Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler"

Transkript

1 Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler 2014 Oslo,

2 Innhold OSLO, INNHOLD... 1 INNLEDNING... 3 POLITISKE RAMMER FOR BUMIDLENE... 3 REGIONALE BYGDEUTVIKLINGSPROGRAM... 3 FORMÅLET MED BUMIDLENE... 3 RAPPORTERINGSOPPLEGGET FOR BUMIDLER FORVALTET AV INNOVASJON NORGE... 4 RAMMER OG TILSAGN ANTALL SØKNADER, INNVILGET OG AVSLAG... 6 RESULTATMÅL... 7 RESULTATMÅL 1 SIKRE/ØKE SYSSELSETTINGEN, SÆRLIG FOR KVINNER... 7 RESULTATMÅL 2 BIDRA TIL NYSKAPING, MARKEDSORIENTERING OG SYNERGIER RESULTATMÅL 3 BIDRA TIL EFFEKTIVISERING AV DET TRADISJONELLE LANDBRUKET RESULTATMÅL 4 BIDRA TIL SYSSELSETTING I NÆRINGSSVAKE OMRÅDER RESULTATMÅL 5 BIDRA TIL MODERNISERING/EFFEKTIVISERING AV FORVALTNINGEN TILTAKSGRUPPER TILTAKSGRUPPER I INNOVASJON NORGES STATISTIKKSYSTEM RAPPORTERING AV ANSVAR ANSVAR BUMIDLER FORVALTET AV INNOVASJON NORGE

3 Innledning Politiske rammer for BUmidlene Landbruks og matdepartementet la i desember 2011 fram Stortingsmelding nr 9 ( ) Velkommen til bords. Meldingen trekker opp regjeringens ambisjoner for utviklingen av landbruks og matpolitikken, herunder verdiskaping og næringsutvikling i og i tilknytning til landbruk. BUmidlene er det viktigste økonomiske virkemidlet til Landbruks og matdepartementet for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Regionale bygdeutviklingsprogram I Stortingsmeldingen er det et mål at politikken skal bli mer regionalt tilpasset. Ordningen med regionale strategier for næringsutvikling videreføres og utvides ved at de skal inngå i regionale bygdeutviklingsprogram bestående av Regionale næringsprogram (RNP) Regionale miljøprogram (RMP) Regionalt skog og klimaprogram (RSK) Innføringen av regionale bygdeutviklingsprogram innebærer at de ulike programmene sees i tettere sammenheng, herunder også god kobling mot fylkesplanene og strategier for bruk av de regionalpolitiske virkemidlene gjennom fylkeskommunen. Plandokumentene utarbeides av det regionale partnerskapet bestående av fylkesmannen (leder), næringsorganisasjonene i landbruket, fylkeskommuen og Innovasjon Norge. Formålet med BUmidlene I Forskrift om midler til bygdeutvikling fastsatt av Landbruksdepartementet , er formålet med BUmidlene "å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Forskriften skal også legge til rette for et landbruk der og menn gis like muligheter." (Fra 2015 gjelder ny forskrift) BUmidlene er landsdekkende og inkluderer tilskudd til utrednings og tilretteleggingstiltak, etablererstipend, tilskudd til bedriftsutvikling, tilskudd og rentestøtte til investeringer, samt tilskudd til mindre investeringer i forbindelse med generasjonsskifte, til praktikantordning og til andre tiltak. Ved fastsetting av BUforskriften har departementet lagt vekt på hensynet til forenkling og økt regionalt handlingsrom. Innenfor forskriftens intensjoner og formål, og den nasjonale strategien for næringsutvikling, er det i større grad overlatt til regionalt nivå å prioritere bruken av midlene innenfor rammene for landbrukspolitikken og St.prp. nr. 1 for det enkelte år. Rapporteringsopplegget for 2014 BUmidlene tildeles på 3 nivåer: 1. Sentralt ved Innovasjon Norge 2. På fylkesplan ved fylkesmannen og Innovasjon Norge. 3. Regionalt i Valdres og NordGudbrandsdal ved Valdres Natur og kulturpark og Regionrådet for NordGudbrandsdal. 3

4 Landbruks og matdepartementet tildeler rammer for fylkesvise BUmidler til fylkesmennene (utrednings og tilretteleggingsmidler), Innovasjon Norges distriktskontorer (bedriftsrettete midler) og Valdres og Nord Gudbrandsdal (både utrednings og tilretteleggingsmidler og bedriftsrettete midler) gjennom egne tildelingsbrev. Fordelingen mellom midler til bedriftsrettete og utrednings og tilretteleggingstiltak fastsettes i jordbruksavtalen. Fylkesmennene har ansvaret for å koordinere arbeidet med utvikling og vedlikehold av de regionale strategiene/regionale næringsprogrammene og å følge opp at disse gjennomføres. Fylkesmennene skal ved årets slutt sende samlet årsrapport til Landbruks og matdepartementet om bruken av de fylkesvise BUmidlene i forhold til de regionale strategiene. Denne årsrapporten omhandler bruken av de fylkesvise BUmidlene i 2014 hos Innovasjon Norges distriktskontorer. Fylkesmennene og regionene Valdres og NordGudbrandsdal rapporterer selv sin virksomhet. For mer eksplisitt informasjon om bruken av BUmidlene i 2014 forhold til det enkelte fylkes strategier for landbruksbasert næringsutvikling, vises det til fylkesmennenes årsrapporter for 2014 til Landbruks og matdepartementet. BUmidler forvaltet av Innovasjon Norge Rammer og 2014 Innovasjon Norges andel av rammene for de fylkesvise BUtilskuddene i 2014 var på 471,56 mill. kroner. Inkludert i dette er 32,55 millioner til bioenergianlegg på gårdsbruk og i veksthus, som fra 2013 er flyttet fra bioenergiprogrammet til fylkesvise bygdeutviklingsmidler som øremerket ramme. I tillegg kunne Innovasjon Norge gi rentestøtte til en låneramme på 966,7 mill. kroner. Innovasjon Norge har for å kunne sammenligne virkemiddelbruken over tid valgt å beholde fordelingen av BUmidlene på virkemiddelgruppene tradisjonelt jord og hagebruk og utviklingstiltak/nye næringer, selv om det ikke lenger tildeles egne rammer til disse gruppene. Rammene for 2014, sammen med årets inndragninger og overføringer av ubenyttede midler fra tidligere år, har gitt grunnlaget for Innovasjon Norges i Den fylkesvise fordelingen av er som følger: 4

5 Tilsagn i 2014 fordelt på fylke 1 : Fylkes Tradisjonelt jord og hagebruk Tilskudd Utviklingstiltak/ nye næringer Bioenergianlegg på gårdsbruk Låne rentestøtte Tradisjonelt jord og hagebruk Utviklingstiltak/nye næringer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Flere fylker/ utland 1) Sum ) Gjelder 1 sak på i SørTrøndelag kr (deltagelse på IGW 2015) og 1 sak i Vestfold på kr (regional tredriver). 5

6 søknader, innvilget og avslag Det totale antallet søknader i 2014 var på Innovasjon Norges lokalstyrer behandler bare større eller mer prinsipielle søknader, øvrige søknader avgjøres av administrasjonen i henhold til ordinære fullmakter. Innvilgede og avslåtte søknader Totalt Innvilgede Avslag Avslag År antall søknader, søknader antall % innvilgede søknader er noe lavere enn i 2013, og skyldes delvis at prosjektene har blitt større, at kronetaket på investeringsstøtte er hevet og at det er mindre overførte midler fra 2013 til 2014 enn tidligere år. På grunn av stor etterspørsel etter midler til investeringer i tradisjonelt landbruk må fylkene foreta en streng prioritering/siling av søknader. Den reelle interessen for og etterspørselen etter midler er således mye større enn det som framgår av innvilgede søknader. Avslagsprosenten i 2014 for landet totalt er på 7 %. Det er klagerett på vedtak om fylkesvise bygdeutviklingsmidler. I 2014 behandlet Innovasjon Norges klagenemnd 28 klager, og ingen ble omgjort. 6

7 RESULTATMÅL Landbruks og matdepartementet utarbeidet for flere år tilbake resultatmål og indikatorer som skulle belyse hvorvidt en oppnår målsettingene med Bygdeutviklingsmidlene. Resultatmål 1 Sikre/øke sysselsettingen, særlig for Bidra til å sikre/øke sysselsettingen i bygdene, særlig for Resultatindikatorer: Forventet økt sysselsetting etter investeringstiltak utenom tradisjonelt jord, hage og skogbruk. Oppgitt i antall årsverk og spesifisert i antall årsverk for Totalt antall tiltak og støtte pr tiltak, spesifisert mht. kjønn Totalt antall etablererstipend og herav antall etablererstipend for og ungdom Forventet økt sysselsetting Det er et sentralt mål at BUmidlene skal føre til flere arbeidsplasser innen og i tilknytning til landbruket. Sysselsettingsveksten er her målt ut fra søkernes forventede økning i antall årsverk som oppgis på søknadstidspunktet. Den forventede sysselsettingsveksten gjengis kun for ordningene etablererstipend (etableringsfasen), bedriftsutvikling og investering i tilleggsnæring. Grunnen er at det er innenfor tilleggsnæring det har vært en politisk målsetting å øke sysselsettingen de seinere årene. Ved å måle sysselsettingsveksten på disse ordningene får man dessuten sammenlignbare sysselsettingstall mellom år. En stor del av BUmidlene som brukes på investeringer innen tradisjonelt landbruk bidrar til å effektivisere den tradisjonelle landbruksdriften. Forventet økt sysselsetting innen nye næringer og støtte pr årsverk i Sysselsettingseffekt, årsverk Herav, Årsverk Innvilget tilskudd Tilskudd pr årsverk Innvilget tilskudd, Tilskudd pr årsverk, Til sammen forventer søkerne en sysselsettingsvekst på 640 årsverk. Tilsvarende tall i 2013 var 604 årsverk. Ser vi på gjennomsnittlig sysselsettingseffekt pr. innvilget søknad, så er tallene stabile på rundt 1,4 årsverk. årsverk er noe redusert i 2014, dvs at kvinnenes andel av den forventede sysselsettingsveksten også er redusert til 50 % i 2014 mot 65 % i En forklaring på lavere kvinneandel er at det nå i større grad er reell søker som registreres. For en del ordninger kan oppnå høyere støtteutmåling enn menn, og ved at det i større grad legges reell søker til grunn så innvirker dette både på andel midler til og sysselsetting for. arbeidsplasser vil som oftest være større enn antall årsverk, da ett årsverk vil kunne gi flere deltidsarbeidsplasser. For mange vil det være behov for et tillegg på et halvt årsverk eller mindre for å supplere den inntekten de allerede har. Dette tillegget vil slik styrke den arbeidsplassen de allerede har innenfor landbruket. I tillegg til den direkte sysselsettingseffekten som her er målt, vil disse tiltakene sammen med øvrige BUtiltak ha en indirekte sysselsettingseffekt. Ringvirkninger som økt aktivitet lokalt er av stor betydning og gir direkte innvirkning på den distriktspolitiske målsettingen om å opprettholde bosettingen i distriktene. 7

8 Det ligger et gjennomsnittlig støtte på kroner (2013: kroner) bak hvert forventet årsverk innen tilleggsnæringer i Gjennomsnittlig støtte bak hvert «kvinneårsverk» er for 2014 knapt over det samme som årsverk samlet, mens det i 2013 var på om lag samme nivå tallene er om lag som i Bak hvert årsverk for ligger det i 2013 gjennomsnittlig kroner (2013: kroner) i støtte. og støttenivå pr. Det ble i 2014 innvilget i alt 100,8 mill. kroner i tilskudd (2013: 98,5 mill.) og 71,7 mill. kroner i låne for rentestøtte (2013: 87,7 mill.) til utviklingstiltak/nye næringer. Gjennomsnittlig bevilget pr i 2014 var på kroner (2013: kroner) innenfor tilskuddsordningen og kroner (2013: kroner) innenfor rentestøtteordningen. Bevilgning til utviklingstiltak/nye næringer (Beløp i tusen kr) Tilskudd Låne for rentestøtte Kvinnerettede tiltak er definert som tiltak som primært har som målgruppe, gir sysselsetting hovedsakelig for eller har kvinnelige søkere. Andelen til innenfor utviklingstiltak/nye næringer samlet var i 2014 på 67 % (2013: 71 %), og andelen av bevilget til var 67 % (2013: 69 %). Kvinneandelen har gått noe ned fra 2013, men kvinneandelen ligger fortsatt høyt. Bevilgning til tradisjonelt jord, hage og skogbruk (Beløp i tusen kr) Tilskudd Låne for rentestøtte Det ble i 2014 innvilget 378 mill. kroner (2013: 378 mill.) i tilskudd og 937 mill. kroner (2013: mill.) i låne for rentestøtte innenfor tradisjonelt jord, hagebruk. Tilskudd til tradisjonelt jord og hagebruk utgjorde 79 % % (2013: 79 %) av totalt innvilget BUtilskudd (eksklusiv til bioenergi). Låne for rentestøtte til tradisjonelt jord og hagebruk utgjorde 93 % (2013: 92 %) av totalt innvilget låne. Dette bekrefter at tendensen de siste årene med stadig større andel til tradisjonelt landbruk stabilisert og noe redusert. Gjennomsnittlig bevilget tilskudds pr i 2014 var på kroner (2013: kroner) innenfor tilskuddsordningen, og kroner (2013: kroner) innenfor rentestøtteordningen. Andelen av antall tilskudd til ettede tiltak innen tradisjonelt jord og hagebruk var i 2014 på 39 % (2013: 42 %), og andelen av bevilget tilskudd til var 41 % (2013: 44 %). 8

9 Dette viser at andelen til ettete prosjekter har gått noe ned fra 2013 til 2014 både for antall og. Jfr forklaring under «Forventet sysselsetting». Bevilgning til bioenergianlegg på gårdsbruk og veksthus (Beløp i tusen kr) Tilskudd Tilskudd til bioenergianlegg på gårdsbruk og i veksthus ble fra 2013 flyttet fra bioenergiprogrammet til fylkesvise bygdeutviklingsmidler som øremerket ramme. Kvinneandelene er med 18 % av antall (2013: 17 %) og 20 % av bevilget (2013: 15 %) vesentlig lavere enn for utviklingstiltak/nye næringer og for tradisjonelt landbruk. Søknader om tilskudd til bioenergianlegg på gårdsbruk er først og fremst begrunnet ut fra energi, klima og økonomiske hensyn mer enn hensynet til sysselsetting. I tillegg er det i samråd med Landbruks og matdepartementet gitt om 7,6 millioner fra bioenergiprogrammet til bioenergianlegg på gårdsbruk og i veksthus. Dette med bakgrunn i at den øremerkete rammen til bioenergianlegg på gårdsbruk og i veksthus var disponert i flere fylker samtidig som det var ledige midler over bioenergiprogrammet. For nærmere opplysninger om bioenergianlegg på gårdsbruk og i veksthus henvises til årsrapporten for bioenergiprogrammet. Generelt om kvinnetiltak Kvinneandelen for bygdeutviklingsmidlene er generelt fortsatt høy, særlig for nye næringer, forklaringen på det kan være: Bevisst satsing på kvinnetiltak med handlingsplaner og godt fungerende nettverk. Informasjons og mobiliseringsarbeid. Måltall for andel av midlene til tilleggsnæringer der kvinneandelen er vesentlig høyere enn for tradisjonelt landbruk. Etablererstipend Det ble i 2014 bevilget 112 etablererstipend (2013: 108 stipend) fra BUmidlene hvorav 87 stipend (2013: 86) gikk til (78 %). Det totale set utgjorde 15,8 mill. kroner (2013: 13,4 mill.) hvorav 11,2 mill. kroner gikk til kvinnelige etablerere (71 %). Tilsvarende tall for 2013 var 79 % for antall tiltak og 83 % for. stipender er på om lag samme nivå som i 2013, og gjennomsnittlig innvilget pr stipend gikk opp med vel kroner i 2014 sammenlignet med Gjennomsnittlig innvilget 2014 er kroner. 68 av ene og 8,3 mill. kroner av set i 2014 gjelder saker i tilknytning til etableringsfasen. Her er sandelen til kvinnelige etablerere 75 % (2013: 76 %). For utviklingsfasen er sandelen til kvinnelige etablerere 67 % (2013: 89 %). Det ble innvilget i alt 24 etablererstipend til målgruppen unge (1835 år) i 2014 (2013: 29 stipend) som utgjør en andel på 16 % (2013: 27 %). Det totale set utgjorde 2,5 9

10 mill. kroner i 2014 (2013: 3,9 mill. kroner) som utgjør en sandel til unge i 2014 på 16 % (2013: 30 %). For unge er antall og bevilget forholdsvis små, slik at det kan bli betydelige svinger i relativ andel fra år til år. Tallene for 2014 er lavere enn for 2013, men om lag på samme nivå som i Oppsummering: Kvinneandelene er noe redusert i 2014 i forhold til 2013, både for tradisjonelt landbruk utviklingstiltak/nye næringer. Som nevnt er en forklaring på dette at det nå i større grad er reell søker som registreres. Støtte til ulike aldersgrupper I tabellen nedenfor er personer som har mottatt fylkesvise BUmidler (ekskl. bioenergi på gårdsbruk) fra Innovasjon Norge i 2014 gruppert i ulike aldersgrupper basert på fødselsnummer: Andel virkemidler til ulike aldersgrupper (enkeltpersoner), tall i kr Tilskudd Låne for rentestøtte Alders Alders Tilsagn totalt gruppe < 35 år Andel < 35 år Andel 3550 år Tilsagn totalt gruppe < 35 år Andel < 35 år Andel 3550 år % 49 % % 53 % Enkeltpersoner står for bevilget tilskudds på kr 260,5 mill (2013: 98,1 mill) og låne rentestøtte på 657,9 mill. kroner (2013: 269 mill), dvs. 54 % for tilskudd og 65 % for låne rentestøtte. Den store økningen i til personlige kunder skyldes at Innovasjon Norge i større grad har gått over til å registrere personnummer generelt og i alle saker der det også søkes lån siden det er personen og ikke foretaket som eier landbrukseiendommen. Siden et til personlige kunder har økt så mye, så gir det også et riktigere bilde på den faktiske fordelingen på ulike aldersgrupper 28 % av tilskuddet (2013: 25 %) og 23 % av låne rentestøtte (2013: 25 %) gikk til aldersgruppen under 35 år. Aldersgruppen 3550 år er den dominerende med 49 % (2013: 50 %) av tilskudd og 53 % (2013: 51 %) av låne rentestøtte. At en stor andel av midlene går til investeringer innen tradisjonelt jord og hagebruk der søker ofte er eldre enn 35 år, er nok en viktig forklaring på dette. Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin aldersgruppering viser at 19 % av bøndene er under 40 år, 29 % av bøndene er mellom 40 og 50 år, i sum er 48 % av bøndene <50 år. Gjennomsnittsalderen for bøndene er 50 år. Gjennomsnittsalder ved overtakelse av landbrukseiendom er 51 år. Når 28 % av tilskuddet 23 % låne for rentestøtte går til aldersgruppen under 35 år viser dette at denne aldersgruppen får en relativt noe større andel av midlene fra Innovasjon Norge. 77 % av tilskuddene og 86 % av låne rentestøtte har gått til personer <50 år. Denne aldersgruppen utgjør 48 % av bøndene. 10

11 Resultatmål 2 Bidra til nyskaping, markedsorientering og synergier Bidra til nyskaping, markedsorientering og utnyttelse av synergier i verdikjedene Resultatindikatorer: samarbeidstiltak etablert av totalt antall tiltak Investeringstiltak utenom tradisjonelt jord, hage og skogbruk fordelt på næring Samarbeids/flerbedriftsprosjekter, herunder samdrifter 0,8 % av tilskuddet tilskudd og 1 % av låne rentestøtte knytter seg til samarbeids eller flerbedriftsprosjekt. Bevilgninger til samarbeids/flerbedriftsprosjekter 2014 (Tall i kroner) Tilskudd Låne for rentestøtte Tilsagn totalt Tilsagn samarbeid Andel bevilget til samarbeid Tilsagn totalt Tilsagn samarbeid Andel bevilget til samarbeid ,8 % % Så vel absolutte tall som andelen for både tilskudd (2013: 3 %) og låneramme rentestøtte (2013: 3 %) fortsetter den nedadgående trenden. Dette skyldes i hovedsak reduksjon i søknader fra samdrifter følge av endringer i kvoteregelverket for melk. Næringsfordeling av tilleggsnæringer Det er i 2014 bevilget i 100,8 mill. kroner i BUtilskudd (2013: 98,8 mill) og 71,7 mill. kroner i låne for rentestøtte (2013: 87,7 mill. kroner) til utviklingstiltak/nye næringer. Tabellen nedenfor viser noen av de næringsgruppene som har mottatt mest støtte i 2014 ( i kr): Bransje Tilskudd Andel av total bevilgning til tilleggsnæringer Lån med rentestøtte Andel av total bevilgning til tilleggsnæringer Jordbruk og tilknyttede tjenester % % Skogbruk og tilknyttede tjenester % % Næringsmidler og drikkevarer % % Trelast og trevarer (ekskl. møbler) % 0 Hotell og restaurantvirksomhet % % Undervisning, helse og sosialtjenester % % Sum alle tilleggsnæringer % % Inn på tunet inngår i grupperingen undervisning, helse og sosialtjenester. 11

12 Største endringen fra 2013 er økningen for næringsmidler og drikkevarer ved at tilskudd har gått opp fra 13 mill til 18,3 mill og låne rentestøtte fra 2,8 mill til 15,9 mill. Dette gjenspeiler den økte interessen for og etterspørselen og oppmerksomheten etter lokal og gårdsmat. Prosjekter innen gruppen «hotel og restaurantdrift» i dette tilfelle i hovedsak landbrukstilknytta overnattingsbedrifter viser en markert tilbakegang. En årsak til dette er at man i mindre grad prioriterer rene overnattingsbedrifter. I tillegg til næringskoden registreres også "Andre kjennetegn" ved prosjektet. Dette ut fra om prosjektet har betydning for satsingsområder som blant annet miljø, kompetanse, internasjonalisering eller økologisk landbruk. Tabellen nedenfor viser bevilgninger knyttet til de nevnte kjennetegn. Oversikten gjelder kun bevilgninger innenfor utviklingstiltak/nye næringer. Prosentandelene i parentes angir hvor stor andel av henholdsvis innvilget tilskudd og låne for rentestøtte som har gått til prosjekter med de ulike kjennetegnene. Tall i kroner. Bare utviklingstiltak/nye næringer er tatt med: Bevilgning/kjennetegn Totalt Miljø Internasjonalt Økologisk Kompetanse rettet landbruk BUtilskudd (20 %) 571 (0,5 %) (12 %) (21 %) Låne for rentestøtte (36 %) 0 (0 %) (10 %) (6 %) For tilskudd øker andelen til kompetanserettete prosjekter fra 14 % til 21 %, dette er et viktig bidrag for at kundene skal lykkes. Prosjekter som er internasjonalt rettet går betydelig ned både for tilskudd og rentestøtte. Dette kan tilskrives at det i 2014 er bevilget mindre midler til reiselivsbedrifter, som er de innenfor tilleggsnæringer som er mest internasjonalt rettet ved at de også henvender seg til utenlandske markeder. Resultatmål 3 Bidra til effektivisering av det tradisjonelle landbruket Bidra til effektivisering i tradisjonelt landbruk og resultatforbedring i primærleddet Resultatindikatorer: som bidrar til effektivisering og resultatforbedring i primærleddet, herunder antall til investeringer i tradisjonelt husdyrhold uten økt husdyrproduksjon av totalt antall slike Investering i forhold til forventet effekt på sysselsetting. Registreringen i forhold til tradisjonelt husdyrhold er inndelt i følgende kategorier: 1. Mjølkeproduksjon (antall årskyr) 2. Mjølkeproduksjon (antall årsgeiter) 3. Storfekjøtt (antall slakt/år) 4. Sauehold (antall vinterfora) 5. Smågrisproduksjon (antall årspurker) 6. Slaktegrisproduksjon (antall stk/år) 7. Eggproduksjon (antall høner pr innsett) 8. Slaktekylling (antall pr år) 9. Kombinert svinehold (antall avlspurker pr år) 12

13 10. Andre husdyr (antall) Tilsagn til tradisjonelle husdyrproduksjoner Tabellen nedenfor viser bevilgningene av BUtilskudd og låne for rentestøtte i 2014 til ulike husdyrproduksjoner og andel av innvilgede søknader uten produksjonsøkning. Innvilget i 1000 kroner Hovedproduksjon Innvilget 2014 Tiltak uten produksjonsøkning Endring produksjon søkn. Tilskudd Rentestøttelån søkn. Andel av antall i % Mjølkeproduksjon (ku) Mjølkeproduksjon (geit) Storfekjøtt Sauehold Smågrisproduksjon Slaktegris Kombinert svinehold Eggproduksjon 1) Slaktekylling Andre husdyr Totalt ) 1 prosjekt gjelder nyetablering av rugeeggproduksjon på høner. Dette er en kontraktsproduksjon som ikke er berørt av INs policy for konsumeggproduksjon (se nedenfor). I 2014 er det i alt innvilget 680 søknader (2013: 752 søknader) om støtte til investeringer innen tradisjonelt husdyrhold. investeringer innen mjølkeproduksjon og grovforbasert kjøttproduksjon (sau, geit og storfe) har økt sin andel fra 90 % i 2013 til 95 % i Dette henger sammen med markedssituasjonen for svinekjøtt og konsumegg, og at IN i mai 2013 vedtok ikke lenger å delta i finansiering av nyetableringer eller utvidelser av disse produksjonene. Policyen er videreført for Disse produksjonene utgjør derfor en mindre andel av antall prosjekter og innvilget i Geit har også en markert tilbakegang fra 2013 til Dette skyldes at saneringsprosessene nå i det alt vesentlige er gjennomført. De fleste geitfjøsa i områdene berørt av saneringen framstår nå som moderne produksjonsanlegg. Tabellen ovenfor viser at flertallet av tiltakene innenfor grovforbasert husdyrhold og kylling som mottar støtte får en økning i produksjonsomfanget. Hensikten med investeringene er som oftest å modernisere driftsapparatet, skape rasjonelle driftsenheter og å effektivisere produksjonen. For kylling er 4 av 11 nyetablering. Produksjonsøkningen innen mjølkeproduksjon skyldes hovedsakelig gjennomførte og planlagte kvotekjøp eller leie på enkelte bruk, og ikke for markedet som helhet som er regulert av kvoteordningen for mjølk. Noe av produksjonsøkningen på mjølk kan også tilskrives planer om å videreforedle mjølk på egen gard, utover den ordinære kvoten. Produksjonsøkningen innen grovforbasert kjøttproduksjon kan tilskrives markedspotensial for disse produksjonene. 13

14 Som nevnt ovenfor vedtok IN pga markedssituasjonen i mai 2013 ikke lenger å delta i finansiering av nyetableringer eller utvidelser av svineproduksjon og konsumeggproduksjon. Dette gjenspeiles også i andelen som ikke utvider driftsomfanget er 100 % for disse produksjonenen. BUmidlene fører til økt produksjon hos 82 % av de som får støtte. For melkeproduksjon skyldes økningen flytting av produksjon mellom bruk som følge av kvotekjøp og salg. For grovforbasert kjøttproduksjon er det betydlig markedspotensial for økt produksjon. For kylling stoppet økningen i etterspørselen i 2014, og på høsten falt den merkbart i kjølvannet av oppmerksomheten om antibiotikaresistente bakterier. Sysselsettingsutvikling knyttet til tradisjonelt jord og hagebruk framgår ikke av Innovasjon Norge sine standardrapporter som følge av at det ikke har vært målsettinger knyttet til økt sysselsetting innenfor denne sektoren. Sysselsettingsutvikling knyttet til utviklingstiltak/nye næringer er omtalt under Resultatmål 1.. Resultatmål 4 Bidra til sysselsetting i næringssvake områder Bidra til sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag Resultatindikatorer: Andel støtte (oppgitt i kroner) til kommuner som faller innenfor det distriktspolitiske virkeområdet av totalt Andel støtte (oppgitt i kroner) til hhv. ny næringsvirksomhet og tradisjonelt jord og hagebruk i kommuner som faller innenfor det distriktspolitiske virkeområdet sammenliknet med støtte totalt Formålet med BUmidlene "er å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt", jf. 1 i forskriften. Den distriktspolitiske vinklingen er målt ved å registrere hvor stor andel av innvilget som er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV). Beløp i 1000 kroner Tilsagn totalt Tilskudd og låneramme rentestøtte Tilsagn i DPV kommuner DPV i % av totalt Utviklingstiltak/nye næringer % Tradisjonelt jord og Hagebruk % Bioenergi % Totalt % Av de totale bevilgningene av tilskudd og låne for rentestøtte på vel 1,5 mrd. kroner er vel 1,0 mrd. kroner gått til kommuner som ligger innenfor DPVområdet. Dette utgjør 68 % 14

15 av de totale bevilgningene i Den tilsvarende andelen i 2013 var på 69 %, altså har distriktsandelen hatt en liten nedgang. Distriktsandelen er størst innenfor tradisjonelt jord og hagebruk (70 %) mens andelen innenfor utviklingstiltak/nye næringer er på 59 %, en markert tilbakegang fra 67 % i Utviklingen antas å ha sammenheng med at tilleggsnæringer henvender seg til en annen type marked enn matproduksjon, og at dette markedet er størst i mer sentrale områder, dvs utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Innenfor flere fylker er det også gitt bevilgninger til kommuneovergripende prosjekter, dvs. hvor et er registrert på fylkeskoden. Flere av disse sakene gjelder i hovedsak tiltak i distriktene, noe som i realiteten innebærer at distriktsandelen er høyere enn registreringene kan gi inntrykk av. Naturlig nok varierer andelen til det distriktspolitiske virkeområdet fylkene imellom avhengig av hvor stor andel av fylkets kommuner som inngår i virkeområdet. Bl.a. er Jærkommunene, som står for en stor del av landbruksaktiviteten i fylket, ikke inkludert i det distriktspolitiske virkeområdet. Generelt viser fordelingen at tiltak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet prioriteres, og at det legges vekt på næringssvake områder i bevilgningen av midler. Terskelen for å finansiere investeringer i mer sentrale områder er generelt høy. Resultatmål 5 Bidra til modernisering/effektivisering av forvaltningen Bidra til en moderne, åpen og effektiv landbruksforvaltning og forenkle forholdene for næringsutvikling Resultatindikatorer: Aktivitetsnivå når det gjelder samarbeid med Fylkesmennene, kommuner og andre private og offentlige aktører involvert i næringsutvikling i landbruket. Modernisering av og økt frihet i forvaltningen av de fylkesvise Bygdeutviklingsmidlene, har utvilsomt medført økt engasjement og aktivitet innenfor det regionale partnerskapet. Mange fylkesmannsembeter har lagt ned en betydelig innsats i å involvere Innovasjon Norges distriktskontorer, fylkeskommunene, kommunene, fagorganisasjonene i landbruket og andre samarbeidspartnere for å få til gode prosesser rundt arbeidet med å utarbeide og følge opp de regionale strategiene for landbruksbasert næringsutvikling. Flere fylkesmannsembeter har utarbeidet årlige handlingsplaner knyttet til strategien der man blir enige om mer detaljerte føringer for virkemiddelbruken det enkelte år. I flere fylker har man dessuten vært bevisste på å se verdiskapingsprogrammene i landbruket, fylkeskommunale midler og bygdeutviklingsmidlene i sammenheng. For ytterligere vurderinger av samarbeidet i det regionale partnerskapet, vises det årsrapporter til Landbruks og matdepartementet fra det enkelte fylkesmannsembete. 15

16 TILTAKSGRUPPER Tiltaksgrupper i Innovasjon Norges statistikksystem BUmidlene som tildeles av Innovasjon Norges distriktskontorer benyttes til følgende tiltaksgrupper: Etablererstipend (utviklingsfase og etableringsfase) Bedriftsutvikling Investeringer innen utviklingstiltak/nye næringer Investeringer innen tradisjonelt jord og hagebruk Tilskudd til generasjonsskifte, utviklingstiltak/nye næringer Tilskudd til generasjonsskifte, tradisjonelt jord og hagebruk Andre tiltak Bioenergi på gårdsbruk og i veksthus Tabellen viser innvilget støtte innenfor de ulike tiltaksgruppene i Beløp i 1000 kr. Tiltaksgruppe Tilskudd Tilskudd Låne for rentestøtte Etablererstipend (71 %) (83 %) Låne for rentestøtte Bedriftsutvikling (63 %) (74 %) Investeringer utviklingstiltak/ nye næringer Investeringer tradisjonelt jord, hage og skogbruk Tilskudd til generasjonsskifte nye næringer Tilskudd til generasjonsskifte tradisjonelt Andre tiltak (sum utv.+ trad.) (60 %) (66 %) (40 %) (45 %) (54 %) (61 %) (48 %) (56 %) (61 %) (41 %) (49 %) (70 %) (37 %) (44 %) Bioenergi (20 %) (15 %) Totalt, ekskl. tapsavsetning risikolån (44 %) (47 %) (37 %) (46 %) (Beløp i kursiv er innvilget støtte i 2013). Avsetning tapsfond risikolån 2014 er

17 Av tabellen ser vi at andelen støtte til kvinnetiltak totalt er lavere enn i 2013 for både tilskudd og låne med rentestøtte, jfr forklaring under «Forventet sysselsetting». Kvinneandelen er gjennomgående høyest for nye næringer med hele 71 % for etablererstipend, men også for investeringer i tradisjonelt landbruk er kvinneandelen på 40 % for tilskudd og 37 % for rentestøtte. Bioenergi på gårdsbruk utmerker seg med en langt lavere kvinneandel. Investeringer i bioenergianlegg skiller seg ut fra de øvrige bygdeutviklingsmidlene ved at de heller er motivert ut fra klima og energihensyn enn sysselsetting. Nærmere om investeringer i tradisjonelt jord og hagebruk Innenfor investeringer i tradisjonelt jord og hagebruk er det blant annet bevilget støtte til følgende investeringsarter: Bygninger Produksjonsutstyr og annet driftstilbehør Kvalitetstiltak i frukttrefelt Tabellen nedenfor viser de samlede bevilgningene (tilskudd og låne for rentestøtte) til disse investeringsartene og ordningene i 2014 (2013) kr Innvilget tilskudd Beløp tilskudd rentestøtte Beløp rentestøtte Bygninger (1 290) (1 372) Produksjonsutstyr og annet driftstilbehør 67 (59) (37 841) Tiltak i frukttrefelt 92 (59) (7 184) Bygningsinvesteringer, i første rekke til driftsbygninger for husdyr, utgjør den dominerende delen innen tradisjonelt landbruk. Tiltak i frukttrefelt har økt betydelig i omfang i Ordningen er mest benyttet i Hordaland (9,4 mill), Buskerud (7,7 mill), Telemark (3,3 mill) og Sogn og Fjordane (3,0 mill). 17

18 Rapportering av ansvar 2014 Ansvar BUmidler forvaltet av Innovasjon Norge Ansvaret for rentestøtte er beregnet ut fra netto rentestøtte, utbetalt rentestøtte osv. Det samlede ansvaret for BUtilskudd, tapsfondsavsetning og rentestøtte er som følger: BUmidler tilskudd og tapsfondsavsetning risikolån Ansvar pr Netto innvilget 2014 Inndratt av tidligere års Utbetalt 2014 Ansvar Melke og storfeprogram Tradisjonelt jord og hagebruk Utviklingstiltak/nye næringer Bioenergi på gårdsbruk Sum tilskudd Diverse Tapsfondsavsetning risikolån Sum tilskudd og tapsfondsavsetning BUmidler rentestøtte Ansvaret for rentestøtten påvirkes av endring i rentestøtte %, dvs at ansvar pr vil kunne avvike betydelig fra ansvar året før. Vanlig beregningsmetode av ansvar for tilskudd der man setter ansvar pr lik ansvar pr året etter blir derfor ikke riktig når rentestøtte prosenten endres fra ett år til neste. Fra 2013 til 2014 økte rentestøtten fra 0,7 % til 0,8 %. Faktisk ansvar som hensyntar dette er kroner pr Ansvar pr Netto innvilget 2014 Inndratt av tidligere års Utbetalt 2014 Ansvar

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Stategiar og satsingar på landbruksområdet Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Tema Rollane til Innovasjon Norge Ambisjonsnivå, styring og prioriteringar Landbrukstenester 2014 Policy

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: Org. nr. NO MVA

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett:  Org. nr. NO MVA RAPPORT 3 Postboks 834, NO-468 Stavanger Telefon: +47 4 Besøksadresse: Telefaks: +47 4 3 Rogaland Kunnskapspark E-post: rogaland@innovasjonnorge.no Prof. Olav Hanssens vei Internett: www.innovasjonnorge.no

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Landbruksavdelingen Handlingsplan 2015 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Nr. 1/2015 2 PARTNERSKAP FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Unge bønder Gargia 8. april 2013

Unge bønder Gargia 8. april 2013 Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012

Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012 Unge bønder! Uppigard Natadal 20.01.2012 Per Næs Energi&Miljø IKT Innovasjonsklynger Anniken Damm-Larsen Reiseliv FRAM Randi Egge Husby Industri SkatteFUNN OFU/IFU Reidun Løite Myhra Landbruk Kultur&opplevelser

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: Org. nr. NO MVA

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett:  Org. nr. NO MVA NOTAT Postboks 8034, NO-4068 Stavanger Telefon: +47 51 54 51 00 Besøksadresse: Telefaks: +47 51 54 51 03 Rogaland Kunnskapspark E-post: rogaland@invanor.no Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: www.invanor.no

Detaljer

Bruken av midler til Bygdeutvikling 2013 - Innovasjon Norge Sør-Trøndelag

Bruken av midler til Bygdeutvikling 2013 - Innovasjon Norge Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag Adresseliste Presse Vår ref: 2011/101723 Trondheim, 27.1.2014 Bruken av midler til Bygdeutvikling 2013 - Innovasjon Norge Sør-Trøndelag Innovasjon Norge disponerer Bygdeutviklingsmidlene

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03.

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03. Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 12.03.2014 Bygdeutviklingsmidler generelt Til grunn for retningslinjene ligger «Regionalt

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Møre og Romsdal - Havlandet Kilde: M&R fylkeskommune Møre

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/00132-63 12/143-3 11.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012 Sivert Gravem Policy Innovasjon Norge For landbruksvirksomheten, som er basert på bevilgninger som følger av jordbruksforhandlingene, kan det finansieres

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Ifølge liste 1. BAKGRUNN 14/1502-1.10.2014. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 1. BAKGRUNN 14/1502-1.10.2014. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1502-1.10.2014 Høringsbrev - forslag til ny forskrift om midler til investering og bedriftsutviking i landbruket Landbruks- og matdepartementet sender med henvisning

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok virkemidlene fra SND, Norges Eksportråd,

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Faktaboks Ulrik Hammervold Postboks 2567, 7735 Steinkjer

Faktaboks Ulrik Hammervold Postboks 2567, 7735 Steinkjer Innledning - I 2013 tok vi i bruk nye lokaler. Dette er først og fremst et fysisk uttrykk for hvordan vi ønsker å framstå i forhold til våre kunder, sier direktør Ulrik Hammervold. - Innovasjon Norge skal

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP)

Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP) 1 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag 2013 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP) 2 Innhold 1. Bakgrunn for regionalt næringsprogram... 4 2. Nasjonale føringer... 5 2.1 Mål for landbruks

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel.

Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Bakgrunn: Å opprette kommunale landbruksfond for investering i landbruket er anbefalt som strategi for

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Bygdeutviklingsmidlene (BU- midlene)

Bygdeutviklingsmidlene (BU- midlene) Bygdeutviklingsmidlene (BU- midlene) - Østfolds virkemidler spesielt mot landbruket Foredrag på KVINNOVASJON torsdag 18. mars 2010 Olav Moe Seniorrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold 1 Noen

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Økte rammer til Innovasjon Norge

Økte rammer til Innovasjon Norge Økte rammer til Innovasjon Norge Økt innovasjon i næringslivet Innovasjon Norge har fått en betydelig økning i sine låne-, tilskudds- og garantirammer til å styrke nyskaping og utvikling i næringslivet

Detaljer

Vedlegg 3 Økonomiske virkemidler til næringsutvikling

Vedlegg 3 Økonomiske virkemidler til næringsutvikling Vedlegg 3 Økonomiske virkemidler til næringsutvikling Det blir her gitt en oversikt over de økonomiske virkemidler som er tilgjengelig for næringsutvikling i landbruket i Troms. Det vil også bli gitt en

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226. Vår saksbehandler: Kim Asphaug Direkte tlf: 23 30 27 93 kim.asphaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.02.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1245 Deres referanse: Kommuner og fylkeskommuner Interkommunale

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk)

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Kompetansesamling 28. november 2012 Karl-Otto Mauland, Rådgiver i Vestfold fylkeskommune Bakgrunn Meld. St. 9 Velkommen til bords Regionale

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Nord - Trøndelag

Regionalt næringsprogram for Nord - Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord - Trøndelag 2013-201 6 Landbruksrelatertnæringsutvikling Vedtatt: 2012 Reviderti 2013gjeldendefra 01.01.2014 Reviderti 2014 gjeldendefra 01.01.2015 Regionalt næringsprogram

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013

Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013 Foto: Nils Erik Bjørholt/Terje Rakke/Anders Gjengedal/ Innovasjon Norge Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013 IN Oslo, Akershus og Østfold Ingeborg Knevelsrud Disposisjon Innovasjon Norge Tjenestetyper

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

Gode samarbeidspartnere! Vi er allerede kommet til februar 2014! Håper alle har kommet godt i gang med det nye året.

Gode samarbeidspartnere! Vi er allerede kommet til februar 2014! Håper alle har kommet godt i gang med det nye året. 12.februar 2014 Informasjonsbrev 1/2014 Til landbruksrådgivere og andre landbrukshjelpere Gode samarbeidspartnere! Vi er allerede kommet til februar 2014! Håper alle har kommet godt i gang med det nye

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag

Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016 Landbruksrelatert næringsutvikling Vedtatt: 2012 Revidert i 2013 med endringer gjeldende fra 01.01.2014 Regionalt næringsprogram Side 0 Forord Landbruket

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland Presentasjon av resultater fra kartlegging med vekt på Lom /Nord Gudbrandsdal Merethe Lerfald 29.april 2013 Litt om Østlandsforskning Regionalt

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer