REGJERINGSADVOKATEN TILSVAR TIL INNTRØNDELAG TINGRETT

Transkript

1 Oslo, ERB/ERB TILSVAR TIL INNTRØNDELAG TINGRETT Sak nr: TVI-INTR Saksøker: Kristiansund kommune Postboks KRISTIANSUND Prosessfullmektig: Kommuneadvokaten i Kristiansund v/advokat Kjetil Wedervang Mathiesen Postboks KRISTIANSUND Saksøkt: Helse Midt-Norge RHF Postboks STJØRDAL Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Erik Bratterud Postboks 8012 Dep 00300SLO * * * * * l INNLEDNING Jeg viser til stevning 30. oktober 2015 med tilsvarsfrist 10. desember Saken gjelder krav om at vedtak fattet av foretaksmøtet i Helse Midt-Norge RHF 19. desember 2014 kjennes ugyldig. Vedtaket går ut på at nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal skal lokaliseres til Opdøl ved Molde. Helse Midt-Norge mener at vedtaket er gyldig og vil derfor legge ned påstand om frifinnelse. POSTADRESSE: POSTBOKS 8012 DEP TELEFON: / TELEFAKS: BESØKSADRESSE: PILESTREDET 19

2 2 SØKSMÅLSVILKÅRENE Retten skal av eget tiltak ta stilling til om søksmålsvilkårene i tvisteloven 1-3 er oppfylt. Virkningen av at søksmålsvilkår ikke er oppfylt og at feilen heller ikke kan avhjelpes, er at saken skal awises. Etter Helse Midt-Norges syn er det ikke klart at søksmålsvilkårene er oppfylt i saken. Det følger av tvisteloven 1-3 (1) at det kan reises søksmål for domstolene om rettskrav. Bestemmelsen stiller krav om at tvister som forelegges for domstolene må kunne løses ut fra rettslige regler. Søksmålsgjenstand i stevningen er Helse Midt-Norges vedtak om hvor foretaket skal bygge nytt sykehus. Beslutningen om lokalisering hører under foretakets private autonomi. Lokaliseringen bestemmes ikke av rettslige regler, men beror på foretakets skjønn. Derfor vil ingen kunne ha noe rettskrav på at foretaket skal bygge sykehus på et bestemt sted. Kristiansund kommune krever imidlertid ikke dom for at sykehuset skal lokaliseres til Kristiansund, men for at vedtaket om lokalisering til Molde er ugyldig. Spørsmålet er om kommunen på denne måten kan få overprøvd lokaliseringsvedtaket rettslig til tross for at det underliggende spørsmålet ikke bestemmes av rettsregler. På den ene siden er det klart at foretaket er undergitt visse rettslige skranker også når det utøver sin private autonomi. For eksempel må det antagelig kreves at foretaksmøtet har et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det må også antas å gjelde et forbud mot vilkårlige avgjørelser. Dette er rettsregler som noen i prinsippet kan ha et rettskrav på at foretaket overholder. På den andre siden bærer søksmålet tydelig preg av en tvist om interesser, ikke om rettigheter. Kjernen i søksmålet er at kommunen ønsker en annen plassering av sykehuset enn den foretaket har besluttet. Men plasseringen bestemmes altså ikke av rettsregler. Det som bestemmer plasseringen er sammensatte helsepolitiske vurderinger. Foretaksmøtets vedtak om plasseringen er en politisk beslutning. Plasseringen er gjenstand for demokratisk kontroll, men ikke rettslig kontroll. Det kan få uheldige følger å åpne for søksmål som i realiteten er rettet mot politiske beslutninger. En ting er risikoen for utilsiktet forskyvning av makt fra folkevalgte til domstolene fordi politiske beslutninger blir rettsliggjort. En annen ting er at søksmålsadgang vil kunne misbrukes til å trenere politiske beslutninger, i håp om at valg vil medføre en annen politisk sammensetning og en ny politisk vurdering. Virkningen kan bli at politiske beslutningsprosesser lammes og at viktige prosjekter utsettes eller ikke blir gjennomført. Sykehuset som det omtvistede vedtaket gjelder, er et eksempel på et slikt Viktig prosjekt. Det skal betjene befolkningen ikke bare i Kristiansund kommune, men også i 17 andre kommuner. Prosjektet har vært utredet i flere år og vil få stor betydning for helsetilbudet i regionen. Helse Midt-Norge ber om at retten tar disse synspunktene i betraktning ved vurderingen av om søksmålsvilkårene er oppfylt. Side 2 av 15

3 3 SAKENS FAKTISKE SIDE 3.1 Sakens bakgrunn Sakens bakgrunn er i korte trekk følgende: l foretaksmøte 25. januar 2011 ble Helse Midt-Norge bedt om å gjennomføre utredninger med sikte på å slå sammen helseforetakene i Møre og Romsdal innen l. juli Videre ble det understreket at finansiering av nye investeringer skal skje innenfor bærekraftige økonomiske rammer og at alle de fire regionale helseforetakene ville bli behandlet likt. Bilag 1: Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge 25. januar 2011 l foretaksmøte 8. juni 2011 ble Helse Midt-Norge pålagt å utarbeide en utviklingsplan. Det ble også stilt visse krav til innholdet i utviklingsplanen: «Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsp/an slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnås enten ved føde- og akuttilbud ved begge sykehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sykehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men med tilstrekkelig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. >> Bilag 2: Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge 8. juni 2011 Helse Midt-Norge fulgte opp dette ved å pålegge det underliggende helseforetaket, Helse Møre og Romsdal HF, å utarbeide planer for konkrete tiltak og en samlet plan for utvikling av sykehusene i helseforetaket. Bilag 3: Protokoll fra foretaksmøte i Helse Møre og Romsdal 30. juni 2011 Helse Møre og Romsdal gjennomførte en omfattende prosess som resulterte i at styret fattet vedtak 13. desember 2012 om å bygge et nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal til erstatning for sykehusene i Kristiansund og Molde. Bilag 4: Protokoll fra styremøte i Helse Møre og Romsdal 13. desember 2012 Helse Møre og Romsdals vedtak ble behandlet i styret i Helse Midt-Norge dagen etter. Styret sluttet seg til Helse Møre og Romsdals anbefalinger og ga føringer for å gå videre med en idefase, inkludert føringer for den geografiske plasseringen av det nye sykehuset: «(...) eit geografisk område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og-med søre del av Frei. Styret har merka seg høyringsuttalane og faglege rapportar som understrekar fordelane ved eit bynært akuttsjukehus og tøreset at det vert teke omsyn til desse vurderingane i det vidare arbeidet.>> Bilag 5: Styresak 92/12 til styremøtet 14. desember 2012 Bilag 6: Protokoll fra styremøte i Helse Midt-Norge 14. desember 2012 Side 3 av 15

4 Helse Møre og Romsdal fikk ansvar for å gjennomføre selve utredningsprosessen for nytt sykehus. Siden prosjektet var avhengig av å kunne vise til økonomisk bærekraft, ble det besluttet å utrede dette i en regional sammenheng. Det ble igangsatt et eget regionalt arbeid, med bistand fra Ernst & Young. Utredningsarbeidet munnet ut i en «ldefaserapport» 25. november Rapporten konkluderte med at både Storbakken og Opdøl er godt innenfor det helseforetaket vurderte som medisinskfaglige forsvarlige lokalisering av et akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Begge lokaliseringene ble anbefalt. ldefaserapporten ble kvalitetssikret eksternt. l tillegg ble det utarbeidet en analyse av økonomisk bæreevne og en risiko- og sårbarhetsanalyse av interimsfasen frem til nytt sykehus kunne stå ferdig. Bilag 7: ldefaserapport 25. november 2014 Bilag 8: Kvalitetssikring av ldefaserapporten 5. desember 2014 Bilag 9: Analyse av økonomisk bæreevne, endelig versjon ble oversendt Helse Midt Norge 9. desember 2014 Bilag 10: Risiko- og sårbarhetsanalyse 11. november 2014 Alle dokumentene var vedlegg til styresakene, og ble lagt ut offentlig en uke før styremøtene, henholdsvis 10. og 11. desember Bilag 11: Saksfremlegg til styret i Helse Møre og Romsdal lo. desember 2014 Bilag 12: Saksfremlegg til styret i Helse Midt-Norge 11. desember 2014 Bilag 13: Forslag til vedtak i styret i Helse Midt-Norge 17. desember 2014 Datoene for styremøtene (17. og 18. desember) var besluttet som en del av styrets årsplan ett år i forveien. Bilag 14: Årsplan for styremøter i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge 2014 For å belyse forberedelsene til styresakene tilbyr Helse Midt-Norge vitneforklaring fra daværende rådgiver i eierskapsavdelingen, nåværende eiendomssjef, Lars Magnussen. Styret i Helse Møre og Romsdal fattet vedtak 17. desember 2014 med fem av ni stemmer hvor punkt l lyder: «Styret for Helse Møre og Romsdal HF vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde).» Vedtaket er vedlagt stevningen som bilag 2. Styret i Helse Midt-Norge fattet vedtak 18. desember 2014 med åtte av ti stemmer hvor punkt l lyder: Side 4 av 15

5 «Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar at nytt Sykehus for Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde).» Vedtaket er vedlagt stevningen som bilag 3. Foretaksmøtet i Helse Midt-Norge fattet vedtak 19. desember 2014 som lyder slik: "Foretaksmøtet stadfester styret i Helse Midt-Norge RHF sitt vedtak i styresak nr 83/14 om at nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde)." Vedtaket er vedlagt stevningen som bilag 4. Det er dette vedtaket som er tvistegjenstand. 3.2 Bemerkninger til begivenheter i 2014 som er nevnt i stevningen April 2014: Ny styre/eder i Helse Møre og Romsdal Kristiansund kommune mener at John Harry Kvalshaug ble avsatt som styreleder i Helse Møre og Romsdal og «antar» at dette hadde sammenheng med et ønske om å lokalisere nytt felles sykehus på Hjelset, jf. stevningen punkt Helse Midt-Norge er ikke enig, verken i at Kvalshaug ble avsatt eller i antagelsen om sammenheng med lokaliseringen av nytt felles sykehus. Kvalshaug ble oppnevnt for en toårsperiode og satt tiden ut. Det var styret i Helse Midt-Norge som valgte ham inn og som besluttet å ikke oppnevne ham på nytt. Det blir ikke gitt noen offentlig begrunnelse for endringer i styret. l sin vurdering må styret gjøre en helhetsvurdering av den samlede kompetansen i styret, og se styrets sammensetning i forhold til de utfordringene virksomheten står overfor. Det er en kjensgjerning at den økonomiske utviklingen i Helse Møre og Romsdal i 2013 og våren 2014 ikke var tilfredsstillende. Daværende styreleder i Helse Midt-Norge, Marthe Styve Holte, vil kunne forklare seg om dette. Helse Midt-Norge kan uansett ikke se at det er noen sammenheng mellom endringen av styreleder i Helse Møre og Romsdal og det omtvistede vedtaket og 14. oktober 2014: Styrelederen og administrerende direktør i Helse Midt-Norge fratrer Kristiansund kommune mener at statsråd Høie påla styreleder Styve Holte å avsette administrerende direktør Andersen og «antar» at dette hadde sammenheng med lokaliseringen av nytt felles sykehus, jf. stevningen punkt Igjen er Helse Midt-Norge uenig. Så vidt foretaket vet, hadde statsrådens kontakt med styreleder Styve Holte utelukkende sammenheng med bekymring om administrerende direktørs egnethet. Det er redegjort for dette i statsrådens brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 23. desember 2014 (stevningen bilag 15) og i brev til samme komite 12. januar Bilag 15: Statsråd Høies brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 12. januar 2015 Side 5 av 15

6 Marthe Styve Holte vil også kunne forklare seg om dette. Helse Midt-Norge kan heller ikke se at Kristiansund kommune har dekning for å hevde at statsråden holdt noe skjult for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Helse Midt-Norge kan ikke i noe tilfelle se at det er sammenheng mellom disse forholdene og det omtvistede vedtaket og 30. oktober 2014: Utnevnelse av Ola Strand som ny styre/eder i Helse Midt-Norge, Paul Valle som ny nestleder, Liv Stette som nytt styremedlem og Daniel Haga som midlertidig administrerende direktør l stevningen punkt viser Kristiansund kommune til at Daniel Haga ble ansatt som midlertidig administrerende direktør i Helse Midt-Norge 14. oktober 2014 og at foretaksmøtet 30. oktober 2014 valgte ny leder, nestleder og nytt styremedlem til styret i Helse Midt-Norge. Selv om det ikke sies direkte, antydes det i stevningen at Liv Stette ble valgt til styremedlem fordi hun var tilhenger av nytt felles sykehus på Hjelset. Dette vil Helse Midt-Norge bestride. Det følger av helseministerens brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen 12. januar 2014 side 7 at Stette ble valgt fordi hun hadde kompetanse som styret trengte. Når det gjelder Daniel Haga, vil Helse Midt-Norge understreke at det var styret som konstituerte ham som ny administrerende direktør. Haga ble forespurt fordi han hadde vært konstituert i samme stilling i syv måneder i 2013 og derfor kjente både virksomheten og oppgavene godt. Helse Midt-Norges syn er også på dette punktet at det ikke er noen sammenheng mellom de aktuelle oppnevningene og foretaksmøtets senere vedtak om lokalisering nytt sykehus. Kristiansund kommune har provosert opplyst hva «statsråd Høie eller noen andre i departementet» visste om Stettes deltagelse i arbeid med lokaliseringsspørsmålet. Helse Midt Norge kan ikke svare for helseministeren eller ansatte i departementet, men så vidt helseforetaket vet, var departementet klar over Stettes stilling som kommunalsjef i Ålesund kommune, at hun hadde utarbeidet saksfremlegg til kommunen i forbindelse med høring om lokaliseringsspørsmålet og at hun hadde deltatt i arbeidet med å lage høringsuttalelse fra Sunnmøre regionråd. Dette fremgår også i helseministerens brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen 12. januar 2015 på side 6-7. Videre har kommunen provosert opplyst om «statsråd Høie eller noen andre i departementet» formidlet til Strand, Valle, Stette eller Haga at det var ønskelig at nytt fellessykehus ble lokalisert til Hjelset. Strand, Valle, Stette og Haga opplyser at de ikke har fått formidlet noe slikt signal fra departementets side Oktober og november 2014: Lukkede styremøter og press mot administrerende direktør Astrid Eidsvik Kristiansund kommune mener at det i oktober og november 2014 pågikk «en massiv rigging og påvirkning av prosessen fra en del av de sentrale aktører», jf. stevningen punkt Kommunen viser dels til uttalelser fra styremedlemmer og andre om prosessen frem mot beslutning i de to styrene og dels til at det ble avholdt styremøter som ikke var åpne for allmennheten. Side 6 av 15

7 Helse Midt-Norge kan ikke se at kommunen har dekning for anklagene om «rigging og påvirkning». Det dokumentene viser, er at flere aktører uttrykker ønske om å oppnå enighet om lokaliseringsspørsmålet i begge helseforetakene. Dokumentene viser også at det var vanskelig å oppnå slik enighet, fordi sentrale aktører hadde ulikt syn på hva som ville være den beste lokaliseringen. Kristiansund kommune hevder at det ble holdt et «hemmelig» felles styremøte «med hensikt å få sykehuset plassert på Hjelset». Det er riktig at de to styrene hadde et felles møte på Gardermoen 12. november Derimot er det ikke riktig at de to styrene hadde noen felles målsetting om å få sykehuset plassert på Hjelset. l møtet ble det gitt en orientering om utredningen så langt. Begge styrene ga uttrykk for at det ville være en fordel om administrasjonene i foretakene var enige om anbefaling om lokalisering. Ingen av styremedlemmene ga uttrykk for preferanser med hensyn til hvilket av de tre alternativene som var å foretrekke. For å belyse dette nærmere tilbyr Helse Midt-Norge vitneforklaring fra Stein Kinserdal, Ola Strand og Daniel Haga. Astrid Eidsvik vil også kunne forklare seg om dette desember 2014: Astrid Eidsvik fratrer som administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal Helse Midt-Norge betviler ikke at Astrid Eidsvik opplevde det som vanskelig da hun ble klar over at Helse Midt-Norge antagelig ikke delte hennes syn på Storbakken som det beste alternativet. På den annen side fremgår det klart at Eidsvik var innforstått med sin rett og plikt til å gi den innstillingen hun mente var riktig, uavhengig av eventuelle signaler fra Helse Midt-Norge. Dette ble også understreket av Haga overfor Eidsvik. Eidsvik valgte imidlertid å gå av før hun hadde avgitt innstilling. Helse Midt-Norge er usikker på hva Kristiansund kommune mener med at styreleder Stein Kinserdal pliktet å støtte Eidsvik. Kinserdal ga tydelig uttrykk for et ønske om at Eidsvik ikke måtte trekke seg før hun hadde avgitt innstilling. Helse Midt-Norge kan ikke se at Eidsvik hadde grunnlag for å oppfatte kommunikasjonen fra Kinserdal som en trussel. Helse Midt-Norge kan heller ikke se at Kristiansund kommune har holdepunkter for sine mange antagelser i stevningen punkt og , blant annet om på hvilket tidspunkt navngitte direktører og styremedlemmer bestemte seg, hva de bestemte seg for og at det var avtalt på forhånd at styremøtet i Helse Møre og Romsdal ikke skulle utsettes. Eidsvik, Kinserdal, Haga og Strand vil kunne forklare seg om dette desember 2014: Styremøtet i Helse Møre og Romsdal 1 punkt i stevningen antyder Kristiansund kommune at administrerende direktør i Helse Midt-Norge og.styreleder i Helse Møre og Romsdal kan ha gjort seg skyldig i korrupsjon. Som bakgrunn vises det til at to styremedlemmer, under styremøtet 17. desember 2014, fortalte at de hadde hørt fra «ikke opplyste kilder» at Daniel Haga ga Astrid Eidsvik tilbud om sluttpakke hvis hun valgte å anbefale Hjelset. Side 7 av 15

8 Helse Midt-Norge mener at så alvorlige anklager bør ledsages av mer håndfaste bevis enn anonyme påstander. Særlig når Eidsvik er sitert i media på at det ikke var noen kobling mellom sluttavtale og tomtevalg. Helse Midt-Norge viser til bilag 26 til stevningen og artikkel publisert på rbnett.no 17. desember Bilag 16: Artikkel publisert på rbnett.no 17. desember 2014: «Siuttpakke ikke koblet til tomtevalg» Helse Midt-Norge vil derfor oppfordre Kristiansund kommune til enten å legge frem bevis som kan underbygge anklagene eller å trekke antydningen om korrupsjon tilbake. Uansett mener Helse Midt-Norge at det ikke kom frem noe under styremøtet som innebar at møtet måtte utsettes desember 2014: Styremøtet i Helse Midt-Norge Styrelederen i Helse Møre og Romsdal, Stein Kinserdal, orienterte styret i Helse Midt-Norge om styremøtet og -vedtaket om kvelden 17. desember Han orienterte også om at det var bedt om en ekstern vurdering av påstandene som var fremsatt under styremøtet. l styremøtet i Helse Midt-Norge 18. desember 2014 ble det redegjort for og stemt over spørsmålet om liv Stettes habilitet. Helse Midt-Norge kan ikke se at det kom frem noe under styremøtet 18. desember 2014 som innebar at møtet måtte utsettes desember 2014: Foretaksmøtet i Helse Midt-Norge Det er uklart for Helse Midt-Norge hva Kristiansund kommune mener med at foretaksmøtet «oppsiktsvekkende nok ble fremskyndet fra det vanlige tidspunktet i januar». Det er riktig at de årlige foretaksmøtene med de fire helseregionene var planlagt holdt i januar, men i dette tilfellet ble det besluttet at avgjørelsen om lokaliseringen av nytt felles sykehus i Nordmøre og Romsdal skulle tas i et eget foretaksmøte i Helse Midt-Norge i forlengelsen av styremøtene. Kristiansund kommune har også stilt spørsmål ved varigheten av foretaksmøtet. Til det vil Helse Midt-Norge peke på at Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt lokaliseringssaken tett over lang tid. Departementet har i perioden fra 2011 hatt jevnlige møter med Helse Midt-Norge for å bli oppdatert og informert om tomtevalget. l noen av disse møtene deltok også administrasjonen og prosjektledelsen i Helse Møre og Romsdal. Ansatte i departementet har også vært på besøk i Møre og Romsdal, reist mellom Kristiansund og Molde og blitt vist tomtealternativene. Statsråden reise også til Nordmøre og Romsdal 24. februar 2014, da det var klarlagt hvilke tre tomter som skulle utredes videre. l tillegg til at statsråden befarte de tre alternative tomtene, hadde han også møte med de tillitsvalgte ved de to sykehusene og ordførerne i de tre aktuelle kommunene. Departementet har hatt tilgang til det samme materialet fra utredningene som beslutningstakerne i helseforetaket og det regionale helseforetaket. Departementet og statsråden hadde like lang tid til å sette seg inn i styresakene som styrene selv. Side 8 av 15

9 Saksbehandlere i departementet fulgte begge styremøtene direkte på fjernsyn i tilfelle det under behandlingen der skulle dukke opp nye opplysninger av betydning for foretaksmøtets endelige beslutning. Helse Midt-Norge mener derfor at departementet og statsråden hadde dannet seg et godt bilde av alternativene før styrene behandlet saken. Det som gjensto før foretaksmøtet var å vite utfallet av avstemningene i de to styremøtene og hvilke argumenter som fremkom der. Det er redegjort for dette i statsråd Høies brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen 23. desember 2014 (bilag 15 til stevningen). For å belyse forberedelsene til foretaksmøtet tilbyr Helse Midt-Norge vitneforklaring fra ekspedisjonssjef Frode Myrvold. Kristiansund kommune har provosert opplyst «om statsminister Solberg og noen av eller alle de øvrige medlemmene i regjeringen har hatt kjennskap til og samtykket i/godkjent Høies opptreden/godkjent vedtaket i foretaksmøtet 19. desember 2014». Helse Midt-Norge kan ikke svare for statsministeren eller regjeringsmedlemmene, men viser til statsråd Høies brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen 23. desember 2014 side 5-6, hvor han skriver (bilag 15 til stevningen): «Denne saken er ikke behandlet i regjeringen Solberg. Jeg har avklart at dette er en beslutning som er tillagt meg som helse- og omsorgsminister, og dermed foretaksmøte i Helse Midt-Norge.» August-desember 2014: Statsråd Høies kommunikasjon av sitt syn på lokaliseringsspørsmålet l stevningen punkt gir Kristiansund kommune uttrykk for at statsråd Høies uttalelse til styreleder Styve Holte 26. august 2014 var et tungt styringssignal i strid med helseforetaksloven 16 og 16a. Helse Midt-Norge kan ikke slutte seg til kommunens beskrivelse av uttalelsen. Følgende fremgår av statsrådens brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 23. desember 2014 side 5 (bilag 15 til stevningen): «Jeg tok kontakt med henne 26. august 2014 for å bli informert om status i prosessen så langt. l den samtalen sa jeg at det ikke virket som en av de to tomtene nær byene klart utpekte seg eller diskvalifiserte seg faglig, og at jeg ut fra rekrutteringshensyn nok da helte mot tomten nær Molde. Den faglige utredningen og kvalitetssikringen av denne var ikke ferdig på det tidspunktet, og vi avtalte at Helse Midt-Norge skulle komme til Oslo og legge frem denne for meg og embetsverket når denne var ferdigstilt, men før styrene fikk saken. Dette som grunnlag for å gjøre opp den endelige konklusjonen på et senere tidspunkt.» Slik Helse Midt-Norge forstår dette, ga statsråden uttrykk for en foreløpig vurdering. Han ga verken uttrykk for at han hadde bestemt seg eller for at rekrutteringshensyn ville være avgjørende. Tvert i mot ga han uttrykk for at beslutningen ikke kunne tas før den faglige utredningen var ferdig og kvalitetssikret. Side 9 av 15

10 l stevningen uttales det at «Stortinget stilte spørsmål til Høie 5 ganger» før han svarte. Statsråd Høie fikk spørsmål om dette fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, og svarte slik i brev 12. januar 2015 side 4 (bilag 1): «Spørsmålene fra Stortinget som det er referert til, skulle besvares tett opp mot styrenes behandling av saken og ett av dem faktisk under behandlingen av saken i styremøtet i Møre og Romsdal HF. Det ville vært uheldig hvis jeg så tett opp mot styrenes behandling og på et tidspunkt der alle utredninger var ferdigstilt, hadde fortalt åpent om mine foreløpige vurderinger mellom alternativene i en tidlig fase (før alle utredninger var ferdige og kvalitetssikret). Det ville kunne bli oppfattet som at jeg hadde konkludert med hva som ville bli beslutningen i foretaksmøtet uavhengig av hva de to styrene konkluderte med, og dermed at styrene ikke tok tilstrekkelig selvstendig ansvar for sine vurderinger. Jeg var også tydelig i mine svar til Stortinget om at denne type kontakt må kunne foregå i fortrolighet.>> Helse Midt-Norge kan heller ikke slutte seg til Kristiansund kommunes tolkning av statsråd Høies samtale med styreleder Stein Kinserdal 4. desember Statsråden har omtalt samtalen slik i brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen 23. desember 2014 side 8 (bilag 15 til stevningen): «Vi hadde en kort samtale om der jeg spurte ham om hvordan det gikk med dem i den krevende prosessen. Han informerte meg da om at det hadde vært et møte mellom direktørene i Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge hvor de hadde prøvd å bli enige om en felles innstilling sammen på samme dag. Han mente at det ville være en fordel, men at Eidsvik var bestemt på Storbakken og Haga på Opdøl. Jeg sa meg enig i at innstillingen ville stå sterkere hvis de var enige, men konstaterte at de ikke ville kunne legge frem en felles innstilling hvis de ikke kom til enighet. Han ga også uttrykk for at han hellet mot Opdøl. l hans forklaring til Thommessen har han vist til at jeg nikket under samtalen. Det er for meg en måte å aktivt lytte, ikke si meg enig i uttalelsen.>> Slik Helse Midt-Norge forstår dette, ga ikke statsråden uttrykk for at han sluttet seg til Kinserdals syn. Kinserdal vil forklare seg om dette Utredning og vektlegging av sakke/beredskap og samfunnsmessige virkninger l stevningen punkt og antyder Kristiansund kommune at hensyn til sokkelberedskap og samfunnsmessige virkninger ikke er tatt i betraktning. Helse Midt-Norge er ikke enig. Både sokkelberedskap og samfunnsmessige virkninger har vært vurdert. Ola Strand og Daniel Haga vil kunne forklare seg om dette Vektlegging av kortest reisetid for flest innbyggere l stevningen punkt hevder Kristiansund kommune at vedtaket uriktig legger til grunn at lokalisering på Opdøl vil gi kortest reisetid for flest innbyggere. Helse Midt-Norge fastholder at lokalisering på Opdøl vil gi kortest reisetid for flest innbyggere og viser til oppsummeringen av dette i ldefaserapporten punkt Poenget er at flere av Møre og Side 10 av 15

11 Romsdals innbyggere vil ha et nytt sykehus på Opdøl som sitt nærmeste sykehus enn et nytt sykehus på Storbakken. 4 SAKENS RETISLIGE SIDE 4.1 Rettslige rammer for det omtvistede vedtaket Det omtvistede vedtaket går ut på at nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal skal lokaliseres til Opdøl ved Molde. Som nevnt mener Helse Midt-Norge at det hører under foretakets private autonomi å bestemme hvor det skal bygge nytt sykehus. At beslutningen hører under foretakets private autonomi, betyr ikke at foretaket står fritt. Men det betyr at det gjelder andre rettslige rammer enn ved utøvelse av forvaltningsmyndighet. De rettslige rammene for beslutningen om lokalisering følger for det første av helseforetaksloven. Via formålsbestemmelsen gir loven overordnede føringer for foretakenes virksomhet. Men loven gir også enkelte konkrete regler om saksbehandling og kompetanse. For eksempel følger det av 30 at det er foretaksmøtet som skal treffe vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet. For det andre må helseforetakslovens regler antagelig suppleres av ulovfestede foretaksrettslige regler, som blant annet stiller krav om at foretakets beslutninger skal ha et forsvarlig grunnlag. For det tredje følger det direkte av helseforetaksloven 5 at forvaltningsloven kommer til anvendelse på foretakets virksomhet. Det innebærer blant annet at det stilles krav til habilitet hos den som treffer avgjørelse eller tilrettelegger grunnlaget for en avgjørelse. Derimot kommer ikke reglene om saksforberedelse av enkeltvedtak og forskrifter til anvendelse i saken, siden det omtvistede vedtaket verken er et enkeltvedtak eller en forskrift. For det fjerde gjelder det visse ulovfestede offentligrettslige skranker også for helseforetakets utøvelse av sin private autonomi. Hvilke konkrete regler som kommer til anvendelse vil i noen grad avhenge av beslutningens art. l vår sak gjelder det antagelig et alminnelig krav om forsvarlig saksbehandling og, i forlengelsen av det, et forbud mot vilkårlige avgjørelser. Ovennevnte regler skaper en vid rettslig ramme rundt beslutningen om lokalisering av sykehuset og gir helseforetaket et tilsvarende stort handlingsrom. Reglene stiller få konkrete krav til saksforberedelsen og de gir i liten grad føringer for hva som er relevante momenter ved beslutningen og for vektingen av momentene. Det innebærer at foretaket langt på vei avgjør selv hvordan det vil oppfylle kravet om et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. Det innebærer også at foretaksmøtet kan legge vekt på en lang rekke forhold og avveie dem etter eget skjønn. Med andre ord er beslutningen om lokalisering av sykehus først og fremst en politisk beslutning- en beslutning om fordeling av knappe ressurser basert på en avveining av mange kryssende interesser. Foretaksmøtets beslutning er undergitt demokratisk kontroll. Det som eventuelt kan kontrolleres rettslig er bare om foretaksmøtet har holdt seg innenfor de vide rettslige rammene som er nevnt ovenfor. Helse Midt-Norges syn er at foretaksmøtets beslutning faller innenfor alle rettslige rammer, med god margin. Side 11 av 15

12 4.2 Bemerkninger til kommunens anførsler Overordnet Avstanden mellom de to tomtealternativene er 38 km. Avstanden fra Molde sentrum til Opdøl er 21 km, mens avstanden mellom Kristiansund sentrum og Opdøl er 54 km. Helse Midt-Norge mener at saksbehandlingen som ledet frem til foretaksmøtets vedtak 19. desember 2014 var forsvarlig. Spørsmålet om lokalisering ble grundig utredet over flere år og alle sentrale hensyn ble vurdert. Utredningene viste at Storbakken og Opdøl utpekte seg som de to beste alternativene, men at det var vanskelig å utpeke en av dem som det beste alternativet. Dette reflekteres i styrebehandlingen i helseforetakene, hvor det var dissens i begge styrene og hvor begrunnelsene viser at det langt på vei dreier seg om ulik vekting av fordeler og ulemper ved hvert av alternativene. Foretaksmøtet måtte velge mellom to gode alternativer, og valgte det samme alternativet som flertallet i styret i Helse Møre og Romsdal og styret i Helse Midt Norge. Helse Midt-Norge mener at foretaksmøtet har hatt et meget godt avgjørelsesgrunnlag og truffet et vedtak som faller klart innenfor foretaksmøtets kompetanse. Det er heller ikke begått saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for vedtakets innhold Utenforliggende hensyn Kristiansund kommune mener at vedtaket er ugyldig fordi det bygger på utenforliggende hensyn. Kommunen synes dels å mene at det er tatt utenforliggende hensyn «dersom en eller flere av de sentrale aktørene hadde bestemt seg (... )på forhånd, og deretter rigget og påvirket prosessen(...)», se stevningen side 6. Etter Helse Midt-Norges syn må dette bero på en misforståelse. Selv om noen, mot formodning, skulle ha bestemt seg på forhånd og påvirket saksforberedelsen, kunne vedtaket like fullt ha være basert på relevante hensyn. Kommunen må peke på hvilke hensyn den mener er vektlagt og deretter peke på det rettslige grunnlaget for å hevde at hensynet er utenforliggende (irrelevant). l stevningen punkt 3.6, om begrunnelsen, redegjør kommunen for sitt syn på hvilke hensyn som er vektlagt i vedtaket. Men kommunen gjør ikke gjeldende at noe av det som hevdes å være vektlagt er utenforliggende. Riktignok mener kommunen at det ikke er riktig at lokalisering på Opdøl vil gi kortest reisetid for flest innbyggere og et forsvarlig tilbud til alle innbyggerne. Dette er imidlertid et spørsmål om faktum, ikke om relevansen av hensynet. Helse Midt-Norge ber derfor om at kommunen klargjør hvilke av de hensyn den mener foretaksmøtet har vektlagt som er utenforliggende. For øvrig følger det av det som allerede er sagt om de rettslige rammene, at det ved avgjørelsen om lokalisering av et nytt sykehus i stor grad er opp til foretaksmøtet å bestemme hvilke hensyn som skal tas i betraktning og hvordan de skal aweies mot hverandre. Helse Midt-Norge kan derfor ikke følge kommunen i at det finnes en «korrekt vekting av de sentrale relevante momenter», jf stevningen punkt Side 12 av 15

13 4.2.3 Vilkårlighet Kristiansund kommune mener at vedtaket er ugyldig fordi det er vilkårlig. Også her viser kommunen til at C<en eller flere av de sentrale aktørene hadde bestemt seg (...)på forhånd, ag deretter rigget og påvirket prosessen (... )». Igjen kan det synes som kommunen misforstår. Selv om noen skulle ha bestemt seg på forhånd og påvirket saksforberedelsen, betyr det ikke at foretaksmøtets vedtak er vilkårlig. Kommunen må enten påvise at foretaksmøtet har tatt avgjørelsen rent tilfeldig eller at viktige hensyn er oversett eller at andre hensyn er tillagt overdreven vekt. l stevningen punkt 3.6, om begrunnelsen, redegjør kommunen for sitt syn på hva som er vektlagt og hva som ikke er vektlagt. Helse Midt-Norge ber kommunen klargjøre om det er dette som danner grunnlaget for anførselen om vilkårlighet. Helse Midt-Norge mener uansett at det ikke er holdepunkter for at foretaksmøtets vedtak er vilkårlig Makt- og myndighetsmisbruk Kristiansund kommune gjør gjeldende at vedtaket er ugyldig fordi det foreligger «makt- og myndighetsmisbruk». Helse Midt-Norge er ikke enig i at det foreligger noen form for misbruk av makt eller myndighet. For øvrig kan ikke Helse Midt-Norge se at det er rettslig grunnlag for en slik generelt formulert regel som kommunen påberoper, og vil derfor oppfordre kommunen til å presisere hvilken rettsregel som påberopes Saksbehandlingsfeil Kristiansund kommune har gjort gjeldende at det er begått flere saksbehandlingsfeil. Nedenfor kommenteres anførslene kort. Angivelig manglende opplysning av saken Helse Midt-Norge mener at saken er grundig utredet og alle sentrale hensyn er vurdert, inkludert sokkel beredskap og samfunnsmessige virkninger. Det er ikke holdepunkter for at foretaksmøtet har gått glipp av informasjon som kunne vært av betydning for avgjørelsen. Angivelig ulovlige styringssignaler Helse Midt-Norge mener at det ikke er gitt ulovlig styringssignaler, verken fra departementet til Helse Midt-Norge eller fra Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal. Det er heller ikke holdepunkter for at de signalene som har vært gitt kan ha påvirket foretaksmøtets vedtak. Angivelig ulovlige styremøter Helse Midt-Norge ser ikke grunn til å gå inn på om styrets møter i oktober og november 2014 skulle vært kunngjort og holdt åpne for allmennheten eller ikke. En eventuell feil på dette punktet kan ikke i noe tilfelle ha hatt betydning for styrenes beslutninger. Saksgrunnlaget og styremedlem menes tilgang til informasjon påvirkes ikke av om møtene er åpne eller lukkede. Side 13 av 15

14 Angivelig uforsvarlig kort saksbehandlingstid Helse Midt-Norge kan ikke se at det er rettslig grunnlag for å kjenne vedtaket ugyldig fordi det ble fattet kort tid etter at styrene hadde fattet sine vedtak. Kommunens poeng antas å være at den korte tiden fra styremøtene til foretaksmøtet medførte at saken ikke var godt nok opplyst for foretaksmøtet. Helse Midt-Norges syn er som nevnt at saken var godt opplyst for foretaksmøtet og at det ikke er holdepunkter for at foretaksmøtet har gått glipp av noe vesentlig informasjon. Angivelig inhabilitet Helse Midt-Norge bestrider at statsråd Høie var inhabil. Som nevnt beror beslutningen om lokalisering av sykehuset på helsepolitiske vurderinger. Loven legger da også beslutningskompetansen til en folkevalgt politiker. Det ligger i kjernen av politisk virksomhet å gi uttrykk for standpunkt til politiske spørsmål og - dersom velgerne gir sin tilslutning - å treffe politiske beslutninger i samsvar med tidligere uttrykte standpunktet. Det skal derfor mye til for at en folkevalgt anses inhabil som følge av at han har gitt uttrykk for et standpunkt. For øvrig kan ikke Helse Midt-Norge se at statsråden har gitt uttrykk for å ha tatt standpunkt til lokaliseringen uavhengig av utredninger og tilrådinger. Helse Midt-Norge bestrider også at Strand, Haga, Vanvik og Stette var inhabile. Det er også vanskelig å se hvordan inhabilitet hos disse kan ha påvirket foretaksmøtets vedtak om å lokalisere sykehuset til Opdøl. Angivelige mangler ved begrunnelsen Helse Midt-Norge bestrider at det er mangler ved foretaksmøtets begrunnelse. Kravet til begrunnelse må reflektere de rettslige rammene for foretaksmøtets vedtak. Som nevnt er de rettslige rammene vide. Loven åpner for å ta i betraktning en lang rekke hensyn og den gir ikke føringer for avveiningen. Følgelig er det ikke grunnlag for å kreve en begrunnelse som nevner alle hensyn som er tatt i betraktning og redegjør for avveiningen av dem. Den begrunnelsen som er gitt nevner relevante hensyn og gir uttrykk for en forsvarlig avveining. Andre angivelige saksbehandlingsfeil l stevningen nevnes flere forhold som muligens påberopes som saksbehandlingsfeil, herunder manglende innstilling til styret i Helse Møre og Romsdal, manglende balanse i innstillingen til styret i Helse Midt-Norge og manglende grundighet, balanse og lojalitet i drøftelsene i styrene og i foretaksmøtet. Helse Midt-Norge bestrider at det er begått saksbehandlingsfeil og at slike feil kunne ha hatt betydning for foretaksmøtets vedtak. 5 HOVEDFORHANDLING Forutsatt at saken ikke blir avvist: Helse Midt-Norge mener at saken ikke er egnet for rettsmegling. Side 14 av 15

15 Det antas å være tilstrekkelig å sette av fire dager til hovedforhandling. Som stedfortreder for Helse Midt-Norge møter styrets leder Ola H. Strand. Fra Helse Midt-Norge møter også administrerende direktør Daniel Haga. Helse Midt-Norge ber om at han får følge hele hovedforhandlingen, jf. tvisteloven 24-6 (2). Fra Helse Midt-Norge møter også seksjonsleder Dordi Flormælen. Det er ikke lagt opp til at hun skal forklare seg, men for det tilfellet at saksøkeren ønsker hennes forklaring, ber Helse Midt-Norge om at også hun får følge hele hovedforhandlingen, jf. tvisteloven 24-6 (2). 6 PÅSTAND Helse Midt-Norge RHF vil legge ned slik påstand: 1. Helse Midt-Norge RHF frifinnes. 2. Helse Midt-Norge RHF tilkjennes sakskostnader. * * * Tilsvaret sendes til tingretten i ett eksemplar og til advokat Mathiesen i to eksemplarer. Oslo, 10. desember 2015 REGJERINGSADVOKATEN Erik Bratterud advokat Side 15 av 15