Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse. 11. februar 2016

Transkript

1 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Akademikernes Inntektspolitiske Konferanse 11. februar 216

2 Produktivitetsvekst: En global utfordring 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 G-19 BNP vekst i % Siste 5 år Neste 5 år Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Gjennomsnittlig vekst i timeverksproduktivitet. Glattet i prosent Japan USA Storbritan nia Kilde: Bergeaud, Cette og Lecat (214), MGI Global research report

3 Historisk lav produktivitetsvekst etter Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Snitt: 3 pst. Snitt:,8 pst Kilde: Statistisk sentralbyrå. 3

4 Inntektsveksten drives av produktivitetsveksten 12 BNP per innbygger for ulik produktivitetsvekst, 1 21 kroner Høy AP privat, lav AP offentlig Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) Kilde: Holmøy og Strøm (216) 4

5 Produktivitetsvekst Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Hva bestemmer evnen til slik adopsjon? Grunnleggende forutsetninger er kunnskap, infrastruktur og rammebetingelser næringsliv Kobling til det internasjonale, åpenhet i økonomi og kompleksitet i eksport Egne innovasjoner Kreativ destruksjon 5

6 Norge ved et vendepunkt 1) Olje/gass næringen gir mindre vekstbidrag 2) Fondsoppbyggingen avtar, gradvis mindre handlefrihet i offentlige budsjetter 3) Eldre befolkning, mindre sysselsetting og større helse/ omsorgsbehov Fra ressursøkonomi til nye næringer Kunnskap viktigste konkurransefaktor Over til kunnskapsøkonomi 6

7 Økt ressursbruk i helse/ omsorg på bekostning av privat forbruk 6 Forholdet mellom privat og offentlig sektor Offentlig sysselsettingsandel Privat konsum, % av BNP i løpende priser Offentlig konsum, % av BNP i løpende priser Kilde: Holmøy og Strøm (216) 7

8 Må de unge betale det dobbelte i skatt i forhold til foreldrene? 7 Skatt i prosent av husholdningsinntekt. Lav og høy arbeidsproduktivitet (AP) Lav AP privat, lav AP offentlig (referansebane) 2 Høy AP privat, lav AP offentlig 1 Lav AP privat, høy AP offentlig Høy AP privat, høy AP offentlig Kilde: Holmøy og Strøm (216) 8

9 Ressursrikdommens forbannelse? Fastlands-Norge har holdt høy produktivitetsvekst i ressursøkonomi til 25 Hollandsk syke krevde kraftig omstillingsprogram i Nederland Er veksten i offentlig sektor og velferdssystem finansiert med naturressursinntekt bærekraftig? Har ressursrikdom svekket utdanning? Har ressursrikdom svekket fokus på kvalitet i forskning, infrastruktur og teknologibruk? Har ressursrikdom svekket innovasjon, nyetablering, og entreprenørskap? 9

10 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet

11 Fra ressursorientert økonomi til mer kunnskapsbasert næringsliv Norge Sverige Fisk Maskiner Elektronikk Biler Metaller Olje Kjemisk Plast Treforedling Kilde: Harvard Economic Complexity Index 11

12 Sysselsetting i vekstbedrifter i Norge er lav Gjennomsnittelig sysselsetting i vekstbedrfiter; antall ansatte 213 Kilde: OECD 12

13 Lave norske investeringer i immateriell kapital og teknologiintensitet Teknologiiintensitet Høy 12 Prosent av BNP 12 Medium-høy Medium til lav 1 Organisatorisk kapital mv. 1 1 % % 8 % 7 % 6 % % 4 % 3 % 2 % 1 % Kilde: OECD. %

14 Store variasjoner i produktivitet mellom næringer/offentlig sektor Bruttoprodukt per timeverk. Indekser. 199=1 Bygg og anlegg Industri Privat tjensteyting (utenom bank og forsikring) Bedrifter Fastlands-Norge Offentlig forvaltning Varehandel Kilde: Statistisk sentralbyrå 14

15 Mer enn dobbelt så høyt bidrag til produktivitetsvekst i bedrifter med høy eksport 5 Bidrag til årlig gjennomsnittlig produktivitetsvekst i fastlandsnæringene Høy eksport Lav eksport Vekst per år Fastlandsnæringer Industri og bergverk Tjenester eksl. boligtjenester Kilde: Statistisk sentralbyrå.

16 Verdiskapende eierskap er så mye mer enn FOU tiltak og det tar mange tiår å bygge opp.. Kilde:Boston Consulting Group

17 Norsk eierskapsmangfold svært begrenset i internasjonal sammenheng

18 Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv Fjerning av konkurransehindre for tjenesteytende næringer Styrke konkurransetilsynets mandat og ressurser Legge større vekt på samfunnsøkonomiske vurderinger i reguleringer Generell reduksjon og fokusering av jordbrukssubsidier og støtte til andre enkeltnæringer Nøytralisering av beskatning mellom aktivaklasser Forsett arbeidet med å fokusere statlig eierskap 18

19 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet

20 Svake nasjonale resultater, bekymringsfull lav fullføring i Videregående Skole (og høyere utdanning) 1 Fullført videregående skole innenfor normert tid. Prosent Kilde: OECD. 2

21 Chile Tyrkia Hellas New Zealand Australia Canada Irland Israel Storbritannia USA Frankrike Island Ungarn Tyskland Norge OECD Nederland Italia Spania Finland EU21 Sverige Danmark Tsjekkia Østerrike Belgia Estonia Slovakia Slovenia Sveits Portugal Luxembourg Polen Vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå 35 Andel med master- eller doktorgrad. Andel av befolkningen (3-34 år) Kilde: OECD. 21

22 Brasil Nederland USA Chile Polen Norge Tyrkia Australia Luxembourg Island Ungarn Israel Italia Danmark Slovakia New Zealand Cananda Belgia OECD Irland Tsjekkia Storbritannia Slovenia Russland Japan Sveits Spania Portugal Østerrike Mexico Estland Hellas Frankrike Finland Sverige Tyskland Korea Vi skiller oss ut med lite «tunge» fag, andel realfag og teknologifag Andel uteksaminerte med matematikk-, naturfag- og teknologiutdanning av alle uteksaminerte Kilde: OECD 22

23 Vi mangler toppuniversiteter Landets beste plassering blant europeiske universiteter. Basert på gjennomsnittlig siteringsrate innenfor hvert fagområde Kognitive vitenskaper Geofag og miljø Biologi Matem., IKT, ing. Medisin Naturvitenskap Samfunnsvitenskap 141 UK Sveits NL DK SVE FIN NO Kilde: Leiden 23

24 Innovasjon IUS innovasjonsindeks 214 Norge langt fra beste praksis på aksen høy vitenskapelig kvalitet-innovasjon,85,8 Sveits,75 Sverige Danmark,7 Tyskland Finland,65,6 Frankrike Irland Storbritannia Belgia Norge Østerrike Nederland,55 Kilde: Indikatorrapporten 215, Vitenskapelig kvalitet Gjennomsnittlig siteringsindeks, vitenskapelige publikasjoner , fagjustert 24

25 USD (PPP) per student Norsk UH-sektor konkurrerer for lite Studieavgifter, oppdrag og andre inntekter 1 Konkurransearena forskning 5 Statstilskudd Kilde: 25

26 Kunnskapsproduksjonen Forsterk strukturreformen, lag topp universiteter Premiere kvalitet foran kvantitet, finansiering etter fagfellevurdering og konkurranse Mer realfag/teknologifag og master/phd Sterkere autonomi og handlingsrom for institusjonene Insentiver til studentene, belønning av gjennomføring og kvalitet 26

27 Mange svake forskningsmiljøer, få verdensledende Antall forskningsmiljøer i forhold til klassifisering av akademisk kvalitet 1/1-2 2/2-3 3/3-4 4/4-5 5 Universiteter/universitetssykehus Høyskoler Institutter 5=Excellent: International front position 4=Very good: High degree of originality, international publications, high productivity, very relevant to the field internationally. 3=Good: The standard normally to be expected. 2=Fair: Acceptable quality, modest international profile, much routine work, no original contributions to the field. 1=Weak: Quality below good standards, meagre publication profile, no original research, little relevance to problem solving. Kilde:, basert på Forskningsrådets fagevalueringer. 27

28 Forskningens kvalitet under press Forskningsrådets mange andre oppgaver (vedtektene) Sammensetning av styrende organer skal ivareta samfunns- og brukerbehov, i tillegg til vitenskapelig kvalitet Enkelte departementer utøver stort press for å få dekket sine kunnskapsbehov til politikkutforming Målformuleringer i tildelingsbrevene vektlegger i stor grad relevans og aktivitet fremfor vitenskapelig kvalitet Forskningsrådet Mange vurderingskriterier som vektlegger andre forhold enn vitenskapelig kvalitet 28

29 Forskningssystemet Fra skjermet til åpen forskningssektor, ikke lukket nasjonalt forskningsmarked Sterkere forskningspolitisk ledelse, rettet mot vitenskapelig kvalitet, avvikle sektorprinsipp Lag få toppinstitusjoner, koblet til UH Finansiering med konkurranse og fagfellevurdering Mer kreativ destruksjon, legg ned forskning som ikke leverer Revurdere organisering av oppdrag-/ temaforskning, andre land skiller vitenskapelig kvalitet og anvendelse 29

30 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet

31 Store strukturelle endringer i arbeidsmarkedet Kilde: Statistisk sentralbyrå. 31

32 Polarisering lav-høy kompetanse, press på lønnsstruktur,4 A. Prosentvis endring i sysselsetting i USA fordelt etter kompetansenivå ,4 15 B. Endring i andel sysselsatte fordelt på lønnsgrupper. Prosentpoeng Lav lønn,3,3 1 Middels lønn Høy lønn,2,2 5,1,1, -5 -,1 -,1-1 -,2 -,2-15 Norge Sverige Danmark Finland Kilder: Autor og Dorn (213) og Goos m.fl. (214). 32

33 Sysselsettingsandel Sysselsettingsandel Viktig å lykkes i integreringspolitikken 1 A. Menn 1 1 B. Kvinner Norsk bakgrunn Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe Norsk bakgrunn Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe 3 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Alder Alder 33

34 Fra yngrebølge til eldre befolkning gir behov for økt arbeidsinnsats Aldersgruppen 2 til 66 år i forhold til gruppen 67 år og eldre Kilde: Statistisk sentralbyrå. 34

35 Arbeidsmarked for omstilling Utvikle kompetanse for ny teknologi og kunnskapsintensive næringer Økt mobilitet på arbeidsmarkedet, sikre allokering og utnytting av talent, nye arbeidsmarkedsplattformer Reguleringer tilpasses god utnyttelse av arbeidskraften Næringspolitikk og reguleringer som fremmer og ikke hemmer omstillingsevnen 35

36 Norge med ca 25% høyere uføre- og arbeidsavklaringsnivå enn sammenlignbare land Mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. 1 personer og prosent Mottakere av Uføretrygd i ulike land Prosent av befolkningen Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Norge 8 Danmark Nederland 6 Storbritannia Sverige 4 Finland

37 Mobilisering av arbeidskraft Velferdsordningene må i vesentlig større grad enn i dag støtte opp om arbeids- og aktivitetslinja Rekruttering til uførhet må begrenses med økt arbeidsgiveransvar for sykelønn Strengere krav til aktivitet for å få ungdom inn i arbeidsmarkedet Insentivene til å stå i lengre i arbeid bør styrkes, pensjonsordninger, avvikling av seniorgoder, fjerning av tidlige aldersgrenser Få flyktningene i arbeid, opplæring, godkjenningsordninger, økonomiske betingelser, penger versus tjenester 37

38 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet

39 Sterk byråkrativekst Privat og offentlig sysselsetting. Indeks. 1994=1 Offentlig forvaltning Privat sektor Departementene Direktoratenes sentralenheter Kilde: Statistisk sentralbyrå 39

40 Betydelig effektiviseringspotensial innen offentlig sektors 7 årsverk Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent SFO Kommunal pleie og omsorg Kommunal administrasjon Grunnskole Universitet og høyskoler Barnehage Politi Sykehusene Kilder: Diverse DEA-analyser.

41 Gjennomsnitt Lærdal Harstad Kongsberg Nordfjord Kongsvinger Volda Kristiansund Bærum Drammen Ålesund Stavanger Voss Fredrikstad Haukeland Tromsø Levanger Moss Førde Ahus Sarpsborg Bodø Røros Tønsberg Kristiansand Martina Hansen Namsos Larvik Hagevik St. Olav 5% produktivitetsforskjell mellom nederste og øverste kvartil på operasjonsstuene(i tillegg til betydelig potensiale for øverste kvartil) Utnytting av operasjonskapasitet Prosent Kilder: Sykehusenes operasjonsplanleggingssystemer/riksrevisjonen. 41

42 Svært komplisert regionstruktur Statlig organ Oslo Akershus Østfold Hedemark Oppland B- rud Vestf old T- mark A- Agder V- Agder R- land H- land S & F M & R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV F-mann Oslo, A-hus FM FM FM FM FM FM Agder FM FM FM FM FM FM FM FM FM Kartverket Oslo, A-hus, B-rud H-mark, O-land 1 V-fold, T-mark Agder R- land H-land, S&F M& R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark Arbeidstilsynet Oslo A-hus og Ø-fold Indre Østland Sør-Norge Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Mattilsynet Region 1 Region 2 Region 3 Region 4 Region 5 Toll Oslo og A-hus Øst Sør Vest Midt Nord IMDI Øst Indre Øst Øst Sør Vest Midt Nord Skatteetaten Øst Sør Vest Midt Nord Vegvesenet Øst Sør Vest Midt Nord Helseregion Sør-Øst Vest Midt Nord Kilde: NIVI 42

43 Effektivitet i offentlig sektor I Hardere prioritering, færre mål og gode intensjoner kan begrense byråkrati Kreativ destruksjon, legg ned aktiviteter for å gi plass til nye Handlingsrom og handlingsevne i offentlige virksomheter Gevinstrealisering, la virksomhetene beholde gevinster ved effektivisering Opprydding i sektorisering og regionnivå, samspill stat-kommune 43

44 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet

45 Vi er inne i den 4de industrielle/digitale revolusjon

46 1,5-3% i årlig produktivitetsvekstpotensiale fra 4. industrielle revolusjonsteknologier Kilde: McKinsey Global Institute

47 USA tar bare ut 18% av det digitale potensialet med et årlig produktivitetspotensiale på 1,2% Kilde: McKinsey Global Institute

48 Norges urbanisering tett på nivå med øvrige nordiske land

49 Små kommuner ikke utfordringen; strukturløsninger må fokusere på å støtte mellomstore kommuner og bykommunene 49

50 Store potensialer innenfor norsk infrastruktur ved riktige investeringsvalg Samfunnsøkonomisk netto nytte av veiinvesteringsprosjektene i NTP og NTP Mrd. kroner Netto nytte NTP Netto nytte NTP Lønnsomhetsstrategi Planforslag Stortingsmelding Kilde: Nasjonal Transportplan og Nasjonal Transportplan

51 Trolig like mye eller mer å hente gjennom bedre gjennomføring Kilde:Lav prising-store valg.concept rapport no 39

52 Effektivitet i offentlig sektor II Nasjonale krav til infrastruktur, ikke sum av lokale prosjekter Større fylker bygd rundt regionbyer, sterkere koordinering av fylkesmann Samordning for digital kommunikasjon, fellesløsninger for innbyggerne Teknologiløft i omsorg, skole og offentlige tjenester Samordning for effektive og innovative offentlige innkjøp 52

53 Langsiktig produktivitetsvekst Vendepunktet er en utfordring for vekst i verdiskaping og offentlig bærekraft Hovedsvaret er høyere produktivitetsvekst Vi må forbedre kunnskapsproduksjon og infrastruktur fast og digital Den store innovasjonspolitikken må legge til rette for kunnskapsøkonomi Effektivisering av offentlig sektor for å gi rom til privat verdiskaping 53

54 Hva kreves? 1. Omlegging fra ressursbasert til kunnskapsbasert næringsliv 2. Opprusting av kunnskapsproduksjonen 3. Et arbeidsmarked for omstilling Løfte levestandarden Øke produktiviteten 4. En effektiv offentlig sektor 5. En offentlig sektor som tilrettelegger for produktivitet