Bruken av midler til Bygdeutvikling Innovasjon Norge Sør-Trøndelag

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bruken av midler til Bygdeutvikling 2013 - Innovasjon Norge Sør-Trøndelag"

Lene Dahl
8 år siden
Visninger:

1 Kommunene i Sør-Trøndelag Adresseliste Presse Vår ref: 2011/ Trondheim, Bruken av midler til Bygdeutvikling Innovasjon Norge Sør-Trøndelag Innovasjon Norge disponerer Bygdeutviklingsmidlene i tråd med nasjonale og regionale føringer i ulike styringsdokument. De viktigste er: Forskrift om midler til bygdeutvikling av , Oppdragsbrev fra LMD Meld. St.9 ( ) Regionalt næringsprogram 2013 inkludert Retningslinjer for bruken av Bygdeutviklingsmidlene i Sør-Trøndelag 2013 Regionalt Bygdeutviklingsprogram , samt nasjonale føringer for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram gitt i brev av av LMD Oppdragsbrev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert 14. februar 2013 Innovasjon Norge fikk tildelt kr til å bruke på bedriftsretta tiltak i Sammen med ubrukte midler fra året før innvilget vi totalt kr , til små og store prosjekt knyttet til landbruket i Sør-Trøndelag. Innovasjon Norge har ingen søknadsfrist og mottar søknader gjennom hele året. De fleste som vil i gang med større nybygg søker likevel på vårparten. Søknader mottatt seint på året blir behandlet etter retningslinjer det året de kommer inn, selv om vedtak ikke blir gjort før året etter. Tradisjonelt landbruk Innvilget Ant Avslag/Retu r Ant Sum omsøkt Sum saker Snitt pr sak Melk/kjøtt Sau Annet (økonomifor.) Grøntsektoren Gris Gjødselkum Planlegging Sum Rentestøtte Lavrisikolån

ulike styringsdokument. De viktigste er: Forskrift om midler til bygdeutvikling av 28.01.09, Oppdragsbrev fra LMD - 8.2.2013 Meld. St.

2 Det ble innvilget 88 investeringssaker til tradisjonelt landbruk. Av disse var 20 saker (24 %) fra søkere under 35 år og 13 saker (16 %) fra kvinner. Det ble i alt innvilget 55 saker under fellesbetegnelsen bygdenæring, hvorav 16 saker (30 %) hadde kvinnelig søker. Det var 6 saker (11 %) fra offentlig institusjon som fylkesmannen eller fylkeskommune/kommune. Bygdenæringer og andre formål Innvilget Ant mottakere Bevilgning pr sak i snitt Utviklingstiltak kvinner, menn, 4 off.inst Invest.tilskudd kvinne, 4 menn Generasjonsskifte mann, Inn på tunet Rentestøtte mann, Inn på tunet VSP-rein kvinne, 1 mann, 1 off.inst. Mentorordning kvinne, 2 menn ikke landbruksmidl Trebasert innovasjonsprogr menn, 1 kvinne, 1 off inst. Treprogrammet BIO-BIO menn og (Gårdsvarmeanl) kvinner LUF-BIO menn og 2 off (landsdekkende) inst Risikolån utvikling Lavrisiko utvikling kvinne, 1 flerbedriftsanlegg LAL næring mann LAL bolig Mat, grønt reiseliv, tre og tjenesteproduksjon er fortsatt satsinger, nasjonalt og regionalt. De fleste bygdenæringssøknadene er knyttet til disse bransjene. Den kommunevise fordelingen av BU-midlene i 2013 viser at Selbu og Melhus har tatt størst andel med hhv 22,3 og 18,7 mill. Deretter følger Osen med 15,4, Malvik med 14,7 og Oppdal med 14 mill kroner. Under følger kommunevis fordeling av BU-tilskudd netto tildelt. Annullering gjort på bevilgninger er ikke medregnet i tabellen og utgjør en differanse på kr i forhold til bransjevis fordeling.

Det var 6 saker (11 %) fra offentlig institusjon som fylkesmannen eller fylkeskommune/kommune. Bygdenæringer og andre formål Innvilget Ant mottakere Bevilgning pr sak i snitt Utviklingstiltak 5.068.

3 Kommune Landbruks- Rentestøtte Bioenergi/bio- BU- Andre tilskudd Sum BU-midler lån grunnlag 1) energiprogr. tilskudd 2) Agdenes Bjugn Frøya 0 Hemne Hitra Holtålen 0 Klæbu M. Gauldal Malvik Meldal Melhus Oppdal Orkdal Osen Rennebu Rissa Roan Røros Selbu Skaun Snillfjord Sør-Tr.lag Trondheim Tydal Ørland 0 Åfjord Sum Sum ) Rentestøtte for 2013 var 0,7% 2) Andre tilskudd dvs.: Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk, Trebasert innovasjonsprogram, VSP for rein, Det er fortsatt stor etterspørsel etter BU-midler til tradisjonelt landbruk. Viljen til nye investeringer i melk og storfe er positiv. Tidligere krav om minimum liter i kvote for å vurdere investering i melkerobot er fjerna. Valg av melkeløsning har normalt ingen betydning for utmåling av tilskudd i de største sakene. I mindre saker kan investering i melkerobot utgjøre hovedtyngden av kostnadsgrunnlaget. Søknader der melkerobot er den største enkeltkostnad i prosjektet, har blitt vurdert i tråd med policy og øvrige styringsdokumenter og sjølstendig lønnsomhetsvurdering. På grunn av markedssituasjonen har det ikke blitt gitt tilskudd til oppstart eller utviding av svinehold i 2013.

4 Også i år har flere gardbrukere tatt kontakt vedrørende manglende prioritering av kyllingproduksjon i Sør-Trøndelag. Innovasjon Norge har aldri gitt tilskudd til kyllingproduksjon. Noen år tilbake ble det øremerket tilskudd for å imøtekomme nye krav til burstørrelse i eggproduksjon. Vi har prioritert økologisk eggproduksjon samt foredling. Kurs og opplæringstilbud: Innovasjon Norge gjennomførte fagdag for førstelinja i mars. Samlingen var godt besøkt og vi fikk gode tilbakemeldinger på arrangementet. Kurset «Med gjeld i banken og tru på fremtid» ble gjennomført i høst med 28 deltagere fra ulike deler av fylket. Kurset var lagt opp med fire dagsamlinger. Viktigste tema var økonomi og bedriftsledelse. Kurset var lagt til Skjetlein grønt kompetansesenter, som fungerte godt som kursarena. Deltagerne har gitt svært gode tilbakemeldinger på kurset. Innovasjon Norge har besøkt nye og potensielle kunder i store deler av fylket gjennom året. Vi har bidratt med innlegg og foredrag på en rekke arrangement, herunder også mobiliseringsmøter, sammen med bla fylkesmannen. Rørosregionen er den klart største aktør i landet på satsing på lokal kvalitetsmat. Rørosmat er kjent som landet mest modne salgs- og markedssamarbeid for lokale matprodusenter. Rørosmat har vært kunde i Innovasjon Norge siden oppstarten, og i 2013 feiret Rørosmat 10- årsjubileum med en større og sterkere medlemsmasse i ryggen enn noen andre matnettverk i landet. De fleste aktive produsentene i Rørosmat er også kunder av Innovasjon Norge. To av matbedriftene på Røros er nøkkelbedrifter (Key Account) i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har i samarbeid med landbruksansvarlige i kommunene vært på ulike varianter av landbruksdager. Vanligvis får vi til en kombinasjon av gardsbesøk, befaringer, prosjektvurderinger med generelle informasjonsmøter. Faglag, bank og gardbrukere er som regel invitert sammen. Også direktøren for IN Sør-Trøndelag har vært med på kommunebesøk. BU-gruppa, kjerneteamet på landbruk, er nok mest ute i feltarbeid, men også ansvarlig for reiseliv, ansvarlig for tre og ansvarlig for bioenergi er mye ut i kundebesøk i kommunene. Retningslinjene for bruken av Bygdeutviklingsmidler i Sør-Trøndelag har de to siste åra særskilt omtalt muligheten for å søke tilskudd til planleggingsprosessen i forkant av investering i tradisjonelt landbruk. Hensikten med tilskuddet har vært å stimulere gårdbrukerne til grundige planprosesser med sikte på å tilpasse utbyggingen til ressursgrunnlaget. God planlegging i forkant av større investeringer er viktig for å avdekke og begrense risiko. Det ble gitt planleggingstilskudd til 21 saker i De fylkesvise BU-midlene har kommet mange nye bedrifter til gode i Det er flott. Samtidig registrerer vi at etableringer som ble gjennomført med BU-midler for noen år siden, nå er brukere av øvrige ordninger i Innovasjon Norge. Det gjelder for eksempel SkatteFUNN. IPR-rådgivning, designtjenester og EU-tjenester som viser seg å være viktige tilbud til både matbedrifter, reiselivsbedrifter og trebearbeidende bedrifter, for å nevne noen.

Kurs og opplæringstilbud: Innovasjon Norge gjennomførte fagdag for førstelinja i mars. Samlingen var godt besøkt og vi fikk gode tilbakemeldinger på arrangementet.

5 Det gjennomføres mange kompetansetiltak i regi av Innovasjon Norge. De er både bransje - og næringsoverskridende, og treffer også bedrifter med utgangspunkt i landbrukseiendom. Vi mener det har stor betydning at Innovasjon Norge har finansielle muskler til å følge opp bedrifter etter hvert som de vokser ut av rammene for BU-midlene. Like viktig er det at hele Innovasjon Norges kompetanse og nettverk tas i bruk for å understøtte vekstkraft og innovasjoner i gode prosjekt med utgangspunkt i en landbrukseiendom. Med vennlig hilsen Vigdis Harsvik Direktør Aud Herbjørg Kvalvik Seniorrådgiver Kopi: Innovasjon Norge, HK Sør-Trøndelag Fylkeskommune Styret IN Sør-Trøndelag

Vi mener det har stor betydning at Innovasjon Norge har finansielle muskler til å følge opp bedrifter etter hvert som de vokser ut av rammene for BU-midlene.

Like dokumenter

Gode samarbeidspartnere! Vi er allerede kommet til februar 2014! Håper alle har kommet godt i gang med det nye året.

12.februar 2014 Informasjonsbrev 1/2014 Til landbruksrådgivere og andre landbrukshjelpere Gode samarbeidspartnere! Vi er allerede kommet til februar 2014! Håper alle har kommet godt i gang med det nye