Produktivitetskommisjonen

Transkript

1 Produktivitetskommisjonen Leder: Professor Jørn Rattsø Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete forslag som kan styrke produktiviteten og vekstevnen i norsk økonomi tidlig i

2 Produktivitetstilvekst: En global utfordring G-19 BNP vekst i % Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet i prosent 4 3, Japan USA Storbritannia EU 5 2, , , Siste 50 år Neste 50 år Sysselsettingsvekst Produktivitetsvekst Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (2014), MGI Global research report

3 Svakere norsk produktivitetsvekst etter Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Snitt: 3 pst Snitt: 0,8 pst Kilde: Statistisk sentralbyrå 3

4 Store variasjoner mellom næringer Bruttoprodukt per timeverk. Indekser. 1990=100 Bygg og anlegg Industri Privat tjensteyting (utenom bank og forsikring) Bedrifter Fastlands-Norge Offentlig forvaltning Varehandel Kilde: Statistisk sentralbyrå 4

5 Produktivitetsveksten er avgjørende for vår fremtidige velferd BNP Fastlands-Norge per innbygger ved ulik vekst i arbeidsproduktivitet. 1 Faste priser. Indeks 1970 = Historisk Fastland-BNP Vekst som 2005/ Vekst som 1990/ Vekst som anslått i PM Antall arbeidstimer per innbygger holdes uendret på 2012-nivå i alle de tre framskrivingene. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 5

6 Norge faller fort tilbake til midteuropeiske velstandsnivå hvis det ikke gjøres kraftfulle grep Økende globalisering Økt arbeidsinnvandring Økende andel utenfor arbeidsmarkedet Aldringen av befolkningen Offentlig sektor økende og med svak produktivitetsutvikling Petroleumsvirksomheten vil ikke gi samme bidrag lenger Bytteforholdet overfor utlandet endres Høyt kostnadsnivå 6

7 Særnorsk utfordring: Fallende oljeinvesteringer, økende budsjettunderskudd og fare for reversering av bytteforhold 16 Etterspørsel fra olje- og gassvirksomheten Prosent av BNP for Fastlands-Norge Bytteforhold Indeks 2000= Budsjettunderskudd som andel av trend Prosent av trend-bnp for Fastlands- Norge Kilde: NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Strukturelt underskudd 4% avkastning 2% avkastning neste 15 år Demografiforløp

8 Bytteforholdet hoveddriver bak BNP/capita utviklingen 8

9 55% av vår eksport har falt med 60% i pris

10 Vi bør ruste oss for det langsiktige trendscenariet som tilsier ytterligere 40% nedgang i oljepris

11 «Devaluering» kortsiktig boost, men langsiktig tvilsomt grep for å opprettholde levestandard

12 Hvorfor er det viktig å være bedre enn middels? Et vedvarende høyt inntektsnivå sammenlignet med andre land (høyt kostnadsnivå), forutsetter høy produktivitetsvekst Norge må være i og sammenligne seg med toppsjiktet! 12

13 Godt utgangspunkt, men omstillinger er krevende Høyt velstandsnivå Universelle og gode offentlige velferdsordninger Høy tillit og jevn inntektsfordeling Partssamarbeid i arbeidslivet Gode statsfinanser og «oljefond» på bok Stor omstillingsevne Høyt kunnskapsnivå Gode institusjoner 13

14 Hva må til for å drive vår produktivitetsvekst? Fra «de mange gode intensjoner» til prioritering 1.Kunnskapskapital for morgendagens kompetansekrav o 2.Forskning og adopsjon for global konkurranse 3.Økonomisk infrastruktur for konkurransekraft lokal Løfte levestandarden Øke produktiviteten Fra skjerming til en dynamisk økonomi 4.Åpenhet og konkurranse. 5. Langsiktig lokal kapital og eierskap for et konkurransedyktig næringsliv. 6.Arbeidsmarked for omstilling 7.En offentlig sektor som leverer på kvalitet og kost

15 Kunnskapskapital for morgendagens kompetansekrav Hvorfor viktig? Dagens situasjon Hva må til? Kunnskapsforsprang nøkkelen til levestandard Økende polarising av arbeidsmarkedet Høyere utdanning gir høyere sysselsettingsandel Svake resultater i grunnskolen 40% frafall videregående 42% ikke fullført grad etter ti år i høyere utdanning Vi er blant de som bruker aller mest per elev( USD i grunnskolen) Våre universiteter når ikke opp internasjonalt(100+ plass på fleste indikatorer) Grunnskole: Gjennomfør beste internasjonale praksis 1. Sterke organisering og ledelse av skolen 2.Høyne lærerkompetansen 3.Segmentering av tilbud ned på klassenivå 4.Oppfølgning og incentiver ned til enkeltnivå(skole, elever, lærere) Høyere utdanning: 1) Begrense insentiver til kvantitet 2)bedre sikring av kvalitet 3) Tydeligere og bredere mandat for institusjonene koblet med styrket eierskap 4)større institusjoner i høyere utdanning

16 Forsknings- og adopsjonssystem for global konkurranse Hvorfor viktig? Nye bedrifter er avgjørende for sysselsettings- og økonomisk vekst Kunnskapsbedrifter overtar rollen som vekstmotorer for vestlige land Dagens situasjon Langt under OECD gjennomsnitt på tilvekst av arbeidsplasser fra nye bedrifter(2,5% vs 6-8%) Lav og synkende etableringsrate av nye bedrifter (10% vs 15-20%) Lave investeringer i immateriell kapital og teknologiintensitet(4% vs 8%) Lave FOU investeringer(1,3% vs Norden 3.5-4%) Våre universiteter når ikke opp internasjonalt(100+ plass på fleste indikatorer) Hvor ligger barrierene/hva må til? Næringsliv trenger global kunnskap mens vi har et nasjonalt fordelingssystem - liten konkurranse om forskningsmidlene - Pengene spres på mange institusjoner og internt på mange områder (alle skal få) -Forskningsrådet: 500 delmål fra 11 departementer - Begrenset samarbeid næringsliv og offentlige forskningsinstitusjoner Forskningsledelsene ønsker å følge de mange gode formål, politiske signaler og økonomiske insentiver for annet enn kvalitet? Ledelse med svak legitimitet/støtte og sterke interne motkrefter? Partssamarbeid og reguleringer hemmer prioritering og omstilling Kan vi oppnå mye med fristilling (fra forvaltningsorgan til selskap eller stiftelser) og strukturendring?

17 Infrastruktur for konkurransekraft Hvorfor viktig? Urbanisering en av fire megatrender; skjer også i Norge(til tross for distriktspolitikken) Teknologi den andre av de fire store. Står for 33% av produktivitetsutvikling i vestlige land pt og har potensialet til å øke verdens BNP med 15-30% Infrastrukturutvikling må tilrettelegge teknologi, urbanisering og næringsstrukturutvikling Dagens situasjon Norsk veinett rangert som nr 84 i verden. Sveits( med lignende topografiske forhold) på nr 3. Store investeringsetterslep innenfor norsk infrastruktur (ca 800 mrd) Store offentlige investeringer med svært lav produktivitet(for eksempel fra 25 til minus 42 mrd i nåverdi for vei i NTP ) Enorme kostnadsoverskridelser og høy kostnadsdrift på store prosjekter Dagens organisering i utakt med utvikling (kommunestrukturen) ) Hvor ligger barrierene/hva må til? Mangler nasjonal gjennomskjæring av transport infrastruktur, aggregering av lokale interesser står i motstrid til overordnet krav for vekstevne(eksempel Engelsk forslag) Nasjonalt ansvar for digital infrastruktur, bredbånd, big data Gjennomføring av kommune- og fylkesreform Effektiv organisering for urbane klustere. Spesialisering, matching, kunnskapsoverføring byklynger for innovasjon Metode, gevinstraliseringskrav, organisering og gjennomføring av store offentlige prosjekter

18 Mer åpenhet og konkurranse Hvorfor viktig? Dagens situasjon Hvor ligger barrierene/hva må til? Konkurranse driver produktivitet Mer enn dobbelt så høy produktivitetsvekst i bedrifter med høy eksport Sterkt økende globalisering med 40% høyere produktivitetsvekst i åpne økonomier Liten konkurranse i en rekke norske næringer En stadig større andel av vår sysselsetting går mot ikke markedsrettede tjenester Lav internasjonal handel med norske tjenester Reguleringskrav svekker konkurransen(tek 10, importvern, jordbruksvern, subsidier) Statens innkjøp på 20% av BNP konkurransehemmende Styrke konkurransetilsynets rolle og ressurser og kritisk gjennomgang av markeder med svak konkurranse Fjerne hindre innenfor nasjonalt reguleringsregime for øket global konkurranse innenfor tjenester Konkurranseutsette offentlige tjenester Kritisk gjennomgang av produktivitetshemmende reguleringer i næringsmiddelkjeden og bygg- og anleggssektoren Styrke reell konkurranse og innovasjon gjennom reformering av statens 400 mrd innkjøp

19 Langsiktig lokal kapital og eierskap for et konkurransedyktig næringsliv Norge scorer lavere på Hvorfor viktig? Dagens egenkapitalmarkeder situasjon Hvor ligger barrierene/hva må til? Et mangfold av eierskap(grundere, VC, private, PE, institusjonelle) driver næringslivsutviklingen i et kunnskapsbasert samfunn Lokal kapital og eierskap en nødvendig forutsetning for å få utveksling på global kapital og eierskap Norge scorer vesentlig lavere på nyskapningsvilje og evne enn Norden (finansering og entreprenørskapskultur som hovedutfordringer) Norge lavest på netto privat finansiell formue per innbygger i vestlige verden(14 USD mot ca 140 USD); alt er eiendom Staten svært dominerende finansiell formue aktør(6300 mot 800 MRD NOK) Norske kapital- og eierskapsmarkeder begrenset i global sammenheng(børs ca 50% av BNP mot 100%,Privat begrenset ) Innenfor dette statlig eierskap svært dominerende(ca 35% av notert og unotert) Lav foredlingsgrad av norsk kapital Fjerne skatteincentiver for allokering inn i eiendom Stimulere privat aktiv eierskapskapitaloppbygging Vurdere skatterammevilkår for kunnskapsbedrifter Reallokering av ydelsesbasert livkapital mot innskuddsløsninger Samordning statlig støttekapital og privat kapital Fokus mot oppbygging av aktive eierskapssegmenter(privat, VC,PE) Fortsette statlig nedsalg av kommersielle virksomheter

20 Arbeidsmarked for omstilling Hvorfor viktig? Åpent europeisk arbeidsmarked Globalisering av produksjon Teknologisk endring; robotisering, digitalisering Vekst i helse/omsorg, eldrebølgen Særskilt for Norge: Ressursboom i revers Dagens situasjon Utenforskapet 25% høyere I Norge(ungdom, innvandrere, uføre, eldre;) Norge på verdenstoppen I offentlig sektoransatte; flat lønnsstruktur, innelåsing Mister vi den norske fagarbeideren? Jfr Bygg og anlegg Svakheter i utdanningssystemet (kunnskapen til den store bredden ) Lite høyutdannet arbeidskraft i store servicenæringer Hvor ligger barrierene/hva må til? Kraftfull innsats fra institusjonene på temaet globalisering og polarisering-bruke næringslivet gjennom lærlingplasser Minstestandarder (minstelønn/almengjøring, sertifiseringskrav, arbeidsmiljø, oppsigelsesvern) Mer effektive velferdsordninger (stønadsnivå, aktivitetskrav, penger versus tjenester, dugnad fra næringslivet) Mobilitetsreformer(offentlig vs privat pensjon, arbeidstidsreguleringer, skattekiler-som feks Nordsjøens 2-4)

21 En offentlig sektor som leverer Hvorfor viktig? Gitt omfang- en helt nødvendig forutsetning for styrket produktivitetstilvekst i norsk økonomi Innbyggerne forlanger og fortjener høyere kvalitet på offentlige tjenester Dagens situasjon I praksis har store deler vært fritatt fra produktivitetkrav og marsjordrer Betydelige effektiviseringspotensialer påvist ( I størrelsesorden 25-35%) Svært store forskjeller I servicetilbud,kvalitet og kostnad mellom kommuner, sykehus, politi og universiteter Høy individuell ansvarlighet og motivasjon, mange «helter i hverdagen» samt mange «beste praksis» enheter med høy kvalitet og produktivitet å bygge videre på Hvor ligger barrierene/hva må til? Ta tak i styrings- og strukturproblemer for produserende enheter(universiteter, skole, helse, politi, forsvar) Økt handlingsrom med færre og tydeligere mål- for innbyggerne Samlet ansvar for inntekter, kostnader og investeringer på kort og lang sikt med fokus på samfunnsøkonomisk lønnsomhetskrav til aktiv gevinstrealisering i store reformer og prosjekter Ledelse- gi handlingsrom og stille ledere til ansvar, omstilling nødvendig. Videreføre konsolidering av offentlige produserende enheter- som kommuner, politi, sykehus, universiteter for skala/kvalitet i produksjon Spesialopprydning av særskilte store og viktige offentlige funksjoner som for eksempel NAV Øket konkurranseutsetting gjennom kritisk gjennomgang av aktiviteter som i dag produseres i offentlig regi (stor egenverdi for å få til kompleksitetsreduksjon)

22 Hva må til for å drive vår produktivitetsvekst? Fra «de mange gode intensjoner» til prioritering 1.Kunnskapskapital for morgendagens kompetansekrav o 2.Forskning og adopsjon for global konkurranse 3.Økonomisk infrastruktur for konkurransekraft lokal Løfte levestandarden Øke produktiviteten Fra skjerming til en dynamisk økonomi 4.Åpenhet og konkurranse. 5. Langsiktig lokal kapital og eierskap for et konkurransedyktig næringsliv. 6.Arbeidsmarked for omstilling 7.En offentlig sektor som leverer på kvalitet og kost