Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse. 11. februar 2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse. 11. februar 2016"

Transkript

1 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse 11. februar 216

2 Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 G-19 BNP vekst i % Siste 5 år Neste 5 år Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet i prosent Japan USA Storbritan nia Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (214), MGI Global research report

3 Historisk lav produktivitetsvekst etter Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Snitt: 3 pst. Snitt:,8 pst Kilde: Statistisk sentralbyrå. 3

4 Inntektsveksten drives av produktivitetsveksten 12 BNP per innbygger for ulik produktivitetsvekst, 1 21 kroner Høy AP privat, lav AP offentlig Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) Kilde: Holmøy og Strøm (216) 4

5 Produktivitetsvekst Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Hva bestemmer evnen til slik adopsjon? Grunnleggende forutsetninger er kunnskap, infrastruktur og rammebetingelser næringsliv Kobling til det internasjonale, åpenhet i økonomi og kompleksitet i eksport Egne innovasjoner Kreativ destruksjon 5

6 Norge ved et vendepunkt 1) Olje/gass næringen gir mindre vekstbidrag 2) Fondsoppbyggingen avtar, gradvis mindre handlefrihet i offentlige budsjetter 3) Eldre befolkning, mindre sysselsetting og større helse/ omsorgsbehov Fra ressursøkonomi til nye næringer Kunnskap viktigste konkurransefaktor Over til kunnskapsøkonomi 6

7 Økt ressursbruk i helse/ omsorg på bekostning av privat forbruk 6 Forholdet mellom privat og offentlig sektor Offentlig sysselsettingsandel Privat konsum, % av BNP i løpende priser Offentlig konsum, % av BNP i løpende priser Kilde: Holmøy og Strøm (216) 7

8 Må de unge betale det dobbelte i skatt i forhold til foreldrene? 7 Skatt i prosent av husholdningsinntekt. Lav og høy arbeidsproduktivitet (AP) Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) 2 Høy AP privat, lav AP offentlig 1 Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Kilde: Holmøy og Strøm (216) 8

9 Ressursrikdommens forbannelse? Fastlands-Norge har holdt høy produktivitetsvekst i ressursøkonomi til 25 Hollandsk syke krevde kraftig omstillingsprogram i Nederland Er veksten i offentlig sektor og velferdssystem finansiert med naturressursinntekt bærekraftig? Har ressursrikdom svekket utdanning? Har ressursrikdom svekket fokus på kvalitet i forskning, infrastruktur og teknologibruk? Har ressursrikdom svekket innovasjon, nyetablering, og entreprenørskap? 9

10 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet

11 Fra ressursorientert økonomi til mer kunnskapsbasert næringsliv Norge Sverige Fisk Maskiner Elektronikk Biler Metaller Olje Kjemisk Plast Treforedling Kilde: Harvard Economic Complexity Index 11

12 Sysselsetting i vekstbedrifter i Norge er lav Gjennomsnittelig sysselsetting i vekstbedrfiter; antall ansatte 213 Kilde: OECD 12

13 Lave norske investeringer i immateriell kapital og teknologiintensitet Teknologiiintensitet Høy 12 Prosent av BNP 12 Medium-høy Medium til lav 1 Organisatorisk kapital mv. 1 1 % % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % Kilde: OECD. %

14 Store variasjoner i produktivitet mellom næringer/offentlig sektor Bruttoprodukt per timeverk. Indekser. 199=1 Bygg og anlegg Industri Privat tjensteyting (utenom bank og forsikring) Bedrifter Fastlands-Norge Offentlig forvaltning Varehandel Kilde: Statistisk sentralbyrå 14

15 Mer enn dobbelt så høyt bidrag til produktivitetsvekst i bedrifter med høy eksport 5 Bidrag til årlig gjennomsnittlig produktivitetsvekst i fastlandsnæringene Høy eksport Lav eksport Vekst per år Fastlandsnæringer Industri og bergverk Tjenester eksl. boligtjenester Kilde: Statistisk sentralbyrå.

16 Verdiskapende eierskap er så mye mer enn FOU tiltak og det tar mange tiår å bygge opp.. Kilde:Boston Consulting Group

17 Norsk eierskapsmangfold svært begrenset i internasjonal sammenheng

18 Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv Fjerning av konkurransehindre for tjenesteytende næringer Styrke konkurransetilsynets mandat og ressurser Legge større vekt på samfunnsøkonomiske vurderinger i reguleringer Generell reduksjon og fokusering av jordbrukssubsidier og støtte til andre enkeltnæringer Nøytralisering av beskatning mellom aktivaklasser Forsett arbeidet med å fokusere statlig eierskap 18

19 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet

20 Svake nasjonale resultater, bekymringsfull lav fullføring i Videregående Skole (og høyere utdanning) 1 Fullført videregående skole innenfor normert tid. Prosent Kilde: OECD. 2

21 Chile Tyrkia Hellas New Zealand Australia Canada Irland Israel Storbritannia USA Frankrike Island Ungarn Tyskland Norge OECD Nederland Italia Spania Finland EU21 Sverige Danmark Tsjekkia Østerrike Belgia Estonia Slovakia Slovenia Sveits Portugal Luxembourg Polen Vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå 35 Andel med master- eller doktorgrad. Andel av befolkningen (3-34 år) Kilde: OECD. 21

22 Brasil Nederland USA Chile Polen Norge Tyrkia Australia Luxembourg Island Ungarn Israel Italia Danmark Slovakia New Zealand Cananda Belgia OECD Irland Tsjekkia Storbritannia Slovenia Russland Japan Sveits Spania Portugal Østerrike Mexico Estland Hellas Frankrike Finland Sverige Tyskland Korea Vi skiller oss ut med lite «tunge» fag, andel realfag og teknologifag Andel uteksaminerte med matematikk-, naturfag- og teknologiutdanning av alle uteksaminerte Kilde: OECD 22

23 Vi mangler toppuniversiteter Landets beste plassering blant europeiske universiteter. Basert på gjennomsnittlig siteringsrate innenfor hvert fagområde Kognitive vitenskaper Geofag og miljø Biologi Matem., IKT, ing. Medisin Naturvitenskap Samfunnsvitenskap 141 UK Sveits NL DK SVE FIN NO Kilde: Leiden 23

24 Innovasjon IUS innovasjonsindeks 214 Norge langt fra beste praksis på aksen høy vitenskapelig kvalitet-innovasjon,85,8 Sveits,75 Sverige Danmark,7 Tyskland Finland,65,6 Frankrike Irland Storbritannia Belgia Norge Østerrike Nederland,55 Kilde: Indikatorrapporten 215, Vitenskapelig kvalitet Gjennomsnittlig siteringsindeks, vitenskapelige publikasjoner , fagjustert 24

25 USD (PPP) per student Norsk UH-sektor konkurrerer for lite Studieavgifter, oppdrag og andre inntekter 1 Konkurransearena forskning 5 Statstilskudd Kilde: 25

26 Kunnskapsproduksjonen Forsterk strukturreformen, lag topp universiteter Premiere kvalitet foran kvantitet, finansiering etter fagfellevurdering og konkurranse Mer realfag/teknologifag og master/phd Sterkere autonomi og handlingsrom for institusjonene Insentiver til studentene, belønning av gjennomføring og kvalitet 26

27 Mange svake forskningsmiljøer, få verdensledende Antall forskningsmiljøer i forhold til klassifisering av akademisk kvalitet 1/1-2 2/2-3 3/3-4 4/4-5 5 Universiteter/universitetssykehus Høyskoler Institutter 5=Excellent: International front position 4=Very good: High degree of originality, international publications, high productivity, very relevant to the field internationally. 3=Good: The standard normally to be expected. 2=Fair: Acceptable quality, modest international profile, much routine work, no original contributions to the field. 1=Weak: Quality below good standards, meagre publication profile, no original research, little relevance to problem solving. Kilde:, basert på Forskningsrådets fagevalueringer. 27

28 Forskningens kvalitet under press Forskningsrådets mange andre oppgaver (vedtektene) Sammensetning av styrende organer skal ivareta samfunns- og brukerbehov, i tillegg til vitenskapelig kvalitet Enkelte departementer utøver stort press for å få dekket sine kunnskapsbehov til politikkutforming Målformuleringer i tildelingsbrevene vektlegger i stor grad relevans og aktivitet fremfor vitenskapelig kvalitet Forskningsrådet Mange vurderingskriterier som vektlegger andre forhold enn vitenskapelig kvalitet 28

29 Forskningssystemet Fra skjermet til åpen forskningssektor, ikke lukket nasjonalt forskningsmarked Sterkere forskningspolitisk ledelse, rettet mot vitenskapelig kvalitet, avvikle sektorprinsipp Lag få toppinstitusjoner, koblet til UH Finansiering med konkurranse og fagfellevurdering Mer kreativ destruksjon, legg ned forskning som ikke leverer Revurdere organisering av oppdrag-/ temaforskning, andre land skiller vitenskapelig kvalitet og anvendelse 29

30 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet

31 Store strukturelle endringer i arbeidsmarkedet Kilde: Statistisk sentralbyrå. 31

32 Polarisering lav-høy kompetanse, press på lønnsstruktur,4 A. Prosentvis endring i sysselsetting i USA fordelt etter kompetansenivå ,4 15 B. Endring i andel sysselsatte fordelt på lønnsgrupper. Prosentpoeng Lav lønn,3,3 1 Middels lønn Høy lønn,2,2 5,1,1, -5 -,1 -,1-1 -,2 -,2-15 Norge Sverige Danmark Finland Kilder: Autor og Dorn (213) og Goos m.fl. (214). 32

33 Sysselsettingsandel Sysselsettingsandel Viktig å lykkes i integreringspolitikken 1 A. Menn 1 1 B. Kvinner Norsk bakgrunn Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe Norsk bakgrunn Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe 3 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Alder Alder 33

34 Fra yngrebølge til eldre befolkning gir behov for økt arbeidsinnsats Aldersgruppen 2 til 66 år i forhold til gruppen 67 år og eldre Kilde: Statistisk sentralbyrå. 34

35 Arbeidsmarked for omstilling Utvikle kompetanse for ny teknologi og kunnskapsintensive næringer Økt mobilitet på arbeidsmarkedet, sikre allokering og utnytting av talent, nye arbeidsmarkedsplattformer Reguleringer tilpasses god utnyttelse av arbeidskraften Næringspolitikk og reguleringer som fremmer og ikke hemmer omstillingsevnen 35

36 Norge med ca 25% høyere uføre- og arbeidsavklaringsnivå enn sammenlignbare land Mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. 1 personer og prosent Mottakere av Uføretrygd i ulike land Prosent av befolkningen Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Norge 8 Danmark Nederland 6 Storbritannia Sverige 4 Finland

37 Mobilisering av arbeidskraft Velferdsordningene må i vesentlig større grad enn i dag støtte opp om arbeids- og aktivitetslinja Rekruttering til uførhet må begrenses med økt arbeidsgiveransvar for sykelønn Strengere krav til aktivitet for å få ungdom inn i arbeidsmarkedet Insentivene til å stå i lengre i arbeid bør styrkes, pensjonsordninger, avvikling av seniorgoder, fjerning av tidlige aldersgrenser Få flyktningene i arbeid, opplæring, godkjenningsordninger, økonomiske betingelser, penger versus tjenester 37

38 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet

39 Sterk byråkrativekst Privat og offentlig sysselsetting. Indeks. 1994=1 Offentlig forvaltning Privat sektor Departementene Direktoratenes sentralenheter Kilde: Statistisk sentralbyrå 39

40 Betydelig effektiviseringspotensial innen offentlig sektors 7 årsverk Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent SFO Kommunal pleie og omsorg Kommunal administrasjon Grunnskole Universitet og høyskoler Barnehage Politi Sykehusene Kilder: Diverse DEA-analyser.

41 Gjennomsnitt Lærdal Harstad Kongsberg Nordfjord Kongsvinger Volda Kristiansund Bærum Drammen Ålesund Stavanger Voss Fredrikstad Haukeland Tromsø Levanger Moss Førde Ahus Sarpsborg Bodø Røros Tønsberg Kristiansand Martina Hansen Namsos Larvik Hagevik St. Olav 5% produktivitetsforskjell mellom nederste og øverste kvartil på operasjonsstuene(i tillegg til betydelig potensiale for øverste kvartil) Utnytting av operasjonskapasitet Prosent Kilder: Sykehusenes operasjonsplanleggingssystemer/riksrevisjonen. 41

42 Svært komplisert regionstruktur Statlig organ Oslo Akershus Østfold Hedemark Oppland B- rud Vestf old T- mark A- Agder V- Agder R- land H- land S & F M & R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV F-mann Oslo, A-hus FM FM FM FM FM FM Agder FM FM FM FM FM FM FM FM FM Kartverket Oslo, A-hus, B-rud H-mark, O-land 1 V-fold, T-mark Agder R- land H-land, S&F M& R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark Arbeidstilsynet Oslo A-hus og Ø-fold Indre Østland Sør-Norge Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Mattilsynet Region 1 Region 2 Region 3 Region 4 Region 5 Toll Oslo og A-hus Øst Sør Vest Midt Nord IMDI Øst Indre Øst Øst Sør Vest Midt Nord Skatteetaten Øst Sør Vest Midt Nord Vegvesenet Øst Sør Vest Midt Nord Helseregion Sør-Øst Vest Midt Nord Kilde: NIVI 42

43 Effektivitet i offentlig sektor I Hardere prioritering, færre mål og gode intensjoner kan begrense byråkrati Kreativ destruksjon, legg ned aktiviteter for å gi plass til nye Handlingsrom og handlingsevne i offentlige virksomheter Gevinstrealisering, la virksomhetene beholde gevinster ved effektivisering Opprydding i sektorisering og regionnivå, samspill stat-kommune 43

44 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet

45 Vi er inne i den 4de industrielle/digitale revolusjon

46 1,5-3% i årlig produktivitetsvekstpotensiale fra 4. industrielle revolusjonsteknologier Kilde: McKinsey Global Institute

47 USA tar bare ut 18% av det digitale potensialet med et årlig produktivitetspotensiale på 1,2% Kilde: McKinsey Global Institute

48 Norges urbanisering tett på nivå med øvrige nordiske land

49 Små kommuner ikke utfordringen; strukturløsninger må fokusere på å støtte mellomstore kommuner og bykommunene 49

50 Store potensialer innenfor norsk infrastruktur ved riktige investeringsvalg Samfunnsøkonomisk netto nytte av veiinvesteringsprosjektene i NTP og NTP Mrd. kroner Netto nytte NTP Netto nytte NTP Lønnsomhetsstrategi Planforslag Stortingsmelding Kilde: Nasjonal Transportplan og Nasjonal Transportplan

51 Trolig like mye eller mer å hente gjennom bedre gjennomføring Kilde:Lav prising-store valg.concept rapport no 39

52 Effektivitet i offentlig sektor II Nasjonale krav til infrastruktur, ikke sum av lokale prosjekter Større fylker bygd rundt regionbyer, sterkere koordinering av fylkesmann Samordning for digital kommunikasjon, fellesløsninger for innbyggerne Teknologiløft i omsorg, skole og offentlige tjenester Samordning for effektive og innovative offentlige innkjøp 52

53 Langsiktig produktivitetsvekst Vendepunktet er en utfordring for vekst i verdiskaping og offentlig bærekraft Hovedsvaret er høyere produktivitetsvekst Vi må forbedre kunnskapsproduksjon og infrastruktur fast og digital Den store innovasjonspolitikken må legge til rette for kunnskapsøkonomi Effektivisering av offentlig sektor for å gi rom til privat verdiskaping 53

54 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet

OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES

OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES Produktivitetsvekst Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Hva bestemmer

Detaljer

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon Econa konferanse om innovasjon og transformasjon. 12.

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon Econa konferanse om innovasjon og transformasjon. 12. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Presentasjon Econa konferanse om innovasjon og transformasjon 12. april 2016 Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5

Detaljer

Utfordringsbildet frokostseminar om offentlig sektor. Jørn Rattsø Presentasjon 9. november Produktivitetskommisjonen

Utfordringsbildet frokostseminar om offentlig sektor. Jørn Rattsø Presentasjon 9. november Produktivitetskommisjonen Utfordringsbildet frokostseminar om offentlig sektor Jørn Rattsø Presentasjon 9. november 15 Svakere produktivitetsvekst etter 5 5 Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent

Detaljer

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen. 1.

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen. 1. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Presentasjon NBBL Autorisasjonskurset 2016 Simen Vier Simensen 1. sept 2016 Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5

Detaljer

Hvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø. Oppstartseminaret ISØ, 18. august 2016

Hvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø. Oppstartseminaret ISØ, 18. august 2016 Hvordan få opp produktivitetsveksten? Jørn Rattsø Oppstartseminaret ISØ, 18. august 216 De lange linjer 8 7 6 5 4 3 2 1 Japan USA Storbritannia EU Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet.

Detaljer

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Jørn Rattsø. 11. februar 2016

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Jørn Rattsø. 11. februar 2016 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Jørn Rattsø 11. februar 216 Mandat Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 25 Fremme konkrete forslag som

Detaljer

Velferd i klemme: Produktivitetsveksten faller og behovene øker

Velferd i klemme: Produktivitetsveksten faller og behovene øker Velferd i klemme: Produktivitetsveksten faller og behovene øker Kommuneøkonomikonferansen 2016 Jørn Rattsø 1 Kommunene må gi svar på nasjonens utfordringer Hva er utfordringsbildet? Lav produktivitetsvekst,

Detaljer

Produktivitetskommisjonen. Erik Storm 9. mars Produktivitetskommisjonen

Produktivitetskommisjonen. Erik Storm 9. mars Produktivitetskommisjonen Erik Storm 9. mars 216 Mandat Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 25 Fremme konkrete forslag som kan styrke produktiviteten og vekstevnen i norsk økonomi 2 Kommisjonens

Detaljer

Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk

Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk Medlem i produktivitetskommisjonen og direktør i Lånekassen Marianne Andreassen KMD 5. april 2016 1 Leder: Professor

Detaljer

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Medlem i og direktør i Lånekassen Marianne Andreassen Abelia 15. april 216 1 Leder: Professor Jørn Rattsø 2 Analysen 3 Svakere produktivitetsvekst

Detaljer

Produktivitetsutfordringer Jørn Rattsø. Norsk Industri Presentasjon 5. november 2015. Produktivitetskommisjonen

Produktivitetsutfordringer Jørn Rattsø. Norsk Industri Presentasjon 5. november 2015. Produktivitetskommisjonen Produktivitetsutfordringer Jørn Rattsø Norsk Industri Presentasjon 5. november 215 Fra politikk via privat og offentlig virksomhet til produktivitet Politiske rammebetingelser Økonomiske institusjoner

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Produktivitet-grunnlag for vekst og velferd. Lean forum Norge 26. mars 2015. Produktivitetskommisjonen

Produktivitet-grunnlag for vekst og velferd. Lean forum Norge 26. mars 2015. Produktivitetskommisjonen Produktivitet-grunnlag for vekst og velferd Lean forum Norge 26. mars 2015 Rapporten 1. Sammendrag og kommisjonens forslag 2. Mandat og arbeidet i kommisjonen 3. Utfordringer for norsk økonomi og framtidig

Detaljer

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Bergen Næringsråd 2. april 215 Christine Meyer Konkurransetilsynet s sammensetning Jørn Rattsø (leder) Marianne Andreassen Tore Eriksen Siri Beate Hatlen Hans

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. september 2015 Siri Hatlen. Produktivitetskommisjonen

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. september 2015 Siri Hatlen. Produktivitetskommisjonen Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Presentasjon 1. september 215 Siri Hatlen s sammensetning Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen,

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016 Fremtidens velferdsstat Kristin Clemet 28.1.2016 Norsk gullalder Gullalder for offentlig sektor Oljepengene har gått til utgiftsøkninger Bruk av oljepenger 2001-2016, omtrentlig oversikt basert på nominelle

Detaljer

Produktivitet og offentlige beslutningsprosesser. Partnerforum Presentasjon 27. mai Produktivitetskommisjonen

Produktivitet og offentlige beslutningsprosesser. Partnerforum Presentasjon 27. mai Produktivitetskommisjonen Produktivitet og offentlige beslutningsprosesser Partnerforum Presentasjon 27. mai 2015 Svakere produktivitetsvekst ute 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Japan USA Storbritannia EU Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet.

Detaljer

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg 8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. februar 2015. Produktivitetskommisjonen

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. Presentasjon 10. februar 2015. Produktivitetskommisjonen Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Presentasjon 10. februar 2015 s sammensetning Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen, Oslo

Detaljer

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. NTL Presentasjon 12. mars 2015. Produktivitetskommisjonen

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. NTL Presentasjon 12. mars 2015. Produktivitetskommisjonen Produktivitet grunnlag for vekst og velferd NTL Presentasjon 12. mars 215 s sammensetning Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen, Oslo

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Produktivitet koblingen forskning, teknologi, næringsliv. Kommersialiseringskonferansen 26 mai 2015 Jørn Rattsø

Produktivitet koblingen forskning, teknologi, næringsliv. Kommersialiseringskonferansen 26 mai 2015 Jørn Rattsø Produktivitet koblingen forskning, teknologi, næringsliv Kommersialiseringskonferansen 26 mai 2015 Jørn Rattsø Svakere produktivitetsvekst ute 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Japan USA Storbritannia EU Gjennomsnittlig

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Perspektiver på velferdsstaten

Perspektiver på velferdsstaten Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en

Detaljer

Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016

Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016 Omstillingen av Norge Hva bør vi gjøre for å ta vare på det beste? Kristin Clemet 31.5.2016 Friest, likest og rikest Økonomi: 4 Entreprenørskap: 5 Styring: 8 Utdanning: 5 Helse: 4 Sikkerhet: 8 Personlig

Detaljer

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktivitetsutfordringene i privat sektor, Oslo 19.mai 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd

Produktivitet grunnlag for vekst og velferd Produktivitet grunnlag for vekst og velferd NIMA 1 år Presentasjon 12. mars 215 s sammensetning Professor Jørn Rattsø (leder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen,

Detaljer

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005 Det går fremover i offentlig sektor, men altfor sakte HR-konferansen for offentlig sektor 2016 Lillehammer 19. januar 2016 Direktør i Lånekassen og medlem i produktivitetskommisjonen Marianne Andreassen

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Når kunnskap møter kapital skapes produktivitet og verdier. Finansnæringens rolle i et produktivt samfunn. Finansnæringens dag 24.

Når kunnskap møter kapital skapes produktivitet og verdier. Finansnæringens rolle i et produktivt samfunn. Finansnæringens dag 24. Når kunnskap møter kapital skapes produktivitet og verdier. Finansnæringens rolle i et produktivt samfunn. Finansnæringens dag 24. mars 215 Dagens presentasjon Økt produktivitet- vår fremste utfordring

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt

Detaljer

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Utvikling i bruttoledighet etter region. Indeks: Januar 2014=100 Side 2 Prisutvikling på Nordsjøolje. 1987-2016

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø

Produktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø Produktivitet i høyere utdanning s foreløpige diagnose Jørn Rattsø Åpent seminar 16. desember 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil India Kina Kilder: IMF og Norges Bank BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? 1 Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå Dagsseminar om helseøkonomi NSH og Helsedirektoratet 2. desember 2013 Helsetall i media Tre presiseringer

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2013

Revidert nasjonalbudsjett 2013 Revidert nasjonalbudsjett 213 #revidert 2 God vekst i fastlandsøkonomien 135 13 125 12 BNP. Indeks 25=1 Sverige USA Fastlands-Norge Danmark Euroområdet 135 13 125 12 115 115 11 11 15 15 1 1 Kilde: Macrobond

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Den nordiske modellen: Et forbilde? UiO konferanse, 24. januar 2006 Mål for næringspolitikken

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Kan myndighetene påvirke produktivitet og konkurranseevne? Christine Meyer Høstkonferansen Oslo 6. oktober 2015

Kan myndighetene påvirke produktivitet og konkurranseevne? Christine Meyer Høstkonferansen Oslo 6. oktober 2015 Kan myndighetene påvirke produktivitet og konkurranseevne? Christine Meyer Høstkonferansen Oslo 6. oktober 2015 Hva bør norske myndigheter konsentrere seg om for å få opp produktiviteten? Tiltak for å

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

10Velstand og velferd

10Velstand og velferd 10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten 1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Reformen fritt behandlingsvalg

Reformen fritt behandlingsvalg Reformen fritt behandlingsvalg Helse- og omsorgsminister Bent Høie Pressekonferanse 23. januar 2015 For mange venter på behandling Sannhetsvitne. 2 Fritt behandlingsvalg 23. januar 2015 Reformen fritt

Detaljer

Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB

Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB Framtidens arbeidsmarked Victoria Sparrman SSB Buskerud fylkeskommune, Rådgiversamling 4. desember 2014 1 To rapporter: Tilbud Tidsperiode 2010-2030 2 To rapporter: Etterspørsel Tidsperiode 2010-2030 3

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk

Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk 1 Endelig stor Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk Trude Lappegård, seniorforsker Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå KS Barnehagekonferansen 01.02.2011, Oslo 1 Gratulerer!

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer