RÅDMANN. Årsrapport 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅDMANN. Årsrapport 2011"

Transkript

1 RÅDMANN Årsrapport

2 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens kommentar Politisk og administrativ organisering Oppnådde resultater i forhold til kommuneplanen Oppfølging av kommuneplanen Landsdelssenter og regional utvikling Vekst og verdiskaping Levekår og livskvalitet Bærekraftig utvikling En kommune i utvikling Arbeidsgivervirksomheten Samfunnssikkerhet Egenkontroll Hovedtallsanalyse Innledning Driftsregnskapet Investeringer Likviditetssituasjonen Bykassens fondsavsetninger Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter KOSTRA sammenligninger av nøkkeltall i store byer Netto driftsresultat Frie inntekter per innbygger Netto utgifter per innbygger Kort om de største tjenestene Oppsummering Rapportering fra sektorene Økonomisektoren Innledning En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Arbeidsgiverpolitikk Oppnådde mål og bruk av ressurser pr. tjeneste Kommuneplanens satsingsområder driftsmål Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Rapportering på verbalforslag

3 2 Oppvekstsektoren Innledning En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Arbeidsgiverpolitikk Oppnådde mål og bruk av ressurser per tjeneste Kommuneplanens satsingsområder periodemål Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Plan og utredningsprogrammet Rapportering på verbalforslag Helse- og sosial Innledning En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Arbeidsgiverpolitikk Oppnådde mål og bruk av ressurser per tjeneste Periodemål Driftsmål Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Plan og utredningsprogram Rapportering på verbalforslag Kultur Innledning En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Arbeidsgiverpolitikk Oppnådde mål og bruk av ressurser per tjeneste Oppfølging av kommunens satsingsområder periodemål drift Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Avviksanalyse investering Plan- og utredningsprogrammet Rapportering på verbalforslag Teknisk sektor (ekskl. Kristiansand Eiendom) Innledning En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Arbeidsgiverpolitikk Oppnådde mål og bruk av ressurser per tjeneste Kommuneplanens satsingsområder - periodemål

4 Driftsmål Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat : Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Plan og utredningsprogrammet Rapportering på verbalforslag Kristiansand Eiendom Innledning En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Arbeidsgiverpolitikk Oppnådde mål og bruk av ressurser per tjeneste Kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Plan og utredningsprogrammet Rapportering på verbalforslag Organisasjonssektoren Innledning En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Arbeidsgiverpolitikk Oppnådde mål og bruk av ressurser per tjeneste Kommuneplanens satsingsområder Driftsmål Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Plan og utredningsprogrammet Rapportering på verbalforslag Bilder i årsrapporten: Anders Martinsen fotografer Bilder side 122 og 191: Kommunikasjonstjenesten 3

5 1. Rådmannens kommentar Oppvekstsektoren har hatt sitt første samordnede driftsår med felles administrasjon for skole og barnehage. Det er innført felles elektronisk registrerings- og søknadssystem for de to tjenestene, samt for skolefritidsordningen. Internasjonal skole har vært i drift i flere år, men det er først i desember at skolen formelt ble godkjent som IB-skole (International Baccalaureate s). Full barnehagedekning er opprettholdt til tross for store omstillinger i tjenesten. Byggingen av ny barnehage på Roligheden, den største barnehagen i kommunal regi, er i gang. Dette er en endring i strategien fra å ha mange små enheter til å samle i større barnehager. Gyldengården åpnet og huser i tillegg til NAV, øvrige kommunedekkende tjenester innen helse- og sosialsektoren. Sammen med Samhandlingsreformen er dette to av de viktigste endringene for helseog sosialsektoren, og samtidig også for Kristiansand kommune. Det er vedtatt flere nye lover som vil få betydning for kommunen. De viktigste er: Lov om helse- og omsorgtjenester Lov om folkehelse I tillegg til oppgraderingsarbeid ved flere sykehjem, har disse endringene medført ekstra press på helse- og sosialsektoren i. var et viktig år for kultursektoren. Idda Arena åpnet i september og har gitt et økt kulturtilbud til de unge og et etterlengtet løft for bydelen Grim. Det nye anlegget er tatt imot med begeistring og det er stor tilstrømning til blant annet ishockeyklubb og curlingklubb. Kilden ble offisielt åpnet i januar 2012, men publikum ble allerede høsten presentert for mulighetene som ligger i et slikt bygg gjennom omvisninger og enkeltarrangementer. Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør har flyttet inn og er nå i sitt rette element. Administrasjon og driftsorganisasjon er også på plass. Kristiansand kommunes administrasjonslokaler på torget er nå bare en fasade, og grunnarbeidene for det nye bygget er så smått kommet i gang. Administrasjonen er samlokalisert til Sandens, og får erfaring med det nye byggets bærende filosofi om kontorlandskap og tett samhandling. Det er ferdigstilt flere planer i. Kommuneplanen og regionplan for Kristiansandsregionen er vedtatt. Kvadraturplanen er ferdigstilt og sendt på høringsrunde. Planene vil påvirke utviklingen av Kristiansand de kommende årene, og gir muligheter, men også bindinger og forpliktelser for byen. Økonomien i Kristiansand kommune er anstrengt. Selv om det i var en positiv utvikling med positive resultater, var det store variasjoner mellom sektorene. Korrigert resultat for bykassa viser et overskudd på 42,3 millioner kroner. Driftsresultatet ble i om lag som ventet til tross for en svært svak skatteinngang på slutten av året. Skattesvikten ble kompensert av økt inntektsutjevning i rammeoverføringene og av lavere netto finanskostnader. Avkastningen på energiverksfondet ble 2,2 % i. Øvrige renteinntekter ble høyere enn budsjettert og renteutgiftene ble lavere enn forutsatt fordi rentenivået holdt seg svært lavt ut hele året. Samlet viser netto finans bedring på 27,8 mill kr i forhold til budsjettet. Investeringene er fortsatt høye, og vil fortsatt være høye i 2012 og Fra 2014 er det satt et tak på netto lånegjeld som vil gi et bidrag til å styrke den økonomiske handlefriheten. Kristiansand 30. mars Tor Sommerseth Rådmann 4

6 Kommunens samlede virksomhet Politisk organisering Bystyret Antall repr: 53 Antall møter: 14 Antall saker: 205 Formannskapet Antall repr: 13 Antall møter: 24 Antall saker: 114 Kommunalutvalget Antall repr: 7 Antall møter: 20 Antall saker: 52 Oppvekst- Styret Antall repr: 9 Antall møter: 12 Antall saker: 47 Helseog sosial- Styret Antall repr: 9 Antall møter: 10 Antall saker: 62 Kulturstyret Antall repr: 9 Antall møter: 11 Antall saker: 62 Byutviklings- Styret Antall repr: 9 Antall møter: 20 Antall saker: 250

7 Administrativ organisering Administrativ Organisering Rådmann 1 mannlig leder 1 årsverk Økonomi 3 enheter 40% kvinnelige ledere 60% mannlige ledere 70 årsverk 79 Ansatte 68% kvinner 32% menn Oppvekst 73 enheter 62% kvinnelige ledere 38% mannlige ledere 1982 årsverk 2349 ansatte 78,4% kvinner 21, % menn Helseog sosial 32 enheter 90% kvinnelige ledere 10% mannlige ledere 1936 årsverk 3024 ansatte 87% kvinner 13% menn Kultur 7 enheter 56% kvinnelige ledere 44% mannlige ledere 161 årsverk 294 ansatte 59% kvinner 41% menn Teknisk 7 enheter 9% kvinnelige ledere 91% mannlige ledere 295 årsverk 303 ansatte 23% kvinner 77% menn Organisasjon 6 enheter 40% kvinnelige ledere 60% mannlige ledere 114 årsverk 124 ansatte 63 % kvinner 37% menn

8 KAPITTEL 3 Kommunens oppnådde resultater i forhold til utfordringer

9 3.1 Oppfølging av kommuneplanen Landsdelssenter og regional utvikling Kristiansand som landsdelssenter Kristiansand ønsker å få større betydning som vital kultur- og opplevelsesby for sitt omland, og bli mer synlig nasjonalt og internasjonalt. Kristiansandsregionens største kulturelle løft er gjennomført i og med åpningen av Kilden for publikum ultimo og offisiell åpning i januar I ble Idda Arena åpnet, og bygging av Aquarama som skal bli et regionalt opplevelses- og aktivitetssenter med både svømmehall, badeland og idrettshall, er i rute. Strategi for utvikling av museumsområdet på Odderøya ble vedtatt. Kristiansand mottok sin femte fribyforfatter høsten. Arbeid med ny kulturstrategi for kommunen startet opp i. Melding om Universitetsbyen Kristiansand er vedtatt. En viktig premiss er på plass i arbeidet med å forsterke samarbeidet med Universitetet i Agder og andre utdanningsinstitusjoner for å videreutvikle Kristiansand som kunnskapsby og attraktiv studentby. Arbeidet med å tilrettelegge for at Kvadraturen skal være et attraktivt og pulserende bysenter for hele landsdelen fortsetter. Arkitekturen og byrom skal underbygge identitet og gjøre sentrum attraktiv for både beboere og besøkende. Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn ble sendt på høring i. Reguleringsplan for parkeringsanlegg under Øvre og Nedre torg har vært en viktig og krevende oppgave. Planen ble sendt på høring desember. Oppgradering av lekeplassen i Tresse, vannpolobane på Bystranda, opprustning av Strays hage samt etablering av Tangen park er gjennomført. De største byregionene i Norge deltar i prosjektet Framtidens byer. For Kristiansand er et viktig delprosjekt å utvikle Framtidens bydel i dialog med privat næringsliv og utbyggere, startet opp i. Infrastruktur og samferdsel ATP samarbeidet er videreført med hovedfokus på gjennomføring av gang- og sykkelprosjekter og tilrettelegging for kollektivtrafikk i Samferdselspakken, gjennomføring av punktene i belønningsavtalen samt konseptvalgutredning (KVU) for Kristiansandsregionen. Konseptvalgutredningen var på høring i. Sammenhengende hovedsykkelvegnett i Kristiansand ble fullført i. I utbetalte Samferdselsdepartementet 65 mill kr i belønningsmidler til Kristiansandsregionen. Når det gjelder hovedmålene var status ved utgangen av at samlet biltrafikk var 1,4 % lavere i enn i Dersom det korrigeres for vekst i folketallet har rushtidstrafikken gått med 4,9 %. Arbeid med en egen rapport om plansituasjon, trafikk og utviklingsmuligheter på Kjevik har startet opp. Gjennom vedtak av ny kommuneplan i ble det bestemt at tidligere vedtak omkring flytting av dagens containerhavn til Kolsdalsbukta / KMV- området og forholdet til ny E39 skal kvalitetssikres. Regionalt samarbeid Starten på året var preget av hektisk avslutningsarbeid på flere store planer. Regional plan for Kristiansandsregionen og Kommuneplanen for Kristiansand Styrke i muligheter ble vedtatt av bystyret. Innholdet i kommuneplan er samordnet med Regional plan for Kristiansandsregionen og Regionplan Agder Kristiansand deltar som partner sammen med Arendal og de 5 regionrådene om oppfølging av Regionplan Agder Kristiansand har også deltatt i oppfølgingsprosjektene: Internasjonal strategi og Klimastrategi for Agder Arbeidet med Statens vegvesen sin konseptvalgutredning for vegløsninger i Kristiansandsregionen og for E39 mot Stavanger har samlet regionen. Kristiansand har vært sentral i å koordinere regionens arbeid med høringsuttalelser. 8

10 De ulike fagnettverkene i Knutepunkt Sørlandet bidrar til forbedret tjenestetilbud for brukere og kompetanseutvikling blant ansatte i kommunene. Kristiansand har en pådriverrolle og leder flere av disse nettverkene. I ble det satt i gang et to-årig prosjektarbeid med å utvikle og forbedre Kristiansand kommunes og Knutepunkt Sørlandets nettbaserte statistikk- og analysearbeid, finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Arbeidet samordnes med analysearbeidet knyttet til krav i ny folkehelselov. Mye arbeid er også lagt ned i å få etablert en ny, moderne web-kart-løsning (Smart Cities - prosjektet) for hele Knutepunkt Sørlandet. Reformen for helse- og omsorgstjenester og folkehelse vil ha stor betydning for innholdet i og organiseringen av kommunens helse- og omsorgsoppgaver fremover. Det er etablert i nettverk mellom Knutepunktet Sørlandet, Sørlandet sykehus og Universitetet i Agder. Implementering av samhandlingsreformen starter i Det blir behov for å avklare hvordan dette regionale samarbeidet skal utvikles for best å kunne møte de statlige føringene for samarbeid som følger av nytt lovverk. Det er satt fokus på forsknings- og utviklingsarbeid både internt i helse- og sosial sektoren, i samarbeid med andre kommuner gjennom Knutepunkt Sørlandet, med helseforetaket gjennom overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) og med UiA gjennom samarbeidet innenfor Praxis Sørnettverket. Universitetsmeldingen blir sentral i videre utvikling og styrking av samarbeidet med UiA i forhold til både kompetansestyrking og til å bedre kunnskap og kvalitet på kommunens tjenester. Nasjonal aktør Lokal enighet og enhetlige høringsuttalelser til KVU-prosessene ventes å ha positiv effekt på nasjonale prioriteringer i NTP-prosessen. Kristiansand deltar i det politiske og administrative storbysamarbeidet. I tillegg er det opprettet flere faggrupper på administrativt nivå. Kristiansand har deltatt innen næring og helse. I ble det opprettet ny faggruppe for NAV. Gjennom storbyforskningsprogrammet har Kristiansand i samarbeid med Greater Stavanger og Business Region Bergen gjennomført felles storbyprosjekt innen `clean tech` næringene og internasjonalt samarbeid Internasjonalt arbeid Kristiansand kommune har en plass i styret i Union of Baltic Cities (UBC) og er fra representer i UBS s Commission for Gender Equality. Deltakelse i arbeid med internasjonal strategi for Agder blir sluttført primo Fornying av avtaler med Kristiansands to vennskapsbyer Walvis Bay og Rajshahi, ble gjennomført. Kommunen inngikk i tillegg en intensjonsavtale om samarbeid med Austin i USA basert på langvarig kontakt og samarbeid. I har kommunen samarbeidet med Sørlandets Europakontor om nettverk og aktiviteter knyttet til lokalt næringsliv og fornybar energi, med særlig vekt på solarenergi. Sektorene har kontakt og prosjektbasert samarbeid med nettverk og kommuner i andre land for å innhente erfaringer, ideer og kompetanse, samt å arbeide med holdninger og verdier, medvirkning og demokratiforståelse hos barn og unge i Kristiansand. I ble flere EØS- og Interreg-prosjekter avsluttet. Deltakelse i nettverk som Nordic Cities og prosjektet First Motion videreføres. Ny Interreg-deltakelse i prosjekt SMS som handler om stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser. Dette prosjektet omfatter flere nordiske byer og gjøres i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. 5 skoler i Kristiansand er engasjert i EUs Comenius-program. Målet er å utvikle elevers og læreres kjennskap til og forståelse for kultur og språklig mangfold. I tillegg er en skole koordinatorskole i et nyoppstartet Nordplus-program kalt Environment in our hands. Nordplus er et nordisk Comenius der det samarbeides med skoler i Finland, Litauen, Latvia og Island. 9

11 3.1.2 Vekst og verdiskaping Et sterkt og nyskapende næringsliv I Telemarksforskning s rapport «Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet» for kommer Kristiansandsregionen på en 23. plass av i alt 83 regioner. Målingen er basert på fire indikatorer: etableringsfrekvens, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Sammenlignet med en 4. plass i gjennomsnitt for de siste 5 årene, er dette et betydelig dårligere resultat. Rapporten Verdiskapingsevnen i norske storbyer, viser at selv om Kristiansandsregionen samlet sett har lavere skår enn andre byregioner for, har regionen bedret resultatene sammenlignet med forrige måling (2007). Målingen består av seks elementer: (1) kompetansekapital, (2) nyskapingsevne, (3) infrastruktur, (4) konkurransedyktig kommunal sektor (5) bo og levekår og (6) internasjonalisering. Vekstregionen Kristiansand er sterk på nyskapingsevne, infrastruktur og konkurransedyktig kommunal sektor, men svak på de øvrige elementene. I ble Kristiansand kåret som næringsby nr. 6 av bladet Kapital (93 byer vurdert). I 2010 oppnådde kommunen en 9. plass. Undersøkelsen er basert på målinger for vekst, inntjening og hvorvidt bedriftene er solide. Kristiansand kommer best ut på nyetableringer og dårligst ut på egenkapitalandel. Til tross for økonomisk uro internasjonalt og stor usikkerhet ved inngangen til 2012, er det fortsatt optimisme på Agder. 62 prosent av bedriftene forventer ifølge Konjunkturbarometeret høyere omsetning i 2012 enn i. Agderfylkene er en del av den todelte økonomien, hvor den olje- og gassorienterte delen av økonomien i Agder har økt kraftig de senere år, mens tradisjonelle sektorer har vært stabile. Konkrete utfordringer for videre vekst er vanskelighetene med å få tak i riktig arbeidskraft, høye lønnskostnader og dårlig infrastruktur. Næringsklyngen NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) har i hatt en betydelig vekst. Klyngen består av 57 bedrifter med totalt ca ansatte og en omsetning i på ca. 40 mrd. kroner. Ambisjonen for klyngen er å ha arbeidsplasser innen 2020 og at antallet bedrifter har økt til ca Målet er å forbli en verdensledende energi- og teknologiklynge. I 2012 skal pilotprosjekt NEW (Node Eyde Women) Mentor, i samarbeid med UiA, utvikle talenter og profesjonalisere lederskap i regionen. Næringsklyngen Eyde representerer 10 bedrifter og ca ansatte. Omsetningen er ca. 10 mrd. kroner. Strategiske satsingsområder er bærekraft og miljø. Det har vært god vekst for enkelte av bedriftene i klyngen, bl.a. Xstrata, mens det har vært usikkerhet i markedet for bedriftene relatert til solenergi. Når det gjelder næringssamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet er det påbegynt en prosess med ekstern konsulent for å få på plass en omforent oppfatning av hva næringssamarbeidet skal omhandle, herunder utarbeidelse av tiltaksplan og innspill til justering av strategisk næringsplan. Arbeidet forventes sluttført våren Kristiansand som Norges energi- og miljøby Regionen har selskaper og kompetansemiljøer innenfor naturgitte energikilder som vann, vind, sol og biomasse, og har dermed en unik posisjon i forhold til å ta en ledende posisjon som Norges energi- og miljøby. Kommunen er i dialog med aktuelle aktører for å fremme samarbeid innen fremtidsrettet miljøteknologi og profilering av regionens sterke fagmiljøer. Kommunen har også kontakt med andre storbyer for å fremme felles interesser innen energifeltet. To viktige saker i er samarbeidsavtalen mellom Kristiansand og Stavanger for å styrke næringssamarbeid, miljø/klimaarbeid, kommunikasjoner, forskning/utvikling og kultur og storbysamarbeidet Energi og Miljø mellom Stavanger, Bergen og Kristiansand om felles deltakelse på internasjonale arrangementer knyttet til fornybar energi og miljøeffektivisering. UiA har forskningsaktivitet innenfor blant annet fornybar energi, miljø og næringsutvikling. Det etablerte felles senter for bærekraftig energi, CenSE, som UiA har etablert i samarbeid med Universitetet i Stavanger, forskningsinstituttene IRIS i Stavanger og Teknova i Kristiansand/Grimstad er et viktig strategisk virkemiddel for Kristiansand som ledende energi- og miljøby. 10

12 Rekruttering og profilering Fra bedriftsundersøkelsen i Konjunkturbarometeret (560 bedrifter) er det rundt 30 prosent av bedriftene som har rekrutteringsproblemer, i hovedsak er det vanskeligheter med å rekruttere fagarbeidere og teknisk personale med universitets- og høyskoleutdanning. For å tiltrekke seg etterspurt arbeidskraft fra andre deler av landet og fra utlandet, skal det innen 1. kvartal 2012 etableres et samarbeidsforum NODE/Eyde. Kommunen er involvert i flere rekrutteringsprosjekter (interne og eksterne), og samarbeider med en rekke regionale aktører om å profilere regionen og byen gjennom for eksempel Kristiansandsportalen, prosjekt Omdømme på Sørlandet, Trainee Sør og Global Future Agder. Global Future II ble avsluttet i. NHO sentralt har etablert Global Future etter Agdermodellen i 14 regioner med totalt 700 deltakere Kristiansand International School ble godkjent som IB-skole i desember. Målet er å komme opp i 150 elever med bakgrunn i dagens elevtall på ca. 60. Oppvekstsektorens mål for var å ha 70 elever i primær-målgruppen for å bidra til rekruttering av høy kvalifisert arbeidskraft. Resultatet ble 58 elever. Kultur, reiselivs- og opplevelsesnæringen Regionen har viktige fortrinn innen både kultur-, reiseliv og opplevelsesnæringen. Det er store forventninger til Kilden som regionens attraksjon for konsert- og teateropplevelser, samt større arrangementer, og som samlingspunkt og møteplass. Kultursektorens mål om å samarbeide med paraplyorganisasjonene/sentrale aktører (bl.a. Agder Kunstnersenter, SØRF kompetansesenter for rytmisk musikk, Sørnorsk filmsenter og Norsk Forfattersentrum Sørlandet) om å tilrettelegge bedre for kulturbaserte virksomheter, har resultert i konkret samarbeid med kompetansesentrene. Et konkret resultat av kultursektorens mål om å bidra til et mangfold av levedyktige festivaler og større arrangementer er kommunens støtte til opprettelsen av Sørveiv Sørnorsk musikkbransjetreff. JuniorNM i friidrett som ble arrangert på nyrenovert Kristiansand stadion er et viktig resultat av kultursektorens mål om å tilrettelegge for større idrettsarrangementer. Kommunen har ansatt egen arrangementskoordinator. Når det gjelder reiselivsnæringen på Sørlandet, jobbes det med å sikre et godt samspill mellom privat reiselivsnæring og de ulike reiselivsselskapene som det offentlige har eierskap i. Innovasjon og entreprenørskap Innovasjonsselskapet Innoventus arbeider med inkubasjon og utvikling av forretningsideer. Kommunen deltok sammen med fylkene i en emisjon i. Innoventus er blant de inkubatorene som har fått ny avtale med SIVA Etablerersenter Vest-Agder (EVA) har et høyt og stabilt antall besøkende, og en gjennomgående høy etterspørsel etter rådgivningstimer, innføringskurs i etablering og spesialkurs. Det er i gjennomført en strategiprosess for å befeste EVA sin fremtidige posisjon som «felles døråpner» for gründere. Det har vært avholdt et felles styremøte med EVA og Innoventus hvor målet er å finne frem til samhandlinger som kan bidra til effektivisering av tilgjengelige ressurser. By- og samfunnsenheten har i samarbeid med Oppvekstsektoren og Ungt Entreprenørskap igangsatt et 2-årig entreprenørskapsprosjekt rettet mot ungdomsskolen i Kristiansand (totalt 12 skoler) hvor målet er å styrke Kristiansandsregionen som nyskapingsregion og oppmuntre unge mennesker til å drive med innovasjon og bli gründere. I tillegg til en rekke entreprenørskapsprogrammer som elevene skal benytte, har prosjektet stor fokus på kompetanseheving innenfor entreprenørskap både for lærere, rådgivere og rektorer. 11

13 3.1.3 Levekår og livskvalitet Demografiske endringer og behov for samhandling Kommunen forbereder organisasjonen på en kursendring hvor alle tjenester i større grad prioriterer tidlig innsats. Særlig omsorgstjenesten skal prioritere forebygging, rehabilitering og tiltak som gjør at mennesker med funksjonssvikt kan bo trygt og godt hjemme lenger. Det blir nødvendig å ha økt fokus på bedre oppfølging av kronikergruppene og på tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesrater. For å møte disse utfordringene har helse- og sosialsektoren igangsatt et prosjekt som heter «Omstilling og utvikling 2013». Det vil komme forslag til nye arbeidsformer, omstillinger og prioritering av tiltak som fremmer den enkeltes mulighet for å klare seg selv hjemme lengst mulig. Kommunen samarbeider og samhandler med sykehuset, ulike kompetansemiljø og andre instanser om utvikling av gode tjenester og effektive pasientforløp. Kommunen har prioritert kompetansebygging i forhold til de største og voksende utfordringene innen omsorgstjenester: Kreft, kols, diabetes, demens, hjerneslag, rus, psykiatri, smittevern. Det er igangsatt en rekke utviklingsprosjekter i forbindelse med lokalmedisinske tjenester (tidligere kalt lokalmedisinsk senter) i Knutepunkt Sørlandet. Tilbud om korttidsplasser på Valhalla omsorgssenter er utvidet. I tillegg er både lokalmedisinske tjenester og utviklingssenter for hjemmetjenester lokalisert på Valhalla. Etablering av korttidsplasser har hevet kvaliteten på tjenesten og gitt mulighet for et bedre samarbeid med sykehuset. Helse og sosialsektoren deltar i prosjekt Framtidens bydel sammen med teknisk sektor. Helse- og sosialsektoren bidrar med kunnskap om demografisk utvikling, muligheter for utviklingsprosjekt innen bruk av velferdsteknologi og kunnskap om inkluderende bomiljø. Kristiansand ønsker å være en pådriver for å utvikle og ta i bruk velferds og omsorgsteknologi som kan bidra til at brukere kan bo lengre trygt og godt hjemme. Gode regionale samarbeidsstrukturer samt UiA sin satsing på e-helse og omsorgsteknologi åpner muligheter for regionen til å samarbeide om prosjekt innen dette feltet. Dette vil kreve utprøving av nye arbeidsformer i tett dialog med både brukere, ansatte, forskningsmiljø og aktuelle leverandører. Helsefremmende arbeid gjennom fysisk aktivitet Kristiansand kommune har i mange år lagt sterk vekt på folkehelsearbeid, og forsøker å jobbe med tiltak på levevaneområdene, slik at en større del av befolkningen kan få hjelp til livsstilsendring. En viktig påvirkningsfaktor for god helse er fysisk aktivitet. Kommunen har igangsatt flere tiltak for å få de inaktive, og de med manglende eller dårlig erfaring med fysisk aktivitet til å bli mer aktive. Et konkret prosjekt er «Aktivitet på resept», som er et interkommunalt samarbeid om livsstilsendring. Det ble igangsatt i 2005, og er blitt gjennomført årlig siden. Evaluering av prosjektet ble igangsatte januar og sluttføres desember Et annet stort og viktig tiltak er Aktiv hver dag, som er et helsefremmende og fallforebyggende aktivitetstilbud for eldre med funksjonsfallering og i fallrisiko. Kommunen vil legge til rette for fortsatt økning av sykkeltrafikken, rekreasjon og friluftsliv, allsidig idrett og fysisk aktivitet for alle byens innbyggere. En har over flere år satset på å utvikle skolegårdene til selvaktiviserende utemiljø. Alle skolene har nå vært gjennom programmet «Selvaktiviserende utemiljø». Utviklingsarbeid ble gjort på en del skoler i. I tillegg har en del barnehager fått bistand til å utvikle uteområdene sine. Våren ble Idda Arena åpnet. Flerbrukshallen som er kombinert med ishall, har vært et vellykket prosjekt, hvor flere idretter har fått ny giv og oppblomstring. I kjølvannet av åpningen er det startet nye lag i curling og ishockey. Ishallens muligheter er viktige i forhold lavterskel- og uorganisert aktivitet. Nasjonalt er kommunene blitt tilført ekstra midler til fysisk aktivitet på skolens mellomtrinn. I Kristiansand er det gjennomført en uketime ekstra fysisk aktivitet i skolenes mellomtrinn, og det er også en ordning med fysisk aktivitet for ungdomstrinnet. 12

14 Universell utforming På nasjonalt nivå er Kristiansand kommune en ressurskommune på universell utforming. Kommunen får tildelt midler av Miljøverndepartementet for å drive utviklingsarbeid internt og kunnskapsformidling både internt og eksternt. I kommuneplanen er det nedfelt målsetning om å være byen det er godt å leve i. Kristiansand skal være folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse. God planlegging av arealbruk og utforming av fysiske omgivelser er derfor en vesentlig faktor for levekår, livskvalitet og folkehelse. Universell utforming er sentralt i denne sammenhengen. I løpet av har det vært følgende aktiviteter: Besøk med foredrag og omvisning av 3 delegasjoner i, hvorav én på 26 deltakere fra Singapore. Prosjektleder har holdt foredrag på KS sitt miniseminar om universell utforming for sine søsterorganisasjoner i EU i Brüssel. Kristiansand kommune har holdt 16 foredrag/kurs i regi av både andre og på eget initiativ i løpet av. Målgrupper er alt fra arkitekter, Kristiansand kommune, eldreråd, fylkeskommuner, valgforum, politikere, studenter mv. Kristiansand kommune har deltatt i arbeidet med teknisk forskrift og veiledning til denne i regi av Direktoratet for byggkvalitet. Kristiansand kommune har gitt innspill til NOU Innovasjon i omsorg; om Kristiansand kommunes arbeid på universell utforming. Busstopp: M1, M2 og M3 ferdigstilt, også tidligere hull på fylkesveier/e18 osv. Dvs at ca 60 % av busspassasjerene har tilgang på universelt utforma busstopp og busser. Universell utforming har vært et prioritert tilsynsområde i byggesaker i hele. Ca halvparten av alle utførte tilsyn har vært relatert til universell utforming. Kunnskap, læring og tidlig innsats Kommunen har full barnehagedekning. 87% av barna under 3 år og 99 % av barna over tre år går i barnehage. Kristiansand kommune har en relativt stor andel private barnehager i forhold til andre kommuner (53 ordinære private, 28 kommunale og 35 private familiebarnehager). Pr gikk totalt 5019 barn i barnehager, fordelt med 1914 i kommunale, 2759 i private og 346 i private familiebarnehager. Etter omorganiseringen av skole- og barnehageetaten til ny felles oppvekstsektor, er det skapt et godt grunnlag for helhetlig innsats om et sammenhengende læringsløp for barn og unge. I tillegg til spesifikt arbeid med overgang mellom barnehage og skole, er det en høy innsats for at flere enn i dag gjennomfører videregående skole. Det nasjonale prosjektet «Ny giv» identifiserer risikoelever og gir dem en forsterket innsats innen grunnleggende ferdigheter i siste del av ungdomsskolen. Elevene følges også individuelt opp i videregående. Innsatsen forventes etter hvert å bidra til mindre frafall i videregående skole. Grunnleggende ferdigheter, lesing, skriving, regning og digital kompetanse, er for øvrig hovedinnsatsfeltet i Kristiansandsskolen på grunn av betydningen for videre muligheter i utdanning og arbeid. Her er imidlertid Kristiansands resultater på nasjonale prøver fortsatt ikke tilfredsstillende. Frivillighet og demokratisk deltakelse Helse- og sosialsektoren har ansatt en rådgiver som tilrettelegger arbeidet overfor frivillig sektor, inkludert samarbeid med Frivillighetens hus. Dette som del av oppfølging av frivillighetsmeldinga. Det er gjennomført tre dialogmøter med frivillige organisasjoner i. Tema på møtene har vært: Hvordan skal dialogen mellom helse- og sosialsektoren og frivillige organisasjoner være, hvordan arbeide med sårbare barn og unge, folkehelse- frisklivssentral sms-prosjekt. Kristiansand kommune vurderer å opprette en «nettbasert frivillighetsbank» og har kontakt med Oslo kommune som har laget portalen «frivillighetsportalen.no». Det er mulighet for samarbeid med Oslo kommune på dette området. 13

15 3.1.4 Bærekraftig utvikling Areal- og transport Arealplanlegging Regional plan for Kristiansandsregionen 2050 ble vedtatt i juni..kommuneplanen inklusiv kommuneplanens arealdel ble vedtatt 22.6 og Biltrafikk Rushtrafikken ble redusert med 1,7 % fra 2010 til og rushtrafikken ble redusert med 1,1% fra starten av belønningsavtaleperioden i 2008 til. Korrigerer en for befolkningsvekst er reduksjonen i belønningsperioden 4,9 %. Samlet biltrafikk ble redusert med 2,4 % fra 2010 til, Fra 2009 til er reduksjonen 1,4 %. Kollektivtrafikk Den totale busstrafikken i Kristiansand sank med 0,1 % fra 2010 til. Busstrafikken på bussmetroen økte med 0,9%. Sykkeltrafikk Sykkeltrafikken på Vesterveien økte med 0,4% fra 2010 til. Pga tekniske problemer foreligger det ikke data fra andre tellepunkt. Energi i bygg Møllestua barnehage ble ferdigstilt som passivhus i. Bygget er forbildeprosjekt i Framtidens byer. Barnehagen har et stort solcelleanlegg som leverer overskuddsenergi inn på strømnettet når bygget har overskudd på energi. Planleggingen av «Framtidens bydel» startet i. Hvilken bydel som blir valgt som «framtidens bydel» avgjøres våren

16 Forbruksmønster og avfall Antall offentlige og private virksomheter i Kristiansand med gjeldende miljøsertifisering økte fra 116 i 2010 til 189 ved utgangen av. Målet i handlingsprogrammet var 170. Av de 189 miljøsertifiserte virksomhetene var 156 Miljøfyrtårn og 33 Grønt flagg. Internt i kommuneorganisasjonen er det ca 85 gyldige miljøsertifikater, 55 Miljøfyrtårn og ca 30 Grønne Flagg. Enhetene i kommunen er nå i stor grad miljøsertifiserte. Energieffektiviseringsprogrammet i kommunale bygg ble videreført i med oppstart av arbeid i 60 nye bygg i tillegg til de 60 byggene som allerede er inne i programmet. Det har vært nødvendig å justere programmet noe for å unngå å få for høye radonkonsentrasjoner som følge av liten luftutveksling. Klimatilpasning Klimatilpasningshensyn er innarbeidet i kommuneplanen. Det er bl.a. gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse hvor sannsynligheten av ulike hendelser og konsekvensene av disse er kartlagt. På grunnlag av dette er det vedtatt bestemmelser for byggehøyder over havet, flomsoner og skredutsatte områder. Lokal forurensning Det har ikke vært overskridelser av grenseverdier for lokal luftforurensning i ut over det som er tillatt. Årsmiddelverdien for NO2 ligger like under tillatt verdi. Årsmiddelverdien for NO2 var 39 mikrogram/m3 i, mens grenseverdien er 40 mikrogram/m3. 15

17 3.2. En kommune i utvikling Arbeidsgivervirksomheten Kristiansand kommunes visjon «Styrke i muligheter» skal gjenspeiles i vår egen organisasjon ved at ledere har tillit til at medarbeiderne utfører jobben til det beste for arbeidsgiver og fellesskapet. bidrar til at medarbeiderne bruker energien på rett måte. ivaretar alle medarbeiderne. (Arbeidsgiverpolitisk plattform 2005) Hovedsatsingsområdene og periodemålene innenfor området «En kommune i utvikling» i : Arbeidskraftbehovet Mangfold, likestilling og inkludering Kompetanseutvikling Arbeidsmiljø Periodemål En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010* Mål Resultat 1 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel. Indikatorer: Sykefravær i prosent av årsverk. - korttidsfravær - langtidsfravær - Medarbeidertilfredshetsundersøkelse MTU snitt totalt 8,1% 1,6% 6,5% 4,5 8,0 8,3% 2,6% 5,7% *Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) gjennomføres annethvert år; 2007, 2009, osv., derfor er status 2010 lik MTU resultat Score er frå 1 6 hvor 6 er best. Arbeidskraft Mål i HP : Ivareta og iverksette tiltak i etterkant av arbeidskraftbehovsprosjektet for å beholde og rekruttere god og riktig arbeidskraft, med spesielt fokus på yrkesgrupper det er vanskelig å beholde og rekruttere. Mange unge velger tradisjonelle yrker og velger bort studier som kvalifiserer dem for stillinger i kommunesektoren. Lønnsnivået i enkelte stillingsgrupper i kommunen gjør at personer velger privat sektor i stedet for kommunal sektor. Spesielt gjelder dette yrkesgrupper innen barnehage- og helseog sosialsektoren. Resultat: Nøkkeltall personell fordelt per sektor og for kommunen totalt. Bemanning: Enheter Årsverk Ansatte Kvinner Menn Sektor Økonomi Oppvekst Helse Kultur Teknisk Organisasjon Kommunen Kilde: Sektorenes årsrapporter, nøkkeltall. Enkelte ansatte kan telles flere ganger dersom de jobber i flere sektorer. 4,6 16

18 Bemanningsutvikling i Kristiansand kommune fordelt på antall ansatte og antall årsverk i perioden 2007 til og med. Bemanningsutvikling 2007 til Antall ansatte Antall årsverk Kilde: Sektorenes årsrapporter, nøkkeltall. Enkelte ansatte kan telles flere ganger dersom de jobber i flere sektorer. Flere av sektorene rapporterer at de ikke har igangsatt rekrutteringstiltak fordi de ikke har hatt spesielle utfordringer med å beholde eller rekruttere arbeidskraft i perioden. Helse- og sosial- og Oppvekstsektoren har imidlertid igangsatt, eller planlegger tiltak på området. Oppvekstsektoren: Barnehagene har fremdeles utfordringer med å skaffe nok førskolelærere. De har hatt en økning i antall dispensasjoner (fra 2 uker til inntil et år) fra utdanningskravet for førskolelærere fra 2010 (21 dispensasjoner) til (45 dispensasjoner). Det er igangsatt et prosjekt som skal motivere ungdomsskoleelever og elever i videregående skole til å velge å ta førskolelærerutdanning. Sektoren har fokusert på lønnsutvikling som virkemiddel for å beholde og rekruttere førskolelærere i forbindelse med lønnsforhandlingene i. Dette må sees nærmere på i fremtidige lønnsforhandlinger. Helse- og sosial: Generelt viser oversikten for sektoren at det er en økning i antall medarbeidere, og at en har klart å rekruttere noen flere menn (21 personer). Likevel er andelen menn (421 personer) i forhold til kvinner (2756) lav, og fremover vil sektoren fremdeles fokusere på rekruttering av flere mannlige medarbeidere. Sektoren har ikke fokuset på lønnsutvikling i fordi det er så store grupper en må løfte lønnen til at det tar for mye av «potten». Helse- og sosialsektoren har deltatt i storbyprosjekt i regi av Trondheim kommune for å få flere menn til å velge en fagutdanning eller høyskoleutdanning innen helse- og sosial. I tillegg har sektoren et eget prosjekt i samarbeid med NAV for å rekruttere personer som trenger omskolering inn i helse- og omsorgsyrkene. Helse- og sosialsektoren stiller utprøvingsplasser til disposisjon og personene får prøve om denne type arbeid er noe de kan tenke seg å utdanne seg til. Sektoren har spilt inn til KS sentralt at en bør vurdere å se spesielt på lønnsutvikling for yrkesgrupper innen Helse- og sosialsektoren der mange kommuner i dag og fremover vil ha problemer med å beholde og rekruttere. 17

19 Mål i HP : Beholde senioransatte lengre/øke avgangsalder. Dette innebærer også at et redusert antall medarbeidere velger å gå av med AFP. Samtlige sektorer informerer ansatte om og benytter seg av tiltakene i seniorplanen, men likevel ser en at mange likevel velger å ta ut AFP ved fylte 62 år. Motivasjonen for å ta ut AFP er ulikt fra person til person. Ansatte fra 62 år og eldre ønsker mer fritid til reiser og egne interesser, økt lønn er kommunes virkemiddel, men for enkelte oppleves dette ikke som attraktivt nok for å bli lenger i jobben. Resultat: Andel ansatte 62 år og eldre i 2010 og fordelt på kvinner og menn: Andel ansatte år + (62 år og eldre) Andel ansatte 62år + (62 år og eldre) Kjønn Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Økonomi 4 % 3 % 6 % 6 % 5 % 11 % Oppvekst 5 % 2 % 7 % 2 % 0 % 2 % Barnehage 4 % 0 % 4 % 4 % 0 % 4 % Skole 5 % 3 % 7 % 1 % 0 % 1 % Helse- og sosial 6 % 0 % 6 % 6 % 1 % 6 % Kultur 4 % 3 % 7 % 4 % 3 % 7 % Teknisk 2 % 6 % 9 % 3 % 7 % 10 % Organisasjon 16 % 3 % 19 % 9 % 2 % 10 % Kommunen 5 % 2 % 7 % 4 % 1 % 5 % Kilde: Rapport fra HRM-systemet, HP årsrapport samlet oversikt og 1231 kjørt ut februar og mars Og sektorenes årsrapport når det gjelder antall ansatte. Tabellen viser at det er en liten nedgang i andel ansatte fra 62 år og eldre i i forhold til i En av sektorene melder at tilrettelegging for delvis AFP gjør at ansatte står lengre i jobb når de er 62 år eller eldre. En av de mindre sektorene melder at de fleste går av med AFP når de er 64/65 år. Kommunen har vedtatt en plan for å beholde seniorer lengre blant annet pga den kompetanse de innehar, og for å være med å dekke opp det arbeidskraftbehovet som kommunen har og vil få fremover. Mål i HP : Redusere bruk av deltid/øke bruk av heltidsstillinger. Kommunen vil fremover ha utfordringer i forhold til å beholde og rekruttere ansatte innenfor enkelte yrkesgrupper. Derfor er det viktig å finne løsninger som gjør at deltidsansatte ønsker, og får mulighet til, å øke sin stillingsstørrelse. Spesielt gjelder dette kvinner, siden det er den gruppen av ansatte som jobber mest deltid. Resultat: Fordeling menn og kvinner i deltidsjobb, kommunenivå Stillingsstørrelse Andel kvinner Andel menn Totalt antall Andel kvinner Andel menn Totalt antall Andel kvinner Andel menn Totalt antall >35% 13 % 10 % % 10 % % 11 % % 28 % 11 % % 11 % % 11 % % 21 % 6 % % 7 % % 7 % % 6 % 2 % % 2 % % 2 % % (heltid) 32 % 71 % % 70 % % 69 % 2577 Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Totalt antall Kilde: Personal- og lønnssystemet, « HP ÅRSRAPPORT samlet oversikt» per 1231, kjørt

20 Tabellen viser at det er liten endring på andel ansatte og fordeling på kjønn på ulike stillingsstørrelser fra 2010 til. Ansattgruppen som har % stilling utgjør ca ansatte, mens ca ansatte har mellom 1-80% stilling. Her er det viktig å merke seg at det er personer som for eksempel har 20% stilling i en barnehage og 80% i en annen sektor eller enhet. Da vil de bli regnet som deltidsansatte. Det er ca. 700 personer i denne kategorien blant de 3400 ansatte. Tabellen viser at det er en reduksjon i antall personer som jobber 100%. I 2009 arbeidet 2599 ansatte i 100% stilling. Det ble redusert til 2587 i 2010 og til 2577 i. Tilbakemeldinger fra sektorene viser at kommunen ikke har store utfordringer i forhold til uønsket deltid. Det ser ut til at mesteparten av deltidsarbeidet er etter medarbeidernes eget ønske. Dermed har kommunen en utfordring i å legge til rette for økte stillingsstørrelser, og å motivere medarbeiderne til å jobbe i større stilling. Mål i HP : Utvikle gode løsninger til mer effektiv informasjon og kommunikasjon både internt og eksternt. Resultat: I har kommunen utviklet og tatt i bruk nytt internett og intranett som er mer brukervennlig for ansatte som skal publisere nyheter, og skal være enklere for brukere å finne fram i. Samtidig skal systemet gi for eksempel potensielle arbeidssøkere lettere tilgang til informasjon og kontakt med kommunen. Alle sektorer er oppfordret til å finne gode løsninger for at ansatte som ikke sitter ved pc likevel skal få informasjon som blir kommunisert på intranett. Det er på enkelte arbeidsplasser etablert interaktive skjermer som gjør det enklere å få tilgang til informasjon. Mangfold, inkludering og likestilling Mål i HP : «Kommunen ønsker å være en mest mulig likestilt organisasjon, samt en arbeidsplass som gjenspeiler mangfoldet blant innbyggerne mht kjønn, funksjonsevne, etnisitet osv. Resultat: Høsten etablerte rådmannens ledergruppe en tverrsektoriell ad hoc-gruppe for likestilling som skal ha spesielt fokus på likestilling, mangfold og inkludering. Gruppa skal vurdere status og utvikling i kommunen og regionen og utarbeide forslag til satsningsområder og tiltak. HP : Kjønnsbalanse i sektorene Utvikling av kvinneandel blant kommunens ansatte, i rådmannens ledergruppe og blant kommunens ledere for øvrig. Kvinneandel Status Status Status Kommunens ansatte 78% 78% 78% Rådmannens ledergruppe (L1 og L2 i lønnssystemet) 33% 25% 14% Kommunens ledere (enhetsledere 9951/9451 og avdelingsleder L3 og L4 i 57% 57% 58% lønnssystemet) Kilde: Personal- og lønnssystemet, « HP ÅRSRAPPORT samlet oversikt» per 1231, kjørt Det er ingen endring i andel kvinner ansatt i kommunen de tre siste årene. Det er en liten økning av andel kvinner i stilling som enhetsledere og avdelingsledere. Når det gjelder sammensetningen av kommunens toppledergruppe, er andelen kvinner endret fra 33 til 14% i perioden på grunn av avgang på åremål og omorganisering. Ved utlysning av de ledige direktørstillingene ble kvinner spesielt oppfordret til å søke. Kommunen ønsker en mangfoldig arbeidsstokk, både med hensyn til kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering. Slik vil arbeidsgiver kunne dra nytte av kompetansen som finnes i alle grupper i befolkningen, og kommunen vil kunne yte bedre tjenester. Mangfold er positivt for arbeidsmiljøet og 19

21 kan ofte føre til bedre løsninger. En mangfoldig arbeidsstokk vil gi gode rollemodeller, noe som i sin tur igjen kan gjøre det lettere å rekruttere dyktige medarbeidere fra hele befolkningen. Regjeringen har som overordnet mål at 20 % av personalet i barnehagene skal være menn. Dette er en utfordring for de kommunale barnehagene i Kristiansand. I er 6,05% av de ansatte i kommunale barnehager menn, noe som ligger litt under landsgjennomsnittet på ca 7 %. Flere barnehager har over år jobbet målbevisst for å rekruttere menn, og for å synliggjøre barnehagen som en attraktiv arbeidsplass også for menn, bla ved å gi gutter i ungdomsskolen arbeidspraksis i barnehagene. Kjønnsbalanse er også en utfordring i skolefritidsordningene, med 13% menn, og på barnetrinnet i grunnskolen, med 30% menn. I omsorgstjenestene er rekruttering av menn også en utfordring. Kommunen deltar i et prosjekt i regi av storbyforskning med Nordlandsforskning som følgeforsker. Tema er «Menn i helse» og Trondheim kommune er prosjektførende by. Målet er å rekruttere menn til helse- og omsorgstjenester. Utfordringen i forhold til kjønnsbalansen i sektorene er at utdanningsinstitusjonene for eksempel ikke har rekruttert nok mannlige sykepleierstudenter og kvinnelige vann- og avløpsingeniørstudenter. Derfor må samarbeid med utdanningsinstitusjoner prioriteres for å motivere personer til alternative utdanningsløp. Videreføring av 10-årssatsningen for likestilling på Sørlandet «Fritt valg» er et viktig tiltak. Kjønnsbalanse fordelt på stillingsnivå: Stillingsnivå Årstall Kvinner % Menn % Antall Kommunen % % totalt % % % % Rådmannens 1 14 % 6 86 % 7 ledergruppe % 6 75 % % 6 67 % 9 Enhetsledere % % % % % % 116 Kilde: Personal- og lønnssystemet, « HP ÅRSRAPPORT samlet oversikt» per 1231, kjørt Mål i HP : Utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i samme yrkesgrupper Utvikling lønn for kvinner og menn på ulike stillingsnivå: Stillingsnivå År Kvinners lønn % Menns lønn % Kommunen totalt % % % % % % Rådmannens ,5 % % ledergruppe % % ,2 % % Enhetsledere % % % % % % Kilde: Personal- og lønnssystemet, « HP ÅRSRAPPORT samlet oversikt» per 1231, kjørt Det er tatt utgangspunkt i lønnsnivå i 100% stilling. 20

22 SSB oppgir at på landsbasis er kvinners andel av menns lønn 85 % i En forklaring på at kvinner i enhetslederstilling tjener mindre enn menn er at menn ofte søker seg til de største enhetene og dermed får høyere lønn. Gjennomsnittlig antall foreldrepermisjonsuker for kvinner og menn som har tatt ut permisjon i kommunen: Foreldrepermisjon 2010 kvinner menn kvinner menn Gjennomsnittlig antall foreldrepermisjonsuker Mål i HP : Rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn Kristiansand kommune har som mål at andel ansatte skal speile befolkningens etniske bakgrunn. I var andel innbyggere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS, «landgruppe 2», 9,8 %. Totalt var andelen innvandrere i kommunen 14%. Kristiansand kommune kartlegger ikke hvor mange medarbeidere i kommunen som har minoritetsbakgrunn. Ved utlysning av ledige stillinger i kommunen skal imidlertid søkere med minoritetsbakgrunn, som er kvalifiserte for jobben, innkalles til intervju selv om de ikke er best kvalifisert. Resultat: Det er i etablert et prosjekt for å utvikle nytt lederutviklingsprogram der mangfoldledelse foreslås som ett av flere tema. Helse- og sosialsektoren har sammen med Oppvekstsektoren opprettet kompetansetiltak for å kvalifisere personer med minoritetsbakgrunn til for eksempel assistenter i omsorgsyrker. Kompetanseutvikling Mål i HP : Styrke lederkompetansen ved blant annet LUP (lederutviklingsprogram) og mellomlederprogram Resultat: Arbeidet med å revidere og lage nytt lederopplæringsprogram ble startet opp i og vil bli fullført i Nytt program skal ivareta opplæring av ledere på ulike nivåer, både avdelingsledere og enhetsledere. I tillegg utvikler både Oppvekst- og Helse- og sosialsektoren egne lederutviklingsprogram for sine ledere. Disse programmene skal gjøre ledere mer kompetente til å møte de spesielle utfordringene som disse sektorene har. Mål i HP : Sikre og utvikle nye interne kurstilbud for ulike yrkesgrupper Resultat: Det er en nedgang i etterspørselen etter interne kurstilbud, Nivået i var lavere enn i 2010, som igjen var lavere enn 2009 da det var ca 450 deltakere på interne kurs. Det har vært vanskelig å utvikle nye interne kurstilbud i på grunn av omorganisering i personalenheten, dessuten har det av tekniske årsaker vært problemer med markedsføring av interne kurs. Dette er nå utbedret. Mål i HP : Øke andel enheter med kompetanseplaner Resultat: Temaet er for noen ledere vanskelig tilgjengelig, og dokumentasjonen som skal gi bistand til ledere er omfattende. Dette bør bearbeides til enklere materiale, gjerne med enkle brosjyrer 21

23 og maler som gjør at ledere og de ansatte på en lettere måte kan utarbeide kompetanseplaner. Ansatte melder at kompetanseutvikling er viktig både for trivselen og motivasjonen i jobben. Det er færre enheter i som har kompetanseplaner enn i Kompetanse Status 2010 Status Enhetsledere som bruker strategisk kompetanseutvikling som verktøy og har utarbeidet kompetanseplaner Arbeidsmiljø Mål i HP : Sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. «Redusere sykefravær» Sykefraværet er fortsatt for høyt sammenlignet med landssnittet og det må vurderes tiltak for å motivere for arbeidsdeltakelse i stedet for sykefravær. En tett oppfølging og dialog mellom leder og ansatt er i de aller fleste tilfeller det beste redskap for å sikre ansatte tilbake til arbeid eller oppnå annen avklaring. En utfordring er å synliggjøre leder oppfølgingsansvar, ansattes medvirkningsansvar og tilby bistand i saker hvor det er behov for spesialkompetanse. Resultat: Kommunen har fått forlengelse av ordningen med 50 egenmeldingsdager. Sektorene har utarbeidet egne IA-handlingsplaner Det har vært gjennomført omfattende opplæring og informasjon til alle ledere om nye oppfølgingsrutiner av sykemeldte. Kommunen har deltatt i et Nordisk forskningsprosjekt som ser på unges sykefravær innenfor pleie- og omsorgstjenester. Kristiansand kommunes sykefravær totalt pr. år siden 2003 Kristiansand kommune - totalt per år ,3 8,6 7,8 7,7 8,9 8,7 8,8 8,1 8,

24 Sykefraværsutvikling fordelt på korttid og langtid i perioden Sykefravær Status 2008 Status 2009 Status 2010 Status Totalt fravær 8,7 % 8,8 % 8,1 % 8,3 % Korttidsfravær, 1-16 dager 1,7 % 1,7 % 1,6 % 2,6 % Langtidsfravær 17 dager eller mer 7,0 % 7,1 % 6,5 % 5,7 % Oversikten viser at kommunen de siste 4 årene har hatt en nedgang i fraværet fra 8,7% og 8,8% i 2008 og 2009, til 8,1% og 8,3% i 2010 og. Målet for var å komme ned på 8,0%, og det har en ikke klart. Imidlertid viser oversikten at langtidsfraværet har gått ned, noe som på sikt vil kunne medføre en nedgang i totalt fravær og i andel som går over på uførepensjon. Mål i HP : Sikre ansatte riktig tilrettelegging og evt. omplassering pga helse gjennom Omfordelingsrådet.» Økt rekruttering av ansatte med nedsatt funksjonsevne Erfaring så langt har vist at det er vanskelig å finne riktige utprøvingsplasser i enheter når medarbeidere som sliter med helse har behov for en annen arbeidshverdag. Enhetene bør motiveres til i større grad å ta i mot personer med nedsatt funksjonsevne. Kravene til effektivitet og måloppnåelse kan komme i konflikt med intensjonen om en inkluderende arbeidsplass. Når det gjelder målsettingen om å øke rekrutteringen av ansatte med nedsatt funksjonsevne, har kommunen foreløpig svært få, om noen, søkere fra denne gruppen til ledige stillinger. Egen traineestilling for personer med nedsatt funksjonsevne er lagt inn i Trainee Sør, men her kom det ikke kvalifiserte søkere. Resultat: Kommunens ordning med omplassering via omfordelingsråd og stillingsbank, ble evaluert og vedtatt videreført i kommunalutvalget, våren. Ordningen skal sikre at arbeidstakere med redusert eller endret arbeidsevne, pga av helse skal gis tilbud om omplassering i tråd med kommunens kompetansebehov og den ansattes kvalifikasjoner. 25 ansatte ble omplassert av helsemessige årsaker i løpet av. Det ble igangsatt arbeid med gjennomgang av rutiner og organisering av arbeidet med omfordelingsrådet/stillingsbank høsten. Målet er å hindre byråkratisering av ordningen, forbedre kommunikasjonen med arbeidsgivere i sektorene og ansatte som er innmeldte i stillingsbanken, forhindre en stigmatisering av kandidater som står innmeldt i stillingsbanken og kvalitetssikre arbeide med omplassering i kommunen. Omplassering pga helse gjennom Omfordelingsrådet Status 2010 Status Antall omplasseringer Mål i HP : Sørge for bedre trivsel og bedre helse gjennom ulike tiltak i Aktivtetsutvalget og Arbeidsmiljøutvalgene Som i landet forøvrig antas ansattes helse å være i negativ utvikling, noe som kan ha betydning for sykefraværet. Det er vanskelig å finne lavterskel aktiviteter som de mest utsatte gruppene ønsker å ta i bruk. Dette bør det jobbes videre med. Informasjon om Aktivitetsutvalgets tilbud er vanskelig å nå ut med til alle ansatte. Dette kommer også frem i en undersøkelse i regi av Helse- og sosialsektoren i forbindelse med deres sykefraværsprosjekt. 23

25 Noen av tiltakene som har vært gjennomført i : Vinteraktivitetsdag på Sandribheia for alle ansatte i Helse- og sosialsektoren i februar, i regi av Midt- Agder Friluftsråd og Folkehelsa som arrangører i samarbeid med ulike lag og organisasjoner. Mål å vise lavterskel vinteraktiviteter. BIL (Bedriftsidrettslaget) har inngått avtale med to av golfklubbene i Kristiansand som gir ansatte rabatt på medlemskap, trening, kurs osv. Det arrangeres ballturnering for alle i november med bankett på kvelden i regi av BIL. HMS-tjenesten ga tilbud om dansekurs med bistand fra danseklubb, noe som ble veldig populært og raskt fulltegnet. Resultat: MTU en (Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen) viser at ansatte trives godt i Kristiansand kommune. Det er vanskelig å måle «bedre helse», og dette er et langsiktig arbeid. Rådmannens ledergruppe syklet Otra-rittet (Evje til Kristiansand) etter utfordring fra Aktivitetsutvalget (september ): (Foto: Åse F. Velle, Kristiansand kommune) Mål i HP : Planlegge, gjennomføre og følge opp medarbeidertilfredshetsundersøkelsen MTU I 2007, 2009 og ble det gjennomført medarbeidertilfredshetsundersøkelse. Målet med en slik undersøkelse er å få en temperaturmåling på hvordan ansatte trives. For at undersøkelsen skal ha verdi utover kartleggingen er det viktig at den blir fulgt opp. Alle sektorene skal ha prosesser i forhold til oppfølging og forbedring av resultatene. Derfor har kommunen laget rutiner hvor samtlige ledere pålegges å presentere resultat av undersøkelsen for sine ansatte, og å ta de ansatte med på råd i forbindelse med å finne områder som arbeidsplassen skal arbeide med frem til neste undersøkelse. Dette er særdeles viktig for at de ansatte skal oppleve at undersøkelsen har noe for seg. 24

26 Resultat: Totalt sett viser undersøkelsen en forsiktig positiv utvikling, og at ansatte trives i jobben Undersøkelsen scorer høyest på samarbeid med kolleger. Dette er en av de faktorene som betyr mest for trivselen. Vi scorer nest høyest på innhold i jobben, og at vi ikke opplever diskriminering. Vi scorer lavest på overordnet ledelse og på lønn/arbeidstid. Dette er samsvarer med funn i andre kommuner som gjennomfører tilsvarende undersøkelser. Medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MTU) MTU 2007 MTU 2009 MTU Svarprosent 79 % 83 % 82 % Organisering av arbeidet 4,4 4,5 4,6 Innhold jobb 4,6 4,9 4,9 Fysiske forhold 4,2 4,2 4,3 Samarbeid med kolleger 4,9 5 5,1 Diskriminering 4,8 4,9 Nærmeste leder 4,5 4,6 4,6 Medarbeidersamtale 4,7 4,8 Overordnet ledelse 3,8 3,9 3,9 Faglig/pers. Utvikl. 4,1 4,3 4,3 Lønn/arb.tid 3,7 3,9 4 Stolthet arb.plass 4,7 4,7 4,8 Helhetsvurdering 4,7 4,6 4,7 Snitt totalt 4,4 4,5 4,6 MTU 2007 MTU 2009 MTU

27 3.2.2 Samfunnssikkerhet Beredskapsarbeidet har i vært preget av få kriser og «uønskede hendelser». Det ordinære apparatet har håndtert mindre hendelser på egen hånd. Det er ikke avholdt møter i beredskapsrådet i da det ikke har vært aktuelle saker til behandling. Kontakten med samarbeidsaktører har blitt vedlikeholdt i andre fora. Kommunens beredskapsapparat i helse- og sosialtjenestene har deltatt i oppfølgingen av berørte og pårørende etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli. Kommunens arbeidsutvalg for krisehåndtering har fulgt opp saken på tvers av sektorene. Årets beredskapsøvelse for kriseledelsen ble gjennomført 22. september. Øvelsen var en samvirkeøvelse sammen med nødetatene, med tema flyhavari. Dette var en fullskala øvelse hvor alle deler av kommunens kriseledelsesapparat ble aktivert og satt i funksjon. I har alle beredskapsplaner på sektornivå og høyere blitt revidert eller oppdatert i forkant av beredskapsøvelsen. Det ble i forbindelse med revisjon av kommuneplanen gjennomført et større arbeid med en helhetlig ROS-analyse på overordnet nivå i kommunen (2009). Denne er fortsatt vurdert som aktuell og relevant i kommunen, og revisjon er i utgangspunktet ikke aktuelt før i Kommunen har skriftlig beredskapsavtale med 4 frivillige organisasjoner: Røde kors, Sanitetsforeningen, Human-Etisk forbund og Norsk folkehjelp. Noen av avtalene utløper ved årsskiftet. Det gjennomføres en samling med videre prosess i 2012, for å avklare videre samarbeid. Ny forskrift om kommunal beredskap trådde i kraft i. Kristiansand kommune har planer og drift som tilsier at vi langt på vei har en beredskap i tråd med forskriften. Når veiledningsmateriellet foreligger, vil behovet for endringer bli vurdert Egenkontroll Det er arbeidet med egenkontroll i flere sammenhenger i, i prosjekter og ved innføring av nye systemer. Teknisk sektor Plan- og bygningsetaten Fortløpende evaluering av sjekklister i kvalitetssystemet for å sikre medvirkning fra andre kommunale etater. I har det vært fokus på tilkobling/godkjenning fra ingeniørvesenet, avd. marked og myndighet. Det er innført eget punkt i sjekkliste for vurdering av alle tiltak i forhold til naturmangfoldloven. Uttak av adresseliste for de som mottar plan lagt ut til offentlig ettersyn ved eierskifte, er endret. Nye saksmâler ved utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn og ved sluttbehandling er tatt i bruk. Søkemuligheten i kvalitetshåndboka for plan er forbedret. Ingeniørvesenet DvPro (kostnadsfordelingssystem) er satt i drift. DvPro inneholder en driftsdel og en vedlikeholdsdel. Vedlikeholdsdelen brukes for å følge opp bil- og maskinparken, og informasjon om innkjøp, vedlikehold og service registreres her. Driftsdelen tar hånd om registrering av timer for internavregning på tvers av enheter, og all intern og ekstern fakturering gjennomføres ved hjelp av DvPro. DvPro antas å gi en stor gevinst ved gjennomføring av prosjektanalyse. Det er svært enkelt å ta ut rapporter over hvor mye tid som er ført på hvert prosjekt og dette vil være sentralt i estimering og planlegging av fremtidige prosjekter. Timeforbruket kan følges på hvert prosjekt fra start til slutt. 26

28 Kristiansand Eiendom Kristiansand Eiendom er pilotenhet når det gjelder implementeringen av det nye elektroniske hendelsesbehandlingssystemet (avviksrapporteringssystem). I første omgang er det HMS-delen som testes ut. Alle uønskede hendelser (system- og tjenesteavvik, forbedringsforslag) skal etter hvert registreres. Videre utrulling av systemet vil skje i enheten og deretter for hele kommunen. I tillegg har Kristiansand Eiendom hatt: - kvalitetsrevisjon på deler av KS-systemet - tilsyn fra Arbeidstilsynet i desember med gjennomgang av virksomhetens rutiner i forhold til sikkerhet og det forebyggende arbeid som gjøres for å hindre ulykker - systemrevisjon med brannvesenet Kultur Arbeidet med nye rutiner for kontanthåndtering i sektoren er satt i gang. Det er satt fokus på avviksrapporteringen hvordan gjøres det og hva skal rapporteres. Det er dessuten innført ROSanalyser på tiltak innenfor fritidstjenestene og i tillegg har det vært stort fokus på nye retningslinjer (rapportering ovenfor NAV) for oppfølgingen av sykemeldte. Økonomi I regi av Økonomisektoren er prosjektet «Fra bestilling til betaling» startet opp, med e-bestillingsrutiner for å bedre internkontrollen ved innkjøp. Anvisning skjer ved bestilling, og vil gi lederne bedre økonomisk oversikt og kontroll. Systemet skal iverksettes for hele kommunen i Lønnsavdelingen har innført regelmessig kjøring av kontroll-lister i forhold til posteringer i lønnssystemet. Nødvendige korrigeringer blir gjort forløpende og letter dermed gjennomføringen av selve årsavslutningen. I tillegg er det i forbindelse med lønnskjøringer etablert en egen stikkprøvekontroll for å avdekke feil, alt fra rene summeringsfeil til feil bruk av lønns- og trekkart. Det er etablert rutine for registrering av sluttdato når denne er kjent, samtidig med registrering av startdato, for å redusere risikoen for feilutbetalinger. IT-systemet Corrent er oppgradert for å ivareta kommunens attestasjon og anvisningsdirektiv. Sektorene har ajourført oversikten og antall personer som attesterer og anviser er redusert. Det er utarbeidet lønnshåndbok til internt bruk for lønnsavdelingen. Denne vil bli komplettert med en lønnshåndbok (påbegynt) på intranett i 2012 for kommunens enheter. 27

29 KAPITTEL 4 Hovedtallsanalyse FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER

30 4.1 Innledning Bykassens regnskap viser for et positivt netto driftsresultat på 62,6 mill kr. Det regnskapsmessige resultat viser kr 0. I 2010 ble regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr Driftsresultatet ble i om lag som ventet til tross for en svært svak skatteinngang på slutten av året. Skattesvikten ble kompensert av økt inntektsutjevning i rammeoverføringene og av lavere netto finanskostnader. Avkastningen på energiverksfondet ble 2,2 % i. Øvrige renteinntekter ble høyere enn budsjettert og renteutgiftene ble lavere enn forutsatt fordi rentenivået holdt seg svært lavt ut hele året. Samlet viser netto finans bedring på 27,8 mill kr i forhold til budsjettet. 4.2 Driftsregnskapet Regnskapsmessig resultat Netto driftsresultat er, som tidligere nevnt, positivt med 62,6 mill kr. Avsetning til fond er gjennomført i henhold til politiske vedtak, bestemmelsene i budsjett og regnskapsforskriftene, særlovgivning, samt etter krav fra bidragsyterne, herunder staten. Vilkårene er nærmere omtalt i forskriftsbestemt note 6. Enkelte resultatenheter har også forbrukt fond som en del av finansieringen av årets aktiviteter. Etter dette er det et regnskapsmessig resultat på kr 0. Pensjonsutgifter belastes kommuneregnskapet som følge av gjennomsnittsberegninger. Eventuell besparelse skal med virkning fra 2012 belastes fremtidige budsjetter over 10 år. Premieavviket for pensjon ble positivt med 34,0 mill kr i medregnet amortisering (utgiftsføring) av tidligere positive premieavvik. Premieavviket viser et negativt avvik på 10,6 mill kr i forhold til budsjettert beløp. Sektorene har en samlet besparelse på 6,1 mill kr etter avsetning til og bruk av fond i sektorregnskapene. Det er betydelige avvik på enkelt sektorer, men det samlede avviket må betegnes som svært lavt. I alle sektorer er overskudd på enheter avsatt med 100 % til disposisjonsfond, samtidig som eventuelle underskudd er dekket av disposisjonsfond der dette har vært mulig, jf bystyresak 179/. 29

31 Driftsregnskapet Note Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Beløp i 1000 kr 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Refusjoner Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts og formuesskatt Eiendomsskatt og andre skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Varer og tjen. i prod Varer og tjen innkjøpt Overføringer Avskrivninger G Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån E Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og omkostn. G Avdrag på lån G Sosiale utlån Sum finansutgifter Resultat finans Motpost avskrivninger G Netto driftsresultat Netto driftsresultat Bykassens driftsregnskap for viser et positivt netto driftsresultat på 62,6 mill kr. Netto driftsresultat viser en bedring på 79,1 mill kr i forhold til justert budsjett, i hovedsak som følge av besparelser i sektorene som må avsettes til ikke budsjetterte bundne fond. Ubrukte midler innen ATPområdet utgjør 29,1 mill kr. Korrigert netto driftsresultat (dvs. uten bruk og avsetning til bundne fond samt pliktig overføring av inntekter fra momskompensasjonen til dekning av investeringer), viser et negativt avvik på 3,4 mill kr i forhold til budsjettet. 30

32 Note Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Beløp i 1000 kr 2010 Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond F Bruk av bundne driftsfond F Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført investeringsregnskapet Avsatt til dekning av underskudd Avsatt til disposisjonsfond F Avsatt til bundne fond F Avsatt til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsoverskudd Korrigert netto driftsresultat Note Regnskap Budsjett Regnskap Beløp i 1000 kr 2010 Netto driftsresultat Avsatt til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Momskomp pliktig overføring Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat var i opprinnelig budsjett 14,8 mill kr men dette ble i løpet av året oppjustert til 45,8 mill kr. Figur 1 nedenfor viser at utviklingen for netto driftsresultat har vært svært varierende. I 2009 ble netto driftsresultat svært høyt på grunn av flere ekstraordinære forhold, blant annet ubrukte midler innen ATP-området med 55,5 mill kr. I 2010 ble netto driftsresultat bedre enn antatt på grunn av svært god skatteinngang i siste tertial. 31

33 Figur 1: Resultat av driften 200,0 150,0 100,0 50,0 Netto driftsresultat Overskudd/underskudd 0,0-50, Netto driftsresultat bør ideelt sett være 3 % av driftsinntektene, dvs. ca 150 mill kr. Strategien i kommuneplanen sier at det skal tilstrebes en netto resultatgrad på minimum 2 %, dvs. ca 100 mill kr. Basert på vedtatt handlingsprogram, hvor saldering gjennomføres ved tidligere års reserver, er dette lite sannsynlig i årene fremover. Figur 2 netto driftsresultat i % av driftsinntektene 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % Kristiansand Landsgj.s eksl. Oslo -2,0 % 32

34 Generelt Økningen av driftsutgiftene fra år til år er betydelig høyere enn gjennomsnittlig prisstigning i perioden med unntak av året Driftsinntektene har i økt 1,0 %-poeng mer enn driftsutgiftene. Av årene 2008 er det i 2009 og at driftsinntektene har vist høyere økning enn driftsutgiftene. Skatter, refusjoner og overføringer fra staten utgjør ca 73 % av bykassens samlede driftsinntekter. Staten har dermed avgjørende kontroll med inntektssiden i kommunen. Den dominerende utgiftspost er lønnsutgifter (61 %). Skatteinntekter Formues- og inntektsskatten i viser svikt i forhold til budsjettet på 50,1 mill kr og en reduksjon i forhold til 2010 på 6,3 %. Svikten i formues- og inntektsskatten i forhold til landsgjennomsnittet samordnes med det statlige rammetilskuddet, dvs. at rammetilskuddet får en sterkere utvikling slik at kommunenes samlede inntekter blir innenfor rammene i statsbudsjettet. For hele landet utgjør reduksjonen i formues- og inntektsskatten 3,2 % i. Kristiansand kommunes skatteinntekter ligger på 97,5 % av landsgjennomsnittet i. I 2010 var dette tallet 100,8 %. Veksten i eiendomsskatten skyldes økningen i takstgrunnlaget etter omtakseringen. Rammetilskuddet Ordningen med løpende inntektsutjevning medfører at en eventuell svikt i skatteinngangen, sammenlignet med landsgjennomsnittet, kompenseres fortløpende i rammetilskuddet. Tilsvarende trekkes kommunene for eventuelle merinntekter i forhold til landsgjennomsnittet. Vår skattereduksjon var betydelig større enn for skatteinngangen på landsbasis i målt pr innbygger. Inntektsutjevningen viser derfor et tillegg på 0,2 mill kr. I forhold til justert budsjett viser netto rammetilskudd en merinntekt på 31,2 mill kr i. Integreringstilskuddet Integreringstilskuddet viser kun et mindre avvik. I tråd med tidligere praksis er 80 % av beløpet trukket fra helse- og sosialsektoren ved korreksjon av budsjettrammen. Momskompensasjonsordningen I 2004 gjennomførte Stortinget en omfattende reform av momskompensasjonsordningen. Kommunens rammetilskudd, inklusiv den tidligere kompensasjonsordningen, medførte et trekk på samlet ca 150 mill kr. Samlet kompensasjonskrav for både drift og investeringer utgjør i ca 224,4 mill kr for bykassa, boligselskapet og parkeringsselskapet. 203,2 mill kr er inntektsført i bykassa, mens det resterende er inntektsført i de øvrige selskaper. Momskompensasjon Tall i hele 1000 kr Beløp Bykassa mvakomp drift Bykassa mvakomp investering Kristiansand Boligselskap KF Kristiansand Parkeringsselskap KF 157 Sum momskompensasjon De to foretakene Kristiansand Boligselskap KF og Kristiansand Parkeringsselskap KF beholder i sin helhet all momskompensasjon. Kristiansand Havn KF er kun underlagt ordinære momsregler. 33

35 Sektorenes drift Det henvises til sektordelen i årsrapporten hvor den enkelte sektor kommenterer årsresultatet. Det etterfølgende viser sektorenes andel av driftsutgiftene, samt besparelser og overskridelser i forhold til budsjettrammen for. Sektor R- B- R-2010 Avvik Beløp i 1000 kr (A) (B) (C) =(B-A) Rådmannens stab Utgift Inntekt Netto Økonomi Utgift Inntekt Netto Oppvekst - Barnehage Utgift Inntekt Netto Helse- og sosial Utgift Inntekt Netto Kultur Utgift Inntekt Netto Teknisk u/kr. Eiendom Utgift Inntekt Netto Kristiansand Eiendom Utgift Inntekt Netto Organisasjon* Utgift Inntekt Netto Oppvekst - Undervisning Utgift Inntekt Netto Sum sektor 1-7 Utgift Inntekt Netto Sektor 9 netto inntekt Netto Regnskapsmessig overskudd Regnskapsmessig underskudd * Tall i 2010 gjelder administrasjonssektoren Som det fremgår av ovenstående tabell viser sektorenes drift en samlet besparelse på 6,1 mill kr etter avsetning til og bruk av fond. (Unntatt bruk og avsetninger pga overskudd /underskudd i årsoppgjøret). Det er til dels betydelige avvik i enkelte sektorer. Det samlede regnskapsmessige resultatet i bykassa er kr 0 etter bruk av og avsetninger til sentralt disposisjonsfond. 34

36 Resultatenhetene i sektorene har i årsoppgjøret avsatt 71,2 mill kr av overskuddet (100 %) til egne disposisjonsfond og brukt 65,0 mill kr av tidligere års overskudd. Sektorfondene prisjusteres ikke fra og kommunens samlede reservefond blir ikke lenger tilført midler fra resultatenhetene i sektorene, jfr bystyresak 179/. I økonomistyringen legger rådmannen opp til at overskridelser skal dekkes inn de påfølgende år og besparelser skal kunne tilbakeføres de aktuelle enheter i fremtidige budsjetter. Vilkårene for dette fremgår av bystyresak 179/. 50,0 % Figur 3 Sektorenes andel utgifter og %-avvik netto 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % -10,0 % %-vis andel utgifter %-avvik netto -20,0 % Økonomi Oppvekst - Barnehage Helse- og sosial Kultur Teknisk Kristiansand Eiendom Organisasjon Oppvekst - Undervisning 4.3 Investeringer Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Brutto investeringer Sum driftsinntekter Brutto invest. i % av dr.innt. 14,4 % 18,2 % 16,7 % 17,8 % Investeringsnivået i kommunen er svært høyt og bærer preg av at en rekke større prosjekter er iverksatt blant annet i grunnskolen og innen omsorg (skoler, omsorgsboliger og sykehjem). Disse prosjektene vil sammen med et planlagt høyt investeringsnivå i årene , påføre bykassen økte driftsutgifter de nærmeste årene. Egenfinansieringen har ikke greid å holde tritt med denne utviklingen. Resultatet er at lånefinansieringen har økt betydelig. 35

37 4.4 Likviditetssituasjonen har gjennomgående vært preget av akseptabel likviditet på grunn av opparbeidede fondsreserver. Investeringer er i i mindre grad enn tidligere finansiert av likviditets-beholdningen. Langsiktig likviditetsreserve har blitt styrket på grunn av oppbygging av frie fond. For å ha god likviditet, bør kontantbeholdningen være minst 1/12 av omsetningen og forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld bør ikke være lavere enn 2. Likviditeten i 1. tertial 2012 forventes å være tilstrekkelig. Viktige faktorer for bykassens likviditet er tidspunktet for låneopptak og nivået på bundne fond. Låneopptakene gjennomføres når likviditeten erfaringsmessig er svakest og når pengemarkedet antas å ha en gunstig prising. Disse låneopptakene kan gjennomføres på kort varsel dersom likvidsituasjonen tilsier det. I likviditetsstyringen ses alle kommunale midler under ett og knyttes til det gjennomsnittlige innskuddsvolum i bykassens konsernkontosystem og plasseringer i finansmarkedet. Fleksibiliteten i konsernkontosystemet innebærer at kommunen kan klare seg med en rimelig lav kontantbeholdning og likevel være tilstrekkelig likvid i det daglige. Foliorenten har økt fra 2,5 % i januar til 4,0 % i desember. Ny hovedbankavtale i november har medført betydelig bedrede rentebetingelser. Gjennomsnittet for har vært 2,9 %. Det anbefales foreløpig ikke å treffe tiltak for å bedre bykassens likviditetsreserve. Så lenge kommunen unngår betydelige regnskapsunderskudd vil det ikke være noen umiddelbar fare for likviditeten til tross for at marginene er små. Det anbefales likevel at likviditetsreserven bevares ved at kommunen opprettholder reserver i form av disposisjonsfond, for lettere å håndtere svingninger i driftsinntekter og driftsutgifter. Eventuell økning i akkumulert premieavvik vil forverre likviditetssituasjonen. Det er derfor mulig man må vurdere tiltak for å unngå for svak likviditet i forbindelse med handlingsprogrammet for Det anbefales at kommunen opprettholder et langsiktig perspektiv i finansforvaltningen, noe som er nedfelt i dagens finansreglement. Dette gjør kommunen mindre sårbar i forhold til kortsiktige svingninger i rentenivået. 4.5 Bykassens fondsavsetninger Bykassens samlede fondsmidler utgjør 995,6 mill kr pr I det etterfølgende kommenteres bykassens viktigste fond. Energiverksfondet Energiverksfondets disposisjonsfond er på 114,9 mill kr pr , mens fondets investeringsfond utgjør 365,1 mill kr. Anleggsmidler kommer i tillegg med 170,5 mill kr. Fondets samlede regnskapsmessige størrelse knyttet til passivasiden i balanseregnskapet er på 649,8 mill kr. Det er i lagt til prisstigning med 1,0 mill kr (0,15 %). I tillegg er det avsatt 6,0 mill kr fra årsresultatet i Kapitalfondet Dette er et ubundet investeringsfond og utgjorde 44,8 mill kr pr Det er netto avsatt 72,1 mill kr til fondet i. Fondets størrelse pr er 116,9 mill kr. Det generelle disposisjonsfondet Fondet er på 75,4 mill kr pr I tillegg kommer utlån fra fondet med samlet 31,7 mill kr. I dette tallet er også medregnet et utlån til VAR-området på 0,4 mill kr. Det vises til kommentarene nedenfor vedr sektorenes egne disposisjonsfond. Disposisjonsfondet til amortisering av premieavvik Fondet er på 131,0 mill kr pr Akkumulert premieavvik er 375,4 mill kr, slik at underdekningen er 244,4 mill kr. Dette er en reduksjon i underdekningen på 10,9 mill kr fra

38 Sektorenes egne disposisjonsfond Disse fondene (samlet negative) utgjør -6,2 mill kr pr Fondene har oppstått som følge av at sektorene har anledning til å sette av 90 % av overskudd de enkelte år fram til år Fra år avsettes 100 % av overskudd. Alle sektorene med unntak av økonomisektoren, kultursektoren og teknisk sektor har måttet få tilført midler fra sentralt disposisjonsfond for å unngå negative fond i regnskapet. Summen av disse negative fondene er 31,3 mill kr. Dette beløpet er dekket fra sentralt disposisjonsfond. Sektorfondene fordeler seg slik: (tall i hele 1000 kr) Disp.fond (overskudd) sektor 1 økonomi 5 846,4 Disp.fond (underskudd) sektor 2 barnehage ,3 Disp.fond (underskudd) sektor 3 helse og sosial ,2 Disp.fond (overskudd) sektor 4 kultur 2 983,6 Disp.fond (overskudd) sektor 5 teknisk ,0 Disp.fond (underskudd) sektor 6 organisasjon ,1 Disp.fond (underskudd) sektor 7 skole ,1 Totalt ,7 4.6 Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter Bykassens lånegjeld uten pensjon utgjør 5.873,5 mill kr pr , hvilket er en økning på 613,2 mill kr sammenlignet med Se tabell nedenfor. Økningen har flere årsaker, bl.a. opptak av lån til investeringer som er budsjettert tidligere år. Etterslepet i låneopptak er nå redusert betydelig. Løpende avdrag har bidratt til reduksjon av lånegjelden. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Samlet langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Lånegjeld u/pensjon Lånegjeld knyttet til utlån Grunnlag for kap. VAR Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av lånegjeld u/pensjon 79,28 % 79,80 % 80,30 % 81,10 % Det er viktig å skille mellom lån til selvfinansiert virksomhet og lån til ordinære kommunale formål. Selvfinansiert virksomhet består av lån til videre utlån og VAR, dvs. vann og avløp, renovasjon mv. Av bykassens lånegjeld uten pensjon () er ca 81 % knyttet til ordinære kommunale formål (netto lånegjeld), som må dekkes av generelle inntekter, mens ca 19 % tilhører selvfinansiert virksomhet. Grunnlaget for beregning av renter innen VAR-området er inntatt i tabellen over. Dette gir et mer reelt bilde av netto lånegjeld enn ved bare å benytte faktiske lån til VAR-området i sammenstillingen. Dessuten gir staten tilskudd til renter og avdrag for lån knyttet til utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og skoler, som i ovenstående tabell inngår i kategorien netto lånegjeld. Tilskudd til renter og avdrag utgjorde 28,1 mill kr i. Dette tilskuddet tilsvarer full betaling av renter og avdrag på et lån tilsvarende ca 410 mill kr (første års renter og avdrag ved serielån forutsatt 30 års nedbetaling og 3,5 % rente). I de senere årene har netto lånegjeld økt betydelig, med påfølgende økte rente- og avdragsutgifter. Gjennomsnittlig nedbetalingstid er ca 33 år når avdrag i investeringsregnskapet knyttet til utlån er holdt utenfor. 37

39 Bykassens største långiver for finansiering av investeringer er Kommunalbanken, som har en andel på over 80 %. Finansieringskilder for øvrig er KLP Kommunekreditt og sertifikat- og obligasjonsmarkedet. De fleste lån er med flytende rente, men det benyttes også fast rente. Rentenivået varierer mellom 2,7 % og 6,8 %, avhengig av låneform og rentebindinger. Lånegjelden er rentesikret for mill kr gjennom rentebytteavtaler med ulik løpetid. Slike rentebytteavtaler, sammen med fastrente lån, gjør at 54 % av gjeldsporteføljen har lang rentebinding (binding utover ett år). Andelen kort rentebinding (binding under ett år), er dermed 46 %. Fordelingen på ulike kategorier av bindingstid er innenfor det taktiske avviket fra idealporteføljen som tillates iht. finansreglementet (se tabell nedenfor). Porteføljens durasjon, dvs. effektiv løpetid til rentefornying, er 2,7 år. Når rentesikring inkluderes, er gjennomsnittlig rentesats for gjeldsporteføljen 3,9 % ved utgangen av året. 38

40 KAPITTEL 5 KOSTRA Sammenligninger av nøkkeltall i store byer FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER

41 I hadde ASSS-kommunene gjennomsnittlig en netto resultatgrad på 2,3%, noe som er en liten oppgang i forhold til 2010 (2,1%). Gjelder for alle diagram: Snitt ASSS = gjennomsnittet av kommunene i oversikten minus Kristiansand. Diagrammene tar utgangspunkt i foreløpige kostratall pr. 15. mars. 5.1 Netto driftsresultat Kristiansand kommune hadde nesten likt netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene (1,2%) i sammenlignet med 2010 (1,1%). Kristiansand har et lavere resultat enn snittet av de andre store kommunene som ligger på 2,3%. Det er bare Drammen kommune som har et lavere netto driftsresultat (-0,85) enn Kristiansand kommune. 6,0 Netto resultatgrad ,0 4,0 3,0 2, ,0 0,0-1,0 Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Trømsø Bergen Snitt ASSS 5.2 Frie inntekter per innbygger Kristiansand har noe lavere frie inntekter per innbygger enn de øvrige kommunene ( mot et gjennomsnitt på ). Dette utgjør om lag 76 mill kr (83243 innbyggere). Kristiansand har også lavere vekst fra 2010 til enn snittet av de andre ASSS kommunene. Veksten i de frie inntektene fra 2010 til totalt for ASSS kommunene inkludert Kristiansand er på hele 24,3% mot veksten i 2010 i forhold til 2009 som var på 4,9%. Dette skyldes innlemming av øremerket barnehagetilskudd inn i rammetilskuddet i. 40

42 Frie inntekter pr. innbygger Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Trømsø Bergen Snitt andre Kristiansand kommune hadde en vekst i frie inntekter fra 2010 til på 23,1%. Dette er 1,3% lavere enn gjennomsnittet for de øvrige kommunene (24,4%). Den høye veksten i frie inntekter fra 2010 til skyldes innlemming av øremerket barnehagetilskudd inn i rammetilskuddet i. 30,0 % Vekst i frie inntekter ,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Trømsø Bergen Snitt ASSS 41

43 Eiendomsskatt inngår ikke i begrepet Frie inntekter, men det ligger ingen bindinger på denne inntektssiden. Kristiansand kommune har størst andel av de totale inntekter fra eiendomsskatten. 5.3 Netto utgifter per innbygger Kristiansand har fjerde høyeste netto utgifter per innbygger. Dette er en nedgang fra tredjeplass i Veksten i netto utgifter fra 2010 til er på 19,4,% i Kristiansand mot et snitt for de andre 8 store kommunene på 21%. Dette er en bedring i forhold til 2010 der bare Stavanger kommune hadde en høyere vekst i netto driftsutgifter per innbygger fra 2009 enn Kristiansand. Nå er det fire andre kommuner som har høyere vekst enn Kristiansand. Årsaken til den høye veksten i netto utgifter pr. innbygger i forhold til veksten fra 2009 til 2010 for alle kommunene skyldes innlemming av øremerket barnehagetilskudd inn i rammetilskuddet i Netto driftsutgifter pr. innbygger i - Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Trømsø Bergen Snitt ASSS 42

44 5.4 Kort om de største tjenestene Netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorg Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr pleie og omsorgstjenesten Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Trømsø Bergen Snitt ASSS Kristiansand har et utgiftsnivå per innbygger marginalt under snittet, men har lavere vekst fra 2010 til enn snittet (1,1% mot 2,6%). Kristiansand har imidlertid et lavere utgiftsbehov enn snittet av ASSS kommunene og bør derfor ha lavere utgifter enn snittet av ASSS kommunene. Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år grunnskolesektor Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Trømsø Bergen Snitt ASSS 43

45 Kristiansand har fortsatt et høyt utgiftsnivå og høyere vekst fra 2010 til enn snittet (4,5% mot 3,6%). 5.5 Oppsummering På de største tjenestene har det vært marginale endringer i i forhold til Store deler av veksten i omsorg var imidlertid ikke planlagt men skyldes budsjettoverskridelser. Det er fortsatt et lavt utgiftsnivå innen omsorg, men Kristiansand ligger ikke lenger lavest her, både Sandens og Stavanger har lavere netto driftsutgifter pr innbygger på omsorg en Kristiansand. Stavanger og Sandnes har klart å redusere utgiftene i i forhold til Når det gjelder andre tjenester har Kristiansand fortsatt lavere utgiftsnivå enn snittet på barnevern og helse. På sosial hadde Kristiansand litt høyere utgiftsnivå enn snittet til de andre kommunene, men en nedgang på 1,4% i forhold til Snittet for de andre kommunene var en vekst på sosial på 0,4% i i forhold til Kristiansand kommune har lavere frie inntekter enn gjennomsnittet av de øvrige kommunene, og har også lavere vekst enn snittet av de andre ASSS kommunene. Kommunen har likevel betydelig høyere netto driftsutgifter per innbygger enn gjennomsnittet. Kristiansand kommune finansierer dette ved brukt av høy eiendomsskatt. I tillegg har Kristiansand hatt et høyere investeringsnivå som dermed gir stor avdragbelastning. Veksten i lånegjeld er på 13,3% i i forhold til Dette er tredjeplass i forhold til de andre ASSS kommunene. Dette innebærer samlet sett at Kristiansands økonomiske handlefrihet fortsatt er vesentlig svakere enn sammenlignbare kommuner. 44

46 Organisasjon

47 1. Økonomisektoren 1.1 Innledning Økonomisektoren består av tre enheter: Sentral økonomienhet inkl. innkjøp Regnskap- og lønnsenhet Kemneren Sentral økonomienhet består av økonomiavdeling og innkjøpsavdeling. Hovedoppgavene til økonomi er å bidra til god økonomistyring for sektorene, utviklingen av kvalitetssystemer og gi et godt beslutningsgrunnlag for rådmannen og direktørene i forhold til handlingsprogrammet. Avdelingen bidrar også til dokumentasjon og analyse som grunnlag for å sikre gode økonomiske rammer for byen. Hovedoppgavene til innkjøp er å bistå sektorene faglig på innkjøp og gjennomføre konkurranser. Forsikringsområdet ligger også til innkjøp. Regnskap- og lønnsenheten består av en regnskapsavdeling og en lønnsavdeling. Regnskap har i tillegg til bykassa regnskap for om lag 40 andre selskaper. Regnskap jobber også med finansforvaltning, eiendomsskatt, rådgivning og opplæring, fakturering og purrerutiner, samt bistand i forhold til tertialrapportering og utarbeidelse av handlingsprogram. Lønn administrerer lønnskjøring og rapportering for bykassa og 14 andre selskaper. I tillegg jobber lønnsavdelingen med opplæring, sykepengerefusjon, fraværsregistrering og pensjonsutbetaling. Kemneren er kommunal skatteoppkrever for Kristiansand og Birkenes kommune og er underlagt Statens kontroll og instruksjonsmyndighet. I tillegg til skatteoppkreving foretar kemneren arbeidsgiverkontroller og innfordring for en del kommunale og interkommunale selskap. Interkommunal arbeidsgiverkontroll (IAA) i Agder, hvor Arendal er vertskommune, utfører deler av arbeidsgiverkontrollen for Kristiansand og Birkenes. Resultater i forhold til skisserte utfordringer Økonomistyringen i sektor 1 har vært god. Det ble et mindreforbruk i forhold til budsjett på 3,9 mill kr som i hovedsak skyldes vakante stillinger (langtidssykemeldinger), økte gebyrinntekter og tidsforskyvning i planlagte prosjekter. Sektoren har i tillegg hatt et stort fokus på kostnader i både på bakgrunn av usikkerhet knyttet til ny organisering og inndekning av negative fond (kemneren). Økonomisektoren har pr et disposisjonsfond på 5,8 mill kr. Rådmannen kommer til å foreslå tilbakelevering til bykassa på om lag 2 mill kr av disse i 1. tertialrapport Sykefraværet var på 6,6% i mot 5,9% i Tiltak for å få ned sykefraværet jobbes med kontinuerlig. Sykefraværet var synkende i løpet av året og var nede i 5% i desember. Økonomisektoren har i hatt primært fokus på å opprettholde god service overfor sektorene, opprettholde god kvalitet på eksisterende tjenester, samtidig som det har vært utviklingsprosjekter innenfor styringssystemene, innkjøp, regnskap og lønn. I tillegg har det vært viktig å få på plass ny organisering med flat struktur og teamorganisering hos kemneren som ble iverksatt 1. januar. Tverrsektorielle prosjekter Økonomisektoren bruker mye ressurser på handlingsprogramprosessen som omhandler alle sektorene. Dette arbeidet er imidlertid ikke prosjektorganisert, men er en del av den driften. Kemneren har nå ansvar for hovedsentralbordet og er derfor med i et prosjekt som skal etablere et servicetorg i det nye rådhuskvartalet. Regnskap, innkjøp og lønn er involvert i enkelte tverrsektorielle utviklings prosjekter som beskrives i avsnitt

48 1.2 En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Prosjekt Omtaksering av eiendommer ble startet opp tidlig i 2010 og nesten sluttført i. Regnskapstjenesten har brukt mye tid på prosjektet og arbeidet hele våren med å få lagt inn takstgrunnlaget i kommunens økonomisystem (oppgradering av Matrikkelen). Det gjenstår fortsatt noe klagebehandling som skal sluttføres 1. halvår Arbeidet med å implementere vedtatt innkjøpsstrategi fortsatte i med fokus på områdene organisasjon, prosess, styring, kontroll og teknologi. Det er utarbeidet et fullmaktsystem for bestillere og etablert rutine for årlig leverandørreskontroanalyse med fokus på kartlegging av kommunens kjøp og avtaledekning. Prosjektet «Fra bestilling til betaling» er et ledd i etableringen av nye rutiner for bestilling og betaling, som innebærer økt bestillingskontroll og bedret internkontroll. En viktig del av prosjektet er å etablere automatisk match av faktura mot ordre. Løsningen testes i organisasjonssektoren og økonomisektoren før utrulling i hele kommunen. Ny rutine vil også gi bedre statistikkgrunnlag til bruk ved planlegging av anbudskonkurranser. Det arbeides fortløpende med å få leverandører til å sende elektroniske fakturaer. Til sammen mottar kommunen elektroniske fakturaer fra 60 leverandører, og dette utgjør ca 36% av alle inngåtte fakturaer. Lønn har brukt mye ressurser på å gjennomgå rutinene for refusjon av sykepenger for å sikre kommunens krav. Elektronisk meldingsformidling for personaldata er innført for store deler av kommunen og det arbeides videre med å få ordningen etablert også for de selskapene kommunen leverer lønnstjenester til. Kemneren har utarbeidet internkontrollhåndbok og nye interne rutiner, noe som har ført til mer likebehandling og økt effektivitet. Ny 3-års bankavtale ble inngått med Nordea med opsjon på ytterligere 2 år Arbeidsgiverpolitikk Det ble i 2010 foretatt en organisasjonsgjennomgang av kemnerkontoret som resulterte i en flat struktur og teamorganisering som ble iverksatt 1. januar. Hensikten med den nye organiseringen er å få redusert sårbarhet, samt bidra til økt samhandling og kompetansedeling i hele enheten. Den flate strukturen har bidratt til større grad av involvering for den enkelte ansatte og mindre ressursbruk for ledelsen. Omorganiseringen har vært en krevende prosess, men har vært en suksess både faglig og økonomisk. For første gang på mange år har kemnerkontoret levert målkravet på arbeidsgiverkontrollen og det økonomiske resultatet var et overskudd på om lag kr. Økonomisektoren vil også i 2012 ha fokus på kulturbygging og samling av sektoren med tanke på utvikling av arbeidsmiljøet. Oppfølging av MTU undersøkelsen vil fortsatt være den viktigste oppgaven for enhetene vedrørende dette. 47

49 Nøkkeltall i økonomisektoren Bemanning i sektoren: Status 2010* Status Antall enheter 3 3 Antall årsverk 69,8 Antall personer 79 Antall kvinner 54 Antall menn 25 *Økonomisektoren ble etablert mai 2010, men budsjettfordelingen og fordeling ansatte skjedde Derfor finnes ikke tall for årsverk og ansatte for Arbeidsgiverpolitikk En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Arbeidskraft Rekruttere og beholde god arbeidskraft. Indikatorer: Stolthet over egen arbeidsplass (MTU)* 4,6 4,8 4,5 2 Mangfold Mangfoldet og likestilling blant ansatte prioriteres. Indikatorer: Andel kvinnelige medarbeidere Andel kvinnelige ledere (inkl. avdelingsledere) - 40% 71% 40% 68% 40% 3 Kompetanseutvikling Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben. Indikator: Antall enheter som har kompetanseplan Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og øke trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk Samarbeid med kolleger (MTU) Organisering av arbeidet (MTU) Faglig og personlig utvikling (MTU) Gjennomførte medarbeidersamtaler 5,9% 4,8 4,6 4,3 5% 4,9 4,7 4,4 6,6% 4,9 4,6 4,4 100% 5 Kommunikasjon Ansatte har tilstrekkelig informasjon for å yte gode tjenester. Indikator: I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb (MTU) 4,5 4,6 4,6 *Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) gjennomføres annet hvert år, derfor er status 2010 lik MTU resultat Økonomisektoren ble etablert mai 2010 og derfor er statustallene for 2010 «gamle administrasjonssektoren». 48

50 Nøkkeltall i tillegg til periodemålene Likestilling mellom kjønnene: Status 2010 Status Kvinner i lederstilling (lederstruktur L1 til L4) 2 2 Menn i lederstilling (lederstrukturen L1 til L4) 3 3 Antall deltidsstillinger kvinner Antall deltidsstillinger menn 2 2 Kompetanse Status 2010 Status Enhetsledere som bruker strategisk kompetanseutvikling som verktøy 3 3 Det har ikke vært avholdt lederutviklingsprogram i på bakgrunn av revisjon av programmet og planlegging av nytt lederutviklingsprogram fra Arbeidsmiljø Status 2010 Status Antall personer som skal tilbys medarbeidersamtaler - 79 Antall gjennomførte medarbeidersamtaler (MTU-11) % Sykefravær Status 2010 Status Totalt fravær: 5,9% 6,6% Langtidsfravær: 1,9% 2,4% Korttidsfravær: 4,0% 4,2% Kilde: Corporater Sykefravær pr. mnd: Det har vært en meget positiv utvikling med et sykefravær på 10,1% i januar til 5,1% i desember. 49

51 Helse- og miljøsikkerhet Status 2010 Antall enheter som har gjennomført HMS-undersøkelse: 3 3 Antall HMS-avvik utbedret på enhetsnivå - 4 Antall avvik sendt videre i systemet (jfr rutine i HMS-håndboka) - 0 Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) Status Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen ble gjennomført i kommunen første gang i 2007, deretter 2009 og så i februar. I og med at økonomisektoren ble opprettet i mai 2010 fins ikke sammenligningstall på resultatet fra I figuren nedenfor er resultatene for økonomisektoren sammenlignet med gamle «administrasjonssektoren» fra Totalt score i i økonomisektoren var 4,5 mot 4,6 i 2009 for gamle administrasjonssektoren (skala 0-6 der 6 er best): 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Økonomi Adm Samarbeid og trivsel med kollegene Mobbing, diskriminering og varsling Nærmeste leder Medarbeidersamtale Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Systemer for lønnsog arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass Helhetsvurdering Gjennomsnitt Alle enhetene har laget tiltaksplaner på oppfølging av undersøkelsen. Her er noen underliggende utvalgte indikatorer (nb status 2009 er resultat for gamle administrasjonssektoren): Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) Status 2009 Status Totalt score i sektoren: 4,6 4,5 Total svarprosent i sektoren: 88% 94% Antall enheter som har gjennomført prosess med de ansatte og laget tiltaksplan som følge av MTU-resultatet: 3 3 I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb 4,5 4,6 Alt i alt, i hvilken grad er du fornøyd med arbeidsplassen din 4,5 4,3 Stolthet over egen arbeidsplass 4,6 4,5 I hvilken grad legger arbeidsgiver til rette for kompetanseutvikling som er viktig for jobben din 4,1 4,3 50

52 Økonomisektoren er i hovedtrekk fornøyd med resultatene fra undersøkelsen, men har analysert variasjonene som skjuler seg bak gjennomsnittstall. Enkelte indikatorer har det vært nødvendig å jobbe mer med enn andre, og det er laget tiltaksplaner på dette. 1.3 Oppnådde mål og bruk av ressurser pr. tjeneste Kommuneplanens satsingsområder driftsmål Nr Driftsmål Status 2010 Mål Status 1 Kemnerkontoret: Det skal hvert år foretas arbeidsgiverkontroll hos 5% av kommunens arbeidsgivere, dvs. ca 160 kontroller pr. år, som tilsvarer skattedirektoratets krav. 3,3% (115) 5% (171) 6,1% (207) 2 Kemnerkontoret: Oppnådde innfordringsresultater skal være blant de 3 beste sammenlignet med landets 9 største kommuner. 3 Lønningskontoret: Nr 5 Nr 3 Nr 4 Antall lønnsslipper på papir erstattes med elektroniske slipper. Indikator: Antall papirslipper Innkjøpsavdelingen: Antall gjennomførte anskaffelseskonkurranser Kemnerkontoret Vedrørende måloppnåelsen på arbeidsgiverkontroll ble 6,1% av antall arbeidsgivere kontrollert mot målkravet på 5%. Årsaken til det gode resultatet er at både Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder (IAA) og kemneren klarte å levere flere kontroller med de samme ressursene ved i større grad enn tidligere å gjennomføre begrensede kontroller. Kemneren har fått til en vridning av ressursene internt i kombinasjon med ekstrainnsats fra enkeltmedarbeidere. Kemneren i Kristiansand ble i nr 4 av de 10 største byene vedrørende innfordring av restskatt. Sandnes, Bærum og Asker var på de tre første plassene. På tross av at måltallet med 3 plassen glapp har det vært en god måloppnåelse i forhold til de resultatkrav som blir satt til kommunen fra Skatteetatens side. Resultatkrav på totalt innbetalt restskatt var på 92% og kemneren klarte å få inn totalt 93%. Dette er en god utvikling fra 2010 der tallet var på 91,6%. Lønningskontoret Årsaken til at kommunen fortsatt har noen lønnslipper på papir skyldes i hovedsak noen ITtilpasninger (interaktive e-postadresser) og enkelte personaltilpasninger. Rådmannen satser på en ytterligere reduksjon av papirslippene i Innkjøp Antall gjennomførte anskaffelseskonkurranser har vært flere enn måltallet. 51

53 1.3.2 Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Driftsregnskap alle tjenester: Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik 10 Politisk virksomhet Revisjon og kontroll * Administrasjon og felles ledelse Kirke og kirkegårdstjeneste Totalt *I denne tjenesten ligger også kostrafordelingen til andre tjenester vedrørende forsikringer. Driftsregnskap pr. ansvar: Regnskap Budsjett Avvik Ansvar 11000:1 Økonomienheten inkl. prosjekter Innkjøp Kontrollutvalget Kirkelig fellesråd Forsikringer :3 Kemner Regnskap Lønn Totalt Ansvar 11000:1 Økonomienheten inkl. prosjekter Ansvaret består i hovedsak av lønns-og driftsutgifter til økonomiavdelingen (10 årsverk), sektorovergripende kontingenter (blant annet KS til om lag 6 mill kr), samt følgende prosjekter. Resultat prosjekter (ansvar 11001): Regnskap Budsjett Avvik Prosjektgrupper ASSS prosjektet Eierskap Balansert målstyring målesystem (Corporater) Totalt Prosjektene totalt viser et mindreforbruk på kr. Dette skyldes både reduserte utgifter og forsinkelser i framdrift. Ubrukte midler knyttet til eierskap skyldes forsinkelse i framgangen og arbeidet blir intensivert i Midlene blir overført til sektorens disposisjonsfond til bruk i Når det gjelder overskudd på prosjekt «Balansert målstyring Coporater» skyldes dette reduserte utgifter over flere år og sektoren kan levere disse midlene tilbake til bykassa. Overskudd på ASSS prosjektet foreslås overført til sektorens disposisjonsfond. Resterende overskudd på ansvar (om lag 1,5 mill kr) skyldes sykefravær (vakant stilling) og generelt mindreforbruk på alle utgiftsposter. Årsaken til dette er i hovedsak flytteprosessen og samlokaliseringen av alle økonomirådgiverne fra fagsektorene. Fokuset til avdelingen har vært å bli samkjørt, slik at enkelte prosjekt og utviklingsarbeid er utsatt til

54 Rådmannen kommer til å foreslå tilbakelevering til bykassa av store deler av disse midlene i 1. tertialrapport Ansvar Innkjøp Innkjøpsavdelingen har et overskudd på kr som i hovedsak skyldes bevilgning på kr til prosjekt «bestilling til betaling» der utgiftene kommer i I tillegg har avdelingen fått redusert abonnementsavgift på ny e-handelsplattform på om lag kr og merinntekter vedrørende ansattes deltakelse i valgarbeid. Disse midlene er tenkt brukt i 2012 til innføring av elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy og avtaleforvaltningsverktøy. Ansvar Kontrollutvalget Kontrollutvalget hadde i 2010 et underforbruk på om lag kr som er avsatt til disposisjonsfond. Rådmannen vil foreslå at disse midlene tilbakeføres bykassen i 1. tertialrapport Ansvar Kirkelig Fellesråd Bevilget budsjett er i sin helhet overført til Kirkelig Fellesråd. Ansvar Forsikringer Utgifter knyttet til forsikringer ble om lag kr mindre enn budsjettert. Forsikringsutgifter svinger og midlene overføres til disposisjonsfond til senere bruk. Rådmannen ønsker å opparbeide et forsikringsfond som en buffer for hele kommunen. Mest sannsynlig vil både forsikringspremien og forsikringsutbetalinger øke i tiden framover. Rådmannen har imidlertid tatt høyde for noe av dette i handlingsprogramperioden. Ansvar 11200:3 Kemneren På tross av en ekstraordinær utbetaling knyttet til omorganiseringen på kr har kemneren klart å gå i overskudd med om lag kr. Dette skyldes økning av gebyrinntektene på bakgrunn av økt rettslig pågang og kjøp av restportefølje knyttet til det gamle bomselskapet. I tillegg er stillinger holdt vakante. Alt dette er tiltak for å dekke inn negativt disposisjonsfond fra 2010 og ekstraordinær utbetaling. Ansvar Regnskap Regnskap fikk et overskudd på kr fordi det ikke var hensiktsmessig å benytte ekstrahjelp i forbindelse med sykefravær i. Midlene overføres til disposisjonsfond. Ansvar Lønn Lønnsavdelingen hadde en besparelse på om lag kr i. Dette skyldes i hovedsak sykefravær og godkjent fritak fra arbeidsgiverperioden for 4 medarbeidere. Midlene overføres til disposisjonsfond. Lønn har i tillegg et bundet fond på kr som er skjønnsmidler fra fylkesmannen øremerket prosessmodellering på lønn. Budsjettendringer: Opprinnelig budsjettramme pr var på 100,382 mill kr. Det har vært en netto økning av budsjettrammen i løpet av året på kr. Dette er netto sum av mange budsjettendringer: Tall i 1000 kr Tiltak Økte utgifter/ Reduserte utgifter/ reduserte inntekter økte inntekter Overføring til organisasjonssektoren (1.tertialrapport)* -570 Fasade Domkirken (1.tertialrapport) 335 Lønnsprosjekt skjønnsmidler fylkesmannen (1.tertialrapport) 200 Lønns- og prisjustering inkludert etterregulering 879 Overføring kultursektoren (teknisk) -5 Sum rammeendring *Overføring til organisasjonssektoren omhandler kr vedrørende likestillingsprosjekt og kr til kommuneadvokaten fra økonomisektoren (budsjettkorreksjon vedrørende omorganiseringen). 53

55 Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr : Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på kr. På bakgrunn av omorganiseringen ble midler overført til organisasjonssektoren, teknisk sektor og bykassa. Etter dette var økonomisektorens fond pr. 1. tertial på : Disposisjonsfond pr : Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Overført til organisasjonssektor 1. tertial Overført fra gamle adm.sektoren 1. tertial Overført til teknisk sektor 1. tertial Tilbakelevert til bykassa 1. tertial Sum disposisjonsfond pr. 1. tertial Avsetning til fond pr (overskudd) Disposisjonsfond pr Sektor 1 har i tillegg bundne fond på kr pr (lønn). Rådmannen kommer til å foreslå tilbakelevering på om lag 2 mill kr fra økonomisektorens disposisjonsfond til bykassa i 1. tertialrapport Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Tabellen nedenfor viser en oversikt over investeringsprosjektene i økonomisektoren. Tabellen viser budsjettbevilgning for inklusive utbrukte midler fra tidligere år, samt utbetalt beløp i : Økonomi: Prosjektnr. Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. ubr.m.fra tidligere år Avvik (blir overført til 2012) Moderniseringsprosjekt Tidreg Web BMS Datavarehus Takseringsmodul Prosjektadministrasjon Totalt Moderniseringsprosjektet Bystyret har vedtatt 1 mill kr årlig til investeringer som vil fremme effektivitet i driften. Midlene blir brukt til prosjekter og tiltak som kommer i løpet av året. På slutten av året gjenstår om lag 2,5 mill kr. Det er planlagt bruk av midlene i 2012 til utviklingsprosjekter i organisasjonssektoren og økonomisektoren. Tidregistrering Web Overforbruk på kr blir finansiert av moderniseringsmidlene i 1. tertialrapport BMS datavarehus Dette er midler som brukes til oppgradering/nye moduler av it systemet Corporater. Takseringsmodul Det gjenstår om lag 0,6 mill kr på prosjektet vedrørende anskaffelse av takseringsmodul i forbindelse med eiendomsskattprosjektet. Prosjektet blir avsluttet i

56 Prosjektadministrasjon Her står kr fra et gammelt prosjekt som skulle vært overført til bykassen for lenge siden. Dette blir ryddet i 1. tertialrapport Smart Cities Prosjekt Smart Cities er avsluttet og blir kommentert under organisasjonssektoren. Kirkelig fellesråd: Tabellen nedenfor viser en oversikt over investeringsprosjekt i sektor 1, Kirkelig fellesråd. Tallene viser budsjettbevilgning for inklusive ubrukte midler fra tidligere år, samt utbetalte beløp i. Tall i 1000 kr Prosjektnr. Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. ubr.m.fra tidligere år Avvik (blir overført til 2012) Generelt Kirkelig Fellesråd Tveit kirke kalking Utvidelse Torridal kirke Utvidelse Flekkerøy kirke Voie kirke Nytt orgel i Domkirken inkl. forskuttering Enøk Grim kirke Totalt Generell tildeling Kirkelig Fellesråd Budsjettbevilgningen er betalt ut i sin helhet. Tveit kirke kalking Det er i handlingsprogram bevilget kr til kalking av Tveit kirke. Disse midlene er ikke betalt ut enda. Utvidelse Torridal kirke - utbygging av menighetslokaler og kontorer Bystyret bevilget 5 mill kr til utbygging av kirkebygget i Torridal kirke. 1 mill kr ble utbetalt i 2010 og resterende 4 mill kr er utbetalt i. Utvidelse Flekkerøy Kirke Totalkostnaden beløper seg til 60 mill kr i 2010 priser. Det forutsettes at fellesrådet og menigheten deltar i finansieringen, slik at kommunens bidrag inkludert tidligere bevilgninger beløper seg til om lag 51 mill kr. Det er vedtatt en avsetning på 8 mill kr i 2014 og 10 mill kr i Det gjenstår 10,150 mill kr fra tidligere bevilgning. Det legges opp til at fellesrådet avsetter 0,5 mill kr hvert år fra 2012, mens menigheten avsetter 0,55 mill kr årlig fra (2010-priser). Restfinansieringen vurderes på nytt ved rullering av handlingsprogrammet Voie kirkegård Arbeidet med reguleringsplanen for området er vedtatt i bystyret. Detaljplanarbeidet ble iverksatt våren Når kirkegården står ferdig i 2012 vil Voie kirke bli brukt til begravelsesseremonier. Det er utarbeidet byggeplaner for tekniske rom i tilknytning til begravelser (adkomst bil/blomstermottak, kjølerom, visningsrom, adkomst kirkerom). Nytt orgel i Domkirken Bystyret har bevilget 6,6 mill kr til nytt orgel i Domkirken i mill kr av dette er i Det er samtidig bevilget 3,4 mill kr (3 mill kr i 2010 og 0,4 mill kr i ) i forskutterte midler til Kirkelig fellesråd vedrørende nytt orgel. Disse midlene blir tilbakebetalt i 2012, 2013 og i Enøk tiltak i Grim kirke Det er bevilget og utbetalt kr til nytt ventilasjonsanlegg i Grim kirke i. 55

57 1.4 Rapportering på verbalforslag Vedtak Bystyret ber administrasjonen påse at eiendomsskattet i 2012 ikke overstiger 265 millioner etter klagebehandlingen. Bystyret ber om en sak hvor kommunale selskapers fremtidige håndtering av frivillige og humanitære organisasjoner drøftes. Det vises til eksempelet med Avfall Sørs håndtering av Frelsesarmeens gjenbruksbutikk. Utskreven eiendomsskatt i 2012, etter klagebehandling, skal som tidligere forutsatt ikke overstige 265 millioner på eksisterende bygningsmasse Bystyret ber om at administrasjonen fremmer en sak til politisk behandling med handlingsregler for kommende handlingsprogram. Som f.eks maks gjeldsnivå, størrelse på netto driftsresultat, buffer osv. Status Klagebehandling etter omtaksering ventes ferdig sommeren Nytaksering for -tilvekst skal foretas innen 1. mars Endelig eiendomsskatt for 2012 vil ikke være avklart før høsten Ikke fulgt opp. Saken vurderes i forbindelse med revideringen av eierskapsmeldingen i Se svar pkt 1. Sak vedtatt i bystyret

58 2 Oppvekst

59 2.1 Innledning Barnehage- og skoleetaten ble fra slått sammen til Oppvekstsektoren. Den nye sektoren hadde i 2359 ansatte og et driftsbudsjett på ca 1,46 mrd kr. Etter en krevende periode første halvår preget av omorganisering og nedbemanning, har sektoren etter hvert etablert nye strukturer og samarbeidsrelasjoner som i økende grad bedrer forutsetningene for en god samhandling i det pedagogiske tjenestetilbudet for barn fra Dette arbeidet vil fortsette og videreutvikles i Sektoren har levert et godt økonomisk resultat for med et samlet overskudd på 9,63 mill kr. Sektorens disposisjonsfond er pr ,43 mill kr på barnehage og -3,54 mill kr på skole. Enkelte enheter har imidlertid bekymringsfulle underskudd og må følges opp spesielt. Viktige hendelser Barnehage- og skoleetaten ble slått sammen til Oppvekstsektor fra januar ny felles stab. I tillegg er det foretatt ytterligere omorganisering ved at personal- og økonomirådgivere ble flyttet til organisasjonssektor og økonomisektor Innsparing i sentral stab på ca 4,5 årsverk etter omorganisering Ekstern evaluering av støttetjenester i Oppvekstsektoren foretatt i. Anbefalingene følges opp i 2012 Full barnehagedekning er opprettholdt De største statlige øremerkede driftstilskuddene til private barnehager ble fra innlemmet i kommunens rammetilskudd. Lokale satser og retningslinjer for tilskudd til private barnehager er blitt utarbeidet Hellinga og Møllestua barnehage ble ferdigstilt Rehabilitering Karl Johans Minne og Grim skoler ble ferdigstilt Oppstart bygging av Roligheden og Øvre Slettheia barnehager Oppstart av entreprenørskapsprosjektet i ungdomsskolene Oppstart av Ny Giv nasjonal satsing for å hindre frafall i videregående skole Tilsyn fra Fylkesmannen på opplæringsloven 9A. Arbeid med felles internkontrollsystem i kommunen startet opp. Overgang barnehage-skole rutiner laget og innført 5 nye skoler innfører LP-modellen «Ta opp uroen» tverrsektoriell satsing i Sømsområdet som ledd i «Tidlig innsatsprosjektet» Ny modell for ressurstildeling i skole økt sosioøkonomisk tildeling, redusert saksbehandlet tildeling Nytt elektronisk system for innskriving og skoleplassering Utredning av ny felles barneskole på Mosby/Torridal Oppstart rullering av strategisk kompetanseplan for barnehage Alle skoler er blitt grønt flagg sertifisert (noen få har miljøfyrtårn) Systematisk opplegg for temabasert stedlige tilsyn med kommunale og private barnehager utarbeidet og gjennomført Resultater i forhold til skisserte utfordringer Bystyret vedtok ved rullering av Handlingsprogram at det skulle utarbeides egen kvalitetsmelding for skole, løsrevet fra årsrapporten, som grunnlag for generaldebatt i Bystyret om kvalitet i skolen. Kvalitetsmeldingen, som kommer opp til høsten, vil gi utdypende resultatvurderinger av de faglige målene for skole. Flere periodemål som det rapporteres på i årsrapporten er sammenfallende med de faglige målene i kvalitetsmeldingene og vil derfor bli vurdert grundigere der. 58

60 Ny sektor Barnehageetaten og skoleetaten ble i januar sammenslått til ny oppvekstsektor. Hensikten var å oppnå bedre samhandling rundt barn og unge fra 0-16 år og å få en bedre ressursbruk. Den nye sektoren har vært gjennom en krevende omstilling og nedbemanning i staben som en første fase, men synes nå i stadig større grad å oppnå gevinster av sammenslåingen. Sektoren er godt i gang med å skape et bedre sammenheng i læringsløpet med fokus på tidlig innsats. Det er en stor og krevende sektor å lede med 72 kommunale enheter og ca 90 private barnehager. Neste fase i utviklingen av den nye sektoren er å vurdere hvordan stabs- og støttetjenestene bør organiseres/samhandle for i enda større grad å bidra til felles mål og retning. I tillegg vurdere om effektene av ressursinnsatsen overfor barn og unge er tilfredsstillende. Utredningen som Agenda Kaupang utførte i er grunnlaget for det videre arbeidet. Barnehagebehov og utbyggingsplan Gjennom en intensiv innsats og bidrag fra private aktører har kommunen oppnådd og opprettholdt full barnehagedekning. I ble nye plasser etablert blant annet ved ferdigstillelse av Møllestua(k), Hellinga(k), Eidet(p), Fidje(p). Mange midlertidige barnehageplasser er erstattet av permanente plasser. Utfasingen vil være gjort fullt ut i 2013 da idrettsbarnehagen i Vågsbygd og Bamsebo er ferdigstilte. På kort sikt er det nå en økonomisk utfordring, etter at alle statlige tilskudd til private barnehage fra januar er innlemmet i kommunens ramme. Det er en utfordring at det er relativt mange ledige plasser som tilbys barn uten rett til plass og den tilhørende kompensasjonen. På lengre sikt er det tatt høyde for videre utbygging av plasser i tråd med barnetallsveksten som kommer. Etter overgangen til kommunal rammefinansiering som skjedde fra januar, er det kommet på plass systemer og rutiner for tilskudd til private barnehager. Etter en turbulent fase innledningsvis oppleves det nå å være etablert et godt samarbeid og ryddige forhold mellom kommunen og de private barnehagene med hensyn til finansiering. Fra 2012 vedtas tilskuddssatsene som del av handlingsprogrammet. Grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring Resultatene på nasjonale prøver viser fortsatt at elevene i Kristiansand skårer rundt landsgjennomsnitt, men noe lavt lavt i forhold til sammenlignbare kommuner. Unntaket er regning på 5. trinn der fremgangen har vært gledelig. Temaet vil bli belyst grundig i egen kvalitetsmelding. Det har vært en stadig økende andel elever, særlig etter 2006, som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Antallet har ikke økt fra 2010 til, men målsettingen er ikke nådd. Det er særlig mange gutter på ungdomstrinnet som har enkeltvedtak. Gjennom LP-prosjektet, som innføres på stadig flere skoler (og nå også vurderes innført på barnehage), forutsettes skolene å bli bedre rustet til å løse utfordringene som gjør at for mange elever ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Kristiansand kommune har en «0-visjon» i forhold til mobbing. Derfor er enhver elev som oppgir å ha blitt mobbet en elev for mye. Det er likevel oppløftende at elevene i Kristiansand har høy trivsel og liten forekomst av mobbing sammenlignet med landet for øvrig. Skolestruktur Det er dokumentert at en hovedårsak til Kristiansand kommunes høye ressursbruk innen grunnskole skyldes en kostnadskrevende skolestruktur. Vedtaket vedrørende skolestrukturutredningen fra 2010 var grunnlaget for arbeidet med felles barnetrinn på Torridal Mosby som ble sluttbehandlet i bystyret i februar Det er også grunnlaget for videre arbeid i 2012 og 2013 med strukturen i Justvikområdet, Ytre Vågsbygd og Midtre Vågsbygd. 59

61 Økonomisk resultat Sektoren hadde i et meget godt økonomisk resultat med et samlet overskudd på 9,63 mill kr fordelt med 7,48 mill kr på barnehage og 2,15 mill kr på skole. Det er gjennomgående god økonomistyring og lojalitet til de økonomiske rammene. På barnehagesiden ble den kompliserte ISF-modellen avviklet i og erstattet av en enklere modell som ga større forutsigbarhet og styringsmuligheter. Det er likevel bekymringsfullt at 7 skoleenheter og 3 barnehageenheter har for store negative fond. Disse enhetene vil bli fulgt opp spesielt. Det er gjennomgående størst økonomiske utfordringer ved ungdomsskolene. Innsparinger og konsekvenser Som følge av barnehageetatens store underskudd i 2009, har det vært foretatt betydelige innstramminger i tjenesten. Fordi utgiftene til private barnehager beregnes på bakgrunn av kostnadene til kommunale barnehager, er det nødvendig med et stramt opplegg og at rammene holdes. Konsekvensene av innsparinger er i særlig grad at omfanget av spesialpedagogisk hjelp utover det lovpålagte iht Opplæringsloven 5.7 er blitt redusert. Det er bekymringsfullt med tanke på behovet for tidlig innsats. Tverrsektorielle prosjekter og oppnådde resultater Ungdomspakka Ungdomspakka er et tverrsektorielt tiltak under ledelse av oppvekstdirektøren, der målsettingen er å hindre frafall i skole og arbeidsliv. Målgruppa er ungdom i aldersgruppa år som er i ferd med/har droppet ut av skole, jobb og ordinære fritidstilbud, eller har problemer knyttet til atferd, rus, kriminalitet og/eller sosial tilpasning. I gruppa sitter representanter fra helse- og sosial, oppvekstsektoren, kultursektoren, NAV ungdom og kriminalitetsforebyggende koordinator. Gruppa samarbeider om konkrete opplegg og prosjekter og er en viktig arena for å få en større forståelse for de ulike sektorers utfordringer og satsingsområder, samt samarbeide om gode felles opplegg, tiltak og løsninger. Gruppa disponerer totalt 3,6 mill kr til ulike tiltak som jevnlig evalueres/vurderes. Internasjonalt arbeid Barnehagene er engasjert i kommunens vennskapsbysamarbeid i Walvis Bay. Der vektlegges det kompetanseoppbygging for ansatte ved Sunshinesenteret, et senter som tar imot barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Barnehagene og skolene deltar i Rajshai samarbeidet der det i tillegg til deltakelse i innsamlingsaksjon hvert 3. år er fokus på kunnskapstilegnelse, arbeid med holdninger og verdier, medvirkning og demokratiforståelse hos barn og unge i Kristiansand. 5 skoler er engasjert i EUs Comenius-program. Målet er å utvikle elevers og læreres kjennskap til og forståelse for kultur og språklig mangfold, og legge til rette for tilegnelse av grunnleggende ferdigheter som er nødvendige for personlig utvikling, arbeidsliv og medborgerskap. I tillegg er en skole koordinatorskole i et nyoppstartet Nordplus-program kalt Environment in our hands. Nordplus er et nordisk Comenius der det samarbeides med skoler i Finland, Litauen, Latvia og Island. 60

62 2.2 En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Sammenslåing av skole- og barnehageetaten og omorganisering og nedbemanning i sektorstaben til en mer effektiv organisasjon har hatt hovedfokus i. I tillegg har arbeidet med organiseringen av støttetjenestene i sektoren startet. Oppfølging av dette har prioritet framover. Skolene gjennomførte i for første gang innskriving og skoleplassering av førsteklassingene ved bruk av digital kommunikasjon direkte mellom foreldrene og fagsystemet. Dette har økt data kvaliteten betydelig og har i større grad enn tidligere sikret likeverdig praksis med hensyn til skoleplassering og foresattes muligheter til skolevalg Arbeidsgiverpolitikk Nøkkeltall i sektoren (antall årsverk, antall personer, antall kvinner antall menn) Bemanningen i sektoren Skole Barnehage Totalt Status 2010 Status Status 2010 Status Antall enheter-inkludert stab Antall årsverk , Antall personer / ansatte Antall kvinner Antall menn Barnehagene har en øking i antall årsverk fra 2010 til på grunn av nybygg og utvidelse av 2 barnehager. Møllestua barnehage sto ferdig med 6 baser i juli, og Hellinga barnehage er påbygd og utvidet med 1 avdeling. På skole er det en liten nedgang som trolig skyldes elevtallsnedgang og at enkelte enheter har foretatt innsparinger. Arbeidsgiverpolitikk barnehage En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Arbeidskraft Rekruttere og beholde god arbeidskraft. Indikatorer: Antall karrieredager og yrkesmesser med presentasjon av barnehager som arbeidsplass Mangfold Oppnå en bedre kjønnsbalanse i barnehagene. Indikatorer: Andelen mannlige ansatte i barnehagene 5,8 7% 6,05 3 Kompetanseutvikling Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben. Indikator: Antall enheter som har kompetanseplan Se kommentar 61

63 4 Arbeidsmiljø: Redusert sykefravær og øke trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk (status ,5) Snitt totalt *MTU (status ,7) 10 4,7 9 4,8 10,2 4,7 5 Ny oppvekstsektor Administrative ressurser utnyttes på en effektiv måte i den nye oppvekstsektoren. Tiltak vil bli utarbeidet i forbindelse med pågående prosjekt. Resultat: Ved sammenslåing av skole- og barnehageetaten er det spart inn ca 4,5 årsverk. Neste fase er å følge opp anbefalinger i utredningen om støttetjenester i sektoren. Arbeidet pågår. Andelen av menn i kommunale barnehager er pr ,05 %. I dette tallgrunnlaget inngår også ansatte i pedagogisk støtteenhet for barnehagene. Det er ikke foretatt innhenting med hensyn til kompetanseplaner i barnehagene (ref mål 3) fordi kommunens strategiske kompetanseplan er nå til rullering og vil danne et nytt grunnlag for barnehagenes planer. Arbeidsgiverpolitikk skole En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Arbeidskraft Rekruttere og beholde god arbeidskraft. Indikatorer: Antall søkere til skolelederstillinger Rektorer Inspektører 5,5 11, ,25 8,75 4 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær Indikator: Sykefravær i % av årsverk (status ,5) Snitt MTU (status ,5) Antall enheter med gjennomsnittscore under 4 6,5 4,5 4 6,2 4,6 2 7,7 4,6 1 Arbeidskraft Full barnehagedekning har gitt utfordringer i å skaffe nok kvalifiserte førskolelærere til barnehagene. Kommunen kan, etter søknad fra barnehagens eier, innvilge midlertid dispensasjon fra utdanningskravet for førskolelærer i inntil et år av gangen. I ble det totalt innvilget følgende dispensasjoner (tall fra 2010 i parentes): 13 i kommunale barnehager ( 3) 10 i private barnehager ( 10) 12 i private familiebarnehager ( 8) Dispensasjonene var av ulik varighet,fra et par uker til inntil et år. Barnehageetaten har, i samarbeid med NAV, i en årrekke drevet en vikarsentral for barnehagene. Vikartjenesten ble lagt ned som et ledd i innsparingstiltakene i barnehageetaten. Barnehagene melder nå om store vansker med å skaffe tilstrekkelig og kvalifiserte vikarer, og det må sees på alternative løsninger for dette. 62

64 Det er igangsatt et prosjekt som skal motivere ungdomsskoleelever og videregående elever til å velge å ta førskolelærerutdanning. I tillegg har det vært fokusert på lønnsutvikling for denne yrkesgruppen i forbindelse med lønnsforhandlingene i. Målene for rekruttering av skoleledere ble fastsatt på grunnlag av resultatet for Totalt antall søkere er nesten likt for begge årene, men det ble lyst ut flere skolelederstillinger i enn i Etter at 30 lærere i 2009 fullførte lederutdanningsprogrammet skoleetaten laget sammen med UIA, har mange av «lederkandidatene» søkt på lederstillinger. Det registreres nå at nærmere 20 av disse har fått skolelederstillinger. Dette er også en medvirkende årsak til at det nå er færre søkere. Det anses ikke å være særlige utfordringer med hensyn til omfang av uønsket deltid i sektoren. Mangfold, inkludering og likestilling Regjeringen har som overordnet mål at 20 % av personalet i barnehagene skal være menn. De kommunale barnehagene i Kristiansand er dessverre langt fra å oppfylle denne målsettingen. I er 6,05% av de ansatte i kommunale barnehager menn, noe som ligger litt under landsgjennomsnittet på ca 7 %. Flere barnehager har over år jobbet målbevisst for å rekruttere menn, og synliggjøre barnehagen som en attraktiv arbeidsplass også for menn, bla ved å gi gutter i skolen arbeidspraksis i barnehagen. Kjønnsbalanse er også en utfordring i SFO (13% menn) og på barnetrinnet (30% menn). I annonser oppfordres menn spesielt til å søke stillinger i barnehage og på barnetrinnet/sfo. I barnehage skal alle mannlige søkere til stilling som fagarbeider/assistent og mannlige kvalifiserte førskolelærere til stillinger som pedagogiske ledere innkalles til intervju. Arbeidsmiljø Sykefraværet i barnehageetaten har økt fra 9,5 % i 2010 til 10,2 % i. Det har vært en relativt stor øking i korttidsfraværet, fra 2,1 % i 2010 til 3,5 % i. Tilsvarende tendens sees også i andre sektorer i kommunen og på landsbasis. Det har vært stort fokus på å benytte egenmeldinger fremfor legemelding ved sykefravær. I utgangspunktet skulle det redusere antall fraværsdager totalt. Dette samsvarer imidlertid ikke for sykefraværsutviklingen. Det er imidlertid positivt at langtidsfraværet har gått ned fra 7,5% i 2010 til 6,7% i. I skole er også totalfraværet økt noe, fra 6,9 i 2010 til 7,7 i. Langtidsfraværet er tilnærmet uendret, men som ellers i kommunen har korttidsfraværet økt (0,6%). MTU-resultatene i sektoren er tilfredsstillende. Barnehage skårer fortsatt høyt på tilfredshet (4,7) og i skole er tilfredsheten økt fra forrige gang til 4,6. Det er positivt at det bare var en skoleenhet som lå marginalt under 4 i, mens det i 2009 var 4 som lå godt under Oppnådde mål og bruk av ressurser per tjeneste Kommuneplanens satsingsområder periodemål Landsdelssenter og regional utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Det gjenopprettes full barnehagedekning Indikator: Barnehagedekning i % under 3 år/over 3 år 87/98 90/100 87/99 Alle med rett til det, har barnehageplass. Målet ble satt på bakgrunn av forventet etterspørsel. 63

65 Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Minoritetsspråklige barn er rekruttert til barnehagene Indikator: Prosent minoritet/barnebefolkning som er i barnehage. av det totale antall barn 2 Tilfredshet med barnehagetjenesten opprettholdes i kommunale barnehager (Tilfredshetsundersøkelse gjennomføres hvert tredje år ) Indikator: Opplevd tilfredshet kommunale barnehager (score 1-6) 3 Tidlig innsats forebyggende tiltak for barn 0-5 år: 76 80% 70% 5,2 Gjennomføres hvert tredje år neste gang i 2013 Barnehager rapporterer på kontakt med barnevernet Indikator Antall barnehager som rapporterer til barnevernet Sikre kompetansen på kjennskap om opplysningsplikt til sosial- og barnevernstjenesten Indikator Antall pedagoger med opplæring Utsatte barn - 4 møter pr. år i tverretatlig team i 12 områder Indikator Antall møter i tverretatlige team Antall deltakende barnehager i tverretatlig team Ikke kartlagt Barnehageetaten har ferdighetstrenere i PMTO metoden (Parent management training Oregon) Indikator: Antall ferdighetstrenere Barnehageetaten har foreldreveildere og trenere i ICDP metoden (International Child Development) Program/ foreldreveiledning for minoritetsspråklige foreldre. Indikator: Antall foreldreveildere Uro prosjektet er igangsatt. Barnehager med opplæring Indikator: Antall kommunale barnehager med opplæring Antall private barnehager med opplæring Barnehagene er ansvarlig for språkkartlegging fra 3-år. Indikator: Antall kommunale barnehager med system for språkkartlegging Antall private barnehager med system for språkkartlegging Ikke kartlagt

66 Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden 4 Barnehagenes utelekeplasser gir gode muligheter for ulike aktiviteter for barn i alderen 1-5 år, i tråd med føringer fra prosjekt Grønn barneby og Universell utforming Indikator: Antall kommunale barnehager ( 31) Antall private barnehager (48) Status 2010 Mål Resultat 5 Ny oppvekstsektor: Ny oppvekstsektor har god samhandling i tjenestetilbudet for aldersgruppen 0-16 år. Tiltak vil bli utarbeidet i forbindelse med pågående prosjekt. Resultat: På bakgrunn av vedtak om sammenslåing av skole- og barnehageetaten, skal det ses på om sektoren har et tjenlig samordnet støtteapparat. Ekstern konsulent la i november fram en rapport som har analysert sektorens støttetjenester. Anbefalingene følges opp i Arbeid med språkkartlegging ikke startet opp enda. Tas inn i arbeidet med strategisk kompetanseplan. Arbeid med utelekeplasser ikke gjennomført i. Er startet opp kartlegging i Landsdelsenter og regional utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Skolenettverkssamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet bidrar til en forbedret og mer enhetlig praksis i grunnskolene i Knutepunkt Sørlandet på prioriterte områder. Indikatorer: Antall kommuner med felles kompetanseprogram Antall skoler i knutepunktet som deltar på disse utviklingstiltakene - Faglige nettverk - Avtale om lese, regne og engelskopplæring trinn Antall skoler som årlig blir gjenstand for vurdering av eksternt vurdererkorps Antall kommuner som har implementert felles kartleggingssystem Antall kommuner som bruker læringsplattformen Its learning Noe mindre pågang til kursforløp enhetene har trolig fått påfyll gjennom tidligere satsing 65

67 Vekst og verdiskaping Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Internasjonal skole bidrar til rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft. Indikator: Antall elever i primærmålgruppen (jfr opptaksreglementet) Lokalene setter begrensning for inntak av elever. Planlegging av utvidelse pågår Gjennom introduksjonsprogrammet og andre tiltak stimuleres voksne innvandrere til arbeid eller kvalifiserende utdanning. Resultat: Kun 34% går ut i arbeid eller kvalifiserende utdanning. Det er samme trend stort sett over hele landet med nedgang i deltakere som går ut i jobb eller utdanning etter endt program. Levekår og livskvalitet 1 Skolene inkluderer flere elever innenfor rammen av tilpasset opplæring/det ordinære skoletilbudet Indikator: %andel av elevene som får spesialundervisning 2 Alle elever mestrer grunnleggende ferdigheter 7,5 7 7,3 Indikator: NP lesing 5. trinn, %-andel flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Kristiansand i forhold til ASSS-snitt. (Andel mestringsnivå 2 og 3 i: Krs 75,8, snitt ASSS 77,8, snitt land 75,3 ) (-) 2,3 1 (-) 2 NP lesing 8. trinn, %-andel flere elever på mestringsnivå 3,4 og 5 i Kristiansand i forhold til ASSS-snitt. (Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i: Krs 70,3, snitt ASSS 75,6, snitt land 72,7 ) (-) 3,9 0 (-) 5,3 NP regning 5. trinn, %-andel flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Kristiansand i forhold til ASSSsnitt. (Andel mestringsnivå 3 og 4 i: Krs 77, snitt ASSS 775,7, snitt land 72 ) (-) 3,3 1 1,3 NP regning 8. trinn, %-andel flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 i Kristiansand i forhold til ASSSsnitt. (Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i: Krs 72,9, snitt ASSS 76,7, snitt land 74,7) (-) 6,7 1 (-) 4,7 Det er en liten nedgang i andel elever som får spesialundervisning, men målet ikke nådd. Andelen på ungdomstrinnet har økt fra 2010 til. Med unntak av regning på 5. trinn er resultatene ikke tilfredsstillende. Temaet belyses nærmere i egen kvalitetsmelding til Bystyret. 66

68 Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden Status Elevenes digitale kompetanse er økt. Ledelse PC-tetthet: (10296 elever fordelt på 4310 PC-er m/internett) -Antall skoler på B-trinn med mer enn 5 elever per pc -Antall skoler på U-trinn med mer enn 3 elever per pc 5 7 Mål 2 0 Resultat 0 0 Kompetanseutvikling Lærernes digitale kompetanse: Elevundersøkelsen. Elever minst 1 g/uke (Nasjonalt=66,2%) - Hvor ofte bruker du pc på skolen? Digitale læringsressurser Elevenes digitale kompetanse: - Brukere(elever og lærere) pålogget it s learning siste 30 dg Digital vurdering - Skoler som har tatt i bruk SkoleArena til føring av fravær, utsendelse av periodemeldinger, m.m. 63, % 40% 12 64, Alle elever inkluderes og opplever mestring (nasjonalt mål og indikatorer) Indikatorer (elevundersøkelsen): Trivsel (Krs ,1, nasjonalt 87,5): Andel elever som trives godt på skolen ,2 Mobbing (Krs ,7, nasjonalt 5,9): Andel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka (Endelig mål er 0) 4,8 4,5 4,8 Utfordringer (Krs ,9, nasjonalt 78,3): Andel elever som får nok utfordringer i mange eller de fleste fag ,1 Tilpasning (Krs , nasjonalt 61,8) Andel elever med tilpasset opplæring i mange eller de fleste fag ,7 Faglige tilbakemeldinger (Krs ,2, nasjonalt 55): Andel elever som oppgir at lærerne forteller hva du må gjøre for å bli bedre i fagene ,5 Kommunen har tilfredsstillende PC-dekning og godt utbygd infrastruktur. Flere multimediale ressurser skolene har behov for stiller krav til økt antall tykklienter fremfor terminaler. Elevenes oppfatninger om databruk samsvarer ikke helt med målsettingene. Sammenlignet med andre storbyer og landet for øvrig er det høy trivsel og relativt lite mobbing i Kristiansandsskolen. Det arbeides kontinuerlig med å oppnå at ingen elever skal mobbes. 67

69 Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 5 Minoritetsspråklige voksne og barn har gode norskkunnskaper Indikatorer: %-andel voksne som består godkjente norskprøve 2 muntlig (landssnitt 92) %-andel voksne som består godkjente norskprøve 2 skriftlig (landssnitt 62) %-andel voksne som består godkjente norskprøve 3 muntlig (landssnitt 81) %-andel voksne som består godkjente norskprøver 3 skriftlig (landssnitt 55) % 69% 93% 51% Prosentvis andel av minoritetsspråklige elever som er født her og som har særskilt norskopplæring Prosentvis andel minoritetsspråklige elever på kritisk nivå lesekartlegging 2. trinn. (Nivå alle elever i Kristiansand 12,8) 23, ,1 6 Alle elever som har forutsetninger for det gjennomfører videregående skole Grunnkurs 1 Indikator: %-andel av elevene som er i risikosonen som gjennomfører VG-1 (Avdekkes ved bruk av Risk-detetektor/annen kartlegging)) Se kommentar Det er god måloppnåelse med hensyn til minoritetsspråklige voksnes resultater på norskprøver. 123 elever ble meldt inn som «risikoelever» i. 15 av disse har sluttet på det tilbudet de fikk tildelt, grunnet ulike omstendigheter har det vært vanskelig å få et korrekt bilde med hensyn til hvor mange av de 15 som reelt har sluttet og hvor mange som har valgt et annet tilbud. I 2010 fortsatte 70 av 73 definerte «risk- elever» på VG2 mange på et annet tilbud enn de gikk på i VG1. Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden 8 Ny oppvekstsektor har god samhandling i tjenestetilbudet for aldersgruppen 0-16 år. Tiltak vil bli utarbeidet i forbindelse med pågående prosjekt Resultat: På bakgrunn av vedtak om sammenslåing av skole- og barnehageetaten, skal det ses på om sektoren har et tjenlig samordnet støtteapparat. Ekstern konsulent fremla i november en rapport som har analysert sektorens støttetjenester. Anbefalingene følges opp i

70 Bærekraftig utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Kommunale virksomheter miljøsertifiseres Indikator: Antall skoler totalt med grønt flagg (og miljøfyrtårn) grønt flagg 1 miljøfyrtårn 2 Energiforbruket i skolene er redusert Indikator: Antall KWH/m2/år, temperaturkorrigert på byggene i energiprosjektet. (Målsettinger fra tidligere handlingsprogram er oppjustert på bakgrunn av oppnådde resultater) Det er gjort en stor innsats med miljøsertifisering i. Det er laget flere fellesopplegg skolene kan benytte inn mot grønt flagg. Dette videreutvikles i Energiprosjektet er svært vellykket Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Oppvekstsektoren samlet (tall i 1000 kr): Ramme Regnskap Budsjett Avvik Skole Barnehage Netto resultat Oppvekst barnehage Driftsregnskap - netto og brutto (tall i 1000 kr) Ramme Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Netto ramme Netto budsjettramme for barnehage i var på 571,137 mill. kr. Overskuddet utgjør 1,3 % av netto budsjettramme i. Driftsregnskap alle tjenester (tall i 1000 kr): Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Pol.styring/kontroll og felles ledelse Barnehagetilbud/barnehagelokaler/skyss Nedsatt funksjonsevne, spes.ped.hjelp, og tilbud til minoritetsspråklige Totalt Politisk styring/kontroll og felles ledelse Fellesutgiftene til stab og administrasjon for barnehagetjenester ble redusert som følge av lavere bemanning og redusert aktivitet. 69

71 Barnehagetilbud/barnehagelokaler/skyss Kommunale barnehager hadde et totalt overskudd på 4,4 mill kr. Overskuddet utgjorde 3,060 mill kr på sentralt ansvarsområde, der 2,8 mill kr var avsatt som forutsatt tilbakebetaling av regnskapsmessig underskudd-fond. Samlede utgiftene til private barnehager ble 3,6 mill kr høyere enn budsjettert og inntektene fra ny refusjonsordning for barn fra andre kommuner ble 2,9 mill kr lavere enn budsjettert. Dette ble oppveiet av besparelser som følge av for stor avsetning til pensjonsutgift på 4,1 mill kr, lavere kostnad på midlertidig barnehagetilbud ved Øvre Slettheia på 1,2 mill kr og ikke-budsjetterte statstilskudd fra UDI for ny tilskuddsordning på 1,5 mill kr. Tiltak til barn med nedsatt funksjonsevne, spesialpedagogisk hjelp og tilbud til minoritetsspråklige Spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven fikk et merforbruk på 3 mill kr, som følge av sterk økning av barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7. På slutten av hadde 148 barn spesialpedagogisk hjelp. Økt ressursbruk skyldes også en ny ressurskrevende metode (Tioba) som Habu anbefaler, og der kriteriet «oppfølging relatert til sakkyndig vurdering» etter barnehageloven ikke lengre er en mulighet. I tillegg er utgiftene til transport/skyss økt betydelig, som en konsekvens av flere barn med tilrettelagt tilbud på kompetanseavdelinger. Budsjettavviket er delvis dekket inn med besparelser på følgende områder: administrasjon, tilrettelagte tiltak etter barnehageloven, minoritetsspråklige tiltak og hørselsavdeling på Møllestua. Rammeendringer i løpet av (tall i 1000 kr): Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Økt tilskudd private barnehager Midlertidig løsning for Øvre Slettheia barnehage Sandefjorddommen 191 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Reduserte utgifter/ økte inntekter Opprettelse av servicesenter på Sandens 32 Kompensasjoner tekniske justeringer Kompensasjon lønns- og prisstigning Etterregning - kompensasjon lønns- og prisstigning 406 Prosjekt ICDP 55 Prosjekt Fritt valg 150 Uroprosjektet 280 Kompensasjon stilling Møvig 35 Fordelt mindreutg. KKP, m.m Sum rammeendring Budsjettet er regulert for økte utgifter med netto 10,366 mill kr i. Oversikt over barnehageetatens reserver til disposisjon pr : Barnehageetaten hadde pr et disposisjonsfond på -10,912 mill kr. Etter tilførsel av over/underskudd er fondet pr på -3,433 mill kr. Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Over/underskudd Disposisjonsfond pr Barnehageetaten har i tillegg bundne fond på 0,292 mill kr pr

72 2.3.3 Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter (barnehage): Prosjekt Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2010 Avvik (blir overført til 2012) Regnskap Ombyggingstiltak-barnehager Utbedringstiltak-barnehager Utbedringstiltak-funksjonshemmede Bygningsmessige investeringstiltak Havlimyra barnehage Roligheden gård (barnehage) Ny Møllestua bhg Hellinga bhg utvidelse Kongsgård flyktningebarnehage Sum Oppvekst barnehage Oppvekst skole Driftsregnskap netto og brutto (tall i 1000 kr) Ramme Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Netto ramme Netto budsjettramme for skole i var på 892,7 mill. kr. Justert for avsetning til bundne fond, viser regnskapet et overskudd på 2,15 mill. kr. Overskuddet utgjør 0,2% av netto budsjettramme i. Regnskapsmessig resultat alle virksomheter/tjenester (tall i 1000 kr) Virksomheter/tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Grunnskolevirksomhet Sentrale poster PP-Tjenesten Pedagogisk senter Skolefritidsordningen Kongsgård skolesenter (voksenopplæring) Sum Grunnskolevirksomhet Grunnskolevirksomheten inkluderer grunnskoler (som får budsjett via tildelingsmodellen), sentrale grunnskolerelaterte avsetninger, spesialavdelingene på Krossen og Hellemyr, Mottaksskolen, tospråklig fagopplæring, leirskolevirksomhet, svømmeundervisning, hørselsavdeling, Internasjonal skole og Alternative skoletilbud. 71

73 Grunnskolevirksomheten hadde i et samlet overskudd på 1,3 mill. kr i. Mange har i jobbet målbevisst for å opparbeide balanse i regnskapet og flere enheter med negativt disposisjonsfond har gjort en god jobb for å redusere eller fjerne dette. Regnskapet for de grunnskoler som får budsjett via tildelingsmodellen viser et samlet netto overskudd på 0,9 mill. kr. Av dette hadde barneskolene ( ) et samlet overskudd på 2,4 mill. kr, ungdomsskolen (8-10) et samlet underskudd på -1,4 mill. kr og de kombinerte skolene (1-10) hadde et underskudd på -0,1 mill. kr. Per har grunnskolevirksomheten samlet sett et negativt disposisjonsfond på -9 mill. kr. For øvrig har 7 grunnskoler har per et samlet negativt disposisjonsfond på -15 mill. kr. Oppvekstdirektøren vil i 2012 ha sterkt fokus og tett oppfølging rettet mot skoler som har et negativt disposisjonsfond. Sentrale poster Som sentrale poster inngår oppvekstdirektørens stab, sentrale reserver, IT, skoleskyss, AV-sentralen, fagforeningsvirksomhet, personaltiltak, særskilte tiltak, politisk virksomhet m.m. De sentrale postene hadde samlet sett et underskudd på -1,6 mill. kr i. Underskuddet skyldes hovedsakelig merutgifter knyttet til spesialundervisning av elever i private skoler og merutgifter knyttet til PC-avgifter. Oppvekstdirektørens stab hadde en andel av underskuddet som utgjorde -0,1 mill. kr. Per har sentrale poster et positivt disposisjonsfond på 1,2 mill. kr. Pedagogisk-psykologisk virksomhet (PPT) Resultatet for Pedagogisk/Psykologisk tjeneste (PPT) viser et overskudd på 0,4 mill. kr i. Overskuddet er opparbeidet for å nedbetale et negativt disposisjonsfond ved inngangen til året. Per har PPT et positivt disposisjonsfond på 0,2 mill. kr. Pedagogisk senter Resultatet på Pedagogisk senter viser et overskudd på 0,2 mill. kr i. Overskuddet skyldes hovedsakelig at det ikke er satt inn vikar i forbindelse med sykdom. Per har Pedagogisk senter et positivt disposisjonsfond på 1,1 mill. kr. Skolefritidsordningen Skolefritidsordningen hadde i tilnærmet økonomisk balanse med et lite merforbruk på -0,05 mill. kr. Kongsgård skolesenter (voksenopplæring) Resultatet for Kongsgård skolesenter viser et overskudd på 1,9 mill. kr i. Overskudd skyldes blant annet at mottatt statstilskudd overstiger faktiske utgifter. Skolesenteret mottar tilskudd i forhold til elevpotensialet mens faktisk antall som møter til undervisning er lavere. Det jobbes aktivt med å følge opp og motivere denne gruppen deltakere til å møte. Skolesenteret må derfor ha økonomiske midler i reserve når disse deltakerne møter til undervisning. I tillegg har skolesenteret i hatt mange deltakere som er i høyeste statlige tilskuddsgruppe, år 2, dette året. Kombinert med at skolesenteret driver effektiv undervisning med store klasser, har dette gitt seg utslag i sparte utgifter. Skolesenteret har inneværende år vært mer bevisst på å hente inn statlig ekstratilskudd til deltakere som har fysiske eller psykiske vansker. Tidligere dekket senteret en større del av den særskilt tilrettelagte undervisninga selv. Det kan også nevnes at senteret er engasjert i 2 opplæringsprosjekter som retter seg mot bussjåfører i Nettbuss og renholdere i kommunen finansiert av VOX. Dette har også gitt ekstra inntekter ved at 72

74 rektor og avdelingsleder at tatt på seg mye ansvar for planlegging og organisering av denne opplæringen. Per har Kongsgård skolesenter positivt disposisjonsfond på 3,1 mill. kr. Skolesenterets disposisjonsfond er av en størrelse som tar høyde for at andre kommuner er på etterskudd med å sende refusjonskrav til Kristiansand kommune for deltakere som har flyttet fra Kristiansand. Disse kravene blir ikke foreldet. Rammeendringer i løpet av (tall i 1000 kroner): Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Enslige mindreårige 800 Sandefjorddommen 735 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Ny Oppvekstsektor vurdering av støttetjenester 500 Midlertidige løsninger Karl J. Minne skole 460 Lønnsmidler retrettstilling forrige oppvekstdirektør 550 Tomgangsleie PPT fra HS Etablering PPT Gyldengården 480 Øvrige endringer Lønns- og priskompensasjon Etterregning 19 Prosjekt Fritt valg 150 Kompensasjon for stilling 21 Tildeling Uroprosjektet 280 Prosjekt ICDP 55 Kompensasjon for stilling 35 Reduserte utgifter/ økte inntekter Sum rammeendring Oversikt over skoleetaten reserver til disposisjon pr : Disposisjonsfond pr : Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Over/underskudd Disposisjonsfond pr Disposisjonsfondet står på en sentral balansekonto der den enkelte resultatenhet har en positiv eller negativ netto andel. Overføring av mer- eller mindreforbruk mellom år følger av delegasjonsprosjektet og er avgjørende for resultatenhetenes styring og langsiktige økonomiske planlegging. Samlet disposisjonsfond i skoleetaten per utgjør -0,4% av skoleetatens nettobudsjett i. 73

75 Investeringsprosjekt som ikke er avsluttet i (skole) Prosjekt Regnskap Totalt Avvik budsjett Rehab. og brannsikring Utendørsarbeider ved skolene (løpende bevilgning) EDB utstyr sekt. 2 adm EDB-utstyr sekt. 2 underv. (løpende bevilgning) Lekeplassutstyr Utearealer 6-åringer Skolebehovsplanen Bringsvær, garderobe og toalett Opprusting utearealer, Aktiv ute Erstatningsareal (Dvergsnes skole) Tilrettelegging bygg Int. skole Ombygging KVO Int. skole Lydmessig tilrettelegging Møvig El-biler Alt skoletilbud Havlimyra ungdomsskole Flekkerøy u.sk.-2.bygge Grim skole oppgradering Karl J. Minne oppgradering Dvergsnes skole 2.bygg Sjøstrand skole akutt Solholmen oppgradering Øvre Slettheia skole Kristiansand eiendom rapporterer status på byggeprosjekter der skoleetaten har utgiftsføringer mens budsjettet ligger fullt og helt på Kristiansand eiendom. Prosjekter som har 9 som første siffer gjelder inventarmidler som disponeres av skoler/sektoren. Prosjektene Utendørsarbeider ved skolene og Opprusting utearealer viser ubrukt bevilgning. Grunnen til dette er bl.a. at enkelte skoler har avsatt sin andel av bevilgning som egenandel i pågående eller planlagte spillemiddelprosjekter, at midlene skal brukes i forbindelse med annen planlagt framtidig utbygging/rehabilitering på skolen eller bundet opp i planer under utarbeidelse. 74

76 Investeringsprosjekt som er avsluttet i : Prosjekt Regnskap Totalt budsjett Avvik Flekkerøy u.skole-2.bygg Plan og utredningsprogrammet Plan/utredning Vekst og verdiskapning Utvikling og utvidelse Internasjonal skole Levekår og livskvalitet: Sammenslåing barnehage- og skoleetaten Vedtak/føring/ avtale med andre, eventuelt lovpålagt Oppstart (o) /vedtak (v) Gjennomføres (x) Status HP -14 ov x Byggeprosjekt igangsatt med Entra Eiendom. Skolen oppnådde IBgodkjenning i Vedtak om sammenslåing x Sammenslåing Iverksatt Samarbeid hjem-skole HP -14 v x x x Ikke igangsatt Regionalt prosjekt for å fremme kvinners Agderrådet x x x Gjennomført deltagelse likestilling landsdelen Ungdom og fremtidsvalg. FRITT VALG. Oppstart 08 Bomiljøsatsing Øvre Slettheia Formannskapet x x Prosjektet gjennomført ifm utbygging av skolen Ressurstildeling elever med særskilte behov Lokalisering barnetrinn på Mosby/Torridal Tilpasset opplæring/ spesialundervisning Tidlig innsats - fange opp uroenprosjektet - utrede felles oppvekstsektor Avklaring av hvordan skole og barnehage kan samhandle med frivillig sektor Revisjon barnehagebehovsplanen Revisjonsrapport vx Gjennomført Skolestruktursak ov Saken er ferdigbehandlet i Bystyret NOU 2009:18 vx x x Arbeidet pågår o v Arbeidet pågår Bystyret x x Jfr frivillighetsmeldingen Kommuneplanen arealdelen v v v v Rulleres årlig ifm HP EN KOMMUNE I ENDRING OG UTVIKLING Brukerundersøkelser: - Barnehage - foreldre x Ikke gjennomført i Elevundersøkelsen trinn x x x x Gjennomført Foreldreundersøkelsen x x x x SFO-undersøkelsen x x 75

77 2.5 Rapportering på verbalforslag Sektor 2 og 7 Oppvekstsektoren Vedtak Bystyret ber administrasjonen legge frem en sak med en oversikt over andre atferdsprogrammer/strategier enn LP-modellen som benyttes i norske skoler, med vurdering av kostnad og hensiktsmessighet ved å implementere et eller flere av disse atferdsprogrammene/strategiene på skolene i Kristiansand. Under Bærekraftig utvikling innføres det et nytt periodemål: Målsetting om økt elevdeltakelse. Indikator: Skolenes elevråd behandler saker omkring miljøsertifisering og energisparing. Bystyret ber rådmannen om at det fremmes en egen sak til oppvekststyret knyttet til organisering og lokalisering av alternative skoletilbud, mobilt team og andre lignende støttetjenester. Bystyret ber rådmannen fremme en sak for oppvekststyret der en konkret ser på hvordan organisert fysisk aktivitet kan inngå som en naturlig del av SFO. I Bystyresak 185/10 av 8. desember 2010 vedtok Bystyret at nedleggelse av Voie skole skal utsettes til plan for utbygging på Kroodden foreligger. I vedtak fremgår det også at de økonomiske konsekvenser for drift og investering skal innarbeides i Handlingsprogram Dersom vedtatt budsjett for likevel ikke inneholder midler til ordinær drift av Voie skole i hele budsjettperioden, ber Bystyret Rådmannen vise forslag til innarbeidelse av disse midler ved fremleggelse av 1. tertialrapport i. Vurderingen, ref bystyresak 185/10, som gjelder Voie skole og skolebehov som følge av fremtidig utbygging på Kroodden, skal foreligge for bystyret innen l. tertial slik at evnt. merkostnader ved opprettholdelse av Voie skole kan dekkes i l. tertialrapporten Status Følges opp gjennom kvalitetsmeldingen til Bystyret Ikke tatt inn som periodemål fellesopplegg for miljøsertifisering er laget for alle skoler. Elevråd involveres i enkelttiltak Utført ifm sak om støtte- og spesialtjenester i Oppvekstsektoren (Sak 04/2012) Besvart i sak 27/ til Oppvekststyret Utført ifm 1. tertial Utført ifm 1. tertial 76

78 3 Helse- og sosial 3

79 3.1 Innledning Viktige hendelser NAV Kristiansand ble etablert 8.3. i Gyldengården. NAV Kristiansand har til sammen 160 ansatte fra tidligere sosialtjeneste og statlig del (tidligere a-etat og trygd) tilsatt i kontoret. Introduksjonsprogrammet og økonomisk sosialhjelp er blant de kommunale tjenestene som inngår i NAV. I tillegg til NAV-ansatte flyttet helsetjenester, sosialtjenester og PPT også inn i Gyldengården. Til sammen utgjør dette ca 500 arbeidsplasser. Flytteprosessen krevde stor innsats, og gikk veldig bra. Det har vært en del utfordringer knyttet til at publikumsmottaket ikke har fungert etter intensjonene. Innredningen er ikke funksjonell og brukere blir ikke mottatt på en ideell måte. Det vil derfor bli foretatt investeringer i mottak samt organisatoriske og personellmessige endringer for å bedre dette. Stortinget vedtok flere nye lover i med store konsekvenser for kommunen, det gjelder særlig ny lov om helse- og omsorgstjenester og nye lov om folkehelse. Det har vært krevende for sektoren å gjøre seg kjent med innholdet i de nye lovene og samtidig forberede iverksettelse av samhandlingsreformen fra Reformen vil ha stor betydning for innholdet i og organiseringen av kommunens helse- og omsorgsoppgaver fremover. Sektorens arbeid i nettverk innen Knutepunktet Sørlandet, med Sørlandet sykehus og Universitetet i Agder setter oss bedre i stand til å møte disse utfordringene. Moderniseringsarbeidet ved Grimtunet sykehjem ble avsluttet i. Det omfattende arbeidet med om- og nybygging de siste årene har bidratt til at sykehjemstjenester i dag i all hovedsak gis moderne og hensiktsmessige lokaler som er gode rammer for brukernes trivsel. St. Joseph reduserte driften fra 37 til 13 sykehjemsplasser, disse plassene ble overført det nyåpnede Grimtunet. Sektoren overførte 12 omsorgsboliger i Gimleveien til Strømme, og driften i Gimleveien ble avviklet. Basert på anbudsprosesser i 2010, ble det i innført brukervalg i hjemmetjenesten når det gjelder praktisk bistand. Pr var det 92 brukere som hadde valgt privat leverandør. I var det gjennomsnittlig antall bruker pr måned. Lokalmedisinske tjenester ble etablert på Valhalla. Lokalmedisinsk senter er et prosjekt som skal ta utgangspunkt i arbeidet omkring kommunenes korttidsplasser, med formål om å forbedre kvaliteten på behandlingen og rehabiliteringen på korttidsplassene. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har prioritert kompetansebygging i forhold til de største og voksende utfordringene innen omsorgstjeneste. Dette er som nevnt i kapittel 3, kreft, kols, diabetes, demens, hjerneslag, rus, psykiatri, smittevern. Antall fagkoordinatorer økte til 7 personer i. Fagkoordinatorene har i oppdrag å lære opp ressurspersoner i alle omsorgsenheter. Antall ressurspersoner økte fra 95 i 2010 til 124 i. Det ble avklart at regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige skal lokaliseres på Jegersberg gård. Kommunen kjøpte området og har satt i gang planer for oppgradering av bygg. I tillegg er det etablert samarbeid med nabokommuner, frivillig sektor, UiA og andre sentrale aktører. Det ble etablert bofellesskap med 12 nye boliger for utviklingshemmede på Justneshalvøya. Kommunen har nå tilsammen 199 boliger i bofellesskap for utviklingshemmede. I tillegg ble det etablert 12 boenheter for vanskeligstilte i Setesdalsveien. Den nye Krisesenterloven trådte i kraft 1. januar, og fra er krisesenterdrift finansiert gjennom statlig rammefinansiering. Kristiansand er vertskommune for et helhetlig krisesentertilbud, og i ble avtalen med Stiftelsen Vest-Agder Krisesenter videreført. 22 kommuner i Aust- og Vest- Agder er med i kommunesamarbeidet. Tilbudet omfatter døgnåpen telefon med tilgang på råd og veiledning samt atskilt midlertidig botilbud til både menn og kvinner. Krisesentertilbudet skal også sikres for kvinner med tilleggsproblematikk, som rusmiddelavhengighet. 78

80 Resultater i forhold til skisserte utfordringer Den økonomiske situasjonen for helse- og sosialsektoren er vanskelig. Spesielt innen omsorgstjenesten og barneverntjenesten er utfordringene store. Presset på disse tjenestene er større enn budsjettet gir rom for å håndtere. Helse- og sosialsektoren har i flere år foretatt gjennomganger av alle tjenester og iverksatt tiltak for å redusere eller frigjøre ressurser. Resultatet av dette kan en blant annet se dersom en sammenligner ressursbruk på tjenestene med andre store kommuner/byer. Helse- og sosialsektoren framstår som en effektiv sektor som enten bruker færre ressurser eller ligger på gjennomsnittet innen alle tjenesteområder sammenlignet med de ti største kommunene i Norge (ASSS). Sektoren har ikke tilstrekkelig ressurser for å møte økte behov som følge av demografisk utvikling. Med knapphet på økonomiske ressurser fremover må forebyggende tiltak prioriteres for å dempe etterspørselen etter tjenester. Dersom ikke rammene styrkes vil det være nødvendig å redusere tjenestetilbud og nivået på tjenestene. Mennesker med rusrelaterte problemer og sosialt vanskeligstilte utgjør den største gruppen kommunen gir vedtak på hjelp til bolig. I desember hadde EBT registrert 130 husstander som hadde behov for bistand på boligmarkedet. Dette er på nivå med året før. 75 av husstandene var i kategorien «uten egen eid eller leid bolig». Kommunen har ikke klart å redusere antallet som er vanskeligstilt på boligmarkedet, men er samtidig tilfreds med at tallet ikke er økt. Et veldig dyrt leiemarked har presset stadig flere økonomisk vanskeligstilte ut av det ordinære markedet slik at mange av disse må ha kommunal bistand til å skaffe seg egnet bolig. Dette har økt presset på tjenesten i, men kommunen har likevel klart å bistå mange med å få innpass på markedet slik at de ikke blir stående lenge på listen. For den siste brukergruppen må samarbeidet med 2.linjetjenesten videreutvikles. Hoveddelen av gruppen utgjør imidlertid personer som ikke har behov for stasjonær bemanning i tilknytning til boligen, men som har et stort behov for tilrettelegging av ambulante tjenester i tilknytning til et ordinært kommunalt boforhold. Prosjektet Tidlig innsats har bidratt til å prioritere ressurser inn mot de yngste barna Det er utarbeidet rekrutteringsplan for å møte behovet for arbeidskraft i tiden fremover. Når det gjelder kompetanse er det gjennomført et omfattende opplæringsprogram i forbindelse med etableringen av NAV. Gjennom utviklingssenter for hjemmetjenester har sektoren prioritert kompetansebygging i forhold til de kjente utfordringene innen omsorgstjenester: Kreft, kols, diabetes, demens, hjerneslag, rus, psykiatri, smittevern. I tillegg er utviklingssentrene i gang med et etikk-program. Sektoren vektlegger samarbeid med eksterne samarbeidspartnere for å få til fag- og tjenesteutvikling innenfor alle tjenesteområdene. Det er satt fokus på forsknings- og utviklingsarbeid både internt i sektoren, i samarbeid med andre kommuner gjennom Knutepunkt Sørlandet, med helseforetaket gjennom overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) og med UiA gjennom samarbeidet innenfor Praxis Sør-nettverket. Det er inngått avtale mellom utviklingssentrene for hjemmetjenester og sykehjem, Sørlandet sykehus HF og UiA om å styrke samarbeidet i forhold til utdanning, etter- og videreutdanning, kompetanseutveksling, kunnskapsbasert praksis, forskning og innovasjon. Kristiansand og sykehuset har en gjensidig avtale om hospitering og som legger grunnlaget for gjensidig opplæring og innsikt i hverandres arbeidsformer. Tilbud om korttidsplasser på Valhalla omsorgssenter er videreutviklet. I tillegg er både lokalmedisinske tjenester og utviklingssenter for hjemmetjenester lokalisert på Valhalla. Samling av korttidsplasser har hevet kvaliteten på tjenesten og gitt mulighet for et bedre samarbeid med sykehuset og hjemmetjenestene til beste for brukerne. Universitetsbymeldingen ble vedtatt av bystyret. Den blir sentral i videre utvikling og styrking av samarbeidet med UiA i forhold til både kompetansestyrking og til å bedre kunnskap og kvalitet på tjenester Sektoren har prioritert arbeid med å utvikle tiltak og strategier for økt bruk av velferdsteknologi og e- helse. Det er etablert en rekke kontakter med sentrale kompetanse og utviklingsmiljø for å kartlegge behov og skaffe grunnlag for framtidige prioriteringer og strategier. Sektoren har startet implementering av forslag i frivillighetsmeldingen, og har avholdt 3 dialogmøter med aktører fra frivillig sektor. Det er mange muligheter i videreutvikling av samarbeidet. 79

81 Hovedutfordringer 2012 Implementering av samhandlingsreformen starter i Overtakelse av nye oppgaver fra staten og endringer i sykdomsbildet gir store utfordringer både når det gjelder kapasitet og prioriteringer. Det blir nødvendig å samhandle tett med sykehuset og andre instanser om effektive pasientforløp, fordeling av ansvar og økonomiske konsekvenser. Kommunen blir utfordret i forhold til organisering, finansiering og dimensjonering av tjenester, samt å utvikle og bruke forskningsbasert kunnskap om hva som er virkningsfulle tiltak. Det er behov for betydelige omstillinger i helse- og omsorgstjenestene for å møte utfordringene framover. Kommunen må i mye større grad prioritere forebygging, rehabilitering og tiltak som gjør at mennesker med funksjonssvikt kan bo trygt og godt hjemme lenger. Det blir nødvendig å ha økt fokus på bedre oppfølging av kronikergruppene og på tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesrater. Hovedutfordringen for sektoren i 2012 blir å gjennomføre en stor omstillingsprosess, «Omstilling og utvikling 2013», for å få til de kursendringer og omstillinger som er nødvendig. Prosessen involverer hele sektoren. Det vil medføre forslag om nye arbeidsformer, endring av enhetsstruktur og omorganiseringer. Det er en utfordring å finne handlingsrom for denne kursendringen med knappe økonomiske rammer og parallelt med at man har startet gjennomføring av samhandlingsreformen. Det er fortsatt en utfordring å møte en økende etterspørsel etter tjenester uten å få økt de økonomiske rammene. I handlingsprogram for ble det ikke gitt full kompensasjon for demografiske endringer, og heller ikke for økte behov blant yngre brukergrupper. I perioden ble det satt i gang mange innsparingstiltak, og de fleste er gjennomført. Helse- og sosialtjenestene er i hovedsak lovpålagte. De fleste ikke lovpålagte tjenester er enten svært små eller de har forebyggende funksjon som det derfor ikke er forsvarlig å avvikle. Dette medfører et for høyt aktivitetsnivå i forhold til tilgjengelige ressurser, noe som bidrar til at presset på tjenesten oppleves som stort. Gjeldende styringssystem, hvor det over år har bygget seg opp negative fond, er utfordrende. Derfor er det vanskelig å komme ned på budsjettert nivå og samtidig fange opp negative fond. Sektoren finner ikke flere mulige tiltak som kan bringe tjenestene i budsjettbalanse med umiddelbart effekt. Dette er også grunnen til at sektoren har igangsatt prosjektet «Omstilling og utvikling 2013». Det kan føre til mer effektiv drift og redusert etterspørsel på langt sikt. Utviklingssentrene skal i 2012 fortsatt prioritere kompetansebygging i forhold til de største og voksende utfordringene innen omsorgstjenester: Kreft, kols, diabetes, demens, hjerneslag, rus, psykiatri, smittevern. I tillegg er utviklingssentrene i gang med et etikk-program. I 2012 bør det utvikles organiseringsmodell som kan gi en bærekraftig struktur for kompetanseutvikling basert på opprettelse av koordinatorer og ressurspersoner knyttet til alle omsorgsenheter. Videreutvikling av Valhalla som korttidssykehjem og etableringen av utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester har vært viktig for kvalitets- og utviklingsarbeidet innenfor disse tjenestene. Det samme gjelder lokalmedisinsk senter og alle delprosjektene kommunen deltar i der. Det er avdekket behov for styrket bemanning og medisinsk faglig kompetanse i forhold til flere av pasientgruppene som bruker korttidsplassene, særlig i forhold til lindrende behandling av kreftpasienter. Dette behovet blir forsterket i ny forskrift om utskrivningsklare pasienter. Arbeidet skal videreutvikles og er et prioritert område for omsorgstjenestene framover. For 2012 vil det blant annet være fokus på utvikling av gode bruker- og pasientforløp, pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med Frivillighetens hus og andre aktuelle brukerorganisasjoner, samt økt tverrfaglighet og økt fokus på rehabiliteringsarbeid. Sektoren har altså over lang tid lagt stor vekt på samarbeid med eksterne samarbeidspartnere for å oppnå god samhandling, hensiktsmessige samarbeidsformer, effektive pasientforløp og målrettet utviklingsarbeid. I forhold til helseforetak har samarbeidet på overordnet nivå vært ivaretatt gjennom OSS (Overordnet strategisk samarbeidsorgan mellom kommuner og sykehus i Agder). Dette har gitt resultater i form av effektiv pasientbehandling på alle nivå. Det blir behov for å avklare hvordan dette regionale samarbeidet skal utvikles for best å kunne møte de statlige føringene for samarbeid som følger av nytt lovverk. Kristiansand ønsker å være en pådriver for å utvikle og ta i bruk teknologi som kan bidra til å forebygge og utsette behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Gode regionale samarbeidsstrukturer og UiA sin satsing på e-helse og omsorgsteknologi og gode åpner muligheter for 80

82 regionen til å samarbeide om prosjekt innen dette feltet. Dette vil kreve utprøving av nye arbeidsformer i tett dialog med både brukere, ansatte, forskningsmiljø og aktuelle leverandører. Gjennom nytt lovverk vil kommunen få ansvar for øyeblikkelig hjelp-funksjonen fra Det er behov for å avklare hvordan det skal løses og møtes. Aquarama vil stå ferdig i Flere av kommunens satsinger og tiltak innen helsefremmende arbeid vil bli samlokalisert i bygget. Det er ønskelig å etablere frisklivssentral på Aguarama som et kommunalt ressurssenter innen levevaner og livsstilsendringer. Det kan realiseres ved at rom og fasiliteter stilles til disposisjon for lavterskel-aktiviteter for prioriterte grupper. Det blir viktig å avklare hvordan dette arbeidet skal koordineres og utvikles videre. Samarbeid med frivillig sektor er et sentralt utviklingsområde framover for mange enheter og andre sektorer. Det er en utfordring å fremme frivillighet og frivillig arbeid inn mot sentrale samfunnsutfordringer og uløste oppgaver. NAV-reformen har hovedfokus på å få folk i arbeid. Reformen utfordrer tidligere praksis, arbeidsformer, faglige tilnærminger og tverrfaglig arbeid. Utvikling i utbetaling av økonomisk sosialhjelp har stor betydning for kommunen. De siste årene har utgifter til sosialhjelp vært betydelig redusert. Kristiansand har en særlig utfordring med at en stor andel ungdom ikke er en del av ordinært utdanningsløp eller arbeidsliv. NAV Kristiansand har derfor prioritert arbeidet med ungdom. Bystyret vedtok boligsosial handlingsplan i. Det er en rekke utfordringer med å følge denne opp. Det gjelder i hovedsak grupper med sammensatte behov for tilsyn og oppfølging i bolig. Mennesker med psykiske lidelser og rusrelatert problematikk er de som venter lengst på bolig. De er også i størst risiko for gjentatt bostedsløshet. Det er en utfordring å skaffe bolig- og tjenestetilbud tilpasset innbyggere som har atferd som ikke kan tolereres i tette nabolag eller innbyggere som har bistandsbehov kommunen ikke kan møte uten i samarbeid med andre instanser. Psykisk helse og rus representerer store og voksende pasientgrupper, og sammensatte utfordringer i forhold til både forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering. Det er behov for fortsatt fokus på kvalitets - og fagutvikling for å kunne tilby brukergruppen effektive tjenestetilbud omsorgsnivå og kunnskapsbaserte tiltak. Det blir en utfordring å forberede implementering av samhandlingsreform når det gjelder psykisk helse og rus. Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige: I samarbeid med blant annet Sørlandet Sykehus, brukerorganisasjonen A-LARM, Kirkens Bymisjon og aktører fra privat næringsliv er det utarbeidet en modell for medikamentfri rehabilitering. Gjennom det interkommunale samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet skal det utvikles et regionalt senter på Jegersberg Gård med planlagt oppstart og innflytting av de første beboere rundt årsskiftet 2012/2013. Modellen bygger på brukerkompetanse og mentorordning, fellesskap, tilstrekkelig tid og tilpasset kvalifisering som gjør den enkelte varig i stand til å forsørge seg selv og sin familie. Barnevernstjenesten registrerer et økende antall barn, unge og familier som trenger deres tjenester. Samtidig erfarer helsetjenestene at stadig flere barn og unge utvikler psykososiale vansker som krever ekstra oppfølging. Hovedutfordringen er å bidra med hensiktsmessig hjelp til barn, unge og deres foresatte før begynnende vansker utvikler seg til større problemer. Det er en utfordring å finne rett metodikk, samt gode tverretatlige ordninger. En må også prioritere ressurser og tiltak som kan sikre tidlig innsats. En ønsker å komme inn tidligere enn hva tilfellet er i dag, både i forhold til alder og i forhold til stadium i problemutvikling. Tverrsektorielle prosjekter og oppnådde resultater Samfunnsmedisinsk enhet har det overordnede ansvar for oppfølging av strategi for folkehelsearbeid i Kristiansand. Kommunens folkehelsearbeid koordineres av et tverrsektorielt arbeidsutvalg, og samarbeidet med eksterne partnere koordineres av folkehelseforum. I har helse- og sosialsektoren hatt fokus på følgende helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid: 81

83 Aktivitet på Resept: et interkommunalt samarbeid for livsstilsendring gjennom Knutepunkt Sørlandet. Evaluering igangsatt januar, som ferdigstilles desember Tilbud om fysisk aktivitet, kostholdskurs og røykesluttkurs. En har i hatt 140 nye deltagere til mottakssamtale, og en har til sammen hatt 421 aktivitetsøkter. Kostholdskurset BRA MAT har blitt avholdt i samarbeid med Kreftforeningen. 3 kurs er blitt gjennomført med 36 deltakere. Det har blitt avholdt 2 røykesluttkurs med 27 deltakere. Aktiv hver dag (AhD): er et helsefremmende og fallforebyggende aktivitetstilbud for eldre med funksjonsfallering og i fallrisiko. Har hatt 19 grupper med til sammen 250 deltakere. Aktiv Ute: er en satsning rettet mot alle skolene i kommunen for å gjøre uteområdene attraktive og selvaktiviserende. Prosjektet er avsluttet, men utviklingsarbeidet har fortsatt i. Folkehelse Kristiansand har bidratt med 5 kurs, bygget taubaserte aktivitetsområder og veiledet 3 skoler. Aktiv i Kristiansand: en oversikt over sosiale, kulturelle og fysiske aktiviteter, og er et verktøy i arbeidet for å få folk i aktivitet. Legges ut på nettet, samt trykkes opp som katalog. Strøsingel: samarbeider med Civitan om gratis utkjøring av strøsingel til alle over 65 år. Grønn løype: er tilrettelegging for enkel uteaktivitet for alle gjennom turløyper med god tilgjengelighet. Har i synliggjort løypene gjennom et konkurransekonsept «Grønn tur». Opp av Go`stolen: er et helhetlig aktivitetstilbud til seniorer, med fysisk aktivitet, lek og sosialt samvær. Tilbudet gjennomføres i Sukkevannshallen og Badmintonhallen hver ukedag i skolesemesteret. I er vi veldig fornøyd med at Randesund IL har overtatt gjennomføringen av aktiviteten i Sukkevann. Røykeforebyggende tiltak. Folkehelse Kristiansand har i mange år arbeidet mot ungdomsskolene med røykeforebyggende tiltak, gjennom programmet FRI. Skolene i Kristiansand ligger også i på landstoppen i påmeldte til FRI. Sektoren deltar i prosjekt Framtidens bydel sammen med teknisk sektor. Helse- og sosialsektoren bidrar med kunnskap om demografisk utvikling, muligheter for utviklingsprosjekt innen bruk av velferdsteknologi og kunnskap om inkluderende bomiljø. Prosjekt tidlig innsats er en tverrsektoriell satsing som ble satt i gang i 2009 for å prioritere ressurser inn mot de yngste barna og risikoutsatte familier. Gjennom prosjektet er man i ferd med å utvikle felles plattform for samarbeid og tverretatlig samarbeid. I kursrekken «Ta opp uroen» har 50 ansatte fra barnevern, helsetjenester, barnehager, skoler, PP-tjenesten og sykehus blitt lært opp som trenere. Disse har videre lært opp 150 ansatte fra de samme tjenestene. Dette skal medføre en tydeligere prioritering av tilnærminger, metoder og tiltak som bidrar til både tidlig avdekking og hensiktsmessig hjelp. Internasjonalt arbeid Sektoren prioriterer kontakt og prosjektbasert samarbeid med nettverk og kommuner fra andre land for å innhente erfaringer, ideer og kompetanse. Det gjelder i særlig grad innen utvikling og bruk av ny teknologi hvor blant annet Skottland og Danmark har mye å bidra med. Danmark har i tillegg gjennomført en forvaltningsreform som norske kommuner kan høste erfaringer fra. Sektoren har videreført følgende internasjonale kontakter: Nettverkssamarbeid i ECAD (European Cities Against Drugs). Samarbeid rettet mot San Patrignano i Italia og Basta i Sverige i forbindelse med etablering av regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige. Samarbeid med finske kompetansemiljø om videreutvikling av metoden Ta opp uroen som er en sentral del av prosjektet tidlig innsats. Opprettholde noe kontakt med relevante nettverk i Union of Baltic Cities. Samarbeid med rehabiliteringssenteret i Igalo i Montenegro for opptrening og helsefremmende aktiviteter for både ansatte og brukere. DC-Noise, avsluttet i. Igangsatt prosjektsamarbeid med Aarhus når det gjelder sykefravær innen omsorgstjenesten. 82

84 Innsparinger og konsekvenser Innledningsvis vises en oppsummert oversikt over alle vedtatte innsparingskrav for handlingsplanperioden Det er gjennomført innsparingsprosesser i sektoren for at vedtatte innsparingsforslag kan effektueres. Tall i 1000 kr Innsparingstiltak vedtatt i hp Samlokalisering Gyldengården Effektivitetstiltak vedrørende etablering av NAV gjelder sosiale tjenester Øke inntekter legevakta Samordning og redusert bruk av støttekontakt (FOB) Redusere på omfanget av ambulerende nattjeneste Samlokalisering ble gjennomført fra sparekravet ble delvis gjennomført med helårseffekt fra 2012 Samlokalisering ble gjennomført fra sparekravet ble delvis gjennomført med helårseffekt fra 2012 Det ble reforhandlet nye avtaler med nabokommuner som førte til at noen kommuner har trukket seg fra samarbeidet pga høyere priser. Sparekravet ble delvis gjennomført Ikke gjennomført Gjennomført Sum vedtatte innsparingsparekrav: Som følge av forventet underskudd pr. 1. tertial 2010 innførte sektoren flere sparekrav enn i vedtatt HP. Følgende innsparinger ble gjennomført i for å dekke det forventede merforbruket innenfor hjemmetjenesten: Tall i 1000 kr Forslag til innsparinger for å oppnå budsjettbalanse Samlokalisering helsestasjonene besparelse leie/merkantilt personell Gjennomført 3. Utnytte ledig kapasitet til stell og andre sykepleieoppgaver i bofelleskap Gjennomført 4. Målrettet og bevisst bruk av ansatte i ansvarsgrupper. Benytte videokonferanser ved utenbys klientmøter/ansvarsgrupper. Gjennomført Ikke øke antall sykehjemsplasser som tidligere vedtatt (21 plasser) se egen vurdering Gjennomført 7. Reduksjon sosialhjelpsutbetaling Gjennomført 8. Sektorens andel av administrativ innsparingskrav Gjennomført Sum

85 3.2 En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Fag- og tjenesteutvikling skjer innen alle tjenesteområder. Omsorgstjenesten: Forberedelser relatert til innføring av samhandlingsreformen. Videreutvikling av utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem i samarbeid med Sogndalen. Kompetanseutvikling, blant annet gjennom studieopplegget Demensomsorgens ABC. Utviklingssentrene har prioritert kompetansebygging i forhold til de største og voksende utfordringene innen omsorgstjenester: kreft, kols, diabetes, demens, hjerneslag, rus, psykiatri, smittevern. Videreutvikling av korttidssykehjem på Valhalla omsorgssenter. Videreutviklet samarbeidet med helseforetaket med spesiell fokus på å sikre utskrivningsfasen. Avsluttet prosjekt med utprøving av smarthusteknologi i regi av Telenor og i samarbeid med Knutepunkt Sørlandet kommuner. Kulturrullatoren. Demens: Forberede og planlegg opprettelse demensteam og pårørendeskole. Forebyggende hjemmebesøk kartlegginger. Utvikling av modeller for lokalmedisinsk senter (lokalmedisinske tjenester) i Knutepunkt Sørlandet. Helsetjenesten: Implementering av nasjonale faglige retningslinjer innen psykisk helse og rusfeltet. SMIL-kurs for barn og unge som har foreldre med psykisk sykdom eller rusproblemer. Gjennomføre opplæring for ansatte i helsetjenesten, sosialtjenesten, skoler og barnehager i koordinering av tverretatlig samarbeid. Prosjekt "Barn som pårørende". Videreutviklet botilbud, på nasjonalt oppdrag, til personer utsatt for tvangsgifte. Videreutvikling av system for foreldreveiledning i forhold til barn med atferdsproblemer, PMTO-metoden (Parental Management Training Oregon). Deltakelse i prosjekt tidlig innsats til barn og unge. Videreutviklet samarbeidet med Sørlandet sykehus innenfor psykisk helsefelt. ICDP - et program med målsetting om å forebygge utvikling av psykososiale vansker gjennom å støtte og styrke foreldre med barn i alder 0-18 år i deres omsorgsrolle. Videreutvikling av hasjavvenningsarbeidet. Aktivitetssenter rus og psykisk helse. «Vanlig men vondt» etter samlivsbrudd. Modellutvikling psykolog. «Home start» - utprøving i kommunal regi. Tidlig intervensjon. «Ta opp uroen» - utvikling av prosjekt og deltakelse i kursrekke. Partnerskap folkehelse. Aktivitet på resept. Forebygging av uønskede svangerskap og abort for ungdom. Lavterskel helsetilbud til unge voksne. Lavterskel psykiatri feltsykepleie. Tannhelse lavterskel rusmisbrukere. Tandem utvikling av samhandlingsmodeller med SSHF. ACT - hovedprosjekt i samarbeid med SSHF. 84

86 Sosialtjenesten: Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige på Jegersberg gård, kommunalt rusarbeid i samarbeid med eksterne aktører. Etablering av NAV. Videreutvikling av Praxis Sør. Utvikling av driftsform for bokollektiv for enslige mindreårige. Etablering av samtalegrupper for menn i asylmottak i samarbeid med ATV (Alternativ til vold). Utvikling av anerkjennende prosessveiledning: fokus på anerkjennende sosialt arbeid, språk, kommunikasjon, forskning på gode erfaringer i egen praksis. Oppfølgingsteamet til unge med sammensatt problematikk (kommunalt rusarbeid), nytt prosjekt i. Kompetansesenter gjeldsrådgivning for Agder regionen. Koordinerende tillitspersoner. Interaktiv nettside for ungdom. Barnevernstjenesten: I forbindelse med videreutviklingen av system for foreldreveiledning i forhold til barn med atferdsproblemer, PMTO-metoden (Parental Management Training Oregon) har en gjennomført flere kursrekker for ferdighetstrenere og foreldreveiledere. Det er utarbeidet en handlingsplan for å sikre fortsatt fremdrift og videreutvikling av metoden. Deltakelse i flere felles prosjekter med UIA i Praxis Sør samarbeidet. Videreutvikling av internt opplæringsprogram: Det er gjennomført basisopplæring for nyansatte i barneverntjenesten. Videre har det vært internopplæring knyttet til undersøkelser, Kvello-modellen og tiltaksplaner. Metoden Familieråd er videreutviklet og brukes jevnlig i saker som er til undersøkelse og i tiltakssaker. Metoden skal også tas i bruk ved vurdering av plassering i biologisk familie. Forsøk med utvikling og drift av nasjonal alarmtelefon for barn. Forsøksperioden ble utvidet til 31/12-11 på oppdrag fra barne- og likestillingsdepartementet som fullfinansierer dette arbeidet. «Ta opp uroen» - utvikling av prosjekt og deltakelse i kursrekke. Tjenesten for utviklingshemmede: Samarbeid med UiA, vernepleierutdanningen i forhold til fagutvikling og rekruttering. Tjenesteovergripende utviklingsarbeid: Forberedelser til samhandlingsreformen; Høring på nye lovverk; vedr. forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov og ny folkehelselov, samt innspill til nasjonal helse- og omsorgsplan. Utarbeidet felles rammebetingelser og prosjektorganisering til samhandlingsreformen i samarbeid med Knutepunktkommuner. DC-Noise, rekrutteringsprosjekt, avsluttet i. Heltidsprosjektet sluttrapport utarbeidet i. Sykefraværsprosjektet avsluttet i. Bo trygt og godt hjemme forstudie for kartlegging av Agder-kommuner når det gjelder velferdsteknologi, i regi av OSS. Utvikle samarbeidet med frivillig sektor i tråd med kommunens frivillighetsmelding Oppdatering av fagsystemer. Implementere det statlig «meldingsløftet» og videreutvikle og sektorens tilkobling til Norsk helsenett til gjensidig meldingsutveksling med henvisninger, epikriser, laboratorieresultat, resepter osv. Prosjekter med elektronisk samhandling med brukerne prøvd ut. Utvikling av samarbeidsarenaer for å styrke forsknings- og utviklingsarbeidet blant annet gjennom Praxis Sør. Utredning om samhandlingssituasjonen mellom kommune og sykehus. Det regionale prosjektet Fritt valg - 10 årssatsingen for likestilling på Agder med fokus på å motivere for utradisjonelle yrkesvalg. Rekrutteringskampanjer og samarbeid med NAV, KS og videregående skole for å motivere til helsefagutdanninger. Fremtidens bydel med teknisk sektor som prosjektansvarlig. 85

87 Storbyforskningsprosjekt: Effekter av bestiller-utfører modell igangsatt i. Samhandlingsformer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenester i storbyene under etablering. Tjenestetilbud til etnisk mangfoldig befolkning avsluttet i. Alternative arbeidstidsordninger under etablering. Menn i omsorg under etablering Arbeidsgiverpolitikk Nøkkeltall Bemanning i sektoren: Status 2010 Status Antall enheter inkludert stab Antall årsverk 1936,1 2009,9 Antall personer Antall kvinner Antall menn Deltidsstillinger antall ansatte i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år Det er en stor utfordring å rapportere rette tall innenfor personalområdet i sektoren. Det skyldes både manglende rapporterings- og registreringsmuligheter i personalsystemet samt problemer med korrekt registrering og oppdatering av data input. Antall årsverk som er presentert ovenfor viser tall som inneholder både faste ansatte og personer i vikariater. Tallene viser en økning i antall deltidsansatte, men det er vanskelig å si hva det skyldes. Det kan være flere vikarer i deltidsstillinger, eller det kan være reduksjon av heltidsstillinger for å tilpasse seg enhetens økonomiske situasjon. 66 av disse er leger med fastlegeavtale med kommunen, og registreres hos oss som deltidsansatte. En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Arbeidskraft Rekruttere og beholde god arbeidskraft. Indikatorer: Andel ansatte med deltidsstillinger(%) Stolthet over egen arbeidsplass (MTU score 1 6) 72 % 4,6 70 % 4,8 74,7 % 4,8 2 Mangfold Mangfold og likestilling blant ansatte prioriteres. Indikatorer: Antall kvinner med deltidsstillinger Andel kvinnelige medarbeidere ,9 % ,7 % ,7 % 3 Kompetanseutvikling Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben. Indikator: Antall enheter som har kompetanseplan

88 4 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og øke trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk Samarbeid med kolleger (MTU score) Innholdet i jobben (MTU score) Helhetsvurdering, hvor fornøyd ansatte er med arbeidssituasjonen (MTU score) 10,8 % 5 4,8 4,4 8,5 % 5 4,8 4,8 9,6 % 5,2 4,7 5 5 Redusere antall ansatte i deltid Ansatte med løfte om heltid ifm. heltidsprosjektets kartlegging i 2007 har fått 100 % stiling. Indikator: Kartlegging viste at 478 deltidsansatte ønsket heltidsstilling. Antall personer som fortsatt ønsker heltidsstilling; Kommentarer til ikke rapporterte mål: Nummer 3: Sektoren har nedsatt gruppe for å arbeide med kompetanse og FOU. I tillegg er sektoren i en endringsprosess. Dette fører til at vi for ikke har fokus på kompetanseplaner og utvikling av dette i hver enhet. Nummer 5: Prosjekt heltid er avsluttet og videreføres ikke. Det er derfor heller ikke fokus på ansatte som ble kartlagt i Det planlegges fortløpende kartlegging av alle ansatte med deltidsstillinger i sektoren. Dette vil bli satt i gang i Nøkkeltall i tillegg til periodemålene: Likestilling mellom kjønnene: Status 2010 Status Kvinner i lederstilling (lederstruktur L1 til L4) Menn i lederstilling (lederstrukturen L1 til L4) Antall deltidsstillinger kvinner Antall deltidsstillinger menn Antall heltidsstillinger - kvinner Antall heltidsstillinger - menn Sektoren har fortsatt stort fokus på deltidsproblematikken, men på tross av det øker antall deltidsstillinger. Det er også en utfordring å øke andel menn i stillinger. Det henger mye sammen med at det ikke er utdannet menn i de yrkene sektoren har behov for. Arbeidsmiljø Status 2010 Status Antall personer som skal tilbys medarbeidersamtaler Antall gjennomførte medarbeidersamtaler Sektoren har fokus på gjennomføring av medarbeidersamtaler. Enhetene blir fulgt opp gjennom høsten for å motivere til gjennomføring av samtale med alle ansatte 87

89 Sykefravær Status 2010 Status Totalt fravær: 9,9 9,6 Langtidsfravær: 8,1 7,8 Korttidsfravær: 1,8 1,8 Grafen viser fraværet måned for måned. Gjennomsnittet for hele året er 9,9 %. Sykefravær måned for måned: Kommenter utvikling og hva sektoren har gjort innenfor dette området i : Sektoren har et synkende sykefravær fra 2010 til. Det er langtidsfraværet som synker. Korttidsfraværet er stabilt. I jan 2010 startet sektoren et eget prosjekt med fokus på sykefraværet. Det er arbeidet med å finne årsaker til fraværet, samt å sette i gang tiltak for å redusere fraværet. Rapport fra prosjektet ble laget juni. Sektoren har siden arbeidet med implementering av tiltak fra prosjektet. Helse- og miljøsikkerhet Status 2010 Antall enheter som har gjennomført HMS-undersøkelse: Status Antall HMS-avvik utbedret på enhetsnivå Antall avvik sendt videre i systemet (jfr rutine i HMS-håndboka) 2 3 Sektoren har høyt fokus på HMS. De aller fleste avvik blir løst ute på enhetene. Avvik som blir videresendt jobbes det med for å løse så fort som mulig. 88

90 3.3 Oppnådde mål og bruk av ressurser per tjeneste Periodemål Omsorgstjenesten En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1. Kompetanse: Etablere/videreutvikle fagkoordinering innenfor særskilte satsingsområder ved å etablere fagkoordinatorer med særskilt spisskompetanse og ansvarsområder: - Lindrende omsorg - Rehabilitering - Forebygging - Smittevern - Kols - Demens - Diabetes Indikator: Antall fagkoordinatorer Kommunale nettverk etableres og formaliseres med ressurspersoner fra alle omsorgsenheter relatert til nevnte satsingsområder. Indikator: Antall ressurspersoner Sosialtjenesten Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Gi tilbud om arbeid og aktivitet til ungdommer som dropper ut av videregående skole. Indikator: Andelen drop-out elever som blir henvist til Ung-etat fra videregående skole med handlingsplan, som går tilbake til skole kommer i arbeid eller aktivitet. 2 Ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp skal være i arbeid, aktivitet eller i et rehabiliteringsløp Indikator: Andel sosialhjelpsmottakere år i aktivitet/arbeid/ rehabilitering 3 Flere vanskeligstilte på boligmarkedet får hensiktsmessig bolig 80 % 90 % 92 % 80 % 100 % 85 % Indikator: Antall på venteliste for kommunal bolig

91 4 Barn i lavinntektsfamilier blir inkludert og får mulighet til deltakelse i aktiviteter og tilbud på linje med jevnaldrende Indikator: Flere familier med barn fanges opp gjennom den særskilte fattigdomssatsingen Man har ikke nådd måltallet på punkt 2. Grunnen til dette er at mange av brukerne i denne målgruppen viser seg å være i krevende situasjoner som fordrer individuelt tilrettelagte og sammensatte opplegg som det tar tid å etablere. Det er også flere enn antatt som faller ut av disse oppleggene underveis, slik at det tar noe tid før en får disse videre igjen. I tillegg til nevnte strukturelle forhold, kommer en faktisk økt tilstrømning av sosialhjelpsmottakere under 25 år. En må i forbindelse med handlingsprogramarbeidet i 2012 vurdere måltallet på dette punktet. En har ikke nådd målsettingen om å redusere antallet som står på venteliste for kommunal bolig (punkt 3). I tillegg til de kommunale virkemidlene er en i det boligsosiale arbeidet avhengig av at også det private utleiemarkedet gir åpning for økonomisk vanskeligstilte innbyggere. I dette markedet har prisene holdt seg høye det siste året og tilgangen på utleieboliger til enslige har vært dårlig. Helsetjenesten Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2010 Mål Resultat 1 Tidlig identifisering og intervensjon for de minste barna som er i risiko for psykososiale problem ved å videreutvikle tverretatlige team for førskolealder. Indikator: Barnevern og helsestasjon har møtestruktur for alle helseenhetene. Møter pr. år. 2 Effektiv hjelp på rett nivå for barn / familie. Samhandling på tvers av fag og nivå. Barnevern, Familiesenter og BUP har systematisk samhandling i alle familiesentrene. Etablert struktur Indikator: Antall møter per år i alle helseenheter Kartlegge depresjon hos mor etter fødsel (EPDS) for igangsetting av tiltak. Indikator % andel av kartlagte i målgruppen 90 % 90 % 90 % 4 Tidlig og effektiv hjelp til barn/unge som har pårørende med psykiske lidelser eller rusavhengighet Indikator: Antall samtalegrupper med barn i helseenheter Opprettholde én kontaktperson i hver helseenhet Antall samhandlingsmøter i enheten med tema: Barn som pårørende

92 5 Bedre utnyttelse av ressurser/kompetanse i bofellesskap ved samarbeid på tvers av bofellesskap/tjenester gjennom ambulerende ressurser Indikator: Samarbeid etablert innenfor bofellesskap som er geografisk lokalisert i nærheten av hverandre. Antall faste møter mellom ledere for bofellesskapene 6 19 ansatte i helsestasjon / familiesenter har gjennomført opplæring i PMTO foreldrerådgivning. 2 ansatte i helsestasjon ICDP foreldreveiledning for minoritetsspråklige. Indikator: Hver familierådgiver har årlig minimum 3 saker PMTO Gruppeveiledning ICDP- 1 gang årlig for 20 barn antall barn 6 4 igangsatt 20 7 Røykavvenning i videregående skole. 50 % av yrkesfagelever daglig røykere. Indikator: Prosentvis reduksjon. igangsatt 20 Ikke iverksatt Driftsmål Tjenesten for utviklingshemmede Nr Driftsmål Status 2010 Mål Resultat 1 Etablere samarbeid med UIA vernepleierutdanningen i forhold til: 1. Fagutvikling Avtale med UIA vedrørende forelesninger og prosjekter for studentene følges opp. Indikator: Antall gjennomførte forelesninger / prosjekter: Rekruttering Indikator: Delta på informasjonsmøte for nye studenter ved studiestart Implementere ny opplæringsrutine i forhold til medikamenthåndtering. Indikator: Antall gjennomførte kurs Formalisere samarbeidet med boligledere i helseenhetene i forhold til drift av bofellesskap. Indikator: Antall samarbeidsmøter Formalisere samarbeidet med konsulenter i helseenhetene for å sikre en best mulig overgang ved fylte 18 år. Indikator: Antall samarbeidsmøter

93 Punkt 3 har ikke blitt gjennomført i, men vil få økt fokus i forbindelse med prosjektet «Omstilling og utvikling 2013». Barnevernstjenesten Nr Driftsmål Status 2010 Mål Resultat 1 Rett hjelp til rett tid Indikator: Informasjonsplan - alle skoler, barnehager, helsestasjoner, familiesentre m.fl. skal ha informasjon om barnverntjenesten i løpet av handlingsplanperioden Plan utarbeides 25 % 25 % Lav terskel for innsats til spe- og småbarn - øke andelen barn 0-3 år med undersøkelse og tiltak 10 % 15 % 14,7 % 2 Medarbeidere i utvikling Indikator: Andel kuratorer med videreutdanning Andel nyansatte med basiskurs Opplæring i fagprogrammet Familia 50 % 80 % Kartlegges 50 % 100 % 90 % 53 % 90 % 90 % 3 Helhetlig arbeid rundt barn, unge og deres familier Indikator: Utvikle nye tiltak knyttet til spe- og småbarn Andel barn med ansvarsgrupper Antall nettverksmøter i undersøkelsesfasen Antall nettverksmøter i tiltaksfasen Antall familieråd 0 60 % % % Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Helse- og sosialsektoren hadde i et netto samlet driftsbudsjett på 1 486,1 mill. kr. Samlet netto regnskap var i på 1 500,5 mill. kr, noe som gir et avvik på -14,4 mill. kr. Dette utgjør 0,97 % av budsjettet. I all hovedsak kan overforbruket knyttes opp mot pleie og omsorgstjenester. Da spesielt på utførersiden innenfor sykehjem og bestillersiden av hjemmesykepleie. Tall i kr Regnskap Budsjett Avvik Tjeneste Hjemmetjenester Andre omsorgstjenester Tjeneste til utviklingshemmede Institusjonstjenester Byggtjenester omsorgstjenester Helsetjenester Sosialtjenester Barnevernstjenester Fellestjenester Totalt

94 Tabellen ovenfor viser regnskap, budsjett og avvik pr. tjeneste. De fleste enheter leverer et sett av tjenester, og på grunn av vår bestiller/utfører organisering kan finansieringen gå på tvers av tjenester. Samtidig er det i blitt gjort flere budsjettekniske posteringer mellom tjenestene pga omorganisering av sosialtjenesten knyttet til etablering av NAV-kontoret i Kristiansand fra I tillegg ble det gjennomført det en del KOSTRA tilpasninger og budsjettjusteringer knyttet til lønns- og prisvekst. Tabellen er korrigert for 2 feil i regnskaps/budsjettførsel som er meldt nå til SSB og vil komme med i de endelige KOSTRA-tall. En mer detaljert beskrivelse av den enkelte tjeneste følges nedenfor. Hjemmetjenester Hjemmebaserte tjenester er hjemmesykepleie, hjemmehjelp, for barnets skyld, avlasting, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent. Årsbudsjettet var på 279,3 mill. kr, og avviket ved årets slutt er -10,1 mill. kr. Dette utgjør 3,75 % av det totale budsjettet for denne tjenesten. Her ligger avviket på bestillersiden, såkalt aktivitetsavvik. Her har EBT et aktivitetsavvik på ISF finansierte tjenester på -7,9 mill. kr. På utførersiden har sonene et effektivitetsavvik på -0,8 mil. kr. for hjemmetjenestene. Resultatene varierer noe mellom enhetene, men det er spesielt en sone som sliter med store negative avvik. Denne sonen vil bli spesielt fulgt opp i Inkluderer man også ulike små budsjetter på de forskjellige ISF finansierte hjemmetjenester er det totale avviket på -7,4 mill. kr. Tjenestenivå ligger for høyt i forhold til tilgjengelige ressurser, og da spesielt antall timer hjemmesykepleie. Det viser seg å være vanskelig å redusere timetallet mer da etterspørselen er stor. I 2012 har man fått midler til å løfte hjemmesykepleie til det nåværende nivået. Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie pr. måned var i på sammenlignet med i Antall brukere er tilnærmet helt likt med Det resterende avviket på -2,7 mill. kr. er knyttet opp mot omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent. Tjenesten brukerstyrt personlig assistent (BPA) viser et overforbruk på -2,3 mill. kr. i forhold til budsjett. Ved utgangen av 2010 var det 40 BPA brukere. Slutten av var det 38 brukere, det vil si en nedgang på to brukere. Omsorgslønn ble styrket med 3 mill. kr i 2010 og. Etter styrkingen går tjenesten ut med et avvik på -0,4 mill. kr. I handlingsprogrammet er det vedtatt fast styrking av tjenesten. Andre omsorgstjenester Andre omsorgstjenester inneholder psykiatri, transporttjeneste, frivillighetssentraler, støttekontakt, avlastning og eldresentre. Samlet budsjettramme i er på 59,1 mill. kr. Samlet avvik er på -4,6 mill. kr. Hele dette avviket ligger på tjenester knyttet til psykiatri. Tjenesten boliger for personer med psykiske lidelser har et overforbruk på -3,5 mill. kr. Her er det rimelig jevnt fordelt mellom utfører og bestiller. Denne tjenesten har hatt en stor pågang i. Den andre store negative posten innenfor psykiatri er dagsenter på -1,1 mill. kr. Avlastning og støttekontakttjenesten har et overforbruk på -0,4 mill. kr. i forhold til budsjett, mens eldresentertjenesten har et underforbruk på 1 mill. kr. i forhold til budsjett. Tjenesten for utviklingshemmede Tjenesten består av avlastning, støttekontakt, dagsenter og boligtjeneste (hjemmetjenesten). I hadde tjenesten et budsjett på 214,4 mill. kr., og tabellen viser et overforbruk på -4,3 mill. kr. Deler av institusjonstjenesten knyttet til UH er regnskapsført på ordinær institusjonstjeneste. Tar man hensyn til dette, blir det reell resultat for UH på omlag -3,6 mill. kr. Tjenesten har fem utførerenheter der alle driver med et lite mindreforbruk, med unntak for UH Vågsbygd som har et avvik på -0,4 mill. kr. Ser man kun på bolig og dagsenter tjenesten så har man et stort negativt avvik. Dette blir dog ikke reelt da enhetene har også noe ISF finansiering på hjemmetjenester som går på tvers av tjenestene. 93

95 Støttekontakt- og avlastningstjenesten for utviklingshemmede har et overforbruk på -1,2 mill. kr. i forhold til budsjett. Av dette så har støttekontakt et avvik på -1,8 mill. kr. Mye av grunnen til dette store avviket er at man ikke har klart å gjennomføre vedtatt sparekrav på tjenesten. Dette er noe som vil bli prioritert i Det resterende avviket tilhører boligene til enheten for rehabilitering og tilrettelegging. Her er nok ikke finansieringsordningen optimal, dette vil bli fulgt opp i Institusjonstjenesten Institusjonstjenesten inneholder 13 sykehjem, en institusjon til utviklingshemmede, to avlastningshjem og kjøkkenservice. Netto budsjettrammen var i på 377,4 mill. kr. Tabellen viser et negativt avvik for disse tjenestene på -4,8 mill. kr. Dette avviket inneholder også et positivt avvik på 0,7 mill. kr. knyttet til UH institusjoner. Justert for dette avviket har de øvrige institusjonstjenester et samlet underskudd på -5,4 mill. kr, i forhold til budsjett. Dette avviket tilhørere sykehjem, og der fordeler avviket seg på et aktivitetsavvik på 2,5 mill. kr. og et negativt avvik på utførersiden på -7,9 mill. kr. Dette er dog ikke 100 % riktig da noen utgifter til nattevakter knyttet til omsorgsboliger føres på institusjonstjenesten mens budsjettet ligger på hjemmetjenesten. Dette er regnskapsteknisk, så institusjonstjenesten skulle ha vært ca 2 mill. kr. bedre mens hjemmetjenestene på utførersiden skulle vært ca 2 mill. dårligere. Det positive avviket på EBT (bestillersiden) skyldes midler til 3 midlertidige sykehjemsplasser som kan benyttes i hjemmetjenesten ved behov. I hadde institusjonstjenesten økonomiske problemer på utførersiden. Hovedårsakene bak det negative avviket er knyttet opp mot svært krevende brukere samt tunge personalsaker. Det er da i hovedsak to enheter med store avvik som vil bli fulgt opp tett i Bygg knyttet til omsorgstjenester Disse utgiftene kan blant annet være utgifter til vaktmester, søppel, renhold, strøm og snøbrøyting. Resultat for denne tjenesten er et underskudd på -4,6 mill. kr. Da det er vanskelig å skille mellom oppgaver knyttet til pleie og renhold innenfor institusjonstjenester er det reelle underskuddet noe lavere. Helsetjenester Tjenesten består av helsestasjoner, skolehelsetjenesten, leger, fysio- og ergoterapi og samfunnsmedisinske tjenester som smittevern, miljørettet helsevern og forebyggende helsearbeid. Samlet netto budsjett for disse tjenestene i var på 140,8 mill. kr. Tjenesten har et samlet positivt resultat på 4,1 mill. kr. som utgjør 2,9 % av budsjett. Fysio- og ergoterapi har et positivt avvik på 2 mill. kr. Det resterende positive avviket på 2,1 mill. kr er fordelt jevnt over på alle de andre helsetjenestene med unntak av legevakttjenesten som har et underskudd. Dette er direkte knyttet opp mot høy sykefravær. I tillegg kommer inntektssvikt knyttet til kjøp av legevakttjenester av andre kommuner og sparekravet vedtatt i handlingsprogrammet 2010 som i hovedsak skulle gjelde fra. Sosialtjenester Tjenesten består av sosial-, kvalifiserings-, bolig- og rustjeneste, introduksjonsordning, lærlingetjeneste og asylmottak. Budsjettrammen var 257 mil. kr. i. Besparelsen for sosialtjenesten er 9,6 mill. kr, et positivt avvik på 3,7 %. 6,5 mill. kr. er knyttet til besparelse på introduksjonsstønad, kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelp. Antall mottakere av sosialhjelp har vist en nedgang i sammenlignet med 2010, når vi ser året under ett. Det har imidlertid vært en økning de siste måneder av både for dem under 25 år og dem over. Ellers kan registrerer man også en økning av antall brukere av kvalifiseringsprogrammet. Det resterende positive avviket kan i hovedsak knyttes opp mot asylmottak og enslige mindreårige asylsøkere (EM). Fra 8.3. ble NAV-kontoret i Kristiansand etablert. Som følge av dette ble sosialkontor og Ungetat avviklet. Deler av ressursene knyttet til introduksjonsprogram ved flyktningtjenesten ble flyttet til NAV. En del tjenester knyttet til oppfølging i boliger ble flyttet til SOFOT. I tillegg fikk kommunalt ansatte flere oppgaver som var knyttet til kvalifiseringsprogrammet (KVP), med hovedfokus på å få folk i arbeid. 94

96 Barneverntjenesten Barneverntjenesten hadde i et budsjett på 106,5 mill. kr. I hadde tjenesten et avvik på -1,4 mill. kr. Hovedgrunnen bak dette er økte utgifter knyttet til barn med tiltak utenfor hjemmet og da spesielt kjøp av statlige plasser hos Bufetat. Fellestjenester Fellestjenestene består av utgifter til administrasjon og politiske utvalg, etablering av Gyldengården, kantinedrift og kompensasjoner. Fellestjenestene kommer i ut med en besparelse på 2,5 mill. Hvor av 1 mill. kr. er en besparelse knyttet til vakante stillinger i helse og sosialdirektør stab. Rammeendringer i Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Priskompensasjon Sandefjorddommen Kompensasjon for 50 % årsverk Reduserte utgifter/ økte inntekter Lavere inntekt integreringstilskudd Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Kompensasjon for mer utgift lokaler v/amfi Husleiemidler til PPT-tjeneste til hs-sektor Lavere inntekt integreringstilskudd Overføring av budsjettmidler knyttet til Sandens-lokaler til Organisasjon Gyldengården merutgift Pasientskadeerstatning Gatejurist Øvrige budsjettreguleringer Kompensasjon for lønn og prisstigning Inntekt integreringstilskudd Sum rammendringer De fleste budsjettendringene var knyttet til kompensasjoner for lønns- og prisvekst og flyttekabalen ifm. etablering av Gyldengården og flere kontorer i Sandens. I tillegg ble det foretatt en del budsjettreguleringer knyttet til etablering av NAV-kontoret i Kristiansand. 95

97 Disposisjonsfond pr : Sektoren hadde pr et negativt disposisjonsfond på 34,7 mill. kr. Etter at enhetene har brukt deler av sine positive fond i, og sektoren har fått kompensasjoner, ble saldo endret til -8,8 mill kr. Som følge av årsresultatet er saldo på disposisjonsfond per ,2 mill. kr. Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Kompensert fra sentralt disposisjonsfond ifm. årsoppgjøret Kompensert fra sentralt disposisjonsfond ifm. 1. tertial - kommunes andel av «eldremilliard-tildeling» Bruk av disposisjonsfondmidler i løpet av, enheter Disposisjonsfond pr Over/underskudd Disposisjonsfond pr Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2010 Avvik (blir overført til Treningsutstyr til barnefysioterapi Brennovn -aktivitetssenter Utredning av datarom aktivitetssenter EKG-apparat til Flyktningtjenesten Samfunnsmed - Pc til Flyktningtjenesten Helse S-L utebod til bolig Inventar til bofelleskap Solavskjerming helseenhet Randesund/Tveit Støyavskjerming UH- Vågsbygd -oppussing Oppussingspenger UH enheter Inventar til sone kontoret Strømme felles stua inventar IT- utgifter hs-sektor Kjøkkenservice - inventar Inventar/utstyr sykehjem Trygghetsalarmer Opprustning aktivitetssenter Oppussing dagsenter Inventar Inventar Kløvertun Carport, sonekontorer Flytteutgifter/ombygging Gyldengården HS senter Venterom helsestasjon RT Hjelpemidler Inventar omsorgsboliger

98 Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2010 Avvik (blir overført til Inventar omsorgsboliger Etablering av Valhalla Radiosentralen v/legevakta Inventar Storebølgen Inventar Ringåsen bolig Beredskap Bil til hjelpemidler sentralen Oppussing Vågsbygdtunet Strømme Senter ombygging Straks tiltak Stener Heyerdahl omsorgssenter Straks tiltak Kongsgård omsorgstjeneste Etablering av Undervisningssenter Kvales Minne-ombygging av medisinrom Bispegra 44, ombygging -inventar Gyldengården etablering Inst.sektor3-ekstraord SUM Treningsutstyr til barnefysioterapi Midlene er bevilget til treningsutstyr v/helseenheten Randesund og Tveit Brennovn aktivitetssenter Midlene er bevilget til dagsenter for personer med psykiske lidelser v/helseenheten Randesund og Tveit Utredning av datarom aktivitetssenter Midlene er bevilget til dagsenter for personer med psykiske lidelser v/helseenheten Randesund og Tveit EKG-apparat til Flyktningtjenesten Midlene er bevilget v/samfunnsmedisinsk enhet Samfunnsmedisin - Pc til Flyktningtjenesten Midlene er bevilget v/samfunnsmedisinsk enhet Helse S-L utebod til bolig Midlene er bevilget en av boligene for personer med psykiske lidelser Inventar til bofelleskap Midlene er bevilget en av boligene for personer med psykiske lidelser Solavskjerming helseenhet Randesund og Tveit Midlene er bevilget til HMS-tiltak Støyavskjerming Midlene er bevilget til HMS-tiltak på Legevakta UH- Vågsbygd - oppussing Midlene er bevilget til oppussing av felles arealer i boligene for personer med utviklingshemming i Vågsbygd. 97

99 Oppussingspenger UH enheter Midlene er bevilget til oppussing av felles arealer i boligene for personer med utviklingshemming. Det er samlet saldo knyttet til 5 UH- enheter Inventar til sone kontoret Midlene ble bevilget ifm. oppussing av Kuholmen sone Strømme felles stua inventar Midlene er bevilget til sykehjem v/strømme IT- utgifter hs-sektor Det er midler som er bevilget til IT- prosjekter for alle tjenester i sektoren. Besparelse på 2,3 mill.kr skal benyttes til fremtidige prosjekter knyttet til IT- modernisering Kjøkkenservice inventar Det er en negativ saldo på kroner knyttet til prosjekt lagerstyring v/kjøkkenservice. Midlene ble bevilget gjennom prosjekt dvs. underforbruk skal dekkes via prosjekt Saken skal behandles i 1. tertial Inventar/utstyr sykehjem Det er midler som er bevilget til sykehjem som er 10 år og eldre. Saldo på kroner er samlet saldo for samtlige sykehjem Trygghetsalarmer Årlig bevilgning er på Midlene disponeres av Rehabiliteringsenheten som har ansvar for trygghetsalarmer Opprustning aktivitetssenter Midlene er bevilget til dagsentre for personer med psykiske lidelser Oppussing dagsenter Inventar Midlene ble bevilget til dagsenter for personer med psykiske lidelser Industrien som ble avviklet i Midlene tiltenkt å bruke ved oppstart av en ny dagsenter Inventar Kløvertun Det er gjenstående inventarmidler av bevilgning som ble tildelt til Kløvertun etter ombygging Carport, sonekontorer Bygging av 2 carporter som gjennomføres etter behov og lavest kostnad Flytteutgifter/ombygging Midlene skal benyttes til utgifter knyttet til flytting av enheter Gyldengården HS senter Det er utgifter knyttet til etablering av bygget gyldengården. Prosjekt skal avsluttes i 1. tertial Venterom helsestasjon RT Midlene ble tildelt til helsestasjon ved Randesund og Tveit Hjelpemidler Årlig tildeling er på Midlene benyttes til innkjøp av hjelpemidler v/rehabiliteringsenhet Inventar omsorgsboliger Midlene ble tildelt ifm. etablering av omsorgsboliger v/presteheia. Prosjekt skal avsluttes i 1. tertial Inventar omsorgsboliger Midlene ble tildelt ifm. nyetablering av omsorgsboliger v/grim. 98

100 Etablering av Valhalla Midlene ble tildelt ifm. samling av kortidssykehjemsplasser på Valhalla Radiosentralen v/legevakta Det er midler som benyttes til beredskap Inventar Storebølgen Prosjekt er knyttet til etablering av bolig for sterk funksjonshemmede barn. Underskudd på er avtalt til å dekke ved enhetens disposisjonsfond Inventar Ringåsen bolig Gjenstående midler knyttet til etablering av Ringåsen (Bispegra 54 bolig). Avsluttes i 1. tertial Beredskap Det er midlene som skal benyttes til beredskap Bil til hjelpemidlersentralen Prosjekt som hører til rehabiliteringsenhet. Skal avsluttes i 1. tertial Oppussing Vågsbygdtunet Prosjekt skal avsluttes i 1. tertial Strømme Senter ombygging Det er prosjekt som er knyttet til ombygging etter at en del enheter ble flyttet til Gyldengården. Prosjekt skal avsluttes i 1. tertial Straks tiltak Stener Heyerdahl omsorgssenter Det er midler som ble benyttet til HMS-tiltak. Prosjekt skal avsluttes i 1. tertial Straks tiltak Kongsgård omsorgstjeneste Det er midler som ble benyttet til HMS-tiltak. Prosjekt skal avsluttes i 1. tertial Etablering av Undervisningssenter Prosjekt er knyttet til etablering av Utviklingssenter Kvales Minne-ombygging av medisinrom Prosjekt skal avsluttes i 1. tertial Bispegra 44, ombygging inventar Prosjekt skal avsluttes i 1. tertial Gyldengården etablering Prosjekt skal avsluttes i 1. tertial Inst.sektor3-ekstraord Det er midler som er bevilget til ekstraordinære tiltak i sektoren. Prosjektsaldo er på 2,1 mill.kr. Avsluttende investeringsprosjekter: Prosjekt Regnskap Total Budsjett Avvik Bil til transportsentralen v/eldretjenesten Bil til eldretjenesten Innkjøp av bil vedtatt 2. tertial. Beløp kr ble finansiert med midler fra enhetens disposisjonsfond. 99

101 3.4 Plan og utredningsprogram Plan/utredning Nye planer i forhold til HP Levekår og livskvalitet: Utarbeide en samlet helse- og sosialplan Tidlig innsats - ta opp uroen-prosjektet - utrede felles oppvekstsektor Utarbeide en felles rehabiliteringsplan med fokus på forebyggende arbeid og folkehelseperspektivet sett i sammenheng med samhandlingsreformen Vedtak/føring/ avtale med andre, eventuelt lovpålagt Oppstart (o)/ vedtak (v) Gjennomføres (x) Ansvarlig sektor/ tjenesteområde v Utgår. Erstattes av prosjekt «omstilling og utvikling 2013» o v Blir avsluttet i 2012 o v I rute gjennom «helsefremmingsplanen» Revidere plan for psykisk helse ov Oppstart framskyndes til høst 2012 Revidere rusmiddelpolitisk handlingsplan ov Oppstart framskyndes til høst 2012 Samarbeidsutredninger med Sørlandet sykehus HF og KnS Utredning akuttmottak starter i Vurdere felles akuttmottak/legevakt v Samhandlingsavtaler mellom SSHF og - Vurdere områder for samhandling relatert til stortingsmelding 47 o v kommuner vedtas i 2012 Storbyforskningsprosjekt under oppstart - Effekter av bestiller-utfører modell - Samhandlingsformer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenester i storbyene - Analyser av IPLOS data - Tjenestetilbud til etnisk mangfoldig befolkning Utredning om kommunalt eierskap i frivillighetssentralene og koordinering av samarbeid med frivillige aktører innen helse- og sosialsektoren o v Prosjekt om effekter bestiller utfører avsluttes i Prosjekt om samhandlings-former er forsinket. Prosjekt om analyser av IPLOS utgår. Prosjekt om tjenestetilbud til etnisk mangfoldig befolkning avsluttet i. Bystyret ov Sak i HS-styret

102 3.5 Rapportering på verbalforslag Kilde Vedtak Følges opp Frist Protokoll Bystyret ber administrasjonen fremme en sak om utvidet fritt brukervalg som i tillegg til hjemmehjelp skal gjelde hjemmesykepleie og ordning med kjøp av tilleggstjenester. I samme sak tas også med at driften av nye sykehjem vurderes lagt ut på anbud slik at det åpnes opp for private firma og ideelle organisasjoner. Vurderes i forbindelse med nytt politisk vedtak om å bygge nytt sykehjem som OPSprosjekt Fellespakken H/KrF og V. Protokoll Bystyret ber administrasjonen om å gi stor oppmerksomhet og bred omtale av boligsituasjonen for psykisk utviklingshemmede i revisjonen av boligsosial handlingsplan. Oversendelsesforslag: Det vurderes en ordning der alle som fyller 70 (ev. 75) år får tilbud om å bli kontaktet av kommunal representant for å få informasjon om og drøfte forhold rundt det å bli eldre i Kristiansand med tanke på å forebygge tidlig behov for kommunale helsetjenester. Vedtatt i bystyret Administrasjonen har kartlagt erfaringer fra andre kommuner. De tre utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Agder har i 2012 fått tilskudd fra Helsedirektoratet til prosjekt Et friskere liv med forebygging. I dette prosjektet skal man utvikle metodikk og kunnskap om forebyggende arbeid med fokus på oppsøkende hjemmebesøk til eldre. Prosjektet vil gi viktige innspill til hvordan Kristiansand kommune bør legge opp det forebyggende arbeidet framover. Valg av modell for forebyggende hjemmebesøk i Kristiansand vil bli drøftet i helsefremmingsplanen. 101

103 4 Kultur 3 Helse- og sosial

104 4.1 Innledning Viktige hendelser Åpning av det midlertidige svømmeanlegget «Gimlebadet» i februar. Åpning av Idda Arena i september med fremvisning av alle anleggets muligheter innen ulike idrettsgrener. Gateakademiet på Samsen kulturhus feiret 10 årsjubileum med performance workshop og forestilling. Deponering av Arne N. Vigelands samlinger i Lindesnes kommune. Montering og avduking av kunstnerisk gave fra Rajshahi på Odderøyhallen. Kristiansand folkebibliotek hadde en besøksvekst på 6,1 % og et stabilt utlån sammenlignet med Åpning av lokalhistorisk senter i Bentsens hus, Kronprinsens gate 59, i september. I markerte Natteravnene i Kristiansand 20 års gatelangs nattevandring, med festmiddag og mimring i Speilsalen på Clarion Hotel Ernst. Oppstart av arbeidet ny kulturstrategi for kommunen. Gjennomført oppstartskonferanse, åtte dialogmøter med kulturlivet og fire møter med ekstern referansegruppe. Resultater i forhold til skisserte utfordringer Kultursektoren har i handlingsprogrammet for perioden skissert følgende tre hovedutfordringer: 1. Tilgjengelighet for større mangfold Kristiansand kommune har i åpnet idrettsanlegg som gir mulighet for nye aktiviteter, og som derfor rekrutterer bredere enn tidligere. I anleggene har også idrettsgrener for funksjonshemmede fått sin naturlige plass, eksempelvis kjelkehockey. Tilrettelagte tilbud på fritidsarenaen bidrar til at barn, unge og voksne får økt tilgjengelighet til ulike fritidsaktiviteter. Fritidsklubbene opprettholder sin status som naturlig møtested for unge uavhengig av etnisk bakgrunn. Digital nedlasting av dokumenter (tekst og musikk) fra Kristiansand folkebibliotek har økt med 36 %. Kristiansand folkebibliotek innførte dataspill-soner både ved hovedbiblioteket og på Vågsbygd bibliotek. Kulturskolen startet opplæringstilbud i scene/lys/lyd for ungdom i samarbeid med Kilden dialog. 2. Samarbeid regionalt og internasjonalt Kristiansand kommune er representert i styret for kulturnettverket «Norsk kulturforum Agder». Kulturnettverket har fokus på kompetanse og erfaringsutveksling blant kulturarbeidere i Agder. Samsen kulturhus har regionalt samarbeid (Agder og Telemark) innen film og rytmisk musikk. Gateakademiet samarbeider med videregående skoler i Sør-Norge og er medlem av konsekvenspedagogisk forum i Danmark. Kulturskolen er aktiv deltager i EU-prosjektet KRUT, som fokuserer på kulturelt mangfold, reell integrasjon og talentutvikling. Biblioteksjefen er valgt inn som den norske representanten i «Section for multicultural library services» for perioden , som sorterer under IFLA, som igjen sorterer under UNESCO. Seksjonen har utarbeidet internasjonale retningslinjer på dette fagområdet, og jobber nå med å få iverksatt disse. Vervet medfører også nasjonalt arbeid i samarbeid med Norsk bibliotekforening. Kulturdirektøren er leder av kulturnettverket i Knutepunkt Sørlandet. 103

105 3. Strategi for å møte et økende forventningsgap Sterkere fokus på kompetanseutvikling av egne ansatte, blant annet med en felles fagdag for hele sektoren i desember. Deltakelse i to storbyforskningsprogrammer innen Kulturskole og publikumsutvikling. Gjennom arbeidet med ny kulturstrategi etablert en mer konstruktiv dialog med aktørene i byens kulturliv. Opprettholdt volumet og kvaliteten på de kommunale kulturtjenestene. Innsparinger og konsekvenser Alle de vedtatte innsparingene i sektorens budsjetter er gjennomført i som forutsatt: Flere tilskuddsposter ble redusert eller ikke prisregulert. Avviklet ordningen med bokgave til alle 10. klassinger. En mindre generell reduksjon i driftsrammen til idrettsetaten og biblioteket, Nedbemanning i kulturdirektørens stab ved naturlig avgang. Økt elevkontingent på kulturskolen. Konsekvensene av innsparingene har ikke redusert kvaliteten på tjenesteproduksjonen. Tverrsektorielle prosjekter og oppnådde resultater Kultursektoren har i hatt ansvaret for seks tverrsektorielle prosjekter: I et samarbeid mellom Helse- og sosialsektoren og Kultursektoren for å oppnå økt kvalitet til lavere kostnad, er det igangsatt et prøveprosjekt med overføring av støttekontaktmidler til fritidsenhetene øst og vest. Prosessen med å anlegge sjøfartsmonumentet Ultramarin i Nodeviga. Fremdrift i som forutsatt. Kristiansand folkebibliotek ledet prosjektet «Leseglede og språkforståelse» rettet mot unge voksne som skal lære seg norsk, og høstet gode erfaringer. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand deltok i prosjektet, som høsten ble videreført i et nytt prosjekt «Leseglede, språk og IKT». I Kristiansand samarbeides det med Kongsgård skolesenter, Øvre Slettheia skole og frivillige. Kristiansand folkebibliotek markerte Morsmålsdagen i februar i samarbeid med Pedagogisk støtteenhet for barnehagene i Kristiansand, med høytlesning på somali, arabisk, vietnamesisk, tsjetsjensk og norsk, samt en utstilling. Kristiansand folkebibliotek fungerte som valglokale for forhåndsvalg for fylke- og kommunevalget. Hovedbiblioteket og Vågsbygd filial ble tatt i bruk til formålet. Gjennomføringen skjedde i samarbeid med Organisasjonssektoren. Antall forhåndsstemmer har økt. Kulturskolen er hovedaktør i «Kom i fokus»- prosjektet i samarbeid med Øvre Slettheia skole og Karuss skole. Et 3-årig utviklingsprogram med hovedfokus på kvalitet i kunst og kulturopplevelser i lokalsamfunnet. Kort om sektorens arbeid innenfor internasjonalt arbeid Idrettsutvekslingen mellom de nordiske vennskapsbyene ble i arrangert i Reykjanesbær, Island med basketball som idrettsgren Ny samarbeidsavtale ble undertegnet av ordførerne i Kristiansand og Walvis Bay. Fritidsenhetene var representert på reisen til Namibia, hvor aktuelle problemstillinger knyttet til ungdom, oppvekst og kultur ble drøftet. Samsen kulturhus er medlem i det europeiske nettverket «Youth for Media» og var siste år for aktiviteter i Art&Media prosjektet. Samsen kulturhus deltar i et europeisk volontørnettverk og mottok volontør fra London i. Kristiansand mottok sin femte fribyforfatter høsten. Kristiansand folkebibliotek har ansvaret for fribyforfatterordningen, som forvaltes i samråd med organisasjonen ICORN (International Cities of Refugee Network). Kulturskolen deltok våren sammen med UiA i et fredskorpssamarbeid med musikkutdanningsinstitusjoner i Palestina og på Zanzibar. 104

106 4.2 En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Kristiansand folkebibliotek startet i opp arbeidet med å lage en bibliotekplan. Prosjektdirektiv ble vedtatt av kulturstyret i februar. Det ble utarbeidet nye tegninger for hovedbiblioteket på våren. En del dialogmøter med ulike brukergrupper ble avholdt på høsten. Samtlige ansatte jobbet med revidering av kompetanseplanen for biblioteket på personalseminar i desember. Innspillfasen i arbeidet med ny kulturpolitisk strategi pågikk hele. Aktiv bruk av dialogmøter og sosiale medier har gitt nyttige erfaringer, spesielt oppleves engasjementet omkring dialogmøtene som verdifullt og som en meningsfull arbeidsmetode. I løpet av førte flytting i nye lokaler til et betydelig bedre arbeidsmiljø for noen ansatte i kultursektoren. Det gjelder Fritidsetaten øst og ansatte i kulturdirektørens stab. Kristiansand folkebibliotek gjennomførte 31 litterære lunsjer på kommunale enheter. Bibliotekarer dro ut sammen med forfattere og formidlet litteratur. På tampen av året arrangerte kulturdirektøren en inspirerende fagdag for hele kultursektoren med temaet: Utfordringer i framtidas kulturliv Arbeidsgiverpolitikk Nøkkeltall i Kultursektoren Bemanning i sektoren: Status 2010 Antall enheter inkl. direktørstab 7 7 Status Antall årsverk 160,5 165,3 Antall ansatte Deltidsstillinger andel ansatte 65 % 60 % Andel ansatte 62 år og eldre 11,6 % 8,6 % Kommenter utviklingen Nedgang i antall ansatte er i hovedsak færre fast ansatte på timelønn (ekstrajobb) i fritidstjenestene og i svømmeanlegget. Økningen i årsverk er knyttet til økt stillingsprosent for noen deltidsansatte og økt antall timer for en del av de timelønte. I Kultursektoren er tendensen at flere seniorer blir i stillingene sine fram til 67 år. De fleste som går av med AFP er 64/65 år og vel halvparten tar ut delvis AFP fram til 67 år. 105

107 Arbeidsgiverpolitikk En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Arbeidskraftbehovet Beholde og rekruttere god arbeidskraft Indikator: Andel ansatte med deltidsstillinger (ekskl. TTer)** Andel som tar ut AFP ved fylte 62 år Stolthet over egen arbeidsplass 48 % 12,5 % 4,9* 45 % 28 % 5,1 46 % 11 % Mangfold Mangfoldet og likestilling blant ansatte prioriteres Indikator: Andel kvinner med deltidsstillinger av alle ansatte (ekskl. TTer)** Antall praksisplasser/arbeidstrening fra NAV, sosialkontoret, flyktningetjenesten (min. 1 månedsverk i løpet av året) 30,8 % % 10 30,6 % 11 3 Kompetanseutvikling Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben Indikator: Andel ansatte som har registrert CV elektronisk I hvilken grad legger arbeidsgiver til rette for kompetanseutvikling som er viktig for jobben din 97 % 4,3* 100 % 4,5 94 % 4,5 4 Arbeidsmiljø Redusere sykefraværet og øke trivsel Indikator: Sykefravær i % av årsverk Andel gjennomførte medarbeidersamtaler Hvor fornøyd ansatte er med arbeidssituasjonen I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb 6,3 % 99 % 4,6* 4,5* 5,8 % 100 % 4,8 4,8 6,1 % 96 % 4,8 4,7 * MTU fra 2009 ** Tilfeldig timeansatte Kommentarer: Gjennomføring av medarbeidersamtaler er et prioritert tiltak. Nedgangen i skyldes forhold hos ansatte som gjorde at medarbeidersamtale ikke ble avholdt. Det er fokus på rekruttering av menn i Biblioteket og kvinner i Idrettsetaten, men det viser seg vanskelig da det er få/ingen relevante søkere. Kjønnsfordeling innen lederstillinger og stillinger på høyskole/akademikernivå er bra. Kultursektoren har fokus på mangfold blant ansatte. Vi har gode resultater for rekrutteringen av ansatte med minoritetsbakgrunn til deltidsstillingene på assistent og videregående nivå, men svært få kvalifiserte søkere på stillinger med krav om høyskole- eller universitetsutdanning. Nøkkeltall i tillegg til periodemålene Likestilling mellom kjønnene Status 2010 Status Andel kvinner ansatt 59 % 55 % Andel kvinner i lederstilling (lederstruktur L1 til L4) 55 % 55 % Kommentarer Nedgang blant kvinner skyldes både økt andel menn og færre fast ansatte på timelønn. Kultursektoren gjennomførte i registrering av ansatte med uønsket deltid. Det viste seg at antallet var svært lite, 8 % av de deltidsansatte ønsket full stilling eller større deltidsstilling. Tiltak for å imøtekomme dette er lagt inn i målene for HP I Kultursektoren er ikke kjønn årsak til eventuelle lønnsforskjeller innen samme yrkesgrupper, men andre forhold knyttet til stillingen som ansvar og type oppgaver. 106

108 Kompetanse Status 2010 Status Ledere (L1 L4) som bruker strategisk kompetanseutvikling som verktøy Arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen snitt totalt (1 dårligst, 6 best) Helse, miljø og sikkerhet (HMS) * 4.7 Andel utløste av totalt antall avvik dette året (i %) 13 % 20 % Kommentarer I Kultursektoren følger noen mellomledere ulike eksterne lederprogram som ledd i enhetenes kompetanseplaner. Dette er nyttig for arbeidsstedene og gir deltakerne godt utbytte. er siste året Idrettsetaten kjører sitt kompetansetiltak som gir interne fagarbeiderkompetanse. Tiltaket avvikles i sin nåværende form blant annet på grunn av nedleggelse av svømmehall. Alle enhetene i Kultursektoren har kompetansestrategier. I var 5 av disse under revidering og blir oppdatert fra I har det i tråd med disse vært ansatte som følger voksenlærlinge-ordning, tar påbygging eller videreutdanning på høyskole- og universitets nivå. Sektoren har sterkt fokus på oppfølging av sykefravær, tidlig tilrettelegging og planlegging av tiltak. Deler av sektoren har innført «fokussamtale» - en «mini-/halvårsmedarbeidersamtale» i mai/juni med fokus på arbeidssituasjonen. Sykefravær Status 2010 Status Totalt fravær 6,3 % 6,1 % Langtidsfravær 4,8 % 4,1 % Korttidsfravær 1,5 % 2,0 % Totalt fravær jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 5.4% 6.3% 6.8% 7.0% 7.0% 6.7% 6.4% 6.1% 5.9% 5.8% 5.9% 6.0% 107

109 4.3 Oppnådde mål og bruk av ressurser per tjeneste Oppfølging av kommunens satsingsområder periodemål drift Bærekraftig utvikling Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Alle enheter i Kultursektoren miljøsertifiseres. Indikator: Antall enheter som er sertifisert Kulturdirektørens stab: Landsdelsenter og regional utvikling Nr Periodemål for hele perioden 1 Bidra aktivt til at de regionale kulturinstitusjonene styrkes, med spesielt fokus på Kilden teaterog konserthus for Sørlandet. Status : Vedtatt ny selskapsavtale for Kilden TKS IKS, og bistått med innleid advokat i fusjonsprosessen. Vedtatt tilleggsavtale om fordeling av regional finansiering. Avklart grunnlaget for at Vest-Agder-museet IKS kan overta driften av den museale formidlingen på Møvik fort (Kristiansand kanonmuseum) fra og med Vedtatt strategisak i bystyret og fylkestinget om utviklingen av museumsområdet på Odderøya. 2 Medvirke til profesjonalisering av kunst- og kulturfeltet, tilrettelegge for sterkere kompetansemiljøer og ta initiativ til samhandling mellom aktørene i byens kulturliv. Status : I forbindelse med strategiarbeidet arrangert dialogmøter med følgende kunst- og kulturmiljøer: scenekunst, kulturhistorie, musikk, litteratur, film, visuell kunst, festivaler og store arrangementer. Møte med internasjonale kulturaktører avlyst på grunn av manglende oppslutning. I tillegg er det avholdt fire møter med ekstern referansegruppe med utvalgte representanter fra kulturmiljøet i byen. Arrangert møter mellom Sørlandets Europakontor og ulike kompetansemiljøer innen kunst- og kulturfeltet. Bidratt med tilskudd til oppstart av Sørveiv Sørnorsk musikkbransjetreff. Nye retningslinjer for utleie av kunstnerverksteder/atelierer er implementert. Utredet deltakelse i EU prosjektet CreArt. Et av målene med dette prosjektet er profesjonalisering av aktører innen visuell kunst. 3 Ta ansvar for et velfungerende kulturnettverk i Knutepunkt Sørlandet. Status : Bidrar med ledelse og sekretariat for kulturnettverket. 108

110 Vekst og verdiskaping Nr Periodemål for hele perioden 1 Samarbeide med paraplyorganisasjoner og andre sentrale aktører om å tilrettelegge bedre for kulturbaserte virksomheter, særlig sammen med Agder Kunstnersenter, SØRF kompetansesenter for rytmisk musikk, Sørnorsk filmsenter og Norsk Forfattersentrum Sørlandet. Status : Samarbeider med kompetansesentrene om utviklingen på de ulike feltene. Inngått avtale med Agder kunstnersenter om administrasjon og drift av Artist in Residence ordningen og kommunens utleie av kunstnerverksteder/atelierer. 2 Bidra til at byens samlede ressurser utnyttes bedre, særlig gjennom dialog med og rolleavklaring i forhold til Stiftelsen Cultiva. Status : Kulturdirektøren var representert i en tverrsektoriell kommunal faggruppe som var i dialog med Cultiva om kompetanseutveksling og sentrale tangeringspunkter. Deltatt i utredningsarbeidet av Universitetsmeldingen og i utredningsarbeidet om samarbeidsforholdet mellom Agder naturmuseum og Universitetet i Agder. Avtale om formidling av Arne N. Vigelands samlinger inngått med Lindesnes kommune. 3 Bidra til et mangfold av levedyktige festivaler og større arrangementer, blant annet ved å arbeide for å bedre kommunale rammevilkår og service. Status : Sluttrapport for prosjekt Eventkontor levert og finansiering avklart. Stilling som arrangementskoordinator utlyst. Tilskudd til festivaler er redusert fra kr i 2010 til kr i (10,2 %). Det er gjennomført ett møte i festivalforum. Prosjektledelse for søknad om sykkel VM Kulturnatta fikk ekstrabevilgning for å utvide arrangementet og satse mer internasjonalt/ flerkulturelt. Bidratt med støtte til opprettelsen av Sørveiv Sørnorsk musikkbransjetreff. Levekår og livskvalitet 1 Bruke tilgjengelige virkemidler, og utnytte store og små arenaer, for å stimulere til et nyskapende og pulserende kunst- og kulturliv. Status : Aladdin Rød er tatt i bruk av Norsk Skuespillerforbund til kompetansehevende tiltak for scenekunst, blant annet med støtte av kulturmidler fra kommunen. Initiert samarbeid mellom den lokale Flagstadfesten, Kilden, Vest-Agder-museet og Flagstadjubileet/Flagstadmuseet (Hamar) for å få til en markering i 2013 i Kristiansand. Bistått Vision skatepark i arbeidet med ny finansieringsmodell. Bidratt med støtte til gjennomføring av prosjektet Sandskulptur. 2 Bidra til å styrke og synliggjøre det internasjonale og flerkulturelle engasjementet i kunst- og kulturlivet. Status : Det er bevilget ekstra tilskudd til Kulturnatta for å inkludere deler av Kulturkarneval inn i arrangementet og få et mer internasjonalt og flerkulturelt fokus. Utredet deltagelse i EU prosjektet CreArt. Prosjektkoordinering av monteringen av jubileumsgaven fra Rajshahi. 109

111 3 Styrke tilretteleggingen for frivillig sektor i Kristiansand, med vekt på mer samordnet og brukervennlig informasjon og støtteordninger. Status : Kulturdirektøren er representert i tverrsektoriell gruppe som skal følge opp frivillighetsmeldinga. Bærekraftig utvikling 1 Bidra til en levende formidling av kulturminner, tradisjoner og historie, med et særlig fokus på kystkulturen. Status : Plan for organisering, utvikling og drift av Bragdøya er revidert. Det er etablert brukerstyrt Lokalhistorisk senter i nyrestaurert Bentsens hus i Kronprinsens gate 59. Vedtatt sak i bystyret vedrørende etablering av nasjonal museumshavn i Kristiansand. Kulturdirektøren medarrangør i dåpsseremonien til D/S Hestmanden. Bibliotektjenestene Landsdelsenter og regional utvikling Nr Periodemål for hele perioden 1 Bidra aktivt til å øke kvaliteten på bibliotektilbudet i Agder gjennom deltakelse i relevante nettverk. Status : Kristiansand folkebibliotek deltar i samarbeid om Sørlandets litteraturpris, er møteleder i fora for biblioteksjefene i Knutepunkt Sørlandet (ett møte i ), arrangerer samarbeidsmøter om ungdomslitteratur for kommunene i Knutepunkt Sørlandet (åtte møter i ) og deltar i Agderbibliotekenes samarbeidsfora (to møter i ). Yte bibliotekstjenester overfor brukere bosatt i andre kommuner i Agder. Status 2010 Mål Resultat Indikator: Antall aktive brukere i Agder Levekår og livskvalitet 1 Ta e-bokløsning for folkebibliotek i bruk så snart det er mulig. Status : EBSCO er i ferd med å utarbeide løsning for utlån av engelske e-bøker. Løsningen skal være klar for testing mars Kristiansand folkebibliotek var på møte med Biblioteksentralen høsten sammen med andre bibliotek i Agder, deres e-bokløsning foreligger ikke ennå. 110

112 Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Vågsbygd bydelsbibliotek utvikles som et sentralt bibliotektilbud i bydel Vest. Indikator: Fysiske besøk Biblioteket styrker folks utdannelsesmuligheter. Biblioteket er viktig for innbyggernes leseferdigheter og kunnskapsheving. Indikatorer: 1. Lesestimuleringsprosjekt i grunnskole. 2. Brukerorienteringer for grupper 3. Timer med lesetrening for elever ved Kongsgård skolesenter (norskopplæring for voksne) Sikre alle innbyggere lik tilgang til å delta i det digitale samfunn. Indikatorer: 1. Antall PC-er med tilgang til internett for publikum. 2. Antall brukere av trådløst nett per dag. 3. Antall kurs på et elementært nivå i bruk av IKT. 4. Antall språk og antall land representert i elektroniske aviser / / /92 Driftsmål Biblioteket er av stor betydning som kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena i en digital tid. Biblioteket tilbyr tilgjengelige og attraktive tjenester. Indikatorer: 1. Hjemmesidebesøk 2. Besøk på biblioteket 3. Besøk på institusjoner, fengsel og hjemmebesøk 4. Utlån Tilgang til bøker, lydbøker, aviser, tidsskrifter m.m. på en rekke språk Fritidstjenestene: Landsdelsenter og regional utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Samsen kulturhus er aktiv deltaker i internasjonale nettverk, prosjekter og programmer. Indikatorer: 1. Antall nettverksprosjekter. 2. Antall Aktiv Ungdom-programmer

113 Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Kulturhus og fritidslokaler er av stor betydning for nærmiljøene og byens kulturliv. Indikator: Etablere lokale kulturbygg i kommunens lokalområder også på østsiden av byen (6 definerte områder). Antall områder med tilfredsstillende dekning Innbyggere med tilretteleggingsbehov (fysisk, økonomisk, sosialt) får mulighet til deltakelse i fritidsaktiviteter og kompetanseheving innen kulturelle aktiviteter og uttrykk. Indikatorer: 1. Antall grupper/antall deltakere under 25 år. 2. Antall grupper/antall deltakere over 25 år. 3. Antall arrangementer og turer/antall deltakere. 23/230 15/190 21/549 36/360 15/200 19/370 24/221 12/101 34/434 Nr Driftsmål Status 2010 Mål Resultat 1 I samarbeid med de unge driver kommunen ungdomstilbud i lokalområdene. Tilbudene ivaretar det kulturelle mangfoldet med hensyn til deltakelse og innhold. Indikatorer: 1. Antall besøkende i fritidsklubb (ukedager). 2. Antall helgearrangement og fredagsåpent/antall besøkende. 3. Antall ferietiltak og turer/antall deltakere. 4. Antall selvstyrte ungdomsgrupper (dans, band, film m.m.) / / / / / / Kulturhusene og fritidslokalene er arenaer for rekreasjon, utvikling av talenter, ferdigheter og sosiale nettverk. Indikatorer: 1. Modernisere grendehusene interiørmessig (Voie, Slettheia, Tinnheia). 2. Andøen gård utleie antall dager 3. Myren gård utleie antall dager 4. Christiansholm festning utleie antall dager (ikke vinterisolert) Samsen kulturhus er de unges foretrukne arena for mangfoldige kulturopplevelser, og frivillige aktører (frivillige organisasjoner og grupper) spiller en sentral rolle i det totale tilbudet på kulturhuset. Indikatorer: 1. Antall aktører totalt. 2. Antall aktører i målgruppa år. 3. Antall festivaler 4. Antall konserter 5. Antall multikulturelle arrangementer

114 4 Samsen kulturhus er kompetansesenter for ung kultur. Indikatorer: 1. Antall klatrekurs. 2. Antall dansekurs. 3. Antall filmkurs. 4. Antall arrangørkurs Gateakademiet er en avklaringsarena for de unges bevisstgjøring av framtidige valg. Indikatorer: 1. Andel av elevene som går tilbake til ordinær videregående skole eller annen opplæringsinstitusjon. 2. Andel av elevene som går ut i arbeidslivet etter endt opplæring. 76 % 24 % 76 % 24 % 73 % 14 % Idrettstjenestene: Landsdelsenter og regional utvikling Nr Periodemål for hele perioden 1 Bidra til å utvikle idrettsanlegg som er unike for landsdelen med særlig vekt på Aktivitetssenteret (svømmeanlegg) og ishall/curlinghall som i kraft av attraktivitet og kapasitet tiltrekker besøkende utenfor kommunegrensen. Status : Bygging av aktivitetssenteret på Marinetomta, - Aquarama er i henhold til tidsplan. Åpning er planlagt Idda Arena ble overtatt av Kristiansand kommune Offisiell åpning var lørdag Vekst og verdiskaping 1 Tilrettelegge for større idrettsarrangementer, stevner, messer og konserter. Status : NM i golf arrangert av Bjåvann golfklubb, Junior NM i friidrett er arrangert på nyrenovert Kristiansand stadion, EM i sandvolleyball ( Otera Open ), samt norgescuprunder i baseball, speedway og trial. I tillegg alle de tradisjonelle store fotball og håndballturneringene, - inklusive Pluss bank cup som i år satte ny deltakerrekord med mer enn 500 deltakende lag. Levekår og livskvalitet 1 Arbeide for at idrettsetatens visjon om Kristiansand som Verdens sprekeste by kan bidra til å opprettholde og videreutvikle den store satsingen på bedring av folkehelsen i kommunen. Status : Fortsatt stor oppslutning om Opp av godstolen for seniorer. Idda Arena har gitt øket treningskapasitet og tilbud til nye idretter (kampsport, fekting, dans, el-innebandy, ishockey, kunstløp, short track og curling). Spesielt curling rekrutterer personell som tidligere ikke har drevet med fysisk aktivitet. Periodemål for hele perioden 2 Videreutvikle og etablere arenaer for fysisk aktivitet i nærmiljøene. Status 2010 Mål Resultat Indikator: 1. Antall flerbrukshaller etablert totalt (Gimlehallen regnes som 3 enkelthaller). 2. Antall 7-er kunstgressbaner etablert totalt

115 Nr Driftsmål Status 2010 Mål Resultat 1 Idrettsetatens ballbinger opprustes (totalt 5 stk). Indikator: Antall nyopprustede anlegg Idrettsetatens kunstgressbaneanlegg ferdigstilles (totalt 28). Indikator: Antall ferdigstilte anlegg Kapasitet til fysisk aktivitet (undervisning og treningstid) er økt. Indikatorer: 1. Antall timer tilgjengelig per år på fotballbaner. 2. Antall timer tilgjengelig per år i idrettshaller Kulturskoletjenestene: Landsdelsenter og regional utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Kristiansand Kulturskole er aktiv deltaker i utviklingen av kulturskoletilbudet i landsdelen. Indikator: Antall større kompetanseutviklende regionale prosjekter/ nettverk hvor kulturskolen innehar en ledende posisjon Kristiansand Kulturskole er aktiv deltaker i internasjonalt Nord - Sør arbeid. Indikator: Antall prosjekter/nettverk Kristiansand Kulturskole er aktiv deltaker i EU-prosjekt om kultuskoleutvikling i Skagerak-Kattegat-regionen. Indikator: Antall EU-prosjekter Levekår og livskvalitet 1 Barn og unge i Kristiansand får gode opplærings- og aktivitetstilbud i kulturfag. Indikator: Prosent av aldersgruppen 6 20 år. 8,2 8,5 8,5 2 Kristiansand Kulturskole er en viktig arena for elevrelatert samarbeid og prosjekter på tvers av avdelinger og kunstuttrykk. Indikator: Antall større samarbeidsprosjekter pr. år

116 Nr Driftsmål Status 2010 Mål Resultat 1 Kulturskolen er aktiv i formidling av kunst og kultur til byens befolkning. Indikatorer: 1. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger. 2. Kulturskolen gir målrettet tilbud til eldre med konserter i Musikkens hus og oppsøkende konserter/forestillinger på institusjonene Den kulturelle skolesekken gir barn og unge kultur- og kunstopplevelser gjennom møte med profesjonelle kunstnere i skoletiden. I tillegg kommer egne tilbud fra fylkeskommunen. Indikatorer: 1. Prosent av elevene i grunnskolen som får minimum to tilbud. 2. Antall skoler som deltar i kulturvertordningen Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Driftsregnskap netto og brutto (tall i 1000 kr): Sektor Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Totalt I viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på kr. Dette tilsvarer et forbruk på 99,6 % av budsjettrammen dvs. et underforbruk på 0,4 %. Resultatet i idrettsetaten viser et noe bedre bilde enn virkeligheten grunnet at man har fått helårsbevilgning til driften av Idda, selv om den ikke åpnet før i mai. Dette vil bli etterregnet og gjort opp i 1.tertial 2012 slik at reelt sett er resultatet som fremkommer for sektoren samlet sett noe for godt. Avsetninger til bundne fond er på totalt 1,463 mill kr (øremerkede prosjektmidler finansiert av eksterne bidragsytere som ikke er brukt opp/benyttet i løpet av 2010 og derfor må overføres til ), ned 1,284 mill kr fra året før. I løpet av året er netto driftsbudsjett redusert med 1,993 mill kr i forhold til det opprinnelige bystyrevedtatte årsbudsjettet. 115

117 Driftsregnskap alle tjenester (tall i 1000 kr): Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Overordnede politiske utvalg Administrasjon og overordnet ledelse Grunnskole Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Museer Kunstformidling Billedkunst og kunsthåndverk Sang og musikk Teater, opera og ballett Idrett aktivitet og tilskudd Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Kulturundervisning Andre kulturaktiviteter Diverse kulturtjenester Kommunale kulturbygg Totalt Avviket innenfor administrasjon og overordnet ledelse skyldes i sin helhet at sektorens AFP-utgifter (2,0 mill. kr) ble ført her i, mens de budsjettmessig var plassert på andre tjenester (nytt av året). Avviket innenfor aktivitetstilbud barn og unge har sin bakgrunn i blant annet relativt stort mindreforbruk på lønn og sosiale utgifter som sammen med mottatte sykepenger står for i overkant av 2,0 mill kr av avviket. Videre skyldes avviket av man har hatt økte inntekter, og at man har mottatt statlige overførsler utenom budsjett her. Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg viser et underforbruk på 0,9 mill kr som består av flere plusser og minuser i forhold til budsjett, men den viktigste forklaringen er at man her hadde budsjettert med 1,4 mill kr i kostnad på AFP-utgifter som ble ført på en annen tjeneste som forklart over, og dermed ikke påløp her. Diverse kulturtjenester viser et mindreforbruk på nærmere 1,3 mill kr noe som i hovedsak skyldes at ca. 1,2 mill kr er tilskudd som opprinnelig har vært budsjettert på denne tjenesten (før man kjente omfanget av søknadene og tildelingen) men reelt er utbetalt og belastet en annen tjeneste i regnskapet. Kommunale kulturbygg viser et merforbruk på nærmere 3,0 mill kr som forklares ved at det er brukt 1,9 mill kr mer på denne tjenesten hos Samsen enn hva som var opprinnelig budsjettert og tilsvarende 1,1 mill kr mer på hus/lokaler hos fritidsetaten vest enn opprinnelig budsjett (budsjettekniske endringer). 116

118 Rammeendringer i løpet av (tall i 1000 kr): Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Kanonmuseet (ref. bystyrets vedtak 25. mars ) 400 Tilskudd til Sandripheia /Ref. formannskapet 27. april) 466 Vigelands samlinger - leie av lokale i Lindesnes 300 Barn og unges representant - teknisk budsjettjustering - fra sektor Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Reduserte utgifter/ økte inntekter Opprettelse av servicesenter 16 Dekning av kostnader knyttet til søknad om sykkel VM 75 Ekstratilskudd til Vision Skatepark 300 Ekstratilskudd til Kristiansand Symfoniorkester 158 Kompensasjoner tekniske justeringer Kompensasjon lønn og prisstigning Tilskudd til Gatemagasinet Klar (fra formannskapets tilleggsbev. konto) 5 Tilskudd til Kilden IKS Etterregulering lønnsoppgjør 55 Sum rammeendring * Sektoren har hatt en netto rammetrekk på -1,993 mill kr i. Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på kr. Etter bruk og tilførsel gjennom året, pluss håndtering av over/underskudd er fondet pr på kr. Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Kompensasjon for leie av Sørlandshallen Bruk av fond i 1. og 2.tertial Bruk av fond Avsetning til fond Disposisjonsfond pr Sektoren har i tillegg bundne fond på 1,463 mill kr pr

119 4.3.3 Avviksanalyse investering Oversikt over ikke avsluttede (pågående) investeringsprosjekter pr Prosjekt Akkumulert Regnskap Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2010 Avvik (blir overført til 2012) AMU-tiltak kultursektoren Sjøfartsmonumentet Montering av veggmosaikk Felles biblioteksystem Kjøp av bil biblioteket Biblioteket - bedre tilgjengelighet Relokalisering Samsen/Musikkens hus Roligheden gård (inventar) Karuss idrettspark - lagerbygg Kongsgårdbanen garderobebygg - garantiprosjekt Stadion - kunstgressbaner Nytt løpedekke på stadion Odderneshallen - opprusting Hånnibanen - nytt kunstgress Vardåsbanen - nytt kunstgress Utvidelse av speedwaybanen Idrettsanlegg rehabilitering Opprusting av Gimlehallen Flekkerøy idrettsanlegg Havlimyra ungdomskole Odderøyhallen - oppgradering Ishall - Idda Musikkens hus - rytmisk rom Totalt Prosjektet AMU-tiltak kultursektoren har fått sin siste bevilgning i og vil bli avsluttet i 1.tertial Sjøfartsmonumentet er fullfinansiert og vil bli ferdig høsten Montering av veggmosaikken fra Rajshahi er ferdigstilt med et merforbruk, og vil bli avsluttet i 1.tertial Bibliotekets kjøp av bil kan avsluttes. Bibliotekets to øvrige prosjekter kan forhåpentligvis avsluttes i løpet av 2012, mens det i prosjektet om relokalisering av Samsen/Musikkens hus ikke er påløpt noen kostnader i investeringsregnskapet foreløpig (selv om man har brukt interne ressurser i driften). Prosjektet Roligheden gård gjelder inventarmidler til det nye bydelshuset på Lund som skal stå ferdig våren Idrettsetaten har flere prosjekter som vil bli avsluttet i løpet av Prosjektet «idrettsanlegg rehabilitering» må sees i sammenheng med de to underprosjektene opprusting av Gimlehallen og Flekkerøy idrettsanlegg hvor bruken på disse to prosjektene vil bli dekket av budsjettmidlene til rehabiliteringskontoen. Prosjektet med rytmisk rom i Musikkens hus er ferdig og klar til å avsluttes i 1.tertial

120 Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i Prosjekt Akkumulert Budsjett Avvik regnskap inkl. ubrukte midler fra Musikkbinger - kjøp Vågsbygd kultursenter inventar/innredning fritidsetaten vest Ny bil - fritidseetaten vest Prosjektering Iddaområdet Prestheiabanen - garderobe Vardåsbanen - utstyr Svømmehallen - Elvegt Overlys i Vågsbygd bibliotek Vardåsbanen - nytt kunstgress Curlinghall - Idda utstyr Totalt De oppførte avvikene gjelder før prosjektene er avsluttet (før merforbruk er dekket inn eller besparelsen overført). Det henstilles for øvrig til kultursektorens 1. og 2. tertialrapport i for en detaljert forklaring av det enkelte prosjekt. 4.4 Plan- og utredningsprogrammet Plan/utredning Ny kulturpolitisk strategi. Utredning av ny lokalisering av Kulturskolen/Samsen kulturhus. Levekår og livskvalitet: Melding om lokale kulturbygg, revidering. Inkl. tilstandsrapport og vedlikeholdsplan. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Revisjon hvert 4. år Handlingsplan for den kulturelle skolesekken, revidering Vedtak/føring/ avtale med andre, eventuelt lovpålagt Nåværende strategi vedtatt i bystyret 2002 Reguleringsplan Havnegata/E39 under utarbeidelse Vedtatt i kulturstyret 2007 Vedtatt i bystyret desember 2010 Vedtatt i kultur- og oppvekststyret 2007 Oppstart (o) /vedtak (v) Gjennomføres (x) Status pr v x x Prosjektdirektiv vedtatt i kulturstyret feb.. Framdrift som forutsatt. v x x x Opphold i utredningsarbeidet pga. endringer i Vegvesenets planer. Arbeidet startet opp igjen høsten. Vedtak utsatt til o v x x x o o v x x Arbeidet startet opp i som planlagt. 119

121 Kommunal bibliotekplan, som blant annet omhandler bibliotekets muligheter for å styrke sin rolle som møteplass. Melding om kultur og næring, vedtatt v x x x Prosjektdirektiv vedtatt i kulturstyret feb.. Ferdigstillelse utsatt til Sektoren har ikke gjennomført brukerundersøkelser i. Den planlagte undersøkelsen på Kulturskolen er utsatt i påvente av en ny standardundersøkelse som er under utarbeidelse av (KS/Kommuneforlaget). 4.5 Rapportering på verbalforslag Vedtak Bystyret ber om at det ved utarbeidelse av ny kulturpolitisk strategi for Kristiansand legges vekt på å sikre og videreutvikle gode vilkår for SØRF. Kulturhusdriften i Kilden skal være et tilbud til ulike frivillige kunst- og kulturmiljøer, amatørgrupper og musikkytringer. Kulturhuset skal også være et lavterkseltilbud for byens kulturliv. Kristiansand kommune skal være en bidragsyter til at dette lar seg gjennomføre. Bystyret ønsker å styrke satsingen på barn og unge i familier som befinner seg i en økonomisk vanskelig situasjon, gjennom å utvide den tidligere vedtatte fattigdomspakka til også å gjelde medlemskap i idrettslag og plasser i Kulturskolen. Administrasjonen fremmer en sak angående utbygging av trinn to på Sandripheia fritidspark med tanke på å vurdere investeringsmidler ved behandling av første tertialrapport. Kristiansand Kommune søker å la driften av Kanonmuseet på Møvig overtas av Vest-Agdermuseet. Bystyret ber om en sak tidlig i om hvordan kommunen og Kanonmuseet i samarbeid med Vest Agder Fylkeskommune kan tilrettelegge for konsolidering på sikt. Bevilgning kr 1 mill til ny flerbrukshall på østsiden av byen flyttes fra 2014 til Lokalisering av ny hall fremmes som egen sak. Status Prosjektdirektiv for utarbeidelse av ny kulturpolitisk strategi vedtatt i kulturstyret Økning i kommunalt tilskudd til Sørf foreslått av rådmannen i HP Sammen med ledelsen på Kilden gjennomførte kulturstyret workshop med fokus på kulturhusvirksomheten. Størrelsen på kommunens økonomiske bidrag innarbeidet i HP Kulturstyret behandlet orienteringssak om fattigdomsmidlene Ingen økning av den økonomiske rammen i HP Kulturstyret og formannskapet behandlet sak i april, og bystyret bevilget kr til utbyggingen i første tertialrapport. Etter innstilling fra kulturstyret vedtok bystyret å gjennomføre konsolideringen med Vest- Agder-museet snarest mulig. Økt tilskudd innarbeidet i første tertialrapport og i HP Bystyret vedtok lokaliseringen av ny hall på østsiden av byen. 120

122 4 Kultur Teknisk Helse- og sosial

123 5.1.1 Innledning var et godt driftsår uten store avvik for sektoren. I tillegg til ordinær drift hadde sektoren fokus på opprustning av Kvadraturen. Sektoren hadde god styring både på økonomi og kvalitet. Viktige hendelser Regional plan for Kristiansandsregionen ble vedtatt juni. Kommuneplanen for Kristiansand Styrke i muligheter ble vedtatt av bystyret i september. Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn ble ferdig utarbeidet som høringsforslag og sendt på høring. Universitetsbymeldinga ble vedtatt i desember. Statens vegvesen leverte i utkast til konseptvalgutredninger (KVU) for vegløsninger i Kristiansandsregionen og for E39 mot Stavanger. Dette arbeidet har samlet regionen. By- og samfunnsenheten har vært sentral i å koordinere regionens arbeid med høringsuttalelser. Reguleringsplan for parkeringsanlegg under torgene har vært en viktig og krevende oppgave. Planen ble vedtatt sendt på høring desember. Fremtidens byer er et prosjekt der de største byregionene i Norge deltar. Kristiansand kommune ved by- og samfunnsenheten leder arbeidet. Et viktig delprosjekt er å utvikle Framtidens bydel i dialog med privat næringsliv og utbyggere. Delprosjektet startet i. Ny, moderne web-kart-løsning er etablert. Det startet som et Smart Cities - prosjekt, og ser ut til å ende opp med et moderne webkart for hele Knutepunkt Sørlandet. Meld Fra tjenesten: Ny tjeneste for innbyggerne på Kristiansand kommune sin hjemmeside, hvor de kan melde fra om hull i veien, manglende brøyting, gatebelysning, støy og kommunale tjenester etc. Etablering av midlertidig servicesenter i Kirkegt.11B: Enhetsleder i servicebutikken ble ansatt i april, som prosjektleder i 50 % stilling. Dette skal være et prosjekt som pågår til kommunen samlokaliseres i det nye Rådhuskvartalet Gang- og sykkelvei er bygget i Steindalen finansiert med bompengemidler. Også ved Karuss ble det bygget en ny og lenge etterspurt undergang for gående og syklende, også denne finansiert med bompengemidler. Korsvikfjorden renseanlegg ble stengt sommeren og kloakken overført til Odderøya renseanlegg. Det ble også vedtatt høsten å starte arbeidet med prosjektering og ombygging av Odderøya renseanlegg til utvidet rensing og at også avløp som i dag går til Bredalsholmen renseanlegg overføres til Odderøya via sjøledning. Dette vil skje først tidligst i Opprustning av Kvadraturen er gjennomført med oppgradering av lekeplassen i Tresse, vannpolobane på Bystranda, opprustning av Strays hage samt etablering av Tangen park. Arrangementskontor ble etablert, finansiert og bemannet. Skanning av byggesaksarkivet er gjennomført. Resultater i forhold til skisserte utfordringer Ingeniørvesenet Resultatet i gav enheten et samlet underskudd på 1,172 mill kr på de bykassefinansierte tjenestene. Kostnader til vintervedlikehold er den store økonomiske usikkerhetsfaktoren for enheten. I tillegg til mye brøyting ble det også nødvendig med mye strøing. Blant annet ble det brøytet 11 ganger med hele bemanningsstyrken (nærmere 100 kommunale og private maskiner) og 5 ganger med full strøing. Budsjettet for vinterdrift ble økt med 10 mill kr i 1. tertial til 31,8 mill kr. Forbruket ble 32,7 mill kr, et merforbruk på 0,9 mill kr. I 2010 var kostnaden over 37 mill kr. Mindre forbruk på veilys (+0,9 mill kr) dekket inn mesteparten av underskuddet på sommervedlikehold (-1,3 mill kr). Underskuddet er i hovedsak knyttet til merkostnader for vårfeiingen etter vinterens voldsomme strø-mengder, samt et par akutte rasutbedringersjobber. Ingeniørvesenet leverer tjenester på innsamling av papir og plast for Avfall Sør Bedrift, men sliter med å få økonomi i dette (-0,7 mill kr). Tjenesten avvikles tidlig i Drift av industrideponi gav også underskudd (-0,8 mill kr). Det er budsjettert med inntekter fra strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta (mottar forurenset slam fra mudring i sjø), men her har leveransene vært lave i. Drift av 122

124 kommunens dammer har et mindreforbruk (+0,3 mill), mye pga. utsettelse av eksterne planleggingskostnader. På den positive siden er det lavere kostnader på stabs- og støttefunksjoner i forhold til budsjett (+1,1 mill). Vann og avløp er gebyrfinansiert og driver etter selvkostprinsippet. Avdelingen fikk ved behandlingen av 1. tertial rapport anledning til å øke driftsrammen med 5 mill til vann og 4,3 mill kr til avløp. I tillegg skulle det betales tilbake 5 mill kr på vann og 5 mill kr på avløp til abonnentene. Over mange år har VA akkumulert opp overskudd til fond, men selvkostreglene sier at en skal gå i balanse over en 3-5 års periode, så midler fra fond måtte disponeres. De ekstra midlene som ble tildelt i vår, ble benyttet til driftsprosjekter på vann og avløp og avdelingen gjennomførte faktisk mer enn planlagt. Fondsmidlene ble redusert med 9,6 mill kr på vann (til 9,0 mill kr) og 6,2 mill kr på avløp (til 13,2 mill kr). Kravet fra revisjonen, jfr selvkostreglene, var å redusere fondene med 8,2 mill kr på vann og 2,4 mill kr på avløp i løpet av og Det har avdelingen gjennomført i ved å kombinere økt innsats med tilbakebetaling til abonnentene. Innsatsen med ledningsutskifting var betydelig bedre i enn i Selv om rammene er økt noe, så er nok mye av forklaringen på økt innsats kommet som en følge av de nye veianleggene i Vågsbygda, der kommunen, med betydelig bidrag fra Vegvesenet, har skiftet ut eller lagt nye VAledninger samtidig. Det må også nevnes at overløpsledning i Auglandsbukta er ferdig og at flomtilpasset kulvert fra Camilla Colletsvei til Auglandsbukta er under bygging (samkjøres med veianlegg). Kulverten bygges med fiskerenne, slik at fisk har mulighet til å komme opp i Auglandsbekken. Avfall Sør Husholdning AS har ansvaret for renovasjonstjenestene i vår kommune og 3 nabokommuner. Unntaket er papirinnsamling, som Ingeniørvesenet utfører for husholdningene i Kristiansand, samt etterdrift av gamle kommunale husholdningsdeponi. Underskudd på selvkostfondet for husholdningsrenovasjon på 0,4 mill kr må dekkes inn de kommende år over renovasjonsgebyret. Plan og bygningsetaten Plan- og bygningsetaten har i løpet av få år vært gjennom store omskiftinger. Etter flere år med høyt aktivitetsnivå og høye inntekter, gav en kombinasjon av endret sammensetning på byggesaker og ny plan- og bygningslov et betydelig underskudd i Byggesak Etter en selvkostgjennomgang av gebyrene i gikk driften i pluss med 0,8 mill kr (også etter at foregående års underskudd, som skulle inndekkes på tre år, ble dekket). I tillegg til et generelt høyt aktivitetsnivå, kom de nye oppgavene i byggesaksdelen i Plan- og bygningsloven, med økt innsats i ulovlighetssaker og i tilsyn. Loven pålegger kommunen å avgjøre innen tre uker alle søknader som er i samsvar med plan og bestemmelser. Meldingssystemet er avskaffet, og dermed blir alt søknadspliktig dersom det ikke konkret er unntatt. Byggesaksavdelingen er derfor presset på kapasitet. Antallet delesaker har i de senere år ligget mellom 150 og 180. Delesaker er ofte svært tidkrevende. Summen av alle andre saker som kom til byggesaksavdelingen har økte fra 1312 i i 2010 og til 1548 saker i. Universell utforming har vært et prioritert tilsynsområde i byggesaker i hele. Ca halvparten av alle utførte tilsyn har vært relatert til universell utforming. Sum årsverk var uendret i perioden Plansak Planavdeling gikk i balanse i, men hadde da en engangsbevilgning på 2mill kr. I årene 2007 gjennomførte etaten h.h.v oppstartsmøter. Dette er møter som formelt bekrefter at planprosessen starter. 21 reguleringsplaner ble vedtatt i, og 30 ble lagt ut til offentlig ettersyn. De viktigste er: Jaktoddveien Hånes E/1, Felt D Justneshalvøya Felt B1, Detaljregulering Lauvåsen næringsarealer, B2,N1,N4 og N5 Benestad, Gnr. 67, bnr. 1,2,3 og Gnr. 69, bnr. 1,2,3,5. Kvartal 32 (foreligger innsigelse til planen) Kuholmsveien

125 Sagmyrlia (til klagebehandling hos fylkesmannen) Plan- og bygningsetaten har ansvar for områdereguleringer, som i mange tilfeller erstatter store områdereguleringer som var gebyrlagt. Områdereguleringer er planer som ikke kan gebyrlegges, og har vært uten finansiering. Områderegulering krever både en faglig og økonomisk omstilling i etaten. Øvrig reguleringsarbeid er gebyrfinansiert og er avhengig av aktiviteten i markedet. Oppmålingsvesenet Enhetens drift gikk i balanse i. Innføring av Matrikkelloven har medført økt arbeid i forhold til meldingsrutiner, krav til underretninger og gjør det nødvendig med flere datauttak, kopieringer og postforsendelser av dokumenter. Oppmålingsvesenet har bidratt i Omtakserings- og skanneprosjektet. En person har vært avgitt til arbeidet hele året. Dette er et halvt år lenger enn antatt og arbeidet fortsetter i Enheten har gjort endringer i rutiner knyttet til matrikkelregistrering og tilrettelagt utstyr og kontorplasser. At enheten ikke kommer ut med negativt resultat skyldes i hovedsak vakanser og sykepengerefusjoner. Dette har medført at oppgaver er blitt utsatt. Kvalitetsarbeid, kompetansekartlegging, bistand med 3D-modeller, temakart og annet GIS-arbeid ble nedprioritert. Enheten jobber også for å bli ferdige med alle saker fra før matrikkelloven innen fristen; dvs. i løpet av Manglende tilgangen på fagfolk gjør at det er en viss usikkerhet knyttet til dette. Servicebutikken Servicebutikken gikk med 0,15 mill kr i overskudd i og året var preget av høy aktivitet samt endring/utvikling av tjenester meglerpakker ble levert, og alle jf. tjenestegaranti etter avtaler. Dette er det høyeste antallet siden tjenesten startet opp og en klar økning fra 1964 meglerpakker i Tjenesten ansees som meget godt levert. 411 byggesaker ble behandlet. Dette er det laveste behandlede antall byggesaker de senere år. Det var en stor pågang for å få levert byggesaker før , grunnet gebyrendringen fra 1.1. Gjennomsnittlig behandlingstid var 8,9 dag. Målsetning var 5 dager. Alle saker ble behandlet i tråd med tidsfristene i plan- og bygningsloven. Servicebutikken har gjennom hele året svart på henvendelser angående klager på eiendomsskatten som en del av omtakseringsprosjektet. By- og samfunnsenheten Hovedansvarsområdene for enheten er overordnet planlegging, kommunens engasjement innen næringsutvikling, internasjonal virksomhet, folkehelse og miljø. Enheten hadde sitt første hele driftsår i. Enheten gikk med ett driftsmessig overskudd på 3,2 mill kr. Resultatet er først og fremst utrykk for underforbruk i forhold til budsjett. Ca 1,5 mill kr kan knyttes til vakanser. Flere stillinger har vært ubesatt i deler av året. Innenfor flere av fagfeltene har det vært krevende å rekruttere, men i løpet av de første månedene i 2012, er nye medarbeidere på plass. I tillegg er flere av prosjektene som enheten hadde beregnet midler til i ikke avsluttet og kostnader vil påløpe i Dette gjelder blant annet parkeringshus under Torvet, evaluering av kommuneplan-prosessen, ferdigstillelse av Kvadraturplanen og oppstart av planarbeid for E-39. Aktiviteten på plansida i byen er høy og mange av prosessene griper inn i hverandre. Det gjør arbeidet krevende i forhold til tid og ressurser. By og samfunnsenheten koordinerer kommunens kriminalitetsforebyggende arbeid. Kriminalitetsstatistikken viser en nedadgående trend, men det er fortsatt en bekymringsfull situasjon i Kvadraturen og arbeid med kriminalitetsforebygging i sentrum bør forsterkes. Parkvesenet Parkvesenets drift gikk med et underskudd på ca 0,4 mill kr. Dette skyldes i hovedsak manglende inntjening på driften av gartneriet. Enheten jobber med å legge om driften for å oppnå balanse. I tillegg fikk enheten en større reparasjon av skjærgårdbåten da vannjetten måtte skiftes. Enheten hadde i ett godt samarbeid med handelsstanden og næringslivet om blomstring i byen og etablering av Julebyen. Enheten har også et godt samarbeid mot byens velforeninger. Parkvesenet hadde et høyt aktivitetsnivå gjennom både innen planlegging, prosjektering og gjennomføring av anlegg bl a: 124

126 Permanent strøm til Arrangementsarena Odderøya og scene Ravnedalen er fullført. Utskifting av lekeutstyr på prioriterte lekeplasser er foretatt. Rassikring av lekeplass ved Hellinga barnehage er utført. Brygger på Dvergsøya og Hamresanden er ferdig. Prosjekteringsarbeider og oppfølging av utomhusanlegg ved Kilden, bydelspark sentrale Vågsbygd, Aquarama, Domkirkeparken, Hamresanden og Voiekirkegård. Innsparing og konsekvenser Sektor 5.1 hadde i et innsparingskrav på 3,1 mill kr. Av disse var 2,1 mill kr et administrativt innsparingskrav som er løst ved å redusere bemanningen i By- og samfunnsenheten med 3,5 årsverk. Dette ble gjort ved ikke ansette i stillinger som i noe tid hadde vært vakante, samt fase ut en midlertidig stilling. Den siste millionen var et generelt innsparingskrav og ble dekket inn ved å redusere driftsrammene til alle enhetene noe. Den høye aktiviteten og press på sektorens tjenester gjør det vanskelig å kutte kostnader. Kommunen er i vekst. Dette medfører volumøkninger innenfor de fleste tjenester og disse er ikke blitt kompensert med unntak av vann og avløp som er brukerfinansiert. Effektivitetskravene som sektoren har fått over tid har medført at det meste av handlefriheten er borte. Enhetene må prioritere strengt og spesielt merkes det på kommunens veikapital som forringes år for år med dagens bevilgning. Tverrsektorielt arbeid Parkvesenet har gjennomført samarbeidsprosjekter med skole om bygging av bevegelsesanlegg Dvergsnes skole, plast hoppbakke Fagerholt skole og tau- og bevegelsesanlegg ved Hellemyr skole. Plan- og bygningsetaten har en rutine for å sikre tidlig kontakt med sektorene i planprosesser. Ordningen er permanent, og gjennom praksis vil den få sin endelige form. Koordinering av arbeidet med universell utforming ligger hos plan- og bygningsetaten. Det er opprettet en ressursgruppe for universell utforming. Denne er ledet av plan- og bygningsetaten, og med representanter fra ingeniørvesenet, parkvesenet, by- og samfunnsenheten, rådet for funksjonshemmede og byutviklingsstyret. På nasjonalt nivå er Kristiansand kommune en ressurskommune på universell utforming. Kommunen får tildelt midler av Miljøverndepartementet for å drive utviklingsarbeid internt og kunnskapsformidling både internt og eksternt. By- og samfunnsenheten arbeider tverrsektorielt med de fleste av sine prosjekter. Regionalplaner, kommuneplaner og kommunedelplaner er i sin natur tverrsektorielle. Enheten arbeider også med forankring av disse planene i Knutepunkt Sørlandet og i regionen for øvrig. I år nevnes spesielt arbeid med melding for Universitetsbyen Kristiansand. Samarbeidsrelasjonen til universitetet er viktig for alle sektorer i kommunen og for regionens videre utvikling. By- og samfunnsenheten koordinerer også SMS-prosjektet: Stedsutvikling medvirkning - sosiale møteplasser og urbant friluftsliv. Et treårig nordisk interregionalt prosjekt med Fredrikstad, Gøteborg Stad og Halmstad der Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommunes fokusområder er: Folkehelse og friluftsliv i byen, videreutvikling av metoder for medvirkning i byplanlegging og sosial konsekvensbeskrivelse. Satsningsområde: Utvikling av en helhetlig promenade fra Baneheia til Odderøya, med fokus på sosiale møteplasser, friluftsliv og hverdagsaktivitet hele året. Prosjektet støttes av Direktoratet for naturforvaltning og Helsedirektoratet. Kriminalitetsforebyggende arbeid koordineres av by- og samfunnsenheten og er et arbeid på tvers av enheter, sektorer og aktører utenfor kommunen. Statistikk over voldssaker de ti siste år viser en nedgang i sentrum inntil 2010, det siste året har en hatt en liten økning. 125

127 Kriminalitet blant unge er et tema som bekymrer og berører hverdagen til mange. Kriminaliteten har de siste 3 årene vist en nedgang. I var det en nedgang på antall lovbrudd begått av ungdom under 18 år på ca 30 %. Kommunen har en særskilt utfordring knyttet til lovbrudd begått i sentrum (Kvadraturen), da hovedtyngden av alle lovbrudd blant unge under 18 år er relatert til sentrum. Barn og unges utstrakte bruk av sosiale medier utfordrer tradisjonelle arbeidsmåter innen kriminalitetsforebyggende arbeid. Kristiansand kommune har i samarbeid med Stavanger kommune arbeidet med undervisningsmodul med fokus på bruk av sosiale medier. Dette lanseres i Arrangementskontor er etablert i tilknytning til servicebutikken. Kontoret er finansiert i et samarbeid mellom sektorene. Arrangementskoordinator er ansatt. Internasjonalt arbeid Generelt By- og samfunnsenheten arbeider med oppfølging av Kristiansand kommunes internasjonale melding og internasjonal strategi relatert til Regionplan Agder Begge planene har ambisiøse mål for vårt internasjonale engasjement. Enheten leder kommunens tverrsektorielle kontaktgruppe for internasjonalt arbeid. Kristiansand kommune har en plass i styret i Union of Baltic Cities (UBC) By- og samfunnsenheten har fra vært representert i Commission for Gender Equality og har i vært deltaker i arbeidet med ny kommunikasjonsstrategi for nettverket. I ble flere EØS- og Interreg-prosjekter som sektoren deltok i, avsluttet. Deltakelse i nettverk som Nordic Cities og prosjektet First Motion videreføres. Nytt Interreg-prosjekt i : SMS, handler om stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser. Det omfatter flere nordiske byer og gjøres i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Fornying av avtaler med Kristiansands to vennskapsbyer utenfor Europa, Walvis Bay og Rajshahi ble gjennomført. Kommunen inngikk i tillegg en ny vennskapsby-avtale med Austin i USA basert på langvarig kontakt og samarbeid. Næring Kristiansand kommune er en av eierne av Sørlandets Europakontor som både har lokalisering på Gimlemoen og i Brussel. Kommunen gir driftsstøtte og deltar i utviklingen av selskapet. I har kommunen blant annet samarbeidet med kontoret om nettverk og aktiviteter knyttet til lokalt næringsliv og fornybar energi, med særlig vekt på solar energi. Kristiansand kommune har i samarbeid med Greater Stavanger og Business Region Bergen gjennomført felles storbyprosjekt innen `clean tech` næringene og internasjonalt samarbeid. Flere bedrifter og innovasjonsmiljøet Innoventus var til stede under Clean Energy Week i Boston i november. Innoventus besøkte sammen med kommunen lignende miljøer i Austin. Flere bedrifter, politikere og næringsutviklere var til stede under European Offshore Wind i Amsterdam sent i november. Siste arrangement var også i samarbeid med Vest Agder fylkes satsing på offshore vind gjennom Ventus Offshore. Kristiansand kommune har deltatt i flere år i arbeidet med å få flere lokale bedrifter oppmerksomme på mulighetene i det Europeiske samarbeidet om prosjektstøtte med vekt på Eurostars ordningen, i samarbeide med Innovasjon Norge. Kristiansand kommune deltar i Regionalt Kinaforum som samler fylker og regioner med interesse for og engasjement i Kina. Flere møter ble avholdt i. 126

128 5.1.2 En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Ingeniørvesenet har i, etter flere års utvikling fra leverandør, endelig fått klart det elektroniske timeregistreringsverktøyet DVPro. Opplæring og bruk er startet i deler av organisasjonen. Det har vært bedre tilgang på data fra systemet og kalkylesatsene er kvalitetssikret og blitt redusert med 10% fra 2010 til. Timeprisene holdes uendret fra til 2012, selv med en lønnsøkning på 4%. Prosjektet Løft 2010 følges opp ved at ingeniørvesenet nå har fått noen erfaringstall, slik at det forhåpentligvis fremover blir mulig å dokumentere forbedringer på gjennomføringsevne og ressursbruk. Det er jobbet videre med å utvikle organisasjonen i forhold til profesjonalisering av personalledelse, faglig ledelse og ressursstyring/logistikk. Prosess med å se på mulige forbedringer i produksjonsavdelingen ble startet høsten, forslag skal foreligge vinteren Plan- og bygningsetaten har gått videre med forbedringer av rutiner, arbeidsbeskrivelser og standarder i samsvar med enhetens verdigrunnlag og etiske retningslinjer. I samråd med bransjen prøves det ut nye samarbeidsformer der enheten deltar helt fra skisseutforming av konsept til ferdig plan. Enheten satser på internopplæring, på metoder for intern kunnskapsoverføring, for utvikling av organisasjonen. I dette ligger også sterk betoning av metoder for å forbedre og forsterke enhetens formidlingsansvar. Som «ja-etat» driver plan- og bygningsetaten et kontinuerlig forbedrings- og effektiviseringsarbeid. Servicebutikken har kontinuerlig fokus på digitalisering og effektivisering av informasjon og tjenester i sektoren. Samt tilstreber seg tidsriktige tjenester. By- og samfunnsenheten har arbeidet med organisering av enheten. Det er enighet om at en flat struktur er viktig, at det arbeides tverrfaglig og i nært samarbeid med alle sektorer i kommunen. Større arbeidsoppgaver vil i stor grad bli organisert i prosjekter og prosjektlederne er nøkkelmedarbeidere i enhetens drift. Enheten ønsker å være en framtidsrettet samarbeidspartner og legger vekt på å bli oppfattet som en relevant og god partner i arbeidet for å utvikle byen vår. Parkvesenet har hatt store utfordringer i med organisasjonsendring. Park sone Vest og park sone Syd er slått sammen til park sone Vest. Det samme gjelder park sone Øst og park sone Lund som er slått sammen til park sone Øst. Avdeling friområdene har flyttet midlertidig til sonestasjonen på Kolmila. Park sone Sentrum har flyttet inn i moduler ved Gartneriet etter at bygget på Tangen ble revet. Det er i tilknytning til gartneriet og drifta etablert et arbeidsprosjekt for å kunne tilby personer som kommer internt fra kommunen og NAV en mulighet til å komme tilbake til arbeid. Oppmålingsvesenet har i i lagt om lagringssystemet for kartdatabasene. Dette gir en tryggere lagring; risikoen for uautorisert endring i databasene minimeres. Dette gir også grunnlag for at det i 2012 skal kunne teste ut automatisert datautveksling mellom kommunen og Statens kartverk på vegne av våre samarbeidspartnere i Geovekst og Norge digitalt. Arbeidet med justering av rutiner og arbeidsmåter pga Matrikkelloven og dens krav har pågått hele året. Nye sakstyper som arealoverføring og anleggseiendom vil komme inn i begynnelsen av Alle prosessene dokumenteres og beskrives i kvalitetssystemet. 127

129 Arbeidsgiverpolitikk Nøkkeltall personell i teknisk sektor Bemanning i sektoren: Status 2010 Status Antall enheter inkludert stab 7 7 Antall årsverk 295,4 281,1 Antall personer Antall kvinner Antall menn Deltidsstillinger antall ansatte i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år Flere over 62 år står fortsatt i jobb. Dette skyldes dels tilrettelegging for delvis AFP, men noen arbeidstakere over 67 år har fortsatt i 37% stilling. Ny pensjonsreform gjør at disse kan stå i jobb og motta full alderspensjon fra folketrygden og KKP/KLP. De som står i deltidsstillinger gjør det etter eget ønske grunnet AFP, helse, lærlingeavlønning eller små barn. En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Arbeidskraftbehovet Beholde og rekruttere god arbeidskraft Indikator: Andel ansatte med deltidsstillinger er redusert: Stolthet over egen arbeidsplass (MTU): Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner 8,7 % - 1 * 4,9 3 * 4,7 1 2 Mangfold Mangfoldet og likestilling blant ansatte prioriteres Indikator: Andel kvinnelige medarbeidere: Andel kvinnelige ledere: 23 % 10 % 25 % 14 % 25 % 12 % 3 Kompetanseutvikling Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben Indikator: Antall enheter som har kompetanseplan. Andel av ledere som har deltatt på lederutviklingsprogram. Mulighet for faglig og personlig utvikling (MTU) , ,3 4 Arbeidsmiljø Redusere sykefraværet og øke trivsel Indikator: Sykefravær i % av årsverk Samarbeid med kolleger (MTU): Innhold i jobben (MTU): Helhetsvurdering, hvor fornøyd ansatte er med arbeidssituasjonen (MTU): 5,2% 4,6% 5 5 4,8 5,1% 5 5 4,8 128

130 Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 5 Kommunikasjon Ansatte har tilstrekkelig informasjon til å yte gode tjenester Indikator: I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb (MTU) 4,9 4,6 Nøkkeltall: Likestilling mellom kjønnene: Status 2010 Status Kvinner i lederstilling (lederstruktur L1 til L4) 4 4 Menn i lederstilling (lederstrukturen L1 til L4) Antall deltidsstillinger kvinner Antall deltidsstillinger menn 9 9 Antall heltidsstillinger - kvinner Antall heltidsstillinger - menn En omorganisering av ingeniørvesenets vann- og avløpsavdeling gjør at det er blitt færre ledere i. Kompetanse Enhetsledere som bruker strategisk kompetanseutvikling som verktøy og har utarbeidet kompetanseplaner Status 2010 Status 6 5 Alle enheter har fokus på kompetanseutvikling. Noen enheter har laget egen kompetanseplan. Arbeidsmiljø Status 2010 Status Antall gjennomførte medarbeidersamtaler 91% 92% De fleste enhetene har gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte. På ingeniørvesenet er det gjennomført 140 av 161 medarbeidersamtaler. I hovedsak gjelder det ansatte på drift avløp. Det ble ansatt ny personalleder i nov., og man valgte å skyve medarbeidersamtalene til våren Sykefravær Status 2010 Status Totalt fravær: 5,2 % 5,1% Langtidsfravær: 4,0 % 2,0 % Korttidsfravær: 1,2 % 3,1 % 129

131 Sektoren har hatt en nedgang i langtidsfraværet og en økning i korttidsfraværet i Oppnådde mål og bruk av ressurser per tjeneste Kommuneplanens satsingsområder - periodemål Ingeniørvesenets tjenester vei Vekst og verdiskaping Nr Periodemål for hele perioden 1 Nedbryting av veikapitalen begrenses. (Økt ramme med 1 mill kr fom år 2010.) Indikator: m2 reasfaltering pr. år (Tilleggsbevilgning 2010 = 3 mill kr) Status 2010 Mål Resultat

132 Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Bussholdeplasser langs kommunale veier opprustes basert på prinsipper om universell utforming. Indikator: Antall med universell utforming av totalt 240 holdeplasser Støyskjermingstiltak langs kommunale buss- og samleveier prioriteres. Indikator: Antall støyskjermede boliger pr. år *)i tillegg var det 2 boliger som ble påbegynt i 2010 Ingeniørvesenets tjenester - Vann 1*) 3 3 Bærekraftig utvikling Nr Periodemål for hele perioden 1 Vi arbeider for et driftssikkert vannledningsnett. Indikator: Utskiftingstakt (nasjonal anbefaling < 100 år) * Utskiftingstakt gjennomsnitt siste 3 år. Takten er blitt betydelig forbedret (pga Vegvesenet). Status 2010 Mål Resultat 180 år 175 år 125 år * Ingeniørvesenets tjenester - Avløp Bærekraftig utvikling Nr Periodemål for hele perioden 1 Kommunen har et driftssikkert avløpsnett. Økt arbeidsplanen med 5 mill kr pr år fom. Indikator: Utskiftingstakt (nasjonal anbefaling < 100 år) * Utskiftingstakt gjennomsnitt siste 3 år. Takten er blitt betydelig forbedret (pga Vegvesenet). Status 2010 Mål Resultat 343 år 156 år 176 år * * Vedr. utskiftingstakt generelt: Antall meter rør som er rehabilitert varierer mye fra år til år, derfor er utskiftingstakt isolert sett ikke en god parameter for å beskrive den totale innsatsen på ledningsnettet. Den tar ikke med antall meter nye anlegg, heller ikke utskifting av kummer, pumpestasjoner, overløp etc. For avløp er heller ikke utskifting på overvannsnettet (som går av de samme arbeidsplanmidlene) medtatt, samt at en ved separering får kostnadene for to ledninger, men kan bare regne inn den ene ledningen i utskiftingsregnskapet. 131

133 By- og samfunnsutviklingstjenestene: Landsdelssenter og regional utvikling Nr Periodemål for hele perioden 1 Bidra til at regionen prioriteres i nasjonale planer og budsjetter Resultat: I utbetalte Samferdselsdepartementet 65 mill kr i belønningsmidler til Kristiansandsregionen i samsvar med forhåndstilsagn. Innspill til KVU-prosessene har hatt høy prioritet i. Lokal enighet og enhetlige høringsuttalelser ventes å ha positiv effekt på nasjonale prioriteringer i NTPprosessen. 2 Styrke Kjevik som landsdelens hovedlufthavn. Resultat: Det ble vedtatt egne retningslinjer for arealoppfølging for Kjevik i kommuneplanrevisjonen juni. Arbeid med egen rapport om plansituasjon, trafikk og utviklingsmuligheter startet opp høsten Forhold knyttet til Kjevik har hatt fokus i kommunens høringsuttalelse til KVU Kristiansandsregionen 3 Utvikle Kvadraturen til attraktivt landsdelssenter Resultat: Kommunedelplan for Kvadraturen ble lagt ut til offentlig ettersyn. Sluttbehandling våren 2012 Aksen UiA Kvadraturen har hatt eget fokus i Melding om Universitetsbyen. Skal følges opp som eget prosjekt Interreg IVA prosjekt SMS-prosjektet har urbant friluftsliv langs elve- /strandpromenaden som case. Formål bl.a å bidra til en integrering av den sosiale dimensjonen og folkehelsespørsmål i byplanprosesser. 4 Forsterke samarbeidet med Universitetet i Agder og andre utdanningsinstitusjoner om å videreutvikle Kristiansand som kunnskapsby og attraktiv studentby. Resultat: Melding om Universitetsbyen Kristiansand ble vedtatt i Universitetsstyret og bystyret Meldingen følges opp i en kombinasjon av direkte tiltak og gjennom utarbeidelse av egen handlingsplan. Kommunen gir tilskudd til studiestartfestivalen Kommunen har sekretariatet for Samarbeidsrådet mellom UiA/ Høyskolene/ SiA og Kristiansand kommune i /12 5 Samarbeide med regionale aktører for felles implementering av Regionplan Agder 2020 Resultat: Administrativ og politisk organisasjon for oppfølging av handlingsplan for 2013 på plass høsten. Kristiansand deltar som partner sammen med Arendal og de 5 regionrådene i alle organer. Kristiansand deltar også i to egne oppfølgingsprosjekter: Internasjonal strategi for Agder og Klimastrategi for Agder 132

134 Landsdelssenter og regional utvikling Nr Periodemål for hele perioden 6 Følge opp prioriteringer i melding om kommunens internasjonale engasjement Resultat: Deltatt i utarbeidelsen av internasjonal strategi for Agder, oppfølging av Regionplan Agder Deltatt i utarbeidelse av ny kommunikasjonsstrategi for UBC Deltatt i utarbeidelse av revidert strategi for Europakontoret Avsluttet EØS-prosjekter i Portugal og Polen og Interregprosjektet Nordiske sykkelbyer Samarbeid med UiA om utvikling og rapportering for EU-prosjektet First Motion (forretningsmodeller innen media og film) Deltatt i storbyprosjekt om internasjonalisering av energi- og miljøteknologi Oppstart av SMS-prosjektet (Stedsutvikling Medvirkning Sosiale møteplasser) Rådgivning til eksterne aktører i EU-søknader, Punktfestivalen fikk full uttelling Oppdatering av vennskapsbyavtalen med Walvis Bay på prioriterte samarbeidsområder, møte i Steering Committee juni i Walvis Bay Besøk av ordfører med delegasjon fra Rajshahi for bl.a. utarbeiding av oppdaterte avtaler om vennskapsbyrelasjon og samarbeid mellom Rajshahikomiteene. Vedtak om ny vennskapsbyavtale med Austin, Texas, USA 7 Videreføre ATP samarbeidet i samarbeid med fylkeskommunene og de andre kommunene i Kristiansandsregionen Resultat: ATP samarbeidet er videreført i med hovedfokus på gjennomføring av myk pakke i Samferdselspakken, gjennomføring av belønningsavtalen samt konseptvalgutredning (KVU) for Kristiansandsregionen. Sammenhengende hovedsykkelvegnett i Kristiansand ble fullført i. 8 Koordinere oppfølging av belønningsavtalen med Samferdselsdepartementet om belønningsmidler til mindre bilbruk og bedre kollektivtrafikk. Resultat: Regionen ligger an til å nå alle gjennomføringsmålene som skal nås innen utgangen av 2012, bl.a. 5 km kollektivfelt (2 km ferdigstilt ved utgangen av ) 8 stk park and rideanlegg (6 stk etablert i belønningsperioden ved utgangen av ) 15 km gang/sykkelveg (14 km etablert ved utgangen av ) Når det gjelder hovedmålene var status ved utgangen av følgende: Samlet biltrafikk var 1,4 % lavere i enn i Kravet i avtalen er at den samlede biltrafikken ikke skal øke, og helst reduseres. Rushtidstrafikken var 1,1 % lavere i enn i Kravet i avtalen er at rushtidstrafikken skal reduseres med 5 % i avtaleperioden I følge avtalen skal «målsettingene for trafikkutvikling revurderes i lys av anbefalingene fra arbeidet med KVU for Samferdselspakke 2» I forslag til KVU er det satt som mål at «prosentvis vekst i biltrafikken skal være mindre enn prosentvis vekst i befolkningen fra 2010 til » Dersom rushtidstrafikken korrigeres for vekst i folketallet har rushtidstrafikken gått med 4,9%. I utbetalte Samferdselsdepartementet 65 mill kr i belønningsmidler til Kristiansandsregionen i samsvar med forhåndstilsagn. 133

135 Landsdelssenter og regional utvikling Nr Periodemål for hele perioden 9 Koordinere gjennomføring av prosjektet Framtidens byer i regionen inklusiv kommunenes oppfølging av klimaplanen for regionen. Resultat: Framtidens byer er videreført i med fokus på satsingsområdene: 1. Areal og transport 2. Energi i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Klimatilpasning På satsingsområde Areal og transport har det vært særlig fokus på gjennomføring av belønningsavtalen (se foran) og utarbeidelse av KVU utredning for Kristiansandsregionen. KVU utredningen ble ferdigstilt og var på høring i. Innen satsingsområde Energi i bygg ble Møllestua barnehage ferdigstilt som passivhus i. De gode resultatene når det gjelder energiøkonomisering i kommunale bygg ble videreført. Prosjektet Framtidens bydel ble startet opp med støtte fra bl.a. Husbanken. Forbruksmønster og avfall; det har bl.a. vært fokus på planlegging av Grønt senter i Kristiansand. Klimatilpasning er innarbeidet i kommuneplanen Eksempelvis er det satt krav til økt byggehøyde over havet som forberedelse til havnivåstigning på grunn av global temperaturøkning. Vekst og verdiskaping 1 Utvikle og posisjonere Kristiansand som energi- og miljøby Resultat: Samarbeidsavtale Kristiansand Stavanger ble signert av de to ordførerne i juni. Avtalen skal styrke næringssamarbeidet, kommunikasjoner, utdanning og forskning, kultur og miljø/klimaarbeid. Følges opp i Gjennom Storbysamarbeidet Energi og miljø, har Kristiansand kommune og lokalt næringsliv deltatt på Clean Energy Week i Boston og European Offshore Wind i Amsterdam, sammen med representanter (offentlig og privat) fra Stavanger og Bergen Gjennomført solenergiseminar i mai i samarbeid med Teknova, Agderforskning, UiA og solenerginæringen. Samarbeid med Vest-Agder om arbeidet med Ventus Offshore (offshore vindsatsing). Støttet og videreutviklet en samarbeidsgruppe av teknologibedrifter innen solenergi. 2 Samordne satsing på reiseliv, opplevelsesbaserte næringer og eventer Resultat: Det har vært eierdialog med regionale reiselivsaktører og det offentlige for bedre samarbeid og samordning av reiselivet på Sørlandet (Visit Kristiansand Visit Sørlandet). Som tidligere år har både Visit Kristiansand og Visit Sørlandet fått økonomisk støtte. Storbyprosjektet «Kultibator» ble gjennomført i sammen med de øvrige storbyene. Prosjektet ble ledet av Kristiansand. Målet med prosjektet er å utvikle et nasjonalt inkubasjonsprogram for næringer knyttet til kultur og opplevelser i storbyene. 134

136 Vekst og verdiskaping Nr Periodemål for hele perioden 3 Stimulere til nyskapning, entreprenørskap, forskning og utvikling i samhandling med næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner. Resultat: EVA har hatt 560 besøkende i. Det har vært en gjennomgående høy etterspørsel etter rådgivingstimer, innføringskurs og spesialkurs. I gjennomsnitt har 18 gründerbedrifter hatt kontorplass på EVA i løpet av. Av de bedrifter som har vært innom EVA og samtidig fått etablererstipend fra Innovasjon Norge viser evaluering at disse bedriftene har betydelig høyere overlevelsesevne enn andre, 80% kontra 33%. Innovasjonsselskapet Innoventus arbeider med inkubasjon og utvikling av forretningsideer. 45 forslag vurdert i og 6 nye ble tatt opp i inkubatoren. Kommunen er med i strategiutvikling for selskapet og deltok sammen med fylkene i en emisjon i. Innoventus er blant de inkubatorene som har fått ny avtale med SIVA. Påbegynt 2-årig entreprenørskapsprosjekt rettet mot ungdomsskolen (totalt 12 skoler) i samarbeid med Oppvekst og Ungt Entreprenørskap hvor effektmålet er å styrke Kristiansandsregionen som nyskapingsregion og oppmuntre unge mennesker til å drive med innovasjon og bli gründere. I samarbeid med UiA og forskningsinstituttene har kommunen deltatt i og bidratt med finansiering av flere forskningsprosjekter som bidrar til nyskaping i næringslivet og utvikling av næringsklyngene i regionen. Avklare 4 framtidige modeller og ambisjonsnivå for samarbeid om næringsutvikling i Kristiansandsregionen. Resultat: Leder arbeidet med næringssamarbeid blant knutepunktkommunene. Det er påbegynt en prosess med ekstern konsulent for å få plass en omforent oppfatning av hva næringssamarbeidet skal omhandle, herunder utarbeidelse av en konkret tiltaksplan, samt innspill til justering av strategisk næringsplan. Arbeidet forventes sluttført innen våren I samarbeid med næringslivet og akademia, har kommunen bidratt til å videreutvikle næringsklyngene på Sørlandet (NCE NODE, Arena Eyde og Arena Digin) 5 Bidra til at flere kvinner og innbyggere med minoritetsbakgrunn får styreverv og ledende stillinger i nærings- og samfunnsliv. Resultat: Kommunen har som partner i Global Future 2-programmet, som er bredt forankret i Agder-regionen bidratt til at mange av de 27 deltakere med ikke-norsk bakgrunn og høyere utdanning har fått lederstillinger og styreverv på Sørlandet. Programmet har vært så vellykket at NHO sentralt har etablert Global Future etter Agdermodellen i 14 regioner med totalt 700 deltakere. Gjennom delfinansiering av NCE NODE og deltakelse i NEW (NODE Eyde Women) støtter kommunen opp under NEW sine prioriterte satsingsområder (bl.a. New Facts og New Mentor)for å utvikle kvinnelige rollemodeller og for å rekruttere flere kvinner til ledende stillinger i NODE og Eyde bedriftene. NEW har siden oppstarten i 2010 hatt besøk av både Grete Faremo og Erna Solberg. 135

137 Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden 1 Dokumentere og synliggjøre levekårsforskjeller og demografiske endringer som grunnlag for utbyggingsplaner og prioriteringer i sektorene Resultat: Kommunen er delt inn i 40 levekårssoner og det er arbeidet aktivt mot andre kommuner og SSB. Sosioøkonomiske kriterier er i tillagt økt vekt i grunnskolen. Kristiansandstatistikken er oppdatert på demografiske forhold samt prognoser. Elevtallsprognosene er bygd ut med inkludering av kapasitetstall samt bydelsbeskrivelser. 2 Redusere problemer knyttet til kriminalitet, vold og gjengproblematikk Resultat: Ingen etablerte kriminelle mc grupperinger i Kristiansand Liten aktivitet i fht høyreekstreme grupperinger i Kristiansand Nedgang i antall lovbrudd blant unge under 18 år, samt antall unge gjengangere Innspill til malene for utarbeidelse av reguleringsplaner slik at hensynet til kriminalitetsforebygging blir ivaretatt 3 Styrke folkehelseperspektivet i overordnede planer Resultat: Ny folkehelselov vedtatt. Helse- og sosialsektoren og by- og samfunnsenheten arbeider for å konkretisere og organisere arbeidet. Landsdelssenter og regional utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Koordinere gjennomføring av Myk pakke i Samferdselspakken i samarbeid med Statens vegvesen og Vest-Agder fylkeskommune Indikator: Andel av antall prosjekter gjennomført (totalt 47 prosjekter) 13 % 30 % 30 % 2 Koordinere utbygging av park og ride anlegg i regionen Indikator: Antall park and rideanlegg etablert i regionen Levekår og livskvalitet 1 Sykkeltrafikken er økt Indikator: Antall syklister pr. døgn som passerer tellepunkt rundt Kvadraturen i ukene 19 27, og Ingen data pga teknisk problem - telleapparat 136

138 Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2010 Mål Resultat 2 Antall deltagere i forpliktende adferdsaksjoner i regi av kommunen er økt Indikator: Antall deltagere Bærekraftig utvikling 1 Antall miljøsertifiserte virksomheter i Kristiansand er økt Indikator: Antall virksomheter (private og offentlige) med gjeldende sertifisering Fremkommeligheten for kollektivtrafikken er forbedret Indikator. Antall km nye kollektivfelt/bussgater etablert fra og med , Luftkvaliteten i sentrum er forbedret Indikator: Lokal luftkvalitet målt som årsmiddel NO2 mikrogram/m3) (EU s grenseverdi 40 mikrogram/m3) 38 <40 39 Antall bygg med passivhusstandard igangsatt eller ferdigstilt Parktjenestene: Vekst og verdiskapning Nr Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2010 Mål Resultat 1 Sammen med næringslivet/reiselivsnæringen videreutvikle Kristiansand som Norges fremste ferieby Indikator Blomsterby nr 1, sentrumsforeningens kåring. Status :Konkurransen er avviklet, men Kristiansand er fortsatt Blomster-byen Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv (badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.) Indikator: Flekkerøy trinn 2 (turparkering Risleviga) (1 = gjennomført) Flekkerøy trinn 3 (tiltak i landskapsvernområdet) (1 = gjennomført) Marvika (Utmarksarealene) (1 = ferdigstilt) Bystranda og Tangenparken ferdigstilles (1 = gjennomført)

139 Driftsmål Ingeniørvesenets tjenester - vei Nr Driftsmål Status 2010 Mål Resultat 1 Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier økes Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) Vi opprettholder dagens brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale veier. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) Ingeniørvesenets tjenester - vann Nr Driftsmål Status 2010 Mål Resultat 1 Kommunens innbyggere er bedre tilfreds med informasjonstiltakene om vann. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0-100) Leveringsstabilitet for vann fram til abonnentene opprettholdes i perioden. Indikator: Tid i snitt (minutter) en innbygger kan forvente å være uten vann pr. år (i år 2010: mange lekkasjer og bedre registrering enn før). 3 Vi reduserer andel vannproduksjon som går tapt på grunn av lekkasje Indikator: Ikke solgt vann i % av totalproduksjon *Ny beregningsmetode. Etter «gammel» beregning er tallet 25. Ingeniørvesenets tjenester - avløp * Nr Driftsmål Status 2010 Mål Resultat 1 Kommunens innbyggere er bedre tilfreds med informasjonstiltakene om avløp Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0-100) Antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar reduseres. Økt budsjett med 2 mill kr pr år fom. Indikator: Antall kjelleroversvømmelser pr. år Ingeniørvesenet offentlige toaletter Nr Driftsmål 1 Vi øker brukertilfredsheten for offentlige toaletter (skala 0-100) Status 2010 Mål Resultat

140 Plan og byggesakstjenestene: Nr Driftsmål Status 2010 Mål Resultat 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. 55 dager 45 dager 57 dager 2 Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker 99 % 100 % 96 % Målene er ikke nådd i grunnet stort antall saker i forhold til kapasitet. Kart- og oppmålingstjenestene: Nr Driftsmål 1 Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt tidsfrist Indikator % av totalt antall 2 Ferdigstille gamle saker ( midlertidige forretninger ) Indikator: antall gjenstående saker (skal avsluttes 2012) Status 2010 Mål Resultat Ikke målt 100 % 99 % Servicebutikken Nr Driftsmål Status 2010 Mål Resultat 1 Brukertilfredshet 97 % 95 % 91,1 % 2 Gjennomsnittlig behandlingstid i dag, for mindre byggesaker 7,1 5,0 8,9 Det har vært stor pågang og mye arbeid med eiendomsskatten, og et høyt sykefravær. Parktjenestene: Nr Driftsmål Status 2010 Mål Resultat 1 Brukertilfredsheten med anlegg for rekreasjon og friluftsliv. Indikator: Poeng for turløyper(t), badeplasser(b) og parker(p) opprettholdes på dagens høye nivå. Brukertilfredsheten for lekeområder(l) økes. 2 De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg. Status 09: B= 71 p T= 84 p P= 79 p L= 54 p Total=71 L=56 p. B=73 T=84 L=55 Total=71 Indikator: Antall Blått Flagg -badestrender Parkvesenets drift er miljøsertifisert (avvente omorganisering) Indikator; 1= drift er sertifisert (langtidsperioden) 139

141 Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat : Driftsregnskap netto og brutto (Tall i 1000 kr): Sektor Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Totalt I viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på mill kr. Dette tilsvarer et forbruk på 98,5% av budsjettrammen dvs. et underforbruk på 1,5 %. Driftsregnskap alle tjenester (TaIl i 1000 kr) Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Teknisk direktør Overordnede politiske utvalg - BUS Administrasjon og felles ledelse (inkl AFP sektor) Branntjenesten (Tilskudd KBR) Feier Forurensningsvern (interkommunalt) Ingeniørvesenet 120 Administrasjon Interne serviceenheter Tilskudd private veier Interkommunale selskaper TIV; OIA Kommunal næringsvirksomhet Kommunale veier drift og vedlikehold Kommunale veier miljø og trafikksikring Offentlige toaletter Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere/septiktanker Innsamling av husholdningsavfall Gjenv./sluttbehandling av hush. avfall Tilsyn dammer Plan- og bygningsetaten 301 Plansaksbehandling Byggesaksbehandling Oppmålingsvesenet Servicebutikken

142 Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik By og samfunnsenheten Samfunn (inkl leder) Næring Miljø (inkl byantikvar) Parkvesenet Totalt Teknisk direktørs stab Overordnede politiske utvalg Byutviklingsstyret hadde i et merforbruk på kr. Merforbruket er på lønn (godtgjørelse vararepresentanter) og trykkekostnader. Felles ledelse og administrasjon Driften av teknisk direktørs stab gikk i med et overskudd på 0,54 mill kr. Resultatet skyldes i hovedsak en innbetaling av midler på prosjekt Vågsbygdveien som ble forskottert av teknisk direktørs disposisjonsfond i AFP kostnadene i sektoren øker år for år for år og var i 0,78 mill kr høyere enn budsjett. Budsjettet mellom 2010 og ble økt med 0,8 mill kr. Sektoren får kun kompensert lønnsveksten. Det er en stor utfordring for sektoren å håndtere AFP kostnadene. Branntjenesten Viser tilskuddet til Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR). Underforbruket på 0,18 mill kr skyldes et noe lavere tilskudd til AMK sentralen enn beregnet. Feiertjenenesten Feiertjenenesten gikk med et overskudd på kr som er satt av på bundet selvkostfond. Forurensningsvern Interkommunalt samarbeid ivaretatt av KBR. Regnskapet viser Kristiansands andel. Tilskuddet ble kr lavere enn beregnet beregnes etter antall innbyggere. Ingeniørvesenet I endte ingeniørvesenet opp med et netto underskudd på i underkant av 1,2 mill kr. Enheten har flere interne hjelpetjenester (190- tjenester)der kostnadene fordeles på vei, vann, avløp. (Dette gjelder arbeidsstokk, bil-/maskinpark og administrasjon). Det er et krav at netto driftsutgifter for interne hjelpetjenester skal være fordelt når regnskapet avsluttes. Fordelingen skjer i hovedsak fortløpende etter registrert timebruk. Noen utgifter/inntekter (stort sett administrasjon) fordeles skjønnsmessig ved årets slutt. Budsjettet for sistnevnte utgifter/inntekter er ikke fordelt i Unique økonomi. I tabellen er dette korrigert ved at budsjettmidlene er fordelt på de øvrige tjenestene i samme forhold som regnskapstallene. Kommentarer til de enkelte tjenester angir i grove trekk årsaken til avvik mellom regnskap og budsjett. Næringsvirksomhet (320): Omfatter industrideponier (-0,8 mill kr), tap på papirinnsamling- /restavfall/båthavn for Avfall Sør Bedrift AS (-0,7 mill kr), og mottak av fett og slam. Sommer og vintervedlikehold av kommunale veier (333 og 334): Vintervedlikehold fikk merkostnad på 0,9 mill kr (lang vintersesong med mange snøfall og mye strøing og salting, men lite snøfall, strøing og salting i november/desember). Total vinterkostnad ble 4,6 mill kr lavere i år enn i år Veilys fikk besparelse på 0,9 mill kr (avdelingen gjennomførte en sterk oppbremsing av arbeidet på høsten for å redusere underskuddet på Vei totalt). Sommervedlikehold med blant annet mye vårfeiing og to ekstraordinære rasutbedringsjobber «landet på» 1,3 mill kr i merkostnad. Produksjon og dristribusjon av vann (340 og 345): Det ble en mindreinntekt på 0,3 mill kr fra avgift og gebyrer, 0,5 mill kr i besparelse på vann prosess og 0,9 mill kr i merforbruk på 141

143 vannledninger. I tillegg ble det 0,5 mill kr i merkostnad på de ekstraordinære driftsprosjektene (prosjekt satt i gang for å redusere fondsmidler) og 0,5 mill kr i merforbruk på 190-tjenestene fordelt til Vann. Avdelingen klarte å redusere fondsmidlene med 9,6 mill kr (inkl tilbakebetaling til abonnenter med 5 mill kr) til tross for 1 mill kr i reduserte kapitalkostnader og 0,4 mill kr i renteinntekter av fond. Avløpsrensing, innsamling av avløpsvann og tømming av slamskillere/septiktanker (350, 353 og 354): Det ble det totalt 1,3 mill kr i merinntekt fra avgift og gebyrer, men 2,7 mill kr i merkostnad på avløpsledninger (styrt merkostnad). Det ble 0,7 mill kr i besparelse på tømming av slam. Dette begrunnes med en stadig smartere måte å utføre arbeidet på. RenseanIeggene fikk totalt underforbruk på 0,4 mill kr. Det ble 0,3 mill kr i merkostnad på de ekstraordinære driftsprosjektene (prosjekt satt i gang for å redusere fondsmidler) og 0,5 mill kr i merforbruk på 190-tjenestene fordelt til Avløp. Avdelingen klarte å redusere fondsmidlene med 6,2 mill kr (inkl tilbakebetaling til abonnenter med 5 mill kr) til tross for merinntekt fra gebyr, 2 mill kr i reduserte kapitalkostnader og 0,5 mill kr i renteinntekter av fond. Husholdningsrenovasjon (355 og 357): Omfatter husholdningsrenovasjon som ble overført til Avfall Sør as Selvkostfondet har pr et underskudd på kr ,- pga kapitalkostnader på investeringer/eiendeler som så langt har blitt igjen i kommunen (deponirelaterte). Denne kostnaden ble det ikke tatt høyde for i gebyrene for år 2010 og, men er tatt hensyn til i gebyret fom år Plan og bygningsetaten Plansaksbehandling Tjenesten gikk tilnærmet i balanse med et lite merforbruk på kr. Bak dette tallet ligger en svikt i inntekter på 0,9 mill kr og reduserte kostnader på 0,82 mill kr. Planavdelingen hadde en stor plan der de ikke klarte å holde tidsfristene og gebyrinntekten ble redusert med 0,8 mill kr. Avdelingen har holdt kostnadene nede ved å ha en redusert bemanning grunnet langtidsfravær og permisjoner. Byggesaksbehandling Tjenesten gikk med et overskudd på 0,84 mill kr som er satt av på bundet selvkost fond. Avdelingen har vært presset på kapasitet grunnet stor tilgang på saker, permisjoner og utskiftinger i personalet. Oppmålingsvesenet Enheten kom tilnærmet ut i balanse med et lite overskudd på kr. Enheten har hatt høyt sykefravær, flere permisjoner og vakanser i. Det har vært vanskelig å få tilsatt folk. Flere utlysninger har ikke gitt resultat. Normalt sett burde dette ha gitt et lavere kostnadsnivå og betydelig overskudd i driften. Oppgaver som gir inntekter er prioritert og det har derfor vært nødvendig å leie inn hjelp til delesaker. I tillegg har en person i hele vært utlånt til omtakseringsprosjektet, enheten har ikke fått noen kompensasjon for dette ca 0,7 mill kr. Enkelte oppgaver som Kvalitetsarbeid, kompetansekartlegging, bistand med 3D-modeller, temakart og annet GIS-arbeid er blitt nedprioritert. Servicebutikken Enheten har i et netto overskudd på 0,15 mill kr. Det har vært rekordstor etterspørsel etter meglerpakker, samt at servicebutikken har bidratt med ressurser til omtakseringsprosjektet. Disse to forholdene har gitt merinntekt. Samtidig har den høye aktiviteten medført behov for innleid hjelp i perioder som har resultert il økte lønnsutgifter. By- og samfunnsenheten Enheten gikk med ett driftsmessig overskudd på 3,2 mill kr. Resultatet er først og fremst utrykk for underforbruk i forhold til budsjett. Samfunn inkl. ledelse Tjenesten har et driftsmessig overskudd på 2,6 mill kr. Rundt 1,5 mill kr kan knyttes til vakanser. Flere stillinger har vært ubesatt i deler av året. Innenfor flere av fagfeltene har det vært krevende å rekruttere. I tillegg er flere av prosjektene som enheten hadde beregnet midler til i, ikke avsluttet og kostnader vil påløpe i Dette gjelder blant annet parkeringshus under Torvet, evaluering av kommuneplan-prosessen, ferdigstillelse av Kvadraturplanen og oppstart av planarbeid for E-39. Næring Tjenesten går tilnærmet i balanse. 142

144 Miljø inkl. byantikvaren Underforbruket på 0,6 mill kr skyldes i hovedsak vakanser og permisjoner. Parkvesenet I viser enhetens driftsmessige regnskapsresultat et netto underskudd på 0,4 mill kr. Parkvesenet sitt underskudd skyldes primært svikt i forventede inntekter. En svikt på utleie av Idrettsplassen Odderøya i forhold til budsjettkrav på kr ,-. I tillegg er det stor inntektssvikt ved salg av varer fra parkvesenets gartneri. I tillegg fikk enheten en større reparasjon på skjærgårdsbåten. Så på tross av enhetens har klarte å redusere kostnadene ved gartneriet og også på andre områder så ble det et negativt resultat. Rammeendringer i løpet av (Tall i 1000 kr): Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Bevilget ekstramidler til vintervedlikehold Reduserte utgifter/ økte inntekter Overført midler Frivillighetsmelding til organisasjon 200 Prosjektstilling servicesenter 320 Belønningsmidler ATP - prisjustering Badebåt 200 Ulstrups hage 35 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Kompensasjoner tekniske justeringer Kompensasjon lønn og prisstigning 1279 Kapitalkostnader innenfor Renovasjonen Inntektsreserve avsatt til fond innenfor VA Sum rammeendring * I tillegg til rammeendringene vist i tabellen over ble sektoren tilført 8,5 mill kr i 1. tertial for å redusere negative fond knyttet til vintervedlikehold 6 mill kr og underskudd i plan- og bygningsetaten 2,5 mill kr. Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr : Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 7,73 mill kr. Etter tilførsel av overskudd er fondet pr på 10,2 mill kr. Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Over/underskudd Disposisjonsfond pr Sektoren har i tillegg bundne fond på ca 35 milll kr pr Av disse utgjør ATP (arealtransportprosjektet) ca 30 mill kr. I tillegg kommer selvkostfondene knyttet mot vann-, avløp-, renovasjon-, feier -og byggesakstjenestene på 24,8 mill kr. 143

145 Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Prosjekt Regnskap Budsjett Inkl. ubrukte midler fra 2010 Avvik (blir overført fra 2012) Forprosjekt parkering under Torvet Infrastruktur Havlimyra Infrastruktur Lauvåsen Restaurering av veteranbil Arbeidsplan vei Tilskudd større veibredde Alternativ transportforvaltning Felt Fidje hovedanlegg vei Delbidrag g/sv. FV (Østerøya) Delbidrag g/sv. FV8 (Vesterøya) Gangbru Foss Forlengelse av Lindeveien Vei- og gatebelysning Arbeidsplan vann Overvåkingsanlegg Høydeb. Flekkerøy Rossevannsledningen Rossevannsledningen Fiskå/Lumber Rossevannsledningen - Hannevika Torsvikheia høydebasseng Strømme og Torsvik PS (del av ) Utvidet vannbehandling Rossevann Ny l. Vollevannet Styrking vannf Svanedalsheia høydebass(del av ) Vannforsyning Strømme Basseng Lauvåsen m tilkn. til Sørl.p Hovedledning Hånes Lauvåsen Omlegging vannledn. over Topdalsfjorden Vannledning Vige - Kongsgård Reservevannf. Øst for Topdalsfj Arbeidsplan avløp Utskifting av pumper Mottaksanlegg for fett (ikke gebyrfin.) Avløpsvann Flekkerøy kjemisk rensing

146 Prosjekt Regnskap Budsjett Inkl. ubrukte midler fra 2010 Avvik (blir overført fra 2012) Nedlegging av Korsvik kloakkrenseanlegg Ny sentrifuge Odderøya Sekundærrensing Odderøya Tilbakeslagssikring i avløpspumpest Omlegging ledn Vågsbygdv. Trekanten Flomsikring Auglandsbukta * Flomsikring Ombygging av dam Bånetjønn Forsterkning /ombygging Grotjønndammen Høyevassdraget - dammer Etablering av sonestasjon Dalane Innkjøp biler/maskiner Arbeidsplan renovasjon * Diverse prosjekt husholdning Miljøsikring Holskogen - industri Tangenmasser - industrideponi * Øvrige prosjekt næring/deponi Dalaneveien, lager/verksted for renovasjon Forprosjekt bro over Ålefjærfjorden Kartajourhold og teknisk utstyr Brannsikring av Posebyen Miljøbyprosjekter * Arbeidsplan Nærmiljø * Arbeidsplan Friluftsliv Nybyen Lekeplasser i boligområdene Sonestasjon parkvesenet * 59448* Skjærgårdsparken Totalt Prosjekt Infrastruktur Lauvåsen Alternativ trasè vurderes i eget reguleringsforslag. Prosjekt Restaurering av veteranbrannbil Eventuell ferdigstillelse må avklares med KBR midler er ikke overført. Prosjekt Arbeidsplan - vei Det er overskridelse pga økte kostnader og økt egenandel til BRA-prosjekt Søm. Foreslår at overskridelsen dekkes av mindreforbruk på «arbeidsplan vei- og gatebelysning» og bevilgningene til prosjekt og «delbidrag g/sv.» Prosjekt Alternativ transportforvaltning. Underskudd på kr. 145

147 Prosjekt Delbidrag g/sv. FV (Østerøya) og prosjekt Delbidrag g/sv. FV8 (Vesterøya) Gang- og sykkelveiprosjektene finansieres av ATP og utbyggere. Midlene foreslås overført til «arbeidsplan vei». Prosjekt Vei- og gatebelysning (arbeidsplan) Ubrukte midler foreslås omdisponert til dekking av overskridelse på «arbeidsplan vei». Prosjekt , og Rossevannsledningen Arbeidet pågår. Det er gjort nye beregninger som øker kalkylen. Det vil i 1. tertial år 2012 bli søkt om å øke bevilgningen med 4 mill kr. Prosjekt Ny ledning Vollevannet Styrking av vannforsyning og Svanedalsheia høydebasseng Det blir prosjektering i 2012, utførelse i 2012 og Nye bevilgninger i 2012 og Prosjekt Vannforsyning Strømme Ubrukte midler holdes som reserve inntil prosjektet «boligfeltet Benestad» kommer i gang. Prosjekt Basseng Lauvåsen med tilknytning til Sørlandsparken Det legges ledning og bygges basseng med utførelse år 2013 og Prosjekt Utskifting av pumper Kostnader på utskifting av pumper er belastet «arbeidsplan avløp». Prosjekt Tilbakeslagssikring i avløpspumpestasjoner Rammeavtale på utførelsen inngås med eksterne. Prosjekt Ombygging av ledning i Vågsbygdveien Trekanten Arbeidet pågår. Det er gjort nye beregninger som øker kalkylen. Det vil i 1. tertial år 2012 bli søkt om å øke bevilgningen med 1 mill kr. Prosjekt Ombygging/forsterkning av Bånetjønndammen Merforbruket forventes å bli ca 0,75 mill kr. Det vil i 1. tertial år 2012 bli søkt om å øke bevilgningen med 0,75 mill kr. Det gjenstår sluttrapport som bl.a. skal godkjennes av NVE. Prosjekt Ombygging/forsterkning av Grotjønndammen Arbeidene skulle påbegynnes i år, men prosjektet ble forsinket. Det legges opp til anleggsstart like etter sommerferien i år Bevilgningen er for liten. Det vil i 1. tertial år 2012 bli søkt om å øke bevilgningen med 1,9 mill kr. Prosjekt Høyevassdraget dammer Konsulentoppdraget er tildelt for utredning/flomberegning, men det er få NVE-godkjente konsulenter som i tillegg har mye å gjøre. De har lovet oppstart på utredningsarbeidet i år Dersom konsulentene får NVE-godkjent innen «rimelig tid», er det håp om at utrednings- og dimensjoneringsbiten kan være på plass i år 2012 med anleggsstart sommeren år Kostnadene er usikre. Prosjekt Etablering av sonestasjon Dalane og Dalaneveien lager/verksted for renovasjonen Hovedprosjektet er ferdig, men det kommer ca kr i restarbeid. Prosjektet finansieres med midler som er bevilget i tillegg til forsikringspenger fra prosjekt Prosjekt Innkjøp av biler og maskiner Utskifting skjer i henhold til utskiftingsplan. En del innkjøp ble belastet regnskapet i år 2012 i stedet for år pga lang leveringstid. Prosjekt Miljøsikring Holskogen industri Avslutningstiltakene på Holskogen Industrifyllplass skal gjennomføres våren/sommeren 2012, men vil etter vinteren 2012 vurderes i forhold til setninger. Avslutningstiltakene jfr. utslippstillatelse fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling er kostnadsberegnet til 7,8 mill kr ( kr). 146

148 Prosjekt Tangenmasser - industrideponi Utbyggingsavtalen mellom Tangen Utviklingsselskap og Kr.sand kommune forplikter kommunen til å dekke evt. deponigebyrer for forurensede masser i grunnen (fra gammelt avfallsdeponi). Denne plikten løper fram til Fram til våren ble disse massene levert til Holskogen industrifyllplass til en gunstig pris for kommunen (maskinleiepris), men nå er dette deponiet fullt. Masser måtte derfor leveres til Støleheia til en pris som er betydelig høyere. Det forventes ikke mer masser før evt. siste byggetrinn på Tangen skal iverksettes og det er høyst usikkert om dette vil skje før Prosjekt Miljøbyprosjekter Midlene har i gått til restfinansiering av sti Odderøya, turvei Auglandstjønn, oppgradering av Tømmerstø og Sjøbodvigen, avslutning av karantene-mur Odderøya, restaurering av Fredriksholmfestning og parkeringsplass Boen. Prosjekt 5936* Arbeidsplan Nærmiljø Restmidlene skal i 2012 brukes på rulleski og rullestolløype Kongsgårdjordene, utbyggingsavtaler og prosjekt Nybyen skal styrkes fra Nærmiljø. Prosjekt Nybyen Prosjektet har en overskridelse som foreslås dekket ved regulering fra arbeidsplan Nærmiljø. Prosjektet avsluttes i Prosjekt 5930* Arbeidsplan Friluftsliv Restmidlene er tilskudd fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og skal brukes til opprustning av forsvarets arealer på Flekkerøya ihht plan. I tillegg skal deler av lysarmatur i Dønnestad lysløype skiftes ut. Friområde Tømmerstø skal opprustes. Prosjekt Lekeplasser i boligområdene Salg og tilmåling av friområder. Midlene vil bli tilbakeført i form av oppgradering av nærmiljøplasser og lek i områdene. Prosjekt sonestasjon parkvesenet Er flytting av sone Sentrum fra Tangen til moduler på Lund. I tillegg vil det brukes midler til øvrig etablering og sonesammenslåing i parkvesenet. Prosjekt 59448* Skjærgårdsparken Restbeløp forutsetter at Miljøverndepartementet tildeler statstilskudd til etableringen av Skjærgårdsparken på Odderøya. Restmidlene utover dette vil bli brukt til utarbeidelse av forvaltningsplan for Østre Randøy og etablering av universell utformede brygger Investeringsprosjektene i sektoren er i noen grad forsinket i forhold til bevilgninger. Dette gjelder i hovedsak prosjekter innenfor vann og avløp. Det er flere grunner til dette. Det kan være tilgangen på eksterne tjenester/konsulenter, uforutsette ting i prosjektering eller utfordringer i forhold til grunnerverv. De største kostnadsavvikene er knyttet til prosjektene Rossevannsledningen, ombygging avløpsledning Vågsbygdveien Trekanten og ombygging/forsterkning av dammene ved Bånetjønn og Grotjønn. Alle prosjektene har behov for økt bevilgning som vil bli fremmet i 1. tertial Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i Prosjekt Medgått Bevilget Avvik og Vannledning Torridal Totalt Prosjekt og «Vannledning Torridal» fikk en overskridelse på 0,43 mill kr. Den ble besluttet dekket av arbeidsplan vann i 2. tertial. 147

149 5.1.4 Plan og utredningsprogrammet Navn på plan / utredning Vedtak/føring/ avtale med andre, eventuelt lovpålagt Oppstart (o) Vedtak (v) Gjennomføres (x) Status Årsrapportering Landsdelsenter og regional utvikling: Arealplan for Kristiansandsregionen Knutepunkt Sørl. ATP-utvalget v By- og samfunn I rute. Vedtatt i fylket juni EØS-prosjekt med Narva og Javorzno om modernisering av offentlig sektor Rådmannen x Gjennomført og avsluttet. Melding om universitetsbyen Kristiansand v I rute. Behandlet i bystyret Revisjon av internasjonal melding o v Vil starte som planlagt i Konseptvalgutredning for Samferdselspakke 2 inkl rushtidsavgift, herunder utredning om bompengeinnkreving, geografisk plassering, tekniske muligheter og rushtidsavgift. Vegvesenet v o Teknisk sektor Høringsuttalelse avgitt. Avventer regjeringsnotat og NTP omtale. Revidert NTP Vegvesenet o v I rute Oppfølging av sykkelhandlingsplan og regionplanens sykkelsatsing for forbedring av hovedsykkelnettet, regulering og gjennomføring Framtidig overordnet veinett videreutvikling, oppfølging av kommuneplanrevisjonen og konseptvalgutredningen. Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn Reguleringsplan Havnegata-E18/39- Skippergt. Knutepunkt Sørlandet oppfølging av samarbeid innen eiendomsutvikling og forvaltning. Felles transportplan for Agder, deltakelse Vegvesenet x x x x By- og samfunn og ingeniørvesenet I rute Statens Vegvesen By- og samfunn v Høringsuttalelse avgitt. Avventer regjeringsnotat og NTP omtale. v By- og samfunn Forskjøvet framdrift. Sluttbehandling vår 2012 Vegvesenet v Plan- og bygning og ingeniørvesenet Vedtak utsatt til Saken utsatt i påvente av KVU. Kr.sand Eiendom x x x x By- og samfunn, Teknisk direktør Har vært lite interesse fra nabokommunene. Ev initiativ vil bli fulgt Vest-Agder Fylkeskommune opp. x x By- og samfunn Avsluttet - del av Regional plan for Kristiansands-regionen Oppfølging Regionplan Agder Bystyret x x x x By- og samfunn I rute 148

150 Navn på plan / utredning Oppfølging av viktige/store private og offentlige planer Caledonienkvartalet Kongsgård/Vige havne- og industriområde, bebyggelsesplaner Vedtak/føring/ avtale med andre, eventuelt lovpålagt Regulant/ ansvarlig Oppstart (o) Vedtak (v) Gjennomføres (x) Status Årsrapportering Plan- og bygning Ingen aktivitet på saken. Plan- og bygning Ingen pågående saker. Alle er vedtatt unntatt B1 og B2. Plan- og bygning Planprogram vedtatt Euroterminalen - Kolsdalsbukta - ferje- v og containerhavn områderegulering. Reg.plan Kvartal 32 v Plan- og bygning Plan vedtatt. Vekst og verdiskapning: Utvikling og utvidelse Internasjonal skole Revisjon næringsplan for Knutepunkt Sørlandet Strategi for å utvikle Kristiansand som energi- og miljøby Reguleringsplaner for E-39, samarbeid med vegvesenet og behandling Reguleringsplaner for ytre del av Vågsbygdveien, deltakelse Utvikling av gjestehavna reguleringsplan HP -14 ov x Skoleetaten Teknisk sektor/ Kristiansand Eiendom. I rute Knutepunkt Sørlandet o v By- og samfunn. I rute. Samkjøres med oppstartet prosessarbeid. Ordfører x x x I rute: Solarkonferanse gjennomført i. Statens Vegvesen v v v Plan- og bygning I rute Statens Vegvesen v Tekn.direktør Plan på høring. v Kr.sand Eiendom Vedtak Gjestehavna forskyves til 12. Årsaken er behov for ytterligere planavklaringer. St.Joseph sykehjem utredning x Utredning St. Joseph går ut. Det er nå besluttet at denne tas under regulering med sikte på salg. Utvikling av området ved Gimle aldershjem reguleringsplan v Vedtak forskyves til Årsaken er behov for ytterligere planavklaringer. Storbyforskningsprosjekt utbyggerstyrt KS, storbyforsk- x Plan- og bygning byutvikling ningsprogram I rute Arrangementskontor Bystyret v x x x Teknisk sektor/ Kultursektoren/ Organisasjonsektoren Er etablert, og gått over i en driftsfase. Ulike ordninger prøves ut til vi flytter inn i nytt rådhus. 149

151 Navn på plan / utredning Vedtak/føring/ avtale med andre, eventuelt lovpålagt Oppstart (o) Vedtak (v) Gjennomføres (x) Status Årsrapportering Oppfølging av viktige/store private og offentlige planer: Regulant: Oppfølging: Kvartal 20 reguleringsplan Plan- og bygning Vedtatt. Reguleringsplan Lumber Lumber AS o Planprogram har vært på høring. Kvartal 7 - reguleringsplan o Prinsippsak om rammer for utviklingen. Trekanten, Vågsbygd - detaljregulering Oppstartsmøte ble gjennomført Fiskå industriområde, Elkem Solar v Vedtas februar 2012 reguleringsendring Fiskå industriområde endret v Vedtas februar 2012 reguleringsplan Kvartal 42 detaljregulering v Skal til sluttbehandling februar Henrik Wergelands gate samt Holbergs gate 37A og 39A (Kvartal 16) - regulering Kvartal 25 - del av Børsparken - regulering av parkeringshus under Børsparken Andøya - 9/384 - detaljregulering o Ingen aktivitet i saken siden Har vært på offentlig ettersyn. Innsigelser. Levekår og livskvalitet: Bomiljøsatsing Øvre Slettheia Formannskapet x x Skoleetaten Teknisk sektor Kultur sektoren Lokalisering barnetrinn på Skolestruktursak ov Skoleetaten Mosby/Torridal EØS-prosjekt hvordan forene arbeidsliv og familieliv Portugal Reguleringsplaner for småbåthavner: Rodenes, Justvik og Alsvika Teknisk sektor KS x By- og samfunn. Gjennomført og avsluttet. v Kr.sand Eiendom Vedtak Rodenes forskyves til 12, det samme gjelder Alsvika. Årsaken er behov for ytterligere planavklaringer.justvik går ut som følge av innsigelser fra FM. Reguleringsplan for Bragdøya v Plan for Bragdøya ble 1.gangs-behandlet høsten. Ligger hos PB til videre behandling. Vedtak forskyves til Gatemøblering og bydesignprogram v Ing.vesenet. Vedtatt Handlingsplan for støyskjerming v Pågår 150

152 Navn på plan / utredning Vedtak/føring/ avtale med andre, eventuelt lovpålagt Oppstart (o) Vedtak (v) Gjennomføres (x) Status Årsrapportering Levekår og livskvalitet: Belysningsplan for Kvadraturen og tilstøtende områder. Plan/utredning for oppvekstsenter Lauvåsen v o Oppstart i 2013 Kr.sand Eiendom Vedtak forskyves til 12. Årsaken er behov for ytterligere planavklaringer. Hovedplan vann, revisjon v Ingeniørvesenet Forskjøvet noe pga kapasitetsproblemer hos rådgivende konsulent Hovedplan avløp v Forskjøvet noe pga kapasitetsproblemer hos rådgivende konsulent Areal til off. formål, omregulering på bak- grunn av behov i boligsosial handlings-plan v Kr.sand Eiendom Dette er en kontinuerlig prosess der behovene vurderes i hvert enkelt utbyggingsområde Lokalisering arrangementshall idrett v By- og samfunn Utgår. Dette inngår nå som del av Aquarama Prosjekt Universell utforming x x x x Plan- og bygning Reguleringsplan for del av kvartal 21 (kunst- museet med mer) v Kr.sand Eiendom Planen er vedtatt Barnehage Voie 17 reguleringsplan v Vedtak Voie 17 forskyves til 12 på grunn av forhandlinger med private grunneiere. Bamsebo barnehage reguleringsplan v Reguleringsplan er vedtatt. Utomhusplan for Hamresanden v Parkvesenet Ferdig Oppfølging av viktige/store private og offentlige planer: Regulant: Oppfølging: Klynga reguleringsplan Plan- og bygning Saken fremmet for offentlig ettersyn. Jaktoddven/Bryggelia - reguleringsplan v Plan vedtatt. Kroodden reguleringsplan Lindebø - Skålevik Areal B- delfelt B0,B4,B11,B12 og deler av B10- reguleringsendring Storenes, Vågsbygd B2, reg.plan Torridalsveien reguleringsplan Rodeneset båthavn - utvidelse Planprogram vedtatt. Ikke aktivitet i Saken er avsluttet. O Meldt oppstart Legges ut til offentlig ettersyn 151

153 Oppfølging av viktige/store private og offentlige planer: Regulant: Oppfølging: Kjevik Soldatheimen Fremmes for vedtak mars 2012 Tømmerstø brygge med friområde Skal til offentlig ettersyn. Avventer forslagstiller. Gimleveien /325, 327, 328 Varslet oppstart 2010 reguleringsplan Gangdalen - 18/ Saken er avsluttet. reguleringsplan Tømmerstø, Sørskauen, øst for Holteveien - reguleringsplan Skal til offentlig ettersyn. Avventer forslagstiller. Hånes - felt E1 byggeområde B - Skal til sluttbehandling detaljregulering Navn på plan / utredning Bærekraftig utvikling: Utvikling av prosjekt Framtidens byer, klima- og miljøvennlig byutvikling, adferd, næringsliv Etablering av arealstatistikkindikatorer i Kristiansand Vedtak/føring/ avtale med andre, eventuelt lovpålagt Samarbeid med Staten og de største byene Oppstart (o) Vedtak (v) Gjennomføres (x) våren Status Årsrapportering x x x By- og samfunn I rute x Utsatt til Nytilsatt ansvarlig fra Miljøstatistikk for Kristiansand x x x x Skjer fortløpende Oppfølging av prosjekt Bussmetroen Belønningsavtale m. Pågår i rute blir virkelighet. Reguleringsplaner for kollektivfelt, knutepunkt og tilstøtende arealer Samferdselsdepartementet x x x x Vektlegging av redusert klimabehov i all arealplanlegging Kartlegging av mulige arealer for etablering av vindkraftprosjekter, både til lands og til havs. Forslag til regionplan Agder 2020 Forslag til regionplan Agder 2020 x x x x Plan- og bygning/byog samfunn - Skjer fortløpende, ikke en plan By- og samfunn Ikke påbegynt. Ikke tatt med i revidert planprogram Energieffektivisering i offentlige bygg x x x x Kr.sand Eiendom I rute Oppfølging av viktige/store private og offentlige planer: Regulant: Oppfølging: Fidjekilen båthavn og friområde reguleringsplan Bragdøya, Svendsholmen, Langøya, Hestehaue m.m reguleringsplan Justvik g/s-vei; Skinnerheia-Justvik skole Voie 17 reguleringsplan Plan- og bygning Planarbeidet pågår, skal til offentlig ettersyn nå Innsigelser til planen. Venter på evt.felles merknad fra Fylkesmannen og fylkom. Skal så sluttbehandes. Ikke startet opp Er i dialog med grunneiere. Planen skal til offentlig ettersyn etterpå. 152

154 Oppfølging av viktige/store private og offentlige planer: Regulant: Oppfølging: Rv 405 Mosby skole-kvarstein bro Vegvesenet har stilt saken i bero. OPPFØLGING AV AREALDELEN Vedtak/Føring/ avtale med andre, Oppstart (o) Vedtak (v) Status Årsrapportering eventuelt lovpålagt Gjennomføring (x) I kommunal regi: Revisjon kommuneplanens arealdel v o By- og samfunn Vedtatt som del av samlet kommuneplan 22.6/7.9 Drift og vedlikehold av temadata som rasfare, flom og springflo/havstigning, radon m.m Plan for miljømål Otra og Byfjorden, implementering av EUs vanndirektiv, opp- følging av vannforskriften. x v x Gjennomført- flere tema ligger til ingeniørvesenet. By- og samfunn/ ingeniørvesenet Kommunedelplaner: Bydelssenteret Rona med omkringliggende områder Kom.delplan Frikstadområdet eller Vesvann/Hamrevann- området Avslutning av revidert Flekkerøyplan, kystområdene. o v By- og samfunn Endret seinere til at de enkelte delområder løses gjennom reguleringsplaner o v I rute starter opp kommunedelplan Hamrevann vår 2012 x Avsluttet. Vedtatt i MD Plandokument oppdatert ihht vedtak Utrednings- og programarbeider: Valg av utb.retning mot Vesvann/Hamre- vann eller Frikstadområdet Plan for utvikling av Tresse, arrangementer, kanal, lek o v By- og samfunn Avsluttet. Avklart i kommuneplanrevisjonen v Parkvesenet Forsinkelse varslet i 2. tertial. v Ferdig 2012 Plan for uteareal Gyldenløvesg. 9 Dom- kirkeparken Nedre Torv. Videre arbeid med område Lagmanns- By- og samfunn holmen-vestre havn, oppfølging av o Kvadraturplanen Strøksanalyse/fortetting, oppstart i -08 v Plan- og bygning Litt forsinket. Vedtak skyves til Forprosjekt parkering under Nedre og Øvre Torv m. utredning av eierskap og drift. Kulturminnevernregistering v By- og samfunn Regulerings-forslag sendt på høring des.. Planlagt vedtak 2012 Klargjort for avsluttende behandling

155 Navn på plan / utredning Vedtak/føring/ avtale med andre, eventuelt lovpålagt Oppstart (o) Vedtak (v) Gjennomføres (x) Status Årsrapportering Kommunale reguleringsplaner: Reguleringsplan turløype rundt Sukkevann o v Parkvesenet I rute. Utvikling/regulering av kvartal 49 v Kr.sand Eiendom Vedtak Kvartal 49 skyves til 12. Årsaken er behov for ytterligere planavklaringer. Avklaring/regulering av eksisterende fylkesmuseum Lindebø/Skålevik, felt BO-B12 reguleringsplan v v Vil starte som planlagt i Lindebø/Skålevik skyves til 12. Behov for avklaring med private grunneiere. Bråvann B5 reguleringsplan v Utsatt til 2012 pga tidkrevende og komplisert prosess. Hellemyr D4 reguleringsplan v Hellemyr D4 forskyves til 12. Fremdrift senere enn forventet. Områderegulering Marvikssletta v Plan- og bygning Fremdrift utsatt på grunn av innsigelse, avklaring av metode for gjennomføring av utbygging og ny høring. Områderegulering Grimsmoen v v Nytt offentlig ettersyn våren Revidert reg.plan for trafikkarealene Statens Vegvesen v By- og samfunn Rona bydelssenter og Håneskrysset. Detaljplanlegging av g/s- veisystemet inkludert hovedtraseen øst vest. Statens Vegvesen v Ing.vesenet I rute Områdereguleringsplan for containerhavna ( KMV- området ), - bidrag Havnedirektøren v Plan- og bygning Planarbeid utsettes i påvente av havnestrukturutredning. Vedtak i 2012/13. Reguleringsplan for ny havnegate Skippergata - Odderøya v By- og samfunn Avventer kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre Havn del 2. Områderegulering Kroodden - Møvig v Kr.sand Eiendom I rute Områdereguleringssplan for v Auglandsområdet med fokus på trafikksystem og tetthet. Plan- og bygning. Egen sak om trafikksikkerhet er utført. Ikke behov for områderegulering. 154

156 Navn på plan / utredning Vedtak/føring/ avtale med andre, eventuelt lovpålagt Oppstart (o) Vedtak (v) Gjennomføres (x) Status Årsrapportering Kommunale reguleringsplaner: Regulering av et verneverdig område - Solbygg Oppfølging av kommuneplanens kyststi, detaljregulering og gjennomføring v By- og samfunn Forslag til regulering klar for offentlig ettersyn. x x x x Parkvesenet Ferdig En kommune i endring og utvikling Rullering av styringsdokumenter: Kommuneplanen - revisjon v o By- og samfunn Planstrategi v Utbyggingsprogram, rullering inklusiv kommunal infrastruktur, off. bygg og tekniske anlegg v v v v Modernisering: Omorganisering ifm bygging av nytt administrasjonsbygg x Tekn.direktør Kvalitet: Kvalitetssystem i sektor byutvikling x x x x Tekn.direktør og enhetene Beredskap: Beredskapsplan for dammer, revisjon x Ingeniørvesenet Beredskapsplan for avløp x Holdes fortløpende orientert Brukerundersøkelser: Gjennomføring av investeringsprosjekt x x x x Kr.sand Eiendom Renholdstjenester x x Gjennomført for investeringsprosjekter Vaktmestertjenester x x Prosess bak vedlikeholdsplan og x x gjennomføring Vann, avløp, off. toaletter og vei x x x Ingeniørvesenet Gjennomført Renovasjon x x Ingeniørvesenet Gjennomført Parker, badeplasser, lekeplasser m.m x x Parkvesenet Gjennomført Forsøpling x BSU 155

157 5.1.5 Rapportering på verbalforslag Vedtak I forbindelse med utbygging av nye områder skal det avsettes tomter til kommunale boliger. Bystyret ber administrasjonen fremme en sak som vurderer hvordan man i større grad kan praktisere en "JA-holdning" i plan- og byggesaker. Bystyret ber administrasjonen fremme en sak som vurderer hvordan behandlingstidsgaranti og rettigheter ved saksbehandling i plan- og byggesaker kan styrkes for søker. Bystyret ber om at det gis tillatelse for nødvendig tilrettelegging for kiting og brettseiling på Hamresanden i samarbeid med Parkvesenet Bystyret ber om at det vurderes områder for utøvelse av motorvannsport i kommunen. Reviderte regler for byggesaksgebyr: a. Det gis 50% rabatt på byggesaksgebyret for tiltak som oppfyller kriteriene for passivhusnivå i henhold til gjeldende Norsk Standard b. Det gis 50% rabatt på byggesaksgebyret for tiltak på bygg med bevaringsverdi for tilbakeføring av fasader, som er i tråd med kultunninnefaglig anbefaling. c. Administrasjonen gis mandat til å innpasse bestemmelsene i reglementet Status Punktet følges opp fortløpende. Behov for kommunale boliger rapporteres til KE. I reguleringsprosess og ifm inngåelse av utbyggingsavtaler vurderes behov for erverv av kommunale boliger og tomter. Saken ble behandlet i Formannskapet, som enstemmig sluttet seg til innstillingen Saken ble integrert i forannevnte hvor veiledning og tidsgaranti står sentralt Midlertidige avtaler er inngått og parkvesenet er i dialog med de aktuelle aktørene med sikte på en permanent løsning som er innarbeidet i plan for området. Områder som er egnet for motorvannsport i skjærgården er under vurdering innenfor rammene av forslag til ny forskrift. Motorvannsportaktører vil bli kontaktet. Punktene er lagt inn i regulativet og lagt ut på enhetens nettside 156

158 4 Kultur 3 Eiendom Helse- og sosial 5.2Kristiansand

159 5.2.1 Innledning Generelt om virksomheten Kristiansand Eiendom er kommunens faginstans vedrørende fast eiendom. Enhetens ansvar omhandler forvaltning, kjøp, salg,, inn- og utleie, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendommer. Enheten har også ansvar for drift av småbåthavnene i Kristiansand kommune. Viktige hendelser Evaluering av Kristiansand Eiendom v/avd. Byggservice Bystyret ba i forbindelse med behandlingen av HP -14 om en evaluering av Kristiansand Eiendom v/avd. Byggservice. Evalueringen er gjennomført i og har tatt utgangspunkt i om dagens organisering er optimal i forhold til de tjenestene som leveres sett i forhold til kostnadseffektive og kvalitative gode tjenester for kommunen. Det er vurdert timepriser innenfor de ulike driftsområdene sett i forhold til sammenlignbare private aktører, og for renhold er det også sett på pris/kvm utført renhold. Videre er det vurdert alternativer til dagens organisering og om disse vil gi kommunen bedre og mer effektive tjenester. Evalueringen viser at Byggservice generelt leverer gode tjenester til konkurransedyktige priser, men det foreligger potensial for forbedring av kostnadseffektivitet og tjenestekvalitet innen enkelte områder. Det er ikke gjort funn som nødvendiggjør en organisasjonsendring av Byggservice. Evalueringen er fulgt opp med egen sak til kommunalutvalget i desember og i bystyret i januar Det skal våren 2012 følges opp med en egen politisk sak til om strategiske tjenestekjøp på renhold. Rådhuskvartalet Rådhuskvartalet ble fraflyttet og byggeprosessen ble påbegynt med sikring av fasader og rivning av bygninger. Kristiansand Eiendom har vært en viktig premissleverandør både i bygge- og organisasjonsprosjektet. Resultater i forhold til skisserte utfordringer I forbindelse med enhetens arbeid med handlingsprogrammet for perioden 2014 oppsummerte Kristiansand Eiendom noen av de viktigste utfordringene som vi så for oss for det kommende året. Når fjoråret nå er vel overstått kan resultatene oppsummeres i forhold til de skisserte utfordringene. Driftsmidler Innen driftsområdet er utfordringene i hovedsak knyttet til manglende driftsmidler for å opprettholde den bygningsmessige tilstanden på et nivå som forhindrer ytterligere forfall. Resultat: Deler av bygningene som har en god tilstandsgrad, er trukket ut i egen gruppe der det er avsatt midler til planlagt vedlikehold. For den øvrige bygningsmassen er det imidlertid kun midler til løpende drift, det vil i praksis si akuttiltak. Her er det en stor utfordring å forhindre ytterligere forfall. Sykefravær Sykefraværet er og blir en stor utfordring for Kristiansand Eiendom. KE har igjennom mange år hatt et stort fokus på dette området og har oppnådd gode resultater. Det virker nå som om fraværet stabiliserer seg rundt 10 % - våre ambisjoner er ytterligere reduksjoner. Resultat: Sykefraværet er fremdeles en stor utfordring for Kristiansand Eiendom. Utviklingen er negativ i forhold til Utfordringen er spesielt knyttet til renholdsansatte. I hadde gruppen renholdsansatte isolert sett et sykefravær på 14,5%. Til sammenligning hadde renholdsansatte i ISS Norge et sykefravær i på 10,9%. Generelt har det for det siste året vært en liten økning i sykefraværet blant offentlig ansatte og mest for kvinner (SSB). Enheten har et eget sykefraværsprosjekt på dette området fram til juni 2012 med mulig forlengelse. Enheten følger kommunens rutiner for oppfølging av sykemeldte og er særlig opptatt av å få ned langtidsfraværet. Langtidsfravær utover 40 dager utgjorde blant renholderne i 11,1% av det totale sykefraværet på 14,5%. 158

160 På generelt grunnlag kan sykefraværsreduserende tiltak være: Rekrutteringstiltak Tiltak som stimulerer indre motivasjon knyttet til selve arbeidsoppgavene Støttende ledelse Automatisering og bruk av maskiner i arbeidet Hovedtiltak for å møte de utfordringer vi har er å: Forebygge sykefravær på lang sikt Forebygge utbrenthet og slitasje Øke selvbevissthet og mestringsopplevelse Bevisstgjøre arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og rettigheter som ansatt i Kristiansand kommune Fremme yrkesstolthet Nøkkeltall som styringsinformasjon ASSS (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner)nettverk innen eiendom er inne i andre driftsår og det må legges vekt på å få gode sammenlignbare tall. Dette betyr mer fokus på hvordan vi regnskapsfører våre kostnader i egen kommune (også foretak) så vel som i de andre kommunene i nettverket. Resultat: Kommunene i eiendomsnettverket arbeider med stort engasjement med tanke på å forbedre tallgrunnlaget slik at nøkkeltallene blir sammenlignbare. Det er spesielt skille mellom drift og vedlikehold som har vært en utfordring. Videre er det iverksatt et eget prosjekt for å vurdere om det også er mulig å sammenligne tilstandsgrader på de kommunale formålsbyggene. Investeringer Innen investeringer vil nye retningslinjer/forskrifter i ny plan og bygningslov (virkning fra 1/7-10) føre til nye utfordringer og kostnadspress innenfor våre investeringsprosjekter. Det kan nevnes punkter som: 1. Ytterligere skjerping av krav til energiforsyning og energieffektivitet. 2. Utfordring å holde seg ajour med nye tekniske løsninger samt å optimalisere driften av bygget. 3. Større grad avhengig av rådgivere med varierende kvalitet. 4. Krav om uavhengig kontroll (tredjepartskontroll) av prosjektering og utførelse skal gjennomføres i større grad enn tidligere. 5. Krav om obligatorisk ferdigattest forsterket betyr økt press på fremdrift. I praksis betyr dette at det ikke vil bli godkjent bruk av bygg før det foreligger ferdigattest. Tidligere kunne bygg bli tatt i bruk ved ferdigstillelse med kun en midlertidig brukstillatelse. Resultat: 1 og 2. Kristiansand Eiendom har forsterket sitt fokus på energiforsyning og energieffektivitet. I kravspesifikasjoner er kravene skjerpet og arbeidet med å revidere våre prosjektrutiner og prosedyrer innen dette fagfelt er intensiv. Faglig oppdatering ivaretas av teknisk rådgiver gjennom kurs og seminarer. 3. I våre prosedyrer for kontrahering av rådgivere ønsker vi i større grad å vektlegge kompetanse og erfaring framfor pris. 4. Mange nye regler trådte i kraft i plan- og bygningsloven 1 juli. Reglene om uavhengig kontroll ble utsatt ett år. Grunnen vart at næringen skulle få tid til å forberede seg. Prosjektavdelingen vil vinteren 2012 identifisere de områder som skal være gjenstand for uavhengig kontroll og gjøre de nødvendige revisjoner i våre rutiner vedr. prosjektgjennomføring. 5. Prosjektavdelingen innarbeider rutiner i sine prosjektrutiner for å forsterke fokus på at våre leverandører utfører de nødvendige oppgaver til rett tid med tanke på at ferdigattest skal foreligge Investeringer og fremdrift innen boligstrategien Kristiansand Eiendom har arbeidet etter en metodikk hvor en sikrer kommunal grunneierposisjon ved strategiske oppkjøp av eiendom, hovedsaklig gjennom langsiktige investeringer. Utfordringene er i hovedsak å kunne komme i posisjon hos aktuelle grunneiere. Enkelte grunneiere innenfor de strategiske valgte områdene er i utgangspunktet negative til salg. 159

161 Resultat: KE har nå inngått opsjonsavtale med grunneier på Føreid som gir KE rett til å arbeide for at deler av gnr. 118/3 og gnr. 119/25 reguleres til bebyggelse og anlegg med nødvendige tilhørende arealformål. Samtidig får KE en eksklusiv utbyggingsrett av arealene dersom de blir lagt ut til bebyggelse og anlegg. Avtalen gjelder i 20 år fra med mulighet for forlengelse. Utvikling av småbåthavner Antatt behov for ytterligere 2000 båtplasser. Utfordring å få på plass det reguleringsmessige grunnlaget for å etablere tilstrekkelig antall plasser, både innenfor de områdene der vi har satt i gang regulering, som for eksempel utvidelser på Rodenes og Justvik, og innenfor de områdene som blir avsatt i revidert kommuneplan. Resultat: Nye tildelingsrutiner og endring i regelverk trådte i kraft fra Dette vil medføre kortere ventelister og større omløpshastighet i disse. Resultatet vil i all hovedsak være at vi nå vil få fram de reelle søkerne. Tidligere antatt fremtidig båtplassbehov vil på bakgrunn av dette måtte reduseres vesentlig. Full virkning av nytt regelverk blir ikke synlig før etter tildeling våren 2012, men det antas at behovet fremover vil dekkes av de planlagte havnene som Ronsbukta, utvidelse av Alsviga, Eidsbukta og Lindebø. Nøkkeltallsoversikt utvalgte investeringsprosjekter med fokus på areal og kostnad pr. bruker Note til tabell : Huskostnad er entreprisekostnader ekskl. utomhusarbeider og prosjekteringskostnader. En av de største kostnadsdriverne i et byggeprosjekt er areal. Tabellen viser at det er et potensiale for å gjøre bygg mer arealeffektive. Kristiansand Eiendom vil ha et styrket fokus på arealbruken i fremtidige byggeprosjekter. Innsparinger og konsekvenser Enheten er pålagt 0,8 mill kr i nye effektiviseringskrav for. Kuttene er i hovedsak dekket inn ved reduksjon i forventet bruk av konsulenttjenester og generell effektivisering. Handlingsrommet er gjennom de siste års driftskutt betydelig redusert og mulighetene til å håndtere uforutsette forhold innenfor egen budsjettramme oppleves som problematisk. 160

162 Tverrsektorielle prosjekter og oppnådde resultater Programmet Framtidens byer er et av statens satsingsområder mot en reduksjon av klimagassutslippene. Kristiansand kommune er som en av Norges 13 største byer, deltager i dette statsstøttede programmet. Framtidens byer omfatter delprogrammene: Areal og transport Energi i bygg Forbruk og avfall Klimatilpasning Kristiansand Eiendom har bidratt vesentlig inn i det tverrsektorielle samarbeidet. Enheten er aktiv deltager i området energi i bygg, hvor vi nå har fagkontakten ved gjennomføring av pilotprosjekter. Her er kommunens eget prosjekt Møllestua barnehage allerede ferdigstilt og Rådhuskvartalet er nå på vei inn i satsningen på Fremtidens bygg. Kristiansand Eiendom er også aktiv inn i utviklingen av Framtidens bydel hvor det gjennomføres en konseptkonkurranse med utgangspunkt i flere aktuelle utbyggingsområder. Energiprogrammet Energiprogrammet startet i Kristiansand Eiendom er prosjektansvarlig og prosjektet involverer skolebygg, sykehjem, Samsen, Folkebiblioteket og administrasjonsbygg. Kristiansand Eiendom har utstrakt kontakt med alle kommunens enheter om energivennlig drift og fjernstyrer driftstider m.m. fra driftssentralen sin. Vi driver også aktiv oppfølging av energiforbruk og administrerer investeringer og optimaliseringsjobber. Besparelsene fordeles mellom bykassa (80 %) og enheter (20 %). Det føres oversikt over oppnådde besparelser. Via brukerundersøkelser blir vi målt som leverandør av tjenesten. Prosjektet utvides fra til 2013 til også å omfatte barnehageetaten, fritidsetaten og idrettsetaten. Internasjonalt arbeid I forbindelse med utlysning av konkurranse for bygging av Øvre Slettheia barnehage, kom det inn tilbud fra et tysk entreprenørselskap. Prosjektet var utlyst i markedet som en totalentreprise. Dette selskapet vant konkurransen og er nå i ferd med å bygge barnehagen. Prosjektet skal ferdigstilles høsten En kommune i utvikling Utviklingsarbeid Kristiansand Eiendom ble valgt ut til å være pilotenhet når det gjelder implementeringen av det nye elektroniske avviksrapporteringssystem som er kjøpt inn i kommunen. I første omgang er det HMS-delen som skal prøves ut. Det er meningen at alle uønskede hendelser (system- og tjenesteavvik, forbedringsforslag) etter hvert skal meldes her. Tilbakemeldingene skal kunne foretas fra mobiltelefoner/pc er, men det vil fremdeles være muligheter i en overgangsfase å behandle en papirbasert melding. 160 renholdere har i november/desember testet ut systemet. Videre utrulling av systemet vil skje i enheten og for hele kommunen i

163 Arbeidsgiverpolitikk Nøkkeltall i enheten Bemanning i sektoren: Status 2010 Status Antall enheter inkludert stab 1 1 Antall årsverk 232,98 232,22 Antall personer Antall kvinner Antall menn Deltidsstillinger antall ansatte i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år Enheten legger til rette for økt stillingsprosent når mulighetene er til stede. Pr. nyttår har enheten ingen ansatte i uønskede deltidsstillinger. Arbeidsgiverpolitikk En kommune i utvikling Nr Periodemål for hele perioden Status 2010 Mål Resultat 1 Sykefravær i % av årsverk -korttid -langtid 9,2 % 1,5 7,7 9,5 % 10,4% 2,0 8,4 Snitt totalt Medarbeiderundersøkelse (Score 1 6 hvor 6 er høyest karakter) 4,7 4,9 4,7 Figur 1 Sykefravær, endring i peridoen Utviklingen i sykefraværet er kommentert under skissert utfordring/resultat foran i årsrapporten. 162

164 Nøkkeltall: Likestilling mellom kjønnene: Status 2010 Status Kvinner i lederstilling (lederstruktur L1 til L4) 9 9 Menn i lederstilling (lederstrukturen L1 til L4) 10 9 Antall deltidsstillinger kvinner Antall deltidsstillinger menn Antall heltidsstillinger - kvinner Antall heltidsstillinger - menn Se kommentarer deltid under Bemanning i enheten Kompetanse Status 2010 Status Enhetsledere som bruker strategisk kompetanseutvikling som verktøy 1 1 Ansatte som har registrert sin kompetanse elektronisk Arbeidsmiljø Status 2010 Status Antall gjennomførte medarbeidersamtaler Det er 7 ansatte som ikke har hatt medarbeidersamtale i grunnet langtidsfravær. Helse- og miljøsikkerhet Status 2010 Status Antall enheter som har gjennomført HMS-undersøkelse: 1 1 Antall HMS-avvik utbedret på enhetsnivå 41 15* Antall avvik sendt videre i systemet (jfr rutine i HMS-håndboka) 0 0 *Antall avvik totalt er er lukket og utbedret. Ett avvik håndteres og forsøkes utbedret i enheten. Kristiansand Eiendom har vært pilotenhet i forbindelse med etablering av nytt avviksrapporteringssystem i kommunen. Kontroll fra Arbeidstilsynet vedr. internkontroll og risikovurdering godkjent resultat. Oppdatering av alle SHA-planer i kvalitetssystemet. Forberedelse av avtaleutkast med HMS-tjenesten for samarbeidsplan for Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) Status 2009 Status Totalt score i sektoren: 4,7 4,7 Total svarprosent i sektoren: 81% 87% I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb (MTU) 4,8 4,6 Alt i alt, i hvilken grad er du fornøyd med arbeidsplassen din 4,8 4,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,8 I hvilken grad legger arbeidsgiver til rette for kompetanseutvikling som er viktig for jobben din 4,4 4,5 163

165 5.2.3 Oppnådde mål og bruk av ressurser per tjeneste Kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Tjeneste Administrasjon/sivilforsvarstjenesten I tjeneste administrasjon ligger det kostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av enhetens bygningsmasse samt utgifter til enhetens øvrige oppgaver. Kostnader til sivilforsvarstjenesten er også underlagt dette budsjettet med egen tjeneste. Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden Status 2009 Mål Resultat 1 Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til friområder i strandsonen og sentrumsnære områder. Indikator: Antall dekar friareal i kommunal eie. (for : gjelder kjøp av Høie-vassdraget) Ca ca 25 dekar + ca 150 dekar Bærekraftig utvikling 1 Kommunens energiforbruk innenfor skolebygg, helse og sosialbygg og administrasjonsbygg (bygg i Kristiansand Eiendom sitt energiprosjekt) oppnår en gjennomsnittlig energireduksjon på 10% i løpet av Prosjektet vil nå bli utvidet til barnehage og idrettsbygg. Status gir oversikt over totalt forbruk over bygg med i energiprosjektet og inkluderer både strøm, fjernvarme og oljeforbruk. Indikator: kwh pr m2 19,3 % 25 % 23,5% Besparelsen i energi som tiltakene genererer beholdes i sektorene første året, deretter blir det en fordeling hvor sektor får beholde 20%, mens de øvrige 80% tilfaller bykasseområdet. Forbruket i er tilsynelatende på samme nivå som 2010 og med en minimal forbedring. Med bakgrunn i at økt ventilasjon er brukt som radontiltak er vi svært fornøyd med å ha oppnådd det samme på tross av radontiltakene. Det arbeides med å beregne hvor mye økt ventilasjon har påvirket prosjektet i negativ retning. Radontiltakene øker kraftig i 2012 og vil påvirke energibruken i negativ retning. 164

166 Nr Driftsmål 1 Tilstandsgrader kommunal bygningsmasse Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker som en korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden. Oversikt over den kommunale bygningsmassens endringer innenfor tilstandsgradene basert på både innsats innen oppgraderinger samt konsekvens av manglende vedlikehold. Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering: Tilstandsgrad (TG) 0: ingen symptomer/meget bra Tilstandsgrad (TG) 1: svake symptomer / bra Tilstandsgrad (TG) 2: middels kraftige symptomer/tvilsom Tilstandsgrad (TG) 3: kraftige symptomer/uakseptabel 2 Gjennomføring av investeringsprosjekter. Fortløpende bearbeidelse av prosessen bak investeringer fra oppstart til overlevering. Måles i brukertilfredshet: Målt ved forprosjekt (grunnlag 0 prosjekter) Målt ved ferdigprosjekt (grunnlag 6 prosjekter) Status 2009 Bygg TG 0-13 TG 1-70 TG 2-55 TG % 66 % 3 Brukerundersøkelser tjenesteområde: Drift og vedlikehold 80 % av våre brukere innenfor kategorien formålsbygg skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Resultat i status 2009 kolonne er fra brukerundersøkelsen vår % Mål bygg TG 0-15 TG 1-70 TG 2-53 TG % 75 % Måling annenhvert år Resultat bygg TG 0-16 TG 1-61 TG 2-58 TG 3-1 Ikke målt 82 % Neste måling 2012 Tjeneste Drift og vedlikehold/renhold Bærekraftig utvikling Nr Periodemål for hele perioden 1 Andel biler med miljøvennlig drivstoff økes (el-biler, biler med bruk av biodrivstoff, naturgass og hydrogen). Gjelder også biler med lavt co2 utslipp. Driftsmål 1 Brukerundersøkelser tjenesteområde: Vaktmestertjenester 85 % av våre brukere innenfor vaktmestertjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Resultat i status 2009 kolonne er fra brukerundersøkelse vår Brukerundersøkelser tjenesteområde: Renholdstjenester 80 % av våre brukere innenfor renholdstjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Resultat i status 2009 kolonne er fra brukerundersøkelse vår Status 2009 Mål Resultat 0% 15 % 12 % 81 % Måling annenhvert år 67 % Måling annenhvert år Neste måling 2012 Neste måling

167 3 Brukerundersøkelser tjenesteområde: Sentrale driftsanlegg 80 % av våre brukere innenfor de bygg som har sentrale driftsanlegg for styring av temperatur skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Undersøkelsen tar for seg kvalitet på respons og oppfølging av henvendelser vedrørende sentrale driftsanlegg (styrer temperatur i bygg). Resultat i status 2009 kolonne er fra brukerundersøkelse vår % Måling annenhvert år Neste måling 2012 Tjeneste Småbåthavnene Levekår og livskvalitet Nr Periodemål for hele perioden Status 2009 Mål Resultat 1 Antall standard båtplasser (over 2,5 meter) økes. Status indikerer ferdige plasser ved utgangen av Indikator: Antall plasser nye Nr Driftsmål 1 Brukerundersøkelser tjenesteområde: småbåthavner 80 % av våre brukere innenfor småbåthavntjenesten skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Status 2009 Mål Resultat 57 % 65 % 64 % Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Driftsregnskap alle tjenester: Samlet økonomisk resultat er positivt med 6,358 mill kr. Resultatet er sammensatt fra de forskjellige team, soner og avdelinger. Hovedandelen av det positive resultatet er relatert til vedlikehold, i forbindelse med den nye vedlikeholdsstrategi er det avsatt i overkant av 5,0 mill kr til fremtidig planlagt vedlikehold. Som påpekt i tidligere år er det vanskelig å treffe bestillinger med korrekt fremdrift og i forhold til det øvrige vedlikeholdet er det brukt noe mer en det som er budsjettert. Som tidligere år baserer enheten seg i stor grad på inntekter fra porteføljen av utleiebygg. Kristiansand Eiendom har ca m2 utleiebygg med en gjennomsnittlig årlig arealledighet på ca m2, som utgjør ca 8 %. Leieforholdene på Odderøya er til dels ustabile da flere av leietakerne baserer sine virksomheter på tilskudd og støtteordninger og har lav inntjening på sin kunstnervirksomhet. Mange kunstnere er etablert på Odderøya og etterspørselen er betydelig mindre enn tidligere år. Generelt har kravene til standard på etterspurte lokaler økt, samt at tilbudet på lokaler er høyere. Totalt sett gjør dette at ledige lokaler står lenger før de leies ut, og samtidig gir det økt usikkerhet knyttet til budsjetterte inntekter fra denne porteføljen. Forøvrig er det registrert et overskudd innenfor både drift og renhold. En vurdering av renholds resultat sett i forhold til omsetning er å regne som balanse. Drift, som består av fagteam, vaktmesterteam og service team har et samlet overskudd på i underkant av 1,5 mill. kr. Samlet sett leverer Byggservice et tilfredsstillende resultat, men står ovenfor utfordringer med tanke på oppfølging av sak om «Evaluering av Kristiansand Eiendom v/avd. Byggservice». 166

168 Enheten har sett det som nødvendig å redusere kostnadene innenfor en rekke områder for å kompensere for eskalerende utgifter innen AFP og økte lønnsutgifter som følge av kompetanseheving (fagbrev) innen renholdstjenesten. Oversikt - årsresultatet fordelt innen tjenestebegrepet. Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Administrasjon / sivilforsvar Småbåthavntjenesten (Note 1) Drift og vedlikehold, renhold Sum ramme Note 1: Siden tjenesten er et selvkostområde, er resultatet (overskudd 0,295 mill.kr.) justert mot fond før avslutning av hovedregnskap. Kommentar hver tjeneste: Tjeneste: administrasjon / sivilforsvar Tjenesten omhandler resultatene fra henholdsvis administrasjon, eier og prosjektavdelingen i tillegg til administrering av den kommunale delen av sivilforsvarstjenesten. Administrasjonsavdeling Utfører støttetjenester for Kristiansand Eiendom sine øvrige avdelinger og har et overordnet økonomi og planleggingsansvar. Resultat: Overskudd kr Kommentar: Avviket er så lite at det må anses som balanse Figur 2 - resultatutvikling innen administrasjonsavdelingen for perioden kr årsresultater - adm. avd år Eieravdeling Har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendommer herunder alle investeringsprosjekter i fast eiendom. All omsetning av fast eiendom inkludert kommunens inn- og utleie av lokaler. Resultat: Overskudd 4,332 mill kr Kommentar: Overskuddet er i hovedsak relatert til et samlet underforbruk av vedlikeholdsmidler innen de 4 forvaltergruppene. Store deler av underforbruket er knyttet til en intern avsetning av planlagte vedlikeholdsmidler iht. den nye vedlikeholdsstrategien. Noe avvik må fortsatt forventes. 167

169 Figur 3 - resultatutvikling innen eieravdelingen for perioden Sivilforsvarstjeneste Har ansvar for å bygge, utstyre og innrede offentlige tilfluktsrom overensstemmende med planer som er godkjent av departementet, og holde disse i forsvarlig stand for bruk i krig. Sivilforsvarstjenesten har også som ansvarsområde å forvalte og oppbevare det lokale Sivilforsvarets materiell samt vedlikeholde det som tilhører brannvern og rydningstjenesten i det lokale Sivilforsvar. Resultat: Balanse Prosjektavdeling Ansvar for gjennomføring av kommunale byggeprosjekter. Gjelder hovedsaklig prosjekter i forbindelse med formålsbygg som barnehager, skoler og sykehjem. Resultat: Overskudd kr Kommentar: Avviket er så lite at det må anses som balanse Figur 4 - resultatutvikling innen prosjektavdelingen for perioden Tjeneste: Småbåthavn. Ansvar for drift av småbåthavnene i Kristiansand kommune. Resultat: Balanse Kommentar: Grunnet politisk vedtak om at småbåthavntjenesten skal være selvfinansierende, dekkes underskudd av småbåthavnenes driftsreguleringsfond før regnskapet avsluttes. Evt. overskudd overføres fondet og legges inn som buffer. For regnskapsåret er reelt overskudd på 0,295 mill kr. Generelt: Selv om Kristiansand Eiendom har utfordringer og varierende resultater innen enkelte avdelinger har enheten hatt en relativ stabil drift de senere år uten de helt store overraskelsene. Tidligere år har utfordringene med bestillinger og utførelse av vedlikeholdsoppdrag medført avvik med positivt fortegn. 168

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Kristiansand ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

HR/HMS Agdering 2009. HR Funksjonen sett fra topplederstolen

HR/HMS Agdering 2009. HR Funksjonen sett fra topplederstolen HR/HMS Agdering 2009 HR Funksjonen sett fra topplederstolen Visjonen og verdiene Agder Energi - en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger Verdiene: Troverdighet Nærhet Handlekraft Nyskaping

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Rapportering likestilling 2010

Rapportering likestilling 2010 Rapportering likestilling 2010 Vedlegg til årsrapporten Utdanningsdirektoratet har et bevisst forhold til likestilling og arbeider aktivt med å sørge for likestilling mellom kjønn, nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem?

Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem? Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem? Grete Sjøholt planrådgiver Kristiansand kommune Tema Vårt plansystem Utviklingsarbeid Hva kan

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

8 Medarbeidere. 8.2 Status

8 Medarbeidere. 8.2 Status 8 Medarbeidere Utvalg for samarbeid har det politiske ansvaret for kommunen som arbeidsgiver, og beslutter kommunens personalpolitikk innenfor de strategiske rammer fastlagt av kommunestyret. 8.1 Innledning

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 Vår arbeidsgiverpolitikk Visjon og verdier UTGJØR et felles verdigrunnlag

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Hovedmål for Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 1. Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver 2. Asker kommune er en innovativ,

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse - innledning

Medarbeiderundersøkelse - innledning Medarbeiderundersøkelse - innledning 1. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge medarbeidertilfredshet både i den enkelte avdeling og for kommunen som helhet. Informasjonen vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune Kontaktperson Tlf, e-post, stillingstittel Inger J Uthus-

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Klyngesamling om Smart Cities & Smart People Strømstad, 30. 31. mai 2013 Ingrid Solberg Sætre og Åse Gustavsen 1 NCE SMART ENERGY

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.2014 Tid 09:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2011 63556/2011 2011/8685 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/13 Arbeidsmiljøutvalget HS 16.11.2011 11/8 Eldrerådet 14.11.2011 11/6

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Møte for Forhandlingsutvalget 14-15. desember

Møte for Forhandlingsutvalget 14-15. desember Møte for Forhandlingsutvalget 14-15. desember Bakgrunn for samlingen Gode tilbakemeldinger etter felles formannskapsmøte 12.11. Mange er opptatt av at vi nå må bli mest mulig konkrete så raskt som mulig.

Detaljer

Likestilling i Trysil kommune

Likestilling i Trysil kommune Lønns- og personalavdelingen Vår ref.: 2016/1153-5927/2016 Saksbehandler: Heidi Kveen Brustad Dato: 13.03.2016 Telefon: 47 47 29 06 Arkiv: Faks: 21 55 76 11 Forslag til årsrapport likestilling - 2015 Likestilling

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer