Barn og unge i det psykiske helsevernet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn og unge i det psykiske helsevernet"

Transkript

1 IS 1854 Rapport Barn og unge i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen Samdata analyse ISBN:

2 Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Barn og unge i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen 10/2010 IS-1854 ISBN-nr Helsedirektoratet Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Elektronisk utskrift: Forfatter: Design og trykk: Avdeling økonomi og analyse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, Trondheim Tlf.: Faks: Marit Sitter Andvord Grafisk AS

3 Forord Rapporten belyser utviklingen i pasientsammensetningen i det psykiske helsevernet for barn og unge ett år etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i Tilsvarende analyser av pasientsammensetningen i tjenestene til barn og unge er tidligere presentert i de årlige Samdata Sektorrapportene for det psykiske helsevernet. Bruk av tjenester i det psykiske helsevernet for barn og unge (2008/2009) er presentert i Samdata spesialisthelsetjeneste I denne rapporten videreføres disse analysene ved å undersøke hvilke grupper av barn og unge som har mottatt behandling i det psykiske helsevernet i 2009, og innenfor hvilke pasientgrupper veksten har funnet sted siste år. Pasientsammensetningen er belyst med utgangspunkt i pasientenes kjønn, alder og psykiske lidelser. Befolkningsbaserte rater er presentert på nasjonalt, regionalt og helseforetaksnivå. 1 Samdata speisalisthelsetjeneste 2009, rapport IS 0293, Helsedirektoratet. 1

4 2 Barn og unge I det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen

5 Innhold Forord 1 Innhold 3 Innledning Sammendrag 4 5 Barn og unge i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen Innledning Datagrunnlag og metode Pasientsammensetning i PHBU nasjonalt nivå Dekningsgrad fordelt på kjønn Dekningsgrad for ulike aldersgrupper Dekningsgrad etter kjønn og alder Henvisningsgrunn Tilstand/diagnose Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom Pasientsammensetning i PHBU helseregioner og HF områder Geografiske variasjoner i behov HF områder Dekningsgrad fordelt på kjønn helseregioner Dekningsgrad fordelt på kjønn HF områder Dekningsgrad fordelt på alder helseregioner Dekningsgrad fordelt på alder HF områder Tilstand/diagnose Akse 1 Kliniske psykiatrisk syndrom helseregioner 31 Vedleggstabeller 33 3

6 Innledning Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) førte til økt kapasitet og produktivitet i tjenestene til barn og unge (PHBU). Dette bidro til en sterk vekst i behandlede pasienter, og en økning i dekningsgrad fra 2 til 4,7 prosent av barne og ungdomsbefolkningen i perioden. Behandlingsratene og veksten i dekningsgrad var størst for gutter og barn i skolealder, samt pasienter henvist for atferdsproblemer. Ved utgangen av planperioden utgjorde jenter i ungdomsalder (13 17 år) og gutter i alderen 6 12 år de største pasientgruppene i tjenestene til barn og unge. I denne rapporten ønsker vi å se nærmere på pasientsammensetningen i det psykisk helsevernet etter opptrappingsplanens slutt. Formålet med rapporten er å følge utviklingen for ulike grupper av barn og unge, og undersøke om det er tendens til endringer i pasientsammensetningen i

7 Sammendrag Barn og unge I det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen Opptrappingsplanen for psykisk helse som ble gjennomført i 10 årsperioden medførte en sterk vekst i antallet barn og unge som mottok behandling i det psykiske helsevernet (157 prosent). Både ved Opptrappingsplanens start og slutt var pasientsammensetningen preget av høyere behandlingsrater for gutter enn jenter, og langt høyere dekningsgrad for ungdom enn yngre barn. Barn henvist for atferdsproblemer (atferdsvansker, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker) økte i perioden og utgjorde sammen med tristhet, depresjon og sorg de viktigste årsakene til henvisning til det psykiske helsevernet i Blant diagnostiserte pasienter økte andelen med hyperkinetiske forstyrrelser kraftig i opptrappingsperioden, og utgjorde ved planperiodens slutt den største diagnosekategorien i det psykiske helsevernet for barn og unge. I denne rapporten har vi undersøkt om det har vært endringer i pasientsammensetningen i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanens slutt, og analysene viser følgende resultater: Gutter har fortsatt høyere dekningsgrad enn jenter både nasjonalt og regionalt spesielt gutter i alderen 6 12 år Rapporten viser at det i 2009 fortsatt var høyere dekningsgrad 3 for gutter (5,6 prosent) enn jenter (4,5 prosent) i det psykiske helsevernet for barn og unge. Den prosentvise veksten siste år var imidlertid noe sterkere for jenter (7,1 prosent) enn gutter (5,6 prosent). Dette betyr at forskjellene mellom kjønnene var noe mindre i 2009 enn i Forskjellene i dekningsgrad mellom kjønnene var i 2009 størst for barn i alderen 6 12 år. I denne aldersgruppen hadde gutter nær dobbelt så høye behandlingsrater (7,3 prosent) som jenter (3,6 prosent) i Fra 2008 til 2009 var det en litt større vekst i ratene for jenter i de to yngste alderskategoriene (0 5 år og 6 12 år) enn for gutter, mens guttene fortsatt hadde størst vekst blant de eldste. Denne utviklingen bidro til en svak tilnærming i dekningsgrad for alle aldersgrupper i Gutter hadde høyere dekningsgrad enn jenter i samtlige regioner og HF områder i Veksten i behandlingsratene var også større for gutter enn jenter i tre av fire regioner siste år. De regionale forskjellene i dekningsgrad var større for jenter enn gutter både i 2008 og Barn og ungdom i skolealder har fortsatt høyere dekningsgrad enn førskolebarn I 2009 mottok 7,8 prosent av ungdom behandling i det psykiske helsevernet, mens dette gjaldt for 5,1 prosent av barn i alderen 6 12 år. Blant førskolebarn (0 5 år) fikk 1,1 prosent behandling. Veksten i behandlingsratene fortsatte for barn i samtlige aldersgrupper, men størst var veksten for barn i alderen 0 5 år (10 prosent). 2 Opptrappingsplanen ble verksatt , men vi benytter tall for perioden for å beskrev perioden. 3 Dekningsgrad er her definert som antall behandlede pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge per 100 innbyggere. 5

8 Dekningsgraden for barn og ungdom i alderen 6 12 år og år økte med 4 prosent fra 2008 til Dekningsgraden for ungdom er høyest i helseregion Nord I Helseregion Nord var dekningsgrad for ungdom også i 2009 langt høyere enn i de øvrige regionene. Veksten i ratene var også størst i denne regionen siste år, samt i helseregion Midt Norge. I tillegg hadde barn i alderen 6 12 år høyere dekningsgrad i helseregion Nord enn i de tre andre regionene, men for denne gruppen var veksten størst i region Vest i Blant førskolebarn økte dekningsgraden i helseregionene Sør Øst og Vest fra 2008 til Dekningsgraden øker i alle regioner sterkest vekst i region Vest Det var fortsatt vekst i dekningsgraden for barn og unge i alle helseregioner ett år etter Opptrappingsplanen. Sterkest var veksten i helseregion Vest, som fortsatt hadde den laveste dekningsgraden blant regionene i Dette bidro til at forskjellene mellom regionene avtok noe fra 2008 til Liten endring i diagnosefordeling siste år Det var kun små endringer i fordelingen på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom fra 2008 til 2009 både på nasjonalt nivå og i helseregionene. Bruk av Z diagnoser gikk noe ned i tre av fire regioner, mens andelen pasienter med ingen påvist diagnose økte litt i samtlige regioner. Pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser utgjorde fortsatt den største diagnosekategorien blant diagnostiserte pasienter, og andelen økte eller holdt seg konstant i regionene fra 2008 til Det var også en liten økning for pasienter med utviklingsforstyrrelser, mens kategorien andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser andelsmessig gikk noe ned. For de øvrige diagnosekategoriene var det kun små endringer fra 2008 til Samvariasjon mellom forbruk av tjenester og behov En sammenstilling av Magnussen utvalgets behovsindeks (NOU 2008:2) 4 og bruk av tjenester i det psykiske helsevernet for barn og unge (2008), viser at forbruket i flere HF områder tenderte til å samvariere med behovet for tjenester fra det psykiske helsevernet (Pearsons r=0,76). Det var også til dels regionale mønster i forholdet mellom behov og forbruk. Mens alle helseforetaksområder i helseregion Nord både hadde høyere forbruk og behov enn landsgjennomsnittet, hadde tre av fire HFområder i helseregion Vest lavere behov og forbruk enn gjennomsnittet for landet. Både i region Vest og region Midt Norge hadde tre av fire foretaksområder lavere forbruk enn behov, mens i helseregion Sør Øst var det med unntak for to HF områder enten høyere forbruk enn behov eller tilnærmet sammenfall mellom de to indikatorene. Dette kan indikere at geografiske variasjoner i dekningsgrad til dels er knyttet til at befolkningens behov for tjenester fra det psykiske helsevernet varierer. Dette kan igjen være påvirket av organisering og omfang av kommunale tilbud som helsesøstertjenesten, PPT og andre tjenester som retter seg mot barn og unge. Dekningsgrad for barn og unge Den kraftige veksten i behandlede pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge har vært i tråd med Opptrappingsplanens mål, og en konsekvens av økt kapasitet og produktivitet i sektoren. Resultatene i denne rapporten viser at utviklingen fortsetter i samme retning også ett år etter Opptrappingsplanens slutt, 4 NOU 2008:2 Fordeling av inntekster mellom regionale helseforetak. 6

9 med vekst i dekningsgraden for barn og unge. Våre data viser at om lag 5 prosent 5 av barn og unge mottar behandling i det psykiske helsevernet i Dette var også måltallet i Opptrappingsplanen. Resultater fra studien Barn i Bergen viser at forekomsten av psykiske lidelser hos barn er rundt 7 prosent i småskolealderen (8 10 år). Ifølge Folkehelseinstituttet 6, vil et konservativt estimat av forekomsten av psykiske lidelser i Norge, tilsi at om lag 8 prosent av alle barn og unge mellom 13 og 18 år har en psykisk lidelse til enhver tid. Folkehelseinstituttets sammenstilling av forskning på feltet kan også tyde på at det er kjønns og aldersrelaterte forskjeller i forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge; Det er små kjønnsforskjeller i forekomsten av psykiske lidelser fram til seksårsalderen, deretter øker forskjellene. To av tre med diagnostiserbare psykiske lidelser er gutter i aldersgruppen 6 12 år, mens for ungdom er to av tre med psykiske lidelser jenter 3. 5 Dekningsgraden i PHBU er i ,0 prosent basert på ikke personidentifiserbare data, og 4,7 prosent basert på personidentifiserbare data, se tabell 1. 6 Mathisen K.S., Karevold E., Knudsen A.K. (2009): Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. Folkehelseinstituttet. 7

10 Barn og unge i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen Innledning I denne rapporten belyses pasientsammensetningen i det psykiske helsevernet for barn og unge ett år etter Opptrappingsplanens slutt. Formålet med rapporten er å følge utviklingen for ulike pasientgrupper, og undersøke om det er tendens til endringer i pasientsammensetningen i I rapporten presenteres befolkningsbaserte forbruksrater (dekningsgrad) og relative fordelinger for ulike pasientgrupper (kjønn, alder, psykiske lidelser) på nasjonalt nivå, for helseregioner og foretaksområder Datagrunnlag og metode Rapporten er basert på pasientdata for barn og unge i det psykiske helsevernet for 2008 og 2009 fra Norsk pasientregister (NPR), Helsedirektoratet. I tillegg benyttes resultater fra tidligere Samdata rapporter for å beskrive utviklingen i perioden 1998 til 2008, perioden for gjennomføringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. I tabellen under presenteres antall pasienter og dekningsgrad i 2009 basert på personidentifiserbare data og ikke personidentifiserbare data 7. Tabell 1. Antall pasienter og dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i det psykiske helsevernet for barn og unge etter bostedsregion og prosent endring fra Antall pasienter i PHBU basert på ikke personidentifiserbare data (gammel metode) 1 Pasienter Antall Pst av Pst endr. per 100 pasienter landsgj innb snitt år 2009 Antall pasienter i PHBU basert på personidentifiserbare data (ny metode) 2 Pasienter Antall Pst endr. per 100 pasienter innb år 2009 Pst av landsgj. snitt Helseregion Sør Øst ,9 5, ,9 4,8 104 Helseregion Vest ,2 4, ,4 3,9 84 Helseregion Midt Norge ,1 4, ,3 4,1 88 Helseregion Nord ,0 7, ,0 6,7 145 Totalt ,7 5, ,9 4, ) Antall pasienter er estimert på grunnlag av institusjons og pasientnummer 2) Antall pasienter er estimert på grunnlag av kryptert fødselsnummer 7 Samdata Spesialisthelsetjenesten

11 Data som benyttes i denne rapporten for 2008 og 2009 er ikke identifiserbare data, selv om dette nå er tilgjengelig for de aktuelle årgangene, og gir den mest eksakte informasjonen om omfanget av behandlede pasienter i PHBU. Vi har valgt å bruke ikke identifiserbare data i denne rapporten for å kunne sammenlikne 2009 tallene med resultater i tidligere Samdata rapporter, som omhandler opptrappingsplansperioden For å kunne beskrive eventuelle endringer etter Opptrappingsplanen, er det nødvendig å benytte sammenliknbare data med tall for perioden Hvis vi hadde benyttet personidentifiserbare data i denne analysen, hadde vi ikke kunne sammenlikne utviklingen fra med utviklingen siste år ( ). Ikke personidentifiserbare data gir et noe overestimert bilde av omfang av behandlede pasienter sammenliknet med bruk av personidentifiserbare data 8. I 2009 er dekningsgraden 5,0 prosent ved bruk av ikkepersonidentifiserbare data, og 4,7 prosent ved bruk av personidentifiserbare data. Vi vil benytte personentydige data i framtidige analyser, hvor problemstillingene ikke krever direkte sammenliknbarhet med data før For nærmere presentasjon av tall for det psykiske helsevernet for barn og unge i 2009, basert på personidentifiserbare data, viser vi til NPRs rapporter Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2009 og Nye NPR: Fra opphold til pasient ( Tallgrunnlaget i denne rapporten avviker derfor noe fra NPRs data. I tillegg korrigerer vi i denne rapporten for to institusjoner som ikke har rapportert data for , Rikshospitalet og Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPH) Førde. Dette for å ha sammenliknbare institusjonsenheter både for 2008 og 2009 data, som er viktig for å presentere endringstall mellom år. I tabell 2 redegjøres det for forskjeller i data fra NPR og tallgrunnlag i denne rapporten for Tabell 2. Antall pasienter og dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i det psykiske helsevernet for barn og unge i Forskjeller i data fra NPR og tall benyttet i Samdata. Antall pasienter i PHBU basert på ikke personidentifiserbare data (gammel metode) 1 Antall pasienter i PHBU basert på personidentifiserbare data (ny metode) 2 Antall pasienter 2009 Dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) Antall pasienter 2009 Dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) Data fra NPR ,6 Korrigert for manglende data Tall benyttet i Samdata , ,7 1) Antall pasienter er estimert på grunnlag av institusjons og pasientnummer 2) Antall pasienter er estimert på grunnlag av kryptert fødselsnummer NPR har avdekket feil i pasientdatasystemet for sektoren for 2008 og Feilen medfører at innrapporterte data for dag og døgnbehandling viser feil aktivitetsnivå 8 Nye NPR: Fra Opphold til pasient. NPR, Helsedirektoratet. 9 Rikshospitalet og Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPH) Førde har ikke rapportert data til NPR for Vi benytter derfor 2008 tall for disse institusjonene. To andre institusjoner, Ungdomspsykiatrisk seksjon Veum ved Sykehuset Østfold HF og Ungdomspsykiatrisk enhet Ålesund ved Sunnmøre HF, har ikke rapportert data for PHBU for 2008 og Disse institusjonene er derfor ikke med i datagrunnlaget for 2008 og

12 for behandlingssteder som tilbyr dag og døgnbehandling. Antall behandlede pasienter påvirkes ikke av denne feilen. For nærmere omtale av datagrunnlaget, se Samdatas nettside ( I rapporten presenteres prosentfordelinger og behandlingsrater/dekningsgrad (antall pasienter per innbygger) på nasjonalt nivå, for helseregioner og helseforetaksområder. Dekningsgrad for barn og unge blir her definert som antall behandlede pasienter per 100 innbyggere. Rapporten har et befolkningsperspektiv, noe som betyr at man tar utgangspunkt i pasientens bosted ved presentasjon av bruk av tjenester, ikke hvor pasienten har mottatt behandling. Behandlingsrater/dekningsgrad for en region eller HF område angir derfor omfanget av pasienter per innbygger fra den gitte helseregionen eller HF området som mottar behandling. Dekningsgraden sier derfor ikke noe om befolkningens behov for tjenester. Dette tas opp som et eget tema i kapittel 1.4.1, hvor vi sammenstiller Magnussen utvalgets behovsindeks (NOU 2008:2) med forbruksrater per HF område. Variasjon mellom regioner og HF områder måles ved bruk av variasjonskoeffisienten CV, som er definert som standardavviket dividert med gjennomsnittet. 10

13 1.3 3 Pasientsammensetning i PHBU nasjonalt nivå Dekningsgrad fordelt på kjønn I hele opptrappingsperioden ( ) var dekningsgraden for gutter høyere enn for jenter. Gutter hadde den sterkeste veksten med en økning i behandlingsraten på 152 prosent fra 1998 til 2008, mens tilsvarende vekst for jenter var på 133 prosent. Forskjellene mellom gutter og jenter som mottok behandling økte derfor i perioden. Ved utgangen av planperioden mottok 5,3 prosent av guttene og 4,2 prosent av jentene i alderen 0 17 år behandling i det psykiske helsevernet 10. Figur 1 viser utviklingen i dekningsgrad for jenter og gutter i perioden 1998 til ,3 5, ,9 4,4 4,7 3,8 4 4,2 4,5 3,4 3,4 3, ,1 2,7 2,7 2 2,1 1,8 2,3 1,9 2,3 2,4 2, Jenter Gutter Figur 1. Utvikling i dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) fordelt på kjønn I 2009 fortsetter samme utvikling, med høyere behandlingsrater for gutter enn jenter med hhv 5,6 og 4,5 prosents dekning. Den prosentvise veksten siste år var imidlertid noe sterkere for jenter (7,1 prosent) enn gutter (5,6 prosent). Dette betyr at forskjellene mellom kjønnene er noe mindre i 2009 enn i Dekningsgrad for ulike aldersgrupper Figur 2 viser utviklingen i dekningsgrad for pasienter i ulike aldersgrupper i det psykiske helsevernet for barn og unge i perioden På grunn av endring i aldersinndelingen i pasientdatasettene i løpet av perioden, benyttes ulike 10 Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet

14 aldersinndelinger før og etter Fra er pasientene fordelt på følgende aldersgrupper; 0 6 år, 7 12 år og 13 til og med 18 år. Fra 2003 til 2009 er følgende inndeling benyttet; 0 5 år, 6 12 år og år. Dette medfører endringer i alle alderskategorier, og at pasienter som fyller 18 år i statistikkåret ikke er med i fordelingen etter På grunn av dette skiftet, vil data før og etter 2003 ikke være fullstendig sammenliknbare 11. 9,0 8,0 7,6 7,8 7,0 6,9 7,1 6,4 Pasienter per 100 innbygger 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 3,6 2,3 4,0 2,5 4,5 2,7 4,8 2,9 5,0 3,0 5,2 3,2 5,8 3,7 4,1 4,4 4,6 4,9 5,1 1,0 0,5 0,5 0,6 0,9 0,7 0,7 0,7 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 0, år 6-12 år år Figur 2. Utvikling i dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) fordelt på aldersgrupper I opptrappingsplansperioden hadde de yngste barna en økning i dekningsgraden fra 0,5 prosent (0 6 åringene) i 1998 til 1 prosents dekning (0 5 åringene) i Dette tilsvarte en økning i dekningsgrad på 100 prosent i opptrappingsperioden. I 2009 mottok 1,1 prosent av barn i alderen 0 5 år behandling i det psykiske helsevernet, en vekst på 10 prosent fra året før. Pasienter i aldersgruppen 6 12 år hadde en kratig vekst i opptappingsperioden (113 prosent). Veksten for denne gruppen fortsatte i 2009, selv om veksttakten (4 prosent) var noe lavere enn året før (6,5 prosent). Samme tendens ser vi for de eldste pasientene (13 17 år), som har fortsatt vekst i dekningsgrad i 2009, men avtagende veksttakt (4 prosent) sammenliknet med året før (7 prosent). Økningen i behandlingsratene i opptrappingsplansperioden var for denne gruppen 111 prosent Dekningsgrad etter kjønn og alder Hvis man ser på utviklingen i dekningsgrad for jenter og gutter adskilt i opptrappingsperioden, ser man at gutter hadde den høyeste dekningsgraden for barn 11 Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet

15 opp til 12 år både ved Opptrappingsplanens start i 1998 og avslutning Blant ungdom var dekningen høyere for jenter enn gutter begge år. Fra 1998 til 2008 økte dekningsgraden mer for gutter enn jenter i alle aldersgrupper. Dette bidro til å øke forskjellene mellom kjønnene for de to yngste alderskategoriene, og minke forskjellen i den eldste gruppen i opptrappingsperioden 12. Figurene under presenterer pasientenes fordeling på kjønn og alder samlet for årene 1998, 2008 og 2009, figur 3 for jenter og figur 4 for gutter. Behandlede jenter fordelt på alder, 1998, 2008 og ,5 7, ,7 3,4 3, , ,4 0,9 1, år 7-12 år år Figur 3. Dekningsgrad for jenter (per 100 innbyggere) i ulike aldersgrupper. 1998, 2008 og Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet

16 Behandlede gutter fordelt på alder, 1998, 2008 og ,0 6,8 7,3 7, ,7 2,9 2 1,5 1,6 1 0, år 7-12 år år Figur 4. Dekningsgrad for gutter (per 100 innbyggere) i ulike aldersgrupper. 1998, 2008 og Fra 2008 til 2009 er veksten i ratene for jenter i de to yngste alderskategoriene noe større enn for gutter, mens guttene fortsatt har størst vekst for de eldste. Dette bidrar til en tilnærming mellom kjønnene i alle aldersgrupper siste år, men forskjellen i dekningsgrad mellom gutter og jenter er fortsatt store for barn i alderen 6 12 år; gutter har dobbelt så høy dekningsgrad (7,3 prosent) som jenter (3,6 prosent) i Henvisningsgrunn Tidligere Samdata rapporter har vist at de hyppigst forekommende henvisningsårsakene til behandling i det psykiske helsevernet for barn og unge i hele opptrappingsperioden har vært 1) hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker 2) atferdsvansker 3) tristhet/depresjon og sorg og 4) angst/fobi. For pasienter som mottok behandling i det psykiske helsevernet i 1998, utgjorde disse fire henvisningsårsakene til sammen 58 prosent av alle pasienter 13. I 2008 utgjorde de samme årsakene til henvisning 67 prosent 14. Økningen i perioden har primært vært knyttet til barn og unge henvist for hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker. I 2009 ble skjema for henvisning til det psykiske helsevernet for barn og unge (PHBU) i spesialisthelsetjenesten revidert, og kategoriene i det nye skjemaet er identiske med kategoriene som er benyttet i Prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet 2009). I pasientdata for 2009 har begge skjema vært i bruk i sektoren, samt at gamle skjema er benyttet for pasienter henvist før Variabelen for førstelinjens henvisningsårsak har derfor en kombinasjon av verdier fra nytt og gammelt henvisningsskjema, og data for 2009 er derfor ikke direkte sammenliknbare 13 Evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse supplerende analyser innen spesialisthelsetjenesten (Pedersen, Lilleeng, Sitter 2008) SINTEF A SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet

17 med tidligere år. I vedleggstabell 5, 6 og 7 presenteres fordelingen av henvisningsgrunn for 1998, 2008 og I tabell 6 og 7 er kategoriene i nytt og gammelt skjema så langt som mulig slått sammen. Nytt henvisningsskjema innholder imidlertid kategorier som ikke lar seg fordele etter gammelt skjema. Andelen barn henvist for hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker og for angst/fobi eller mistanke om angstlidelse øker litt fra 2008 til 2009, mens andelen med adferdsvansker, suicidalfare og hemmet atferd har andelsmessig gått noe ned. Den nye kategorien Alvorlig bekymring for barn under 6 år kan inneholde pasienter som tidligere inngikk i en eller flere av disse kategoriene. Dette gjelder også for flere av de andre nye henvisningskategoriene. Dette gjør at det er vanskelig å si noe om endring i pasientsammensetningen fra 2008 til 2009 i forhold til psykiske lidelser, målt ved henvisningsgrunn. Vi har derfor valgt å ikke foreta videre analyser med bruk av denne variabelen i rapporten. I framtidige årganger av pasientdata, vil nytt henvisningsskjema utgjøre en stadig større andel av henvisningene. Dette vil åpne for analyser hvor henvisningsgrunn kan sammenliknes direkte mot føringer om prioriterte grupper i det psykiske helsevernet 15. I fortsettelsen ser vi nærmere på diagnosevariabelen Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for beskrivelse av pasientenes psykiske lidelser Tilstand/diagnose Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom I det psykiske helsevernet for barn og unge benyttes et multiaksialt klassifikasjonssystem bestående av seks akser for å diagnostisere pasientene. I denne rapporten presenteres Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for å beskrive pasientenes psykiske lidelser. Vi vil først presentere prosentfordelingen på Akse 1 for samtlige pasienter som har mottatt behandling i statistikkårene 1998, 2008 og 2009, uavhengig av når de var henvist og behandling satt i gang. Deretter vil vi skille mellom pasienter henvist samme år og pasienter henvist året før eller tidligere. Dette for å få nærmere informasjon om betydningen av lengde på behandlingen i forhold til diagnosefordelingen. Tidligere Samdata rapporter har vist at fordelingen på diagnosekategoriene endres og andelen pasienter med diagnose øker jo lengre ut i behandlingsforløpet man kommer 16. Vi benytter prosentandeler i presentasjon av diagnoseinformasjon, og ikke dekningsgrad som vi hittil har benyttet for kjønn og alder. Dette gjøres for å ha sammenliknbare tall med resultater fra tidligere Samdata rapporter, samt at tallene blir svært små når man relaterer dem til befolkningsstørrelsen Fordeling på Akse 1 for alle behandlede pasienter i året Figur 5 viser fordelingen på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for Opptrappingsplanens start og sluttår, samt fordelingen i Prioriteringsveileder Psykisk helsevern for barn og unge, Helsedirektoratet (IS 1581) 16 Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge. (Sitter, 2008) SINTEF Helse A For å kunne sammenlikne de ulike år, er prosentueringen gjort i forhold til summen av pasienter som er diagnostisert, dvs at pasientene uten diagnose er holdt utenfor beregningen. Omfanget av denne gruppen er ikke tatt med i figuren, men framkommer i 15

18 Andelen diagnostiserte pasienter økte i løpet av opptrappingsplansperioden ( ) (53 67 prosent). Blant de diagnostiserte pasientene, var det også klare endringer i fordeling for de største kategoriblokkene i løpet av opptrappingsperioden; økning i andelen pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser (15 26 prosent), reduksjon i andelen med andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser (35 16 prosent) og nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (19 15 prosent), samt økning i affektive lidelser (5 7 prosent). Bruk av Z diagnoser, som er en undersøkelses og utredningskategori, økte også betraktelig (5 20 prosent) i opptrappingsperioden. Det er kun små endringer i fordelingen på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom siste år. Fra 2008 til 2009 ser vi en tendens til at bruk av Z diagnoser går noe ned ( 2 prosentpoeng), mens andelen pasienter i gruppen ingen diagnose påvist øker noe (1,3 prosentpoeng). Det er en svak vekst i andelen pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser (+0,6 prosentpoeng) og utviklingsforstyrrelser (+0,7 prosentpoeng), mens andelen pasienter med andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser går noe ned (0,7 prosentpoeng) Diagnose og kjønn Figur 6 som presenterer diagnose fordelt på kjønn i 2009, viser at diagnosefordelingen er svært ulik for gutter og jenter. Blant gutter utgjør hyperkinetiske forstyrrelser den største diagnosekategorien med en andel på 31,9 prosent. For jenter utgjør denne kategorien 1,8 prosent. Andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser utgjør også en stor diagnosekategori blant gutter (17,1 prosent), men også blant jenter er dette en relativt stor diagnosegruppe (14,4 prosent). Blant jenter er nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser den største diagnosegruppen (20,3 prosent), og her har jenter nær dobbelt så høy andel sammenliknet med gutter (10,3 prosent). Jenter har også en langt høyere andel med affektive lidelser (11,6) enn gutter (3,9 prosent). I vedleggstabell 2 presenteres tilsvarende tall for En sammenlikning viser at andelen pasienter med hyperkinetisk forstyrrelser holder seg konstant for gutter, mens andelen øker noe for jenter. Mens pasienter med andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser andelsmessig går noe ned for begge kjønn siste år, øker andelen med utviklingsforstyrrelser både for gutter og jenter. For pasienter i kategorien ingen påvist diagnose ser vi også en svak andelsmessig vekst for begge kjønn, mens andelen pasienter med Z diagnoser avtar noe siste år. vedleggstabell 1, hvor prosentandelen er beregnet av totalt antall pasienter. 16

19 Organiske, symptomatiske lidelser (F00-F09) Psykisk lid, og atferdsforstyrr v/bruk av psykoaktiva (F10-F19) 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 Schizofreni og paranoide lidelser (F20-F29) 0,5 0,5 0,9 Affektive lidelser (F30-F39) 7,2 7,1 5,4 Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40 F48) 14,6 14,5 18,6 Atferdssyndromer forb. med fysiologiske og fysiske faktorer (FF50-F59) 2,1 2,1 4,0 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60-F69) 0,2 0,3 1,0 Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) 15,4 25,9 25, Andre atferds- og følelsesmessige forstyrresler oppstått i barndommen (F91-F98) 15,9 16,6 34,8 Psykisk utviklingshemming (F70 F79) 0,2 0,4 1,0 Utviklingsforstyrrelser (F80-F89) 6,2 5,5 5,6 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0,2 0,2 0,4 Z-diagnoser 5,3 18,0 20,0 Annet 0,8 0,6 0,1 Ingen påvist 8,0 6,7 7,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 Figur 5. Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom.1998, 2008 og fordeling for diagnostiserte pasienter. 17

20 Organiske, symptomatiske lidelser (F00-F09) 0,0 0,1 Psykisk lid, og atferdsforstyrr v/bruk av psykoaktiva (F10-F19) 0,2 0,2 Schizofreni og paranoide lidelser (F20-F29) 0,6 0,5 Affektive lidelser (F30-F39) 3,9 11,6 Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40-F48) 10,3 20,3 Atferdssyndromer forb. med fysiologiske og fysiske faktorer (FF50-F59) 0,3 4,5 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60-F69) 0,3 0,2 Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) 17,8 31,9 Jenter Gutter Andre atferds- og følelsesmessige forstyrresler oppstått i barndommen (F91 F98) 14,4 17,1 Psykisk utviklingshemming (F70-F79) 0,1 0,2 Utviklingsforstyrrelser (F80-F89) 2,7 8,8 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0,2 0,2 Z-diagnoser 18,3 17,8 Annet 0,8 0,8 Ingen påvist 8,2 7, Figur 6. Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom fordelt på kjønn fordeling for diagnostiserte pasienter. 18

21 Fordeling på Akse 1 etter henvisningsår I denne delen av rapporten undersøker vi hvordan lengde på behandlingen, målt ved henvisningsår, påvirker diagnosefordelingen for pasientene i det psykiske helsevernet for barn og unge. Tidligere Samdata rapporter har vist at jo lengre pasientene har vært i behandling, jo større er andelen som er diagnostisert. I opptrappingsperioden økte andelen med diagnose både blant pasienter som hadde mottatt behandling i et år eller mer, og blant pasienter henvist til behandling samme år 18. I tabellen under presenteres prosentfordeling på Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for pasienter som er nyhenvist (henvist i statistikkåret) og overførte pasienter (henvist året før eller tidligere), for årene 1998, 2008 og Figur 7 gir en grafisk fremstilling av hvordan diagnosefordelingen er for nyhenviste og overførte pasienter i Tabell 3. Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom fordelt på nyhenviste og overførte pasienter. 1998, 2008 og Henvist 1998 Henvist før 1998 Henvist 2008 Henvist før 2008 Henvist 2009 Henvist før 2009 Ingen påvist diagnose 12,5 4,9 9,3 5,9 10,7 7,2 Organiske, inkl symptomatiske lidelser (F00 F09) 0,2 0,3 0,1 0,1 0,0 0,1 Psykisk lid. og atferdsforstyrr v/bruk av psykoaktive stoffer (F10 F19) 0,3 0,1 0,2 0,2 0,3 0,1 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20 F29) 0,9 0,6 0,5 0,5 0,8 0,4 Affektive lidelser (F30 F39) 6,2 4,8 8,9 6,6 8,2 6,9 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (F40 F48) 22,3 17,2 14,6 14,2 15,5 14,3 Atferdssyndromer forb. med fysiologiske og fysiske faktorer (F50 F59) 5,0 3,6 2,4 1,9 2,3 2,1 Personlighets og atferdsforstyrrelser voksne (F60 F69) 1,2 1,0 0,2 0,3 0,3 0,2 Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) 8,1 19,4 14,4 30,3 15,7 30,1 Andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barn/ungdomsalder 31,5 37,1 12,3 18,6 11,3 17,9 (F91 F98) Psykisk utviklingshemming (F70 F79) 0,9 1,1 0,0 0,6 0,0 0,2 Utviklingsforstyrrelser (F80 F89) 3,5 5,9 2,4 6,8 3,3 7,3 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0,4 0,4 0,2 0,1 0,2 0,2 Z diagnoser 6,9 3,5 33,4 13,6 30,0 12,3 Annet 0,2 0,1 1,1 0,3 1,5 0,6 Sum diagnostiserte pasienter Ikke registrert diagnose på Akse 1 (% av totalt) 60,5 34,5 53,4 19,1 58,7 19,7 18 SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet I denne analysen er ikke 2009 tall korrigert for manglende data for Rikshospitalet og UPH Førde. 19

22 Organiske, symptomatiske lidelser (F00-F09) 0,1 0,0 Psykisk lid, og atferdsforstyrr v/bruk av psykoaktiva (F10-F19) 0,1 0,3 Schizofreni og paranoide lidelser (F20-F29) 0,4 0,8 Affektive lidelser (F30-F39) 6,9 8,2 Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40-F48) 14,3 15,5 Atferdssyndromer forb. med fysiologiske og fysiske faktorer (FF50-F59) 2,1 2,3 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60-F69) 0,2 0,3 Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) 15,7 30,1 Andre atferds- og følelsesmessige forstyrresler oppstått i barndommen (F91-F98) 11,3 17,9 Psykisk utviklingshemming (F70-F79) 0,2 0,0 Utviklingsforstyrrelser (F80-F89) 3,3 7,3 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 0,2 0,2 Z-diagnoser 12,3 30,0 Annet 0,6 1,5 Ingen påvist 7,2 10, Henvist i 2009 Henvist før 2009 Figur 7. Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom for nyhenviste og overførte pasienter fordeling for diagnostiserte pasienter. 20

23 Figuren viser at det blant nyhenviste pasienter er en langt lavere andel pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser, andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser og utviklingsforstyrrelser enn blant pasienter henvist tidligere år. Dette kan indikere at dette er diagnoser som tjenestene trenger en viss tid på å diagnostisere. For de øvrige kategoriene på Akse 1 er fordelingen mellom nyhenviste og overførte pasienter mer lik. Andelen pasienter med Z diagnoser, undersøkelses og utredningsdiagnoser, utgjør ikke uventet en langt høyere andel blant nyhenviste enn overførte pasienter. Det samme gjelder for andel pasienter uten diagnose (se i tabell 1.). Det er relativt små endringer i diagnosefordelingen (Akse 1) både for nyhenviste og overførte pasienter når vi sammenlikner 2008 og 2009 data. For nyhenviste pasienter er det en nedgang i bruk av Z diagnoser (33 30 prosent), som ligger høyt for nyhenviste pasienter. For pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser og nevrotiske /belastningsrelaterte lidelser ser vi derimot en liten økning. Det samme gjelder for ingen påvist diagnose. For pasienter som har vært i behandling ett år eller mer, er det kun små endringer i fordelingen på Akse 1. Andelen uten diagnose har gått noe opp for nyhenviste (53 58), mens endringen er marginal for overførte pasienter. Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008 viste at en større andel av pasientene ble diagnostisert i 2008 enn i 1998 både for nyhenviste og overførte pasienter. Dette kan indikere at 1) diagnostisering skjer for en større andel av pasientmassen totalt, 2) at diagnosen settes tidligere i behandlingsforløpet og/eller 3) at andelen pasienter med relativt lange opphold har økt i perioden. Tabell 4 viser sammensetningen på pasientgruppen i 1998, 2008 og 2009; andel nyhenviste og andel overførte pasienter fra tidligere år. Tabell 4. andel pasienter behandlet i PHBU, fordelt på henvisningsår. 1998, 2008 og Henvist Henvist Henvist Henvist Henvist Henvist 1998 før før før 2009 andel pasienter 47,1 52,9 42,4 57,6 40,7 59,3 Tabellen viser at andelen nyhenviste pasienter gikk ned fra 47 til 42 prosent fra 1998 til Tilsvarende økte andelen pasienter henvist tidligere år. Fra 2008 til 2009 øker andelen overførte pasienter ytterligere. At en større andel av pasientene ser ut til å få lengre behandlingsopphold, kan bidra til at andelen diagnostiserte blir høyere ved analyser av det enkelte statistikkår, og at tilstander for pasienter med lange opphold fremstår med høyere andel i statistikken. Bruk av personidentifiserbare data hvor man kan følge pasientene over flere år, vil kunne gi et mer korrekt bilde av diagnosefordelingen for avsluttede pasienter. 21

24 1.4 4 Pasientsammensetning i PHBU helseregioner og HF områder I denne delen av rapporten settes fokus på regionale forskjeller i dekningsgrad og pasientsammensetning i det psykiske helsevernet for barn og unge. Vi presenterer også dekningsgrad for HF områdene fordelt på kjønn og alder. Figuren under viser utvikling i dekningsgrad for barn og unge i de ulike helseregionene i perioden ,0 7,0 6,9 7,3 6,0 5,7 5,9 6,3 5,0 4,0 3,0 2,0 3,0 2,0 2,1 1,6 1,4 3,3 2,4 2,2 1,7 1,6 3,6 2,5 2,6 2,0 4,1 2,7 2,8 2,4 2,1 4,3 3,0 2,5 2,3 4,6 3,2 3,3 2,7 2,5 5,1 3,6 3,7 3,2 3,0 4,0 3,7 3,2 4,3 4,4 3,8 3,4 4,7 4,5 4,1 3,5 4,9 4,7 4,2 3,7 5,2 5,0 4,3 4,1 1,0 0, Helse Sør-Øs Helse Ves Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 8. Utvikling i dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i helseregionene Når man studerer behandlingsrater i helseregionene i det psykiske helsevernet for barn og unge i opptrappingsplansperioden, ser man at forholdet mellom regionene er tilnærmet uforandret fra Helseregion Nord lå i hele perioden langt over de andre regionene i dekningsgrad, mens region Sør Øst som på grunn av sin størrelse lå på eller over landsgjennomsnittet, hadde nest høyeste dekningsgrad samtlige år. Helseregion Midt Norge lå noe over region Vest i store deler av perioden. Størst prosentvis vekst i behandlingsrater hadde helseregion Vest (164 prosent) og Midt Norge (163 prosent) fra 1998 til Forskjellene i dekningsgrad mellom regionene ble imidlertid mindre i opptrappingsperioden (CV har gått ned fra 0,35 til 0,29). Fra 2008 til 2009 ser vi en fortsatt vekst i dekningsgrad i alle regioner, sterkest i region Vest (11 prosent) og svakest i Midt Norge (2,4 produsent). Forskjellene mellom regionene avtar litt (CV gikk ned fra 0,29 til 0,28), noe som primært skyldes en større vekst i helseregion Vest enn i de øvrige regionene. 22

25 1.4.1 Geografiske variasjoner i behov HF områder Geografiske variasjoner i forbruk av spesialisthelsetjenester kan være knyttet til ulike forhold som kapasitet i tjenestene, produktivitet, historiske føringer og utforming av kommunale tjenestetilbud. Variasjon i behovet for tjenester vil også kunne være en mulig forklaringsfaktor. I denne delen av rapporten ser vi nærmere på geografiske variasjoner i befolkningens behov for helsetjenester, og presenterer en sammenstilling av forbruksrater i PHBU (2008) med en behovsindeks, basert på Magnussen utvalgets beregninger av ressursbehovet i de regionale helseforetakene (NOU 2008:2). I NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak utarbeidet Magnussen utvalget nye kostnadsnøkler for fordeling av statlige midler til somatikk, psykisk helsevern og rus. I beregning av ressursbehovet fant utvalget at sosiale og økonomiske indikatorer har betydning for befolkningens psykiske helsetilstand og forbruket av helsetjenester. Utvalgets analyser viste at alder, andel barn som bor med en foreldre, barnevernstiltak og andel uføretrygdede hadde betydning for barn og unges behov for tjenester fra det psykiske helsevernet. Disse forholdene ble inkludert i utvalgets behovsnøkkel. For nærmere beskrivelse av variablene som inngår behovsindeksen, se vedleggstabell 8. I Samdata Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008 (kapittel 9) ble Magnussen utvalgets behovsindeks for PHBU presentert per helseforetaksområde. Vi benytter disse tallene sammen med data for forbruk av tjenester for Forbruk blir her definert som pasienter per innbyggere i HF området. Vi må ta forbehold i forhold til eventuelle endringer i variablene som inngår i indeksen etter at den ble laget (basert på gjennomsnitt for 2005 og 2006). I figur 9 presenteres Magnussen utvalgets behovsindeks og bruk av tjenester i det psykiske helsevernet for barn og unge per helseforetaksområde. Landsgjennomsnittet er her satt lik 1. Ved verdi > 1 antas befolkningen i kommunene i HF området å ha større behov for tjenester fra PHBU enn gjennomsnittsbefolkningen på landsbasis. Ved verdi < 1 har befolkningen lavere behov for tjenester fra PHBU. På samme måte vil forbruk større eller mindre enn 1 gjenspeile positivt eller negativt avvik i forhold til gjennomsnittlig forbruk for landet. 20 På grunn av endringer i inndeling av HF områdene fra 2008 til 2009, benyttes 2008 tall. Data er hentet fra tabell 8.3 i Samdata Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Tall for Østfold HF område er korrigert pga av feil i 2008 tall. 23

26 Østfold HF-område Akershus HF-område Asker og Bærum HFområde Oslo og Follo HF-område 0,89 0,83 0,95 0,95 0,89 0,96 0,99 1,05 Innlandet HF-område 1,05 1,16 Buskerud HF-område 0,86 1,00 Ringerike HF-område Blefjell HF-område Vestfold HF-område Telemark HF-område Sørlandet HF-område 1,05 1,04 1,04 1,05 1,10 1,09 1,06 1,01 1,34 1,32 Stavanger HF-område 0,60 0,90 Fonna HF-område Bergen HF-område 0,82 0,86 0,95 0,96 Førde HF-område 0,92 1,06 Sunnmøre HF-område Nordmøre og Romsdal HF-område St.Olavs Hospital HFområde Nord-Trøndelag HFområde 0,72 0,84 0,88 0,96 1,02 1,01 1,01 1,17 Helgeland HF-område 1,11 1,33 Nordland HF-område 1,08 1,59 UNN HF-område 1,09 1,29 Finnmark HF-område 1,14 1,62 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80 Behovsindeks PHBU Forbruk PHBU 2008 Figur 9. Behovsindeks (Magnussen utvalget) og forbruk i PHBU Helseforetaksområder. Landsgjennomsnitt =1. 24

27 Figuren viser at forbruket i flere HF områder tenderer til å samvarierer med behovet for tjenester fra det psykiske helsevernet. En enkel korrelasjonsanalyse viser at det er en klar signifikant sammenheng mellom behovsindeksen og forbruksindikatoren som er benyttet for PHBU (Pearsons r=0,76). For 18 av 23 foretaksområder avviker forbruk og behov i samme retning i forhold til landsgjennomsnittet. Vi ser også til dels regionale mønster i forholdet mellom behov og forbruk. Mens alle helseforetaksområder i helseregion Nord både har høyere forbruk og behov enn landsgjennomsnittet, har tre av fire HF områder i helseregion Vest lavere behov og forbruk enn gjennomsnittet for landet. Både i region Vest og region Midt Norge har tre av fire foretaksområder lavere forbruk enn behov, mens i helseregion Sør Øst er det med unntak for to HF områder enten høyere forbruk enn behov eller tilnærmet sammenfall mellom de to indikatorene. Figur 10 illustrerer samvariasjonen mellom forbruk og behov i HF områdene. Her ser vi at de fleste HF områder er plassert i øvre høyre kvadrant (forbruk og behov over landsgjennomsnittet) eller nedre venstre kvadrant (forbruk og behov under landsgjennomsnittet). Kun i ett foretaksområde er forbruket over og behov under landsgjennomsnittet (nedre høyre kvadrant), mens i to områder ser vi kombinasjonen forbruk under og behov over landsgjennomsnittet (øvre venstre kvadrant). 25

28 Figur 10. Forbruk i PHBU i 2008 og behovsindeks Helseforetaksområder. Landsgjennomsnitt =100. (Magnussen utvalget) Dekningsgrad fordelt på kjønn helseregioner Tabellen under viser regionale variasjoner i dekningsgrad fordelt på kjønn ved Opptrappingsplanens start i 1998 og avslutning i 2008, samt ett år etter i Tabell 5. Dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i helseregionene, fordelt på kjønn. 1998, 2008 og Gutt Jente Gutt Jente Gutt Jente Helse Sør Øst 2,3 1,9 5,4 4,4 5,7 4,7 Helse Vest 1,5 1,2 4,3 3,2 4,6 3,4 Helse Midt Norge 1,7 1,4 4,7 3,6 4,9 3,7 Helse Nord 3,9 3,1 7,4 6,4 7,8 6,7 Totalt 2,1 1,8 5,3 4,2 5,6 4,5 I samtlige regioner hadde gutter gjennomgående høyere dekningsgrad enn jenter både i 1998 og Veksten i behandlingsratene i opptrappingsperioden var større for gutter enn jenter i tre av fire regioner, størst var veksten i helseregion Vest. I helseregion Nord var veksten størst for jenter. I 2009 fortsatte samme utvikling, med høyere rater for gutter enn jenter i alle regioner. Fra 2008 til 2009 hadde alle regioner med unntak for Sør Øst større vekst for gutter enn jenter. For begge kjønn ser man at forskjellene mellom regionene ikke er endret i perioden. Både for jenter og gutter er dekningsgraden høyest i helseregion Nord, deretter kommer regionene Sør Øst, Midt Norge og Vest. De regionale forskjellene er blitt mindre både for jenter (CV 1998=0,45 og CV 2008=0,32) og gutter (CV for gutter 1998= 0,46 og 2008=0,25) i opptrappingsperioden, men i 2008 og 2009 er variasjonene i dekningsgrad mellom regionene større for jenter enn gutter (CV for jenter 2009=0,32, CV for gutter 2009=0,25) Dekningsgrad fordelt på kjønn HF områder Figur 11 viser dekningsgrad for jenter og gutter i de ulike helseforetaksområdene i For samtlige HF omåder har gutter høyere dekningsgrad enn jenter. Størst er forskjellen mellom kjønnene i foretaksområdene Fonna, Østfold, Telemark, Nordmøre og Romsdal og Universitetssykehuset i Nord Norge. Motsatt har Helse Midt Finnmark HF område og Helgelandssykehuset HF område minst forskjell mellom gutter og jenter i dekningsgrad. 26

29 Sykehuset Østfold HFområde 4,5 6,0 Akershus HF-område 3,6 4,5 Oslo og Follo HF-område 4,2 5,3 Sykehuset Innlandet HFområde 5,6 6,4 Vestre Viken HF-område Sykehuset i Vestfold HFområde 4,8 4,8 5,7 6,1 Sykehuset Telemark HFområde 4,9 6,5 Sørlandet sykehus HFområde 5,3 5,9 Helse Stavanger HFområde 2,6 3,7 Helseforetaksområder Helse Fonna HF-område Helse Bergen HF-område Helse Førde HF-område 3,8 3,6 4,8 4,9 5,2 5,9 Jenter Gutter Helse Sunnmøre HFområde 3,2 4,0 Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område 4,6 6,1 St, Olavs Hospital HFområde Helse Nord-Trøndelag HFområde 3,6 3,9 4,9 4,9 Helgelandssykehuset HFområde 6,2 6,7 Nordlandssykehuset HFområde 7,6 9,0 Univ, sykehuset i Nord- Norge HF-område Helse Finmark HF-område 5,8 7,4 7,7 8,1 Landet totalt 4,5 5,6 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Pasienter per 100 innbyggere 2009 Figur 11. Dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i PHBU, HF områder, fordelt på kjønn

30 1.4.4 Dekningsgrad fordelt på alder helseregioner Første del av rapporten dokumenterte store forskjeller i dekningsgrad mellom de ulike aldersgruppene både ved Opptrappingsplanens start, slutt og i I denne delen undersøkes i hvilken grad disse forskjellene gjelder alle helseregioner. Tabell 6. Dekningsgrad (pasienter per 100 innbyggere) i helseregionene, fordelt på aldersgrupper og år 6 12år 13 17år 0 5 år 6 12år 13 17år Helse Sør Øst 1,1 5,0 7,7 1,3 5,2 8,1 Helse Vest 0,7 4,0 6,0 0,8 4,3 6,3 Helse Midt Norge 0,7 4,4 6,5 0,7 4,5 6,8 Helse Nord 1,1 6,7 10,7 1,1 7,1 11,2 Totalt 1,0 4,9 7,5 1,1 5,1 7,8 I figurene 12 og 13 presenteres pasientenes aldersfordeling i de ulike helseregionene i 2008 og Ved Opptrappingsplanens slutt i 2008 var det i alle regioner høyest dekningsgrad for de eldste barna, og lavest for barn i alderen 0 5 år. Dekningsgraden for førskolebarn varierte mellom 0,7 pasienter per 100 innbyggere i helseregionene Vest og Midt Norge til 1,1 pasienter i region Sør Øst og region Nord. For de to eldste alderskategoriene hadde helseregion Nord en klart høyere dekningsgrad enn de øvrige regionene, spesielt for barn over 12 år. I 2009 ser vi samme tendens som i 2008, med høy dekningsgrad for de to eldste alderskategoriene i helseregion Nord. Blant førskolebarn er dekningsgraden fortsatt høyest i helseregion Sør Øst, og i denne regionen samt i region Vest ser vi vekst siste år. For barn i alderen 6 12 år er det vekst i samtlige regioner, størst i helseregion Vest. Det er også vekst i alle regioner for ungdom, men her er veksten i dekningsgrad størst i helseregionene Midt Norge og Nord Dekningsgrad fordelt på alder HF områder I figur 14 presenteres dekningsgrad for helseforetaksområdene i 2009 fordelt på de ulike alderskategoriene. Figuren viser at det er store forskjeller mellom foretaksområdene i dekningsgrad for alle de tre alderskategoriene. For førskolebarn varierer dekningsgraden mellom 0,5 prosent av befolkningen i HFområdene Sunnmøre og Nord Trøndelag til 2 prosent av befolkningen i Vestre Viken HF område. Blant barn i alderen 6 12 år varierer behandlingsratene fra 3,6 prosent av befolkningen i Stavanger HF område til 8 prosent i Nordlandssykehusets HF område. For ungdom fra år er dekningsgraden også høyest i Nordlandssykehusets HFområde med 12,8 prosent. Laveste behandlingsrate for ungdom er på 4,9 prosent i Stavanger HF område. For øvrig ser vi at samtlige HF områder i helseregion Nord har høye behandlingsrater for barn over 6 år sammenliknet med de øvrige HF områdene. 28

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Nr. 04/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Analysenotat 04/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet

Detaljer

Behandlingsforløp i det psykiske helsevernet for barn og unge

Behandlingsforløp i det psykiske helsevernet for barn og unge IS 1865 Rapport Behandlingsforløp i det psykiske helsevernet for barn og unge varighet og omfang av poliklinisk behandling Samdata analyse ISBN: 978 82 8081 215 5 Heftets tittel: Behandlingsforløp i det

Detaljer

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge 11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge Anne Mette Bjerkan og Marit Sitter Sammendrag Totalt mottok 47 280 pasienter behandling i psykisk helsevern for barn og unge i løpet av 2006. Dette er

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge.

Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge. SINTEF A9124 RAPPORT Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge. Et utviklingsprosjekt om bruk av det multiaksiale klassifikasjonssystemet akse 1-6, i perioden 2005-2007 Marit Sitter

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/08 ISBN 978-82-14-04511-6 ISSN 0802-4979

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr. 11/2017 Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Analysenotat 11/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Nr. 03/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Analysenotat 03/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet i det

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 590 Telefaks: 93 70 800 Rapport /08 ISBN 978-8-4-045-6 ISSN 080-4979 SINTEF Helse

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008. Per Bernhard Pedersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008. Per Bernhard Pedersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008 Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/09

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/09 ISBN

Detaljer

SINTEF A141 RAPPORT. Befolkningens bruk av sykehustjenester opphold eller pasient som enhet? Ronny Jørgenvåg og Heidi Jensberg.

SINTEF A141 RAPPORT. Befolkningens bruk av sykehustjenester opphold eller pasient som enhet? Ronny Jørgenvåg og Heidi Jensberg. SINTEF A141 RAPPORT Befolkningens bruk av sykehustjenester opphold eller pasient som enhet? Ronny Jørgenvåg og Heidi Jensberg SINTEF Helse April 2006 Forord Prosjektet har hatt som formål å etablere

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester:

Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: VEDLEGG Vedlegg til kapittel 4: Private spesialisthelsetjenester: Utvikling og geografiske forskjeller Tabell v4.1 Oversikt over godkjente private kommersielle sykehus som leverte data til NPR i 26. Private

Detaljer

Status investeringer

Status investeringer Status investeringer Medisinsk-teknisk utstyr Presentasjon av nøkkeltall for regionenes MTU-park Datagrunnlaget gjelder kun MTU, BHM (behandlingshjelpemidler) er ikke inkludert Helse Norge Øystein Jensen

Detaljer

Østfold 77,7 0,5 0,7 2,6 0,2 77,7 5,8 83,5 0,9 7,9 7,7 16,5 100,0. egen. Private. andre. HF i. Egen. Andre HF i egen. Inst i. eget HF.

Østfold 77,7 0,5 0,7 2,6 0,2 77,7 5,8 83,5 0,9 7,9 7,7 16,5 100,0. egen. Private. andre. HF i. Egen. Andre HF i egen. Inst i. eget HF. Tabell 8.17 Antall dag- og døgnopphold etter behandlingssted i prosent av antall dag- og døgnopphold i. -områder i Øst. 2004. Østfold Asker og Bærum Akershus univ.sh. Ullevål og Aker Innlandet Andre i

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk. helsevern for voksne i 2009

Bruk av tvang i psykisk. helsevern for voksne i 2009 Bruk av tvang i psykisk Rapport helsevern for voksne i 2009 Samdata analyse IS 1861 ISBN: 978 82 8081 212 4 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2009 Utgitt: Desember 2010 Bestillingsnummer:

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Disposisjon Innledning: Kostnadsutvikling (vekst) nasjonalt og for Sørlandet Somatikk: Forbruksnivå,

Detaljer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august 2013 1. Innledning I styresak nr 96 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen 2 Forord Dette er den første av tre del-rapporter fra prosjektet Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse supplerende analyser innen spesialisthelsetjenesten. Formålet har vært å supplere de

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005.

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. SINTEF A1198 RAPPORT Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. Tjenestetilbudet til individer fra episodedata til individdata innen psykisk helsevern Helge

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr. 06/2017 Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Analysenotat 06/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr: SAMDATA spesialisthelsetjenesten 06

Detaljer

Geografisk fordeling av rusbehandling

Geografisk fordeling av rusbehandling Rapport IS 1843 Geografisk fordeling av rusbehandling Samdata analyse ISBN: 978 82 8081 203 2 Heftets tittel: Geografisk fordeling av rusbehandling Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: 09/2010 IS-1843

Detaljer

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 Helsedirektoratet seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide avdeling psykisk helsevern og rus SAMDATA 2013 Ressursinnsats Stabile personellrater totalt siste år (siden 2006)

Detaljer

1. Innledning. Dato: Januar 2014

1. Innledning. Dato: Januar 2014 Notat nr 2 Følge - evaluering finansieringsmodellen Forbruksnivå 2012 Dato: Januar 2014 1. Innledning I styresak nr 96-2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av

Detaljer

Utdrag fra SAMDATA 2012

Utdrag fra SAMDATA 2012 Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling SINTEF A11381 RAPPORT Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling Ragnild Bremnes og Heidi Jensberg SINTEF Helsetjenesteforskning Mars

Detaljer

10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene?

10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene? 10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene? Per Bernhard Pedersen Sammendrag I kapitlet undersøkes om vi har fått en desentralisering av tjenestene til voksne, i tråd

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund. Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene

Detaljer

Rapport. Sammenstilling av personellinnsats: Psykisk helsearbeid i kommunene og psykisk helsevern 2007-2009. Et grunnlag for samhandling

Rapport. Sammenstilling av personellinnsats: Psykisk helsearbeid i kommunene og psykisk helsevern 2007-2009. Et grunnlag for samhandling SINTEF Rapport A17027 - Åpen Rapport Sammenstilling av personellinnsats: Psykisk helsearbeid i kommunene og psykisk helsevern 2007-2009 Et grunnlag for samhandling Forskere Solveig Osborg Ose Silje Lill

Detaljer

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Rapport IS-2173. Norsk pasientregister

Rapport IS-2173. Norsk pasientregister Rapport IS-2173 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2013 Norsk pasientregister 1 Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2013 Utgitt: 04/2014 Bestillingsnummer:

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for psykisk helsevern Per Bernhard Pedersen (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/06 ISBN 82-446-1164-2

Detaljer

Befolkningens bruk av TSB

Befolkningens bruk av TSB Nr. 07/2017 Befolkningens bruk av TSB Analysenotat 07/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Befolkningens bruk av rusbehandling Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste 07 /17 Utgitt av:

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd Ved utgangen av september 2012 var gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge fortsatt vesentlig

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Samdata hvordan kan tallene brukes?

Samdata hvordan kan tallene brukes? Samdata hvordan kan tallene brukes? Avd.dir Lars Rønningen Oslo, 5. desember 2016 Disposisjon Hva inngår i publikasjonen Samdata? Hvem er brukere av Samdata? Eksempler på bruk av data i Samdata Kommende

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Pasientforløp, SSHF 2011-2030

Pasientforløp, SSHF 2011-2030 Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

Pasienter i TSB. Samdata analyse. Rapport IS 1862 ISBN: 978 82 8081 213 1

Pasienter i TSB. Samdata analyse. Rapport IS 1862 ISBN: 978 82 8081 213 1 Samdata analyse Rapport Pasienter i TSB IS 1862 ISBN: 978 82 8081 213 1 Heftets tittel: Pasienter i TSB Utgitt: November 2010 Bestillingsnummer: IS-1862 ISBN-nr. 978-82-8081-213-1 Utgitt av: Kontakt: Helsedirektoratet

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Høsten 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Behandlingstilbud til pasienter i TSB

Behandlingstilbud til pasienter i TSB Heftets tittel: Behandlingstilbud til pasienter i TSB Utgitt: Mars 2011 Bestillingsnummer: IS-1863 ISBN-nr. 978-82-8081-223-0 Utgitt av: Kontakt: Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Postadresse:

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007 Stein Østerlund Petersen (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 3/08 ISBN 978-82-14-04510-9 ISSN

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Behandlingstilbudet i TSB

Behandlingstilbudet i TSB Nr. 0/0 Behandlingstilbudet i TSB Analysenotat 0/ SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Behandlingstilbudet i TSB Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste 0 / Utgitt av: Avdeling: Kontaktperson:

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Rapport IS-2289. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2014 Norsk pasientregister

Rapport IS-2289. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2014 Norsk pasientregister Rapport IS-2289 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2014 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2014 Utgitt: 04/2015 Bestillingsnummer:

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Forbruk av antibiotika 2012 2. tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Helse Nord RHF Summen av forbruket av penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. gen cefalosporiner, karbapenemer og kinoloner oppgitt som DDD/100

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt akuttnettverket Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt Prosjekt i regi av Akuttnettverket Nettverksamling Holmen oktober 2017 Erling Moldal ermo@lds.no Bakgrunn Det finnes ikke en samlet oversikt

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Nr. 15/2017 Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2012-2016 Analysenotat 15/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Heidi Torvik SINTEF 1 Tema/plan 1. Om SAMDATA 2. Hvordan beregne totale driftskostnader i SAMDATA? Herunder fordeling av felleskostnader 3. Driftskostnader

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet

13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet 13 Bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet Ragnild Bremnes og Trond Hatling Sammendrag Andelen henvisninger med begjæring om bruk av tvungent psykisk helsevern

Detaljer

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005 Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen

Detaljer

Innleggelser barn 0-16 år

Innleggelser barn 0-16 år Innleggelser barn 0-16 år Oppdatering fra Barnehelseatlaset Bestilling: 2016-tall for totalt antall innleggelser og Ø-hjelp innleggelser Bestiller: Jon Gunnar Gausel, Telemarksykehuset SKDE-notat 22. desember

Detaljer

7 Regionale utviklingstrekk

7 Regionale utviklingstrekk 7 Regionale utviklingstrekk Ragnild Bremnes, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 7.1 Innledning Med utgangspunkt i sentrale nøkkeltall, vil vi i dette kapitlet

Detaljer

IS-1749 Aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne 2008. Norsk pasientregister

IS-1749 Aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne 2008. Norsk pasientregister IS-1749 Aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne 2008 Norsk pasientregister 1 Heftets tittel: Aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne 2008 Utgitt: 09/2009 Bestillingsnummer: IS-1749 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/08 ISBN 978-82-14-04511-6 ISSN 0802-4979

Detaljer

Andre steder i helsetjenesten Norsk 93 % % % 45 Utenlandsk 6 % % % 8 Både norsk og utenlandsk 1 % 19 2 % 29 7 % 4

Andre steder i helsetjenesten Norsk 93 % % % 45 Utenlandsk 6 % % % 8 Både norsk og utenlandsk 1 % 19 2 % 29 7 % 4 Har du opplevd språkproblemer i kommunikasjon med kollegaer eller pasienter i helsevesenet? I kommune Ja 91 % 1938 87 % 1618 77 % 44 Nei 9 % 183 13 % 245 23 % 13 Rekke Totalt 52 % 2121 46 % 1863 1 % 57

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Kirurgi på busette i Finnmark i perioden

Kirurgi på busette i Finnmark i perioden Kirurgi på busette i Finnmark i perioden 2001-2005 Utarbeidet av prof Olav Helge Førde Forskn.sjef Gro Berntsen Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering SKDE Kirurgi på pasienter bosatt ved i Finnmark

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser sanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister () 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsregisterets

Detaljer