Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2012 Årgang 95

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2012 Årgang 95 Barnetannpleie som brobygger i Nord-Norge s. 2 4 Tannpleieren en viktig folkehelsearbeider s. 6 9 Nøkkelråd og nøkkelhull for sunt kosthold s

2 I løpet av sine fem år i Tromsø har spesialist i pedodonti Eva Edblad bidratt til å vise at tannleger i Nord-Norge har behov for å kunne henvise barn og ungdom med spesielle problemer til en spesialist. Hun har etablert et unikt samarbeid med barneavdelingen på Universitetssykehuset, og fått i gang spesialistutdanning i pedodonti i Tromsø. Eva Edblad på vei fra TANN-bygget til sykehuset med perm og koffert. På bildet nedenfor viser hun innholdet i kofferten. Tekst OG FOTO: REIDUN STENVIK I Tromsø er utdanningen av tannpleiere og tannleger, spesialistutdanning av tannleger og Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) lokalisert i en felles bygning, det såkalte TANN-bygget, som ligger i nær tilknytning til universitetsområdet i Tromsø. Svenske Eva Edblad, spesialist i pedodonti (barnetannpleie), kom til Tromsø i oktober Hennes oppgave skulle være å behandle henviste pasienter og bygge opp fagområdet pedodonti. Unikt samarbeid med sykehuset Munnpleien har tatt turen til Tromsø for å møte Eva Edblad og få en orientering om spesialiteten pedodonti, men først og fremst for å se hvordan et unikt samarbeid med sykehuset i Tromsø (UNN) foregår. Da jeg kom til Tromsø, lå det en haug henvisninger og ventet på meg. De fleste henvisningene kom fra allmenntannleger, og de fleste gjaldt «samarbeidsproblemer» kombinert med mye karies. Men det var også henvisninger fra andre spesialister, mest kjeveortopeder, og én henvisning fra en barnelege ved sykehuset, forteller Eva Edblad. Denne henvisningen gjaldt en pasient med barneleddgikt, og slik startet samarbeidet med sykehuset. Hun ble innvitert til Barneklinikken før jul dette året for å gi en orientering om fagfeltet pedodonti, og da ble det avtalt at hun skulle komme en gang i uken til klinikken for å delta i det hun kaller «ronden», et møte der barnetannlegen er med og diskuterer pasientene og eventuell oppfølging av tannhelsen deres. Så ubyråkratisk og praktisk startet altså dette samarbeidet mellom odontologi og medisin til beste for syke barn. Samarbeidet skal vi få oppleve neste dag, men først får vi en orientering om fagområdet pedodonti og dets plass ved TkNN. Pedodonti spesialisert barnetannpleie Etter fem år i Tromsø er ikke Eva Edblad i tvil om at det er behov for spesialiteten pedodonti i Nord-Norge, og hun mener at det på sikt bør være minst en pedodontist i hvert fylke. Egentlig er det litt pussig at spesialiteten ikke har fått gjennomslag i Norge i og med at vi var et foregangsland i Europa tidlig på 1900-tallet med Guttorm Toverud som den første professor i barnetannpleie. Det er annerledes i Sverige der det fins 34 spesialistklinikker med mer enn 60 pedodontistillinger i Folktandvården. I løpet av disse fem årene har vi mottatt nærmere henvisninger. De vanligste årsakene til henvisning er pasienter med allmennsykdommer, tannutviklingsforstyrrelser, erupsjonsforstyrrelser og behandlingsproblemer av psykologisk art. De fleste henvisningene kommer fra Troms fylke, og av disse er 2/3 fra Tromsø, så det er tydelig at avstand betyr mye, sier hun. Edblad forteller videre at de også samarbeider med Øre-, Nese- og Halsavdelingen (ØNH) på sykehuset. All tannbehandling i narkose foregår der fordi man ikke har anestesipersonell på TkNN. Alle barn og unge 0 18 år som trenger slik behandling, må henvises til pedodontiavdelingen ved kompetansesenteret for vurdering og ikke direkte til narkosebehandling. Fordi vi treffer pasienten først, kan vi mange ganger løse problemet uten narkose. Det 2 Munnpleien nr 1/2012

3 er jo en fordel at flere pasienter kan få behandling i våken tilstand, og det er blitt færre «ikke møtt» blant dem som får time for narkosebehandling, sier hun. Spesialistutdanning På kompetansesenteret treffer vi en annen svensk pedodontist, Inger Jønsson, som kom til Tromsø i juni 2011, rekruttert for å jobbe med spesialistutdanningen i pedodonti. Begge har avtale om å arbeide tre uker i Tromsø og en uke fri hjemme i Sverige, og turnusen er slik at en av dem alltid er til stede. Jeg er ikke helt sikker på at dette var klarlagt da jeg ble ansatt, men nå er jeg i hvert fall blitt klinisk leder for utdanningen, sier Jønsson. Professor Claes-Göran Crossner ved IKO, også han svensk, har deltidsstilling ved TkNN og er fagansvarlig. Det var fire søkere til spesialistutdanningen, som startet i august Alle søkerne var ikke-norske, men de hadde bodd og arbeidet i Norge i flere år. De to heldige kandidatene ble Andreas Schmalfuss og Josefine Halbig, begge tyske og midt i 30-årene. Andreas har arbeidet i Norge siden 2004, først et år i Båtsfjord og siden som fulltids instruktør på studentklinikken i Tromsø. Det var interessen for jakt og fiske som trakk ham nordover. Josefine har vært ansatt i Den offentlige tannhelsetjenesten i Harstad siden høsten Hun hadde lyst til å prøve seg litt utenlands før hun slo seg ned i Tyskland, og så ble hun her. Jeg synes byen har et fint sosialt miljø, vakker natur og mange kulturelle tilbud, blant annet festspillene i Harstad, sier hun som nå ukependler til Tromsø. Begge to valgte denne spesialiteten fordi de liker å jobbe med barn, og de synes det er fint at det er en «breddespesialitet» som omfatter mange fagområder, ikke minst psykologi. Se tabell om årsaker til pedodontihenvisninger, som viser bredden i faget pedodonti. Stemningen er god blant lærere og kandidater på spesialistutdanningen i pedodonti. Fra venstre Josefine Halbig, Inger Jønsson, Andres Schmalfuss og Eva Edblad. Josefine har stipend fra Troms fylke tilsvarende årslønn for nyutdannet tannlege med bindingstid på seks år. Andreas valgte å ikke motta stipend under spesialistutdanningen pga. bindingstiden, og han overlever på studielån og tannlegesamboer. Som et ledd i et nasjonalt samarbeid Hoveddiagnose ved henvisning av barn til TkNN Allmennsykdom (både eksterne henvisninger og pasienter fra «barnronden») 21 % Tannutviklingsforstyrrelser 17 % Erupsjonsforstyrrelser 16 % Psykologisk problematikk - tannbehandlingsangst 15 % Karies 6 % Traumer 6 % Bittutviklingsforstyrrelser 6 % Bløtvevspatologi (unntatt periodontitt/gingivitt) 4 % Kraniomandibulær dysfunksjon 3 % Hardvevspatologi i kjevene 2 % Oralmotorisk forstyrrelse 2 % Periodontitt/gingivitt 1 % Erosjonsproblematikk 1 % Tallene er basert på 1474 henvisninger i perioden oktober 2006 til september 2011 ifølge Eva Edblad. Mer informasjon om pedodonti som klinisk spesialitet ved TkNN kan leses i artikkel i Den norske tannlegeforenings Tidende nr. 5, Munnpleien nr 1/2012 3

4 på fagfeltet skal det arrangeres en seminaruke hvert semester, felles for alle spesialistkandidatene i Norge, sammen med lærere og veiledere. Godkjente spesialister i pedodonti kan også delta uten kursavgift, men må selv dekke utgifter til reise og opphold. De to spesialistkandidatene i Tromsø ønsker seg et nasjonalt nettverk innen pedodonti og håper at seminarukene kan danne utgangspunkt for det. «Barnronden» og de tre K-er Neste morgen går Munnpleiens utsendte sammen med Eva Edblad på en islagt gangvei, i strålende sol, den korte veien fra kompetansesenteret til sykehuset. Vi er begge to iført hvit frakk, og Eva har en perm med data på pasienter under armen journalføringen foretas på TkNN etter ronden. I den andre hånden bærer hun en koffert med det man trenger for å gjøre en enkel undersøkelse av munn og tenner ved sengen: instrumenter, lommelykt, tannkrem, tannbørster, premier og visittkort. Visittkortet er viktig for at foreldrene kan ta kontakt hvis de har behov for det. Tirsdag er den faste dagen da en barnetannlege, eventuelt en tannpleier, deltar i «barnronden». Ronden er det vi på norsk kaller legevisitten, og den blir en møteplass for alle yrkesgruppene som er engasjert i behandling og oppfølging av barna på Barneavdelingen. Tirsdagen er nå overtatt av spesialistkandidat Josefine Halbig, så vårt besøk er utenom skjemaet og til ære for Munnpleien. Jeg pleier å si at mottoet for barnronden er de tre K-er: Kontakt (med de ansatte på sykehuset, barn og foreldre), Kontinuitet (viktig at kontakten er regelmessig en gang per uke og at sykehuset kan ta kontakt ved behov) og Kunnskap (utveksling av kunnskap), forklarer Eva Edblad idet vi kommer inn på sykehuset og først går til ØNH og ser hvor tannbehandling i narkose foregår annenhver tirsdag, vanligvis med to pasienter hver gang. Inne på Barneavdelingen blir vi ganske raskt stoppet av en sykepleierstudent som ber Eva sjekke et par pasienter som hun tror har behov for odontologisk oppfølging, og vi hilser på barnelege og barnesykepleier som skal inn på et møterom for å diskutere dagens pasienter. Vi finner frem til de pasientene som sykepleierstudenten var opptatt av, og på rom 547 treffer vi Marie, snart 13 år, og mor. Marie har problemer med magen, hun kaster opp, er tørr i munnen og føler seg generelt dårlig. Hun har vært innlagt i flere omganger siden jul og har fått en diagnose, men behandlingen er ikke avgjort ennå. Slik kan også en undersøkelse foregå. Eva Edblad sjekker munnhule og tenner på Marie (13) mens mor, Bente Bråthen, bistår med lommelykt. Sykepleierstudent Kjerstine Solheim får øye på Eva Edblad og stopper henne for å spørre om hun kan se på et par pasienter som trolig har tannhelseproblemer. Både mor og datter er redd for at mye oppkast kan skade tennene og synes det er betryggende å bli undersøkt av en barnetannlege. Vi får se hvordan Eva Edblad undersøker Marie i sengen mens mor bistår med lommelykt, og vi får oppleve et vennlig «omhändertagende» med gode råd om mild tannkrem, klorheksidingel og vann som tørstedrikk. Og tilbud om at Marie kan få komme opp på kompetansesenteret for en ordinær undersøkelse. Munn- og tannhelsetjenester på sykehus Det var morsomt å få se hvordan samarbeidet mellom pedodontienheten på TkNN og Barneavdelingen ved UNN fungerer. Forholdene ligger ekstra godt til rette med fysisk nærhet, men det er likevel imponerende hva Eva Edblad har fått til på en enkel og praktisk måte. Viktig er det å huske hennes tre K-er, omtalt foran. Hun har virkelig vært en brobygger mellom to helsetjenester som ikke har hatt mye samarbeid tidligere. Vi får håpe at ordningen er så godt etablert at den er kommet for å bli, selv om gründeren forlater Tromsø til høsten. Inger Jönsson fortsetter ved senteret, og forhåpentlig kommer det også en ny spesialist i pedodonti når Edblad slutter. En forsøksordning med munnog tannhelsetjenester organisert i tverrfaglig miljø på sykehus har fått midler for oppstart i Alle helseforetakene ønsket å være med, men det ble St. Olavs hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge som vant den kampen. Vi trodde vi kunne få mer informasjon om dette prosjektet da vi var i Tromsø, men det var nok litt tidlig. Plan for etablering av forsøket skal sendes Helsedirektoratet innen 15. juni, og så skal planen godkjennes. Tidligst i neste nummer av Munnpleien kan vi rapportere mer om forsøksordningen. 4 Munnpleien nr 1/2012

5 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory MUNNpleien nr 1/2012 Årgang 95 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: Norsk Tannvern Besøksadresse: Christian Krohgs gate. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Redaktør: Daglig leder, tannpleier Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Marie Helland-Kigen, folkehelsekoordinator, tannpleier Line Schrøder Karlsen og tannlege Reidun Stenvik. Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Grafisk produksjon og design: Trine Suphammer as Trykk: Merkur Trykk A/S Sammen for sunnere kostvaner I dette nummer av Munnpleien kan vi lese om nøkkelråd og nøkkelhull for sunt kosthold, om mulig forbud av markedsføring av usunn mat og drikke, og vi får eksempler på næringsrike mellommåltider. Kort sagt; kostvanene våre er viktige for helsen. Norsk Tannverns kontaktutvalg for folkehelsearbeid består av organisasjoner, institusjoner og bedrifter som møtes til foredrag og diskusjoner to ganger i året. På utvalgets siste møte innledet lederen, tannlege Øyvind Asmyhr, med å spørre om hvorfor tannhelsepersonell er fraværende i media når kosthold er på agendaen. Er det slik? Hvilken rolle skal tannhelsepersonellet ha når det gjelder rådgiving om kosthold og ernæring? Vi har vært gode til å fortelle pasienter om hva de ikke skal spise, spesielt mellom måltidene. Men er vi like gode formidlere når det gjelder det positive budskap om kostholdets betydning for helsen? Har vi god nok kunnskap til å gi kvalifiserte råd om hva de skal spise? Det var mange spørsmål, og de forblir ubesvart her. Vi vet etter en kartlegging av fylkenes engasjement i folkehelsearbeidet at det er ulik forståelse i tannhelsetjenesten om hvordan dette arbeidet skal drives. I mange fylker har tannhelsetjenesten tett samarbeid med kommunene, og i enkelte også med spesialisthelsetjenesten. Det kan gjelde forebygging av overvekt og fedme, diabetes, karies i risikogrupper. Økt forekomst av overvekt og fedme hos barn fører til at flere nå tar med seg helseproblemer inn i voksen alder. Spiseforstyrrelser og slanking er heller ikke uvanlig blant ungdom. Tannhelsetjenesten skal være med på laget og arbeide for at det skal bli enklere for befolkningen å ta sunne matvalg. I en masteroppgave har Stine Nordhagen i Nasjonalforeningen for folkehelsen tatt for seg ungdom og kosthold i skoletiden. Oppgaven er basert på intervju med målgruppen og dreide seg om hva som påvirker ungdommens skolematvaner. Det var blant annet foreldre, venner, pris, smak, utvalg og om det er sunt. Ungdommene var engasjert i hva som ble solgt i kantinen, og de ønsket skolefruktordning. Det er tydelig at matpakken er på vei ut, og at Sigdalsfrokosten for lengst er tilbakelagt. Tannhelsetjenesten må bidra til at skoleungdom har mulighet til å ta sunnere valg. Lett tilgang på vann er et område tannhelsetjenesten har god erfaring i å jobbe med, la oss forsette på andre nærliggende områder. Det er nødvendig at alle odontologiske utdanninger har ernæring på studieplanen, slik at tannhelsepersonell har den nødvendige kunnskap om ernæringsbehov for alle aldersgrupper. Vi registrerer at direktør for nasjonalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, Anne Hafstad, mener at tannhelsepersonell kan være gode ambassadører for et sunnere kosthold. Hun poengterer det vi har erfart som vesentlig i vårt samarbeid med barnevernet om bekymringspasienter: Tannhelsetjenesten møter sine pasienter ofte og regelmessing, ansikt til ansikt. Vi har en unik anledning til å påvirke kostvanene positivt. God sommer med vann som tørstedrikk! FOTO: SiRi BIRKELAND Solheim Munnpleien nr 1/2012 5

6 Tannpleieren en viktig folkehelsearbeider Utdanning av tannpleiere er basert på et treårig program (180 studiepoeng), som fører frem til graden bachelor i tannpleie og gir rett til autorisasjon som tannpleier. Utdanningen foregår ved Høgskolen i Hedmark og ved universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø. Programmene har mye til felles, men det finnes også ulikheter. TeksT: REIDUN STENVIK Tannpleiere er en ung profesjon i Norge. Utdanning av tannpleiere skjedde første gang på 1920-tallet i et samarbeid mellom Statens Tandlægeinstitut og Oslo kommunale tannpleie. Utdanningen ble tilpasset forventet behov, og først etter krigen kom den inn i mer ordnede forhold. I perioden tok det ett år å bli tannpleier, men så ble det første kullet med toårig utdanning tatt opp ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Fem år senere kom Bergen i gang. Etter hvert kom det også ønske om å utdanne tannpleiere nord i landet, og i 1994 ble de første tannpleierstudentene tatt opp ved Høgskolen i Troms. I 2009 ble det også opprettet tannpleierutdanning ved Høgskolen i Hedmark, lokalisert til Terningen Arena i Elverum. Bachelor i tannpleie I dag er utdanningen et heltidsstudium på 180 studiepoeng med normert studietid på tre år, i tråd med standardisering av høyere utdanning i Europa (Bolognaerklæringen). Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Opptakstallene er 31 i Bergen (nylig utvidet med 10), 24 i Oslo, 12 i Tromsø og 20 i Elverum. Utdanningen skal gjøre tannpleieren kvalifisert for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid på individ-, gruppe- og befolkningsnivå, men en stor del av tannpleierens arbeid foregår likevel på tannklinikk. Den kliniske virksomheten omfatter klinisk og røntgenologisk undersøkelse av tenner, tannkjøtt og munnslimhinner, kontroll av bitt, diagnostisering og oppfølging av pasientens tannhelsetilstand, fjerning av tannstein og plakk, behandling av tannkjøttssykdom (gingivitt og periodontitt), midlertidig fyllings- og kroneterapi, fluorbehandling m.m. Og tannpleierne skal veilede pasientene, slik at de blir bedre i stand til å ivareta egen tannhelse. Studieprogrammet består av prekliniske fag som kjemi, anatomi, fysiologi, ernæringslære, materiallære og farmakologi samt av en rekke odontologiske fagemner som kariologi, periodonti, pedodonti, kirurgi, kjeveortopedi og gerodontologi. Fordi studenten skal oppnå god forståelse av hva som påvirker folks helse både i et samfunnsperspektiv og på individnivå, står fagene psykologi, pedagogikk, kommunikasjon og folkehelsearbeid sentralt i utdanningen. Universitetslektor Anne Eikeland (t.v.) og leder av utdanningen i Oslo, Kristin B. Hansen, er i full gang med revisjon av studieprogrammet. FOTO: REIDUN STENVIK I løpet av det siste året må studenten utarbeide en bacheloroppgave over et selvvalgt tema, enten alene eller i samarbeid med en medstudent. Temaet må være aktuelt, egnet for fordypning og godkjennes av veileder. Bacheloroppgaven har ikke krav om egen forskning, men tolkning og anvendelse av forskningsbasert kunnskap bør inngå. Oppgaven skal vurderes av ekstern sensor og presenteres muntlig i slutten av 6. semester. Graden bachelor i tannpleie gir rett til autorisasjon som tannpleier i henhold til lov om helsepersonell som ble gjort gjeldende fra 1. januar Se tabell. Folkehelseprofilen styrkes i Oslo Når Munnpleien skal skaffe oversikt over utdanning av tannpleiere i Norge, starter vi av praktiske grunner på Det odontologiske fakultet i Oslo, der vi treffer utdanningsleder Kristin B. Hansen og Anne Eikeland, som er universitetslektor og semesterstyreleder. De forteller at det for tiden ikke er noen nasjonal rammeplan for utdanningen og at det derfor er en del ulikheter mellom programmene, men de legger vekt på at det er viktig med godt samarbeid og at lærerne møtes jevnlig til nasjonale møter. 6 Munnpleien nr 1/2012

7 Fornøyde tannpleierstudenter fra Elverum har hatt lærerik praksis på den offentlige tannklinikken på Lunner, Hadeland. Studentene Linda Hanstad (t.v.) og Ida Bye Karlsen har plassert veilederen sin, tannpleier Monica Granlund, i tannlegestolen med Bronto på fanget. FOTO: John Erik Thorbjørnsen I Oslo skal de i løpet av året revidere studieprogrammet. Vi startet den treårige utdanningen i 2003, og vi har arrangert ett påbygningsstudium for tannpleiere med toårig utdanning, så til sommeren har til sammen sju kull tatt sin bachelorgrad. Da kan det være på tide å evaluere programmet og gjøre noen endringer, sier Kristin B. Hansen og forteller at det finnes et «Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning», som har gitt institusjonene en frist til utgangen av 2012 med å implementere rammeverket i sine beskrivelser av studieprogram. Dette betyr blant annet at man må innføre en del nye begreper, og da kan det passe bra å foreta revisjon av programmet samtidig. Vi legger vekt på at studiet skal ha en folkehelseprofil i Tannpleierstudenter fra Oslo presenterer et prosjekt om undervisningsopplegg for videregående skole. Hiba Laith Al-Khalifa til venstre og Awat Khalid til høyre. Studenten bak masken er anonym. FOTO: SISSEL HAMMERSTAD tråd med føringer fra myndighetene, sier Anne Eikeland og viser blant annet til Stortingsmelding nr. 35 der regjeringen går inn for å «styrke tannhelse som del av folkehelsearbeidet». Opptaksrammen i Oslo er 24 studenter, og søkningen til studiet er svært god. Til årets opptak er det 878 søkere, hvorav 146 med tannpleie som førstevalg. Utdanningen i Oslo preges av at den ligger i hovedstaden, med en studentgruppe som er svært sammensatt. Dette gir oss mange fordeler, men også noen utfordringer. Vi ønsker oss språkkrav i opptakskriteriene, slik de har på andre studier. Nyansene i språket mangler hos enkelte, og det er viktig for kommunikasjonen i arbeidet som tannpleier, er de to enige om. Noen studenter slutter underveis av ulike årsaker, blant annet er det en økning av studenter som velger å få barn i løpet av studietiden, men disse kommer som regel tilbake og fullfører sammen med kullet under. Bergen med økt opptaksramme I Stortingsmelding nr. 35 foreslo regjeringen å øke utdanningskapasiteten fra 57 til ca. 100 per år, og ett av tiltakene har vært å utvide opptaket i Bergen til 31 fra høsten Konstituert leder av bachelorprogrammet ved Universitetet i Bergen, Gro Stenerud, forteller at det har gått forbausende bra med 10 ekstra studenter. Vi har vært nødt til å tenke nytt fordi klinikken ikke er dimensjonert for så mange. Dette løser vi ved at studentene kan assistere hverandre etter tur, sier hun. Programmet i Bergen har mye til felles med det i Oslo, blant annet er det krav om examen philosophicum («forberedende»), og studentene introduseres til klinikken allerede i 1. semester. Hovedtyngden av pasientkontakten foregår «på huset», supplert med hospitering i Den offentlige tannhelsetjenesten og på alders- og sykehjem. I tillegg har studentene et fire ukers praksisstudium mot slutten av det tredje studieåret. Gro Stenerud forteller om en nyhet på Det medisinsk-odontologiske fakultet Munnpleien nr 1/2012 7

8 som tannpleierstudentene skal delta i. Et nyopprettet «Senter for fremragende utdanning» skal arrangere felles praksis for studenter innen tannpleie, odontologi, medisin, farmasi, fysioterapi og ernæring, der de kan bidra med sin kunnskap om temaet. De har hatt én samling foreløpig; denne dreide seg om å utrede en sykehjemspasient under rehabilitering. Studentene måtte skrive hver sin rapport og gi felles tilbakemelding til ansvarshavende lege. Tromsø satser på PBL Problembasert læring (PBL) har lenge vært i skuddet i utdanning av både tannpleiere, tannleger og leger, men denne formen for formidling av kunnskap er på vei ut flere steder. Slik er det ikke i Tromsø, der Randi Irene Gilje er universitetslektor og studieleder for tannpleierutdanningen, som foregår ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) i TANN-bygget. Vi benytter PBL, noe som betyr at vi ikke har så mange ordinære forelesninger. Vi satser mye på det vi kaller «basisgruppearbeid», og dette innledes med en introduksjon til temaet. Med små kull på studenter er det som regel to grupper per kull, forteller Gilje og viser oss som eksempel en Fra klinikken på tannpleierutdanningen i Bergen. FOTO: RUNE D. HAAKONSEN rapport med tema «Den eldre pasienten». Her må studentene samle informasjon fra en rekke fagområder som geriatri, gerodontologi, farmakologi, medisin og ulike odontologiske disipliner. Blir alle studentene aktive deltakere eller går det an å være «gratispassasjer», undres vi. Det blir bestemt avvist. Nei, alle i gruppen må delta fordi vi inngår en kontrakt med dem. Vi er to veiledere per gruppe som samsnakkes både før og etter samlingene med gruppen, sier Randi Gilje, og forteller om et annet undervisningsopplegg som hun synes er viktig, den såkalte fellesundervisningen. Fellesundervisningen som til sammen gir 30 studiepoeng fordelt med 10 studiepoeng per år, har noe av den samme tematikken som examen philosophicum, som ikke kreves ved tannpleierutdanningen i Tromsø. Fellesundervisningen slik den har vært til nå, foregår i en samling av studenter fra bioingeniørutdanningen, ergoterapi, fysioterapi, radiografi, sykepleie og tannpleierutdanningen. Fra høsten 2012 kobles studenter fra medisin, odontologi, farmasi og psykologi sammen med de treårige bachelorutdanningene. Dette kalles Hel-Fel og er et nytt og spennende prosjekt, mener Gilje og legger til: Gode kombinasjoner av flere pedagogiske metoder er nok det beste for studentene. Tannpleierstudentene begynner med klinikk ved IKO i 2. semester. I 4. og 5. semester er de ute i Den offentlige tannhelsetjenesten i til sammen 12 uker. IKO har avtale med 22 praksisklinikker, de samme som tar imot tannlegestudentene. En gang per år møtes veilederne, både tannleger og tannpleiere, til seminar i Tromsø. Til slutt må vi spørre om det er slik at tannpleierstudentene i Tromsø lærer å bore. De har det vi kaller et «ekskaveringskurs» som en del av Ønsker nasjonal rammeplan Munnpleien kontakter lederen av Norsk Tannpleierforening, Hilde Aga (bildet), for å få hennes syn på utdanning av tannpleiere i Norge. Det første hun sier er at folkehelsearbeid må være et eget fagområde i studieprogrammene fordi det omfatter tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper og alle typer utadrettet virksomhet for å ivareta befolkningens tannhelse i vid forstand. Har du noen oppfatning av om det er forskjeller mellom de fire utdanningsstedene i Norge? Det er klart det er forskjeller fordi organiseringen er ulik, men jeg tror at likhetene er større enn ulikhetene. På den annen side mener vi i NTpF at det er behov for en nasjonal rammeplan for bachelorstudiet i tannpleie. Styret 8 Munnpleien nr 1/2012 har bestemt at dette er en viktig sak i inneværende valgperiode, og vi skal i første omgang ta kontakt med Universitets- og høgskolerådet (UHR) for å diskutere hvordan vi kan angripe dette spørsmålet. Vi tror ikke programmene kan bli identiske på de fire studiestedene, men det er viktig å ha en brei felles faglig basis. Hilde Aga sier videre at utdanningen bør være forankret i et tverrfaglig miljø, at lærerne må være godt teoretisk kvalifisert og at studentene skal føle seg ivaretatt. Apropos lærere er det slik at dere mener at både lærere og ledere må være tannpleier? Vi synes det er viktig, selv om vi også trenger lærere med annen bakgrunn, ikke minst tannleger. Lederen og lærerne må ha akademisk bakgrunn utover bachelor, og vi har fått en del tannpleiere med mastergrad, som kan være aktuelle. Men hvis lederstillingen lyses ut med krav om doktorgrad, som nå nylig i Bergen, blir det vanskeligere å finne en kvalifisert tannpleier. Vi har jo foreløpig bare to «tannpleierdoktorer» her i landet. Samtalen med Hilde Aga finner sted dagen etter at hun har vært i Bergen og hilst på tannpleierstudentene der. Hun har truffet mange engasjerte studenter, og det gjør henne glad. Når en er nyutdannet tannpleier, er det viktig å komme ut i tannhelsetjenesten for å praktisere det man har lært. Vi ønsker også at noen tannpleiere går videre og tar en master; foreløpig finnes det for eksempel mastergrad i folkehelse og i helseadministrasjon, og vi ønsker oss etter hvert en master i tannpleie. Men mitt råd til studentene i Bergen var: «Det er viktig å komme ut i praksis». Som et apropos til dette rådet leser vi en nyhet på der student Christina fra Odda forteller at hun gleder seg til å komme tilbake til Odda og arbeide som tannpleier på den offentlige klinikken der.

9 kariologi i 5. eller 6. semester. Formålet er å kunne yte førstehjelp hvis tannlege ikke er tilgjengelig, og det forekommer jo her oppe. I gerodontologi inngår reparasjon/justering av proteser, forteller Randi Gilje. Elverum nykommeren Tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark, som holder til på Terningen Arena i Elverum, er nykommeren og den som skiller seg mest fra de andre utdanningene fordi den er knyttet til en høgskole og fordi all pasientbehandling foregår eksternt. Til våren får det første kullet sin bachelor i tannpleie. Studentene har noe undervisning sammen med sykepleierstudenter, og i emnet tannpleie for eldre underviser de sykepleierstudentene om tannhelse og opplæring i riktig munnstell, sier Hilde Søberg, leder av utdanningen. Hun forteller videre at de har en øvingsavdeling med 16 arbeidsstasjoner med simulatorer («fantomhoder»), der tannpleierstudentene får innføring i pasientbehandling. I tillegg har de to behandlingsrom der studentene kan øve på hverandre før de skal ut i praksis. Og så blir de sendt ut i virkeligheten? Rett utenfor kontoret til Randi Irene Gilje, leder av utdanningen i Tromsø, henger en artig gammel plakat om friske og syke tenner. Der treffer vi to av siste års studenter, Christina Fredheim (t.v.) og Karina Bergland, som har intervjuet elever på videregående skole om tannhelse og estetikk for bacheloroppgaven sin. FOTO: REIDUN STENVIK Ja, ordinær praksis foregår på tannhelsetjenestens tannklinikker i Hedmark og Oppland. I 2., 3., 4., og 5. semester er studentene ute i seks uker, totalt 24 uker, og da behandler de pasienter sammen med en veiledende tannpleier, som har gjennomgått kurs i praksisveiledning ved Høgskolen. I løpet av praksisperioden er studentene også i barnehager, på skoler, sykehjem og lignende der de deltar med tannhelseundervisning. Tannpleierutdanningen i Norge Antall studieplasser Profil Studieprogrammet (180 studiepoeng) Klinisk praksis Karakterer Bacheloroppgave Oslo Bergen Tromsø Elverum år: år: 14 (+3 i permisjon) 3. år: 18 Folkehelseprofil i tråd med føringer fra myndighetene. Krav om Ex. phil. Fagområdene består av prekliniske fag, odontologiske fag og atferdsfag. Fellesforelesninger med tannlegestudentene, temauker i 5. semester. Innledende klinikk i 1. semester. Pasientbehandling stort sett internt, men praksisstudier i DOT i 3. og 4. semester. Hospitering ved sykehjem, sykehus etc. Ekstern praksis til sammen 9 uker. Bokstavkarakterer A E ved teoretisk eksamen. Bestått/ikke bestått ved klinikk, prosjektarbeid, ekstern praksis etc. Oppgaven skrives og fremføres muntlig i 6. semester. Veileder ved utdanningen og ekstern sensor. 31 (økt opptak fra 2011) 1. år: år: år: 13 Forebyggende tannhelsearbeid vektlagt, mye utadrettet aktivitet. Krav om Ex. phil. Fagområdene består av prekliniske fag, odontologiske fag og atferdsfag. Innledende klinikk i 1. semester. Pasientbehandling stort sett internt, men praksisstudier i DOT i 3. og 4. semester. Hospitering ved sykehjem, sykehus etc. Bokstavkarakterer A E ved teoretisk eksamen. Bestått/ikke bestått ved klinikk og prosjektarbeid. Oppgaven skrives og fremføres muntlig i 6. semester. Veileder ved utdanningen og intern sensor år: år: år: 13 Legger vekt på kommunikasjon som en «rød tråd», PBLundervisning. Fellesundervisning/Hel-Fel Fagområdene består av prekliniske fag, odontologiske fag og atferdsfag. Starter i 2. semester ved IKO. Samarbeider med 22 praksisklinikker i DOT, studentene er ute seks uker i 4. og 5. semester, til sammen 12 uker. Bokstavkarakterer A E ved teoretisk eksamen. Bestått/ikke bestått ved klinikk og prosjektarbeid. Oppgaven skrives og fremføres muntlig i 6. semester. Veileder ved utdanningen og ekstern sensor år: år: år: 9 Folkehelseprofilen står sterkt, mye utadrettet aktivitet. Fagområdene består av prekliniske fag, odontologiske fag og atferdsfag. Mye felles med sykepleierstudenter. 1. semester øvelse på fantomhoder og på hverandre. Ute i DOT semester i til sammen 24 uker. Veiledes av tannpleiere på klinikken, også utadrettet virksomhet. Bokstavkarakterer A E ved teoretisk eksamen. Bestått/ikke bestått ved klinikk og prosjektarbeid. Oppgaven skrives og frem-føres muntlig i 6. semester. Veileder ved utdanningen og ekstern sensor. Munnpleien nr 1/2012 9

10 Det må være tillatt å stjele litt fra Sigurd Hoel til overskriften når Munnpleiens redaktør og journalist inviterer to nykreerte doktorer til middag i Norsk Tannverns lokaler. For det er jo litt av en milepæl at to tannpleiere, Kari Elisabeth Dahl og Anne Elisabeth Münster Halvari, har tatt doktorgraden. De er de to første i Norge og må kunne kalles «tannpleierpionerer» innen akademia. Tekst: REIDUN STENVIK FOTO: BENTE STUVESETH Begge to ble stipendiater i 2006/07 og disputerte ved Det odontologiske fakultet i Oslo i desember Da de ble kreert til philosophiae doctor (ph.d.) ved en høytidelighet i Universitetets aula 15. mars i år, ble punktum satt for en lang prosess. De var i selskap med ca. 100 doktorander, hvorav kvinnene var i flertall. Helt siden utdanningen av tannpleiere var blitt et treårig program som gir graden bachelor i tannpleie, hadde mange vært opptatt av at tannpleiere burde skaffe seg vitenskapelig kompetanse. At det ble våre to gjester som først ble doktorgradsstipendiater, er kanskje ikke helt tilfeldig, men Kari Elisabeth bedyrer at hun aldri hadde vært inne på tanken før hun ble sterkt oppfordret til å søke. Ved Seksjon for samfunnsodontologi forelå det et materiale og en prosjektbeskrivelse. Doktoravhandlingene Kari Elisabeth Dahl: Oral health-related quality of life in Norwegian adults Anne Elisabeth Münster Halvari: Motivation, Dental Behaviours, Well- Being, and Oral Health: Cross-sectional and Experimental Studies Testing Self- Determination Theory Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2011 Materialet besto av data fra en nasjonal spørreundersøkelse i et representativt utvalg voksne år og fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som hadde vært gjennomført flere ganger siden 1973 og som skulle gjentas høsten 2006, sier Kari Elisabeth og forteller at hun fikk en bratt læringskurve da hun tre uker etter oppstart dro nordover for å foreta klinisk og røntgenologisk undersøkelse av flere hundre nordtrøndere. Denne gangen skulle man også kartlegge deltakernes oppfatning av egen munn- og tannhelse, så de ble bedt om å besvare et temmelig omfattende spørreskjema om alt fra utdanning, inntekt og tannhelsevaner til generell helsetilstand, hvor fornøyd de var med sin tannhelse og om den hadde betydning for hverdagslivet og livskvaliteten. Og hva fant du hadde tennene noen betydning for livskvaliteten? Ja, studiene viste at tannhelse hadde sammenheng med livskvalitet hos voksne. Individer med få tenner og de som sjelden oppsøkte tannhelsetjenesten, rapporterte dårligst livskvalitet. Det var sammenheng mellom antall tenner med karies og livskvalitet hos unge voksne, men ikke hos eldre. Nesten alle rapporterte at tannhelse hadde betydning for psykisk velvære og sosiale relasjoner. Anne Elisabeth, helst kalt Putti, var kanskje ikke like fremmed for å gå løs på en doktorgrad. Hun arbeidet ved tannpleierutdanningen ved Universitetet i Oslo og hadde derfor hatt mer kontakt med forskning. Kari Elisabeth var ansatt som tannpleier i Akershus fylkeskommune, men hadde vært styreleder i Norsk Tannpleierforening og tatt hovedfag i yrkespedagogikk ved Høgskolen i Akershus Dette var en bakgrunn som sikkert var god å ha i bagasjen. Putti hadde hovedfag i pedagogisk psykologi fra Universitetet i Oslo Hovedoppgaven var «Motivasjon og tannhelseatferd. En empirisk oppgave», og doktorgradsprosjektet ble en videreføring av dette arbeidet. Hun hadde allerede publisert en artikkel om motivasjon for god tannhelseatferd basert på selvbestemmelsesteori (SDT) før hun søkte stipendiatstilling. Og så gikk du i gang med nye studier innen dette feltet? Ja, jeg gjorde en studie der 141 studenter gjennom tilfeldig utvalg ble inndelt i en eksperimentgruppe og 10 Munnpleien nr 1/2012

11 Kari Elisabeth Dahl (t.v.) og Anne Elisabeth Münster Halvari er enige om at doktorgradsarbeidet var verdt slitet. en kontrollgruppe. Kontrollene fikk en ordinær klinisk undersøkelse med røntgen og tilbud om tannrens, mens jeg ga studentene i eksperimentgruppen 45 minutters individuell samtale om tannsykdommer og forebygging. Det var viktig at de skulle forstå hva som skjer i munnen og dermed oppmuntres til å ta mer selvstendige valg. Først etter denne samtalen fikk eksperimentgruppen tilbud om tannrens, og det viste seg at de hadde mange spørsmål om sin egen situasjon. En ny undersøkelse etter 5 ½ måneder viste at eksperimentgruppen hadde mindre plakk og gingvitt. De andre studiene som inngår i avhandlingen, er tverrsnittsundersøkelser der studenter har besvart spørreskjemaer om hvilken betydning «autonomistøtte» fra tannleger har for deres «orale kompetanse», motivasjon for behandling og redusert behandlingsangst. Putti forteller engasjert om betydningen av «autonomistøttende klima» under besøk på tannklinikk, og vi forstår at forskningen viser at opplyste og informerte personer tar bedre vare på tennene sine. Dette er forhåpentlig en konklusjon som viser at det nytter å snakke med pasienten i stolen om munnhelse, vel og merke hvis vi understøtter pasientens autonomi. Doktorgrad Ph.d.-graden tilsvarer 3 år fulltids arbeid Universitetsstipend innvilges enten for 3 år fulltid eller for 4 år der stipendiaten har 25 % pliktarbeid for å delta i undervisning av studenter Mange bruker lengre tid, men prøven må avlegges innen 8 år etter startdato Opplæringsdel med kurs tilsvarende 30 studiepoeng Vitenskapelig avhandling som består av minst 3 artikler publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift Doktorgradsprøve som består av prøveforelesning og disputas Kilde: Forskrift for graden philosophiae doktor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo «Pekefinger-pedagogikk» er utdatert. Til slutt spør vi om det var verdt å bruke fem år av sitt liv på å ta en doktorgrad og om de kan nyttiggjøre seg det de har funnet ut. Jeg var nok på nippet til å gi opp hele prosjektet, men i dag er jeg glad og stolt over at jeg gjennomførte det, både på egne vegne og på vegne av yrkesgruppen og tannpleiefaget, sier Kari Elisabeth og forteller at hun får brukt mye av sin kompetanse i undervisning av tannpleierstudenter, helsesøstre, kolleger i tannhelsetjenesten og andre som er engasjert i folkehelsearbeid. Selv om hun trives med klinikk i det daglige, kunne hun imidlertid tenke seg å bruke mer tid på pedagogisk arbeid og kanskje praksisnær forskning, som er i skuddet for tiden. Jeg er helt enig i at det var verdt slitet, og jeg kan godt tenke meg å forske mer, sier Putti og betror oss at hun har søkt en post doc-stilling ved Det odontologiske fakultet. Det er mange søkere, så det er ikke sikkert hun får en slik stilling, men forske vil hun. Nye regler for markedsføring av usunn mat blir sure drikker inkludert? Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil før sommeren sende på høring et forslag til nytt regelverk om forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Det forteller seniorrådgiver Joachim Nilsen, som har vært sekretær for en arbeidsgruppe som har vurdert dette spørsmålet. Gruppen har, foruten HOD, bestått av Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet, Helsedirektoratet, Mattilsynet og Forbrukerombudet. Arbeidet har sin bakgrunn i regjeringens Handlingsplan for kosthold og Nasjonal helse- og omsorgsplan, som begge har anbefalt å vurdere om det er aktuelt å innføre restriksjoner på markedsføringen som et tiltak for å bedre folkehelsen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har i lang tid arbeidet med dette spørsmålet, noe som blant annet har resultert i anbefalinger om restriksjoner på markedsføring til barn av usunne varer. Det vil si mat og drikke med høyt innhold av mettet fett, transfett, sukker eller salt. Norge har vært initiativtaker og pådriver i dette WHO-arbeidet, og internasjonalt er det forventninger om at Norge skal lede an også når det gjelder nasjonal oppfølging av anbefalingene. I tråd med dette påtok Norge seg i 2008 å lede et europeisk WHO-nettverk. Det blir spennende å se hvilke tiltak som blir foreslått, men vi kan vel gå ut fra at tannhelseskadelige produkter som søte drikker og godterier blir rammet av restriksjonene. Men hva med sure drikker som juice og sukkerfri brus? Reidun Stenvik Munnpleien nr 1/

12 Nøkkelråd og nøkkelhull FOR SUNT KOSTHOLD Helsedirektoratet har omtanke for vår helsetilstand og ansvar for at vi får gode og velbegrunnede råd om hva vi skal spise og drikke for å holde oss friske og spreke lengst mulig. I direktoratet er det en egen divisjon for folkehelse, og avdelingen for nasjonalt folkehelsearbeid har nylig arrangert både et såkalt høynivåmøte om de nasjonale kostrådene og et journalistseminar med samme tema. Munnpleien har oppsøkt avdelingsdirektør Anne Hafstad for å få informasjon om rådene og for å spørre om hva hun mener om tannhelsetjenestens rolle. Tekst OG FOTO: REIDUN STENVIK Da de nasjonale kostrådene ble gjort gjeldende fra 1. januar 2011, var de basert på et omfattende grunnlagsarbeid. Nasjonalt råd for ernæring nedsatte fem år tidligere en arbeidsgruppe, ledet av professor Rune Blomhoff, som fikk i oppdrag å vurdere sammenhengen mellom kosthold og helse basert på internasjonal forskning, og den er omfattende. På dette feltet blir det nå publisert nye artikler i året. I Helsedirektoratet blir vi først møtt av seniorrådgiver Lars Johansson, ernæringsfysiolog og Seniorrådgiver Lars Johansson, ernæringsfysiolog med doktorgrad, har vært sekretær for arbeidsgruppen som utredet det vitenskapelige grunnlaget for kostrådene. Omfattende rapport Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer er på 350 sider og veier 1,3 kg. Arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten ble ledet av professor Rune Blomhoff. sekretær for arbeidsgruppen, med en murstein av en rapport under armen. Tittelen er Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Denne boken er på 350 sider og veier 1,3 kg. Det sier seg selv at det har vært en utfordring å komprimere den til den lille brosjyren Nøkkelråd for et sunt kosthold på åtte sider som veier 20 g, smiler han. Enkle råd og komplisert grunnlag Professor Blomhoff som holdt foredrag på journalistseminaret noen dager i forveien, la stor vekt på kunnskapseksplosjonen innen ernæring og helse og at det derfor er en stor utfordring å sammenfatte status for forskningen. Han mente at Helsedirektoratet hadde klart å gi råd som er faglig holdbare (se faktarute), og han anklaget mediene for å skape forvirring. Journalister er først og fremst interessert i nyheter og konflikter og bidrar ikke til folkeopplysning, hevdet han. Da kan det være interessant å spørre Anne Hafstad om hennes syn på dette dilemmaet. Med sin bakgrunn som sykepleier, doktorgrad Direktør for nasjonalt folkehelsearbeid, Anne Hafstad, mener at tannhelsepersonell kan være gode ambassadører for et sunnere kosthold. om ungdom og røyking og 12 år som journalist i Aftenposten før hun ble direktør for nasjonalt folkehelsearbeid, burde hun ha bakgrunn for å uttale seg. Rådene er enkle, selv om det vitenskapelige grunnlaget er komplisert, og jeg mener vi har landet på noe som er holdbart og bør kunne kommuniseres til befolkningen, sier hun og legger til at de er i tråd med nasjonale råd i en rekke land. Og ikke bare det rapporten om kostrådene skal nå oversettes til engelsk fordi den har skapt stor oppmerksomhet internasjonalt og er etterspurt. Jeg kan være enig i at mye av kostholdsstoffet vi finner i mediene, er overforenklet og til dels forvirrende for publikum. Men vi må ikke problematisere for mye heller, og jeg synes vi fikk god respons etter seminaret vi inviterte journalister til i begynnelsen av mai. Det var godt fremmøte fra mange viktige medier, og mediedekningen etter seminaret var god. De foreløpige resultatene fra undersøkelsen Norkost 3, som ble presentert av professor Lene Frost Andersen, viser at vi er langt fra å følge kostrådene, men folk er kjent 12 Munnpleien nr 1/2012

13 Nokkel rad for et sunt kosthold med hva som er sunt, og alle kjenner Nøkkelhullet. Nøkkelhullet litt sunnere Ja dere må forklare meg hva nøkkelhullet egentlig betyr. Er det for eksempel så sunt å spise ferdigpizza, spør vi. Nøkkelråd for et sunt kosthold Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Spis grove kornprodukter hver dag Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor hard margarin og smør Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet Nøkkelrådene er basert på rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Nøkkelhullet er en felles nordisk ordning som eies av Sverige. Ingen slike merkeordninger er optimale, men denne ordningen er nå godt kjent og det beste vi har. Nøkkelhullet gjør det enkelt å velge sunnere produkter innen hver kategori. Sammenlignet med andre matvarer av samme type, oppfyller et produkt med Nøkkelhullet følgende krav: mindre og sunnere fett, mindre sukker, mindre salt og mer kostfiber og fullkorn, forklarer de og legger til at kriteriene skal revideres i et felles nordisk samarbeid. Nøkkelhullet er en frivillig ordning for produsentene, og det er Helsedirektoratet og Mattilsynet som har ansvaret for den. Tilsynet kontrollerer at reglene for bruk av merket blir fulgt. Tannhelsetjenestens rolle Til slutt ber vi direktør Anne Hafstad si noe om tannhelsetjenestens rolle når det gjelder å få Ola og Kari til å følge kostrådene. På journalistseminaret anklaget Forbrukerrådets Randi Flesland Helsedirektoratet for å være litt «sidrompa» i sin utadrettede kommunikasjon, og da spørs det hva tannhelsepersonellet kan bidra med. Jeg mener at tannhelsetjenesten er kjempeviktig og kan være gode ambassadører for et sunnere kosthold. Tannhelsepersonellet møter pasientene ansikt til ansikt og kan forsterke budskapet som vi sender ut i form av massekommunikasjon. Mindre sukker for å forebygge karies har dere jo hatt som hovedbudskap i mange år, og nå er erosjoner i emaljen blitt et økende problem. Vann som tørstedrikk er et viktig budskap som vi har felles. Tobakkskonferansen 2012 Tobakkskonferansen som var arrangert av Helsedirektoratet og helse- og omsorgsdepartementet i fellesskap, fikk ekstra tyngde ved at to statsråder hadde tatt seg tid til å være tilstede ved åpningen: Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen med sin visjon om en fremtid uten tobakk, og utenriksminister Jonas Gahr Støre som sa at helsepolitikk og utenrikspolitikk henger sammen og påvirker hverandre gjensidig. Tema for konferansen var tobakksskadeloven som skal endres og ny tobakksstrategi som er på trappene. Satsingen på kampanjer er i gang, og resultatene fra evaluering av kampanjen i januar/februar ble presentert av direktør ved SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning), Pål Kraft. Evalueringen viser at kampanjen i noen grad økte røykernes kunnskap om helserisikoen ved røyking, og i noen grad motiverte dem til å slutte å røyke. Det var som forventet, mente Kraft. Det var 15 tannpleiere og et par tannleger i salen, og de var godt fornøyd med at Helsedirektoratet tenker å satse på tannhelsepersonell som en viktig ressurs i arbeidet med tobakksavvenning. Seniorrådgiver Astrid Nylenna presenterte direktoratets plan for dette arbeidet og la vekt på at tannpleiere og tannleger som har % av befolkningen inne til undersøkelse årlig, har gode muligheter til å bidra med det som kalles «minimal intervensjon» og bare tar et par minutter. Lederen av Norsk Tannpleierforening, Hilde Aga (t.h.), benyttet anledningen til å hilse på Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen før statsråden hastet videre til andre oppdrag. Direktoratet har allerede vært i kontakt med Tannlegeforeningen og Tannpleierforeningen om dette og vil følge opp samarbeidet etter sommeren. Norsk Tannvern har også meldt seg på for å diskutere blant annet hva som trengs av nytt materiell. Reidun Stenvik Munnpleien nr 1/

14 Hedmark offensive med sterkt lag Ved å montere infoskjermer på venterommene ved tannklinikkene håper fylkestannlegen i Hedmark Claes T. Næsheim å få til en endringsfokusert dialog mellom behandler og pasient. I tillegg håper han informasjonen som presenteres vil «selge» fylkeskommunen som en premissleverandør for tannhelse og folkehelse. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Hedmark fylkeskommune har tradisjon for å samarbeide bredt når det gjelder tiltak for å bedre folkehelsen i fylket. Det er også tilfellet når det gjelder deres siste satsing; infoskjermer på venterommet ved tannklinikkene. Et sterkt lag bestående av representanter for tannhelsetjenesten, kommunikasjonsavdelingen, serviceavdelingen og folkehelseseksjonen har sammen utviklet videoen som siden januar har vært vist på venterommet ved tannklinikken i Brumunddal. Innen sommeren skal seks nye klinikker få sin video. Evalueres I løpet høsten vil projektet bli gjenstand for en grundig evaluering både blant pasienter og ansatte, og vi er åpne for nye innspill når det gjelder innholdet, sier rådgiver helsefremmende arbeid hos fylkestannlegen, Arnhild Sunde Seim. I løpet av året håper hun at nær samtlige klinikker i fylket har fått montert en infoskjerm. Dialog pasient / behandler Fylkestannlegen har lenge vært opptatt av å få til en endringsfokusert dialog mellom behandler og pasient ved tannklinikkene. Snøballen begynte for alvor å rulle da venterommet ved tannklinikken i Brumunddal skulle pusses opp. På et legekontor hadde tannlege Ingrid Onsrud Bye sett en informasjonsvideo om legekontoret og mente at noe tilsvarende ville vært fint på deres nye venterom. Og det var midt i blinken for fylkestannlege Næsheim, forteller Arnhild. Folkehelsemidler Fylkestannlegen nedsatte en arbeidsgruppe og med kroner fra folkehelseseksjonen var arbeidet i gang. Vi studerte flere «ferdige opplegg», men Hanne Grytbakk ved serviceavdelingen er flink til å lage presentasjoner og mente at dette burde vi klare selv. Hun laget et forslag til presentasjoner både i PowerPoint og i Windows Videoformat i fylkeskommunens nye designprogram. Gaute Moen fra kommunikasjonsavdelingen skaffet bilder og etter visning var det full enighet om at med slik kompetanse innen husets vegger kunne vi produsere innholdet selv. Det gir oss full kontroll over innholdet, kan lett tilpasses hver enkelt klinikk og er økonomisk veldig gunstig, sier Arnhild. Fra PowerPoint til video Videoen som nå i et halvt år er brukt som pilot ved Brumunddal tannklinikk, er laget i PowerPoint og konvertert til videoformat. Videoen, som er på ca 10 minutter, består av vakre bilder fra Hedmark, bilder av folk i aktivitet og bilder fra behandlingssituasjoner. Som løpende tekst følges bildene av viktig informasjon fra fylkeskommunen og tannhelsetjenesten. Ideen er at ventetiden forhåpentlig føles kortere når man skal inn til behandling, om pasientene har noe å feste blikket på. Vakre bilder fra Hedmark vil gi god stemning på 14 Munnpleien nr 1/2012 PILOTPROSJEKT: Tannlege Ingrid Onsrud Bye (t.v.) ved tannklinikken i Brumunddal fikk ideen til videoen. Det er klinikksjef Siri Thesen godt fornøyd med.

15 SAMKJØRT LAG: Fra venstre Hanne Grytbakk, Serviceavdelingen, fagleder for folkehelse Randi Wahlsten, fylkestannlege Claes T. Næsheim, rådgiver helsefremmende arbeid Arnhild Sunde Seim og kommunikasjonsrådgiver Gaute Moen. venteværelset. Vi håper også at informasjonen på venteromsskjermen vil «tirre» folks interesse for å stille oppfølgingsspørsmål inne på behandlingsrommet. Samtidig kan vi «selge» fylkeskommunen som premissleverandør. Det er nok dessverre slik at svært mange ikke vet hva fylkeskommunen står for, eller hvem som leverer tannhelsetjenester til prioriterte grupper, sier fylkestannlege Claes T. Næsheim Lokale tilpassinger Hver tannklinikk i Hedmark vil få «sin» video. Det vil si at de i tillegg til et felles hovedbudskap vil ha lokale bilder som gjør at folk kjenner seg igjen. Vi ser også for oss at informasjonen kan utvides med f.eks. åpningstider, bilder av ansatte m.m. Vi samarbeider også med en folkehøgskole der medielinjen har laget en videosnutt om ungdom og munnhygiene. Denne kan også tilpasses venteromsvideoen. Designet gjør det relativt enkelt å endre innhold, og derfor vil videoen være i stadig utvikling, sier Arnhild. Lydløs Vi diskuterte om hvorvidt videoen skulle følges av lyd eller ikke. Men her var vi enstemmige om å bruke lydløs presentasjon på venterommene. Det kommer vi ikke til å gå tilbake på, sier Arnhild Sunde Seim. Og hun får støtte av de ansatte ved Brumunddal tannklinikk. Lyd vil virke forstyrrende. Jeg tror innholdet får større oppmerksomhet når det er lydløst, sier tannlege Ingrid Onsrud Bye. Hun legger til at personalet selv har en liten vei å gå når det gjelder å snakke med pasientene om informasjonen som presenteres på venterommet. Foreløpig følger vi ikke godt nok opp i henhold til intensjonen. Men det er en tilvenningsprosess, sier hun. Flere planer Gjengen som har jobbet med prosjektet, kan godt tenke seg å gå videre med andre tilsvarende prosjekter for å «selge» tannhelsetjenesten på andre arenaer som f.eks. bibliotek, kino, idrettshaller m.m. Dette er som sagt en rimelig måte å formidle budskapet på og som ganske enkelt kan tilpasses målgruppen for presentasjonen, sier Arnhild. Verdens tobakksfrie dag 31. mai Ingen av pasientene på Strømmen tannklinikk «gikk fri» da de ansatte på Strømmen tannklinikk i Akershus markerte den tobakksfrie dagen 31. mai. Med seg hjem fikk de en button eller klistremerke med teksten «Tobakksfri så klart!» Munnpleien nr 1/

16 Utfordende møte med tannpleie i Indonesia Tre uker i mars fikk tannpleierstudent ved Høgskolen i Hedmark, Linda Bahr Tronds, observere og undervise i munnog tannstell blant barn og eldre på øya Sabang i Indonesia og byen Calang på Sumatra. Studieturen gikk i regi av høgskolen som siden tsunamien i 2004 har sendt sykepleierstudenter på utvekslingstur til Indonesia. Tekst: Trine Suphammer Linda, seks norske og en gruppe indonesiske sykepleierstudenter reiste i tre uker rundt og samlet informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Spørreskjemaet de hadde med seg, var utvidet til også å inneholde spørsmål om tenner, tannproteser, og tannsmerter. Linda deltok i vurdering av innsamlet data og var med på å planlegge og gjennomføre undervisning sammen med sykepleierstudentene. Hun besøkte både barnehager, barneskoler og grupper eldre. Hun fikk undervise og holde foredrag. Linda reiste alene som tannpleierstudent. I fjor var det tre studenter som fikk reise sammen, og Linda hadde nok ønsket en å dele erfaringen med i år, men av studentene i årets 4. semester var det bare hun som søkte. Dette har vært en utrolig opplevelse og inspirasjon, sier Linda. Jeg visste lite om hva jeg kunne forvente meg på forhånd. Noe var ikke så veldig anderledes enn det vi er vant med, mens andre opplevelser var ganske overveldende og utfordrende. For eksempel mitt første møte var med en slagrammet dame på 65 år som aldri hadde brukt en tannbørste i hele sitt liv. Jeg ga datteren hennes en tannbørste og instruerte både mor og datter. Den eldre damen virket veldig fornøyd med dette, og kanskje tar datteren med seg kunnskapen videre til egne barn. Små skritt Jeg hadde nok litt for høye forventninger til meg selv da jeg kom, og innså raskt at dette er et møysommelig arbeid vi ikke ser resultatene av på tre uker. Men med små skritt vil ting bedre seg. Den siste dagen i Calang hadde vi et møte med befolkningen Her står det: Puss tennene to ganger om dagen, hold deg unna søtsaker, puss med tannbørste og tannkrem og besøk tannlegen hver sjette måned. i en moské. Vi spurte dem om hvilke helseproblemer de trodde de hadde. Etter hvert var det en som rakk opp hånden og sa «tannhelseproblemer». Jeg følte stor optimisme over at de i det minste er klar over at det er et problem. Ja, de rangerte faktisk tannhelseproblemer på førsteplass over de alvorligste sykdommene de bør ta fatt i. Dette viser at informasjon og undervisning hjelper. Starte med de unge Jeg er glad for at jeg fikk holde foredrag i barnehage og på barneskolen. Det er behov for informasjon til alle grupper, men skal tannhelsen bedres, må vi starte med de yngste og følge dem opp. Til nå har det vært litt tilfeldig hvilke grupper vi besøker. Kanskje bør vi i fremtiden plukke ut en gruppe, f.eks. fra en barnehage som vi kan følge opp fra besøk til besøk. Det tror jeg vil gi oss et bedre faglig utbytte av turen. Men bevares vi er forskjellige og har mye å lære av hverandre. «Riktig for oss» betyr ikke nødvendigvis «riktig for dem». Deres kultur er totalt forskjellig fra vår. Jeg skulle også ha besøkt tannpleierutdanningen i Banda Ache og gjort en sammenligning med vår egen utdanning. Det fikk jeg dessverre ikke anledning til pga. noen manglende tillatelser. Dette håper jeg går i orden for neste gruppe som drar avgårde, sier Linda. 16 Munnpleien nr 1/2012 Linda og gruppen hun jobbet sammen med under oppholdet. Til venstre to av de norske sykepleierstudentene.

17 Linda demonstrerer riktig tannpuss for barnehagebarn i Calang på Sumatra. Alle bildene er tatt av studenter fra Høgskolen i Hedmark. FAKTA: Siden tsunamien i 2004 har avdelingen for helse- og idrettsfag, Campus Elverum, samarbeidet med Akademia Kebarawatan Ibnu Sina (AKIS) på øya Sabang i Indonesia. Etter tsunamien ble skolen bygget av Røde Kors og Høgskolen i Hedmark (Campus Elverum) har spilt en stor rolle i oppbygging utvikling av sykepleierutdanningen ved skolen. Samarbeidet innebærer blant annet utveksling av studenter og lærere. Fra 2011 inneholder kontingenten også tannpleierstudenter i 4. semester. I 2011 reiste tre studenter. I år reiste Linda Bahr Tronds alene sammen med seks sykepleierstudenter. Leder for tannpleierutdanningen ved Campus Elverum, Hilde Søberg, forteller at de i den grad det er søkere, vil fortsette å gi dette tilbudet til tannpleierstudentene i 4. semester. Linda holder foredrag for ansatte i barnehage og barneskole i Calang. Her blir det gjort en rotfylling uten innlagt vann. Pasienten virket ikke å bry seg om at det ble boret uten, men hun hadde et glass vann for munnskyll. Indonesiske studenter jobbet flittig med innsamling av data som ble overført til store excel-ark. Munnpleien nr 1/

18 Mellommåltider holder deg i gang hele dagen Kroppen trenger jevnlig påfyll av mat og drikke for at vi skal kunne prestere gjennom hele dagen. Derfor er det lurt med et par små måltider, i tillegg til frokost, lunsj og middag, spesielt for barna. Av hensyn til tennene bør det være mellommåltider, ikke småspising hele dagen. Artikkelen er skrevet av Kaja Helland- Kigen, klinisk ernæringsfysiolog, Melk.no Spre måltidene utover dagen Noen kan ha behov for et lite måltid mellom frokost og lunsj, mens andre trenger litt å spise mellom lunsj og middag. Spiser man middag tidlig, kan man trenge et kveldsmåltid. De nordiske kostholdsanbefalingene sier at voksne bør spise tre hovedmåltider i løpet av dagen; frokost, lunsj og middag. I tillegg anbefales det å spise ett til to mellommåltider. Kveldsmat regnes som et mellommåltid. Barn har små mager Barn kan gjerne spise opp til seks Hvor mange måltider skal vi spise i løpet av en dag? Anbefalt fordeling av dagens energiinntak for voksne: Frokost % Lunsj % Middag % 1-2 mellommåltider 5 30 % til sammen Anbefalt fordeling av dagens energiinntak for barn: Frokost 20 % Mellommåltid 5 % Lunsj 25 % Mellommåltid % Middag 25 % Kveldsmat eller mellommåltid 5 10 % måltider om dagen, inkludert kveldsmat og mellommåltider. Det er ekstra viktig for barn å spise ofte, fordi de har små mager og gjerne ikke spiser så mye om gangen. Barna har også et stort behov for næringsstoffer i forhold til egen kroppsvekt. Ettersom barn trenger å spise oftere enn voksne, blir mellommåltidene, inkludert kveldsmat, viktige. Et mellommåltid bør være mat som gir kroppen noe å jobbe med, og som gir tilskudd av energi frem til neste hovedmåltid, samt vitaminer og mineraler. Faste måltider er best for barna Fra 8-12 måneders alder kan de fleste barn følge resten av familiens kosthold, helt eller delvis. De fleste barn trives FOTO: MELK.NO FOTO: NORSK TANNVERN best med faste måltider, det vil si at de får mat med jevne mellomrom i løpet av dagen, og gjerne på bestemte klokkeslett. Allerede i de første barneårene kan du legge grunnlaget for gode matvaner hos barnet. Det er viktig å huske på at du som voksen er barnets forbilde. Barnet gjør som du gjør, og ikke det du sier at det skal gjøre! Hvorfor spise regelmessig? Hva vi spiser, hvor mye vi spiser og også når vi spiser, påvirker humøret, ytelse, helsen og ernæringsstatusen vår. Når vi spiser, blir karbohydratene fra mat og drikke, for eksempel brød, korn, frukt og grønnsaker, brutt ned og omdannet til glukose. Hvilke karbohydrater man spiser, har påvirkning på blodsukkeret som er et mål for mengden glukose i blodet. Velger man «raske» karbohydrater, fra for eksempel loff, kaker, saft og brus, gir dette en rask blodsukkerstigning som faller fort igjen. De «langsomme» karbohydratene, fra for eksempel grovt brød, kornblandinger og grønnsaker, gir derimot et jevnere blodsukker. Hjernecellene bruker glukose som energikilde og trenger jevn glukosetilførsel. Derfor er et jevnt blodsukker viktig blant annet for å holde konsentrasjonen oppe. Dessuten kan et regelmessig inntak av mat og drikke gi et lavere totalt energiinntak i løpet av dagen. Man spiser kanskje ikke så mye «på impuls» hvis det ikke går så lang tid mellom måltidene. Planlagte og 18 Munnpleien nr 1/2012

19 gjennomtenkte mellommåltider kan derfor være sunt og nyttig. Tilpass matmengden etter tiden til neste måltid Hvor stort et mellommåltid skal være, avhenger av hvor lenge det er til neste måltid. Dersom det ikke er så lenge til, kan frukt og grønnsaker være et godt valg. De metter, uten å stjele appetitten fra neste måltid. Er det et par timer eller mer til neste måltid, trenger man noe som metter lenger. Da kan det være passende med en yoghurt eller et knekkebrød med pålegg, i tillegg til litt frukt eller grønnsaker. Planlegg mellommåltidene Det finnes mange sunne og gode mellommåltider. Har man ikke tilgang på kjøleskap i løpet av dagen, kan knekkebrød og smøreost på tube ligge i skrivebordsskuffen. Smøreost på tube har god holdbarhet selv om FOTO: MELK.NO den ikke oppbevares kaldt. «Rett-ikoppen»-supper finnes i mange ulike varianter, og kan også oppbevares i romtemperatur. De fleste posesupper inneholder lite kalorier, så man kan gjerne spise en brødskive eller et rundstykke ved siden av for en mer langvarig metthetsfølelse. Med tilgang på kjøleskap utvides mulighetene. En yoghurt, gjerne med frukt eller kornblanding i, er et lettvint alternativ. Et forfriskende mellommåltid kan også være en smoothie. Er man ekstra god på planlegging, kan både pitapizza, grønnsaksmuffins og grove pizzasnurrer bakes i forkant, og tas opp fra fryseren om morgenen. Dermed er de tint til ettermiddagssuget setter inn, eller de kan tines raskt i en mikroovn. Gi tennene en pause Kostholdet og måltidsrytmen påvirker tennene. Det beste for tennene er å samle mat og drikke i måltider, ikke småspise eller drikke jevnt hele dagen. Det har blitt mer vanlig å småspise, og en del misforstår kanskje begrepet «mellommåltid». Anbefalingene sier at man skal spise lite og ofte, men det er viktig å være klar over at det ikke betyr at man skal spise konstant. Jo oftere man putter noe i munnen, jo større er sjansen for å få karies og erosjoner. Mat- og drikkeinntak bør derfor med fordel begrenses til måltider. Mellom måltidene anbefales det å drikke vann som tørstedrikk. Kilder: Nordic Nutrition Recommendations 2004 (NNR). Kapittel 7 Eating Pattern, side Brosjyren «Måltidet en verdi å ta vare på». Opplysningskontorene i landbruket og eksportutvalget for fisk. Eksempler på næringsrike mellommåltider og kveldsmat Grovbrødskive med magert kjøtt- eller fiskepålegg, ost eller frukt Yoghurt med frukt eller müsli Müsli med nøtter, rosiner og ekstra lett melk Knekkebrød og litt frukt eller grønnsaker Smoothie Banan Slangeagurk og cherrytomater med kesamdipp «Rett i koppen»-suppe med grovt rundstykke til Grove pizzasnurrer eller pitapizza Porsjonsomelett Havregrøt FOTO: MELK.NO Flere oppskrifter og tips kan du finne på FOTO: MELK.NO Munnpleien nr 1/

20 NY MELDING TIL STORTINGET Utdanning for velferd samspill i praksis Dette er tittelen på en melding fra regjeringen til Stortinget, Meld. St. 13 ( ), om «velferdsutdanningene»; det vil si alle helse- og sosialfaglige udanninger på alle nivåer i utdanningssystemet. Bakgrunnen for meldingen som er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet, er at det er behov for endringer, både i tjenestene og i utdanningene hvis vi skal ha et «fortsatt bærekraftig velferdssamfunn». Andelen eldre i befolkningen øker, og mange vil ha behov for omsorg fra det offentlige. Innledningsvis blir det slått fast at uten endringer måtte hver fjerde ungdom velge helse- og sosialfaglig utdanning for å dekke behovet i 2025, og det er «verken realistisk eller ønskelig». Alle tannhelsefaglige utdanninger, tannhelsesekretær, tannpleier, tannlege og tanntekniker, er omtalt i meldingen, men omtalen er ikke særlig dyptpløyende. Dette skyldes trolig at behovet for bistand fra tannhelsepersonell ikke øker så dramatisk som for mange andre profesjoner. Et mulig underskudd på tannleger i årene fremover kan avhjelpes ved vekst i antall tannpleiere. Det blir imidlertid fastslått at det er økende etterspørsel etter tannleger med spesialist- eller forskerutdanning, og det antydes at mer trygdefinansiert tannbehandling Tannhelsesekretær Vigdis Spersøy (t.v.) og folkehelsekoordinator Cicilie Sørstrand (t.h) ble tatt godt i mot av elevene ved barneskolene på Smøla. Vanndagen markert over hele landet Ansatte ved tannklinikker over hele landet aksjonerte i forbindelse med Verdens vanndag 22. mars. Her viser vi bilder fra Smøla på Nordmøre der den kommunale folkehelsekoordinatoren og tannhelsetjenesen hadde et samarbeid ut mot skolene. Elevene var lydhøre når det ble snakket om syreskader og vann som tørstedrikk. En quiz viste at de hadde «fulgt med i timen». 12 spørsmål med 3 svaralternativ om alt i fra hvor mye vann kroppen består av til hvor mange permanente tenner vi har. Nesten alle besvarelsene var riktige. Til slutt ble det delt ut vannflasker, Norsk Tannverns erosjonsbrosjyre, tannkrem, tanntrådholder og klistremerker. Vigdis Spersøy viser hva som skjer når tennene utsettes for sure drikker. kan medføre økt etterspørsel etter både allmennpraktikere, spesialister og sannsynligvis tannteknikere. Omtalen av tannhelsesekretærene er svært overflatisk. En tabell viser at det i 2009 var ca sekretærer, men det sies ikke noe om alle disse har autorisasjon. Det blir videre fastslått at det for helse- og tannhelsesekretærene går mot «balanse mellom tilbud og etterspørsel», uten å skille mellom disse kategoriene. Tannlegeforeningen har deltatt i en åpen høring i Stortinget, der man støttet meldingens hovedintensjon om mer tverrfaglighet i udanningene, men la vekt på at dette må utredes nærmere når det gjelder odontologi. Tannpleierforeningen har i brev til Kunnskapsdepartementet anbefalt økt utdanningskapasitet for tannpleiere og uttalt at forebyggingsperspektivet må være fundamentet i utdanningen. Tannhelsesekretærenes Forbund har ikke kommet med innspill i prosessen, men sier til Munnpleien at de er bekymret for rekrutteringen til yrket. Flere videregående skoler nedlegger sitt tilbud om tannhelsesekretærutdanning. Søkningen er lav, og det er stort frafall i løpet av studiet. Stortingets Kyrkje-, utdannings- og forskingskomité la fram sin innstilling 24. mai, og peker der på et kunstig skille mellom tannhelsefeltet og andre helsetjenester. De skriver bl.a.: «Komiteen meiner meldinga i altfor liten grad kastar lys over kva ein kan gjera for å oppnå større tverrfaglegheit i høve til odontologane.» Komiteen ønsker at dette spørsmålet blir utredet i samarbeid mellom universitetene og yrkesutøverne. Og i begynnelsen av juni skal hele Stortinget drøfte meldingen og komitéeinnstillingen. Reidun Stenvik 20 Munnpleien nr 1/2012