Behandlingsforløp i det psykiske helsevernet for barn og unge

Transkript

1 IS 1865 Rapport Behandlingsforløp i det psykiske helsevernet for barn og unge varighet og omfang av poliklinisk behandling Samdata analyse ISBN:

2 Heftets tittel: Behandlingsforløp i det psykiske helsevern for barn og unge varighet og omfang av poliklinisk behandling Utgitt: Januar 2011 Bestillingsnummer: IS-1865 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, Trondheim Tlf.: Faks: Forfatter: Marit Sitter Grafisk design: Andvord Grafisk AS

3 Forord Denne rapporten beskriver sider av barn og unges behandlingsforløp i det psykiske helsevernet i toårsperioden Rapporten setter spesielt fokus på behandlingstid for pasienter i poliklinisk behandling og omfanget av polikliniske som pasientene mottar i løpet av behandlingen. Bakgrunnen for analysen er at Nye NPR gjør det mulig å følge pasienter mellom institusjoner og flere år. Ved hjelp av personidentifiserbare data kan man tallfeste omfanget av pasienter som mottar behandling over flere kalenderår, og beskrive behandlingsforløp for ulike pasientgrupper. Rapporten er en del av SAMDATA, Helsedirektoratets styringsinformasjon om spesialisthelsetjenesten. SAMDATA analyser setter fokus på utvalgte spørsmål innen en eller flere av sektorene i spesialisthelsetjenesten (somatisk sektor, psykisk helsevern for barn og unge, voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling). 1

4 2

5 Innhold Forord Innledning Sammendrag Problemstilling og datagrunnlag Problemstilling Datagrunnlag og metode Kjennetegn ved barn og unge i PHBU i Kjennetegn ved utvalg 1: Behandlingstid Kjennetegn ved utvalg 2: Behandlingsomfang Pasienter i PHBU i toårsperioden Behandlingstid og omfang av for pasienter i poliklinisk behandling Behandlingstid for polikliniske pasienter Behandlingsomfang for polikliniske pasienter 29 3

6 4

7 Innledning Etter at NPR fikk hjemmel til å samle inn personidentifiserbare data i 2007, kan man både følge pasienter på tvers av institusjoner, helseforetak og år. Tidligere var det kun mulig å se på omfang av behandlede pasienter innenfor hver tjeneste (PHBU) og følge pasienter innenfor hver institusjon og hvert kalenderår. I dette prosjektet har vi sett på toårsperioden Rapporten presenterer tall for pasienter som ble behandlet i 2008 og 2009, samt begge år samlet. Videre ser vi på hva som karakteriserer ulike pasientgrupper med hensyn til behandlingstid og omfanget av som pasientene mottar i løpet av behandlingsperioden. 5

8 6

9 Sammendrag Barn og unge som mottar behandling i det psykiske helsevernet har ulike pasientforløp og ulikt omfang av behandling. I denne rapporten har vi sett på behandlingstid for polikliniske pasienter og hvor mange polikliniske ulike pasientgrupper (kjønn, alder, psykisk lidelse) mottar i løpet av behandlingen i det psykiske helsevernet i perioden 2008 til Bruk av personidentifiserbare data gir et langt mer nyansert bilde av hvilke pasientgrupper som behandles årlig i det psykiske helsevernet, ved muligheten til å identifisere omfanget av overførte pasienter mellom år og nye pasienter i det enkelte år. Pasienter behandlet i 2008 og 2009 En relativt stor andel av barn og unge som var i behandling i det psykiske helsevernet i perioden 2008 til 2009, mottok behandling begge år. Analyser av personidentifiserbare data viser at nær pasienter mottok behandling i løpet av disse to årene. Blant disse var pasienter i behandling begge år, mens pasienter fikk behandling i 2008 og pasienter i Hvis man ser det enkelte kalenderår isolert, ble pasienter behandlet i det psykiske helsevernet (PHBU) i 2008 og pasienter i Dette betyr at nær 63 prosent av pasientene som ble behandlet i 2008 mottok behandling begge år. Tilsvarende tall for 2009 var 60 prosent. Pasienter som bare mottok behandling i løpet av det ene året, utgjorde dermed omlag 40 prosent, mens helt nye pasienter (uten tidligere behandling i PHBU) utgjorde 36 prosent i Behandlingstid Behandlingstiden for pasienter med avsluttet poliklinisk behandling i det psykiske helsevernet i løpet av 2008 og 2009 er på 10,2 måneder (median). Det er stor spredning i forhold til hvor lang behandlingstid pasientene i utvalget har (SD=16,9). En gruppe pasienter har lange behandlingstider, noe som gjør at gjennomsnittlig behandlingstid er høyere enn median behandlingstid. Gutter har noe lengre behandlingstid enn jenter blant polikliniske pasienter. Median behandlingstid er 9,6 måneder for jenter og 10,8 måneder for gutter. Blant jentene har 58 prosent opp til 1 års behandlingstid, mens tilsvarende andel blant gutter er 54 prosent. Beregninger (øvre trimpunkt) viser at det er forventet at 95 prosent av pasientene har avsluttet sin behandling innen 3,3 år for jenter og 3,8 år for gutter. Det er også forskjeller i behandlingstid mellom ulike alderskategorier. Median behandlingstid øker med økende alder, fra 5,1 måneders varighet for barn i alderen 0 5 år til ca 10 måneder for alderskategoriene 6 12 og år. Blant de eldste pasientene er en større andel av oppholdene lengre, spesielt gjelder dette gruppen 19 år og eldre. Median behandlingstid er på nesten 12 måneder for 18 åringene og nær 22 måneder for pasienter 19 år og over. Resultatene kan delvis ha sammenheng med utvalget og design av studien, hvor sannsynligheten for lang behandlingstid øker med økende alder (flere år å ta av). Andelen barn i alderen 0 5 år er noe underrepresentert i dette utvalget og ungdom 18 år og over er noe overrepresentert. 7

10 Det er betydelig variasjoner i behandlingstid mellom pasienter med ulike psykiske lidelser (Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom). Blant de største diagnosekategoriene ser vi at pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser har median behandlingstid på nær 19 måneder, og at 95 prosent av pasientene er forventet å ha avsluttet sin behandling innen 66 mnd, dvs 5,6 år (øvre trimpunkt). Pasienter med andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser har median behandlingstid på 14,7 måneder, og har en forventet øvre trimpunkt på 4,2 år. Pasienter med affektive og nevrotiske lidelser har kortere median oppholdstid med hhv 11,7 og 11,5 måneder, dvs nær ett års behandlingstid. Pasienter med utviklingsforstyrrelser ser ut til å ha de lengste oppholdstidene blant diagnosegruppene av en viss størrelse (21,6 mnd). Blant pasienter med Z diagnoser (undersøkelses og utredningsdiagnoser) eller manglende diagnose, er behandlingstiden betydelig kortere (5 7 mnd). Behandlingsomfang Pasienter som har vært i poliklinisk behandling i løpet av toårsperioden , har mottatt om lag 8 polikliniske (median) i løpet av behandlingstiden, herav 6 direkte. Dette er hvor det er direkte kontakt mellom behandler og pasient og/eller foreldre. Beregninger viser at det er forventet at 95 prosent av pasientene har 33 eller færre ved avsluttet behandling (øvre trimpunkt). Det er nær sagt ingen forskjell mellom jenter og gutter i behandlingsomfang, målt i totale polikliniske blant pasienter som mottok behandling i løpet av perioden 2008 til Det er noe forskjell i antall mottatte mellom ulike alderskategorier. Median antall er i samme størrelsesorden for de tre alderskategoriene 6 12 år, år og 18 år med 8. Blant de yngste og de eldste er omfanget av lavere med en medianverdi på 5. Dette kan delvis ha sammenheng med at de yngste barna har kortere behandlingstid, og at de eldste er på vei over i det psykiske helsevernet for voksne. Det er også variasjoner i omfanget av mottatte polikliniske for pasienter med ulike psykiske lidelser (Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom). Blant de største diagnosekategoriene ser vi at pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser har 10 (median), og at 95 prosent av disse pasientene er forventet å ha maksimalt 35 ved endt behandling. Pasienter med andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser har en medianverdi for antall lik 11, og har et forventet øvre trimpunkt på 41. Pasienter med affektive og nevrotiske lidelser har en medianverdi på 12 totalt. Pasienter med schizofreni og paranoide lidelser ser ut til å ha flest i løpet av behandlingsoppholdet (21 ), men dette er en liten gruppe (N=39) og resultatet må derfor tolkes med forsiktighet. Blant pasienter med Z diagnoser (6 ) eller manglende diagnose (5 ) er omfanget av lavere enn for pasienter i de andre diagnosekategoriene. 8

11 1. Problemstilling og datagrunnlag For barn og unge som mottar behandling i det psykiske helsevernet vil omfanget av og lengden på kontakt med spesialisthelsetjenesten variere, og behandlingsforløpene være ulike. Dette vil både være knyttet til hvilken psykisk lidelse barnet har og behovet for hjelp. Tjenestenes kapasitet og kompetanse, samt førstelinjetjenestens tilbud til barn og unge, vil også kunne påvirke hvordan behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten utvikler seg, spesielt vil det kommunale tilbudet være av betydning for pasienter med lettere psykiske lidelser. Ved bruk av personidentifiserbare pasientdata for 2008 og 2009, kan vi følge pasienters behandlingsforløp i det psykiske helsevernet over to år. Dette gir mulighet til å danne seg et mer utfyllende bilde av barn og unges kontakt med spesialisthelsetjenesten enn det som tidligere har vært mulig. Fram til 2008 var det kun mulig å analysere data for ett år av gangen. 1.1 Problemstilling I denne rapporten vil vi se på barn og unge som mottar behandling i løpet av en toårsperiode i det psykiske helsevernet, og identifisere utvalgte gruppers behandlingsforløp i 2008 og Følgende spørsmål søkes besvart i rapporten: Hvor mange pasienter mottar behandling i det psykiske helsevernet for barn og unge i løpet av en toårsperiode? (2008, 2009 og begge år). Hvor stort er omfanget av overførte pasienter mellom 2008 og 2009, og i hvilken grad er pasienter behandlet i 2009 nye pasienter eller pasienter med tidligere behandling i det psykiske helsevernet. Hva karakteriserer behandlingsforløp for ulike pasientgrupper (kjønn, alder, psykisk lidelse)? Vi vil studere lengde på polikliniske behandlingsperioder og omfang av mottatte for polikliniske pasienter i perioden Datagrunnlag og metode Rapporten er basert på pasientdata for barn og unge i det psykiske helsevernet for 2008 og 2009 fra Norsk pasientregister (NPR), Helsedirektoratet. Analysene er basert på personidentifiserbare data og vi har beregnet antall pasienter basert på kryptert fødselsnummer. Fødselsnummer er tilnærmet komplett innrapportert begge år (98,7 og 99,1 prosent). Datasettet som er benyttet mangler data fra fem institusjoner for 2008 og/eller I analyse av behandlingstid og omfang benyttes pasient som enhet. Vi mangler identifikator (henvisningsperiode ID), derfor benyttes pasient og ikke henvisningsperiode som analyseenhet. Tall fra NPR 2 viser at det for 2009 var Rikshospitalet, Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPH) Førde, Ungdomspsykiatrisk seksjon Veum ved Sykehuset Østfold HF, Østbytunet behandlingssenter, Helse Sør Øst og Ungdomspsykiatrisk enhet Ålesund ved Sunnmøre HF. 2 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge NPR, Helsedirektoratet 9

12 pasienter og henvisningsperioder i det psykiske helsevernet for barn og unge. Det vil si med andre ord si at 11 prosent av pasientene hadde flere henvisningsperioder siste år. Utvalg I analyse av de ulike problemstillingene (behandlingstid og omfang av ) har vi brukt ulike utvalg av pasienter. Begge analysene omfatter pasienter som primært har vært i poliklinisk behandling, da det er knyttet usikkerhet til datakvaliteten for virksomheter som har døgn og dagbehandling i 2008 og I analyse av behandlingstid har vi foretatt en seleksjon av pasienter med poliklinisk omsorgsnivå på første episode i henvisningsperioden. I og med at en henvisningsperiode både kan innholde episoder med poliklinisk behandling og døgn og dagbehandling, kan enkelte pasienter i utvalget ha behandlingsepisoder på omsorgsnivå døgn og eller dag i løpet av henvisningsperioden. Omfanget er imidlertid svært begrenset. I fortsettelsen omtaler vi derfor pasienter i utvalget som polikliniske pasienter. I analyse av omfang av mottatte polikliniske, består utvalget kun av pasienter med poliklinisk omsorgsnivå. I begge utvalgene har vi kun sett på pasienter som er tatt til behandling etter ventetidens slutt. Variabelen ventetidsluttkode viser hvilke pasienter som tas videre til behandling. Pasienter som ikke ønsker behandling, er henvist til annet sykehus/institusjon, har valgt et annet sykehus eller det er annen årsak til at behandling ikke settes i gang, er ikke med i utvalgene som analyserer behandlingstid og omfang av behandling. Dette utgjør om lag 3986 pasienter for hele datasettet. Pasienter med ulogiske datofelt knyttet til henvisningsperiodenes start og slutt, dvs der eksempelvis sluttdato kommer før behandlingens startdato, med det resultat at behandlingstiden blir negativ, er ikke med i utvalget. I analyse av behandlingstid ser vi på pasienter med avsluttet behandling i 2008 og Da data omfatter datoopplysninger om behandlingstart, er det ingen begrensning bakover i tid ift når behandlingen er påbegynt. Det er imidlertid en forutsetning at behandlingen har pågått fram til Hvis pasienter har flere henvisningsperioder vil siste periode bli inkludert i analysen. I analyse av behandlingsomfang, presenteres omfanget av polikliniske pasientene mottar i løpet behandlingstiden. For å få med alle for hele behandlingsforløpet, er utvalget begrenset til å omfatte pasienter som enten er tatt til behandling i 2008 eller 2009 og hvor oppholdet/behandlingen er avsluttet i 2008 eller Dette gjør at utvalget som benyttes for å studere omfang av mottatte polikliniske omfatter pasienter med behandlingstid på maksimalt 2 år. Dette gjør at pasienter med behandlingstider ut over to år ikke er med i dette utvalget. I avsnitt Kjennetegn ved utvalg 2:Behandlingsomfang, ser vi at dette medfører at gutter og aldersgruppen 0 12 år, samt pasienter med hyperkinetiske og andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser er noe underrepresentert i dette utvalget. Variabler For å beregne behandlingstid for polikliniske pasienter i det psykiske helsevernet, vil vi benytte datovariabler knyttet til start og slutt av pasientens henvisningsperiode. 3 Data for 2008 og 2009 er beheftet med usikkerhet på grunn av feil i datauttrekk fra systemleverandør for institusjoner med døgn og dagbehandling. 10

13 Behandlingstiden beregnes ved å benytte datoen pasienten tas av venteliste (ventetidsluttdato) som starttidspunkt for behandlingen, da dette er dato for første behandling. Utredning, vurderingssamtale og eventuelle indirekte kontakter er da foretatt før behandlingens start. Behandlingens slutt er definert ved henvisningsperiodens sluttdato. Behandlingsomfang måles i antall polikliniske som pasientene mottar i løpet av behandlingstiden. Tiltakene er splittet i indirekte, direkte og totale. Indirekte omfatter i hovedsak ulike former for samarbeid med andre instanser som har en rolle ovenfor den enkelte pasient. Direkte består av utredning, observasjon og behandling (terapi/samtale) der pasient eller foreldre deltar, dvs direkte kontakt mellom behandler og pasient eller foreldre. Tilstand /diagnoseinformasjon som benyttes i denne rapporten er fordeling på Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom. I og med at diagnoser kan forandres i løpet av behandlingsforløpet, har vi valgt å benytte siste registrerte tilstand/diagnose. Sentraltendens og spredningsmål Vi har benyttet median som mål på sentraltendens i analyse av behandlingstid og behandlingsomfang. Median er den verdien som deler en ordnet fordeling i to like deler, dvs verdien til den enheten som ligger midt i rekka av enheter når de er ordnet etter stigende verdi 4. Dette for å unngå at svært høye verdier (behandlingslengde og ) påvirker målene på samme måte som for gjennomsnittsmål. Hvis det er en skjevfordeling i datamaterialet, vil bruk av median som sentraltendensmål gi et ufullstendig bilde. Hvis det for eksempel er en positiv skjevfordeling i materialet vil enkelte enheter ha svært høye verdier (her behandlingslengde og omfang av ). Dette påvirker gjennomsnittsverdien slik at den blir høyere enn medianverdien. Ved en negativ skjevfordeling er situasjonen motsatt, ved at enkelte enheter har svært lave verdier og at gjennomsnittet dermed blir lavere enn medianverdien. I tabellene vises i tillegg til medianen også spredningsmålet standardavvik. Dette for å synliggjøre variasjonen/bredden i fordelingen. Standardavvik er definert som kvadratroten av summen av de kvadrerte avvikene fra gjennomsnittet for alle enheters verdier, dividert på antall enheter. Det presenteres også mål på kvartilene (25% (Q1) og 75% (Q3)), samt 10 og 90 prosent persentil. Øvre trimpunkt som angir estimert 95 prosent grense i fordelingen, er beregnet ut fra følgende formel: Øvre trimpunkt=q *(Q3 Q1) Kjennetegn ved barn og unge i PHBU i Før vi beskriver de ulike utvalgene som er benyttet i analyse av behandlingstid og omfang av behandling, skal vi se på hva som kjennetegner populasjonen av pasienter som mottok behandling i toårsperioden Hellevik, O. (2002): Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap 11

14 Tabell 1. Fordeling av pasienter behandlet i 2008 og 2009, samt perioden samlet. Antall. Antall pasienter Antall behandlede pasienter i PHBU i Antall behandlede pasienter i PHBU i Totalt antall behandlede pasienter i 2008 og Tabellen viser at pasienter fikk behandling i løpet av 2008 og 2009 i det psykiske helsevernet for barn og unge. Isolert for det enkelte år var pasienter i behandling i 2008 og pasienter i Tabell 2. Fordeling av pasienter behandlet i perioden Antall og prosent. Antall Prosent Gutter ,3 Jenter ,5 Mangler informasjon om kjønn 97 0,1 Totalt Gutter utgjorde 56 prosent og jenter nær 44 prosent av populasjonen som var i behandling i Tabell 3 viser pasientenes aldersfordeling. Tabell 3. Fordeling av pasienter behandlet i perioden etter aldersgruppe. Antall og prosent. Antall Prosent 0 5 år , år , år ,2 18 år ,8 19 år ,4 Mangler informasjon om alder 38 0,1 Totalt Barn i alderen 0 5 år utgjorde 9,8 prosent av barn og unge som ble behandlet i , mens aldersgruppene 6 12 år og år utgjorde hhv nær 44 prosent og 40 prosent. 18 åringene utgjorde 2,8 prosent, mens ungdom i alder 19 år og over utgjorde 3,4 prosent av behandlede pasienter i toårsperioden. Den primære målgruppen for det psykiske helsevernet for barn og unge, er pasienter i alderen 0 17 år. Det skal imidlertid legges til rette for at unge også etter fylte 18 år kan beholde sin behandler i de tilfeller det er etablert et tillitsforhold og de unge selv ønsker det 5. Gruppen av pasienter over 17 år består trolig både av pasienter som ønsker å beholde sin behandler, foreldre til barn i behandling, gravide og pasienter som venter på et behandlingstilbud i det psykiske helsevernet for voksne. Pasienter over 22 år utgjør en svært liten gruppe (N=137). 5 Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, (IS 1570). Helsedirektoratet. 12

15 I tabell 4 presenteres fordelingen tilstand/diagnose på Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom. Tabell 4. Fordeling på Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom for pasienter i behandling i 2008 og Antall og prosent. N Prosent Gutter Jenter Prosent prosent prosent av sum av sum av sum pasienter pasienter pasienter Ingen påvist diagnose på Akse ,8 9,5 9,4 9,7 Organiske, symptomatiske lidelser (F00 F09) 25 0,0 0,1 0,1 0,0 Psykisk lid. og atferdsforstyrr v/ psykoaktive stoffer (F10 F19) 98 0,1 0,2 0,2 0,3 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20 F29) 164 0,2 0,4 0,3 0,5 Affektive lidelser (F30 F39) ,4 7,2 3,8 11,7 Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40 F48) ,4 15,4 11,0 21,1 Atferdssyndromer forb. med fysiske faktorer (F50 F59) 827 1,2 1,9 0,4 4,0 Personlighet og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60 F69) 93 0,1 0,2 0,2 0,3 Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) ,1 24,8 31,1 16,7 Andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen (F ,6 15,8 16,9 14,2 F98) Psykisk utviklingshemming (F70 79) 110 0,2 0,3 0,3 0,3 Utviklingsforstyrrelser (F80 F89) ,2 5,3 7,7 2,1 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 64 0,1 0,2 0,1 0,2 Z diagnoser ,0 18,1 17,8 18,4 Annet 292 0,4 0,7 0,7 0,7 Sum pasienter Ikke registrert diagnose/mangelfull informasjon for å kode på Akse ,2 (39,0) (39,3) Totalt antall pasienter Tabellen viser at blant pasienter med fastsatt tilstand/diagnose utgjorde barn og unge med hyperkinetiske forstyrrelser den største gruppen av pasienter (24,8 prosent). Videre utgjorde pasienter med andre atferds og følelsesmessige forstyrelser (15,8 prosent) og pasienter med nevrotiske lidelser (15,4 prosent) to store grupper, mens pasienter med affektive lidelser var den fjerde største gruppen av pasienter (7,2 prosent). Blant gutter var pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser den klart største pasientgruppen, mens nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser utgjorde den største gruppen av pasienter blant jenter. Affektive lidelser utgjorde også en langt større diagnosekategori blant jenter enn gutter. Det manglet diagnoseinformasjon på Akse 1 for om lag 39 prosent av totalt antall pasienter, og for nær 6 prosent var det ikke påvist diagnose på Akse 1. 13

16 1.2.2 Kjennetegn ved utvalg 1: Behandlingstid Utvalget som er benyttet i analyse av behandlingstid, omfatter pasienter som har avsluttet sin behandling i det psykiske helsevernet i 2008 eller Tabellen under viser omfanget av pasienter med avsluttede behandlingsopphold for ulike år. Tabell 5. Pasienter i PHBU fordelt etter år for avsluttet behandlingsperiode. Alle omsorgsnivå. Basert på siste dato for henvisningsperiodens slutt. Antall Prosent Pasienter med avsluttet behandling i ,3 Pasienter med avsluttet behandling i ,1 Pasienter med uavslutet behandling ,4 Totalt Pasienter med avsluttet behandling i 2008 og 2009, utgjorde pasienter, dvs 48,4 prosent av alle pasienter behandlet i 2008 og Utvalget er videre selektert slik at vi kun ser på de pasientene som er tatt til behandling (ventetid sluttkode =1). Pasienter som ikke ønsker behandling, er henvist til annet sykehus/institusjon, har valgt et annet sykehus eller det er annen årsak til at behandling ikke settes i gang, er ikke med i utvalget. Videre velges poliklinisk omsorgsnivå, samt at en tar ut pasienter med negativ oppholdstid. Utvalget består da av pasienter. Figurene under viser kjønns og aldersfordeling for disse pasientene , , % % ,2 12,3 5,1 5 0 Gutt Jente 0-5 år 6-12 år år 18 år 19 år og over Figur 1. Kjønn og aldersfordeling for utvalg 1, behandlingstid. Prosent. N= Utvalget består av 55 prosent gutter og 45 prosent jenter. Omlag seks prosent av pasientene er i alderen 0 5 år, mens nær 33 prosent er i aldersgruppen 6 12 år. Ungdom mellom 13 og 17 år utgjør 43,6 prosent av utvalget, mens om lag 17 prosent er i gruppen 18 år og eldre. Sammenliknet med hele populasjonen av pasienter som mottok behandling i , har dette utvalget en mindre andel av barn i alderen 0 12 år, og en større andel ungdom (13 år +). Det er ikke uventet at andelen pasienter med avsluttet behandling 14

17 øker med økende alder. Det er også en noe høyere representasjon av jenter enn gutter, sammenliknet med totalmaterialet. Tabell 6 viser diagnosefordeling på Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom for utvalget. Tabell 6. Fordeling på Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom for pasienter med avsluttet poliklinisk behandling i 2008 og Antall og prosent. Gutter Prosent prosent N Prosent av sum av sum pasienter pasienter Ingen påvist diagnose på Akse ,0 13,1 13,3 Jenter prosent av sum pasienter 12,8 Organiske, symptomatiske lidelser (F00 F09) 10 0,0 0,0 0,0 0,0 Psykisk lid. og atferdsforstyrr v/ psykoaktive stoffer (F10 F19) 66 0,2 0,3 0,3 0,3 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20 F29) 74 0,2 0,3 0,3 0,3 Affektive lidelser (F30 F39) ,0 7,9 4,1 12,4 Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40 F48) ,7 16,6 12,1 22,0 Atferdssyndromer forb. med fysiske faktorer (F50 F59) 455 1,5 2,0 0,4 3,9 Personlighet og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60 F69) 52 0,2 0,2 0,2 0,3 Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) ,4 21,4 27,7 13,9 Andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen (F ,0 15,7 17,4 13,7 F98) Psykisk utviklingshemming (F70 79) 79 0,3 0,3 0,3 0,4 Utviklingsforstyrrelser (F80 F89) 873 2,9 3,8 5,8 1,4 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 38 0,1 0,2 0,1 0,2 Z diagnoser ,3 17,4 17,2 17,6 Annet 173 0,6 0,8 0,8 0,7 Sum pasienter Ikke registrert diagnose / mangelfull informasjon for å kode på Akse ,3 (23,4) (23,2) Totalt antall pasienter Blant polikliniske pasienter med avsluttet behandling utgjør hyperkinetiske forstyrrelser (21,4 prosent), nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (16,6 prosent) og andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser (15,7 prosent) de største diagnosegruppene. Affektive lidelser (7,9 prosent) utgjør også en relativt stor gruppe av pasienter. Om lag 17 prosent har en Z diagnoser etter endt behandling, som er undersøkelses og utredningsdiagnoser. For 23 prosent av totalt antall pasienter er det ikke registrert tilstand/diagnose og 10 prosent er det ikke påvist tilstand/diagnose. Gutter og jenter har også for dette utvalget noe ulik diagnosefordeling på Akse 1 klinisk psykiatrisk syndrom. Blant gutter utgjør hyperkinetiske forstyrrelser den største diagnosekategorien, og gutter har en langt høyere andel pasienter med denne 15

18 typen lideleser (27,7 prosent) enn jenter (13,9 prosent). Blant jentene er nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser den største diagnosegruppen (22 prosent), mens blant gutter utgjør denne lidelsen en lavere andel (12,1 prosent). Samme mønster ser vi for affektive lidelser, mens andelen pasienter med utviklingsforstyrrelser er høyere blant gutter. Sammenliknet med totalmaterialet utgjør pasienter uten registrert diagnose en mindre andel, noe som ikke er uventet for pasienter med avsluttet behandling Kjennetegn ved utvalg 2: Behandlingsomfang I analyse av behandlingsomfang består utvalget av polikliniske pasienter som har startet og avsluttet sin behandling i det psykiske helsevernet i 2008 eller Dette utgjør pasienter. For å få med alle i løpet av behandlingstiden, har det vært nødvendig å avgrense utvalget til pasienter med start og slutt innenfor toårsperioden I og med at pasienter med lengre behandlingstid enn to år blir ekskludert fra utvalget, vil vi ha en underrepresentasjon av pasienter med lange opphold i utvalget ,0 46,8 % 40 36, ,1 % ,9 6,1 0,8 Gutt Jente år 6-12 år år 18 år 19 år og over Figur 2. Kjønn og aldersfordeling for utvalg 2, behandlingstid. Prosent. N= Utvalget består av nær 53 prosent gutter og 47 prosent jenter. Omlag ni prosent av pasientene er i alderen 0 5 år, mens 36 prosent er i aldersgruppen 6 12 år. Ungdom mellom 13 og 17 år utgjør 48 prosent av utvalget, mens nær 7 prosent er i gruppen 18 år og eldre. I dette utvalget er jenter og ungdom (13 år +) noe overrepresentert, mens gutter og barn i alderen 0 12 år underrepresentert i forhold til totalmaterialet. Tabell 7 viser diagnosefordeling på Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom for utvalget. 16

19 Tabell 7. Fordeling på Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom for pasienter med poliklinisk behandling i perioden Antall og prosent. N Prosent Prosent av sum pasienter Gutter prosent av sum pasienter Jenter prosent av sum pasienter Ingen påvist diagnose på Akse ,3 17,6 18,5 16,6 Organiske, symptomatiske lidelser (F00 F09) 6 0 0,0 0,1 0,0 Psykisk lid. og atferdsforstyrr v/ psykoaktive stoffer (F10 F19) 26 0,1 0,2 0,2 0,2 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20 F29) 39 0,2 0,3 0,4 0,3 Affektive lidelser (F30 F39) ,3 8,2 4,7 12,2 Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (F40 F48) ,6 16,5 12,6 20,8 Atferdssyndromer forb. med fysiske faktorer (F50 F59) 237 1,2 1,9 0,4 3,6 Personlighet og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60 F69) 22 0,1 0,2 0,2 0,2 Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) ,8 15,3 20,1 9,9 Andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen (F ,4 13,0 14,8 11,0 F98) Psykisk utviklingshemming (F70 79) 4 0 0,0 0,0 0,1 Utviklingsforstyrrelser (F80 F89) 297 1,5 2,4 3,8 0,8 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 30 0,2 0,2 0,2 0,2 Z diagnoser ,7 22,9 22,7 23,0 Annet 146 0,8 1,2 1,2 1,1 Sum pasienter Ikke registrert diagnose / mangelfull informasjon for å kode på Akse ,7 (36,0) (35,1) Total Diagnosefordelingen på Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom viser at for pasienter med start og avslutning av behandling i løpet av er nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (16,5 prosent), hyperkinetiske forstyrrelser (15,3 prosent) og andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser (13 prosent) de største diagnosegruppene. Affektive lidelser (8,2 prosent) utgjør også en relativt stor gruppe av pasienter. Det er 22,9 prosent som har en Z diagnose etter endt behandling i dette utvalget. Gutter og jenter har også i dette utvalget ulik diagnosefordeling på Akse 1 klinisk psykiatrisk syndrom. Blant gutter utgjør hyperkinetiske forstyrrelser den største diagnosekategorien, og gutter har en langt høyere andel pasienter med denne typen lideleser (20,1 prosent) enn jenter (9,9 prosent). Blant jentene er nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser den største diagnosegruppen (20,8 prosent), mens blant gutter utgjør denne lidelsen en lavere andel (12,6 prosent). Vi ser at diagnosefordelingen avviker en del fra totalmaterialet og utvalget for beregning av behandlingstid, ved at pasientgrupper med lange opphold utgjør en mindre andel av dette utvalget. Dette gjelder spesielt lidelser som hyperkinetiske 17

20 forstyrrelser og andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser, men også mindre kategorier som psykisk utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser. Disse diagnosekategoriene utgjør en mindre andel av utvalget enn i totalmaterialet. Affektive og nevrotiske lidelser utgjør en større andel. 18

21 2. Pasienter i PHBU i toårsperioden I denne delen av rapporten studeres pasienter behandlet i toårsperioden 2008 og 2009 i det psykiske helsevernet for barn og unge. Vi vil se på hvor mange pasienter som har mottatt behandling i 2008 og 2009, og vise omfanget av overførte pasienter mellom de to årene. For 2009 pasientene er det mulig å dekomponere antallet pasienter i 1) overførte pasienter fra 2008, 2) pasienter med tidligere behandlingsperioder og 3) nye pasienter som ikke har vært i behandling tidligere. Dette gjør at vi mer presist kan besvare spørsmålet om en eventuell vekst i aktivitet i det psykiske helsevernet gjelder nye pasienter, eller pasienter som allerede har mottatt behandling tidligere. Pasienter fordelt etter behandlingsår Tabell 8. Antall pasienter behandlet i PHBU i 2008 og 2009, samt samlet Antall pasienter Antall behandlede pasienter i PHBU i Antall behandlede pasienter i PHBU i Prosent Totalt antall behandlede pasienter i 2008 og herav pasienter kun behandlet i ,2 herav pasienter kun behandlet i ,3 herav pasienter både behandlet i 2008 og ,2 Tabellen over viser at hvis man ser det enkelte kalenderår isolert, ble pasienter behandlet i PHBU i 2008 og pasienter i Hvis vi ser de to årene samlet, mottok nær pasienter behandling i løpet av disse to årene. Blant disse var pasienter i behandling begge år (44,2 prosent), mens pasienter (26,2 prosent) fikk behandling i 2008 og pasienter (29,3 prosent) var i behandling kun i Dette betyr at en relativt stor andel av pasientene mottok behandling begge år, og ved bruk av personidentifiserbare data registreres disse som en pasient. Tidligere ble disse pasientene registrert som to pasienter, en for hvert år. Tabell 9 viser hvordan nye og gamle pasienter fordeler seg for årene 2008 og

22 Tabell 9. Antall pasienter behandlet i PHBU i 2008 og 2009, fordelt på behandlingsår. Basert på innår første episode Antall Prosent Antall Prosent Behandlet bare i 2008 eller , ,7 Behandlet begge år , ,0 Mangler informasjon 178 0, ,3 Totalt Tabellen viser at nær 63 prosent av pasientene behandlet i 2008 mottok behandling begge år. Tilsvarende tall for 2009 var 60 prosent. Dette viser at bruk av personidentifiserbare data gir et langt mer nyansert bilde av hvilke pasienter som behandles årlig i det psykiske helsevernet, ved muligheten til å identifisere omfanget av overførte pasienter mellom år og nye pasienter i det enkelte år. Tabellen under viser hvor mange av de nye pasientene i 2009 som har mottatt behandling tidligere og hvor mange som er helt nye pasienter. Tabell 10. Antall pasienter behandlet i 2009 fordelt på overførte pasienter fra 2008, helt nye pasienter i 2009 og pasienter med tidligere behandling i PHBU. Antall 2009 Pasienter behandlet begge år ,0 Pasienter behandlet bare i ,7 herav pasienter med start første behandling i ,4 herav pasienter med tidligere henvisningsperioder/ behandling 616 1,2 herav mangelfull informasjon om år for start av første behandling ,2 Mangler informasjon behandlingsår 113 0,2 Totalt ) Av disse hadde 264 pasienter behandlingsstart i Prosent Tabellen viser at mens nær 60 prosent av pasientene behandles både i 2008 og 2009, utgjør helt nye pasienter i 2009 omlag 36 prosent. En liten andel av pasientene som er behandlet i 2009 har hatt tidligere henvisningsperioder i det psykiske helsevernet (1,2 prosent). For om lag 2 prosent mangler informasjon om når behandlingen startet. 20

23 3. Behandlingstid og omfang av for pasienter i poliklinisk behandling I denne delen av rapporten skal vi studere utvalgte pasientgruppers behandlingstid og omfang av polikliniske. Vi vil undersøke om det er forskjeller mellom jenter og gutter, mellom ulike aldersgrupper og mellom pasienter med ulike psykiske lidelser i forhold til disse problemstillingene. Vi må da avgrense utvalget til å omfatte pasienter som 1) har avsluttet sitt behandlingsopphold enten i 2008 eller 2009 for analyse av behandlingstid og 2) pasienter som både har startet og avsluttet sin behandling i 2008 og 2009 for analyse av omfang av mottatte polikliniske i behandlingen Behandlingstid for polikliniske pasienter I tabellen under ser vi median og gjennomsnittlig behandlingstid for hele utvalget, samt hvordan spredningen i utvalget fordeler seg. Tabell 11. Behandlingstid for polikliniske pasienter, mål i dager og måneder. Median og gjennomsnittlig behandlingstid, persentil samt øvre trimpunkt. N= Behandlingstid (dager) Behandlingstid (mnd) Median ,2 Gjennomsnitt ,2 Standardavvik ,9 10. persentil 42 1,3 25. persentil 136 4,4 75. persentil ,7 90. persentil ,0 Øvre trimpunkt (95%) ,6 Median behandlingstid for polikliniske pasienter med avsluttet behandling i PHBU i 2008 og 2009, er på 10,2 måneder. At gjennomsnittlig behandlingstid er høyere enn median behandlingstid, viser at det er en positiv skjevfordeling i utvalget. Dette betyr at en gruppe pasienter har lange behandlingstider. Standardavviket (16,9) viser også at det er relativt stor spredning ift behandlingstid i utvalget. 10 prosent av pasientene i utvalget har opp til 42 dager eller 1,3 måneders behandlingstid, mens 90 prosent av pasientene i utvalget har opp til 34 måneder i behandling, dvs 2,8 år. Det øvre trimpunktet er beregnet til 1301 dager eller 42,6 måneder (3,5 år), noe som betyr at man kan forvente at 95 prosent av pasientene har avsluttet sin behandling innen 42,6 måneder. 21

24 Figuren under illustrerer hvordan utvalgets behandlingstid fordeler seg. Den positive skjevfordelingen (pasienter med lang behandlingstid) vises som en hale til høyre for normalfordelingskurven. Figur 3. Behandlingstid for avsluttede polikliniske pasienter, illustrert ved histogram. Kjønn og alder I tabellene 12 og 13 presenteres en kumulativ prosentfordeling av utvalgets behandlingstid, samt median behandlingstid fordelt på kjønn og alder. 22

25 Tabell 12. Behandlingstid for polikliniske pasienter fordelt på kjønn. Kumulativ andel etter varighet av behandling, median behandlingstid samt øvre trimpunkt. Prosent. Øvre Kjønn Over Median Median trim beh.tid beh.tid punkt dager mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd dager (95%) (dager) N Jenter 3,1 8,8 33,5 58,2 74,2 83,7 89,4 92, , Gutter 2,8 8,3 30,3 54,2 69,6 79,3 85,3 89, , Totalt 3,0 8,6 31,8 56,1 71,7 81,3 87,1 91, , Tabellen viser at gutter har noe lengre behandlingstid enn jenter blant polikliniske pasienter. Median behandlingstid er 9,6 måneder for jenter og 10,8 måneder for gutter. Blant jentene har 58 prosent opp til 1 års behandlingstid, mens tilsvarende andel blant gutter er 54 prosent. Innen 3 år (36 mnd) har 93 prosent av jentene og nær 90 prosent av guttene avsluttet behandlingen i PHBU. Boksplottet under illustrerer behandlingstiden for jenter og gutter. Boksenes nedre og øvre grense er hhv 25 og 75 persentilene i fordelingen, og øverste ytterpunkt er det beregnede øvre trimpunktet som angir estimert 95 prosent av fordelingen. Punktene over øvre trimpunkt er pasienter med svært lange opphold. 23

26 Figur 4. Behandlingstid for polikliniske pasienter med avsluttet behandling fordelt på kjønn, illustrert ved boksplott. Figuren viser at det er en større spredning i behandlingstid for gutter enn jenter. Både øvre kvartil (75 prosent) og beregnet øvre trimpunkt (95 prosent) har høyere verdier for gutter enn jenter, noe som også gjør at median behandlingstid (50 %) blir høyere for guttene enn jentene. Den vertikale streken på hver boks angir median behandlingstid for hvert kjønn. 24

27 Tabell 13. Behandlingstid andel etter varighet av Prosent. for polikliniske pasienter fordelt på aldersgrupper. behandling, median behandlingstid samt øvre Kumulativ trimpunkt. Aldersgrupper 0 dager 1 mnd 6 mnd 12 mnd 18 mnd 24 mnd 30 mnd 36 mnd Over 36 mnd Median beh. tid mnd Median Øvre beh. trim tid punkt dager (95%) N 0 5 år 8,2 21,2 54,8 79,7 90,4 96,1 97,5 99, , år 3,0 8,3 31,6 57,3 74,3 84,3 90,0 93, , år 2,9 8,5 32,7 57,0 72,2 81,6 87,3 91, , år 1,6 5,8 26,9 50,9 66,2 75,7 82,5 87, , år og over 0,6 2,1 9,9 24,4 41,4 55,3 65,7 72, , Totalt 3,0 8,6 31,8 56,1 71,7 81,3 87,1 91, , Tabell 13 viser at det er forskjeller i behandlingstid mellom ulike alderskategorier. Median behandlingstid øker med økende alder, fra 5,1 måneders varighet for barn i alderen 0 5 år til ca 10 måneder for alderskategoriene 6 12 og år. Blant de eldste pasientene er en større andel av oppholdene lengre, spesielt gjelder dette gruppen 19 år og eldre. Median behandlingstid er på nesten 12 måneder for 18 åringene og nær 22 måneder for pasienter 19 år og over. Blant de yngste pasientene har en relativt stor andel korte opphold, litt over 20 prosent har opptil en måneds varighet på behandlingen og 90 prosent har maksimalt 18 måneders behandlingstid. For 6 17 åringene har ca 8 prosent opptil en måneds behandling, mens omlag 70 prosent har avsluttet behandlingen innen 18 måneder. For de eldste ungdommene har 66 prosent av 18 åringene og 41 prosent av de som er eldre opptil 18 måneders behandling. Resultatene kan delvis ha sammenheng med utvalg og design av studien. Andelen barn i alderen 0 5 år er noe underrepresentert i dette utvalget og ungdom 18 år og over er overrepresentert. Sannsynligheten for lang behandlingstid øker med økende alder (flere år å ta av). En prospektiv studie hvor alder kan analyseres i ettertid, vil gi et mer korrekt bilde av aldersvariasjonene. Figuren under viser hvordan spredningen i behandlingstid er ulik for aldersgruppene. 25

28 Figur 5. Behandlingstid for avsluttede polikliniske pasienter fordelt på alder, illustrert ved boksplott. Figuren illustrerer hvordan pasientene i de ulike alderskategoriene har ulik lengde på behandlingen i det psykiske helsevernet. Den vertikale streken på hver boks angir median behandlingstid for alderskategoriene. Behandlingstiden og spredningen i gruppen øker med økende alder, dette synliggjøres ved at medianen, øvre kvartil (boksenes øvre grense) og beregnet øvre trimpunkt (angir øverste punkt på linja) har høyere verdier med økende alder. Punktene over øvre trimpunkt er pasienter med svært lange opphold. Tilstand/diagnose I tabellen under presenteres behandlingstid for grupper av pasienter med ulike psykiske lidelser. Vi har benyttet Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom for å kategorisere pasientenes tilstand/diagnose. 26

29 Tabell 14. Behandlingstid for polikliniske pasienter fordelt på Akse 1 klinisk psykiatrisk syndrom. Median behandlingstid (måneder og dager), øvre kvartil samt øvre trimpunkt. Ingen påvist tilstand/diagnose på Akse 1 Organiske, symptomatiske lidelser (F00 F09) Psykisk lid. og Median behandlings tid (mnd) Median behandlings tid (dager) Øvre kvartil (75%) Øvre trimpunkt (95%) 7, * * * * 10 atferdsforstyrr v/ psykoaktive stoffer (F10 8, F19) Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser 16, (F20 F29) Affektive lidelser (F30 F39) 11, Nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser 11, (F40 F48) Atferdssyndromer forb. med fysiske faktorer (F50 13, F59) Personlighet og atferdsforstyrrelser hos 16, voksne (F60 F69) Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) 18, Andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser oppstått i 14, barndommen (F91 F98) Psykisk utviklingshemming (F70 79) 23, Utviklingsforstyrrelser (F80 F89) 21, Uspesifisert psykisk lidelse (F99) * * * * 38 Z diagnoser 6, Annet 8, Ikke registrert diagnose/mangelfull informasjon til å kode på 4, Akse 1 Total 10, Tabellen viser at det er betydelig variasjoner i behandlingstid mellom pasienter med ulike psykiske lidelser. Blant de største diagnosekategoriene ser vi at pasienter med N 27

30 hyperkinetiske forstyrrelser har median behandlingstid på nær 19 måneder, og at 95 prosent av pasientene er forventet å ha avsluttet sin behandling innen 2034 dager, dvs 5,6 år. Pasienter med andre atferds og følelsesmessige forstyrrelser har median behandlingstid på 14,7 måneder, og har et forventet øvre trimpunkt på 1543 dager (4,2 år). Pasienter med affektive og nevrotiske lidelser har kortere median oppholdstid med hhv 11,7 og 11,5 måneder, dvs nær ett års behandlingstid. Pasienter med utviklingsforstyrrelser ser ut til å ha de lengste behandlingstidene blant diagnosekategoriene av en viss størrelse (21,6 mnd). Blant pasienter med Z diagnoser eller manglende diagnose, er behandlingstiden betydelig kortere (5 7 mnd). For diagnosegrupper med svært få pasienter (N<50) presenteres ikke varighet av behandling. Figuren under illustrerer fordelingen på Akse 1 klinisk psykiatrisk syndrom for de største diagnosegruppene. Figur 6. Behandlingstid for avsluttede polikliniske pasienter fordelt på diagnose Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom, illustrert ved boksplott. 28

31 1.2.5 Behandlingsomfang for polikliniske pasienter I denne delen av rapporten ser vi på hvor mange polikliniske pasienter i poliklinisk behandling mottar i løpet av behandlingstiden. Som tidligere omtalt er utvalget av pasienter avgrenset til start og slutt av behandlingen i perioden , dvs maksimalt to års behandlingstid. Fra analysen av behandlingstid vet vi at median behandlingstid er 10 måneder og at øvre trimpunkt (forventet behandlingstid for 95 prosent av utvalgt) er 3,5 år eller kortere behandlingstid. Dette betyr at pasienter med svært lang behandlingstid ikke er med i utvalget for analyse av behandlingsomfang. Det er viktig å ta hensyn til dette i fortolkning av resultatene. Fra neste år (2011) vil vi kunne koble på data fra ytterligere ett år (2010) og da analysere pasienter med opp til 3 år behandlingstid. I tabellen under ser vi omfanget av pasientene i utvalget mottar, målt i gjennomsnittlig og median antall, samt hvordan spredningen i utvalget fordeler seg. Tabell 15. Omfang av polikliniske for pasienter med start og avslutning av behandling i 2008 og 2009, målt i direkte, indirekte og totalt antall. Median og gjennomsnitt, persentil samt øvre trimpunkt. Direkte polikliniske Indirekte polikliniske Totale polikliniske Median Gjennomsnitt 8,4 4,4 11,2 Standardavvik 9,0 5,8 12,3 10. persentil persentil persentil persentil Øvre trimpunkt (95%) 24, Medianverdien for omfanget av polikliniske for pasienter med påbegynt og avsluttet behandling i PHBU i 2008 og 2009 er 6 direkte, 3 indirekte og 8 totalt. At gjennomsnittlig antall (11,2) er høyere enn medianverdien, viser at det er en positiv skjevfordeling i utvalget. Dette betyr at en gruppe pasienter har mange i løpet av behandlingstiden. Standardavviket (12,3) viser også at det er en spredning i pasientgruppa. 25 prosent av utvalget har opp til 3 i behandlingstiden, mens 90 prosent av utvalget har 25 eller færre i løpet av behandlingen. Det øvre trimpunktet er beregnet til 33, noe som betyr at man kan forvente at 95 prosent av pasientene har 33 eller færre i løpet av behandlingstiden. Kjønn og alder I tabellene 16 og 17 presenteres en kumulativ prosentfordeling av utvalgets omfang av polikliniske, samt median antall fordelt på kjønn og alder. 29

32 Tabell 16. Omfang av polikliniske for pasienter med start og avslutning av behandling i PHBU i 2008 og 2009, målt i totalt antall fordelt på kjønn. Kumulativ andel etter antall, median samt øvre trimpunkt. Prosent. Øvre Kjønn Media n trim punkt (95%) (dager) N Jenter 9,2 17,4 25,3 44,0 61,9 76,1 84,5 89,8 93, Gutter 9,5 18,2 26,3 45,2 62,3 76,8 85,8 91,0 94, Totalt 9,4 17,9 25,9 44,7 62,1 76,5 85,2 90,4 93, Tabellen viser at det er nær sagt ingen forskjell mellom jenter og gutter i utvalget i antallet de mottar under behandling. Begge kjønn har en medianverdi lik 8 og et øvre trimpunkt på 33. Tabellen under presenterer forskjeller i behandlingsomfang mellom ulike aldersgrupper. Tabell 17. Omfang av polikliniske for pasienter med start og avslutning av behandling i PHBU i 2008 og 2009, målt i totalt antall fordelt på aldersgrupper. Kumulativ andel etter antall, median samt øvre trimpunkt. Prosent. Aldersgrupper Median Øvre trim punkt (95%) N 0 5 år 15,5 26,7 40,0 59,3 73,4 84,2 90,5 94,4 96, , år 9,2 17,8 25,3 44,0 61,7 76,4 85,3 91,1 97, , å 8,3 16,3 23,8 42,4 60,1 75,0 84,1 89,2 92, , år 9,1 16,8 24,0 43,4 61,6 76,1 84,1 89,6 92, , år og over 18,1 28,7 36,3 55,6 78,8 86,9 90,6 95,6 96, ,0 160 Totalt 9,4 17,9 25,9 44,7 62,1 76,5 85,2 90,4 93, , Tabellen viser at det er noe forskjell i behandlingsomfang, målt i antall mellom de ulike alderskategoriene. Median antall er i samme størrelsesorden for de tre alderskategoriene 6 12 år, år og 18 år med 8. Blant de yngste og de eldste er omfanget av lavere med en medianverdi på 5. Dette kan i likhet med behandlingstid delvis ha sammenheng med utvalg og design av studien. De yngste er kortere i behandling og får dermed trolig færre, og de eldste er på vei over i det psykiske helsevernet for voksne. Blant de yngste har 15 prosent av pasientene ett poliklinisk, 40 prosent opp til 3 og øvre trimpunkt er beregnet til 24,5, dvs at man forventer at 95 prosent av 0 5 åringene har opp til 24,5 ved endt behandling. For barn og ungdom i alderen 6 18 år har mellom 8 9 prosent opp til ett, mens man forventer at 95 prosent av utvalget har opp til ca etter avsluttet behandling. I den eldste gruppen har pasientene færre, hele 18 prosent har ett og 36 prosent 3. Forventet øvre trimpunkt er 22 for denne aldersgruppen. 30

33 Figuren under viser hvordan spredningen i behandlingsomfang varierer for de ulike aldersgruppene. Figur 7. Behandlingsomfang, målt i polikliniske for polikliniske pasienter med start og slutt av behandling i fordelt på kjønn, illustrert ved boksplott. Figuren illustrerer hvordan pasientene i de ulike alderskategoriene har ulikt omfang av polikliniske i behandlingen i det psykiske helsevernet. Den vertikale streken på hver boks angir median behandlingstid for alderskategoriene. Behandlingsomfang og spredningen i gruppen er størst for 6 18 åringene, noe som synliggjøres ved at medianen, øvre kvartil (boksenes øvre grense) og beregnet øvre trimpunkt (angir øverste punkt på linja) har høyere verdier enn for den yngste og eldste aldersgruppen. Punktene over øvre trimpunkt er pasienter med mange. Tilstand/diagnose I tabellen under presenteres omfang av polikliniske for grupper av pasienter med ulike psykiske lidelser. Vi har benyttet Akse 1, klinisk psykiatrisk syndrom for å kategorisere pasientenes tilstand/diagnose. 31