Referat fra 1. møte i prosjektgruppa for regional plan for Vefsna

Transkript

1 Referat fra 1. møte i prosjektgruppa for regional plan for Vefsna Dato/sted: , kl i MON sine lokaler Tilstede: Fylkesmannen i Nordland: Ola Bjerkaas Grane kommune: Bjørn Lamo Vefsn kommune: Jann Arne Løvdahl Hattfjelldal kommune: Asgeir Almås Reindriftsforvaltningen: Ing-Lill Pavall NHO: Torkil Nersund fra Helgelandskraft AS NVE. Kari Øvrelid og Vebjørn Opdahl Nordland Fylkeskommune: Dag Bastholm for fylkesråd Marit Tennfjord Prosjektmedarbeidere: Magnar Bakksjø og Ellen Schjølberg Fraværende: Lo Nordland : Tor Sæther Nordland Fylkeskommune: fylkesråd Marit Tennfjord Kari Øvrelid orienterte innledningsvis om hvilke prinsipper som ble lagt til grunn for å fastlegge den funksjonelle kantsonen i Gaula. Plan for Gaula ligger under Melhus kommune sin hjemmeside. Her tok man utgangspunkt i vassdragsberørt natur på en bestemt kote og andre barrierer langs elva som veg, jernbane, skrent osv. Den funksjonelle kantsonen vil da kunne variere fra få meter til 150 til 200 m andre steder. Levende skog standard ble fulgt for områdene innenfor kantsonen langs vassdraget. 1.Konstituering Dag Bastholm var møteleder i fylkesråd Marit Tennfjord sitt fravær. 2.Prosjektgruppas mandat og arbeidsmåte -kommunikasjonsform -avgrensning i forhold til faggrupper og referansegrupper Mandat prosjektgruppe: Prosjektgruppa skal påse at fremdriften i planarbeidet er i samsvar med fremdriftsplan og prosess slik det fremkommer i vedtatt planprogram. Gruppa skal videre bidra til at det legges fram et anbefalt planforslag for vedtak som er i samsvar med St.prp.53. Den funksjonelle kantsonen vil være det området man konsentrerer seg om i planarbeidet. Eventuelle uoverensstemmelser skal synliggjøres i dokumenter, og avklaring gjøres av fylkesrådet. Gruppa kan selv komme med innspill og forslag innenfor de målsettinger som Stortinget har satt i St.prp. nr. 53 og øvrige rammebetingelser i planarbeidet. Prosjektgruppa har ansvar for at dette blir en åpen prosess med gode muligheter for å følge med gjennom åpen informasjon på Vararepresentanter. For ordførerne er det varaordfører som er vararepresentant. De som ikke har utpekt vararepresentanter bes om å gjøre det snarest. Det er fylkesrådet som innstiller til fylkestinget og prosjektgruppa anbefaler. Mandat Faggrupper: Side 1 av 5

2 Faggruppa miljø anbefales å endrer navn til Faggruppe miljø og kultur Faggruppe miljø og kultur skal arbeide innenfor de temaene som er definert i planprogrammet. Denne kunnskapen skal bearbeides og kvalitetssikres. Faggruppen skal bistå prosjektgruppen med kunnskap, avveininger og prioriteringer av forslag og innspill. Gruppa skal gi innspill til avklaring av avgrensingsproblematikk, geografisk og tematisk Faggruppe samfunn anbefales å endre navn til Faggruppe næring og samfunn Faggruppe næring og samfunn skal få fram spørsmål og relevant informasjon om næring og samfunnsutvikling i henhold til planprogrammet. Videre skal prosjektgruppen bistå med kunnskap og komme med forslag til avveininger og prioriteringer av innspill. Gruppa skal bidra med å avklare avgrensningsproblematikk både geografisk og tematisk. Referansegrupper: Forslag: Det skal oppnevnes relevante referansegrupper i prosessen. Referansegruppene skal supplere faggruppene med aktuelle innspill og lokal kunnskap. Referansegruppene er åpne for alle og det skal arbeides for at de representerer de ulike lokale interesser og parter. -kraft -jord/skog og reindrift ved driftsenhetene i området -lokale representanter laks, reiseliv -miljøinteressene bør få anledning til å delta i både kraft og jord/skog gruppa -kommunegrupper, en i hver kommune for overgripende spørsmål Det åpnes for at det etableres referansegrupper etter behov, dog slik at disse får god lokal forankring. Prosjektmedarbeiderne setter opp forslag til referansegrupper. Folkemøter og andre kontaktmøter: I utkast til planprogrammet har prosjektet foreslått at det skal holdes to runder med folkemøter i alle tre kommuner. Det blir tre folkemøter i fasen med offentlig ettersyn av planprogrammet og tilsvarende i fasen med offentlig ettersyn av planforslag. Lokalsamfunnsinteresser på bygdelagsnivå kan ivaretas med egne møter etter behov/ønske. Disse gruppene kalles inn/inviteres inn etter behov og kan også selv be om møter. Prosjektmedarbeiderne har allerede deltatt til en del slike møter. Kommunikasjonsform: Forslag til referat blir sendt ut etter møter for rask tilbakemelding. Godkjent referat legges på nettsiden til fylkeskommunen. Informasjon bør i størst mulig grad legges på nettsiden slik at prosjektgruppa og andre kan holde seg oppdatert. Ordførerne kan etter eget ønske informeres nærmere om aktiviteter i egen kommune. 3.Innledning-Regional plan for Vefsna v/dag Bastholm Bakgrunn for forslag til to faggrupper og navn på disse er at denne inndelingen ble brukt i konsekvensutredning som ble gjort i nye muligheter Helgeland sine planer for Vefsna. På bakgrunn av mange innspill og diskusjon i prosjektgruppa anbefaler prosjektgruppa at navn på faggruppe blir næring og samfunn. Den andre faggruppa anbefales på bakgrunn av innspill endret til miljø og kultur. Side 2 av 5

3 Det er også ønske om at kommunene får tilbud om å være representert med to personer i faggruppe næring og samfunn. Det anbefales at av NVE skal være representert i begge faggrupper, Statskog og Helgelandskaft bør tilbys plass i faggruppe næring og samfunn og at kommunene kan være representert med to personer i denne faggruppa. Det foreslås å åpne for at Statskog og Helgelandskraft får fast plass i faggruppa for næring og samfunn. Fellesmøte prosjektgrupper og faggruppe er viktig. Det kan eksempelvis holdes konferanse eller fellesmøter ved start, midt og slutt av prosessen. På en startkonferanse kan arbeidet som skal gjøres bli tydeliggjort slik at man har en felles forståelse og at målet med planarbeidet forankres. Prosjektet er et pilotprosjekt og kan ha overføringsverdi. På bakgrunn av diskusjon på møtet om hvordan planens geografiske avgrensning skal forstås og til planprogrammets forslag til målformulering for planarbeidet har NVE v/kari Øvrelid drøftet dette med departementet(oed) og eget direktorat og kommet med tilbakemelding: Forholdet mellom nedbørsfelt og vassdragsbelte: Med referanse til debatten på møtet om forholdet mellom nedbørsfelt og vassdragsbelte, mener vi at det er korrekt ift St meldingen og oppdraget fra departementet å ta utgangspunkt i nedbørsfeltet og via vurderinger av verdier og utfordringer å snevre dette ned til det funksjonelle vassdragsbeltet samt at man tar hensyn til de særlige verdier man eventuelt finner i nedbørsområdet basert på en tolkning av formålet med vernet. Forholdet mellom vern og kraftutbygging: I forhold til diskusjonen om det er vern eller utbygging som er formålet med planen, finner vi grunn til å understreke at Stortingsvedtaket bygger på at Vassdragets forhold til et verneformål, og at man innen vernets formål og avgrensning skal undersøke hvor det kan være mulig å innpasse kraftutbygging. Altså; verneverdier og ivaretakelse av disse har 1 prioritet og avklares først. Deretter kan man finne muligheter for mindre kraftutbygging som ikke er i strid med vernet. Det er synspunkter i prosjektgruppa på at det i formulering av målsetting for planarbeidet, kap 1.1 i forslag til planprogram, skal være Stortingets vedtak som legges til grunn og at fylkestingets vedtak er til orientering. Innspill fra prosjektgruppa og alle uttalelsene til planprogrammet vil bli lagt frem for fylkesrådet i forbindelse med fastsetting av planprogrammet. Det tas sikte på at dette skjer i løpet av mars. Avgrensning av nivå på innhenting av kunnskap og detaljeringsgrad i planen må balanseres da dette er en overordnet plan men denne avgrensningen må også ses i sammenheng med at det er uttrykt at det skal kunne drives lokal og differensiert forvaltning på basis av planen. Det vil bli gjort en overordnet kartlegging av naturtyper i deler av området der dette er mangelfullt Tilrettelegging for lokal og reell medvirkning er viktig for at lokalsamfunn kan få noe tilbake i prosessen. Kunnskapsgrunnlaget som hentes inn i planprosessen må kunne brukes også av kommunene i ettertid. Det ble videre påpekt at det er viktig at kommunene følger opp planprosessen med egen prosess for kommuneplanens arealdel. En viktig suksessfaktor for lokal medvirkning og forankring er disse kommunale planprosessene. Side 3 av 5

4 4.Fremdriftsplan-orientering ved Ellen Schjølberg Det ble gitt en orientering om forslag til detaljert fremdriftsplan som skal være et arbeidsredskap for prosjektgruppa og prosjektet. Den reviderte fremdriftsplanen vedlegges referatet med de endringer som fremkom i møtet. 5.Møteplan-Orientering v/ellen Schjølberg Det ble orientert om de møter som i utgangspunktet ble lagt inn i detaljert fremdriftsplan. Det er ønske om to møter pr. fase, en i start og en i slutten av fasen. Det er kanskje viktigst med hyppige møter i starten. Dette gir mulighet for å samordne og påvirke prosessen. Neste møte avholdes i mai Forslag til møtedato er 3., 7. eller 10 mai. Det er ønskelig med rask tilbakemeldinger på dette. (Marit Tennfjord har i ettertid spilt inn at 11. mai er aktuell) Øvrige aktuelle møtetidspunkt legges inn i fremdriftsplan i forhold til fasene. 6.Orientering om planprosessen så langt v/magnar Bakksjø Oppsummering - Innspill til planen og Uttalelser til planprogrammet Uttalelsene/innspillene kan ses på: Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det er kommet inn 51 innspill/uttalelser til plansaken Innspill til planen Det fokuseres på mulighetene for: Småkraftverkutbygging Nye i sidevassdrag Restaurering av gamle kraftstasjoner, kulturhistorisk verdi?? Nettutbygging Rydding/tynning av skog for Å bevare kulturlandskapet Å få innsyn til elva Grusuttak i elva Nye bruer/adkomst til holmer i elva Jord- og skogbruk må kunne drives som tidligere Skogsbilveger Nydyrking Driftsbygninger Vanningsanlegg Tilrettelegging for reiseliv og fisketurisme Jernbanen er en barriere Parkeringsplasser Stier Gapahuker Camping Utnytting av mineraler langs vassdraget Elveforbygging Tiltakene blir registrert og tatt med i prosessen Side 4 av 5

5 Uttaleleser til planprogrammet Det fokuseres på: En tydelig målsetting i planprogrammet Det må være en målsetting i planprogrammet om å legge til rette for kraftproduksjon og annen næringsvirksomhet som ikke er i strid med verneverdiene. Det vises til stortingsvedtaket som innebærer at det skal lages en plan for vannkraftutbygging i nedbørsfeltet Småkraftanlegg Snu fokus for å se på mulighetene for å utvikle gode prosjekter som ikke er i konflikt med vernet. NVEs landsdekkende kartlegging av energipotensialet gir en svært grov oversikt over mulighetene, er ikke godt nok kunnskapsgrunnlag for de vurderingene som bør gjøres i Vefsnas nedbørfelt. Organisering Verneinteressene ønsker å delta i prosjektgruppa, viser til at NHO og LO har fått plass Det ønske opprettet en egen faggruppe næring ved siden av faggruppe miljø og faggruppe samfunn Det er ønske om at næringsinteressene og verneinteressene skal inviteres til å delta i faggruppe samfunn 7.orientering om næringsutviklingsspørsmål v/ellen Schjølberg Regionalpark: For å komme i gang med utvikling av bl. Vefsna som lakseelv og reisemål har det vært introdusert å vurdere Regionalpark som utviklingsstrategi for kommuner og lokalt næringsliv. Kommuner og lokalt næringsliv ha tro på dette og kan være villige til å utvikle seg i en felles prosess med forankring nedenfra og opp skal regionalpark ha noe for seg. Kommunal og regionaldepartementet setter i 2012 i gang et verdiskapingsprogram for Norske parker og her kan det være en mulighet for å delta. Mer informasjon om regionalparker og lokalparker vedlegges i eget notat. Kommunene tar informasjonen til orientering. Mulighetseminar reiseliv/turisme/laksedestination 29. mars Fylkeskommunen inviterer til et mulighetsseminar i Mosjøen rundt noen av mulighetene i Vefsna med tanke på en friskmeldt elv. Foreløpig informasjon om tid og sted vil gå ut ganske snart og arbeid med programmet er igang. Målgruppe for seminaret er kommunene, fagpersoner inne reiseliv og lakseforvaltning, nåværende og potensielle næringsaktører i reiseliv, grunneiere og andre interesserte. Målet med seminaret er å inspirere til lokal og regional innsats for utvikling av elvas fremtidige potensiale, bidra til kunnskap om pågående prosesser og oppgaver som ligger i å utvikle området med elva som utgangspunkt. Arbeid med andre muligheter som kraft, jord og skogbruk, og andre naturressurser vil bli tatt opp i en annen sammenheng. 8.Eventuelt Ellen Schjølberg Side 5 av 5