Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innemiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innemiljø"

Transkript

1 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innemiljø

2 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innemiljø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2

3 INNHOLD Utfordringer Innemiljørapporten til Magnus Berge, Judith Thomsen) (2012) Positive erfaringer med passivhus Risikable områder og høyere forventninger Komforthusene i Vejle Oxtorget Modellhuset og simuleringer Overtemperatur Fuktsikring Luftlekkasjer og fukt Uttørking og omfordeling av byggfukt i tak Termisk oppdrift og luftlekkasjer Faren for muggvekst Konstruksjonens tykkelse og uttørking Byggfukt og konstruksjonstykkelse Hull, oppfuktet undertak og kuldebroer Fukt- og temperaturmålinger i et Bodø-hus Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 3

4 Utfordringer Erfaringer fra prosjekt i andre land viser at innemiljø i et passivhus ikke er dårligere enn i en vanlig bolig eller yrkesbygg. En av de viktigste faktorene for å oppnå godt innemiljø er tilstrekkelig solskjerming. En annen viktig faktor er muligheten til å fjerne periodisk varmeoverskudd ved varmelagring i bygningskroppen.. Judith Thomsen.Magnar Berge Inneklima i energieffektive boliger en litteraturstudie Passivhus kan bygges minst like fuktsikkert som andre bygg dersom en tar de riktige forholdsreglene Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 4

5 Utfordringer Riktig ventilasjon er en forutsetning for godt innemiljø i passivhus og reduserer dessuten faren for fuktrelaterte problemer. Ulike spørsmål knyttet til innemiljø har ofte vært tatt opp i den løpende diskusjoner om passivhus i Norge. I Norge har vi foreløpig få dokumenterte resultater når det gjelder parametere som temperatur, relativ fuktighet og CO 2. SINTEF Byggforsk har utarbeidet en rapport om innemiljø i energieffektive boliger, hovedsakelig passivhus, etter oppdrag fra Enova. Denne rapporten er en gjennomgang av forskningslitteratur om innemiljø i passivhus, primært i Østerrike, Tyskland og Sverige. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 5

6 Hovedpunkter i innemiljørapporten til Magnus Berge, Judith Thomsen) (2012) Det er lite som tyder på at innemiljøet i passivhus er dårligere enn i konvensjonelle bygg og boliger Når et bygg er handverksmessig riktig utført, har passivhus klare fordeler sammenlignet med konvensjonelle bygg, også når det gjelder innemiljø. Feil og mangler ved prosjektering, bygging og drift vil kunne påvirke innemiljø på en negativ måte, dette gjelder også passivhus. Det stilles spesielle krav til ventilasjon for å kunne opprettholde god luftkvalitet og termisk komfort i fyringssesongen. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 6

7 Positive erfaringer med passivhus Erfaringen fra flere andre land viser at Passivhuskonseptet påvirker innemiljøet positivt: Termisk komfort om vinteren blir bedre, fordi temperaturen på innvendige overflater blir høyere. Risikoen for kondens reduseres og derved faren for muggvekst.. Jevnt og kontinuerlig luftskifte medfører økt uttynning av forurensning og lukt. Risikoen for fuktskader ved at vanndamp transporteres ut i konstruksjonen gjennom, luftlekkasje reduseres. Lavere relativ luftfuktighet gir dårligere vekstbetingelser for husstøvmidd. Mindre behov for vinduslufting reduserer eventuelle problemer med støybelastning fra utsiden. Filtrering senker støv og pollenbelastning. Redusert luftlekkasje fra bakken, kontinuerlig luftskifte og lavere undertrykk, reduserer risikoen for høye radonkonsentrasjoner. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 7

8 Risikable områder Rapporten trekker også fram noen områder hvor mangler i prosjektering, bygging og drift kan påvirke inneklimaet i negativ retning: Økte konstruksjonstykkelser er mer sårbare for manglende uttørking av byggfukt, noe som igjen øker risiko for fuktskader. Støy fra ventilasjonsanlegg. Feil eller dårlig vedlikehold av ventilasjonsanlegg og at vannansamlinger i anlegget kan gi mikrobiologisk vekst. Manglende solskjerming kan gi overoppheting om sommeren Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 8

9 Høyere forventninger Forventningene til komfort i passivhus er høyere enn til komfort i konvensjonelle boliger og mange beboere mener også at de faktisk opplever høy komfort i passivhus. Kartlegging av innemiljø viser at overtemperatur kan oppstå noen få timer om sommeren, likevel er dette noe som opptar beboerne. Det vil alltid være en andel misfornøyde beboere selv om innetemperaturen defineres som optimal Beboerne kan også påvirke innetemperatur gjennom å lufte og ved å bruke solavskjerming Beboerne bør få bedre informasjon om muligheter de selv har til å påvirke inneklima. Designkriterier som vindusstørrelse og vindusorientering viser seg å være den viktigste faktoren når det gjelder problemet med overtemperatur. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 9

10 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 10

11 Komforthusene i Vejle De såkalte Komforthusene i Vejle i Danmark er 10 passivhus oppført etter den tyske passivhusstandarden i 2008, med ulik arkitektur. Åtte av husene ble fulgt opp i perioden , blant annet kartlegging av termisk inneklima. Felles for åtte av husene er at de ikke klarer å tilfredsstille danske krav på henholdsvis maks 100 timer over 26 C og maks 25 timer over 27 C. To av husene tilfredsstilte de spesifiserte kravene. Innetemperaturene i ett husene var gjennomsnitt 27 C i august. Det er spesielt to grunner til den høye temperaturen : Husene mangler tilstrekkelige utluftingsmuligheter. Det er dårlig solkontroll ingen av husene har tilstrekkelig solavskjerming. Solavskjermingen var primært planlagt som bygningstekniske tiltak med takutspring. Dette viste seg ikke å være tilstrekkelig. Alle husene er behørig fulgt opp med målinger, og det finnes målerapporter for hvert enkelt hus Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 11

12 God solkontroll i Oxtorget I ble Oxtorget ikke langt fra Göteborg oppført med 40 energieffektive leiligheter. Målet var lavt energibehov, bruk av fornybar energi, i tillegg til at leilighetene skulle ha behagelig inneklima, deriblant akseptable maksimumstemperaturer. Dette har man oppnådd med typiske passivhus konstruksjon. Begge disse mål er nådd med solfangere på taket i kombinasjon med fjernvarme. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 12

13 Oxtorget De 1,2 m takutspringene skal beskytte mot sola i 2. etasje, mens balkonger i 2. etasje skjermer for sola i 1. etasje. Prosjektet er fulgt opp gjennom hele byggeprosessen og også etter at leilighetene ble tatt i bruk. Senere er både energibruk og termisk komfort blitt kartlagt. (Kilde: Ulla Jansson. Passive houses in Sweden From design to evaluation of four demonstration projects. Phd. thesis, Lund University, 2010) Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 13

14 Simulert innetemperatur For å avgjøre hva som betyr mest for innetemperatur i boliger ved sommerforhold, har SINTEF Byggforsk simulert innetemperatur for ulike varianter av modellhuset som danner grunnlaget for energikravene i teknisk forskrift. Dette modellhuset er en toetasjes enebolig på 160 m², med vindusarealer fordelt som vist på figuren. Det vil si tre ganger så mye vindusareal mot sør som mot hver av de andre himmelretningene. Totalt har modellhuset 20 % vindusareal i forhold til BRA. Beregningene sammenligner passivhus, TEK10 hus og et typisk syttitalls hus. Oslo-klima brukes som referanse. Beregningsprogrammet SIMIEN ble brukt til å gjennomføre simulering av innetemperatur, og beregningene er gjort for ulike kombinasjoner av solavskjerming, ventilasjonsrater og varmekapasitet. Simuleringene gir interessante resultater som viser forskjeller og likheter mellom flere kombinasjoner av tiltak. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 14

15 Vindusfordeling i modellhuset Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 15

16 Data for modellhuset Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 16

17 Modellhuset; Lett bygg uten solskjerm og uten vinduslufting Modellhuset; Ingen solavskjerming, ingen vinduslufting og lett bygg. Figuren viser at det blir varmest i passivhuset, men alle tre alternativene får problemer med overoppheting. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 17

18 Modellhuset; Lett bygg uten solskjerm, men med vinduslufting Modellhuset: Vinduslufting, ingen solavskjerming, lett bygg, naturlig ventilering på fire luftskifter per time (som representerer effektiv lufting gjennom vinduer og dører). Resultatet viser at passivhuset har lavere innetemperatur enn både TEK10-huset og 70 tallshuset. Men for alle alternativene er innetemperaturen for høy til at termisk komfort kan kalles akseptabel. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 18

19 Modellhuset. Lett bygg med solskjerm og vinduslufting Modellhuset: Vinduslufting, solavskjerming, og lett bygg og naturlig omsetning på fire luftskifter per time. Solskjerming skjer med utvendige persienner på sør-, øst- og vestfasade uten automatisk styring. Her ser vi at utvendig solskjerming har stor effekt. Den har redusert innetemperaturen med 4 5 grader i forhold til forrige eksempel, da modellbygget bare hadde vinduslufting. Solskjermingen er såpass dominerende at alle husene er nesten like. Innetemperaturen omtrent lik utetemperaturen, men noe "forsinket". Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 19

20 Modellhuset. Mellomtungt bygg med solskjerm og vinduslufting Når termisk masse i modellhuset øker fra meget lett til mellomtungt bygg og dette kombineres med vinduslufting og utvendig solskjerming, reduseres innetemperaturen ytterligere. Med alle tre tiltakene ser vi at modellbygget får fullt akseptabel innetemperatur selv på dager med temperatur over 26 C ute. I beregningene for denne varianten er termisk masse økt fra 17 til 65 Wh/m²K. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 20

21 Eksempler på fast solskjerming Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 21

22 Eksempler på fast solskjerming Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 22

23 Tre viktige steg må til for å hindre for høye temperaturer i passivhus: 1. Forhindre varmetilførsel til rom Unngå store glassarealer. Bruk utvendig solskjerming. Legg til rette for å utnytte dagslys. Bruk energieffektivt utstyr. 2. Planlegg for å fjerne varmeoverskudd Legg til rette for vinduslufting. Bruk passiv kjøling og nattventilasjon. Bruk mekanisk ventilasjon aktivt. 3. Sørg for tilstrekkelig varmelagring Bruk eksponert termisk masse. Bruk termisk masse med god varmeledning inne i elementet og god varmeovergang til overflaten. Erichsen og Horgen har på oppdrag fra Lavenergiprogrammet utarbeidet en veileder for hvordan vi kan unngå for høye innetemperaturer i passivhus. Se: No (Rapporter) Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 23

24 Fuktsikring i passivhus Fuktsikring er et annet sentralt område hvor det er viktig å ha god kontroll når vi prosjekterer passivhus. Passivhus kan bygges med minst like god fuktsikring som andre bygg. Vi må sørge for fokus på fuktsikring både under bygging og etter at bygget er tatt i bruk. I byggeprosessen handler fuktsikring i grove trekk om fornuftig lagring av materialer, gode konstruksjonsdetaljer og godt håndverk. Kunnskap om fuktproblemer og målemetoder er viktig både for utførende og prosjekterende. God fuktsikring i form av gode detaljer er omtalt i modulen om Byggeteknikk. Godt håndverk og forståelse for hva vi må ta hensyn til under byggeprosessen, er omtalt i kapittelet Byggeprosessen. I dette kapittelet om innemiljø ser vi på forhold som har betydning for å fuktsikre det mest utsatte området i et bygg, nemlig taket. Mye av dette tema er for øvrig like relevant for bygninger som følger kravene i teknisk forskrift. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 24

25 Luftlekkasjer og fukt Fuktig inneluft avkjøles på veien ut og avgir kondens til det kalde undertaket. God lufttetthet hindrer luftlekkasje og fuktskader. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 25

26 Fuktig inneluft avkjøles på veien ut og avgir kondens til det kalde undertaket. Luftlekkasjer er den vanligste årsaken til oppfukting og muggvekst i tak. Luftlekkasjer gjennom utettheter i dampsperren i himlingen kan gi store fuktutfordringer ved at fuktig inneluft avkjøles på veien ut, med påfølgende fare for kondens mot det kalde undertaket. Vi må derfor sørge for en lufttett dampsperre for å hindre luftlekkasjer og fuktskader. I tillegg er det viktig å ha undertak med lav dampmotstand. Da legger vi til rette for best mulig transport av byggfukt gjennom undertaket og at fukten som tilføres i bruksfasen begrenses. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 26

27 Uttørking og omfordeling av byggfukt i tak Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 27

28 Uttørking og omfordeling av byggfukt i tak Kurvene viser beregnet fuktinnhold over to år i øvre og nedre del av en taksperre i en isolert takkonstruksjon med dampsperre på undersiden og kombinert undertak og vindsperre på oversiden. Resultatene viser at fuktighet i taksperrene omfordeles. Om vinteren tørker nedre deler ut, mens øvre deler fuktes opp. Tykkelsen på isolasjonen og høyden på sperrene (250 eller 350 mm) har relativt lite å si for fuktnivået. Det mest kritiske området er altså mot den kalde siden av taket. Beregningene er gjennomført for et innlandsklima på Østlandet. De tar ikke hensyn til luftlekkasjer eller naturlig konveksjon i isolasjonen. Beregningene er gjennomført med programmet WUFI 2D 3 (www.wufi.no), i regi av forskningsprogrammet ROBUST Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 28

29 Termisk oppdrift og luftlekkasjer Utettheter og trykkforskjeller på grunn av termisk oppdrift gir luftlekkasjer. Trykkfordelingen vil forandres når det blåser, men også avtrekksventilasjon kan påvirke trykkfordelingen. Ved mekanisk avtrekk vil avtrekket forskyve nøytralsonen opp og dermed senke overtrykket i øvre deler av bygget. Også fordeling av utettheter i bygget påvirker trykkfordelingen. Nøytralsonen vil ligge høyere hvis bygget er mest utett oppe ved taket, og lengre nede hvis det er mest utett helt nede ved gulvet. Lekkasjene gjennom utettheter blir størst oppe ved taket og nede ved gulvet ettersom trykkforskjellen er størst der. Eventuelle hull i dampsperren over nøytralsonen vil derfor påvirke fuktsikkerheten mer i negativ retning enn om tilsvarende hull er under nøytralsonen. Derfor er det spesielt viktig at vi har stor fokus på tetting av dampsperre i himlingen for å unngå at fuktig luft kommer ut i konstruksjonen. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 29

30 Termisk oppdrift og luftlekkasjer Innvendig overtrykk oppe gir luftlekkasjer ut gjennom utettheter i tak og vegger og oppfukting (rødt areal). Innvendig undertrykk nede gir luftlekkasjer inn gjennom utettheter i gulv og vegger og uttørking (blått areal). For nøytralsonen i midten er trykket det samme ute og inne. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 30

31 Faren for muggvekst Faren for muggvekst avhenger blant annet av faktorer som temperatur og relativ luftfuktighet, Figuren nedenfor viser en forenklet framstilling av hvordan muggveksthastigheten varierer med temperaturen og den relative luftfuktighet (RF). Muggveksthastigheten (y aksen) er gjort relativ der verdien 1,0 er maksimal veksthastighet og verdien 0 betyr ingen vekst. Med utgangspunkt i diagrammet og kjent RF og temperatur kan vi beregne et muggvekstpotensial for en utsatt materialoverflate, for eksempel vindsperren eller undertaket. Et muggvekstpotensial på 1 maksdøgn tilsvarer en relativ veksthastighet på 1,0 i ett døgn, det vil si maksimale vekstforhold i ett døgn. Hvis den relative veksthastigheten er 0,5 i ett døgn, gir det et muggvekstpotensial på 0,5 maksdøgn. Ved å gjøre tilsvarende beregninger for alle døgn i et helt år og summere opp, får vi antall maksdøgn per år. Dette er en forenklet beregningsmetode for å undersøke hvordan aktuelle parametere påvirker risikoen for muggvekst, og hvordan risikoen kan reduseres ved riktige materialvalg, god arbeidsutførelse og fornuftig bruk av huset. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 31

32 Faktorer som påvirker risikoen for muggvekst på undertak: bygningens lekkasjetall, n 50 isolasjonstykkelsen dampmotstanden (Sd-verdien) til undertaket og vindsperren bygningens ventilasjonsgrad Nå skal vi se på hvordan risikoen for muggvekst påvirkes av de ulike faktorene. Dette er gjort med beregninger som tar utgangspunkt i et toetasjes småhus i Oslo, som er dårlig ventilert. Grunnventilasjon er 0,2 luftvekslinger i timen. Muggvekstrisikoen er beregnet med programmet Takfukt, som SINTEF Byggforsk har utviklet gjennom forskningsprogrammet Klima Du kan lese mer om programmet i: Prosjektrapport 396 Tak med kalde loft. (Du kan lastened PDF-versjon på ) Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 32

33 Figuren viser hvordan relativ muggveksthastighet varierer med temperatur og relative luftfuktighet (RF). Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 33

34 Muggveksthastighet og lavt eller høyt lekkasjetall Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 34

35 Mugggvekst og lavt eller høyt lekkasjetall Kurven viser beregnet muggvekstpotensial på varm side av et dampåpent undertak eller en vindsperre øverst i en vegg avhengig av husets lekkasjetall. Beregningene er gjort for et normalår med Osloklima etter at byggfukten er tørket ut og konstruksjonene er i fuktlikevekt med omgivelsene. Beregningene bruker månedsmiddelverdier for temperatur og RF ute. Resultatene viser at i et lufttett hus, som et passivhus med lekkasjetall 0,6 eller lavere, er risikoen for muggvekst svært liten. Beregnet vekstpotensial er ca. 0,4 maksdøgn/år. Muggvekstrisikoen er høyest for middels tette hus, mens den er lavere for svært utette hus. Dette skyldes at fukttilførselen til taket domineres av luftlekkasjer. I et hus med god lufttetthet er derfor tilførselen svært liten, men øker med økende lekkasjetall. Økende luftlekkasjer gjør at samlet ventilasjon av huset øker, noe som gir lavere luftfuktighet inne. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 35

36 Isolasjonstykkelse og muggvekst Muggvekstpotensial for ulike isolasjonstykkelser. Tykkere isolasjon gir lavere utvendig overflatetemperatur, høyere relativ luftfuktighet og høyere likevektfuktighet Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 36

37 Isolasjonstykkelse og muggvekst Beregnet muggvekstpotensial for det samme småhuset som i forrige eksempel, men med ulike isolasjonstykkelser, viser at potensialet øker noe med økende isolasjonstykkelse. Men for hus med god lufttetthet er risikoen fortsatt svært liten. Hus med isolasjonstykkelser og lekkasjetall tilsvarende minimumskravene i TEK10 og passivhus standarden er markert med egne symboler i diagrammet. I følge beregningene er et passivhus mer fuktsikkert enn et TEK10-hus når det er kommet i normal drift. Lav dampmotstand gir lav muggvekstfare Ved å holde lekkasjetallet fast på 2,5 og variere vindsperrens/undertakets dampmotstand (Sd verdi) ser vi at undertak og vindsperre med lav dampmotstand sikrer lav muggvekstrisiko. En mest mulig dampåpen vindsperre er et effektivt tiltak for å redusere risikoen for muggvekst ytterst i tak og vegger. Den loddrette, røde streken markerer maksgrensen på 0,5 m for Sd verdien for vindsperrer og dampåpne undertak. Men som kurvene viser, bør vi bruke et av de mange produktene som er langt mer dampåpne. Det er spesielt viktig for å tørke ut byggfukten raskest mulig. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 37

38 Lav dampmotstand gir lav muggvekstfare Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 38

39 God ventilasjon senker muggvekstfaren Grunnventilasjon (m 3 /m 2 h) Oslo 2. etasje, samlet gulvareal 160 m 2, fuktproduksjon 10 kg/d, lekkasjetall n 50 : 2,5 h -1, s d verdi, vindsperre = 0,5 m Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 39

40 God ventilasjon reduserer faren for muggvekst Beregninger viser at med fast lekkasjetall, fast dampmotstand for vindsperre/undertak og varierende grunnventilasjon vil god grunnventilasjon senke muggvekstrisikoen. God ventilasjon er viktig for å sikre god og ren inneluft, men som kurvene viser, er god ventilasjon også effektivt for å redusere muggvekstrisikoen. Dette gjelder både innvendige flater og lengre ute i konstruksjonene. Alternative dampsperrer SINTEF Byggforsk har analysert og vurdert bruk av alternative dampsperrer i ytterkonstruksjoner. Ordinære bindingsverkskonstruksjoner i Norge har vanligvis relativt dampåpne vindsperrer, ofte med en Sd verdi rundt og under 0,1 m. Beregningene viser at den innadrettede uttørkingen er beskjeden i slike konstruksjoner, siden mesteparten av fukten vil tørke utover. For å få en innadrettet uttørking av betydning må dampmotstanden på varm side være ganske lav. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 40

41 God ventilasjon reduserer faren for muggvekst Dampmotstand på varm side bør være < 1 2 m. Selv da går bare ca. 25 % av total uttørking innover. I følge beregningene er det mer effektivt å redusere dampmotstanden i vindsperren til < 0,1 m for å forbedre uttørking av byggfukt og tilfeldige lekkasjer. I løpet av et år vil en dampbrems med konstant dampmotstand gi netto fukttransport ut i veggen og øke risiko for fuktskader i konstruksjonen sammenlignet med å bruke vanlig dampsperre med Sd > 10 m Til tross for dette kan vi bruke mer dampåpne materialer på varm side av bindingsverkskonstruksjoner uten at fuktproblemer oppstår. Dette krever at luftfuktigheten i bygget ikke er unormalt høy, det vil si at bygget må ha velfungerende ventilasjon og ikke unormalt høy fuktproduksjon. Bygget må i tillegg være lufttett og ha en mest mulig dampåpen vindsperre. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 41

42 REFERANSE Prosjektrapport 65; Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet mot innelufta. SINTEF Byggforsk, (Du kan laste ned PDF versjon på Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 42

43 Konstruksjonens tykkelse og uttørking Vil tykkere konstruksjoner gi senere uttørking av byggfukt? Svaret er ja dersom vi ikke tar forholdsregler for å unngå problemet. Hva kan vi gjøre? Et alternativ er å redusere andelen treverk i konstruksjonen for å unngå lagring av mye byggfukt. Dette kan vi blant annet gjøre ved å unngå å bruke dobbel bunnsvill, siden bunnsvillene er den delen av konstruksjonen som er mest utsatt for oppfukting ved nedbør Dessuten trenger doble sviller mye lengre tid til uttørking, tilnærmet fire ganger så lang tid, som enkle sviller. Et annet alternativ er å bruke utradisjonelt bindingsverk som I profiler i vegger. I tak kan vi for eksempel bruke sperretak (gjerne i I profil) i stedet for W takstoler eller A takstoler. Da får vi redusert andelen treverk betydelig og dermed innebygget fukt. For å hindre at byggfukt fører til kondens/rim og mugg på vindsperren og undertaket, bør vi sørge for å tørke bindingsverket ned til godt under 20 vektprosent før vi isolerer og lukker vegger. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 43

44 Byggfukt og konstruksjonstykkelse Tykkere bindingsverkskonstruksjoner inneholder mer trevirke og har dermed mer byggfukt som skal tørkes ut enn tynnere konstruksjoner. Dampmostanden utover blir også litt større for tykke enn for tynne konstruksjoner. Dette kan vi løse ved å: bruke andre konstruksjoner med lavere treandel tørke bindingsverket ned til godt under 20 vektprosent før vi isolerer og lukker vegger og tak bygge under tak for å hindre tilførsel av fuktighet Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 44

45 Hull, oppfuktet undertak og kuldebroer Vil et hull i et ellers tett hus medføre større fare for oppfukting enn et tilsvarende hull i et utett hus? Nei, i et tett hus blir lekkasjen litt mindre fordi trykkforskjellen blir mindre. Trykkforskjellen blir mindre fordi nøytralsonen vil bevege seg i retning av det nye hullet og bevege seg mer i et tett hus enn i et utett. Det skyldes at et hull med en bestemt størrelse utgjør en større andel av lekkasjetallet i et tett hus enn i et utett hus.. Dette er noe teoretisk, men poenget er å motbevise vrangforestillingen om at et hull i et tett passivhus er farligere enn i et mer utett hus. Et hull i et godt ventilert hus er for øvrig relativt ufarlig. Vil et oppfuktet undertak tørke senere i et godt isolert tak enn i et tak med mindre isolasjon? Nei, det vil skje omtrent like fort fordi fordampningsvarmen i hovedsak vil komme fra nedkjøling av uteluften. Klesvasken som er hengt til tørk ute, tar all fordampningsvarmen ved at luften som strømmer forbi, kjøles ned noen grader Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 45

46 Hull, oppfuktet undertak og kuldebroer Det er det samme som skjer når en våt vindsperre eller et undertak tørker. Varmen som kommer ut gjennom veggen/taket, betyr tilnærmet ingen ting i sammenligning, selv i dårlig isolerte konstruksjoner. Vil kuldebroer gi større fuktproblemer i godt isolerte bygninger? Nei, innvendig overflate er normalt varmere siden avstanden ut er større. Hvis konstruksjonen har kuldebroer (noe vi i utgangspunktet ikke skal ha i et passivhus), er disse da kaldere enn i dårlig isolerte bygninger, slik at de dermed kan gi større fuktproblemer? Nei, innvendig synlig overflate blir i de fleste tilfeller varmere fordi det blir lengre avstand ut, og selv betong isolerer litt. For øvrig er det nok med noen få cm kuldebro isolasjon for å hindre overflatkondens eller fuktproblemer Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 46

47 Fukt- og temperaturmålinger i et Bodø-hus Måling av fuktighet og temperaturmålinger i vegger og tak i et passivhus i Bodø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 47

48 Fukt- og temperaturmålinger i et Bodøhus Fukt og temperaturmålinger i vegg og takkonstruksjonene så vel som logging av innetemperaturer er gjort for en enebolig i Bodø. Boligen er bygget som passivhus og er oppført av boligprodusenten Mesterhus. Veggene ble oppført som prefabrikkerte elementer, der vindsperre og utvendig panel var montert. Vinduene ble montert på byggeplass. Ved å følge opp fukt og temperaturmålinger i konstruksjonene ønsket man å avdekke utviklingen og fuktnivået i treverket. I tillegg ønsket man å se om det har noen effekt å montere et vindsperresjikt i isolasjonssjiktet for å redusere konveksjonstapet i veggen. Gjennom prosjektet Entre ( ) finansiert av Innovasjon Norge har Treteknisk institutt gjort fukt- og temperaturmålingene. Treteknisk institutt monterte totalt 30 loggere fordelt på ulike posisjoner på nord og sørvegg. Loggerne ble montert desember I midten av januar ble huset lukket og varmen satt på Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 48

49 I mai 2010 flyttet beboerne inn. Treteknisk institutt analyserte måleresultatene etter i underkant av et års måling. I tillegg til fukt- og temperaturlogging gjorde instituttet også luft- og tapeprøver for å avdekke eventuell mikrobiell vekst inne i veggene. Disse målingene ble gjort i desember Målingene av trefuktigheten viser at den ligger rundt 17 % før veggen lukkes og varmen slås på. Når varmen slås på i januar, er det tydelig hvordan treverk på varm side av veggen tørker ut.. Uttørkingsfasen for disse delene av veggen varer i ca. to måneder. På kald side er derimot uttørkingen ikke like stor og like skarp. Men graden av uttørking gjennom veggen er generelt stor nok til å unngå at fukt hoper seg opp på kald side i uttørkingsfasen. Treteknisk institutt konkluderer ut fra målingene (logginger av temperatur, relativ luftfuktighet og trefuktighet) at veggene i passivhuset i Bodø ikke er utsatt for temperatur og fuktforhold som er gunstige for biologisk vekst. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 49

50 Analysene av luftprøver og tapeprøver viste ingen eller liten mikrobiell vekst. Anbefalingen fra Mycoteam var ingen videre tiltak. Omtrent tilsvarende måleopplegg er etablert i flere passivhus oppført av boligprodusenten Fjogstadhus i Sandnes i 2011/2012 for å følge temperatur- og fuktutviklingene i disse husene. Resultater fra disse målingene blir trolig klare i løpet av 2013 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 50

51 Litteratur SINTEF/Rambøll på oppdrag fra Lavenergiprogrammet (2013). Prosjektering av passivhus, Kompendium Berge, Thomsen. (2012) Inneklima i energieffektive boliger - en litteraturstudie Prosjektrapport 65; (2010) Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet mot innelufta. SINTEF Byggforsk Prosjektrapport 396 Tak med kalde loft SINTEF Byggforsk Prosjektrapport 65; (2010) Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet mot innelufta. SINTEF Byggforsk Ulla Jansson. (2010) Passive houses in Sweden From design to evaluation of four demonstration projects. Phd. thesis, Lund University Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 51

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader?

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader? Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader? Resultater fra en teoretisk parameterstudie Siv.ing Sivert Uvsløkk, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag. november 8,

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

Fukt i passivhusvegger og -tak målinger og beregninger

Fukt i passivhusvegger og -tak målinger og beregninger Passivhus Norden 2013 Fukt i passivhusvegger og -tak målinger og beregninger Lars Gullbrekken, SINTEF Byggforsk 7465 Trondheim Norge Silje Korsnes, SINTEF Byggforsk 7465 Trondheim Norge Jonas Holme, SINTEF

Detaljer

Dampåpne undertak er de dampåpne også ved minusgrader?

Dampåpne undertak er de dampåpne også ved minusgrader? Dampåpne undertak er de dampåpne også ved minusgrader? Erfaringer fra to kalde vintre Resultater fra laboratoriemålinger Sivert Uvsløkk Seniorforsker,, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim 1 Erfaringer

Detaljer

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo. Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Innvirkning av energitiltak på inneklima Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Bakgrunn SINTEF-rapport om inneklima i passivhus Oppdrag fra ENOVA, publiseres snart Litteraturstudie for å få oversikt over

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

Inneklima og sommerkomfort i passivhus

Inneklima og sommerkomfort i passivhus Inneklima og sommerkomfort i passivhus Sverre Holøs og Tor Helge Dokka SINTEF 1 Passivhus med godt inneklima - et viktig skritt mot bærekraftige bygg! Bærekraftig? Godt og dårlig inneklima: før, nå og

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive kontorbygg erfaringer fra Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS 1 Bellonahuset Byggherre: Aspelin Ramm Eiendom Arkitekt: LPO

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Høyisolerte konstruksjoner og fukt Analyse av fukttekniske konsekvenser av økt isolasjonstykkelse i yttervegger, tak, kryperom og kalde loft

Høyisolerte konstruksjoner og fukt Analyse av fukttekniske konsekvenser av økt isolasjonstykkelse i yttervegger, tak, kryperom og kalde loft SINTEF Byggforsk STIG GEVING OG JONAS HOLME Høyisolerte konstruksjoner og fukt Analyse av fukttekniske konsekvenser av økt isolasjonstykkelse i yttervegger, tak, kryperom og kalde loft Prosjektrapport

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

Dvs. kan være gunstig at innvendig side er passe damptett:

Dvs. kan være gunstig at innvendig side er passe damptett: 1 Norsk bygningsfysikkdag 12 Smarte dampsperrer et spennende nytt alternativ! Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre

Detaljer

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Definisjon passivhus iht. Passive House Institute The Passive House is not an energy standard but an integrated

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

Lekkasjepunkter fra en bygning

Lekkasjepunkter fra en bygning 1 Vindusfugemetodenes betydning for luftlekkasjene Thor-Oskar Relander thor.oskar.relander@ntnu.no PhD Stipendiat Bygg, Anlegg og Transport, NTNU Bygningsfysikkdagen 28.november 2007 2 Lekkasjepunkter

Detaljer

Hygrotermiske problemstillinger i praksis

Hygrotermiske problemstillinger i praksis WUFI Workshop Byggskader: Fukt er den største utfordringen Fra SINTEF Byggforsk byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4

Detaljer

Inger Andresen og Guro Hauge. Evaluering av boliger med lavt energibehov

Inger Andresen og Guro Hauge. Evaluering av boliger med lavt energibehov Inger Andresen og Guro Hauge Evaluering av boliger med lavt energibehov Partnere i forskningsprosjektet EBLE Evaluering av boliger med lavt energibehov Inneklima Energibruk Byggeteknikk og byggeprosess

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg. Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk

Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg. Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk Evaluering av boliger med lavt energibehov EBLE er et norsk forskningsprosjekt som skal evaluere boliger med passivhusstandard

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011 Presentasjon 21. Mars 2011 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca 21

Detaljer

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time. Att.: XXX prosjektleder Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder X barnehage Bygningen er oppført i 09, og byggemeldt som Andre bygninger etter TEK07 i følge oppdragsgiver. Trykktesting ble utført for

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

Bygninger og inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2011-11-14

Bygninger og inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2011-11-14 Bygninger og inneklima Magnar Berge, HiB og NTNU 2011-11-14 Agenda Definisjon inneklima Krav og anbefalinger Bygg- og installasjonstekniske løsninger Erfaringer Definisjon inneklima Termisk miljø Atmosfærisk

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT SIV.ARK. ANDREW HOLT ING. HANNE GRO KORSVOLD ARCHITECTOPIA HJELLNES CONSULT AS Studentinternat, Toneheim Folkehøgskole, Ridabu Bilde: Aursand og Spangen Oppdragsgiver:

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ Protokoll i sak 773/2014 for Boligtvistnemnda 16.12.14 Saken gjelder: Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 16.

Detaljer

Passivhus - et viktig skritt mot bærekraftige bygg!

Passivhus - et viktig skritt mot bærekraftige bygg! Passivhus - et viktig skritt mot bærekraftige bygg! Sverre Holøs 1 Passivhus - et viktig skritt mot bærekraftige bygg! Littegrann bakgrunn Tette hus, tette beboere eller treg byggebransje? Kan man dø av

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Lufttetthetens betydning i energireglene

Lufttetthetens betydning i energireglene NIVERSITETET PÅ ÅS Lufttetthetens betydning i energireglene tormod.aurlien@nmbu.no Synkronisering-seminar på Treteknisk 29. april 15 Tette trehus, status Er trehus vanskeligere å få tett? Nei, krav om

Detaljer

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere

Detaljer

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? - varmeisolering - vinduer - lufttetting - fukt - detaljløsninger Siv.ing Sivert Uvsløkk, Bygningsmaterialer og konstruksjoner, Trondheim Foredrag

Detaljer

Marte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser,

Marte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser, Når man skal tilbakeføre et gammelt hus til fordoms prakt, bør man benytte sjansen til å isolere bedre. Skal man skifte panel må man i alle fall sørge for god tetting. Og ofte kan man få til noen centimetre

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

Energieffektive løsninger Veggoppbygging

Energieffektive løsninger Veggoppbygging Energieffektive løsninger Veggoppbygging Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd Eide: Ansatt på Treteknisk Institutt, avdeling Bygg-og Marked Arbeidsområder: Trekonstruksjoner,

Detaljer

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,

Detaljer

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982 Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 122982 Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Tema: Fuktig luft og avfukting

Tema: Fuktig luft og avfukting Focus. Trust. Initiative. Driftsoperatørsamling I Ålesund 1. 2. oktober 2008 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Holder til på Nøtterøy ved Tønsberg

Detaljer

Nye energikrav i TEK forslag og anbefalinger

Nye energikrav i TEK forslag og anbefalinger Norsk bygningsfysikkdag 30. november 2006 Thon Hotel Vika Atrium, Oslo Nye energikrav Konsekvenser for småhusprodusenter Lars Myhre Mesterhus Norge Nye energikrav i TEK forslag og anbefalinger Krav TEK

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Robust Envelope Construction Details

Robust Envelope Construction Details ROBUST Robust Envelope Construction Details for Buildings of the 21st Century av Vivian Meløysund, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2011 29. november 2011 1 ROBUST (2008 2012) FoU-prosjekt støttet

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring

Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring Innledning nye energikrav i Teknisk forskrift (TEK) Fra 1. februar 2007 fikk vi skjerpede energikrav i TEK. Det ble

Detaljer

Frederica Miller Gaia-Oslo as

Frederica Miller Gaia-Oslo as Er passivhus egentlig et godt alternativ? Er passivhus en løsning på klimautfordringene? Bør det ikke åpnes for flere veier til målet om bærekraftig arkitektur? Frederica Miller Gaia-Oslo as FORSLAG OM

Detaljer

Tre og energieffektive konstruksjoner

Tre og energieffektive konstruksjoner Tre og energieffektive konstruksjoner Sigurd Eide, Norsk Treteknisk Institutt Krav Energikrav er gitt i PBL med forskrift: TEK 10 U-Verdi krav NS 3700 Passivhusstandard 2010 Frivillig Tilpasset norske

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010

Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010 Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010 Robuste kompakte tak med forbedret selvuttørkingsevne Litt om grønne tak, og om ev. fordeler ved bruk av lyse takbelegg Knut Noreng i samarbeid med Sivert

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Lufttetthet og lekkasjepunkter i norske trehus

Lufttetthet og lekkasjepunkter i norske trehus 1 Lufttetthet og lekkasjepunkter i norske trehus Thor-Oskar Relander thor.oskar.relander@ntnu.no PhD Student Institutt for Bygg, Anlegg og Transport Bygningsfysikkdagen 25.november 2008 2 Introduksjon

Detaljer