Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?

Transkript

1 Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? - varmeisolering - vinduer - lufttetting - fukt - detaljløsninger Siv.ing Sivert Uvsløkk, Bygningsmaterialer og konstruksjoner, Trondheim Foredrag under Teknisk Vinteruke, NBEF - TFS 8. mars 2007, Gol 1

2 U-verdikrav Ny TEK metode b, Energitiltak U-verdier [W/m²K] Nødvendig isolasjonstykkelse Tak U 0,13 Ca mm Yttervegg U 0,18 Ca. 250 mm Golv U 0,15 Ca mm Vindu U 1,2 3-lags ruter, vanlige profiler 2-lags ruter, isolerte profiler 2

3 Omfordeling av varmetap Omfordeling av varmetap mellom bygningsdeler er lov forutsatt at samlet varmetap ikke øker U-verdiene må ikke i noe tilfelle overstige følgende verdier: Maksimum U-verdi Minimum isolasjonstykkelse Tak U 0,18 W/m²K Ca. 250 mm Yttervegg U 0,22 W/m²K Ca. 200 mm Golv U 0,18 W/m²K Ca mm Vindu U 1,6 2-lags ruter, vanlige profiler (samme verdier som kravene i TEK 1997) 3

4 Bindingsverk av 36 mm massivt tre U-verdi avhengig av arealandel bindingsverk U-verdi, W/m²K 0,30 0,28 0,26 0,24 0,22 0,20 0,18 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0, Isolasjonstykkelse, mm Arealandel bindingsverk 0,15 0,12 0,09 0,00 4

5 Tynnplateprofiler må ha slisset steg for at U-verdien skal bli god nok 5

6 Golv på grunnen, U-verdi og isolasjonsstykkelse 0,30 U-verdi for golv på grunnen, inkl.kuldebro, avhengig av isolasjonstykkelse og grunnforhold, 80 mm kantisolasjon, varmekonduktivitet isolasjon: 0,035 W/mK 0,25 U-verdi, W/m²K 0,20 0,15 0,10 Fjell Sand&g rus Leire 0,05 0, Tykkelse golvisolasjon, mm 6

7 Skjerpede U-verdikrav U i ny TEK Vinduer U-vindu < 1,2 W/m²K Hvilke vinduer klarer det? og hvilke får problemer? 7

8 To hovedalternativer for vinduer med store ruter: Vanlige karm/rammeprofiler med 3-lags isolerruter Isolerte karm/rammeprofiler med 2-lags isolerruter 8

9 Vinduer med små ruter og gjennomgående poster, losholter og sprosser: Nødvendig med isolerte karm/rammeprofiler med 2-lags, eller 3-lags isolerruter 9

10 Dagens trevinduer utadslående, to-lags rute, 4-15Ar-SE4, argon (innadslående vinduer: U-vindu ca 0,1 W/m²K lavere) U-vindu, W/m²K 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 Vinduets utvendige mål, (høyde=bredde), m Hulrom, mm 15 TEK 97 Nytt krav i TEK 07 U-vindu beregnet etter ISO , 2-lags isolerrute, antall belagte glass: 1, emisjonstall: 0,05, isolerende avst.list, gass: Argon, konsentrasjon: 90 %, bredde karm+ramme: 0,1 m, antall vert.sprosser: 0, antall hor.sprosser: 0, Ukr: 1,6 W/m²K 10

11 Utadslående trevinduer med tre-lags rute, argon 4SE-12Ar-4-12Ar-SE4 U-vindu, W/m²K 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 Vinduets utvendige mål, (høyde=bredde), m U-vindu beregnet etter ISO , 3-lags isolerrute, antall belagte glass: 2, emisjonstall: 0,05, aluminium avst.list, gass: Argon, konsentrasjon: 90 %, bredde karm+ramme: 0,1 m, antall vert.sprosser: 0, antall hor.sprosser: 0, Ukr: 1,6 W/m²K Hulrom, mm TEK 97 Nytt krav i TEK 07 11

12 Dagens krysspostvinduer med utenpåliggende sprosser to-lags rute, 4-15Ar-SE4, argon U-vindu, W/m²K 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 Vinduets utvendige mål, (høyde=bredde), m Hulrom, mm 15 TEK 97 Nytt krav i TEK 07 U-vindu beregnet etter ISO , 2-lags isolerrute, antall belagte glass: 1, emisjonstall: 0,05, aluminium avst.list, gass: Argon, konsentrasjon: 90 %, bredde karm+ramme: 0,1 m, antall vert.sprosser: 1, antall hor.sprosser: 1, Ukr: 1,6 W/m²K 12

13 Trevinduer med post og losholt og utenpåliggende sprosser, tre-lags rute, argon, isolerende avst.list, ε = 0,04 U-vindu, W/m²K 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 Vinduets utvendige mål, (høyde=bredde), m U-vindu beregnet etter ISO , 3-lags isolerrute, antall belagte glass: 2, emisjonstall: 0,04, isolerende avst.list, gass: Argon, konsentrasjon: 90 %, bredde karm+ramme: 0,1 m, antall vert.sprosser: 1, antall hor.sprosser: 1, Ukr: 1,6 W/m²K Hulrom, mm Nytt krav i TEK 07 13

14 Trevindu med isolert karm, 20 mm tre-lags rute, 90 % argon, ε = 0,04 isolerende avstandslist U-vindu, W/m²K 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 Vinduets utvendige mål, (høyde=bredde), m Hulrom, mm Nytt krav i TEK 07 U-vindu beregnet etter ISO , 3-lags isolerrute, antall belagte glass: 2, emisjonstall: 0,04, isolerende avst.list, gass: Argon, konsentrasjon: 90 %, bredde karm+ramme: 0,1 m, antall vert.sprosser: 1, antall hor.sprosser: 1, Ukr: 0,9 W/m²K 14

15 Forbedringsmuligheter for karm-rammeprofilene - isolerte profiler U-vindu < 1,0 W/m²K fra Håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger 15

16 Innsetting av vindu Plassering i veggen: Mest mulig samme posisjon som varmeisolasjonssjiktet gir lavest varmetap Langt ut i veggen enkel drenasje av monteringsfugene Langt inn i veggen store krav til beslag, tettearbeider og detaljering 16

17 Plassering langt inn i veggen krever: nøye detaljering av tettearbeidene tett membran under beslag 17

18 Lufttetthet lekkasjetallet, n 50, er et mål på husets utetthet angis som: m³/(m³ time) ved 50 Pa trykkforskjell ( luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell) tetthetskrav i ny TEK, småhus: n 50 < 2,5 m³/(m³ t) ved 50 Pa andre bygg: n 50 < 1,5 m³/(m³ t) ved 50 Pa 18

19 Lufttetthet og ventilasjon må ses i sammenheng Ingen hus er for tette, men mange har for dårlig ventilasjon 19

20 Drivkrefter for luftlekkasjer og ventilasjon 20

21 Hvordan oppnå god lufttetthet? - gjør lure valg på prosjekteringsstadiet Valg av husform enkel form enkel vind- og lufttetting Valg av takkonstruksjon tak med løse takutstikk enkel vindtetting kombinert undertak/vindsperre god vind- og lufttetting Valg av vindsperre vindsperre på rull i stort format få skjøter god lufttetthet Valg av veggkonstruksjon inntrukket dampsperre enkel lufttetting 21

22 Valg av takkonstruksjon - avgjørende for om lufttettingen skal bli lett eller vanskelig Løse takutstikk enkel vindtetting Kombinert undertak/vindsperre kan da føres kontinuerlig forbi takkanten og overlappe med vindsperren i veggen Fra Byggdetaljer

23 Sperretak med kombinert undertak og vindsperre Enklere oppbygging med ett sperresjikt mindre Dampåpent undertak God vind- og lufttetting Isolasjon i hele sperrehøyden 23

24 Valg av takkonstruksjon - avgjørende for om lufttettingen skal bli lett eller vanskelig Tradisjonelt A-takstoltak med kalde luftede kneloft vanskelig luft- og vindtetting Andre ulemper: - fare for brannspredning - fare for snøinndrev - unødvendig varmetap fordi uteluft blåser gjennom isolasjonssjiktene fra lo- til le kneloft 24

25 Nedkjølt mellombjelkelag fordi uteluft blåser gjennom isolasjonssjiktet fra lo- til le kneloft Spot 3 19,6 Spot 1 14,4 Spot 2 18,0 25

26 Tak med luftede kneloft - et dårlig og arbeidskrevende valg God vindtetting, - også på kneloftet, er nødvendig for å hindre gjennomblåsing av uteluft og kalde golv 26

27 Ny type tak Kaldt, uluftet loft Lukket mot luftgjennomstrømning av loftet All lufting av taket i spalten rett under taktekningen Dampåpent undertak/vindsperre som slipper ut fukt ved diffusjon Taktro for å oppnå brannmotstand 27

28 Kaldt, uluftet loft en sikrere løsning Fordeler Ikke inndrev på loftet Isolasjonen bedre beskyttet mot gjennomblåsing Ulemper Kan ha noe dårligere uttørkingsevne 28

29 Kaldt, uluftet loft en sikrere løsning Fordeler Sikrere mot brannspredning, - men nødvendig med taktro for å oppnå god nok brannmotstand 29

30 Valg av vindsperretype Plater gir mange skjøter gode og tette skjøteløsninger er derfor avgjørende 30

31 Valg av vindsperretype vindsperrer på rull i stort format gir et minimum av skjøter enklere å oppnå god vind- og lufttetthet 31

32 Valg av vindsperretype/undertak Vindsperrestriper mellom taksperrene gir mange skjøter og lekkasje-muligheter selv etter mye innsats 32

33 Valg av vindsperretype/undertak Kombinert vindsperre/undertak på oversiden av taksperrene gir langt færre skjøter enklere å oppnå god tetthet mot vind regn snøinndrev 33

34 Hvilket lekkasjetall kan en i teorien oppnå med bare vindsperren? Luftgj.g.tall sperresjikt Beregnet lekkasjetall, n50, m³/m³h50pa 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Antall etasjer Husets lengde: 10 m, bredde: 8 m 0,10 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 34

35 NTG nr Vindsperrer Luftgj.g.tall materiale, m³/m²hpa Luftgj.g.tall konstruksjon, m³/m²hpa S d -verdi, 2375 Daltex FNS 125 vindsperre og dampåpent undertak (0,010) 0,010 0, Divorol kombinert undertak og vindsperre (0,003) 0,009 0, Glava Veggplate Pluss 0,005 (0,040) 0, Hunton Asfalt Vindtett 0,005 0,016 0, Hunton Luftespalte 0,0005 0,013 0, Icopal Windbreak vindsperre 0,010 (0,03) 0,010 0,029 (0,050) 2363 Karlit Vindtett <0,001 0,007 0, Lafarge 9 mm utvendig gipsplate?? 0, Norgips GU-X?? 0, Ranit Forhudning <0,001 0,015 0, Vindsperre Soft og Isola Stag 0,006 (0,030) (0,050) 0,025 (0,050) Undertak 2190 Hunton Undertak 0,012 0,031 0, Huntonit Sutett 0,0005 0,045 0, Icopal Brettex undertak <0,001 <0,016 <0, Icopal Ventex diffusjonsåpent undertak <0,0005 0,002 0, Nortett Venti-Tak diffusjonsåpent undertak 0,0043 0,004 0, PRO diffusjonsåpent undertak 0,002 0,002 0, Sarnafil TU 111 dampåpent undertak <0,003 0,003 0,025 m 35

36 Gjennomføringer i tak - viktig med løsninger som er tette mot både regn og luft 36

37 Utettheter i tak kan gi kondens Nødvendig med god og sikker lufttetting forbi drager 37

38 Kontinuerlig lufttetting er nødvendig for å oppnå lavt lekkasjetall - det krever klemte skjøter God klemming betinger to plane flater kan klemme med -plater - eller egen klemlist - ikke med pyntelist - ikke med panel Fra Byggdetaljer

39 Bindingsverksvegg med inntrukket dampsperre Elrør innvendig for dampsperren inntrukket dampsperre Unødvendig å perforere dampsperren God lufttetthet i praksis Fra Byggdetaljer

40 Kontinuerlig lufttetting forbi mellombjelkelag Inntrukket dampsperre Sviller Vindsperre klemt mot begge sviller 40

41 Skjult el-anlegg - store muligheter for utettheter ved tradisjonell plassering av dampsperra Prefabrikerte flenser for tetting rundt gjennomføringer i dampsperra 41

42 Lufttetting lettklinkerkonstruksjoner - typiske lekkasjesteder Lettklinkerpiper lettklinkerblokker er et luftåpent materiale pipen må poretettes på alle sider ved slemming eller puss Grunnmur av lettklingerblokk toppen av grunnmuren må tettes før svillene monteres vindussmygene må poretettes før vinduene monteres 42

43 Lufttetting lettklinkerkonstruksjoner - typiske lekkasjesteder Grunnmur av lettklingerblokk - toppen av grunnmuren må poretettes med puss/slemming før svillen monteres 43

44 Lufttetting lettklinkerkonstruksjoner - typiske lekkasjesteder Vindussmygene må poretettes med puss/slemming før vinduene monteres for å få en tett overflate forbi fugetettingen for å hindre at vann trekker inn kapillært bør pussen/slemmingen ikke være kontinuerlig, men brutt mellom indre og ytre fugetetting 44

45 Bindingsverk av I-profiler Store isolasjonstykkelser Rette og stabile profiler Fare for konveksjon ved tykkelser over ca 200 mm Papirbelagt isolasjonsplate - konveksjon hindres ved hjelp av lufttett papir midt i isolasjonssjiktet Fra Byggdetaljer

46 Yttervegg mot terreng - utvendig isolering best - minst 100 mm utvendig Eliminerer kuldebroer Varm bærekonstruksjon Uttørkingsevne utover Ingen fuktproblemer 46

47 Yttervegg mot terreng - bare innvendig isolering er en skummel løsning Risiko for innvendig kondens og fuktskader viktig med isolasjon mellom betong og treverk varmere treverk tørrere treverk Fra Byggdetaljer

48 Lavenergibolig - viktige prinsipper Enkel og kompakt bygningskropp Enkel takkonstruksjon Godt isolerte golv, vegger og tak Unngå kuldebroer - utvendig isolering av vegg mot terreng Vinduer med lav U-verdi - isolerte profiler og trelags energiruter Redusert vindusareal mot nord God lufttetthet 48

49 Lavenergibolig - viktige prinsipper Mekanisk ventilasjon Varmegjenvinner med høyest mulig virkningsgrad Ventilasjonsanlegg og kanaler plasseres innenfor isolasjonssjiktet Alt utstyr som bruker strøm må plasseres innenfor isolasjonssjiktet 49