Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler"

Transkript

1 Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler 2014 Oslo,

2 Innhold OSLO, INNHOLD... 1 INNLEDNING... 3 POLITISKE RAMMER FOR BUMIDLENE... 3 REGIONALE BYGDEUTVIKLINGSPROGRAM... 3 FORMÅLET MED BUMIDLENE... 3 RAPPORTERINGSOPPLEGGET FOR BUMIDLER FORVALTET AV INNOVASJON NORGE... 4 RAMMER OG TILSAGN ANTALL SØKNADER, INNVILGET OG AVSLAG... 6 RESULTATMÅL... 7 RESULTATMÅL 1 SIKRE/ØKE SYSSELSETTINGEN, SÆRLIG FOR KVINNER... 7 RESULTATMÅL 2 BIDRA TIL NYSKAPING, MARKEDSORIENTERING OG SYNERGIER RESULTATMÅL 3 BIDRA TIL EFFEKTIVISERING AV DET TRADISJONELLE LANDBRUKET RESULTATMÅL 4 BIDRA TIL SYSSELSETTING I NÆRINGSSVAKE OMRÅDER RESULTATMÅL 5 BIDRA TIL MODERNISERING/EFFEKTIVISERING AV FORVALTNINGEN TILTAKSGRUPPER TILTAKSGRUPPER I INNOVASJON NORGES STATISTIKKSYSTEM RAPPORTERING AV ANSVAR ANSVAR BUMIDLER FORVALTET AV INNOVASJON NORGE

3 Innledning Politiske rammer for BUmidlene Landbruks og matdepartementet la i desember 2011 fram Stortingsmelding nr 9 ( ) Velkommen til bords. Meldingen trekker opp regjeringens ambisjoner for utviklingen av landbruks og matpolitikken, herunder verdiskaping og næringsutvikling i og i tilknytning til landbruk. BUmidlene er det viktigste økonomiske virkemidlet til Landbruks og matdepartementet for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Regionale bygdeutviklingsprogram I Stortingsmeldingen er det et mål at politikken skal bli mer regionalt tilpasset. Ordningen med regionale strategier for næringsutvikling videreføres og utvides ved at de skal inngå i regionale bygdeutviklingsprogram bestående av Regionale næringsprogram (RNP) Regionale miljøprogram (RMP) Regionalt skog og klimaprogram (RSK) Innføringen av regionale bygdeutviklingsprogram innebærer at de ulike programmene sees i tettere sammenheng, herunder også god kobling mot fylkesplanene og strategier for bruk av de regionalpolitiske virkemidlene gjennom fylkeskommunen. Plandokumentene utarbeides av det regionale partnerskapet bestående av fylkesmannen (leder), næringsorganisasjonene i landbruket, fylkeskommuen og Innovasjon Norge. Formålet med BUmidlene I Forskrift om midler til bygdeutvikling fastsatt av Landbruksdepartementet , er formålet med BUmidlene "å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Forskriften skal også legge til rette for et landbruk der og menn gis like muligheter." (Fra 2015 gjelder ny forskrift) BUmidlene er landsdekkende og inkluderer tilskudd til utrednings og tilretteleggingstiltak, etablererstipend, tilskudd til bedriftsutvikling, tilskudd og rentestøtte til investeringer, samt tilskudd til mindre investeringer i forbindelse med generasjonsskifte, til praktikantordning og til andre tiltak. Ved fastsetting av BUforskriften har departementet lagt vekt på hensynet til forenkling og økt regionalt handlingsrom. Innenfor forskriftens intensjoner og formål, og den nasjonale strategien for næringsutvikling, er det i større grad overlatt til regionalt nivå å prioritere bruken av midlene innenfor rammene for landbrukspolitikken og St.prp. nr. 1 for det enkelte år. Rapporteringsopplegget for 2014 BUmidlene tildeles på 3 nivåer: 1. Sentralt ved Innovasjon Norge 2. På fylkesplan ved fylkesmannen og Innovasjon Norge. 3. Regionalt i Valdres og NordGudbrandsdal ved Valdres Natur og kulturpark og Regionrådet for NordGudbrandsdal. 3

4 Landbruks og matdepartementet tildeler rammer for fylkesvise BUmidler til fylkesmennene (utrednings og tilretteleggingsmidler), Innovasjon Norges distriktskontorer (bedriftsrettete midler) og Valdres og Nord Gudbrandsdal (både utrednings og tilretteleggingsmidler og bedriftsrettete midler) gjennom egne tildelingsbrev. Fordelingen mellom midler til bedriftsrettete og utrednings og tilretteleggingstiltak fastsettes i jordbruksavtalen. Fylkesmennene har ansvaret for å koordinere arbeidet med utvikling og vedlikehold av de regionale strategiene/regionale næringsprogrammene og å følge opp at disse gjennomføres. Fylkesmennene skal ved årets slutt sende samlet årsrapport til Landbruks og matdepartementet om bruken av de fylkesvise BUmidlene i forhold til de regionale strategiene. Denne årsrapporten omhandler bruken av de fylkesvise BUmidlene i 2014 hos Innovasjon Norges distriktskontorer. Fylkesmennene og regionene Valdres og NordGudbrandsdal rapporterer selv sin virksomhet. For mer eksplisitt informasjon om bruken av BUmidlene i 2014 forhold til det enkelte fylkes strategier for landbruksbasert næringsutvikling, vises det til fylkesmennenes årsrapporter for 2014 til Landbruks og matdepartementet. BUmidler forvaltet av Innovasjon Norge Rammer og 2014 Innovasjon Norges andel av rammene for de fylkesvise BUtilskuddene i 2014 var på 471,56 mill. kroner. Inkludert i dette er 32,55 millioner til bioenergianlegg på gårdsbruk og i veksthus, som fra 2013 er flyttet fra bioenergiprogrammet til fylkesvise bygdeutviklingsmidler som øremerket ramme. I tillegg kunne Innovasjon Norge gi rentestøtte til en låneramme på 966,7 mill. kroner. Innovasjon Norge har for å kunne sammenligne virkemiddelbruken over tid valgt å beholde fordelingen av BUmidlene på virkemiddelgruppene tradisjonelt jord og hagebruk og utviklingstiltak/nye næringer, selv om det ikke lenger tildeles egne rammer til disse gruppene. Rammene for 2014, sammen med årets inndragninger og overføringer av ubenyttede midler fra tidligere år, har gitt grunnlaget for Innovasjon Norges i Den fylkesvise fordelingen av er som følger: 4

5 Tilsagn i 2014 fordelt på fylke 1 : Fylkes Tradisjonelt jord og hagebruk Tilskudd Utviklingstiltak/ nye næringer Bioenergianlegg på gårdsbruk Låne rentestøtte Tradisjonelt jord og hagebruk Utviklingstiltak/nye næringer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Flere fylker/ utland 1) Sum ) Gjelder 1 sak på i SørTrøndelag kr (deltagelse på IGW 2015) og 1 sak i Vestfold på kr (regional tredriver). 5

6 søknader, innvilget og avslag Det totale antallet søknader i 2014 var på Innovasjon Norges lokalstyrer behandler bare større eller mer prinsipielle søknader, øvrige søknader avgjøres av administrasjonen i henhold til ordinære fullmakter. Innvilgede og avslåtte søknader Totalt Innvilgede Avslag Avslag År antall søknader, søknader antall % innvilgede søknader er noe lavere enn i 2013, og skyldes delvis at prosjektene har blitt større, at kronetaket på investeringsstøtte er hevet og at det er mindre overførte midler fra 2013 til 2014 enn tidligere år. På grunn av stor etterspørsel etter midler til investeringer i tradisjonelt landbruk må fylkene foreta en streng prioritering/siling av søknader. Den reelle interessen for og etterspørselen etter midler er således mye større enn det som framgår av innvilgede søknader. Avslagsprosenten i 2014 for landet totalt er på 7 %. Det er klagerett på vedtak om fylkesvise bygdeutviklingsmidler. I 2014 behandlet Innovasjon Norges klagenemnd 28 klager, og ingen ble omgjort. 6

7 RESULTATMÅL Landbruks og matdepartementet utarbeidet for flere år tilbake resultatmål og indikatorer som skulle belyse hvorvidt en oppnår målsettingene med Bygdeutviklingsmidlene. Resultatmål 1 Sikre/øke sysselsettingen, særlig for Bidra til å sikre/øke sysselsettingen i bygdene, særlig for Resultatindikatorer: Forventet økt sysselsetting etter investeringstiltak utenom tradisjonelt jord, hage og skogbruk. Oppgitt i antall årsverk og spesifisert i antall årsverk for Totalt antall tiltak og støtte pr tiltak, spesifisert mht. kjønn Totalt antall etablererstipend og herav antall etablererstipend for og ungdom Forventet økt sysselsetting Det er et sentralt mål at BUmidlene skal føre til flere arbeidsplasser innen og i tilknytning til landbruket. Sysselsettingsveksten er her målt ut fra søkernes forventede økning i antall årsverk som oppgis på søknadstidspunktet. Den forventede sysselsettingsveksten gjengis kun for ordningene etablererstipend (etableringsfasen), bedriftsutvikling og investering i tilleggsnæring. Grunnen er at det er innenfor tilleggsnæring det har vært en politisk målsetting å øke sysselsettingen de seinere årene. Ved å måle sysselsettingsveksten på disse ordningene får man dessuten sammenlignbare sysselsettingstall mellom år. En stor del av BUmidlene som brukes på investeringer innen tradisjonelt landbruk bidrar til å effektivisere den tradisjonelle landbruksdriften. Forventet økt sysselsetting innen nye næringer og støtte pr årsverk i Sysselsettingseffekt, årsverk Herav, Årsverk Innvilget tilskudd Tilskudd pr årsverk Innvilget tilskudd, Tilskudd pr årsverk, Til sammen forventer søkerne en sysselsettingsvekst på 640 årsverk. Tilsvarende tall i 2013 var 604 årsverk. Ser vi på gjennomsnittlig sysselsettingseffekt pr. innvilget søknad, så er tallene stabile på rundt 1,4 årsverk. årsverk er noe redusert i 2014, dvs at kvinnenes andel av den forventede sysselsettingsveksten også er redusert til 50 % i 2014 mot 65 % i En forklaring på lavere kvinneandel er at det nå i større grad er reell søker som registreres. For en del ordninger kan oppnå høyere støtteutmåling enn menn, og ved at det i større grad legges reell søker til grunn så innvirker dette både på andel midler til og sysselsetting for. arbeidsplasser vil som oftest være større enn antall årsverk, da ett årsverk vil kunne gi flere deltidsarbeidsplasser. For mange vil det være behov for et tillegg på et halvt årsverk eller mindre for å supplere den inntekten de allerede har. Dette tillegget vil slik styrke den arbeidsplassen de allerede har innenfor landbruket. I tillegg til den direkte sysselsettingseffekten som her er målt, vil disse tiltakene sammen med øvrige BUtiltak ha en indirekte sysselsettingseffekt. Ringvirkninger som økt aktivitet lokalt er av stor betydning og gir direkte innvirkning på den distriktspolitiske målsettingen om å opprettholde bosettingen i distriktene. 7

8 Det ligger et gjennomsnittlig støtte på kroner (2013: kroner) bak hvert forventet årsverk innen tilleggsnæringer i Gjennomsnittlig støtte bak hvert «kvinneårsverk» er for 2014 knapt over det samme som årsverk samlet, mens det i 2013 var på om lag samme nivå tallene er om lag som i Bak hvert årsverk for ligger det i 2013 gjennomsnittlig kroner (2013: kroner) i støtte. og støttenivå pr. Det ble i 2014 innvilget i alt 100,8 mill. kroner i tilskudd (2013: 98,5 mill.) og 71,7 mill. kroner i låne for rentestøtte (2013: 87,7 mill.) til utviklingstiltak/nye næringer. Gjennomsnittlig bevilget pr i 2014 var på kroner (2013: kroner) innenfor tilskuddsordningen og kroner (2013: kroner) innenfor rentestøtteordningen. Bevilgning til utviklingstiltak/nye næringer (Beløp i tusen kr) Tilskudd Låne for rentestøtte Kvinnerettede tiltak er definert som tiltak som primært har som målgruppe, gir sysselsetting hovedsakelig for eller har kvinnelige søkere. Andelen til innenfor utviklingstiltak/nye næringer samlet var i 2014 på 67 % (2013: 71 %), og andelen av bevilget til var 67 % (2013: 69 %). Kvinneandelen har gått noe ned fra 2013, men kvinneandelen ligger fortsatt høyt. Bevilgning til tradisjonelt jord, hage og skogbruk (Beløp i tusen kr) Tilskudd Låne for rentestøtte Det ble i 2014 innvilget 378 mill. kroner (2013: 378 mill.) i tilskudd og 937 mill. kroner (2013: mill.) i låne for rentestøtte innenfor tradisjonelt jord, hagebruk. Tilskudd til tradisjonelt jord og hagebruk utgjorde 79 % % (2013: 79 %) av totalt innvilget BUtilskudd (eksklusiv til bioenergi). Låne for rentestøtte til tradisjonelt jord og hagebruk utgjorde 93 % (2013: 92 %) av totalt innvilget låne. Dette bekrefter at tendensen de siste årene med stadig større andel til tradisjonelt landbruk stabilisert og noe redusert. Gjennomsnittlig bevilget tilskudds pr i 2014 var på kroner (2013: kroner) innenfor tilskuddsordningen, og kroner (2013: kroner) innenfor rentestøtteordningen. Andelen av antall tilskudd til ettede tiltak innen tradisjonelt jord og hagebruk var i 2014 på 39 % (2013: 42 %), og andelen av bevilget tilskudd til var 41 % (2013: 44 %). 8

9 Dette viser at andelen til ettete prosjekter har gått noe ned fra 2013 til 2014 både for antall og. Jfr forklaring under «Forventet sysselsetting». Bevilgning til bioenergianlegg på gårdsbruk og veksthus (Beløp i tusen kr) Tilskudd Tilskudd til bioenergianlegg på gårdsbruk og i veksthus ble fra 2013 flyttet fra bioenergiprogrammet til fylkesvise bygdeutviklingsmidler som øremerket ramme. Kvinneandelene er med 18 % av antall (2013: 17 %) og 20 % av bevilget (2013: 15 %) vesentlig lavere enn for utviklingstiltak/nye næringer og for tradisjonelt landbruk. Søknader om tilskudd til bioenergianlegg på gårdsbruk er først og fremst begrunnet ut fra energi, klima og økonomiske hensyn mer enn hensynet til sysselsetting. I tillegg er det i samråd med Landbruks og matdepartementet gitt om 7,6 millioner fra bioenergiprogrammet til bioenergianlegg på gårdsbruk og i veksthus. Dette med bakgrunn i at den øremerkete rammen til bioenergianlegg på gårdsbruk og i veksthus var disponert i flere fylker samtidig som det var ledige midler over bioenergiprogrammet. For nærmere opplysninger om bioenergianlegg på gårdsbruk og i veksthus henvises til årsrapporten for bioenergiprogrammet. Generelt om kvinnetiltak Kvinneandelen for bygdeutviklingsmidlene er generelt fortsatt høy, særlig for nye næringer, forklaringen på det kan være: Bevisst satsing på kvinnetiltak med handlingsplaner og godt fungerende nettverk. Informasjons og mobiliseringsarbeid. Måltall for andel av midlene til tilleggsnæringer der kvinneandelen er vesentlig høyere enn for tradisjonelt landbruk. Etablererstipend Det ble i 2014 bevilget 112 etablererstipend (2013: 108 stipend) fra BUmidlene hvorav 87 stipend (2013: 86) gikk til (78 %). Det totale set utgjorde 15,8 mill. kroner (2013: 13,4 mill.) hvorav 11,2 mill. kroner gikk til kvinnelige etablerere (71 %). Tilsvarende tall for 2013 var 79 % for antall tiltak og 83 % for. stipender er på om lag samme nivå som i 2013, og gjennomsnittlig innvilget pr stipend gikk opp med vel kroner i 2014 sammenlignet med Gjennomsnittlig innvilget 2014 er kroner. 68 av ene og 8,3 mill. kroner av set i 2014 gjelder saker i tilknytning til etableringsfasen. Her er sandelen til kvinnelige etablerere 75 % (2013: 76 %). For utviklingsfasen er sandelen til kvinnelige etablerere 67 % (2013: 89 %). Det ble innvilget i alt 24 etablererstipend til målgruppen unge (1835 år) i 2014 (2013: 29 stipend) som utgjør en andel på 16 % (2013: 27 %). Det totale set utgjorde 2,5 9

10 mill. kroner i 2014 (2013: 3,9 mill. kroner) som utgjør en sandel til unge i 2014 på 16 % (2013: 30 %). For unge er antall og bevilget forholdsvis små, slik at det kan bli betydelige svinger i relativ andel fra år til år. Tallene for 2014 er lavere enn for 2013, men om lag på samme nivå som i Oppsummering: Kvinneandelene er noe redusert i 2014 i forhold til 2013, både for tradisjonelt landbruk utviklingstiltak/nye næringer. Som nevnt er en forklaring på dette at det nå i større grad er reell søker som registreres. Støtte til ulike aldersgrupper I tabellen nedenfor er personer som har mottatt fylkesvise BUmidler (ekskl. bioenergi på gårdsbruk) fra Innovasjon Norge i 2014 gruppert i ulike aldersgrupper basert på fødselsnummer: Andel virkemidler til ulike aldersgrupper (enkeltpersoner), tall i kr Tilskudd Låne for rentestøtte Alders Alders Tilsagn totalt gruppe < 35 år Andel < 35 år Andel 3550 år Tilsagn totalt gruppe < 35 år Andel < 35 år Andel 3550 år % 49 % % 53 % Enkeltpersoner står for bevilget tilskudds på kr 260,5 mill (2013: 98,1 mill) og låne rentestøtte på 657,9 mill. kroner (2013: 269 mill), dvs. 54 % for tilskudd og 65 % for låne rentestøtte. Den store økningen i til personlige kunder skyldes at Innovasjon Norge i større grad har gått over til å registrere personnummer generelt og i alle saker der det også søkes lån siden det er personen og ikke foretaket som eier landbrukseiendommen. Siden et til personlige kunder har økt så mye, så gir det også et riktigere bilde på den faktiske fordelingen på ulike aldersgrupper 28 % av tilskuddet (2013: 25 %) og 23 % av låne rentestøtte (2013: 25 %) gikk til aldersgruppen under 35 år. Aldersgruppen 3550 år er den dominerende med 49 % (2013: 50 %) av tilskudd og 53 % (2013: 51 %) av låne rentestøtte. At en stor andel av midlene går til investeringer innen tradisjonelt jord og hagebruk der søker ofte er eldre enn 35 år, er nok en viktig forklaring på dette. Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin aldersgruppering viser at 19 % av bøndene er under 40 år, 29 % av bøndene er mellom 40 og 50 år, i sum er 48 % av bøndene <50 år. Gjennomsnittsalderen for bøndene er 50 år. Gjennomsnittsalder ved overtakelse av landbrukseiendom er 51 år. Når 28 % av tilskuddet 23 % låne for rentestøtte går til aldersgruppen under 35 år viser dette at denne aldersgruppen får en relativt noe større andel av midlene fra Innovasjon Norge. 77 % av tilskuddene og 86 % av låne rentestøtte har gått til personer <50 år. Denne aldersgruppen utgjør 48 % av bøndene. 10

11 Resultatmål 2 Bidra til nyskaping, markedsorientering og synergier Bidra til nyskaping, markedsorientering og utnyttelse av synergier i verdikjedene Resultatindikatorer: samarbeidstiltak etablert av totalt antall tiltak Investeringstiltak utenom tradisjonelt jord, hage og skogbruk fordelt på næring Samarbeids/flerbedriftsprosjekter, herunder samdrifter 0,8 % av tilskuddet tilskudd og 1 % av låne rentestøtte knytter seg til samarbeids eller flerbedriftsprosjekt. Bevilgninger til samarbeids/flerbedriftsprosjekter 2014 (Tall i kroner) Tilskudd Låne for rentestøtte Tilsagn totalt Tilsagn samarbeid Andel bevilget til samarbeid Tilsagn totalt Tilsagn samarbeid Andel bevilget til samarbeid ,8 % % Så vel absolutte tall som andelen for både tilskudd (2013: 3 %) og låneramme rentestøtte (2013: 3 %) fortsetter den nedadgående trenden. Dette skyldes i hovedsak reduksjon i søknader fra samdrifter følge av endringer i kvoteregelverket for melk. Næringsfordeling av tilleggsnæringer Det er i 2014 bevilget i 100,8 mill. kroner i BUtilskudd (2013: 98,8 mill) og 71,7 mill. kroner i låne for rentestøtte (2013: 87,7 mill. kroner) til utviklingstiltak/nye næringer. Tabellen nedenfor viser noen av de næringsgruppene som har mottatt mest støtte i 2014 ( i kr): Bransje Tilskudd Andel av total bevilgning til tilleggsnæringer Lån med rentestøtte Andel av total bevilgning til tilleggsnæringer Jordbruk og tilknyttede tjenester % % Skogbruk og tilknyttede tjenester % % Næringsmidler og drikkevarer % % Trelast og trevarer (ekskl. møbler) % 0 Hotell og restaurantvirksomhet % % Undervisning, helse og sosialtjenester % % Sum alle tilleggsnæringer % % Inn på tunet inngår i grupperingen undervisning, helse og sosialtjenester. 11

12 Største endringen fra 2013 er økningen for næringsmidler og drikkevarer ved at tilskudd har gått opp fra 13 mill til 18,3 mill og låne rentestøtte fra 2,8 mill til 15,9 mill. Dette gjenspeiler den økte interessen for og etterspørselen og oppmerksomheten etter lokal og gårdsmat. Prosjekter innen gruppen «hotel og restaurantdrift» i dette tilfelle i hovedsak landbrukstilknytta overnattingsbedrifter viser en markert tilbakegang. En årsak til dette er at man i mindre grad prioriterer rene overnattingsbedrifter. I tillegg til næringskoden registreres også "Andre kjennetegn" ved prosjektet. Dette ut fra om prosjektet har betydning for satsingsområder som blant annet miljø, kompetanse, internasjonalisering eller økologisk landbruk. Tabellen nedenfor viser bevilgninger knyttet til de nevnte kjennetegn. Oversikten gjelder kun bevilgninger innenfor utviklingstiltak/nye næringer. Prosentandelene i parentes angir hvor stor andel av henholdsvis innvilget tilskudd og låne for rentestøtte som har gått til prosjekter med de ulike kjennetegnene. Tall i kroner. Bare utviklingstiltak/nye næringer er tatt med: Bevilgning/kjennetegn Totalt Miljø Internasjonalt Økologisk Kompetanse rettet landbruk BUtilskudd (20 %) 571 (0,5 %) (12 %) (21 %) Låne for rentestøtte (36 %) 0 (0 %) (10 %) (6 %) For tilskudd øker andelen til kompetanserettete prosjekter fra 14 % til 21 %, dette er et viktig bidrag for at kundene skal lykkes. Prosjekter som er internasjonalt rettet går betydelig ned både for tilskudd og rentestøtte. Dette kan tilskrives at det i 2014 er bevilget mindre midler til reiselivsbedrifter, som er de innenfor tilleggsnæringer som er mest internasjonalt rettet ved at de også henvender seg til utenlandske markeder. Resultatmål 3 Bidra til effektivisering av det tradisjonelle landbruket Bidra til effektivisering i tradisjonelt landbruk og resultatforbedring i primærleddet Resultatindikatorer: som bidrar til effektivisering og resultatforbedring i primærleddet, herunder antall til investeringer i tradisjonelt husdyrhold uten økt husdyrproduksjon av totalt antall slike Investering i forhold til forventet effekt på sysselsetting. Registreringen i forhold til tradisjonelt husdyrhold er inndelt i følgende kategorier: 1. Mjølkeproduksjon (antall årskyr) 2. Mjølkeproduksjon (antall årsgeiter) 3. Storfekjøtt (antall slakt/år) 4. Sauehold (antall vinterfora) 5. Smågrisproduksjon (antall årspurker) 6. Slaktegrisproduksjon (antall stk/år) 7. Eggproduksjon (antall høner pr innsett) 8. Slaktekylling (antall pr år) 9. Kombinert svinehold (antall avlspurker pr år) 12

13 10. Andre husdyr (antall) Tilsagn til tradisjonelle husdyrproduksjoner Tabellen nedenfor viser bevilgningene av BUtilskudd og låne for rentestøtte i 2014 til ulike husdyrproduksjoner og andel av innvilgede søknader uten produksjonsøkning. Innvilget i 1000 kroner Hovedproduksjon Innvilget 2014 Tiltak uten produksjonsøkning Endring produksjon søkn. Tilskudd Rentestøttelån søkn. Andel av antall i % Mjølkeproduksjon (ku) Mjølkeproduksjon (geit) Storfekjøtt Sauehold Smågrisproduksjon Slaktegris Kombinert svinehold Eggproduksjon 1) Slaktekylling Andre husdyr Totalt ) 1 prosjekt gjelder nyetablering av rugeeggproduksjon på høner. Dette er en kontraktsproduksjon som ikke er berørt av INs policy for konsumeggproduksjon (se nedenfor). I 2014 er det i alt innvilget 680 søknader (2013: 752 søknader) om støtte til investeringer innen tradisjonelt husdyrhold. investeringer innen mjølkeproduksjon og grovforbasert kjøttproduksjon (sau, geit og storfe) har økt sin andel fra 90 % i 2013 til 95 % i Dette henger sammen med markedssituasjonen for svinekjøtt og konsumegg, og at IN i mai 2013 vedtok ikke lenger å delta i finansiering av nyetableringer eller utvidelser av disse produksjonene. Policyen er videreført for Disse produksjonene utgjør derfor en mindre andel av antall prosjekter og innvilget i Geit har også en markert tilbakegang fra 2013 til Dette skyldes at saneringsprosessene nå i det alt vesentlige er gjennomført. De fleste geitfjøsa i områdene berørt av saneringen framstår nå som moderne produksjonsanlegg. Tabellen ovenfor viser at flertallet av tiltakene innenfor grovforbasert husdyrhold og kylling som mottar støtte får en økning i produksjonsomfanget. Hensikten med investeringene er som oftest å modernisere driftsapparatet, skape rasjonelle driftsenheter og å effektivisere produksjonen. For kylling er 4 av 11 nyetablering. Produksjonsøkningen innen mjølkeproduksjon skyldes hovedsakelig gjennomførte og planlagte kvotekjøp eller leie på enkelte bruk, og ikke for markedet som helhet som er regulert av kvoteordningen for mjølk. Noe av produksjonsøkningen på mjølk kan også tilskrives planer om å videreforedle mjølk på egen gard, utover den ordinære kvoten. Produksjonsøkningen innen grovforbasert kjøttproduksjon kan tilskrives markedspotensial for disse produksjonene. 13

14 Som nevnt ovenfor vedtok IN pga markedssituasjonen i mai 2013 ikke lenger å delta i finansiering av nyetableringer eller utvidelser av svineproduksjon og konsumeggproduksjon. Dette gjenspeiles også i andelen som ikke utvider driftsomfanget er 100 % for disse produksjonenen. BUmidlene fører til økt produksjon hos 82 % av de som får støtte. For melkeproduksjon skyldes økningen flytting av produksjon mellom bruk som følge av kvotekjøp og salg. For grovforbasert kjøttproduksjon er det betydlig markedspotensial for økt produksjon. For kylling stoppet økningen i etterspørselen i 2014, og på høsten falt den merkbart i kjølvannet av oppmerksomheten om antibiotikaresistente bakterier. Sysselsettingsutvikling knyttet til tradisjonelt jord og hagebruk framgår ikke av Innovasjon Norge sine standardrapporter som følge av at det ikke har vært målsettinger knyttet til økt sysselsetting innenfor denne sektoren. Sysselsettingsutvikling knyttet til utviklingstiltak/nye næringer er omtalt under Resultatmål 1.. Resultatmål 4 Bidra til sysselsetting i næringssvake områder Bidra til sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag Resultatindikatorer: Andel støtte (oppgitt i kroner) til kommuner som faller innenfor det distriktspolitiske virkeområdet av totalt Andel støtte (oppgitt i kroner) til hhv. ny næringsvirksomhet og tradisjonelt jord og hagebruk i kommuner som faller innenfor det distriktspolitiske virkeområdet sammenliknet med støtte totalt Formålet med BUmidlene "er å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt", jf. 1 i forskriften. Den distriktspolitiske vinklingen er målt ved å registrere hvor stor andel av innvilget som er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV). Beløp i 1000 kroner Tilsagn totalt Tilskudd og låneramme rentestøtte Tilsagn i DPV kommuner DPV i % av totalt Utviklingstiltak/nye næringer % Tradisjonelt jord og Hagebruk % Bioenergi % Totalt % Av de totale bevilgningene av tilskudd og låne for rentestøtte på vel 1,5 mrd. kroner er vel 1,0 mrd. kroner gått til kommuner som ligger innenfor DPVområdet. Dette utgjør 68 % 14

15 av de totale bevilgningene i Den tilsvarende andelen i 2013 var på 69 %, altså har distriktsandelen hatt en liten nedgang. Distriktsandelen er størst innenfor tradisjonelt jord og hagebruk (70 %) mens andelen innenfor utviklingstiltak/nye næringer er på 59 %, en markert tilbakegang fra 67 % i Utviklingen antas å ha sammenheng med at tilleggsnæringer henvender seg til en annen type marked enn matproduksjon, og at dette markedet er størst i mer sentrale områder, dvs utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Innenfor flere fylker er det også gitt bevilgninger til kommuneovergripende prosjekter, dvs. hvor et er registrert på fylkeskoden. Flere av disse sakene gjelder i hovedsak tiltak i distriktene, noe som i realiteten innebærer at distriktsandelen er høyere enn registreringene kan gi inntrykk av. Naturlig nok varierer andelen til det distriktspolitiske virkeområdet fylkene imellom avhengig av hvor stor andel av fylkets kommuner som inngår i virkeområdet. Bl.a. er Jærkommunene, som står for en stor del av landbruksaktiviteten i fylket, ikke inkludert i det distriktspolitiske virkeområdet. Generelt viser fordelingen at tiltak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet prioriteres, og at det legges vekt på næringssvake områder i bevilgningen av midler. Terskelen for å finansiere investeringer i mer sentrale områder er generelt høy. Resultatmål 5 Bidra til modernisering/effektivisering av forvaltningen Bidra til en moderne, åpen og effektiv landbruksforvaltning og forenkle forholdene for næringsutvikling Resultatindikatorer: Aktivitetsnivå når det gjelder samarbeid med Fylkesmennene, kommuner og andre private og offentlige aktører involvert i næringsutvikling i landbruket. Modernisering av og økt frihet i forvaltningen av de fylkesvise Bygdeutviklingsmidlene, har utvilsomt medført økt engasjement og aktivitet innenfor det regionale partnerskapet. Mange fylkesmannsembeter har lagt ned en betydelig innsats i å involvere Innovasjon Norges distriktskontorer, fylkeskommunene, kommunene, fagorganisasjonene i landbruket og andre samarbeidspartnere for å få til gode prosesser rundt arbeidet med å utarbeide og følge opp de regionale strategiene for landbruksbasert næringsutvikling. Flere fylkesmannsembeter har utarbeidet årlige handlingsplaner knyttet til strategien der man blir enige om mer detaljerte føringer for virkemiddelbruken det enkelte år. I flere fylker har man dessuten vært bevisste på å se verdiskapingsprogrammene i landbruket, fylkeskommunale midler og bygdeutviklingsmidlene i sammenheng. For ytterligere vurderinger av samarbeidet i det regionale partnerskapet, vises det årsrapporter til Landbruks og matdepartementet fra det enkelte fylkesmannsembete. 15

16 TILTAKSGRUPPER Tiltaksgrupper i Innovasjon Norges statistikksystem BUmidlene som tildeles av Innovasjon Norges distriktskontorer benyttes til følgende tiltaksgrupper: Etablererstipend (utviklingsfase og etableringsfase) Bedriftsutvikling Investeringer innen utviklingstiltak/nye næringer Investeringer innen tradisjonelt jord og hagebruk Tilskudd til generasjonsskifte, utviklingstiltak/nye næringer Tilskudd til generasjonsskifte, tradisjonelt jord og hagebruk Andre tiltak Bioenergi på gårdsbruk og i veksthus Tabellen viser innvilget støtte innenfor de ulike tiltaksgruppene i Beløp i 1000 kr. Tiltaksgruppe Tilskudd Tilskudd Låne for rentestøtte Etablererstipend (71 %) (83 %) Låne for rentestøtte Bedriftsutvikling (63 %) (74 %) Investeringer utviklingstiltak/ nye næringer Investeringer tradisjonelt jord, hage og skogbruk Tilskudd til generasjonsskifte nye næringer Tilskudd til generasjonsskifte tradisjonelt Andre tiltak (sum utv.+ trad.) (60 %) (66 %) (40 %) (45 %) (54 %) (61 %) (48 %) (56 %) (61 %) (41 %) (49 %) (70 %) (37 %) (44 %) Bioenergi (20 %) (15 %) Totalt, ekskl. tapsavsetning risikolån (44 %) (47 %) (37 %) (46 %) (Beløp i kursiv er innvilget støtte i 2013). Avsetning tapsfond risikolån 2014 er

17 Av tabellen ser vi at andelen støtte til kvinnetiltak totalt er lavere enn i 2013 for både tilskudd og låne med rentestøtte, jfr forklaring under «Forventet sysselsetting». Kvinneandelen er gjennomgående høyest for nye næringer med hele 71 % for etablererstipend, men også for investeringer i tradisjonelt landbruk er kvinneandelen på 40 % for tilskudd og 37 % for rentestøtte. Bioenergi på gårdsbruk utmerker seg med en langt lavere kvinneandel. Investeringer i bioenergianlegg skiller seg ut fra de øvrige bygdeutviklingsmidlene ved at de heller er motivert ut fra klima og energihensyn enn sysselsetting. Nærmere om investeringer i tradisjonelt jord og hagebruk Innenfor investeringer i tradisjonelt jord og hagebruk er det blant annet bevilget støtte til følgende investeringsarter: Bygninger Produksjonsutstyr og annet driftstilbehør Kvalitetstiltak i frukttrefelt Tabellen nedenfor viser de samlede bevilgningene (tilskudd og låne for rentestøtte) til disse investeringsartene og ordningene i 2014 (2013) kr Innvilget tilskudd Beløp tilskudd rentestøtte Beløp rentestøtte Bygninger (1 290) (1 372) Produksjonsutstyr og annet driftstilbehør 67 (59) (37 841) Tiltak i frukttrefelt 92 (59) (7 184) Bygningsinvesteringer, i første rekke til driftsbygninger for husdyr, utgjør den dominerende delen innen tradisjonelt landbruk. Tiltak i frukttrefelt har økt betydelig i omfang i Ordningen er mest benyttet i Hordaland (9,4 mill), Buskerud (7,7 mill), Telemark (3,3 mill) og Sogn og Fjordane (3,0 mill). 17

18 Rapportering av ansvar 2014 Ansvar BUmidler forvaltet av Innovasjon Norge Ansvaret for rentestøtte er beregnet ut fra netto rentestøtte, utbetalt rentestøtte osv. Det samlede ansvaret for BUtilskudd, tapsfondsavsetning og rentestøtte er som følger: BUmidler tilskudd og tapsfondsavsetning risikolån Ansvar pr Netto innvilget 2014 Inndratt av tidligere års Utbetalt 2014 Ansvar Melke og storfeprogram Tradisjonelt jord og hagebruk Utviklingstiltak/nye næringer Bioenergi på gårdsbruk Sum tilskudd Diverse Tapsfondsavsetning risikolån Sum tilskudd og tapsfondsavsetning BUmidler rentestøtte Ansvaret for rentestøtten påvirkes av endring i rentestøtte %, dvs at ansvar pr vil kunne avvike betydelig fra ansvar året før. Vanlig beregningsmetode av ansvar for tilskudd der man setter ansvar pr lik ansvar pr året etter blir derfor ikke riktig når rentestøtte prosenten endres fra ett år til neste. Fra 2013 til 2014 økte rentestøtten fra 0,7 % til 0,8 %. Faktisk ansvar som hensyntar dette er kroner pr Ansvar pr Netto innvilget 2014 Inndratt av tidligere års Utbetalt 2014 Ansvar

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017

Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017 Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017 Administrativt vedtatt av Innovasjon Norge Innlandet 26.09.2016. Midlene fordeles med 80 % til

Detaljer

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken

Detaljer

Nr. Vår ref Dato M-2/ Rundskriv næringsutvikling 2010, erstatter Rundskriv M-1/2009

Nr. Vår ref Dato M-2/ Rundskriv næringsutvikling 2010, erstatter Rundskriv M-1/2009 Rundskriv Fylkesmennene Valdres natur- og kulturpark Regionråd Nord-Gudbrandsdal Innovasjon Norge Innovasjon Norge - styrene i fylkene Statens landbruksforvaltning Fylkeskommunene Kommunene Nr. Vår ref

Detaljer

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Stategiar og satsingar på landbruksområdet Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Tema Rollane til Innovasjon Norge Ambisjonsnivå, styring og prioriteringar Landbrukstenester 2014 Policy

Detaljer

Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding

Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding Fylkesmannen i Hedmark Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Bondelagets årsmøte, Elverum, 14. mars 2012 1 Større strategier landbruk

Detaljer

RAPPORT OVER BRUKEN AV IBU-MIDLER I TRØNDELAG 2018

RAPPORT OVER BRUKEN AV IBU-MIDLER I TRØNDELAG 2018 RAPPORT Til: Fylkesmannen i Trøndelag, landbruksavdelingen Fra: Innovasjon Norge Trøndelag Kopi: Dato: 1. februar 2019 Vedrørende: Fylkesvise IBU-midler RAPPORT OVER BRUKEN AV IBU-MIDLER I TRØNDELAG 2018

Detaljer

Statsråden. Vår ref 19/697-

Statsråden. Vår ref 19/697- Statsråden Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 OSLO Deres ref Spn nr 1307 Vår ref 19/697- Dato 29. mars 2019 Svar på spm. nr. 1307 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Utrednings- og tilretteleggingsmidler. 3,9 mill. kr til landbruksbasert næringsutvikling i 2018

Utrednings- og tilretteleggingsmidler. 3,9 mill. kr til landbruksbasert næringsutvikling i 2018 Utrednings- og tilretteleggingsmidler 3,9 mill. kr til landbruksbasert næringsutvikling i 2018 UT-midlene (utredning og tilrettelegging) Utviklingsstøtte som kan gis til prosjekter som understøtter både

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland

Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland 2013-2016 Nytt navn Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Utgjør til sammen Regionalt bygdeutviklingsprogram

Detaljer

21 etablererstipend og etablererstipend ungdom Tabell 10g. Andel til oppfølging/opplæring av samlet beløp for etablererstipend og

21 etablererstipend og etablererstipend ungdom Tabell 10g. Andel til oppfølging/opplæring av samlet beløp for etablererstipend og Statistikk 2004 Innholdsfortegnelse Tabell 1. Tilsagn til små og mellomstore bedrifter 3 Tabell 2. Tilsagn til nyskaping, omstilling og etablering 4 Tabell 3a. Tilsagn fordelt etter distriktspolitisk virkeområde

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R

R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R R I N G V I R K N I N G E R A V I N N O V A S J O N N O R G E S T I L S K U D D T I L I N V E S T E R I N G E R I T R A D I S J O N E L T J O R D B R U K Menon-publikasjon nr. 22/2017. Av Siri Voll Dombu

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Grønne ressurser - Det grønne skifte i Sør-Østerdal Terningen Arena, 1. februar 2018 1 Landbrukspolitiske

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG BEDRIFTSUTVIKLING I LANDBRUKET.

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG BEDRIFTSUTVIKLING I LANDBRUKET. Saksprotokoll Utvalg: Fylkesutvalget Møtedato: 25.11.2014 Sak: 203/14 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG

Detaljer

Dykkar ref.: Vår ref.: Oslo, 1. desember /KOR UTKAST FORSKRIFT OM MIDLAR TIL BYGDEUTVIKLING - HØYRINGSFRÅSEGN FRÅ INNOVASJON NORGE

Dykkar ref.: Vår ref.: Oslo, 1. desember /KOR UTKAST FORSKRIFT OM MIDLAR TIL BYGDEUTVIKLING - HØYRINGSFRÅSEGN FRÅ INNOVASJON NORGE Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Dykkar ref.: Vår ref.: Oslo, 1. desember 2004 200400406-/KOR UTKAST FORSKRIFT OM MIDLAR TIL BYGDEUTVIKLING - HØYRINGSFRÅSEGN FRÅ INNOVASJON NORGE

Detaljer

_a_ DET KONGELIGE. Vår ref 17/979

_a_ DET KONGELIGE. Vår ref 17/979 _a_ DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/979 Dato 20. september 2017 Revidering av regionale bygdeutviklingsprogram Vi viser til jordbruksoppgjøret 2017 og Prop.

Detaljer

Hva kan Innovasjon Norge bidra med?

Hva kan Innovasjon Norge bidra med? Hva kan Innovasjon Norge bidra med? Fagdag fossilfrie korntørker, 17.10.2018 Hans Marius Brandstorp Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold www.innovasjonnorge.no Tema Innovasjon Norge Tjenestetilbudet

Detaljer

Unge bønder Gargia 8. april 2013

Unge bønder Gargia 8. april 2013 Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Innovasjon Norge. omstiller for fremtiden.

Innovasjon Norge. omstiller for fremtiden. Innovasjon Norge omstiller for fremtiden Landbruk - En integrert del av Innovasjon Norge Bygdeutviklingsmidlene Årlige avsetninger i jordbruksforhandlingene Viktig landbrukspolitisk instrument utvikling

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: Org. nr. NO MVA

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett:  Org. nr. NO MVA RAPPORT 3 Postboks 834, NO-468 Stavanger Telefon: +47 4 Besøksadresse: Telefaks: +47 4 3 Rogaland Kunnskapspark E-post: rogaland@innovasjonnorge.no Prof. Olav Hanssens vei Internett: www.innovasjonnorge.no

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Innledning og bakgrunn

Innledning og bakgrunn Adressater i følge liste Vår dato: 26.11.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/7092 Arkivkode: Deres ref.: Høringsbrev: Revisjon av Regionalt Næringsfond for 2015 Innledning og bakgrunn Regionalt Næringsprogram

Detaljer

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik

Detaljer

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket

Detaljer

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging Midler til rekruttering

Detaljer

Distrikts- og regionalpolitikk. Orientering om reviderte rammer i statsbudsjettet for 2006 som følge av regjeringsskiftet

Distrikts- og regionalpolitikk. Orientering om reviderte rammer i statsbudsjettet for 2006 som følge av regjeringsskiftet Statsråden Alle fylkeskommuner Innovasjon Norge (hovedkontor og distriktskontor) Selskapet for industrivekst Forskningsrådet Oslo kommune Deres ref Vår ref Dato 05/2957-10 KM 10.11.2005 Distrikts- og regionalpolitikk.

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal

Detaljer

IBU-midlene Molde Bjarne Øygard Innovasjon Norge Møre og Romsdal.

IBU-midlene Molde Bjarne Øygard Innovasjon Norge Møre og Romsdal. IBU-midlene 2017 Molde 16.03.2017 Bjarne Øygard Innovasjon Norge Møre og Romsdal Styringsredskap Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Innovasjon Norge sin policy Regionalt

Detaljer

Arkivsak: SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND

Arkivsak: SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND Arkivsak: 1400761-8 SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND Behandling sak nr.: 77/16 i Kommunestyret den 20.12.2016 Behandling: Aina Sætre fremmet følgende forslag til vedtekter

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Landbruksavdelingen Handlingsplan 2015 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Nr. 1/2015 2 PARTNERSKAP FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2015 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging, inkludert midler

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket «Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Bruken av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene i Østfold 2015

Bruken av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene i Østfold 2015 Rapport Bruken av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene i Østfold 2015 Det vises til fullmaktsbrev fra Landbruks- og matdepartementet av 16.02.2015, pkt, 5 resultatrapportering. Fylkesmannen i Østfold har

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING"

PROSJEKTET UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING Saknr. 9733/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING" Fylkesrådets innstilling

Detaljer

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema

Detaljer

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2018 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging i landbruket Midler

Detaljer

Status landbruksområdet Troms. Wenche Styrvold og Gunnar Kvernenes 25. oktober 2018

Status landbruksområdet Troms. Wenche Styrvold og Gunnar Kvernenes 25. oktober 2018 Status landbruksområdet Troms Wenche Styrvold og Gunnar Kvernenes 25. oktober 2018 Hvor stort er IN Arktis sitt ansvarsområde? Innovasjon Norge Arktis 37 årsverk i Troms og Finnmark inkl. 1 årsverk finansiert

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Presentasjon SAMSVAR-seminaret 1. juni 2017 Steinar Johansen Forsker 1 Avdeling for bolig-, steds- og regionalforskning

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle

Detaljer

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: Org. nr. NO MVA

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett:  Org. nr. NO MVA NOTAT Postboks 8034, NO-4068 Stavanger Telefon: +47 51 54 51 00 Besøksadresse: Telefaks: +47 51 54 51 03 Rogaland Kunnskapspark E-post: rogaland@invanor.no Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: www.invanor.no

Detaljer

Regjeringens politikk for den nye fjellbonden

Regjeringens politikk for den nye fjellbonden Regjeringens politikk for den nye fjellbonden Den nye fjellbonden forbanna men blid Geilo 12.-13.juni 2003 Statssekretær Leif Helge Kongshaug Landbruksdepartementet LDs distriktssatsing Landbruk Pluss

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012

Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012 Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012 Per Næs Energi&Miljø IKT Innovasjonsklynger Anniken Damm-Larsen Reiseliv FRAM Randi Egge Husby Industri SkatteFUNN OFU/IFU Reidun Løite Myhra Landbruk Kultur&opplevelser

Detaljer

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Samfunnsregnskap for TINE Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Tilskudd til kommunale veterinærtjenester for 2019

Tilskudd til kommunale veterinærtjenester for 2019 Rundskriv 2018-51 Fylkesmennene Kontaktperson: Inger Anne Ringereide Vår dato: 31.01.2019 Vår referanse: 18/1 Rundskriv erstatter: 2017-33 Tilskudd til kommunale veterinærtjenester for 2019 I dette rundskrivet

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram

Regionalt bygdeutviklingsprogram Regionalt bygdeutviklingsprogram For landbruket i Nordland 2019-2022 Landbruks- og reindriftsavdelinga Rapportnummer 8/2018 Foto: Fylkesmannen i Nordland 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i NordTrøndelag. Rullering 2017

Regionalt næringsprogram for landbruket i NordTrøndelag. Rullering 2017 Regionalt næringsprogram for landbruket i NordTrøndelag Rullering 2017 Status 2016 (IN) Stor og jevn etterspørsel etter virkemidler innenfor tradisjonelt jordbruk Økende etterspørsel etter midler til utvikling

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 17/

Deres ref. Vår ref. Dato 17/ Fylkeskommunene - alle Deres ref. Vår ref. Dato 17/1414 16.1.2018 Fylkeskommunenes rolle og ansvar på landbruks- og matområdet overordna forventninger og tilskudd til rekruttering og kompetanseheving i

Detaljer

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: Org. nr. NO MVA

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett:  Org. nr. NO MVA NOTAT Postboks 834, NO-468 Stavanger Telefon: +47 5 54 5 Besøksadresse: Telefaks: +47 5 54 5 3 Rogaland Kunnskapspark E-post: rogaland@innovasjonnorge.no Prof. Olav Hanssens vei Internett: www.innovasjonnorge.no

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.

Detaljer

Bruken av midler til Bygdeutvikling 2013 - Innovasjon Norge Sør-Trøndelag

Bruken av midler til Bygdeutvikling 2013 - Innovasjon Norge Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag Adresseliste Presse Vår ref: 2011/101723 Trondheim, 27.1.2014 Bruken av midler til Bygdeutvikling 2013 - Innovasjon Norge Sør-Trøndelag Innovasjon Norge disponerer Bygdeutviklingsmidlene

Detaljer

FORSKRIFT OM MIDLER TIL BYGDEUTVIKLING - TILDELING PÅ FYLKESNIVÅ VED INNOVASJON NORGE

FORSKRIFT OM MIDLER TIL BYGDEUTVIKLING - TILDELING PÅ FYLKESNIVÅ VED INNOVASJON NORGE Side 1 av 6 FORSKRIFT OM MIDLER TIL BYGDEUTVIKLING - TILDELING PÅ FYLKESNIVÅ VED INNOVASJON NORGE (Fastsatt av Landbruksdepartementet 3. februar 2004 i medhold av 3 i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord

Detaljer

Landbruksavdelingen HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Langsiktig, bærekraftig og lønnsom verdiskaping med utgangspunkt i landbrukets ressurser Januar 2016 Innholdsfortegnelse

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Landbruket i Innovasjon Norge 2013 og 2014? Ved Einar Alme IN Buskerud og Vestfold

Landbruket i Innovasjon Norge 2013 og 2014? Ved Einar Alme IN Buskerud og Vestfold Landbruket i Innovasjon Norge 2013 og 2014? Ved Einar Alme IN Buskerud og Vestfold 2 Landbruk i Innovasjon Norge Kort om Innovasjon Norge Rollene til Innovasjon Norge Landbruk i Norge - utviklingstrekk

Detaljer

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012 Sivert Gravem Policy Innovasjon Norge For landbruksvirksomheten, som er basert på bevilgninger som følger av jordbruksforhandlingene, kan det finansieres

Detaljer

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Møre og Romsdal - Havlandet Kilde: M&R fylkeskommune Møre

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

Saknr. 12/ Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen Espen Køhn. Innovasjon Norge - Oppdragsbrev Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen Espen Køhn. Innovasjon Norge - Oppdragsbrev Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/3478-2 Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen Espen Køhn Innovasjon Norge - Oppdragsbrev 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar

Detaljer

Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden

Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling Næringssamling, Ørland 17.03.2010 Kari Mette Elden Fylkesmannens oppdrag Opprettholde et levende og mangfoldig

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer