Vekstfaktorer. 1 Klimatiske vekstfaktorer. 1.1 Temperatur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vekstfaktorer. 1 Klimatiske vekstfaktorer. 1.1 Temperatur"

Transkript

1 Vekstfaktorer De faktorene som former levevilkårene for trærne kalles vekstfaktorer Vekstfaktorene virker sammen og kan påvirke hverandre. En plante må ha et minimum av hver vekstfaktor for å kunne leve. Dersom styrken til en vekstfaktor øker, vil treets vekst også øke. Veksten vil fortsette å tilta til vekstfaktoren har nådd sitt optimum for den aktuelle arten. Dersom styrken på vekstfaktoren fortsetter å øke etter å ha nådd sitt optimumsnivå, vil veksten avta og for mye av en vekstfaktor kan drepe planten. Vi deler vekstfaktorene i to hovedgrupper. Klimatiske vekstfaktorer Edafiske vekstfaktorer (vekstfaktorer som er forbundet med jorda plantene vokser i) 1 Klimatiske vekstfaktorer Klimatiske vekstfaktorer er knyttet til voksestedets klima. Med klima menes værforholdene på voksestedet gjennom et lengre tidsrom. Vi skiller mellom fire ulike klimatiske vekstfaktorer: Temperatur Lys Nedbør Vind/luftfuktighet 1.1 Temperatur Den optimale temperaturen for ulike funksjoner i planter varierer svært mye. Brutto fotosyntese når sitt maksimum ved en mye lavere temperatur enn celleånding, som øker helt opp mot temperaturer som er dødelige for planter. Netto fotosyntese når sitt maksimum ved moderate temperaturer. Dette kan være med på å forklare hvorfor planter som blir flyttet til kjøligere klimaer enn det de er vant til vanligvis viser økt vekst, og planter som flyttes til varmere områder vanligvis vokser saktere enn på sitt opprinnelige voksested. Optimale temperaturer varierer mellom ulike deler av planten. Røttene kan fortsette å vokse ved lavere temperaturer enn skudd og de kan fortsette å vokse om høsten etter at skuddene har avsluttet veksten og blitt inaktive. Om våren kan røttene begynne å vokse mens voksemediet fortsatt er kaldt, men økt lufttemperatur har stimulert skuddvekst. På denne måten unngår trærne i stor grad uttørking om våren, men dersom skuddveksten starter mens voksemediet fortsatt er frosset vil man oppleve sviskader, det vil si uttørking av den nye veksten. Alle treslag har en nedre- og øvre grense for hvilke lufttemperaturer de kan leve under. I tillegg til sommervarmen har lengden på veksttiden stor innvirkning på trærnes vekst. Et mål på teoretisk veksttid for trær som er tilpasset et temperert klima er tiden fra døgnmiddeltemperaturen kommer over 6 grader celsius om våren til den går under 6 grader celsius om høsten. Veksttiden reduseres med økende høyde over havet. Man regner med ca 8 dager kortere veksttid 100 meter stigning på samme breddegrad. Ulike treslag har ulike krav til varme for å kunne vokse optimalt. Generelt sett er optimal temperatur for vekst hos trær i temperert klima fra 15- til 25 grader celsius. Ved planting av nyinnsamlede trær må pottens størrelse tilpasses rotklumpens størrelse og ikke omvendt. Potten bør være akkurat stor nok til at det er plass til rotklumpen. Dersom potten er for stor vil det kunne bli ugunstig mye fuktighet i voksemediet og på grunn av større

2 volum og mer fuktighet vil det ta lenger tid å varme opp jorda og røttene. Et bestemt volum med vann krever fem ganger så mye varmeenergi som tørr mineraljord for å øke temperaturen like mye som mineraljorden. Det samme gjelder for å redusere temperaturen. Fordamping medfører et betydelig varmetap fra pottene dersom det er mye vann i voksemediet. Optimal temperatur for rotvekst er ca grader celsius. Selv om trærne står i skygge etter innsamling vil det være gunstig å få sol på potta for å heve jordtemperaturen. Temperaturrelaterte skader på planter To aspekter ved temperatur er ansvarlig for størstedelen av temperaturrelaterte skader på planter; hurtig endring i temperatur og temperaturer som er uvanlige for årstiden. Uvanlig varme somre og uvanlig kalde vintre kan absolutt gi skader på plantene, men lave temperaturer i vekstsesongen og høye vintertemperaturer er vanligvis mye mer skadelig, spesielt dersom det er kombinert med raske temperatursvingninger. Hvis trær som er inaktive (i vinterdvale) blir nedkjølt sakte, kan de overleve temperaturer som er lavere enn de vi opplever i polare strøk, dersom nedkjølingen går raskt vil disse temperaturene drepe plantene. Frostskader grunnet lave vintertemperaturer på planter som er tilpasset det lokale klimaet er svært uvanlig på de delene av plantene som er over jorden, dersom pottene de står i er plassert på bakken og de blir dekket med løv eller annet isolerende materiale f.eks snø, vil det også være uvanlig med skader på rotsystemene.. Lave temperaturer i vekstsesongen kan derimot ofte gi skader på trærne. Den vanligste skadelige effekten av høy temperatur er tap av fuktighet og økt celleånding som kan føre til tap av biomasse. Levende plantevev tåler som regel temperaturer opp til grader celsius. I stille varmt vær med solskinn kan temperaturen i potta bli høyere enn dette. Plantene kan da ta skade. Særlig utsatt er de for skader i rothalsen. Dette kalles rothalsbrann. Vegetasjonsfri, svart og tørt voksemedium blir varmest, derfor er det viktig å holde jorden i overflaten av pottene fuktig/våt når det er fare for ekstreme temperaturer. Skygging av plantene vil selvsagt også senke temperaturen. Man kan også få varmeskader på barken og tynnbarkede trær er mest utsatt. Man forebygger dette på samme måte som rothalsbrann. Tilpasninger til kulde Trærne reagerer på kortere daglengde ved å avslutte skuddveksten og forberede seg på vinteren. Full dvale blir ofte utløst av den første høstfrosten. Dette medfører en dramatisk økning i kulderesistens hos trærne. En periode med kulde er deretter påkrevd for at trærne kan gjenoppta veksten. En temperatur på ca fem grader celsius er optimalt og kuldegrader er ikke påkrevd for å oppheve dvalen. Temperaturer under null grader celsius og over ti grader celsius vil ikke tilfredsstille kuldekravet. Denne kuldeperioden må pågå over et visst tidsrom som er ulikt for ulike arter, før vekst kan gjenopptas. For de fleste planter i tempererte områder er kuldekravet vanligvis oppfylt i løpet av desember/januar. Daglengden har liten innvirkning på når dvalen opphører og ny vekst starter om våren. Det er økt temperatur som setter i gang veksten. Dersom vi får en mild senvinter/tidlig vår kan plantene begynne å vokse før risikoen for vårfrost er over og kan bli utsatt for frostskader dersom frost inntreffer. 1.2 Lyskrav Lyset er drivkraften for fotosyntesen og er derfor en svært viktig vekstfaktor. Vi skiller mellom direkte og diffust lys. Direkte lys kommer rett fra sola og kommer fra en bestemt kant, mens diffust lys er lys som reflekteres fra skyer, støvpartikler, vegger osv. før det når

3 fram til plantene. Dette lyset kommer fra alle kanter. Plantene kan utnytte både direkte- og diffust lys. Vi kan dele inn trærne i tre grupper etter deres lyskrav. Utvalgte treslag i disse gruppene er vist nedenfor Tabell 1 Lyskrevende Halvskyggetrær Skyggetrær Lerk Ask Gran Bjørk Svartor Bøk Furu Gråor Barlind Osp Lønn Edelgran Eik Alm Lind Lystrærne spretter vanligvis tidligere om våren enn skyggetrærne. Dette gjelder ikke de ringporede lystrærne, for eksempel eik, som har sen lauvsprett. Trærnes lyskrav til reproduksjon (blomstring og frøsetting) er som regel større enn for assimilasjonsprosessen. Når vi snakker om skyggetrær betyr det ikke at disse skyr lyset, men at de kan tåle skygge. De fleste treslag vokser bedre jo mer lys de får. Hos bartrær skiller vi mellom lysnåler og skyggenåler. Hos gran er siste års nåler lysnåler mens de gamle nålene er skyggenåler. Lysnåler assimilerer best i fullt lys, mens skyggenåler assimilerer godt ned til ca 30 % av fullt lys. Trær som har stått i skygge er ikke tilpasset full sol og dersom treet blir flyttet fra skygge til sol må dette skje gradvis for å unngå at nålene/bladene blir svidd. 1.3 Vanning Når det regner blir en del av regnet værende igjen i lauvverket på trærne. Mer på bartrær enn på lauvtrær. Dette kalles intersepsjon. Ved små nedbørsmengder kan over 50 % av nedbøren holdes igjen av kronen og fordampe. Ved større nedbørsmengder vil en større andel nå potta. Dette er viktig i forbindelse med vanning. Selv om det regner er det ikke sikkert at jorden i potta blir våt. Det viser også at det er viktig å vanne selve voksemediet og ikke bare kronen når man vanner. Økt tilgang på næringsstoffer (gjennom gjødsling) reduserer trærnes vannbehov. Når det oppstår skadelig virkning av for mye vann i voksemediet skyldes dette i første rekke at røttene får for liten tilgang på oksygen. Overvanning vil ikke være et problem så lenge voksemediet har god drenering, dette oppnår vi ved å kontrollere partikkelstørrelsenog ved valg av voksemedium (se avsnitt om jordblandinger) Ulike treslag har ulike krav til fuktighet i jorda. Furu, hengebjørk og osp har små krav til fuktighet. Dunbjørk, eik og bøk har middels krav til fuktighet, mens gran, ask, svartor og selje har store krav til fuktighet i jorda. Gråor er meget elastisk i sitt fuktighetskrav og kan vokse både i fuktige og tørre områder. Selv om furu, bjørk og osp har små krav til fuktighet er dette bare minimumskrav, disse treslagene setter også pris på god tilgang til fuktighet. Lite vann i voksemediet kan til en viss grad kompenseres for ved stor luftfuktighet. Dette beror dels på at trærne i beskjeden grad kan ta opp fuktighet gjennom bladene, men mest på at høy luftfuktighet nedsetter trærnes fordamping. Luftfuktigheten økes ved regn, yr, dogg, tåke evt. rim som tiner. Luften kan holde på mer fuktighet jo varmere den er. Skjerming mot vind reduserer fordampingen både fra vekstmediet og fra lauvverket.

4 Dersom det kommer snø som legger seg før jorden har frosset kan voksemediet i pottene være tient gjennom hele vinteren dersom snødekket er stabilt. Dette vil ha betydning for frostømfintlige treslag ved at røttene ikke vil oppleve så lave temperaturer som de ellers ville gjort og derfor ikke trenger annen beskyttelse enn snødekket. (det er imidlertid noe risikabelt å satse på dette og trær som ikke er tilasset det lokale klimaet bør få beskyttelse mot kulda Vind Vindens effekt på fysiologiske effekter Vind har en markert effekt på utvekslingen av gasser mellom planter og atmosfæren. Når blader/nåler blir bøyd som følge av vind, blir luft pumpet ut og inn av bladene gjennom stomata og dette akselererer utvekslingen av oksygen og karbondioksid: Vind reduserer eller stanser den nattlige akkumuleringen av karbondioksid i bladene gjennom celleåndingen og reduserer derfor mengden av fotosyntese tidlig om morgenen. Tap av vann fra blader/nåler øker markant ved økende vind. Vind reduserer tykkelsen påeller fjerner laget av fuktig luft rundt blader/nåler, dette fører til økt diffusjon av vanndamp fra bladene. Vanntapet øker imidlertid ikke lineært med vindens styrke. I starten er det stor økning i fordampingen fra bladene når vindstyrken øker fra vindstille, men det er liten forskjell mellom medium- og sterk vind. Vind kan redusere fotosyntesen i bladene ved å øke fordampingen av vann og ved å fjerne et lag med varm luft rundt planter. Dette kan være fordelaktig for planter i et varmt miljø da det kan forhindre varmeskader i plantene, men ved lave temperaturer kan denne kjølende effekten redusere veksten kraftig hos planter. En studie av temperaturen i nålene hos furu (Pinus sylvestris) i Sverige viste at selv en svak vindstyrke kan ha en vesentlig kjølende effekt. På en solrik dag i april med en lufttemperatur på 1-2 grader celsius og svak vind varierte temperaturen i nålene fra 3-7 grader celsius, temperaturen økte til grader celsius når nålene ble skjermet fra vinden. Denne temperaturforskjellen vil ha stor innvirkning på fotosyntesen og dermed trærnes vekst. Vindens innvirkning på trærnes form og utvikling (morfologi) Vind spiller en viktig rolle i bestemmelsen av trærnes fenotypiske utseende. Når trær er utsatt for konstant vind vil mange arter utvikle voksemønstre som avviker fra artens typiske form. Trær som vokser under slike forhold blir ofte mye mindre enn normalt fordi cellene får for lite vann til å utvikle seg til full størrelse og fordi tørkestress kan begrense celleåndingen. Den kjølende effekten av vinden har også innvirkning på dvergveksten av mange planter i vindutsatte strøk ved å redusere vekstraten og ved å drepe skudd og knopper. Konstant sterk vind resulterer i redusert blad/nålestørrelse og redusert skuddlengde. Konstant vind over ca 70 km/t resulterer i kraftig vekstreduksjon og etter hvert vil plantene dø. Denne type dvergvekst som følge av sterk vind er et vanlig fenomen i alpine strøk, men vind alene er ikke den eneste faktoren som resulterer i denne dvergveksten i alpine strøk. Effekter av vind på trærnes vekst kommer noen ganger av materialer som vinden bringer med seg og ikke fra vinden i seg selv. I vindutsatte områder nær kysten hvor vinden bringer med seg salt eller sand kan blader/nåler og skudd som er utsatt for vinden bli drept. Sand som føres med vinden kan for eksempel fjerne all bark fra deler av trær som vokser i områder med sterk vind og mye sand. Vind som fører med seg iskrystaller kan drepe alt av bar og skudd på trær i et smalt bånd rett over den maksimale snødybden på det aktuelle stedet. Skudd og bar som vokser på lesiden av stammen er mindre utsatt, dette fører ofte til at trærne får en slags flaggform med svært lite greiner og bar på den vindutsatte siden av stammen.

5 Sterk og ensidig vedvarende vind kan i stor grad påvirke trærnes vekstform og utvikling. Stammen blir ofte oval med størst diameter i vindretningen og stammene kan bli skjeve og krokete. Frittstående trær som er utsatt for konstant vindpåvirkning blir korte og ofte grove i stammen. Kroneformen påvirkes av både vindretning og vindstyrke. Ulike treslag har noe ulik evne til å motstå vinden. Furu formes ofte sterkt av ensidig vind mens gran har noe større evne til å utvikle sin karakteristiske kjegleformede kronform selv i vindutsatte strøk. Vinden har sterk innvirkning på trærnes høydetilvekst og i vindutsatte strøk vil trærne bli lavere enn ellers. Vi kan og finne flate matter i særlig vindutsatte strøk. Forsøk med frø fra disse trærne viser at avkom som vokser opp under normale vindforhold får artens karakteristiske vokseform. Dette viser at det kun er miljøfaktorer (vind) som skaper de spesielle vokseformene og ikke arvelige faktorer. I fjellskog finner vi imidlertid former av gran og furu med smale kroner, disse er sannsynligvis et resultat av miljøtilpasning til mye vind og store snømengder. Men det kan også være et resultat av at sideskuddene er mer utsatt for frostskader enn toppskuddene og at dette er grunnen til den smale kroneformen. Vinden har også betydning for rotas utvikling. For å motstå trykket fra vinden utvikles derfor rotsystemet i samsvar med både vindens retning og styrke. Rotsystemet vil bli kraftigere på den vindutsatte siden, dette vil gjøre seg utslag i kraftigere rothals og tykkere røtter på denne siden av treet. 2 Edafiske vekstfaktorer Vi skiller mellom tre edafiske vekstfaktorer. Voksemediets sammensetning og struktur Næringsinnhold i voksmediet Mikroorganismer i voksemediet Disse faktorene kan i stor grad kontrolleres av bonsaidyrkeren. 2.1 Jordblandinger Sammensetningen av voksemediet har stor betydning for hvordan trærne vokser. Det er stor forskjell på jorden som er gunstig for et tre i en potte og kan bli vannet og gjødslet regelmessig og et tre som vokser fritt i naturen. Partikkelstørrelsen har stor innvirkning på treets vekstkraft. Små partikler vil holde på mer vann enn store partikler, dette vil føre til redusert gjennomstrømning av luft og vann i pottene. Ulike typer partikler vil holde på vannet i ulik grad, organiske partikler vil holde på mer vann enn uorganiske partikler. Partikler på under 1 millimeter er ikke gunstige i en potte. Det vil være forskjell på den optimale partikkelstørrelsen alt etter størrelsen på potta treet vokser i, klimaet på voksestedet og treslaget det er snakk om. Når man bestemmer hvilken type voksemedie man skal bruke til trærne sine må man ta med i betraktningen hvor ofte man har tid til å vanne. Dersom man har f.eks en krevende jobb og ikke kan vanne så ofte som ønskelig, må man bruke et voksemedium som holder bedre på fuktigheten enn dersom man kan vanne trærne flere ganger om dagen. Porøsitet er et mål på mengden av porer i voksemediet, eller det volumet av voksemediet som ikke består av faste partikler. Dette er en veldig viktig parameter for voksemediet fordi det

6 påvirker bevegelse av vann og gasser gjennom voksemediet og dette igjen avgjør røttenes og mikroorganismers aktivitet. Porøsiteten i strukturløse voksemedier er mye mindre enn i voksemedier som består av aggregater fordi voksemedier som består av aggregater har mange store porer mellom aggregatene. Total poremengde er imidlertid mindre viktig enn distribusjonen av porer. Hvis alle porene består av store porer mellom aggregatene som i sand eller grus, vil vannet dreneres bort svært raskt og voksemediet vil derfor tørke raskt ut. I motsatt fall, hvis alle porene utgjøres av bitte små mellomrom mellom leirpartikler, blir bevegelsen av vann og gasser svært redusert og planter som vokser i slikt voksemedium vil oppleve dårlig drenering og oksygenmangel. Den ideelle poredistribusjonen vil holde på tilstrekkelig vann samtidig som den tillater tilstrekkelig diffusjon av gasser ut og inn av voksemediet. Totalt porevolum i dårlig strukturert voksemedium kan være så lite som 35 % mens et velstrukturert voksemedium har et porevolum på ca 65 %. Det vil si at 65 % av volumet i voksemediet består av porer og 35 % av volumet består av faste partikler. En partikkel i voksemediet kan inneholde store mengder porer. Partikler av brent leire eller pimpstein inneholder mye porer og er derfor velegnet som voksemedium. Mengden av organisk avfall fra trærne i form av små røtter som felles hvert år er sannsynligvis like stor eller større enn mengden organisk avfall i form av blader/nåler som felles hvert år. Dette tilfører voksemediet en del organisk stoff og bidrar til å opprettholde strukturen i voksemediet ved at de gangene røttene har gravd ut blir åpne rom når røttene råtner. 2.2 Næringsstoffer. Inorganisk kjemi hos planter Det finnes et svært stort antall kjemiske elementer i planter. De fleste av disse finnes i svært små konsentrasjoner. Bare noen få kjemiske elementer finnes i konsentrasjoner større enn en del pr. million av plantens vekt (PPM.). Mange av de kjemiske elementene som finnes i plantene har ingen kjent funksjon i plantenes metabolisme. Andre må være tilstede for at plantene skal kunne vokse og fungere normalt, og er derfor kalt essensielle elementer (næringsstoffer). Hvorvidt et element er essensielt eller ikke kan ikke gjettes ut fra konsentrasjonen i plantene. Enkelte elementer som kun er til stede i noen få PPM. (mikronæringsstoffer) er like essensielle for plantenes vekst som elementer som utgjør flere prosent av plantenes vekt (makroelementer). 16 elementer regnes som essensielle for planters metabolisme. Disse elementene er presentert i tabellen nedenfor Makroelementer Hydrogen (H) Karbon (C) Oksygen (O) Nitrogen (N) Kalium (K) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) Fosfor (P) Svovel (S) Mikroelementer Klor (Cl) Bor (B) Jern (Fe) Mangan (Mn) Sink (Zn) Kopper (Cu) Molybden (Mo)

7 For enkelte planter er kalsium et mikronæringsstoff og ikke et makronæringsstoff. Enkelte planter krever natrium (Na) og Silisium (Si) som makronæringsstoffer. De fleste planter har ingen kjente fysiologiske behov for disse elementene selv om de finnes i alle planter. Selen (Se) er giftig for de fleste planter, men for enkelte arter som har utviklet seg til å vokse i selenrike jordsmonn kan det være et essensielt element. Det relative nivået mellom de ulikenæringsstoffene varierer mellom ulike deler innad i en plante til ulike tider av året, ved ulike aldre og etter den fysiologiske tilstanden til plantene. Opptak av næringsstoffer Ca 90 % av tørrvekten hos planter består av atomer av hydrogen, oksygen, karbon og nitrogen. Dette er de store kjemiske byggesteinene i alle planter. De gjenværende 4 % er delt mellom de andre 12 essensielle elementene og en stor mengde ikke essensielle elementer. Kilden for opptak av de ulike næringsstoffene varierer etter tilgjengeligheten for plantene og ikke etter næringsstoffenes mengde i naturen. Nitrogen finnes for eksempel i store mengder i luften, men er i en form som plantene i svært liten grad er i stand til å nyttiggjøre seg og de må derfor ta opp nitrogen fra ulike nitrogenforbindelser i voksemediet. Opptak av en tilstrekkelig og balansert mengde næringsstoffer fra voksemediet krever en stor ressursbruk fra plantene. En stor andel av plantenes vekst går med til vekst og vedlikehold av røttene. I tillegg til energibruken som går med til rotvekst, bruker de fleste planter en signifikant andel (opptil 15 %) av sin energiproduksjon til å opprettholde en symbiose med ulike sopper (sopprot) som blant annet hjelper til med opptak av næringsstoffer (se eget avsnitt om sopprot). Mangel på næringsstoffer Å definere hva som er en riktig mengde av et næringsstoff er vanskelig. Liten tilgang på et næringsstoff kan kompenseres for ved at planten tar opp mer av andre næringsstoffer. De næringsmessige kravene varierer mellom ulike arter og etter hvilke miljømessige forhold de levr under. Næringsmangel har vanligvis blitt definert empirisk ved å observere vekstresponsen hos planter ved å tilføre mer av det aktuelle næringsstoffet. Næringsmangel er definert som en tilstand hvor en økning av tilgjengeligheten av et næringsstoff resulterer i økt vekst eller økt mulighet for reproduksjon hos en plante. Se fig under

8 Plantenes vekst i % av maks vekst Giftige mengder av næringsstoffer Tilstrekkelig mengde næringsstoffer for optimal vekst Konsentrasjon av næringsstoffer i planter Ettersom tilgjengeligheten av et næringsstoff øker hos en underernært plante, øker veksten raskt, men konsentrasjonen av næringsstoffet i planten vil øke lite på grunn av den økte biomassen i planten som følge av økt vekst. Etter hvert som planten har tatt opp så mye av næringsstoffet at den ikke lenger er underernært eller et annet næringsstoff blir den begrensende faktoren for økt vekst, kan opptaket av næringsstoffet fortsette uten at veksten fortsetter å øke. Når opptaket av et næringsstoff fortsetter på denne måten uten at det medfører økt vekst kalles det luksuskonsum. Dersom vi får et svært høyt opptak av et næringsstoff kan det føre til redusert vekst grunnet for stor konsentrasjon av det aktuelle næringsstoffet i planten. Tap av næringsstoffer fra planter Alle planter mister kontinuerlig næringsstoffer og størstedelen av alt opptak går med til å erstatte disse tapene. Tap av næringsstoffer kan foregå på flere måter, tap som resultat av regn eller vann i jorda som skyller bort næringsstoff fra plantens organer, avløving av planten ved at skadedyr spiser bladene (eller mennesker som fjerner bladene for å øke forgreiningen i bonsaisammenheng). I tillegg fører avløving til tap av hårrøtter og sopprot som ytterligere øker næringstapet. Ved produksjon av frø og pollen taper plantene mye næringsstoffer. Næringsstoffer tapes også som følge av at blader/nåler, hårrøtter, bark og døde greiner felles naturlig, selv om en del av næringsstoffene fraktes bort fra de delene av planten som skal felles. Resirkulering av næringsstoffer innad i planter Planters vekst avhenger ikke bare av næringsopptak gjennom røtter og blader. De er i stand til å dekke noe av behovet for næringsstoffer ved intern redistribuering av næringsstoffer som allerede har blitt tatt opp av planten. Denne interne redistribueringen av næringsstoffer innad i en plante er en viktig mekanisme for at planten skal spare på næringsstoffene. Plantene ville mistet en mye større mengde N, P og K dersom de ikke var i stand til å flytte en stor del av disse næringsstoffene ut av bladene/nålene før disse felles om høsten. I en studie i Finland ble det vist at fire år gamle nåler hos Pinus sylvestris mistet 17 % av vekten, 69 % av nitrogenet, 81 % av fosforet og 80 % av kaliumet før de ble felt. Næringsstoffene ble flyttet ut av nålene og lagret i barken og ny ved på greiner like ved de gamle nålene. Dette viser viktigheten av

9 ikke å fjerne gamle nåler på svake bartrær før nålene blir gule og er i ferd med å falle av treet av seg selv. Flytting av næringsstoffer finner sted også i røttene og i stammen, når yteved omdannes til kjerneved flyttes for eksempel inntil 90 % av fosforet utover i stammen til nyere ved. Hvor mye man bør gjødsle trærne påvirkes av flere faktorer: voksemediets evne til å lagre næring, struktur, vanninnhold, gjennomlufting, varmeforhold, mikroorganismer som bidrar til å frigjøre næring. Uorganisk voksemedium krever mer gjødsel enn organisk voksemedium. Veksle på ulike typer gjødsel. Enkelte organiske pellettyper av gjødsel løses raskt opp i potta og ved lang tids bruk av disse vil det akkumuleres et lag med gjørmeaktige gjødselrester i potta som er stygt å se på og som reduserer luft og vanngjennomgangen i potta. Uorganiske lagtidsvirkende pellettyper løses etter hvert opp fullstendig og vil være et bra alternativ. Flytende gjødsel og gjødsel i pulverform kan selvsagt også brukes. Uorganisk gjødsel er mer lettløslig enn organisk gjødsel og dermed mer hurtigvirkende. For at plantene skal kunne nyttiggjøre seg av næringsstoffene i organisk gjødsel er de avhengige av at mikroorganismer i voksemediet frigjør næringsstoffene i lettløslige former. Dette betyr at planter som står i voksemedier som kun består av uorganiske komponenter som leire, pimpstein, lavastein og lignende ikke vil kunne ta opp næring fra organisk gjødsel effektivt før det har dannet seg en flora og fauna av mikroorganismer i voksemediet. På bakgrunn av dette vil det være gunstig å ha noe organisk materiale i voksemediet for å bedre næringsopptaket for plantene den første tiden etter omplanting eller å bruke uorganisk gjødsel den første tiden etter omplanting. Organisk gjødsel vil ha liten effekt om våren og høsten når temperaturen er lav, fordi organisk gjødsel er avhengig av mikroorganismer til å bryte den ned til lettoppløsligs stoffer og disse er mest aktive i varmt vær og lite aktive i kjølige perioder om våren og høsten. Mangel på ulike næringsstoffer gir seg ulike utslag hos plantene; Magnesiummangel gir en gul til orangerød farge på nålespissene hos bartrær, ved fosformangel blir hele nålen blålig fiolett, Kaliummangel fører til sterk krumming av nålene Treslag som trives med et stort kalkinnhold i jorda er: alm, eik, ask, lønn, bøk og gråor. 2.3 Mikroorganismer i voksemediet I voksemediet finner vi nyttige bakterier og sopper som gjør gjødselen vi tilfører tilgjengelig for plantenes røtter. Det er derfor viktig at vi gir disse gode vekstvilkår for at plantene skal kunne utnytte næringen vi tilfører. Spesielt sopper som lever i symbiose med trærnes røtter er gunstige for å øke treets utnyttelse av den tilgjengelige næringen. Disse kalles Mykorrhiza eller sopprot. Mykorrhiza betyr sopprot og er en symbiose mellom en sopp og en grønn plante. I dette symbioseforholdet tar soppen opp næring og vann fra jorda som også kommer treet til gode. Til gjengjeld får soppen karbonnæring fra treet. Sopper er ikke i stand til å assimilere karbondioksid slik som grønne planter (De har ikke fotosyntese) og må derfor skaffe seg karbonnæring på andre måter. Det er mulig at soppen også kan ta opp og spalte organiske nitrogenforbindelser som trærne ellers ikke kan utnytte. Man regner med at de fleste treslag har denne type symbiose med en eller flere sopparter. Når vi snakker om sopp og planter tenker man ofte på sykdommer. Det er mange typer sopp som ikke danner en symbiose med sin vertsplante, men som er snyltere (parasitter) og dermed tapper vertsplanten for næring. Andre sopper igjen lever i et forhold der soppen har nytte av vertsplanten mens verten ikke har nytte av soppen, men heller ikke tar skade av dens

10 tilstedeværelse, atter andre sopparter er nedbrytere og lever av dødt plantemateriale. I det følgende vil jeg diskutere sopp som danner symbiose med sin vertsplante. For trær som vokser under ideelle vokseforhold er ikke denne dette symbioseforholdet essensielt for treets helse, mens på næringsfattig grunn kan sopprotdannelse nesten være en nødvendighet for at trærne skal kunne leve. Det naturlige spørsmålet blir da om det dyrkningsmediet vi bruker i bonsaipottene gir treet ideelle vokseforhold? Svaret her blir nei. Røtter som er fanget i en bonsaipotte har langt fra optimale vekstforhold og uten konstant tilsyn fra bonsaientusiasten ville ikke treet leve lenge. Røttene blir utsatt for ekstreme temperaturforskjeller og voksemediet tørker ut meget raskt i en liten potte. Voksemediet er ofte i stor grad uorganisk (leire, pimpstein, lavastein, sand) og næringsstoffer forsvinner fort ut av voksemediet ved vanning. Det er nettopp under slike vekstforhold sopprot kan være svært nyttig for treets helse. Det er en vanlig oppfatning av sopprot er svært artspesifikke, dette stemmer ikke. Som regel er soppene lite spesialisert på treslag, selv om enkelte har spesialisert seg på en enkelt eller noen få arter. Fluesopp (Amanita) lever i symbiose med både furu, gran, bjørk og lerk mens lerkesoppen(suillus grevillei) nesten alltid er bundet til lerk. Rødskrubb (Leccinum rufesceus) er knyttet til bjørk og ospeskrubb (Leccinum aurantiacum) til osp. Svart- og gråor har noen knollaktige knuter på røttene. I disse lever en strålesopp (Actinomyces alni) som har evne til å ta opp nitrogen direkte fra luften. Dette kommer oretrærne til gode, de får rik tilgang på nitrogen og kan tillate seg den luksus å kaste bladene om høsten mens de ennå er grønne. Det er ellers vanlig at en del av nitrogenet om høsten flyttes fra bladene inn i veden og lagres der. Dette er med på å skape høstfargene i bladene. Også tindved (Hipporae rhamnoides) og pors (Myrica gale) kan gjennom symbiose nyttiggjøre seg av det frie nitrogenet i lufta. Vi skiller mellom to hovedtyper mycorrhiza. Endotrof mycorrhiza som utvikler seg inne i rotcellevevet og ikke er synlig med det blotte øyet og ektotrof mykorrhiza som legger seg som en hvitaktig kappe omkring røttenes rotspisser og trenger inn mellom cellene. Sopprot øker røttenes effektivitet i forhold til opptak av vann og næringsstoffer i stor grad fordi de øker røttenes vannabsorberende overflate dramatisk. Soppcellevevet (mycelet) består av enorme mengder tynne tråder og overflaten av disse er mange ganger større enn røttenes samlede vannabsorberende overflate. Mycelet vokser også fortere enn røttene og kan fylle potten relativt raskt, på denne måten kan det hjelpe nyinnsamlede trær med lite røtter å komme raskere til hektene etter innsamling. Sopprot har vist seg å redusere trærs mottakelighet for sykdommer ved å redusere stress fra miljøfaktorer som ellers ville svekket treets immunforsvar og gjort det sårbart for insekt- og bakterieangrep. Sopprot kan utnytte næringsstoffer som er lagret inni partikler som er for små til at røttene kan trenge inn i dem og ta opp næringen som er tilgjengelig der, dette fører til et økt opptak av særlig ulike mikronæringsstoffer. Sopprot bidrar også til å vedlikeholde og forbedre strukturen i voksemediet ved å skille ut avfallstoffer som limer sammen de minste partiklene i voksemediet til større stabile partikler. Hvordan får vi sopprot til å vokse i bonsaipottene De fleste trær som vokser i naturen vil allerede ha et symbioseforhold med en eller flere sopparter. Når vi samler inn trærne er det viktig å ikke fjerne all jorden rundt røttene for å

11 bevare mest mulig av sopproten (også for ikke å forstyrre/stresse røttene mer enn nødvendig). Vi trenger altså i de fleste tilfeller ikke å tenke på dette, men i enkelte situasjoner vil trærne ikke ha sopprot fordi de lever under vekstforhold som er ugunstige for soppen. Trær som er innsamlet fra svært våte eller myrlendte områder vil oftest ikke ha sopprot, da soppene ikke trives i disse miljøene. I disse tilfellene bør vi introdusere sopprot fra andre trær av samme art, enten ved å samle inn litt jord rundt stammene på trær som vokser i naturen i områder der vi vet det er sopp og blande dette inn i voksemediet til det nyinnsamlede treet eller ta sopprot fra andre trær av denne arten som vi har i bonsaisamlingen. Delvis komposterte furunåler samlet inn fra naturen har ofte sopprot og er derfor gunstig å blande i voksemediet til trær som ikke har sopprot. Jeg samler inn furunåler fra veikanter på lite brukte veier langs furumoer. I slike områder finner man ofte store mengder delvis nedbrutte furunåler som kan spas opp i en pose og tas med hjem for å brukes i voksemediet når det anses nødvendig. Husk å få grunneiers tillatelse før innsamling. Man kan også samle inn fruktlegemer fra sopper man vet danner sopprot, tørke disse og blande det i voksemediet ved ompotting. På denne måten vil man tilføre store mengder soppsporer som kan spire og danne sopprot. Ved ompotting fjerner vi mye av voksemediet og rotmassen og dermed forsvinner også mye av sopproten. Så lenge treet ikke barrotes fullstendig vil det alltid være noe sopprot igjen i rotballen, sannsynligvis nok til å kolonisere det nye voksemediet relativt raskt, men det skader ikke å være på den sikre siden og blande noe av mycelet fra det gamle voksemediet inn i det nye voksemediet. Man kan også ta noen av de avkappede hårrøttene og dele opp i små biter og blande i det nye voksemediet, da det kan være endotrof sopprot der som ikke er synlig. Dersom det er mistanke om at det kan være en eller annen form for sykdom i den gamle jordblandingen er det bedre å tilføre sopprot/røtter fra et annet tre av samme art som ompottes samtidig. 2.4 Omplanting Når løvtrær som har stått i vekstbed i hagen skal plantes inn i en potte bør det meste av jorden fjernes fra røttene. De aller fleste greinene på disse trærne er kappet av på dette tidspunktet og treet vil derfor ikke ta skade av dette. Jorden i vekstbedet er som regel for finkornet til at den er egnet til pottekultur. På denne måten vil man også kunne inspisere rotsystemet nøye og forbedre dette ved å kappe av røtter som er for tykke eller vokser i en uegnet vinkel ut fra stammen. Dette bør gjøres ved hver ompotting for å stadig forbedre måten røttene sprer seg ut fra rothalsen på og for å danne et grunt rotsystem. Ved hver omplanting av trær som opprinnelig er innsamlet fra naturen, bør en del av jorden fra det opprinnelige voksestedet i naturen fjernes fra rotklumpen da denne jorden ofte er svært finkornet og ikke egnet til pottekultur. På denne måten vil røttene kunne utnytte hele volumet i potta til rotvekst. Se også avsnittet over om sopprot. Man bør imidlertid unngå å kappe av mer røtter enn nødvendig på disse trærne, trærne er ofte gamle og har ikke samme vekstkraft som yngre trær og vil bruke lengre tid på å utvikle nye røtter. Det er bedre å presse røttene inn i potta enn å kappe dem av dersom de er hårrøtter på dem. Gamle tykke rotstubber fra røtter som ble kappet av ved innsamling er ikke med på å forsyne treet med vann og næring og dermed ubrukelige for treet. De tar bare opp plass i potta og bør fjernes for å gi plass til mer voksemedium og nye hårrøtter. Rune Kyrdalen

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da???? Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene.

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene. Boracol Teak Special Unngå sopp og sorte prikker på teakdekket Fjerner effektivt sopp, mugg, grønnalger, jordslag og sorte prikker på teak. For rengjøring, beskyttelse se og vedlikehold av teakdekk, teakmøbler

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra Produktkatalog 5. utgave Når kvalitet teller Kvalitetsprodukter fra Høsting av torv. Nittedal Torvindustri A.S ble etablert i 1948 og har i dag produksjon, lager og administrasjon på Bjørkåsen, 2266 Arneberg.

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Formuleringer, Nasjonalt Folkehelseinstitutt 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - formuleringer Innhold FORMULERINGER AV KJEMISKE BEKJEMPELSESMIDLER... 2 LØSELIG KONSENTRAT/EKTE

Detaljer

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter informerer MIKROBER Dieseldyr Mikroorganismer eller mikrober finnes over alt i miljøet rundt oss, enten som levende organismer eller som sporer. De lever

Detaljer

Litt om skogindustrien

Litt om skogindustrien Kapittel 14 Litt om skogindustrien 14.1 Treet som plante Det er jordbunn, klima og terreng som avgjør om det kan vokse skog på et område. Disse faktorene varierer sterkt alt etter høyden over havet, og

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark VEDLEGG 7 Delrapport: Næringsforsyning i jordblandinger med slam og bark Hans Martin Hanslin 1, Per Anker Pedersen 2 og Arne Sæbø 1, 1 Planteforsk Særheim forskingssenter, 4353 KLEPP ST. 2 Universitet

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

Fargens innvirkning på fotosyntesen

Fargens innvirkning på fotosyntesen Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt

Detaljer

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,

Detaljer

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

UltraShield TM Rengjøringsmanual

UltraShield TM Rengjøringsmanual VIKTIG: FØR DU BEGYNNER Man kan bruke en høytrykkspyler, med en bred vifte dyse, men kun med trykk under 100 bar og med en avstand på 30 cm i fra terrassebordene. Utvis ekstrem forsiktig ved bruk av en

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Ekskursjon ved Rønvikjordene.

Ekskursjon ved Rønvikjordene. Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,

Detaljer

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø. Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø Erik.Joner@bioforsk.no Noen emner Hva «er» jord? Hva slags funksjoner har jord? Hva består jord av? Egenskaper Holde på vann og næring Jordstruktur

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Sammen bygger vi framtiden

Sammen bygger vi framtiden Sammen bygger vi framtiden Canada The United States Mexico Japan Korea China Europe Icynene Inc. World-Wide Sales Oversikt over Icynene Inc. Visjon: ICYNENE er en ledende produsent og markedsfører av sprøyteskumisolering

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Økologisk Planteoppal Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal Gode oppal planter er forutsetningen til gode avlinger med god kvalitet! Dårlige småplanter = aldri bra resultat på felt

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) biologisk gjenoppbygging av vann med effektiv oksygentilførsel BioRecos

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

YourExtreme - Norge 6.0

YourExtreme - Norge 6.0 YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Oslo kommune Renovasjonsetaten

Oslo kommune Renovasjonsetaten Oslo kommune Renovasjonsetaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo v/ Iver Hille Dato: 18.06.2015 Deres referanse: Vår referanse.: Saksbehandler: Nils Siri Arkivkode: 14/00475-4

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Proff Norge/RvR. RvR samling Bergen 18-20. mai 2011

Proff Norge/RvR. RvR samling Bergen 18-20. mai 2011 Proff Norge/RvR RvR samling Bergen 18-20. mai 2011 Proff Norge AS v/jan Terje Moe Samarbeid/RvR /kurs /utstyr Fuktteori Kondens og adsorpsjons avfukter Vannsuger m/lensepumpe Vifter/slanger Annet Kjemi,

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer