Bygninger og inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygninger og inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2011-11-14"

Transkript

1 Bygninger og inneklima Magnar Berge, HiB og NTNU

2 Agenda Definisjon inneklima Krav og anbefalinger Bygg- og installasjonstekniske løsninger Erfaringer

3 Definisjon inneklima Termisk miljø Atmosfærisk miljø Aktinisk miljø Akustisk miljø Mekanisk miljø Lufttemperatur Strålingstemperatur Luftfuktighet Lufthastighet Aktivitetsnivå Bekledning Gasser Damper Luktstoffer Pollen Bakterier Virus Muggsopper Alger Middrester Hudavfall Jord, sand Fibre Statisk elektrisitet Ladde partikler Strålingsmiljø Belysning Elektromagnetisk stråling Radioaktiv stråling Lydoppfattelse Støy Utstyr i omgivelser Har betydning for slitasjesykdommer og fallulykker Begrepet innemiljø inneholder i tillegg det estetiske og psykososiale miljø.

4 Krav til inneklima Byggteknisk forskrift TEK10 Arbeidsmiljøloven

5 Krav i Byggteknisk forskrift (TEK10) Kapittel 13. Miljø og helse I. Luftkvalitet Generelle krav til ventilasjon Ventilasjon i boenhet Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning II. Termisk inneklima Termisk inneklima III. Strålingsmiljø Radon IV. Lyd og vibrasjoner Generelle krav om lyd og vibrasjoner Lydisolasjon Romakustikk Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder Lyd- og taleoverføringutstyr Vibrasjonsforhold V. Lys og utsyn Lys Utsyn VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner Generelle krav om fukt Fukt fra grunnen Overflatevann Nedbør Fukt fra inneluft Byggfukt Våtrom og rom med vanninstallasjoner VII. Rengjøring før bygningen tas i bruk Rengjøring før bygning tas i bruk

6 Arbeidsmiljøloven 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. (2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger....

7 Anbefalinger Statens institutt for folkehelse: Anbefalte faglige normer for inneklima Arbeidstilsynet: Veiledning 444, Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen SINTEF Byggforsk byggdetaljblader Temperaturforhold og lufthastighet. Betingelser for termisk komfort Krav til innemiljøet i yrkes- og servicebygninger Inneklimaproblemer i yrkesbygninger Inneklima og ventilasjon i skoler Ventilasjon og inneklima i barnehager Astma, allergi og inneklima Muggsopp i bygninger. Forekomst og konsekvenser for inneklimaet Filtrering av luft i ventilasjonsanlegg Materialbruk

8 TEK Generelle krav til ventilasjon 1. Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Har ikke uteluften tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. b) Det skal tas hensyn til dimensjonerende forurensningsbelastning fra personer. c) Luftføring skal være fra rom med høyere krav til luftkvalitet til rom med lavere krav til luftkvalitet. d) Luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at forurensning fra avkast ikke tilbakeføres til inntaket og slik at luften ved inntaket er minst mulig forurenset. e) Forurensende aktiviteter og prosesser skal så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug eller foregå i lokaler med egnet separat ventilasjon. f) Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til overføring av forurensning mellom rom. g) Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften.

9 TEK Ventilasjon i boenhet (1) I boenhet skal rom for varig opphold ha ventilasjon som sikrer frisklufttilførsel på minimum 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk og minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenheten ikke er i bruk. (2) Soverom skal tilføres minimum 26 m 3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk. Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer 0,7 m 3 friskluft pr. time pr. m 2 gulvareal. Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet.

10 TEK Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning (1) I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet være minimum 26 m 3 pr. time pr. person. Ved høyere aktivitet skal frisklufttilførsel økes slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende. (2) Friskluft på grunn av lukt og irritasjonseffekter fra stoffer som avgis fra bygningsmaterialer og inventar, skal minimum være 2,5 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når bygningen eller rommene er bruk. Frisklufttilførsel når bygningen eller rommene ikke er i bruk skal være minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal.

11 Ventilasjon Oppgaver Sørge for tilstrekkelig oksygen (O 2 ) Begrense CO 2 (<1000 ppm) Fjerne gasser og lukt Redusere svevestøv Redusere fukt for å hindre kondens, muggvekst og husstøvmidd Redusere radonkonsentrasjon Problemstillinger Trekk Tørr luft om vinteren Støy utenfra Støy fra installasjon Regulerbarhet i forhold til belastning Energieffektivitet Drift og vedlikehold Livsløpskostnad

12 Brukervaner naturlig ventilasjon Undersøkelse i Østerrike (Verkehrsclub Österreich): 53 % føler seg forstyrret når det gjelder nattesøvn 49 % unngår å åpne vinduer om natten 7 % tar sovemedisiner. Undersøkelse i Nederland (Ginkel & Hasselaar, 2006): Ved utetemperatur rundt 0 ºC stenger 90 % av respondentene ventiler/vinduer på soverom om natten Ved utetemperatur rundt 13 ºC har kun 45 % av respondentene har ventiler/vinduer åpne på soverom om natten Konklusjon: Naturlig ventilasjon (vindus-/ventillufting) ikke egnet til å gi tistrekkelig frisklufttilførsel Det er dermed naturlig ventilerte hus som ofte blir for tett. Mekanisk avtrekk og tilførsel (balansert ventilasjon) gir mulighet for tilstrekkelig tilførsel av filtrert og forvarmet luft

13 Balansert ventilasjon Krav om varmegjenvinning iht. TEK 10 gjør balansert ventilasjon til eneste løsning for nybygg og søknadspliktig rehabilitering Vifter sørger for både tilførsel og avtrekk av ventilasjonsluften Fordeler: Filtrering av pollen, støv og soppsporer i uteluften Varmegjenvinning gir forvarming av tilluft Bedre sikkerhet mot radon Begrenser støy utenfra Ulemper: Evt. støy fra aggregat/luftstrøm Krever vedlikehold (filterskift)

14 God frisklufttilførsel Filtrering Forvarming Enkel drift og vedlikehold

15 Filtrering Kilde: Byggdetaljblad Filtrering av luft i ventilasjonsanlegg

16 Luftkvalitet naturlig ventilasjon CO2-konsentrasjon på soverommet i en lavenergibolig med naturlig ventilasjon Kilde: Institut Wohnen und Umwelt, Wohnen in Passiv- und Niedrigenergiehäusern, 2003

17 Luftkvalitet balansert ventilasjon CO2-konsentrasjon på soverommet i en lavenergibolig med balansert ventilasjon Kilde: Institut Wohnen und Umwelt, Wohnen in Passiv- und Niedrigenergiehäusern, 2003

18 Termisk inneklima TEK Termisk inneklima Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk. Dokumentasjon at funksjonskrav er oppfylt vha. henvisning til: Veiledning til TEK 10 Anbefalinger fra Arbeidstilsynet og Folkehelseinstituttet SINTEF Byggforsk byggdetaljblader

19 Anbefalinger lufttemperatur Lufttemperaturen bør så langt mulig holdes under 22 C Økt temperatur gir økt avgassing fra materialer og bedre vekstbetingelser for sopp og husstøvmidd Lav temperatur på soverom gir høyere relativ luftfuktighet og kan gi økt risiko for muggvekst Muligheter for individuelle reguleringsmuligheter bør tilstrebes Mekanisk kjøling skal unngås i tråd med energikrav i TEK Passive tiltak som kan bidra til å unngå overtemperatur er f.eks.: redusert vindusareal i solbelastede fasader, eksponert termisk masse, utvendig solskjerming, åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting og plassering av luftinntak/utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal ( < 2 C). Lufttemperaturforskjell over 3-4 C mellom føtter og hode gir uakseptabelt ubehag, likeså daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca. 4 C. Kilder: Veiledning til TEK 10 og diverse byggdetaljblad

20 Anbefalinger NS-EN ISO 7730 PMV-indeks (Predicted Mean Vote, ventet gjennomsnittlig vurdering) PPD-indeksen (Predicted Percentage Dissatisfied, ventet andel misnøyde) Kilde: Byggdetaljblad Temperaturforhold og lufthastighet. Betingelser for termisk komfort

21 Komfort i godt isolerte hus Eldre hus: Lave overflatetemperatur gir lavere følt temperatur og dermed redusert komfort. Nye hus: Mindre varmetap i fasaden gir varmere overflater og dermed økt komfort Kilde:

22 Kaldras og kuldestråling Kilde: SINTEF Byggforsk Med passivhusvinduer mulig med romhøye vinduer uten kaldras Ingen oppvarming under vinder nødvendig Fare for utvendig kondens (motvirkes ved skjerming eller utvendig lavemitterende belegg)

23 Radon TEK Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3.

24 Tiltak mot radon i nybygg Radonbrønn Radonsperre Kilde: Byggdetaljblad Radon - Bygningstekniske tiltak

25 Tiltak i eksisterende bygg Tetting Økt luftskifte Kilde: Byggdetaljblad Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

26 Måling radon i bygninger Innemiljøet er mest stabilt i vinterhalvåret Målinger bør derfor begrenses til tidsrommet fra midten av oktober til midten av april Måletiden minst to måneder Målingen foregår ved at huseier får tilsendt to eller flere målebrikker (sporfilmer) Sporfilmene plasseres i de rommene hvor målingen skal gjøres Etter to-tre måneder sendes sporfilmene til laboratoriet for analyse Kilde:

27 Kontinuerlig radonmåling

28 Mer informasjon om radon Temaveiledning fra Statens bygningstekniske etat Statens strålevern Radon - Bygningstekniske tiltak Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

29 Lyd og vibrasjoner (1) TEK Generelle krav om lyd og vibrasjoner (1) Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering.... TEK Lydisolasjon (1) Skille mellom brukerområder skal ha lydisolerende egenskaper som sikrer tilfredsstillende lydforhold med hensyn på luftlyd i brukerområder og på omliggende arealer. (2) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og strukturlyd fra et brukerområde dempes slik at andre brukerområder sikres tilfredsstillende lydforhold. TEK Romakustikk (1) Rom skal prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende romakustiske forhold. (2) Rom i byggverk for publikum og arbeidsbygning skal ha romgeometri og lydabsorpsjonsegenskaper som gir en romakustikk som sikrer tilfredsstillende lydforhold og god taleforståelse.

30 Lyd og vibrasjoner (2) Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder (1) Bygningstekniske installasjoner skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og brukerområde, i rom for varig opphold i annen bygning og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. (2) Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder Lyd- og taleoverføringutstyr I byggverk for publikum og i rom i arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket Vibrasjonsforhold Byggverk skal, med hensyn til vibrasjoner, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek.

31 Regelverk mht. lyd Kilde: Byggdetaljblad Grenseverdier for innendørs og utendørs lydnivåer

32 Veiledningen til TEK10 angir at dersom man tilfredsstiller grenseverdiene til lydklasse C i NS 8175, vil forskriftens intensjon være tilfredsstilt. Kilde: Byggdetaljblad Grenseverdier for innendørs og utendørs lydnivåer

33 Lys og utsyn Lys (1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. (2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet Utsyn Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med mindre virksomheten tilsier noe annet. Se veiledning til TEK for konkrete verdier.

34 Fukt Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer Fukt fra grunnen Overflatevann Nedbør Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra inneluften Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med mugg- og soppdannelse, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing Våtrom og rom med vanninstallasjoner...

35 Teorigrunnlag om fukt Varm luft kan ta opp mye vann i dampform (ved 20 C: 17,3 g/m 3 ) Kald luft kan ta opp lite vann i dampform (ved 0 C: 4,8 g/m 3 ) Det oppstår kondens når varm fuktig luft kjøles ned, f.eks. møter en kald overflate

36 Relativ luftfuktighet er forholdet mellom virkelig vanndampmengde og maks. vanndampinnhold.

37 Fuktskader Soverom Lufte- og fyringsvaner Romvis fordeling av skadested Årsak til fuktskade Kilde: Oswald, R. et al., Schimmelpilzbefall bei hochgedämmten Neu- und Altbauten, 2008

38 Årsaker til kondens Høy luftfuktighet (RF) Lav overflatetemperatur Kilde: Beregningsmetode for å unngå kondens eller muggvekst på innvendige overflater

39 Kuldebroer Lokal nedkjøling gir fare for muggvekst og kondens Eksempel: Uteluft: -8 ºC, 80 % RF Uten fukttilskudd inne: inneluft:19 ºC, 12 % RF hjørne: 7,9 ºC, 24 % RF Med fukttilskudd på 6 g/m 3 inneluft:19 ºC, 50 % RF hjørne: 7,9 ºC, 97 % RF Mulige tiltak: Økt luftskifte for å redusere fukt Økning temperatur

40 Målt fukttilskudd i boliger Kilde: Byggdetaljblad , Kondens på kalde overflater. Årsaker og tiltak

41 Muggveksthastighet Ved relativ fuktighet (RF) < 80 %, liten/ingen risiko

42 Rengjøring før bygningen tas i bruk Rengjøring før bygning tas i bruk For å begrense forurensningsmengden til inneluft og sikre god inneluftkvalitet skal overflater i rom, kanaler o.l. være rengjort og frie for synlig støv og fett før bygning tas i bruk. Litteratur: RIF. Rent tørt bygg Forebyggende helsevern i bygninger. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Oslo, 2007 Byggdetaljblad Ren, tørr og ryddig byggprosess

43 Vanndamptransport i klimaskjermen Diffusjon gjennom materialer: Konveksjon gjennom luftlekkasjer: Konveksjon er mest kritisk!

44 Vanndamptransport Eksempel på konsekvens av luftlekkasjer: Åpning med 1 mm bredde og 6 m lengde Overtrykk på 5 Pa og 30 % RF innendørs Tidsperiode: 3 måneder om vinteren Hvor mye vanndamp transporteres opp i takkonstruksjonen? Omtrent 700 liter vann! Mesteparten av denne fuktmengden vil følge luftstrømmen ut av taket, men noe kan også kondensere og fukte opp takkonstruksjonen. Kilde: Fukt i bygninger. Teorigrunnlag

45 Begrensning luftlekkasjer Overtrykk i øvre deler presser varm fuktig luft ut: Kan medføre kondens/muggvekst i tak og vegger Undertrykk i nedre deler suger uteluft inn: Kan medføre trekk

46 Lufttetthet Lufttetthet mot konstruksjonen i klimaskjerm absolutt nødvendig Stor misforståelse at utettheter gir et positivt bidrag til inneklima i bygninger Ved å øke veggtykkelse fra 15 til 25 cm øker uttørkingstid med 70 % (SINTEF) Konsekvens ved utetthet: Fukttransport inn i konstruksjonen Fare for sopp og råte Trekk Økt energibruk

47 Krav til lufttetthet Lekkasjetall n 50 ved 50 Pa trykkforskjell TEK Energitiltak: småhus: 2,5 luftvekslinger pr. time øvrige bygninger: 1,5 luftvekslinger pr. time minstekrav: 3 luftvekslinger pr. time NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus: passivhus: 0,6 luftvekslinger pr. time

48 Luftlekkasjer og muggvekstpotensial Kilde: Sivert Uvsløkk, Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og balansert ventilasjon, 2011

49 Ventilasjon og muggvekstpotensial Kilde: Sivert Uvsløkk, Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og balansert ventilasjon, 2011

50 Varighet lufttetting Resultater av tetthetsmåling 1,4 til 10,5 år etter den første målingen av lufttetthet Kilde: Peper, S., Kah, O. & Feist, W. (2005) Zur Dauerhaftigkeit von Luftdichtheitskonzepten bei Passvhäusern - Feldmessungen. Darmstadt

51 Byggfukt Feilen består ikke i at ting blir våte, men at de ikke får tørke ut Byggdetaljblader Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak

52 Begrensning byggfukt Bygging under telt Prefabrikkering

53 Konsekvenser av energikrav for fuktsikkerhet Tiltak Konsekvens for fuktsikkerhet Vurdering Bedre vinduer Varmere overflate inne + Økt isolasjonstykkelse Reduserte luftlekkasjer Varmere overflate inne Kaldere utover i konstruksjonen Lengre uttørkingstid Ved innvendig etterisolering reduseres temperaturen i ytterkonstruksjon Mindre vanndamptransport gjennom konstruksjonen Reduserte kuldebroer Varmere overflater inne + Balansert ventilasjon Kontinuerlig luftskifte fører til redusert luftfuktighet inne

54 Konsekvenser av energikrav for inneklima Tiltak Konsekvens for inneklima Vurdering Begrensning vindusareal Økt isolasjonstykkelse Reduserte luftlekkasjer Reduserte kuldebroer Balansert ventilasjon Mindre risiko for overopphetning Mindre kuldestråling Varmere overflate inne gir mindre kuldestråling Mindre trekk Mindre frisklufttilførsel gjennom luftlekkasjer Mindre kuldestråling Mindre risiko for muggvekst Mindre trekk Jevn luftskifte gir større utskifting Filtrering pollen og støv Støy Krav til vedlikehold (filter, kanaler) Lav vifteeffekt (SFP) Mindre støy + Solskjerming Mindre risiko for overopphetning

55 Kritiske punkt Byggfukt Tilstrekkelig uttørking før isolering og tetting Dampsperre/-brems Skjøter tapes/klemmes Tommerfingerregel: 10 ganger så damptett som vindsperre Vindsperre Skjøter tapes/klemmes Må være dampåpen (10 ganger så dampåpen som dampsperre) Rehabilitering Må ta hensyn til endring fuktforhold ved isolering Ved innvendig etterisolering reduseres temperaturen i ytterkonstruksjonen

56 Etterisolering loft Mindre varmetap til loft Kaldere loft Høyere relativ luftfuktighet Økt risiko for fuktskader! Kontroll av dampsperre viktig

57 Oppsummering Tiltak for god luftkvalitet Bruk av lavemitterende materialer, se Reduserte kuldebroer for å unngå muggvekst Reduserte luftlekkasjer for å unngå kondens/muggvekst Kontinuerlig og tilstrekkelig høyt luftskifte (balansert ventilasjon) Filtrering pollen og støv (balansert ventilasjon) Regelmessig filterskift Generell rengjøring Tiltak for god termisk komfort Godt isolert klimaskjerm (yttervegg, tak, gulv og vinduer) Reduserte kuldebroer for å unngå kuldestråling Reduserte luftlekkasjer for å unngå trekk Forvarming tilluft (balansert ventilasjon) Kritiske punkt Byggfukt må tørkes under kritisk nivå Ved etterisolering må en ta hensyn til endring fuktforhold Ventilasjon: støy og vedlikehold

58 Investing in people's health and their environment is a prerequisite for sustainable development WHO

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Innvirkning av energitiltak på inneklima Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Bakgrunn SINTEF-rapport om inneklima i passivhus Oppdrag fra ENOVA, publiseres snart Litteraturstudie for å få oversikt over

Detaljer

TEK 10 - Miljø og helse

TEK 10 - Miljø og helse TEK 10 - Miljø og helse Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10.

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Definisjon passivhus iht. Passive House Institute The Passive House is not an energy standard but an integrated

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Multiconsult (fagområde akustikk) 10.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak. (e) Innebærer ingen endring, men betyr at det

Detaljer

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Ventilasjonen bør økes i rom uten vindu som kan åpnes og på steder hvor det holdes høyere lufttemperatur enn 22 C om vinteren.

Ventilasjonen bør økes i rom uten vindu som kan åpnes og på steder hvor det holdes høyere lufttemperatur enn 22 C om vinteren. Notat Notatet er utarbeidet etter ønske fra virksomheten, Hordaland Politidistrikt, avd. Fjell. Virksomheten har bedt sin bedriftshelsetjenesten StaminaHOT å bistå under planleggingsprosessen av et nytt

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

Kap. VIII Miljø og helse

Kap. VIII Miljø og helse Kap. VIII Miljø og helse 8 1 Miljø og helse Byggevirksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten at livskvalitet og

Detaljer

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Karmøy 013 Revidert juni 014 1 1. Bakgrunn, krav og forventninger Bakgrunnen for denne kommunale veilederen er at Karmøy

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Kap 13. MILJØ OG HELSE Kap 13. MILJØ OG HELSE Innemiljø 13-7 Lydisolasjon HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 13-6 Generelle krav om lyd og vibrasjoner (1) Byggverk og bruksområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal

Detaljer

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper Systeminndeling Eksempler på løsninger og prosjekterfaring Vidar Olsen Asplan Viak Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller

Detaljer

STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE

STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE Inneklima er så mye... som henger sammen! Funksjonsbaserte Bygg Samspill mellom Bygningsutforming, Installasjoner

Detaljer

UTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER?

UTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER? UTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER? Nasjonal inneklimakonferanse 09.05.17 Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS, Distrikt Oslo 2 I 2007 KOM OGSÅ DENNE VEILEDNINGEN

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Kapittel 13. Miljø og helse

Kapittel 13. Miljø og helse Kapittel 13. Miljø og helse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 29.10.2015 Kapittel 13. Miljø og helse Innledning Dette kapitlet omfatter bestemmelser om luftkvalitet, termisk inneklima, strålingsmiljø,

Detaljer

Sikring mot radon i nybygg

Sikring mot radon i nybygg Sikring mot radon i nybygg Bransjetreff 01.02.2017, Norsk Radonforening Marius Kvalvik, Siv.Ing/Forsker SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Litt om SINTEF og SINTEF Byggforsk SINTEF er et av Skandinavias

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Kapittel 13. Miljø og helse

Kapittel 13. Miljø og helse Kapittel 13. Miljø og helse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 15.10.2014 Kapittel 13. Miljø og helse Innledning Dette kapitlet omfatter bestemmelser om luftkvalitet, termisk inneklima, strålingsmiljø,

Detaljer

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet Jan Vincent Thue Bygningen skal gi et kontrollert innemiljø - tilpasset aktivitetene som skal foregå der. 1 Gjennomsnittlig

Detaljer

Tilstandsanalyse av inneklima

Tilstandsanalyse av inneklima Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet

Detaljer

Oppgave 1 (Vekt 50%)

Oppgave 1 (Vekt 50%) HØGSKOLEN I NARVIK, IBDK, INTEGRERT BYGNINGSTEKNOLOGI Løsningsforslag til EKSAMEN I INNEMILJØ: STE - 6228 DATO : TIRSDAG 18. Desember 2007 Oppgave 1 (Vekt 50%) a) Forskjellen(e) på begrepene innemiljø

Detaljer

13-1. Generelle krav til ventilasjon

13-1. Generelle krav til ventilasjon 13-1. Generelle krav til ventilasjon Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 16.12.2015 13-1. Generelle krav til ventilasjon (1) Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon 13-5. Radon Publisert dato 01.02.2012 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft

Detaljer

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav

Detaljer

Kapittel 13. Miljø og helse

Kapittel 13. Miljø og helse Kapittel 13. Miljø og helse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.02.2012 Kapittel 13. Miljø og helse Innledning Dette kapitlet omfatter bestemmelser om luftkvalitet, termisk inneklima, strålingsmiljø,

Detaljer

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader?

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader? Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader? Resultater fra en teoretisk parameterstudie Siv.ing Sivert Uvsløkk, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag. november 8,

Detaljer

13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner

13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner 13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner Publisert dato 09.09.2013 13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner (1) Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt

Detaljer

Krav til termisk inneklima i boliger

Krav til termisk inneklima i boliger Fagmøte Norsk Innemiljøorganisasjon 18. januar 2017 Krav til termisk inneklima i boliger Hvordan praktiseres kravene? Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Hva sier TEK 10? 13-4 Termisk inneklima (1)

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker Sunndalsøra 241013 Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS 90520861 kjell@gurigard.com 1 SD-anlegg Senkning av romtemperatur: hva er rett romtemperatur

Detaljer

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hosptial Disposisjon Hvorfor ventilasjon Myndighetskrav Generell ventilasjon Fortrening

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Garantert radonsikkert bygg!

Garantert radonsikkert bygg! Garantert radonsikkert bygg! Siden oppstarten i 2009 har Radonmannen AS utviklet seg til å bli ledende i Norge innenfor leveranse av forebyggende tiltak mot radon i nye bygg. Kundegruppen består hovedsakelig

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

Ulike måter å måle radon på

Ulike måter å måle radon på Radonmåling og,ltak Ulike måter å måle radon på Utvalgsmåling forundersøkelser min 20% Måling med sporfilm Kortidsmåling med sporfilm min. 14 dg kun indikasjon Langtidsmåling med sporfilm min 2-3 mnd Anbefalt

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 Side 1 av 6 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 LØSNING Oppgave 1 a) PMV er en forkortelse av Predicted Mean Vote. Det angir den forventede middelvotering på en syvpunktsskala.

Detaljer

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

Kjøkkenhetter i små leiligheter kan vi anbefale resirkulering av matos? Bård Bertheussen, Erichsen & Horgen AS

Kjøkkenhetter i små leiligheter kan vi anbefale resirkulering av matos? Bård Bertheussen, Erichsen & Horgen AS Kjøkkenhetter i små leiligheter kan vi anbefale resirkulering av matos? Bård Bertheussen, Erichsen & Horgen AS Hvorfor trenger vi kjøkkenavtrekk? Fjerne matos ved kilden Damp Ulike flyktige organiske forbindelser

Detaljer

Tolkning av forskriftene Hvordan praktiseres kravene? Alexander Marini, MRIF Bygningsfysikk

Tolkning av forskriftene Hvordan praktiseres kravene? Alexander Marini, MRIF Bygningsfysikk Tolkning av forskriftene Hvordan praktiseres kravene? Alexander Marini, MRIF Bygningsfysikk - 18.1.2017 1 Erfaringer.. Meg selv: 6-7 år med simuleringer i IDA ICE. Ikke utdannet innen VVS, men en god blanding

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Fuktskadet regelverk? Forskriftsformuleringer som ikke er vanntette

Fuktskadet regelverk? Forskriftsformuleringer som ikke er vanntette 13. april 2016 Nasjonalt fuktseminar 2016 Fuktskadet regelverk? Forskriftsformuleringer som ikke er vanntette Anders Kirkhus 1 TEK er bra, men Ikke en grunnleggende kritikk av TEK Påpeke uklare punkter

Detaljer

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Arkitektenes Hus, Josefines

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som oppfyller intensjoner for minstekrav i byggeforskriften.

Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som oppfyller intensjoner for minstekrav i byggeforskriften. støynivå på 45 dba i natteperioden, 50 dba i kveldsperioden og 55 dba om dagen gi Lden = 55 db. Utendørs er generell målsetting å tilfredsstille krav til nedre grense for gul støysone ihht. T- 1442, dvs.

Detaljer

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e Var det bedre før? Kolbjørn Mohn Jenssen Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus?

Detaljer

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming Kort presentasjon Krav til universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Plikt til generell tilrettelegging Bestemmelsen gir både

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV OPPDRAG Lientunet - Radonrådgivning OPPDRAGSNUMMER 21523001 OPPDRAGSLEDER Jan Erik Samdal Straume OPPRETTET AV Jan Erik Samdal Straume DATO Radonrådgivning for Lientunet omsorgsbolig Generelt Sweco Norge

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang INNSPILL TIL TEK17 Innledning Det er flere forhold som må inkluderes i prosessen mot ny TEK. Struktur og detaljgrad må gjennomgås, samt forholdet mellom mål, funksjonskrav og ytelseskrav. For å redusere

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Inneklima og materialbruk 05:01 SIDE Utgave 01.05.2014

Inneklima og materialbruk 05:01 SIDE Utgave 01.05.2014 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelle krav til ventilasjon 13-1 (1) Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at

Detaljer

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter Sverre Holøs 1 Innemiljø Hva gir godt innemiljø? Hva er ivaretatt av BREEAM? Hva er ikke med? Hva dekker TEK? Hva bør være med i neste

Detaljer

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Kapittel 13 Miljø og helse VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann

Detaljer

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Tørking av konstruksjoner etter vannskader 1 Skadetakskonferanse, 10.-11. januar 2012, Gardermoen Tørking av konstruksjoner etter vannskader Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Generelle hensyn TØRKING MÅ STARTE SÅ RASKT

Detaljer

Passivhus - et viktig skritt mot bærekraftige bygg!

Passivhus - et viktig skritt mot bærekraftige bygg! Passivhus - et viktig skritt mot bærekraftige bygg! Sverre Holøs 1 Passivhus - et viktig skritt mot bærekraftige bygg! Littegrann bakgrunn Tette hus, tette beboere eller treg byggebransje? Kan man dø av

Detaljer

Ivar Fagernes

Ivar Fagernes Ivar Fagernes 14.11.2011 1 TU, april 2008: 128 skoler stengt av fikk sjokk på Biri ungdomsskole. Vannlekkasjer fra taket, muselort på skolekjøkkenet, luftveisplager og bare ni grader i klasserommet. Biriskolen

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time. Att.: XXX prosjektleder Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder X barnehage Bygningen er oppført i 09, og byggemeldt som Andre bygninger etter TEK07 i følge oppdragsgiver. Trykktesting ble utført for

Detaljer

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING I 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stilles det krav om at virksomheten skal være godkjent. Søknad

Detaljer

Hygrotermiske problemstillinger i praksis

Hygrotermiske problemstillinger i praksis WUFI Workshop Byggskader: Fukt er den største utfordringen Fra SINTEF Byggforsk byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4

Detaljer

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innemiljø

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innemiljø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innemiljø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innemiljø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 INNHOLD Utfordringer Innemiljørapporten

Detaljer

Boligventilasjon. Nå får du opp til kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon!

Boligventilasjon. Nå får du opp til kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! Boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser, men hva med luften de puster inn?

Detaljer

Ventilasjon/lufting KONDENS? For å skape et godt inneklima, bør luftgjennomstrømningen

Ventilasjon/lufting KONDENS? For å skape et godt inneklima, bør luftgjennomstrømningen Ventilasjon/lufting For å skape et godt inneklima, bør luftgjennomstrømningen reguleres med spaltene over vinduene og gjennom luftelukene. Disse bør ikke stenges da det kan medføre sopp og råtedannelse

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon FOR ET SUNT INNEMILJØ Flexit K2R Luftbehandlingsaggregat med høyeffektiv roterende varmegjenvinner og integrert kjøkkenhette. For plassering i kjøkken over komfyr. Passer til leiligheter,

Detaljer

Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei 35-4023 Stavanger

Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei 35-4023 Stavanger Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei 35-4023 Stavanger Klimaloggingen er utført i hovedbygget til Eiganes skole, Duesvei 35. Det ble lagt ut tre loggere. Uttak av data (grafer) ble satt fra 02.06.2014 (00:00)

Detaljer

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982 Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 122982 Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard

Detaljer