RØMMER FRA POLITET. 124 politiutdannede og 84 sivile sa opp jobbene sine i politiet i fjor. Dette er en økning på 61 prosent sammenlignet med 2006.

Transkript

1 Unio fronter lønnskampen Ordnet sambandsproblemene Oppsigelsene ferdigskrevet XXX Side Side Side LØSSALG KR 55,- NR 3 RØMMER FRA POLITET 124 politiutdannede og 84 sivile sa opp jobbene sine i politiet i fjor. Dette er en økning på 61 prosent sammenlignet med Side 6-7

2 Dir. for samfunnssikkerhet og beredskap Kriminalomsorgen Politiets data- og materielltjeneste Domstoladministrasjonen Kripos Skatteetaten Forsvaret Nasjonal sikkerhetsmyndighet Statens innkrevingssentral Forsvarsbygg Politidirektoratet Tollvesenet Justis- og politidepartementet Politihøgskolen Utenriksdepartementet PHOTO: SCANPIX Ë En betrodd it-partner for store virksomheter Forspranget ligger i måten vi tenker og jobber på sammen med våre kunder Det er nesten umulig for en utenforstående å se forskjell på it-selskaper. Hva er det som gjør Steria unik? Våre kunder sier det er vår kultur, måten vi tenker og jobber på sammen med dem. Vi har samarbeidet med store og krevende oppdragsgivere i 50 år og har erfaring fra tallrike it- og omstillingsprosjekter. Ë Kontakt Odd Myklebust Kundeansvarlig i Steria AS Epost: okm@steria.no Mobil: Vår arbeidsform kjennetegnes av at vi legger vekt på å gi våre kunder tre ting: pålitelighet, kompetanse og verdiøkning. Det betyr at våre kunder skal kunne stole på at vi leverer det vi lover, og at vår kompetanse skal bidra til løsninger som gir reell verdi. Enkle prinsipper. Men det er slik vi vil ha det. Våre kunder også. Våre tjenester omfatter alt fra forretnings- og it-rådgivning til prosjektledelse, systemutvikling og infrastrukturleveranser, til driftsstøtte og vedlikeholdsservice. Hele Steria er ISO og ISO sertifisert. Ë Rådgivning Ë Systemintegrasjon Ë Drift

3 ındex INNHOLD 14 Fornøyde med lønnskampanjen 20 9 millioner på opplæring 21 Går utenom bilavtalen 26 Viktig Prüm-samarbeid 34 Arbeidslivsdagen i Bodø FASTE SIDER 30 Stillingsannonser 36 Innlegg og debatt RETT FRA PHS TIL FORSVARET Det er ikke bare erfarne politifolk som får bedre lønnstilbud utenfor politiet. Opp mot 10 studenter hopper av politikarusellen før den har begynt Arne meinar 42 Politijuss 43 Folkestads hjørne 46 PFFU Har skrevet ferdig oppsigelsene postkort ble sendt til Jens Stoltenberg i håp om høyere lønn. Men mange har allerede skrevet sine oppsigelser. 12 Hektisk DNA-hverdag Det forventes en tidobling i innsending av antall DNAprøver når den nye DNA-satsingen til justisminister Knut Storberget trer i kraft 1. september Sammenslåing lagt på is Det blir ingen sammenslåing mellom Politiets Fellesforbund og Norges Lensmanns og politilederlag 1000 uten peppergodkjenning Nærmere 20 prosent av landets operative politifolk er ikke godkjent for å bruke pepperspray. MARS POLITIFORUM 3

4 KRONIKK KOLOFON KATASTROFEN LEDER RAMMER UTGIVER Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: ANSVARLIG REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Mobil: JOURNALIST Thomas Berg Tel: Mobil: Momentum som vanskelig stanses MARKEDSKONSULENT Trond Erik de Flon Tel: Mobil: BIDRAGSYTER Stig Kolstad ÅRSABONNEMENT for Politiforum kr 550,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling INTERNETTSIDE FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER DESIGN, PRODUKSJON upstruct berlin oslo TRYKK Aktietrykkeriet REDAKSJON AVSLUTTET Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse TIPS TIL INNHOLD 98. ÅRGANG Forside: Rømmer fra politiet Foto: Svein Erik Haugan ISSN: Det foregår nå en giring hos medlemmene i Politiets Fellesforbund (PF) rundt lønnsnivået i politiet. Over lang tid har det bygd seg opp ikke bare en misnøye, men en direkte irritasjon over at Staten ikke vil betale mer i lønn. Politiansatte har en velutviklet rettferdighets sans. Nå heter det likevel at lønn aldri er rettferdig, men når følelsen nå har satt seg, skjer det noe. Det ene er at det i PF er bygd opp en lønnskampstrategi som er nøye ut meislet gjennom lang tid. Argumenter og tiltak har blitt veid for og imot. Over flere år har politiorganisasjonen vurdert når riktig tidspunkt vil være å sette inn støtet. Hovedtariffoppgjøret 2008 har blitt utpekt til året hvor startskuddet for å få en mer rettferdig lønn til politiansatte. De som representerer motkreftene bør være klar over enkelte forhold som rører seg i et politisinn. Av naturlige årsaker er politiansatte vant til å jobbe under vanskelige forhold med vanskelige forhandlingsmotparter, hvor både risiko, spenningsforhold og menneskelige konsekvenser kan være enorme. Gjennom utdanning og arbeid er politiansatte bygd opp til å håndtere slike situasjoner. Setter politiet et krav skal det følges. Situasjonen nå er at PF-medlemmer har definert politilønnen til å være for lav. Fristen til å få den opp på anstendig nivå er satt til dette hovedtariffoppgjøret innen to år. Hvis ikke skjer det noe. Etter å ha gått så høyt ut på banen for å kreve mer lønn, har mange i egen argumentasjon bundet seg til masten. De kommer til å følge egen argumentasjon, og vil slutte i politiet. Allerede ser vi at politiet tappes for mange av de beste. Ansatte som møysommelig har lagt sten til sten for å bygge opp en bred og verdifull spesialkompetanse. Ikke så alvorlig sier ekspertene fra arbeidslivsforskning. I alle yrker er det en viss rokering. De glemmer et forhold. Politiutdannede lekker ut til andre yrker. Det er svært få andre yrker som avgir folk til politiet. Nå har strømmen av politiansatte ut av politiet blitt høyere enn opptaket til Politihøgskolen når man legger sammen tallene over dem som slutter med dem som går av med pensjon. Begge disse tallene bare øker. Justisministeren kan gjerne heve tallet på antall utdanningsplasser på Politihøgskolen, men antall søkere har falt drastisk, og vil fortsette å falle om ikke noe gjøres med avlønningen. I 1996 var det søkere til 384 plasser. I 2008 er det 1990 søkere til 432 plasser. På Facebook er det nå snart 1000 politi ansatte i et lukket diskusjonsområde hvor vidtgående reaksjoner disku teres. Argumentene som der føres er langt utenfor anerkjente handlemåter for organisasjonene. Reaksjoner som ikke er styrt av Arne Johannessen. Lønnskampen kan få et momentum som selv ikke PF kan stanse. Resultatet kan bli at Norge står uten tilstrekkelig antall politiansatte til å utføre en av de viktigste jobbene et demokratisk samfunn er avhengig av. Ansvaret blir til slutt politisk. Det øverste ansvaret har Jens Stoltenberg. PFU er et klageorgan oppnevnt a Organet som har medlemmer fra og fra allmennheten, behandler k i presseetiske spørsmål (trykt pre og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 S Tel Fax: Epost: pfu@presse.no 4 POLITIFORUM M A R S

5 LØNN08 Politistudenter BEGYNNER IKKE I POLITIET Det er ikke bare erfarne politifolk som får bedre lønnstilbud utenfor politiet. Opp mot 10 studenter hopper av politikarusellen før den har begynt. Ikke politiet. Politistudentene Svein Erik Haugan (tv) og Terje Bustad henger inn politiuniformen i skapet. Forsvaret tilbyr bedre betingelser. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt 3. klassingene Svein Erik Haugan (23) og Terje Bustad (24) ved Politihøgskolen i Bodø hadde tenkt de skulle bli politibetjenter. Men etter eksamen til våren gjenopptar de en karriere i Forsvaret. Begge er åpne på at politiets begynnerlønn på kroner ikke kan konkurrere med Forsvarets tilbud som skisserer en inntekt som ligger nært kroner. Og det for et år hos Etterretningsbataljonen på Setermoen hvor de både skal jobbe og få utdanning. I tillegg lokker Forsvaret med leiligheter hvor husleien ligger på kroner i måneden. Forsvaret har tilbudt Bustad troppssjefsstilling med et lønnsnivå som ligger seks trinn over det han starter på i politiet. Høyt lån Jeg har et boliglån på 1,5 million. Det gir meg 8000 kroner å betale i renter hver måned. Det sier seg selv at jeg må prøve å få mest mulig betalt for kunne håndtere regningene, sier Haugan. Om han noen gang blir politi holder han helt åpent. Jeg skal seriøst vurdere en senere politikarriere hvis politiet får en konkurranse dyktig lønn, sier den unge politistudenten. For Terje Bustad har det vært et poeng å få betalt utdanning som også er relevant for en eventuell senere jobb i politiet. Og han ønsker seg tjeneste i Afghanistan. Skulle jeg ha begynt direkte i politiet, må det gjerne gå sju-åtte år i tjeneste før jeg kunne få utenlandstjeneste. Det ville kanskje være for sent i forhold til at jeg ønsker å etablere en familie. I Forsvaret vil jeg få muligheten med en gang. Når jeg nå i tillegg kvalifiserer meg hos Etterretningsbataljonen, blir det enda bedre muligheter for en utenlandskarriere, sier Bustad. Jeg utelukker ikke en fremtidig politikarriere. Men akkurat nå er det etterretningsutdanning etterfulgt av utenlands tjeneste som trekker. MARS POLITIFORUM 5

6 lønn 08 Snur ryggen til politiet. Politifolk har fått nok av lave lønninger og slutter i stor stil. Indrefileten FORSVINNER Politimester Ragnar Auglend i Hordaland er urolig for det han kaller for «indrefileten» i politiet som forsvinner. I 2007 sa 208 personer i politiet opp jobbene sine, noe som er en økning på 61 prosent sammenlignet med året før. Tekst og foto Thomas Berg 6 POLITIFORUM PF_06-07.indd 6 M A R S Lønn :33:52

7 Tallene som Politiforum i dag kan presentere, er oppsiktsvekkende lesning for politimester Ragnar Auglend i Hordaland. Politiforum har hentet inn ferske tall fra PFs lokallag hvor det kommer frem at det i 2006 var 53 sivile og 75 politiutdannede som sluttet til fordel for andre yrker. Tallene for 2007 var 84 sivile og 124 politiutdannede. Totalt sett betyr det en økning blant sivile på 58 prosent, mens økningen i prosent blant operative er på drøye 65 prosent. Per dags dato er det samlet sett 128 personer som er ute i permisjon (utenfor politiet). I tillegg har Politiforum hentet inn tall fra PF som viser at det er nærmere 300 politiansatte som kan gå av med pensjon i De samlede tallene for 2008 viser dermed at nærmere 500 personer står i fare for å slutte hvis ikke noe vesentlig gjøres med lønna. Samtidig uteksamineres det 360 studenter fra Politihøgskolen i år. Når vi allerede vet at det er en underdekning på rundt 300 politi ansatte, ser det ut til at underdekningen vil øke til over 400 i løpet av I dag har vi 22 ledige stillinger i distriktet. Jeg har aldri tidligere hørt om at Bergen by ikke har klart å få tak i folk. Og det kommer ikke av at det er noe galt med byen. Problemet er at det ikke er politifolk å oppdrive, og det er en ny erfaring, sier Ragnar Auglend. Prøvd «alt» 17 av stillingene Auglend snakker om er sentrumsnære stillinger. De fem siste stillingene er i de ytre regioner av distriktet. Vi har prøvd å lokke med barnehageplass, jobb til ektefelle, stipendordninger, kompetanseutviklingstiltak og boliger i samarbeid med kommunen. Men ingen har meldt interesse. Hva slags type personer er det som sier opp hos dere? Det er ikke de unge og nyutdannede eller de som nærmer seg pensjonsalderen, men de jeg kaller for indrefileten; spesialistene og spesialmedarbeiderne. Dette er personer som befinner seg midt i politilivet, og som faglig sett er indrefileten av det politiet kan servere publikum. Hva er årsaken at disse slutter? Jeg har ikke fått direkte over bordet at det er lønn. Men hovedsakelig er det ønske om å prøve noe annet. Når det er sagt, er jeg ikke udelt negativ til at ansatte hos oss utvider sin faglige horisont ved å arbeide noe tid utenfor etaten. Det er gode ambassadører vi sender ut i permisjon, og jeg håper jo selvsagt at de kommer tilbake etter at permisjonstiden er over. For det er liten tvil om at hvis de kommer tilbake til politiet igjen, vil det være en verdifull tilvekst til etaten, svarer Auglend. Politimesteren i Hordaland har samlet alle som har permisjon til et orienteringsmøte der de også kom inn på tiltak for å få ansatte til å komme tilbake igjen. Tiltaket fikk positiv mottakelse, sier Auglend. Ny erfaring. Politimester Ragnar Auglend har aldri tidligere opplevd at Bergen by ikke har klart å få tak i folk. Tiltak Ragnar Auglend mener et av resultatene av de ledige stillingene i politiet, blir en mindre robust organisasjon, spesielt med tanke på sykdom og fravær. I Hordaland har løsningen blitt å leie inn personer til å jobbe overtid ved behov, noe som selvsagt genererer ekstra kostnader. Hva mener du må gjøres for å få politifolkene til å bli og for å få de eldre til å ikke pensjonere seg? Vi har i to år hatt en senior ordning i distriktet hvor sju tjenestemenn som har passert 57 år har blitt tilbudt noen ekstra lønnstrinn for å fortsette. I 2008 har politiet blitt tildelt et senior prosjekt der hovedmålet er å få tjenestemenn med høy kompetanse som nærmer seg pensjonsalderen til å stå noe lenger. Virkemidler her vil være blant annet lønn og ferie. Rammene for prosjektet er ikke fastsatt ennå. Men den er liten tvil om at lønn spiller en stor rolle når det gjelder å beholde folk i politiet. Hvis det er snakk om personer som er viktige og som besitter høy kompetanse, må vi benytte oss av Hovedtariffavtalens punkt Samtidig må vi innse at vi aldri kan matche de private på lønn, og må heller fokusere på kortere pensjonsalder, kompetanseutvikling, god trivsel og inspirerende og spennende arbeidsoppgaver. I Hordaland brukte vi i 2007 én million kroner på kompetansetiltak, sier Auglend, som mener situasjonen som politiet nå befinner seg i tilsier at etaten trenger flere spesialister for å dekke opp for dem som forsvinner ut. Aldri lønnsledende Blant annet gjennom det arbeidet som nå pågår i Bemanningsprosjektet vet vi nå at noe flere enn det vi har vært klar over har sluttet i politiet og gått over i annen stilling. Vi har som kjent ikke hatt et sentralt dataregister over alle ansatte i politiet, og vi har ikke mottatt bekymrings rapporter fra politidistriktene. Vi har likt å tro at «en gang politimann alltid politi tjenestemann». Slik er det nok ikke og det er en viktig bekymring vi må ta høyde for nå vi skal diskutere ressurssituasjonen i politiet, sier Ingelin Killengreen. Politidirektøren er ikke i tvil om at tiden da politiet hadde enerett på personer som har tatt utdannelse på Politihøgskolen er forbi. Vi må være forberedt på at unge ny utdannede som kommer fra Politihøgskolen vil være meget attraktive for både det private næringslivet og i andre offentlige sektorer. Politiet vil aldri kunne konkurrere på lønn og derfor må vi gjøre polititjenesten så attraktiv og spennende at de velger å bli. Jeg tror vi kan havne i en lignende situasjon som det vi hittil bare har forbundet med juristene i politiet hvor en god del av dem som kommer ut av Politihøgskolen kun blir en kort tid før de velger seg en karriere i det private, sier Killengreen. Hvordan skal dere klare å beholde flere av dem som går ut av skolen? Vi må spille på at politiet er en attraktiv arbeidsplass med interessante arbeidsoppgaver og godt miljø. Vi må heller ikke sakke for langt akterut med tanke på lønn. Det er viktig at vi innser at vi kan stå overfor en helt annen utfordring enn tidligere, og vi må innrette oss etter dette, svarer Killengreen. Killengreen sier at de har en løpende kontakt med Justisdepartementet om denne saken. Politidirektøren ønsker ikke å kommentere tallene fra Politiforum før hun har fått sjekket de opp mot Politidirektoratets egne tall. MARS POLITIFORUM 7

8 lønn 08 Svært kritisk Lønn må aksepteres som et virkemiddel - også i politiet. Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mener situasjonen i politi-norge er svært kritisk. Det er klart dette er bekymringsfylt. Det går stikk motsatt vei av hva vi ønsker, for Norge har en altfor dårlig politi dekning og ligger helt på bunn uavhengig av land. Når Ragnar Auglend forklarer at de mister indrefileten av polititjenestemenn i Hordaland, sier det mye om hvordan situasjonen er i politiet. Nå trenger vi mer spisskompetanse enn noen gang. Når vi står overfor så store utfordringer som det vi gjør i dag, må myndighetene komme på banen å gjøre noe aktivt. Jeg tenker på kompetanse påfyll, bedre lederskap og bedre personal politikk. Tida da det nyttet å lokke med attraktive stillinger og godt miljø, er forbi, sier Arne Johannessen. Johannessen mener at lønn, lønn og atter lønn må være hovedsatsingen fra myndighetenes side for å gjøre noe med bemanningssituasjonen - det gjelder både for å rekruttere til Politihøgskolen og beholde politiutdannede og sivile i etaten. Vi er innforstått med at politiet aldri vil bli lønnsledende i forhold til privat sektor. Men det er et arbeidsgiveransvar å være konkurransedyktige på lønn i forhold til andre statlige bedrifter. Det blir helt feil når for eksempel Skatteetaten kan tilby lønnstrinn mer enn det politiet kan. Det må umiddelbart endres, mener Johannessen Budskapet er klart. Denne gjengen med politihøgskolestudenter i politiet når de er ferdige på Politihøgskolen. Studentene krever i startlønn Politiquiz! Politiforum lanserer politiquiz. Her kan du teste dine kunnskaper om egen etat, og tillegg vinne stilige premier! Ta quizen på 8 POLITIFORUM M A R S De første medlemmene i Politiets Fellesforbund som stiller konkrete krav for å få opp politilønnen, er PF-studentene. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Nå oppfordrer studentleder Christian Nilsen sine medlemmer som uteksamineres til våren å ikke akseptere jobb i politiet uten at de får en avtale om i startlønn med ett års ansiennitet. Lønn 08 Hordaland politidistrikt tilbyr allerede dette til alle de nye som blir ansatt. Nå må de andre politidistriktene gjøre det samme. Vårt budskap er krystallklart: Skal politidistriktene sikre seg søkere rett fra Politihøgskolen, koster det minst kroner, sier Nilsen. Han mener dette er et realistisk mål hvis alle politihøgskolestudentene følger oppfordringen. Jeg mener det er en helt vanlig praksis at man diskuterer lønn etter at man blir tilbudt stillingen. Alle i det private

9 Foto Politiet Snøskredfare Bodø blir oppfordret til å ikke akseptere under kroner i begynnerlønn i - hvis de ikke får, tar de ikke jobben næringslivet gjør jo dette. Hvorfor skal ikke vi gjøre det samme, spør Nilsen engasjert. Er ikke studentene som nå uteksamineres så klare for å begynne i politiet at de er villige til å ta jobben for dagens startlønn på ? Nå handler det om å stå sammen. Hvis alle studentene stiller samme kravet, har ikke politidistriktene noe valg. Det er jo dette som er poenget med å være organisert i Politiets Fellesforbund. Nå har vi en gylden mulighet til å få et løft Foto Ole Martin Mortvedt på begynnerlønnen i politiet som er så lav. Faktisk så lav at det nå er en rekke studenter som ikke engang begynner i politiet, men finner andre arbeidsgivere fra sommeren av, sier Nilsen. Det er så enkelt at man søker stillingen på vanlig måte. Om studenten blir tilbudt stillingen, er det å gå i forhandlinger om avlønningen. Det er det full mulighet til. I det private næringsliv er det faktisk forventet at søkere som blir tilbudt stillinger forhandler om lønnen før de begynner, sier Nilsen. Tre mennesker omkom i snøskredulykker i Norge vinteren , og det første dødsfallet i sesongen skjedde på Kyrkjetinden i Ørsta 5. januar. Det er politiet som har ansvar for sikkerheten under redningsaksjoner etter snøskred, men polititjenestemenn kan ofte føle seg usikre når det gjelder å vurdere risikoen for nye snøskred i et område hvor det allerede har gått skred, melder NGI (Norges Geotekniske Institutt) Det som haster aller mest ved en snøskredulykke er å organisere redningsinnsatsen, og derfor er det ikke NGI som skal få den første telefonen når det har gått et skred som har tatt mennesker. Men hvis vi kanskje får den andre eller den tredje telefonen, kan vi forsøke å svare på om området er trygt før redningsmannskapene beveger seg inn i området. I slike tilfeller kan vi bygge på generelle kunnskaper om skred og konkret informasjon om de dagsaktuelle forholdene i skredområdet, forteller skredekspertene Christian Jaedicke og Kjetil Brattlien ved NGI. Polititjenestemenn og ansatte ved redningssentralene er godt trent i å vurdere sikkerheten ved utrykninger til for eksempel trafikkulykker eller skipsforlis, men ved snøskredulykker er det andre og mer kompliserte vurderinger som må foretas. Derfor dekker Justisdepartementet fortsatt, i henhold til et skriv fra 1978, kostnadene hvis NGI tilkalles for å assistere når det har gått skred og det er aktuelt å sikre liv og eiendom. Det er i så fall politimesteren eller hovedredningssentralen som formelt må kontakte NGI.

10 LØNN 08 UNIO FRONTER LØNNSKAMPEN Nå er det en for alle alle for en. Oppnår vi ikke et resultat som våre medlemmer godtar, kommer vi ikke til å leke med streikevåpenet, da mener vi alvor, sier Anders Folkestad, leder i Unio. Av Ole Martin Mortvedt Unio er både en forhandlingsorganisasjon og en samfunnspolitisk interesseorganisasjon. Men nå under vårens lønnsoppgjør er det først og fremst rollen som forhandlingsorganisasjon som trer frem. Det er gjennom PFs medlemskap i Unio at PF-medlemmene får konkretisert sitt lønnskrav til staten som forhandlingsmotpart. Unio-styret utformer de overordnede kravene og de generelle retningslinjene i for de 10 medlemsorganisasjonene i Unio-familien. Tidlig i februar hadde Unio-styret møte hvor en felles plattform ble utmeislet, og hvor det ble lagt en felles Unio-profil for det kommende tariffoppgjøret. Vi mener at denne gangen er det lønna og utdanningsgruppene må prioriteres. Vi er misfornøyde med det generelle lønnsnivået for våre grupper, det er mye å ta igjen når vi sammenligner oss med andre grupper, sier Folkestad. 10 POLITIFORUM M A R S Lønn 08 UNIO I FORSKJELLIGE FORHANDLINGER Men det er ikke bare lønnsspørsmål som blir tatt opp i år. Også AFP og pensjonsspørsmål vil prege oppgjøret, sier Anders Folkestad til Politiforum. Han råder medlemmene i Politiets Fellesforbund (PF) til å følge godt med på hvilken del av Unio som er i aksjon til forskjellige tider. Selv om vi har en felles plattform på det overordnede, er det hvert enkelt utvalg som utformer kravet blant annet på grunnlag av innspill fra medlemsforeningene. Det gjør at ordlyd og innretning kan bli forskjellig innad i Unio familien. Så her gjelder det å følge med på hvilken Unio gruppe det handler om. Det gjør at for eksempel kommune sektoren (Unio-kommune) som består av 75 prosent kvinner får en annen og sterkere kvinneprofil enn i andre utvalg. For PF vil det være Unio-stat hvor PF-leder Arne Johannessen er forhandlingsleder som forhandler for politiansatte. Vi kan ha en streik i staten, mens vi har et tariffresultat i kommunesektoren og sykehusene og visa versa, sier Folkestad. Også avtaleverket er forskjellig mellom de ulike Unio utvalgene. For Unio-stat er det slik at hvis det blir streik, er det Uniostat som driver denne på vegne av Unio. Utvalget har selv fullmakt til å fremme krav og forkaste resultat som oppnås ved forhandlingsbordet. Men det utelukker likevel ikke en felles storstreik for hele Unio, selv om det hele tiden er forskjellige spilleregel på de forskjellige områdene. Men sier Unio-stat nei, gjelder det for hele gruppen under statlig sektor. Et politimedlem steiker ikke bare for sin del, men for hele Unio-fellesskapet på det statlige området. Det gjør samtidig at en universitetsansatt kan tas ut i streik på vegne av politimedlemmene våre, sier Folkestad. IKKE ALENE Under det statlige forhandlingsområdet, er det hovedorganisasjonene som forhandler først og legger løpet. I tiden før PF ble medlem av Unio, var PF blant dem som måtte ta til takke med resultatet og innretningene som hovedorganisasjonene ble enige om. Nå sitter vi ved hovedbordet med hånda på rattet, er PF-leder Arne Johannessen kjent for å si.

11 TM PELI NYHET! PELI 7060 LAPD DEN ULTIMATE POLITILYKT! Peli Products Alle Peli-lykter leveres med TM Nå er det en for alle, alle for en. I staten kan ikke ett forbund gå i streik på egen hånd, sier Anders Folkestad under forvisning om at han har ca medlemmer i ryggen. Det gjør at han leder landets 2. største hovedorganisasjon, noe som i seg selv gir en betydelig påvirkningskraft. Han opplyser at det i statlig sektor er slik at hvis et flertall sier nei, er alle i streik. Og medlemmene vil oppleve at forbund streiker for hverandre. Med et styrt uttak på hvem som tas ut i streik, gir det oss mye mer tyngde, sier Folkestad. URAVSTEMNING Alle Unio forbundene har uravstemning i staten. Det betyr i praksis at det er summen av stemmene som er grunnlaget for resultatet. Ei stemme fra et PF- medlem teller like mye som ei stemme i Forskerforbundet. Folkestad vil overfor Politiforum ikke avsløre noen detaljerte streikeplaner, men legger ikke skjul på at hvis streikevåpenet blir brukt til våren, lover han at det blir en effektiv og sterk streik. Vi har mye å velge imellom. Skal vi ha en streik, vil vi ha en streik som virker. For motparten er det viktig å huske at Norge tidligere har fått kritikk for unødvendig bruk av tvungen lønnsnemnd. Vi leker ikke med streikevåpenet, bruker vi det, er det på alvor, sier Folkestad. UNIK LYKT SPESIALUTVIKLET I SAMARBEID MED LAPD! Peli 7060 LAPD oppladbar LED-lykter er spesialutviklet i samarbeid med Los Angeles Police Department TM (LAPD). Peli 7060 LAPD har ekstrem lysstyrke og unik, dobbel bryterteknologi - dvs lykten Alvor. har Bruker av/på-bryter vi streikevåpenet både i enden og mener ved lykthodet. Topp moderne vi alvor. Litium-ion Jeg lover oppladbart at det blir batteri kraftfullt uten memory-effekt gir lav og vekt virkningsfullt, og høy kapasitet. sier Sekskantet Unio-leder design forhindrer at lykten ruller, Anders og riller Folkestad. i front sørger for at lykten kan Foto Kristine Hasle stå med lyskilden ned uten å forårsake for høy varmeutvikling. Peli 7060 LAPD er uknuselig, værtett og er konstruert for de tøffeste forhold! Peli er også produsent av PeliCase TM - verdens tøffeste utstyrskofferter som gir 100% beskyttelse av innholdet. Koffertene finnes i over 40 forskjellige størrelser og alle er uknuselige, støtdempende, vanntette og støvtette. Alle PeliProducts leveres med livstidsgaranti! Rask levering, full service og forhandlernett i Norge! Se komplett utvalg på LIVSTIDSGARANTI Robuste, kraftige og uknuselige! PeliCase TM 1780 våpenkoffert You break it, we replace it forever. Dacon AS - Tlf: Faks: peli@dacon.no - MARS POLITIFORUM 11

12 POSTKORTAKSJONEN Oppsigelsene sk Mellom 300 og 400 politifolk i Oslo har allerede skrevet sine oppsigelser i god tid før lønnsoppgjøret er i havn. Optimismen er ikke like stor som kampviljen. Vi får ikke lån. Vi klarer oss ikke uten å jobbe overtid og vi må tåle spark, slag, spytting og vold. Det er ikke rart vi vurderer å slutte, sier hovedtillitsvalgt ved Grønland politistasjon i Oslo, Svend Bjelland. Fire divisjoner på ordensavdelingen ved Grønland politistasjon, til sammen 120 personer, har skrevet ferdig sine oppsigelser og lagt de i konvolutt ferdig frankert. De venter bare på resultatet av lønnsoppgjøret. Dersom det ikke blir et radikalt lønnshopp, vil oppsigelser bli en realitet, ifølge Svend Bjelland. Jeg føler meg sikker på at dette er ikke bare tomme ord. Og dette er ikke bare noe som vi på Grønland har gjort. Jeg vet at flere andre ordensavdelinger ved andre politistasjoner i Oslo har gjort nøyaktig det samme. Totalt sett snakker vi om personer, sier Bjelland, som presiserer at dette ikke er noe tillitsmannsapparatet har satt i gang, men et valg hvert enkelt medlem har tatt. 12 POLITIFORUM M A R S Lønn 08 BIERVERV Bjelland tror ikke arbeidsgiver vil ha noe annen valg enn høyere lønn, dersom politiansatte i Oslo gjør alvor av og sender inn oppsigelsene sine. Med 300 til 400 personer som er klare til å forsvinne fra Oslo-politiet, vil ledelsen bli nødt til å gjøre noen grep for å beholde oss, sier Bjelland. Flere personer som Politiforum har vært i kontakt med, innrømmer at de også har problemer med å betjene sine egne lån. Den kraftige renteøkningen de siste to årene, har gjort at flere ny utdannede ikke lenger klarer å betjene dyre boliglån med i årslønn. Vi har flere ved vår avdelingen som har søkt om bierverv for å få det til å gå rundt økonomisk. Blant annet er det én som jobber i billettluka ved Oslo Spektrum for å klare å betale renter og avdrag på bolig- og studielån. Da sier det seg selv at det er noe alvorlig galt med lønnsnivået, sier Bjelland. STOR MISNØYE Nylig deltok i overkant av 800 politiansatte, både operative og sivile, på postkortaksjonen i Oslo. Dette var en del av en større reklamekampanje i regi av Politiets Fellesforbund. Kampanjen Av Thomas Berg satte søkelyset på den lave politilønnen foran vårens lønnsoppgjør. Over hele landet deltok lønnssultne og kampklare politifolk med et mål for øyet; høyere lønn. Med postkort adressert direkte til statsminister Jens Stoltenberg var budskapet klart. Hvorfor synes du jeg er så lite verdt? Forbundsleder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen, leder i Oslo Politiforening Sigve Bolstad og nestleder i PF-studentene Henrik Holst holdt alle klare og tydelige appeller foran 800 oppmøtte politifolk i Oslo Samfunnet kan ikke leve med et frustrert politikorps. Dette er starten på en tøff lønnskamp. Vi gir oss ikke før vi er i mål. Nøkkelen til å løse dette er det Jens som sitter på. Jeg tar gjerne Jens med på en joggetur rundt Sognsvann for å finne ut av saken, uttalte Arne Johannessen til stor applaus fra de fremmøtte. Målet med postkortaksjonen var at statsminister Jens Stoltenberg virkelig skulle få kjenne på kroppen hva politiet mener om sin egen lønn. Spørsmålet er om Stoltenberg rakk å lese alle de

13 revet «Må jobbe i billettluka på Oslo Spektrum for å få det til å gå rundt» Foto Svein Erik Haugan postkortene som kom inn til Statsministerens kontor. Stort engasjement ved Politihøgskolen i Bodø. Rundt 180 av i alt 188 studenter ved Politihøgskolen i Bodø stilte opp under Politiets fellesforbunds postkortaksjon. PF-studentenes leder, Christian Nilsen, manet opp til kamp før han ledet an i front av det lange toget med kampklare politistudenter. For studentene som går tredje året ved skolen var dette en veldig viktig dag, ettersom de skal ut i jobb nå etter endt utdanning til våren. Mange trakk frem Hordaland politidistrikt som gode rollemodeller i lønnskampen. De har sagt at ingen nyutdannede politibetjenter skal ha mindre enn kroner i grunnlønn. OSLO BERGEN STAVANGER Hallo Jens. Nestleder for PF-Studentene, Henrik Holst, hadde klart å samle imponerende mange til postkortaksjonen i Oslo. Her legges hans personlige hilsen til statsminister Jens Stoltenberg i postkassa. Foto Thomas Berg Totalt ble det levert postkort til Jens Stoltenberg. Entusiasmen i Bergen var det ikke noe å si på. Foto Jan Inge Ebbesvik, Nettavisen ibergen.no Kampglød. Arild Sandstøl i PF Rogaland var vitne til stor entusiasme rundt postkortaksjonen og media var til stede under hele marsjen. Foto Rolf Lyster MARS POLITIFORUM 13

14 LØNN 08 Hva synes du om lønnskampanjen PF har kjørt i media? Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Mona Mosti Tvervik 1. konsulent ved Bodø politistasjon Egil Økshoff, politibetjent Meløy lensmannskontor. Lars Eirik Nilssen, politibetjent Bodø politistasjon. Vi sivile utgår en så stor del av politiet. Jeg hadde forventet at sivile var mer synlig i lønnskampen PF nå kjører. Et eksempel på dette kunne vært å bruke sivilt ansatt kvinne alene på et lensmannskontor. For det er virkeligheten for mange av våre medlemmer. Politifolkene er ute på jobb, de sivile er alene på lensmannskontor eller i førstelinje på politistasjoner og møter der personer og situasjoner som i mange tilfeller oppfattes som meget skremmende. Jeg har en klar forventning til at PF klarer å dra inn et lønnsoppgjør som også omfatter oss sivile medlemmer. Kampanjen viser virkeligheten. I forhold til det vi blir utsatt for, henger ikke lønna på greip. Det er jo politi jeg er og ønsker å være, men spesielt det siste året har jeg tenkt mer på at jeg ikke skal være politi resten av livet hvis ikke lønnsnivået blir mer i samsvar med det vi ser rundt oss. Overraskende bra kampanje, kjempebra film. Jeg mener PF treffer med kampanjen. Hvis kampanjen hjelper, er dette godt anvendte penger. Jeg støtter fullt ut argumentene. De har gjort en kjempejobb. Nå krysser jeg fingrene for at dette hjelper på lønna. 14 POLITIFORUM M A R S Lønn 08

15 LØNN 08 Lønnssak med engasjement Ryggdekning. Leder i Politiets Fellesforbund har medlemmene i PF Salten i ryggen når lønnskampen nå drar seg til. Du burde vært predikant, slik som du kan omvende folk, sa en av tilhørerne på årsmøte Politiets Fellesforbund i Nord Trøndelag. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Det er årsmøte hos Politiets Fellesforbund Salten, lokalisert til Bodø by. Lokallagsleder Jan Tore Hagnes avholder årsmøte kombinert med medlemsmøte. 40 medlemmer har benket seg. I et tilstøtende lokale har PF-leder Arne Johannessen kastet i seg en halv pizza 10 minutter før møtet begynner. Klokken er 18.00, forrige måltid var en frokost for alt for mange timer siden. Når han entrer talerstolen, vet han at han må levere. Hans øverste oppdragsgiver PFs Landsmøte har gitt han et helt klart mandat. Politilønnen må betydelig opp. Nå setter vi din lit til deg. På talerstoler viser han karismatiske evner, og han tilpasser retorikken til gruppen han snakker til. Tema er mål, strategi og taktikk for årets lønnsoppgjør. Flere tilhørere er overrasket over hvor langt forbundslederen er villig til å gå for å vinne kampen. Han stålsetter medlemmene på at lønnskamp er hardt arbeid fra grasrota til toppen i organisasjonen. Og at kampen som nå er sparket i gang dreier seg om hele kommende tariffperiode på to år. Og kravet han reiser er ikke ubeskjedent. Gjennomsnittslønnen skal opp til for politifolk. DEN STERKESTE OVERLEVER Det er ikke bare enkelt å ta ordet for uerfarne debattanter i møte med Arne Johannessen. Det kan være ulempen med ha blitt en så dreven debattant. Selv om han inviterer til forskjellige synspunkter, krever det både mot og gode forberedelser å møte han til debatt, også fra egne medlemmer. Og er det et område han er usedvanlig klar på er tidspunktet for kritikk. Har organisasjonen gjennom bred behandling blitt enig om en strategi formulert på bakgrunn av et landsmøtevedtak, aksepterer han ikke etterslengere som kommer etter at debatten sto. Da fyrer han av hardt og nådeløst, og mer enn ett tøft politiansikt har flatet ut. Som selve beviset på at en fagforening har en fortolkningsramme lik den som praktiseres i jungelen «Den sterkeste overlever». Forskjellen er at man ikke blir spist, men møtt med et forsonende håndtrykk når kampen er over. Likevel. Sivilutvalgets lokale leder Mona Mosti Tvervik, tok tidligere på dagen ordet under et møte for PF-sivile medlemmer, og stilte spørsmål til Johannessen med hvorfor ikke sivile er synliggjort i lønnskampanjen. Lønnskampen er like mye for oss sivile som politiutdannede, sa hun. Jeg ble ikke avspist og jeg synes jeg fikk et fornuftig svar. Jeg følte ikke at han mislikte at jeg stilte kritiske spørsmål, og jeg fikk en bedre forståelse for hvorfor det bare politifolk som ble kjørt frem i kampanjen, sier Tvervik. POLITIETS FRONTFIGUR Som leder av politiets største fagforbund er han blitt frontfiguren. Ikke bare for Politiets Fellesforbund, men også for politiet. Ikke en plass han har tatt, men fått av media på grunn av tilgjengelighet og evne til å levere klare standpunkt basert på en bred tilnærming til forståelsen av rollen som fagforeningsleder. Det er lenge siden ansatte hos PF sluttet å føre oversikt over antallet media han opptrer i ukentlig. Arne Johannessen kjennetegnes av at han ikke viker unna, selv om han vet at debatten kan bli ubehagelig. Media og tilhørere setter pris på at han er tydelig i kommunikasjonen og tar klare standpunkt. Og det lyser igjennom at han har en sterk tro på saken han argumenterer for. Bare sjelden bommer han i sin argumentasjon, og gjør han det blir det en lissepassning til de som ønsker å få inn sine treffere. Med den tette kontakten han holder med sine medlemmer direkte, er det ingen som har slik breddekunnskap om politiets status som Johannessen. Opp mot 80 timers arbeidsuker gir et faglig påfyll få matcher. Det gjør at han har en usedvanlig bred oppslutning ikke bare ute i politiet, men også ute i samfunnet. Det kan komme godt med nå som han er villig til å ofre tilliten til politiet for å nå målet om mer lønn. Det burde vekke bekymring for de som sitter med nøkkelen til at politifagforeningen når målet. MARS POLITIFORUM 15

16 DNA-prosjektet Hektisk. Fra 1. september skal alle DNA-prøver finansieres sentralt. Dermed vil også antall prøver som blir levert inn til analyse stige kraftig. Positive til DNA-satsing Det forventes en tidobling i innsending av antall DNA-prøver når den nye DNA-satsingen til justisminister Knut Storberget trer i kraft 1. september. I 2007 ble det levert inn 4000 personprøver, mens i 2009 forventes det å stige til Tekst og foto Thomas Berg Mannen som er satt til å lede dette arbeidet ved Rettsmedisinsk institutt er lensmann John Kristian Thoresen fra Gildeskål lensmannskontor. Klart det blir hektiske dager og vi har ikke mer enn tida av veien for å komme i mål. Jeg forventer at vi med hjelp av dette prosjektet skal klare å få opp oppklaringsprosenten på hverdagskriminaliteten. For det er liten tvil om at politiet har en jobb å gjøre på nettopp det punktet, sier John Kristian Thoresen. I dag er det svært få politidistrikt som leverer inn DNA-prøver til analysering. Hovedsaken til det er såre enkel; økonomi. Det har vært for kostbart. Men fra 1. september skal alle DNAprøver finansieres sentralt. Dermed vil også antall prøver som blir levert inn til analyse stige kraftig. Forsiktige beregninger fra Rettsmedisinsk institutt sier at prøver skal analyseres neste år (65000 analyser totalt i 2009 med både person- og sporprøver red. anmerk.). Men tallet vil ifølge John Kristian Thoresen stige enda mer i årene som kommer. Billig Regjeringen har satt av 64 millioner kroner til Knut Storbergets DNA-prosjekt. Det er med andre ord en voldsom satsing som nå er i gang. Det vet også John Kristian Thoresen som i utgangspunktet skal arbeide med prosjektet frem til 31. desember Sammenlignet med andre europeiske land, har Norge havnet bakerst i klassen på bruk av DNA som bevismateriale. Fra å være blant Europas beste nasjoner, har Norge ufrivillig sakket kraftig akterut. Nettopp derfor er DNA-satsingen til Storberget nå så viktig, sier Bente Mevåg, seksjonsleder og sivilingeniør ved Rettsmedisinsk institutt. Å analysere en DNA-prøve (personprøve) koster rundt 1000 kroner. Sammenlignet med andre land er dette rimelig. I Danmark er prisen på drøye 16 POLITIFORUM M A R S

17 3000 kroner, mens i Storbritannia ligger prisen på rundt kroner per prøve. Men på personellsiden ligger vi langt etter. I Norge har vi tre sakkyndige, mens i Danmark er tallet 45 personer, påpeker Bente Mevåg. MÅ MER UT Politiet har på langt nær vært flinke nok til å reise ut på åsteder for å samle inn spor som kan sendes inn til analyse. Det må skje en holdningsendring ute blant operativt politipersonell på dette området for at vi skal lykkes. Vi snakker i første omgang om åstedsdisiplin, sier John Kristian Thoresen. Han er ikke i tvil om at norsk politi må bli mye flinkere til å komme seg ut for å sikre spor. Thoresen mener politiet ikke har hatt gode nok rutiner på denne biten tidligere. Men nå håper han det vil skje en endring ute i politiet. Det er synd at politiet ikke drar ut og sikrer bevis. Mange saker har aldri blitt oppklart på grunn av svak økonomi i politidistriktene. Vi trenger folk som tar tak i dette og virkelig brenner for temaet, sier Thoresen. Hovedoppgaven til Rettsmedisinsk institutt i 2008 er å prioritere arbeidet med akkreditering og sikring av kvalitet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med politiet for å sikre kvalitet i hele prosessen fra åsted til analyse. Kriminaltekniker Trond Furunes ved Stjørdal lensmannskontor, har brent for dette temaet lenge, og ser frem til å komme i gang. Du kan trygt si at denne satsingen har vært etterlengtet. Men det er også viktig å ikke glemme de vanlige kriminaltekniske undersøkelser. Motivasjonen til mannskapene har vært vanskelig å holde oppe, når de opplever at materialet de har sikret etter å faktisk gjort en åstedsundersøkelse, ikke blir innsendt på grunn av økonomi, sier Trond Furunes. Furunes understreker at det i dag ligger flere gamle prøver fra åsteder som aldri har blitt sendt inn til Rettsmedisinsk institutt på grunn av manglende økonomi. Jeg tror flere distrikter vil bli flinkere til å sende inn prøver nå som DNAsastingen opptrappes og får sentral finansiering. Et annet viktig poeng ved sikring av DNA, er faren for oversmitting. Derfor blir opplæring av mannskaper viktig, påpeker Furunes. OSLO HØYEST Tall fra Rettsmedisinsk institutt viser at Oslo var det politidistriktet som leverte inn flest DNA-prøver til analyse i 2006 med 889 prøver. (Tallene fra 2006 er inkludert reg. prøver og ref. prøver uten materiale). På plassene bak fulgte Hordaland med 877, Rogaland med 392, Østfold med 354 og Vestfold med 294. Nordre Buskerud var landets «dårligste» med 42 innsendte prøver i 2006, tett fulgt av Vest-Finnmark med 45 og Nord- Trøndelag med 55. Jeg føler meg rimelig sikker på at tallet vil «eksplodere» nå som prosjektet blir sentralt finansiert. Dermed kan også de distriktene som ikke har tatt seg råd til å sende inn prøver til analyse få gjort dette. Forhåpentligvis vil dette også være med på gjøre noe med oppklaringsprosenten, spesielt i vinningssaker, sier John Kristian Thoresen. Alle kjøretøy blir nå utstyrt med et «åstedssett» som består at gummi hansker og vattpinner for å ta DNA-prøver. Dermed er ikke denne jobben lenger «kun» tiltenkt kriminalteknikere. Dette settet blir langt på vei generalistens verktøy. For å få dette til skal operativt personell på kurs for å lære seg åstedsdisiplin og hvordan de skal bruke det nye verktøyet, sier John Kristian Thoresen, og legger til: En sentral finansiering av DNAprosjektet har vært en av fanesakene til PF og kan således sees på som en seier for Arne Johannessen. Fakta om DNA 1988 tar Norge i bruk DNA som metode i kriminalitetsbekjempelsen 1999 er den norske DNA-databasen operativ Frem til i dag har man kun kunnet ta DNA av personer i de alvorligste straffesakene DNA har vært en viktig faktor for oppklaring av saker som Nokas ranet Fra 1.september i år har man også anledning til å sikre DNA fra personer som er dømt for mindre alvorlige forhold (hverdagskriminalitet) Stortinget har besluttet at det er RMI som skal være det norske laboratoriet som forsyner DNAregistret med profiler Det er forventet en stor økning i oppklaringsprosenten i hverdagskriminaliteten Det planlegges for utveksling av DNA-profiler internasjonalt via Prüm- samarbeidet. RMI dimensjoneres for å kunne håndtere analyser totalt i 2009 (person og sporprøver) John Kristian Thoresen Undervisningsprogrammet Hva kan du gjøre i ditt daglige arbeid for å forebygge selvmord? Vil du bli kursleder for kurset Førstehjelp ved selvmordsfare? Undervisningsprogrammet Vivat inviterer til kurslederkurs oktober 2008, på Justissektorens kurs- og øvingssenter, Stavern. Vivat utdanner fagpersoner med forskjellig yrkesbakgrunn til å undervise på kurset Førstehjelp ved selvmordsfare. Førstehjelp ved selvmordsfare er et kurs over to dager som retter seg mot alle som i sitt virke møter selvmordsnære mennesker. Deltakerne lærer å tolke faresignaler og gripe inn i tilfelle akutt selvmordsfare. Kurset er brukt i Norge siden 1998 og har hatt mer enn deltakere. Vivat er forankret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og er finansiert av Sosialog helsedirektoratet. Førstehjelpskurset er godkjent av en rekke fagforeninger knyttet til spesialisering. Opplysninger finnes på: www. unn.no/vivat eller ved kontakt med Vivat: vivat@unn.no, tlf Søknadsfrist er 15. mai MARS POLITIFORUM 17

18 ORGANISASJON Sammenslåing lagt på is Forhandlingene mellom Politiets Fellesforbund og Norges Lensmanns og politilederlage (NLP) er lagt på is. Av Ole Martin Mortvedt Nå blir det full konkurranse om medlemmene mellom to svært ulike konkurrenter hva gjelder størrelse, påvirkningsmulighet og medlemstilbud. I januar 2006 startet de første sonderingene mellom PF-leder Arne Johannessen og daværende leder Geir Magne Aanestad i NLP med tanke på en mulig sammenslåing. I september samme år ble det brudd i forhandlingene mellom de to organisasjonene. Men med da Geir Ove Heir ble valgt som ny formann i NLP i fjor høst var partene interessert i å se om noe kunne gjøres annerledes. Derfor gjenopptok de sonderingene. Overrasket og skuffet Avgjørelsen for om det skulle bli en sammenslåing har siden rullet frem og tilbake. For vår del har vi vært opptatt av å finne ut hvorfor vi ikke kom lenger da vi brøt sist. Faktum er at PF har beveget seg betydelig i forhold til posisjonen da vi brøt. Og vi har siden langt på vei innfridd kravene NLP hadde i forkant av forrige brudd, sier PF-leder Arne Johannessen. Han er både overrasket og skuffet over at det som på folkemunne benevnes som Lensmannslaget ikke ville fortsette samtalene. Det til tross for at vårt styre hadde gitt fullmakt til å gå lenger, og var veldig åpne på å ville fortsette forhandlingene som gikk på posisjoner og styresammensetninger. I vår kontakt med NLP har jeg vært veldig tydelig på at vi ikke har slått døra igjen, den står fremdeles på gløtt, åpent for fortsatt samtaler rundt en sammenslåing. Men nå er utspillet deres. Jeg mener at vi ut fra NLPs medlemsmasse og økonomiske situasjon har vært svært generøse, sier Johannessen. Tilbud til utsatt ledergruppe Vi i PF er opptatt av å få til en sammenslåing fordi vi er opptatt av å lage et enda bedre tilbud til en utsatt ledergruppe som har krevende arbeidsdager, og som mange ganger havner mellom barken og veden når det gjelder press både oven- og nedenfra. I PF har vi satset mye på ledergruppen når det gjelder kompetansepåfyll og lønnsutvikling. Samlet så mener jeg gruppen ledere taper på at de ikke er samlet under PF-paraplyen. Men utspillet er som sagt hos NLP, sier Johannessen. Det ligger i sakens natur at det nå er åpen konkurranse om medlemmene. Jeg er opptatt av en ryddig og god konkurranse, og at den beste vinner, sier konkurransemannen Johannessen. Det er ingen bombe at han hevder å ha et godt produkt. 18 POLITIFORUM M A R S

19 Vil utvikle NLP Avskalling. Mange av medlemmene i Norges Lensmanns-og politilederlag blir borte som pensjonister, og få melder seg inn, forteller formann Geir Ove Heir. Foto Norges lensmanns-og politilederlag Vi vil ikke legge ansvar på PF for at saken er lagt på is, det ansvaret skal vi i Norges Lensmanns og politilederlag (NLP) ta. Etter at vi avsluttet samtalene med PF i desember, besluttet vårt landsstyre etter en totalvurdering at det var best å holde fast på dagens organisasjon uten sammenslåing med PF. Landsstyret besluttet at de ville utvikle egen organisasjon med noen endringer. Som for eksempel å fjerne ordet «lensmann» i navnet. Landsstyret mener at det er behov for en egen lederorganisasjon i politi- og lensmannsetaten. Mitt mandat har blitt å spisse NLP som en lederorganisasjon. Dette er et politisk vedtak jeg må forholde meg til, sier Geir Ove Heir, leder av Norges Lensmanns- og politilederlag. Var det enighet i styret om denne beslutningen? Det ønsker jeg ikke å uttale meg om, annet enn at jeg må forholde meg til fattet vedtak. Færre medlemmer Siden 1990 har tallet på medlemmer i NLP sunket fra 360 medlemmer til dagens 255. Samtidig har PF fått 140 lensmenn som medlemmer. Og i fjor var siste året som NLP mottok Tono-penger nærmere kroner forsvant fra inntektssiden i regnskapet. Det er selvsagt ei grense nedad for hvor få medlemmer vi kan ha før det ikke lenger er forsvarlig å opprettholde organisasjonen. Vi er nødt til minimum å ha en heltidsansatt leder for å kunne drive medlemsservice. Saken er at det ikke er så mange som melder seg ut, men det er heller ikke så mange som melder seg inn. Avskallingen skjer ved at mange av våre medlemmer blir pensjonister. Dagens politioverbetjenter er jo en naturlig gruppe å rekruttere i for oss når de får lederstillinger. Men det vi ser at mange av disse velger å bli i PF, sikkert fordi PF har gjort et godt arbeid, sier Heir. Hvilken økonomisk mulighet har dere til å gi et faglig tilbud til medlemmene? Vi er tilknyttet YS. Gjennom dem får vi OU-midler til å drive faglig utvikling. Det er snakk om flere hundrede tusen kroner i året. I tillegg benytter vi oss av YS sine kurs, samt at vi i forbindelse med egne møter også avholder kurs. Men jeg erkjenner at vi har ikke det store økonomiske grunnlaget for å drive utstrakt kursvirksomhet, sier Heir. Heller ikke Heir lukker døren for fortsatt kontakt med PF. Vi har programfestet at vi skal være åpen for samarbeid og dialog med andre organisasjoner. Samtidig har vi en utfordring hvis vi ikke greier å rekruttere og øke medlemsmassen. Det er en utfordring til de ute i etaten, vil de ha et tilbud om en rendyrket lederorganisasjon eller ikke? Men vi kan ikke stå og se på at vi blir færre og færre. Det går ei grense rent økonomisk. Vår oppgave blir nå å jobbe for å forbedre medlemstilbudet og øke medlemsantallet. Deler av dette arbeidet vil være en utfordring for våre lokallag, sier Heir. Overgang. Politistasjonssjef John Rune Lunder ved Sarpsborg politistasjon mener NLP blir for svake. Nå melder han overgang til Politiets Fellesforbund. Foto Politiet Politistasjonssjef i Sarpsborg, John Rune Lunder har nettopp meldt overgang til PF. Han begrunner avgjørelsen på følgende måte: Jeg er av den oppfatningen at tiden fremover blir viktigere enn noen gang i forhold til felles strategier ovenfor politikere og styrende organer og i den prosessen blir nåværende NLPL for svak ved å stå alene fremover. Derfor velger jeg nå å organisere meg inn i PF som etter min oppfatning blir en sentral brikke for å være en pådriver for å få til enda bedre lønns- og arbeidsvilkår for samtlige ansatte i etaten. Det er så mange felles utfordringer fremover; blant annet rekruttering, kompetanse, lønn, arbeidstid og pensjonsalder som tilsier en felles satsning (sentralisering) og da tror jeg PF med sin slagkraft er den rette organisasjonen, sier Lunder. MARS POLITIFORUM 19

20 utdanning Politiets Fellesforbund har satt kompetanseheving i høysetet. Både i fjor og i år skal forbundet bruke 9 millioner kroner til tillitsmannsopplæring. Av Ole Martin Mortvedt Med 1052 deltagere på en rekke forskjellige kurs og opplæringstiltak i 2007, har PF tatt inn over seg at politiet lever i en omskiftelig verden hvor kravet til kunnskap stadig skjerpes. Ja, vi er svært beviste på å bygge opp våre tillitsvalgte, erkjenner PF-leder Arne Johannessen. Opplæringen som PF satser på bygger på «Basiskurset», en grunnleggende innføring i avtaleverk, organisasjonsoppbygging og politisk forståelse. I tillegg kommer en rekke spesialkurs. Forbundsstyret har vært opptatt av å lage kurs som har vært tilpasset våre politiske satsingsområder. Nå er det lønn og tariff vi satser på. Det innebærer oppmerksomhet rettet mot hvordan drive politisk informasjon og lobby arbeid. I tillegg kjører vi egne kurs for politiledere. Der har vi satt fokus på arbeidet i politiråd, informasjonshåndtering og media. Disse ledersamlingene har blitt veldig godt mottatt. Ja, faktisk har de utviklet seg til å bli et «must» hvor det er kamp om plassene, sier Johannessen fornøyd. Han erkjenner at arbeidsgiver i utgangspunktet burde ha laget slik opplæring til sine ledere. Men tilbakemeldingen til PF er at våre ledermedlemmer er takknemmelig for at PF gjør jobben, og samtidig legger til rette for å opprette ledernettverk, sier Johannessen. Risikovurdering for politisivile Sivile tillitsvalgte får populære tilbud om opplæring knyttet risikovurdering, avtaleverk og tema rundt siviles utfordringer med politiet som arbeidsplass. Tale- og presentasjonsteknikk er sentralt, samtidig som vi legger vekt på å dyktiggjøre de i rollen som lokale tillitsvalgte, sier Johannessen. Kunnskap gir makt PF har satset mye på opplæring av tillitsvalgte fordi vi vet at kunnskap gir makt. Våre lokallagsledere og forbundsstyre er helt vesentlige for å nå målene. Vi har akkurat avsluttet et spennende og fruktbart ledertreningsopplegg gjennom det anerkjente Solstrand-programmet. Der var en av nestorene innen lederopplæring Arne Selvik en av de viktigste bidragsyterne. Vi fikk et skreddersydd opplegg tilpasset våre behov. Nå arbeider vi med å videreutvikle ett nytt to-års opplegg, forteller Johannessen. Johannessen erkjenner at PF mister godt skolerte tillitsvalgte til gode lederjobber i politiet. Det er jeg ikke lei meg for. Vi bidrar faktisk til å løfte ledernivået i politiet. For PF som organisasjon er det er ingen ulempe at vi får inn gode tillitsvalgte i sentrale posisjoner ute i politidistriktene. Kombinasjonen av å være tillitsvalgt, kombinert med gode personlige egenskaper, kunnskap om et komplisert avtaleverk og opplæring i mediehåndtering gir åpenbart en sterk bakgrunn til lederjobbene, mener Johannessen. Og til PF-medlemmer som fortviler over at medlemspengene brukes til opplæring av kommende politiledere. Rundt ¾ av pengene som brukes av PF blir refundert av statens Opplysnings- og Utdanningsfond, de såkalte OU-midlene. I tillegg til kurs, utlyser PF stipend for til sammen kroner i året. 20 POLITIFORUM M A R S