Agronomen. Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend Desember Foto: B-klassen på kvardagsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Agronomen. Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend Desember 2014. Foto: B-klassen på kvardagsliv"

Transkript

1 Agronomen Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend Desember 2014 Foto: B-klassen på kvardagsliv

2 KULTURLANDSKAPET OG UNGE BØNDER Ole Gjermund Digernes ble kåret som årets vinner av Kulturland skapsprisen for sin ekstraordinære innsats for kulturlandskapet på kystgarden Digernes på Stord og på Otterøya i Bømlafjorden. Dette var 19 gangen at Kulturlandskapsprisen i Hordaland ble overrekt til en bonde som tar vare på og utvikler de kulturhistoriske og biologiske verdiene som en finner i jordbrukets kulturlandskap. Dette viser at pleie av kultur landskapet langs kysten har stor betydning for samfunnet som helhet! Ole Gjermund konkurrerte i år mot 11 andre kandidater fra kystkommunene i Hordaland, og blir også Hordaland sin kandidat til den nasjonale Kultur land skapsprisen i Hardangerkonferansen 2014 ble arrangert i november på Brakanes Hotell i Ulvik. Konferansen hadde fokus på næringsstrategier, regionsutvikling og samferdsel. En av postene på programmet fra næringslivet var blant annet hvordan fremtiden blir for landbruket i Hardanger. Hardanger er inne i ei optimistisk tid med bedre kommunikasjoner, ny industrisatsing og økning i folketallet, men også innenfor gårdsturisme og landbruket generelt råder optimismen. Unge bønder er et viktig satsingsområde for yrket vårt og bondelaget arrangerer derfor kurs for de hvert år. Det kan blant annet være kurs i eierskifte av både eiendom og bedrift, driftsutvikling og bedriftsrådgivning. Det er også viktig at de unge vert invitert inn i bøndenes fellesskap for å bli en viktig ressurs innenfor helt nødvendig landbruksinformasjon til landets befolkning og ikke minst organisasjonsarbeid. Ungdommen er yrkets fremtid! Styret har allerede begynt å tenke litt på neste års Agronomstevne ved å finne frem klasselister for å kunne begynne å lete etter jubilantenes bosteder. Vi i styret i Agronomlaget ønsker alle en god jul og ett godt nytt år! Jan-Ole Skage JAKTEN PÅ EN FRAMTID All statistikk viser med tydelighet en god sammenheng mellom resultatene på videre - gående skole, og hvordan det går med ungdommen seinere i livet. Dersom de dropper ut, ser vi at de kommer svært dårlig ut på mange statistikker. I den andre enden vet vi at gode resultater og mestring gir et vell av muligheter senere med tanke på studie og yrkesvalg. I videregående skole er det derfor sterkt fokus på at elevene skal gjennomføre og bestå, fordi det er en god investering både for den enkelte og for sam - funnet. Mange lærere og rådgivere jobber godt med dette, men litt for mange ganger opp lever vi at til tross for god innsats, når vi ikke fram. Statistikken viser at over 40% av de som dropper ut, sliter med psykisk helse hos seg selv eller i nær familie. Derfor har Stend og mange andre videregående skoler fått tilgang til skolepsykolog. I disse dager får skolen besøk av mange elever fra ungdomsskoler som ønsker å vite mer om hva vi driver med på Stend, og vi treffer mange ungdommer på messer og skolebesøk. For mange av disse er dette et svært vanskelig valg. De vet at valget er viktig, men de vet ikke hva de skal velge, de vet ikke hva de «vil bli». Utfordringen vår er hvordan vi møter disse ungdommene i vår iver etter å få mange søkere til skolen. Verken idrettsfag eller naturbruk kan lokke med mange konkrete arbeidsplasser etter endt videregående. Det vi kan tilby er skoleår der elevene kan få være i aktivitet og jobbe med interessen sin, om det er hest, fotball eller lignende. Vi ser at dette er positivt for mange. Elevene trives, mange presterer godt faglig, og de utvikler ferdigheter og sosial kompetanse. Gjennom dette ser vi at elevene legger et godt grunnlag for en videre studie- og yrkeskarriere, og at de er konkurransedyktige i jakten på en god framtid og et godt liv. Jeg vil benytte anledningen til å ønske nåværende og tidligere elever en fredfull jul der en skal slippe «å jakte» på verken det ene eller det andre, men der en kan få være seg selv sammen med dem en er glad i. Rektor Magnus Vaktskjold Redaksjonen Stend vidare gåande skule, 5244 FANA Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold Mobil: / epost: Design og utforming: Grieg Medialog AS, 2 AGRONOMEN DESEMBER 2014

3 HESTESPALTEN I disse travle småkaketider passer det med litt om mye i stedet for mye om lite: AV: ANNE KRISTIN MILDE Foring: Betfiber og betfor som er biprodukter fra sukkerroeproduksjonen er kommet sterkt inn på hestens foringsmeny. Etter utvinning av sukker fra roene sitter man igjen med en rest som er nesten helt sukkerfri og av dette lages: BETFIBER som er fibermasse malt sammen med litt soyaolje og litt salt og deretter pelletert. Betfiber har en energimengde nesten tilsvarende kraftfor og en meget god vannbindingsevne (5-7 ganger egen vekt). Betfiber er velegnet til hester som er følsomme for stivelse og sukker, hester utsatte for forfangenhet, kolikk, magesår, stoffskiftesykdom som EMS og PPID og krysslammlese. BETFÔR produseres av samme grunnmasse som betfiber, men tilsettes 35% melasse og pelleteres ikke. Betfor er søtt og smakelig for hesten og egner seg som energidrikk og som «pick-me-up» etter en hard økt/konkurranse for å fylle i glykogenreservene Både BETFIBER og BETFÔR skal bløtes før bruk pga forstoppelsesfaren ved vannbinding. Unntak er hvis en vil nytte trekkpapireffekten i betfiber til en hest med sprutdiare. Bare høy? Ved Wången Travskola i Sverige i regi av SLU er det gjennom en periode brukt bare høy i foringen av unghest, i dette tilfellet varmblods traver. 16 hestene ble satt inn på Wången som 1,5 åringer og fulgt opp i 2,5 år. De ble hele tiden kontrollert mht helse, tilvekst, trening og prestasjon frem til 3 års alder. Hensikten var å undersøke om KUN grovfor i form av høy er tilstrekkelig til å gi en unghest fullverdig tilvekst og utvikling og å få den til start med tilfredsstillende resultat. Grovforet hadde hele tiden et høyt innhold av energi og protein, (10,5 MJ og minst 63% FRP pr kg TS). Resultatene: Alle 16 hesten klarte et premieløp som 2-åringer og 15 klarte godkjent prøveløp 8 av hestene fikk kortere distansetrening enn normalt, dvs 30% mindre tening. Dette resulterte i noe dårligere kondisjon, men hestene hadde færre treningsavbrudd grunnet skade Bevegelsesavvik/halthet ble målt objektivt med Lameness Locator. Hestene fikk problemer når hurtigkjøring startet våren som 2-åringer, men de hentet seg inn i løpet av noen tid. Hvis det blir kaldt. Teppeproblematikken er i vinden igjen. Kan hesten selv fortelle om den vil ha teppe på og i tilfelle hvilket teppe? En gruppe norske forskere ledet av CM Mejdell lot 23 hester bruke symboler for å kunne si «teppe på» eller «teppe av» eller «ingen endring». I løpet av ca 11 dager, noen hester var tregere enn andre, hadde hestene ved hjelp av godbitbelønning lært hva symbolene betød. Det viste seg at kaldblod oftere valgte å være teppeløse enn varmblod og at dess våtere, kaldere og mer vind det var ute, dess oftere ville hestene ha teppe på. Nedskritting om vinteren. Alle hester må skrittes ned etter trening for å unngå stivhet og muskelsmerte. Ulldekken i form av ryggteppe er en god hjelp for å hindre en for rask nedkjøling. Minst 10 min før treningsøkten starter og under nedskritting inntil pustefrekvensen er normal er teppet vesentlig. Det er også best å ha teppet på hesten, (skifte til et tørt når hesten kommer inn), inntil pelsen er tørr. Tette vinterdekken er ikke bra for en våt hest. Slike dekken slipper ikke fuktigheten godt nok ut og pelsen holder seg våt i lang tid, særlig hvis hesten ikke er klippet. Dette disponerer for forkjølelse og hudproblemer. Vinter og hestehelse. Når temperaturen synker er det noen tips å ta med for å holde hesten frisk: Mer mat. Hesten trenger mer energi for å holde varmen, særlig hester som går lenge ute og hester med lite pels. Mengde grovfor bør økes, ikke kraftfor. Grovfor i magen er en liten «ovn» som hesten bærer med seg og som gir den nødvendige varme. Vann. Hesten foretrekker lunket vann for å drikke nok. Iskaldt vann kan føre til for lite væskeopptak og forstoppelse. Det finnes «vinterbøtter» som holder vannet temperert og disse er svært nyttige. Frisk luft. Hesten skal ut så sant det er praktisk mulig. Selv godt ventilerte staller blir full av diverse forurensinger som disponerer for luftveislidelser. Hud og pels. Hvis hesten står med teppe hele tiden, må huden sjekkes minst en gang i uke for tegn på gnag, irritasjon eller reaksjoner i form av skorper, hevelser eller sårdannelser. Vasking av teppet er også vesentlig for å holde god hygiene Klipping. Hvis man ønsker å ha teppe på hesten hele vinteren, bør hesten klippes. Teppet presser hårene sammen og reduserer derfor isolasjonsevnen i pelsen vesentlig. Dessuten er det større fare for svette og vedvarende fuktighet i en lang pels under et teppe enn om pelsen er kort Atferd. Hesten er et frykt-og-flykt-dyr og vil helst stikke av når den møter noe fremmed og skremmende. Skal man tvinge hesten forbi en «nifs» gjenstand,(1) skal man la hesten langsomt gjøre seg kjent med tingen på egenhånd(2) eller skal man snu og gå hjem(3)? En forskergruppe holder på med dette problemet i Danmark og de foreløpige resultater viser at alternativ 3 ikke er bra, men både 1 og 2 kan virke. Gruppe 1- hestene som ble tvunget inntil den fremmede gjenstanden fik høy puls og pustefrekvens som et resultat av høyt stressnivå, mens gruppe 2- hestene holdt seg roligere. Imidlertid var gruppe 1 langt mer selvsikker på dag to i samme forsøk, mens gruppe 2 stadig var skeptisk. Med andre ord er det mye på dette området vi ennå ikke vet, men å være OBS på hestens fryktreaksjoner vil alltid lønne seg. AGRONOMEN DESEMBER

4 Foto: Arild Skogseth HESTELINJEN RINGER JULEN INN Litt utenfor Bergen, i retning sør, finner man Stend Vidaregående Skule. Nettopp denne skolen har 150 års jubileum i AV: ELISABETH STORETVEDT OG MALIN TØNDER Dette er en liten skole med kun 360 elever, men som har store lærings areal for elevene. Skolehverdagen her er mye annet enn normalen og det å kjøre traktor er ikke uvanlig. Det er stor variasjon av elever på Stend da det er både idrettslinje og naturbrukslinjer. Det er full aktivitet ved ridehallen på Stend. Elevene er i gang med å klargjøre ridehallen for juleshow. Det er en koselig stemning som møter oss, og elevene sprer mye latter og glede. Hestejentene smiler fra øre til øre mens de nynner på julemusikken som går over høyttalerne. Det er elevene i Vg2 på hestelinjen som er i full gang med å dekorere ridehallen med julelys, granbar og andre kulisser til det årlige showet. Julestemningen sniker seg på selv om vi bare er i november. Når vi går innover i ridehallen, treffer vi Frida Reikvam som er i gang med å sette opp julelys. Hun forteller oss at mesteparten av undervisningstiden nå før jul går til forberedelser av årets juleshow. «Juleshowet er en fin måte å lære på. Vi har et konkret mål å jobbe mot og alle er veldig gira på å få juleshowet best mulig. Det er mye jobbing, men vi har det veldig moro under forberedelsene» sier hun muntert. «Hvordan er skolehverdagen deres ellers da?» Spør vi. «Skoledagen vår er veldig variert. Noen dager har vi vanlig allmennfag, mens andre dager har vi mer praktisk undervisning som ridning og stell av hest. Vi kjører også traktor, snekrer og driver med vedlikehold av stallen.» Frida forteller oss også at de har fokus på forskjellige temaer innen hest og temaene blir jobbet med periodevis. I 2006 startet det hele. Det var heste - læreren Siri Brodal som kom på ideen om å ha et lite juleshow kun på gøy. Siri Brodal er utdannet som rideinstruktør på Starum Hestesenter og har tatt peda gogikk på Høy - skolen i Bergen. «Det lå aldri i tankene at det skulle bli så stort som det blitt nå» sier Siri med et smil om munnen. Juleshowet begynte som en opptreden for foreldre og det var ingen sammenheng mellom inn - slagene. Nå derimot har juleshowet en tyde lig rød tråd gjennom hele program - met og det har gått fra å være en opp - treden til å bli en forestilling. Brodal startet som hestefaglærer på Stend Vidaregående Skule for 8 år siden. Mye har forandret seg siden den gang. «Alt var mye mindre! Nå har vi to staller, klasserom og salmakerbod ved stall - området og jeg har fått flere kollegaer!» Siri forteller videre. «Når jeg startet som lærer var det kun jeg som underviste i hestefag. Arne Johannesen og Robert Dalland var mine eneste kollegaer, men de underviste i stalldrift og salmaking. Nå er vi seks lærere som underviser i hestefag.» Stend er en skole utenom det vanlige. Skolen kan tilby linjer som idrettsfag, friluftsliv, hestelinje, anleggsgartner, dyre fag og naturbruk. I 1866 var det første skoleåret og skolen kunne kun tilby agronom linje. På den tid var fler - tallet gutter på Stend, men i dag er det flertall av jenter. Ridehallen er fylt opp med elever fra Vg2 hestelinjen. I klassen er det kun jenter og hallen fylles med latter og sang. Elevene vet også hvor mye hardt arbeid de har for - an seg. Juleshowet er blitt en tradisjon og klassen vil gjøre best mulig for å fortsette å imponere publikum. En ting er sikkert, hestelinjen har noe å være stolt over! Stend har 150 års jubileum i 2016 Første juleshowet på Stend var i 2006 Første skoleår var i 1866, og Stends første rektor var Georg Aleksander Wilson. Første lærer på hestelinjen var Rigmor Solheim Foto: Tilia Langleite Foto: Arild Skogseth 4 AGRONOMEN DESEMBER 2014

5 Fra blomster og trær TIL GRØNNSAKER OG BÆR AV: HANNE TRETTSVEEN OG MARITA NETELAND I det du svinger inn mot Stend, er du omringet av frodig landskap. Alt fra åker til plommetrær. Gårdsbutikken på Stend ligger til høyre for gårdsplassen, hvor elever oppholder seg under praktisk undervisning. I det du går inn i gårdsbutikken og gartneriet får du en smak av lokale norske råvarer med et rikelig utvalg selvdyrkede blomster. Mandag 10:00-15:00 Tirsdag 10:00-15:00 Onsdag 10:00-15:00 Torsdag 10:00-19:00 Fredag 10:00-19:00 Lørdag 10:00-15:00 Telefon: Adresse: Fanaveien 249, Bergen Hordaland Fra skole til gartnerarbeid For å jobbe på gårdsbutikken og gartneriet må man ha egenskaper og interesser innenfor området og gjerne gartnerutdanning, eller erfaring fra skolen på Stend. I det vi går inn i gårdsbutikken kjenner vi varmen fra driv - huset og den gode atmosfæren. Vi blir møtt av hyggelig ansatt, Olaf Heggdal, som villig forteller om bedriften. Heggdal er fulltidsansatt i gartneriet og butikken, han har jobbet her siden høsten 1994, altså hele 20 år, og trives med det. Det er flere ansatte, både fulltid og deltid som hjelper til i bedriften, forteller Olaf Heggdal. I gårdsbutikken/gartneriet finner man et variert utvalg av varer, blant annet grønnsaker, frukt, kjøtt, søtsaker, og blomster. Utvalget av varer kommer an på sesong og årstid. Heggdal forteller at i juletiden er julestjerner(blomsten) noe de produserer og selger mye av. Arbeidet de gjør i gartneriet er derfor også sesongbestemt, såing, gjøre klart for produksjon, utplanting, lage blomsterdekorasjoner, vanning er noen eksempler. Mens vi står der midt i butikken forteller Heggdal om produktene de selger. Han peker mot grønnsakene og forklarer at de får mange grønnsaker fra bønder på Voss, men at de selv også produserer poteter, ulike salater, kål og så videre som de har i butikken. Som vi ser, selger de også nedfryst kjøtt, men Heggdal sier at ved spesielle ønsker kan det bestilles kalkun eller lignede, så lenge de har tilgang på det ønskede produktet. Gartnerikonseptet: Både butikken og gartneriet blir driftet av ansatte, som ikke jobber som lærere ved Stend Videregående Skule. De har som sagt ansvaret for bedriften, men er underlagt skolen. Elever som går på Stend Naturbruk har undervisningsopplegg i gartneriet, som er en del av pensum. Med egen erfaring som tidligere naturbrukselev, får man opplæring og arbeidsoppgaver innenfor blomster, steinlegging, kranslaging av pil og beskjæring av busker med mer. Når vi går inn i gartneriet kjenner vi duften av blomster og varmen av lampene som skaper koselig og stemningsfull atmosfære; akkurat som vi kjente da vi gikk inn der for første gang som vg1 elever på Stend. Drivhuset var fullt av jule stjerner, slik som nå, når det er juletider, og det er sesong for dette. Som en del av tunet gir Gartneriet og Gårdsbutikken en mulighet for flere til og se Stend og området rundt skolen. Det er hyggelig og kunne kjøpe gode råvarer i koselig butikk, litt utenom det vanlige. Den perfekte lørdagstur for en familie. Faste og kjære kunder Kundene som kommer til gårdsbutikken er forskjellige. Det kommer barnefamilier, eldre mennesker, foreldre til elever som både er faste kunder og «forbipasserende kunder». Heggdal forteller at de har noen ukentlige kunder, men også kunder som kommer igjen for faste høytider. Nye og forbipasserende kunder er hjertelig velkommen, legger Heggdal til og smiler. Stend ble i 1861 kjøpt av Hordaland fylke, med formål om å bruke eiendommen til jordbruksskole. De har i års jubileum. Gården er en av de største jordbrukseiendommene i fylket. AGRONOMEN DESEMBER

6 Vivian og Radoctro i aksjon! (arkivfoto) Snart klar for trening! det store spranget TEKST OG FOTO: THEA SØRENSEN BERNLØV OG SOPHIE EMILIE SUNDT ÂMotivasjon, dedikasjon og viljeê sier lærer og trener Morten Holm når han skal forklare hva som skal til for å klare seg i idretten sprangridning. En hestejentes drøm Vi spaserer inn på gårdsplassen midt mellom den røde stallen og det store ridehuset. Den intense lukten av hest treffer oss idet vi går inn i stallen for å møte Vivian Tveite som vi er så heldig å få lov til å intervjue. Hun er allerede i gang med å gjøre klar den flotte, store hesten hennes Radoctro til trening. Vi merker fort at stallen er et godt og trygt sted å være. Den gode og lune atmosfæren er ikke til å unngå å legge merke til. Hva går toppidrett sprang ut på og hvorfor valgte du akkurat dette faget? Toppidrett sprang er et valgfag med fem timer i uken. Vi har to treninger på hest og en basistrening med idrettsklassene hver uke. Treningene med hest foregår etter skoletid med vår trener Morten Holm. Vi reiser også mye på stevner og konkurranser, sier Vivian mens hun kjærlig koster over hesten en siste gang. Videre forteller hun at hun valgte faget fordi hun alltid hatt interesse for hest. Hun kjøpte seg en spranghest med potensiale og fikk behov for en trener med god oppfølging. Derfor var toppidrett et godt tilbud for meg! Sier hun smilende. Vivian forteller at man møter på utfordringer hver eneste dag når man driver på med hest. Man må lære seg nye teknikker, endre systemet sitt og finne ut hvordan man skal bli bedre til å ri. Å ta vare på hestens helse er det viktigste for oss hestejenter, og dette kan raskt bli en utfordring når ikke alle fasiliteter er på topp, legger hun til. Radoctro skraper med hoven i gulvet og viser tegn til at hun er utålmodig. Vivian legger på salen og det er ikke lenge til de skal ut å trene nå. Har toppidrett sprangridning hatt betydning for hva du kommer til å velge senere i livet? Det vil tiden vise, jeg har i hvert fall utviklet meg mye som rytter og person takket være de gode trenerne våre og god oppfølging! Akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke har lyst til å verken selge hesten eller slutte å ri, så ett år etter videregående har jeg veldig lyst til å lære mer, ri og konkurrere. Ekvipasjen er klar for trening så vi takker for intervjuet før vi beveger oss videre inn i ridehallen. En treners innblikk Innenfor de fire veggene i ridehuset står Morten Holm klar for å planlegge dagens økt. Mens han venter på at elevene skal varme opp, setter vi oss sammen med ham på tribunen. Ridehallen er allerede prydet med pynt til årets juleshow. Det er kaldt og det ryker fra både menneskers og hesters nesebor. Morten smiler og er klar for en spørrerunde. Hvordan synes du det er å være trener og hvilken erfaring har du selv? For meg er det en lidenskap å holde på med hest, men også mentalt krevende. Jeg synes det er kjekt å arbeide med unge som har god innstilling og ønsker å bli bedre. Som trener er det viktig å ha god utvikling og fremgang hos elevene. Det har absolutt ingenting med nivået å gjøre så lenge de er motivert for å lære! I tillegg synes jeg det er veldig kjekt, sier Morten og ler. Morten forteller videre at å undervise i dag ikke er det samme som for år siden. Før var det et yrke, men i dag må man være mer psykolog. Selv er han ut- 6 AGRONOMEN DESEMBER 2014

7 dannet trener som er et 3 års fag før man må ta eksamen. Består man denne, kan man videreutdanne seg til berider, men det valgte han selv å ikke gjøre. I klassen var det 2/30 som bestod og jeg var en av dem! Hva ser du hos en god rytter? Man må ønske å lære og ha en vilje til å stå på. Man må ha den riktige følelsen og god balanse for å kunne forstå seg på riding. Sprangridning er vanskelig fordi man må kunne tåle det psykiske. Man må ikke være redd og raske reaksjoner er viktig! Motivasjon, dedikasjon og vilje er det viktigste for å kunne bli en god rytter og det er også dette jeg stiller som krav hos mine elever. Har man dette er det et godt utgangspunkt for å ha potensiale innenfor sporten. Har du sett utvikling i elevene du har på toppidrett? Ja, i de fleste elevene! Sporten går likevel langsomt og man kan ikke garantere suksess hos noen. Flere av mine elever har vært uheldige med skadete hester der det har vært behov for hvile eller utski ning av hest. Likevel synes jeg de fleste har blitt flinkere ridemessig siden de startet på toppidrett. Tilslutt legger Morten til at i hans yngre dager pleide han å ri mye og se mye på andre. Han satt selv fra morgen til kveld og så på at andre red på stevner eller i oppvarmingsbanen. Dette var noe han selv lærte mye av. Gjennom sprangmiljøet har han fått mye erfaring av å snakke med forskjellige mennesker. Han liker å være mye ute og ikke sitte innendørs. Jeg kunne aldri tenkt meg å bytte ut dette yrket! Avslutter treneren før han går ned i ridebanen der Vivian og de andre jentene er klar for trening. Kulden biter i kroppen og vi kjenner at det er på tide å komme seg innendørs. Ikke bare riding På klasserommet har vi avtale med Anniken Gjærum som er lærer for toppidrett hest. Hun er ansvarlig for basistreningen og teoridelen innenfor faget. Hun er imøtekommende når vi ankommer det lyse klasserommet. Vi setter oss ned i hver vår komfortable stol, hvor vi er klar for en fin samtale. Er det en spesiell grunn for at du fikk ansvaret for toppidrett hest? Jeg er den som har hatt ansvaret for hestejentene siden toppidrett hest startet opp. Selv har jeg hatt egen hest og tidligere ridd, noe som gjorde det naturlig å velge meg. I tillegg til dette har jeg god kompetanse innenfor trening og idrett. Hva syns du om opplegget til toppidrett hest og hvilke utvikling har du sett på elevene? Anniken forteller det samme som Morten. Hun sier at det er en motivert gjeng, men Lærer Morten Holm at enkelte er mer strukturerte enn andre. Tilbudet er godt tilrettelagt for dem som ønsker å bli god innenfor idretten sin. Hun har definitivt sett stor utvikling fra toppidrett 1 til de som går siste året der de har lært riktige teknikker og funksjoner innenfor trening. Hva gjør de i basisen og er det gode treningsmuligheter på Stend? I basisen utvikler vi fysikken hos elevene og jobber rettet mot idretten den enkelte holder på med. Innenfor riding jobber vi mye med mage, rygg, bein og skuldre for å bedre rytterens egenskaper. Her blir det lagt stor vekt på å styrke ferdighets utviklingen og ha forståelse for treningsplanlegging og ikke minst å være selvstendig, sier Anniken alvorlig. Etter det Anniken forteller er det ingen tvil om at det er mange og varierte treningsforhold. Nært skolen finner vi Bjarghallen som brukes mye i forbindelse Lærer Anniken Gjærum med basistrening og idrettsfaget. Hordnesskogen er også viktig da denne blir brukt mye til utholdenhet. Det siste året har skolen investert i Stend Fitness som er ett treningsrom som består av forskjellige apparater, manualer, møller, sykler, romaskiner og slynger. Her får elevene fri tilgang som kan benyttes også utenfor skoletid. All trening som blir lært på skolen er skadeforebyggende og prestasjonsutvikling er viktig. Vi sier takk for oss og Anniken som er kledd i treningstøy og en knæsj jakke forbereder seg på en treningsøkt på Stend Fitness. Jeg kan ikke bare presse elever, ler Anniken fornøyd før hun går videre. I Bergen er Stend den eneste skolen som har toppidrett hest som tilbud og det er ingen tvil om at dette er en stor mulighet for elever som ønsker å satse på sprangridning eller eventuelt andre ridegrener. Stend vidaregåande skule ble grunnlagt i 1866 Skolen har 150 års jubileum i 2016 Skolen har studieretninger som naturbruk, idrettsfag, påbygg og tilrettelagt opplæring. Toppidrett hest ble introdusert som valgfag i 2011 Stend Fitness ble åpnet i 2014 AGRONOMEN DESEMBER

8 Blåøyde gutter, bokstavelig talt, er poppis hos spanske frøkner. Laboratorium på skolen i Granollers. Ivrige studenter! Sykkeltur i nydelig solskinn stopp i Parc Ciutadella ett av Gaudis mange verk. God mat og godt selskap lunsj på Barceloneta. 8 AGRONOMEN DESEMBER 2014

9 Fra Park Guell. Spanskklassene i AV: ELIN, HELDIG SPANSKLÆRER I uke 42, 2014, ble studieturen til Spania og Barcelona, endelig en realitet. 45 glade VG2- elever og lærere fra idrettslinjen, dro mandag ettermiddag - fra blest og regn i Bergen, til milde, seinsommertemperaturer i Spanias nest største by og hovedstaden i den autonome provinsen, Catalunia; Barcelona. Vel fremme på hostellet midt på en av byens paradegater: Passeo ( på catalansk, Passeig), de Gracia, ble det sein middag på spansk vis, på en restaurant like ved. Allerede her viste elevene at de både behersket å bestille mat på spansk, betale og være høflige, men også at de var inkluderende og blide og sånn fortsatte det hele uken! Vi hadde lagt opp til et tredelt program, fordelt på like mange dager og grupper. Alle gruppene var etter tur på løpetur og treningsøkt på stranden, museumsbesøk til Casa Battlo, der mye av Gaudi sin kunst er samlet, og på guidet sykkeltur rundt i Barcelona. Vi spiste lunsj i respektive grupper og middag alle felles, på kveldstid. Tirsdag ettermiddag dro vi i samlet flokk til det som Gaudi ville skjenke byen som et sted for rekreasjon og refleksjon: Parc Guell, nord i byen. Parken ligger på en høyde med nydelig utsikt over Barcelona og er et flott utgangspunkt for å orientere seg og å få et overblikk over Barcelona. Seinere den kvelden hadde vi felles middag og flere av elevene var riktig så alternative i menyvalg og spiste en spansk spesialitet: conejo con ajo kanin med hvitløk. Det var seine kvelder og stort sett tidlig opp alle dager. Om alle sov de obligatoriske syv timer natt, vites ikke. Litt tassing og knis seine nattetimer og tidlige morgener, avkrefter vel dette. Likevel, god stemning og folk på plass til avtalte tider og steder! En av dagene var satt av til skolebesøk i Granollers, en by med seksti tusen innbyggere, en liten togtur fra Barcelona. Skolen tilsvarer noenlunde en videregående skole i vårt system, men med en noe annerledes alderssammensetning og fagstruktur. Her var elever i hovedsak i alderen De fleste av disse innenfor et mer yrkesrelatert studieforløp med tilbud innen alt fra kjemi og helsefag til elektro og mekanikk. Elevene fikk være med i klassene og ble svært godt mottatt. De ble også vist rundt på skolen og fikk mulighet for å praktisere egne spanskkunnskaper samtidig som de fikk et lite innblikk i en spansk skolehverdag. I kantinen var det salg av diverse, bl. a. bocadillos baguetter, pizza, drikke og mer. Rimelig og godt! Vi lærere ble tatt med på en grundig omvisning på skolen og fikk anledning til å prate og utveksle erfaringer og tanker med spanske kollegaer. Veldig inspirerende! Vi hadde med lokale spesialiteter fra gårdsbutikken på Stend; ramsløk, krydder og honning og gavene ble satt pris på! Turen til Barcelona ble avsluttet med soling og bading og lek og moro på Barceloneta en av byens strender. Vi dro seint fredag kveld hjem til høst og regn og hverdager i Bergen. Mange minner og erfaringer rikere. Vi husker mangelen på air condition på rommene, vi ler av de vittige kommentarene til Ole Martin og av Peter som «trynte ' an» på sykkelen. Vi husker jentene som shoppet til de svettet. Vi husker synet av mektige La Sagrada Familia, da vi løp tidlig, tidlig morgentur i demringen og smaken av nypresset juice og varme croissanter etter det. Vi sender snapper til jentene og guttene vi møtte på skolen og vi mimrer om varme dager, trange gater og mektige bygg. Vi glemmer aldri SF sin danseoppvisning på Flamencoshowet og vi kommer alltid til å huske denne turen og at vi var der sammen med hver - andre og at vi hadde det kjekt! Vi lærere takker for en flott tur og håper og tror at spanskklassene fikk litt følelse med det genuint spanske; landet, folkene, maten, kulturen og stemningen, lukter og lyder! Jenter som har shoppet leeeeenge. AGRONOMEN DESEMBER

10 GARNFISKE I FANAFJORDEN AV: SVEIN VIGGO JACOBSEN B-klassen på kvardagsliv fisker med garn i Fanafjorden. Der finner et stort og spennende artsmangfold. Det meste brukes i fiskesuppen de planlegger, men makrellen og silda, den skal røykes. Fanafjorden Fanafjorden ligger blikkstille i det vi går ned mot naustet. Vi har kommet til slutten av november og vinteren lar fortsatt vente på seg. I dag er det Caroline og Annas tur til å trekke garnene etter at de var med å sette dem ut dagen før. Caroline håper at vi skal få en brugde i garnet mens Anna er fornøyd med torsk. Ifølge wikipedia så var det i tidligere tider et rikt torskefiske om vinteren i Fanafjorden. En ting er i hvert fall sikkert; fjorden har et utrolig spennende artsmangfold. Artsmangfold Forrige uke var det guttene som hadde garnfiske på timeplanen, da dro de opp både lyr, sei, hestemakrell, krabbe, flyndre, berggylt, hummer (den fikk leve videre), havabbor og blåstål/ rødnebb. Sistnevnte var spesielt interessant ettersom den er en hermafroditt. Det betyr at den har evnen til å skifte kjønn. Hver blåstål har et harem av rødnebb, hvis den dør vil den primære hunnen forvandles til blåstål og overta haremet. Garnene trekkes I dag er det Caroline som fører båten utover mot Stendaholmen hvor garnene er satt. Første garn er festet i en furugrein som henger utover berget. Når tauet er løsnet så er det bare å overlate trekkingen til Anna. Vi imponeres over teknikken hennes, det ser ut som hun ikke har gjort annet. På en-to-tre er garnet i båten, men uten Caroline fører båten. de store overraskelsene. Da er garn nummer to desto mer innbringende, her får vi både sild, sei, makrell og lyr. Dette er godt nytt ettersom vi har invitert andre etasje i den nye kvardagslivs bygningen på asiatisk fiskesuppe. Når vi utfyller hverandre Mens Anna er godt til både å trekke og greie garn så besitter Caroline en imponerende kunnskap om de ulike fiskeslag. Med et raskt blikk gjenkjenner hun både blåstål og hvitting (fiskeslag undertegnende aldri har sett før). Dette er viktig kunnskap å besitte når vi i neste steg skal gå i gang med å lage mat av fangsten. Heldigvis kan vi spise det meste av fisken vi tar opp av sjøen, og det som ikke egner seg som matfisk lager vi kraft av. Vi har derfor et lite lager av fiskekraft i frysen fra forrige ukes fangst. Videreforedling Det er viktig å utnytte alt det vi tar opp fra havet. Derfor har Evy og Michael tatt på seg oppdraget med å flekke og salte silden og makrellen. Evy er en ressurs når det kommer til tradisjonelle foredlings og preparerings metoder, og hun deler gjerne sin kunnskap med oss andre. Planen er å røyke fisken, slik lærer vi om hvordan man konserverte maten før fryserens tid. Men først er det fiskesuppe og månedsavslutning. Når fiskekraften og filetene er laget til på forhånd går det raskt å lage suppe til femten stykker. På en time har vi tryllet fram en velsmakende suppe som faller i smak i de fleste ganer. Anna trekker garnet Asiatisk Fiskesuppe Ingredienser 1 kg. Hvit fisk 2 bokser kokosmelk 1, 5 l. fiskekraft 3 gulrøtter i staver 1 Squash i terninger x1 ss gurkemeie 2 ss rød currpasta 2 sitron 1 grønn chili 3 fedd hvitløk 2 cm ingefær Frisk korriander Salt/pepper Evt. Maisenna til gjevning Framgangsmåte Stek alle grønnsakene lett i olje. Rør inn currypasta. Tilsett kokosmelk, fiskekraft, fiskesaus, sitron og gurkemeie. La koke noen minutter. Du kan eventuelt ta i litt maisenna hvis du vil ha en tykkere konsistens. Ta i fisken til slutt og la den trekke i 3 5 minutter. Server med friskhakket koriander. Michael haler ombord en blåstål

11 Røkt pinnebrød Vi på Kvardagsliv elsker å komme oss ut Vi vil tenne bål og grille pinnebrød! Det er fredag, vi går til skolens gapahuk Øyne svir i røyk fra bålets glød Noen fryser og vil inn Noen spiser brødet til en annen Du kan gjerne få min pinn Au, jeg brant meg oppi ganen! Marius sin rullestol står fast i grusen Hvor er hjelpekorpsets innsatsleder? Der kom Alfonso. Det gjorde susen Natur og friluft; selve livets gleder! Det er et styr, men vi elsker utflukt Vi vandrer med freidig mot Hår og klær, det stinker bållukt Vårt sinn er lett, om slapp vår AGRONOMEN DESEMBER

12 KATEDRALEN SKREVET AV: HEINE BRINGE Fra tidlig i middelalderen står katedralarkitekturen som eksempel på fremragende byggekunst. Navnet kommer av at det ved et bispesetes hovedkirke skulle finnes en bestemt stol (lat. cathedra) for biskopen; en kirke med en slik stol ble kalt ecclesia cathedralis. Fra venstre: Sondre Nygaard, Mathias Sæle, Kaw Kaw Nyunt, Sandor Guttormsen. På Stend finnes verken biskop eller en bestemt stol, men bygget som nå er reist på tomten mellom smådyravdeling og fjøs har likevel fått tilnavnet «Katedralen». Om det er fremragende byggekunst skal være usagt da lite er i vater og ikke en planke er lik, som de involverte elever og lærere. Prosjektet ble påbegynt for to år siden, det var i utgangspunktet behov for et bygg som kunne huse besøkende barnehager og klasser, der de kunne sitte under tak og spise sin matpakke. Vi så og for oss et bygg for alle skolens elever, med fint uteområde, benker, og lett tilgang for Kvardagslivs rullestoler. Da gruppen Sosial Grunnkompetanse ble startet for ca. to år siden, trengte vi et prosjekt som gikk over tid, som gav utfordringer, med en praktisk tilnærming til fag. Katedralen ble vår.. katedral. Arbeidet har vært interessant, reisverket ble bygget på treverkstedet høsten og vinteren 2012/13. På avstand kan det se ut som et tradisjonelt grindverksbygg, men er, med godvilje, en svært perifer fetter. Felles er at tilpasninger og rammen er satt sammen innomhus, for så bli merket, tatt fra hverandre og satt opp på tomten. Dette har gjort at vi på sure høstdager og i bitende kulde har kunnet stå inne og arbeidet likevel har gått fremover. Behandling av trevirket, i første rekke taket, blir i gammel trebåttradisjon, med en blanding av linolje, tjære og terpentin. Veggene beiset gardsrød, som bygningene rundt. Materialer er tatt ut fra egen skog og tilpasset på sagbruket, under kyndig veiledning av Stig Rismo. Det finnes så mye godt og variert trevirke på Stend, her ligger det mange muligheter til produksjon av materialer i alle tresorter. Til grind verksbygg, båtbygging og utemøbler i dimensjoner en ønsker. En plan for området ble tegnet sammen med Sveinung Berland, lærer for anleggsgartnerne, noe som også var grunntanken, et samarbeidsprosjekt der flere avdelinger ble trukket inn. Viktig å bruke den gode og brede kompetansen som finnes på bruket, flere lærere og elever har på denne måten fått et eieforhold til huset. Gulv og uteområde blir i disse dager steinsatt med brostein og skifer. En grue til bålbrenning blir murt opp på utsiden, samt det blir laget benker og bord av ymse slag. Gartneri & Håndverk skal bidra med planter og blomster. AGRONOMEN BEHELD NAMNET SITT Styret i agronomlaget har lufta tanken om korvidt bladet Agronomen burde skifta namn no når bladet òg skal fungera for dei som er elevar på skulen i dag, og skulen no er ein vidaregåande skule med fokus på mykje anna i tillegg til naturbruk. Verken laget sine medlemmer, skulen, eller årsmøtet i agronomlaget har flagga synspunkt på dette, så difor vil vårt vetle blad framleis bli heitande Agronomen. Marit Sæbø. 12 AGRONOMEN DESEMBER 2014

13 SKULEBYGNINGAR OPPVARMA MED SKOGSFLIS AV: ERLING KJOSÅS I ÂJordblandekjellarenÊ i gartneriet er det satt inn ny fyrkjel biokjel basert på skogsflis til erstatning for dei gamle oljebaserte fyrkjelane oppe i skulebygningen og nede i gartneriet. Den nye biokjelen vart satt i drift 26. november og etter eit par dager med innkjøring er den frå 1. desember i stabil drift. Sidan tidleg vår har skuletunet vore prega av grøftegraving på kryss og tvers. Varmerøyr har blitt sveisa saman og lagt nedi grøftane og etterkvart har grøftene blitt lukka att utover hausten. Med utgangspunkt i «Jordblandekjellaren», har det blitt lagt ned ei grein med varmerøyr opp til jenteinternatet og ei grein med røyr over fjøsplassen og opp til gutteinternatet og nedatt til verkstaden (primærsløyfa). Inne i desse bygningane er dei nye varmerøyra integrert med eksisterande opplegg (sekundær-sløyfer) for vassbåren varmetransport og varmt forbruksvatn. Varmvatnet går såleis i separate sløyfer med varmeoverføring mellom sløyfene via varmevekslarar. Primærsløyfa går såleis frå biokjelen og innom varmevakslarar i gartneriet, jenteinternatet, skulebygningen og verkstaden. Biokjelen er finsk Säätøtuli med effekt på 500 kw. Ovnen er den minste i serien av store ovnar frå denne fabrikken. Forbrenningstemperaturen i ovnen er på om lag 650 grader. Det er forbrenning av tregass (mykje CH4 - metan) som gir denne høge temperaturen, og som henter ut og brenn så stor del av karbonet i flisa. Prinsippet er mykje det samme som i vedgeneratorar som vart nytta på bilar i åra. Desse gjekk og på tregass, og begrepet «å gje gass» i samband med bilkjøring, kjem frå denne teknologien og har ingenting med dagens køyretøy å gjere (burde sagt «gje diesel» eller «gje bensin»). Biokjelen vår krev tørr skogsflis, dvs flis med opptil 30 % vatn, men er garantert for flis med opptil 45 % vatn. Andre biokjelar er bygd for rå flis, dvs flis med over 50 % vatn. Flisa vert levert av entrepenør frå Nordhordland. Flisa vert produsert av sliptømmer bruk av skurtømmer er ikkje tillatt. Greiner og anna avfall vert førebels ikkje nytta i Norge, men i Sverige vert slikt virke komprimert i baller og flisa opp. Alle treslag både lauv og bartre kan nyttast til flis, og det er i praksis liten forskjell på brennverdi. Mest nytta er gran. Tømmeret er tørrast om vinteren, så ved felling om vinteren, god austavind og lagring i tømmerlunner, har tømmeret nådd 70% tørrstoff i løpet av 2-3 månader og er klar for oppflising ved hjelp av flishogger. Elles reknar ein ei tørketid på kring 4 månader. Poenget er altså at trevirket må tørkast ned til 30 % vatn som tømmer og deretter flisast opp. Flisa kan deretter lagrast ute under åpen himmel utan at den vert våt att (berre dei ytterste om lag 5 cm i flisdungen tek opp fuktigheit). Andre biokjelar går på trepellets eller trebriketter, altså på virke som er foredla med betydleg innsats av energi både i foredlingsprosessen og i transporten frå skogen og inn til fabrikken og utatt til kunden. Dette er klart fordyrande tiltak og medfører mindre nettoenergi att til oppvarming i siste ledd. Som utgangspunkt for energiverdiar før flisa går inn i ovnen, kan vi nytte føljande: 1 kg tørr ved har eit energi-innhald på 4,4 kw 1 m3 tømmer veg pålag 500 kg og inneheld såleis pålag 2200 kw 1 m3 flis inneheld pålag 750 kw (1 m3 tømmer utgjer 2,7 m3 flis, verknadsgraden er satt til vel 90%) Vår ovn har % verknadsgrad som ny. Når ovnen går for fullt og yt 500 kw, vil det derfor gå med 0,66 m3 flis i timen (15 m3 i døgnet) Flis-siloen vår tek 100 m3 og er berekna etterfylling ei gong i veka ved full fyring, og elles 2-3 gonger i månaden. Uttak av forbruksvatn er ein betydleg del i rekneskapen, og dette skjer berre på dagtid. Derfor ikkje full fyring gjennom heile døgnet. Årforbruket av tømmer er berekna til m3 som gir opptil 2,2 mill kwh eller 2,2 GWh m3 flis etterlet seg kun 1,5 m3 oske. Det meste på nærvarmeanlegget er automatisert. Biokjelen vert styrt av temperaturdifferansen (delta T) mellom innkomande vatn og krav til utgåande vatn (80 grader). Er differansen liten gir ovnen «lite gass», og «meir gass» når forbruket ute og dermed temperaturfallet er større. Kameraer i flissiloen fortel leverandøren av flis når det må etterfyllast, Kameraer retta mot skorsteinen fortel service- leverandøren om evt feil i forbrenninga i ovnen (farge på røyken som elles berre skal vere vassdamp). Ryfylke Bioenergi AS eig og drifter biokjelen, Hordaland fylkeskommune kjøper ferdig kwh. Prisen pr kwh er bygd opp av ein årleg fast pris uansett forbruk, og ein forbrukspris. Flisa vert levert av skogsentrepenør Olav Kolås på Radøy. Som back-up er det satt inn ein gass-kjel med gasstanker nedgravd nedanfor gartneriet.

14 IDRETTSFAG PÅ TRENINGSLEIR Idrettslinjen var på den årlige trenings leiren for vg1 og vg2 i Strandebarm 8. oktober Det var 110 elever og 7 lærere tilstede alle 3 dagene og gjennomførte 3-4 økter hver dag med svømming, fotball, basistrening, utholdenhet og diverse restitusjonsøkter. God stemning og flotte forhold for trening. Rune Lindgren

15 KAMPEN OM NILEN AV: HALDOR EIDSNES Alle politikarar synest å like å fortelja bøndene korleis dei skal bli meir ÂrobusteÊ. Me kjøpte difor 3 kyr hjå ein nabo, desse var trivelege, men leit ikkje på at dei fekk nok drikke. Straks dei hadde ete silo eller gras, sprang dei bort til drikkekaret på 70 liter og tømde det, godt hjelpt av eit par andre. Det gjekk timen før alle som no stilte seg i kø fekk nok. Det var berre éin ting å gjera, hiva vasslangen opp i karet i 7 8 minutter. Totalt drakk dei no 250 liter, kanskje 300 liter. Dette 3 gonger dagleg, altså eit avheft på 25 minutter. Så tenkte me å montere eitt kar til. Det viste seg då at kyrne no drakk 100 liter meir. altså 2 3 minutter meir dagleg avheft. Dette til opplysning for den nye landbruksministeren. Problemet kunne sjølvsagt løysast ved å stå opp halv 5 istaden for 6, og fore før mjølking. Sameeins om kvelden. Kutte ut Dagsnytt atten og fore istaden. Det blir diverre ikkje gjort, kjære fru Listhaug. Dette minner om eit større fjøs i 1970-åra. Ein skulle no nyta all framgangen med insemineringa, men kyrene berre drakk og drakk heile dagen. Mjølka ikkje meir enn før, bortsett frå ei som sto i lågaste enden. Ho auka med 2000 liter. Til slutt kom røyrleggjaren til gards. Han slo fast at 1/2" røra var mest attrusta. Etter å ha bytt ut røra, drakk kyrene sjeldnare, men kanskje meir likevel, for mjølka auka radikalt. «Kor mykje?» spurde me kontrollassistenten. «Har ikkje lov å fortelje slikt», var svaret, men han la til med eit flir at auken i mjelkemengda på garden var like stor aleine som om ein tok 200 liter frå kvar einaste kyr i bygda.. Vatnet er viktig, og det går mykje av det.

16 LANGVARIG VIND FRA ØST HAR FØRT TIL MYE BRUNSVIDD BARSKOG PÅ VESTLANDET AV: MERETE LARSMON, FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE & JAN-OLE SKAGE, SKOG OG LANDSKAP Langvarig vind fra øst, kombinert med mye nedbør, en mildværsperiode midt i vinterkvilen og lav luftfuktighet, har ÂstressetÊ barskogen sist vinter (2013/2014) og baret er blitt kraftig brunsvidd. Årets vinter var ekstremt hard med barskogen, både store tre som små! Hvem husker ikke de dramatiske TV-bildene fra brannen i Lærdal og skog- og lyngbrannene, blant annet fra Flatanger i vinter? Sterk vind, ingen nedbør og snøbart er absolutt ingen god kombinasjon for bartrær! Kraftig brunsvidd granskog på Nærheim i Suldal. Fotograf: Jan-Ole Skage, Skog og landskap. Brun granskog på Bontveit i Bergen. Fotograf: Jan-Ole Skage, Skog og landskap. Fra påsketider strømmet meldingene inn fra bekymrete skogeiere og fra friluftsfolk om at skogen var brunsvidd i baret og at småplantene hadde tørket helt ut. Verst rammet var områder som hadde stått eksponert mot nord og spesielt ille for dem som vendte mot øst. Mest overrasket er vi over at furua også var skadd, men også lyng og einer er kraftig brunsvidd i underskogen. Vind er ikke noe nytt, så hvorfor skade akkurat i år? Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i lag med seniorforsker Halvor Solheim fra Norsk institutt for skog og landskap studert skader og data fra Meteorologisk institutt (eklima), og vi mener det er ei lang rekke av værfenomen som til sammen har stresset trærne. Først hadde vi to unormalt kalde vintrer med solid tele i etterkant av orkanen Dagmar. I tillegg var innvintringen høsten 2013 langt fra ideell for flerårige tre som trenger klare dager og kalde netter omkring månedsskiftet august/september for å «trigge» herdingen mot vinteren. Disse var fraværende, og det regnet de to neste månedene. Desember startet med kulde og snø for så å bli unormalt mild med 8 10 grader om dagen. Dette kan være nok til å vekke litt liv i nåler og skudd da det varte omtrent en måned. Det var heller ikke tele i jorda i lavlandet. I midten av januar slo været om igjen. En nærmest kontinuerlig og sterk vind fra øst, nord-øst og sør-øst kombinert med frosttemperatur, lav luftfuktighet og ingen nedbør, tørket effektivt ut barmassen på nåletrærne. Uten påfyll 16 AGRONOMEN DESEMBER 2014

17 Brun granskog med grønn sitkagran bakenfor i Bjørndalen utenfor Bergen. Fotograf: Jan-Ole Skage, Skog og landskap av vann gjennom rotsystemet, ble resultatet en alvorlig tørkestress. Vi husker vel alle skog- og lyngbrannene i januar og også det fine «påskeværet» lenge før påsken kom. Så kom solen sterkere og sterkere mot påsken og svir de vassløse nålene. Den viktigste faktoren har trolig vært den konstant uttørkende vinden fra øst. Hvor vinden hovedsakelig har kommet fra har nok kanskje variert litt, men sterkest har skaden vært mot hovedvindretningen. Furua har også skader, men i betydelig mindre omfang enn grana. Ikke overraskende står sitkagrana grønn og frodig de fleste steder, da den har en fantastisk vitalitet og overlevelsesevne her på kysten hos oss! Befaringer og meldinger tyder på at det er lisidene i Sogn, Sunnfjord og i Hardanger som er hardest skadet i våre to fylker. De aller verste skadene registrerte vi i Ortnevik på Høyangers sørside, ved Bulken på Voss og i Bjørndalen i Bergen. Skade på småplanter er mer spredd over begge fylkene. I nyplantingene, da særlig høstplantingen 2013, har vi registrert opptil 100% tørkeskade. En gang på åttitallet så vi noe liknende, men da i mye mindre omfang. Derfor blir behovet for gjenplanting og suppleringsplanting stort. Trær som er sterkt svekket kan bli angrepet av barkbiller eller honningsopp. I områder hvor stor granbarkbille fins må en vurdere tiltak straks. Man bør helst ikke bare vente og se hva som skjer i løpet av sommeren og høsten. Hverken naturskadeerstatning eller vanlig skogskadeforsikring dekker dette fenomenet. Tidligere Statens landbruksforvaltning, nåværende Landbruksdirektoratet, har bedt om mest mulig eksakte tall på skadene fra forvaltingen. Kommunene ble også blitt bedt om å registrere etter beste evne. Skogeiere har imidlertid også vært flinke til å melde ifra om skade. Så gjenstår det å håpe at Landbruksdirektoratet finner å kunne gi noe økonomisk kompensasjon for kortsiktige og uventede vinterskader også i skogen. I hvilken grad trærne har klart å restituere seg, er vanskelig å si på sikt. Overraskende nok står trær som så helt brune ut i vår, med et grønt skjær av nye nåler nå i sommer. Det vil uansett bli et betydelig tilveksttap da det vil ta lang tid å gjenopprette en rimelig stor nok barmasse. Disse trærne har sannsynligvis nok med å overleve om de får står i fred for nye «stressfenomen» noen år fremover! Svært mye brunsvidde einer i Bjørndalen i Bergen. Fotograf: Jan-Ole Skage, Skog og landskap. AGRONOMEN DESEMBER

18 Arne set nye antikviteter pa plass i fjøsen. Sissel viser dei keramiske fo rbryene. Sissel i bringebærfeltet. I tunet. La ve og fjøs samanbygd med va ningshuset. Arne fjerner gamle greiner i bringebæra. Ba sane sta r som dei alltid har gjort Lemtrappo i va ningshuset. Høgt elska og ivaretatt. Mjelkerommet har fa t nytt innhald. Møterom pa løelemmen.

19 GARDSBESØK PÅ OTTOGÅRDEN, UNNELAND I ARNA HJÅ ARNE UNNELAND OG SISSEL RASDAL AV: MARIT SÆBØ Arne og Sissel framstår som typiske representanter for den generasjonen som vaks opp i Bergen, med slekt Âpå landetê. Begge med bergensdialekt og eit langt yrkesliv som spesiallærarar. No er dei begge pensjonistar, men om dei nokon gang får tid til å sitja i godstolen er eg meir i tvil om. Det var onkelen til Arne som hadde slektsgarden på Unneland. Då onkelen døydde, bestemte Arne og Sissel seg for å ta over garden. Betre eigarar kunne ikkje garden fått. Det var uendeleg mykje å ta tak i, og dei brukte åtte år på å få husa på stell, men så er det blitt både ein pryd og ein fryd for langt fleire enn familien sjølv. Han Otto, som garden har namnet etter, er ikkje ein forfader av Arne, men har namnet etter Otto Ocken som eigde unnelandsgardane på talet. Men nok om det. Eg vil heller konsentrera meg om garden slik han framstår i dag. Husa på garden er samanbygde. Våningshus, låve og fjøs heng saman i eit kring 45 meter langt bygg. Slike er det ikkje mange att av i våre dagar, men enkelte stadar var det ikkje så uvanleg før i tida. Arne og Sissel overtok i 2002, og det er vel knapt mogeleg å sjå for seg alt arbeidet dei i åra etter har lagt ned for å få anlegget i ei slik stand det framstår i dag. Dei har tatt vare på alt det gamle som var råd å ta vare på, både av bygningar og inventar, og tilbakeført til original stand der det var mogeleg. Men dette vil eg koma tilbake til litt seinare. Først vil eg skriva bittelitt om sjølve gardsdrifta. Noko stordrift er det ikkje. Av husdyr har dei 8 vinterfora sauer av rasen farga spælsau. Disse har dei i «samdrift» med ein nabo som òg slår bøen. Eg kan ikkje skriva bakkane, for innmarka bortom tunet er så panneflat som det er mogeleg å tenka seg. Garden er på rundt 300 mål. Rundt 40 mål innmark og resten skog og utmark. Skogen og utmarka i rimeleg bratt terreng. Sauene har dei sjølvsagt for å halda beita i hevd. Men utover dette så har Arne og Sissel satsa på bringebærdyrking, og har foreløbig eit halvt mål bringebær av sorten Glen Ample. Eg kan ikkje akkurat kallast fruktdyrkar, sjølv om me faktisk har eit par bringebærbuskar heime i hagen, og eg har alltid tenkt at bringebær er bringebær, uansett kva namn dei elles måtte ha. Men så feil kan ein altså ta. Glen Ample likna ikkje på noko slag bringebær eg har sett før i alle fall. Den dagen eg var på vitjing, midt i august, var sesongen nettopp avslutta. Sissel og Arne arbeidde i bringbærfeltet med fjerning av dei gamle buskene som hadde bore frukt i år. Endåtil EG hugsar frå timane i hage bruk at bringebæra er toårige, og at ein fjerner dei greinene som har bore frukt, og såleis rydder betre plass for dei som skal bera frukt neste år. Greinene som vart fjerna denne dagen, hadde framleis eit og anna bær som underteikna nytta høvet til å smaka på. Dette medførte at eg sjølvsagt måtte ha nokre korger med meg heim òg. Det fine med Glen Ample, i tillegg til at det er STORE bær, er at dei saftar seg ikkje om ein frys dei og så tar dei oppatt med tanke på dessert seinare. Dei held på formen og safta som om dei skulle vera ferske. Det er ein stor fordel, i det minste om ein velgjer å servera dei som dessert. Samanraste bær som flyt i saft minner ikkje så mykje om slik ein helst hadde sett det for seg. Eg lærte mykje om bringebærdyrking der ute i bærhagen denne dagen. Sissel og Arne hadde fått og fekk mykje hjelp og kunnskap frå fagetatane innafor fruktdyrking, og lærte òg mykje ved å reisa rundt til andre dyrkarar. Dei trivdes med bringebæra sine, og hadde i år fått rundt 2000 Ottogården.

20 Båsskiljene er dei originale. Vakrare vert det ikkje. korger med bær. Eine barnebarnet hadde i denne samanhengen gjort ein strålande innsats gjennom sesongen, og sto aleine for omtrent ein tredel av antal plukka korger. Tilbake til bygningene. Våningshuset er vakkert. Gamle veggar, dører, og ikkje minst den gamle lemtrappo var teke vare på og skapte eit triveleg inntrykk. Lemtrappo ville sikkert av mange blitt sett på som noko gammalt rukkel ein berre måtte få vekk, men han framsto som eit smykke der han svinga seg frå kjøkenet og opp på lemmen. Ein får ikkje slikt for pengar. Men det som underteikna er aller mest begeistra for, er fjøsen og løo. Ikkje minst den gamle fjøsen. Den var frykteleg moderne dengang han var innreia tidleg på talet. Midtstilt fôrgang med dør direkte inn frå løo, keramiske bryer nedstøpt i golvet, støpt golv med gjødselrenner, fronten i båsane i treverk med brett ein kunne skyva for opningen når det ikkje var fôring på gang. Og båsskiljer i heile skiferplater slik det var mange plassar den gangen. Skiferplatene sto ikkje på sin plass då Arne og Sissel tok over, men dei hadde funne dei alle på forskjellige plassar rundt på garden, og montert dei tilbake på plass. Og her, i den gamle fjøsen, autentisk slik han var då han var ny, her har Arne og Sissel brukt- og antikvitetsbutikk! Det er ein heilt fantastisk plass! Alle båsane fyllt med antikvitetar og bestemor sine skattar. Likeeins langs veggane og i det vetle mjølkerommet. Eg har nesten ikkje ord for kva for eit fantastisk triveleg miljø dei har fått ut av det, og kva for ein fantastisk gjenbruk det er av ein gamal flor. Butikken har ikkje faste opningstider. Ein må faktisk følgja med på Facebooksio til Ottogarden om ein vil koma og handla. Og det er det tydelegvis mange som gjer. Det har vore fullt hus begge dei gangane eg har vore der i opningstida. Eine sonen er då med og har hovedansvaret for å pakka inn og ta imot betaling, og det er både travelt og hyggjeleg der borte i fjøskroken medan folk står langs båsrekkja og venter med «skattane» dei har sikra seg. Men det stoppar ikkje der! Løo er gjort om til feststover, med møbler delvis av arvegods frå deira eigne familier, og delvis frå slikt som er innkjøpt gjennom åra. Eit nytt møterom, men også dette med gamle møbler, er kome opp på lemmen over fjøsen. Alt dette til privat bruk og større familiesamkomer, men òg til utleige til ulike lag. Eg vart dessutan imponert over låvebrua som på vanleg vis gjekk tvers gjennom løo inne. Denne var no bygd om og hengsla, slik at han kunne liggja flatt som før, men om ein ville bruka begge romma på kvar side, så kunne låvebrua/golvet rett og slett brettast opp, slik at ein fritt kunne gå frå eine delen av låven til den andre, om der no eksempelvis var så stort arrangement at begge delane var i bruk. Før eg visste kva for ein stad dette var, har eg fleire ganger stått borti vegen og beundra dette vakre gamle gårdsanlegget. No har eg fått høve til å koma inn, og eg er meir forelska enn nokon gang. Anbefales! Tusen takk Arne og Sissel for at me alle kan koma i tunet på opnings - dagane og få oppleva denne fantastiske plassen! Eg kjem sjølvsagt att! Frå løo. Legg merke til køyrebrua som kan brettast opp. 20 AGRONOMEN DESEMBER 2014

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Månedsplan for Haukene november 2013

Månedsplan for Haukene november 2013 Månedsplan for Haukene november 2013 Tema: Fellesskap Mål: Styrke barnets/ gruppens sosiale og personlig intelligens. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 36 1. Uke nr 37 4. Dans Uke nr 38 11. Filisofiske

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 Foreldreforeningen har siden 1993

Detaljer

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK.

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK. PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2016. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår! Vi håper dere alle har hatt en nydelig sommer og kost dere med ferie og herlige barn. På Sølje ble vi

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Det har vore eit flott halvår på raud gruppe. I gruppa har me 13 born, 10 jenter og 3 gutar, ein pedagog og ein assistent. Me har hatt tre studentar denne hausten.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Månedsbrev april 2015

Månedsbrev april 2015 Månedsbrev april 2015 MARS 2015 Mars har gitt oss nokon solfylte og varme dagar, der me har fått kjenne på våren. Spørsmålet om å gå med jakke og sko kom ganske fort. Uteleiken fekk eit vårpreg over seg,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke

oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke oppskrifter kornartane Baketips Forkortingar dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskei ms = matskei stk

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Nyhetsbrev for mai Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og teks

Nyhetsbrev for mai Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og teks Nyhetsbrev for mai Nyhetsbrevene kommer hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. «Kom mai du skjønne milde» synger vi på Sofienberghjemmet,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

INFORMASJON om førestellinga:

INFORMASJON om førestellinga: BREIDABLIKK KULTURBARNEHAGE Juni/juli 2015 ************************************************************************************************************ Tema juni: Førestillinga Månadens song: Alle songane

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Vi har valgt å vurdere spontan lek med vann, hvor barna tok initiativ, og vannlek hvor vi voksne hadde tilrettelagt.

Vi har valgt å vurdere spontan lek med vann, hvor barna tok initiativ, og vannlek hvor vi voksne hadde tilrettelagt. I januar og februar har vi hatt vann som prosjektarbeid. Bakgrunnen for dette valget var de observasjonene vi har gjort av hvordan vann fasinerer barna uansett alder. I løpet av dagen finner vi ofte barna

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Månedsbrev for juni-bjørka

Månedsbrev for juni-bjørka Månedsbrev for juni-bjørka Tiden går framover i stor fart, mai er over og sommeren er i ferd med å melde sin ankomst. Mai begynte med noen kjølige dager med mye regn og dårlig vær. Men barna jublet hver

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar 07.15 Ankomst Gi barnet ein god start på dagen Skape gjensidig kontakt mellom bhg og foreldre. Vise merksemd og annerkjenne barnet 08.00 Frokost Ete seg mett

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Siste rapport fra Bremen, uke 3.

Siste rapport fra Bremen, uke 3. Siste rapport fra Bremen, uke 3. Vi har gått inn i vår siste uke her i Bremen, mange av oss synes det skal bli godt å komme hjem til kjente trakter, men alle kommer nok til å savne det å være utplassert

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v N f g i p l y ø U m s t æ r e h J k LESEKORT 2 sa Vi ål du ør våt dyr syl klo båt lys tak Hest føle

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Onsdag 10.september, sette nettverksgruppa for læring og mestring i Helse Vest, kursen mot Danmark. Me møttes frå nord til sør i Helse Vest på flyplassen

Detaljer

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich oppskrifter frå jord til bord Innhald baketips Ostesmørbrød Arme riddarar AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortingar dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskei ms = matskei pk = pakke

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014 Gullstjerna Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014 Mars har gitt oss varmere vær og vi har kost oss og «kjent på våren». Barna har oppdaget uteområdet på nytt, snøen er borte og det er lettere å

Detaljer

Line sier at det er lurt å ha fiskene ved brettet slik at de ikke blir borte. Da snur jentene mot meg og Andrine sier: «Vi skal koke fisken»

Line sier at det er lurt å ha fiskene ved brettet slik at de ikke blir borte. Da snur jentene mot meg og Andrine sier: «Vi skal koke fisken» Marsnytt på Månen. Ruben Tobias leker i kjøkkenkroken da pappaen hans kommer for å hente. «Spise is», sier Ruben Tobias og på den måten spør han om pappa vi ha. «Kan jeg få?» spør pappa. Ruben Tobias bøyer

Detaljer

På Løveklippen sier vi Namastè til hverandre når vi møtes om morgenen. Det betyr hei på Nepalsk. Vi er godt i gang med årets Forut barneaksjon.

På Løveklippen sier vi Namastè til hverandre når vi møtes om morgenen. Det betyr hei på Nepalsk. Vi er godt i gang med årets Forut barneaksjon. På Løveklippen sier vi Namastè til hverandre når vi møtes om morgenen. Det betyr hei på Nepalsk. Vi er godt i gang med årets Forut barneaksjon. I årsplanen vår står det: «Gjennom FORUT barneaksjon får

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

PERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen

PERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen Hva er SFO SFO er et omsorgs- og fritidstilbud til barn fra 1. 4. klasse. Åpningstiden er fra 07.00 og frem til skolestart og fra skoleslutt og frem til kl. 17.00. I skolens ferier er maksimal åpningstid

Detaljer

OK, seier Hilde og låser.

OK, seier Hilde og låser. 4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen.

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen. BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen. Ein vaksen møter barn og foreldre. Personalet opprettar kontakt med barnet. Utveksling av

Detaljer