IS Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2012 Norsk pasientregister

Transkript

1 IS-2068 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2012 Norsk pasientregister

2 Heftets tittel: Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge 2012 Utgitt: 04/2013 Publiseringsnummer: IS-2068 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Forfattere: Frank Krogh May Iren Kvello Bukten Publiseringsform: Kun elektronisk 2

3 I n n h oldsfortegnelse Sammendrag 5 Innledning 6 1 Rapportert behandlingsvolum - antall pasienter og kontakter Behandlingsvolum - antall pasienter Behandlingsvolum - dekningsgrad Behandlingsvolum - aldersgruppe og kjønn Behandlingsvolum - pasienter og kontakter 10 2 Rapporterte hovedtilstander innenfor multiaksial klassifisering Akse 1: Klinisk psykiatrisk syndrom Akse 5: Avvikende psykososiale forhold Registreringspraksis innenfor øvrige tilstandsakser 16 3 Frivillig og tvungent psykisk helsevern Henvisningsformalitet / Lovgrunnlag Første spesialistvedtak / angivelse av lovhjemmel 18 4 Henvisningsgrunner og individuell plan Henvisningsgrunner barnet Individuell plan (IP) 22 5 Datagrunnlag og kvalitet Datagrunnlag og rapportering Registreringspraksis Informasjon om organisatoriske endringer Rapporteringsplikt og kvalitetskontroll Manglende informasjon om sentrale deler av datagrunnlaget 27 Vedlegg 1. Begreper benyttet i rapporten 28 Vedlegg 2. Antall pasienter og antall kontakter, pr helseforetak og omsorgsnivå. Endring fra Vedlegg 3. Oversikt over manglende rapportering på noen sentrale områder. Pr helseregion og helseforetak. Prosent 31 Vedlegg 4. Døgnopphold og oppholdsdøgn inkl. opphold som er åpne ved rapporteringsperiodens slutt rapporteringsenhetsnivå 35 3

4 Tabelloversikt Tabell 1.1: Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge , endringstall Tabell 1.2: Rapportert behandlingsvolum antall pasienter og andel av befolkningen under 18 år, fordelt på bostedsregion Tabell 1.3: Kjønnsfordeling¹ per helseregion Antall og prosenter Tabell 1.4: Aldersfordeling per helseregion og nasjonalt Antall og prosenter Tabell 1.5: Pasienter og utførte kontakter per omsorgsnivå i 2012, endringstall fra 2011 i prosent Tabell 2.1: Manglende koding innenfor multiaksial klassifikasjon. Prosenter Tabell 2.2: Hyppigst registrerte hovedtilstander innenfor akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom - utvalgte ICD-10 blokker Tabell 2.3: Hyppigst registrerte hovedtilstander innenfor Akse 4 Somatiske tilstander. Utvalg Tabell 3.1: Henvisningsformalitet Dag- og døgnbehandling. N= Tabell 3.2: Første spesialistvedtak / lovhjemmel Tabell 4.1: Manglende koding innenfor henvsiningsgrunn barnet, omsorgssituasjon og individuell plan Prosenter Tabell 4.2: Hyppigst registrerte tilstander innenfor Akse 1 for nyhenviste pasienter - utvalgte henvisningsgrunner Figuroversikt Figur 1.1: Pasienter i Etter kjønn og alder Figur 2.1: ICD-10 blokk for pasienter med hovedtilstand i Akse 1: Klinisk psykiatrisk syndrom. Prosenter. N= Figur 2.2: ICD-10 blokk for pasienter med diagnose i Akse 1: Klinisk psykiatrisk syndrom. Etter kjønn og aldersgruppe Figur 2.3: Registrering i Akse 5: Avvikende psykososiale forhold Figur 4.1: Ti hyppigst registrerte henvisningsgrunner Barnet. Nyhenvisninger 2012 registrert med nytt kodeverk Figur 4.2: Åtte hyppigst registrerte henvisningsgrunner Barnet. Gutter - aldersgruppert. Antall nyhenvisninger i 2012, registrert med nytt kodeverk Figur 4.3: Åtte hyppigst registrerte henvisningsgrunner Barnet. Jenter - aldersgruppert. Antall nyhenvisninger i 2012, registrert med nytt kodeverk

5 S a m m e ndrag Ca pasienter ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i 2012, dette tilsvarer en økning på 1,4 prosent fra ,6 prosent av pasientene var gutter, men i aldersgruppen over 15 år var det flere jenter enn gutter. Begge disse kjennetegn ved kjønnsfordeling er stabile over tid. Poliklinisk omsorg er dominerende behandlingstilbud, og omfatter 96 prosent av de behandlede pasientene. Den rapporterte aktiviteten viser at 4,9 prosent av befolkningen under 18 år mottok behandling i 2012, andelen barn og unge som ble behandlet er uendret fra Vanligste henvisningsgrunner for de eldste barna (13 år og eldre) er Mistanke om depresjon. For de eldste guttene er også Mistanke om hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) hyppig forekommende. For de eldste jentene var Mistanke om angstlidelse en hyppig henvisningsgrunn i tillegg til Mistanke om depresjon. For guttene er både Mistanke om hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) og Mistanke om trasslidelse/ atferdsforstyrrelse vanlige henvisningsgrunner. Innenfor omsorgsnivåene Døgnopphold og Dagbehandling var det registrert henvisningsformalitet/lovgrunnlag for om lag 96 prosent av de nyhenviste pasientene (447 pasienter). Av disse var 404 henvist til frivillig psykisk helsevern, mens 29 pasienter var henvist til tvungen observasjon og 11 pasienter til tvungent psykisk helsevern. I eget kapittel gjør vi rede for datagrunnlaget, kvalitet, kompletthet og mangler. 5

6 I n n ledning Norsk pasientregister (NPR) er et sentralt helseregister som inneholder informasjon om behandlingsaktivitet og ventelister fra spesialisthelsetjenesten. I denne rapporten formidles hovedtall for aktiviteten i psykisk helsevern for barn og unge i I tillegg dokumenteres innhold og kvalitet for viktige deler av datamaterialet. For informasjon om ventelister og ventetider for pasienter innen psykisk helsevern viser vi til våre nettsider 1. Rapporten baserer seg på aktivitetsdata fra institusjonenes pasientsystem som er innrapportert til NPR ved bruk av rapporteringsformatet NPR-melding. Behandlingsaktivitet innenfor psykisk helsevern for barn og unge i regi av private avtalespesialister inngår ikke i datagrunnlaget for denne rapporten. I kapittel 1 gis en oversikt over hovedtallene på nasjonalt og regionalt nivå. Kapittel 2 inneholder en beskrivelse av bruken av det multiaksiale klassifikasjonssystemet, mens kapittel 3 omhandler frivillig og tvungent psykisk helsevern. Henvisningsgrunner og individuell plan er tema for kapittel 4 og datagrunnlag og kvalitet er beskrevet i kapittel 5. Rapporten har tre vedlegg: 1. Begreper benyttet i rapporten. 2. Oversikt over antall pasienter og antall behandlingstiltak, fordelt på helseforetak og omsorgsnivå. 3. Oversikt over manglende rapportering av noen sentrale opplysninger. For videre informasjon om det nasjonale datamateriale NPR forvalter, viser vi til våre nettsider: Fra nettstedet er det også mulig å laste ned Veileder for registrering av aktivitetsdata i psykisk helsevern, sist revidert september Norsk pasientregister (NPR) er avhengig av å få rapportert virksomhetsdata med god kvalitet for å kunne publisere og utlevere pålitelige registerdata. Vi vil derfor gi honnør til behandlingsstedene som har gjort en god jobb med registrering og rapportering av data til NPR. Samtidig håper vi at våre tilbakemeldinger blir aktivt benyttet i arbeidet med forbedring av datakvaliteten. Vi gjør oppmerksom på at 2011-tallene i denne rapporten er korrigert i forhold til fjorårets publiserte rapport. Ved en feil var det i datagrunnlaget til fjorårets rapport inkludert aktivitet fra behandlingssteder i psykisk helsevern for voksne som var kodet med fagområde 310 (Psykisk helsevern for barn og unge). I reelle tall utgjorde dette 562 pasienter og 58 oppholdsdøgn. 1 For mer informasjon om ventelister og ventetider: 6

7 1 R a p p o r t e r t behandlingsvolum - antall pasienter og k ontakter I dette kapitlet presenteres antall pasienter som ble utredet/behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i I tillegg omtales utviklingen i dekningsgrad, og pasientenes kjønns og aldersfordeling. Det vises også tabeller for utvikling i antall kontakter, døgnopphold og oppholdsdøgn. 1.1 Behandlingsvolum - antall pasienter Tabellen nedenfor viser antall pasienter som ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i Tabell 1.1: Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge , endringstall 1. 1) Rapportert behandlingsvolum - antall pasienter i PHBU Endring i % Region Helse Sør-Øst RHF ,5 Helse Vest RHF ,3 Helse Midt-Norge RHF ,7 Helse Nord RHF ,9 Landet ,4 236 pasienter var behandlet ved mer enn én helseregion i 2012, summering av RHF-tallene gir derfor resultatet (Tilsvarende tall for 2011 var 221 pasienter). 2) Det tas forbehold om komplett rapportering av aktivitet. Det mangler rapportering fra to enheter oppstartet ved Nordlandssykehuset HF BUPA Om lag pasienter ble rapportert behandlet i Nasjonalt var det en økning i antall pasienter på 1,4 prosent fra 2011 til Det var en økning i alle regioner med unntak av Helse Nord, hvor det var en nedgang på ca 2 prosent fra Det er noe usikkerhet i tallgrunnlaget, jamfør tabellnote 1 og 3 ovenfor. Kun et marginalt antall barn og unge (236 pasienter) fikk behandling i mer enn en helseregion. Dette antallet er relativt lik for de fem årene der vi har personidentifiserbare data ( ). 1.2 Behandlingsvolum - dekningsgrad Tabellen nedenfor viser at 4,9 prosent av befolkningen under 18 år ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i 2012, andelen er uendret siden Dekningsgraden var lavest i Helse Vest med i overkant av 4 prosent, mens Helse Nord 7

8 har høyest dekningsgrad med 6,6 prosent. Tabell 1.2: Rapportert behandlingsvolum antall pasienter og andel av befolkningen under 18 år, fordelt på bostedsregion. Antall pasienter Andel i befolkningen (%) 2 Bostedsregion Helse Sør-Øst ,0 5,0 Helse Vest ,1 4,2 Helse Midt-Norge ,6 4,8 Helse Nord ,7 6,6 Landet ,9 4,9 1) Siden bostedsregion ikke var registrert for 47 pasienter i 2012, vil summering av regiontallene gi resultatet ) Befolkningstall < 18 år per 1. januar 2012 og 1. januar 2013 fra Statistisk sentralbyrå. Ratetallene er ikke korrigert for pasienter som hadde «Annen bostedsregion». 3) Det tas forbehold om komplett rapportering av aktivitet. Det mangler rapportering fra to enheter oppstartet ved Nordlandssykehuset HF BUPA 1.3 Behandlingsvolum - aldersgruppe og kjønn I dette avsnittet gjøres det rede for kjønns- og aldersfordelingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge. Tabell 1.3: Kjønnsfordeling¹ per helseregion Antall og prosenter. Regionale helseforetak Antall pasienter Gutter Jenter Helse Sør-Øst RHF ,9 45,9 Helse Vest RHF ,1 42,9 Helse Midt-Norge RHF ,9 45 Helse Nord RHF ,4 46,6 Landet ,6 45,3 ¹) Det er ikke registrert kjønn for 59 pasienter, disse inngår ikke i tabellen. Flere gutter enn jenter behandles i psykisk helsevern for barn og unge. På nasjonalt nivå var 55 prosent av pasientene gutter, det var relativt liten forskjell mellom regionene, og kjønnsfordelingen er stabil over tid. Aldersfordelingen er vist i tabellen nedenfor. 54 prosent av pasientene var 13 år eller eldre. Det var relativt små forskjeller mellom regionene, og andelen av de aller yngste pasientene (under 7 år) var under 12 prosent i alle regioner, med den aller laveste andelen i Helse Nord. 8

9 Tabell 1.4: Aldersfordeling per helseregion og nasjonalt Antall og prosenter. Aldersgruppe Antall Under 7 år 7 år tom 12 år Fom 13 år Regionale helseforetak pasienter Antall i % Antall i % Antall i % Helse Sør-Øst RHF , , ,5 Helse Vest RHF , , ,6 Helse Midt RHF , , ,6 Helse Nord RHF , , ,5 Landet , , ,8 Fordelingen av kjønns- og aldersgrupper i nedenstående figur viser nasjonale tall. Gutter i aldersgruppen 7 til12 år og jenter 16 år og eldre er de klart største pasientgruppene etter denne inndelingen, og de utgjør henholdsvis ca 24 og 18 prosent av pasientgrunnlaget. Videre ser vi at det er flere gutter enn jenter i de tre yngste aldersgruppene, mens det er markant flere jenter i gruppen 16 år og eldre. Prosent Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Under 7 år 7 år tom 12 år 13 år tom 15 år Fom 16 år Figur 1.1: Pasienter i Etter kjønn og alder. 9

10 1.4 Behandlingsvolum - pasienter og kontakter Her presenteres data som viser antall pasienter og kontakter. Tabellen nedenfor viser nasjonale og regionale tall. Antall pasienter sier noe om hvor mange som får et tilbud, mens antall kontakter sier noe om hvilket tilbud pasientene får. I tabellen er kontaktene todelt; direkte og indirekte kontakt. Direkte kontakt er igjen delt i kategoriene undersøkelse/observasjon og terapi/samtale. Indirekte kontakt omfatter i hovedsak samarbeid med andre instanser. Tabell 1.5: Pasienter og utførte kontakter per omsorgsnivå i 2012, endringstall fra 2011 i prosent. Antall kontakter 2012 Antall pasienter 2012 Direkte kontakter Direkte kontakter Indirekte kontakter Prosentvis Endring fra 2011 RHF/ omsorgsnivå Antall pas. Endring fra 2011 Unders./ observ. Terapi/ samtale Samarb. om pasient Kontakter totalt 2012 Unders./ observ. Terapi/ samtale Samarb. om pasient SØR-ØST Døgnopphold Dagbehandling Poliklinisk VEST Døgnopphold Dagbehandling Poliklinisk MIDT-NORGE Døgnopphold Dagbehandling Poliklinisk NORD Døgnopphold Dagbehandling Poliklinisk LANDET Døgnopphold Dagbehandling Poliklinisk Tabellen viser at få pasienter mottok dagbehandling, og at det på nasjonalt nivå var en marginal endring i antall pasienter i poliklinisk omsorg sammenlignet med Tabellen viser videre at 1716 pasienter mottok døgnbehandling. Når det gjelder ulike typer kontakt var det en økning knyttet til terapi/samtale på 7 prosent fra For kontakttypen undersøkelse/observasjon, er det knyttet stor usikkerhet til 10

11 tallene. Enheter som har gått over fra Bup-data til DIPS som pasientdatasystem, har en sterk nedgang i antall rapporterte undersøkelser/observasjoner. Dette gjelder følgende helseforetak: Helse Finnmark, UNN, Nordlandssykehuset, Helgelandssykehuset, Helse Bergen, Helse Fonna, Helse Førde, Diakonhjemmet, Lovisenberg. Det er derfor grunn til å tro at tallet for undersøkelse/observasjon er påvirket av overgangen til ny IT-løsning. Tabell 1.6: Antall døgnopphold 1 og oppholdsdøgn, periodiserte 2 opphold. Antall døgnopphold Sum oppholdsdøgn Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Landet Antall episoder med omsorgsnivå Døgn som er rapportert. Tallene er ikke lenket sammen til institusjonsopphold 2 Opphold som overlapper det enkelte rapporteringsåret er periodisert. Beregningen er mao foretatt per episode for antall døgn i oppholdene som er innenfor rapporteringsperiodens start og slutt. Det er ikke korrigert for tilfeller der en ny episode startes samme dag som en eksisterende episode ved samme institusjon avsluttes. Eventuelle omorganiseringer i sektoren kan også gi store utslag i tallene slik de er beregnet i tabellen. På landsbasis er antall døgnopphold uforandret fra 2011, mens det siden 2010 har vært en jevn nedgang i antall oppholdsdøgn. Både døgnopphold og oppholdsdøgn i Helse Sør- Øst RHF viser en jevn nedgang i løpet av perioden , mens det er motsatt utvikling i Helse Nord RHF når det gjelder oppholdsdøgn. 11

12 2 R a p p o r t e r t e hovedtilstander innenfor multiaksial k lassifiseri n g Det multiaksiale klassifikasjonssystemet benyttes i psykisk helsevern for barn og unge til å beskrive pasientenes ofte komplekse tilstander. Klassifikasjonen består av seks akser. I akse 1, 2 og 4 brukes utvalg av diagnostiske kategorier i ICD-10. For hver behandlingsserie/opphold skal det føres kode for pasientens hovedtilstand og eventuelle andre tilstander på alle seks akser 2. Pasientjournalen 3 skal dokumentere informasjonsgrunnlaget for de tilstander som kodes. Analysegrunnlaget i dette kapitlet er avsluttede konsultasjonsserier (i ovennevnte retningslinjer omtalt som behandlingsepisoder) med minst en direkte kontakt, og pågående konsultasjonsserier med seks eller flere direkte kontakter. Deretter er det foretatt utvalg på siste kontakt per pasient. Hovedtilstandskode skal registreres på hver akse, også i tilfeller der ingen tilstand er påvist, eller det er for mangelfull informasjon for å kode. Tabellen nedenfor viser andel manglende registrering innenfor multiaksial klassifikasjon. Tabell 2.1: Manglende koding innenfor multiaksial klassifikasjon. Prosenter 1. Betegnelse på aksen Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom Akse 2 Spesifikke utviklingsforstyrrelser Akse 3 Psykisk utviklingshemming Akse 4 Somatiske tilstander Akse 5 Avvikende psykososiale forhold Akse 6 Global vurdering av funksjonsnivå ¹) 2010: N= 38975, 2011 N= , 2012 N= Tabellen viser mangelfull tilstandsregistrering i innrapporterte data, og det er med unntak av akse 1 ingen bedring i kompletthet fra foregående år. For de andre aksene mangler det registrering for mer enn 1/3 av pasientene. Datagrunnlaget blir mindre anvendelige til en del formål når disse opplysningene er såpass mangelfult registrert; f.eks kan det ikke beregnes andel konsultasjonsserier hvor ingen tilstand er påvist, eller andel konsultasjonsserier hvor det er mangelfull informasjon for å kode. Nedenfor presenteres kodingen i Akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom og Akse 5 Avvikende psykososiale forhold for å gi en overordnet beskrivelse av pasientpopulasjonen i psykisk helsevern for barn og unge. På grunn av manglende kompletthet må tallene tolkes med forsiktighet, dette gjelder spesielt for Akse 5 Avvikende psykososiale forhold hvor hele 40 prosent mangler koding. 2 Retningslinjer for koding: Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Forskrift om pasientjournal

13 2.1 Akse 1: Klinisk psykiatrisk syndrom Koding innen aksen er avgjørende for å kunne yte riktig behandling. Figuren nedenfor viser fordeling innen diagnoseblokkene i ICD-10. Det fremgår her at hovedtilstander innenfor F90-98 Atferdsforstyrrelser/følelsesmessige forstyrrelser var hyppigst forekommende, og gjaldt 35 prosent (11 163) av pasientene kodet innen Akse 1. (Andelen i 2011 var på 37 prosent). F30-F39 Affektive lidelser stemningslidelser 5% 8% 8% F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 16% F80-F89 Utviklingsforstyrrelser 22% 35% 6% F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder Z00-Z13 Kontakt med helsetjenesten for undersøkelse og utredning Andre diagnoser Figur 2.1: ICD-10 blokk for pasienter med hovedtilstand i Akse 1: Klinisk psykiatrisk syndrom. Prosenter. N= Tabellen nedenfor viser de hyppigst registrerte hovedtilstander innenfor akse 1 på utvalgte ICD-10 blokker. Tabell 2.2: Hyppigst registrerte hovedtilstander innenfor akse 1 Klinisk psykiatrisk syndrom - utvalgte ICD- 10 blokker Blokk, ICD-10 F30-F39 Affektive lidelser stemningslidelser F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser F80-F89 Utviklingsforstyrrelser F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barneog ungdomsalder Tilstander, ICD-10 Antall pasienter Andel innenfor ICD-10 blokk F321 Moderat depressiv episode % F320 Mild depressiv episode % F432 Tilpasningsforstyrrelser % F431 Posttraumatisk stresslidelse [PTSD] % F401 Sosiale fobier % F845 Aspergers syndrom % F840 Barneautisme % F900 Forstyrrelser av aktivitet og oppmerksomhet % F901 Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse % F939 Uspesifisert følelsesmessig forstyrrelse i barndommen % F941 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen % F952 Tourettes syndrom % 13

14 Under 7 år 7 år tom 12 år Fom 13 år I nedenstående figur presenteres diagnosekodingen sett i relasjon til pasientenes kjønn og alder. Jenter Ingen påvist tilstand Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Andre diagnoser Z00-Z13 Kontakt med helsetjenesten for undersøkelse og utredning F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder F80-F89 Utviklingsforstyrrelser F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser F30-F39 Affektive lidelser stemningslidelser Figur 2.2: ICD-10 blokk for pasienter med diagnose i Akse 1: Klinisk psykiatrisk syndrom. Etter kjønn og aldersgruppe. Pasienter diagnostisert innenfor F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser ( pasienter) er som nevnt den dominerende pasientgruppen i psykisk helsevern for barn og unge, og vi ser at disse diagnosekodene er relativt sett mest brukt for gutter over 7 år. Det fremgår også at F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser sammen med F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser var de mest brukte diagnoser for jenter eldre enn 13 år. 2.2 Akse 5: Avvikende psykososiale forhold Akse 5 er et hjelpemiddel for koding av avvikende sider ved et barns psykososiale situasjon. Formålet er å kartlegge avvikende psykososiale forhold i barnets miljø som ifølge tilgjengelig dokumentasjon forårsaker en betydelig psykiatrisk risikofaktor for et vesentlig antall barn 4. På tross av at kun 54 prosent av pasientene var diagnostisert innenfor akse 5 mener vi at tabellen nedenfor gir viktig informasjon da denne i sammenheng med akse 1 gir et mer helhetlig bilde av pasientens funksjonsnivå. I følgende beskrivelse av fordelingen innenfor denne aksen må det derfor tas et klart forbehold med hensyn til ovennevnte diagnostiseringsandel. Figuren nedenfor viser fordelingen av de hyppigst anvendte akse 5-kategoriene. Vi har valgt å fremstille figuren med antall pasienter da tilstandsregistreringen kun er foretatt for 54 prosent av pasientene. 4 Kodebok for BUP, NFBUI

15 Ikke påvist Figur 2.3: Registrering i Akse 5: Avvikende psykososiale forhold. Avvikende relasjoner innen familien Psykisk forstyrrelse, avvik eller funksjonshemning i barnets nærmeste familie Inadekvat eller forstyrret kommunikasjon innen familien Avvikende nærmiljø Akutte livshendelser Annet Figuren viser at en stor del av disse pasientene (6 601 pasienter) ikke hadde påvist noen problemstillinger innenfor akse 5. Gruppen Avvikende nærmiljø var den største, men også kategoriene Avvikende relasjoner innen familien omfattet mange pasienter, og det samme gjelder Psykisk sykdom, avvik eller funksjonshemning i barnets nærmeste familie. 15

16 2.3 Registreringspraksis innenfor øvrige tilstandsakser Akse 2 Spesifikke utviklingsforstyrrelser Akse 2 Spesifikke utviklingsforstyrrelser registreres med ICD-10 kodeverk (kode F80- F89). Det manglet data for 39 prosent av pasientene og regionvis varierte manglene i datagrunnlaget mellom 32 og 51 prosent (Helse Nord og Helse Vest hadde lavest registreringsandel). Diagnosekode F81 Spesifikke utviklingsforstyrrelser av skoleferdigheter, lærevansker var den hyppigst registrerte hovedtilstanden, mens 25 prosent av pasientene hadde fått registrert Ingen påvist tilstand. Akse 3 Psykisk utviklingshemming Koding på Akse 3 Psykisk utviklingshemming skal baseres både på standardiserte psykologiske evnetester og systematisk vurdering av sosial modning og tilpasning. Akse 3 registreres med ICD-10 kodeverk (kode F70-F79). Også her var det store mangler i alle regioner, og regionvis varierte manglene i datagrunnlaget mellom 31 og 51 prosent (Helse Nord og Helse Vest hadde lavest registreringsandel). Akse 4 Somatiske lidelser Registrering innenfor Akse 4 Somatiske lidelser manglet for 46 prosent av pasientene, og regionvis varierte manglene i datagrunnlaget mellom 35 og 57 prosent (Helse Nord og Helse Vest hadde lavest registreringsandel). De hyppigste hovedtilstandene innenfor Akse 4 er gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 2.3: Hyppigst registrerte hovedtilstander innenfor Akse 4 Somatiske tilstander. Utvalg. Hovedtilstander, ICD-10 Antall pasienter G40 Epilepsi 179 J45 Astma 148 E66 Fedme 126 G93 Andre hjernelidelser 102 X6n Villet egenskade 100 E10 Diabetes mellitus type I 85 H90 Mekanisk og nevrogent hørselstap 46 P07 Tilstander knyttet til kortvarig svangerskap og lav fødselsvekt, ikke klassifisert annet sted 45 G43 Migrene 44 16

17 3 F r i villig og tvungent psyk isk helsevern Bruk av tvang innen psykisk helsevern for barn og unge er hjemlet i Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 5 med tilhørende forskrift 6. Lovens 3-5 beskriver hvilke rammer som gjelder for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan gis med og uten døgnopphold i institusjon som er godkjent for disse formålene. Tvungent psykisk helsevern er kun aktuelt for barn over 16 år. Barn under 16 år innlegges frivillig på bakgrunn av representert samtykke, jf. Pasient og brukerrettighetsloven 4.4. Her presenteres henvisningsformalitet samt første spesialistvedtak eller angivelse av lovhjemmel. 3.1 Henvisningsformalitet / Lovgrunnlag Med henvisningsformalitet menes hvilken formalitet i Psykisk helsevernloven pasienten er henvist etter. Her skal det angis formalitet valgt av legen som har undersøkt og henvist pasienten. Henvisningsformalitet skal registreres uavhengig av omsorgsnivå og det er i registreringsveilederen lagt vekt på at formalitet alltid skal registreres. Tabellen nedenfor viser at det var registrert henvisningsformalitet for 95,9 prosent av de nyhenvisningene innenfor omsorgsnivåene dag- og døgnbehandling, mens tilsvarende andel i 2011 var ca 92 prosent (494 pasienter). Tabell 3.1: Henvisningsformalitet Dag- og døgnbehandling. N=466 Henvisningsformalitet Antall pasienter Prosent Prosent av registrerte Frivillig ,7 90,4 Tvang/tilbakeholdelse med samtykke <5 Tvungen observasjon 29 6,2 6,5 Barnevernloven <5 Tvungent psykisk helsevern 11 2,4 2,5 Totalt registrert ,9 Ikke registrert 19 4,1 Av de 447 nyhenvisningene som hadde registrert henvisningsformalitet var 404 pasienter henvist til frivillig psykisk helsevern, mens 29 pasienter var henvist til tvungen observasjon og 11 pasienter var henvist til tvungent psykisk helsevern. 5 Psykisk helsevernloven Psykisk helsevernforskriften

18 3.2 Første spesialistvedtak / angivelse av lovhjemmel I Veileder for registrering av aktivitetsdata i psykisk helsevern 7 heter det: Dersom døgnoppholdet eller kontakten er den første episoden i en henvisningsperiode og pasienten er henvist med henvisningsformalitet tvang i henhold til reglene i Psykisk helsevernloven, skal spesialistvedtak/angivelse av lovhjemmel som gjøres av tjenesteenhetens spesialist innen 24 timer etter at pasienten er mottatt for behandling, eller eventuelt en spesialistvurdering i inntakssituasjonen, registreres uansett utfall av spesialistvedtak. Angivelse av lovhjemmel/første spesialistvedtak skal registreres uavhengig av hvilket omsorgsnivå pasienten behandles ved. Nedenstående tabell viser fordeling av lovhjemmel/første spesialistvedtak innenfor omsorgsnivåene dagbehandling og døgnopphold i Tabellen viser at 286 av de nyhenviste pasientene ble behandlet frivillig i psykisk helsevern. Det var til sammen 20 pasienter som fikk vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern med døgn. 158 pasienter innenfor ovennevnte omsorgsnivå manglet registrering av lovhjemmel/spesialistvedtak. Av disse hadde 138 pasienter henvisningsformalitet Frivillig. Tabell 3.2: Første spesialistvedtak / lovhjemmel Første spesialistvedtak Antall pasienter Frivillig (jf 2-1) 286 Tvungen obs. med døgn (jf 3-2 jf 3-5) 10 Tvungent PH-vern med døgn (jf 3-3 jf 3-5) 10 Ikke registrert 158 Totalt 466 Utvalg: omsorgsnivå er dagbehandling eller døgnopphold 7 Veileder for registrering av aktivitetsdata i psykisk helsevern 18

19 4 H e n visningsgrunn e r o g individuell plan Data fra henvisningsskjemaet er et viktig grunnlag for henvisningsopplysninger. I dette kapitlet omtales status for individuell plan, samt henvisningsinformasjon som beskriver viktigste henvisningsgrunn barnet og omsorgssituasjon. Innen psykisk helsevern for barn og unge registreres det henvisningsgrunner knyttet til henholdsvis barnet og barnets miljø. Vi vil i dette avsnittet se på nyhenviste pasienter i 2012 ( nyhenvisninger). Tabellen under viser andel manglende rapportering av utvalgt informasjon for nyhenvisninger i perioden Tabell 4.1: Manglende koding innenfor henvsiningsgrunn barnet, omsorgssituasjon og individuell plan Prosenter. Henvisningsinformasjon Henvisningsgrunn Barnet Omsorgssituasjon Individuell plan Tabellen viser at det fortsatt er mangelfull registrering av informasjon om Omsorgssituasjon og Status for individuell plan. I løpet av 2011 valgte fem helseforetak å gå over fra BUPdata til DIPS. Økningen i manglende koding av Henvisningsgrunn barnet hadde sammenheng med overgang til nytt pasientdatasystem. Tabeller med registreringsandeler per helseforetak er presentert i rapportens vedlegg. 4.1 Henvisningsgrunner barnet 84 prosent av pasientene som var nyhenvist i 2012 hadde henvisningsgrunn Barnet registrert. For å få mest mulig komplett nasjonal statistikk, er det viktig at henvisende instans i primærhelsetjenesten fyller ut henvisningsskjema komplett med bl.a. henvisningsgrunn, slik at behandlingsstedet kan registrere dette i sitt pasientsystem. I figuren nedenfor viser vi fordelingen for de ti vanligste henvisningsgrunnene Barnet. De hyppigste henvisningsgrunnene på nyhenviste i 2012 var mistanke om følgende forhold: hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), depresjon, trasslidelse/atferdsforstyrrelse og angstlidelse. De tre henvisningsgrunnen utgjør til sammen ca 70 prosent av nyhenvisningene. 19

20 Mistanke om hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) Mistanke om depresjon Mistanke om trasslidelse / adferdsforstyrrelse Mistanke om angstlidelse Alvorlige psykiske reaksjoner etter traumer, kriser eller katastrofer Alvorlig bekymring for barn under 6 år Mistanke om spiseforstyrrelse Skolevegring Mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autisme) Mistanke om tvangstanker / tvangshandlinger Figur 4.1: Ti hyppigst registrerte henvisningsgrunner Barnet. Nyhenvisninger 2012 registrert med nytt kodeverk. I tabellen nedenfor vises koding av hovedtilstander innenfor de hyppigst benyttede henvisningsgrunnene. Tabellen viser status for tilstandsregistrering ved rapporteringsperiodens slutt, og gjenspeiler derfor ikke eventuell diagnostisering som har funnet sted på et senere tidspunkt i pasientbehandlingsforløpene. Tabell 4.2: Hyppigst registrerte tilstander innenfor Akse 1 for nyhenviste pasienter - utvalgte henvisningsgrunner Tilstander, ICD-10 Mistanke om hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) Mistanke om Depresjon F320 Mild depressiv episode 100 F321 Moderat depressiv episode 212 F432 Tilpasningsforstyrrelser 58 F900 Forstyrrelser av aktivitet og oppmerksomhet F901 Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse 46 Z004 Generell psykiatrisk undersøkelse IKAS Z032 Obs. ved mistanke om psykiske lidelser og atferdsforst Z133 Målr. u.s. med henblikk på psyk. lidelser og atferdsforst Ingen påvist tilstand på akse Mangelfull informasjon for å kode på akse Ikke registrert diagnosekode

21 I de neste to figurene har vi fremstilt de åtte hyppigst registrerte henvisningsgrunnene. Barnet, fordelt på kjønn og aldersgrupper. Figurene viser at det er betydelige kjønns- og aldersforskjeller i hvilken problematikk som er dominerende. Når det gjelder gutter 7 til og med 12 år ser vi at Mistanke om hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) er dominerende henvisningsgrunn, i tillegg til Mistanke om trasslidelse/- atferdsforstyrrelse. For de eldste guttene (13 år og eldre) var Mistanke om depresjon en sterkt dominerende henvisningsgrunn. Det var også en del tilfeller av henvisningsgrunnen Mistanke om angstlidelse i denne aldersgruppen. For de yngste guttene var Alvorlig bekymring for barn under 6 år viktigste henvisningsgrunn. Denne aldersgruppen utgjør samtidig en relativt lav andel av pasientgrunnlaget i psykisk helsevern for barn og unge (12 prosent av nyhenvisningene). Mistanke om gj.gripende utvikl.forstyrr. (autisme) Gutter > 12 år Skolevegring Alvorlig bekymring for barn under 6 år Gutter 7-12 år Alvorlige psykiske reaksjoner etter traumer, kriser eller katastrofer Mistanke om angstlidelse Mistanke om trasslidelse/atferdsforstyrrelse Gutter < 7 år Mistanke om depresjon Mistanke om hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) Figur 4.2: Åtte hyppigst registrerte henvisningsgrunner Barnet. Gutter - aldersgruppert. Antall nyhenvisninger i 2012, registrert med nytt kodeverk. Av neste figur fremgår det at for de eldste jentene (13 år og eldre) var Mistanke om depresjon en sterkt dominerende henvisningsgrunn. Mistanke om angstlidelse og Mistanke om spiseforstyrrelse var også hyppige henvisningsgrunner innenfor denne aldersgruppen. 21

22 Skolevegring Jenter > 12 år Mistanke om spiseforstyrrelse Alvorlig bekymring for barn under 6 år Jenter 7-12 år Alvorlige psykiske reaksjoner etter traumer, kriser eller katastrofer Mistanke om angstlidelse Mistanke om trasslidelse/atferdsforstyrrelse Jenter < 7 år Mistanke om depresjon Mistanke om hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) Figur 4.3: Åtte hyppigst registrerte henvisningsgrunner Barnet. Jenter - aldersgruppert. Antall nyhenvisninger i 2012, registrert med nytt kodeverk. Når det gjelder jenter i aldersgruppen 7 til og med 12 år ser vi at Mistanke om ADHD også er gjeldende i denne aldersgruppen. Mer enn dobbelt så mange gutter som jenter var henvist med denne henvisningsgrunnen. Tilsvarende som for gutter ser vi at det er Alvorlig bekymring for barn under 6 år som dominerer hos de yngste jentene. Henvisningsgrunn Mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autisme) utgjør derimot en vesentlig mindre andel av henvisningsvolumet for jenter enn for gutter. 4.2 Individuell plan (IP) I pasientrettighetsloven 2-5 heter det: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Individuell plan er også hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1. Tabell 4.1 viste at opplysning om status for individuell plan var registrert for bare 29 prosent av pasientene i Flere forhold kan forklare den mangelfulle rapporteringen: manglende bruk av registreringsalternativene ikke aktuelt eventuelt mangler info der opplysninger ikke foreligger, mangelfulle rutiner for informasjonsutveksling mellom sektoren og samarbeidende institusjoner, registreringstekniske forhold/mangelfulle registreringsrutiner ved behandlingsstedene, mangelfull tilpasning av brukerdialog i pasientadministrativt system. 22

23 For å bidra til forbedring av denne og øvrig registreringspraksis gjennomfører NPR blant annet følgende tiltak overfor aktørene i sektoren: revidering av tilbakemeldingene som sendes til rapporteringsenhetene, deltakelse i regionale møter, og undervisning i forhold til anbefalt registreringspraksis, initiativ til møter og dialog med pasientsystemleverandør. For 636 pasienter ble det rapportert at Individuell plan foreligger eller er under arbeid. 23

24 5 D a t a g r u n nlag og k v alitet 5.1 Datagrunnlag og rapportering Datagrunnlaget som er benyttet i denne rapporten er aktivitetsdata for Behandlingsaktivitet innenfor psykisk helsevern barn og unge i regi av private avtalespesialister inngår ikke i datagrunnlaget for denne rapporten. Alle episoder med rapporterte kontakter inngår i datagrunnlaget dvs alle direkte og indirekte kontakter. Datagrunnlaget ser ut til å være komplett da vi har mottatt filer fra alle BUP-enheter som vi har kjennskap til. BUP-enheter som i løpet av 2012 har tatt i bruk DIPS som pasientadministrativt datasystem: Alle i Helse Nord RHF Alle i Helse Vest RHF Nic Waals institutt v/lovisenberg sykehus BUP Vest v/diakonhjemmet sykehus Som følge av denne overgangen er det stor usikkerhet knyttet til rapportering av utredningskontakter, da vi ser at det har vært en markant nedgang i antall undersøkelser/ observasjoner i forhold til NPR har rettet forespørsel til de helseforetakene dette gjelder. Noe av forklaringen kan være at det i et av pasientsystemene er lagt inn en automatisk verdi på behandling i skjermbildet der kontakten registreres. Automatiske verdier mener vi er uheldig da det er vanskelig å se hvorvidt behandler har tatt stilling til om pasienten er under utredning eller får behandling. Tallene som presenteres i denne rapporten vil til dels være forskjellig fra tallene som presenteres av instanser som SSB og i SAMDATA-publikasjonene. Dette skyldes at datagrunnlaget/definisjonene er forskjellige: Ved beregning av oppholdsdøgn er opphold som overlapper det enkelte rapporteringsåret periodisert. Beregningen er mao foretatt per episode for antall døgn i oppholdene som er innenfor rapporteringsperiodens start og slutt. Det er ikke korrigert for tilfeller der en ny episode startes samme dag som en eksisterende episode ved samme institusjon avsluttes. Eventuelle omorganiseringer i sektoren kan også gi store utslag i tallene. 5.2 Registreringspraksis I forbindelse med mottaks- og kontrollarbeidet har NPR fått informasjon om at det er ulik registreringspraksis i sektoren på flere områder. Enhetene oppfordres til å ta i bruk Helsedirektoratets Veileder for registrering av aktivitetsdata i psykisk helsevern IS-1541 (september 2010), for å få lik registreringspraksis og mest mulig sammenlignbare data. 24

25 Registrering av kontakter Sektoren opplyser at det er ulik registreringspraksis når det gjelder kontakter, bl.a. fordi retningslinjene fra HELFO i enkelte tilfeller oppfattes å være uklare. Ulik organisering av virksomheten fører til at noen tjenesteenheter har godkjente poliklinikker knyttet til dag- og døgnenhetene og registrerer alle for- og ettervernskontakter der, mens andre foretar for- og ettervernskontakter i dag- og døgnavdelingene. Aktiviteten kan dermed bli tilknyttet forskjellig omsorgsnivå ved ulike helseforetak. Pasienter som er behandlet ved flere omsorgsnivå innen en institusjon/enhet Noen institusjoner oppretter ny henvisningsperiode dersom en pasient som er til poliklinisk behandling, skal behandles ved døgnavdeling (ev. dagavdeling). Disse institusjonene avslutter ikke den polikliniske henvisningsperioden som var i gang før pasienten ble innlagt, dersom den polikliniske behandlingen skal fortsette når pasienten skrives ut fra døgnavdelingen. (Eksempelvis hvis pasient legges inn på akuttavdeling). Dette fører til at pasienten er registrert med flere henvisningsperioder for samme lidelse. Andre institusjoner avslutter den polikliniske episoden og oppretter døgnepisode i samme henvisningsperiode. Pasienter som har vært innlagt på døgnenhet flere ganger i en henvisningsperiode kan derfor ha flere polikliniske episoder og flere døgnepisoder i samme henvisningsperiode. Familiebehandling Det har forekommet ulik registreringspraksis ved behandlingsstedene når det gjelder registrering av pasienten og pasientens familie. Enkelte enheter har registrert egne henvisningsperioder på familiemedlemmer som ikke har vært henvist. Jamfør Veileder for registrering av aktivitetsdata i psykisk helsevern, kapittel Pasienter 18 år og eldre Institusjonene rapporterer aktivitetsdata for pasienter som var 18 år og eldre. De fleste av disse er pasienter som hadde et behandlingstilbud før fylte 18 år, og generelt vil eksisterende behandlingsrelasjoner tillegges stor vekt. Vi nevner noen eksempler på at det kan oppleves lite hensiktsmessig å overføre pasienter til psykisk helsevern for voksne: hvis man regner med at behandlingsforløpet kan avsluttes forholdsvis raskt, kan det være mest fornuftig å opprettholde eksisterende relasjoner, pasienten kan være henvist til psykisk helsevern for voksne, men i påvente av tilbud derfra tilbys behandling innen psykisk helsevern for barn og unge, oppfølging av gravide, foreldrearbeid i forbindelse med barns død. 5.3 Informasjon om organisatoriske endringer NPR har i innkallingsbrev oppfordret det enkelte behandlingssted om å informere om organisatoriske eller bemanningsmessige forhold som i vesentlig grad har påvirket behandlingskapasiteten i

26 5.4 Rapporteringsplikt og kvalitetskontroll For å kunne etablere komplette nasjonale registerdata er Norsk pasientregister avhengig av korrekt og komplett rapportering fra BUP-sektoren. Denne rapporten viser at det generelt i sektoren er betydelige mangler i registreringen av en del sentral informasjon om behandlingsvirksomheten. Men det er samtidig viktig å understreke at BUP-enhetene generelt rapporterer data av god kvalitet. Se vedleggstabellene. Av Norsk pasientregisterforskriften fremgår det klart at avsender av pasientdata har ansvar for å rapportere korrekt og komplett i 2-3. Avsenders plikter til kvalitetskontroll: «Avsender skal kontrollere at data som rapporteres er komplette og kvalitetssikret i henhold til gjeldende krav til rapportering.«denne plikten er utdypet i merknader til forskriften, der det heter at nødvendig kvalitetskontroll skal inngå i virksomhetens internkontroll. For å kunne oppfylle forventningene til registeret, er NPR avhengig av et bredt samarbeid med flere aktører: rapporteringsenheter i spesialisthelsetjenesten, (regionale) helseforetak, pasientsystemleverandører, ansvarlig for sentrale kodeverk (Helsedirektoratet), programvareleverandører (f.eks NIRVACO), Helse- og omsorgsdepartementet, andre sentrale helseregistre. Som eksempel på aktiviteter som inngår i samhandlingen med noen utvalgte aktører kan blant annet nevnes: Rapporteringsenheter i spesialisthelsetjenesten: Utsending av tilbakemeldingsdokument etter gjennomført kvalitetskontroll Nøkkeltall for periodeaktivitet evt. ventelistetall, tabeller/utvalg av registreringslinjer med antatt mangelfull eller feil koding av variable Utsending av registreringsveileder og bistand til kurs for nøkkelpersonell Pasientsystemleverandører: - Utsending av dokumentasjon på oppdateringer i NPR sitt rapporteringsformat NPR-Melding. - Tilbakemelding på testdata om feil og mangler i meldingsuttrekk i forbindelse med oppdatering av pasientdatasystem. - Tilbakemelding på feil i mappingtabeller (kodeoversetting mellom pasientdatasystem og rapporteringsformat). - Dialog om forbedret brukerdialog i registreringsskjermbilder. Helse- og omsorgsdepartementet/øvrige avdelinger i Helsedirektoratet: - Dialog om utforming av registreringsveileder - Dialog rundt ajourhold av sentrale kodeverk (klassifikasjon av sykdommer ICD-10, kirurgisk og medisinsk prosedyrekodeverk (NCSP/NCMP). - Publisering av nøkkeltall for sektoren - Dialog om nødvendige tilpasninger i rapporteringsformat og pasientdatasystem i 26

27 forbindelse med endringer i lovverk, forskrifter og retningslinjer. Andre sentrale helseregistre: - Validering av registerdata. 5.5 Manglende informasjon om sentrale deler av datagrunnlaget På mange områder er rapporteringen til Norsk pasientregister mangelfull. I egne vedlegg er det gjort rede for komplettheten med hensyn til noen sentrale forhold: Andel manglende registrering innenfor multiaksial klassifikasjon. Multiaksial klassifikasjon; akse 1 og akse 5 Viktigste henvisningsgrunn barnet Omsorgssituasjon Henvisningsformalitet Status vedr registrering av Individuell plan Angivelse av lovgrunnlag/spesialistvedtak Tabellene i vedlegg 3 viser at graden av kompletthet er varierende, og på alle disse områdene er det helseforetak som har rapportert svært mangelfulle data. I årets rapport viser tabellen manglende registrering både for 2010, 2011 og Denne viser en forbedring i registrering av henvisningsformalitet, lovgrunnlag/ spesialistvedtak og status i forhold til individuell plan. Denne forbedringen kan skyldes flere årsaker, men vi tror at utsending av revidert tilbakemelding, registreringsveileder og bistand til kurs for nøkkelpersonell kan ha bidratt til økt fokus på registrering av disse opplysningene. Flere forhold kan forklare mangelfull rapportering: manglende bruk av registreringsalternativene ikke aktuelt eventuelt mangler info der opplysninger ikke foreligger, mangelfulle rutiner for informasjonsutveksling mellom sektoren og samarbeidende institusjoner, registreringstekniske forhold/mangelfulle registreringsrutiner ved behandlingsstedene, mangelfull tilpasning av brukerdialogen i pasientadministrativt system. 27

28 V e d legg 1. Begreper benyttet i rapporten Begreper i NPR-melding Rapporteringsformatet NPR-melding: Rapporteringsformat for data fra spesialisthelsetjenesten til Norsk pasientregister. I rapporten brukes en del begreper som er hentet fra dette rapporteringsformatet. Noen av disse begrepene er forklart nedenfor. Henvisningsperiode: En henvisningsperiode er et avgrenset tidsrom for kontakt/innleggelse ved spesialisthelsetjenesten for utredninger og eventuell behandling/pleie og/eller kontroll av en sykdomstilstand. Kun spesialisthelsetjenestens aktiviteter inngår i henvisningsperioden. En pasient kan ha flere henvisningsperioder. Episode: En episode er en generalisering av avdelingsopphold, en serie av polikliniske konsultasjoner eller en serie av dagbehandlinger. Det kan være null, en eller flere episoder per henvisningsperiode. En episode starter ved første kontakt eller når pasienten blir innlagt. Kontakt: En kontakt kan være en poliklinisk konsultasjon, en dagbehandling eller et tilfelle av indirekte pasientarbeid. Direkte kontakt er enten utredning/ observasjon eller behandling (terapi/samtale) der pasient og/eller foreldre deltar. Indirekte kontakt er i all hovedsak ulike former for samarbeid med andre instanser som har en rolle overfor den enkelte pasient Antall kontakter totalt i rapporteringsperioden: Sum antall kontakter direkte + indirekte pasientarbeid Andre forkortelser/begrep BUPdata: Pasientsystemet BUPdata. PAPS: Pasientsystem som tilhører Psykiatrien i Vestfold HF. DIPS: Pasientsystemet DIPS. Vi viser også til Registreringsveilederen som kan lastes ned her. 28

29 V e d legg 2. Antall pasienter og antall k ontakter, pr h e lseforetak og o msorgsnivå. Endri n g fra Antall kontakter 2012 Endring fra 2011 Antall pasienter 2012 Direkte kontakter Direkte kontakter Indirekte kontakter Direkte kontakter Direkte kontakter Indirekte kontakter Antall pasienter Endring fra 2011 Unders./ observ. Terapi/ samtale Samarb. m/pasient Unders./ observ. Terapi/ samtale Samarb. m/pasient Heldøgn 56-8 Vestre Viken HF Dagbeh Akershus Universitetssykehus HF SH Innlandet HF Heldøgn Dagbeh. 0 Poliklin Heldøgn Dagbeh Poliklin Heldøgn Sykehuset Østfold HF Sørlandet Sykehus HF Sykehuset Telemark HF Dagbeh Poliklin Heldøgn Poliklin Heldøgn Poliklin Heldøgn 61-9 Sykehuset Vestfold HF Oslo Universitetssykehus HF Privat Sør-Øst Helse Stavanger HF Dagbeh Poliklin Heldøgn Dagbeh Poliklin Heldøgn Dagbeh Poliklin Heldøgn Dagbeh

30 Helse Fonna HF Poliklin Heldøgn Dagbeh Poliklin Heldøgn Helse Bergen HF Dagbeh Poliklin Helse Førde HF Privat Vest St. Olavs Hospital HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord Trøndelag HF Heldøgn 47-8 Poliklin Poliklin Heldøgn Dagbeh Poliklin Heldøgn Dagbeh Poliklin Heldøgn Poliklin Heldøgn Helse Finnmark HF Dagbeh Poliklin Heldøgn Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Dagbeh Poliklin Heldøgn Dagbeh Poliklin Heldøgn Dagbeh Poliklin