Digitaliseringsstrategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Digitaliseringsstrategi 2014-2017"

Transkript

1 Digitaliseringsstrategi

2 2 Digitaliseringsstrategi

3 Innhold Innledning: Digitalisering gir bedre tjenester Tverrsektorielle områder Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokumenthåndtering Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Arkitektur og standardisering Sektorielle satsningsområder Helse- og sosialsektoren Utdanningssektoren Kultursektoren Teknisk sektor Metodiske prinsipper for digital tjenesteutvikling Brukerorientering Måle effekt Digitaliseringsstrategi

4 4 Digitaliseringsstrategi

5 Innledning: Digitalisering gir bedre tjenester Gode digitale tjenester er viktig for innbyggerne våre. De har høye forventninger til at innhold og tjenester presenteres på en brukervennlig og tilrettelagt måte. Våre tjenester må møte dette. Disse forventningene er også bakgrunnen for regjeringens vedtak hvor det slås fast at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. For å lykkes med et reelt digitalt førstevalg, må vi derfor ha en tydelig strategi for Skedsmo kommunes digitalisering. Gode digitale løsninger skal bidra til at innbyggeren og næringslivet i større grad blir selvbetjent. De skal øke tilgjengeligheten, gi raskere og enklere behandling av saker og samtidig oppnå bedre kvalitet i tjenestene. Dette vil også være mer kostnadseffektivt for kommunen. Som et ledd i dette, lanserte Skedsmo kommune i mai 2013 en ny innbyggerportal som vår primærkanal utad. Den skal gjøre det enklere å finne fram for brukeren, den skal gjøre det lettere å forstå innholdet og den skal legge til rette for at brukeren får til oppgaven hun kom for. En forutsetning for dette er en felles, omforent metodikk for hvordan vi utvikler digitale løsninger. Våre metodiske prinsipper fokuserer på: Brukerorientering Gjenbruk av data Måle effekt Å bygge kompetanse om denne metodikken, har vært helt avgjørende i strategiarbeidet og vil bli helt sentralt i utviklingen av digitale tjenester framover. Digitalisering skjer på alle områder i stat og kommune. Det er viktig for oss å samarbeide med andre kommuner, både gjennom deling av erfaringer og programkode. Slik kan vi raskere finne felles løsninger som sikrer enkle og helhetlige tjenester for innbyggeren. KS etablerte våren 2012 KommIT (Program for IKT-utvikling i kommunesektoren). Bakgrunnen var nettopp erkjennelsen av at kommunesektoren trenger et sterkere samarbeid for å løse utfordringene knyttet til digitalisering. KS sin digitaliseringsstrategi har vært retningsgivende for vårt arbeid, samtidig som det har vært viktig for oss å beskrive våre egne utfordringer og mål. Digitalisering og IKT-utvikling er utbygging av nasjonal infrastruktur. Skedsmo kommune støtter KS som arbeider for felles satsninger der både stat og kommune er inkludert. Det er i tillegg viktig at kommunesektoren framstår samlet, slik at man kan stille felles krav til leverandørene i langt større grad enn hva som gjøres i dag. Skedsmo kommune er ambisiøs med tanke på digitalisering. Det er et helt avgjørende element i hvordan vi skal bygge gode tjenester. Denne planen beskriver våre utfordringer og mål, og hvordan vi skal få det til. Brukerorientering betyr at innsikt i brukeradferd skal ligge til grunn for de løsningene vi tilbyr. På denne måten sikrer vi i større grad brukervennlige løsninger. Vi skal også bli flinkere til å gjenbruke det vi allerede vet om innbyggerne slik at prosessene våre går raskere og mer automatisk. Videre blir det avgjørende å ha et bevisst forhold til å ta ut effekt av digitaliseringen, både før, underveis og etter et prosjekt. De metodiske prinsippene skal sikre at de relevante aktørene blir involvert slik at våre digitale løsninger fremstår helhetlige og gjennomtenkte. Sammenhengen mellom tilrettelagte og kvalitetssikrede innbyggertjenester og gode verktøy for de ansatte, blir spesielt viktig. Vi skal være enkle på utsiden og smarte på innsiden Torstein Leiro Rådmann Digitaliseringsstrategi

6 1. Tverrsektorielle områder Tverrsektoriell tilnærming er nødvendig for å skape koordinerte og effektive løsninger. De tverrsektorielle oppgavene skal støtte opp om sektorenes oppgaver. Videre skal de bidra til å sikre gode tjenester og å ivareta rettighetene til innbyggere og næringsliv. 6 Digitaliseringsstrategi

7 1. Tverrsektorielle områder 1.1 Digital dialog Skedsmo kommune skal ha et bevisst forhold til hvilke digitale kanaler som brukes til hvilke formål. Valg av ulike digitalkanaler må gjøres ut fra formålet, og kanalene skal utfylle hverandre. Arbeidsprosessene som utføres i kommunen er ledd i et tjenestetilbud til enten innbyggere, organisasjoner og næringsliv, eller ansatte. Målet er at disse prosessene i så stor grad som mulig skal automatiseres og digitaliseres. Tjenesteområder som henger sammen, bør automatisk kunne utveksle informasjon digitalt der taushetsplikt eller annen lov ikke er til hinder for dette. Fagsystem på ett tjenesteområde bør generere en aktivitet i fagsystemet på et annet tjenesteområde, ved aktuelle hendelser. Eksempelvis bør fagsystemet på helsestasjonen gi automatisk beskjed til fagsystemet på tannlegekontoret før barnet skal innkalles første gang, og innkallingen sendes automatisk og digitalt til barnets foresatte. For å realisere en effektiv dialog kreves det grundig kartlegging av de kontaktpunktene brukeren har med oss som tjenesteleverandør. Innsikt i hvordan brukeren benytter disse flatene kan identifisere hvordan den digitale dialogen kan optimaliseres. Denne kartleggingen og analysen må kobles tett med IT-arkitekturen slik at brukerutfordringene kan løses raskt med gjennomtenkte og brukervennlige løsninger. Ofte vil en forutsetning for sømløs digital samhandling, være fagsystemer og IT-komponenter som snakker sammen og spiller på lag. Dette er en betydelig mangel i dag. Derfor blir det avgjørende, å ha leverandører og samarbeidspartnere som kan realisere dette. Der offentlige fellesløsninger finnes, skal disse gjenbrukes hvis det er hensiktsmessig. En god nettløsning setter brukerens behov i sentrum, og organiserer informasjonen ut fra bruker behovet. Derfor har Skedsmo kommune utviklet en tydelig og spisset innbyggerportal hvor den enkelte oppgave brukeren kommer for å løse, er satt i fokus. Våre nettsider skal prioritere de viktigste oppgavene og gi brukeren raskt tilgang til våre tjenester. Vår innbyggerportal skal også gi mulighet til dialog og innsyn. For tilgang til personlige opplysninger og innsyn i egne saker, skal nettsiden tilby sikker pålogging for brukeren. De tjenestene som innbyggere og næringsliv bruker, bør «huske» de opplysningene som allerede er oppgitt tidligere, så brukeren skal slippe å oppgi dette hver gang. Videre vil bruk av en sikker, digital postboks for innbyggerne være sentralt for å oppnå en trygg og effektiv digital dialog. «For å lykkes med en god, digital forvaltning må de digitale selvbetjeningsløsningene være forståelige og enkle å ta i bruk», står det i Regjeringens digitaliseringsprogram. Digitale tjenester fra det offentlige krever brukervennlige løsninger og et godt forståelig språk. Det hjelper lite med digital selvbetjening hvis brukerne ikke finner eller forstår innholdet. Uklar informasjon fra kommunen gjør at mange innbyggere likevel må møte opp på tjenestestedet eller ringe for å få forklaringer. Da faller potensielle gevinster fra de digitale løsningene bort. For målgrupper som har norsk som andrespråk, er det spesielt viktig at det norske språket er enkelt og lett å forstå. Elektroniske oversettelsesverktøy gir dessuten bedre resultater hvis den norske teksten er uten mange faguttrykk og kompliserte setninger. Tjenester som i særlig grad retter seg mot disse målgruppene, bør ha informasjon på morsmålet. Digitale kanaler skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming av IKT-system skal legge til rette for dette. Erfaringsmessig er det ikke alltid slik at generelle krav til universell utforming fører til at alle innbyggerne, uavhengig av funksjonsevne, vil være i stand til å bruke digitale løsninger på alle områder. I tillegg til de generelle kravene for universell utforming, er det derfor viktig at vi tar høyde for spesielt tilrettelagte tjenester og løsninger for innbyggere med spesielle behov. Sosiale medier er blitt den digitale møteplassen der informasjon deles på en enkel og rask måte. Bruk av sosiale medier er en effektiv måte å kommunisere på fordi leseren/mottakeren ikke trenger å oppsøke vår nettside, men får informasjonen direkte inn på sin profil. Derfor Digitaliseringsstrategi

8 1. Tverrsektorielle områder publiserer vi nyheter i større grad i sosiale medier, da effekten er betydelig større der. Sosiale medier er viktige kommunikasjons- og beredskapskanaler. For å nå de som ikke er digitalt aktive, er det likevel viktig å ha alternative kanaler. Sosiale medier åpner for økt dialog og informasjonsdeling, og kan være med på å styrke lokaldemokratiet. Skedsmo kommune har utarbeidet en strategi for sosiale medier som beskriver hvordan vi ønsker å bruke disse kanalene og hvordan vi skal framstå i de sosiale mediene. Videre er det utarbeidet rutiner for publisering av innhold, og behandling og oppfølging av forespørsler. Til grunn for disse retningslinjene er erkjennelsen av at samme informasjon ikke nødvendigvis må sendes ut i alle kanaler. Det må foreligge en bevisst bruk av kanaler informasjonen skal publiseres i. I sosiale medier er det nødvendig å holde et øye med hva som postes fra publikums side, spesielt er det viktig å være oppmerksom på personopplysninger. Ved krisesituasjoner kan det være behov for døgnkontinuerlig oppfølging og bemanning. Mål: Skedsmo kommune har en oppgavefokusert kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Skedsmo kommune har brukerorientering som grunnlag for all digital tjenesteutvikling Skedsmo kommune tilfredsstiller krav til universell utforming i sine digitale løsninger. Skedsmo kommune har løsninger for sikker pålogging for innbyggers tilgang til egne opplysninger samt egen post via vår innbyggerportal. Skedsmo kommune har automatiserte prosesser der tjenesteområdene henger sammen. Skedsmo kommune har leverandører og samarbeidspartnere som tilrettelegger enkelt for digital samhandling. Skedsmo kommune bruker sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredningen, gi krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet. Skedsmo kommune har et klart og forståelig språk i de digitale kanalene. 8 Digitaliseringsstrategi

9 1. Tverrsektorielle områder 1.2 Strategisk ledelse og IKT IKT er sentralt i alle arbeidsprosesser, derfor må IKT inkluderes i alt budsjett- og planarbeid. IKT er et verktøy for å jobbe mer effektivt med økt kvalitet, samt understøtte de tjenestene kommunen leverer. Det betyr at IKT-investeringer og -bruk skal være en del av de strategiske beslutningene som tas. Skedsmo kommune er på flere områder langt fremme på å tilby digitale tjenester til innbyggere og næringsliv. Men mange system kommuniserer ikke med hverandre, sektorene involverer hverandre i for liten grad i prosjekter, det er manglende gjenbruk av data, og felleskomponenter (ID-porten, folkeregisteret, matrikkel m.m.) benyttes for sjeldent. Brukeropplevelsen må bli mer helhetlig enn i dag. IKT er i seg selv en kraftig endringsfaktor for organisasjonen. Erfaringer viser at hovedutfordringene ved innføring av IKT-system er knyttet til organisasjon og arbeidsmetoder. For å kunne nå målet med IKT-investeringene og ta ut gevinstene i etterkant, er det viktig å planlegge innføring av nye løsninger som et organisasjonsprosjekt. Et spesielt viktig lederansvar er å dokumentere effekt. Effekter kan være både kvalitative og kvantitative, eksempelvis kan bidra til bedre tilgjengelighet for innbygger, mer effektive arbeidsprosesser og økt tjenestekvalitet. En viktig erkjennelse er at gevinster og effekter realiseres først når nye arbeidsrutiner er etablert og systemet har vært i drift noen år. (Dette er utdypet i kapittel 3.2 «Måle effekt».) Mål: Skedsmo kommune har kartlagt sine arbeidsprosesser og tilhørende IKT-systemer og besluttet hvilke system som må skiftes ut og arbeidsprosesser som må legges om. Skedsmo kommune har en digitaliserings strategi knyttet til overordnede mål i Kommuneplanen. Skedsmo kommune har ledere på alle nivåer som ser sammenheng mellom tjenesteproduksjon og teknologibruk, og bruker dette til tjenesteutvikling. Skedsmo kommune gjennomfører digitaliseringsprosjekter hvor sektorene sikrer tverrsektoriell samhandling. Digitaliseringsstrategien skal operasjonaliseres gjennom hver sektors handlingsplaner, årsbudsjettmål og virksomhetsplaner. Politisk og administrativ ledelse har forståelse for at gevinstene ved digitalisering er både kvalitative og kvantitative. Skedsmo kommune har realisert gevinster ved å bruke IKT effektivt til å jobbe på nye måter. Digitaliseringsstrategi

10 1. Tverrsektorielle områder 1.3 Kompetanse Politisk og administrativ ledelse trenger kompetanse for å kunne ta gode strategiske valg. De ansattes kompetanse i bruk av IKT er avgjørende for utvikling og effektivisering av forvaltning og tjenesteyting. Skedsmo kommune har behov for bestillerkompetanse. Det betyr både god juridisk innkjøpskompetanse og allsidig fagkompetanse for god utforming og bruk av løsningene. Skedsmo kommune skal være en kompetent og krevende kunde i anskaffelser, og stimulere leverandørene til utvikling av nye og innovative løsninger. Dette slik at leverandørmarkedet utfordres til å dekke sektorens reelle behov, og dermed sikre en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. I bestiller- og utviklingsfasen er det viktig at alle roller i arbeidsflyten er representert. Se også hovedkapittel 3 «Prinsipper for digital tjenesteutvikling». Fagpersonene har ofte best kjennskap til hvordan opplysninger utveksles mellom de ulike systemene, og hvordan disse skal presenteres for relevante målgrupper. Det er også viktig å budsjettere med kostnader til kompetansehevingstiltak ved innføring av nye IKT-system. Et viktig kompetansebyggende tiltak er å stimulere til en delingskultur i egen organisasjon. Organisering og tilrettelegging av prosesser skal bidra til kompetanse- og erfaringsdeling på tvers av sektorene. Den eksterne delingskulturen er også viktig. Igjennom KS og flere andre initiativ mellom kommuner eksisterer det i dag en betydelig delingsvilje. Skedsmo kommune deltar aktivt på flere av disse arenaene, og det må være en målsetting å stimulere og videreutvikle dette arbeidet. Eksempler på slik deling fra vår side kan være prosjekt- og leverandørerfaringer, erfaringsutveksling knyttet til metodikk, teknologierfaringer samt deling av programkode vi har utviklet. Dette vil bygge kompetanse og kan ha en effekt ifht. kostnader. Mål: Skedsmo kommune har kompetanse til å iverksette god digital tjenesteutvikling, endringsprosesser og involvere de rette aktørene, basert på tjenesteområdenes behov. Skedsmo kommune har kompetanse til å utnytte anskaffelsesprosessen som et strategisk virkemiddel for å fremme innovasjon. Skedsmo kommune har ansatte med tilstrekkelig kompetanse til å bruke aktuelle IKT-løsninger. Skedsmo kommune har ansatte som gir innbyggere og næringsliv støtte og veiledning i bruk av de digitale løsningene. Skedsmo kommune organiserer digitale prosjekter slik at det sikres kompetanse- og erfaringsdeling på tvers av sektorer. Skedsmo kommune ønsker å bidra til deling av både metodikk og teknologi med andre kommuner. 10 Digitaliseringsstrategi

11 1. Tverrsektorielle områder 1.4 Arkiv og dokumenthåndtering Hensikten med å ha arkiv er å gjenfinne dokumentasjon. Dette gjelder mottatte, sendte og internt lagde dokumenter. Et dokument er definert som en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framvisning, overføring eller lignende. Dette betyr at mange typer digitalt materiale, som for eksempel lyd, bilde, SMS-er og innlegg på sosiale medier regnes som dokumenter. Behovet for dokumentasjon er gjennomgående og gjelder for alle tjenesteområder, all teknologi og uavhengig av om kommunen selv eller andre (interkommunale organ, private) utfører oppgavene. I avtaler som inngås om interkommunale samarbeid, vertskommunesamarbeid m.m. skal forholdet til arkiv beskrives på en slik måte at det ikke er i tvil om ansvaret for arkivdanningen, håndteringen av arkivmaterialet i virksomhetens levetid, og når virksomheten opphører. For at innsynsretten for parter og publikum skal oppfylles, må arkivene være innrettet slik at dokumentene alltid er sikret som informasjonskilder. Det vil si at arkivene må være sikret mot urettmessig innsyn og ordnet slik at gjenfinning er mulig både i dag og i framtiden. Byggesaksarkivet fra 2010 er digitalt tilgjengelig for innbyggerne. Dette sparer saksbehandlerne og arkivet for betydelig mengde innsynsforespørsler. Det skal legges til rette for digitalt dokumentinnsyn der dette kan håndteres på en sikker måte. Arkivoppgavene omfatter både daglige og periodiske oppgaver. En av de viktigste daglige oppgavene er dokumentfangst. Det vil si å sikre at alle saksdokumenter blir journalført og arkivert. Dokumentene må arkiveres på en slik måte at brukerne i ettertid både kan finne dokumentet og ha tillit til at opplysningene ikke er forfalsket. Den tradisjonelle brevposten håndteres av arkivet som sikrer journalføring. Den store utfordringen ligger i å fange viktig dokumentasjon som kommer via andre kanaler slik som epost, SMS, m.fl. Gjennom forbedrede brukergrensesnitt og rutiner skal en større grad av dokumentasjonen som kommer via disse kanalene sikres ved arkivering. En av de periodiske oppgavene til arkivet, er å ta ut av arkivet det materialet som ikke lenger er i aktiv bruk, plassere det for seg selv og senere sikre dette i et depot for langtidsbevaring. For fullelektroniske arkiver med digitale dokumenter er prosedyrene i denne overføringen avgjørende for tilliten til materialet, og senere for verdien av dokumentasjonen. Kommunen har selv ansvar for å sikre sine eldre og avsluttete arkiver, enten ved å utføre depotoppgavene selv, eller ved å inngå avtale med en depotinstitusjon. Det er ingen depotinstitusjon som p.t. tar imot digitalt skapt materiale fra kommunene. Digitale arkiver er både en forutsetning for og et resultat av en elektronisk kommunikasjon og saksbehandling. Det arbeides med et tjenestegrensesnitt (Noark5) som skal standardisere integrasjoner mellom fagsystemer og arkivkjerner. Dermed kan integrasjoner gjennomføres på en standardisert måte og dermed i større grad enn tidligere. Skedsmo kommune har en Noark5-arkivkjerne på sikker sone. Arbeidet med integrasjon mot denne kjernen, vil være spesielt sentralt i perioden. Arkiv- og dokumentbehandling skal bidra til å sikre gode tjenester for innbyggerne og næringsliv, støtte effektiv saksbehandling og ivareta lovpålagte oppgaver, juridiske rettigheter og forpliktelser i samtid og ettertid. Digitalisering av kommunens arbeidsprosesser generelt, og særlig saksbehandlingsprosessene hvor det stilles strenge krav til etterprøvbarhet og dokumentasjon, må ses i sammenheng med tilsvarende digitalisering av arkiv- og dokumenthåndtering. Arkivkompetanse skal med i alle prosjekter som omhandler arbeidsprosesser som resulterer i saksdokumenter. Digitaliseringsstrategi

12 1. Tverrsektorielle områder Mål: Skedsmo kommune har implementert NOARK5- kjerne for alle systemer som arkiverer saksdokumenter både i sikker og åpen sone. Skedsmo kommune har et brukervennlig sak-/ arkivsystem, som bidrar til rask saksbehandling med høy datakvalitet. Skedsmo kommunes arkiver er ordnet slik at det kan hentes ut relevante opplysninger til egne ansatte, parter, publikum og omkringliggende datasystem. Skedsmo kommune har en forsvarlig dokumenthåndtering innenfor alle fagområder, både når det utføres av kommunen selv og av andre som utfører oppgaver på vegne av kommunen. Skedsmo kommune har metodikk som sikrer at arkivperspektivet inngår i alle planer, kravspesifikasjoner og anskaffelsesprosesser som får konsekvenser for dokumentasjon av kommunens aktiviteter. Skedsmo kommune har dokumentfangst og sikker arkivhåndtering ved etablering av nye digitale løsninger og tjenester på alle områder og for alle typer system. Bruken av Noark5- arkivkjerne på sikker sone skal omfatte alle systemer som håndterer saksdokumenter i sikker sone. Skedsmo kommune har sikre rutiner og prosesser for langtidsbevaring av kommunens arkiver i arkivdepot, og at dokumenter som skal slettes i henhold til lover og forskrifter, faktisk blir slettet. Arbeidet med å samle inn og ordne eldre og avsluttede papirbaserte arkiver skal fortsette. 1.5 Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet Skedsmo kommune behandler store mengder personopplysninger om sine innbyggere og egne ansatte. På mange tjenesteområder behandles det sensitive personopplysninger, og ivaretakelse av personvern, taushetsplikt og innsynsrett er viktig for å opprettholde tillit. Personopplysninger skal vernes slik at de ikke kommer i feil hender eller utilsiktet endres, og sensitive personopplysninger skal skjermes spesielt. Samtidig skal den enkeltes innsynsrett ivaretas. Det er viktig å sikre at alle medarbeidere som behandler personopplysninger følger opp krav i lover, retningslinjer og sikkerhetsrutiner. Spesielt viktig er dette for sensitive og taushetsbelagte personopplysninger. For å ivareta krav om systematisk tilnærming deles internkontrollen i tre hovedelementer: Styrende elementer. Ledelsens beslutninger og føringer for internkontroll Gjennomførende elementer. Rutinebeskrivelser Kontrollerende elementer. Avviks-/ tiltaksbehandling Skedsmo kommune har oversikt over hvilke behandlinger av personopplysninger som foretas, og hvilke opplysninger som inngår i disse. Dette er beskrevet på kommunens intranett. Informasjonssikkerhet omfatter: Konfidensialitet - hindrer uvedkommende i å få tilgang på opplysningene Integritet - ingen uautorisert eller utilsiktet endring av opplysningene Tilgjengelighet - opplysningene er tilgjengelige når tilgang er nødvendig 12 Digitaliseringsstrategi

13 1. Tverrsektorielle områder De beskrivende deler av internkontrollen ligger på intranettet. Risikovurdering, avviksmelding, tiltaksbehandling, egenkontroll av rutiner og tekniske tiltak utføres og dokumenteres i kommunens internkontrollsystem. I sin behandling av personopplysninger kan kommunen opptre både i rollen som databehandlingsansvarlig og som databehandler. Skedsmo kommune skal sikre at risikoanalyser benyttes når nye behandlinger av personopplysninger iverksettes. Dette gjelder også ved bruk av tjenester på nett herunder også skytjenester. Som behandlingsansvarlig er kommunen ansvarlig for informasjonssikkerheten i alle ledd «fra innsiden av systemene via skjermen og ut». IKT-bruk skal også ses i sammenheng med fysisk sikkerhet og personellsikkerhet. Skedsmo kommune sin dataløsning er bygd i henhold til Datatilsynets sonemodell med følgende hovedprinsipper: Sikret sone (LUKKET) Sone der sensitive personopplysninger behandles Intern sone (ÅPEN) Sone hvor ikke-sensitive personopplysninger behandles. Datatilsynets veileder for sikkerhetsarkitektur for virksomheter som behandler personopplysninger og sensitive personopplysninger, og Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen), er retningsgivende i vårt arbeid med sikkerhetsarkitektur. Mål: Skedsmo kommune har strategi for informasjonssikkerhet. Skedsmo kommune har databehandleravtaler med andre som behandler personopplysninger på vegne av kommunen. Skedsmo kommune har databehandleravtaler med andre som kommunen behandler personopplysning for. Skedsmo kommune har et ledelsesforankret internkontroll- og styringssystem på plass. Skedsmo kommune har løsninger som tilfredsstiller kravene til sikkerhetsarkitektur. Skedsmo kommune har gjennomgått risikoanalyser når nye behandlinger av personopplysninger iverksettes. Dette gjelder også ved bruk av tjenester på nett herunder også skytjenester. Skedsmo kommune har ansatte med kompetanse om lovpålagte krav til personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet. Digitaliseringsstrategi

14 1. Tverrsektorielle områder 1.6 Arkitektur og standardisering For at innbyggere og næringsliv skal oppleve de digitale tjenestene som gode, må de interne systemene kommunisere seg i mellom, og utveksle informasjon på tvers av forvaltningsnivå. For å få dette til, må det utvikles en IKT-arkitektur som baserer seg på felles IKT-komponenter og felles IKT-arkitekturprinsipper for offentlig sektor. Arkitekturen må være tjenesteorientert og være et fundament som sikrer gjenbruk av komponenter og data slik at data bare registreres en gang og ett sted. Eksempelvis skal persondata om ansatte registreres og oppdateres kun et sted. IKT-arkitekturen i offentlig sektor må ta i bruk nasjonale felleskomponenter. Eksempler på felleskomponenter er folkeregisteret, enhetsregisteret, Altinn, matrikkelen og felles infrastruktur for elektronisk ID (ID-porten). Eksempel på en kommunal felleskomponent er SvarUT, som sender digitale meldinger i stedet for papirpost til innbyggere og næringsliv. Felleskomponenter legger til rette for gode, sammenhengende digitale tjenester på tvers av virksomhetsgrenser i offentlig sektor. som f.eks. Noark (norsk arkivstandard) og GI (geointegrasjonsstandarden) som sikrer entydig kommunikasjon mellom sak/arkivsystemer og kartog geodatasystem uavhengig av leverandør. En standard i IKT kan sammenlignes med standardmål for bygningsdeler innen husbygging. Skedsmo kommune har utviklet en teknisk kravspesifikasjon som skal brukes i alle offentlig anbud hvor datasystemer eller løsninger skal anskaffes. Denne beskriver Skedsmo kommune sin IKT-arkitektur. Kravspesifikasjonen skal sikre at nye løsninger som anskaffes tilfredsstiller kravene til tjenesteorientert samhandling og gjenbruk av data på tvers av IKT-systemer og forvaltningsnivåer. Videre vil arkitekturprinsippene som utarbeides av KS KommIT, bli sentrale for Skedsmo kommune. Vi ønsker kun å iverksette prosjekter og gjennomføre anskaffelser som ivaretar disse kravene og prinsippene. Samhandlingen mellom interne systemer må sikres ved bruk av etablerte og åpne standarder Mål: Skedsmo kommune har utarbeidet IKTarkitektur basert på felleskomponenter og standarder og vil velge løsninger som imøtekommer dette. Skedsmo kommune har teknisk krav spesifikasjon som etterspør felleskomponenter ved nyanskaffelser og endringer i eksisterende systemer. Skedsmo kommune har tatt i bruk løsninger basert på nasjonale standarder og felleskomponenter, slik at data kan gjenbrukes på tvers av systemene. 14 Digitaliseringsstrategi

15 2. Sektorielle satsningsområder Den kommunale virksomheten har en stor bredde fra makroplanlegging til individuelt skreddersydde tjenester. Med utgangspunkt i dette, vil den enkelte sektor synliggjøre sine satsningsområder og strategiske valg. Digitaliseringsstrategi

16 Helse- og sosialsektoren 2.1 Helse- og sosialsektoren Helse og sosialtjenestene beslaglegger en stor andel av kommunens samlede budsjett. Det er derfor av stor betydning av tjenestene bruker mulighetsrommet digitale løsninger gir i forhold til effektivisering og kvalitetsutvikling av tjenesteproduksjon og administrasjon av tjenestene. Skedsmo kommune har i mange år vært i front i forhold til elektronisk samhandling mellom kommunene og helseforetakene. Vi ønsker å ha en rolle i videreutvikling av gode systemer for elektronisk samhandling og i det nasjonale arbeidet med å utvikle sikker informasjonsbehandling mellom tjenester og nivåer. Skedsmo kommune har i noen år prøvd ut og brukt mobil pleie i deler av hjemmetjenesten. Mobil pleie innebærer at alle ansatte i hjemmetjenesten utstyres med en mobiltelefon som gir tilgang til all nødvendig informasjon fra journalsystemet for å utføre oppdrag hos bruker. Dette gir en kvalitativt bedre tjeneste. Mobil pleie gir også en effektivisering av driften gjennom styring av ressursene i forhold til oppdrag. Vi har pr i dag ikke tatt i bruk alle mulighetene for effektivisering og kvalitetsheving dette verktøyet gir mulighet til, og vi vil arbeide videre med dette fremover. Digitale løsninger i kommunikasjon med brukere og innbyggere i forhold til personlige behov og ønsker har strenge krav til personvern som Skedsmo kommune må forholde seg til.. Helseog sosialsektoren vil arbeide videre med slik tilrettelegging, herunder ved søknad om tjenester. Innbyggernes behov for generell informasjon om tjenestetilbudet kan videreutvikles og gjøres mer tilgjengelig, på kommunens nettside og på Facebook. Velferdsteknologi er et utviklingsområde for kommunen og det vil bli utarbeidet en strategi for velferdsteknologi i Det er en betydelig utviklings- og utprøvingsaktivitet innen velferdsteknologi i mange norske kommuner. Skedsmo kommune har i begrenset grad tatt del i denne utprøvingen, men deltar i prosjekt Trygghetspakken sammen med SINTEF og flere andre kommuner. Strategi for velferdsteknologi vil legge en plan for kommunens videre arbeid med velferdsteknologi på kort og lang sikt. Samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog har utredet behovet for velferdsteknologi og anbefaler at det etableres et interkommunalt Helsebemannet kontaktsenter for å sikre mottak og oppfølging av alarmer. Pr i dag gjelder dette trygghetsalarmer, men når ulike former for velferdsteknologi tas i bruk for å varsle uønskede hendelse må faglig forsvarlig mottak og oppfølging av varslingene sikres gjennom et helsebemannet kontaktsenter. Kommunens institusjoner har i dag ikke tilgang til trådløst nett. Det innebærer at beboerne ikke kan bruke digitale løsninger til kommunikasjon med omverdenen, det være seg dialog med familie, kommunens tjenester eller banken. 16 Digitaliseringsstrategi

17 Helse- og sosialsektoren Mål: Skedsmo kommune bidrar i nasjonale satsinger på å videreutvikle elektronisk meldingsutveksling, sikker informasjonsbehandling og annet utviklingsarbeid. Sektoren bruker mobil pleie i hele hjemmetjenesten. Skedsmo kommune har videreutviklet digital informasjon og kommunikasjon med innbyggere og brukere av helse- og velferdstjenester. Alle kommunale helseinstitusjoner har trådløst nett. Velferdsteknologi er innen 2020 en integrert del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, slik at flere brukere opplever trygghet og mestring i eget hjem. Skedsmo kommune har etablert et Helsebemannet kontaktsenter innen Digitaliseringsstrategi

18 Utdanningssektoren 2.2 Utdanningssektoren Digitale ferdigheter er nedfelt i læreplanverket som en av de fem grunnleggende ferdigheter i skolen, og skal være integrert i alle fag. Dette skaper både muligheter og utfordringer for den digitale utviklingen i skolen. Barn og unge er ofte fortrolige med bruk av datamaskiner, mobiltelefoner og andre digitale enheter før de møter disse i barnehage og skole. Barnehagen og skolen skal utvikle barnas digitale kompetanse slik at de blir bedre rustet til å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Dette er særlig viktig for de som ikke har erfaring med digitale verktøy hjemmefra. Her kan barnehagen og skolen bidra til å utjevne sosiale skiller. Digitale læremidler er digitale ressurser utviklet for et læringsformål. Digitale læremidler gir store muligheter for individuelle tilpasninger og bidrar til å ivareta kravet om universell utforming. Digitale læremidler omfatter også bruk av ulike digitale verktøy og tjenester, og digitale ressurser som ikke nødvendigvis er utviklet til læringsformål (f. eks. oppslagsverk, videoklipp, nettaviser og blogger). Utdanningssektoren i Skedsmo har utarbeidet en kommunal læreplan i digitale ferdigheter, planen har mål for barnas og elevenes digitale ferdigheter på de forskjellige årstrinnene. Planen setter de ulike digitale læremidlene inn i en faglig kontekst. Feide er en felles nasjonal innloggingstjeneste og løsning for identitetsforvaltning for skoleverket. Feide sikrer at elever og lærere får én sikker elektronisk identitet som de kan bruke for å få tilgang til lokale og nasjonale digitale tjenester, både pedagogiske og administrative. I Skedsmo kommune er Feide tatt i bruk, og slik funksjonalitet vil være et krav ved innkjøp av nye digitale læremidler. De digitale mulighetene åpner for tids- og stedsuavhengig læring. I Skedsmo vil den nye Utdanningsportalen ivareta dette og gi elevene bedre muligheter for sammenheng mellom skoleog hjemmearbeidet. Elevene får her tilgang til de samme programmene hjemme som på skolen. En trend er at elever og lærere i økende grad vil bruke sine egne digitale enheter (BYOD - Bring your own device) og sine egne programmer (BYOA Bring your own application). Dette er i Skedsmo godt ivaretatt ved at alle skoler har trådløst nettverk og barnehagene får dette på plass våren Elevene oppfatter IKT som nyttig for å lære skolefag, samtidig som IKT kan forstyrre egen læring. Klasseledelse og IKT handler mest om holdninger og kultur, og lærerne må være gode klasseledere. Elever ønsker generelt en mer målrettet bruk av IKT i skolen, og tydelige regler for IKT-bruk. I Skedsmo inngår regler for bruk av IKT i de felles kommunale ordensreglene. Vurdering er en grunnleggende del av skolens virksomhet. Digital vurdering dreier seg både om å ta i bruk digitale verktøy i vurderingsarbeidet, og å vurdere elevens digitale ferdigheter. Skolen må utvikle god praksis i begge betydningene av digital vurdering. Utdanningssektoren har utarbeidet plan for individuell vurdering, som setter klare krav til skolens vurderingspraksis. Skolene på sin side må ta disse løsningene i bruk, og skoleeier initierer dette arbeidet, gjennom lærer- og elevundersøkelser og følger opp med kompetanseutviklingstiltak. Utdanningssektoren har kontinuerlige prosesser knyttet til utskifting av programvare. Brukerdialog og brukerundersøkelser med ansatte, foreldre og elever vil bli vektlagt. Utdanningssektoren i Skedsmo rullerer årlig planen «IKT i barnehage og skole, digital kompetanse, status, strategier og utviklingstiltak». Strategiplanen omhandler det siste innen utdanningspolitikk og forskning på IKT i læring. Oppfølging av utdanningssektorens IKT prosjekter, resultater fra elev- og lærerundersøkelser, samt status for utstyrssituasjonen, planen avsluttes med økonomidel. 18 Digitaliseringsstrategi

19 Utdanningssektoren Mål: Utdanningssektoren benytter Feide-pålogging til alle læremidler. Lærerne i barnehage og skole bruker digitale læremidler og verktøy i den daglige undervisningen, jfr. Lokal læreplan i digitale ferdigheter. Barnehage og skole utnytter mulighetene IKT gir for å gi tilpasset og differensiert opplæring til hver enkelt elev. Barnehageansatte og lærere er gode klasseledere i teknologiske omgivelser, jfr. ordensreglementet Utdanningssektoren har utviklet felles praksis for bruk av digital vurdering, jfr. plan for individuell vurdering. Skedsmo kommune tilbyr stabil drift av IKTtjenestene for barnehage og skole, som ivaretar krav til kapasitet, fleksibilitet, personvern og sikkerhet. Utdanningssektoren har tilrettelagt for felles innkjøp av læringsressurser og digitale verktøy basert på systematisk brukerdialog med ansatte, barn/elever og foreldre. Utdanningssektoren rullerer årlig planen «IKT i barnehage og skole, digital kompetanse, status, strategier og utviklingstiltak». Digitaliseringsstrategi

20 Kultursektoren 2.3 Kultursektoren Kultur spiller en viktig rolle i moderne stedsutvikling ved å gi innbyggere meningsfulle liv, for å trekke besøkende til kommunen og for å skape en god næringsutvikling. Kultursektoren har derfor en viktig rolle i å legge til rette for at ulike målgrupper på en enkel måte finner frem til de kulturtilbudene som finnes i kommunen. Kultursektoren har også et ansvar for å skape gode fritidstilbud til barn og ungdom. Dette er en vanskelig målgruppe nå, fordi de ikke benytter de tradisjonelle kanalene kommunen har tilgjengelig. Bruken av digitale kanaler og sosiale medier er allerede utstrakt og alt tyder på at den bare vil øke i tiden fremover. Det er derfor avgjørende at kultursektoren er tilstede i relevante digitale kanaler og at vi benytter mulighetene til innbyggerdialog som sosiale medier åpner for. Kultursektoren i Skedsmo har et utstrakt samarbeid med frivillige lag og foreninger, regionale kulturinstitusjoner, næringsliv og andre private aktører. Dette fordrer en god dialog med de ulike samarbeidsaktørene. Vi tilbyr også en rekke kurs og aktivitetstilbud som krever påmelding og betaling. I dag gjøres disse prosessene manuelt og krever håndtering av kontanter. Digitale påmeldings- og betalingsløsninger vil gjøre det enklere for innbyggere å ta del i kommunale kulturtilbud og mindre ressurskrevende for kommunen å håndtere påmeldinger og betaling. Kultursektoren forvalter også en rekke lokaler, anlegg og tilskuddsordninger. En rekke av søknadsprosessene er per i dag ikke heldigitalisert og mye av saksbehandlingen gjøres med manuelle operasjoner. Ved å skape reelle digitale førstevalg kan man gjøre søknadsprosessene langt mer tilgjengelige og brukervennlige for innbyggerne. Ved å benytte felleskomponenter og digital dokumentflyt kan interne arbeidsprosesser forenkles og effektiviseres. Digitale verktøy er godt egnet for å legge til rette for bedre samhandlingsdialog og informasjonsflyt mellom alle de partene som utgjør kulturlivet i kommunen. Mål: Kultursektoren bruker digitale kanaler og sosiale medier benyttes for å skape dialog og informere innbyggere og besøkende om Skedsmos kulturtilbud. Kultursektoren utvikler digitale verktøy for å skape god dialog og informasjonsflyt med eksterne samarbeidsaktører i kulturlivet. Kultursektoren utvikler reelle digitale førstevalg for å bedre tilgjengeligheten og kvaliteten på kommunale tjenester. Kultursektoren tar i bruk felleskomponenter og digital dokumentflyt for å forenkle og effektivisere saksbehandlingsrutiner. 20 Digitaliseringsstrategi

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016.

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Tiltaksplan 2016 2018

Tiltaksplan 2016 2018 Regional digitaliseringsstrategi 2015-2018 Tiltaksplan 2016 2018 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en ny felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. Strategien

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2013 2016 for kommuner og fylkeskommuner

Digitaliseringsstrategi 2013 2016 for kommuner og fylkeskommuner Digitaliseringsstrategi 2013 2016 for kommuner og fylkeskommuner KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities DIGITALISERINGSSTRATEGI 2013 2016 2 Innhold 3

Detaljer

Selskapsstrategi for Indre Østfold Data IKS for perioden 2014-2017

Selskapsstrategi for Indre Østfold Data IKS for perioden 2014-2017 Selskapsstrategi for Indre Østfold Data IKS for perioden 2014-2017 Utarbeidet og vedtatt av styret 9.12.2013 1 Selskapsstrategi for Indre Østfold Data IKS. Visjon: Eierkommunene samarbeider om elektroniske

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Visjon: Nittedal kommune skal levere digitale tjenester som gir innbyggere, næringsliv og ansatte et reelt digitalt førstevalg.

Visjon: Nittedal kommune skal levere digitale tjenester som gir innbyggere, næringsliv og ansatte et reelt digitalt førstevalg. IKT-strategi 2015 2018 for Nittedal kommune En strategi for hvordan IKT skal støtte opp under planlagt tjenesteutvikling Visjon: Nittedal kommune skal levere digitale tjenester som gir innbyggere, næringsliv

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Visjon, ambisjon og strategi

Visjon, ambisjon og strategi Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur Juni 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart...

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

DigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT - KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov http://www.ks.no/kommune2020 Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg Hvordan når vi målet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg Hvordan når vi målet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg Hvordan når vi målet Rune Sandland, Sjefsarkitekt AGENDA KommIT på 1 2 3 Digitalt førstevalg Hva bidrar vi med fra KommIT Den enkelte kommune Program for IKT-samordning

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Solrunn Hårstad Medlem KSave AGENDA KommIT på 1 2 3 Velferdsteknologi - Hva skjer nå KS KommIT er et KS-program for IKT-samordning

Detaljer

Digitalisering i kommunal sektor

Digitalisering i kommunal sektor Digitalisering i kommunal sektor Teknologiforum for Norge Digitalt Line Richardsen Fagleder Digitalisering, KS KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Tre elementer i digitaliseringsarbeidet

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur

Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur SAMDOK-konferansen, 12. november 2015 Anne Mette Dørum, spesialrådgiver KS KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

KS interessepolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet

KS interessepolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet DIGITALISERINGSSTRATEGI 2013 2016 1 KS interessepolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities DIGITALISERINGSSTRATEGI

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015

-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015 -Ein tydeleg medspelar IT-strategi HSAMU 29.04.2015 Struktur på IT-strategien Overordna mål innanfor 9 kategoriar Innsatsområde opp mot disse måla Detaljerte prosjekt og tekniske strategiar tas i årsplaner

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon RAPPORT 2014 PRIORITERT OPPGAVE Arkiv i (3) Synkron avlevering (KOMM) /IKA Kongsberg Utarbeidet av Gunnar Urtegaard/Kari Frodesen Rapportdato 12.01.2015 1 av 7 OPPGAVE

Detaljer

SvarUt Offentlig digital post

SvarUt Offentlig digital post SvarUt Offentlig digital post eller Thor Kvatningen - it-rådgiver / /byarkivet Thor.kvatningen@trondheim.kommune.no Hva er SvarUt? En løsning for å kunne sende digital utgående post fra kommunen i et elektronisk

Detaljer

Digitalisering som verktøy for forenkling og forbedring av tjenestetilbudet i Bergen kommune

Digitalisering som verktøy for forenkling og forbedring av tjenestetilbudet i Bergen kommune Byrådssak 1280 /15 Digitalisering som verktøy for forenkling og forbedring av tjenestetilbudet i Bergen kommune INKV ESARK-1725-201525605-1 Hva saken gjelder: I kommuneplanens samfunnsdel «Bergen 2030»

Detaljer

Flere felleskomponenter kommer! Kan kommunesektoren samle seg om felleskomponenter i skyen?

Flere felleskomponenter kommer! Kan kommunesektoren samle seg om felleskomponenter i skyen? Flere felleskomponenter kommer! Kan kommunesektoren samle seg om felleskomponenter i skyen? NOKIOS Trondheim 31. oktober 2013 Michael Pande-Rolfsen Rådgiver, KommIT KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Detaljer

KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring. Aleksander Øines, KS KommIT

KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring. Aleksander Øines, KS KommIT KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring Aleksander Øines, KS KommIT KS KommIT er et KS- program for IKT- samordning i kommunesektoren Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Bakgrunn I 2008 ble det foretatt en ekstern gjennomgang av IKTområdet. Det ble

Detaljer

Visjon, ambisjon og strategi

Visjon, ambisjon og strategi Visjon, ambisjon og strategi Felles kommunal IKT-arkitektur for Plan, bygg og geodata Juni 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov Felleskapet organiseres og deltar

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen Beat for beat, Østfold, 2013 1 2 Kilde: IKT-Norge 2012 3 Kilde: IKT-Norge 2012 Ønsket måte å levere

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren

Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren Barnehage Skole Eldreomsorg Idrett Vei/tekniske tjenester Helse Kultur Grønn etat Næring/ konkurranse Vann/Avløp Bolig Kirke Kjetil Århus IKTdirektør

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2016-2019. Froland Kommune

Digitaliseringsstrategi 2016-2019. Froland Kommune Digitaliseringsstrategi 2016-2019 Froland Kommune Del 1 - Digitalisering i Froland kommune overordnede føringer...3 Bakgrunn - Hvorfor digitaliseringsstrategi?......3 Visjon og hovedmål...3 Hovedmål 1:

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 ekommune 2012 Originale mål og tiltak Reviderte mål og tiltak Kommentar Kapittel 3 Lokaldemokra ti og deltakelse i informasjonssamfunnet 1 I løpet av 2009

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Spør brukerne! Elektroniske tjenester og nytt nettsted for Oslo kommune"

Spør brukerne! Elektroniske tjenester og nytt nettsted for Oslo kommune Spør brukerne! Elektroniske tjenester og nytt nettsted for Oslo kommune" Trine Lind, byrådsavdeling for finans" André Myrbråten, byrådslederens kontor" Modernisering, fornyelse og forenkling Helhetlig

Detaljer

Hva skal vi snakke om i denne sesjonen?

Hva skal vi snakke om i denne sesjonen? Martin Bould 21.4.2015 Overgang til elektronisk arkiv, og oppgradering Hva forventer vi som leverandør og hva bør dere ha avklart? Den arkiv- og saksbehandlingsfaglige «greia» Hva skal vi snakke om i denne

Detaljer

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT

Kommunesektorens felles satsning på IKT Kommunesektorens felles satsning på IKT Arild Sundberg - styreleder i programstyret KommIT Kommunaldirektør i Byrådsavdeling for finans, Oslo kommune Målet for en samordnet IKT-utvikling Levere gode tjenester

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 for IKT Follo

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 for IKT Follo Digitaliseringsstrategi 2015-2018 for IKT Follo Innhold Versjonshåndtering... 3 Innledning... 3 Kort om IKT Follo... 4 Bakgrunn og oppbygging... 4 Satsningsområder i strategiperioden... 5 Tverrgående satsningsområder...

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

Trafikkstasjon på nett

Trafikkstasjon på nett Trafikkstasjon på nett Utvikling av selvbetjeningsløsninger for publikum og næringsliv Erfaringer med bruk av offentlige felleskomponenter Sjefingeniør Ketil Moen Vegdirektoratet Om våre tjenester og om

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

Hva arbeides det med i KS-Arkivgruppe med hensyn til elektroniske arkiv og depot? Kari Remseth, IKA Trøndelag iks

Hva arbeides det med i KS-Arkivgruppe med hensyn til elektroniske arkiv og depot? Kari Remseth, IKA Trøndelag iks Hva arbeides det med i KS-Arkivgruppe med hensyn til elektroniske arkiv og depot? Kari Remseth, IKA Trøndelag iks ekommune 2012 Fokusområder i ekommune 2012 1. Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Finnmark fylkeskommune 2015-2018

Digitaliseringsstrategi Finnmark fylkeskommune 2015-2018 Digitaliseringsstrategi Finnmark fylkeskommune 2015-2018 PÅ VEI INN I FREMTIDEN Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1 Innledning... 2 2 Hovedmål Finnmark fylkeskommune... 2 3 Føringsdokumenter

Detaljer

1. Organisering og styring

1. Organisering og styring Dok.id.: 1.4.1.1 Del II: Mål og strategi internt i TFK Utgave: 1.00 Skrevet av: Liv Føre Gjelder fra: 22.10.2013 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 1. Organisering og

Detaljer

Arkivets rolle og erfaringer med Bergen kommunes løsning for digital kommunikasjon med innbyggerne

Arkivets rolle og erfaringer med Bergen kommunes løsning for digital kommunikasjon med innbyggerne Arkivets rolle og erfaringer med Bergen kommunes løsning for digital kommunikasjon med innbyggerne Av ei som er fra Ålesund: Karin Gjelsten Fagsjef for moderne arkiv Bergen Byarkiv DIGITAL KOMMUNIKASJON

Detaljer

Modernisering av offentlig sektor En enklere hverdag for innbygger og næringsliv. Og effektiv forvaltning

Modernisering av offentlig sektor En enklere hverdag for innbygger og næringsliv. Og effektiv forvaltning Modernisering av offentlig sektor En enklere hverdag for innbygger og næringsliv. Og effektiv forvaltning Sandefjord den 14. oktober 2014 Michael Pande-Rolfsen Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

Samordning, samarbeid og samhandling

Samordning, samarbeid og samhandling Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

HVORDAN TENKE NOARK 5. og hvordan gå frem for å skrive kravspesifikasjoner

HVORDAN TENKE NOARK 5. og hvordan gå frem for å skrive kravspesifikasjoner HVORDAN TENKE NOARK 5 og hvordan gå frem for å skrive kravspesifikasjoner Historikk NOARK står for Norsk ARKivstandard Noark ble utarbeidet av forgjengeren til Statskonsult i 1984 NOARK var opprinnelig

Detaljer

BLIR DET ENDELIG ORDEN PÅ DE ENORME DATAMENGDENE? Sett i lyset av Arkivverkets forslag om earkiv 16.03.2015

BLIR DET ENDELIG ORDEN PÅ DE ENORME DATAMENGDENE? Sett i lyset av Arkivverkets forslag om earkiv 16.03.2015 BLIR DET ENDELIG ORDEN PÅ DE ENORME DATAMENGDENE? Sett i lyset av Arkivverkets forslag om earkiv 16.03.2015 Eiliv SVEEN Consulting Senior Manager, Information Management Kristine Synnøve BRORSON Consulting

Detaljer

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige Infrastrukturer og samhandling i offentlig sektor - Det store bildet INF 3290 4 oktober 2010 Endre Grøtnes, Difi (endre.grotnes@difi.no) Dagens agenda Kort om Difi Samordning og fornying i det offentlige

Detaljer

Styringsmodell. KPR Plan, bygg og geodata. Oktober 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Styringsmodell. KPR Plan, bygg og geodata. Oktober 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Styringsmodell KPR Plan, bygg og geodata Oktober 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart... 3 1 Innledning...

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer

Kommunikasjon for en levende by

Kommunikasjon for en levende by KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Kommunikasjon for en levende by Innhold 1. Innledning 2. Kommunikasjonsmål 3. Kommunikasjonsutfordringer 4. Målgrupper 5. Strategier med tilhørende tiltak 6. Prinsipper for kommunikasjon

Detaljer

SvarUt. Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune

SvarUt. Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune SvarUt Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune SvarUt Brev Hva er SvarUt? Sak/Arkiv En løsning for å kunne sende utgående post fra kommunen i et elektronisk format og Fagsystem

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

http://kurs.kommit.no november 2014 http://kurs.kommit.no KUNNSKAPSDELING + KOMPETANSEUTVIKLING I praksis

http://kurs.kommit.no november 2014 http://kurs.kommit.no KUNNSKAPSDELING + KOMPETANSEUTVIKLING I praksis Jobbe digitalt Tenke nasjonalt Gjennomføre lokalt http://kurs.kommit.no KUNNSKAPSDELING + KOMPETANSEUTVIKLING I praksis Agenda http://kurs.kommit.no november 2014 Pilot: Vår 2013 Vår 2014 Mål: Felles

Detaljer

IKT Plan Frøya Kommune 2015-2018

IKT Plan Frøya Kommune 2015-2018 Frøya kommune Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teknologisk utvikling- konsekvenser og muligheter.... 3 Satsningsområder i Plan perioden... 3 Digital kommunikasjon til/fra innbyggere og andre.... 4 Bredbånd...

Detaljer

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi Molde kommune Kommunikasjonsstrategi 2015 2022 1. Innledning Molde kommunes kommunikasjonsstrategi er basert på mest mulig åpenhet. Åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og en åpen

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer