Kollektivtrafik, javisst, men vilken är bilens roll för funktionshindrade?

Transkript

1 Kollektivtrafik, javisst, men vilken är bilens roll för funktionshindrade? Presentasjon for seminariet Universell utforming, Stockholm 15. sept Susanne Nordbakke, Transportøkonomisk institutt Side 1

2 Bakgrunn Studien Mobilitet og velferd blant bevegelseshemmede bilens rolle (finanserit av BISEK) (Nordbakke og Hansson 2009) Utgangspunkt for studien: For lite forskning på mobilitet og reisevaner blant funksjonshemmede i yrkesaktiv alder Studier først og fremst på funksjonshemming og bruk av kollektivtransport Side 2

3 Velferd Tre velferdsdimensjoner tre typer behov (Allardt 1975): Å ha ( levekår ) de ressurser et individ har Å elske ( livskvalitet ) hvordan man forholder seg til andre mennesker Å være ( livskvalitet ) hva man er i forhold til samfunnet Grad av behovstilfredsstillelse langs disse dimensjonene sier noe om velferden til et individ. Utgangspunkt: Mobilitet = velferd Side 3

4 Spørsmål i dag: Hvilken sammenheng er det mellom funksjonshemmedes bilbruk, mobilitet og velferd? Subjektive opplevelser av bilens betydning(fokusgruppeintervjuer) Bilens betydning for faktiske reiser knyttet til å ha, å elske og å være? (enquete) Bilens betydning for reiser for tilfredshet med reiser og type aktiviteter man får deltatt på? (for mange, for få reiser?) (enquete) Side 4

5 Begrepsavklaring Bilbruk: Både det å kunne kjøre selv, ha egen bil i familien og/eller å benytte seg av offentlige biltjenester ( färdstjänst ) Avgrensning av funksjonshemmede: personer som har problemer med transport pga av nedsatt bevegelsesevne, dvs. bevegelseshemmede. i arbeidsfør alder Side 5

6 Fokusgruppeintervjuer* Grupp Profil Användare Gruppe I Kvinner og Menn mellon år Som er funksjonshemmet siden fødsel/barndom Med bil Gruppe II Kvinner og Menn år Som er funksjonshemmet siden fødsel/barndom Som er blitt funksjonshemmet i voksen alder Med bil Gruppe III Kvinner og Menn mellon år Som er blitt funksjonshemmet i voksen alder Med bil Gruppe IV Kvinner og Menn år Som er funksjonshemmet siden fødsel/barndom Som er blitt funksjonshemmet i voksen alder Uten bil Gruppe V Kvinner og Menn mellom år Som er funksjonshemmet siden fødsel/barndom Uten bil Gruppe VI Kvinner og Menn mellom år Som er blitt funksjonshemmet i voksen alder Uten bil *I Stockholms län, spredning mellom sentrumsbosatte og bosatte i forsteder Side 6

7 Når brukes de ulike transportmidlene? De som kjører selv De som ikke kjører selv Kjøre bil selv/egen bil i familien Färdstjenst Til de fleste aktiviteter. Arbeid, trening, innkjøp (storhandle), omsorgsreiser og fritids- og feriereiser. Inn til sentrum av Stockholm, i rushet, til fest, ved fly/togreise, til steder der de ikke er kjent Ferietur/utflukt, storhandle Til de fleste daglige aktiviteter. Arbeid, trening, fritidsreiser. T-bane/tog Sjelden. Inn til sentrum Sjelden. Inn til sentrum Buss Sjelden Sjelden Permobil/el-moped Få som bruker disse transportmidlene. Kortere turer/ spaserturer, handletur i nærmiljøet,skogsturer eller i kombinasjon med kollektivtransport på lengre reiser Side 7

8 Problemer med färdstjenst Praktiske problemer: Må ringe en halv time før, tre faste tider i timer Må planlegge ( Spontane reiser da skal man tenke tidligere! ) Vanskelig å endre tidspunkt Kan komme for sent/for tidlig (spesielt ved samkjøring) Kan ikke ta med seg andre (bare barn under 16 år) og ikke dyr Bare til én aktivitet (en butikk, ikke flere) Må ha en fast adresse å reise til Problematisk å dra utenfor kommunen Begrenset färdstjenst: Får ikke dekket sitt transportbehov ( Jag är låst ) Emosjonelle problemer: Ikke kundestatus, dårlig behandling fra sjåfører - føler seg som en kolli / sekk poteter Tror andre tenker: Der kommer hun med sin luksus Usikkerhet og stress (vet ikke om man kommer tidsnok for eksempel til et møte) Kjedelig å dra til/fra et sted alene når de andre drar sammen (spesielt for de unge) Side 8

9 Sitat - ulemper ved färdtjänst Jeg har precis fått arbetsresor för jag får ingen parkeringsplats där jag jobbar, mitt inne i stand men jag skulle ju vilja ha min bil för jag är trött på arbeitsresorna, att alltid komma för sent och inte ha friheten att kunna åka när jag vill. Jag är nog den som kommer mest sent till jobbet. (ung kvinne, har førerkort, funksjonshemmet siden fødsel) Side 9

10 Praktiske fordeler med å egen bil (sjåfør/passasjer) Reise når og hvor man vil Spontant (av lyst eller av nødvendighet) Storhandle Bekvemt og tidsbesparende Kan ta andre med (både mennesker og dyr) Ved behov for bil i jobben Stora fordelen med att ha bil är att man inte behöver planera på samma sätt (ung kvinne, har førerkort) Bilen är för mig en förutsättning för ekonomisk trygghet. För att jag ska kunna ha någon inkomst och kunna tjäna pengar och slippa leva på sjukbidrag (eldre mann, har førerkort) Side 10

11 Emosjonelle fordeler ved egen bil (sjåfør/passasjer) Frihet Uavhengighet Selvfølelse Kan hjelpe andre Likestilt på veien Kontroll over tilværelsen Reise sammen med andre Trygghet Gøy ( roligt ) å kjøre Bilen är for mig en väldig social grej Med bilen har jag min trygghet och så kan jag umgås med mina vänner och kan åka hem när jag känner att jag inte klarar mer av det sociala (ung kvinne, födsel, kör) Jag har ett handikapp och vi skiljer oss från mängden. Det jag kände är självförtroende, det är en självförtroende grej för mig (äldre man, vuxen, kör) Side 11

12 Bil vs färdstjenst (de som kjører selv) Problemer med å kjøre selv: Stress/slitsomt å kjøre i rushtrafikk Slitsomt å kjøre generelt orker jeg mer når jeg kommer fram? Vanskelig å finne p-plass. Må parkere ulovlig. Må gå til og fra parkeringsplass Vanskelig å finne p-plass med stor nok plass på siden av bilen Fordeler med färdstjenst Kommer fra dør til dør Slipper parkering Energisparende (orker mer når man kommer fram) Kan koble av/halvsove etter jobben Trenger ikke tenke på hvordan man skal finne fram Side 12

13 Fordeler med färdstjenst (de som ikke kjører selv) Mange opplever problemer med å bruke kollektivtransport og få bruker dette i det daglige Färdstjensten er kollektivtransport/komplement til kollektivtransporten Gjør dem mobile og gir dem frihet Gir dem økonomisk trygghet (alle arbeids- og skolereiser blir dekket) Koster ikke så mye å bruke Färdstjenst är en kompensation för at kollektivtrafiken inte fungerar i stort (ung man, vuxen, ikke bil) Side 13

14 Fordeler kollektivtransport likheter med bilen Fördelen är at jag slipper att vänta på Färdtjänsten och att jag slipper planera. (ung kvinne, har ikke førerkort) För mig skulle bussen vara en frihet. Att kunna kliva av och på när jag vill. (eldre kvinne, har ikke førerkort) I början när jag pluggade åkte jag tunnelbana varje dag och det tyckte jag var jättetrevligt, man var én i mängden oc det gick smidigt og man visste eksakt tiden. (ung kvinne, har ikke førerkort) Man kjänner sig lite mer sjuk om man åker Färdtjänst än om man åker tunnelbana så om jag känner för att vara lite frisk då åker jag tunnelbana. (ung kvinne, har ikke førerkort) Side 14

15 Enquete (spørreundersøkelse) Utvalg trukket fra Försäkringskassans registre: Bilstöd Handikappersättning Sjukersättningar/aktivitetsersätningar Assistansersättning Bruttoutvalg: 5007 personer mellom år 1545 personer svarte på enqueten (30,8 %) 95 % bekreftet i enqueten at de hadde en funksjonsnedsetting Nettoutvalget: 1457 personer Side 15

16 Bruk av en gitt transportform minst én gang i uka (%) Färdtjänst* Rullestol* Permobil* Buss/trikk* Passasjer i privatbil* T-bane* Taxi* Tog Sykkel Til fots Elmoped/moped* Ikke førerkort Førerkort Personer med førerkort: 59 prosent daglig bil som fører 6 prosent daglig färdtjänst 10 prosent daglig bil som passasjer Personer uten førerkort: 18 prosent daglig färdstjänst 18 prosent daglig passasjer i bil Bilfører Side 16

17 Bilens betydning faktiske reiser Tur i nærområde* (N=1067) Rehabilitering (N=1026) Arbeidsmarkedstiltak* (N=897) Lege, tannlege, post, bank* (N=1116) Skole/utdanning* (N=883) Sosiale/kulturelle akt.* (N=1083) Tur i skog og mark (N=1001) Org. fritids- og idrettsakt.* (N=972) Individuelle idrettsakt.* (N=996) Andre innkjøp* (N=1077) Frivillig arbeid* (N=961) Innkjøp av dagligvarer* (N=1109) Besøk (privat)* (N=1089) Følge andre* (N=952) Arbeid* (N=874) Betydningen av bil som fører for deltakelse i arbeid gjelder også når man kontrollerer for andre bakenforliggende faktorer Kjører ikke selv Kjører bil selv Side 17

18 Bilens betydning reiser man skulle gjort mer av Følge andre* (N=333) Frivillig arbeid* (N=355) Besøk (privat)* (N=780) Kortere reise innen landet* (N=608) Individuelle idrettsakt.* (N=483) Org. Fritds- og idrettsakt.* (N=397) Andre innkjøp* (N=793) Sosiale/kulturelle aktiviteter* (N=753) Tur i skog og mark* (N=446) Innkjøp av dagligvarer* (N=764) Rehabilitering* (N=477) Arbeidsmarkedstiltak (N=152) Arbeid* (N=388) Service/div. ærend* (N=791) Skole/utdanning (N=168) Tur i nærområdet (N=615) Spesielt ønske om å få gjort typiske fritidsreiser Har ikke et klart formål vanskeligere å få dekket igjennom färdtjänst Bil som fører har også betydning når kontrollerer for andre faktorer Kjører ikke selv Kjører selv Side 18

19 Transportmidler man skulle brukt mer av Sitte på som passasjer i privatbil (N=786) Permobil (N=333) Kjøre bil (N=684) Elmoped (N=256) Färdtjänst (N=686) T-bane (N=282) Tog/"pendeltåg" (N=473) Buss/sporvogn (N=482) % 20% 40% 60% 80% 100% Sjeldnere Som nå Litt oftere Mye oftere Oftere bil som passasjer : 70 prosent av de uten førerkort 42 prosent av de med førerkort Ellers likt mellom de med og uten førerkort Side 19

20 Konklusjoner Bilen (privatbil og Färdtjänst) er viktig for deltakelse på ulike velferdsareaner gir økt mobilitet og valgfrihet Tilgang til bil og førerkort/kjøre selv er av betydning for deltakelse i arbeidslivet, men har spesiell betydning for hvor tilfreds man er med deltakelse på ulike fritidsaktiviteter Privatbilen har kvaliteter i seg selv (utover det å komme seg fram) som også bidrar til økt livskvalitet, spesielt som fører. Färdstjänst, et viktig supplement for de som kjører bil selv Side 20

21 Konklusjoner (fortsetter) De det er aktuelt for, ønsker å kjøre mer De som ikke kan kjøre selv ønsker å sitte på mer i privatbil Spesielt stort ønske om å kunne bruke mer kollektivtransport. En del av de samme frihetene som privatbilen innehar (sammenliknet med Färdtjänst) Generelt ønske om å kunne bruke alle transportmidler mer og velge etter behov Side 21

22 Bil og livskvalitet (de som kjører) Bilen den er mine ben (ung mann, fødsel, kjører bil) Min største frykt er å ikke kunne sette seg inn i bilen! (eldre mann, voksen, kjører bil) Spørsmål: Livet uten bil? Man ville mistet sin frihet og trygghet. Den må alltid være ved min side (eldre kvinne, voksen, kjører bil) Side 22

23 Publikation Nordbakke, S. og Hansson Mobilitet og velferd blant bevegelseshemmede bilens rolle. TØI rapport 1041/2009. Transportøkonomisk institutt, Oslo. Finnes under Publikasjoner på TØIs hjemmeside: Side 23

24 Takk for oppmerksomheten! Side 24