFI ordningen er i dag et viktig virkemiddel som bidrar til å skape en langsiktig FUI investering fra det private næringslivet i samarbeid med framstående forskningsmiljøer innenfor fagområdene. Det å få etablert marine SFI ordninger vil bidra til å ytterligere styrke samarbeidet mellom næring og forskning. SkatteFUNN er et annet viktig virkemiddel som styrker den private finansieringen av marin forskning. I Skattefunn-porteføljen for 2010 er det 380 aktive prosjekter innenfor marin sektor, med et samlet totalbudsjett på 877 mill. kroner. Dette viser med tydelighet at Skattefunn er viktig for FoU i marin sektor. Mange bedrifter melder imidlertid at viktige marine prosjekter ikke får nok «Skattehjelp» for å betale ut svært dyr FoU og det på prioriterte områder som marin industriell bioteknologi, marin bioprospektering, nye marine arter, fiskehelse og miljø. Innenfor Petroleumsnæringen dekker staten slik drift ved letesubsidiering på norsk sokkel - også kalt oljemyggordningen. Denne ordningen regnes som den direkte årsaken til de store oljefunnene som ble gjort i I følge Oljeskattekontoret ble det i 2008 krevd kr 6,4 milliarder tilbake fra staten fra 38 selskaper. En bør derfor vurdere en Skattefunn 2 ordning som gir eksempelvis 75 % skattereduksjon på prioriterte områder som er viktige for hele samfunnet. Dette vil gi god «pay-back» i form av framtidig verdiskaping. En større andel av forkningsmidlene må gå til forskning som adresserer de utfordringene som sjømatnæringen står overfor. Det er viktig at man tenker hele bredden fra miljø, teknologi, forvaltning, havrett, ernæring, helse, ressursutnytting, energi og stimulerer til innovasjon. Marint «SFI» satsning som kan fremme langsiktig industriell forskningsinvesteringer innenfor prioriterte marine forskningsområder Innføres en SkatteFUNN2 ordning der 1) bedriftens driftskostnader kan tas med i beregningsgrunnlaget og 2) staten dekker 50 % av kostnadene, 3) selskaper som ikke er i skatteposisjon får utbetalt pengene av staten. Denne ordningen skal gjelde for utvalgte næringer, her foreslås det for bedrifter som utvikler ny næring fra ressurser i havet 1) nye arter i oppdrett og 2) bioteknologi.

6 INNSPILL TIL STORTINGSMELDINGEN OM SJØMAT SIDE 6 7. OMDØMME OG REKRUTTERING TIL SJØMATNÆRINGEN Viktig premiss for å være verdens fremste sjømatnasjon Sjømat bør utgjøre en ennå større andel av et variert kosthold. Livsstilssykdommer står for nesten halvparten av alle sykdommer og mer enn halvparten av alle dødsfall på verdensbasis og tendensen er økende. I kostholdsrådene som er utarbeidet av Helsedirektoratet er det klarer anbefalinger til et kosthold med bla mye sjømat. Kunnskap om sjømatens helsemessige betydning i kostholdet er viktig for å fremme helse og forebygge sykdom. En omdømmeundersøkelse i regionen, gjennomført av Norges Handelshøyskole til over 400 ungdommer i alderen år, viser at arbeid med sjømat frister ikke de unge. Interessen for å søke jobb i marine næringer er særdeles lav. Svarene er nedslående med tanke på den framtidige rekrutteringen til næringen. Mangel på kunnskap om sjømatnæringen er en vesentlig årsak til at ungdommen ikke anser sjømatnæringen som en interessant yrkesvei. Kunnskap om næringen er viktig, men også økt interesse for sjømatens helsemessige betydning vil påvirke ungdommers valg av yrke. I Bergen er det etablert et nasjonalt kunnskapssenter for norsk sjømat; Norsk Sjømatsenter, avd. Fisketorget, finansiert av sjømatnæringen og Bergen kommune. Norge er sjømatnæringens nærmeste marked og viktigste utstillingsvindu. Det å formidle og øke kunnskapen om sjømatnæringens rolle innenfor matproduksjon, miljø, produktutvikling, kvalitet, helseeffektene av å spise sjømat er suksessfaktorer for omdømmebygging av sjømatnæringen. I Bergen finner vi ledende kunnskapsmiljøer for effekter og klinisk dokumentasjon av sjømat og helse, med NIFES og Universitetet i Bergen/ Haukeland Universitetssykehus som ledende forskningsmiljøer innenfor emnet som kan bidra til å løfte fram sjømatens helsemessige betydning. Her er det store muligheter å kunne iverksette et nasjonalt pilotprosjekt inn mot skoler for å styrke sjømatnæringens omdømme i et samarbeid mellom havbruksnæringen, visningssentrene og kunnskapsmiljøene. I dag finnes det teknologiske muligheter som kan bidra til å formidle kunnskap på en mer mye mer interaktiv måte ut til ungdommer Kunnskap om Hav og sjømat i lærerplanene fra barnehage til videregående opplæring, samt sikre at ny kunnskap raskere blir implementert i læringsmiljøene. Helse og matfaget må styrkes i skolen og gjennom dette sjømatens betydning for helse og velferd. Tettere samarbeid mellom skole og sjømatnæringen Fortsatt satsning på Fiskesprell Fortsatt satsning på Sett Sjøbein

7 INNSPILL TIL STORTINGSMELDINGEN OM SJØMAT SIDE 7 Etablere et nasjonalt omdømmeprogram, en pilotsatsning, for ungdomsskoler og videregående for å øke kunnskapen om norsk sjømatnæring betydning for Norge og globalt og dens betydning for helse Se hele den marine utdanningsnivåene og utdanningsveiene i en helhetlig sammenheng Staten må øke støtten til kunnskapsutvikling innen sunn og trygg sjømat i et helkjedeperspektiv - fra fôr til helseeffekt. Dette vil sikre markedsadgang, tilpasset regelverk for norsk sjømat, produktutvikling og markedsføring som samlet gir et betydelig verdiskapings potensial. Den nasjonale markedsføringen av norske matprodukter må gjenspeile helseeffekten. I dag får markedsføring av kjøtt betydelige millioner i offentlig støtte. 8. BERGEN, EN UNESCO SJØMATBY Bergen kommune, i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland har innsendt et interessebrev til UNESCO i forbindelse med en eventuell søknad om å bli UNESCO Creative City og Gastronomy på lokal og kortreist mat med utgangspunkt i råvarene fra vår produktive og rene kyst. De senere år har forbrukernes kunnskap om, og interesse for, norsk matkultur økt, og i dag er det like gjerne de norske matskattene forbrukerne og besøkende etterspør og oppfatter som eksotiske og eksklusive. Satsing på produksjon av mat med lokal identitet som bygger på det naturgitte og matkulturelle særpreget vil bidra til næringsutvikling og verdiskaping for både reiselivsnæringen og sjømatnæringen. Tradisjon og innovasjon inngår i nye produkter med basis i norske råvarer, opplevelse og utenlandske oppskrifter og ingredienser. I denne sammenhengen er sjømat også kortreist og noe av det sunneste man kan spise. UNESCO nettverket skal bidra til å bygge stolthet, fremme våre kulinariske kystopplevelser fra fjell til fjord og fremvise vår unike kystmatkultur samt mangfold i et historisk perspektiv. Kystaktivitet har gjennom tusenvis av år skapt et kystkulturlandskap som har gitt grunnlag for menneskenes og naturmangfoldets livsgrunnlag. Maten er en viktig del av vår kulturarv. Våre mattradisjoner er en del av vår identitet som bygger på vår historie, klima og produksjonsmetoder. Det er denne stolte tradisjonen som har lagt grunnlaget for at Norge i dag er en verdensledende sjømatnasjon. Støtte til å søke UNESCO status for å ivareta, videreutvikle og formidle vår kulinariske kystkultur og fremme Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Fortsatt satsning på Smak av kysten som et nasjonalt kompetanseprogram for å fremme mangfoldet og kvaliteten av norsk sjømat innenfor restaurantbransjen og reiseliv. Utvikle et kompetanseprogram for ferskvaresjefer i dagligvarebransjen og tiltak for å bedre distribusjon av fersk og sjømat, med særlig fokus på de lokalproduserte varene.

8 INNSPILL TIL STORTINGSMELDINGEN OM SJØMAT SIDE 8 Myndighetene må forenkle regelverket og redusere kostnadene for at lokale tilbydere skal kunne kjøpe fersk og kortreist sjømat. Støtte lokale tiltak som kan fremme distribusjon av fersk, kortreist fisk til markedene i byer og tettsteder, slik som Fisk frå fjorden og gjøre det mindre kostbart å kunne søke disposisjon. Støtte lokale markedsplasser som bidrar til å fremme lokal sjømat, slik som Bergen matfestival som i dag er Norges største lokalmatfestival i antall produsenter. 9. OPPSTARTBEVILGNING FOR FISKERIHAVN I AUSTEVOLL MÅ PRIORITERES I STATSBUDSJETTET FOR 2013 Hordaland er et viktig fiskerifylke med en moderne fiskeriflåte. Det er et prekært behov for fiskerihavner som kan ta i mot større båter og gi nødvendig service og vedlikehold til høyteknologiske båter. Fiskeriforum Vest ser det som viktig at den ferdig prosjekterte Fiskerihavnen i Austevoll blir prioritert i statsbudsjettet for For fremtidig næringsutvikling er det viktig at marin sektor fremstår som attraktiv for kvalifisert arbeidskraft. Fiskeriforum Vest ber myndighetene å iverksette tiltak som kan gjøre det lettere for unge og nye aktører å kunne etablere seg enten med eget fartøy eller med et sikkert kvotegrunnlag i adgangsregulerte fiskerier. Det å få etablert kvoter/stipender/deltkeradgang som kan øremerkes unge fisker vil kunne stimulere til nyrekruttering innenfor denne sektoren, og gjerne her med mulighetene å øke likestillingen i denne næringen. Ruth Grung/s Styreleder Fiskeriforum Vest Tanja Hoel/s Daglig leder, Fiskeriforum Vest Vedlegg: Dokumentasjonshenvisninger: 1) NFR Evaluation of Biology, Medicine and Health Research in Norway (2011): Fagvurdering. UiB, Fiskehelse: Very good to Excellent Dette var den beste evalueringen som ble gitt til et norsk fiskehelsemiljø (alle ble vurdert). Fra den generelle oppsummeringen: Fish health is of tremendous importance for aquaculture and there are indeed examples of very good fish health research. However, Norway could play an even more dominant role if several smaller and geographically separated groups in the area of host-pathogen interactions in fish and aquaculture science were forming centers or being merged 2) Europautredningen NOU 2012:2: (side 656). Fiskehelse er i dag det overordnede hensynet når det gjelder driftsorganiseringen innenfor oppdrett 3) Database: ISI Web of Knowledge Search term: Marine or Fish* or Oceanography* or Aqua* or Polar Publication period: March Den marine forskningsbyen Bergen rangerer i dag på en 13. plass av verdens største marine forskningsbyer hvor først Oslo kommer på en 20. plass. 4) Norsk Marin Ingrediensindustri, struktur og lønnsomhet Sintef 5) Tverrnasjonale omdømmeundersøkelsen Nation Brand Index, som måler hvordan ulike land oppfattes av borgere i andre land, viste i 2007 at mat var den produktkategorien som utlendinger i størst grad assosierer med Norge.