Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. NTL Presentasjon 12. mars Produktivitetskommisjonen

Transkript

1 Produktivitet grunnlag for vekst og velferd NTL Presentasjon 12. mars 215

2 s sammensetning Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen, Oslo Styreleder og selvstendig næringsdrivende Siri Beate Hatlen, Bærum Forretningsfører Hans Olav Karde, Tromsø Virksomhetsleder Anne May Mauritzen, Stavern Konkurransedirektør Christine Benedichte Meyer, Bergen Professor Kjell Gunnar Salvanes, Bergen Direktør Simen Vier Simensen, Oslo Professor Peter Birch Sørensen, Danmark 2

3 Rapporten 1. Sammendrag og kommisjonens forslag 2. Mandat og arbeidet i kommisjonen 3. Utfordringer for norsk økonomi og framtidig produktivitetsvekst 4. Produktivitetsutviklingen i Norge 5. Hva kan Norge lære av andre land? 6. Hva driver produktivitetsveksten? 7. Urbanisering og produktivitet 8. Omstilling og vekst i norsk næringsliv 9. Innovasjon og entreprenørskap 1. Konkurranse og regulering 11. Regulering av byggenæringen 12. Arbeidstidsreguleringer 13. Offentlige støtteordninger 14. Offentlig eierskap 15. Effektivisering av offentlig sektor 16. Kommunesektoren 17. Utdanningssektoren 18. Samferdselssektoren 19. Gjennomføring av reformer 3

4 Det store bildet Produktivitetsveksten var på topp internasjonalt 196-7, lavere etter det, uenighet om framtidig vekst Norsk produktivitetsvekst lavere etter 25, ikke særnorsk problem, utvikling som andre sammenlignbare land Særnorsk utfordring: oljenæringen vil ikke lenger være motor for vekst, nye næringer må overta Stor offentlig sektor og velferd skal finansieres med eldre befolkning 4

5 Svakere produktivitetsvekst ute Japan USA Storbritannia EU Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet i prosent Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (214)

6 Svakere produktivitetsvekst etter 25 5 Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Snitt: 3 pst Snitt:,8 pst Kilde: Statistisk sentralbyrå 6

7 Utviklingen deles med andre land Arbeidsproduktivitet i utvalgte OECD-land. BNP per timeverk. Indekser. 1995=1 Danmark Tyskland Sverige USA Fastlands-Norge Kilde: OECD og Finansdepartementet 7

8 Har hatt sterke impulser fra olje og offentlige budsjetter Etterspørsel fra olje- og gassvirksomheten Prosent av BNP for Fastlands-Norge Budsjettunderskudd som andel av trend Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge Kilde: NOU 213:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. 8

9 Godt utgangspunkt for omstillinger, men omstillinger er krevende Høyt velstandsnivå, oljefond på bok Partssamarbeid i arbeidslivet Stor omstillingsevne i næringslivet Høyt kunnskapsnivå Gode institusjoner Gode statsfinanser

10 Norske arbeidstagere er vant til omstilling 6 Andel av arbeidstakere som har rapportert substansiell restrukturering eller omorganisering de tre siste årene (211). Prosent Finland Sverige Danmark Malta Estland Norge Storbritannia Kypros Korea Irland Nederland Latvia Tsjekkia Frankrike Gjennomsnitt Luxembourg Slovakia Østerrike Kroatia Tyskland Belgia Litauen Portugal Slovenia Romania Ungarn Montenegro Hellas Spania Italia Bulgaria Albania Makedonia Tyrkia Polen Kilde: OECD.

11 Kommisjonens hovedpunkter Nye vekstmotorer etter oljeutbyggingen Må bygge på kompetanse og teknologi Næringspolitikk må fremme omstilling Bedre kunnskapsproduksjon og bedre utnyttelse av kunnskap Stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor i forhold til beste praksis Offentlige investeringer med høyere produktivitet og bedre kostnadskontroll Politiske beslutningsprosesser for langsiktige resultater

12 Reformbehov: Næringsliv I Norge plasserer seg middels i OECD (innovasjon, nyetablering, utdanning, forskning), ikke godt nok for topp inntektsnivå over tid Liten kompleksitet, lite bedriftsspesifikk (immateriell) kunnskapskapital, lite privat eierskap Investering i digital infrastruktur og teknologisk læring fra utlandet Bedre kvalitet og kobling høyere utdanning forskning næringsliv

13 Reformbehov: Næringsliv II Stor variasjon i produktivitetsutviklingen i privat tjenesteyting Høy produktivitetsvekst i varehandel, IKT og bank/finans Øvrig tjenesteyting har stått stille i 1 år Vurdere reguleringer opp mot produktivitet og åpnere konkurranse Må over på høyere kompetanse

14 Reformbehov: Næringspolitikk Effektiviseringspotensial i landbruk og matindustri, reguleringer hemmer fiskeri Kostnadsdrivende reguleringer, mange klageinstanser, mange pålegg, eks bygg Bedre bruk av arbeidskraften og arbeidstidsordninger, særlig i helse, politi, skole og oljesektor Klimapolitikk gjennomføres med effektivitet, lik kostnad for reduksjon av utslipp mellom næringer 14

15 Lave investeringer i immateriell kapital Prosent av BNP Organisatorisk kapital mv. Programvare, kodebiblioteker mv. Immaterielle verdier (FoU, patentering, varemerker, mv.) USA Japan (25) Canada (25) Storbritannia Sverige Belgia Danmark Nederland Finland Frankrike Slovenia Ungarn (25) Tyskland Tjekkia Østerrike Luxembourg Irland Australia (26) Portugal Estland (25) Spania Slovakia (26) Polen (25) Italia Norge (25) Hellas Kilde: OECD.

16 Er norsk økonomi kompleks nok? Kilde: Center of International Development (CID) ved Harvard University. 16

17 Mesteparten av produktivitetsveksten skjer gjennom teknologisk adopsjon Potensial for årlig produktivitetsvekst. Prosent Teknologisk adopsjon Innovasjon G19 75% 25% 4 Høyt utviklede økonomier 55% 45% 2 Framvoksende økonomier 82% 18% 6 Kilde: McKinsey.

18 Høyere bidrag til produktivitetsvekst i foretak med høy eksport 5 4 Bidrag til årlig gjennomsnittlig produktivitetsvekst i fastlandsnæringene Høy eksport Lav eksport Vekst per år Fastlandsnæringer Industri og bergverk Tjenester eksl. boligtjenester Kilde: Statistisk sentralbyrå.

19 Lav produktivitetsvekst i mange tjenestenæringer Utvikling i arbeidsproduktivitet i k- og s-sektor. Indeks 1995=1 Markedsrettede skjermede næringer utenom varehandel, IKT og bank og forsikring Konkurranseutsatte fastlandsnæringer Kilde: Statistisk sentralbyrå

20 Svak konkurranse i mange næringer Profesjonelle målgruppers opplevelse av i hvilken grad det er reell konkurranse i ulike markeder (28) Tele Forskning Bank Media Dagligvarer Luftfart Merkedet for Bokbransjen Fergetrafikk Helse Landbruk Kilde: Konkurransetilsynet.

21 Reformbehov: Kunnskap Svake resultater i grunnskolen, stort frafall i videregående og høyere utdanning Vi må løfte kunnskapsutviklingen for de store gruppene i utdanningssystemet, økte ferdigheter, læreplasser i yrkesfagene Sterkere organisering og ledelse av skolen, åpnere arbeidsmarked for lærere Begrense insentiver til kvantitet, bedre sikring av kvalitet, større institusjonsansvar og større institusjoner i høyere utdanning Mer åpen konkurranse om forskningsmidler og mindre politisk overstyring 21

22 Svake resultater til tross for høy ressursbruk Kilde: OECD.

23 Bekymringsfull lav fullføring i VGS Fullført videregående skole innenfor normert tid. Prosent Kilde: OECD. 23

24 Bekymringsfull lav fullføring i UH-sektoren Avlagt grad i løpet av 1 år Kilde: Statistisk sentralbyrå.

25 Vekst i kvantitet, men hva med kvalitet? 2 18 Vekst i faglig og administrativt personale i UH-sektoren (1996=1) Administrative årsverk Forsknings- og undervisningsårsverk Studenter (heltidsekvivalenter) Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning.

26 Forskningsproduksjon i underkant av andre land målt etter antall siteringer Danmark Nederland Sverige Finland Norge Østerrike Kilde: NIFU 26

27 Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale sammenligninger viser stor ressursbruk uten bedre resultater Store forskjeller, ta ut effektiviseringspotensialet, sats på beste praksis Styringsproblem og strukturproblem For mange gode intensjoner, mer tydelige mål, mer fristilling med ansvar Mer systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi, inkl. velferdsteknologi Kommunereform og sterkere regionbyer

28 Betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent SFO Kommunal pleie og omsorg Kommunal administrasjon Grunnskole Universitet og høyskoler Barnehage Politi Sykehusene Kilder: Diverse DEA-analyser

29 Store forskjeller mellom institusjoner 1 Utnytting av operasjonskapasitet Gjennomsnitt Lærdal Harstad Kongsberg Nordfjord Kongsvinger Volda Kristiansund Bærum Drammen Ålesund Stavanger Voss Fredrikstad Haukeland Tromsø Levanger Moss Førde Ahus Sarpsborg Bodø Røros Tønsberg Kristiansand Prosent Kilder: Sykehusenes operasjonsplanleggingssystemer/riksrevisjonen. Martina Hansen Namsos Larvik Hagevik St. Olav 29

30 Rigide vakt- og turnusordninger hemmer produktiviteten Behov for 1 og tilgjengelighet av politi, hele landet, 211 Faktiske timer og overtidstimer Prioriterte oppdrag (rød linje) 1 Antall prioriterte politioppdrag Kilde: 22. juli-kommisjonen.

31 Stort potensiale for økt bruk av IKT i offentlig sektor

32 Store forskjeller i tjenestetilbudet i kommunene 15 Korrigert inntekt og produksjonsindeks. Landsgjennomsnitt=1. 14 Produksjonsindeks Regresjonslinje Pindeks=7,2+,318 Korr.inntekt Kommuneobservasjoner Kilder: Borge (214) og Kostra. Korrigert inntekt

33 Reformbehov: Offentlige investeringer Store investeringer med lite produktivitet Kostnadsoverskridelser og kostnadsdrift på store prosjekter Koble prioriteringsansvar og finansieringsansvar Organisering av offentlige innkjøp Organisering av IKT prosjekter

34 Stor samfunnsøkonomisk gevinst av lønnsomme veiinvesteringer Samfunnsøkonomisk netto nytte av veiinvesteringsprosjektene i NTP og NTP Mrd. kroner Netto nytte NTP Netto nytte NTP Lønnsomhetsstrategi Planforslag Stortingsmelding Kilde: Nasjonal Transportplan og Nasjonal Transportplan

35 Kostnaden ved veibygging er høye Strekning Dal Boksrud 1 Trelleborg - Vellinge Skejby - Skødstrup Type vei 4-felts motorvei 4-felts motorvei 4-felts motorvei Distanse 11,2 km 9,6 km 12, km Veibredde 2, m 21,5 m 28, m Antall broer Antall tunneler Trafikk 18 biler per døgn 12 biler per døgn 19 biler per døgn Start planlegging Vedtak Byggestart Oktober 29 Desember 29 Mars 25 Åpnet November November 211 September 28 Totale omkostninger 2 94 mill. NOK 1,2 5 mill. NOK 2 7 mill. NOK 2 Kostnad per km 84 mill. NOK/km 2 52 mill. NOK/km 2 58 mill. NOK/km 2 Finansiering Bompenger, fullfinansiert gjennom lån til bompengeselskapet Statlig fullfinansiering Lokal fullfinansiering (amt/fylke) Kilder: Statens Vegvesen, Trafikverket, Vejdirektoratet, McKinsey. 35

36 Fra 65 mill. til 5,5 mrd. kroner 36 Kilde: Statens Vegvesen

37 Fra 8 mill. til 2,6 mrd. kroner 37 Foto: Knut Opeide

38 Fra 1 mrd. til 12,7 mrd. kroner 38 Foto: St. Olav Hospital

39 Reformbehov: Politikkens rolle Bedre beslutningsprosesser, bedre avveining av nytte mot finansiering Mer fornying, mindre bevaring Flytte oppmerksomhet fra bevilgninger til resultater Få kontroll med kostnadsnivå og overskridelser Langsiktige investeringer foran kortsiktige prosjekter

40 Kommisjonens videre arbeid Koblingen utdanning, forskning, teknologiutvikling og næringsliv Arbeidsmarked under omstilling, bedre bruk av arbeidskraften, polarisering (press mot fagkompetanse), åpent europeisk arbeidsmarked Mekanismer som sikrer fornyelse av offentlig sektor, insentiver til langsiktighet og teknologibruk

41 Ekstra

42 Store variasjoner mellom næringer Bruttoprodukt per timeverk. Indekser. 199=1 Bygg og anlegg Industri Privat tjensteyting (utenom bank og forsikring) Bedrifter Fastlands-Norge Offentlig forvaltning Varehandel Kilde: Statistisk sentralbyrå 42

43 Svak produktivitetsutvikling i matindustrien 16 Arbeidsproduktivitet, = Matindustri Øvrig industri

44 Ekstrakostnader for 65 kvm leilighet som følge av økte reguleringskrav (TEK97-TEK1) Kilde: Selvaag

45 Betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent SFO Kommunal pleie og omsorg Kommunal administrasjon Grunnskole Universitet og høyskoler Barnehage Politi Laveste anslag Øverste anslag Sykehusene Kilder: Diverse DEA-analyser

46 Betydelige effektiviseringsgevinster med større enheter i kommunene 46

47 Aldringen av befolkningen gir behov for økt sysselsetting i offentlig sektor Finansieringsbehovet blir betydelig Økt produktivitet vil hjelpe, særlig dersom den kommer i offentlig sektor Kilder: Statistisk sentralbyrå og finansdepartementet 47

48 Produktivitetsveksten er avgjørende for vår fremtidige velferd BNP Fastlands-Norge per innbygger ved ulik vekst i arbeidsproduktivitet. 1 Faste priser. Indeks 197 =1 Historisk Fastland-BNP Vekst som 25/213 Vekst som 199/25 Vekst som anslått i PM Antall arbeidstimer per innbygger holdes uendret på 212-nivå i alle de tre framskrivingene. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 48

49 Dyrere å bemanne norske politienheter 49

50 Kostnad for tre livbåter fra 4 mill. til 1,5 mrd. 5

51 Mange på helserelaterte ytelser Omfang av helserelaterte trygdeordninger. 1 personer på høyre akse, venstre akse i prosent av befolkningen Uførepensjon Attførings- og rehabiliteringspenger Sykepenger Tidsbegrenset uførestønad Arbeidsavklaringspenger I pst. av befolkningen (venstre akse) Kilder: NAV og Statistisk sentralbyrå 51

52 Store forskjeller i kostnader ved klimautslipp Kilde: Finansdepartementet 52

53 Mye offentlig eierskap i det norske egenkapitalmarkedet Egenkapitalmarkedet i Norge A. Privat notert 1 B. Privat unotert (estimat) 2 Andre Husholdninger Institusjonell Industriell Andre Institusjonell Utenlandsk Husholdninger 479 Utenlandsk 682 Industriell C. Offentlig notert 3 B. Offentlig unotert (estimat) Offentlig Kontrollerte foretak Offentlig forvaltning 641 Offentlig forvaltning 162 Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet 53

54 Utgift per elev i grunnskolen og 15- åringers matematikkferdigheter i OECD-landene Matematikkferdigheter, 15-åringer Gjennomsnitt Sveits Finland Danmark Storbritannia Norge USA Sverige Gjennomsnitt Utgift per elev i grunnskolen (USD kjøpekraftkorrigert 211) Kilde: OECD

55 Det er byene som vokser 5 Befolkningsutviklingen i kommunene etter størrelsen pr Prosentvis endring under og mer Norge i alt -3 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

56 Lave FoU-investeringer i næringslivet Næringslivets forskningsinvesteringer, andel av BNP Israel Korea Finland Japan Sverige Danmark USA Tyskland Sveits Slovenia Østerrike OECD-Total Frankrike Belgia Island EU28 (OECD estimat) Estland Nederland Australia Storbritannia Irland Tsjekkia Luxembourg Canada Ungarn Norge Portugal Italia Spania New Zealand Tyrkia Slovakia Polen Hellas Mexico Chile Kilde: OECD 56

57 Nederst blant «innovasjonsfølgerne»,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Innovasjonsledere Rangering i EUs Innovation Union Scoreboard 214 Innovasjonsfølgere Moderate innovatører Beskjedne innovatører Sveits Sverige Danmark Tyskland Finland Luxembourg Nederland Belgia Storbritannia Irland Østerrike Island Frankrike EU Slovenia Estland Kypros Norge Italia Tsjekkia Spania Portugal Hellas Serbia Ungarn Slovakia Malta Kroatia Litauen Polen Jugoslavia Romania Tyrkia Latvia Bulgaria,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Kilde: OECD 57

58 Mot en mer kunnskapsbasert økonomi Økonomisk kompleksitet og inntekt per innbygger. 212 Norge Danmark? USA 1? Sverige Log BNP per innbygger ,5-2 -1,5-1 -,5,5 1 1,5 2 2,5 Kompleksitetsindeks Kilde: Center of International Development (CID) ved Harvard University.

59 Utnyttelsen av dyr kapital i sykehusene må bedres 35 Antall utførte prosedyrer etter ukedag, fredager og mandager (ekkokardiografi) Mandag reell Snitt mandag 5 5 Fredag reell Snitt fredag 5 Kilder: Sykehuspartner/Terje P. Hagen (214).

60 Kontrollen med store prosjekter er for dårlig Kostnadsestimat Første anslag Slutt-kostnad Rv. Ryfast Rv. 13 Hardangerbroen E18 Bjørvikaprosjektet Rv. 76 Nordre avlastningsveg Dobbeltspor Ski-Sandbukta Dobbeltspor Sandvika-Asker St. Olavs Hospital Skjold Missiltorpedo-båter Fregattene Stad skipstunnel Operaen Nye Holmenkollen Siste estimat Kilde: Conceptprosjektet NTNU.

61