Barn og unge i det psykiske helsevernet

Transkript

1 Rapport IS-1955 Barn og unge i det psykiske helsevernet kjennetegn og behandlingstid for utvalgte pasientgrupper

2 Rapportens tittel: Barn og unge i det psykiske helsevernet Kjennetegn og behandlingstid for utvalgte pasientgrupper Utgitt: Januar 2012 Bestillingsnummer: IS-1956 ISB-nr Utgitt av: Kontakt: Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Postadresse: Besøksadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, Trondheim Tlf.: Faks: Forfatter: Marit Sitter Grafisk design: Kursiv Media AS

3 Forord I denne rapporten presenteres analyser av utvalgte pasientgrupper blant barn og unge som mottok behandling i det psykiske helsevernet og hos avtalespesialister i Vi har sett spesielt på pasienter i døgnbehandling, og variasjoner i døgntjenesten. Vi har også satt fokus på pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser og atferdsforstyrrelser, samt pasienter som har vært i behandling hos avtalespesialister innenfor det psykiske helsevernet. Rapporten er en del av SAMDATA, Helsedirektoratets styringsinformasjon for spesialisthelsetjenesten (somatisk sektor, psykisk helsevern for barn og unge, voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling). 2

4 3

5 Innhold Forord 2 Innledning 6 Sammendrag 7 1. Problemstillinger og metode Problemstillinger Datagrunnlag og metode Døgnpasienter i PHBU Problemstilling Kjennetegn ved døgnpasienter i PHBU Kjønn og alder Tilstand/diagnose Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom Henvisningsgrunn Sosiale bakgrunnsvariable Barnevernets rolle Tvangsinnleggelser, tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler Pasientenes bostedsregion og bostedsområde Avslutta institusjonsopphold i Institusjonsopphold Varighet av avslutta opphold i døgnenheter Regionale forskjeller i tilgjengelighet til døgntjenesten Pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser og atferdsforstyrrelser i PHBU Problemstilling Datagrunnlag og metode Utvalg Kjennetegn ved pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser Kjønn og alder Tilstand/diagnose Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom Henvisningsgrunn Sosiale bakgrunnsvariable Pasientens bosted region og område Barnevernets rolle Kjennetegn ved pasienter med atferdsforstyrrelser Kjønn og alder Tilstand/diagnose Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom Henvisningsgrunn 57 4

6 1.9.4 Sosiale bakgrunnsvariable Pasientens bosted region og område Barnevernets rolle Ventetid og behandlingstid for pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser og atferdsforstyrrelser Behandlingstid - varighet av avslutta henvisningsperioder for pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser (F90) Behandlingstid - varighet av avslutta henvisningsperioder for pasienter med atferdsforstyrrelser (F91) Ventetid tid før behandling for avslutta henvisningsperioder for pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser (F90) og atferdsforstyrrelse (F91) Pasienter 0-17 år som mottok behandling hos avtalespesialister innenfor psykisk helsevern i Problemstilling Datagrunnlag og metode Kjennetegn ved pasienter hos private avtalespesialister Fagområde Kjønn og alder Tilstand/diagnose Henvisende instans/tjeneste Bostedsregion og behandlingsregion 80 5

7 Innledning Rapporten tar for seg ulike pasientgrupper av barn og unge som mottok tjenester innenfor det psykiske helsevern i Vi har satt fokus på døgnpasienter i PHBU (kapittel 2), barn og unge med hyperkinetiske forstyrrelser og atferdsforstyrrelser i PHBU (kapittel 3) og pasienter 0-17 år som fikk behandling hos avtalespesialister innenfor psykisk helsevern (kapittel 4). 6

8 Sammendrag Døgnpasienter i PHBU Kjennetegn 3064 pasienter mottok døgnbehandling i det psykiske helsevernet for barn og unge i årene Døgnpasientene utgjorde knapt fire prosent av alle pasienter i PHBU i denne perioden. Det var relativt flere jenter (54 prosent) enn gutter (46 prosent) blant døgnpasientene. Ungdom (13-17 år) utgjorde den største aldersgruppen (67 prosent), spesielt blant jenter (74 prosent). Blant guttene var 6-12-åringene en langt større gruppe (29,2 prosent) enn blant jentene (9,1 prosent). ær 25 prosent av døgnpasientene hadde affektive lidelser (F30-F39), dette gjaldt for nesten 31 prosent av jentene og om lag 17 prosent av guttene. evrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40-F48) utgjorde også en høyere andel blant jenter (21,1 prosent) enn gutter (15,5 prosent). Pasienter med fysiologiske og fysiske atferdssyndromer (F50-F59), som i all hovedsak bestod av pasienter med spiseforstyrrelser (F50), var også andelsmessig en langt større gruppe blant jenter (10,4 prosent) enn gutter (0,9 prosent). Hyperkinetiske forstyrrelser utgjorde den største diagnosegruppen blant gutter (21 prosent), andelen jenter med denne tilstanden var betydelig lavere (7,7 prosent). Utviklingsforstyrrelser (F80-F89) var også en vanligere tilstandskode blant gutter (11,3 prosent) enn jenter (3,9 prosent). Tristhet, depresjon og sorg eller mistanke om depresjon var den vanligste henvisningsgrunnen til det psykiske helsevernet blant døgnpasientene i (23,5 prosent). Dette gjaldt begge kjønn, men andelen var større blant jenter (27,2 prosent) enn gutter (18,9 prosent). Psykotiske trekk eller mistanke om psykose var andelsmessig den nest største henvisningsgrunnen (8,8 prosent), denne pasientgruppen utgjorde en høyere andel blant gutter (11,1 prosent) enn jenter (6,8 prosent). For nær 26 prosent av pasientene i døgnbehandling var barnevernet involvert, størst andel utgjorde pasienter med hjelpetiltak (11,6 prosent), mens omsorgsovertakelse gjaldt for om lag fem prosent av døgnpasientene. I pasientdata for barn og unge var det rapportert 127 pasienter med vedtak om tvangsinnleggelse (en eller flere) i det psykisk helsevernet i Dette utgjorde 4,3 prosent av alle døgnpasientene som var i behandling i løpet av toårsperioden. Vedtak om tvangsbehandling (0,4 prosent) eller tvangsmiddelbruk/skjerming (1,6 prosent) omfattet en mindre andel av pasientene. I likhet med kjønnsfordelingen for døgnpasientene samlet, utgjorde jenter (53 prosent) en noe større andel enn gutter (47 prosent) blant pasienter med enten vedtak om tvangsinnleggelse, tvangsbehandling eller bruk av tvangsmidler. Det er viktig å presisere at dette er innrapporterte vedtak i pasientdata for barn og unge til orsk Pasientregister, Helsedirektoratet for Det er en stor andel manglende informasjon angående formalitet/spesialistvedtak/lovgrunnlag, og det er vanskelig å kontrollere om dette er mang- 7

9 lende informasjon eller knyttet til frivillig innleggelse. Resultatene må derfor tolkes i lys av dette. Varighet av avslutta døgnopphold Blant døgnpasientene som hadde avslutta institusjonsoppholdet i PHBU i , var median varighet av døgnoppholdene 11 dager. Dette betyr at halvparten av døgnoppholdene var avslutta innen 11 dager etter innleggelse. Gjennomsnittlig varighet var nær 38 dager. Enkelte opphold var med andre ord av relativt lang varighet. Guttene (15 dager) hadde noe lengre døgnopphold enn jentene (10 dager), målt i median antall dager. Barn i alderen 6-12 år hadde de lengste oppholdene med median oppholdstid på 24 dager. Fra 6 til 18 år avtok lengden på institusjonsoppholdene med økende alder. 66 prosent av døgnpasientene i det psykiske helsevernet hadde ett institusjonsopphold i perioden , 18 prosent hadde to opphold, mens omlag 16 prosent hadde tre eller flere opphold. Jenter hadde flere opphold enn gutter, og ungdom hadde flere opphold enn de yngste barna blant døgnpasientene. Det var en tendens at oppholdenes varighet avtok med økende antall døgnopphold. Pasienter med tilstandskodene utviklingsforstyrrelser (25 dager) og fysiologiske og fysiske atferdssyndromer (24 dager) hadde de lengste døgnoppholdene, målt i median antall dager. Pasienter med diagnoser i sistnevnte kategoriblokk bestod i all hovedsak av pasienter med spiseforstyrrelser (F50). Pasienter med affektive lidelser og nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser, som utgjorde de største pasientgruppene blant døgnpasientene, hadde median varighet på oppholdene på henholdsvis 11 og 10 dager. Målt i median antall dager, hadde pasienter med bosted i helseregion Vest (16 dager) de lengste oppholdene i døgnbehandling, mens pasienter med bosted i Midt-orge og ord hadde de korteste oppholdene, med ni dager. Dersom vi ser på gjennomsnittlig varighet var denne klart lengst for pasienter fra Helse Sør-Øst. Det var stor variasjon i varigheten av døgnopphold mellom de ulike bostedsområdene i PHBU, fra fem til 32 dager. Pasienter fra alle bostedsområdene i Vest hadde relativt lange opphold, mens det motsatte er tilfelle for pasienter fra Midt-orge. I Sør-Øst og ord var det stor variasjon i varighet av opphold mellom bostedsområdene. Regionale forskjeller i døgntjenesten En analyse av kapasitet, behandlingstid, beleggsprosent og døgnpasientrater viste klare regionale forskjeller i døgntjenesten i PHBU i Ulike innretninger og faglige profiler mellom regionene ga ulik tilgjengelighet til døgntjenestene, målt ved antall døgnpasienter per innbygger 0-17 år. Eksempelvis var nesten dobbelt så mange pasienter per innbygger i døgnbehandling med bosted i Helse Midt-orge sammenliknet med pasienter med bostedsregion Sør-Øst. Mens Helse Midt-orge hadde lav døgnplasskapasitet og den desidert korteste varigheten av oppholdene, hadde Helse Sør-Øst relativt høy døgnplasskapasitet, høy beleggsprosent og en betydelig gruppe pasienter med svært lange opphold. Tilgjengeligheten til døgntjenestene var i vel så stor grad knyttet til varigheten av oppholdene, som til kapasitet målt ved antall døgnplasser per innbygger En regresjonsanalyse for helseforetaksområdene viste en signifikant positiv sammenheng mellom døgnplasskapasitet og døgnpasientrater, og en negativ sammenheng 8

10 mellom varighet av døgnopphold og døgnpasientrater. Dette betyr at tilgjengeligheten til døgntjenestene, målt i døgnpasientrater, økte med økt døgnplasskapasitet og avtok når behandlingstiden økte. Pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser og atferdsforstyrrelser i PHBU Kjennetegn Gutter utgjorde om lag 70 prosent og jenter nær 30 prosent av pasientene med hyperkinetiske forstyrrelser som var i kontakt med PHBU i Blant guttene var det flest i aldersgruppen 6-12 år (53,4 prosent), mens blant jentene utgjorde ungdom (13-17 år) den største andelen (45,4 prosent). Samme mønster ser vi for pasienter med atferdsforstyrrelser, blant denne pasientgruppen utgjorde gutter nær 75 prosent og barn i alderen 6-12 år 52 prosent. Blant pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser utgjorde tilstandskoden forstyrrelser av aktivitet og oppmerksomhet (F900) den største andelen (76,2 prosent). Dette gjaldt begge kjønn. Videre utgjorde hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (F901) 15,4 prosent. Andelen med denne tilstandskoden var noe høyere blant gutter (17,3 prosent) enn jenter (10,8 prosent). Om lag 33 prosent av pasientene med hyperkinetiske forstyrrelser hadde en parallell tilstand 2 på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom. Blant pasienter med atferdsforstyrrelser var opposisjonell atferdsforstyrrelse (F913) den største tilstandskategorien (44 prosent). Det var relativt flere gutter (46,2) enn jenter (39,4) i denne gruppen av pasienter. Videre utgjorde pasienter med sosialisert atferdsforstyrrelse (F912) nær 16 prosent. Atferdsforstyrrelser begrenset til familien (F910) utgjorde 14 prosent, denne tilstandskoden utgjorde en relativt større gruppe blant jentene (20,8 prosent) enn blant guttene (11,6 prosent). For om lag 37 prosent av pasientene med hyperkinetiske forstyrrelser og nær 52 prosent av pasientene med atferdsforstyrrelse, var belastninger i familien en årsak til henvisning til PHBU. Belastninger i skole eller barnehage utgjorde den andre relativt store henvisningsgrunnen relatert til barnets miljø (21,7 og 21,3 prosent). Barnevernet var inne i sakene for prosent av pasientene med hyperkinetiske forstyrrelser og for nær 24 prosent av pasientene med atferdsforstyrrelser. Hjelpetiltak ( 4.4) 1, undersøkelser ( 4.3) og omsorgsovertakelse ( 4.12/8) var de vanligste tiltakene. Pasientratene for hyperkinetiske forstyrrelser var betydelig høyere blant pasienter fra helseregion ord enn blant pasienter fra de øvrige bostedsregionene. Mens raten i Helse ord lå 58 prosent over landsgjennomsnittet, var raten i helse Vest 13 prosent under. Samtlige bostedsområder i Helse ord hadde høyere pasientrater enn landsgjennomsnittet mens tre av fire bostedsområder i region Vest hadde pasientrater under gjennomsnittet for landet. Man kan ikke med sikkerhet si hva som forklarer de regionale variasjonene i pasientratene, det kan blant annet gjenspeile ulik tilgjengelighet til det psykiske helsevernet for denne pasientgruppen, men også variasjoner i lokale kulturer og tradisjoner i diagnostisering og behandling. 1 Lov om barnevernstjenester ( ). 9

11 Pasientratene for pasienter med atferdsforstyrrelser var også betydelig høyere i Helse ord enn i de øvrige bostedsregionene. Pasientraten i ord var 113 prosent over landsgjennomsnittet, mens i Midt-orge lå raten for pasienter med atferdsforstyrrelser 27 prosent under snittet for landet. Varighet av behandling og tid før behandling Median varighet av avslutta henvisningsperioder var 551 dager for pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser (18 måneder) og 433 dager for pasienter med atferdsforstyrrelse (14,1 måned) i Dette betyr at halvparten av alle henvisningsperioder var avslutta innenfor denne behandlingstiden. For begge pasientgrupper hadde gutter noe lengre henvisningsperioder enn jenter. Varigheten av avslutta henvisningsperioder økte med økende alder for pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser, median oppholdstid var 260 dager for de yngste og mellom dager for pasienter opp til og med 18 år. Også blant pasienter med atferdsforstyrrelse hadde de yngste de korteste henvisningsperiodene (367 dager). Pasienter med bosted i Helse ord hadde de korteste oppholdene med 479 dager (15,7 måneder) mens pasienter med bosted i Helse Vest hadde litt lengre opphold med 515 dager (16,8 måneder). Pasienter fra Sør-Øst (575 dager) og Midt-orge (572 dager) hadde relativt like lange opphold, målt i median varighet. Det var nesten samme tendens blant pasienter med atferdsforstyrrelser, kortest behandlingstid i ord (408 dager) og lengst behandlingstid i Midt-orge (514 dager). Pasientene med hyperkinetiske forstyrrelser som avsluttet behandlingen i 2009 eller 2010, hadde en median ventetid på 80 dager, mens medianverdien for pasienter med atferdsforstyrrelser var 68 dager. Dette betyr at halvparten av pasientene ventet opp til hhv 80 og 68 dager. Det er viktig å huske på at en relativt stor andel av disse pasientene startet behandlingen før ventetidsgarantien for barn og unge på 65 virkedager (90 kalenderdager) trådte i kraft i september Etter innføring av garantien har andelen pasienter som venter lenger enn 65 dager gått betraktelig ned 2. Pasienter behandlet hos avtalespesialister innenfor psykisk helsevern i Det ble behandlet 4490 pasienter under 18 år hos avtalespesialister innenfor psykisk helsevern i Gutter utgjorde omlag 54 prosent og jenter nær 46 prosent av pasientene. Ungdom var den største gruppen av pasienter hos avtalespesialistene (57 prosent). Aldersgruppene 6-12 år utgjorde nær 39 prosent, og barn i alderen 0-5 år 3,8 prosent. Pasienter med nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser utgjorde den klart største pasientgruppen (26,3 prosent) blant dem som ble behandlet hos avtalespesialister i Dette gjaldt spesielt for jenter (33,8 prosent). For gutter var andelen med hyperkinetiske forstyrrelser og nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser tilnærmet like stor. Hyperkinetiske forstyrrelser var den nest største pasientgruppen (15,3 prosent) totalt hos avtalespesialister i Pasienter med utviklingsforstyrrelser (10,6 prosent) og affektive lidelser (9,0 prosent) var også relativt store pasientgrupper. 2 Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial PR, Helsedirektoratet. 10

12 ær 20 prosent av pasientene ble behandlet innenfor fagomådet psykiatri, mens 80 prosent ble behandlet innenfor området psykologi. Det var betydelige forskjeller i diagnosefordelingen mellom de to fagområdene. Blant pasienter behandlet av psykologer utgjorde nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser den dominerende diagnosegruppen (30,1 prosent), mens hyperkinetiske forstyrrelser utgjorde den største tilstandskoden blant pasient behandlet av psykiatere (30,7 prosent). Fastlegen var den instansen som i størst grad henviste barn og unge til avtalespesialister innen psykisk helsevern i , dette gjaldt for om lag halvparten av pasientene. Spesialisthelsetjenesten henviste ca 16 prosent av pasientene, mens pasienten selv tok kontakt uten henvisning for om lag seks prosent av pasientene. Pasientraten for barn og unge hos avtalespesialister i var størst i helseregion Vest med 0,54 pasienter per 100 innbyggere. Deretter kom helseregion Sør-Øst hvor raten var 0,42 pasienter per 100 innbyggere. I region ord var det færrest pasienter per innbygger som mottok behandling hos avtalespesialister innenfor psykisk helsevern (0,07 pasienter per 100 innbyggere). Med tanke på at dekningsgraden i det offentlige psykiske helsevernet for barn og unge er høyest i helseregion ord og lavest i helseregion Vest, kan det se ut som det blir mindre variasjon i den totale dekningsgraden mellom regionene når vi ser offentlige og private tjenester (avtalespesialister) samlet. 11

13 1. Problemstillinger og metode 1.1 Problemstillinger Rapporten omhandler følgende tema: Døgnpasienter i PHBU, kjennetegn og varighet av døgnopphold (kapittel 2) Pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser/atferdsforstyrrelser, kjennetegn og varighet av ventetid og behandlingstid (kapittel 3) Barn og unge som mottar behandling hos avtalespesialister innenfor psykisk helsevern, kjennetegn (kapittel 4) Under hvert tema redegjøres det mer detaljert for hvilke spørsmål som søkes besvart. 1.2 Datagrunnlag og metode Rapporten er basert på pasientdata for barn og unge i det psykiske helsevernet og virksomhetsdata for avtalespesialister innenfor psykisk helsevern. Begge datasett gjelder årene 2009 og 2010, og er innsamlet av orsk pasientregister (PR), Helsedirektoratet. Analysene er basert på personidentifiserbare data og vi har beregnet antall pasienter basert på kryptert fødselsnummer. Fødselsnummer er tilnærmet komplett innrapportert begge år (99,1 og 97,5 prosent) for data for PHBU. Avtalespesialistdata har en kompletthet når det gjelder fødselsnummer for pasienter under 18 år på 83,7 prosent for 2009 og 95,9 prosent for Datasettet for PHBU mangler data fra fire institusjoner for 2009 og/eller Virksomhetsdata for avtalespesialister har en kompletthet for konsultasjoner på om lag 82 prosent for 2009 og 86 prosent for Utvalg I analyse av de ulike tema og problemstillingene (kjennetegn og varighet av behandling) har vi brukt ulike utvalg av pasienter. I presentasjon av kjennetegn ved ulike pasientgrupper, er data presentert på pasientnivå. I analyse av varighet av behandling er avslutta institusjonsopphold enhet for døgnpasientene og avslutta henvisningsperioder enhet for pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser eller atferdsforstyrrelser. Vi vil under hvert kapittel redegjøre spesielt for utvalg og variabler som er benyttet. Variabler I presentasjon av kjennetegn ved pasientene har vi sett på fordelinger for kjønn, alder, henvisningsgrunn samt tilstander. Pasientens bosted presenteres i form av behandlingsrater (pasienter per innbygger), noe som gjenspeiler tilgjengeligheten til det psykiske helsevernet og ikke forekomst i befolkningen. Barnevernets rolle og omsorgsituasjonen blir også presentert. 3 Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPH) Førde, Ungdomspsykiatrisk seksjon Veum ved Sykehuset Østfold HF, Østbytunet behandlingssenter, og Ungdomspsykiatrisk enhet Ålesund. 12

14 Tilstand-/diagnoseinformasjon som benyttes i denne rapporten er fordeling på Akse 1, Klinisk psykiatrisk syndrom for pasienter i PHBU. Akse 1 er en av seks akser i det ICD- 10 baserte klassifikasjonssystemet multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge. For pasienter som er i behandling hos avtalespesialister, benyttes hoveddiagnose (ICD-10). I og med at diagnoser kan forandres i løpet av behandlingsforløpet, har vi valgt å benytte siste registrerte tilstand/diagnose. Alder er gitt i alderskategoriene 0-5 år, 6-12 år og år, 18 år og 19 år og over. Ved presentasjon av alder på pasientnivå, er alder ved siste registrering benyttet. Den primære målgruppen for det psykiske helsevernet for barn og unge, er pasienter i alderen 0-17 år. Det skal imidlertid legges til rette for at unge også etter fylte 18 år kan beholde sin behandler i de tilfeller det er etablert et tillitsforhold og de unge selv ønsker det 4. Gruppen av pasienter over 17 år består trolig både av pasienter som ønsker å beholde sin behandler, foreldre til barn i behandling, gravide og pasienter som venter på et behandlingstilbud i det psykiske helsevernet for voksne. Pasienter over 22 år utgjorde en svært liten gruppe i dette utvalget. Helsedirektoratet har i samarbeid med orsk forening for barn og unges psykiske helse (-bup) utarbeidet nytt henvisningsskjema som ble innført fom I pasientdatasettene for 2009 og 2010 er gamle skjema benyttet for pasienter henvist før Variabelen henvisningsgrunn/barnet har derfor en kombinasjon av verdier fra nytt og gammelt henvisningsskjema. I denne rapporten har vi ved bruk av denne variabelen så langt som mulig slått sammen ensbetydende kategorier i de to henvisningsskjemaene. Metode Kjennetegn ved pasientene presenteres ved frekvensfordelinger for kjønn, alder, henvisningsgrunn, tilstand og bosted på pasientnivå. I de tilfeller pasientene har hatt flere henvisningsperioder i løpet av velges siste registrerte alder, tilstand og henvisningsgrunn ved aggregering fra episode- til pasientnivå. Ved beregning av ventetid før behandling og varighet av behandlingen for pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser (F90) og atferdsforstyrrelser, benyttes henvisningsperiode som enhet. En pasient kan ha flere henvisningsperioder i løpet av en toårsperiode, slik at antall henvisningsperioder vil i denne analysen være noe høyere enn antall pasienter. For å kunne beregne varigheten av oppholdet ser vi kun på avslutta henvisningsperioder i 2009 og I analyse av behandlingstid har vi kun sett på pasienter som er tatt til behandling. Variabelen ventetidsluttkode viser hvilke pasienter som tas videre til behandling. Pasienter som ikke ønsker behandling, er henvist til annet sykehus/institusjon, har valgt et annet sykehus eller det er annen årsak til at behandling ikke settes i gang, er ikke med i utvalgene som analyserer behandlingstid og omfang av behandling. Pasienter med ulogiske datofelt knyttet til oppholdet eller henvisningsperiodenes start og/eller slutt, dvs der eksempelvis sluttdato kommer før behandlingens startdato, med det resultat at behandlingstiden blir negativ, er ikke med i utvalgene. 4 Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, (IS-1570). Helsedirektoratet. 13

15 For å beregne behandlingstid for pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser (F90) og atferdsforstyrrelser, er datovariabler knyttet til start og slutt av pasientens henvisningsperiode benyttet. Behandlingstiden beregnes ved å benytte datoen pasienten tas av venteliste (ventetidsluttdato) som starttidspunkt for behandlingen, da dette er dato for første behandling. Behandlingens slutt er definert ved henvisningsperiodens sluttdato. Varighet av opphold i døgninstitusjoner er beregnet ved døgnoppholdets inn og utdato. Dersom et nytt opphold ved samme institusjon starter samme dag som et annet avsluttes, lenkes disse sammen til ett opphold. Ventetid er beregnet ved å benytte ansiennitetsdato og ventetidssluttdato. I tillegg selekteres det på henvisningsperioder som er ordinært avviklet (ventetidsluttkode =1) og ventetid over en dag. Henvisningsperioder med ugyldige datofelt er holdt utenfor analysen (negativ ventetid). Det samme er tilfelle hvis det er en pasientbestemt eller medisinsk bestemt utsettelse av behandlingen. Sentraltendens og spredningsmål Vi har primært benyttet median som mål på sentraltendens i analyse av behandlingstid og ventetid. Median er den verdien som deler en ordnet fordeling i to like deler, dvs verdien til den enheten som ligger midt i rekka av enheter når de er ordnet etter stigende verdi 5. Dette for å unngå at svært høye verdier påvirker målene på samme måte som for gjennomsnittsmål. Hvis det er en skjevfordeling i datamaterialet, vil bruk av median som sentraltendensmål gi et ufullstendig bilde. Hvis det for eksempel er en positiv skjevfordeling i materialet vil enkelte enheter ha svært høye verdier (her behandlingslengde og omfang av tiltak). Dette påvirker gjennomsnittsverdien slik at den blir høyere enn medianverdien. Ved en negativ skjevfordeling er situasjonen motsatt, ved at enkelte enheter har svært lave verdier og at gjennomsnittet dermed blir lavere enn medianverdien. I tabellene vises i tillegg til medianen også spredningsmålet standardavvik. Dette for å synliggjøre variasjonen/bredden i fordelingen. Standardavvik er definert som kvadratroten av summen av de kvadrerte avvikene fra gjennomsnittet for alle enheters verdier, dividert på antall enheter. Det presenteres også mål på kvartilene (25% (Q1) og 75% (Q3)), samt 10- og 90-prosent persentil. Øvre trimpunkt som angir estimert 95 prosent grense i fordelingen, er beregnet ut fra følgende formel: Øvre trimpunkt=q *(Q3-Q1) 5 Hellevik, O. (2002): Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap 14

16 2. Døgnpasienter i PHBU I det psykiske helsevernet for barn og unge utgjør pasienter som er i døgn- behandling bare en liten andel av alle pasienter som er i kontakt med tjenes- ten. Om lag fire prosent av pasientene som var i behandling i PHBU i var i døgnbehandling, mens tidligere analyser har vist at nesten samtli- ge mottar polikliniske tjenester. Døgnpasientene utgjør imidlertid en res- surskrevende gruppe pasienter, nær halvparten av alle ansatte i tjenesten for barn og unge er knyttet til dag- og/eller døgnenheter. Vi skal i denne delen av rapporten se nærmere på hva som kjennetegner disse pasientene, og stu- dere varigheten av døgnopphold i PHBU. Avslutningsvis har vi sett på regio- nale forskjeller i døgntjenestene. 2.1 Problemstilling I dette kapitlet er følgende tema belyst: Hva kjennetegner døgnpasienter mht kjønn, alder, diagnose, henvisningsgrunn, bosted samt sosiale bakgrunnsvariable? Oppholdstid i døgninstitusjoner (varighet av avslutta institusjonsopphold i ) Varierer oppholdstiden med kjønn, alder, diagnose, henvisningsgrunn og pasientenes bosted og behandlingssted? Forekomst av tvangsinnlegger, tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler blant døgnpasienter i PHBU Har barnevernet en rolle blant døgnpasientene? Regionale forskjeller i døgntjenesten 1.3 Kjennetegn ved døgnpasienter i PHBU I årene var det 3064 pasienter som mottok døgnbehandling i PHBU. Døgnpasientene utgjorde knapt fire prosent av alle pasienter behandlet i denne perioden. I dette kapitlet presenteres kjennetegn for denne pasientgruppen. I hver tabell presenteres også fordelingen for alle pasienter behandlet i PHBU i Kjønn og alder Tabellen under viser hvordan andelen jenter og gutter var fordelt blant døgnpasientene i

17 Tabell 2.1 Kjønnsfordeling for døgnpasienter i PHBU Antall og prosent. pasienter Antall døgnpasienter totalt = Gutter ,2 56,2 Jenter ,7 43,8 Totalt Det er manglende informasjon om kjønn for 24 pasienter. Gutter utgjorde omlag 46 prosent og jenter nær 54 prosent av pasientene i døgnbehandling PHBU i Blant alle pasienter i PHBU i var andelen gutter (53,2 prosent) høyere enn andelen jenter (43,8 prosent). Tabell 2.2 viser døgnpasientenes aldersfordeling. Tabell 2.2 Aldersfordeling for døgnpasienter i PHBU Antall og prosent. Alder basert på siste opphold. 0-5 år Antall 38 1,2 ter =1407 gutjenter =1633 1,6 0,9 pasienter totalt = år ,3 29,2 9,1 37, år ,3 58,8 74,5 43,1 18 år ,4 9,5 14,8 7,9 19 år+ 24 0,8 0,8 0,8 3,9 Totalt ,6 Ungdom i alderen år utgjorde den klart største andelen av døgnpasientene i PHBU i med 67 prosent. Barn fra 6-12 år utgjorde 18,3 prosent mens 18- åringene 12,4 prosent. Det var få døgnpasienter blant de yngste barna (1,2 prosent), samt blant pasienter over 18 år (0,8 prosent). Det var en markert forskjell mellom jenter og gutter i døgnpasientenes alderfordeling. Blant gutter i døgnbehandling utgjorde barn i alderen 6-12 år en langt større andel (29,2 prosent) enn blant jenter (9,1 prosent). Motsatt tendens gjaldt for ungdom, blant jenter var andelen i alderen år høyere (74,5 prosent) enn blant gutter (58,8 prosent). Aldersfordelingen blant alle pasienter behandlet i avvek noe fra døgnpasientenes. Til tross for at ungdom i alderen år andelsmessig også utgjorde den største gruppen for samtlige pasienter, var gjennomsnittsalderen lavere pga at de to yngste aldersgruppene utgjorde en større andel enn blant døgnpasientene. 16

18 1.3.2 Tilstand/diagnose Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom For å karakterisere pasientenes psykiske lidelser, er tilstand-/diagnoseinformasjonen viktig. For en relativt høy andel av døgnpasientene er det imidlertid ikke registrert tilstandskoder på Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom (35 prosent) i datasettet for Vi vil derfor både presentere tilstand 1 på Akse 1 og barnets henvisningsgrunn til PHBU for å si noe om pasientenes psykiske lidelser/vansker. I figurene under vises fordeling på Akse 1 for henholdsvis døgnpasientene og pasientene totalt (figur 2.1) og jenter og gutter i døgnbehandling (figur 2.2). Antallet pasienter vises i vedleggstabell 1. Organiske. symptomatiske lidelser (F00-F09) Forstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer (F10-F19) Schizofreni og paranoide lidelser (F20-F29) Affektive lidelser (F30-F39) evrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40-F48) Atferdssyndromer forb. med fysiske faktorer (F50-F59) Personlighet og atferdsforstyrrelse (F60-F69) Psykisk utviklingshemming (F70-F79) Utviklingsforstyrrelser (F80-F89) Døgnpasienter Pasienter totalt Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) Andre atferds- og følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen (F91-F99) Ingen påvist diagnose Annet Figur 2.1 Fordeling på tilstand 1 Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for døgnpasienter og pasienter totalt i PHBU i Basert på siste registrerte tilstand/diagnose. Affektive lidelser (F30-F39) var den mest benyttede kategoriblokken av tilstandskoder blant døgnpasienter med registrert diagnose. Denne tilstandskoden gjaldt for 24,6 prosent av pasientene i døgnbehandling, mens en langt lavere andel (8,8 prosent) av pasientene totalt hadde denne tilstandskoden. Pasienter med nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser utgjorde den nest største kategoriblokken av tilstandskoder blant døgnpasienter med nær 19 prosent. En omtrent like stor andel av pasientene totalt hadde tilstander innenfor denne kategoriblokken. Pasienter med fysiologiske og fysiske atferdssyndromer (F50-F59), som i all hovedsak bestod av pasienter med spiseforstyrrelser (F50), utgjorde imidlertid en større andel blant døgnpasienter (6,1 prosent) enn pasientene totalt (2,4 prosent). 17

19 Pasienter med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer (F10-F19) utgjorde en noe større andel blant døgnpasientene (0,6 prosent) enn blant pasientene totalt (0,2 prosent). Hyperkinetiske forstyrrelser utgjorde den største tilstandskoden blant pasientene samla i PHBU med en andel på nær 30 prosent. Blant døgnpasientene hadde en langt lavere andel denne tilstanden (13,7 prosent). Organiske. symptomatiske lidelser (F00-F09) Forstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer (F10-F19) Schizofreni og paranoide lidelser (F20-F29) Affektive lidelser (F30-F39) evrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40-F48) Atferdssyndromer forb. med fysiske faktorer (F50-F59) Personlighet og atferdsforstyrrelse (F60-F69) Psykisk utviklingshemming (F70-F79) Jenter døgnpas. Gutter døgnpas. Utviklingsforstyrrelser (F80-F89) Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) Andre atferds- og følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen (F91-F99) Ingen påvist diagnose Annet Figur 2.2 Fordeling på tilstand 1 Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for gutter og jenter i døgnbehandling i PHBU i Basert på siste registrerte tilstand/diagnose. Affektive lidelser (F30-F39) var den mest benyttede kategoriblokken av tilstandskoder blant døgnpasientene, dette gjaldt for nær 31 prosent av jentene og om lag 17 prosent av guttene. evrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40-F48) som var den nest største tilstandskoden, utgjorde også en høyere andel blant jenter (21,1 prosent) enn gutter (15,5 prosent). Pasienter med fysiologiske og fysiske atferdssyndromer (F50-F59), utgjorde også en langt større andel blant jenter (10,4 prosent) enn gutter (0,9 prosent). På samme møte ser vi at forstyrrelser som skyldes bruk av psykoative stoffer (F10-F19) utgjorde en større andel blant jenter (0,9 prosent) enn gutter (0,3 prosent). Hyperkinetiske forstyrrelser utgjorde den største diagnosegruppen blant gutter (21 prosent), mens andelen jenter med denne tilstanden var lavere blant jenter (7,7 prosent). Utviklingsforstyrrelser (F80-F89) var også en vanligere tilstandskode blant gutter (11,3 prosent) enn jenter (3,9 prosent). 18

20 1.3.3 Henvisningsgrunn Under presenteres døgnpasientenes viktigste henvisningsgrunn til det psykiske helsevernet for barn og unge. På grunn av at nytt henvisningsskjema ble innført , var både nytt og gammelt skjema benyttet for pasienter behandlet i Vi har i presentasjonen under så langt som mulig slått sammen ensbetydende kategorier i de to henvisningsskjemaene. Tabell 2.3 Fordeling av døgnpasienter i PHBU etter viktigste henvisningsbarnet. Antall og prosent. Henvisningsgrunn basert på siste grunn knyttet til opphold. Antall pasienter totalt gutter jenter =1223 = =65486 Autistiske trekk/ mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autisme) 65 2,5 3,9 1,2 3,1 Psykotiske trekk/ mistanke om psykose 232 8,8 11,1 6,8 0,9 Suicidalfare 63 2,4 1,3 3,4 1,0 Angst/fobi/ mistanke om angstlidelse 154 5,8 5,6 6,2 8,7 Tvangstrekk/ mistanke om tvangstanker/ tvangshandlinger 41 1,6 1,2 1,9 2,1 Tristhet/depresjon/sorg/ mistanke om depresjon ,5 18,9 27,2 15,6 Skolefravær/skolevegring 90 3,4 2,8 4,0 2,4 Atferdsvansker 153 5,8 9,7 2,4 8,1 Hyperaktivitet /konsentrasjonsvansker/ mistanke om hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) 179 6,8 10,2 3,9 21,5 Mistanke om trasslidelse/atferdsforstyrrelse 133 5,1 7,5 2,9 6,3 Spiseproblem/mistanke om spiseforstyrrelse 138 5,2 1,0 9,1 2,7 Alvorlig bekymring for barn under 6 år 88 3,3 3,7 2,8 2,1 Mistanke om bipolar lidelse 32 1,2 0,7 1,7 0,2 Vedvarende og alvorlig selvskading 48 1,8 0,9 2,6 0,3 Alvorlige psykiske reaksjoner etter traumer, kriser eller katastrofer 83 3,2 3,2 3,1 2,9 Alvorlige psykiske symptomer sekundært til somatisk sykdom 34 1,3 1,3 1,3 0,5 Annet ,1 14,1 17,7 17,1 Sum andre henvisningsgrunner 59 2,2 2,8 1,8 4,8 Totalt Det er manglende informasjon om henvisningsgrunn for 431 pasienter. Blant døgnpasientene var tristhet, depresjon og sorg eller mistanke om depresjon den største henvisningsgrunnen til det psykiske helsevernet for barn og unge i Dette gjaldt begge kjønn, men andelen var større blant jenter (27,2 prosent) enn gutter (18,9 prosent). Psykotiske trekk eller mistanke om psykose var andelsmessig nest største henvisningsgrunn, 8,8 prosent av døgnpasientene var henvist på bakgrunn av dette. Blant denne pasientgruppen utgjorde gutter (11,1 prosent) en høyere andel enn jenter (6,8 prosent). 19

21 Blant gutter utgjorde også atferdsvansker (9,7 prosent), mistanke om hyperkinetiske forstyrrelser (10,2 prosent) eller trasslidelse/atferdsforstyrrelse (7,5 prosent), samt mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (3,9 prosent) en større andel enn blant jenter. Jentene ble oftere henvist for mistanke om spiseforstyrrelser (9,1 prosent), suicidalfare (3,4 prosent) eller vedvarende og alvorlig selvskading (2,6 prosent) enn gutter. Blant pasientene samla i PHBU var mistanke om hyperkinetiske forstyrrelser den mest brukte henvisningsgrunnen (21,5 prosent). Henvisning på grunn av tristhet, depresjon og sorg eller mistanke om depresjon, utgjorde en mindre andel blant samtlige pasienter (15,6 prosent) enn blant døgnpasientene (23,5 prosent). Tabellen under viser hvor pasientene var henvist fra. Tabell 2.4 Fordeling av døgnpasienter i PHBU etter henvisende instans. Antall og prosent. Basert på siste opphold. pasienter Antall gut- jenter =1022 ter =1177 totalt = Pasienten selv 4 0,2 0,4 0,0 0,1 Fastlege/primærlege ,7 27,4 31,7 51,0 Øvrige primærhelsetjeneste 164 7,4 6,1 8,5 14,8 Spesialisthelsetjenesten ,7 47,4 44,4 8,5 Barnehage, skolesektor PPT 75 3,4 5,2 1,9 11,0 Sosialtjeneste, barnevern 134 6,1 6,4 5,9 11,5 Andre tjenester 164 7,4 7,1 7,5 3,2 Privatpraktiserende spesialister 3 0,1 0,1 0,2 0,0 Totalt Det er manglende informasjon henvisende instans for 866 pasienter. Andre deler av spesialisthelsetjenesten var den instans som i størst grad henviste barn og unge til døgnbehandling i PHBU i (45,7 prosent). Dette kan både være andre behandlingsnivå i det psykiske helsevernet (poliklinisk/dag) og ulike instanser innenfor somatisk sektor. Fastlegen utgjorde den andre viktige henvisende aktøren, og henviste nær 30 prosent av døgnpasientene. Andelsmessig ble litt flere jenter enn gutter henvist fra fastlege og øvrige primærhelsetjeneste. Motsatt ble en noe større andel av guttene henvist fra spesialisthelsetjenesten, barnehage, skole og PPT. Blant samtlige pasienter i PHBU i var fastlegen den instansen som i størst grad stod for henvisning til PHBU, hele 51 prosent. 20

22 1.3.4 Sosiale bakgrunnsvariable Tabellen under presenterer omsorgssituasjonen for døgnpasienter i PHBU i Tabell 2.5 Omsorgssituasjon for døgnpasienter i PHBU i Antall og prosent. Basert på siste opphold. Bor hos begge foreldrene ,5 gutter jenter =1064 = ,3 38,1 pasienter totalt = Pendler mellom mor og far 149 6,3 5,7 6,9 7,7 Bor hos en av foreldrene ,1 31,1 31,3 27,8 Bor hos en forelder og samboer 221 9,4 9,7 9,3 8,8 Bor hos besteforeldre/andre 13 0,6 0,4 0,7 0,6 Bor i fosterhjem 126 5,4 5,2 5,4 5,1 Bor på institusjon 128 5,5 5,5 5,1 1,6 Bor alene 27 1,2 0,8 1,5 0,6 Annet 48 2,0 2,3 1,7 1,0 Totalt Det er manglende informasjon om omsorgssituasjonen for 718 pasienter. 46,8 ær 39 prosent av døgnpasientene bodde sammen med begge foreldrene sine, mens 31 prosent bodde hos en av dem. Knapt seks prosent pendlet mellom foreldrene, og litt over ni prosent bodde sammen med en av foreldrene og deres samboer. Om lag fem prosent bodde i institusjon eller i fosterhjem. En liten andel av pasientene bodde alene (1,2 prosent). Det var små forskjeller mellom jenter og gutter når det gjaldt hvem de bodde sammen med. Blant pasientpopulasjonen totalt bodde nær 47 prosent sammen med begge sine foreldre, mens tilsvarende andel i befolkningen totalt var 74,6 prosent i 2009/2010 (SSB). Under presenteres i hvilken grad barnets miljø var en årsak til henvisning til døgnbehandling i PHBU. 21

23 Tabell 2.6 Henvisningsgrunn barnets miljø for døgnpasienter i PHBU i Antall og prosent. Basert på siste opphold. gutter =743 jenter =763 pasienter totalt = Belastninger i familie ,8 60,4 67,8 55,5 Belastninger i nærmiljø/samfunn 148 9,8 8,9 9,6 5,0 Belastninger i skole/barnehage ,8 18,3 11,5 16,6 Akutte livshendelser 26 1,7 1,2 2,2 4,0 Belastninger res. av forstyr./fh. 81 5,3 7,0 3,8 6,0 Ingen åpenbar forstyrrelse 70 4,6 4,2 5,1 12,9 Totalt ,0 100,0 Det er manglende informasjon om henvisningsgrunn for barnets miljø for 1558 pasienter. For nær 64 prosent av døgnpasientene var belastninger i familien en av grunnene til henvisning til det psykiske helsevernet, andelen var noe større blant jenter (67,8 prosent) enn gutter (60,4 prosent). Belastning i skole eller barnehage var henvisningsgrunn for nesten 15 prosent av pasientene, omlag 18 prosent for gutter og nær 12 prosent for jenter. Om lag ti prosent ble henvist på grunn av belastninger i nærmiljøet. Blant samtlige pasienter i PHBU ble 55,5 prosent henvist til det psykiske helsevernet på grunn av belastninger i familien og nær 17 prosent for belastninger i skole/barnehage. 22

24 1.3.5 Barnevernets rolle For noen pasienter som mottar tjenester i PHBU, er også andre instanser involvert i saken. Her presenteres omfanget av barnevernets rolle blant døgnpasienter i PHBU i Tabell 2.7 Barnevernets rolle for døgnpasienter i PHBU i Antall og prosent. Basert på siste opphold. Arbeider ikke med saken 838 av sum pasi- gutter enter =915 39,9 jenter = ,3 41,2 pasienter totalt = Rollen ikke fastlagt 206 9,8 10,1 9,7 4,0 Undersøkelser ,2 3,4 3,1 2,8 Hjelpetiltak ,6 13,7 10,1 7,2 Frivillig plassering ,6 2,7 4,3 1,3 Undersøkelse / behandling 4.10/ ,8 0,8 0,9 0,3 Omsorgsovertakelse 4.12/ ,1 4,8 5,4 3,6 Akuttvedtak ,5 0,4 0,5 0,4 Tatt foreldreansvar ,3 0,5 0,1 0,1 I institusjon uten samtykke ,3 0,3 0,3 0,1 I institusjon med s amtykke ,3 0,4 0,2 0,0 Vet ikke 40, ,4 24,6 24,2 40,1 Total Det er manglende informasjon om barnevernets rolle for 968 pasienter. For nær 26 prosent av pasientene som var i døgnbehandling i PHBU i var barnevernet involvert. Størst andel utgjorde hjelpetiltak ( 4.4) (11,6 prosent) 6, mens omsorgsovertakelse ( 4.12/4.8) gjaldt for om lag fem prosent av døgnpasientene. Undersøkelser ( 4.3) (3,2 prosent) og frivilling plassering ( 4.4) (3,6 prosent) var de øvrige kategoriene av involvering av en viss størrelse. En noe større andel av guttene (13,7 prosent) hadde hjelpetiltak ( 4.4) sammenliknet med jentene (10,1 prosent), mens en litt større andel av jentene hadde frivilling plassering 4.4. Ellers var det små forskjeller mellom jenter og gutter når det gjaldt barnevernets rolle. For nær 16 prosent var barnevernet involvert for samtlige pasienter i PHBU i For 24,4 prosent av pasientene hadde PHBU ikke kjenneskap til om barnevernet var involvert. I tillegg var det en relativt stor andel ubesvarte på denne variabelen 7. Resultatene bør tolkes i lys av dette. 6 Lov om barnevernstjenester ( ). 7 I nytt henvisningsskjema som ble innført i 2009 er barnevernets rolle ikke registrert. Det er mulig at dette har påvirket andelen ubesvarte for denne variabelen i pasientdata for barn og unge. 23

25 1.3.6 Tvangsinnleggelser, tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler Psykisk helsevernlov (Lov 2. juli 1999 nr 62) regulerer bruken av tvang i det psykiske helsevernet i orge. Tvangsbruken kan deles i tre hovedgrupper; 1) tvungen observasjon/tvungent psykisk helsevern 2) tvangsbehandling ( 4-4) og 3) tvangsmiddelbruk ( 4-8). Tabellen under viser forekomst av tvangsbruk i PHBU blant innlagte pasienter i Tvangsinnleggelse er her definert som kontrakt (jf 2-2), tvungen observasjon med døgn (jf 3-2 Jf 3-5) og tvungen psykisk helsevern (jf 3-3 jf 3-5). Det er viktig å presisere at dette er innrapporterte vedtak i pasientdata for barn og unge til orsk Pasientregister, Helsedirektoratet for Det er en stor andel manglende informasjon (missing) på variabelen som omhandler formalitet/spesialistvedtak/lovgrunnlag, og det er vanskelig å kontrollere om dette er manglende informasjon eller knyttet til frivillig innleggelse. Det er ti klinikker/avdelinger som har pasienter med vedtak om tvangsinnleggelse, og andelen med manglende informasjon for disse institusjonene varierer fra 0,5 til 97,5 prosent. For klinikkene samla, utgjør andel ubesvarte 67 prosent. Dette kan indikere at andelen tvangsinnlagte er noe underestimert i det benyttede datamaterialet. Missing kan også være knyttet til registrering av vedtak om tvangsmidler eller tvangsbehandling/skjerming. Dette kan ikke kontrolleres uten tilgang på andre kilder, men det er kjent at rapporteringen er mangelfull i PHV, her er om lag 60 prosent av tvangsmidlene rapportert i pasientdata 8. Tabell 2.8 Bruk av tvang blant pasienter innlagt i PHBU Antall Antall tvangsinnlagte (jf 2-2, 3-2, 3-3, 3-5) 127 4,3 Antall tvangsbehandlet ( 4-4 a-b-c) 11 0,4 Antall med vedtak om tvangsmiddelbruk og/eller skjerming ( 4-8 a-b-c-d, 4-3) 47 1,6 Totalt antall døgnpasienter innlagt I pasientdata for barn og unge var det rapportert 127 pasienter med vedtak om tvangsinnleggelse (en eller flere) i det psykiske helsevernet i Dette utgjorde 4,3 prosent av alle døgnpasientene som ble innlagt i løpet av toårsperioden. Vedtak om tvangsbehandling (0,4 prosent) eller tvangsmiddelbruk/skjerming (1,6 prosent) omfattet en mindre andel av pasientene. I likhet med kjønnsfordelingen for døgnpasientene samlet, utgjorde jenter (53 prosent) en noe større andel enn gutter (47 prosent) blant pasienter med enten vedtak om tvangsinnleggelse, tvangsbehandling eller bruk av tvangsmidler. Pasienter med tilstander innen kategoriblokken affektive lidelser (22,3 prosent), schizofreni og paranoide lidelser (11,5 prosent) og nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (11,5 prosent) utgjorde de største gruppene blant pasienter med enten vedtak om tvangsinnleggelse, tvangsbehandling eller bruk av tvangsmidler. Pasienter med Z-diagnoser (17,6 prosent) eller ukjent/ikke registrert diagnose (16,9 prosent) utgjorde også relativt sett mange pasienter. 8 Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010, IS1941 Helsedirektoratet. 24

26 En tidligere kartlegging av tvangsbruk blant ungdom i PHBU 9, viste at 20 prosent ble tvangsinnlagt i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger. Det var imidlertid betydelig variasjoner mellom de ulike avdelingene, fra tre til 40 prosent. år det gjaldt bruk av tvangsmidler, stod få pasienter for en stor andel av den totale tvangsmiddelbruken. Rutinene knyttet til registrering av tvangsmiddelbruk var ulike mellom avdelingene. En del unge pasienter mottar også tjenester fra det psykiske helsevernet for voksne. En ny rapport om tvang i det psykiske helsevernet for voksne 10, viste at pasienter i alderen 0-19 år utgjorde tre prosent av alle tvangsinnlagte pasienter i PHV i Pasientenes bostedsregion og bostedsområde Hvordan var døgnpasientene behandlet i fordelt geografisk? Her presenters antall og pasientrater etter pasientenes bostedsregion og bostedsområde. Senere i kapitlet viser vi hvor pasientene ble behandlet. Tabell 2.9 Fordeling av døgnpasienter i PHBU etter pasientens bostedsregion. Antall, prosent og pasienter per innbyggere 0-17 år. Bosted basert på siste opphold. Pasienter per Andel pasienter be innbyghandlet i egen bogere 0-17 år av landsstedsregion Borstedsegion 2010 gjennomsnittet Helse Sør-Øst , ,7 Helse Vest , ,8 Helse Midt-orge , ,3 Helse ord , ,0 Totalt , ,4 Det er manglende informasjon om bostedsregion for 16 pasienter. Hvis man ser antall døgnpasienter i forhold til folketallet i bostedsregionene, var det flest behandlede pasienter per innbygger i Helse Midt-orge (38,7 prosent) og Helse ord (38,5 prosent). Lavest var døgnpasientraten i Helse Sør-Øst (20,9 prosent). Det var nesten dobbelt så mange pasienter per innbygger i døgnbehandling med bosted i region Midt-orge eller ord enn i bostedsregion Sør-Øst. Tabellen viser også at de aller fleste døgnpasienter ble behandlet i sin egen bostedsregion (97-99,8 prosent). Men innenfor alle regioner ble enkelte pasienter behandlet i andre regioner enn de var bosatt, dvs alle regioner hadde gjestepasienter i døgnbehandling. Figur 2.3 viser hvordan døgnpasientraten varierte mellom helseforetaksområdene i Bruk av tvang i ungdomspsykiatriske akuttenheter, RBUP Øst & Sør. 10 Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010, IS1941 Helsedirektoratet. 25

27 Oslo og Follo-område Vestre Viken-område Helse Sør-Øst Østfold Sørlandet Ahus-område Telemark Vestfold-område Innlandets område Bergen-område Sogn og Fjordane Region/HF-områder Stavanger-område Helse Vest Fonna-område Sunnmøre St. Olavs-område ord-møre og Romsdal Helse Midt-orge ord-trøndelag U-område Finnmark Helse ord ordland-område Helgeland av landsgjennomsnittet Pasienter totalt 2009/10 Døgnpasienter 2009/10 Figur 2.3 Pasientrate for døgnpasienter og samlet pasientrate for 2009 i prosent av landsgjennomsnittet. PHBU. Etter helseregion og helseforetaksområde. 26