Pasienter i TSB. Samdata analyse. Rapport IS 1862 ISBN:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasienter i TSB. Samdata analyse. Rapport IS 1862 ISBN: 978 82 8081 213 1"

Transkript

1 Samdata analyse Rapport Pasienter i TSB IS 1862 ISBN:

2 Heftets tittel: Pasienter i TSB Utgitt: November 2010 Bestillingsnummer: IS-1862 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Postadresse: Besøksadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, Trondheim Tlf.: Faks: Forfatter: Solfrid E. Lilleeng Kristian Holst Jan-Arve Skiri Bente Urfjell Grafisk design: Andvord Grafisk AS

3 Forord Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) ble opprettet som følge av rusreformen som trådte i kraft 1. januar Registrering av aktivitetsdata i TSB ble obligatorisk fra 1. januar 2009 med tilhørende innrapportering til Norsk pasientregister (NPR). For aktivitetsåret 2009 kan vi for første gang beskrive pasientpopulasjonen som mottar rusbehandling. Avdeling økonomi og analyse, har gjennom SAMDATA konsesjon på deler av NPRmeldingen for å kunne utarbeide og publisere styringsdata for spesialisthelsetjenesten basert på pasientdata. I denne rapporten beskrives pasientpopulasjonen i TSB ved bruk av pasientdata 2009 fra NPR i kapittel 1. Kvalitet og kompletthet av pasientdata, vurdert av NPR, er presentert i kapittel 2. Denne rapporten er en del av SAMDATA, Helsedirektoratets styringsinformasjon om spesialisthelsetjenesten. SAMDATA analyser setter fokus på utvalgte spørsmål innen en eller flere av sektorene i spesialisthelsetjenesten (somatisk sektor, psykisk helsevern for voksne, barn og unge, tverrfaglig spesialisert rusbehandling). 1

4 Innhold Forord Innledning Sammendrag Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Innledning Data og metode Døgnpasientene Beskrivelse av de polikliniske pasientene Situasjonskartleggingen av pasientene Kompletthet og kvalitet i aktivitets og situasjonsdata fra TSB Innledning Kompletthet Kvalitet i aktivitetsdata Kvalitet i situasjonsdata Konklusjon 35 VEDLEGG Vedlegg 1 Døgnpasienter Vedlegg 2 Polikliniske pasienter

5 Innledning Denne rapporten gir en beskrivelse av pasientpopulasjonen som får behandling innen russektoren (TSB) i spesialisthelsetjenesten. Institusjonene i denne sektoren består av både private rustiltak og offentlige behandlingsenheter. Det private behandlingstilbudet utgjør om lag 60 prosent av døgnplasskapasiteten og er en betydelig bidragsyter innen døgnbehandlingstilbudet. De offentlige behandlingsenhetene består for en stor del av tidligere fylkeskommunale behandlingsenheter som etter rusreformen ble tilknyttet helseforetakene. I tillegg er det gjennom den siste tiårsperioden etablert nye rusenheter ved enkelte helseforetak. Mange av de offentlige behandlingsenhetene har imidlertid felles pasientadministrative løsninger med de øvrige sektorene i helseforetakene. Pasientdata fra disse enhetene vil derfor i mange tilfeller inngå i felles rapportering med psykisk helsevern (PH) til NPR. Ved disse enhetene mangler imidlertid rapportering av TSB meldingen (situasjonsdata), som blant annet inneholder kartlegging av pasientens russituasjon, psykiske vansker, boligforhold, boforhold og avslutningsmåte. Rapporten har som mål å karakteriserer pasientpopulasjonen i TSB basert på pasientdata fra NPR i henhold til Samdatakonsesjonen. I kapittel 1 presenteres pasientdata fra institusjonene som tilbyr døgnbasert rusbehandling og/eller poliklinisk behandling. Aktivitetsdata er presentert i henhold til omsorgsnivå med inndelingen døgnpasienter og polikliniske pasienter. Døgnpasienter er pasienter som har hatt en innleggelse i 2009 og polikliniske pasienter er pasienter med en poliklinisk kontakt i løpet av året. I tillegg har noen institusjoner rapportert en kartlegging av pasientene som balnt annet inneholder bruk av rusmidler og/eller medikamenter, psykiske vansker, bolig og boforhold. Kartleggingen omfatter imidlertid ikke alle institusjonene og det er heller ikke rapportert kartlegging for alle pasientene som har mottatt behandling. Kapittel 2 redegjør for forhold NPR har avdekket rundt kompletthet og kvalitet i pasientdata i forbindelse med rapporteringen fra rusenhetene. Institusjonsvise oversikter er vedlagt rapporten. I vedlegg 1 er institusjonsoversikter for døgnpasienter presentert og i vedlegg 2 er oversikter for polikliniske pasienter presentert. Oversiktene viser kompletthet i rapporteringen av pasientnummeridentifikator, henvisende instans, henvist til instans og rapportering av situasjonskartleggingsskjema. 3

6 4 Pasienter i TSB

7 Sammendrag Pasientene som får behandling innen TSB er i gjennomsnitt 39 år og 65 prosent er menn. I alt 17 prosent av pasientene har kun fått døgnbehandling, 23 prosent har fått poliklinisk tilbud i tillegg, mens flertallet har kun fått poliklinisk behandling i løpet av TSB er i denne sammenhengen sektoren i spesialisthelsetjenesten som ble opprettet i forbindelse med rusreformen i Sektoren tilbyr behandling ved private rustiltak som har avtale med RHF ene og offentlige enheter innen helseforetakene. I tillegg tilbys poliklinisk rusbehandling innen psykisk helsevern; dette dreier seg om virksomhet som ikke er egne organisatoriske enheter, som må identifiseres ved bruk av fagområdekode på episodenivå og som ikke er inkludert her. Pasienter som mottar behandling i TSB er rapportert inn til NPR for første gang for aktivitetsåret Denne aktivitetsregistreringen bidrar til å gi ett inntrykk av pasientpopulasjonen fem år etter rusreformen trådte ikraft. Rapporteringen representerer i overkant av 90 prosent av all pasientrettet behandling innen TSB. I denne rapporten skiller vi mellom døgnpasienter og polikliniske pasienter og presenterer pasientens alder og kjønn, diagnose (ICD10), henvisende instans og varighet av døgnopphold. Basert på et mindre utvalg av pasientene; anslagsvis 20 prosent, presenteres rusmiddel/medikamentprofil, psykiske vansker, bolig og boforhold. Disse opplysningene er hentet fra situasjonskartleggingen. Blant døgnpasientene utgjør menn 69 prosent, mens blant de polikliniske pasienter er andelen lavere. Gjennomsnittsalderen er på 39 år (SD=13 år). Blant de yngre pasientene; spesielt aldersgruppen år, er kvinneandelen på omlag 45 prosent. Kvinnene utgjør om lag halvparten av pasientene med psykiske lidelser eller atferdsforstyrrelser 1 på grunn av bruk av sedativa eller hypnotika (F13) og i denne gruppen er kvinnene eldre enn menn. Diagnosegruppen nevrotiske lidelser (F40 48) består av to tredjedeler kvinner. Pasienter med hovedtilstand fra denne diagnosegruppen er primært innen det polikliniske tilbudet i TSB. Diagnosefordelingen viser at den hyppigste hovedtilstanden er ruslidelse på grunn av alkoholbruk (F10). For menn gjelder det i underkant av 40 prosent av døgnpasientene og for kvinnene en tredjedel. Det er noe lavere forekomst blant de polikliniske pasientene, 30 og 25 prosent for hhv menn og kvinner. Psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse på grunn av bruk av opiater (F11) er den nest største diagnosegruppen. Også her er forekomsten høyere blant døgnpasienter (25 prosent) sammenlignet med de polikliniske pasientene hvor andelen er på 20 prosent. Bruk av multiple stoffer som årsak til psykiske lidelser eller atferdsforstyrrelser utgjør 12 prosent av døgnpasientene og er den tredje største diagnosegruppen. Pasienter under observasjon og utredning (15 prosent) utgjør den tredje største gruppen blant de 1 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er basert på den norske oversettelsen av ICD10. Betegnelsen ruslidelse brukes ofte om ICD10 kodene F10 F19. 5

8 polikliniske pasientene og blant kvinner utgjør denne kategorien en femtedel av pasientene. Om lag halvparten av innleggelsene er henvist fra annen spesialisthelsetjeneste. Fastlegen/pasienten er henviser for 20 prosent av innleggelsene. Sosialtjenesten er i liten grad henviser for de eldste pasientene. Et tilsvarende mønster gjenfinnes også for de polikliniske pasientene, bortsett fra at pasienten selv i svært liten grad har initiert behandlingen. Situasjonskartleggingen er beskrevet ved bruk av et pasientmateriale hvor polikliniske pasienter er underrepresentert og ett år eldre i gjennomsnitt samt at psykiske lidelser eller atferdsforstyrrelser på grunn av bruk av alkohol, er overrepresentert sammenlignet med aktivitetsregistreringen. Psykisk vansker er basert på pasientens egne vurderinger og ikke diagnostiserte psykiske lidelser. Videre er det pasientens psykiske vansker hittil i livet som presenteres her, og kriteriet er at problemet skal ha opptrådt minst en gang og hatt en varighet på minst en måned. De eldste pasientene og de polikliniske pasientene rapporterer i mindre grad psykiske vansker. Om lag 70 prosent av døgnpasientene rapporterer at de har hatt alvorlig depresjon eller alvorlig angst minst en gang i livet (med varighet på minst en måned). Kvinner (70 prosent) har i større grad enn menn (63 prosent) fått foreskrevet medikamenter for ett eller annet psykisk/følelsesmessig problem som omfatter alt fra anti psykotika til søvnproblemer. Menn har i større grad rapportert vrangforestillinger/hallusinasjoner (37 prosent) sammenlignet med kvinner (31 prosent). Rusmiddel/medikamentprofilen er basert på pasientens egenrapporterte opplysninger om rusmiddel/medikament med mest rustid/påvirkningstid siste halvår. Identifisering av det benyttede psykoaktive stoffet som grunnlag for diagnostiseringen (ICD 10) er basert på flere kilder hvor pasientens egenrapportering inngår som en av kildene. De objektive kildene vil dessuten kun kartlegge nåværende eller nylig bruk. Halvparten av pasientene rapporterer alkohol som mest brukte rusmiddel/medikament. For 15 prosent av døgnpasientene er heroin/opium rusmiddel/medikament som ga mest rustid/påvirkningstid og for 13 prosent av døgnpasientene er det amfetamin som er rusmiddel/medikament i løpet av siste halvår. Cannabis er hovedrusmiddel for 10 prosent av døgnpasientene. Polikliniske pasienter er i mindre grad representert i dette utvalget, men blant de som vi har opplysninger om er alkohol, cannabis og amfetamin hovedrusmiddel for hhv 63, 13 og 8 prosent av pasientene. Cannabis brukes i større grad av menn, mens kvinner i større grad bruker benzodiazepiner foreskrevet av lege. De unge pasientene bruker cannabis, heroin/opium eller amfetamin, mens pasienter på 50 år og eldre bruker i all hovedsak alkohol som hovedrusmiddel. Døgnpasientene svarer i større grad at de har vært uten egen bolig de siste fire ukene før behandlingsstart, mens pasienten som kun går i poliklinisk behandling bor i stor grad i egen bolig. Det er en særlig stor andel unge pasienter som er uten egen bolig eller som har bodd i hospits eller andre tiltak for bostedsløse i tiden før behandlingsstart. Selv om spørsmålet om boforhold står ubesvart for mange, er andel pasienter som bor sammen med barn under 18 år beregnet. Om lag ti prosent av pasientene bor sammen med barn under 18 år og dette er oftere kvinner enn menn. De fleste er polikliniske pasienter. Vi vet imidlertid ikke noe om eventuell oppfølging av barn i forbindelse med dette i og med at det er opplysninger som ikke inngår i pasientdata. 6

9 Det er viktig at data er synlige og tas i bruk, både for å formidle innholdet i rapporterte data til sektoren og andre interessenter, og for at de som registrerer skal se nytteverdien av data og få et enda større fokus på kvaliteten i pasientdata. Tatt i betraktning at 2009 var det første året med aktivitetsdata fra TSB kan man si at russektoren samlet sett har kommet langt. På den andre siden er kvaliteten på årsdata 2009 av så variabel karakter at data fra enkelte enheter ikke kan brukes i analyseformål. Videre mangler situasjonsdata for en større andel av enhetene. Det må derfor utvises varsomhet når det gjøres analyser og trekkes slutninger på grunnlag av situasjonsdata fra TSB for

10 8 Pasienter i TSB

11 1. Pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Pasienter i TSB 2.1 Innledning Individdata fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) foreligger for første gang i et nasjonalt perspektiv. Registrering av aktivitetsdata innen TSB ble obligatorisk 1. januar 2009 med påfølgende innrapportering av pasientdata til Norsk pasientregister (NPR) primo Dette åpnet for nye muligheter i forhold til å beskrive pasientpopulasjonen som får behandling innen TSB. Målet med denne Samdata analyse rapporten er å beskrive pasientpopulasjonen i TSB med fokus på utvalgte tema basert på de foreliggende pasientdata for sektoren. Tema ble valgt ut basert på den informasjonen som var forventet rapportert om pasientpopulasjonen i NPR meldingen. I meldingen etterspørres opplysninger om behandlingsaktivitet hvor informasjon om alder, kjønn, henvisende instans, individuell plan, diagnose og hvor pasienten er viderehenvist inngår (aktivitetsdata). Spesielt for TSB er rapporteringen av kartlegging av pasienten ved behandlingsstart og med oppdateringer i løpet av behandlingsepisoden (situasjonsdata). Denne kartleggingen inkluderer blant annet informasjon om russituasjonen, psykisk helse, boforhold og omsorg for barn og avslutningsmåte. Dette var tema vi ønsket å se spesielt på for denne pasientpopulasjonen. Noen av disse temaene kan vi imidlertid ikke belyse på den måten vi ønsket. En av årsakene til dette ligger i datatekniske problemer knyttet til selve rapporteringen av tidspunktet for kartleggingen for situasjonsdata i Dette medfører problemer med koblingen av situasjonsdata og aktivitetsdata. Videre kan vi ikke knytte kartleggingen til aktivitet i og med at vi ikke kjenner til hvilken episode kartleggingen er knyttet til. Sist men ikke minst er det kun et begrenset utvalg pasienter som er representert med en kartlegging, hovedsakelig på grunn av manglende tilrettelegging av registrering/rapportering i de ulike pasientadministrative system. Situasjonsdata kan derfor bare gi supplerende opplysninger om et utvalg av pasientene som inngår i aktivitetsdataene. Formålet med rapporten er ikke å estimere det totale antall pasienter som får rusbehandling i Norge i 2009 eller andre nasjonale nøkkeltall for sektoren. Nasjonale nøkkeltall for TSB er så langt kun basert på institusjonsrapporteringen (skjema 38) som er presentert tidligere 2. Hensikten med denne rapporten er å bruke individdata, som nå foreligger for første gang, til å få mer kjennskap til pasientpopulasjonen; døgnpasientene og de polikliniske pasientene som får behandling innen TSB. 2 Samdata spesialisthelsetjenesten IS Utgitt 09/2010. Helsedirektoratet. 9

12 2.2 Data og metode Pasienter i TSB Samdata har konsesjon på utvalgte opplysninger fra NPR meldingen, som utgjør pasientdatagrunnlaget for Samdata rapportene. For TSB er pasientdata innrapportert til NPR for første gang i 2009 og i likhet med de øvrige pasientdata, er en personentydig kobling etablert. Med personentydig pasientdata kan man telle antall personer som mottar behandling, forutsatt at den personentydige koblingen er rapportert til NPR 3. Andel pasientnumre uten entydig kobling mot fødselsnummer utgjør 3.5 prosent av alle pasientnumre ved institusjonene 4. Kun én døgnenhet mangler denne koblingen på alle episodene. Når en slik kobling mangler vil dette bidra til at antall pasienter overestimeres. Samlet sett mangler imidlertid om lag 8 prosent av alle oppholdsdøgn i pasientdata 5. I tillegg er det også forskjeller i rapporteringen til SSB sammenlignet med rapporteringen til NPR; det er for eksempel om lag 7 prosent færre innleggelser rapportert inn i pasientdata sammenlignet med det de samme institusjonene har rapportert inn til SSB. Institusjonene som mangler er 3 private med avtale og 3 uten avtale. Når det gjelder poliklinisk aktivitet gjenstår det flere uavklarte forhold rundt rapporteringen fra poliklinisk virksomhet innen rusfeltet som gjør det vanskelig å anslå hvor komplett pasientdata egentlig er. Sammenlignet med SSB tallene er over 90 prosent av virksomheten representert i pasientdata. For 2009 er det enkelte rusteam og LAR sentre som mangler i pasientdata. I tillegg er det, slik som for døgnvirksomheten, til dels store forskjeller i rapporteringen av polikliniske konsultasjoner fra de enkelte enhetene. Det er imidlertid ønskelig å synliggjøre all poliklinisk aktivitet som rettes mot denne pasientgruppen, men det forutsetter at det er gode kodeverk for å registrere dette og at registreringene gjøres på en enhetlig måte. Aktivitetsdata Med personentydige data kan vi altså presentere statistikk basert på pasienter og ikke døgnopphold, og det gir en bedre beskrivelse av pasientpopulasjonen, selv om ikke absolutt alle pasientene er inkludert. Materialet; aktivitetsdata, som ligger til grunn for rapporten er oppsummert i Tabell 1.1. Tabell 1.1 Pasientdata fra TSB innrapportert til NPR. Døgn og poliklinisk behandling Nøkkelinformasjon N Døgnbehandling i pasientdata TSB Innleggelser ved institusjonene Utskrivninger fra institusjonene Institusjonsvise døgnpasienter 9636 Døgnpasienter 8059 Poliklinisk behandling i pasientdata TSB Institusjonsvise polikliniske pasienter Polikliniske pasienter Opplysningene i Tabell 1.1 er tatt med for både å synliggjøre volumet i pasientdata innrapportert til NPR, men også for å vise de ulike analyseenhetene. Institusjonsvise pasienter betyr her summen av pasienter som har vært ved hver av de ulike institusjonene, hvor samme person kan opptre ved flere institusjoner. Antall pasienter er antall ulike personer i dette materialet. 3 Nye NPR fra opphold til pasient. IS Utgitt 06/2010. Helsedirektoratet. 4 Vedlegg 1 tabell 1 viser institusjonsvise resultater. 5 Geografisk fordeling av rusbehandling. IS Utgitt 09/2010. Helsedirektoratet. 10

13 I vedlegg 1 beskrives den institusjonsvise komplettheten i rapporteringen av opplysninger fra døgnbaserte aktivitetsdata som presenteres i denne rapporten. I vedlegg 2 presenteres institusjonsvise oversikter for den polikliniske aktiviteten. Når institusjoner rapporterer mangelfull informasjonen på enkelte variable, er institusjonen tatt ut fra presentasjonen av temaet, og på noen områder er informasjonen så mangelfull i rapporteringen at temaet må utgå. Inklusjonskriteriet er at institusjonen mangler den aktuelle opplysningen for maksimalt 20 prosent av enhetene. Dersom for få institusjoner oppfyller inklusjonskriteriet, vil temaet måtte utgå. Dette er tilfellet for to tema som var planlagt behandlet i denne rapporten. Det gjelder Individuell plan og Henvist til tjeneste. Det er ikke presentert statistikk for disse to temaene fordi opplysninger om dette er i svært liten grad rapportert av institusjonene. Institusjonene som har felles pasientadministrativt system med deler av den øvrige spesialisthelsetjenesten, har rapportert informasjon om Individuell plan for noen pasienter. For de øvrige rusinstitusjonene mangler all rapportering på individuell plan, med ett unntak. Det er rapportert informasjon om status på arbeidet med Individuell plan for en tredjedel av alle utskrivningene og en femtedel av alle pasientene som har mottatt poliklinisk behandling i Henvist til tjeneste er i svært liten grad registert, i underkant av ti prosent av utskrivningene har registrert informasjon om dette. Blant de polikliniske pasientene er det i underkant av åtte prosent som har registrert informasjon om henvist til tjeneste. Situasjonsdata Situasjonsdata er et datasett som innholder en kartlegging av status om pasienten. Kartleggingen av pasienten kan gjennomføres på ulike tidspunkt i behandlingsforløpet, men skal i prinsippet gjøres ved behandlingsstart ved hvert behandlingssted og ved endring av omsorgsnivå. Dato for kartleggingen er imidlertid ikke korrekt i rapporteringen til NPR for Situasjonsdata er heller ikke koblet opp mot episodene i aktivitetsdata i de konsesjonsbelagte pasientdata som vi har mottatt fra NPR og vi kan ikke gjøre en presis kobling i ettertid med den informasjonen vi har fått utlevert. Kartleggingsdata kan dermed ikke knyttes direkte opp mot aktuell episode i aktivitetsdata i denne rapporten. Det er allikevel mulig å identifisere hvilke døgnpasienter eller polikliniske pasienter som har en eller flere kartlegginger. Når en pasient har hatt flere, er det den siste kartleggingen (i leveransen fra NPR) som er brukt. I en kartlegging kan russituasjonen beskrives i form av inntil de fire mest brukte rusmidler. Her er det mest brukte rusmidlet valgt i beskrivelsen av pasientpopulasjonen. Kartleggingen inkluderer også muligheten for å beskrive pasientens psykiske vansker basert på følgende fem spørsmål: 1: Hatt alvorlig depresjoner 2: Hatt alvorlig angst 3: Hatt vrangforestillinger/hallusinasjoner 4: Blitt foreskrevet medisiner for et eller annet psykisk/følelsesmessig problem 5: Hatt alvorlige tanker om å ta livet av seg Boligforhold siste fire uker er rapportert for pasientene, og presentert i rapporten. Videre er boforhold kartlagt gjennom flere spørsmål om hvem pasienten bor sammen med deriblant Hvorvidt pasienten har eget barn under 18 år boende i samme boenhet. Informasjon om Barn under 18 år som bor i samme boenhet som pasienten, inngår i TSB meldingen, men mangler i rapporteringen. Avslutningsmåte for behandlingen 11

14 inngår også i TSB meldingen. Alternativene for avslutningsmåte er: 1: Etter gjensidig avtale mellom pasient og helseinstitusjon/behandler, 2: Ensidig fra helseinstitusjons/behandlers side, 3: Ensidig fra pasientens side (beskjed gitt), 4: pasienten uteblitt (beskjed ikke gitt), 5: Overført til annen helseinstitusjon med hjemmel i lovparagraf om tvang og 6: Dødsfall. Avslutningsmåte må imidlertid knyttes opp mot utskrivninger eller avsluttede polikliniske behandlingsserier ved de ulike behandlingsstedene (i aktivitetsdata) for å gi meningsfull informasjon. Denne koblingen kunne ikke gjennomføres med de foreliggende data, og derfor utgår statistikk for avslutningsmåte. Situasjonsdata er presentert i avsnitt 5. Metode Det er deskriptive metoder som brukes for å beskrive pasientpopulasjonen. Ulike analyseenheter er brukt på en del av temaene. Pasient brukes som analyseenhet når alder, kjønn og diagnosefordelingen er presentert. Ved beskrivelser av varigheten av døgnopphold (LOS=length of stay) brukes de avsluttede institusjonsoppholdene som analyseenhet. Median varighet brukes som sentraltendensmål på grunn av den skjeve fordelingen av døgnoppholdenes varighet. Fordelingens form er presentert både i tabellform og grafisk Henvisende instans er presentert ved bruk av innleggelser som analyseenhet. Beregningsgrunnlaget for noen tema er bestemt ut fra hvilke enheter som har rapportert tilstrekkelig komplett informasjon om temaet. Varigheten av døgnopphold er illustrert ved såkalte boksplott. Boksens nedre og øvre grense er hhv 25 (Q 1 ) og 75 (Q 3 ) persentilen i fordelingen. Den nedre grensen angir maksimal lengde for 25 prosent av de korteste døgnoppholdene og tilsvarende angir øvre grense minimumsverdien for den fjerdedelen av døgnoppholdene med lengst varighet. Ytterpunktet er det beregnede øvre trimpunkt som angir estimert 95 prosent grense i fordelingen og som beregnes ved bruk av følgende formel: Øvre trimpunkt= Q (Q 3 Q 1 ). 2.3 Døgnpasientene Pasientenes alder og kjønn Aldersfordelingen for døgnpasientene er presentert i Tabell 1.2. Tabell 1.2 Aldersfordelingen for døgnpasienter i TSB Aldersgrupper Menn (N ) Kvinner (N ) Totalt (N ) Totalt (%) Andel menn 0 14 år , år * * 9 0, år , år , år , år , år , år , år og eldre ,8 69 Totalt Andel menn er 69 prosent når alle aldersgrupper ses under ett. Det er ingen kjønnsforskjeller med hensyn på aldersfordelingen, med unntak av aldersgruppen hvor menn utgjør 54 prosent av pasientene. Gjennomsnittsalderen for menn og kvinner er på hhv 40 år (SD=12.7) og 38 år (SD=13.1). 12

15 Diagnosefordelingen Oversikten i Tabell 1.3 viser fordelingen av hoveddiagnosene for pasienter som har mottatt døgnbehandling i I og med at pasientene kan være innlagt flere ganger, kan det også være registerte flere hovedtilstandskoder på hver pasient. I denne presentasjonen er det den siste registrerte hovedtilstandskoden som er valgt for hver pasient. Tabell 1.3 Diagnosefordelingen for menn og kvinner samt døgnpasienter totalt etter diagnosegruppe Diagnosegrupper (ICD 10) Menn (N 4249) (%) Kvinner (N 1976) (%) Pasienter totalt (%) Pasienter totalt (N ) Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser (F00 F09) 0,1 0,1 0,1 6 2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av: alkohol (F10) opiater (F11) cannabinoider (F12) sedativa og hypnotika (F13) kokain (F14) 0,5 0,4 0,4 27 andre stimulanter, inklusive kaffein (F15) hallusinogener (F16) * * multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer (F19) Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20 F29) 0,4 0,1 0,3 19 Affektive lidelser (stemningslidelser) (F30 F39) 0,5 0,4 0,4 27 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (F40 F48) Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer (F50 F59) * * Personlighets og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60 F69) 1 1 0,8 48 Utviklingsforstyrrelser (F80 F89) * * Atferdsforstyrr. og følelsesmessige forstyrrelser fra barne og ungdomsalder (F90 F98) Uspesifisert psykisk lidelse (F99) * * ICD10 kode forskjellig fra F00 F Pasienter med minst en registert hovedtilstand Diagnosegruppetilhørigheten innen ICD10 kapittel F, er basert på den siste registrerte hovedtilstandskode (ICD10) for den aktuelle pasient 2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er basert på den norske oversettelsen av ICD10. Betegnelsen ruslidelse brukes ofte om ICD10 kodene F10 F19. *N<5 Den største diagnosegruppen er pasienter med problemer relatert til alkoholbruk. Dette utgjør 37 prosent av pasientene, og gruppen er større blant menn enn blant kvinner som er i døgnbehandling. Bruk av opiater er årsak til lidelsen for en fjerdedel av pasientene, mens bruk av flere stoffer er angitt som årsak til ruslidelsen for 12 prosent av pasientene. En mindre andel av døgnpasientene har hovedlidelse som ikke er direkte relatert til bruk av psykoaktive stoffer. Missingandelen er på 24 og 20 prosent for hhv menn og kvinner. Samlet sett er det 1833 pasienter (23 prosent) av pasientene som mangler hovedtilstandskode i pasientdata. Dette må også ses på bakgrunn av at en del pasienter befinner seg tidlig i behandlingsløpet. 13

16 I Tabell 1.4 er gjennomsnittsalder per diagnosegruppe presentert både for menn og for kvinner. I tillegg er også andel menn per diagnosegruppe presentert. Tabell 1.4 Gjennomsnittsalder Døgnpasienter. 1 Diagnosegrupper (ICD 10) for menn og kvinner og andel menn i utvalgte diagnosegrupper. Gjennomsnittsalder (år) Andel menn (%) Pasienter Menn Kvinner (N ) 2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av: alkohol (F10) 49,4 48,3* opiater (F11) 36,3 35,0* cannabinoider (F12) 28,2 26, sedativa og hypnotika (F13) 38,8 43,2* kokain (F14) 29,6 29, andre stimulanter, inklusive kaffein (F15) 32,6 30,3* multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer (F19) 32,6 31, Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20 F29) 32,5 34, Affektive lidelser (stemningslidelser) (F30 F39) 44,5 37, Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (F40 F48) 36,2 39, Personlighets og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60 F69) 35,3 29,1* Atferdsforstyrr. og følelsesmessige forstyrrelser fra barne og ungdomsalder (F90 F98) 34,6 30, ICD10 kode forskjellig fra F00 F99 35,3 34, Pasienter med minst én registert hovedtilstand 40,1 38, Diagnosegruppetilhørigheten innen ICD10 kapittel F, er basert på den siste registrerte hovedtilstandskode (ICD10) for den aktuelle pasient 2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er basert på den norske oversettelsen av ICD10. Betegnelsen ruslidelse brukes ofte om ICD10 kodene F10 F19. *signifikant (α=0.05) forskjell mellom kvinner og menn Gjennomsnittsalder varierer mellom diagnosegruppene. Mens ruslidelser på grunn av bruk av cannabinoider i stor grad er knyttet til personer yngre enn 30 år, er alkoholrelaterte lidelser knyttet til personer som i snitt er tjue år eldre. Menn er på samme alder eller noe eldre enn kvinnene i de fleste diagnosegruppene. Unntaket er ruslidelser på grunn av bruk av sedativa eller hypnotika hvor kvinnene i snitt er noen år eldre enn menn. I denne diagnosegruppen er det også nesten like stor andel kvinner som menn. 14

17 Henvisende instans Oversikten over henvisende instans er basert på innleggelsene i Pasienten kan være innlagt flere ganger innen samme henvisningsperiode. Vedlegg 1 viser registreringen av henvisende instans for institusjonene i pasientdata. Til analysen er institusjoner med maksimalt 20 prosent av innleggelsene uten informasjon om henvisende instans, valgt ut. Disse institusjonene utgjør 69 prosent av innleggelser i 2009 rapportert i pasientdata. Tabell 1.5 Henvisende instans for hver aldersgruppe. Innleggelser i 2009 ved utvalgte institusjoner. Prosent. Henvisende instans 0 14 år år år år år år år år 66 år og eldre Totalt Pasienten selv Fastlege/primærlege Øvrige primærhelsetjeneste 0 0 1,2 0,9 0,6 1,4 0,3 0,5 0 0,8 Spesialisthelsetjenesten Barnehage, skolesektor PPT * * * Sosialtjeneste, barnevern Politi/fengsel/rettsvesen 0 0 * 0,4 0, ,1 Rehab. inst./sykehjem 0 0 * * * 0,4 * * 0 0,2 Andre tjenester Privatpraktiserende spesialister 0 0 0,2 0 0,1 0,1 0,3 0,2 0 0, Antall innleggelser (N=) Oversikten er basert I dette utvalget *N<5 på institusjoner med maksimalt var det samlet sett 2.6 prosent 20 prosent missing på registreringen av henvisende instans på innleggelsene i missing på informasjon om henvisende instans. Tabell 1.5 viser at det er spesialisthelsetjenesten som i størst grad henviser pasienter til døgnbasert rusbehandling. Samlet sett er spesialisthelsetjenesten henviser i om lag halvparten av innleggelsene i 2009 og andelen øker jo yngre pasientene er. Fastlegen eller sosialtjenesten (inkl barnevern) er henviser i overkant av ti prosent av innleggelsene. Pasienten selv er henviser i 9 prosent av innleggelsene og det er særlig de eldste pasientene som selv tar initiativ til innleggelse. Samlegruppen Andre tjenester, er instanser som ikke er ytterligere spesifisert i NPR meldingen og som for ruspasientene bidrar til en femtedel av innleggelsene. 15

18 Varigheten av institusjonsoppholdene Beregningen av varigheten av døgnoppholdene er basert på utskrivninger i løpet av 2009 ved døgninstitusjonene som har rapportert pasientdata 6. Varighet i antall dager år år år år år år 66 år og eldre Totalt Figur 1.1. Varigheten av de avsluttede institusjonsoppholdene, illustrert ved boksplott I Tabell 1.6 er varigheten av døgnoppholdene vist ved median varighet og kumulativ fordeling. Tabell 1.6 Kumulativ andel etter kategorier av varigheten av døgnopphold i Aldersgrupper. Utskrivninger. Prosent. Median Øvre Antall Totalt Aldersgruppe 0 dager LOS trimpunkt utskrivninger dager dager dager dager (dager) (95%) (N ) 0 14 år * år * år år år år år år år og eldre Totalt Som tabellen viser har over 90 prosent av døgnoppholdene blitt avsluttet innen 6 måneder og en svært liten andel har varighet på mer enn ett år. Median oppholdstid ligger på om lag 2 uker og det betyr at halvparten av døgnoppholdene har inntil to ukers varighet. Det øvre trimpunktet er samlet sett beregnet til 94 dager og det betyr 6 Vestmo behandlingssenter er utelatt fra beregninger av varigheten av døgnopphold. Årsaken er feil i rapporteringen av døgnopphold, som genererer for mange oppholdsdøgn og for få døgnopphold. 16

19 Pasienter i TSB at man kan forvente at 95 prosent av institusjonsoppholdene vil være avsluttet innen 94 dager. Forskjellene mellom aldersgruppene med hensyn på varigheten av døgnoppholdene synes små når vi ser på median varighet. Men ser vi på de lengste oppholdene, fremkommer betydelige forskjeller. De lengste døgnoppholdene er lengre hos de unge pasientene sammenlignet med de eldre pasientene. Det er ingen forskjeller mellom menn og kvinner, med unntak av aldersgruppen hvor kvinner har noe lengre opphold enn menn. Median varighet av døgnoppholdene for kvinner og menn er på hhv 13 og 11 dager i denne aldersgruppen. Aldersgruppen 0 14 år består hovedsakelig av barn under skolepliktig alder som er innlagt sammen med sin forelder. Tabell 1.7 Varighet av døgnopphold (median dager, øvre kvartil og øvre trimpunkt (95%)) og antall utskrivninger i utvalgte diagnosegrupper. 1 Diagnosegrupper (ICD 10) Øvre Utskriv Øvre Median trim ninger kvartil (50%) punkt (N ) (75%) (95%) 2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av: alkohol (F10) opiater (F11) cannabinoider (F12) sedativa og hypnotika (F13) kokain (F14) andre stimulanter, inklusive kaffein (F15) 18 83, multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer (F19) Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20-F29) 17,5 35, Affektive lidelser (stemningslidelser) (F30-F39) Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (F40 F48) 7 54, Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60-F69) Atferdsforstyrr. og følelsesmessige forstyrrelser fra barne- og ungdomsalder (F90-F98) ICD10 kode forskjellig fra F00-F Utskrivninger med minst én registert hovedtilstand Diagnosegruppetilhørigheten innen ICD10 kapittel F, er basert på den siste registrerte hovedtilstandskode (ICD10) for den aktuelle pasient 2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er basert på den norske oversettelsen av ICD10. Betegnelsen ruslidelse brukes ofte om ICD10 kodene F10 F19. I Tabell 1.7 er institusjonsopphold etter diagnosegruppe presentert. Formålet er å avdekke om det er typiske trekk knyttet til varighet av opphold for de ulike hovedtilstandskodegruppene. Det er små forskjeller med hensyn på median varighet av døgnoppholdet. Pasienter med alkoholproblematikk har median varighet på 9 dager mens 95 prosent er forventet å være utskrevet innen to måneder. Ved opiatrelaterte ruslidelser er median varighet på to uker, og 95 prosent av døgnoppholdene er forventet å være avsluttet innen 6 uker. Ved ruslidelser relatert til multiple stoffer er median varighet på om lag to uker, men for denne pasientgruppen er 95 prosent av døgnoppholdene forventet å være avsluttet først innenfor tre måneder. Bruk av cannabinioder eller andre stimulanter inklusive kaffein, er tilstander hvor en betydelig andel av pasientene har lange døgnopphold. 17

20 2.4 Beskrivelse av de polikliniske pasientene Pasientenes alder og kjønn Aldersfordelingen for pasienter i poliklinisk behandling er presentert i Tabell 1.8. Tabell 1.8 Aldersfordelingen for polikliniske pasienter i TSB Aldersgrupper Menn (N ) Kvinner (N ) Totalt (N ) Totalt (%) Andel menn 0 14 år år år år år år år år år og eldre Totalt Gjennomsnittsalderen for de polikliniske pasientene er på 39 år (SD=12.6)). Det er liten forskjell i aldersfordelingen for kvinner og menn, med unntak av aldersgruppen år hvor menn bare utgjør 55 prosent av pasientene. Diagnosefordelingen Formålet med oversikten i Tabell 1.9 er å vise fordelingen av hoveddiagnosene for de polikliniske pasientene i TSB i Pasientene kan ha flere polikliniske kontakter og ulike diagnoser registrert på episodene, og her er derfor den siste registrerte hoveddiagnose valgt som gjeldende diagnose for pasienten. 18

21 Tabell 1.9 Diagnosefordelingen diagnosegruppe. 1 Diagnosegrupper (ICD 10) for menn og kvinner samt polikliniske pasienter totalt e tter (N Menn 10024) Kvinner (N 5769) Pasienter totalt (%) Pasienter totalt (N ) Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser (F00 F09) * * * * 2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av: alkohol (F10) 31,1 24,9 28, opiater (F11) 21,7 17,6 20, cannabinoider (F12) 8,5 5,1 7, sedativa og hypnotika (F13) 1,8 4,3 2,7 426 kokain (F14) 0,6 0,3 0,5 76 andre stimulanter, inklusive kaffein (F15) 5,3 5,7 5,5 862 hallusinogener (F16) 0,0 0,0 0,0 7 tobakk * * * * flyktige løsemidler * * * * multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer (F19) 7,8 5,9 7, Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20 F29) 0,3 0,2 0,3 41 Affektive lidelser (stemningslidelser) (F30 F39) 1,7 2,8 2,1 329 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (F40 F48) 2,0 6,7 3,7 589 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer (F50 F59) 0,0 0,1 0,1 12 Personlighets og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60 F69) 3,8 2,2 3,2 501 Psykisk utviklingshemming (F70 F79) * * * * Utviklingsforstyrrelser (F80 F89) 0,1 0,0 0,0 7 Atferdsforstyrr. og følelsesmessige forstyrrelser fra barne og ungdomsalder (F90 F98) 2,0 1,4 1,8 278 Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 2,2 1,8 2,1 329 ICD10 kode forskjellig fr a F00 F99 11,2 20,7 14, Pasienter med minst en registert hovedtilstand Diagnosegruppetilhørigheten innen ICD10 kapittel F, er basert på den s iste registrerte hovedtilstandskode (ICD10) for den aktuelle pasient 2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er basert på den norske oversettelsen av ICD10. Betegnelsen ruslidelse brukes ofte om ICD10 kodene F10 F19. *N<5 Den største diagnosegruppen er pasienter med ruslidelser relatert til alkoholbruk som utgjør 29 prosent av pasientene. Bruk av opiater er årsak til ruslidelse for en femtedel av pasientene. Bruk av sedativa og hypnotika er oftere angitt som årsak til ruslidelse for kvinner enn for menn. I alt 13 prosent av pasientene har psykiske lidelse som ikke er relatert til bruk av psykoaktive stoffer, mens en like stor gruppe har hoveddiagnose knyttet til andre kapitler i ICD10. Dette gjelder i større grad for kvinner enn for menn. Dette dreier seg primært om følgende diagnoser: Z00.4, Z03.2 og Z63. De to første kodene dreier seg om hhv Generell psykiatrisk undersøkelse og Observasjon ved mistanke om psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, mens den siste diagnosen er Kontakt med helsetjenesten på grunn av problemer i forbindelse med primærkontaktene, inkludert familieforhold. Missingandelen er på 7 og 5 prosent for hhv menn og kvinner. Samlet sett er det 6 prosent av pasientene i dette materialet som mangler hoveddiagnose i pasientdata. 19

22 I Tabell 1.10 er gjennomsnittsalder for kvinner og menn samt andel menn presentert for hver diagnosegruppe. Tabell 1.10 Gjennomsnittsalder diagnosegrupper. 1 Diagnosegrupper (ICD 10) for menn og kvinner samt andel menn i utvalgte Gjennomsnittsalder (år) Andel menn (%) Pasienter Menn Kvinner (N ) 2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av: alkohol (F10) 47,7 46,7* opiater (F11) 39,1 37,7* cannabinoider (F12) 28,0 26,6* sedativa og hypnotika (F13) 39,5 44,5* kokain (F14) 29,7 27, andre stimulanter, inklusive kaffein (F15) 34,2 30,0* multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer (F19) 32,5 31,2* Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (F20 F29) 31,4 38, Affektive lidelser (stemningslidelser) (F30 F39) 39,9 40, Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (F40 F48) 38,6 40, Personlighets og atferdsforstyrrelser hos voksne (F60 F69) 36,0 38, Atferdsforstyrr. og følelsesmessige forstyrrelser fra barne og ungdomsalder (F90 F98) 33,1 32, Uspesifisert psykisk lidelse (F99) 32,5 35,9* ICD10 kode forskjellig fra F00 F99 37,2 40,3* Pasienter med minst en registert hovedtilstand 39,4 39, Diagnosegruppetilhørigheten innen ICD10 k apittel F, er basert på den siste registrerte hovedtilstandskode (ICD10) for den aktuelle pasient 2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser er basert på den norske oversettelsen av ICD10. Betegnelsen ruslidelse brukes ofte om ICD10 kodene F10 F19. * signifikant (α=0.05) forskjell mellom kvinner og menn Kvinner er på samme alder eller litt yngre enn menn innen hver av de ulike rusmiddelgruppene. Når det gjelder ruslidelser grunnet bruk av sedativa og hypnotika er kvinner i gjennomsnitt noen år eldre enn menn og kvinnene utgjør i tillegg over halvparten av pasientpopulasjonen. Også for diagnoser fra andre kapitler enn F00 F99 er kvinner eldre og utgjør en like stor andel som menn. Henvisende instans Oversikten over henvisende instans er basert på første episode vi har informasjon om i 2009 for hver av de polikliniske pasientene. En pasient kan ha flere konsultasjonsserier i løpet av året, men vi mangler informasjon som kan knytte episodene sammen til serier og kan følgelig ikke bruke konsultasjonsserie som analyseenhet. Vi har heller ikke informasjon om hvilke henvisningsperioder episodene er tilknyttet og kan heller ikke bruke henvisningsperiode som analyseenhet. I vedlegg 2 er registreringen av henvisende instans ved institusjonene som rapporterer poliklinisk behandling i pasientdata presentert. Oversikten i Tabell 1.11 er basert på institusjoner hvor maksimalt 20 prosent av pasientene mangler henvisende instans. 20

23 Tabell 1.11 Henvisende instans for hver aldersgruppe. Første polikliniske episode i 2009 ved et utvalg av institusjoner. Polikliniske pasienter ved institusjonene. Prosent. Henvisende instans 0 14 år år år år år år år år 66 år og eldre Totalt Pasienten selv 0 0 0,8 0,6 0,7 0,5 0,5 0,3 0,0 0,6 Fastlege/primærlege Øvrige primærhelsetjeneste 0 2 1,1 1,1 1,1 1,1 1,3 0,8 1 1,1 Spesialisthelsetjenesten Barnehage, skolesektor PPT 0 1, ,0 0, ,1 Sosialtjeneste, barnevern ,5 1,6 15 Politi/fengsel/rettsvesen 0 0 0,4 0,2 0, ,3 Rehab. inst./sykehjem 0 0 0,1 0,1 0,5 0,3 0,1 0,0 1 0,3 Andre tjenester 4, ,0 12 Privatpraktiserende spesialister 0 0 0,3 0 0,0 0,1 0,1 0,3 0 0, Antall pasienter 1 (N=) Oversikten er basert på institusjoner hvor maksimalt 20 prosent av pasientene mangler registrering av henvisende instans på pasientens første polikliniske episode i 2009 ved institusjonen. I dette utvalget var det samlet sett 1.9 prosent missing på informasjon om henvisende instans. Tabell 1.11 viser at det er spesialisthelsetjenesten som i størst grad henviser pasienter til poliklinisk rusbehandling. Over halvparten av pasientene henvist av spesialisthelsetjenesten og det er de unge og eldre som i størst grad henvises fra spesialisthelsetjenesten. Fastlegen henviser i underkant av en femtedel av pasientene i dette utvalget, mens sosialtjeneste/barnevern er henviser for 15 prosent av pasientene. Samlegruppen Andre tjenester, er instanser som ikke er ytterligere spesifisert i NPR meldingen og som for de polikliniske pasientene bidrar som henviser for i overkant av ti prosent av pasientene. 2.5 Situasjonskartleggingen av pasientene Datamaterialet Rapporteringen av situasjonskartleggingene omfatter et utvalg av institusjonene. Andel institusjonspasienter fra aktivitetsregistreringen med minst en kartlegging, er vist per institusjon 7. Ved institusjonene som har rapportert, er over halvparten av døgnpasientene og i overkant av 40 prosent av de polikliniske pasientene representert med minst en kartlegging. Institusjonene som har felles pasientadministrativt system med psykisk helsevern har ikke rapportert situasjonskartlegging til NPR. Pasientene med situasjonskartlegging utgjør 36 prosent av alle døgnpasientene og 22 prosent av alle polikliniske pasienter fra aktivitetsregistreringen i pasientdata TSB. Det er et lite utvalg av pasientpopulasjonen, primært fordi flere institusjoner ikke rapporterer kartleggingsdata i det hele tatt. For å avdekke eventuelle forskjeller mellom pasienter med kartleggingsdata og resten av pasientpopulasjonen, er gruppene sammenlignet med hensyn på alder, kjønn og diagnose. 7 Se tabell v1.4 i vedlegg 1 og tabell v2.3 i vedlegg 2. 21

24 Det er ingen store forskjeller mellom pasientene med situasjonskartlegging og de øvrige pasientene når vi ser på alder og kjønn. Unntaket er de polikliniske pasientene hvor pasientene i utvalget med kartleggingsdata er i gjennomsnitt ett år eldre sammenlignet med de øvrige pasientene. Det er også en forskjell mellom de to gruppene når vi ser på diagnosefordelingen. Pasienter med ruslidelse på grunn av alkoholbruk utgjør en større andel av pasientene med kartlegging sammenlignet med de øvrige pasientene. Metode På grunn av manglende koblingsmuligheter mellom situasjonskartleggingen og henvisningsperiodene/behandlingsepisodene i aktivitetsregistreringen i pasientdata som Samdata har tilgang til, er situasjonskartleggingen koblet opp mot pasientene ved bruk av pasientnummer. Noen pasienter med situasjonskartlegginger gjenfinnes imidlertid ikke i aktivitetsregistreringen og disse (692 pasienter) utgår i sin helhet i og med at de ikke; så vidt vi kjenner til, er knyttet til pasientpopulasjonen som har mottatt rusbehandling i Antall pasienter med kobling mellom aktivitetsdata og situasjonskartleggingen utgjør da 4843 pasienter. Koblingen er benyttet til å klassifisere pasientene i tre kategorier i henhold til omsorgsnivået de er behandlet ved i aktivitetsdata: Pasienter som kun har mottatt døgnbehandling i 2009 (N=1132), Pasienter som i tillegg til døgnbehandling har hatt polikliniske episoder (N=1785) Pasienter som kun har mottatt poliklinisk behandling (N=1926). Av alle 4843 pasientene utgjør pasienter med kun døgnbehandling 23 prosent, både døgn og poliklinisk behandling er det 37 prosent av pasientene som har fått, mens pasienter som bare har fått poliklinisk behandling utgjør 40 prosent. Temaene som presenteres i dette avsnittet, fordeles både etter omsorgsnivå, kjønn og aldersgrupper. Omfanget av pasienter som mangler informasjon er angitt ved antall pasienter uten informasjon om aktuelt tema dividert på alle pasienter. Når spørsmålet i kartleggingen er besvart, men svaret er at informasjonen er ukjent, da legges dette svaret til grunn for beregning av en ukjent andel hvor pasienter uten informasjon ikke inngår. Til slutt beregnes andeler på bakgrunn av pasientene med kjent informasjon om temaet. Kun andelene beregnet på basis av kjent informasjon summeres opp til 100. Når flere svaralternativer kan være aktuelle for samme pasient; f.eks når pasient har hatt flere psykiske vansker, vil følgelig summen av andelene overstige 100. Psykiske vansker Pasienter som mottar rusbehandling har besvart spørsmål vedrørende psykisk helse tidligere i livet. De psykiske vanskene som tas opp er ikke diagnostiserte lidelser. Dette er selvrapportering fra pasienten, hvor informasjonen er gitt gjennom samtale mellom pasient og behandler. 22

25 Besvarelsene er presentert i henhold til omsorgsnivå, kjønn og alder i Tabell 1.12 Tabell Tabell 1.12 Psykiske vansker. Andel pasienter i hver kategori blant pasienter med kjent psykisk helse, andel pasienter med ukjent psykisk lidelse (ukjent andel) og andel pasienter uten informasjon. Omsorgsnivå. Psykiske vansker Bare døgn (N 1132) Døgn og poliklinikk (N 1785) Bare poliklinikk (N 1926) Alle pasientene (N 4843) Alle pasientene (N ) Ingen psykiske vansker Alvorlige depresjoner Alvorlig angst Vrangforestillinger/hallusinasjoner Foreskrevet medisiner for ett eller annet psykisk/følelsesmessig problem Hatt alvorlige tanker om å ta livet av seg Ukjent psykisk lidelse Mangler informasjon I alt 22 prosent av pasientene mangler svar på spørsmålene om psykisk helsetilstand. I tillegg er det ukjent for 7 prosent av pasientene. For de polikliniske pasientene mangler vi informasjon for hele 34 prosent av pasientene dersom vi ser på missing og ukjent under ett. Gitt den informasjon vi tross alt har, er det altså de polikliniske pasienter som har hatt den laveste forekomst av psykiske vansker. I alt 17 prosent har ikke hatt noen av de angitte psykiske vanskene hittil i livet. Bare 9 prosent av døgnpasientene svarer det samme. Det er døgnpasientene som i størst grad rapporterer psykiske vansker. Om lag 70 prosent har hatt alvorlige depresjoner eller alvorlig angst, nesten halvparten angir forekomst av vrangforestillinger/hallusinasjoner som er over dobbelt så stor andel sammenlignet med de polikliniske pasientene. I spørsmålet om bruk medikamenter foreskrevet av lege inngår alt fra anti psykotika til medisin for søvnproblemer. Blant døgnpasientene er det 70 prosent som noensinne har brukt et eller annen medikament av denne typen, mens andelen er noe lavere for pasientene som bare har fått poliklinisk behandling. Tabell 1.13 Psykiske vansker. Andel pasienter i hver kategori blant pasienter med kjent psykisk helse, andel pasienter med ukjent psykisk lidelse (ukjent andel) og andel pasienter uten informasjon. Menn og kvinner. Mann Kvinne Psykiske vansker (N 1132) (N 1785) Ingen psykiske vansker Alvorlige depresjoner Alvorlig angst Vrangforestillinger/hallusinasjoner Foreskrevet medisiner for ett eller annet psykisk/følelsesmessig problem Hatt alvorlige tanker om å ta livet av seg Ukjent psykisk lidelse 7 6 Mangler informasjon Om vi skiller mellom kvinner og menn ser vi kvinner i større grad enn menn rapporterer bruk av foreskrevet medisin, mens vrangforestillinger/hallusinasjoner er hyppigere rapportert blant menn. 23

Behandlingstilbud til pasienter i TSB

Behandlingstilbud til pasienter i TSB Heftets tittel: Behandlingstilbud til pasienter i TSB Utgitt: Mars 2011 Bestillingsnummer: IS-1863 ISBN-nr. 978-82-8081-223-0 Utgitt av: Kontakt: Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Postadresse:

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2012

Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2012 IS-2069 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk 2012 Norsk pasientregister 1 Heftets tittel: Aktivitetsdata fra psykisk helsevern for

Detaljer

SINTEF A1159 RAPPORT. Pasienter med rusmiddelmisbruk og samtidige psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne. Solfrid Lilleeng.

SINTEF A1159 RAPPORT. Pasienter med rusmiddelmisbruk og samtidige psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne. Solfrid Lilleeng. SINTEF A1159 RAPPORT Pasienter med og samtidige psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne Solfrid Lilleeng SINTEF Helse Februar 2007 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Tabelloversikt...

Detaljer

Rapport IS-2301. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014 Norsk pasientregister

Rapport IS-2301. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014 Norsk pasientregister Rapport IS-2301 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne

Detaljer

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge

11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge 11 Pasienter i psykisk helsevern for barn og unge Anne Mette Bjerkan og Marit Sitter Sammendrag Totalt mottok 47 280 pasienter behandling i psykisk helsevern for barn og unge i løpet av 2006. Dette er

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva?

Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva? 2013 Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva? Lovisenberg 30. april 2013 Morten Eimot Tor Øystein Seierstad 1 S ide Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Oppdraget... 3

Detaljer

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Rapport IS- Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Publikasjonens tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Geografisk fordeling av rusbehandling

Geografisk fordeling av rusbehandling Rapport IS 1843 Geografisk fordeling av rusbehandling Samdata analyse ISBN: 978 82 8081 203 2 Heftets tittel: Geografisk fordeling av rusbehandling Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: 09/2010 IS-1843

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Barn og unge i det psykiske helsevernet

Barn og unge i det psykiske helsevernet IS 1854 Rapport Barn og unge i det psykiske helsevernet ett år etter Opptrappingsplanen Samdata analyse ISBN: 978 82 8081 207 0 Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Barn og unge i det

Detaljer

Pasientforløp, SSHF 2011-2030

Pasientforløp, SSHF 2011-2030 Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge.

Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge. SINTEF A9124 RAPPORT Tilstander/diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge. Et utviklingsprosjekt om bruk av det multiaksiale klassifikasjonssystemet akse 1-6, i perioden 2005-2007 Marit Sitter

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

1 Poliklinisk rusbehandling

1 Poliklinisk rusbehandling 1 Poliklinisk rusbehandling Solfrid E. Lilleeng 1.1 Innledning Poliklinisk rusbehandling tilbys av ruspoliklinikker, rusteam, rusavdelinger og private rustiltak. I dette kapittelet blir volumet av rusbehandling

Detaljer

NPR-melding. Innhold, status og planer

NPR-melding. Innhold, status og planer NPR-melding Innhold, status og planer Innhold Hva er NPR-melding? Bakgrunnen for NPR-melding Dagens innhold Status for bruk Planer fremover Forutsetninger for god kvalitet i data Begrepsmodell som beskriver

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Rapport fra kartlegging av tilbud ved alderspsykiatriske avdelinger og DPSer

Rapport fra kartlegging av tilbud ved alderspsykiatriske avdelinger og DPSer Rapport fra kartlegging av tilbud ved alderspsykiatriske avdelinger og DPSer Laget for: Laget av: Helsedirektoratet Synovate v/linn B. Sørensen Dato:. mars 0 Copyright: 0. Synovate Norge. All rights reserved.

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk. helsevern for voksne i 2009

Bruk av tvang i psykisk. helsevern for voksne i 2009 Bruk av tvang i psykisk Rapport helsevern for voksne i 2009 Samdata analyse IS 1861 ISBN: 978 82 8081 212 4 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2009 Utgitt: Desember 2010 Bestillingsnummer:

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling SINTEF A11381 RAPPORT Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling Ragnild Bremnes og Heidi Jensberg SINTEF Helsetjenesteforskning Mars

Detaljer

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005.

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. SINTEF A1198 RAPPORT Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. Tjenestetilbudet til individer fra episodedata til individdata innen psykisk helsevern Helge

Detaljer

rapport 2010:3 Psykisk helsevern for voksne Pasientstatistikk 2003-2006 Finn Gjertsen Inger Nybrodahl Christine Roth

rapport 2010:3 Psykisk helsevern for voksne Pasientstatistikk 2003-2006 Finn Gjertsen Inger Nybrodahl Christine Roth rapport 2010:3 Pasientstatistikk 2003-2006 Psykisk helsevern for voksne Finn Gjertsen Inger Nybrodahl Christine Roth Rapport 2010:3 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel: Pasientstatistikk 2003-2006 Psykisk

Detaljer

OM VIRKELIGHETEN. 20.01.2009 Status for NPR-melding og RESH 1

OM VIRKELIGHETEN. 20.01.2009 Status for NPR-melding og RESH 1 OM VIRKELIGHETEN Status og nytte for NPR-melding og Organisasjonskodeverk for enheter i spesialisthelsetjenesten (OK 2007) Øyvind Christensen, Avd. Norsk pasientregister oyc@helsedir.no 20.01.2009 Status

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Pasientgrupper i endring? En oversikt over pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene 2011 og tidligere, med fokus på demografi, rus og psykisk helse

Pasientgrupper i endring? En oversikt over pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene 2011 og tidligere, med fokus på demografi, rus og psykisk helse Pasientgrupper i endring? En oversikt over pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene 2011 og tidligere, med fokus på demografi, rus og psykisk helse Arvid Skutle Hvorfor pasientdokumentasjon? Det ble i

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

IS-1749 Aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne 2008. Norsk pasientregister

IS-1749 Aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne 2008. Norsk pasientregister IS-1749 Aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne 2008 Norsk pasientregister 1 Heftets tittel: Aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne 2008 Utgitt: 09/2009 Bestillingsnummer: IS-1749 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

IS-2068. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2012 Norsk pasientregister

IS-2068. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2012 Norsk pasientregister IS-2068 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2012 Norsk pasientregister Heftets tittel: Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2012 Utgitt: 04/2013 Publiseringsnummer: IS-2068

Detaljer

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Innholdsfortegnelse...3. 1 Innledning...9. 2 Sammendrag... 11. 3 Datagrunnlag og metode... 15

Innholdsfortegnelse...3. 1 Innledning...9. 2 Sammendrag... 11. 3 Datagrunnlag og metode... 15 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...3 1 Innledning...9 2 Sammendrag... 11 3 Datagrunnlag og metode... 15 3.1 Data fra det elektroniske pasientregisteret ved AHUS...15 3.2 Kvalitet på pasientdata

Detaljer

Rapport IS-2289. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2014 Norsk pasientregister

Rapport IS-2289. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2014 Norsk pasientregister Rapport IS-2289 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2014 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2014 Utgitt: 04/2015 Bestillingsnummer:

Detaljer

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007 Anne Mette Bjerkan Per Bernhard Pedersen Solfrid Lilleeng SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning Telefon:

Detaljer

Rapport IS-2297. Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister

Rapport IS-2297. Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister Rapport IS-2297 Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2014 Utgitt: 02/2015, 08/2015 Bestillingsnummer: IS-2297 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne 2008

Polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne 2008 Polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne 2008 Solfrid Lilleeng Solveig Osborg Ose Haldis Hjort Ragnild Bremnes Ivar Pettersen Jorid Kalseth SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 Helsedirektoratet seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide avdeling psykisk helsevern og rus SAMDATA 2013 Ressursinnsats Stabile personellrater totalt siste år (siden 2006)

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2012

Ventetider og pasientrettigheter 2012 IS-2053 Ventetider og pasientrettigheter Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter Utgitt: 03/2013 Bestillingsnummer: IS-2053 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Rundskriv. Veileder for rapportering til Norsk pasientregister for virksomheter med godkjenning innen fritt behandlingsvalg Versjon 1.

Rundskriv. Veileder for rapportering til Norsk pasientregister for virksomheter med godkjenning innen fritt behandlingsvalg Versjon 1. Rundskriv IS-2388 Veileder for rapportering til Norsk pasientregister for virksomheter med godkjenning innen fritt behandlingsvalg Versjon 1.0 Publikasjonens tittel: Veileder for rapportering til Norsk

Detaljer

Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for rusbehandling 2008, rapport 4/09.

Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for rusbehandling 2008, rapport 4/09. ERRATUM Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for rusbehandling 2008, rapport 4/09. Endringer Tabell 3.3: Det skal være 68 døgnplasser ved rustiltak uten avtale

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

Rapport IS-2173. Norsk pasientregister

Rapport IS-2173. Norsk pasientregister Rapport IS-2173 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2013 Norsk pasientregister 1 Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2013 Utgitt: 04/2014 Bestillingsnummer:

Detaljer

Organisasjonsoppsett i NPR melding, konsekvenser

Organisasjonsoppsett i NPR melding, konsekvenser Organisasjonsoppsett i NPR melding, konsekvenser Hva jeg skal si noe om Organisasjon før og nå RESH eller FRESH Organisasjon før Organisasjon nå Matrise Adm. enhet Fag 1 Fag 2 Fag 3 Fag 4 Fag 5 Støtte

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010

Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 IS-1941 Rapport Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 Utgitt: November 2011 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk

5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk 5 Personell Eva Lassemo 5.1 Innledning Personellsammensetning er et mål på kompetansen i det tverrfaglige spesialiserte behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Behandlingstilbudet er under oppbygging

Detaljer

Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011. Utgitt: November 2012. Bestillingsnummer: ISBN-nr.

Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011. Utgitt: November 2012. Bestillingsnummer: ISBN-nr. Rapport IS-2035 Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011 Utgitt: November 2012 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 20. november 2007

Døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 20. november 2007 Døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 20. november 2007 Solfrid Lilleeng Solveig Osborg Ose Ragnild Bremnes Per Bernhard Pedersen Trond Hatling SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning

Detaljer

Rapport i habilitering og rehabilitering i S-23 spesialisthelsetjenesten 2013

Rapport i habilitering og rehabilitering i S-23 spesialisthelsetjenesten 2013 Rapport is-2334 habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2013 Rapportens tittel: Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2013 Utgitt: Mai 2015 Ansvarlig utgiver: Redaktør:

Detaljer

Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015

Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Tove Skarbø Faglig leder Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Nordlandssykehuset HF Forekomst spiseforstyrrelser

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/08 ISBN 978-82-14-04511-6 ISSN 0802-4979

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Veileder for registrering i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB)

Veileder for registrering i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) IS-1787 Veileder for registrering i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Februar 2010 Heftets tittel: Veileder for registrering i

Detaljer

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby v2.2-13.03.2013 Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Fra: Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby Notat Status for kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

Veileder for registrering i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB)

Veileder for registrering i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) IS-1787 Veileder for registrering i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) Rapportering til Norsk pasientregister Mars 2012 Heftets tittel: Veileder for registrering i tverrfaglig

Detaljer

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Ketil Hanssen-Bauer Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør 14. nuar 2008 Ketil

Detaljer

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Hvem er våre pasienter? - og hvilke behandling bør vi :lby Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Pasienter tatt inn i behandling i 2011 for problemer knyttet til bruk av narkotiske stoffer og vanedannende legemidler

Pasienter tatt inn i behandling i 2011 for problemer knyttet til bruk av narkotiske stoffer og vanedannende legemidler SIRUS SIRUS RAPPORT 3/2013 Grethe Lauritzen og Ellen J. Amundsen Pasienter tatt inn i behandling i 2011 for problemer knyttet til bruk av narkotiske stoffer og vanedannende legemidler Statens institutt

Detaljer

Veileder for registrering i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB)

Veileder for registrering i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) IS-1787 Veileder for registrering i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) Rapportering til Norsk pasientregister Mars 2012 Heftets tittel: Veileder for registrering i tverrfaglig

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x til avtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015 Norsk pasientregister

Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2468 Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015 Norsk pasientregister 0 Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015 Utgitt: 05/2015 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Polikliniske pasienter i TSB 2013

Polikliniske pasienter i TSB 2013 Rapport Polikliniske pasienter i TSB 2013 Forfattere: Solveig Osborg Ose Ivar Pettersen SINTEF Teknologi og samfunn Avd. helse SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007 Stein Østerlund Petersen (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 3/08 ISBN 978-82-14-04510-9 ISSN

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

Private aktører i spesialisthelsetjenesten

Private aktører i spesialisthelsetjenesten Rapport IS-2450 Private aktører i spesialisthelsetjenesten Omfang og utvikling 2010-2014 Publikasjonens tittel: Private aktører i spesialisthelsetjenesten. Omfang og utvikling 2010-2014. Utgitt: 03/2016

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for psykisk helsevern Per Bernhard Pedersen (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/06 ISBN 82-446-1164-2

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Trasoppklinikken Fagområde: TSB Delytelse Antall plasser/ Antall

Detaljer

Forord. Trondheim, desember 2006 Solfrid Lilleeng

Forord. Trondheim, desember 2006 Solfrid Lilleeng Forord Arbeidet med Pilotprosjektet SAMDATA RUS har vært som navnet tilsier, et pilotarbeid hvor ny viten og kunnskap har kommet til underveis og beredt grunnen for bedre statistikk for tjenesteområdet

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad PasOpp rapport Nr 8-2013 Tittel English title Institusjon

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Nr 3-2006 PasOpprapport. PasOpp rapport Nr 7-2014

Nr 3-2006 PasOpprapport. PasOpp rapport Nr 7-2014 Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014 Resultater for Helse Stavanger HF, Avdeling for unge voksne, Veksthuset i Rogaland PasOpp rapport Nr 7-2014 Nasjonalt

Detaljer

koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB

koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB Revidert: Gjeldene fra januar 2010 Forord Rusbehandling Midt-Norge har en koordinerende funksjon

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer