Kristiansund kommune Kommuneadvokaten

Transkript

1 Kristiansund kommune Kommuneadvokaten Ordfører- og rådmannskollegiet på Nordmøre (Orkide) Deres ref: Vår ref Ansvarlig advokat Dato 2014/ Kjetil Wedervang Mathiesen Plassering av nytt fellessykehus Nordmøre og Romsdal 1 Innledning Denne saken gjelder i realiteten hvilke samfunnsmessige hensyn, herunder hensyn til fordelingen av offentlige arbeidsplasser og beredskapshensyn i forhold til oljesektoren, som veier tyngst i plasseringen av nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Det antas at de helsefaglige hensyn relativt klart veier i favør av Storbakken som plasseringssted, subsidiært at de helsefaglige hensyn veier omtrent likt. Med henvisning til punkt 5 anbefales derfor at Orkide ber om at Regjeringen instruerer departementet om å omgjøre beslutningen fra foretaksmøtet 19. desember 2014 der Hjelset er valgt som plasseringssted. Videre at det bes om departementet instrueres om å sørge for en ny og forsvarlig saksbehandling av saken, for å gjenopprette tilliten til prosessen. Dersom Regjeringen ikke instruerer departementet anbefales det at Orkide vurderer å bringe vedtaket fra foretaksmøtet 19. desember 2014 inn for domstolene, og i siste instans få prøvd ugyldighets-/plasseringsspørsmålet for Høyesterett. Det anbefales videre at Orkide ber Kontroll- og konstitusjonskomiteen om å sørge for at de konstitusjonelle og forvaltningsrettslige sider av saken behandles korrekt fra Regjering og departementets side, jf punkt 5. 2 Kravene til forsvarlig saksbehandling Det fremgår av helseforetaksloven 1 annet ledd som angir lovens formål at: Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning. Av lovens 2a om regionale helseforetaks ansvar og oppgaver fremgår at: Regionale helseforetak har et overordnet ansvar for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i Rådmann Kommuneadvokat Advokat Advokat Ole Ødegård Birgitte Røsgaard Kjetil Wedervang Mathiesen Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 178, 6501 Kristiansund Rådhuset E-post Kaibakken 2 Telefaks Org.nr postmottak@kristiansund.kommune.no NO

2 helseregionen. Regionale helseforetak skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i helseforetakene som de eier. Plasseringen av nytt fellessykehus er på denne bakgrunn basert på stor grad av forvaltningsskjønn, herunder faglig skjønn. Forvaltningsskjønnet er på vanlig måte rammet inn av de sentrale forvaltningsrettslige regler. Disse regler har til formål å skape forsvarlige og samfunnsmessig sett korrekte avgjørelser. I og med at plasseringen av det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal til en verdi av 6 milliarder kroner er en sak av særdeles stor samfunnsmessig betydning 50 år fremover i tid må de sentrale forvaltningsrettslige regler følges fullt ut. Som en konsekvens av dette må brudd på disse sentrale regler føre til at styrevedtakene i saken av 17. og 18. desember 2014 og vedtaket i foretaksmøtet 19. desember 2014 blir forvaltningsrettslig ugyldige og må oppheves. 2.1 Forvaltningsloven 17 Forvaltningsloven får anvendelse, jf lovens 5: Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet. Dette gjelder da både for Helse Møre og Romsdal HF (HMR) og for Helse Midt-Norge RHF (HMN), både hver for seg og samlet. Forvaltningsloven gjelder også for departementet ved statsråd Høie når han skal utøve statens eierstyring etter lovens 16 jf 30. Dette betyr blant annet at den helt sentrale regel i forvaltningsloven 17 første ledd gjelder: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Her har HMN 14 dager før styremøtene i de to foretak sørget for at det endelige saksfremlegg med tilhørende innstilling/anbefaling som administrasjonen i HMR med Astrid Eidsvik i spissen var i ferd med å utarbeide ikke ble sluttført og fremlagt. Saksfremlegget med tilhørende innstilling ville vært basert på et meget omfattende og grundig arbeid over 3,5 år. Uten slikt saksfremlegg med tilhørende innstilling/anbefaling fra administrasjonen som har arbeidet med saken i 3,5 år kunne saken vanskelig bli så godt opplyst som mulig før vedtak ble truffet først i styret i HMR, deretter i styret i HMN og til slutt i foretaksmøtet av statsråd Høie. Hertil kommer at kun 50 sider av idefaserapporten på til sammen 165 sider ble fremlagt for de berørte kommunene for uttalelse, jf forvaltningsloven 16 første ledd og 17 annet og tredje ledd. Kontradiksjonshensyn og reglenes formål om å få saken opplyst så godt som mulig ble gjennom dette vesentlig tilsidesatt. Hertil kommer at det ikke er utarbeidet en ROS-analyse, risiko- og sårbarhetsanalyse HASOP, hva gjelder oljevirksomhet og skipstrafikken i Norskehavet. Som det fremgår av Per Seflands artikkel nevnt under punkt 4 er Kristiansund valgt som baseby for Norskehavet med utgangspunkt i sykehus, redningssentral og en operasjonssentral med tung spesialkompetanse på beredskap offshore. Sefland viser videre til at hverken HMRs idefaserapport eller HMNs innstilling inneholder et ord om hvordan denne beredskapen skal ivaretas med et sykehus på Hjelset. Hovedbegrunnelsen for plassering av det felles Nordmøre og Romsdal politidistrikt i Kristiansund var beredskapshensyn offshore. Petroleumsvirksomheten har nulltoleranse for røde felt som en plassering på Hjelset vil gi. Det antas at årsaken til at slik ROS-analyse ikke er utarbeidet er at den med betydelig tyngde vil tale i favør av Storbakken som plasseringsted for det nye fellessykehuset. Side 2 av 9

3 For øvrig er også ROS-analysen for akuttberedskapen for øybefolkningen i området ufullstendig/svært mangelfull, fordi primærhelsetjenesten var utelukket fra dette arbeidet. Hertil kommer at styret i HMR under styremøtet 17. desember gikk over fra å diskutere et selvstendig akuttsykehus til at sykehuset av hensyn til økonomi skulle være i cluster med Ålesund sykehus, nærmest et underbruk under Ålesund sykehus. Dette er et helt nytt prosjekt, basert på nye ideer, og med helt ny argumentasjon. Beslutningsgrunnlaget ble dermed fullstendig endret i styremøtet. Dette er et annet prosjekt enn det som har blitt utredet over 3,5 år. Saken er på denne bakgrunn på en rekke punkter ikke så godt opplyst som mulig, jf forvaltningsloven 17 første ledd. 2.2 Fullstendig og korrekt faktisk grunnlag Vedtakene i saken må fattes på grunnlag av et korrekt og fullstendig faktisk grunnlag, det kan her vises til en rekke dommer fra Høyesterett. Styrene i de to foretak og statsråden kan ikke fatte vedtak på korrekt og fullstendig faktisk grunnlag uten det endelige saksfremlegg med tilhørende innstillingen/anbefalingen fra administrasjonen som nevnt. Styrene måtte i så fall få laget sin egen fullstendige innstilling i hui og hast, i tiden mellom Eidsviks avgang 4. desember og styremøtene 17. og 18. desember. Dette fremstår som urealistisk/ikke gjennomførbart, og ble heller ikke gjennomført. Det vises her også til at arbeidet med saken over 3,5 år hadde ført til en meget omfattende dokumentmengde som det vil være svært vanskelig for styrene og statsråden å finne frem i på egenhånd og på slikt kort varsel. 2.3 Krav til begrunnelse Det stilles fra Høyesteretts side betydelige krav til begrunnelse av forvaltningsvedtak. Høyesterett skjerper kravene til begrunnelse jo mer betydningsfullt vedtaket er. Det ligger implisitt i dette at Høyesterett krever at det i viktige vedtak fremgår av begrunnelsen at de sentrale relevante momenter i den skjønnsmessige vurdering er kommet med, og at ingen av momentene gis uforholdsmessig stor eller liten vekt. Eller med andre ord: at det fremgår av begrunnelsen for vedtaket at de sentrale relevante momenter er avveid/vektet på en forsvarlig måte. Her kan vises til blant annet Isenedommen fra 1978 som gjaldt et forkjøpsvedtak som Høyesterett fant klart urimelig, og dermed erklærte ugyldig begrunnet med mangelfull begrunnelse fordi det ikke av begrunnelsen kunne ses at alle relevante momenter var vektet på en forsvarlig måte. Det er vanskelig å tenke seg at styrene i de to foretak og statsråden i en så omfattende og viktig sak kan gi en begrunnelse i samsvar med de krav som Høyesterett oppstiller uten at det foreligger en grundig innstilling/anbefaling fra administrasjonen, basert på resultatene av 3,5 års arbeid. 2.4 Myndighetsmisbrukslæren Den forvaltningsrettslige myndighetsmisbrukslæren gjelder som skranke for forvaltningsskjønnet, og den må gjelde med ekstra tyngde i en så viktig og krevende sak som dette. Side 3 av 9

4 De to styrene og statsråden kan dermed ifølge en rekke dommer fra Høyesterett blant annet ikke basere sine vedtak på utenforliggende hensyn og det kan ikke fattes vilkårlige avgjørelser, kort sagt er det rene maktmisbruk forbudt. Det vil her være tatt utenforliggende hensyn, foreligge vilkårlighet og rent maktmisbruk dersom først statsminister Erna Solberg og deretter statsråd Bent Høie, og i forlengelsen av Høie styret i HMN, har bestemt seg for et resultat på forhånd, i dette tilfellet plassering av fellessykehuset på Hjelset i Molde kommune. Erna Solberg er statsminister for Høyre. Bent Høie er statsråd for Høyre. I Molde kommune er det i dag borgerlig flertall i kommunestyret med Høyre som det største partiet. Av artikkel i NRK i januar 2011 fremkommer det at statsminister Solberg ifølge Moldeordfører Dahl fra Høyre hadde lovet ham at det skulle bygges nytt sykehus i Molde dersom Høyre vant stortingsvalget. Av artikkel i NRK Møre og Romsdal av 1. februar 2011 fremkommer at Høie under en demonstrasjon til støtte for nytt sykehus i Molde opplyste at Høyre ønsket nytt sykehus i Molde og lovte at Høyre skulle støtte bygging av nytt sykehus i Molde. Av Sunnmørsposten fredag 11. desember 2014 skal det fremkomme at statsråd Høie allerede i sommer skal ha fortalt styret i HMN at han ønsket plassering av det nye fellessykehuset i Molde. Høies valg skal ha blitt formidlet til styreleder Marthe Styve Holte. Ifølge fagsjef Veddeng i HMR har Astrid Eidsvik opplyst at hun i sin innstilling ville anbefalt Storbakken som plasseringssted. Dette var dermed ikke i samsvar med det Høie og i forlengelsen styret i HMN her hadde bestemt seg for. Derav følger at innstillingen/anbefalingen fra Eidsvik ikke var ønsket i saken. 17. desember 2014 er det fremkommet at Astrid Eidsvik skal ha bekreftet at midlertidig administrerende direktør i HMN Daniel Haga i et møte uttalte at HMN ikke kunne godta noe annet enn Hjelset som sted for det nye fellessykehuset. I møtet skal Haga deretter ha tatt en telefon til styreleder i HMN Ola Strand, og Haga uttalte deretter til Eidsvik at Strand støttet at Hjelset skulle velges. Ut fra disse opplysninger følger at også styreleder Strand og Haga hadde bestemt seg for Hjelset før de to styrene skulle behandle saken, og at de to forsøkte å tvinge/presse Eidsvik til å skifte standpunkt fra Storbakken til Hjelset. 2.5 Inhabilitet etter forvaltningsloven 6 annet ledd Styreleder Strand og daglig leder Haga Ut fra opplysningene i forrige avsnitt antas det at forsøket på å tvinge Eidsvik til å skifte standpunkt fra Storbakken til Hjelset fører til at både Strand og Haga er inhabile i saken etter forvaltningsloven 6 annet ledd. Dette er særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. 6 annet ledd gjelder både den som tilrettelegger grunnlaget for en avgjørelse og den som er med på å treffe avgjørelse i en forvaltningssak. Også det forhold at både Strand og Haga synes å ha bestemt seg for Hjelset lenge før styrene skulle behandle saken sammen med forsøket på å tvinge Eidsvik til å skifte standpunkt fører til at de to er inhabile etter forvaltningsloven 6 annet ledd, også dette er særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Styremedlem Stette Side 4 av 9

5 Kommunalsjef i Ålesund kommune Liv Stette ble i foretaksmøte 30. oktober 2014 av statsråd Høie valgt til nytt styremedlem i HMN. Det er opplyst at Stette hadde en sentral rolle ved utarbeidelsen av Sunnmøre regionråd IKS sin uttalelse om tomtevalget av 29. september 2014 hvor Hjelset ble anbefalt. Videre er det opplyst at Stette hadde en sentral rolle da administrasjonen i Ålesund kommune avga sin innstilling til formannskapet i Ålesund. Administrasjonen anbefalte at det nye fellessykehuset ble plassert på Hjelset. Formannskapet i Ålesund valgte forøvrig å anbefale Storbakken. Ut fra disse opplysningene er Stette også inhabil etter forvaltningsloven 6 annet ledd, basert på hennes medvirkning ved utarbeidelse av uttalelse og innstilling med anbefaling av Hjelset som nevnt. Statsråd Høie Bent Høie har som det fremgår ovenfor etter det opplyste allerede i sommer bestemt seg for at det nye fellessykehuset skulle plasseres på Hjelset. Han formidlet som nevnt dette til styret i HMN ved styreleder Styve Holte. Nedenfor under punkt 2 har Høie ut fra det opplyste også pålagt Styve Holte å sparke administrerende direktør i HMN Trond Michael Andersen. Basert på disse to grunnlag er også statsråd Høie inhabil etter forvaltningsloven 6 annet ledd, dette er forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet når han i foretaksmøte 19. desember 2014 avgjorde tomtevalget. 3 Den konkrete saksbehandling/styre- og administrasjonsmanøvrering, herunder indikasjoner på myndighetsmisbruk, inhabilitet og mulig straffbar korrupsjon Marthe Styve Holte fratrådte som styreleder for HMN 13. oktober 2014, 2 måneder før styrevedtakene skulle fattes. Det er fra Styve Holtes side til Bergens tidende opplyst at hun trakk seg som styreleder i HMN fordi hun av helseminister Bent Høie ble pålagt å sparke administrerende direktør i HMN Trond Michael Andersen! Dette er også i åpenbar strid med helseforetaksloven 16 der det fremkommer at: Eier kan ikke utøve eierstyring i foretak utenom foretaksmøte! Det vises her også til lovens 16a om at departementet kun skal holde seg orientert om foretakenes virksomhet og om virksomheten drives i samsvar med de krav som er stilt i foretaksmøter. Videre fremgår det av lovens 36 at: Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder. Statsråd Høie brøt dermed både 16 og 36 i helseforetaksloven, og det antas at dette ble gjort bevisst som ledd i strategien om å få fellessykehuset plassert på Hjelset. Det er også svært påfallende at styreleder Styve Holte fratrer 2 måneder før vedtak skal fattes, dette gir grunn til å tro at hun kan ha vært i favør av Storbakken som plasseringssted for det nye fellessykehuset. Også det hemmelige fellesmøtet mellom styrene i HMR og HMN i begynnelsen av november 2014 antas å være i strid med helseforetaksloven 16 og 16a. Kommunalsjef i Ålesund kommune Liv Stette ble som nevnt i foretaksmøte 30. oktober 2014 av statsråd Høie valgt til nytt styremedlem. Stette er som nevnt ovenfor inhabil som følge av at hun to ganger har gått inn for Hjelset. Det antas at Høie bevisst valgte Stette som ledd i strategien om å få fellessykehuset plassert på Hjelset. Valget av Stette som nytt styremedlem står i kontrast til at Ellen Engdahl, leder for næringsforeningen i Kristiansund, etter det opplyste i oktober 2014 ble forespurt av Side 5 av 9

6 departementet om hun ville være kandidat til styret i HMN. Engdahl hadde uttalt seg i favør av Storbakken som plasseringssted. I etterkant trakk departementet forespørselen basert på at Engdahl hadde vært en så tydelig aktør for Storbakken. Trond Michael Andersen skulle etter opplysningene fra styreleder Styve Holte som nevnt etter pålegg fra statsråd Høie sparkes som administrerende direktør for HMN. Styve Holte valgte deretter å gå av som styreleder. Dette førte til at Andersen kort tid etter valgte å gå av som adminstrende direktør. Dette skjedde i midten av oktober Også administrerende direktør for HMN fratrer dermed 2 måneder før vedtak skal fattes, og det er nærliggende å tro at også han kan ha vært i favør av Storbakken som plasseringssted for det nye fellessykehuset. Andersen har 19. desember til NRK opplyst at han i forbindelse med at han gikk av ble pålagt taushetsplikt fra HMNs side som del av avtale om sluttpakke. Det antas at HMN med dette ønsket å hindre Andersen i å uttale seg om forholdene omkring hans avgang, for å skjule det strategiske spill som pågikk. Andersens avgang skjedde for øvrig i løpet av noen oppsiktsvekkende få dager, gjennom en prosess som antas å ha brutt de sentrale regler til beskyttelse av arbeidstakere i arbeidsmiljøloven. Ny midlertidig ansatt administrerende direktør i HMN fra midten av oktober 2014 ble Daniel Haga, som over lengre tid og i flere sammenhenger har fremstått som en av støttespillerne bak Hjelset som plasseringssted. Haga har også vært med på den systematiske nedbyggingen av Kristiansund sykehus, som antas å være del av den langsiktig strategiske plan for å få det nye fellessykehuset til Molde. Styreleder i HMR John Harry Kvalshaug fra Averøy på Nordmøre, som støttet Astrid Eidsvik, ble så vidt forstås avsatt som styreleder i april Astrid Eidsvik trakk seg som nevnt 4. desember 2014 som administrerende direktør for HMR. Dette få dager etter at hun hadde avgitt idefaserapporten for kvalitetssikring til konsulenter engasjert av HMN. Eidsvik har lang erfaring innenfor helsesektoren og er oppfattet som en person med stor kompetanse og integritet, og hun har vært helsedirektør i flere tiår. Det er som nevnt av fagsjef Veddeng i HMR opplyst at Eidsvik gikk inn for plassering av det nye fellessykehuset på Storbakken. Dette antas ikke å ha falt i smak hos styret ved styreleder Strand og administrerende direktør Haga i HMN. Administrerende direktør Haga, etter instruks fra styreleder Strand, la derfor som nevnt press på Eidsvik/forsøkte å tvinge henne til å endre sin innstilling. Hun nektet å gjøre dette, og valgte deretter å gå av på grunn av det hun oppfattet som mistillit og forsøk på overstyring fra HMN. Det er under styremøtet i HMR 17. desember 2014 fra arbeidstakerrepresentantene Harald Topphol og Charles Austnes fra hhv Volda og Ålesund fremkommet opplysninger om at Daniel Haga skal ha gitt Astrid Eidsvik tilbud om sluttpakke hvis hun valgte å anbefale Hjelset. Hun skulle videre vente til januar 2015 før hun gikk fra sin stilling, og hun skulle gå av med en annen begrunnelse enn den hun nå har gitt for sin avgang! Det bør, hvis dette er det korrekte faktiske forhold, vurderes om Haga her har begått straffbar korrupsjon etter straffeloven 276a. For det første korrupsjon etter strl 276a første ledd bokstav b om at: For korrupsjon straffes den som b) tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag. For det andre forsøk på medvirkning til korrupsjon etter 276a første ledd bokstav a om at: For korrupsjon straffes den som a) for seg aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag. Hva gjelder bokstav a) antas det å foreligge forsøk på medvirkning i og med at Eidsvik ikke aksepterte tilbudet fra Haga. 11. desember 2014 kommer en foreløpig innstilling fra Haga/administrasjonen i HMN, det vil si en foreløpig innstilling til styret i HMN. Denne fremstår som svært ubalansert Side 6 av 9

7 og som et hastverksarbeid i tiden etter Eidsviks avgang. Ikke overraskende er konklusjonen her at fellessykehuset skal plasseres på Hjelset. Styret i HMR vedtok at man skulle avgjøre saken i styremøte 17. desember 2014 uten innstilling fra administrasjonen, en i seg selv oppsiktsvekkende og ukjent saksbehandling i en sak av denne karakter. Det antas at styret i HMR da, i mangel av egen innstilling, ville skjele hen til den foreløbige innstilling fra Haga/administrasjonen i HMN. Dette i forlengelsen av at HMR er eid av HMN. Problemet er da at HMR som underordnet forvaltningsorgan først skulle ha gjennomført sin egen behandling av saken på vanlig måte, det vil si med saksfremlegg/innstilling fra administrasjonen (Eidsviks innstilling), og deretter fattet styrevedtak basert på saksfremlegget/innstillingen. Deretter skulle vedtaket med innstilling fra HMR på vanlig måte blitt oversendt HMN for vanlig styrebehandling. Dette fremgår direkte av helseforetakslovens system, blant annet 16 og 16a som nevnt. Istedenfor fikk man dette krumspring/forsøk på overstyring fra HMN ved administrerende direktør Haga. Slik overstyring er også i klar strid med administrerende direktørs oppgaver etter helseforetaksloven 37 annet ledd der det fremgår at daglig leder har som oppgave å føre tilsyn med helseforetak som det regionale helseforetak eier. Et slikt forsøk på overstyring er noe helt annet enn å føre tilsyn. Hertil kommer at Haga her går utenfor sin myndighet etter 37 tredje ledd: Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Denne saken er etter HMNs forhold av svært stor betydning. Det registreres også at man her har lagt opp til en hastverkspreget tretrinnsrakett i form av styrevedtak i HMR 17. desember, styrevedtak i HMN 18. desember og foretaksmøte ved statsråden 19. desember Foretaksmøtet er fra statsrådens side påfallende nok fremskyndet fra den vanlige dato i januar Så vidt forstås skulle Haga komme med sin endelige innstilling etter styremøtet i HMR 17. desember 2014 og før styremøtet i HMN 18. desember Det vil si at styret i HMN ville ha langt under 1 døgn på å sette seg inn i Hagas endelige innstilling i en så omfattende sak! Dette er med på å fullstendiggjøre bildet av forsøk på maktmisbruk som beskrevet ovenfor. I en sak der plasseringen av det nye fellessykehuset har så stor samfunnsmessig betydning og som involverer investeringer på 6 milliarder kroner fremstår ovennevnte som et utrolig urent trav, i strid med alle vanlige prinsipper for forsvarlig saksbehandling. 4 De sentrale momenter i forvaltningsskjønnet Det antas at forsøket fra HMN ved Strand og Haga på å presse Astrid Eidsvik til å skifte standpunkt blant annet skyldes at innstillingen fra Eidsvik på overbevisende måte ville fått frem at de mest tungtveiende momenter taler for plassering av det nye fellessykehuset på Storbakken. Side 7 av 9

8 I artikkel inntatt i Tidens Krav lørdag 13. desember 2014 fra tidligere PST-sjef og sysselmann på Svalbard Per Sefland viser Sefland til at Kristiansund er valgt som baseby for Norskehavet med utgangspunkt i sykehus, redningssentral og en operasjonssentral med tung spesialkompetanse på beredskap offshore. Han viser videre til at hverken HMRs idefaserapport eller HMNs innstilling inneholder et ord om hvordan denne beredskapen skal ivaretas med et sykehus på Hjelset. Han uttaler videre at: Politiets opparbeidede kompetanse, øvelsesmønster og håndtering i en rekke saker har lagt grunnen for et optimalt samarbeid med oljebransjen, sykehus, Kristiansund kommune og øvrige deler av næringslivet. Et slikt etablert samarbeid er en kritisk suksessfaktor ved enhver større ulykke og andre former for krisehåndtering. I artikkel inntatt i Tidens Krav mandag 15. desember 2014 fra professor Bjarne Jensen under overskriften Er en slik prosess demokratiet verdig uttaler Jensen blant annet at: Det er svært ulike forhold som taler for Storbakken og Hjelset. Storbakken vil gi pasientene kortest reisetid til sykehuset. 30 prosent av pasientene vil nå Storbakken på under 30 minutter og ingen får lengre reisetid enn 1 time og 35 minutter. Bare 15 prosent av pasientene vil nå Hjelset på under 30 minutter, og 2 prosent av befolkningen får lengre reisetid enn 1 time og 35 minutter. Det som først og fremst taler for Hjelset er at et flertall av dagens ansatte får kortere reisetid til jobben. Dette brukes så som argument for at det er lettere å beholde og utvikle et godt fagmiljø. Reelt dreier dette seg om hva som skal telle mest: hensynet til flertallet av de ansatte i dag eller det mer langsiktige hensynet til pasientene. Helseforetaksloven 1 annet ledd om lovens formål om å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av bosted, økonomi taler for en geografisk plassering av det nye fellessykehuset som også ivaretar utkantbefolkningen på Nordmøre. For eksempel vil det være 2,5 timer fra Smøla kommune til et sykehus på Hjelset, og 2 timer til et sykehus på Storbakken. Denne forskjellen kan være avgjørende ved blant annet livstruende sykdom/skade og fødsel. Det vises også til formålsparagrafen i spesialisthelsetjenesteloven 1-1 om at: Lovens formål er særlig å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene. Også denne formålsparagrafen taler av samme grunn for en geografisk plassering av det nye fellessykehuset på Storbakken. Hertil kommer at en svært stor del av de offentlige arbeidsplassene i fylket ligger i Molde. Få offentlige arbeidsplasser ligger i Kristiansund. Det blir enda færre offentlige arbeidsplasser i Kristiansund når sykehuset legges ned. Samfunnshensyn taler dermed med tyngde for at Nordmøre som del av fylket styrkes gjennom plassering av fellessykehuset med 2000 offentlige arbeidsplasser på Storbakken. Motargumentet om at det ut fra rekrutteringsbehovet til det nye sykehuset er et større fagmiljø i Molde pr i dag er av liten vekt hensett til blant annet erfaringene fra byggingen av sentralsykehuset for Sogn og Fjordane i Førde, et sted med få innbyggere og langt unna større byer som Bergen og Ålesund. Ved dette sykehuset har man klart å rekruttere et godt fagmiljø. Dette skyldes blant annet at et stort og moderne sykehus vil ha tilstrekkelig rekrutteringskraft i seg selv. Hertil kommer at det er et godt fagmiljø også ved Kristiansund sykehus, som har 800 ansatte mot 1300 ved Molde sykehus. I tillegg kan den systematiske og strategiske nedbygging av Kristiansund sykehus som nevnt ikke komme Molde til gode. Hertil kommer momentene som fremgår av vedlagte uttalelse fra Kristiansund bystyre av 16. desember 2014, sendt blant annet til styrene i de to foretak, fylkeskommunen, Mørebenken på Stortinget og statsråd Bent Høie. Side 8 av 9

9 Det må være klart at vesentlige samfunnsmessige hensyn av den karakter som fremgår ovenfor er relevante ved siden av de rent helsefaglige hensyn, jf blant annet Bjørlo hotell-dommen fra Høyesterett. I en situasjon der de helsefaglige hensyn er i favør av Storbakken eller subsidiært omtrent likeverdige vil de samfunnsmessige hensyn som nevnt ovenfor føre til at man velger Storbakken. Innstillingen/anbefalingen fra Eidsvik ville vært basert på de ovennevnte momenters vekt. 5 Konsekvenser av brudd på de sentrale forvaltningsrettslige regler. Begjæring om tiltak fra Regjeringen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen Det fremgår av Grunnloven 3 at Regjeringen, Kongen i statsråd, har den øverste ledelse av hele forvaltningsapparatet. Det fremgår av konstitusjonell sedvanerett at Regjeringen kan instruere underordnede forvaltningsorganer hvis det ikke er gjort unntak ved lov. Regjeringen kan dermed instruere departementet om hvordan retten til eierstyring etter helseforetaksloven 16 jf 30 skal brukes. Kristiansund kommune som representant for innbyggerne bør be om at Regjeringen instruerer departementet om å omgjøre beslutningen fra foretaksmøtet 19. desember Videre at departementet instrueres om å sørge for en ny og forsvarlig saksbehandling av saken. Dersom Regjeringen ikke instruerer departementet har Orkide mulighet til å bringe vedtaket fra foretaksmøtet 19. desember 2014 inn for domstolene, og i siste instans eventuelt få prøvd ugyldighets-/plasseringsspørsmålet for Høyesterett. Dette da basert på den lange rekke av brudd på de sentrale forvaltningsrettslige regler som gjennomgått ovenfor. Denne muligheten for prøving for Høyesterett antas også å være et moment i Regjeringens vurdering av instruksjonsspørsmålet i forhold til departementet, sammen med antagelsen om at Regjeringen vil ønske at det fattes et korrekt vedtak i saken basert på tillit til prosessen ut fra en forsvarlig og korrekt saksbehandling. Det bør videre bes om at Kontroll- og konstitusjonskomiteen sørger for at de konstitusjonelle og forvaltningsrettslige sider av saken behandles korrekt fra Regjering og departementets side. Med hilsen Kjetil Wedervang Mathiesen advokat Vedlegg: Uttalelse fra Kristiansund bystyre av 16. desember 2014 Side 9 av 9